Inneklima # 1 2010

«Det finns små partiklar överallt, och de påverkar vår hälsa»

– For et bedre miljø. www.gk.no :: www.gk.se :: www.ventilationsgruppen.dk

i bladet:> tema: Når ren luft er avgjørende

> Nye regler: Kurser hverver kunder> aktuelt: Obligatorisk

energimerking utfordrer bransjen > Salgsledelse: legg trykket på topplinjen

Når reN luft

betyr alt

Utgiver: gK Konsern ASPb. 70 Bryn, 0611 Oslotlf.: + 47 22 97 47 00

AnSvArlig redAKtør: Anne dahl øisethAnne.dahl-Oiseth@gk.no

redAKtør: Cathrine øverli tjensvoll

deSign: Morten Brinchmann, CoxPrOSjeKtleder: Sissel Fornes, CoxFOtOredAKtør: jan lillehamre, CoxFOrSideFOtO: david BichotryKK: AllKOPiOPPlAg: 5500

22 AKTUELT:SALGSLEDELSE Salgsledelse er å ta ansvar for å få gjen-

nomført det viktigste som skjer i en markedsavhengig bedrift, sier første-lektor gorm Kunøe ved Handelshøyskolen Bi.

22 FAG:EGENKONTROLLAVVIKLES i norge vil systemet med egenkontroll

være historie fra sommeren av. For når forskrifter til byggesaksdelen av den nye plan- og bygningsloven trer i kraft, vil dagens ordning avvikles, til fordel for en uavhengig kontroll.

Innhold #1.2010

»

3tema: RenROM

AKTUELT:ENERGILEDELSE

11 Fra sommeren blir det påbudt med energiattest for nyoppførte bygninger og for boliger og bygninger som enten skal selges eller leies ut. når loven trer i kraft, kan bransjen vente seg både utfordringer og gevinster. – energiledelsessystemet eSight er et verktøy som gir god kontroll over energi bruken, sier teknisk direktør Bjørn S. johansen og energidirektør torfinn lysfjord i gK norge.

3 TEmA ved lovisenberg diakonale Sykehus

utføres rundt 1000 ortopediske protese-operasjoner årlig. Under slike operasjoner er det store krav til luftkvalitet. Finner én bakterie veien til protesen under inngrepet, kan det få store konsekvenser. nå har operasjonsstuene fått lAF-tak, som presser steril luft over hele operasjons-området.

9 NyEREGLER tekniske chef Brian Schiøtt i gK ventila-

tionsgruppen er ekspert i brandtekniske foranstaltninger. Han har fået sin store viden i kraft af, at han har siddet med i det offentlige udvalg, der sidste år barslede med nye regler på området. nu strømmer ingeniører m.fl. til hans kurser.

10 SAmARBEIDSPARTNER det blir luftbasert ventilasjonssystem i

visma-bygget, takket være gKs ry i markedet.

16 PROFIL Anders Freyschuss, vd för Camfils nord-

iska marknad, brinner för energi- och miljö-frågor så mycket att han hjälpt till att ta fram forskningsrön som visar hur oändligt mycket det finns att göra för att förbättra både inomhusluften – och miljön.

Om bare én bakterie finner veien til hofteprotesen under operasjonen, kan det oppstå en infeksjon som skaper komplikasjoner for pasienten og som koster samfunnet store summer. På lovisenberg diakonale Sykehus i Oslo presses steril luft over hele operasjons området fra en installasjon i taket. dette gir fine resultater på partikkelmålinger av luften.

Tema:RenRom

steril luft med så stor mengde at den fortrenger all forurenset luft.

– Et vesentlig poeng med LAF-takene er at de dekker hele operasjonssonen, ikke bare ope-rasjonsbordet der pasienten ligger, men også instrumentbord og personalets bevegelsesradi-us mens inngrepet pågår. LAF-taket kompense-rer også for varme og bevegelser, sier Tørris A. Stene, avdelingsleder i GKs mangeårige samar-beidspartner, Kaare A. Rustad. Dette er et leve-randørfirma med spesialkompetanse på inne-klimaanalyser og –målinger, som innen luft-

filtrering er markedsleder med Camfils leveringsprogram.

Ansvarlig prosjektleder Frank Hartvik- Hartviksen i GK påpeker at design av opera-sjonsstuer er et resultat av samarbeid mellom fle-re aktører. I dette tilfellet var Svein Løkken ved sykehusets tekniske avdeling primus motor for prosjektet der eksisterende romareal – og volum var design- og dimensjoneringskriterium nr. 1.

– Deretter ble behov og ønsker fra brukere kartlagt sammen med DRÄGER Medical, slik at disse ble design – og dimensjoneringskriteri-

um nr. 2, opplyser Hartviksen. Det tredje og siste kriteriet var LAF-takenes dimensjon og hvor stor mengde luft som måtte tilføres taket for at den laminære luftstrømmen ut av taket skulle ha tilsiktet virkning i operasjonsstuen. Her kom Tørris A Stenes kompetanse godt med, forteller Hartviksen.

På bakgrunn av disse tre faktorene ble opera-sjonsstuene designet i samarbeid med arkitekt, teknisk avdeling ved sykehuset, DRÄGER Medi-cal og GK ved Hartviksen, som prosjekterte og designet de ventilasjonstekniske anleggene.

