• kystverket • nve...innlemmet i eØs- avtalen 12. februar 2009. direktivet setter som mål at...
TRANSCRIPT
Alle henvendelser om forvaltnings-
planen kan rettes til:
Vannregionmyndigheten for
Vannregion Nordland
Fylkesmannen i Nordland
Statens hus, Moloveien 10
8002 Bodø
E-post: [email protected]
Forvaltningsplanen er utarbeidet av
Vannregionmyndigheten Nordland
i samråd med fylkeskommunen og
Vannregionutvalget bestående av
følgende organisasjoner:
• Vannregionmyndigheten
/Fylkesmannen i Nordland
• Nordland fylkeskommune, Enhet for
plan og miljø
• Fiskeridirektoratet Region Nordland
• Kystverket Nordland
• Mattilsynet region Nordland
• NVE – region Nord
• Statens Vegvesen – region Nord
• Kommunenes Sentralforbund
Nordland
• Fylkesmannen i Nordland,
Landbruksavdelinga
• Reindriftsforvaltningen Nordland
• Sametinget
• Riksantikvaren
• Statens kartverk
• Bergvesenet
• Jernbaneverket
• Landsdelskommando Nord Norge
Forvaltningsplanen gjelder for
Vannregion Nordland og vannregion
Bottenviken (de delene av
grensevassdragene i myndighetsområdet
som drenerer til Sverige).
Forvaltningsplanen har spesielt fokus på
vannområdet Ranfjorden som er delt inn
i fire del-områder:
Nord-Rana
Sørfjorden
Sør-Rana
Sjonfjorden
For mer informasjon:
Planprogrammet, vesentlige utfordringer
i Vannområde Ranfjorden, tiltaks-
program og annen informasjon om
vannforvaltningen finnes på
www.vannportalen.no/nordland
For informasjon om EUs rammedirektiv
for vann og forskrift om rammer for
vannforvaltningen på nasjonalt og
regionalt nivå, se den sentrale nettsiden
www.vannportalen.no.
Refereres som:
Vannregionmyndigheten Nordland,
2009. Forvaltningsplan for Nordland,
vannområde Ranfjorden 2010-2015.
Foto forside:
Fotograf 1: Kristin Brekke Klaudiussen
Fotograf 2: Christian Brun. Jenssen
Dato:
29. oktober 2009
Vedtatt i fylkestinget for Nordland som
regional plan 29.september 2009.
Forord
Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norskvannforvaltning. Direktivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000 og bleinnlemmet i EØS- avtalen 12. februar 2009.
Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnas god miljøtilstand i vassdrag,grunnvann og kystvann. For noen vannforekomster vil det kreves tiltak for å oppnåtilfredsstillende miljøstandard, mens det for andre vil være tilstrekkelig a opprettholde dagensgode tilstand gjennom å forhindre nye miljøproblemer.
Forvaltningsplanen for vannregion Nordland er en samlet og bearbeidet oversikt overtilstanden i vassdrag, grunnvann og kystvann. Den beskriver miljømål for vannet og foreslarhvilke tiltak som er nødvendige for å na disse målene. En viktig del av forvaltningsplanen ertiltaksprogrammet. Det skal konkretisere hvordan direktivets mal kan oppfylles på enkostnadseffektiv måte i regionen. Første trinn i prosessen mot en forvaltningsplan varutarbeidelsen av eget planprogram hvor vannomrade Ranfj orden ble valgt ut, og premissenefor det videre planarbeidet ble lagt. Neste skritt var utarbeidelsen av en oversikt over hvilkemiljøpavirkninger og utfordringer som finnes i vannomrade Ranfjorden.
Forvaltningsplanen er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Nordlandfylkeskommune og Vannregionutvalget, med viktige bidrag fra Vannomradegruppen ogReferansegruppen.
Forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram var pa høring i 6 maneder (02.04.09 —
10.08.09). Det kom inn 21 høringsuttalelser som nå er behandlet. Forslag til endringer blepresentert for vannregionutvalget, som ga sin tilslutning til endringene. Revidert utgave avforvaltningsplanen er vedtatt i fylkestinget i Ft-sak 118/09 den 29. september 2009 somregional plan. Planen gjelder fra den dato den er godkjent av Kongen i statsrad.
Med hilsen
Odd EriksenOla L’ erkaas
fylkes ann fylkesr&dsleder
1
Sammendrag
Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk
vannforvaltning. Direktivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000, og ble
innlemmet i EØS- avtalen 2009.
Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vassdrag,
grunnvann og kystvann. Tilstanden måles både ut fra økologiske og kjemiske forhold.
I Nordland er Vannområde Ranfjorden
med tilhørende nedbørsfelt valgt ut
som ”pilotområde”, dvs. området hvor
arbeidet med gjennomføring av EUs
vanndirektiv og vannforskriften startes
opp. Vannområde Ranfjorden er et
område med mange ulike
påvirkningsfaktorer og således et
område som kan gi mye erfaring når
arbeidet med vanndirektivet skal
utføres i resten av Nordland. Området
har betydelig industrivirksomhet (inkl.
gruvedrift), aktivt jordbruk flere
steder, akvakultur, store
kraftutbygginger og flere vassdrag har
vært infisert av lakseparasitten
Gyrodactylus salaris (Gyro). I tillegg
finnes det mange økologisk verdifulle
vannforekomster og områder av høy
verneverdi. De viktigste
påvirkningsfaktorene er hydrologiske endringer på grunn av vannkraftutbygging, forurensning
fra gruvedrift og industri og biologiske påvirkningsfaktorer (Gyro, rømt oppdrettsfisk,
fremmede fiskearter). Morforlogiske endringer og overgjødsling kan være betydelig lokalt.
Hovedmålet for arbeidet i Vannområde Ranfjorden er å forbedre miljøtilstanden i vassdrag
som er påvirket av vannkraft, reetablere fiskebestandene i vassdrag som har vært smittet av
Gyrodactylus salaris, samt redusere forurensning fra industri og gruvedrift. Det er utarbeidet
egne miljømål for alle vannforekomstene som skal oppnås innen 2015. 22 vannforekomster
trenger utsettelse av miljømålet på grunn av manglende virkemidler eller at tilstanden er så
dårlig at det tar lang tid før god miljøtilstand vil kunne oppnås.
Prosessen fram til en forvaltningsplan startet med en klassifisering av vannforekomstene. Ut
fra klassifiseringen av tilstanden er det gjennomført en tiltaksanalyse som er satt sammen til et
tiltaksprogram. Målet med tiltaksarbeidet var å finne fram til den kombinasjonen av tiltak som
mest kostnadseffektivt kunne gjøre det mulig å nå og opprettholde miljømålene for alle
2
vannforekomstene. Noen av de viktigste tiltakene er rettet mot de største belastningene,
eksempelvis:
Belastning Eksempler på tiltak
Hydrologisk endring (vannkraftutbygging) Miljøbasert vannføring og biotoptiltak
Forurensning fra miljøgifter Gjennomføre tiltaksplan for Indre Ranfjorden
Biologiske påvirkningsfaktorer Gjenoppbygging av vassdrag som har vær
gyroinfisert og rotenonbehandlet
Det har i stor grad vært vanskelig å oppgi kostnader for tiltakene. For å si noe om kostnadene
og effekten for tiltakene så har hvert tiltak fått en relativ kostnad og effekt fordelt på en skala
fra 1 til 3. Det er også gjort en vurdering av eksisterende og manglende virkemidler for å
gjennomføre tiltak.
Tabell nedenfor viser antall foreslåtte nye tiltak i tiltaksprogrammet fordelt på
sektormyndigheter. Enkelte tiltak kan ha flere sektormyndigheter. Det vil fortsatt være
gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføring av
tiltak. Forvaltningsplanen er retningsgivende for sektormyndighetenes beslutning i
enkeltsaker.
Sektormyndighet Totalt antall nye tiltak
Fiskeridirektoratet 0
Kystverket 0
Mattilsynet 0
Norges vassdrags- og energidirektorat 109
Statens Vegvesen 8
Kommuner 65
Fylkesmannen 92
Bergvesenet 3
Direktoratet for naturforvaltning 15
Statens forurensningtilsyn 12
Forvaltningsplanen er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Nordland
fylkeskommune, Vannregionutvalget, Vannområdegruppen og Referansegruppen.
Forvaltningsplanen vedtas i fylkestinget og fastsettes av regjeringen. Tiltaksprogrammet vil
være et vedlegg (se vedlegg 1) til planen og det er kun sammendraget som inngår i
forvaltningsplanen som vedtas.
3
Innhold
1 Innledning ...........................................................................................................................5
1.1 Bakgrunn ......................................................................................................................5 1.2 Mål ...............................................................................................................................5
1.3 Helhetlig vannforvaltning .............................................................................................6 1.4 Vannregion Nordland ....................................................................................................7
2 Informasjon om Vannregion Nordland .................................................................................8 2.1 Vannregion Nordland ....................................................................................................8
2.2 Generell beskrivelse av Vannområde Ranfjorden ..........................................................9 2.3 Organisering av arbeidet ............................................................................................. 12
3 Karakterisering og klassifisering ........................................................................................ 14 3.1 Resultat fra karakterisering i Vannområde Ranfjorden ................................................ 15
4 Vesentlige belastninger i Vannområde Ranfjorden ............................................................. 21 4.1 Hydrologiske endringer ............................................................................................... 22
4.2 Morfologiske endringer ............................................................................................... 25 4.3 Forurensning – overgjødsling ...................................................................................... 27
4.4 Forurensning - miljøgifter ........................................................................................... 30 4.5 Biologiske påvirkningsfaktorer ................................................................................... 32
4.6 Beskyttede områder .................................................................................................... 34 4.7 Grensekryssende vassdrag........................................................................................... 34
4.8 Manglende datagrunnlag ............................................................................................. 35 4.9 Oppsummering og prioritering .................................................................................... 35
5 Identifisering og kartfremstilling av beskytta områder ....................................................... 39 6 Overvåking ........................................................................................................................ 50
6.1 Overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden ...................................................... 50 6.2 Overvåkingsstasjoner i Vannområde Ranfjorden ......................................................... 51
6.3 Overvåkingsresultater ................................................................................................. 55 6.3.1 Overvåking fra statlige og regionale programmer ................................................. 55
6.3.2 Overvåking i Dalosvassdraget .............................................................................. 55 6.3.3 Overvåking i delområde Sørfjorden 2008 (foreløpige resultat) ............................. 55
6.4 Overvåkingskostnader ................................................................................................. 57 6.5 Overvåking og sektoransvar ........................................................................................ 58
7 Fastsatte miljømål .............................................................................................................. 60 7.1 Miljømål ..................................................................................................................... 60
7.1.1 Standard miljømål ................................................................................................ 60 7.1.2 Miljømål for stert modifiserte vannforekomster (SMVF) ...................................... 62
7.1.3 Miljømål for beskytta områder ............................................................................. 63 7.1.4 Miljøambisjon ...................................................................................................... 63
7.2 Utsatte frister og mindre strenge miljømål ................................................................... 63 7.2.1 Utsatte frister ....................................................................................................... 63
7.2.2 Mindre strenge miljømål ...................................................................................... 67 8 Økonomisk analyse av vannbruk ....................................................................................... 68
9 Sammendrag av tiltaksprogrammet .................................................................................... 69 9.1 Eksisterende og miljøopprettholdende tiltak ................................................................ 70
9.2 Avbøtende tiltak ved hydrologiske endringer .............................................................. 70 9.2.1 Regulerte elver og innsjøer ................................................................................... 70
9.3 Avbøtende tiltak ved morfologiske endringer .............................................................. 72 9.3.1 Vannkraftutbygging ............................................................................................. 72
9.3.2 Vandringshindre for fisk ...................................................................................... 72 9.3.3 Forbygninger/erosjonssikringer ............................................................................ 73
4
9.4 Forurensning overgjødsling ......................................................................................... 73
9.4.1 Landbruk.............................................................................................................. 73 9.4.2 Kommunalt avløp ................................................................................................. 74
9.5 Forurensning - miljøgifter ........................................................................................... 75 9.5.1 Industri................................................................................................................. 75
9.5.2 Gruvevirksomhet .................................................................................................. 75 9.5.3 Grunnvann ........................................................................................................... 76
Vi har ikke oversikt over hvilke tiltak som gjennomføres i dag, så det er mulig at flere av
disse tiltakene allerede gjennomføres. ........................................................................... 76
Tabell 22. Tiltak som kan være aktuelle i grunnvannsforekomster ................................ 76 9.6 Biologiske påvirkningsfaktorer ................................................................................... 77
9.6.1 Rømt oppdrettsfisk ............................................................................................... 77 9.7 Beskytta områder ........................................................................................................ 78
9.7.1 Drikkevann .......................................................................................................... 78 9.8 Manglende kunnskap .................................................................................................. 79
9.9 Kostnader og virkemidler ............................................................................................ 80 9.9.1 Kostnad ................................................................................................................ 80
9.9.2 Virkemidler .......................................................................................................... 80 10 Grensekryssende vannområder......................................................................................... 82
10.1 Tilstand i grensekryssende vassdrag .......................................................................... 82 10. 2 Samarbeid ................................................................................................................ 83
11 Vurdering av klimaendringenes effekt på hydrologiske, økologiske og fysiske forhold i
vannregionen ........................................................................................................................ 84
11.1 Sannsynlig effekt av klimaendringene ....................................................................... 85 11.2 Vurdering av hvordan konsekvensene av klimaendringene kan tas inn framtidige
planperioder...................................................................................................................... 86 12 Planer og forvaltningsverktøy som berører vanndirektivet ............................................... 88
13 Offentlig informasjons- og høringstiltak .......................................................................... 89 13.1 Endringer som følge av andre del av høringen 11.05.09 – 10.08.09 ........................... 90
13.2 Endringer som følge av første del av høringen 04.02.09 – 20.03.09 ........................... 93 14 Tilgjengelig bakgrunnsinformasjon .................................................................................. 96
Vedlegg
1. Tiltaksprogram for Vannområde Ranfjorden – se eget dokument
2. Ord og utrykk
3. Adresseliste Vannregion Nordland
4. Myndigheters ansvarsområde for gjennomføring av tiltak
5
1 Innledning
1.1 Bakgrunn
Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk
vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag,
grunnvann og kystvann. Bakgrunnen for vanndirektivet er en forståelse av at Europas
innbyggere må ta vare på sine vannressurser på en bedre måte hvis ikke framtidas europeere
skal få redusert levestandard. Videre en forståelse av at vannet er grenseløst og at vi er
avhengige av samarbeid på tvers av både nasjonale og andre administrative grenser for å sikre
god tilgang på rent vann.
Vanndirektivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000, og ble innlemmet i
EØS- avtalen 12. februar 2009. Direktivet danner en overbygning over underliggende
direktiver (datterdirektiver) som har betydning for vannforvaltningen, for eksempel
avløpsdirektivet, drikkevannsdirektivet, badevannsdirektivet, prioriterte stoffer etc.
Forskrift om rammer for vannforvaltning omfatter alt fra ferskvann, både overflatevann og
grunnvann. I tillegg omfattes kystvann ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen
1.2 Mål
Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås ”god økologisk og kjemisk tilstand”
i vannforekomstene. Det utarbeides nå et økologisk klassifiseringssystem som beskriver
grenseverdier for ulike tilstandsklasser. Tilstandsvurderingen i det klassifiseringssystem som
er gjort foreløpig baserer seg i de aller fleste tilfellene på SFT`s (Statens forurensningstilsyn)
system. Dette er brukt i påvente av at det nye systemet skal bli ferdig.
Formål
Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en
mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.
Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med
tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det
fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag.
6
Der det viser seg å være teknisk umulig å oppfylle målet om ”god tilstand”, eller det vil
medføre uforholdsmessig store kostnader, gir direktivet anledning til å utsette måloppnåelsen
eller fastsette mindre ambisiøse miljømål.
For vannforekomster som ut fra nærmere angitte kriterier er pekt ut som sterkt modifisert
(SMVF), gjelder egne tilpassede miljømål. Dette er vannforekomster som har så store
naturinngrep (for eksempel pga vannkraftutbygging) at miljømålet ”god økologisk tilstand”
ikke med rimelighet kan nås. SMVF er ikke et unntak, men en egen kategori med egne,
tilpassede økologiske miljømål, som tar hensyn til det fysiske inngrepet. Målet om god
kjemisk tilstand vil fortsatt gjelde for disse vannforekomstene. I Norge er valgt å fastsette
miljømål for SMVF ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i
hver enkelt SMVF. Den økologiske effekten av de miljøforbedrende tiltakene utgjør
miljømålet ”godt økologisk potensial”.
1.3 Helhetlig vannforvaltning
Direktivet forutsetter en nedbørfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag.
Ulike påvirkningsfaktorer vil i større grad måtte ses i sammenheng for at direktivets mål skal
kunne nås. Dette krever gode prosesser og aktiv medvirkning for de som er berørt, og
direktivet forutsetter også at alle som er interessert skal gis anledning til å delta.
Direktivet forutsetter at man får på plass et nasjonalt miljøstyringssystem for vannmiljø.
Sentrale elementer i systemet er:
Karakterisering og klassifisering av miljøtilstand
Det første innledende trinn i forvaltningen av vann etter bestemmelsene i vannforeskriften er å
samle inn og sammenstille eksisterende informasjon om påvirkninger og miljøtilstand i vann,
og på bakgrunn av dette vurdere risikoen for at direktivets miljømål ikke oppfylles innen
fristen. Denne karakteriseringen danner grunnlaget for det videre arbeidet med å utarbeide
forvaltningsplaner og tiltaksprogram.
Miljømålet i direktivet er at tilstanden i en vannforekomst ikke skal avvike særlig fra
naturtilstanden til den aktuelle vanntypen. Hvor stort avvik som tillates vil konkretiseres ved
at det utvikles klassifiseringssystemer for de ulike vanntyper. På europeisk nivå samarbeider
naboland med like vanntyper, slik at klassegrensene blir sammenlignbare landene imellom.
Tiltaksprogram og tiltaksgjennomføring
Tiltaksprogrammene skal utarbeides parallelt med forvaltningsplanene, og skal konkretisere
hvordan direktivets mål kan oppfylles på en kostnadseffektiv måte i vannområdet. Ved at alle
tiltak innenfor hele nedbørfeltet til vannforekomstene vurderes samtidig og etter samme
kriterier, ligger det til rette for å velge de mest effektive tiltakene slik at målene kan nås til en
lavest mulig kostnad for samfunnet. Det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant
regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføringen av tiltak.
7
Tiltaksprogrammet skal kunne leses som et eget dokument og vil være ett vedlegg (se vedlegg
1) til forvaltningsplanen. Det er kun et sammendrag av tiltaksprogrammet som inngår i selve
forvaltningsplanen og således vedtas.
Overvåkingsprogram
Å finne ut hvordan tilstanden i vannforekomstene faktisk er i forhold til direktivets krav, er et
av hovedformålene med overvåkingen. Overvåkingen skal også bidra med informasjon om
effekt av tiltakene og hvorvidt målene nås.
For at overvåkingen skal være så effektiv og dekkende som mulig, krever direktivet at det
skal utarbeides planer/programmer for overvåkingen for hver vannregion. Overvåkingen vil
måtte gjennomføres i et samarbeid mellom sentrale og regionale myndigheter. Det må
dessuten sikres koordinering med tidligere og pågående nasjonale og eventuelle kommunale
overvåkingsprogrammer.
Forvaltningsplan med miljømål.
Gjennom prosessene som er beskrevet ovenfor vil en skaffe oversikt over alle
vannforekomster, hvilken tilstand de må ha for å oppfylle miljømålene, hvilken tilstand de
faktisk er i og hvilke forhold som påvirker eller kan komme til å påvirke tilstanden. Den
viktigste funksjonen til forvaltningsplanen er likevel å gi grunnlag for, og støtte opp under
myndighetenes arbeid med oppfølging av direktivet i hver vannregion.
1.4 Vannregion Nordland
For Nordland er Vannområde Ranfjorden (Ranfjorden, Sørfjorden og Sjonfjorden med
tilhørende nedbørsfelt) valgt ut som pilotområde. Det betyr at målet om god vannkvalitet i alle
vannforekomster i dette vannområdet skal nås innen 2015. For dette området har det blitt
utarbeidet en forvaltningsplan og tiltaksprogram, hvor gjennomgang av tiltak for å nå dette
målet framkommer. Første trinn i denne prosessen var utarbeidelse av et eget planprogram.
Oversikten over de vesentlige utfordringene var det andre trinnet på veien mot en
forvaltningsplan (se www.vannportalen.no/nordland). Forvaltningsplanen har blitt til gjennom
et samarbeid mellom vannregionmyndigheten, vannregionutvalget, vannområdegruppen, og
referansegruppen i Vannregion Nordland.
En del av de ordene og utrykkene som brukes underveis, er nærmere forklart i vedlegg 2.
Forvaltningsplan for en vannregion er en samlet og bearbeidet oversikt over arbeidet
med karakterisering, overvåking, målformulering og tiltaksanalyser og prioriteringer i
vannregionen, og hvordan medvirkning og informasjon ivaretas i prosessen.
Forvaltningsplanen er retningsgivende for sektormyndighetenes beslutning i
enkeltsaker.
8
2 Informasjon om Vannregion Nordland
2.1 Vannregion Nordland
Vannregion Nordland strekker seg fra
fylkesgrensen i sør til fylkesgrensen i nord, og
fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk mil
utenfor grunnlinjen (se figur 1).
Nordland fylke har et areal på 38.456 km2, som
utgjør 12 % av Norges landareal. Fylket består
av 44 kommuner og om lag 236.000 innbyggere
I Vannregion Nordland er vannområde
Ranfjorden valg ut som pilotområde for
arbeidet med EUs vanndirektiv. Det betyr at
man skal oppnå god miljøtilstand i dette
området innen 2015. For resterende deler av
Nordland vil arbeidet starte i 2010 og god
miljøtilstand skal oppnås innen 2021 (se tabell
1).
Det er gjennomført en grovkarakterisering for
hele Nordland, men fullkarakterisering er kun
gjennomført for Vannområde Ranfjorden.
Siden Vannområde Ranfjorden er pilotområde
så er dette hovedområdet for denne
forvaltningsplanen.
Vannregion er et eller flere tilstøtende nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og
kystvann som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet.
Vannområde er en del av vannregionen som består av flere, ett enkelt eller deler av
nedbørsfelt med eller uten kystområde som er satt sammen til hensiktsmessig
forvaltningsenhet.
Vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for
eksempel en innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller et
avgrenset volum grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin.
Figur 1. Inndeling av vannområder i
Vannregion Nordland.
9
Tabell 1. Fremdriftsplanen for Vannregion Nordland.
Første planperioden(pilotområde) 1.1.2007- 31.12.2009
Første planperiode (iverksetting av plan i
pilotområde)
1.1.2010 -31.12.2015
Andre planleggingsperiode (hele Nordland) 1.1.2010- 31.12.2015
Andre planperiode (iverksetting av plan for
hele Nordland)
1.1.2016-31.12.2021
Tredje planperiode (iverksetting) 1.1.2022 – 31.12.2027
2.2 Generell beskrivelse av Vannområde Ranfjorden
Vannområde Ranfjorden strekker seg fra Røssvatnet i sør til Svartisen i nord, og fra svenske-
grensen i øst til øyene Tomma og Hugla i vest. Vannområdet utgjør ca. 8270 km2 og omfatter
ca 15 % av vannforekomstene i Vannregion Nordland. Nedbørsfeltene til Ranelva og Røss-
åga, Nordlands andre og tredje største vassdrag etter Vefsna, dekker en stor del av
vannområdet. Nordre del av Ranelvas nedbørsfelt er brepåvirket, med store vanntilførsler fra
Svartisen, Norges nest største isbre. Norges nest største innsjø, Røssvatnet, drenerer ut i Ran-
fjorden/Sørfjorden via Røssåga. Området er, sammen med Saltenregionen, Nordlands og Nor-
ges mest grotterike region, med mye kalkholdige bergarter. Den ca. 7 mil lange Ranfjorden er
den største fjorden på Helgelandskysten, og en av de fem største fjordene i Nordland.
Vannområdet har stor industrivirksomhet, med blant smelteverk og gruver, samt mange store
vannkraftverk. Industrien på Mo er tilknyttet større havneanlegg. Mo er et knutepunkt for
landtransport (veg og jernbane) i fylket og over til Sverige. Det drives også aktivt jordbruk
flere steder. Skogbruket er i hovedsak lokalisert til de store dalførene langs Ranelva og
Røssåga. I de ytre strøkene drives en del akvakultur, hovedsakelig i form av lakseoppdrett.
Ved Røssvatnet og Bleikvatnet er det etter hvert bygd flere landbaserte oppdrettsanlegg for
røye som har gjort dette område til et kjerneområde for denne typen oppdrett i Norge.
Svartisen, grottene og
Polarsirkelen er store
turistmagneter.
Nordland er etter Sogn og
Fjordane det største
vannkraftfylket i Norge, og
Vannområde Ranfjorden
utgjør et tyngdepunkt for
vannkraftutbygging i Nord-
land. I tillegg til de ”gamle”
og store utbyggingene er det
de seinere år gitt konsesjon
for bygging av flere småkraft-
verk i blant annet sideelver til Havneområdet i Rana (foto:havnevesenet)
10
Ranelva og Røssåga. Flere nye småkraftverk ligger inne til konsesjonsbehandling i NVE og
enda flere er under planlegging. Oppdatert informasjon om lokalisering av kraftstasjoner,
dammer og inntaksmagasin, vannveger og andre vassdragsinngrep finnes på nettsidene til
NVE (http://atlas.nve.no).
Indre deler av Ranfjorden er i dag belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av forhøyet
innhold av tjærestoffer (PAH). Rådet ble sist revurdert i mai 2005 da restriksjonsområdet
ble utvidet. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for Indre Ranfjorden med mål om å bli
kvitt kostholdsrådet.
Helt fram til den til den tidlige etterkrigstid, var Ranfjorden med sine sidefjorder et av de
beste oppvekstområdene for sild i Nordland. Silda trakk til seg annen fisk og fjorden må i sin
tid kunne betegnes som en komplett fiskefjord. I dag er fiskebestandene i fjorden i vekst og
bedring.
Det finnes mange økologisk verdifulle vannforekomster og områder med høy verneverdi i
vannområdet. I nord ligger Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Saltfjellet
landskapsvernområde. Andre landskapsvernområder er Glomådeltaet i Langvatnet og
Favnvassdalen på østsida av Røssvatnet. I tillegg finnes en rekke naturreservat. Utfyllende
informasjon om verneområdene, med blant annet kart og opplysninger om verneformål og
vernebestemmelser, finnes på nettsida Miljøstatus i Nordland
http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1479. For nærmere informasjon om
trua og sårbare arter og prioriterte naturtyper (eks. bekkekløfter, elvedelta, flommarkskog
m.m.) vises det til Naturbasen www.naturbase.no. I tillegg til verna områdene har vi en rekke
andre viktige område for vannfugl, blant annet Sveet (Straumen) og Stormyrbassenget m.m.
I Vannområde Ranfjorden er følgende vassdrag vernet mot kraftutbygging: Glomåga, Straum-
dalselva, Helgåga og Flostrandvassdraget. Informasjon om verna vassdrag finnes på NVE’s
nettside
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityID=1142.
