sAN

Xipototec, Mellom-Amerika

(Å se sitt speilbilde i livets brønn)

Et tankeskribleri med urklatterier

Gunnar Stromness-Andresen

år 2007

Heisan...

Denne lille historien er tilegnet San-folket (buskmennene) som er fordrevet fra Drakenfjellene

i Sør-Afrika, til Namibia.

Uten at jeg kan gi en god grunn for det, er denne fortellingen bare kommet ut av mitt hode, uten at jeg kan si noe særlig mer om den, enn at jeg følte det var best å slippe den ut. Mye stengsler og mye lengsler bør ut å vandre. Erfare stiene og livet. Uten at dette bør ta fra deg viljen tilselvinnlevelse i ditt eget liv

og de valg du gjør eller lar være å ta.

Ofte kan veien være kronglete og litt for lang. Det er det historien handler om.

Så å se andres lidelse kan være en trøst når en føler seg selv litt nede og overkjørt. Alle gjør det beste ut av ting eller så godt de kan. Men det er ikke alltid noen trøst, når en vet en kunne gjort det bedre…

Send meg gjerne noen ord , Med varme ønskerhv is du f ikk noen tanker rundt skr ib ler ieneog k latter iene .

Gunnar Stromness-Andresen

Ayers Rock, Australia

-1- Begynnelsen

Du er kan hende underveis, vandrende… Til dit du egentlig ikke vil være, men som du likevel er på vei til. Men du vet det ikke. Ennå…

-2- Blindheten

Hvor fører veien du vandrer hen? Det er dit du skal. Begynn å gå!! Til og fra. Til og fra et punkt du tror du vet noe om.

-3- Avstanden

Det er der du starter. Der du er nå.Du vandrer mens du lever, slik gir livet deg perspektiv og avstand.

-4- Tvangstanken

Avstand til og avstand fra. I livet ditt. I tankene dine. Du går, fordi du gjør og er.Fordi du vil og ikke vet bedre. Som tvang. Frivillig tvang eller tvungen av mulighetene.Tvangstanker glir ikke unna så lett.Søker. Du er søkende... Videre oppdager du noe underveis.

-5- Tiden

Tiden. Tiden går. Fra deg. Stort sett. Du finner ikke det du søker, føler og tenker du.For det finnes ikke lenger når du passerer det.

Tezcatlipoca, Mellom-Amerika

-6- Uvitenheten

Du ser ikke det du søker, når du ser det. Tiden stjeler ideene dine mens du går.Lik en hullete sekk med korn. Et timeglass som er i ferd med å renne ut.Men det vet du intet om.

-7- Uoppmerksomheten

Du vandrer og mister noe på veien og noe annet kommer til deg.Men du ser det ikke og får det ikke med deg, fordi du hele tiden søker videre.

-8- Underveis

Små glimt av evighetens gyldne dimensjonerforsvinner i dine såre bein, ømme musklerog slitte sko underveis.

-9- Glepphendt

Så kommer tankene, som du legger igjen der de dukker opp.

-10- Veien

De forsvinner i tidens sekunder.Du forsøker og tenke tankene helt ut.Stien gir deg veien og retningen.

Straffet kvinne, Australia

-11- Innsikten

Retningen gir deg innsikt i deg selv, for underveis må du velge i stikryssene du kommer til, selv om du vet hvor du skal.

-12- Forsvinningen

Du vandrer videre og har tatt mange valg til nå. Og flere stikryss venter. Der fremme.Du tenker på det til tanken forsvinner, med den også innsikten i deg selv.

-13- Uroligheten

Du ser deg tilbake, sliten nå. Solen står høyt.Hviler, men du får ikke flere krefter av det, fordi det er avstanden som egentlig plager deg. Sliter deg ut. Psykisk. Nervene svetter. Urolig.Avstand til og avstand fra. Den øker i begge ender, tenker du.Tankene forsvinner igjen.

-14- Reprisen

Hvileløs. Du reiser deg opp, støl nå.Vandrer likevel videre. Videre. Videre, tenker du. Hva vil du møte på?Likevel plages du med avstanden til det du forlater ett sted…Tenker at en reise med båt ville vært bedre.Strand. Skjær. Skibbrudden. Du slår det fra deg. Prøvd det før…

Fuglemann, Påskeøya

-15- Blemmene

Uten svar underveis, vandrer du videre. Fottøyet gnager deg. Det skaper sår og blemmer. Du kjenner smerten i fra før.Billedlig, men likevel reel. Fra sjelens erfaringer.

-16- Befrielsen

Du tar deg av skoene, setter de igjen på stien og vandrer videre.Det føles litt bedre en stund. Herlig og befriende! Barbeint!Men bare en stund, snart er føttene som såre flater.