IMpOneRende ResultateREffekten er det lite å si på: Etter installasjonen av såkalte LAF-tak har hygienesykepleieren på gjentatte luftprøver målt 0 partikler i alle faser av operasjonene. I Norge anses under 10 mikro-bebærende partikler per kubikkmeter luft ved rene ortopediske inngrep å være akseptabelt. »

«Et vesentlig poeng med LAF-takene er at de dekker hele operasjonssonen»

tørris A. stEnE

Avdelingsleder tørris Stene hos leverandøren Kaare

rustad as prosjekterte og dimensjonerte selve lAF-takene. Han er sertifisert

tester av nordic examina-tion Board of the CtCB

(Cleanroom testing and Certification Board)

ved lovisenberg får gK godt skussmål for prosessen.– vi opplevde at de hadde kompetansen, var veldig innstilte på å gjøre jobben for oss og at de strakk seg langt, sier oversykepleier Marit glende johnsen og hygienesykepleier Bjørg irene norman.

den sterile luften fra lAF-taket fortrenger den opprinnelige luften i rommet. Slik fungerer lAF-taket • dimensjonert for 0,4 m/s over hele filterarealet • 80% omluft • 80 % avtrekk ved gulv • 20 % avtrekk ved tak

– En eneste bakteriebærende partikkel kan gjøre stor skade. Infeksjoner fører i verste fall til at pasi-enten må opereres på nytt, forteller oversykepleier Marit Glende Johnsen og hygienesykepleier Bjørg Irene Norman ved Lovisenberg Diakonale Syke-hus i Oslo. Der utføres årlig rundt 1000 ortope-diske proteseoperasjoner.

En postoperativ sårinfeksjon kan skyldes man-ge ting, som oftest er det forurensning av opera-sjonssåret fra bakterier pasienten normalt har på huden.

– Men vi kan ikke se bort ifra at partikler med bakterier kommer svevende i luften og legger seg ned i operasjonsfeltet. Luftbårne bakterier i ope-rasjonsstuer kommer først og fremst fra persona-lets hud, sier Glende Johnsen.

Faktisk er det slik at hver person avgir mer enn 10 000 bakteriebærende hudpartikler hvert minutt.

Et viktig virkemiddel for å oppnå god luftkva-

litet er derfor tett bekledning. – Man bør benytte operasjonsbekledning som

hindrer hudpartikler i å slippe igjennom til luften. Hos oss benyttes i dag engangsklær av kunstfiber, sier hygienesykepleier Bjørg Irene Norman.

Det er imidlertid mye aktivitet med utstyr og personell før og under en operasjon.

– Selv om alt som medbringes inn er av kvalitet som slipper lite partikler til luften, så kommer en ikke helt i mål. Da må en sørge for at ventilasjo-nen i operasjonsstuen er slik at steril luft fortren-ger annen opprinnelig luft i rommet, sier Glende Johnsen.

desIgnsaMaRbeIdNy ventilasjon til operasjonsstuene på ortopedisk avdeling ble satt på dagsorden da sykehuset stod foran en helt nødvendig ombygging. I dag har de tre operasjonsstuene et ventilasjonssystem kalt LAF-tak, Laminar airflow. Installasjonen leverer

Laminarairflow(LAF)

7

Statistikken over infeksjoner er også hygge-lig lesning: For hele 2008 endte for eksempel ingen av de 480 gjennomførte hofteoperasjone-ne med dyp infeksjon, og bare i fire tilfeller oppstod overfladiske infeksjoner. Det skal for ordens skyld nevnes at Lovisenberg hele tiden har hatt gode statistikker på både bakterietall og infeksjoner.

Men ikke bare er bakterieantallet historisk lavt, også operasjonsteamet gir gode tilbake-meldinger.

– I forkant var flere her engstelige både for at anlegget skulle støye og for at det skulle bli en ubehagelig trekk. Med et slikt utgangspunkt skal det egentlig noe til å bli fornøyde med resultatet. Men vi er tilfredse, oppsummerer oversykepleier Marit Glende Johnsen.

VItenskapelIge MålIngeR VanskelIgDet har vært forsøkt, men viser seg vanskelig å påvise en sammenheng mellom sykehusinfeksjo-ner og antall bakteriebærende partikler i luften som følge av ventilasjonssystemet. Ifølge Tørris A. Stene er det nærmest umulig å oppnå målin-ger av antall bakteriebærende partikler i luften i operasjonsrom som er helt pålitelige: CFU-målingene gjøres ikke etter noen standard, og

»

Tema:RenRom

bygget, forteller Stenbråten. – Det spesielle med prosjektet var at stor luft-

mengde over LAF- takene betinget store tverr-snitt på kanalene og dermed stort plassbehov til fremføring av kanalnett. Tidligere teknisk rom skulle benyttes til kontorareal for operasjonsper-sonell, mens tidligere loftsareal skulle benyttes til nytt teknisk rom for luftbehandlingsutstyr, isvannsanlegg og automatikk anlegg, supplerer Hartviksen, som vedgår at det var mange utfor-dringer å bryne seg på:

• På grunn av fasadens arkitektoniske utfor-ming ble arealene for tekniske rom betydelig redusert. Arealer i teknisk rom ble ytterligere reduserte av store søyler- og bjelkekonstruk-sjoner i stål som forsterket byggets bæreevne. Stålkonstruksjonen måtte til, på grunn av til dels store utsparinger i dekket mellom teknisk rom på loft og OP- stuer, samt laster fra luft-behandlingsteknisk utstyr.

• I OP- stuene var utfordringen å plassere LAF- tak slik at OP-personell fikk tilstrekkelig fri-areal utenfor luftstrømmen til forberedelse, overvåking av inngrepet og oppbevaring av operasjonsutstyr. Utfordringen var også inte-grering av tidligere innkjøpte søyler for ope-rasjonslys, og øvrig utstyr i LAF-tak som under et inngrep maks skulle være i armleng-des avstand fra kirurg etc.

• Tetthetskravene til ventilasjonskanaler, rister og byggteknisk arbeid var store og måtte til-fredsstille krav i ISO 14644-1 kl. 5. For at operasjonsstuer skulle ha målbart overtrykk eller undertrykk i forhold til tilstøtende area-ler, var også kravet til tetthet svært høyt.

Lovisenberg Sykehus ble GKs og Kaare A. Rustads første leveranse av Camfils LAF-tak i Norge. Renromspesialist Elisabeth Stenbråten ved GK Skytta forteller at de allerede hadde en langvarig serviceavtale med sykehuset, da spørsmålet om ventilasjon til de nye operasjons-stuene dukket opp.