Laks- og sjøørretbestandene i Ranelva og Røssåga er på full fart tilbake etter
rotenonbehandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (Gyro) i 2003-2004. Utfyllende
informasjon om arbeidet som pågår for å bekjempe Gyro i Nordland er lagt ut på
Fylkesmannen i Nordlands nettside http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=32413. På
grunn av Ranavassdragets store produksjonspotensiale, verdifulle laksestamme og gode
utsikter til friskmelding, vedtok Stortinget i 2007 at Ranavassdraget og Ranfjorden skal ha
status som henholdsvis nasjonalt laksevassdrag og nasjonal laksefjord. Informasjon om
vassdrag med bestander av laks, sjøørret og sjørøye finnes i Lakseregisteret
www.lakseregisteret.no.
Vi har valgt å dele vannområdet inn i fire delområder (figur 2). Hvert delområde omfatter et
sjøareal avgrenset av et naturlig basseng, med tilhørende nedbørsfelt. Dokumentet
”miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i Vannområde Ranfjorden gir en nærmere
beskrivelse av miljøpåvirkninger i hvert enkelt delområde.
11
Figur 2. Vannområde Ranfjorden inndelt i fire delområder: Nord-Rana, Sørfjorden, Sør-Rana
og Sjonfjorden.
12
2.3 Organisering av arbeidet
Ansvaret for oppfølging av den nye vannforvaltningen er beskrevet i forskrift om rammer for
vannforvaltning. Planprosessen her følger gangen i Plan- og Bygningsloven, med ett unntak.
Forskriften har pekt ut en egen myndighet, Vannregionmyndigheten (VRM), som i samråd
med et utvalg, Vannregionutvalget (VRU), skal utarbeide forvaltningsplan med
tiltaksprogram. Fylkesmannen i Nordland er utnevnt til vannregionmyndighet for Vannregion
Nordland.
VRM skal koordinere og lede arbeidet med gjennomføring av vannforvaltningen. VRM er i
samarbeid med VRU ansvarlig for planprosessen frem til forvaltningsplanen er oversendt
Nordland fylkeskommune for politisk behandling og vedtak i Fylkestinget. Ansvaret omfatter
også utarbeidelse av alle bakgrunnsdokumenter og utredninger som ligger til grunn for
forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. VRU i Nordland består av alle berørte regionale
myndigheter, Nordland fylkeskommune og kommunenes sentralforbund (KS).
Hvert vannområde skal ha en egen vannområdegruppe (VOG). Sammensettingen av
representasjonen i gruppen skal være den samme som i vannregionutvalget, men med større
bruk av lokale representanter. Denne gruppen skal ha ansvar for å framskaffe faglige
utredninger som skal ligge til grunn for beslutninger i vannområdegruppen og
vannregionutvalget. Utredningene danner bakgrunn for de miljø- og samfunnsmessige hensyn
som vannregionutvalget legger til grunn for sine vurderinger av behov for tiltak i
forvaltningsplanen.
Representanter for berørte rettighetshavere, samt private og allmenne brukerinteresser, er
representert gjennom en referansegruppe (RG). Referansegruppens medlemmer representerer
ulike bransje- og eller samfunnsinteressert i vannregionen. Disse gruppene skal sørge for at
vurderinger som berører særskilte interesser kommer fram til beslutningstakerne. VRM
sammen med Fylkeskommunen fungerer som sekretariat for VRU, VOG og RG.
VRM i Nordland legger opp til en prosess med stor grad av medvirkning. Spesielt for
Nordland er at man har valgt en form der planmyndigheten består av VRM og
Fylkeskommunen. I praksis betyr dette at det i Vannregion Nordland er lagt opp til et tettere
samarbeid mellom VRM og fylkeskommunen enn i de andre vannregionene i Norge.
Fylkeskommunen har forvaltningsplan til politisk behandling og vedtak i Fylkestinget. Planen
blir deretter sendt til Miljøverndepartementet for endelig godkjenning av Kongen i statsråd.
Miljøverndepartementet rapporterer inn forvaltningsplanen til EUs kontrollorgan, ESA.
Mer informasjon om arbeidet på nasjonal og regional nivå finner du på
www.vannportalen.no/nordland.
For oversikt over medlemmer i VRM, VRU, VOG og RG se vedlegg 3 eller
http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=50656.
13
Figur 3. Organisasjonsskisse for arbeidet med den nye vannforvaltningen. ESA (EFTA
Surveillance Authority) er EFTA- landenes organ for overvåking av gjennomføring av
regelverk under EØS- avtalen. I Nordland er det VRM som sammen med FK leder VRU og
som fungerer som sekretariat for VRU, VOG og RG.
14
3 Karakterisering og klassifisering
Karakterisering av vannforekomstene danner det faglige grunnlaget for alt videre arbeid med
å følge opp vanndirektivet. Karakterisering baseres på den informasjonen som til enhver tid
finnes tilgjengelig. Det forutsette med andre ord ikke innhenting av nye opplysninger i form
av undersøkelser og lignende. Behovet for supplerende miljødata skal isteden dekkes gjennom
påfølgende overvåking der det er behov for det. Miljøtilstanden ble vurdert både ut fra
økologiske og kjemiske forhold.
For hele Nordland ble det i 2003 til 2007 gjennomført en innledende ”grovkarakterisering” på
bakgrunn av nasjonale datasett. I ”fullkarakteriseringen” som startet opp i 2007 for første
vannområde har vannregionmyndighetene sammen med sektorer, kommuner og brukere
kvalitetssikret de vurderingene som ble gjort under grovkarakteriseringen.
I tillegg til karakteriseringen så skal man gjennomføre en klassifisering. I klassifiseringen så
plasserer man en vannforekomst i svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand
basert på kunnskap om forholdet i vannforekomsten. Klassifiseringen sier noe om hvor langt
unna miljømålet man er. Det foregår arbeid med å fastsette grenser mellom de ulike
tilstandsklassene, både nasjonalt og internasjonalt. I regi av EU- kommisjonen foregår det
interkalibrering for å harmonisere klassegrensene i ulike land. Inntil det nye
klassifiseringssystemet er utviklet benyttes eksisterende klassifiseringssystem for
forurensning.
Tabell 2. Sammenhengen mellom tilstandsklasse, karakteriseringsresultat og miljømål.
Karakterisering: vurdering av miljørisiko for avgrensede vannforekomster basert på en
forenklet analyse av identifiserte belastninger om miljøtilstanden. Hensikten er å
identifisere de vannforekomstene som står i fare for å ikke oppfylle miljømålene innen
2015.Grupperingen gjøres som følger:
Vannforekomster med åpenbart god miljøtilstand (”ingen risiko”)
Vannforekomster med mulig dårlig miljøtilstand (”mulig risiko”)
Vannforekomster med åpenbart dårlig miljøtilstand (”risiko”)
Tilstandsklassifisering: plassering av en vannforekomst i tilstandsklasse basert på
kunnskap om økologiske forhold i naturlige vannforekomster. Hvilken klasse en
vannforekomst plasseres i vil si noe om avviket fra naturtilstanden.
15
3.1 Resultat fra karakterisering i Vannområde Ranfjorden
Resultatet fra karakteriseringen (tabell 3 og figur 4 og 5) viser at 80 % av innsjøene i
Vannområde Ranfjorden er i risiko for å ikke nå miljømålet. Dettes skyldes delvis at flere av
vannene med stort areal er regulerte og dermed havner i risiko klassen. 4 % av
elvestrekningene er i risiko. Den lave andelen av elver skyldes antageligvis at en stor andel av
elvestrekningene ligger høyt og lite tilgjengelig for mennesker. 19 % av kystvannet er i risiko
mens 27 % er i mulig risiko for å ikke nå miljømålet. Den store andelen som er i mulig risiko
delvis at usikkerhet angående tilstanden i dag og hva som eventuelt er påvirkningsfaktorene.
61 vannforekomster i Nordland er klassifisert som sterkt modifiserte vannforekomster
(SMVF). Hovedårsaken til dette er vannkraftregulering.
Tabell 3. Fordeling av antall vannforekomster på kategori og risikovurdering (30.07.09).
Dette sier kun noe om antallet og tar ikke hensyn til størrelsen på vannforekomsten.
Kategori Udefinert Ingen risiko Mulig risiko Risiko Totalt
Elv 1 74 7 55 137
Innsjø 10 65 0 21 96
Kystvann 0 6 8 4 18
Grunnvann 3 83 4 3 93
Totalt 14 228 19 83 344
A) Innsjø B) Elvestrekning
Figur 4. Andel overflatevann i risikogrupperingen for Vannområde Ranfjorden. Innsjø er i
prosentandel km2
og elvstrekning er i prosentandel lengdemeter (16.06.09).
16
Figur 5. Andel kystvann i risikogrupperingen for Vannområde Ranfjorden oppgitt i
prosentandel km2 (16.06.09).
Figur 6 -9 viser kart over vannforekomstene i risiko og mulig risiko i Vannområde
Ranfjorden. Vannforekomstene i ingen risiko er ikke tatt med. Resultatet fra karakteriseringen
er også presentert på http://vann-nett.nve.no/innsyn/ og oppsummert i kapittel 2 i
tiltaksprogrammet. De viktigste belastningene er omtalt i kapittel 4.
Kjemisk tilstand
Indre Ranfjorden er i dag belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av forhøyede innhold av
tjærestoffer (PAH). Undersøkelsen gjennomført av NIVA 2008 viste høye verdier i flere
kystvannsforekomster i delområde Sørfjorden. Flere av vannforekosmtene tilknyttet
gruvedrift er påvirket av tungmetaller (blant annet kobber, sink, kadmium og bly).
17
Figur 6. Vannforekomster i risiko og mulig risiko i delområde Nord- Rana
18
Figur 7. Vannforekomster i risiko og mulig risiko i delområde Sørfjorden
19
Figur 8. Vannforekomster i risiko og mulig risiko i delområde Nord- Rana
20
Fig
ur
9.
Van
nfo
rekom
ster
i r
isik
o o
g m
uli
g r
isik
o i
del
om
råde
Nord
- R
ana
21
4 Vesentlige belastninger i Vannområde Ranfjorden
Hvorvidt en vannforekomst oppnår god miljøtilstand innen 2015, avhenger av dagens status,
iverksetting av tiltak og om en klarer å beskytte vannforekomster som er i god miljøtilstand
mot skadelig påvirkning. Direktoratsgruppen for arbeidet med vanndirektivet i Norge har
utarbeidet en egen veileder for karakterisering av vannforekomster. I veilederen gis en
oversikt over sentrale påvirkningsfaktorer og aktiviteter/drivkrefter som kan påvirke
vannforekomstene (belastninger). Disse påvirkningsfaktorene ligger til grunn for
identifisering av vannforekomster som er eller kan stå i fare for ikke å oppnå god
miljøtilstand. Faktorene for ferskvann og kystvann er beskrevet nedenfor.
Hydrologiske endringer: Aktiviteter som fører til endring i vannføring, vannhastighet,
vannstand, saltholdighet, vanntemperatur m.m. Som eksempel på slike aktiviteter kan
nevnes vannkraftutbygging (inkl. reguleringsmagasin, overføring/bortføring av vann,
kjøring av kraftverk m.m.), ulike vannuttak (industri, landbruk, fiskeoppdrett,
husholdninger m.m), kjølevann etc.
Morfologiske endringer: Aktiviteter som fører til fysiske inngrep i vassdrag og
landskap, som bl.a. byutvikling og industrietablering, utfyllinger,
transportinstallasjoner (kai, molo, vei, jernbane, flyplass), reguleringer (dammer) og
landbruk.
Forurensning, inkl. overgjødsling og miljøgifter: Aktiviteter som kan føre til slik
forurensning er industri og kommunale kilder (utslipp, deponier, forurenset grunn og
forurensede sedimenter), jordbruk, akvakultur, skogbruk, transport og samferdsel.
Biologiske påvirkningsfaktorer: Aktiviteter som fører til økt press på biologien i
vannforekomsten, som for eksempel akvakultur (rømming, spredning av lakselus
m.m). Dette inkluderer også spredning av fremmede arter, sykdommer og parasitter
(eks. lakseparasitten Gyro). Det foreligger nasjonale føringer på at biologiske
påvirkningsfaktorer i kystsonen ikke skal være med i karakteriseringen.
Miljøtilstanden i grunnvann vurderes i forhold til hydrologiske endringer (uttak, endring av
grunnvannsstand og hydrologisk regime) og i forhold til forurensning på lik linje med fersk-
vann og kystvann.
22
4.1 Hydrologiske endringer
Figur 10. Fysiske påvirkningsfaktorer i Vannområde Ranfjorden (24.07.09).
Store vannkraftutbygginger
På bakgrunn av vannkraftutbyggingens omfang og til dels omfattende effekter på
vassdragsmiljøet, vurderes dette som en vesentlig påvirkningsfaktor på vassdragene i
Vannområde Ranfjorden. Vannkraftutbygging påvirker miljøverdiene i og langs vassdragene
gjennom reduksjon/tørrlegging av elver, regulering/oppdemming av innsjøer, overføring av
fiskearter mellom vassdrag samt endringer i vanntemperatur, sedimenttransport, begroing
m.m. I tillegg påvirkes landskapsbildet og friluftsinteressene. Det kan virke som de store
vannkraftverkene kjøres mer kostnadseffektivt enn tidligere. Dette medfører større og
hyppigere vannstandsendringer gjennom året og døgnet i de regulerte vannmagasinene. Dette
betyr at vannføringen i elvene nedstrøms kraftverkene går raskere opp og ned enn tidligere.
Dette kan blant annet gi økt stranding og dødelighet hos yngel og ungfisk. I de fleste
reguleringsmagasin foregår tappingen på dypet der vanntemperaturen holder 4-5 grader hele
året. Dette fører til at vanntemperaturen på elvestrekninger nedstrøms utløpet av kraftverk
normalt blir lavere om sommeren og høyere om vinteren som igjen fører til redusert
produksjon av fisk og andre vannlevende organismer.
23
Dammen i utløpet av Store Akersvatn (foto: Fylkesmannen i Nordland)
I flere av de regulerte vassdragene har regulanten blitt pålagt tiltak som for eksempel utsetting
av fisk, bygging av fisketrapper og terskler. Endringer av manøvreringsreglementet i form av
økt minstevannføring, pålegg om lokkeflommer og liknende kan i utgangspunktet kun vedtas i
forbindelse med revisjon av den aktuelle vassdragskonsesjonen. I årene framover vil flere av
de gamle og store vannkraftutbyggingene bli gjenstand for revisjon. For Statkrafts
utbygginger i Røssågavassdraget (Øvre og Nedre Røssåga kraftverk) har revisjonsprosessen
startet. Forholdet til EUs rammedirektiv for vann vil være sentralt i revisjonsprosessen.
Arbeidet med lokale tiltaksanalyser og utarbeidelse av forvaltningsplaner vil tematisk
omhandle mye av de samme elementene som revisjonen. Den lokale tiltaksanalysen samt
forvaltningsplaner vil kunne gi nyttige innspill til revisjonen. Revisjoner av konsesjonsvilkår
vil være et virkemiddel for å få gjennomført avbøtende tiltak som blir foreslått innenfor
vannforskriftens rammer.
Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland (Regulantprosjektet) var et samarbeidsprosjekt i
årene 1998-2004 mellom vassdragsregulantene i fylket og Fylkesmannen i Nordland.
Formålet med prosjektet var å gjennomføre fiskebiologiske etterundersøkelser i regulerte
vassdrag. Resultatene danner grunnlag for å vurdere eksisterende og eventuelt nye tiltak som
skal bedre fiskemulighetene i disse vassdragene. Vassdragsregulantene, Fylkesmannen,
Statskog og Norges jeger- og fiskerforbund startet i 2007 et nytt 5-årig
samarbeidsprosjekt med formål å få gjennomført tiltak for å bedre fisket i vassdrag med
kraftutbygging i Nordland. Både Statkraft og HelgelandsKraft, som er de største regulantene i
Vannområde Ranfjorden, er med i dette samarbeidsprosjektet. Informasjon om
Regulantprosjektet er lagt ut på nettsida miljøstatus i Nordland
http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2826.
24
Den lokale kysttorsken kan være sårbare ovenfor inngrep som virker inn på vannføringen i
vassdragene og dermed ferskvanntilførselen til fjorder og kyststrøk. Dette fordi kysttorskens
gyteområder er knyttet til vannmasser med en spesiell tetthet (kombinasjon av saltholdighet
og temperatur). Gjennom kartleggingen av gyteområder i Nordland og andre regioner, synes
det å avdekkes flere kategorier gyteområder. Det er gyteområdene i skjærgårdsbeltet og
utenfor utløpet av fjordene som over lang tid og per i dag bidrar mest til opprettholdelse av
kysttorskbestanden. Grunne terskelfjorder med gyteområder har sannsynligvis stor betydning
for å opprettholde lokale torskestammer. Det synes det å være en sammenheng mellom
gyteområder i terskelfjorder og andre avsnørte fjorder og bestandens særegenhet/genetikk.
Det er usikkert hvorvidt vannkraftproduksjon påvirker kysttorskens habitater i fjordene og det
er derfor ønskelig å studere dette nærmere.
Småkraftutbygging
I Nordland kommer det fortløpende inn søknader om småkraftutbygginger. Disse småkraft-
verkene vil, om de får konsesjon, sakte men sikkert redusere en stor del av det som er igjen av
inngrepsfrie naturområder i Nordland. For å få til en mer overordnet plan for småkraft-
utbygging i fylket har Fylkestinget i februar 2008 vedtatt oppstart av fylkesdelplan for
småkraftverk. En slik ”Samla Plan” vil kunne bidra til at de mest miljøvennlige og samtidig
mest lønnsomme prosjektene blir prioritert.
Rana kommune har oversikt over hele 150 aktuelle utbyggingsprosjekt i egen kommune og
har uttrykt at de ikke kan fortsette med behandlingen av en rekke enkeltutbygginger, uten å se
alle prosjektene i sammenheng. På eget initiativ har derfor Rana kommune satt i gang en kart-
legging av miljøverdiene på de elvestrekningene som kan være aktuelle for utbygging.
Arbeidet omfatter også en konfliktvurdering.
Landbaserte røyeanlegg
På østsiden av Røssvatnet er det lokalisert tre oppdrettsanlegg for røye. Vi er usikker på om
og eventuelt i hvor stor grad drifta av disse anleggene belaster aktuelle elver.
Elvestrekningene mellom inntaket til anleggene og utløpet i Røssvatnet er derfor plassert i
kategorien ”mulig risiko”. På samme måte er vi usikre på om røyeanlegget som ligger ved
Bleikvatnet (Heimtun) belaster aktuell bekk. Resultatene av overvåking gjennomført av NIVA
høsten 2008 indikerer liten forurensningsbelastning fra de aktuelle anleggene. Den
hydrologiske belastningen på grunn av vannuttak er imidlertid ikke klarlagt. For å få avklart
dette vil det være behov for ytterligere kartlegging/overvåking.
25
4.2 Morfologiske endringer
Kai, molo, mudring, utfylling etc.
Det finnes seks kaianlegg og 3 småbåthavner i indre Ranfjorden. Havnevesenet foretar
jevnlig kartlegging av bunntopografien utfor kaianleggene. All mudring må gjennomføres
med forsiktighet i dette området på grunn av stor rasfare, både i forhold til sjøbunn og
stabilitet. Avgangsmassene fra Rana Gruber er med på å dekke til forurensede sedimenter.
Bobleanlegget ved Mjølan sørger for å holde elvemunningen isfri og bidrar til å fordele
partiklene jevnt utover i fjorden. Massene har også stabiliserende effekt på utfyllingsområdet
(Vika), samtidig som de er en utfordring ved skipsanløp.
Hovedparten av strandlinjen langs Mo sentrum, fra Mjølan i nord til RIT- terminal i sør er
utfylt. Naturlig strandlinje finnes kun ved området rundt Moholmen og Mjølan.
Røssåga er preget av elveforbygninger helt fra Korgen til fjorden. Ved utløpet av Røssåga
ligger kystvannsforekomsten Røssåen som er sterkt berørt av jernbanefyllinga over
Bjerkaosen.
Byutvikling og industrietablering.
I Vannområde Ranfjorden er Mo i Rana eneste by, og andre mindre tettsteder er Storforshei,
Nesna, Hemnesberget, Finneidfjord, Bjerka og Korgen. Mo i Rana er fra gammelt av et
handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble
ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter
har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en
sped byutvikling. Det var også et klebersteinsbrudd av betydning på Alteren, nord for
Ranfjorden. Fra 1730-årene var det et samemarked på Mo i Rana om sommeren. I 1770-årene
ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer rett til å drive landhandel. Delområde Nord-
Rana er rik på jernmalm og elektrisk kraft, noe som var betydningsfullt for etableringen av
industri. Gruvedrift ble etablert i Dunderland av Iron Ore Company (1902-1947), Rana
Gruber (1937-), Norsk Jernverk (1946-1988) og Norsk Koksverk (1964-1988). Disse var
dominerende for sysselsettingen i byen og medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og
utskipingshavn. Det var ca 3200 ansatte på det meste på Jernverket alene. Befolkningsveksten
ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien. I slutten av
1980-årene ble Koksverket lagt ned og det ble foretatt omlegging av driften ved Jernverket
(nå Mo Industripark). Dagens industribedrifter på MIP foredler jern- og manganmalm.
26
Ulike fysiske inngrep i vassdrag
Vannkraftutbygging fører ikke bare til hydrologiske endringer i aktuelle vassdrag, men gir
også ofte betydelige fysiske inngrep som kraftverksdammer, reguleringsmagasin,
bekkeinntak, veger, rørgater, kanaler, kraftlinjer m.m.
Statens vegvesen gjennomførte i 2006 en registrering av potensielle vandringshindre for fisk
langs de vegstrekningene de har ansvaret for, det vil si langs europaveger, riksveger og
fylkesveger. Kommunale og private veger er i liten grad kartlagt. I aktuell vannregion ble det
registrert totalt 28 objekt. Etter befaring og en kartgjennomgang av de lokalitetene som ikke
ble befart samt innspill fra Hemnes kommune er antall objekter som vurderes som
problematiske for fisk redusert fra 28 til 10. På alle disse lokalitetene er det høytliggende
rør/kulverter som er problemet. De elvene /bekkene som er berørt er 6 gytebekker for sjøørret
langs nedre del av Røssåga, to gytebekker langs Leirelva, en potensiell gytebekk for ørret i
Vesterbukta i Røssvatnet (Tvilldalselva) samt Neppelbergelva på sørsida av Ranfjorden i
Leirfjord kommune. Sistnevnte er plassert i kategorien ”mulig risiko”, mens de andre er i
kategorien ”risiko”.
I forbindelse med høringen av dokumentet ”Miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i
Vannområde Ranfjorden” er det i tillegg kommet innspill fra lokalkjente grunneiere/beboere
på Ytteren om at betongkulverten i utløpet av Ytrabekken (riksveg 12) kan skape periodevise
vandringsproblemer for fisk (sjøørret). Denne kulverten har også en oppdemmende effekt på
nedre del av Ytrabekken med konsekvenser for strømhastighet, tilslamming og
vannutskifting. Det hevdes også at sjøørreten tidligere kunne passere Sagforsen som ligger ca.
500 m ovenfor Ytrabekkens utløp i Ranelva. Herfra kan fisken vandre ca 4 km videre oppover
Ytrabekken til en foss like oppstrøms Øyjord. På 70-tallet ble det i forbindelse med
vegbygging foretatt sprengninger i Sagforsen som skal ha ødelagt oppvandringsmulighetene
for sjøørreten.
Vandringshinder for sjøørret i Langbekken, en sidebekk til Røssåga (foto: Lars Sæter)
27
Jernbaneverket har foretatt en lignende registrering av kulverter/bruer langs nordlandsbanen.
Etter en fiskefaglig gjennomgang av de aktuelle lokalitetene har en kommet fram til at det kun
er inngrepene i nedre del av Plura (sideelv til Ranelva), der elva er lagt i tunnel, som er
problematisk for fisk. Her er det bygd fisketrapp som i dag er ute av funksjon.
Ulike typer flom og erosjonssikringer har betydelig omfang på flere elvestrekninger, for
eksempel langs Leirelva, nedre del av Røssåga, nedre del av Ranelva/Langvassåga og
Bardalselva. Erosjonssikringer ødelegger ofte den varierte elvekanten og den verdifulle
variasjonen av biotoper langs vassdraget. Sideløp og flomløp som kan være viktige
leveområder for fisk, kan bli avstengt. På samme måte trues områder med flommarksskog
som er avhengig av periodevis oversvømmelse. Massive steinfyllinger er flere steder
skjemmende og har erstattet de opprinnelige elveørene og kantvegetasjonen. På mange
strekninger er det anlagt gangvei oppå elveforebygningene. Dette fører til at vegetasjonen er
trengt lengre bort fra vannkanten.
4.3 Forurensning – overgjødsling
Figur 11. Forurensningsfaktorer for overgjødsling og miljøgifter i Vannområde Ranfjorden
(24.07.09).
Landbruk
Årsakene til forurensningspåvirkninger fra jordbruket kan blant annet være avrenning fra
silopressaft, avrenning fra utette gjødsellagre, avrenning/erosjon fra grøfter og åpen åker/jord,
overgjødsling, gjødselspredning på ugunstige steder og tidspunkt, husdyrtråkk i og langs
vassdraget, avrenning fra rundballer og fjerning av kantvegestasjon m.m. Avrenning fra
28
jordbruksaktivitet er ikke vurdert som noe betydelig problem i de store og vannrike elvene.
Enkelte små vassdrag og sidebekker til store vassdrag er imidlertid betydelig påvirket av
jordbruksforurensning.
Bardalselva (foto: Egil Roll)
Settefisk -/ yngel og kultiveringsanlegg
Det finnes fire anlegg av denne kategorien i Vannområde Ranfjorden. Alle disse anleggene er
landbasert, men med utslipp til sjø. De fleste av anleggene har krav om oppfølgende
undersøkelser ved utslippspunktene i sine utslippstillatelser.
Oppdrettsanlegg i sjø
Ute ved kysten er det havbruksaktivitet, spesielt oppdrett av laks. Utslipp fra åpne merdanlegg
kan være en kilde til overgjødsling. Rømming av oppdrettsfisk, oppkonsentrering av lakselus
og andre sykdomsframkallende organismer er andre negative effekter fiskeri kan ha.
Laks- og regnbueørretlokalitetene i Vannområde Ranfjorden innehas alle av Nova Sea AS. De
har fire lokaliteter rundt øya Tomma i Nesna kommune og en lokalitet i Sjonfjorden i Rana
kommune. Andre oppdrettsarter i vannområdet er kveite og torsk. Disse lokalitetene innehas
av henholdsvis Tomma Steinbit AS og Vikholmen Utvikling AS, begge ligger i Nesna
kommune.
Matfisklokalitetenes utslippstillatelser følges opp gjennom fortløpende rapportering fra opp-
dretterne i henhold til Norsk Standard 9410.
29
Pr. i dag er det kun 1 lokalitet med blåskjelloppdrett ved lokaliteten Lassevika som drives av
Hemnes Havbruk AS.
Kommunale avløp
Vi har fått tilbakemelding fra lokalt hold om problemer med overløp på et kommunalt utslipp
i Korgen med påfølgende algevekst og lukt i Røssåga nedstrøms utslippet. Dette problemet
skal ha blitt forsterket på grunn av lange perioder med lav vannføring i Røssåga sommeren
2007.
I Hemnes er det bygd nytt slakteri på Bjerka som via et nytt kommunalt avløpsanlegg har
utslippspunkt i kystvannsforekomsten Sørfjorden. Det samlede utslippet er i størrelsesorden
7000 pe.
