(1998) sin egen skjebnes selvfølgelighet
DESCRIPTION
Min tredje samling skriblerier, denne bare kom.TRANSCRIPT
-
Sin EGeN skJEBneSSin EGeN skJEBneS seLvFølgELIGheTseLvFølgELIGheT
” Landsbyen jeg aldri nådde frem til ” vannfarger 1998
En samling skriblerier og klatterier
Gunnar Andresen
1998
HEI enda EN gANG !
Det er ikke så mye å si, til sitt forsvar, denne gang.
Dette er tredje gang jeg begår en liten samling
skriblerier som dette…
Stadig, eller rettere sagt ustanselig, er det så mye rart oppe i hodet mitt som jeg må få ned på ett eller annet papir.
Men om det hjelper vet ikke jeg, bare at det er et lite forsøk på å kommunisere med seg selv, med det somforegår bakenfor der ett sted, langt inne i sjelen min, kanskje helt nede i ryggmargen… Det kan inne i mellom være vanskelig å få tak i, kanskje det ikke finnes i det hele tatt...
Send meg gjerne noen ord,hvis du fikk noen tanker
rundt skribleriene og klatteriene.
Med hilsen
Gunnar Andresen
InNhOLD:
52) Sin egen skjebnes selvfølgelighet53) Opplevelser54) Fra mitt morgenvindu55) Men… 56) Hei, du !57) Det er en høydeforskjell58) Nullstilt !59) Tårer60) Mitt beste minne61) To mennesker…62) En liten dråpe vann…63) Venninnene prater, ustanselig !64) Alt er OK nå !65) Jeg kan alt jeg vil…66) Fremover…67) Gamle fotspor68) Småbiter…69) Tenker…70) Barnas høytid ?71) Lys i natten
” Brennende siv ”vannfarger 1998
No. 52 Sin EgeN skJEBneS seLvFølgELIGheT
” Nei ! ”
Hvor mange ganger skal en si det,før en finner ut at det bare fører til sin egen skjebnes selvfølgelighet.
Sin egen skjebnes selvfølgelighet…Sine egne tanker om hvordan livet skal være…Sine ideer som stadig viser seg å være altfor vage…
Sin egen skjebnes selvfølgelighet…Følger du den, så skyter du deg selv !Alle husker vel menneskene ved navn og utseende, som fikk et ” nei ! ” og hvor feig en var, der og da…Men en tror det skal ta slutt en dag og at en skal kunne endre seg.
” Ja ! ”
Hvor mange ganger skal en si det,før en finner ut at det bare fører til sin egen skjebnes selvfølgelighet.
Sin egen skjebnes selvfølgelighet…Sine egne tanker om hvordan livet skal være…Sine ideer som stadig viser seg å være altfor vage…
Sin egen skjebnes selvfølgelighet…Følger du den, så skyter du deg selv !Alle husker vel menneskene ved navn og utseende, som fikk et ” ja ! ” og hvor feig en var, etterpå…Men en tror det skal ta slutt en dag og at en skal kunne endre seg.
Endre seg til hva…
Men den gang ei, det blir vel et feil plassert ”nei” eller ”ja” denne gang, også.
Så da kan en jo skrike ” Ulv ! Ulv ! ” så mye en vil.
Klage sin nød og erkjenne sin ensomme død,som en selv har valgt, der og da…
Men likevel, så håper en at lykken kommer,eller at en finner den en søker etter.
Kanskje en ikke har truffet den rette ennå,til det tidspunktet og stedet som passer akkurat da ?
Mon tro hva livet vil by på….
Og hvordan skal en kunne lure sin egen skjebnes selvfølgelighet…
” Sol ”olje 1998
No. 53 OPPLEVELSER
Mange ting har en vel opplevd.
Mange ting har en vel opplevd, som nå har blitt minner, på ett eller annet vis…
Gode minner og dårlige minner…
Minner om gode øyeblikk, timer og dager.Ja, til og med gode uker har en vel i minnet,hvis en tillegger seg dårlig hukommelse.