– Vi hadde en god dialog med kunden og spilte med åpne kort i forhold til kostnader og fortjeneste, sier hun.

I innsalgsfasen holdt de orienteringsmøte på Skytta med sykehusets representanter for smitte vern, anestesi, kirurgi og tekniske fag.

– Deretter ba vi sykehusets representanter kartlegge sitt behov. På den måten kunne vi til-passe LAF-taket til deres behov, og ikke omvendt. Samarbeidet med personalet har vært viktig, blant annet med tanke på størrelsen på anlegget. Det er en vanlig feil at den ultrarene sonen ikke er stor nok, sier Stenbråten hvis opp-gave var å kvalitetssikre selve LAF-taket. Hun er sertifisert tester av Nordic Examination Board of the CTCB (Cleanroom Testing and

Certification Board) og har sammen med kolle-gene etter hvert gjennomført flere prosjekter som innbefatter renromsrelaterte tjenester.

Sykehusets team ønsket imidlertid å se taket montert og snakke med brukere på et annet sykehus. Ettersom ingen LAF-tak av denne typen tidligere var levert i Norge, ble det befa-ringstur ut av landet. Det finnes noen hundre slike tak levert rundt om i Europa, forteller prosjektleder Frank-Hartvik Hartviksen ved GK Skytta.

– I forkant av leveransen ble vi som entrepre-nør og Lovisenberg Diakonale Sykehus invitert av Camfil Danmark på studietur til Aabenraa Sykehus i Danmark, hvor tilsvarende tak var tatt i bruk, sier Hartviksen.

De to kollegene beskriver prosjektet som spesielt:

– I et nybygg har man muligheten til å tilpas-se bygget og byggeprosessen etter behovet. I et bygg fra 1893 er det ganske annerledes. Det måtte lages åpning i taket for å få plass til utsty-ret, som dels ble heist ned to etasjer gjennom

LovisenbergførstiNorge

RenROM

› rundt 300 pasienter dør årlig av sykehusinfeksjoner på norske sykehus, like mange som blir drept i trafikken.

› Per i dag foreligger ingen nasjonale eller internasjonale regler for luftkvaliteten i operasjonsstuer. i norge føl-ges retningslinjer fra 1997, som er forankret i Forskrift om smittevern fra 1996. Her anslås akseptable verdier å være under 10 mikrobebærende partikler per kubikk-meter luft ved rene ortopediske inngrep.

› Operasjonsstuer må i tillegg ha riktig trykkballanse (overtrykk) slik at bakterier ikke trenger inn i rommet og skaper infeksjoner i operasjonssår.

› På isolat er det motsatt. der må det være undertrykk slik at bakterier ikke slipper ut av rommet.

› det stilles høye krav til filterskifte i renrom. de såkal-te hepafiltrene er skjøre produkter som må behandles med stor varsomhet.

› Først etter to års praksis med en sertifisert renroms-tekniker, kan man ta en praktisk og teoretisk eksamen. gK har sertifiserte renromsteknikere i alle regioner.

det er ikke luften i operasjonsfeltet som blir målt, naturlig nok, av hensyn til pasienten. Videre er det slik at CFU kun måles på luftbårne partikler.

– To operasjoner vil aldri bli identiske, det er ny pasient og et nytt inngrep hver gang. Mye av det som skjer på operasjonsstuen, som bevegel-ser, er heller ikke målbart. Variablene er rett og slett for mange til at resultatene av målingene kan gi entydige svar, konstaterer Stene, som understreker poenget slik:

– Satt på spissen, man spør ikke en pasient om det er greit å operere uten munnbind fordi man jakter på vitenskapelige bevis, fastslår han.

gOd saMfunnsøkOnOMIÅ investere i nytt ventilasjonssystem er én ting. Det har sin pris. Driftskostnaden er imidlertid noe annet, der luftmengden øker prisen. Tørris A Stene anslår at merkostnaden ved bruk av LAF-tak i forhold til konvensjonell ventilasjon godt kan beløpe seg til 50 000 kroner per ope-rasjonsstue, per år. Likevel er det god sam-funnsøkonomi:

– Sparer sykehuset så mye som én re-operasjon, så er det lønnsomt for skattebetalerne, sier han.

En hofteoperasjon som må utføres på nytt, koster anslagsvis mellom 300 000 og 500 000

kroner, hevder han. Det er prisen for selve prote-sen, inngrepet, sykehusdøgn osv. Deretter kom-mer kostnaden knyttet til sykedagene i tillegg.

– Selv én operasjon spart hvert femte år, vil være lønnsomt. Ikke minst spares jo pasientene for en stor belastning, sier Stene.

– Det burde derfor aldri være noe spørsmål om hva slags ventilasjonsløsning som gjelder under rene inngrep.

Stene har også vært på Lovisenberg og kur-set de som faktisk skal bruke LAF-takene.

– Det er viktig at brukerne ikke bare kjenner mulighetene, men også begrensningene – hvor effektiviteten stopper, sier Stene, som roser per-sonalet på Lovisenberg:

– At de har vært kategoriske i gjennomførin-gen av hygienetiltak og bruken av taket, er alfa og omega.

Tekst Sissel Fornes Foto Jan Lillehamre

«i forkant var flere her engstelige både for at anlegget skulle støye og for at det skulle bli en ubehagelig trekk»

mArit gLEndE johnsEn

– Å installere lAF-tak på lovisenberg diakonale Sykehus var et utfordrende og spennende prosjekt, forteller ansvarlig prosjektleder Frank-Hartvik Hartviksen og sertifisert renromstekniker elisabeth Stenbråten i gK norge.

det måtte lages åpning i taket på sykehusbygningen

fra 1893 for å få på plass de store installasjonene.

