1. Takorluukkanut nalunaarusiaq // Visjonsrapport // Maniitsoq // 70N arkitektur

2. Takorluukkanut nalunaarusiaq // Visjonsrapport // Maniitsoq // 70N arkitektur Anguniagassatut eqqarsaatersuutinik nalunaarusiaq suliarineqarpoq: 70N arkitektur as, Troms, Norge Berit Steenstrup, titartaasartoq Gisle Lkken, titartaasartoq Irene Wilner Bergholt, titartaasartoq Joar Lillerust, titartaasartoq Magdalena Haggrde, titartaasartoq Michele R Widere Petra Schnutenhaus, titartaasartoq www.70n.no / www.70n.blogspot.comSuliarinnitsitsisoq: Qeqqata Kommunia Finn Ellehave Petterson, pilersaarusiornermi pisortaq Laust Lgstrup, aningaasaqarnermi, teknikkimut avatangiisinullu pisortaq Birte Engelsen, kommunimi alumiiniumut tunngasutigut ataqatigiissaarisoq Ole Thor Hermannsen, teknikkimut, avatangiisinut immikkoortortami pisortaq, ManiitsoqNorskesumiit kalaallisuunngortinneqarluni: Qeqqata Kommuniata NutserisoqarfianiNaqiterneqarfia: Molvik Grafisk AS, Bergen www.mgrafisk.noTroms 2010Atorneqarsinnaanera illersugaavoq: Saqqummersitaq una ilisimatusarnermi malittarisassiat naapertorlugit suliaqarnerni issuaaffigineqarsinnaavoq. Imarisai allanit atorneqarsinnaatitaanngillat, tamanna suliarinnittunit akuerineqarsimanngippat. Visjonsrapport utarbeidet av 70N arkitektur as Berit Steenstrup, arkitekt Gisle Lkken, arkitekt Irene Wilner Bergholt, arkitekt Joar Lillerust, arkitekt Magdalena Haggrde, arkitekt Michele R Widere Petra Schnutenhaus, arkitekt www.70n.no / www.70n.blogspot.comOppdragsgiver: Qeqqata Kommunia Finn Ellehave Petterson, plansjef Laust Lgstrup, direktr for konomi, teknik og milj Birte Engelsen, kommunens aluminiumskoordinator Ole Thor Hermannsen, omrdechef for teknik og milj, ManiitsoqOversatt fra norsk til grnlandsk av Tolkefunktionen i Qeqqata KommuniaTrykket av Molvik Grafisk AS, Bergen www.mgrafisk.noTroms 2010Copyright: Denne publikasjon kan bli sitert etter vanlige akademiske retningslinjer. Innholdet kan ikke publiseres andre steder uten forfatterens godkjennelse.1 3. Finn-imut - una suliaq aallartisarneqarluni Til Finn dette arbeidet ble igangsatt og formulert aaqqissorneqarpoq Finn-mit, Kommuniminut, av Finn som hadde et genuint og stort engasjement pingaartumillu Maniitsup siunissami periarfissaanut for sin kommune og spesielt for Maniitsoqs mulige pimoorussilluni suliniuteqarsimasumut. Finn fremtid. Finn hadde stor faglig integritet og utfordret aallaqqaataaniilli suliamut peqataalluarsimasoq,oss fra starten p at Maniitsoq skulle utvikles til en Maniitsup ineriartornissaanut silarsuarmi by med arkitektur i verdensklasse. Samtidig var han pitsaanerpaat ilattut illulioriaaseq pitsaanerpaatmer enn noen oppmerksom p Grnlands kulturelle, ilaattut illuliortaaseq ineriartornissaanut naturgitte og historisk forutsetninger. Det var svrt kajumissaarilluartarsimasoq. Taamatullu tungt motta meldingen om Finns bortgang, men Kalaallit Nunaanni kultureqarneq, pinngortitaq, det har motivert oss til fortsette arbeidet i hans nd kiisalu oqaluttuarisaanermut tunngasunikog forske vise at de ml han satte er mulige sammisaqarluarsimasoq.oppfylle. Finn-ip toqukkut qimagunnera tusarlugu artornarsimaqaaq, taamaakkaluartoq suliap Finn er sterkt tilstede i dette arbeidet. ingerlaannarnissaanut, kiisalu anguniakkat aallartinnissaanut kajumissaarisimanera ingerlatiinnarlugu piviusunngortitsiniassaagut.Suliani ukunani Finn-i annertuumik sunniuteqarsimavoq.3 4. AallaqqaasiutNunarsuarmi