Hvis en vet hva en tar av på, hva som skaper gode opplevelser for seg selv,hvorfor søker en da gang på gang å gjøre opplevelser, som en vet vil føre til skrik og skrål for sjelen ?
Se det, det er vel slik livet er…
” Ytterst på odden ”vannfarger 1998
No. 54 FRA mitT MorgEnViNDu…
Du som ensom vandrer…
Jeg ser deg hver dag fra mitt morgenvindu.
Alene trasker du en tur, i all slags vær.Sommer, høst, vinter og vår. Hver morgen…
Aldri har du en ved din side å dele dine tanker med.Aldri får du brynet deg eller prøvet deg på noen andres sjel.
Men, det er det jeg ser, fra mitt morgenvindu…
Kanskje er det deilig for deg å være litt alene.Da vil jeg forstå deg…Kanskje du ikke har noen der hjemme å dele turen med, eller i det hele tatt ?Da vil jeg også forstå deg…
Kanskje jeg skulle forsøke å gå en morgentur,før arbeidet kaller, jeg også ?
Da ville jeg forsøke å nå deg, hvis det passet slik…
No. 55 Men…
Jeg satt hjemme her en kveld og det er i utgangspunktet ikke verst av meg… Krammet meg deilig ned i godstolen, stearinslysene var tent. Rotet litt i min lille synonymordbok.På ordet ” ad undas ” fant jeg mye rart...
Den veien høna sparker…I vasken….Nedad bakke….Nedenom og hjem…Nord og ned…Pokker i vold…Til helvete…Jmf. forfalle
Javel, får vel slå opp på ” forfalle ”, tenkte jeg da…
ForfalleDegenerereFalle sammenForkommeGå i hundeneI oppløsningTil grunneHengi seg tilKomme i forfallLigge for fefotForfallen, se avdanket, falleferdig, forkommen, forsømt.
Uendelig rikt på ord er språket vårt.En kan pakke inn budskapet nesten slik en vil,men ad undas går det nok likevel…
No. 56 hEi, Du !
Hei, du ! Ja, nettopp deg…Din bedreviter !
Er det noe vits i å forsøke…Å fortelle deg om mine tanker.Mine meninger.Om meg i det hele tatt…
Du vet jo best, uansett ! Din bedreviter !
Ikke det at jeg vil deg ille,men du gnager meg litt.Min trøst er vel da, at også bedrevitere skal dø en gang.
Men det vet du sikkert fra før av,men tenk på det likevel, din bedreviter !
” Gult ansikt ”vannfarger / blyant 1998
No. 57 Det er En høydeFoRskjElL
Ikke i meter over havet.Ikke i centimeter.Ikke i desimeter.Ikke i meter eller kilometer.
Men det er en høydeforskjell mellom oss, likevel.Tror jeg…
En viss uuttalt høydeforskjell…Kanskje…
Hvis en måler fra det bunnivået vi hver for oss har nådd en eller annen gang i livet.
Da ser en høydeforskjellen klarere.Tror jeg…
” Sol og blå himmel ”vannfarger 1998
No. 58 NuLlStiLT
Nullstilt.
Nullstilt hjerne.Nullstilt tilværelse.
Nullstilt.
Begynne på nytt.Ikke helt nullstilt, men er det likevel.
Alt har en vel med seg,men likevel så er jeg nullstiltved å la det ligge der bak,der bakenfor ett sted…
Nullstilt…
Klar for nye tak.Klar for alt og ingenting.
Klar…
Det blir jeg vel aldri, men bedre forberedt kanskje…
Joda, jeg er nullstilt og klar !
” Høstcollage ”beisfarger 1997
No. 59 tåREr
Tårer, hvor kommer de i fra ?Hva gjør de godt for ?
Er sjelen tilkoblet tårekanalene og er det da egentlig sjelen som gråter ?
Eller er det mine dvaske oppbrukte hjerneceller som renner nedover langs ansiktet og ender ett eller annet sted på skjorta mi ?