Utslipp fra kloakkrør i Korgen (foto: Frode Solbakken)
Spredte avløp
Forurensing fra spredte avløp vurderes ikke som noe stort problem i vannområdet, men må
anses å kunne ha en lokal effekt i mindre vassdrag og små sidevassdrag.
30
Flyplassen på Røssvoll
Avinor er gitt tillatelse til utslipp av fly- og baneavisningskjemikalier ved Røssvoll lufthavn.
Kjemikaliene som følger regn, brøytesnø og smeltevann renner til terreng og infiltrerer i
grunnen langs baneskulderen. Kjemikaliene som ikke brytes ned i grunnen, drenerer mot
Langvassåga (sideelv til Ranelva), dels via rister og sluk til lufthavnens overvannsledning
med utløp i ravinen ca 300 meter oppstrøms. Herfra renner vannet ut i en bekk og videre til
elva. Overvannet fra søndre del av rullebanen vil i hovedsak infiltrere i grunnen, mens
overvannet fra nordre del delvis infiltreres i grunnen og renner til en bekk med utløp i
Langvassåga.
Enkelte av tilsetningsstoffene i flyavisingsvæsken kan være giftige, bioakkumulerbare
og/eller ikke bionedbrytbare. Disse er nå i stor grad fjernet eller sterkt redusert i de
flyavisingsvæskene som er i bruk i dag. Avisingskjemikaliene vil brytes ned i baneskulderen
og nærområdet rundt rullebanen. Eventuell mangelfull nedbryting kan føre til problemer med
avrenning av næringsstoffer til vassdraget.
4.4 Forurensning - miljøgifter
Industri og gruvevirksomhet – kostholdsråd
Ranfjorden har vært en av de mest forurensede fjordene i Norge og har vært overvåket ved
Statlig overvåkingsprogram siden midten av 1970-tallet. Miljøtilstanden i Ranfjorden er
generelt blitt mye bedre siden 90-tallet, som følge av omlegging av jernverket, nedleggelse av
koksverket og en rekke utslippsreduserende tiltak fra industrien.
I perioden 2003- 2004 begynte forurensing fra tjærestoffer (PAH) å øke igjen, noe som førte
til fornyet og utvidet kostholdsråd for skjell i Indre Ranfjorden. Tiltaksplanarbeidet
(”Tiltaksplan for Indre Ranfjorden 2004-2007”) har identifisert industrien (MIP) og avrenning
fra Vikaområdet som hovedkilde til kostholdsrådet og industrien har satt i gang tiltak for å
redusere utslippene.
Utslipp av kvikksølv er redusert de siste årene, men i 2007 ble det målt en økning i utslipp av
tungmetaller via hovedløpet fra MIP. Det er per i dag ikke kjent hvorvidt det økte utslippet til
sjø har ført til en økning av tungmetallinnholdet i blåskjell til et slikt nivå at kostholdsrådet
må revurderes. Likeledes er det ikke gjort noen oppfølging på hvorvidt det økte utslippet av
kvikksølv til luft har ført til økte nivåer i mose og fisk fra nærområdet. Derved er ikke de
helsemessige aspektene av de økte utslippene av tungmetaller kartlagt.
Avrenning til Sørfjorden fra Røssågavassdraget skjer hovedsakelig via Bleikvasselva som
bringer med seg avrenning fra gruvevirksomheten til Bleikvassli Gruber, og inneholder av
denne grunn forhøyede nivåer av tungmetaller. Datagrunnlaget for målinger i fjorden og
vassdraget er fra 1980-90 tallet supplert med data fra 2008. Resultatene av overvåking
gjennomført av NIVA høsten 2008 indikerer en viss forbedring av forurensningssituasjonen i
31
Røssågavassdraget de seinere år. I perioden 2005 til desember 2008 var det en unormal
situasjon i og med at Bleikvatnet hadde overløp og drenerte ned Bleikvasselva. Målingene er
dermed ikke representative for det som vil være situasjonen framover. Det vil derfor være
behov for supplerende overvåking under en normalsituasjon uten overløp på
Bleikvassdammen. Annen tidligere virksomhet som kan ha betydning for tilstanden i fjorden,
er sagbruk og båt- og skipsbryggeri på Hemnesberget.
Utfyllinger, forurenset grunn og sedimenter
I indre deler av Ranfjorden er hovedparten av strandlinjen langs Mo sentrum, fra Mjølan i
nord til RIT- terminalen i sør utfylt. Oppfyllingen kan betraktes som tildekking av forurenset
grunn. Eventuell utlekking fra forurenset grunn på Koksverktomta vil hovedsakelig drenere
via koksverkskanalen, og fra Mo sentrum ellers via overvannsløp. SFT har ansvaret for
utarbeidelse av nytt overvåkingsprogram for Koksverkkanalen.
Det finnes syv lokaliteter med forurenset grunn innen det aktuelle området. Fem av disse er
lokalisert på Mo industripark, en ved området rundt jernbanestasjonen og en ved flyplassen
(Røssvoll). Koksverktomta har direkte avgrensning til Ranfjorden. Røssvoll ligger i nær
tilknytning til Langvassåga som drenerer til Ranelva.
Utslipp fra Mo Industripark drenerer til fjorden via hovedkloakken som har sitt utløp ved
Toraneskaia. Avrenning fra deponier på Mo industripark drenerer ut i fjorden via Mobekken.
Vannet i Mobekken er svært basisk med pH 10 og inneholder både tungmetaller og
tjærestoffer (PAH). Mo Industripark har også et strandkantdeponi (deponi 20) for slaggmasser
ved Langneset.
Kisbekken på Båsmoen er sterkt påvirket og farget av utvasking fra gamle gruver og
massedeponi (svovelkis). Det er sannsynlig at bekken er sterkt påvirket av
tungmetallforurensing (kopper og sink).
Miljøtilstanden i fjorden er blitt stadig forbedret siden sluttet av 1980- tallet. Likevel er
innholdet av tungmetaller og tjærestoffer relativt høyt i sjøbunnen (jf. ”Tiltaksplan for Indre
Ranfjorden”).
Kommunale avfallsdeponi
Innenfor vannområdet finnes det flere nedlagte kommunale søppelfyllinger. Med dagens
arealbruk er det ikke funnet nødvendig å ha noen videre oppfølging av disse lokalitetene. På
Røssvoll finnes det eneste kommunale avfallsdeponiet i det aktuelle vannområde som fortsatt
er i drift. Det meste av sigevannet fra deponiet samles opp og slippes urenset ut i
Langvassåga. Analyse av sigevannet viser at dette inneholder en rekke miljøgifter, både
organiske og tungmetaller, men nivået er ikke høyere enn det man må kunne forvente fra et
kommunalt avfallsdeponi. Det stilles relativt omfattende krav til overvåking av
32
sigevannsutslippet. Det forestas også overvåking i resipienten, der det blant annet blir
analysert på vevsprøver av fisk. Foreløpig er det ikke avdekket forhøya verdier av
tungmetaller eller andre miljøgifter i fiskekjøttet.
Salting og annen avrenning fra veganlegg
De seinere år har vegsalting inn mot større tettsteder som f. eks Mo i Rana, blitt vanlig. Vi
har ingen dokumentasjon på eventuell påvirkning fra vegsalting på nærliggende
vannforekomster. Statens vegvesen har ingen data om omfanget av avrenning fra
tunnelvasking, vegfyllinger og veganlegg i vannområdet Ranfjorden. Forurensning av
nærliggende vannforekomster på grunn av vegsalting og annen avrenning fra veger og
veganlegg bør kartlegges nærmere.
4.5 Biologiske påvirkningsfaktorer
Fiskeridirektoratet region Nordland har forstått de nasjonale føringene slik at biologiske
påvirkningsfaktorer i kystsonen skal holdes utenfor vanndirektivet. Det betyr at dersom det
ved karakterisering av vassdrag avdekkes at til eks. rømt oppdrettsfisk fra oppdrettsanlegg i
kystsonen er et problem, så skal dette henvises til sektorvis behandling etter relevant
sektorlov, og ikke inngå i tiltaksanalysen, tiltaksprogrammet eller som del av
forvaltningsplanen etter vanndirektivet. Fylkesmannen har forstått det slik at de biologiske
påvirkningsfaktorer i kyst skal omtales der de påvirker miljøtilstanden i ferskvann. Det er av
denne grunn også foreslått tiltak i kystvannsforekomstene for å forbedre tilstanden i de
aktuelle ferskvannsforekomstene. Vi håper på avklaring av hva som er den riktige forståelsen
innen høringsperioden.
Lakseparasitten Gyro, lakselus og andre fiskesykdommer
De lakseførende delene av Ranavassdraget, Røssågavassdraget, Bjerkaelva og Bardalselva
samt flere andre elver i Ranfjordsystemet ble rotenonbehandlet mot lakseparasitten Gyro i
2003-2004. Parasitten er ikke registrert i ettertid. Dersom overvåkingen i 2009 også gir et
positivt resultat, vil Ranaregionen etter planen bli friskmeldt i 2010.
Utfordringen i årene framover vil være å hindre at elvene smittes på nytt. De nærmeste
infiserte vassdragene ligger i Vefsnregionen (Vefsna, Fusta, Drevja og Hundåla) og i Sverige
(Vindelelven/Umeelven m.fl.). For å minimere risikoen for spredning av Gyro og eventuelle
andre fiskesykdommer bør samarbeidet mellom Norge og Sverige utvides for å kunne
gjennomføre mest mulig effektive forebyggende tiltak. Og det er svært viktig med
informasjonsarbeid som en del av dette.
33
Det viktigste tiltaket for å hindre smitte av Gyro tilbake til Ranaregionen vil imidlertid være å
utrydde parasitten fra den nærmeste smitteregionen, dvs. Vefsnregionen. I følge den nasjonale
handlingsplanen for bekjempelse av gyro er planen at dette skal skje i 2010–2011.
Når det gjelder lakselus antas det at det store innslaget av ferskvann i Sørfjorden og
Ranfjorden gjør at det er lite potensial for luseproduksjon på sjøørretens oppvekstområder.
Laksesmolten som vandrer gjennom områder med oppdrettsanlegg på kysten og på veg til
oppvekstområdene i Norskehavet kan være mer utsatt for lakselussmitte.
Ranavassdraget har fått status som nasjonal laksevassdrag. Dette gjør at det bør være ekstra
fokus på tiltak for å redusere eventuell påvirkning av lakselus på anadrom fisk i vassdraget.
Spredning av røye, ørekyt og andre ”fremmede” arter av ferskvannsfisk
Røye finnes naturlig i mange innsjøer i Vannområde Ranfjorden. Det er ikke ønskelig å få
denne fiskearten inn i reine ørretvassdrag. Røye som kommer inn i et nytt vassdrag sprer seg
raskt der klima, fysiske forhold i vassdraget og konkurranse med andre fiskearter tillater det.
Røya er mindre aggressiv enn ørreten, men på grunn av sin store formeringsevne kan den
raskt utkonkurrere ørreten, spesielt i dype innsjøer. Flere gode ørretvatn, blant annet i Rana og
Hemnes, har på denne måten blitt ødelagt og omgjort til overbefolka røyevatn med småfallen
fisk av dårlig kvalitet. I nyere tid har spredning av røye skjedd ved utsetting/flytting av fisk og
ved vassdragsreguleringer der det er overført vann fra en innsjø til en annen.
Ørekyt og harr som begge er såkalte østlige innvandrere har etablert bestander i
Vefsnavassdraget, men er foreløpig ikke registrert i noen vassdrag i Vannområde Ranfjorden.
I tillegg finnes ørekyt, harr og en del andre østlige arter i vassdrag på svensk side. Spesielt
ørekyt regnes som meget uheldig å få inn fordi arten er en sterk konkurrent til laks- og
ørretungene.
Utsetting eller flytting av fiskearter til vassdrag og innsjøer der arten ikke finnes blir det i dag
ikke gitt tillatelse til. Ulovlig flytting og utsetting av røye, ørekyt og andre fremmede
fiskearter regnes som alvorlig miljøkriminalitet.
For å minimalisere risikoen for spredning for østlige fiskearter bør samarbeide mellom Norge
og Sverige utvides for å kunne gjennomføre mest mulig effektive forebyggende tiltak.
Rømt oppdrettslaks
Veterinærinstituttets analyse av et stort antall skjellprøver fra Ranavassdraget og
Røssågavassdraget viser et lavt innslag av rømt oppdrettslaks (2-7 %) de siste årene. På grunn
av en massiv rømming av oppdrettslaks i Sjonafjordområdet i november 2007 fryktes det en
økning i andelen rømt laks i elvene i Sjonfjorden og Ranfjorden i 2008. Pågående analyser av
skjellprøver av laks fanget i aktuelle vassdrag (eks. Ranelva og Røssåga) vil gi opplysninger
om dette. For å redusere innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene er det viktig at
34
nødvendige tiltak blir gjennomført på det enkelte anlegg, jf. blant den nasjonale
handlingsplanen mot rømming som følges opp av Fiskeridirektoratet. I tillegg er det viktig at
fisk som har rømt i størst mulig grad blir forhindret fra å gyte i elvene. I Ranavassdraget og
Røssågavassdraget foregår det utsiling av rømt oppdrettsfisk i fisketrappene.
Ranavassdraget har fått status som nasjonalt laksevassdrag. Dette gjør at det bør være ekstra
fokus på forebyggende tiltak mot rømming fra anlegg som ligger i det nærliggende for å
hindre innslag av rømt oppdrettsfisk i vassdraget.
Ballastvann fra internasjonal skipsfart
Hvert år pumper skip ut 40 millioner tonn ballastvann i havner langs hele norskekysten. I
ballastvannet følger det med organismer, som virus, maneter og muslinger, som ikke hører til
i havet utenfor Norge. Mo Havn er en svært trafikkert havn og er helt klart i risikosonen for å
motta uønskede organismer.
De fremmede organismene kan føre til skadelige algeoppblomstringer, som kan være
ødeleggende for fiskeri og oppdrett. Det finnes flere eksempler på at ballastvannet har ført til
kollaps i fiskerinæringen og store kostnader til fjerning av de fremmede organismene.
Stortinget samtykket den 14.12.06 til at Norge tiltrer den internasjonale konvensjonen om
kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip. Dette vil etter hvert føre til krav
om behandling av ballastvannet før det tømmes fra skipene.
Sjøfartsdirektoratet har laget en forskrift om hindring av spredning av fremmede marine
organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften). Forskriften vil
sikre at Norge følger opp sine forpliktelser under ballastvannkonvensjonen og med dette
reduserer risikoen for og introduserte fremmede arter i norske farvann. Nytten av regelverket
er ikke kvantifiserbar, men enkelthendelser har vist at introduserte arter kan ha irreversible
konsekvenser med betydelige kostnader for fiskerier og miljø.
4.6 Beskyttede områder
Utfordringen med beskyttede områder er å ta vare på disse. Innenfor det aktuelle vannområdet
finnes det nasjonalpark, landskapsvernområder, naturreservat, verna vassdrag og nasjonalt
laksevassdrag/-fjord. Det vises her til beskrivelse i kapittel 5.
4.7 Grensekryssende vassdrag
Det meste av områdene langs grensen mot Sverige er lite påvirket av menneskelig aktivitet.
For mer informasjon om faren for spredning av fremmede fiskearter, parasitter (eks. Gyro)
m.m. vises det til kap. 4.5 Biologiske påvirkningsfaktorer.
35
4.8 Manglende datagrunnlag
Manglende datagrunnlag er et problem som går igjen i hele vannområdet. Dette gjelder
spesielt ved vurdering av forurensningssituasjonen, både i forhold til overgjødsling og
miljøgifter. Mangelfullt datagrunnlag om faren for overgjødsling retter seg særlig mot
områder med en god del landbruk. Mulig påvirkning av miljøgifter er mangelfullt undersøkt i
områder med utslipp fra gruvedrift (Rana og Bleikvassli). Det er også knyttet stor usikkerhet
til hvor langt ut i Ranfjorden man finner påvirkning av miljøgiftutslipp fra industrien.
Tilgjengelig datagrunnlag finnes her i hovedsak fra indre deler av fjorden, det vil si det
området som i dag er belagt med kostholdsråd.
For å bedre kunnskapen om miljøtilstanden i Røssågavassdraget og Sørfjorden gjennomførte
NIVA høsten 2008 en tilstandskartlegging med hovedfokus på miljøgifter, tungmetaller og
næringsstoffer (overgjødsling). Resultatene avklarte noe av situasjonen, men fortsatt er det
noen områder hvor vi er usikre på tilstand og hva som eventuelle er påvirkningsfaktorer.
De biologiske påvirkningsfaktorene er mangelfullt undersøkt i Ranavassdraget, Røssåga-
vassdraget og indre deler av Sjonfjorden. For øvrig er det anmerket mangelfull kunnskap om
morfologiske endringer i tre vassdrag (Kisbekken, Neppelbergelva og Klubbelva).
4.9 Oppsummering og prioritering
Oppsummering av belastninger i Vannområde Ranfjorden er vist i tabell 4. Her er det gjort en
vurdering av problemomfang der hele vannområdet er sett under ett. Ut fra dette ser vi at
følgende tre påvirkningsfaktorer er vurdert som mest vesentlig:
Hydrologiske endringer (vannkraftutbygging - endring av vannføring osv.)
Forurensning – miljøgifter (utslipp fra gruvedrift og industri - kostholdsråd)
Biologiske påvirkningsfaktorer (Gyro, rømt oppdrettsfisk, fremmede fiskearter)
Figur 12. Påvirkningsfaktorer i vannområde Ranfjorden (16.06.09).
36
Påvirkning fra vannkraftutbygging er vurdert som betydelig over hele vannområdet. Her har
man imidlertid muligheten til å kunne lage alternative miljømål for vannforekomster som er å
anse som sterkt modifiserte. Når det gjelder utslipp fra gruvedrift og industri, er det viktig at
det videre arbeidet med å lage en forvaltningsplan for vannområdet kobles opp mot den
eksisterende tiltaksplanen for indre deler av Ranfjorden. Også i forhold til biologiske
påvirkningsfaktorer vises det til pågående tiltaksarbeid, blant annet om bekjempelsen av
lakseparasitten Gyro.
Noen påvirkninger kan være betydelige lokalt. Dette gjelder spesielt:
Morfologiske endringer (fysiske inngrep fra vannkraftutbygging, vegutbygging osv.)
Forurensning – overgjødsling (kloakkutslipp og utslipp fra landbruk)
Manglende datagrunnlag vurderes i tillegg som en vesentlig utfordring i det videre arbeidet
med å lage en forvaltningsplan for dette vannområdet. Det er derfor viktig å få på plass et
overvåkingsprogram med særskilt fokus på problemkartlegging i utvalgte områder.
37
Tabell 4. Oppsummering av belastninger for ferskvann, kystvann og grunnvann i Vannområde
Ranfjorden. Mangelfullt datagrunnlag er markert med m.d i kommentarfeltet.
Påvirkningsfaktor Samlet vurdering av
problemomfang
Kommentarer
Lite Moderat Mye
Ferskvann
Hydrologiske
endringer
x Følgende vassdrag er påvirket av større
vannkraftutbygginger (hovedårsak til
hydrologiske endringer): Ranavassdr.,
Andfiskvassdr., Dalselvvassdr.,
Bjerkavassdr., Røssågavassdr.,
Holmelvvassdr, Helgåvassdr.
Morfologiske
endringer
x
I tillegg til vassdrag påvirket av vannkraftut-
bygging er bl.a. følgende vassdrag betydelig
påvirket av ulike andre fysiske inngrep:
Kisbekken (m.d.), Ytrabekken (m.d.),
Mobekken, Daloselva, Bardalselva,
Neppelbergelva (m.d.), div. sidebekker til
Røssåga/Leirelva.
Forurensing -
overgjødsling
x
Problem i hovedsak knyttet til mindre
vassdrag og sidebekker som renner gjennom
jordbruksareal som f.eks: Straumelva (m.d.),
Daloselva, Bardalselva, sidebekker til
Røssåga/Leirelva (m.d.), Neppelbergelva
(m.d.), Klubbelva (m.d.)
Forurensning -
miljøgifter
x Skyldes i hovedsak avrenning fra industri og
gruvevirksomhet med tilhørende
massedeponier. Følgende vassdrag er
betydelig påvirket: Ranavassdr. (m.d),
Mobekken, Kisbekken (m.d.), Bleikvasselva.
Biologiske
påvirkningsfaktorer
x Lakseparasitten Gyro (Ranelva,
Røssåga/Leirelva, Bjerkaelva,
Slettenelva/Busteråga, Sannaelva i Elsfjord og
Bardalselva), rømt oppdrettsfisk, lakselus
(m.d.), spredning av fremmede fiskearter.
38
Grensekryssende
vassdrag
x
Vannkraftutbygging (Umbukta, Grasvatnet).
Kystvann
Hydrologiske
endringer
x
Gjelder spesielt Nord-Rana og Sørfjorden, og
til dels Sjonfjorden. Skyldes
vannkraftutbygging som har ført til betydelige
endringer i ferskvannstilførselen.
Morfologiske
endringer
x
For vannforekomstene Mo i Rana og Røssåen
er det store endringer pga av fysiske inngrep
(utfyllinger, erosjonssikringer m.m).
Forurensning -
overgjødsling
x
Avløp i Mo i Rana og Sørfjorden.
Landbruksforurensning i enkeltområder i
delområde Nord-Rana (m.d.), og Røssåen
(m.d.) i delområde Sørfjorden.
Forurensning -
miljøgifter
x Miljøgifter i indre deler av Nord-Rana (m.d.),
kostholdsråd for skjell. Miljøgifter i
delområde Sørfjorden (m.d.).
Biologiske
påvirkningsfaktorer
x
Lite biologiske belastninger, usikkerhet rundt
balastvann (m.d.). Se ellers under ferskvann.
Grunnvann
Hydrologiske
endringer
x *
Gjelder de forekomstene som ligger i
sammenheng med Ranavassdraget og
Røssågavassdraget.
Forurensning -
overgjødsling
x *
Flere forekomster ligger under dyrka mark,
noen i Nord-Rana (m.d.), men flest i
delområde Sørfjorden (m.d.).
Forurensning -
miljøgifter
x *
Forekomster nær bebyggelse (m.d.) og
nedlagt gruvedrift i Nord-Rana (m.d.) og
Sørfjorden (m.d.).
*Det er knyttet stor usikkerhet både til plassering og størrelse på grunnvannsforekomstene. Således er
det også stor usikkerhet til omfanget til påvirkningene.
39
5 Identifisering og kartfremstilling av beskytta områder
EUs vanndirektiv forutsetter at miljømålene som følge av vanndirektivet aldri skal føre til
lavere beskyttelse/vern enn det nasjonale, regionale eller lokale vedtak har lagt opp til. Det er
derfor viktig med et register over beskytta områder (tabell 5) slik at man i gjennomføringen av
vanndirektivet skal huske på at disse områdene har en særskilt beskyttelse, og dermed kan ha
høyere ambisjoner eller andre miljømål.
Det er den strengeste eller mest ambisiøse bestemmelsen som gjelder hvis vannforekomsten
er underlagt en eller flere regimetyper i tillegg til de grunnleggende miljømålbestemmelsene
som vannforskriften beskriver. Hvis en skal gjøre tiltak i vannforekomster, må en sjekke at
tiltakene ikke er i strid mot regelverket i de beskytta områdene.
Kvitbergvatnet i Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark (foto: Christian Brun- Jenssen)
Oversikten over beskyttede områder skal forebygge at misforståelser skjer, og at mangel på
kunnskap og/eller kommunikasjon skal føre til at motstridende vedtak fattes. Oversikten kan
også ha betydning ved prioritering av tiltak hvis det er knapp tid, knappe ressurser, osv.
Beskytta områder omfatter mer enn områder vernet etter naturvernloven. Alle områder hvor
det er lagt føringer på bruken for å ta vare på overflate- eller grunnvann eller for å beskytte
livsmiljøer og arter som er direkte avhengig av vann skal med i registeret.
40
Alle områder hvor det er lagt føringer på bruken for å ta vare på overflate- eller grunnvann
eller for å beskytte livsmiljøer og arter som er direkte avhengige av vann skal med i registeret.
Registeret skal holdes oppdatert og presenteres i den nasjonale databasen Vann-Nett
(http://vann-nett.nve.no). For mer informasjon om hvert enkelt område se
http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1479 og www.naturbase.no.
Tabell 5. Liste over beskytta områder i Vannområde Ranfjorden
Type beskytta
områder
Verneform Tilknytting til
vassdrag/vann-
forekomst
Beskytta område
Områder utpekt
for beskyttelse
av habitater
eller arter
Nasjonalpark Ranavassdraget Saltfjellet- Svartisen
nasjonalpark
Landskapsvernområde Ranavassdraget Saltfjellet
landskapsvernområde
Glomådeltaet
landskapsvernområde
Røssågavassdraget Favnvassdalen
Naturreservat i
tilknytting til vassdrag
(inkludert nedbørsfelt)
Ranavassdraget Storlia
Solhaug
Lian
Tiurhaugen
Blakkådalen
Fisktjørna
Hammernesflåget
Røssågavassdraget Spjeltfjelldalen
Storslettmyra
Varnvassdalen
Sjøforsen
Helgåvatnet Kvannli/Søvjodalen
Slettenelva/
Busteråga
Alterhaug
Naturreservat sjø- og
brakkvann
Ranfjorden- Mo Engasjyen
Ranfjorden-
Hemneshalvøya
Holmholmen
Sørfjorden Vallabotn
Breivika
Røssuaren
Leirviken Sundsbukta
Elsfjorden Elsfjorden
Ranfjorden- Storvika Hammerø
Dillern/Ørnes
Stigfjorden Husbymarka
Vernet mot
kraftutbygging
Ranavassdraget Glomdalselva
Straumdals-
vassdraget
Straumdalsvassdraget
Helgågavassdraget Helgågavassdraget
Flostrandvassdraget Flostrandvassdraget
Planlagt vernet Ranavassdraget Tespa
41
Bjøllåga
Nasjonalt laksevassdrag
og laksefjord
Ranavassdraget og
Ranfjorden
Ranavassdraget og
Ranfjorden
Sørfjorden Sørfjorden ut til en rett
linje mellom Velsvåg
og Leirholmen
Munningssoner utenfor
laksevassdrag
Ranavassdraget Grense: rett linje over
Ranfjorden fra liten
odde ved Løkberg og
til sørenden av
Toraneskaia
Røssågavassdraget
og Bjerkavassdraget
Grense: rett linje fra
ytterste, nordligste
punkt på Mulklubben
til utløpet av
Hemigardsbekken,
Finneidfjord
Flostrandvassdraget Grense: rett linje fra
østspissen av bred odde
ved Labakken og i
retning nordøst til
sørspissen av odde øst
for Flostrand
Bardalselva Grense: Rett linje fra
Skavikodden til
Storhaugodden
Fredningssoner ved
fisketrapper
Reinforsen i Ranelva Fra gammelt
tømmerspill ved utløpet
av kanalen fra
kraftstasjonen på vestre
side av elva til grense
mellom gnr. 96 bnr. 4
og gnr. 96 bnr.3 på
østre side av elva
Kobbforsen i
Ranelva
Fra 25 m nedenfor
utløpet av laksetrappa i
sideelva Plura til 130 m
ovenfor fossen
Sagforsen i
Bjerkaelva
Fra 50 m ovenfor til 50
m nedenfor trappa
Jakobsforsen i
Bjerkaelva
Fra 50 m ovenfor til 50
m nedenfor trappa
Fiskesperra i
Leirelva
Fra fiskesperra ved
Øverleir/Forsneset og
50 m nedover
Vassdrag med forbud
mot fiske
Bjerkavassdraget Bjerkaelva mellom
sjøen og Jakobsfossen
Verna grotter Opplysning om
beliggenhet til de
freda grottene er
Alle grotter som ligger
på statens grunn i
Nord-Rana almenning
42
ikke offentlig. g.nr. 147, brnr. 1i
Nord- Rana herred.