Kalaallit Angalanerit Misissuinermi paasisat Pilersaarusiorneq Nunap ilusaiInuutissarsiut AttassisinnaaneqAallartiffik Piffissaq ataatsimut sammisaq 6Nunaatangalasunut pillugit 14 inuit nunalu 24pilersaarusioqqinneq 34 siunissami illuliat 44ilisarititsineq 72 runaartassat 84 piareersaatit, aallaaviitallannguinerlu maniitsoq siunissami 7 pinngortitaqinnuttaasunik illuliortaaseq - nunap Ilusia, inunnik allanikpisunikilloqarfiup qeqqa 74 illoqarfimmi uumasut naasulluqajannassuserlu 92piffissaq atorneqanngitsoq 10ataatsimiititsineq,isikkivik 26 naapitsineq 36misissueqqissaarneq 46 umiarsualiviup 78 ataqatigiinnerat pisuinnaat aqqutaat allannguinerlu 106uulia, gassisuleqatigiit, illoqarfimm illuliortaaseq pillugu illup illuliorfiit 38 inissiat portusuut 48 illoqannginnersaq 80(kosystem) 86(aqqusininnguit) 94 atortussiassallu 11ingerlaaqatigiinneq 18 ilua-silataa, mikroklima, aqquserngit illut aneersuartarfillit 50naasoqassuseq,arsaattarfik 100pinngortitaq 12 suleqatigiit - inernera 20 majuartarfiit, salliarnartat 28ataqatigiinnerat 40mittarfitoqaq 52inussutissalerineq 88illoqarfik majuartarfiillu 102qalliutit 30 periarfissatillu quleriinnik initaliktunoqqusaaqnunap ilusaata ilaa 32misissorneri 42 (inissiat mikisut) 60- nasiffik c+7 104 illut ataatsimoortut 62 kalaallit illuat` 64 inissiarsuarnikpitsanngorsaaneq 66 inissiarsuarnikpitsanngorsaaneqesbjerg-ip aqq. 68Innledning Grnland i verden Reisene ObservasjonerPlanlegging TypologierNring Brekraft Points of DepartureTid og omdanning komplekst felt 6 uberrt natur 10om reisene 14 mennesket og landskapet 24 om planlegging 34 fremtidens bygninger 44 intro 72 guide lines 84forberedelser, utgangspunktertid og omdanning 106 fremtidige maniitsoq 7 olje, gass, og mineraler 11 borgermte, workshop, om arkitektur - typpologier, mtet med det situasjonsanalyse 46sentrumsomrder 74 byens kosysytem 86 og srbarhet 92den siste villmark 12byvandring 18terreng, utsikt 26fremmede 36punkthus 48 havneomrde 78 vegetasjon, matproduksjon 88gangvei 94workshop-resultater 20om arkitektur -byggeomrder 38 terrassehus 50torg 80fotballbane 100inside-out, mikroklima,veisystem 40studiefelt heliport 52 byen og trappene 102trapper, terrasser 28mulighetsstudie 42smblokk 60tunoqqusaaqkledning - materialer 30 sammenbygde boliger 62 - utkikkspunkt c+7 104landskapssnitt 32det grnlandske hus 64 blokkrehabilitering 66 blokkrehabilitering - esbjerg-ip 685 5. Aallaqqaasiut // Innledning takorluukkanut nalunaarusiaq visjonsrapport SIUNISSAMI MANIITSOQ ALUMIINIUMIK AATSITERIVEQARLUNI FREMTIDIGE MANIITSOQ MED ELLER UTEN ALUMINIUMAATSITERIVEQARANILUUNNIIT Denne utstillingen og rapporten er laget av 70N arkitektur as p bakgrunn70N arkitektur as-ip aggersarneqarnermigut, Qeqqata Kommunianiav invitasjon, omvisning og samtaler med plansjef i Qeqqata Kommunia, atortulersuineq ineqarfiillu infrastruktur og boligergruppi ataseqnaleqqussarsinnaassuseq/eqaassuseq pilersaarusiornermi pisortap Finn Ellehave Petterson-ip aammaFinn Ellehave Petterson og direktr for konomi, teknik og milj Laustn gruppeelastisitetaningaasaqarnermut, teknikkimut avatangiisinullu pisortaanerup Laust Lgstrup. I tillegg er det avholdt borgermte og byvandring, samt frt kulturi takornariaqarnerlu kultur og turismeLgstrup-ip angal-lassinerat oqaloqatigineqarnerallu tunuliaqutaralugitsamtaler med politikere, administrasjon og andre sentrale personernalunaarusiaq una suliarineqarpoq. Tamatumunnga