” Menn gråter ikke ”, heter det seg.Så er jeg vel bare en guttunge ennå, da !
Ikke det at jeg gråter så ofte,men inne i mellom så skjer det.
Forløsende, klarende tårer.Er egentlig rart…
Det med tårer…
No. 60 MitT BESte minNe
Mitt beste minne.
Mitt beste minne er minnet om deg.
Vakker og herlig… Deg…
Husker det som det var for et sekund siden.
Jeg møtte deg. Du møtte meg.
Minnet om da vi møtte hverandre
Det var musikk, og kun det...
Det var vilt og kun det…
Det var kjærlighet og kun det...
Det var forelskelse og kun det…
Det er over nå…
Men det er et deilig minne.
Faktisk mitt beste minne…
Mitt beste minne.
Jeg vil ta vare på det…
No. 61 To MEnNeskER…
Så skjer det…Nå blir jeg er så fjern igjen. Fjernhetens drømmer kommer over meg…I blant hever meg over alt som skjer… Alt som skjer rundt meg og drømmer meg vekk…Hvor vil fjernhetens drømmer føre meg hen denne gang ?
Nå skimter jeg noe.I mine fjernhetens drømmer ser jeg to mennesker. To mennesker sitte å snakke sammen.En kvinne og en mann.Kvinnen er vakker og lyser av snillhet, godhet…Åh, den mannen er det noe kjent med,jeg har sett ham før ett eller annet sted.
Jeg setter meg nærmere de,for å lytte til de to menneskene.Hva ser denne nydelige kvinnen i mannen ?Ser han sitte der å prate, han føler seg litt brydd, ser det ut som.Svarer unngående på spørsmål,om livet sitt, sine drømmer og fremtid.
Hun forsøker å vise at hun er glad i han.Hun bryr seg om hva han sier,er levende interessert og lytter intenst.Mannen er avvisende, ser at han egentlig vil ha henne,er han kanskje redd for å såre henne ?
Kanskje er det bedre for de to menneskene å være venner enn noe mer,tenker jeg i mine bedrevitende fjerne drømmer...
Mannen sier noe med et alvorlig tonefall.Jeg ser kvinnen blir søkende i blikket.Kvinnen blir rådvill, kanskje litt såret og skuffet.Mannen forsøker å si det samme igjen,nå på en mer omstendelig måte…
Ser en tåre i øyekroken på kvinnen,så skjer det samme med mannen.To tårer, en til, mange tårer...To ulykkelige mennesker. De klemmer hverandre. Våte kinn møtes.Tar farvel med hverandre.Hun reiser seg for å gå, han lar henne forsvinne.Hun vinker, han vinker tilbake.Nesten en klassisk scene, men likevel så virkelig,i min fjernhets drømmeverden.
- - -Jeg merker fjernheten min forsvinne.Men, jeg sitter jo fortsatt i det samme lokale.De to menneskene sitter ikke lenger der.Det var vel bare en drøm, eller ?
Nå vet jeg også hvem mannen var.Det var jo meg…
” Et epletre ”silkemaling 1998
No. 62 en litEN dråpe…
Bare en liten dråpe,en liten dråpe saltvann,i min øyekrok,og kun det, kanskje.
En tåre…
Men den river og sliter istore uløselige flokerav ulike følelser og så mange tankerinne i meg, i sjelen min…
En liten dråpe…En tåre…- renner nedover kinnet mitt…
Fint det,så kan det jo hendeat jeg blir ferdig med det…
Egentlig et under,tenk deg kun en tåre,en liten dråpe…
En liten dråpe saltvann…
” Svømmer alt jeg kan ”silkemaling 1998
No. 63 VEnNINnENE PRATER, USTANSELIG !
Ei venninne av meg sa til meg at jeg hadde alt jeg behøvde for å klare meg godt – på alle måter…
Hva hun enn måtte mene med det ?
Ei annen synes jeg var dyktig og samtidig verdens heldigste,med hensyn til arbeid, venner og fritid…
Greit nok, men kjenner hun meg ?