Hammarnesgrotten
Risahullet
Larshullet
Lapphullet
Persgrotten
Olavsgrotten
Krystallgrotten
Områder utpekt
for vern av
økonomisk
betydelige
akvatiske arter
Områder som er
underlagt beskyttelse
etter saltvannsfiskeloven
og lakse- og
innlandsfiskeloven samt
nasjonale
laksevassdrag/laksefjorde
r vedtatt av Stortinget.
Munningssoner med
restriksjoner i fiske med
faststående redskap
Fredningssoner ved alle
fisketrapper
Se oversikt over
nasjonale
laksevassdrag/fjorder,
munningssoner og
fredningssoner ved
fisketrapper.
Områder utpekt
til rekreasjons-
formål
Statlig sikra
friluftsområde
Ranfjorden-
Hemneshalvøya
Lille Alteren
Plan- og bygningslov
Reguleringsplan
Ranfjorden- Mo Moholmenfjæra og
vannområde utenfor
Ranfjorden-
Hemnehalvøya
Straumholmen
Områder utpekt
eller tiltenkt for
uttak av
drikkevann
Alle vannforekomster
hvor uttaket er mer enn
10 m3 vann per dag i
gjennomsnitt eller
forsyner flere enn 50
personer registreres. Det
gjelder også
vannforekomster tiltenkt
slik bruk i fremtiden
Se egen tabell
Områder
følsomme for
næringsstoffer
Områder utpekt som
sårbare soner i henhold
til forskrift om
gjødselvarer mv. av
organisk opphav § 24 og
områder utpekt som
følsomme områder i
henhold til forskrift om
begrensning av
forurensning kap. 12 om
rensing av avløpsvatn.
Det er ingen slike
områder
43
Tabell 6. Drikkevannskilder i Vannområde Ranfjorden
Kommune Vannkilde Vannverk
Rana Krokstranda Krokstrand vannverk
Bjøllånes (Grunnvann) Storvoll barneskole
Sagelva Storforshei vannverk
Langfjellreva Skonseng vannverk
Hellva (grunnvann) (benytter
Daloselva kun i nødstilfelle)
Sør- Sjona og Utskarpen
vannverk
Røssvoll (Grunnvann) Røssvoll vannverk
Andfiskvatnet Hammeren vannverk, Mo
industripark, Mo vannverk
og Åga/Hauknes vannverk
Dalselva Dalselv vannverk
Altermark Altermark vannverk
Ramnskarlia Alteren vannverk
Ole-
Andersforsen/Dalabekken
Sletten/Lillealteren vannverk
Røssvollheia (borebrønn) Røssvoll kommunale
vannverk
Akersvatnet Fremtidig vannkilde for Mo
og Hammeren vannverk
Hemnes Kangsliåga Bjerka vanverk
Litlbjerkelva/Svartbekken Vallabotn vannverk, skal
forsynes av Bjerka vannverk
i framtiden
Sagelvdammen Hemnesberget vannverk
Valåga Korgen vannverk
Røssvatnet Bleikvassli vannverk
Vefsn Skardalen
Leirfjord Bardalselva Bardal vannverk
Nesna Fuglevatnet Sleneset vannverk
Grunnvann Handnes vannverk
Geitmyrbassenget Nesna vannverk
Borebrønn fjell Husby vannverk (Tomma)
Vikholmen vannverk (Hugla)
Langset elva/Storåga Einmoen vannverk
Hattfjelldal Hjartbekken
44
Figur 13. Verneområder i delområde Nord- Rana
45
Figur 14. Drikkevannskilder i delområde Nord- Rana.
46
Figur 15. Verneområder i delområde Sørfjorden.
47
Figur 16. Drikkevannskilder i delområde Sørfjorden.
48
Figur 17. Beskytta områder i delområde Sør- Rana.
49
Figur 18. Beskytta områder i delområde Sjonfjorden
50
6 Overvåking
Vanndirektivet krever at alle land skal ha en helhetlig overvåking av alle landets
vannressurser. Med vannforskriften følger en betydelig skjerping av vannovervåkingen i
Norge i forhold til tidligere praksis, både med hensyn til parametere og overvåkingsstasjoner.
På grunnlag av karakteriseringen og vurderinger av miljøvirkninger skal det for hvert tidsrom
forvaltningsplanen for vannregionen gjelder for, utarbeides et basisovervåkingsprogram og et
tiltaksorientert overvåkingsprogram. Det kan i enkelte tilfeller også være behov for å
utarbeide problemkartleggingsprogrammer.
God overvåking er en grunnleggende forutsetning for en kunnskapsbasert vannforvaltning. En
velfungerende og god overvåking er ikke bare en utgiftspost, men også en investering i bedre
miljø og bedre rammevilkår for menneskelig aktivitet. God overvåking er viktig for å kunne
velge de mest kostnadseffektive tiltakene, og den kan også vise/føre til at det ikke er
nødvendig med tiltak, særlig i ”mulig risiko” klassen. Overvåkingen kan også bidra til at man
på et tidlig tidspunkt avdekker om det er behov for tiltak.
Sentrale myndigheter har ansvar for utarbeidelse og oppfølging av basisovervåkingen.
Vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget har ansvar for utarbeidelse og
oppfølging av tiltaksovervåking og problemkartlegging. Overvåkingssystemet skal være i
samsvar med kravene i vedlegg V i vannforskriften
Pågående overvåking og overvåking gjennomført som følge av tildelte midler til overvåking
er vist figur 19 – 25. I tillegg til denne overvåkingen så gjennomføres enkeltundersøkelser av
sentrale myndigheter eller som pålegg til bedrifter.
6.1 Overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden
”Overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden” gir forslag til helhetlig vannovervåking i
vannområdet ved å presentere et opplegg for tiltaksorientert overvåking og
problemkartlegging for de mest prioriterte utfordringene. Programmet gir også innspill til
supplerende undersøkelser innen basisovervåkingen/nasjonal overvåking.
Formål
Formålet med overvåkingen er ”å sikre enhetlig og omfattende overvåking over vannstatus
innen hvert nedbørsfelt”. Det skal etableres overvåkingssystem for overflatevann
(ferskvann og kystvann), grunnvann og beskytta områder.
51
På bakgrunn av overvåkingsprogrammet ble det gjennomført en kartlegging av
miljøtilstanden med hensyn til miljøgifter og overgjødsling i delområde Sørfjorden i 2008
(Figur 23). I 2009 vil det bli gjennomført en kartlegging av miljøgifter i Bleikvasselva og
overgjødsling i Straumelva (Figur 24 og 25).
Mer informasjon om overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden på
http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=36320&amid=2118409.
6.2 Overvåkingsstasjoner i Vannområde Ranfjorden
Figur 19. Nåværende målestasjoner formiljøgifter i kystvannsforekomster i Ranfjorden
(datakilde: Statlig program for forurensningsovervåkning og CEMP).
52
Figur 20. Nåværende målestasjoner formiljøgifter i kystvannsforekomster i Sjonfjorden
(datakilde: Statlig program for forurensningsovervåkning og CEMP).
Figur 21. Kart med hydrologiske målestasjoner til NVE.
53
Fig 22. Prøvetakingsstasjoner i Dalosvassdraget.
Figur 23. Kart med
stasjoner fra
overvåking 2008
54
Figur 24. Kart over overvåkingstasjoner i Bleikvasslielva i 2009. Stasjon 1 er flyttet til
Moldåga før samløpet med Bleikvasslielva.
Figur 25. Kart over overvåkingstasjoner i Straumelva i 2009.
55
6.3 Overvåkingsresultater
6.3.1 Overvåking fra statlige og regionale programmer
De fleste overvåkingsresultatene fra statlige og regionale overvåkingsprogrammer ligger
lagret i ulike sentrale databaser (Vanninfo (DN), SESAM (SFT), Aqua Monitor (NIVA)).
Lokale overvåkingsdata kan finnes i kommunen, mens resultater fra myndighetspålagt
overvåking finnes hos bedriftene. I regi av DN og SFT utvikles det en ny database for
overvåkingsdata som skal samle alle overvåkingsdata på ett sted. Denne Vannmiljø-basen blir
sannsynligvis klar til bruk i 2009.
Klassifiseringsresultatene for de vannforekomstene som er omfattet av overvåking, er vist i
Vann-Nett. Alle vannforekomster i Vann-Nett er i hovedsak klassifisert etter SFTs gamle
klassifiseringssystem. Det nyutviklede økologiske klassifiseringssystemet er fortsatt ikke
offisielt, og kun et fåtall vannforekomster i vannregionen er klassifisert etter det nye systemet.
Rapporter med resultat fra overvåking legges ut på
http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=36690.
6.3.2 Overvåking i Dalosvassdraget
Det var ikke gjennomført undersøkelser av vannkvaliteten i dette vassdraget tidligere, men
omfattende gårdsdrift og visuelle observasjoner indikerte at vassdraget var belastet av
næringssalter. På grunnlag av dette var Daloselva allerede karakterisert i mulig risiko i
grovkarakteriseringen.
En samlet vurdering med hensyn på næringsbelastning, viste at Dalosvassdraget ut fra SFTs
vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann (SFT 1997) skulle klassifiseres i en
overgangssone mellom god og mindre dårlig vannkvalitet nedstrøms st 3 (se figur 22).
Det så ut til å være et skifte i vannkvaliteten med tanke på belastning av næringssalter ved
Engesmoen. Nedstrøms ble vassdraget i langt sterkere grad påvirket av avrenning fra
jordbruksaktiviteten langs vassdraget. To av sidevassdragene på denne strekningen så ut til å
bidra med mye næringsstoffer og partikler til hovedvassdraget.
Undersøkelsen førte til at vannforekomsten ble delt opp og øvre del (over stasjon 6) ble satt i
ingen risiko og nedre del ble satt i risiko.
6.3.3 Overvåking i delområde Sørfjorden 2008 (foreløpige resultat)
Resultatet fra foreløpig rapport indikerte en viss forbedring av forurensningssituasjonen i
Røssågavassdraget de senere år. Men det ble påvist høye verdier av miljøgifter i
Bleikvasselva. I perioden 2005 til 2008 var det en unormal situasjon i elva i og med at
Bleikvatnet hadde overløp og drenerte ned Bleikvasselva. Nå er det en ”normalsituasjon” i
elva og det gjennomføres derfor en oppfølgende undersøkelse i 2009 (se figur 24).
56
Resultat fra undersøkelsen av miljøgifter i kystvann viste høye verdier av miljøgifter på flere
stasjoner. Årsaken til de høye verdiene er foreløpig ukjent og vannforekomstene blir stående i
”mulig risiko”.
Overgjødsling var i liten grad noen påvirkningsfaktor i området.
Av de 7 registrert grunnvannsforekomster ble det antatt at 2 var i mulig risiko for ikke å
oppnå god miljøtilstand innen 2015.
Som følge av overvåkingen er tilstandsklassifiseringen endret for noen vannforekomster. Men
risiko vurderingen er den samme for alle vannforekomster bortsett fra enkelte
grunnvannsforekomster som nå er satt til ingen risiko (se tabell 8). Resultatet er derfor ikke
presentert i kart.
Endelig rapport er ikke ferdig utarbeidet og disse resultatene kan bli noe justert.
Tabell 7. Endringer i tilstand som følge av overvåking av overflatevann i delområde
Sørfjorden
Vannforekomst Endring
Overgjødsling
Røssåga (155-12 og 155-14) Påvirkning fra jordbruk llite (1)
Miljøgifter
Røssåga (155-14) Ta med gruver/pukkverk og sett påvikning til lite (1)
Bessvasselva (155-58) Påvirkning av forurensning til moderat (2)
Krutåga (155-54) Påvirkning av forurensning til moderat (2)
Storelva (155-59) Påvirkning av forurensning til moderat (2)
Røssåen (155- 1362010900) Gruver/pukkverk/grustak til lite (1),
Forurenset grunn og sedimenter til moderat (2)
Jordbruk til lite (1)
Sørfjorden (155- 0352010800) Gruver/pukkverk/grustak til lite (1),
Forurenset grunn og sedimenter til moderat (2)
Leirviken (155- 0352010600) Gruver/pukkverk/grustak til lite (1),
Forurenset grunn og sedimenter til moderat (2)
Elsfjorden (155- 0352010700) Gruver/pukkverk/grustak til lite (1),
Forurenset grunn og sedimenter til moderat (2)
Tabell 8. Endringer i tilstand i grunnvann som følge av overvåking i delområde Sørfjorden.
Vannforekomst Endring
Villmoneset (155-29) Ingen risiko
Korgen (155-28) Ingen risiko
Olderneset (155-27) Ingen risiko
Drevvatn øst (endret navn til Falkmoenget) (155- 847) Ingen risiko
Stormoen (155-846) Ingen risiko
57
6.4 Overvåkingskostnader
Vanndirektivets krav til overvåking vil innebære betydelige økonomiske konsekvenser.
St.prp.nr.75 (2007-2008) om innlemmelse av vanndirektivet i EØS-avtalen, anslår at de
samlede ressursene til styrket overvåking må trappes opp til et nivå som utgjør 75-90 mill. kr
utover dagens årlige ressursbruk. Det er vurdert at de totale ressursene til nødvendig
tiltaksovervåking og problemkartlegging frem til 2014 må opp til et nivå på om lag 20-25
mill. kr utover dagens årlige ressursbruk. Dette ressursbehovet vil delvis måtte dekkes
gjennom økte statlige bevilgninger, mens andre deler må vil måtte dekkes av andre ansvarlige
aktører, inkludert kommuner og private. Der det er lovhjemmel for å gi pålegg om
overvåking, vil deler av finansieringen av tiltaksovervåkingen ivaretas av de som har ansvaret
for påvirkningene og gjennomføringen av miljøtiltakene.
Det er ikke anslått kostnader i overvåkingsprogrammet for Vannområder Ranfjorden.
Overvåking i delområde Sørfjorden som ble gjennomført 2008 hadde en total kostnad på 1,2
mill. I 2009 vil det bli gjennomført en kartlegging av miljøgifter i Bleikvasselva (Figur 24) og
overgjødsling i Straumelva (Figur 25). Prosjektet har en total kostnad på 425 000,-.
58
6.5 Overvåking og sektoransvar
Tabell 9. Ansvarlige sektormyndigheter for pågående overvåking. Oversikten er i hovedsak
hentet fra ”overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden”.
Sektormyndighet Pågående overvåking
NVE NVE har en nasjonal database med tilhørende programvare for
hydrologiske data, Hydra II, hvor det er samlet store mengder målinger
fra norske vassdrag med start helt tilbake til 1800-tallet.
De viktigste parametrene de måler og lagrer er vannstand, vannføring,
snø, is, breer, vannet i grunnen, vanntemperatur, erosjon og
sedimenttransport.
SFT Miljøtilstanden i Ranfjorden har vært overvåket siden 1980- tallet som
en del av Statlig program for forurensningsovervåking, og fjorden er en
av de nasjonale ”blåskjell- indeks” fjordene.
På midten av 1990- tallet ble overvåkingsprogrammet en del av CEMP
overvåkingen (”Co-ordinated Environmental Monotoring Programme”)
innen JAMP (”Joint Assessment and Monitoring Programme”)
Overvåking av prioriterte stoffer.
Ranaelva har vært overvåket nasjonalt siden 1990- tallet gjennom
elvetilførselprogrammet (RID- River inputs and Direct Discharge).
Luftkvaliteten i Mo i Rana følges nasjonalt via programmet
”Luftkvalitet i byer og tettsted” (svevestøvproblematikk) og
”tungmetaller i mose”. Store Raudvatnet inngår i programmet
”miljøgifter i ferskvannsfisk” og fire- fem innsjøer i vannområdet
inngår i SAMOVER programmet for overvåking av overgjødsling (i
samarbeid med DN).
Fylkesmannen Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland (Regulantprosjektet) er et
samarbeidsprosjekt mellom vassdragsregulantene i fylket og
Fylkesmannen i Nordland. Formålet med prosjektet er å gjennomføre
fiskebiologiske etterundersøkelser og fiskeforbedrende tiltak i regulerte
vassdrag
Overvåking i delområde Sørfjorden som følge av tildelte
overvåkingsmidler i 2008.
Overvåking i Bleikvasselva og Straumelva som følge av tildelte midler
i 2009.
DN/Fylkesmanenen Overvåkingen av rømt oppdrettslaks/utsatt fisk skjer kontinuerlig som
ledd i det nasjonale overvåkingsprosjektet på rømt oppdrettsfisk og
utsatt/kultivert fisk ved at skjellprøver blir sendt inn fra sportsfiske
sesongen og fra stamfiske/prøvefiske på høsten. Skjellprøvene blir
analysert av Veterinærinstituttet.
59
Mattilsynet Oppfølgende overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets akvakulturkontroll er i hovedsak basert på
egenrapportering, systemrevisjon og inspeksjoner.
Forskriften om internkontroll (IK- Akvakultur) skal sikre at
akvakulturnæringen systematisk gjennomfører tiltak for å oppfylle
samfunnets krav til balanse og bærekraft, dyrehelse og dyrevelferd.
Flere offentlige etater fører tilsyn med oppdrettsanleggene, og
Mattilsynet og Fiskeridirektoratet kan utføre kontroll samtidig.
Ved rømming så er oppdrettere er pliktig til straks å melde fra til
Fiskeridirektoratets regionkontor.
Bergvesenet Bergvesenet fører tilsyn med drift og godkjenning av driftsplaner
(uttaksplaner)
Tabell 10. Forslag til overvåking og ansvarlig sektormyndighet for å gjennomføre
overvåkingen eller pålegge overvåkingen. Forslag er hentet fra ”overvåkingsprogram for
Vannområde Ranfjorden”.
Sektormyndighet Forslag til overvåking
SFT I tiltaksplan for indre Ranfjorden er det anbefalt at eksisterende CEMP
program utvides med 1-2 stasjoner for å fastsette den ytre grensen for
dagens kostholdsråd.
I de seinere år (2007- ) har utslipp av tungmetaller fra industrien på MIP
(Mo Industripark) til sjø og luft økt kraftig. Utslippene til sjø foreslås
fulgt opp som del av CEMP overvåkingen for å avdekke om utslippene
til sjø gir grunn til revurdering av dagens kostholdsråd.
Effekten av økt utslipp av kvikksølv er så langt ikke kartlagt, og
anbefales fulgt opp via SFTs overvåkingsprogrammer ”Luftkvalitet i
byer og tettsteder”, ”Tungmetaller i mose” og miljøgifter i
ferskvannsfisk”.
Overvåkingsplan for utlekking fra forurenset grunn til Ranfjorden via
Koksverkkanalen er under utarbeidelse av SFT.
Fylkesmannen Eventuell overvåking av ballastvann anbefales utført av Fylkesmannen i
samarbeid med Rana havnevesen.
NVE Framskaffe oversikt over om vilkår og pålegg for hver enkelt
vannkraftkonsesjon vil kunne fange opp kravene til overvåking gitt i
vanndirektivet, eller om det er behov for supplerende undersøkelser.
Usikkert Problemkartlegging i områder der vi har lite kunnskap om tilstand og
påvirkningsfaktorer.
60
7 Fastsatte miljømål
7.1 Miljømål
Forvaltningsplanen omhandler miljømål for de vannforekomster i Vannområde Ranfjorden
som ikke ser ut til å nå god kjemisk og økologisk status innen 2015. I kapittel 9 er det
oppsummert miljømål som de ulike tiltakene er rettet mot. For oversikt over miljømål for hver
vannforekomst, se tabell 6.1til 6.25 i tiltaksprogrammet.
7.1.1 Standard miljømål
Standard miljømål er et felleseuropeisk minimumsmål både når det gjelder hvilke
kvalitetselement man skal måle på og hvilke grenseverdier som skal tilfredsstilles
I vassdrag der det er fastsatt strengere miljømål enn standard miljømål må de strengeste
målene innfris (§ 13 i forskriften, om forholdet til andre miljøbestemmelser). Eksempler kan
være bestemmelser gitt i noen av Vanndirektivets datterdirektiver, nasjonale lover- og
forskriftsverk, juridisk bindende planer etter plan- og bygningsloven osv.
Økologisk tilstand
Det utarbeides nå et økologisk klassifiseringssystem som beskriver grenseverdier for ulike
tilstandsklasse for alle vanntyper. Den viktigste grenseverdien er den mellom ”god tilstand”
og ”moderat tilstand”. Denne definerer hvilke vannforekomster som har behov for tiltak for å
oppnå miljømålet.
Det generelle målet er at overflatevann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand,
mens grunnvann skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand innen 2015.
Vannforekomster som har svært god eller god tilstand må beskyttes mot forringelse av
tilstanden.
I tillegg kommer grenseverdiene for de 33 spesifikke miljøgifter (prioriterte stoffer).
Hovedmål
Hovedmålet for arbeidet i Vannområde Ranfjorden er å forbedre miljøtilstanden i vassdrag
som er påvirket av vannkraft, reetablere fiskebestandene i vassdrag som har vært smittet av
Gyrodactylus salaris, samt redusere forurensning fra industri og gruvedrift.
61
Kjemisk tilstand
Kravet om god kjemisk tilstand relaterer seg til en liste på 33 prioriterte miljøgifter. Når det
gjelder kjemisk tilstand skal også kravene i forurensningsforskriftens kapittel 17 oppfylles.
For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal grenseverdier for miljøgifter ikke overskrides i
sedimenter eller i biota. De utvalgte miljøgiftene er forbindelser som er giftige og ofte lite
nedbrytbare i det akvatiske miljø. Listen over miljøgifter består både av organiske
forbindelser og tungmetaller (Cd, Hg, Ni, Pb).
Listen over prioriterte miljøgifter vil jevnlig revideres og listen vil kunne utvides med andre
forbindelser som er viktige for Norge i kommende planperioder. EU-kommisjonen har
utarbeidet et forslag til en liste over prioriterte stoffer. Listen inneholder 33 navngitte stoffer.
Stoffene er delt inn i:
Prioriterte farlige stoffer: 11 stoffer
Prioriterte stoffer under vurdering: 14 stoffer
Prioriterte stoffer: 8 stoffer
Utslipp eller bruk av stoffene i den første kategorien skal opphøre innen 2020. For stoffene i
den tredje kategorien skal utslippene reduseres kontinuerlig slik at konsentrasjonsmål oppnås.
Stoffene i den andre kategorien skal vurderes mht å bli tatt opp på listen over prioriterte
farlige stoffer eller overføres til kategori 3.
Tilstandsklasse og miljømål
Tabell 11 viser sammenhengen mellom dagens tilstand i en vannforekomst og status for
miljømålet. Hvis en vannforekomst er i moderat tilstand eller dårligere, så må det settes inn
tiltak for å oppnå miljømålet. Det er vannforekomster i disse tilstandsklassene som er omtalt
med miljømål og tiltak i tiltaksprogrammet.
Tabell 11. Miljømål i forhold til tilstandsklasse
Klasse Status miljømål
Meget god Miljømål tilfredsstilt
God
Moderat Tiltak nødvendig for
å nå miljømål Dårlig
Meget dårlig
62
7.1.2 Miljømål for stert modifiserte vannforekomster (SMVF)
61 vannforekomster i Nordland er klassifisert som SMVF. For SMVF gjelder andre miljømål
enn i naturlige vannforekomster. En slik vannforekomst er så påvirket av et fysisk inngrep at
miljømålet ”god økologisk tilstand” ikke med rimelighet kan oppnås. Årsaken til inngrepet
skal være et samfunnsnyttig formål. Dette formålet kan ikke erstattes av alternativer som er
teknisk gjennomførbare og uten forholdsmessige store kostnader, og samtidig bedre
miljømessig.
Miljømålet for SMVF er definert som ”godt økologisk potensial” (forkortet GØP), men må
også oppfylle ”god kjemisk tilstand”.
Avbøtende tiltak anses som realistiske som grunnlaget for GØP dersom:
a) Det finnes nødvendige virkemidler (hjemmelsgrunnlag) til å gjennomføre tiltakene
innen planperioden
b) Tiltaket gir klare miljøforbedringer og ikke går vesentlig ut over samfunnsnyttige
formål (for eksempel kraftproduksjon, flomvern, drenering, havneanlegg, skipsfart)
som aktiviteten tjener
c) Tiltaket ikke får vesentlig ut over miljømålet generelt
Dette miljømålet skiller seg fra miljømålet til naturlige vannforekomster ved at en
samfunnsvurdering skal inngå i tillegg til miljøvurderingen. Siden miljømålet også er ”god
kjemisk tilstand”, så kan det ikke aksepteres mer forurensning i en SMVF enn i en naturlig
vannforekomst.
Godt økologisk potensial (GØP): I Norge er der valgt å fastsette miljømål for SMVF
ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i hver enkelt
SMVF. Dette fremkommer som en avveining mellom naturtilstanden for gjeldende
vanntype og det som er mulig innenfor dagens utnyttelse av vannforekomsten. Den
økologiske effekten av de miljøforbedrende tiltakene utgjør miljømålet ”Godt økologisk
potensial”.
Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF): En forekomst av overflatevann som på grunn
av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret
karakter. Som oftest gjelder dette vassdrag med store vannkraftanlegg eller forbygninger,
eller kystvann med havner eller fjorder med forandret ferksvannspåvirking.
63
7.1.3 Miljømål for beskytta områder
EUs vanndirektiv forutsetter at miljømålene aldri skal føre til lavere beskyttelse/vern enn det
nasjonale, regionale eller lokale vedtak har lagt opp til. Det er den strengeste eller mest
ambisiøse bestemmelsen som gjelder hvis vannforekomsten er underlagt en eller flere
regimetyper i tillegg til de grunnleggende miljømålbestemmelsene som vannforskriften
beskriver. Hvis en skal gjøre tiltak i vannforekomster, må en sjekke at tiltakene ikke er i strid
mot regelverket i de beskytta områdene.
For noen områder kan det være aktuelt med mindre strenge miljømål enn det som følger av
vannforskriften, for å opprettholde verneformålet. Et eksempel på dette kan være næringsrike
våtmarker som er vernet som naturreservater på grunn av rikt fugle- og planteliv. Omfattende
tiltak for å redusere tilførselen av næringsstoffer kan her være i strid med verneformålet,
dersom det fører til redusert artsmangfold.
7.1.4 Miljøambisjon
I tillegg til miljømål har vi brukt noe vi kaller en miljøambisjon. Dette har blitt brukt hvor vi
har en ambisjon om endring av vannføring i et regulert vassdrag. Grunnen til at dette er en
miljøambisjon og ikke et miljømål, er at aktuelle vassdragskonsesjoner må være ferdig
revidert før vi kan sette endret vannføring som miljømål. Fram til aktuell konsesjon er
revidert og det eventuelt er fastsatt endringer i manøvreringsreglementet må derfor endret
vannføring settes som en miljøambisjon og ikke som et miljømål. En vannforekomst kan
dermed ha ”godt økologisk potensial” i dag, men i tillegg en miljøambisjon om endring av
vannføring.
7.2 Utsatte frister og mindre strenge miljømål
Der det viser seg å være teknisk umulig å oppfylle målet om ”god tilstand”, eller det vil
medføre uforholdsmessig store kostnader, gir direktivet anledning til å utsette måloppnåelsen
eller fastsette mindre ambisiøse miljømål. Mindre strenge miljømål vil ikke bli brukt i første
planperiode.