Kurs:ny lOV

I GK Ventilationsgruppen har de noget, som ikke ret mange andre virksomheder har: En ekspert i brandtekniske foranstaltninger. Det er den tekniske chef, Brian Schiøtt, som bl.a. har fået sin store viden i kraft af, at han har siddet med i det offentlige udvalg, der sidste år barsle-de med nye regler på området.

Sådan en mand er god at have. Især fordi reglerne faktisk er temmelig komplicerede, og der ikke er ret mange, der fatter, hvad de går ud på. Derfor har GK Ventilationsgruppen valgt at udnytte Brian Schiøtts detailviden til at holde kurser i reglerne. Og disse kurser er så populæ-

re, at han allerede efter godt et år har haft mere end 1.000 på skolebænken.

«Vi ser kurserne som en ny og anderledes måde at sælge os selv på. For vi håber jo, at kur-susdeltagerne finder ud af, at vi har en stor og nyttig viden på området for ventilation gene-relt, og at de tænker på dét, næste gang de skal ud og hente tilbud på ventilationsløsninger eller andre tekniske løsninger,» siger Brian Schiøtt.

Ideen til denne alternative måde at markedsfø-re sig selv på opstod, fordi GK Ventilationsgrup-pen oplevede stadig flere rådgivende ingeniører, som gerne ville have forklaret, hvad loven kræver

i forhold til brandsikkerhed i bygninger. «De gamle regler har for mange været totalt

uforståelige, for ikke at sige kaudervælsk. Og da jeg i nogle år har siddet med i myndigheder-nes udvalg på området og selv har været forfat-ter til mange af de nye regler, var det oplagt for os at udnytte den fagkundskab. Og det blev så starten på kurserne, som er tilegnet medarbej-dere både hos vores egne kunder og alle mulige andre virksomheder,» fortæller Brian Schiøtt.

Han gør op, at cirka halvdelen af kursisterne er rådgivende ingeniører og den anden halvdel entreprenører og andre producenter i byggebran-chen. Og han satser på, at alle disse mennesker nu har lært Ventilationsgruppen at kende som en seriøs spiller på markedet for ventilation og en, der ved, hvad det drejer sig om helt ned i de mindste detaljer, som loven kræver opfyldt.

Endnu er det for tidligt at sige, om kurserne giver bonus ved at trække nye kunder til. Men

nu har de i hvert fald hørt om virksomheden, hvilket rigtig mange af dem ikke havde før, på trods af at GK Ventilationsgruppen er Dan-marks næststørste på området, som Brian Schi-øtt påpeger. Og han forklarer ukendskabet til virksomheden med, at man tidligere ikke har haft særlig stort behov for at markedsføre sig selv, fordi langt de fleste ordrer er kommet via hovedentreprenørerne.

«Men de rådgivende ingeniører har ofte et stort ord at skulle have sagt. Derfor er vi rigtig glade for, at vores navn nu bliver mere og mere kendt også i denne faggruppe,» siger teknisk chef Brian Schiøtt.

Kurserne hos GK Ventilationsgruppen varer fire eller ni timer. De kan også holdes hos virk-somhederne selv – eller eksternt på fx hoteller med mødefaciliteter.

Af: Berit Andersen Foto: Michael B. Boesen

bRIan schIøtt

Brian Schiøtt har arbejdet med venti-lation i 20 år – de sidste fire hos ven-tilationsgruppen, hvor han nu er tek-nisk chef. desuden har han i otte år undervist ingeniører på deres efte-ruddannelse og i tre år siddet med i udvalget for Bygningsbrandteknik under dansk Standard. Her har han været med til at skrive den nye norm for brandtekniske foranstaltninger ved ventilationsanlæg, der trådte i kraft i december. nu sidder han i det blivende udvalg, der er nedsat til bl.a. at hjælpe med fortolkningen af nor-men.

nORMen

normen – dvs. de nye regler for brandtekniske foranstaltninger – skærper kravene så meget, at mange af de komponenter, der i dag anven-des til brand- og røgsikring af ventila-tionsanlæg må skrottes. til gengæld sikrer de nye regler, at danmark er kommet på omgangshøjde med fx Sverige og norge.

Fakta

Hos gK ventilationsgruppen strømmer ingeniører m.fl. til en række kurser for at suge til sig af virksomhedens detailviden om brand-tekniske foranstaltninger. det håber man, vil give sig udslag i nye kunder.

Kurser hverver kunder

HesTemøKKblirTilenergi

innivarmenHosrema1000

Bergen travpark ville under-søke muligheten for å bli kvitt hestemøkk og samtidig få igjen litt strøm og varme. etter at gK utførte energia-nalyse og søkte om støtte fra enova, er finansiering til et biobrenselanlegg nå i orden.

Målet er å bygge et biobrenselanlegg som skal gjøre travparken selvfor-synt med strøm. travparken har i dag årlige strømutgif-ter på rundt en million kroner.

– På denne måten gjør vi litt for miljøet samtidig som vi reduserer vårt forbruk til strøm, sier Atle lundgren Hansen, sports og driftsan-svarlig i Bergen travpark, til Bergens tidende.

gK har på oppdrag fra reli eiendom AS (driftsselskap for rema 1000s gamle lidl-bygg) den siste tiden stått for mindre rehabilite-ringsjobber ved 28 butikker i region nord, vest og sør. Oppdraget har underveis blitt utvidet med 14 nye butikker i region øst og sør. tilbakemeldingene fra oppdragsgiver reli eiendom AS er unisont positive, både med hensyn til samarbeids-form, utførelse, overholdel-se av tidsfrister og nøyaktig fakturering.Som følge av godt utført arbeid har gK fått bestilling på serviceavtale med en del av disse butikkene, samt at vi nå mottar forespørsler på mange av rema 1000s nyetableringer og rehabili-teringer.

9

11aktuelt:påbud

ENERGIOPPFøLGINGSOmGIRKONTROLL

eSight® er europas ledende program-vare for energioppfølging i bygninger. Systemet samler inn og analyserer energidata og andre parametre fra bygningens ulike system og målere. resultatene kan kjøres ut i ulike rapporteringsformer, fra enkle visuali-seringer til mer detaljerte grafiske fremstillinger.