Ei tredje ville gjerne gifte seg med meg, med det samme, men da sa jeg: ” Nei, du er ikke min flamme… ”
Det var da enda godt, at jeg turde å si i fra…
Kanskje venninnene har rett alle på hver sin måte,at jeg ” bla bla bla ”, men det synes jo ikke min flamme.Hos henne har jeg aldri klart å tenne den...
Så hva teller det hva andre sier, da ?
Jeg får jo aldri det jeg vil, likevel.Hva betyr livet da ? Når du aldri hører fra den du er glad i !
Ingenting, tror jeg.
I hvert fall blir det ingenting ut av det…
No. 64 alt er ok nå !
Nå er det bare ålreit å leve, igjen.Alt er OK !
ASAP stresser ikke meg nå.Ingen ting maser meg...
Alt skjer plutselig og aldri.Alt skjer nå og jeg er meg.Og jeg henger med, likevel…
Alt smiler, flirer og ler.Ekte…
Alt ser bra ut, sånn tilsynelatende.Og det bør vel holde nå.
Det holder i hvert fall for meg.
Åh, lykke !
Endelig…Min lykke i kveld.Oppleve !
Kanskje det er alles lykke...
I hvert fall for de rundt meg…
” Her er jeg ”vannfarger 1998
No. 65 Jeg kan det JEG viL !
” Jeg kan det jeg vil ! ”
Det kan en jo si til seg selv,i beste selvtillitkursus-stil.
Men når en ikke vet hva en vil, hva kan en egentlig da ?
Hva skal en bruke alt til,som en kan, har lært og erfart,hvis en ikke vet hva målet er ?
I mellomtiden får en kanskje lære seg selv bedre å kjenne,slik at en vet hva en vil - og kunne gjøre det !
Samtidig…
No. 66 FRemovEr…
Fremover… Fremover, hva vil skje da ?
” Jeg tror det ikke finnes den rette for deg ”,sa en venninne til meg her forleden.
I beste mening, tror jeg.
” Du virker så nedstemt for tiden ”, fortsatte hun…
Hva skal en si til det, en kan jo ikke nekte, eller...
Inne i mellom…
Mestre sin hverdag, mestre sin sjel.
Får kanskje trene mer på det,før jeg slipper noen inn.i tiden fremover…
” Nesten på toppen ”olje / vannfarger 1998
No. 67 GAMLE FOTsPOR
Gamle fotspor…
Går i gamle fotspor.
- - -Frykten !
Frykten kommer i bølger.
- - -Bølger…
Bølger av frykt.
- - -Går i gamle fotspor av frykt.
Bølger av fotspor med frykt.
- - -Kan ikke stoppe opp.
Fotsporene mine bare fortsetter bortoverog frykten kommer i bølger…
No. 68 SMÅ BiTEr…
Små biter…
Små biter av livet.Ingen sammenheng. Ingen orden.
Små biter.Hulter til bulter.Likevel blir det slik.Jeg tenker i små biter.Jeg lever på småbitene mine.
Ørsmå biter.Millioner av ørsmå biter.Millioner av innpakkede minner og opplevelser.Små biter av livet mitt.
Får aldri til dette puslespillet,som består av ørsmå biter.Har jeg mistet noen biter, mon tro ?Eller kanskje jeg aldri har fått de i det hele tatt ?Hvorfor har jeg fått tildelt dette puslespillet, da ?
Mange små biter…Små biter av livet.Ingen sammenheng. Ingen orden.
” Lappeteppe ”vannfarger 1997
No. 69 TenkEr…
Jeg tenker…Tenker på alt og ingenting, hele tiden.
Det knirker i hjernebarken.Musikk i bakgrunnen.Blir ikke klokere…
Jeg tenker…Tenker på alt og ingenting, hele tiden.
Urolig, rastløs og bortkommen.Stille. Forferdelig stille. Plagsom stillhet.Ønsker jeg å bli klokere ?
Jeg tenker…Tenker på alt og ingenting, hele tiden.