7.2.1 Utsatte frister
Etter at miljømålet er beskrevet, skal det vurderes om de samlede kostnadene ved å
gjennomføre alle realistiske tiltak som har positiv effekt på de økologiske forholdene, er
uforholdsmessige høye. Hvis dette er tilfelle, kan det etter § 9 i forskriften foreslås utsettelse.
Det er da snakk om utsatt frist for måloppnåelse. I henhold til forskriften så kan fristene
64
forlenges med inntil 12 år, forutsatt at det ikke forekommer ytterligere forringelse av
tilstanden i den berørte vannforekomsten og minst ett av følgende forhold gjør seg gjeldende:
Forbedringene kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen,
Det ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen
fristen, eller
Det foreligger slike naturforhold at en forbedring av vannforekomsten innen fristen
ikke lar seg gjennomføre.
I Vannområde Ranfjorden er det 22 vannforekomster som trenger utsettelse for å nå
miljømålet. Hovedårsaken til utsettelsene er manglende virkemidler, kostnadene er
uforholdsmessige høye eller at det vil ta tid før effekten av tiltak er stor nok til at man når
miljømålet. Manglende virkemidler er knyttet til at noen tiltak krever revisjon av konsesjon
for å bli gjennomført og konsesjonen sannsynligvis ikke blir åpnet i planperioden.
For de vannforekomstene hvor det er utsettelse på miljøambisjonen om endring av vannføring
så skal fortsatt godt økologisk potensial oppnås innen 2015.
Tabell 12. Oversikt over vannforekomster og miljømål som trenger utsettelse og årsak til
utsettelsen.
Vannforekomst Status SMVF Miljømål Utsettelse Årsak
Ranavassdraget- Ferskvann
Trolldalselva
156-12
Risiko SMVF Miljøambisjon om
endring av vannføring.
2021 Revisjon av
konsesjon 2019
Tverråga
156-18
Risiko SMVF Optimale
produksjonsforhold for
laks og/eller sjøørret og
andre vannlevende
organismer.
Miljøambisjon om
endring av vannføring.
I 2015 må tilstanden
likevel være optimal i
forhold til antall år etter
friskmelding.
2021 Revisjon av
konsesjon 2027.
Det vil ta tid
etter
friskmelding fra
Gyro før
produksjons-
forholdene er
optimale
Tverråga
156- 13
Risiko SMVF Miljøambisjon om
endring av vannføring.
2021 Revisjon av
konsesjon 2027
Blakkåga Risiko SMVF Miljøambisjon om 2021 Revisjon av
65
156-14 endring av vannføring. konsesjon 2021
Ranaelva
156-22
Optimale
produksjonsforhold for
laks og/eller sjøørret og
andre vannlevende
organismer.
I 2015 må tilstanden
likevel være optimal i
forhold til antall år etter
friskmelding.
2021 Det vil ta tid
etter
friskmelding fra
Gyro før
produksjons-
forholdene er
optimale
Ranaelva
156-35
Risiko Optimale
produksjonsforhold for
laks og/eller sjøørret og
andre vannlevende
organismer.
I 2015 må tilstanden
likevel være optimal i
forhold til antall år etter
friskmelding.
2021 Det vil ta tid
etter
friskmelding fra
Gyro og åpning
av vassdraget
før
produksjons-
forholdene er
optimale
Ranaelva
156-34
Risiko Optimale
produksjonsforhold for
laks og/eller sjøørret og
andre vannlevende
organismer.
I 2015 må tilstanden
likevel være optimal i
forhold til antall år etter
friskmelding.
2021 Det vil ta tid
etter
friskmelding fra
Gyro og åpning
av vassdraget
før
produksjons-
forholdene er
optimale.
Plura
156-53
Risiko Tilnærmet naturlige
vandringsforhold og
optimale
produksjonsforhold for
laks og/eller sjøørret og
andre vannlevende
organsimer.
I 2015 må tilstanden
likevel være optimal i
forhold til antall år etter
friskmelding. I tillegg
må det være tilnærmet
naturlige
vandringsforhold.
2021 Det vil ta tid
etter
friskmelding fra
Gyro og åpning
av vassdraget
før
produksjons-
forholdene er
optimale
Kisbekken- Ferskvann
Kisbekken
156-51
Risiko SMVF Alle prioriterte stoffer
under klassegrensen.
2021 Tiltak trolig av
uforholdsmessig
stor kostnad i
66
forhold til nytte
Mobekken- Ferskvann
Mobekken
156-49
Risiko SMVF Alle prioriterte stoffer
under klassegrensen.
2021 Sterkt
forurenset og
det vil ta tid før
god tilstand
oppnås
Ranfjorden- Mo- Kystvann
Ranfjorden- Mo
0362011000-2
Risiko SMVF Alle prioriterte stoffer
under klassegrense.
Opphør av
kostholdsråd.
2021 Det vil ta tid før
friskmelding av
kostholdsråd
Røssågavassdraget- Ferskvann
Leirelva
155- 13
Optimale
produksjonsforhold for
laks og/eller sjøørret og
andre vannlevende
organismer.
I 2015 må tilstanden
likevel være optimal i
forhold til antall år etter
friskmelding.
2021 Det vil ta tid
etter
friskmelding fra
Gyro og åpning
av elva før
produksjons-
forholdene er
optimale
Leirelva
155- 16
Optimale
produksjonsforhold for
laks og/eller sjøørret og
andre vannlevende
organismer
I 2015 må tilstanden
likevel være optimal i
forhold til antall år etter
friskmelding.
2021 Det vil ta tid
etter
friskmelding fra
Gyro og åpning
av elva før
produksjons-
forholdene er
optimale
Bleikvasselva
155-11
Risiko SMVF Optimale
produksjonsforhold for
laks og/eller sjøørret og
andre vannlevende
organismer.
Alle prioriterte stoffer
under klassegrense.
2021 Sterkt
forurenset og
det vil ta tid før
god tilstand
oppnås
Lille
Bleikvatnet
Få kontroll med
utlekking av
tungmetaller fra
deponier og
avgangsmasse.
organismer.
2021 Sterkt
forurenset og
det vil ta tid før
god kjemisk
tilstand oppnås
Bjerkavassdraget- Ferskvann
Bjerkaelva
155-33
Risiko SMVF Optimale
produksjonsforhold for
laks og/eller sjøørret og
2021 Genbanken må
flyttes eller
legges ned for at
67
andre vannlevende
organismer.
Miljøambisjon om
endret vannføring.
vassdraget skal
åpnes for
oppgang
Holmelv/- Fagervollvassdraget- Ferskvann
Holmelva
157-24
Risiko SMVF Miljøambisjon om
endret vannføring.
2021 Revisjon av
konsesjon 2019.
Holmelva
157- 21
Risiko SMVF Miljøambisjon om
endring av vannføring.
2021 Revisjon av
konsesjon 2019
Isvassåga
157-5
Risiko SMVF Miljøambisjon om
endring av vannføring.
2021 Revisjon av
konsesjon 2019
Østerdalselva
157-8
Risiko SMVF Miljøambisjon om
endring av vannføring.
2021 Revisjon av
konsesjon 2019
Nedre
Fagervollvatnet
(Holmvatnet)
157-45354
Risiko SMVF Selvproduserende
ørretbestand.
2021 Revisjon av
konsesjon 2019
Sjona- Indre- Kystvann
Sjona- Indre
0362020201
Mulig
risiko
God økologisk og
kjemisk tilstand
2021 Tiltak trolig av
uforholdsmessig
stor kostnad i
forhold til effekt
7.2.2 Mindre strenge miljømål
Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller
uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene, kan det etter § 10 i forskriften fastsettes
mindre strenge miljømål dersom følgende vilkår er oppfylt:
De miljømessige og samfunnsøkonomiske behov som denne menneskelige
virksomheten tjener, ikke uten uforholdsmessige kostnader kan oppfylles på andre
måter som er miljømessig vesentlig gunstigere,
Det sikres en høyest mulig tilstand for overflatevann og grunnvann gitt de store
påvirkningene som er til stede, og
Det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte
vannforekomsten.
Mindre strenge miljømål vil ikke bli brukt i første planperiode. Dermed vil vannforekomster
som faller under denne beskrivelsen få utsatt miljømål i første omgang.
68
8 Økonomisk analyse av vannbruk
Norge har kommet svært kort på dette feltet, og vi har ikke nok kunnskap og
bakgrunnsmateriale til å kunne utarbeide en økonomisk analyse slik direktivet beskriver. De
viktigste formene for vannbruk i de 9 vannregionene i Norge er:
Vannkraft
Industri
Husholdninger
Landbruk
Akvakultur og fiske
Vannkraft, industri, husholdning og landbruk påfører også betydelige belastninger på
vannmiljøet.
Nordland er etter Sogn og Fjordane det største vannkraftfylket i Norge, og Vannområde
Ranfjorden utgjør et tyngdepunkt for vannkraftutbygging i Nordland. Mo i Rana er et
industrisenter og har et stort behov for vann i form av kraftbehov og bruk av vann i prosesser.
I tillegg så brukes stadig mer arealer til akvakultur.
Tabell 13 viser hvor stor andel av kostnadene kommunene i hver region har ved å levere
vann, som dekkes av kommunale avgifter og gebyrer. Kapitalkostnader er beregnet ut fra
lineær avskrivningsmetode. Noen kommuner bruker andre avskrivningsmetoder i beregningen
av gebyrgrunnlaget (=netto totalkostnad), og har dermed fått en annen finansiell dekningsgrad
enn den som er beregnet her. Det vil dermed være usikkerhet knyttet til oppgitte prosenter.
Tabell 13. Statistisk sentralbyrås kommunevise oversikt over kostnadsdekning ift
husholdninger i regionene i Norge 2001- 2005 i %.
Vannregion %
Glomma 92
Vest Viken 91
Sør-Vest 91
Vestlandet 85
Møre og Romsdal 95
Trøndelag 85
Nordland 81
Troms 73
Finnmark 92
69
9 Sammendrag av tiltaksprogrammet
Etter forskriften om rammer for vannforvaltning har VRM i samarbeid med VRU utarbeidet
et tiltaksprogram som beskriver hvilke beskyttelsestiltak og hvilke miljøforbedrende tiltak
som er nødvendige for å nå eller opprettholde miljømålene. Tiltaksprogrammet er lagt som
vedlegg 1.
Ved at alle tiltak innenfor hele nedbørfeltet til vannforekomstene vurderes samtidig og etter
samme kriterier, ligger det til rette for å velge de mest effektive tiltakene slik at målene kan
nås til en lavest mulig kostnad for samfunnet. Tiltakene i tiltaksprogrammet er ikke bindende
og det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig
beslutning om gjennomføringen av tiltak.
Grunnlaget for tiltaksprogrammet er tiltaksanalysen. I en tiltaksanalyse tar man utgangspunkt
i de resultatene man har fra karakteriseringen.
Tiltakene skal så langt det er mulig prioriteres ut fra kostnadseffektivitet, det vil si at de
tiltakene som gir ”mest miljøforbedring per krone” skal prioriteres først.
Tabell 14. Antall foreslåtte nye tiltak i tiltaksprogrammet fordelt på ansvarlig
sektormyndighet. For enkelte tiltak er det flere sektormyndigheter.
Sektormyndighet Totalt antall nye tiltak
Fiskeridirektoratet 0
Kystverket 0
Mattilsynet 0
Norges vassdrags- og energidirektorat 109
Statens Vegvesen 8
Kommuner 65
Fylkesmannen 92
Bergvesenet 3
Direktoratet for naturforvaltning 15
Statens forurensningtilsyn 12
Tabell 15 til 25 gir en oppsummering av tiltaksprogrammet. Miljømål er en oppsummering av
hvilke miljømål de aktuelle tiltakene retter seg mot. Vannforekomst vil oppgi antall
vannforekomster hvor tiltaket er foreslått. Kostnad og effekt av samme tiltak vil kunne variere
mellom vannforekomster og det er således en usikkerhet i grupperingen.
Mål
Målet med tiltaksarbeidet er å finne fram til den kombinasjonen av tiltak (” tiltakspakken ”)
som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå eller opprettholde miljømålene for alle
vannforekomstene.
70
Kostnad er en antatt snittpris per tiltak, og ikke oppsummert for hele vannområdet.
1: < 100 000, 2: 100 000 – 1 000 000, 3: 1 000 000 <
Effekt er en antatt effekt for tiltaket og ikke oppsummert for hele vannområdet.
1: Liten effekt, 2: Middels eller blandet effekt, 3: Stor effekt
I tiltaksprogrammet er det også oppgitt en prioritering av tiltaket.
Det er også skilt mellom hvilken sektor som har myndighet og hvem som har ansvar.
Myndighet er den sektoren som er tilsynsmyndighet, den som kan pålegge tiltak og den som
tar den endelige beslutningen om gjennomføring av tiltak. Ansvar er den som har ansvaret for
å gjennomføre tiltaket. Se vedlegg 4 for oversikt iver myndighetenes ansvarsområder for
gjennomføring av tiltak.
Dette er en oppsummering av tiltaksprogrammet, og det vil være enkelte tiltak som ikke er
nevnt her.
9.1 Eksisterende og miljøopprettholdende tiltak
En rekke tiltak er gjennom årene gjennomført for å forebygge og forbedre tilstanden i vann. I
tillegg pågår det arbeid med tiltak for å forbedre tilstanden i mange vannforekomster.
Tiltaksprogrammet gir en oversikt over dette (Kap 4.1). Eksempler på slike tiltak er
biotoptiltak i regulerte vassdrag, oppbygging av vassdrag etter rotenonbehandling,
forebygging mot rømming av oppdrettsfisk og avløpsplaner. Oversikten kan være mangelfull.
Mange av disse tiltakene er det også viktig at man fører videre i tillegg til de nye tiltakene
som blir foreslått i tiltaksprogrammet.
9.2 Avbøtende tiltak ved hydrologiske endringer
9.2.1 Regulerte elver og innsjøer
Tiltak i regulerte elver og innsjøer er som regel basert på at man vil forbedre tilstanden i
vannforekomsten uten at man fjerner inngrepet som er årsaken til at vannforekomsten ikke
lengre er naturlig.
71
Tabell 15. Tiltak foreslått for å nå miljømålene i regulerte elver og innsjøer. Enkelte av tiltakene er det hjemmel for i dagens konsesjoner, mens
andre tiltak kan først gjennomføres ved en eventuelle revisjon av konsesjon. VF står for vannforekomster.
Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kostnad Effekt Myndighet Ansvar
Miljøbasert vannføring
(minstevannføring,
spyle- og lokkeflom)
Miljøambisjon om endring av vannføring. 29 ? 3 NVE Vannkraft-
bransjen
Fiskeutsettinger Optimale produksjonsforhold for laks og/eller
sjøørret og andre vannlevende organismer.
Bedre kvaliteten på røyebestanden.
7 2 2 Fylkesmannen
DN
Vannkraft-
bransjen
Biotoptiltak Optimale produksjonsforhold for laks og/eller
ørret og andre vannlevende organismer.
22 2 2 NVE
Fylkesmannen
Vannkraft-
bransjen
Restaurering og
miljøtilpasning av
terskler
Tilnærmet naturlige vandringsforhold og
optimale produksjonsforhold for laks og/eller
sjøørret og andre vannlevende organismer.
8 1-2 2 NVE Vannkraft-
bransjen
Refugier i
reguleringsmagasin
Optimale produksjonsforhold for laks og/eller
ørret og andre vannlevende organismer.
8 2 3 NVE Vannkraft-
bransjen
Tynningsfiske Bedre kvaliteten på røyebestanden. 6 1 2 Fylkesmannen Vannkraft-
bransjen
Tappe- og
fyllingsrestriksjoner
Miljøambisjon om endring av vannføring 7 ? 3 NVE Vannkraft-
bransjen
Tiltak for å forhindre
feilvandring av laks- og
sjøørretsmolt
Optimale produksjonsforhold for laks og/eller
sjøørret og andre vannlevende
1 3 3 DN Vannkraft-
bransjen
72
9.3 Avbøtende tiltak ved morfologiske endringer
9.3.1 Vannkraftutbygging
Vannkraftutbygging fører ikke bare til hydrologiske endringer, men gir også ofte betydelige morfologiske endringer i form av fysiske inngrep
som kraftverksdammer, reguleringsmagasin, bekkeinntak, veger, rørgater, kanaler, kraftlinjer m.m. Kompenserende tiltak for disse påvirkningene
er mye av det samme som for tiltak for hydrologiske endringer og det vises til kap. 9.2.1.
9.3.2 Vandringshindre for fisk
Tabell 16. Tiltak foreslått for å nå miljømålene i vannforekomster med vandringshinder. VF står for vannforekomster.
Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kostnad Effekt Myndighet Ansvar
Bygge en eller flere
terskler nedstrøms
vandringshinder.Senke
rør/kulvert gjennom
veg eventuelt anlegge
bru
Tilnærmet naturlige vandringsforhold og
optimale produksjonsforhold for laks og/eller
sjøørret og andre vannlevende organismer.
8 1-2 3
Fylkesmannen
NVE
Vegvesenet
Kommune
Vegvesenet
(grunneier)
Restaurere/bygge
laksetrapp
5 2-3 ? NVE
Fylkesmannen
DN
Jernbaneverket
Vannkraft-
bransjen
73
9.3.3 Forbygninger/erosjonssikringer
Tabell 17. Tiltak foreslått for å nå miljømålene i vannforekomster påvirket av forbygninger/erosjonssikringer. VF står for vannforekomster.
Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kostnad Effekt Myndighet Ansvar
Miljøtilpasning av
forbygninger/
erosjonssikringer
inkludert reetablering
av kantvegetasjon,
utlegging av
stein/steingrupper og
sikringsbuner
Optimale produksjonsforhold for laks og/eller
ørret og andre vannlevende organismer.
Forhindre erosjonsskader som følge av økt
vannføring
10 2-3 3 NVE (Fylkesmannen)
Grunneier
Vegvesenet
Vannkraft-
bransjen
9.4 Forurensning overgjødsling
9.4.1 Landbruk
Flere av tiltakene krever befaring av kommunen for å kartlegge tilstanden og klargjøre behovene for de nevnte tiltakene.
Tabell 18. Tiltak foreslått for å nå miljømålene i vannforekomster påvirket av jordbruk. VF står for vannforekomster.
Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kostnad Effekt Myndighet Ansvar
Informasjon om lagring
av rundballer på en mer
miljøvennlig måte og
kontroll.
Redusere forurensning fra jordbruksdrift. 9 1 2 Kommunen Grunneier
Oppdatert gjødselplan
med fokus på bedre
tilpasset spredemetode
og spredetidspunkt
7 1 2 Kommunen Grunneier
74
Erosjonssikring av
kanaler/bekkeløp
6 1-2 1-2 NVE Grunneier
Reetablering og
kontroll av
vegetasjonssone/
kantsone
10 1 2 Kommunen
Fylkesmannen
Grunneier
Vårarbeiding av
åkerarealer (harving
eller pløying kun om
våren, evt.direktesåing)
6 1 2 Kommunen Grunneier
Begrense/kanalisere
beitedyrs adkomst til
vassdraget
4 1 2 Kommunen Grunneier
9.4.2 Kommunalt avløp
I Vannområde Ranfjorden er det flere vannforekomster som har kommunale avløp som påvirkningsfaktor. Her er det imidlertid en rekke tiltak
som er satt i gang og planlegges. Der disse tiltakene gjennomføres, forventes det at tilstanden vil forbedres.
Tabell 19. Tiltak foreslått for å nå milømålet i vannforekomster påvirket av overgjødsling fra kommunale avløp. VF står for vannforekomster.
Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kostnad Effekt Myndighet Ansvar
Følge avløpsplan for
Rana kommune
God kjemisk tilstand. 2 3 3 Fylkesmannen
Kommunen
Kommunen
Følge avløpsplan for
Hemnes kommune
2 3 3 Fylkesmannen
Kommunen
Kommunen
Samle spredt avløp og
stille krav til
slamavskiller
God kjemisk tilstand. 1 ? ? Kommunen
75
9.5 Forurensning - miljøgifter
9.5.1 Industri
Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for Indre Ranfjorden for å bli kvitt kostholdsrådet. For å ha mulighet til nå dette målet anbefales det at
tiltaksplanen følges.
Tabell 20. Tiltak i tiltaksplan Indre Ranfjorden. VF står for vannforekomster.
Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kostnad Effekt Myndighet Ansvar
Gjennomføre
tiltaksplan for Indre
Ranfjorden
Alle prioriterte stoffer under klassegrensen.
Opphør av kostholdsråd.
2 3 3 SFT Kommunen
Grunneier
Nærings-
virksomhet For nærmere beskrivelse av tiltak se ”tiltaksplan for Indre Ranfjorden”.
9.5.2 Gruvevirksomhet
Det er en del usikkerhet og uenighet mellom vannregionmyndigheten (Fylkesmannen) og Bergvesenet knyttet til miljøtilstanden i
vannforekomstene tilknyttet gruvene i vannområde. Det er av denne grunn ikke kommet så mange konkrete tiltaksforlag, og miljøtilstanden i
disse vannforekomstene bør derfor kartlegges grundigere og mulige tiltak bør utredes nærmere.
Tiltak 3 i tabellen er rettet mot Kisbekken. Dette tiltaket vil være veldig dyrt og vil føre til en ødeleggelse av alpinalegget. Det er også usikkert
om det vil ha stor effekt. Det er av denne grunn antatt at virkningene av tiltaket ikke vil stå i forhold til kostnadene slik situasjonen er nå.
76
Tabell 21. Tiltak foreslått for å nå miljømålet i vannforekomster som er påvirket av gruveforurensning. VF står for vannforekomster.
Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kostnad Effekt Myndighet Ansvar
Sikre mot utlekking av
tungmetaller fra
deponerte
avgangsmasser fra
Bleikvassli gruver
Få kontroll med overløp og utlekking av
tungmetaller fra deponier og avgangsmasse
Alle prioriterte stoffer under klassegrense.
1 3 ? SFT Nærings-
virksomhet
Tetting av terskel som
deler Lille- Bleikvatnet
og etablering av
kantsone
1 2 ? SFT Nærings-
virksomhet
Samle veltemateriale
med etterfølgende
tildekking
Alle prioriterte stoffer under klassegrense. 1 3 ? SFT Bergvesenet
Kommunen
9.5.3 Grunnvann
Vi har ikke oversikt over hvilke tiltak som gjennomføres i dag, så det er mulig at flere av disse tiltakene allerede gjennomføres.
Tabell 22. Tiltak foreslått for grunnvannsforekomster. VF står for vannforekomster.
Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kost Effekt Myndighet Ansvar
Tiltak i tilliggende vannforekomster God kjemisk og kvantitativ tilstand 9
Tilsyn med nedgravde oljetanker 1 2 Kommune
Fylkesmannen
Kommune
Fylkesmannen
Nærings-
virksomhet
Oljeutskillere 1-2 2-3 Kommune
Fylkesmannen
Nærings-
virksomhet
77
Tilsyn/kontroll med forurenset grunn 1 2-3 SFT
Fylkesmannen
SFT
Fylkesmannen
Nærings-
virksomhet
Håndtering av farlig avfall og
kjemikaliebruk i verksteder
1 2 Fylkesmannen Nærings-
virksomhet
Regelmessig feiing av fortauer og
rennesteiner
? 2-3 Kommunen Kommunen
Regelmessig tømming av
gatesandfang
? 2-3 Kommunen Kommunen
Oppsamling av smeltevann fra
snødeponier
? 2-3 Kommunen Kommunen
Sedimentering av overvann i dam ? 2-3 Kommunen Kommunen
Tiltak for infiltrasjon av overvann ? 2-3 Kommunen Kommunen
Tiltak for forsinkelse av
overvannstilførsel til nettet
? 2-3 Kommunen Kommunen
9.6 Biologiske påvirkningsfaktorer
9.6.1 Rømt oppdrettsfisk
Rømt oppdrettsfisk er til stede i både sjøområdene og i vassdragene. Det vil likevel særlig være miljøtilstanden i vassdragene som blir påvirket
som følge av denne faktoren. Selv om det hovedsakelig er i vassdragene vi ser effekten av rømt oppdrettsfisk så må mange av tiltakene utføres i
kystvannsforekomster der kilden til rømt oppdrettsfisk ligger. Tiltakene vil likevel være rettet mot et miljømål i vassdragene. Det er viktig å
påpeke at dette forslaget ikke er i tråd med Fiskeridirektoratets forståelse av de nasjonale føringene om biologiske påvirkningsfaktorer.
Fiskeridirektoratet region Nordland har forstått føringen om at biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen skal holdes utenfor vanndirektivet slik
at det omfatter alle aktiviteter, fra karakterisering til forvaltningsplan m/tiltaksprogram. Det betyr at dersom det ved karakterisering av vassdrag
avdekkes at til eks. rømt oppdrettsfisk fra oppdrettsanlegg i kystsonen er et problem, så skal dette henvises til sektorvis behandling etter relevant
sektorlov, og ikke inngå i tiltaksanalysen, tiltaksprogrammet eller som del av forvaltningsplanen etter vanndirektivet Fylkesmannen har forstått
78
det slik at de biologiske påvirkningsfaktorer i kyst skal omtales der de påvirker miljøtilstanden i ferskvann. Det er av denne grunn også foreslått
tiltak i kystvannsforekomstene for å forbedre tilstanden i de aktuelle ferskvannsforekomstene.
Det er kun foreslått en videreføring av dagens tiltak og planer. Der er dermed ikke knyttet vannforekomster til tiltakene og miljømålene.
Tabell 23. Tiltak som bør videreføres for å nå miljømålene i vannforekomster med biologiske påvirkningsfaktorer.
Foreslåtte tiltak Miljømål Myndighet Ansvar
Gjennomføre dagens tiltak og planer i bekjempelsen av
Gyro og oppbygging av vassdrag
Hindre spredning av fiskesykdommer.,
parasitter og fremmede arter
Mattilsynet
Fylkesmannen
ND
Mattilsynet
Fylkesmannen
DN
Grunneier
Gjennomføre dagens tiltak mot rømming av
oppdrettsfisk
Hindre spredning av oppdrettsfisk til
vassdrag
Fiskeridirektoratet
Fylkesmannen
Fiskeridirektoratet
Næringsvirksomhet
Gjennomføre dagens tiltak mot lakeslus Redusere smittepress av lakselus på
villfisk.
Mattilsynet Fiskeridirektoratet
Mattilsynet
Næringsvirksomhet
Følge forskrift for ballastvann Minimere risikoen for spredning av
fremmede arter via ballastvann.
Sjøfartsdirektoratet Næringsvirksomhet
9.7 Beskytta områder
9.7.1 Drikkevann
Når det gjelder drikkevann skal det iverksettes tiltak for å ivareta behov for og krav til drikkevann og annen vannforsyning, beskytte
drikkevannskilder og redusere behovet for vannbehandling til drikkevannsformål. Når det gjelder beskyttelse av vannkilder vil en gjennomføring
av kravene i drikkevannsforskriftens § 4 (bestemmelser om forbud mot forurensning av vannforsyning) og § 14 (Vannkilde og vannbehandling)
kunne bidra til dette.
Det er kun foreslått en videreføring av dagens tiltak og planer. Der er dermed ikke knyttet vannforekomster til tiltakene og miljømålene.
79
Tabell 24. Tiltaksom bør videreføres i vannforekomster som er drikkevannskilder
Foreslåtte tiltak Miljømål Myndighet Ansvar
Tilsyn med og godkjenning av vannforsynsingssystemer, se til at
forskriften etterleves i praksis og at nødvendige tiltak bli
gjennomført. Hvilke tiltak som må gjennomføres må vurderes i
hvert enkelttilfelle.