– den aller største gevinsten er at brukeren får et forhold til eget

energiforbruk. erfaring viser at fokus på energiforbruk alene gir en reduksjon på rundt 5 prosent, sier teknisk direktør Bjørn S. johansen i gK norge.

Systemet gjør det mulig å varsle avvik i energiforbruket, slik at tiltak kan settes inn tidlig der potensialet er størst.

– Systemet gir veldig god dokumen-tasjon på de tiltakene som settes inn,

sier johansen, som forteller at eSight® er et utmerket verktøy med tanke på energimerkingen som trer i kraft fra 1. juli.

– noe av ideen bak ordningen er nettopp energioppfølging i etterkant. enova har etablert et bygnings-nettverk der man kan sammenligne energibruken. dette er veldig interessant. energibruken per kvadratmeter varierer veldig mye, og det er en god ting å finne ut hvorfor,

sier johansen. Han påpeker at det også gjelder i global sammenheng: i midten av februar ble Klimakur 2020 lagt frem, en grundig utredning av tiltak, virkemidler og kostnader ved reduksjon av norske klimagassutslipp, i tråd med målene i klimaforliket.

– rapporten gjør det klart at det statistiske materialet for energibruk i bygninger er mangelfullt. konstaterer johansen.

P åbudet om energiattest gjelder for nyopp-førte bygninger og for boliger og bygninger som enten skal selges eller leies ut. Alle

yrkesbygg over 1000 kvm skal alltid ha gyldig energiattest. Ordningen innebærer også et merke-system, der karakteren A er best og G er dårligst. Energimerket som viser hvor god beregnet ener-gistandard boligen eller bygningen har, skal være synlig for brukerne, både på bygningen og i all markedsføring.

– Arbeidet som skal gjøres, er ikke så veldig forskjellig fra det bransjen har gjort tidligere. Men vi skal altså ende opp med en bokstav, som jo er enklere å forholde seg til for «ikke-teknike-re», konstaterer Torfinn Lysfjord, direktør energi i GK Norge.

Energimerking er et miljøtiltak som skal bidra til større bevissthet rundt energibruk – og målet et at bygningseiere skal gjennomføre utbedringer som fører til lavere energiforbruk og som gjør bygget eller boligen mer attraktive på eiendoms-markedet.

Forskriften er en del av det nye Bygningsenergidi-rektivet, som har vært under utvikling siden Euro-parlamentet og Rådet for Den Europeiske Union i 2002 vedtok nye krav til bygningers energiytelse. (Energy Performance og Buildings Directive).

geVInsteR Den aller viktigste gevinsten som ordningen kan føre til, i et globalt perspektiv, er så klart et lavere energiforbruk. Energibruk i bygg står for ca 40 prosent av det totale nasjonale forbruket, og av dette forbruket går over halvparten til tekniske installasjoner, det vil si ventilasjon, kjøling, opp-varming, lys, dataanlegg osv. EU har satt som mål at forbruket skal ned med 20 prosent innen 2020, og energimerkingen er et av flere tiltak som skal bidra til å nå målet.

– Antakelig vil miljømerkingen, som tross alt er innført i store deler av Europa, påvirke bygge-skikkene våre slik at vi i fremtiden bygger for lavere energiforbruk. Og så er det å håpe at omleggingen medfører at vi «flytter oss» fra fos-

silt brensel til fornybar energi, sier han.

pROgRaMbeRegnet pROgnOseDet er satt kompetansekrav til de som utfører merkingen og gir energivurdering av tekniske anlegg. GK Norge testet ut ordningen på tre byg-ninger i fjor høst, i samarbeid med NVE som håndhever energimerkingen i Norge.

Slik foregår attesteringen: Opplysninger om byggets egenskaper; u-verdier (isolasjonsevne), ven-tilasjon, kjøling, og oppvarming samt øvrige ele-menter som bruker energi, legges inn i nettbasert program for å beregne årlig energiforbruk. Infor-masjonen krysses mot meteorologiske data basert på byggets geografiske beliggenhet, i tillegg til at en del forutsetninger er gitt – som brukstid og hvilken innetemperatur bygget skal ha.

– Det skilles også på bygningstype, det er stor forskjell på kjøpesenter og kontorbygg, supplerer teknisk direktør Bjørn S. Johansen i GK Norge.

En del forhold, som tappevannsbruk, er det angitt faste verdier for.

når energimerking av bygninger blir obligatorisk fra 1. juli i norge, er det ventet både utfordringer og gevinster for bransjen.

Hvis energioptimalisering er målet, er energiledelsessystemet eSight® en god start.

– Det er et eksempel på forhold som i praksis er atferdsavhengig, utdyper han.

Når alle tall og estimerte forhold er lagt inn, utfører programmet beregningen og huseieren får dermed et bilde av forbruket. Og det er da den egentlige jobben begynner, påpeker Johansen.

– Direktivet innebærer også at det skal utarbei-des forslag til tiltak som skal gi ytterligere reduk-sjon i energibruken. Med disse beregningene vil man kunne se konsekvensen av ulike forbedrin-ger, som for eksempel å skifte ut vinduer, kom-menterer han.

utfORdRIngeRDet er bare bra at det stilles krav til energibruken, mener Bjørn S. Johansen.

– Vi vil antakelig se at fokuset flyttes fra pris til for eksempel virkningsgrad, og det er en utvikling vi hilser velkommen, sier han. Men selv om alle aktører er positive, så er det ikke til å komme forbi at den nye ordningen innebærer noen utfordringer.

– For nybygg vil det bli enda strengere krav til prosjektering og utførelse på alle områdene. Alle fag, alle personer, som jobber på et bygg må forstå betydningen av alle detaljer, fremholder Johansen som påpeker at man i aller første rekke er nødt til å velge realistiske løsninger.