taper-taliullugu i Maniitsoq bl.a. kommunens aluminiumskoordinator Birte Engelsen,ilaqutariinneq sunngiffilluiliniartitaaneq suliffeqarnerluinnuttaasunik ataatsimiisitsivugut illoqarfimmilu angalaarluta, soorluttaaqomrdechef for teknik og milj Ole Thor Hermannsen og viceborgermesterfamilie og fritiduddannelse og arbejdsmarkedpolitikerinik, allaffeqarfimmi sulisunik Maniitsumilu qitiusumik ingerlatsisunik Karl Lyberth. Oppdraget er direkte begrunnet i Maniitsoqs mulige fremtidinissiarsuitblokkuumassusillitbiomassesoorlu alumiiniumik aatsiterivissaq pillugu ataqatigiissaarisu-mik Birte som en industriby med en aluminiumssmelter og flere hundre nyemittarfitoqaq innuttaasut gruppiat ataatsimut sanaat inissiat portusuut punkthus heliportEngelsen-imik, teknikkimut avatangiisinullu immikkoortortami pisortamikarbeidsplasser og boliger. Kommunens bekymring er den fysiske pvirkning dette vil ha p Maniitsoq, og et behov for utrede flere mulige modeller for illut borgergruppersuligasuartitaqsuleqatigiit sammenbygdeujaqqerivikstenbrudd Ole Thor Hermannsen-imik, borgmesterillu tullianik Karl Lyberth-imikad hoc boliger tunisassiorneqoqaloqatiginnittugut. Maniitsoq siunissami alumiiniumik aatsiteriveqar-en byutvidelse.prosjektgruppernutarterineqsallianartaqplateausaneringIlutsit/ilusilersukkatsanaartorfiit produksjon lunilu hundredilikkaanik nutaanik suliffeqarfittaarluni ineqarfittaarlunilu byggeomrder akunnittarfik typologiersuliffissuaqarfinngornissaanut periarfis-sat matumani nalunaarusiornermutMulighetsstudier ilusitoqqat iluarsaanneri pisortatigut oqartussat hotellesbjeg-ip aqq.rehab, gamle strukturer suna tamarmi naleqarpoqillut aneersuartarfillitterrassehus nuna suliffissuaqarfik industrilandtoqqaannartumik patsisaavoq. Alumiiniumik aatsiterivittaarnikkut Maniitsu- Ambisjonen er en byutvikling og en fremtidig arkitektur som kan ta esbjerg-ipalt har verdi offentlige myndighetermut sunniuteqaataasussat kommunip ernumassutigai, soorluttaaqopp det beste av grnlandsk tradisjon, og samtidig gi oppmerksomhet internasjonalt. Samtidig er det i prosessen lftet frem en diskusjon om illut naluttarfik boligiliuusissatstrategier eqikkaaneq: illoqarfiup pioreersup nutaaliornikkut inerisarnissaa nukikilloqarfiup allilerneqarnissaanut periarfissa-nik amerlanerusunik svmmehall caf cafkalaallit illuat pisortat inissiaataatfortetting: vekst innover- energipisariaqartitsisoq.generell byutvikling og boligstandard som gjelder hele Grnland. Det er et eksisterende by qeqqata kommunia meeqqerivik det grnlandske husoffentlige bygg hp at dette engasjementet vil lede frem til at det blir satt strre fokus p qeqqata kommunia barnehage kulturikkut illorsuaq siammartiterineq: illoqarfiup ilaa nutaaq illoqarfik qorsooqqissoq grnn by Periarfissanik ujartuineqteknisk og arkitektonisk standard p det som bygges i fremtiden, ikke minst kulturhusallanngortiterineq spredning: ny bydelIlloqarfiup allilerneqarnissaa, nunallu assigiinngitsut akornannip byrom og landskap.omdanning namminersornerullutik oqartussat soqutiginnilersitsilluni Kalaallit Nunaanni illulior-tariaaseq malillugu seqerngup nukinga selvstyret innuttaasut ataatimiinneratborgermterinisiat inoqanngitsutsanaartukkat nutaatannertuneq igalaatsolenergisiunissami sanaartornissaq anguniarneqarpoq. Tamanna ilutigalugu Vr anbefaling etter ha jobbet med Maniitsoq i over et halvt r, er at Inuutissarsiorfiusut nringsarealer allanut nutserneq tomme bygg nye bygg