Beskytte drikkevannskilder og redusere
behovet for vannbehandling til
drikkevannsformål
Mattilsynet Vannverkseier
9.8 Manglende kunnskap
Manglende kunnskap om vannforekomstene er et stort problem i enkelte deler av området, og gir oss en stor utfordring. Overvåkinger bør
gjennomføres både for å avklare tilstanden der den er usikker og for å sikrere kunne bestemme påvirkningsfaktorer.
Tabell 25. Tiltak foreslått der det er lite kunnskap om tilstanden, påvirkningsfaktor eller kilde. VF står for vannforekomster.
Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kostnad Effekt Myndighet Ansvar
Overvåking Økt kunnskap for å fastsette tilstanden og gjøre mer rettet
tiltak.
15
80
9.9 Kostnader og virkemidler
9.9.1 Kostnad
Det er mange utfordringer knyttet til utarbeidelse av kostnadsoverslag for tiltakene. Problemet
med å lage kostnadsoverslag har ofte vært knyttet til usikkerhet om omfanget av tiltaket. For å
kunne si noe om kostnaden kreves mer detaljert kunnskap om vannforekomstene og området..
For de tiltakene det ikke har vært mulig å si noe om kostnadene så er det foreslått en relativ
kostnad fra 1 til 3. For de tiltakene det har vært mulig, er det foreslått kostnader i
tiltaksprogrammet. Oppsummering av disse kostnadene er:
Avløp
For avløpsplanen for Hemnes kommune vil det gjennomsnittlige investeringsbehovet i
planperioden være 2,5 mill kr årlig. Planperioden går fra 2003 til 2010 og det totale beløpet
vil bli 20 mill kr.
Utbedring av erosjonssikringer
Ca. 3,5 mill til 4, 5 mill. Det må også presiseres at dette er meget omtrentlige estimat for
miljømessig oppgradering av anlegg innenfor området.
Utbedring av vandringshinder
Totalt er det anslått ca. 800 000,- kr for utbedring av vandringshinder. Kostnadsanslagene i
tabellen er svært usikre.
Tiltaksplan for Indre Ranfjorden
I forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplan for Indre Ranfjorden ble det gjort en økonomisk
analyse. For tiltak rettet mot sediment ligger kostnadene for landdeponi, dypvannsdeponi og
strandkantdeponi på henholdsvis ca. 3-6 mill, 90 – 120 mill, og 6 – 10 mill. Kostnader for
overvåking kommer i tillegg. Levering mottaksanlegg koster ca. 400 – 600 kr/tonn
Antatt kostnad for kartlegging og tester er 200 000 kr.Vika- området: Etablering av
avskjærende grøft til Vika- området er estimert å koste ca 10- 11 mill. kr.
9.9.2 Virkemidler
Direktivet og forskriften har et utvidet tiltaksbegrep ved at det også inkluderer virkemidler.
Med virkemidler menes styringsredskaper av juridisk, økonomisk eller administrativ art som
er nødvendig for å utløse tiltaket. Viktige virkemiddel er blant annet lover, forskrifter og
myndighet. Myndighet er viktig for å kunne pålegge de ansvarlige å gjennomføre aktuelle
tiltak.
81
Andre viktige virkemiddel er konsesjonsvilkår for vannkraftverk. Konsesjonene inneholder
hjemler for å pålegge konsesjonæren (regulanten) tiltak som kan forbedre tilstanden i
regulerte vassdrag. Eksempler på dette kan være hjemmel for utsetting av fisk og
terskelbygging. Mange konsesjoner har begrensete konsesjonsvilkår, og en revisjon av disse
konsesjonene kommer til å bli et viktig virkemiddel framover i tid. Revisjonsadgangen gir
primært muligheter for å sette nye vilkår for å rette opp miljøskader som er oppstått som følge
av utbyggingene. Selve konsesjonen kan ikke endres. Bestemmelser om HRV (høyeste
regulerte vannstand) og LRV (laveste regulerte vannstand) er del av konsesjonen og kan
derfor ikke endres. Restriksjoner som i praksis umuliggjør utnyttelse av hele reguleringen er
dermed ikke en del av revisjonsadgangen. Økt vannføring (redusert energiproduksjon) skal
prioriteres der dette er viktigst og gjerne der det er nasjonale miljøinteresser.
For at revisjon skal være aktuelt må vilkårene for å åpne revisjon være oppfylt. Dette
innebærer for det første at tidspunktet for mulig åpning av revisjon må være inntrådt. Videre
må representanter for lokale allmenne interesser ha fremsatt og begrunnet krav om revisjon.
Dette innebærer blant annet at kravet må være tilstrekkelig dokumentert og underbygget.
Endelig må det foreligge et konkret behov som kan avhjelpes ved revisjon. Det er NVE som
avgjør hvorvidt revisjon skal åpnes. I fremtiden kan det være naturlig at
Vannregionmyndigheten fremmer og begrunner et krav om revisjon på bakgrunn av
forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet.
Den lokale tiltaksanalysen og det regionale tiltaksprogrammet/forvaltningsplanen vil kunne gi
viktige innspill til revisjonen med tanke på hva som er de lokale problemene og ønskene for
vassdraget. Informasjon om dagens miljøforhold og mulige avbøtende tiltak vil også være et
viktig bidrag. Det er en nasjonal oppgave å vurdere kraftoppdekking, herunder hvor et
eventuelt energitap er mulig. Det må derfor gjøre en avveiing mellom krafttap og miljøgevinst
i en revisjon av konsesjon. Økt vannføring (redusert energiproduksjon) skal prioriteres der
dette er viktigst og gjerne der det er nasjonale miljøinteresser.
Økonomi og ressurser er et annet viktig virkemiddel, og ofte et manglende virkemiddel.
Mange kommuner og sektorer har allerede en begrenset økonomi og er presset på de
ressursene de har. Innenfor landbruk fins det tilskuddsordninger hvor det er mulig å søke om
økonomisk støtte for å gjennomføre tiltak som kan forbedre miljøtilstanden. I tillegg fins det
en rekke frivillige avtaler som er basert på frivillig innsats. Denne jobben er et viktig bidrag
for vannforvaltningen.
Se kapittel 7 i tiltaksprogrammet og vedlegg 4 for mer omtale av virkemidler og
myndighetenes ansvar.
82
10 Grensekryssende vannområder
Vanndirektivet forutsetter en
nedbørsfeltorientert og helhetlig
forvaltning av vann og vassdrag. Vannet
følger ikke landegrensene. Det vil si at
man må følge vannet over grensene og
samarbeide med nabolandene om
forvaltningen.
Hele vannregion Nordland grenser til
Sverige. Nordland grenser i hovedsak til
Bottenvikens vattendistrik, mens en veldig
liten del grenser til Bottenhavet
vattendistrik.
10.1 Tilstand i grensekryssende vassdrag
Det meste av områdene langs grensen mot Sverige er lite påvirket av menneskelig aktivitet. I
den nordlige delen av Vannområde Ranfjorden strekker Saltfjellet landskapsvernområde seg
helt inn til svenskegrensen.
I Vannområde Ranfjorden er det to regulerte vann som krysser grensen mellom Norge og
Sverige. Dette er Överuman (Umbukta) og Grasvatnet. Grasvatnet er satt i ingen risiko i
Sverige mens det er satt i risiko i Norge. Hovedårsaken til at Grasvatnet er plassert i risiko er
at vannet er regulert og er en SMVF. Grasvatnet har godt økologisk potensial. Överuman er i
risiko på Svensk side, mens det er satt i ingen risiko på Norsk side. For begge disse to
innsjøene anses belastningsgraden som liten.
I forhold til Sverige har vi vurdert faren for overføring av fiskesykdommer (inkl.
lakseparasitten Gyrodactylus salaris) og østlige fiskearter som den eneste betydelige
utfordringen. Se kapittel 4.5 om Biologiske påvirkningsfaktorer for mer informasjon.
Figur 26. Kart over vannregion i
Norge og vattendistrik i Sverige.
83
10. 2 Samarbeid
En forklaring på den ulike karakteriseringen kan være at Grasvatnet som vi har plassert i
risiko har norsk regulering, mens Överuman som Sverige har plassert i risiko har svensk
regulering. Vi samarbeide med Sverige for å få avklart årsak og sammenstille
karakteriseringen.
Grasvatnet har et godt økologisk potensial og det er dermed ikke foreslått noen tiltak. Da det
ikke har vært behov for tiltak så er det ikke samarbeidet med Sverige om eventuelle tiltak.
For å minimalisere risikoen for spredning av Gyrodactylus salaris og eventuelle andre
fiskesykdommer bør samarbeide mellom Norge og Sverige utvides for å kunne gjennomføre
mest mulig effektive forebyggende tiltak. Informasjonstiltak for å bevisstgjøre sportsfiskere
og andre vannbrukere om spredningsfarene og hvor viktig det er å desinfisere utstyr som har
vært brukt i smittede vassdrag vil være en del av dette. Det vises her til det arbeidet som er
startet opp i regi av Nordkalottrådet (The North Calotte Counsil).
84
11 Vurdering av klimaendringenes effekt på hydrologiske,
økologiske og fysiske forhold i vannregionen
Forskning viser at det globale klimaet er i endring. Vi ser endring allerede i dag, og forskning
viser at klimaet vil endre seg enda mer i de neste 100 år, også selv om vi får redusert
utslippene av klimagasser. I Norge forventes det at endringene vil gi varmere vær og mer
nedbør de fleste steder. Det vil bli mindre snø og mer regn og høyere frekvens av ekstremvær.
Endringene i klimaet vil berøre mange sektorer på forskjellige måter.
FNs klimapanel (IPCC) har påpekt at den globale middeltemperaturen allerede har steget med
0,6 °C siden 1860, og i løpet av de neste 100 år anslås det en videre temperaturøkning på 1,4-
5,8 °C. Regionale endringer kan bli sterkere og særlig for vår region og Arktisk er det ventet
større temperaturøkninger enn det globale gjennomsnittet. Ved et varmere klima øker
sannsynligheten for ekstremvær, for når det blir varmere blir det mer energi (og fuktighet) i
klimasystemet. Dermed kan vindhastigheten øke, lufta kan inneholde mer fuktighet og det vil
kunne gi sterkere orkaner og økt nedbør.
Klimaforskning og klimaet i Norge mot 2100
RegClim er et koordinert forskningsprosjekt for utvikling av ulike scenarier for
klimautvikling i Norden, omkringliggende havområder og deler av Arktisk ved en global
oppvarming. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til klimadata og RegClims arbeider.
Usikkerheten betyr derimot ikke uvitenhet, men at det er risiko for avvik.
Foreløpige resultater fra dette RegClim- prosjektet antyder at vi kan forvente en økning i
middeltemperatur på mellom 2,5 og 3,5 °C. Temperaturøkning vil være større i innlandet enn
langs kysten, og særlig sterkt i de nordlige delene av landet. De største temperaturendringene
forventes å komme om vinteren med minimumstemperaturer på 2,5- 4 °C over dagens nivå,
og økningen vil være sterkest i Finnmark. Sommerens gjennomsnittlige maksimum stiger med
2-3 °C, og mest på Sørlandet. Spesielt stor temperaturøkning ventes i de økologisk sårbare
områdene på Svalbard og i Barentshavs-regionen. Temperaturøkningen vil medføre kortere
vintre, og antallet mildværsdager om vinteren (minimumstemperatur over 0 °C) øker særlig i
lavlandet og i Arktisk. Varmere sommerdager med maksimumtemperatur over 20 °C blir
vanligere i sørøst.
Avhengig av landsdel forventes nedbørsmengden å øke med mellom 5 % og 20 % i løpet av
århundret. Størst blir økningen langs kysten i vest og helt i nord og nedbøren øker mest om
høsten. Nedbørsmengden om høsten anslås å øke med over 20 % på Vestlandet, i Midt- Norge
og i Nord- Norge. I hele Norge vil ekstreme nedbørsmengder opptre oftere
Årlig er det beregnet små endringer i gjennomsnittsdøgnets maksimale vindstyrke.
85
Vi ser endringer i klimaet allerede i dag, og som beskrevet over vil klimaet endre seg enda
mer i de neste 100 år, også om vi får redusert utslippene av klimagasser. Endringer i klimaet
vil berøre mange sektorer og regioner på forskjellige måter. Samfunnets sårbarhet for
klimaendringer vil også variere geografisk pga. forskjellig tilpasningsevne og regionale
variasjoner i klimaendringene (Miljøverndepartementet; rapport om sårbarhet for og
tilpasning til klimaendringer i sektorer i Norge)
11.1 Sannsynlig effekt av klimaendringene
De sannsynlige endringene i klima (for eksempel nedbør, temperatur, vindforhold,
luftfuktighet, skydekke, stråling) vil kunne ha direkte følge for (Veileder forvaltningsplaner
versjon1.3):
Hydrologiske forhold
o Vannføring (årlig og i periode av året)
o Grunnvannsnivå
o Markvannsforhold (sonen mellom
overflaten og grunnvannsspeilet)
o Bre, snø, og isforhold
o Erosjon og sedimenttransport
o Fordampning
Hyppighet og intensitet (omfang) av ekstrem-
situasjoner
o Flom
o Tørke, inkludert tilgang på vann fra
vassdrag, mark- og grunnvann
o Endringer i vannkvalitet generelt og i
tynningsgrad av forurensning
Vanntemperatur
Endringer i akvatiske økosystem
o Tap av arter og våtmarksbiotoper
o Endring i økoregioner (flyttes
mot nord)
Spredning av fremmede arter, ubalanse i økosystem
Heving av havnivået vil kunne medføre
o Saltvannsinntrenging i grunnvann nær kyst
o Erosjon
o At infrastruktur og bebyggelse
som settes regelmessig under
vann må flyttes
En viktig konsekvens av klimaendringene er at forholdene i mange vassdrag blir endret.
Endringene i vannføring henger sammen med endringer i snømengde. Flere perioder med
Figur 27. Kart som viser hvor
mange færre dager med
snødekke en kan få i2071-2100
sammenlignet med 1961-1990.
Kilde: SeNorge.no,
86
mild vinter og en generell økning i nedbør gir større vannføring i vassdragene om vinteren.
Om våren vil vannføring bli redusert i lavlandet som følge av redusert snødekke, mens den
øker i høyereliggende områder som følge av tidligere snøsmelting. Vannføring blir redusert
om sommeren pga. mindre nedbør og større fordamping, mens vannføringen på høsten øker
fordi nedbøren øker.
11.2 Vurdering av hvordan konsekvensene av klimaendringene kan tas inn
framtidige planperioder
Det er viktig at de tiltakene som foreslås i tiltaksprogrammet, ikke vil forverre eller
fremskynde de virkningene som klimaendringene kan gi. Klimaendringene kan også gi økt
usikkerhet når en skal forutsi virkninger av tiltak i vannforekomstene. Men det er viktig å
huske at 5- 12 år er kort tid i klimasammenheng, slik at de helt store endringene i forhold til i
dag antageligvis ikke er så store.
Mer nedbør vil kunne påvirke vannkraft (mer vann tilgjengelig for kraftproduksjon, men også
mulig annen fordeling over året enn det vi er vant til), og behovet for flom- og erosjonssikring
kan øke. Økt nedbør vil også ha betydning for restfelt etter gjennomført regulering og dermed
økt uregulert tilsig til elver som er berørt av regulering. Men økt nedbør kan også endre
forhold knyttet til vannforsyning og avløp i form av fortynning, økt overløp osv. Mildere vær
kan gi seg direkte utslag i mindre behov for oppvarming og dermed redusert etterspørsel etter
elektrisitet. I tillegg vil endret temperatur og nedbør generelt innvirke på mange forhold
Figur 28. Kart som viser endring i
sommeravrenning i2071-2100
sammenlignet med 1961-1990.
Kilde: Senorge.no,
Figur 29. Kart som viser endring i
vinteravrenning i2071-2100
sammenlignet med 1961-1990.
Kilde: Senorge.no,
87
knyttet til de fleste sektorer, for eksempel endrede forhold for jord- og skogbruksproduksjon,
og direkte endrede leveforhold for organismer i vannforekomstene.
Klimaendringene vil kunne føre til at klassifiseringssystemet kommer i utakt med
virkeligheten, og dette vil utløse behov for oppdatering/endringer av systemet. Så langt vi kan
se i dag vil slike klimaendringer gå over flere tiår.
Nasjonalt foregår det et arbeid (Klimatilpasning Norge, www.klimatilpasningnorge.no) for å
styrke samfunnets kapasitet til å møte klimaforandringene. Klimatilpasning i Norge er en
nasjonal satsing på tvers av departementene under ledelse av Miljøverndepartementet. Den
skal legge til rette for tilpasset informasjon til sektorer og myndigheter, og bidra til oversikt
og konkrete verktøy.
Miljøverndepartementet har satt sammen en rapport (Miljøverndepartementet;
Klimatilpasning i Norge – Regjeringens arbeid med tilpasning til klimaendringene) som tar
utgangspunkt i konsekvensene av klimaendringene for Norge og hvordan samfunnet vårt best
kan tilpasses et annet klima i fremtiden. Målet for arbeidet er å redusere samfunnets sårbarhet
for klimaendringene, og bidra til å styrke Norges tilpasningsevne (se
http://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Klima/Klimatilpasning/Klimatilpasning_rede
gjorelse150508.pdf).
88
12 Planer og forvaltningsverktøy som berører vanndirektivet
I det følgende er nevnt en del av de planene, aktivitetene og forvaltningsverktøyene vi har i
dag, og som får direktivet som paraply eller som viktig berøringspunkt.
Tabell 26. Planer, aktiviteter og forvaltningsverktøy i Vannområde Ranfjorden.
Fylkesvise planer for
småkraftverk
De kommende fylkesvise planer for småkraftverk er en ny ”samlet
plan” på regionalt nivå, og vil inneholde prioriteringer med hensyn
til etablering av kraftverk med installert effekt på 1- 10 MW.
Miljøfaglig vurdering
av småkraftverk i
Rana kommune
Rapport som skal bidra til at Rana kommune får en samlet oversikt
over småkraftpotensialet i kommunen, og at de på et overordnet nivå
får et inntrykk av nedbørsfeltenes/vassdragenes verdi og mulige
konsekvenser for landskap, naturmiljø, friluftsliv, reiseliv og
reindrift.
Miljøprogram for
landbruk
Miljøprogram innebærer et system med virkemidler på tre
forvaltningsnivå; nasjonalt, regionalt og kommunalt – samt
miljøplan på hvert enkelt foretak. Det vil være en ”rød tråd” mellom
kommunale tiltaksstrategier, regionalt miljøprogram og føringer på
nasjonalt nivå om miljøinnsatsen i jordbruket, både mht mål,
strategier og bruk av midler.
Tiltaksplan for Indre
Ranfjorden
Planen er et ledd i handlingsplan for forurensede sedimenter. Planen
omhandler tiltak for å redusere tilførsel av tjærestoffer til fjorden
slik at dagens kostholdsråd kan oppheves. Den danner grunnlag for
gjennomføring av tiltak i regi av de ansvarlige for forurensning og
for myndighetenes virkemiddelbruk.
Beredskapsplan mot
gyro i Leirfjord og
Rana området
Dersom pågående overvåkning skulle påvise gyro i deler av
regionen, er det viktig å kunne gjennomføre en snarlig behandling.
Dette for å forhindre spredning til de andre vassdragene
Bevaringsplan for
Ranaelva og Røssåga-
Leirelva
Plan for fiskebevaringsarbeid og dødfiskoppsamling i forbindelse
med rotenonbehandlingen 2003-04.
Kystsoneplan Formålet med kystsoneplanen skal være å bedre kommunens
kompetanse, forvaltningsgrunnlag og styringsmulighet i kyst- og
sjøområdene.
Kystsoneplanen er en kommunedelplan for kommunens sjø- og
kystområder og vil inngå i kommuneplanens arealdel.
Hovedplan avløp
Hemnes kommune
Hovedplanens målsetting er å utarbeide et realistisk arbeids- og
investeringsprogram med prioriterte tiltak for å oppnå
tilfredsstillende avløpsforhold i hele kommunen.
Forslag til
forvaltningsplan for
tilgrensende
vannregioner
Forvaltningsplan for Vannregion Finnmark, Troms og Bottenvikens
vattendistrik (Sverige).
Forvaltningsplaner for
verneområder
Forvaltningsplan for Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark, Saltfjellet
landskapsvernområde og Holmholmen
Skjøtselplan for
verneområder
Skjøtselplan for Hammernesflåget, Hammerø, Dillern/Ørnes og
Husbymarka
89
13 Offentlig informasjons- og høringstiltak
God informasjon om arbeidet og bred deltagelse er i mange sammenhenger trukket fram som
viktige premisser for nå målene i vanndirektivet.
Utkastet til forvaltningsplanen har vært på høring i 6 mnd (04.02.09 – 10.08.09). Det ble først
gjennomført en delhøring (04.02.09 – 20.03.09). Forvaltningsplan med endringene som følge
av denne høringen ble behandlet i fylkesrådet før ny utsendelse 11.05.09 med frist 10.08.09.
Endringer som følge av disse høringene er vist i tabell 27 - 30. Alle høringsuttalesere er
tilgjengelig på vannportalen.
Høringen har vært annonsert i aviser, på vannportalen og på fylkesmannen hjemmeside. I
tillegg ble det sendt ut brev med link til dokumentet til VRU, VOG og Referansegruppen. Det
har vært arrangert en åpen høringskonferanse i tillegg til mange lokale informasjonsmøter.
Etter at forvaltningsplanen har fått sin tilslutning i VRU oversendes den til fylkeskommunen.
Etter dette skal forvaltningsplanen behandles i fylkesrådet, vedtas i fylkestinget og fastsettes
av regjeringen etter § 29 (vedtak av forvaltningsplaner) i vannforskriften.
Forvaltningsplanen skal legges fram for Kongen til godkjenning. I oversendelsen til
departementet skal det fremgå om det er gjort endringer i forhold til planutkastet og
begrunnelsen for eventuelle endringer. I samband med godkjenning kan Kongen fastsette
slike endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser.
Forvaltningsplanen godkjennes første gang senest innen utgangen av 2009 og skal deretter
revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år.
Godkjente forvaltningsplaner skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være
retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen.
Eksempelvis kan en forvaltningsplan være retningsgivende for eventuell revisjon av
konsesjonsvilkår, saneringsplaner for avløp (kommunedelplan), miljøplaner innen landbruket,
opprydding i forurenset grunn eller sedimenter, driftsendringer på oppdrettsanlegg etc.
På vannportalen for Nordland vil det bli lagt ut en plan og journal over informasjons og
høringstiltak for vannregion Nordland. Dette innebærer når høringen er annonsert, hvilke
møter som arrangeres og hvem som har fått informasjon. Her vil det også være en oversikt
over høringer og vedtak for
Planprogram
Vesentlige spørsmål
90
13.1 Endringer som følge av andre del av høringen 11.05.09 – 10.08.09
Tabell 27. De viktigste utfall/endringer i forvaltningsplanen gjort på bakgrunn av den
offentlige høringen av forvaltningsplanen. Viser også endringer som er gjennomført for å
forbedre og forenkle teksten i dokumentene.
Kapittel Hva er endret
Sammendrag Sammendraget er blitt en bedre oppsummering av innholdet i
forvaltningsplanen. Blant annet er det tatt med tabell med oversikt over antall
tiltak fordelt på hver sektor.
Kap. 2 Ny overskrift er Informasjon om Vannregion Nordland.
Nytt underkapittel (2.1 Vannregion Nordland) med informasjon om
Vannregion Nordland er tatt med.
Kap. 3 Teksten om karakterisering og klassifisering er noe endret.
Nytt underkapittel (3.1 Resultat fra karakterisering i Vannområde Ranfjorden)
med resultat fra karakteriseringen er tatt med. Resultatene er presentert i form
av kart, tabeller og kakediagram.
Kap. 4 Det er tatt med søylediagram (fra vann-nett) som viser hvor mye hver
påvirkningsfaktor betyr.
Kap. 5 Beskrivelsen av de ulike vernetypene er tatt ut.
Tabell og kart med oversikt over beskytta områder er satt inn i dokumentet. I
tabellen er det skilt mellom de ulike typene beskytta områder i henhold til
forskriften.
Kap. 6 Beskrivelse av overvåking og hensikten er noe endret.
Det er tilføyd noen kapittel:
6.2 Overvåkingsstasjoner i Vannområde Ranfjorden
Viser overvåkingsstasjoner for pågående overvåking og overvåking
gjennomført som følge av tildelte midler til overvåking.
6.3 Overvåkingsresultat
Kort om resultat fra disse overvåkingene
6.4 Overvåkingskostnader
Sier kun generelt om estimatet på landsbasis og den overvåking som
er gjennomført som følge av tildelte midler.
6.5 Overvåking og sektoransvar
Oversikt over hvem som er ansvarlig for pågående overvåking og for
foreslått overvåking. Oversikten er i hovedsak hentet fra
”overvåkingsprogram for vannområde Ranfjorden”.
Kap 7 Beskrivelsen av de ulike typene miljømål er noe endret.
Tabell med oversikt over hvilke miljømål som trenger utsettelse er tatt inn i
dokumentet (her er alle vannforekomster som ikke trenger utsettelse tatt ut).
Vannforekomster som har miljømålet: Optimale produksjonsforhold for laks
og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer, og krever friskmelding
fra Gyro og åpning av vassdraget for å oppnå dette målet får utsettelse. Dette
fordi det vil ta tid fra friskmelding til vassdraget har en optimal produksjon. I
2015 må tilstanden likevel være optimal i forhold til antall år etter
friskmelding.
Noen av miljømålene for SMVF var for ambisiøse og disse er omformulert
litt. I tillegg så er miljømålene blitt mer standardisert slik at de er mer
konsekvente.
Det er satte et hovedmål for Vannområde Ranfjorden:
91
Hovedmålet for arbeidet med Vannområde Ranfjorden er å forbedre
miljøtilstanden i vassdrag som er påvirket av vannkraft, friskmelding fra
Gyrodactylus Salaris og redusert forurensning fra industri og gruvedrift,
spesielt med fokus på opphør av kostholdsråd.
Kap. 8 Tatt med en setning om den viktigste formen for vannbruk i Vannområde
Ranfjorden.
Kap. 9 Tekst er noe kortet ned.
Det er tilføyd ett underkapittel (9.1 Eksisterende og miljøopprettholdende
tiltak) som er en oppsummering av de eksisterende tiltak fra kap. 4.1 i
tiltaksprogrammet. Tiltak for ivaretakelse av drikkevann og tiltak mot
biologiske påvirkningsfaktorer kommer inn her.
Det er satt inn nye tabeller med oppsummering fra tiltaksprogrammet. Disse
viser:
Type tiltak
Miljømål tiltaket er rettet mot
Antall vannforekomster hvor dette tiltaket er foreslått
Kost (i en grad fra 1 til 3)
Effekt (i en grad fra 1 til 3)
Myndighet (Den sektoren som er tilsynsmyndighet, den som kan
pålegge tiltak og den som tar den endelige beslutningen om
gjennomføring av tiltak)
Ansvar (den som har ansvaret for å gjennomføre tiltaket).
Tiltak under kapittel om biologiske påvirkningsfaktorer er nå kun
videreføring av dagens tiltak. Tiltak som tidligere var omtalt her er nå satt
under kap. 9.1 (Eksisterende og miljøopprettholdende tiltak) da det ikke er
foreslått noen nye tiltak utover dagens tiltak.