-17- Aftenen

Føttene gjør deg ondt nå. Der du vandrer. Varmt.Dag blir til aften. Du stopper opp i tussmørket.Tenker med deg selv at tiden hjelper.

-18- Nattleiet

Legger deg til rette i diket.Du tenker på fottøyet som du har lagt igjen.Du kan hende tenker på det som er lengre bak.I tid og avstand…

Smeden Cullans vakthund, Irland

-19- Innsovningen

Avstanden til fottøyet er stor nå. Større er savnet av de.Savnet er håpet til dit du er underveis. Etter en stund sovner du inn.

-20- Morgenen

Morgensolen vekker deg, du reiser deg og vandrer.Ondt gjør føttene fortsatt. Støl, sulten, tørst. Du vandrer likevel.

-21- Medlæringen

Sta og egen. Det er det du er. Husk det.Det er hva du er blitt fortalt, men er du det?Livet skjer der du vandrer, for deg og bare deg. Men du ser det ikke, livet rundt deg, altfor opptatt du som regel. Senke rytmen. Fange nuet tenker du i en svinnede tanke.

-22- Brønnen

Du passerer en brønn, ser ditt eget speilbilde i den.Det er ingen bøtte i brønntauet, så du vandrer videre.

-23- Omstarten

Du tenker på livet. Det levde livet. Hardt å leve. Sår. Tørst. Du tenker på å glemme det hele og leve deg selv

ut, slik du tror du ville kunne være, kunne ha blitt. Ideen om det… Omstart. Hvordan hadde det vært? For deg?

Smedguden GU, Afrika

-24- Tilværelsen

Ikke akkurat lykke, men for deg er det slik du tenker deg ett liv, en ålreit tilværelse.. Ett liv uten sårheten, tenker du…En liten stund i evigheten.Og nå er du hele tiden på vei. Fra det, eller til det igjen.

-25- Tanken

Men du dveler ikke ved den tanken, fordi du søker videre.Videre er der fremme, hva finnes der? Lite, intet? Det du ikke vet nå er at du finner det underveis. Men så langt har du ennå ikke gått. Eller kommet.

-26- Smerten

Barbent. Sår. Sliten. Det er det du er nå. Tørst. Sulten.Du velger å vandre videre, du er bra på det.Målet døyver smerten, tror du.

-26- Sartheten

Underveis tenker du på hva målet er. Usikker, som alltid. Sart, sitter igjen som det eneste ordet du har.

Store Zimbawbe, Afrika

-27- Kraften

Ingen vet hva som er der fremme. Heller ikke du. Tenker på alt du har tenkt, men ennå ikke sagt.Det usagte må også ha sin plass, sin kraft og sitt rom.Eget rom. Tom rom. Du tenker og søker likevel videre.

-28- Anger

Til og fra skapes avstander og livet ditt formes.Uten skyld, eller litt mindre skyld, mye anger

underveis…Hvorfor vandre, kjærlighet? Hvorfor gå, tilhørighet? Hvorfor skape avstand til noe du vet hva er og skape mindre avstand til noe der fremme?Som om du vet intet om og hva som kommer.

-29- Hendelsen

Så skjer det. Uten at du har en tanke om det, tar du en avgjørelse, midt i vandringen.

-30- Fastheten

Du vender om. Du snur! Og gjør det.Nå vet hvilken vei du har gått.

-31- Vissheten

På tilbakeveien. Kjente stier, i hvert fall finner du tilbake.Glade tanker streifer deg, og blir…

Kilimanjaro, Afrika

-32- Samtidigheten

Du tenker over alt du ikke møtte, nå som du har vendt om.Anger tenker du, men bare litt. Samtidig er tilbakeveien kjent og kjær, du vet hva som vil smerte deg underveis.

-33- Klarheten

Tilbakeveien nå er jo egentlig veien frem.Det er noe trygt ved det, tenker du! Endelig en klar tanke og tanken holder du på der du vandrer.Lengsel etter noe du har eller hadde,Noe du kan gjenskape.

-34- Lengselen

Skoene står der fortsatt. Du lar de være.Hvilken galning går av seg skoa her, humrer du…Livet er tilbake igjen med en annen innsikt i det.Slik er livet og savnet. Håpet og lengselen gir deg

resten.

-35- Speilbildet

Å oppleve og se sitt eget speilbilde i livets brønn har kan hende gjort noe med deg…Mer enn du forsto, der og da. Klokere nå, kan hende.Uvisst…

-36- Målet

Aftenen nærmer seg, du er hjemme igjen.

Aton, Heliopolis

Det kommer

kan hende

noe mer…