strre vindusflaterKalaallit Nunaanni illu-liortariaaseq malillugu sanaartorlunidet m gjres vurderinger som er gode for byens utvikling uansett om det bygges en aluminiumssmelter eller ikke. Det betyr ikke minst at byen umiarsualivik nutaaqfraflytting ny havnqalipaatigissut imermut kissartumut pumpi varmepumpeilloqarfimmik nalinginnaasumik ineriartortitsinissaq oqallinnermi pinngortitamut akulerunneq naturinngrep pitsaassuseqfargerikt aamma eqqartorneqarpoq. Taamatut suliniuteqarnikkut siunissami trenger styrke sine sentrumsfunksjoner og skape bedre grunnlag for denalcoaqanngitsoquten alcoakvalitetillup iluani aneerasaarfiit minnerunngitsumik illoqarfimmi nunamilu sanaar-tornissani teknikkikkut virksomheten som allerede finnes gjennom flere boliger i eksisterende by. mikroklima innebygd terrasse innuttaasut amerlineri isikkivik mikroklima illuliortariaatsikkullu sanaartoriaatsit annerusumik sammineqarnissaat Det er historisk flere eksempler p srbarheten som ligger i samfunn som befolkningsvekstIllu naatitsivik alcoa takkutilersoq alcoa kommer atortussat materialer utsikt tikinneqarsinnaasuttigjengelighet drivhuskissaatigineqar-poq. i hovedsak er grunnlagt p n bedrift og n konomi. Det er derfor viktig uulia/naturgassiolje/naturgassillup iluani - silamistimulere til kt mangfold i nringslivet p lang sikt.ukiuunerani naatsiiviitalumiiniu illoqarfik maniitsoqlokalt maniitsoq inuutissarsiut nutaaqinside-outqallunaat nunaanniit isumalluuteqannginneqvinterhageUkiup affaa sinnerlugu Maniitsup sammineqareerneratigut, naakaluminium pisortat inissiaataat ny nringuavhengig av danmarkoqorsaatit pitsaasutalumiiniunik aatsiterivissaq pilersinneqanngik-kaluartorluunniit Utstillingen og rapporten gir ikke et entydig svar p valg av fremtidigehyeffektiv isolasjon offentlige romnuna tamakkerlugu aningaasaqarnerup ineriartornera illoqarfiup pitsaasumik ineriartortinneqarnissaanik nalilersuisoqarnissaalsninger, men viser hvilke potensialer byen har, og viser pro- ogalcoa nasjonalt konomisk vekstinuussutissat innersuussutigaarput. Minnerunngitsumik illoqarfiup qeqqatakontraargumenter for de ulike valgene. Vi tror uansett valget om en nytamarmik tikisinneqassapput: assartuineq ataatsimoortunngorlugillu bydel eller ikke at det er lurt forberede utbygging av noen av de lettestalcoailloqannginnersat tuniniaaviusartutCO2-mik aniatitsinerup annertussusia 90 %CO2 utslipp 90% hyereaaqqinneqarsinnaaneri eqqarsaatigineqassapputmatineriartortinneqarnissaa, soorluttaaq illoqarfimmi pioreersumi najugaqar-alt importeres: tenk transport og kompakte lsningertorgfiit amerlineqarnerisigut inuussutissarsiornerup pitsaanerusumik tilgjengelige omrdene i Maniitsoq, da disse har lav investeringsterskelPoDs silaannaap allanngorneranut ilisarnaat kuuffiit kloakk tunngavissinneqarnissaa pisariaqartoq. Inuia-qatigiit akornanniog utbygging kan iverksettes raskt (kan raskt mte et boligbehov fra aluminiumsverket). Videre skisserer vi en mulig strategi for ikon p klimaforandringerPoDsnunarsuaq tamaat isigalugu inuilaarsuaq kingulleq mianerisariaqartut pillugit, pingaarnerusumik suliaq aningaasaqarnerlu naggorissaatit pinngortitami illerngit / Illerngit qaammaqqutaat naturlype / lyslypeglobaltden siste villmark kompostataaseq tunngavigalu-git oqaluttuarisaanikkut assersuutissaqqissut sentrumsomrdene, og vi har ogs tatt med noen forslag til enkle tiltak iumiarsualerivik qaamaneqsiku aattoqsmeltende isarlaqarput. Taamaattumik