Han ser for seg at det kan bli friske diskusjoner

mellom fag og ulike leverandører når bygget først er reist. For mens grunnlaget for prosjekteringen er teoretisk i forhold til forventet energibruk, så er det ikke vanskelig å måle det faktiske forbruket når bygget finnes.

– Hvis man ikke klarer målsummen – altså det energiforbruket – bygget er beregnet å bruke – hvem har da ansvaret? Hvor har det sviktet? Selv om det ved en totalentreprise er totalentreprenø-ren som har ansvaret overfor oppdragsgiveren, så vil jo ansvaret antakelig splittes mellom flere aktører og fagområder. Når det gjelder program-anbud blir ansvarsforholdet ytterligere kompli-sert. Det blir spennende å se, sier direktøren.

I tetKollega Lysfjord er av samme oppfatning og peker også på hvordan de som skal utføre merkin-gen vil kunne ha ulike oppfatninger i vurderingen

av skjønnmessige fakta. – Hvor slitt er egentlig viften? Hvor stor er

infiltrasjonen? Avvikende oppfatninger i disse spørsmålene vil bety mye for hvilken bokstav merket skal bære, sier han.

Lysfjord frykter at resultatene i for stor grad vil avhenge av de ulike aktørene som gjennomfører merkingen.

Torfinn Lysfjord tror også at vi kan få se en rådgiverbransje som vil kaste seg over kundene for å tilby miljømerking.

– Så er det å håpe at ikke rådgiverne tilpasser merkingen etter oppdragsgiverens behov for et godt merke, sier Torfinn Lysfjord, som mener det blir feil å si at GK er i rute i forhold til den nye ordningen.

– Vi er ikke i rute, vi er i teten!

Tekst Sissel Fornes Foto John Nordahl

gK norge har testet ut merkeordningen på flere bygg, samt eget bygg på Brynseng Oslo. Her teknisk direktør Bjørn S. johansen og energidirektør torfinn lysfjord med attesten, foran eSight-skjermen i resepsjonsområdet. – eSight fører til reduserte energiutgifter og kontroll på kostnadene, sier de to direktørene.

Kreverattestpåenergibruk

«det å håpe at omleggingen medfører at vi flytter oss fra fossilt brensel til fornybar energi»

1313aktuelt

I mars 2009 fick Helsingborg/Landskrona filia-len Gunnar Karlsen Sverige AB förtroendet av Svalöf Weibull att utföra ventilation- samt styr- och övervakningsentreprenaden vid ombygg-nad av produktionslokaler på Svalövsgården.

SW är ett internationellt växtförädlings- och

utsädesföretag. Kärnverksamheten är att utvec-kla och marknadsföra nya sorter samt att pro-ducera utsäde.

Produktionslokalerna på Svalövsgården består i huvudsak av utsädestorkar, betning och renseri.

GKs uppdrag har i huvudsak bestått av 4 st utsädestorkar samt stoftutsug från renseri. Torkningen genomförs av att varm luft blåses in i spannmålsbehållarna.

Den största torken har en kapacitet av 12,5 m3/s. Torkarna färdigställdes till juni 2009 och har redan körts för fullt under skördeperioden

GK har en rekke gode år å se tilbake på, og takket være godt arbeid hele organi-sasjonen har vi kunnet presentere en serie flotte resultater. Dermed ble også 2009 et tilfredsstillende år, rent resultat-messig.

Våre budsjetter for 2010 tilsier at vi skal omsette, i snitt for konsernet, det samme beløp som i 2008. Dette utgjør om lag NOK 2,5 milliarder kroner. Moderat lønnsomhet er målet for 2010, der fortsatt utvikling har prioritet på lin-je med lønnsomheten.

Vi ser på de ansattes kompetanse og innsats som bedriftens viktigste verdi. Det er nedlagt mye arbeid i å tiltrekke oss gode hoder, og det er viktig å holde på kompetansen og forsterke den også i kommende år.

OffensIVe tIltakGK organiserer også for å dreie mer mot eksisterende bygg og energi i bygg. Prog-nosene for markedsutviklingen tyder på at aktiviteten i eksisterende bygg, det vil si rehabilitering og service, skal holde seg på et stabilt nivå i tiden fremover. Vi vet også at det er store etterslep når det gjelder vedlikehold og at myndighetene legger til rette for at det offentlige kan bruke mer penger på vedlikehold og oppgradering, spesielt der dette også gir en gevinst på energisiden.

GK tilbyr totalteknisk service på alle tekniske anlegg i bygg, begrepet som er lansert er TTS, TotalTeknisk Service.

På markedet for nye bygg er etter-spørselen stor etter en ansvarlig for de tekniske entrepriser. GK svarer på dette ved å tilby hele fagbredden under en kontrakt og ett ansvar. Entreprisen for

TTE, TotalTeknisk Entreprise, innebæ-rer ansvaret for en grensesnittsfri leve-ranse av de valgte fag.

gk dekkeR saMfunnsbehOVRiktig inneklima og optimalt energibruk er viktige funksjoner for enkeltindivider, bedrifter og samfunn. Her representerer GK en kvalitet og leveringsdyktighet som våre kunder har behov for.

De globale miljøutfordringene og CO2-utslippene gjør fokus på energibru-ken i bygg tvingende nødvendig, mens riktig inneklima er en sterk produktivi-tetsfaktor gjennom trivsel og direkte hel-serelaterte faktorer. Myndighetene hjel-per vår bransje ved å fokusere på disse forholdene og ved å bevilge penger.

I tillegg åpner det enorme etterslepet på rehabilitering, drift og vedlikehold innen både den offentlige sektor, og dels den private sektor, for fantastiske mar-kedsmuligheter for produkter og tjenes-ter som GK leverer.

Fremdeles vil folk flytte fra landsbyg-da og til byer i Skandinavia. Dette setter krav til nybygg av bolig, skoler og offentlige tjenester.

