3b hellesø esamhandling ehin 2014
DESCRIPTION
Ragnhild Hellesø dr.polit., Institutt for helse og samfunn, UiO eSamhandling – en katalysator for bedre pasientsikkerhet? EHiN 2014, IKT-Norge og HODTRANSCRIPT
eSamhandling – en katalysator for
bedre pasientsikkerhet?
Ragnhild Hellesø, dr.polit.
Institutt for helse og samfunn
EHiN 3.11.2014
Tema
• Sentrale føringer
• Samhandlingsprosesser og status
• Spesielle og generelle erfaringer med bruk
av E-meldinger
• Konsekvenser av innføring av E-meldinger
3
Fra Samhandling til eSamhandling
Nasjonalt
meldingsløft
2008
Samhandlings-
reforma
2012
Nasjonale
IKT-strategier
1996-2013
Nasjonal
handlingsplan
for eHelse
2014-2016
Forskning og
innovasjon
for bedre samhandling
2012-2015
Samhandlingsprosesser
• Organisatoriske prosesser
• Behandlings- og omsorgsprosesser
• Behov for ulike teknologier for å støtte de
ulike prosessene• Arbeidsflyt
• Informasjon
• Kommunikasjon
5
Lenz og Reichert, 2007
Status
• Personer over 75 år bruker gjennomsnittlig
3.6 reseptbelagte legemidler (Folkehelseinstituttet 2014)
• Manglende samhandling
– Mangelfull utveksling av informasjon om
medikamenter
– Feil i forskrivning
– Uheldige hendelser i medikamentadministrering
etc.
6
(Kohn et al 2000, Rogstad & Strand 2004, Kaelber & Bates 2007,
Tulner et al 2009, Wekre et al 2010 Mangone 2012)
Google images
Avgrensning
• eSamhandling
– Avgrenset til elektronisk meldingsutveksling
mellom hjemmesykepleien, fastleger og sykehus
• Typer meldinger
– Helsefaglige
– Administrative
– Dialogmeldinger
• Utvalgte resultat fra prosjektet ”Bridging the
Information Gap in Patient Transition” • NFR-prosjekt 196365/V50
7
Coulorbox
Erfaringer fra forskningsprosjektet: Bridging the
Information Gap in Patient Transition (BIG)
Mål: Å undersøke
• hvilken betydning introduksjon av standardiserte
elektroniske meldinger har for
informasjonskvalitet og samhandlingen mellom
hjemmesykepleien, fastleger og sykehus.
• hvordan sentrale standarder tilpasses lokalt
• hvordan informasjonspraksis endres ved
innføring av elektronisk meldingsutveksling
Finansiert av Norges forskningsråd (96365/V50)
2010-2014
8
Datakilder i BIG-prosjektet
Intervju:
• 49 intervju med 74
helsepersonell
Observasjoner:
• 97 hjemmebesøk
Elektroniske meldinger:
• 130 meldinger
Spørreskjema:
• 789 sykepleiere
• 290 fastleger
Erfaringer med E-meldinger
• Spesielle erfaringer
– Legemidler
• Generelle erfaringer
– Informasjonskvalitet
– Funksjonalitet
Foto: Melby
Spesielle erfaringer med E-meldinger
• Grunnlag for gjennomgang og revidering
• Aktivt samarbeid om samstemthet
• Oppdager gamle feil, nye oppstår
• Mange delsystemer og mange meldingstyper
Foto: HellesøCoulorbox
Foto: Moen
Mange meldingstyper
• «Ofte kan det være medisinbestillinger, eller
bestillinger på resepter. Det kan være meldinger om
helseproblemer, det kan være spørsmål om
bivirkninger av medisiner, eller hvordan det
håndteres, eller forverring av sykdomstilstander, nye
sykdomstilstander. Også sånne enkle forespørsler
om å få komme til time» (fastlege)
12
Foto: Melby
Generelle erfaringer med E-meldinger
Informasjonskvalitet
• Å sende og motta skriftlig informasjon til
hverandre gir tid og rom for å tenke og
reflektere over hva som er riktig informasjon
Funksjonalitet
• Mangelfull tilpasning til eksisterende