Det samme gjelder for beskyttelse av drikkevann.
Kap. 9.5.2 Tekst om at effekt av tiltak i Kisbekken ikke vil stå i forhold til
kostnadene slik situasjonen er nå. Kommunen er satt som ansvarlig i tillegg til
Bergvesenet. Bergvesenet er tatt ut som ansvarlige for de to første tiltakene i
tabell 21.
Det er tatt med tiltak for grunnvann (kap. 9.5.3) og manglende kunnskap (kap.
9.8).
Kap. 9.9.1: Oppsummering av kostnader i kapittel 5 i tiltaksprogrammet er
oppsummert.
Under kap. 9.9.2 er det satt inn tekst om hva som må være på plass for å åpne
en revisjon av konsesjon. I tillegg står det litt om forholdet mellom revisjon
av konsesjon og vanndirektivet. Herunder er det tatt med at man må vurdere
redusert energiproduksjon opp mot miljøgevinst.
Kap. 10 Nytt kapittel om grensekryssende vannområder.
Omtaler grensekryssende vannforekomster, tilstanden her og
påvirkningsfaktorer. I tillegg er det informasjon om hvordan samarbeidet med
Sverige har vært.
Kap. 12
(tidl. Kap.
10)
Overordnede planer er tatt ut og mer detaljerte planer for avgrensede
delområder, sektorer, saksområder osv. er tatt med. Oversikten er nå satt inn i
en tabell.
Kap 13 (tidl.
12)
Oversikt over antall høringsuttalelser og endringer som følge av siste del av
høringen er satt inn.
Oversikt over første delhøring er endret slik at den vise endring oppsummert
92
på hvert kapittel.
Kap 14.
(tidl. 13)
Det er tilføyd noen dokument.
Link til dokument eller prosjekt er oppdaterte slik at de linker direkte.
Hele
dokumentet
Satt inn tekstbokser som gir definisjoner, forklaringer, mål osv.
Fra kap. 9 og ut er rekkefølgen på kapitelene endret.
Linker er oppdatert slik at de linker direkte til omtalt dokument eller tema.
Vedlegg 1
(tidl. 4)
Se egen tabell for endringer i tiltaksprogrammet
Vedlegg 2 Tas ut da oversikten nå er i kapittel 5.
Vedlegg 5 Tas ut da oversikten nå er i kapittel 5.
Vedlegg 6 Tas ut da oversikten nå er i kapittel 5.
Vedlegg 4
(tidl. 7)
Vedlegg om myndigheters ansvarsområde er oppdatert på NVE (Norges
vassdrags- og energidirektorat) og JBV (Jernbaneverket) sine ansvarsområder
Tabell 28. De viktigste utfall/endringer i tiltaksprogrammet gjort på bakgrunn av den
offentlige høringen av forvaltningsplanen. Viser også endringer som er gjennomført for å
forbedre og forenkle teksten i dokumentene.
Kapittel Hva er endret
Sammendrag Redigert tekst slik at det er en bedre oppsummering av innholdet i
tiltaksprogrammet.
Kap.2 Kortet ned kapittelet og gjort det litt mer konkret om miljømålene for
vannområdet.
Satt inn definisjon av SMVF.
Kap.4 Kap. 4.1 Omtale av tiltak mot biologiske påvirkningsfaktorer er tatt med. I
tillegg er tiltak for å ivareta drikkevannskvaliteten tatt med her. Disse
tiltakene er ikke knyttet til vannforekomster.
På bakgrunn av en befaring er det avklart at dagens tilstand i Langvatnet
(156-745) er GØP. Tabell 6.1 endres i henhold til dette.
Tabell 6.2 og kap. 4.3 Tiltak i Kisebekken er satt med lav prioritet (1).
Teksten i Kap 4.3 viser at dette tiltaket ikke vil bli prioritert. Kommunen er
også satt som ansvarlig.
På bakgrunn av en befaring er det avklart at det er behov for tiltaket
restaurering/miljøtilpasning av terskler i vannforekomsten Dalselva (156-45
). Tabell 6.6 endres i henhold til dette.
Tabell 6.13 og kap. 4.3: Ut i fra foreløpig rapport fra NIVA så tyder det på at
Røssåen ikke er overgjødslet. Miljømål og tiltak rettet mot jordbruk er
dermed tatt ut. Rapporten viser at det er en PAH- forbindelse her og en
kildekartlegging vil fortsatt stå som tiltak.
Tabell 6.1 – 6.25
Standardisert miljømål og tiltak slik at de er mer konsekvente.
Miljøbasert vannføring og minstevannspåslipp er slått sammen til
miljøbasert vannføring
Noen av miljømålene for SMVF var for ambisiøse og disse er
omformulert litt.
Kolonne med kostnad. Der vi ikke har kostnad er det satt i en skala
fra 1 til 3 (dette er et standard estimat for denne type tiltak).
Kolonne med effekt er tatt med (dette er et standard estimat for denne
93
type tiltak) i en skala fra 1 til 3.
Kolonnen Effekt/kostnad heter nå prioritet med en skala fra 1 til 3.
Det er her gjort en vurdering av kostnad i forhold til effekten, og
viktigheten, størrelsen, beliggenheten.
Det er skilt mellom hvem som har myndighet og hvem som har
ansvaret for tiltaket.
Rader med tiltaket fortsette eksisterende tiltak er tatt ut. Fortsette
eksisterende tiltak vil gjelde for alle vannforekomster hvor det i dag
gjennomføres tiltak.
Tabell 6.1 – 6.25
Alle vannforekomster med kun en miljøambisjon om endret vannføring
tilføyes at dagens tilstand er GØP. Miljøambisjonen skal fortsatt stå.
Kap. 6.1.1 Litt endring i tekst om revisjon av konsesjoner. Har presisert hva
som må være på plass for en revisjon av konsesjon skal åpnes. I tillegg står
det litt om forholdet mellom revisjon av konsesjon og vanndirektivet.
Herunder er det tatt med at man må vurdere redusert energiproduksjon opp
mot miljøgevinst.
13.2 Endringer som følge av første del av høringen 04.02.09 – 20.03.09
Tabell 29. De viktigste utfall/endringer i forvaltningsplanen gjort på bakgrunn av den
offentlige høringen av forvaltningsplanen. Viser også endringer som er gjennomført for å
forbedre og forenkle teksten i dokumentene. Sidetall og tabell nr henviser til versjon 2 av
forvaltningsplanen.
Kapittel Hva er endret
Kap. 5 Tabeller med oversikt over beskytta områder som tidligere lå under dette
kapittelet er nå flyttet til vedlegg 5.
Nytt vedlegg med oversikt over ulike myndigheters ansvarsområde for
gjennomføring av tiltak.
Kap. 7 Tabell med oversikt over miljømål og utsettelse er nå flyttet til vedlegg 6.
Kap. 9 Kap. 9.4.2: Det er satt inn tekst om mulige tiltak mot gruveforurensning
I kap. 9.5.2 nevnes det at fiskeridirektoratet har utviklet en tiltaksplan for
oppdrettsfisk – settefiskanlegg. Følgende tekst er lagt til:
I forbindelse med dette er det dannet en arbeidsgruppe som har
gjennomført en bred kartlegging og drøfting av risikopunkter for rømming
av settefiskanlegg. Videre er det foreslått endring i regelverket og
forbedring av anlegg og rutiner for å redusere faren for rømming.
Herunder er det forskriftfestet (2008) krav om dobbel sikring for å
forhindre at fisk rømmer gjennom avløpet eller på annen måte.
Dette er i henhold til høringsinnspill.
I kap. 9.6.1 er tekst i 1 og 2 avsnitt er endret litt i henhold til
høringsinnspill fra mattilsynet.
Kap. 10 Flomsikring er tatt med under planer og program
Kap.12 Endringer som følge av første del av høringen er tatt med (denne tabellen)
Vedlegg 5 Følgende vannverk med vannkilde er tilført:
94
Tabell 30. De viktigste utfall/endringer i tiltaksprogrammet gjort på bakgrunn av den
offentlige høringen av forvaltningsplanen. Viser også endringer som er gjennomført for å
forbedre og forenkle teksten i dokumentene. Sidetall og tabell nr henviser til versjon 2 av
forvaltningsplanen
Kapittel Hva er endret
Kap. 1 Tabell 6.1, 6.11 og 6.19: Tiltak og kostnad for vandringshinder i Lanbekken,
Neppelbergelva og Ytrabekken er endret i henhold til høringsinnspill.
Kap. 2 Tabell med oversikt over alle vannforekomster med status, påvirkningsfaktor og
omfang er tatt ut. Denne informasjonen finner man i vann- nett og
påvirkningsfaktorer og omfang vil kunne bli oppdatert etter hvert som man får
mer kunnskap. Tabellen vil dermed kunne gi feil informasjon mens informasjon
i vann- nett kontinuerlig i oppdateres.
Kap. 4 Hele kapittelet er tatt ut. Dette kapittelet er det samme som kap.4 i
forvaltningsplan
Kap. 5 I kap. 5.3 er det lagt til tekst om grunnlaget for den prioriteringen som er
Sørsjona vannverk
Røssvoll kommunale vannverk
Husby vannverk
Vikholmen vannverk
Dette er i henhold til høringsinnspill.
Alle
kapittel
Alle kap hvor det refereres til uenigheten mellom Fiskeridirektoratet og
Fylkesmannen angående biologiske påvirkningsfaktorer.
Bedre formulering av Fiskeridirektoratets forståelse av nasjonale føringer i
henhold tilinnspill under høringen. Ny tekst:
Fiskeridirektoratet region Nordland har forstått de nasjonale føringene slik
at biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen skal holdes utenfor
vanndirektivet. Det betyr at dersom det ved karakterisering av vassdrag
avdekkes at til eks. rømt oppdrettsfisk fra oppdrettsanlegg i kystsonen er et
problem, så skal dette henvises til sektorvis behandling etter relevant
sektorlov, og ikke inngå i tiltaksanalysen, tiltaksprogrammet eller som del
av forvaltningsplanen etter vanndirektivet. Fylkesmannen har forstått det
slik at de biologiske påvirkningsfaktorer i kyst skal omtales der de påvirker
miljøtilstanden i ferskvann. Det er av denne grunn også foreslått tiltak i
kystvannsforekomstene for å forbedre tilstanden i de aktuelle
ferskvannsforekomstene. Vi håper på avklaring av hva som er den riktige
forståelsen innen høringsperioden.
Noen av endringene fra høringen av dokumentet ”miljøpåvirkninger og
vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden” var ikke kommet med i
disse dokumentene. Dette er nå rettet opp.
Noe tekstmessig forbedring ved blant annet:
forenkling av tekst
tilføyelser for bedre forklaring
korrekturlesing.
Dette har ikke ført til vesentlige endringer.
95
gjennomført
Satt inn kostnadsberegninger fra NVE på utbedring av erosjonssikringer
Kap. 6 Satt inn kostnadsberegninger fra NVE på utbedring av erosjonssikringer
Oppsummert kostnader fra avløpsplan for Hemnes kommune
Satt inn kostnader fot tiltaksplan for Indre Ranfjorden
Kap. 7 Tiltaksprogrammet kapittel 7.3: Under punktet akvakulturkontroller er det tatt
med følgende tillegg:
Det gjennomføres årlige revisjoner av settefiskanlegg som drenerer til nasjonale
laksefjorder/laksevassdrag. Hovedfokus på disse revisjonene er
rømmingsforbygging.
Virkemidler innen miljøgifter og avløp hadde falt ut. Ny tekst er satt inn under
kap. 7.2.2, 7.3.1, 7.3.2, 7.3.3.
Hele
dokument
et
Det er satt inn tekstbokser for å fremheve enkelte definisjoner og mål.
Tekstmessig forbedring ved blant annet
forenkling av tekst
tilføyelser for bedre forklaring
korrekturlesing..
96
14 Tilgjengelig bakgrunnsinformasjon
Under disse kildene ligger det informasjon som har vært bidrag i arbeidet med
tiltaksprogrammet og forvaltningsplan.
Vannportalen
Vannportalen er hjemmesiden for vanndirektivet, og det er både en nasjonal side
(www.vannportalen.no) og en regional side for Vannregion Nordland
(www.vannportalen.no/nordland). Her ligger det informasjon om vanndirektivet,
vannforskriften, nyheter, veiledere, rapporter, med mer. På den regionale siden er det
hovedsakelig presentasjon av arbeidet i regionen med blant annet nyheter, møtereferat,
dokumenter på høring med mer.
Vann- Nett
All bakgrunnsinformasjon om vannforekomstenes vanntype, karakterisering, klassifisering,
belastninger, overvåkinger med mer. Vann-Nett er sentral i arbeidet med tiltaksanalysen.
Adressen til innsynsversjonen er http://vann-nett.nve.no/innsyn/, og adressen til hovedsiden er
http://vann-nett.nve.no/vann-nett/.
Fylkesmannens hjemmeside
Mer detaljert informasjon om enkelte regionale planer og prosjekt ligger på fylkesmannens
hjemmeside for miljøvern http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=2545.
Høringsdokumenter blir også lagt ut på denne siden.
Publikasjoner og rapporter
Det er gitt ut en rekke publikasjoner knyttet opp mot vannforvaltningsarbeidet. Rapporter med
relevans for forvaltning, typifisering, klassifisering, karakterisering, belastninger og
påvirkninger er laget. Disse kan man finne på de nevnte internettsidene.
Veiledere
Det er utarbeidet veiledere for de ulike prosessene fram til forvaltningsplanen
Metodikk for karakterisering av vannforekomstene i Norge:
http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=45147.
Veileder forvaltningsplaner:
http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=45148&amid=1700387.
Veileder i arbeidet med miljøtiltak:
http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=45149&amid=1700412.
Kort introduksjon til arbeidet med overvåkingsplanen (under utarbeidelse):
http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=45150.
97
Etter hvert vil det komme veileder for klassifisering og for SMVF.
Klassifiseringssystem
Vannforekomster er klassifisert etter SFTs gamle klassifiseringssystem.
Det nyutviklede økologiske klassifiseringssystemet var ikke ferdigarbeidet i denne perioden,
og kun et fåtall vannforekomster i vannregionen er klassifisert etter det nye systemet.
Beskytta områder
Direktoratet for naturforvaltning har informasjon om ulike verneformer og verneområder
(http://www.dirnat.no/verneomrader/) og har en kartdatabase som heter Naturbase
(http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/) som gir kart over alle verneområder. På Miljøstatus
(http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1479) er det blant annet detaljert
informasjon om alle vernområder i Nordland.
Sektormyndigheter/regionale myndigheter
Hjemmesidene til sektormyndigheter/regionale myndigheter som er inkludert i arbeidet med
vanndirektivet er:
Fiskeridirektoratet: www.fiskeridir.no
Kystverket: www.kystverket.no
Mattilsynet: www.mattilsynet.no
Bergvesenet: www.bergvesenet.no
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): www.nve.no
Statens Vegvesen: www.statensvegvesen.no
Hattfjelldal kommune: www.hattfjelldal.kommune.no
Hemnes kommune: www.hemnes.kommune.no
Leirfjord kommune: www.leirfjord.kommune.no
Nesna kommune: www.nesna.kommune.no
Rana kommune: www.rana.kommune.no
Vefsn kommune: www.vefsn.kommune.no
Grensekryssene områder
Bottenviken vattendistrikt:
http://www.vattenmyndigheterna.se/vattenmyndigheten/amnen/Bottenviken/Samrad/F
orvaltningsplan.htm.
Bottenhavets vattendistrik:
http://www.vattenmyndigheterna.se/vattenmyndigheten/amnen/Bottenhavet/forslag_til
l_forvaltningsplan/.
Underlagsdokumenter
Planprogram – Forvaltningsplan for bedre vannkvalitet i Nordland – fase 1:
http://www.vannportalen.no/hovedEnkel.aspx?m=46119
98
Miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden:
http://www.vannportalen.no/hovedEnkel.aspx?m=46120&amid=2661516
Overvåkingsprogram for vannområde Ranfjorden – vannregion Nordland:
http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=44645&amid=2118409
Andre referanser (noe mangelfull)
Aanes Karl Jan. Overvåking av miljøtilstanden i Dalosvassdraget 2007. NIVA rapprort LNR
5534-2008. http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=36690
Halvorsen, Morten. Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland. Fagrapporter 1998- 2004.
http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2826
Magnussen, Kristin. Nasjonale og overordnede drivkrefter og trender med betydning for
fremtidig vannstatus – prosjekt i forbindelse med EUs rammedirektiv for vann. KM
Miljøutredning. Rapport 2005 – 01.
http://www.sft.no/arbeidsomr/vann/vanndirektiv/publikasjoner/drivkrefter_vannstatus.pdf
Myrvang, Kristina. Tiltaksplan for indre Ranfjorden, Nordland fylke. Sluttrapport Fase II-
opprydding i forurensede sedimenter 2007.
http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=2527&amid=1896888
Miljøverndepartementet- Rapport om sårbarhet for og tilpasning til klimaendringer i sektorer i
Norge- En oppfølging av inderdepartementalt seminar 31. August 2005 om tilpasning til
klimaendringer 2007.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rapporter_planer/rapporter/2007/rapport-om-
sarbarhet-for-og-tilpasning-t.html?id=486501
Miljøverndepartementet. Klimatilpasning i Norge – Regjeringens arbeid med tilpasning til
klimaendringene,
http://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Klima/Klimatilpasning/Klimatilpasning_rede
gjorelse150508.pdf.
Fahle, T. & Johansen, R. 2001. Miljøtilstand i vassdrag i Nordland. Undersøkelser fra årene
før 2001. Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. Rapport 3/01. 246 s.
http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1510
Vedlegg 2 Ord og uttrykk
Akvakultur Oppdrett av levende organismer i vann.
Akvifer
En eller flere geologiske formasjoner med tilstrekkelig permeabilitet til at
en betydelig mengde grunnvann kan strømme gjennom eller utvinnes.
Brakkvann
Del av overflatevann der ferskvann og saltholdig sjøvann blandes til en
vanntype som er litt saltholdig, men som for øvrig preges klart av
ferskvannstilførselen.
Departementsgruppa Ansvaret for gjennomføringen av rammedirektivet for vann i Norge er
fordelt på flere departementer. Miljøverndepartementet er gitt
koordineringsansvaret for den nasjonale gjennomføringen, skal rapportere
om gjennomføringen til ESA og representerer Norge i samarbeidet mellom
Norge og EU-landene om gjennomføringen av direktivet.
Direktoratsgruppa Direktoratene under berørte departementer har sentrale oppgaver både i
forberedelsen og gjennomføringen av direktivet, og en direktoratsgruppe
er opprettet til dette formålet. Direktoratsgruppen vil også være en viktig
rådgiver for gjennomføringen av direktivet på regionalt nivå, og vil delta i
europeisk samarbeid om direktivet.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) koordinerer arbeidet på
direktoratsnivå.
Drikkevann
Vann som er definert som drikkevann i forskrift om vannforsyning og
drikkevann (Drikkevannsforskriften).
Effektkjøring
Raske endringer i kjøring av vannkraftverk. Det er økt kraftutveksling med
utlandet som har aktualisert endret kjørestrategi i eksisterende og i nye
kraftverk. Særtrekk ved effektregulering er raskere endringer i de fysiske
forholdene i vassdraget enn vi er vant med ved dagens kraftverksdrift, eks.
raskere endring av vannstand i regulerte innsjøer og vannføringen på
elvestrekninger nedstrøms kraftverksutløp.
Elveforbygning
Steinfyllinger langs elver. Formålet er å hindre erosjon/graving langs
elvekanten og sikre jordbruksareal, bebyggelse, veger m.m.
Erosjonssikring Se under elveforbygning.
Ferskvann Elver, innsjøer og grunnvann.
Forvaltningsplan
En samlet plan for forvaltning av vannforekomstene i en vannregion. Skal
angi miljømål for vannforekomstene og sammenfatte tiltaksprogrammet
som viser hvordan miljømålene kan nås innen vannforskriftens frister.
Genbank
I dette tilfelle er det snakk om Statkrafts anlegg på Bjerka i Hemnes som
fungerer som ”levende” genbank for de utrydningstrua laksestammene i
Ranaelva, Røssåga, Vefsna og Fusta. I anlegget holdes stamlaks slik at
store mengder egg/yngel/smolt av stedegen stamme kan settes ut etter at
lakseparasitten Gyrodactylus salaris er fjernet fra aktuelle vassdrag.
Grunnvann Vann under jordens overflate i den mettede sonen i grunnen.
Gyrodactylus salaris
Det latinske navnet på en ca. 0,5 mm lang parasitt/snylter som i hovedsak
lever og formerer seg på laksunger. I infiserte vassdrag dør mer enn 90 %
av laksungene pga skadene parasitten gir. G. salaris regnes som den mest
alvorlige, menneskeskapte trusselfaktor som har rammet norske
laksebestander de siste årene.
Habitat Det området hvor et dyr eller en plante lever.
Hydrologiske endringer For eksempel endringer i vannføring og vannstand, oppholdstid i innsjøer,
permanente innsjøsenkinger, vannuttak og endret salinitet i fjorder på
grunn av regulerte vassdrag.
Hydromorfologiske egenskaper Vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, samt bunnforhold
og vannforekomstens fysiske beskaffenhet.
Kanalisering
Elvestrekninger som rettet ut for å redusere faren for oversvømmelse av
nærliggende areal og for å kunne utnytte områder til oppdyrking,
bebyggelse, veger m.m.
Kantvegetasjon Belte av skog, kratt og annen vegetasjon langs elver og innsjøer.
Karakterisering
Vurdering av miljørisiko for avgrensede vannforekomster basert på en
forenklet analyse av kjente belastninger og miljøtilstanden.
Kjemisk tilstand
Uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann eller
grunnvann, se også klassifisering.
Klassifisering
Gjøres på basis av de endringer som menneskelig virksomhet forårsaker
ved å sammenligne vannstatus med tilsvarende vannforekomster som er
uberørt og i naturlig tilstand. Overflatevann klassifiseres ut fra økologisk
og kjemisk tilstand i fem klasser. Grunnvann klassifiseres ut fra kjemisk
og kvantitativ tilstand i to klasser.
Kostholdsråd
Høye nivå av miljøgifter har medført at myndighetene har funnet det
nødvendig å gi kostholdsråd i enkelte havner og fjorder. Kostholdsrådene
retter seg mot inntak av bestemte typer matvarer, for eksempel fisk og
skjell, og gjelder for geografisk avgrensede områder.
Kunstig vannforekomst
En forekomst av overflatevann som er skapt ved menneskelig virksomhet.
Kvantitativ tilstand
Utrykk for i hvilken grad en forekomst av grunnvann er påvirket av
direkte eller indirekte uttak.
Kystvann
Saltvann fra grunnlinjen og inntil land eller ytre grense for brakkvann,
likevel ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til
kjemisk tilstand.
Lakselus
Små parasittiske krepsdyr som sitter festet på huden til laksefisk og lever
av fiskens slim, hud og blod. Kan forårsake store skader, redusert vekst og
økt dødelighet på både oppdrettsfisk og villfisk (laks, sjøørret og sjørøye).
Lusa lever i sjøvann/brakkvann.
Landskapsvernområde
Område vernet etter naturvernloven. Dette er den minste strenge formen
for vern.
Lokkeflom
Periodevis slipp av ekstra vannføring på elvestrekninger nedstrøms
kraftverk for å øke oppvandringslysten hos fisk, primært laks og sjøørret.
Manøvreringsreglement
Når det gis tillatelse/konsesjon til en vannkraftutbygging blir det i tillegg
til konsesjonsvilkårene fastsatt et reglement for ”manøvrering” av
kraftverket. Eks. hvilke innsjøer som skal reguleres, høyeste og laveste
tillatte vannstand i de aktuelle innsjøene, hvilke elver/bekker som skal
overføres, minstevannføringer på aktuelle elvestrekninger og eventuelle
andre regler.
Miljøgift Grunnstoffer og forbindelser som har skadelig virkning på planter, dyr
og/eller mennesker, og som ikke, eller bare langsomt, lar seg bryte ned av
naturlige prosesser.
Minstevannføring
I en del vannkraftutbygginger er det stilt krav til utbygger om at det på
aktuelle elvestrekninger skal slippes en viss vannføring. Den kan variere
over året, med gjerne lavest minstevannføring på vinteren og høyest om
sommeren. Formålet med minstevannføringer er primært å redusere de
negative effektene på fisk og andre vannlevende organismer.
Morfologiske endringer For eksempel forbygning, demninger, drenering/kanalisering, kulverter,
bekkelukninger, kaianlegg og endring av terskler.
Mudring Enhver forsettelig forflytning av masser fra bunnen, herunder slamsuging,
forskyvning eller fjerning av bunnsedimenter. Mudring omfatter ikke
oppvirvling som følge av normale aktiviteter i sjø eller vassdrag, herunder
normal skipstrafikk.
Nasjonal laksefjord
Fjordområde utenfor nasjonalt laksevassdrag hvor Stortinget har vedtatt
spesielle regler som skal ivareta hensynet til laksen. Ranfjorden/Sørfjorden
ut til Leirholmen-Velsvåg har fått status som nasjonal laksefjord.
Nasjonalpark
Område vernet etter naturvernloven. Normalt mindre strenge verne-
bestemmelser enn i naturreservat, men strengere enn i landskaps-
vernområde.
Nasjonalt laksevassdrag
Spesielt verdifullt og/eller produktivt laksevassdrag der Stortinget har
vedtatt spesielle regler som skal ivareta hensynet til laksen. I Norge har
totalt 52 vassdrag fått status som nasjonale laksevassdrag. Nordland har 4
av disse. I tillegg til Ranaelva er dette Vefsna, Beiarelva og
Roksdalsvassdraget i Andøy.
Naturtype En ensartet, avgrenset enhet i naturen som omfatter alt plante- og dyreliv
og de miljøfaktorer som virker. Naturtype brukes som en praktisk
betegnelse på økosystemtyper. Eksempler: fjell, skog, myr, kystlynghei.
Naturreservat
Område vernet etter naturvernloven. Naturreservat er den strengeste
verneformen.
Nedbørfelt Landareal med avrenning til et bestemt utløpspunkt i en elv, innsjø, fjord
eller i hav.
Overflatevann Kystvann, brakkvann og ferskvann, unntatt grunnvann.
PAH Polysykliske aromatiske hydrokarboner, tunge organiske forbindelser
("tjærestoff") bygd opp av fem og seks ringer av karbon og hydrogen.
Flere av dem er kreftframkallende.
Planprogram
Fremdriftsplan og arbeidsprogram for utarbeidelse av forvaltningsplan.
Prioriterte naturtyper
Dette er naturtyper som er spesielt artsrike, sjeldne, truet, har en viktig
økologisk funksjon, er levested for sjeldne, trua eller sårbare arter
(”rødlistearter”) eller av andre grunner er viktig for biologisk mangfold.
Prioriterte stoffer
Stoffer som er identifisert som prioriterte stoffer på listen i vannfor-
skriftens vedlegg VIII.
Prioriterte farlige stoffer
Stoffer som er identifisert som prioriterte farlige stoffer på listen i vann-
forskriftens vedlegg VIII.
Referansegruppe (RG)
Et konsulterende organ for vannregionmyndighet og vannregionutvalg.
Består av representanter fra berørte rettighetshavere og private og
allmenne brukerinteresser i vannregionen.
Refugie Refugie et kunstig terskelbasseng avsnørt fra hovedmagasinet.
Hovedhensikten er å sørge for en lavere belastning (mindre
vannstandsendringer) på litoralsonen (strandsonen) i deler av magasinet.