Samtidig kommer eldrebølgen til å kreve bygging av aldersboliger og syke-hjem, mens sykehussektoren må utvides.

Det er med andre ord mange mulig-heter i et marked som midlertidig har fått en oppbremsning på grunn av finanskrisen, men som snart skal rulle og gå normalt igjen.

Mens markedet tar seg opp, spisser GK kniven og utvikler både kompetan-se, tjenester og organisasjon. Våre mål er langsiktige!

GK SATSER FRISKT

fRaspaRkKOnSernSjeF: JOn Valen-sendestad

tross dårlige tider for mange i byggebransjen satser gK friskt på vekst og større faglig bredde innen ventilasjon, byggautomasjon og kulde, samt ytterligere geografisk ekspansjon i norge, danmark og Sverige.

under juli – oktober. Stoftutsugen för ren-seri färdigställs till december 2009 för att tas i drift under januari 2010. Därmed är GKs uppdrag slutfört.

GKs projektledare Krister Nilsson tycker att arbetet har fungerat väl mellan alla parter. Personalen på Svalövsgården kan nu styra torkningen via en stor pekskärm där hela flödesschemat finns presenterat. En annan utmaning har varit att färdig-ställa renseriet i rätt tid eftersom beställa-ren så sent som i augusti ändrade hela pro-cessen från att gå längs golvet till att istäl-let gå på höjden (3 våningar).

GKs ledande montör Stefan Nordström tycker att jobbet varit intressant och sti-mulerande eftersom det skiljer sig en del från vanliga komfort anläggningar. Det goda samarbetet med Svalöf Weibulls pro-duktionspersonal och projektledaren Sofia Lindborg har också varit av stor betydelse för projektets genomförande.

Text Kristofer Jeppsson

Haparanda är en kommun med 12 000 invånare vid torneälven s utlopp och är i princip hopbyggd med finska torneå.

Mellan städerna sker ett stort tjänsteutbyte genom t.ex gemen-samma skolor, polis, tull osv. För er idrottsintresserade står t.ex

allsvenska Ht Bandy för Haparanda-torneå Bandy.

Haparanda anses som attraktiv för gK eftersom hela kommunen håller på att bygga sig ett namn som Handelsområde. iKeA har til till exempel nyligen byggt sitt nordli-gaste varuhus i världen för att möta

efterfrågan i norra Skandinavien.Från Haparanda är det endast 45

mil till ryska gränsen och inom 1 timmes bilresa bor över 500 000 människor. Upptagningsområdet för denna gränshandel är således väldigt stort.

Haparandas placering i tornedalen

är idealisk. i grannkommunen Pajala exempelvis satsas det enormt på att öppna två nya malmgruvor av ett kanadensiskt gruvbolag.

vår filial ligger inom region nord och har avdelningsnummer 926. den leds av Anders ruona, en infödd Haparandabo på 49 år. Anders har ett förflutet inom styr, kyla och ventilation och är godkänd för både OvK- och energibesiktningar.

till sin hjälp har Anders service-

tekniker och montörer med mångårig erfarenhet inom våra arbetsområden.

detta har resulterat i att Haparanda-filialen redan är självgående och gK är känd som en mycket pålitlig leveran-tör av tjänster inom service, underhåll, installation och rådgivning inom våra teknikfack.

Stora kunder i dagsläget är HSB, Akelius fastigheter, Specialfastig-heter och Fortifikationsverket.

Text Magnus Rönnberg

KombifilialeTableradiHaparanda

Sedan maj 2009 finns gunnar Karlsen Sverige AB etablerat med både entreprenad och service i Sveriges ostligaste stad i norrbottens län.

Svalövsgården–ettstimulerandeprojekt

15

en man, ett intresse och ett företag som ser till att

ta tillvara på det. Så kan man enkelt beskriva Anders

Freyschuss resa från civilingenjör till vd för

Camfils nordiska marknad.

S itter du på kontoret och läser? Hemma? Okej – ta ett djupt andetag. För det är luften du andas som den här

artikeln kommer att handla om. Den kommer att handla om Anders Frey-

schuss, som brinner för energi- och miljöfrågor så mycket att han hjälpt till att ta fram forsknings-rön som visar hur oändligt mycket det finns att göra för att förbättra både inomhusluften – och miljön.

Detta engagemang passar perfekt till GKs mål om att förbättra miljön och spara energi. Camfil är ju definitivt en viktig leverantör och samar-betspartner för GK. Men, hur kan en man brinna så intensivt för filter? Det är den frågan vi vill ha besvarad när vi tar klivet in på Camfils kontor i Stockholm, en trevlig lokal med stora, färgglada fotografier som fondväggar på flera ställen.

Den där lågan vi nämnde har «alltid» funnits i Anders Freyschuss närhet, från tiden som civilingen-

jörstudent på KTH och vidare till första jobbet som teknisk utvecklare på ABB Fläkt till dags dato.

Redan efter fyra år tog Freyschuss ett rejält kliv på karriärstegen. Det var då han blev teknisk chef för ABB Fläkt och flyttade till Frankrike. I ett intrycksrikt Paris utan franska glosor i ordför-rådsfickan började han inse hur viktigt det är med kommunikation, hur viktiga mänskliga relationer är. Civilingenjören som hade tankar på att bli matematiker började flirta med humanismen.

– Fast jag har nog egentligen alltid varit social och intresserad av människor, säger Anders Freyschuss.

– Men i Frankrike blev det mer påtagligt, jag har förändrats kraftigt av tiden där, fortsätter han.

1994 blev han 31 år ung VD för Camfil i Sverige. Visserligen var han duktig på filter, men att bli VD innebar ett helt annat ansvar. Plötsligt skulle han vårda kunder och relationer och ta hand om anställda.

Uppdraget utvecklade honom. Fem år senare tog han ytterligare ett kliv vidare – och blev mar-knadsdirektör för hela koncernen med världen som arbetsfält.