arbeidsprosesser
• Mangelfull integrering i pasientjournalsystem
Rom for refleksjon
«Også det at når du ringer så får kanskje ikke legen tid
til å tenke over hva du egentlig spør om, så får du
kanskje bare et litt sånn kjapt svar som egentlig ikke er
så gjennomtenkt. Men hvis du sender en e-link så har
de muligheten til å kanskje tenke over saken og
diskutere det med noen andre. Da har jeg opplevd å få
mer konkrete og bedre svar” (sykepleier, hjemmesykepleien)
14
Foto: Melby
Funksjonalitet
«Noen skal ha endringer på medisiner som må gjøres
manuelt» (sykepleier, hjemmesykepleien)
«Ja, jeg er litt kritisk til dem [PLO-meldingene] da, i
og med at jeg jobber med dem hver dag. Og så ser
jeg jo de tekniske delene som jeg synes man kan
forbedre. Det tar for eksempel for lang tid å få opp
PLO-meny, og det tar for mange klikk å komme
gjennom, liksom» (sykepleier, sykehus)
Foto: Hellesø
Konsekvenser
• Ønska konsekvenser
• Utilsikta konsekvenser
– Negative og positive
16
Ønska konsekvenser
Bedre tilgjengelighet
til
• Personer
• Informasjon
Bedre oversikt
• Over løpende
kommunikasjon
• Over
dokumentasjon
Utilsiktede konsekvenser knyttet til
samarbeidsrelasjonen mellom fastleger og
hjemmesykepleien
• Tap av personlige relasjoner
• Endring i arbeidsoppgaver og ansvar
• Lett å sende for mye meldinger
• Myndiggjøring av hjemmesykepleierne
18
• Har betydning for
etablering av
samhandlingsrutiner
• Ivaretar mange og
ulike funksjoner
19
Konsekvenser (forts.)
Foto: Melby
Sykepleiere som bruker E-meldinger (n=425) vs. ikke brukere (n=364) p < 0.001
Utarbeidet gode retningslinjer for informasjonsutveksling
E-meldinger støtter i ulik grad forskjellige
deler av samhandlingsprosessen
21
Melby, L, P Toussaint & R Hellesø.
Patients in transition: e-messages as a tool
for collaboration between hospital and
community healthcare – a Norwegian
Case. Proceedings IEEE Computer-based
medical system 2014 conference. 27-29
mai, New York, USA.
Perspektiver på IKT-støtte:
• Standardisere arbeidsflyt
• Standardisere
informasjonsdeling
• Gi kommunikasjonsstøtte
Kompleksitet i kommunikasjonsformer
Tradisjonelle
• Telefon - synkron
• Fax - asynkron
• Brev - asynkron
• Møter - synkron
• Oppmøte på kontor -
synkron
“Moderne”
• Telefon - synkron
• Fax - asynkron
• Brev - asynkron
• Møter - synkron
• eMeldinger -
asynkron
Foto: Melby
Overordna funn i lys av 4 perspektiv
• Fagperspektiv
• Helsepersonellperspektiv
• Organisasjonsperspektiv
• Teknologiperspektiv
23
24
Helsepersonell
Fag
Organisasjon
Teknologi
Arbeidsflyt
Tilgjengelighet
Koordinering
Informasjonsdeling
Rutinetilpasning
Meldingstyper
Standardisering
Klinisk
kommunikasjon
«Kollaborativ»
kunnskapsbygging
Funksjonalitet
Brukervennlighet
Mange delsystemer
Pasient
Liten tue kan velte…..
Implementering av
elektroniske meldinger
er et godt eksempel
som viser hvordan
tilsynelatende små
endringer får
betydning for fag,
organisering og
samarbeid
25
26
Utvalgte referanser:
27
Takk for oppmerksomheten
The history
Edvard Munch 1863-1944
Avdeling for sykepleievitenskap fyller 30 år i 2015. Norge har imidlertid hatt høyere utdanning i 90 år, for avdelingens forløper,
Norges Høyere sykepleieskole, ble etablert i 1925. Velkommen til jubileumskonferansen som feirer dette 8. og 9. juni 2015:
www.med.uio.no/sykepleiekonferansen2015