Det finnes to typer: bassenger som er helt avsnørt fra hovedmagasinet, og
hvor effekt kun oppnås i det avsnørte bassenget, eller bassenger som er i
kontakt med hovedbassenget.
Regulert vassdrag Vassdrag som utnyttes til produksjon av vannkraft.
Rotenonbehandling
Rotenon er et naturlig stoff som benyttes i forbindelse med kjemisk
behandling av vassdrag infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Rotenon tar livet av både parasitten og verten, dvs. fisken. Infiserte
vassdrag i vannområde Ranfjorden, blant annet Ranelva og Røssåga, ble
behandlet med rotenon i 2003-2004.
Settefisk
Fisk som produseres i anlegg og settes ut i vassdrag. I Nordland har flere
kraftregulanter pålegg om å sette ut fisk. I tillegg foregår det en del private
utsettinger. Alle utsettinger krever tillatelse fra fylkesmannen eller
Direktoratet for naturforvaltning.
Smolt
Unger av laks, sjøørret og sjørøye som er klare til å vandre ut fra elvene til
oppvekstområdene i havet. Smoltifisering betyr at fiskeungene
gjennomgår både en utseendemessig (blir sølvblanke) og fysiologisk
forandring som gjør at de blir tilpasset et liv i saltvann.
Småkraftverk Vannkraftverk med en effekt på inntil 10 MW.
Sterkt modifisert
vannforekomst (SMVF)
Overflatevann som på grunn av fysiske endringer i vesentlig grad har
endret karakter. Som oftest gjelder dette vassdrag med store
vannkraftanlegg eller forbygninger, kystvann med havner eller fjorder med
forandret ferskvannspåvirkning.
Terskel Kan være en markert påbygning eller nedsenking i elveprofilet på tvers av
elveleiet, med konstant eller varierende høyde/dybde. Terskler finnes
naturlig i alle vassdrag i varierende grad, men de bygges også for ulike
formål. F. eks skape vannspeil eller basseng
Tungmetall Samlebetegnelse på metaller med tetthet over 5,0 g/cm³. Typiske
eksempler på miljøskadelig tungmetaller er bly, kadmium og kvikksølv.
Vandringshinder
Naturlig (foss) eller menneskeskapt hindring (demning, kryssende veg
m.m.) for oppvandrende fisk i elv eller bekk.
Vannforekomst
En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, for eksempel en
innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller en
avgrenset mengde grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin.
Vannkraftutbygging
Bygging av kraftverk i vassdrag for å utnytte vannkraften i til produksjon
av elektrisk strøm.
Vannmagasin Oppdemt innsjø, fungerer som magasin for vannkraftproduksjon.
Vannområde
Del av vannregion som består av flere, ett enkelt eller deler av nedbørfelt
med eller uten kystområde og som er satt sammen til en hensiktsmessig
forvaltningsenhet.
Vannområdegruppe (VOG)
En gruppe nedsatt for å komme med faglige innspill til arbeidet med
tiltaksprogram/forvaltningsplan på regionalt nivå. Gruppen er sammensatt
med tanke på særlige utfordringer i det aktuelle vannområdet.
Vannregion
Ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann
som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. Består gjerne
av flere vannområder.
Vannregionmyndighet (VRM)
Utvalgte fylkesmannsembeter er satt til å være vannregionmyndighet for
en bestemte vannregion. Vannregionmyndigheten skal, i nært samarbeid
med vannregionutvalget, koordinere arbeidet med å gjennomføre de
oppgavene som følger av vannforskriften.
Vannregionutvalgt (VRU)
Et samarbeidsorgan for vannregionmyndigheten i arbeidet med å
gjennomføre vannforskriften. Vannregionutvalget skal bestå av repre-
sentanter fra berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter,
fylkeskommuner og kommuner og er oppnevnt og ledet av
vannregionmyndigheten.
Vannressurs
Vann som grunnlag for næringsvirksomhet og annen bruk/utnyttelse.
Vassdrag Elver og innsjøer.
Verneområde Område vernet etter naturvernloven.
Økologisk potensial
Uttrykk for mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig
forekomst av overflatevann.
Økologisk tilstand
Utrykk for tilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte for
økosystemet i en forekomst av overflatevann, se også klassifisering.
Vedlegg 3 Adresseliste Vannregion Nordland
VANNREGIONMYNDIGHET (VRM), SEKRETARIAT: Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse
Fylkesmannen i Nordland, leder for
vannregionmyndigheten/assisterende fylkesmann
Moloveien 10 8002 Bodø Ola Bjerkaas 75 53 16 10 [email protected]
Fylkesmannen i Nordland, vara som leder for vannregionmyndigheten/fylkesmiljøvernsjef
Moloveien 10 8002 Bodø Roar Høgsæt
75 53 15 62
Nordland Fylkeskommune, sekretariat
Fylkeshuset 8048 Bodø Hans-Christian Engum 75 65 05 91 [email protected]
Fylkesmannen i Nordland, sekretariat/prosjektleder Moloveien 10 8002 Bodø Kristin Brekke
Klausen
75 53 15 63 [email protected]
Fylkesmannen i Nordland, samordner for ferskvann Moloveien 10 8002 Bodø Lars Sæter
75 53 15 51
Fylkesmannen i Nordland, samordner for kystvann
Moloveien 10 8002 Bodø Torgeir Fahle 75 53 15 63 [email protected]
VANNREGIONUTVALG (VRU):
Sektormyndigheter/regionale myndigheter i Nordland
Navn Adresse Poststed Kontaktperson (er) Telefon e-postadresse
Fiskeridirektoratet Region Nordland Pb. 185 sentrum
(merk henvendelse med region/avdeling)
5804 Bergen Arnt Olsen
Gyda W. Lorås
75 00 93 22
75 50 60 05
[email protected] [email protected]
Kystverket Nordland Pb. 23/24 8309 Kabelvåg Anniken N. Aasjord
76069614
Mattilsynet Region Nordland, Felles postmottak Pb. 383 2381 Brumunddal Karl Erik Birkeland 76 19 25 18 [email protected]
NVE Region Nord Pb. 394 8505 Narvik Aage Josefsen 76 92 33 60 [email protected]
Statens Vegvesen Region Nord Ingrid Hjelle 77617211 [email protected]
Kommunenes Sentralforbund Nordland Tromsø Øystein Sivertsen 90 72 31 09 [email protected]
Nordland fylkeskommune, Enhet for plan og miljø Fylkeshuset 8048 Bodø Dag Bastholm 75 65 05 96 [email protected]
Fylkesmannen i Nordland, Landbruksavdelinga Moloveien 10 8002 Bodø Toril Austvik 75 54 78 43 [email protected]
Reindriftsforvaltningen Nordland Sjøgt. 78 8200 Fauske Yngve Granum Stang [email protected]
Sametinget Pb. 144 9735 Karasjok [email protected]
Riksantikvaren Pb. 8196 Dep., 0034 Oslo [email protected]
Statens kartverk 3507 Hønefoss Anders Westlund 32 11 87 76 [email protected]
Bergvesenet Pb. 3021 Lade 7441 Trondheim Per Zakken Brekke 73 90 42 58 [email protected]
Jernbaneverket Pb. 4350 2308 Hamar Kristine Jessen
Astrid Busengdal
32 27 58 26
Landsdelskommando Nord Norge Reitan 8002 Bodø Stig Skarvik [email protected]
VANNOMRÅDEGRUPPE (VOG) FOR FØRSTE VANNOMRÅDE (RANFJORDEN):
Sektormyndigheter/regionale myndigheter i Nordland
Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse
Fiskeridirektoratet Region Nordland Pb. 323 8001 Bodø Arnt Olsen Gyda W. Lorås
Marit Olsen
Øyvind Olsen
75 00 93 22 75 50 60 05
[email protected] [email protected]
Kystverket Nordland Pb. 23/24 8309 Kabelvåg Anniken N. Aasjord 76 06 96 14 [email protected]
Mattilsynet Distriktskontoret for Nord-Helgeland
Felles postmottak
Pb. 383 2381 Brumunddal Line Kristine
Lillerødvann
75 12 32 09 [email protected]
NVE Region Nord Pb. 394 8505 Narvik Gunnar Kristiansen
Morten Kielland
76 92 33 65
72896578
Statens Vegvesen Region Nord Mathias Brunsgt. 12 8663 Mosjøen Geir Risvik 93 66 19 59 [email protected]
Kommuner i vannområde Ranfjorden
Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse
Hattfjelldal kommune O. T. Olsensvei 3A 8690 Hattfjelldal Bjarne Haugen [email protected]
Hemnes kommune Sentrumsveien 1 8646 Korgen Trond Møllersen 75 19 71 33 [email protected]
Leirfjord kommune 8890 Leirfjord Terje Evertsen 75 07 42 08 [email protected]
Nesna kommune Movn. 24 8700 Nesna [email protected]
Rana kommune Pb. 173 8601 Mo i Rana Torhild Jakobsen
Sverre Selfors
75 14 52 94
75 14 52 40
Vefsn kommune Postboks 560 8651 Mosjøen Sverre Stokka
Harald Hoel Hammer
Politisk valgte/administrasjon Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse
Hattfjelldal kommune O. T. Olsensvei 3A 8690 Hattfjelldal
Hemnes kommune (ordfører) Sentrumsveien 1 8646 Korgen Kjell Idar Juvik [email protected]
Leirfjord kommune (Rådmann) 8890 Leirfjord Runar Kristiansen [email protected]
Nesna kommune (ordfører) Movn. 24 8700 Nesna Ronny Sommerro [email protected]
Rana kommune (vara ordfører) Pb. 173 8601 Mo i Rana Liv Hauknes [email protected]
Vefsn kommune Postboks 560 8651 Mosjøen
REFERANSEGRUPPE (RG):
Landbruksorganisasjoner/ Grunneierorganisasjoner
Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse
Nordland Bondelag Sjøgata 33/35 8006 BODØ Tore Kyllingmo 48 15 63 74 [email protected]
Nordland Bonde- og Småbrukarlag Ljønes 8100 MISVÆR [email protected]
Nordland Sau- og Geitalslag 8260 INNHAVET Ragnhild Johansen [email protected]
Allskog BA Ingvald Ystgaardsv. 13A 7047 TRONDHEIM Kåre Sjåvik 95 96 76 35 [email protected]
Statskog SF Serviceboks 1016 7809 NAMSOS Ivar Asbjørn Lervåg
Wenche Hjelmseth
97 54 17 46
75 15 79 57
Norskog Pb. 123 0216 OSLO [email protected]
Forsøksringene i Nordland Kleiva 8410 SORTLAND Ragnhild Renna [email protected]
Prosjekt Utmark Pb. 383 8001 BODØ Geir Rune Rauset 75 50 60 68 [email protected]
Røssåga Elveierlag Bakklandet 8646 KORGEN Frode Solbakken 75 19 05 72
90 83 45 35
Næringsliv/ Industri
Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse
Næringslivets Hovedorganisasjon Pb. 343 8001 BODØ Paul Lillestøl 76 06 79 00 [email protected]
Landsorganisasjonen i Nordland Nyholmsgt. 15 8005 BODØ 75 54 96 50 [email protected]
Norsk Industri Oscars gt. 20 0352 OSLO [email protected]
Norsk Havneforbund Pb. 1022, Sentrum 0104 OSLO [email protected]
Mo i Rana Havn Pb. 185 8601 Mo i Rana Per Anders Nygaard 75 13 47 03
75 13 47 00
Norges Rederiforbund Pb. 1452, Vika 0116 OSLO [email protected]
Energibedriftenes Landsforening Pb. 7184, Majorstuen 0307 OSLO 23 08 89 00 [email protected]
Avinor AS Pb. 150 2061 Gardermoen [email protected]
Rana Utviklingsselskap Pb. 343 8601 Mo i Rana Steinar Høgås 75 13 53 65
95 99 29 96
Vannkraftregulanter
Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse
Foreninga for norske småkraftverk BA Pb. 123, Lilleaker 0216 OSLO Bjørn Lauritzen 22 51 89 10 [email protected]
Statnett Region Nord-Norge Raipas 9509 ALTA 78 44 46 00 [email protected]
Statkraft Region Nord-Norge
8512 NARVIK Bjørn Grane
Arve Tvede
75 19 25 08
24 06 78 69
Helgelandskraft AS Pb. 569 8651 MOSJØEN Ottar Olsen 75 10 02 63 [email protected]
Mo Industripark AS Pb. 500 8601 MO I RANA Eilif Nermark 75 13 62 39 [email protected]
Fiskeri- og oppdrettsorganisasjoner
Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse
Nordland Fylkes Fiskarlag Pb. 103 8001 BODØ Steinar Jonassen 75 54 40 70 [email protected]
Norges Kystfiskarlag 8380 RAMBERG Turid Ringstad [email protected]
FHL Havbruk Pb. 845 8001 BODØ Marit Bærøe 90 54 10 42 [email protected]
Reiseliv/ Turisme
Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse
Nordland Reiseliv AS Pb. 434 8001 BODØ [email protected]
Reiselivsbedriftenes Landsforening Pb. 5465 Majorstua 0305 OSLO 23 08 86 20 [email protected]
Destinasjon Helgeland AS Pb. 314 8901
BRØNNØYSUND
Tove Nordaas [email protected]
Polarsirkelen reiseliv Pb. 1325 8602 Mo i Rana Birgitte Bjørkmo [email protected]
Miljø- og kulturvernorganisasjoner
Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse
Naturvernforbundet i Nordland Pb. 1447 8602 MO I RANA Erling Solvang [email protected]
Natur og Ungdom Pb. 4783 Sofienberg 0506 OSLO [email protected]
Samarbeidsrådet for naturvernsaker i Nordland Rensåsvn. 8 8005 BODØ Terje Øyesvoll
Verdens Naturfond Pb. 6784 St. Olavspl. 0130 OSLO [email protected]
Greenpeace Norge Pb. 6803 St. Olavs gt. 11 0165 OSLO [email protected]
Miljøstiftelsen Bellona Pb. 2141 Grünerløkka 0505 OSLO [email protected]
Norges Miljøvernforbund Region Nord Pb. 446 9255 TROMSØ [email protected]
Grønn Hverdag Grensen 9B 0159 OSLO [email protected]
Fortidsminneforeningen Nordland avdeling Pb. 502 8001 BODØ Trygve Breivik 75 75 81 16 [email protected]
Norges kulturvernforbund Stortingsgt. 12 0161 OSLO 22 42 22 32 [email protected]
Friluftslivsorganisasjoner
Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse
Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland Pb. 222 8201 FAUSKE Trygve Næss [email protected]
Rana Turistforening Pb. 1254 8602 MO I RANA [email protected]
Forum for Natur- og Friluftsliv Nordland Storgt. 17 8006 BODØ Eirik Bjørkhaug 75 52 02 70 [email protected]
Nordland Idrettskrets Aspmyra Stadion 8039 BODØ [email protected]
Nordland 4H Moloveien 10 8002 BODØ [email protected]
Norsk Grotteforbund Postboks 1301 8602 MO I RANA Anders Westlund [email protected]
Norges Padleforbund Service boks 1, Ullev.
stadion
0840 OSLO 21 02 90 00 [email protected]
Biologiske foreninger m.m.
Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse
SABIMA Pb. 6784 St. Olavsplass 0130 OSLO [email protected]
Norsk Botanisk Forening Trondheimsveien 23 B 0560 OSLO [email protected]
Salten naturlag Pb. 851 8001 BODØ
Norsk Ornitologisk Forening Sandgata 30 B 7012 TRONDHEIM Helge Totland [email protected]
Norsk Zoologisk Forening Avd. Nordland Pb. 1301 - Sentrum 8601 MO I RANA Per Ole Syvertsen 75 14 61 84 [email protected]
Norsk limnologforening Pb. 86 Blindern 0314 OSLO
Norsk Biologforening Pb. 1066 Blindern 0316 OSLO [email protected]
Norske Havforskeres Forening Biologisk Institutt NTNU 7491 TRONDHEIM 73 59 62 96 [email protected]
Norsk Vannforening Pb. 2312 Solli 0201 OSLO [email protected]
Vannbevegelsen Buerstranda 6 3234 SANDEFJORD Trude M. Thomassen 33 47 38 59 [email protected]
Samiske organisasjoner.
Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse
Norske Reindriftssamers Landsforbund Pb. 508 9255 TROMSØ 77 69 68 20 [email protected]
Nordland Reindriftssamers Fylkeslag 8683 MAJAVATN Betty Kappfjell
Norske Samers Riksforbund Pb. 173 9521 KAUTOKEINO [email protected]
Samenes landsforbund Kirkemo 9826 SIRMA
Samisk kultursenter i Hattfjelldal Sveanv. 20 8690 HATTFJELLDAL
ANDRE HØRINGSINSTANSER: Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse
Vattenmyndigheten för Bottenviken
Länsstyrelsen i Norrbottens län
Stationsgatan 5 S-971 86 LULEÅ
Vattenmyndigheten för Bottenhavet
Länsstyrelsen i Västernorrlands län
Pumpbacksgatan 19 S-871 86
HÄRNÖSAND
Norges geologiske undersøkelse (NGU) 7491 Trondheim Øystein Jæger 73904000 [email protected]
Vedlegg 4 Myndigheters ansvarsområder for gjennomføring av
tiltak
Dette er en generell omtale og vil kunne omtale tema som ikke er aktuelle for Vannområde
Ranfjorden.
Regjeringen
- Legge til rette for at de ulike sektormyndigheters oppgaver som listes opp under blir
gjennomført (nye juridiske virkemidler, økte ressurser)
- Arbeide for internasjonale avtaler på områder som reduserer belastningen på
vassdragene
- Innføre nasjonale reguleringer for å forby og begrense bruken av prioriterte miljøgifter
(også internasjonalt)
- Innføre prispolitikk for vannbruk
- Gjennom budsjettbehandlingen sette av nok ressurser til å følge opp arbeidet med
vanndirektivet, både organisatorisk og kunnskapsgrunnlag (overvåking med mer)
- Gjennom jordbruksforhandlingene skaffe de nødvendige midler til Regionalt
miljøprogram og Spesielle miljøtiltak i landbruket
- Gjennom jordbruksforhandlingene innføre vilkår om Miljøplan II for
produksjonstilskudd i jordbruket
Direktoratet for naturforvaltning
- Kartlegge og iversette tiltak for å fjerne fremmede arter som belaster vannmiljøet
- Få på plass og drifte basisovervåking i vannforekomstene
- Følge opp vilkår i vassdragskonsesjoner innenfor sitt myndighetsområde
- Sette av nødvendige midler til tilskudd til miljøtiltak i vassdrag
Statens Forurensingstilsyn
- Følge opp virksomheter som forurenser vannforekomstene med nødvendige tillatelser,
tilsyn og pålegg etter forurensningsloven
- Sørge for at forurensende virksomhet finansierer overvåking av resipientene
- Kartlegge og øke kunnskapsgrunnlaget for begrensning av skader fra prioriterte stoffer
- Føre tilsyn og kontroll for å redusere utslipp av prioriterte stoffer
- Sette krav om forsvarlig massedeponering i tillatelser etter forurensningsloven
- Gi pålegg om opprydding i forurenset grunn og sedimenter
- Vurdere en nytolking av forurensingslovens §8 slik at forurensende jordbruksdrift kan
omfattes av bestemmelsene i loven, i samarbeid med fylkesmannen
Norges Vassdrags og Energidirektorat
- Arbeide for at vannressursloven skal få bestemmelser som gir mulighet til å pålegge
grunneiere å gjøre tiltak i vassdrag for å redusere faren for økt forurensning eller andre
skader på miljøet på
- Sette vilkår for at nødvendige miljøhensyn tas ved utarbeidelse av nye konsesjoner
etter vassdragslovgivningen
- Rette opp skader på miljøet fra eldre vassdragsinngrep gjennom revisjon av
konsesjonsvilkår og gjennom innkalling av konsesjonsfrie vassdragstiltak til
konsesjonsbehandling.
- Bruke vassdragslovgivningen aktivt for å sørge for at vassdragsreguleringer i så liten
grad som mulig fører til økt forurensning i vannforekomster.
- Restriktiv bruk av konsesjonsfritak etter vannressursloven
- Bruke eget lovverk, samt gi innspill til kommuner etter plan- og bygningsloven, for å
hindre nye bekkelukinger og reetablere åpne vannveier
- Bidra med fagekspertise og data for å utvikle vassdragsmodeller der det vurderes som
nødvendig
- Overvåke vassdragene og tilrettelegge vannføringsdata for offentlig tilgang
- Lage tiltaksplaner og bidra økonomisk for å iverksette erosjonssikring i vassdrag for å
redusere tilførsler av forurensende stoffer
- Sette av nødvendige midler til miljøtiltak i vassdrag i egne budsjetter
Statens landbruksforvaltning
- Prioritere fordelingen av SMIL midler slik at de fylkene som har størst behov for tiltak
mot vannforurensing blir tilgodesett
- Fastsette forskrift med norm for gjødsling for å sikre at det ikke gjødsles på arealer
med høyt fosforinnhold
- Vurdere behovet for virkemidler som er uavhengige av produksjonstilskuddet, for
eksempel forskrifter under jordloven
- Innføre krav om minimum 12 måneders lagerkapasitet for husdyrgjødsel
- Sørge for utarbeidelse av nye erosjonssikringskart hvor endrede temperatur- og
nedbørsforhold er innarbeidet
- Initiere et arbeid for å utarbeide bedre grunnlag for kostnadsberegninger av
jordbrukstiltak mot vannforurensing
Statens vegvesen
- Kartlegge veianleggenes betydning for vannlevende organismer
- Gjøre nødvendige tiltak for å redusere veianleggenes negative konsekvenser for
vannlevende organismer
- Etablere fangdammer og renseparker for å håndtere overvann/avrenning
- Skaffe oversikt over sårbare vannforekomster i nærheten av veianlegg
- Salte og ellers drifte og vedlikeholde veiene på en måte som ikke skader vannmiljøet
- Sette av nødvendige midler til miljøtiltak i vassdrag i egne budsjetter
Jernbaneverket
- Kartlegge jernbaneanleggenes betydning for vannlevende organismer
- Gjøre nødvendige tiltak for å redusere jernbaneanleggenes negative konsekvenser for
vannlevende organismer
- Skaffe oversikt over sårbare vannforekomster i nærheten av jernbaneanlegg
- Drifte og vedlikeholde jernbaneanleggene på en måte som ikke skader vannmiljøet
- Sette av nødvendige midler til miljøtiltak i vassdrag i egne budsjetter
Mattilsynet
- Øke fokus på bruk av plantevernmidler og spredning til vannforekomster
- Øke fokus og innsats for å hindre innførsel og spredning av fremmede arter
- Bekjempe fremmede arter som har store skadevirkninger på vassdragsmiljøet
- Ha økt fokus på kvalitet og uttak av drikkevann
Kystverket
- Sørge for at havner og lignende gjør tiltak for å nå miljømålene
- Få på plass regelverk som reduserer faren for skadevirkninger fra ballastvann
Fylkesmannen
- Følge opp virksomheter som forurenser vannforekomstene med nødvendige tillatelser,
tilsyn og pålegg etter forurensningsloven
- Ved behov revidere kommunale utslippstillatelser på avløpssektoren, tilsyn og kontroll
- Følge opp nedlagte deponier med undersøkelser
- Føre tilsyn og kontroll for å redusere utslipp av prioriterte stoffer
- Sette krav om forsvarlig massedeponering i tillatelser etter forurensningsloven
- Gi pålegg om opprydding i forurenset grunn og sedimenter
- Gi pålegg for å redusere sigevann og restutslipp fra fyllplasser
- Utarbeide retningslinjer for dumping, mudring og utfylling
- Vurdere en nytolking av forurensingslovens §8 slik at forurensende jordbruksdrift kan
omfattes av bestemmelsene i loven, i samarbeid med SFT
- Innlemme krav om overvannshåndtering som en del av tillatelser etter
forurensingsloven, kan være behov for rensekrav
- Bruke RMP og andre tilskuddsordninger aktivt for å stimulere tiltak i jordbruket for å
redusere forurensing av vassdragene
- Innføre forskrift om krav til jordarbeiding og miljøtiltak (jordarbeidingsforskrift),
hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd for å redusere forurensing av vassdragene
- Følge opp vilkår i vassdragskonsesjoner innenfor sitt myndighetsområde
- Synliggjøre hvor det er behov for å gjennomføre vilkårsrevisjon av
vassdragskonsesjoner og behov for konsesjonsbehandling av eldre konsesjonsfrie
tiltak for å nå miljømålene
- Identifisere sårbare naturtyper, artsforekomster og fiskestammer av stor verdi
- Fordele kalkingsmidler til prosjekter som retter seg mot ivaretakelse av restbestander
- Gjøre modellberegninger og undersøkelser for å kartlegge graden av gjenhenting/-
forbedring i forsurede innsjøer
- Målet for kalking må være å kompensere for menneskeskapt forsuring
- Legge til rette for gjenintroduksjon av arter som har blitt borte som følge av forsuring
- Gjennom innspill og uttalelser til andre sektorers planer komme med innspill for å
sikre nødvendige miljøhensyn i vassdragene
- Bruke eget lovverk for å sikre gode levevilkår for fisk og andre vannlevende
organismer
- Legge større vekt på ivaretakelse av kantvegetasjon jfr. vannressursloven
- Bruke tilskuddsordninger aktivt for å bedre leveforholdene for fisk og andre
vannlevende organismer i vassdragene
Kommunene
- Bruke plan- og bygningsloven aktivt for å unngå miljøødeleggende inngrep i vassdrag
- Følge opp virksomheter som forurenser vannforekomstene med nødvendige tillatelser,
tilsyn og pålegg etter forurensningsloven
- Jobbe aktivt og målrettet for å redusere utslipp fra kommunale avløpsanlegg
(renseanlegg og avløpsnett)
- Være aktsom på risiko for påslipp av miljøgifter når det fastsettes krav til påslipp fra
næringsvirksomhet, fylkesmannen er myndighet for evt. utslippstillatelse av prioriterte
stoffer
- Tilsyn og kontroll i bygg- og anleggsbransjen for å redusere utslipp av prioriterte
stoffer
- Sette krav om forsvarlig massedeponering i tillatelser etter forurensningsloven
- Innføre lokale forskrifter for å rydde opp i utilfredsstillende renseanlegg for spredt
bebyggelse, tilsyn og kontroll
- Sette krav om etablering av mottaksplasser for septik fra fritidsbåter i store båthavner
- Øke andelen boliger knyttet til kommunalt nett
- Sette krav om lokal overvannshåndtering i vedtak etter plan- og bygningsloven
- Bruke plan- og bygningsloven for å hindre nye bekkelukinger og reetablere åpne
vannveier
- Kontrollere oppfølging av vilkår stilt i vedtak om tillatelse til bekkelukking iht
forurensningsforskriften kap.4 (om planeringsfelt)
- Bruke plan- og bygningsloven aktivt for å fremme erosjonssikring av kanaler og
bekkeløp, kan være aktuelt med SMIL midler
- Ny forvaltning av kravet om behovstilpassing i forskrift om gjødselplanlegging
- Gjøre vedtak om restriksjoner i bruk av organisk gjødsel hjemlet i forskrift om
gjødslingsplanlegging og forskrift om organisk gjødsel
- Følge opp forskrift om miljøplaner, kontroll, tilsyn og veiledning
- Kontroll og tilsyn etter forskrift om organisk gjødsel for å avdekke punktutslipp
- Bruke SMIL midlene aktivt for å fremme tiltak for forurensing av vassdrag