siunissaq ungasinnerusoq eqqarsaati-galugueksisterende by som i stor grad bygger p erfaringer fra borgermte oghavnlys inissisimmavik inuussutissarsiornerup tungaatigut assigiinngitsutigut siuarsaanissaqsamtaler med mange av Maniitsoqs meget aktive og engasjerte borgere. beleggningpingaaruteqarpoq. naasoqarnersaq misiliummik naatsiiviliaqorpiit tunoqqusaaq - c+7 vegetasjon forskshagen trr tunoqqusaaq - c+7 arsaattarfikaqqutissatgangvei illut qaliaata isuini eqqumiitsuliat gavlkunstSiunissami aaqqiissutissanik toqqaanissami saqqummersitsineq nuna sullulinnik kuuffilersugaq fotballbane issiaarfiit drenert jord nalunaarusiarlu aqqutissaanatik illoqarfiup pe-riarfissai takutinneqarput, majuartarfiit trapper isikkivik ivigaasattimersortarfik qulisaq benkersoorluttaaq toqqagassat akornanni pitsaaqutaasinnaasut utsikt kunstgressovetrykkshallpisuinnaat aqqutaat / cykelertutajoqutaasinnaasullu tun-ngavissinneqartut. Isumaqarpugut nutaamik timersorneqgang/sykkelqaqqat qaavifjelltoppmosjon illoqarfiliortoqaraluaruniluunniit, Maniitsumiluunniit tikikkuminartut GMpinngortitami misigisassat GM ineriartortinneqarnissaasa piareersarneqarnissaat isumatusaarnerussalluni,atortulersuutitnaturopplevelseinfrastrukturputorsuaqtaakkumi aningaasalerneqarnis-saat annikimmat alliliinissarlu tunnelataatsimoorneqpiaartumik aallartinneqarsinnaammat (alumiiniumik aatsiteriffiliornikkutsosialt Illngerit qaammaqqusersorneri lyslypeinissanik piaartumik pisariaqartitsineq). Kiisalu illoqarfiup qeqqaniuqquartaqleiliuusaasinnaasoq takussusiorparput, soorluttaaq in-nuttaasunikataatsimiisitsineq, Maniitsumilu innuttaasut piumassuseqarluartutoqaloqatigineqarnerat aallaa-vigalugit illoqarfiup pioreersup ajornaatsumikAtaatsimoorfiusoq _ Maniitsoq iliuuseqarfigineqarsinnaaneranut siunnersuusiortugut.komplekst felt _ Maniitsoqpisuinnarnut aqqutissiaqfortau7 6. Nunarsuarmi Kalaallit Nunaat // Grnland i verden Geographers say that there are two kinds of islands. This is valuable information for the imagination because it confirms what the imagination already knew. Nor is it the only case where science makes mythology more concrete, and mythology makes science more vivid. () This is to state once again that the essence of the deserted island is imaginary and not actual, mythological and not geographical. At the same time, its destiny is subject to those human conditions that make mythology possible. Mythology is not simply willed into existence, and the people of the earth quickly ensured they would no longer understand their own myths. It is at this very moment literature begins.(Gilles Deleuze, Deserted Islands and other texts, 1953-1974) 9 7. Nunarsuarmi Kalaallit Nunaat // Grnland i verden Pinngortitaq sunnerneqanngitsoq Nuna issittumi CO2 aniatitsineq 2006** Issittumi uuliasiorfiit (qaasuitsup killeqarfiata iluani)*Issittumi uulia, gassi aatitassallu 2007** Uberrt natur*Cirkumpolare CO2 utslipp 2006**Arktiske oljereserver (innenfor polarsirkel)* Arktisk olje, gass og mineraler 2007** 180180180180165 165 165195 1951951651950 45 1545 15 150 45152100 0 0450 21 0 2121 13 513513 5 13 5 2222 22 555 22 560 60 60 60 USA / 5.752.289 120 120 120 120/ #2 / 20,2%242424Kina / 6.103.4930 0 0240 (Alaska 43.150)/ #1 / 21,5%75 75 75 105255 105255105255 105255Canada / 544.680/ #8 / 1,9% Russland /1.564.669 270 270 270 270 / #3 / 5,5% 90 9090 90 Kalaallit Nunaat Grnland/ 565 285 285 285 285 75 7575 75 / #172/