Tror jeg tar meg en liten tur ut. Ut !Kanskje jeg treffer noen kjente…Da slipper jeg å tenke, i hvert fall så intenst.
Jeg tenker…Tenker på alt og ingenting, hele tiden.
” Forsøk på akvarell ”akvarell 1998
No. 70 Barnas hØYTiD
Juleferie… Juleferie, hva er nå det ? Elever og lærere har ferie fra skolen, det er nå helt klart.Det er jo barnas høytid ! Folk flest starter sin juleferie litt senere.Ferie til hva ? Hva gjør man så i ferien ? Fri til å gjøre hva en vil tenker vel alle, men det er før julen setter inn..De svelger fort ordene i vrangstrupen. Julepynt skal frem av nedstøvede loftsesker.Julegranen skal handles inn før det er for utplukket.Alt skal vaskes – ekstra godt. Røykgule høstgardiner skal ned og julens fargerike skal henges opp.
Julepynt. Stearinlys. Julekrybbe.Julekortene strømmer på fra fjern og nær,og skriker etter å bli besvart.I år igjen blir det for sent å svare på alle, så vi får kanskje i stedet sende en liten nyttårshilsen…Blomster gis til venner og bekjente over en lav sko,og skaper heller dårlig samvittighet enn glede. Juleglede… Hvem sa juleglede ?Dansen rundt julegavene er verdt å nevne.Har ikke folk lite penger å rutte med fra før,så får de kjapt når ønskelisten til nissen skal oppfylles.
Barnas høytid…Hvor er barna midt oppe i denne galskapen ?Sannsynligvis foran TVèn eller dataspillet sitt,alene og forlatt av de voksne, som forbereder all julekosen.
Barnas høytid, sier vi og glemmer det så snart svigermor med følge planter sine dårlige bein med stiletthæler i parketten, for å godkjenne og kommentere det vi har lagt både sjel og altfor mye penger i.
Mens barna venter i spenning, mesker de voksne seg på god mat og god drikke, dette i alt for store mengder at de orker å menge seg med barna.
Barnas høytid…Da er det godt at nissen kommer, som en reddende engel for å oppfylle ønskelistene. Hva er da mer naturlig for et barn å prøve ut alt det nye på en gang, sammen med sine enda mer masete kusiner og fettere.
Inntil foreldrene som har hatt stress og press på seg, helt siden Plantasjen startet sin jul tidlig i oktober, synes nok er nok, med både barn og svigerforeldre,og som da blir henvist til henholdsvis barneseng og en ventende drosje.
Barnas høytid…
Glemmer vi kanskje hele vitsen… Dette med julen ? Hvis vi i romjulen orker å løfte blikket, så kanskje vi fra julekrybba som har havnet oppe på TVèn, skimter ett par barneøyne som ser på oss.
Uskyldige spørrende vakre barneøyne.Og som forsøker å minne oss om selve poenget med julen.
Det vakreste på jord, nemlig kjærligheten til barna våre.
Det tror jeg på i hvert fall.
Ha en riktig god barnas høytid.
God jul !
No. 71 LYS i NATtEn
Tenner et lys i natten,sånn bare for meg selv.Er liksom ikke så alene, da…
Flammen står høy og flott over den glødende veka,lyset varmer sjela mi.
Blir så mye roligere på en måte.Får mine tanker til å forsvinne.Får nytt tankestoff frem.Lyset brenner stille ned.
Kanskje våkner jeg i morgen tidlig,med fred i sjela mi…Kanskje er det fred på jord…Kanskje får jeg en fin og vakker dag…
Alle håp tennes med stearinlyset mitt.Alle håp om fremtiden…
Tankene faller på plass.Alt er rolig og stille, selv i sjelen.Lyset blafrer sine siste flammer i urolig takt.
La meg sikkert for sent i natt også,men det er kanskje en måte å overleve på,det å kunne sette av tid til å rydde i tankevirvaret mitt…
Et lys er brent ned…Alt er stille nå.
Det kommer sikkert mer en annen gang…