Och 2001 klev han på sin nuvarande post, som VD för Norden. Eller tillbaka som VD för Sverige igen, om man väljer andra ord.

Anders Freyschuss ler åt frågan om det inte är lite länge på samma post, med tanke på att han tidigare hoppat runt mellan olika poster.

– Självklart är det lång tid i jämförelse. Men det händer fantastiskt mycket i företaget. Vi har gått från 800 miljoner kronor i omsättning till 4,5 miljarder på 15 år och när ett bolag växer skapas nya möjligheter för individerna i företaget. Jag har fått förmånen att leda det arbetet i Nor-den, konstaterar han.

Freyschuss är noga med att påpeka att han inte är karriärist. Han har blivit tillfrågad och har tac-kat ja till posterna han blivit erbjuden.

lufteN du aNdas

profilen:andeRs fReyschuss

– Kanske har det att göra med att Camfil är ett familjeföretag. Är man kvar inom företaget kom-mer man nära familjen och det ger ett engage-mang från både dem och mig. Då kan man tänka långsiktigt. Det är ett annat klimat i ett familje-företag.

aMbItIOn fRån dag ett: stöRst Camfil, som i dag har 3 300 anställda och 25 fabriker runt om i världen, startade i Trosa 1963. Gösta Larssons ambition redan från första dagen var att företaget skulle bli störst i Europa.

I Sverige fanns inga bra filter. Det var mer myggnätsstatus på dem. Gösta insåg detta, tog sig till USA och övertalade det amerikanska filter-företaget, som levererade filter till den amerikan-ska marknaden, att han skulle överta och göra Cambridges filter störst på den europeiska mark-naden.

föRetaget köpte hans Idé1969 hade Göstas företag tre fabriker i Europa, där den första låg i företagets hjärteort – Trosa. Fram till 1983 ägde Cambridge hälften av företa-get innan de klev av.

Sedan dess har Camfil varit ett familjeföretag som vant sig vid att slå sig fram i konkurrensens tjocka djungler.

Bara i Europa slåss man mot 256 tillverkare, och företagen som ligger på de hedrande andra-platserna och nedåt kämpar envist för att komma ikapp Camfil.

Marknaden är stor och frågan varför ventilati-on egentligen behövs har ett enkelt svar.

Det ger oss rent luft, kort och gott.– Innan vi människor började industrialiserin-

gen var partiklarna så stora att de alltid föll mot marken. I dag har vi finfördelat dem och slagit ner dem till ett minimum. Det finns små, små partiklar överallt, och de påverkar vår hälsa. Där-

för är Camfils mål att ta bort partiklarna i luften med så låg energiåtgång som möjligt, säger Anders Freyschuss.

Har vi inte ren luft i Norden? – Nej. Dessutom påverkas vi mycket mer av

inomhusluften, eftersom vi nordbor sitter inom-hus största delen av året. Vi utsätts i större utsträckning av PAH, cancerogena ämnen som kan utveckla cancer. Men tekniken finns för att ta bort dem. Det handlar bara om att prioritera vad man lägger pengarna på, svarar Anders Freyschuss.

Politiker har en tendens att vända dövörat till och media rapporterar bristfälligt, men Camfil passar istället på att samarbeta med forskare för att driva forskningen framåt. – Det kostar oss en del, och det gör också att våra filter kostar lite mer. Men de håller desto bättre. Det kommer all-tid att finnas konkurrenter som kan erbjuda ett lägre stycke pris. »

17profilen:andeRs fReyschuss

stORa MIlJöVInsteR De fläktar som används i Sverige i dag förbrukar cirka 8 TWh/år. En kärnkraftsreaktor genererar cirka 5 TWh. Fläktar är extremt energikrävande.

Om man skulle byta filter i alla fläktar så att de skulle få tio procent reducerat medeltryckfall så skulle vi spara lika mycket energi som 100 vindraftverk genererar och reducera koldioxidut-släppen med 86 800 ton per år. Det motsvarar utsläpp från 28 600 bilar i Sverige.

Med andra ord är det här en konkret åtgärd som ger stora miljövinster. Så varför satsar man inte på bättre filter? Svaret handlar om prisaspekten.

– Luftfilter är en speciell produkt. Det lönar sig att köpa ett filter av bra kvalitet, med låg energi-åtgång. Se det som att du köper en bil för 250 000 kronor, men den kostar 625 000 i bensinkostna-der. Så är det med luftfilter. Energikostnaden blir extremt hög om filtret är av sämre kvalitet och utan krav på medeltryckfallsutveckling, säger Anders Freyschuss.

Ett annat problem är att fläktsystemen är dolda bakom innertak eller väggar och det är inte lika lätt att märka att det är några problem med luft-kvaliteten, om det sprids små partiklar eller gaser. Öppnar du kranen och vattnet är brunt märks det direkt. Och dessutom – vem ringer man?

– Ett filter renar 13 miljoner kubikmeter luft per år, berättar Anders Freyschuss.

– Det viktigaste är att det inte drar för mycket energi. Det är inte enkelt att återanvända, det är i filtret som all smuts hamnar. För att kunna för-bränna filter har man bytt ut den tunna plåten mot plastramar. Filter i sig består av glasfiber och det är svårt att förbränna. Plasten hjälper till. Med plastramar kombinerat med att man lyckats sänka tryckfallet, så är filtren attraktiva. Ett filter ska vara bra under en lång tid.

Det finns många konkreta sätt att spara energi. En nyligen gjord undersökning visade att den fak-tiska verkningsgraden på 700 filter var 33 pro-cent. När en fläkt går som bäst har den en ver-

kningsgrad på 70 procent.– Varenda litet hushåll och kontor… överallt

finns det saker att göra. Alla dessa insatser ger en positiv inverkan på miljön. Jag önskar att politi-kerna såg det här – i alla länder, säger Anders Freyschuss.

Som i så mycket annat är pengarna en central fråga i sammanhanget.

– Det är inte så kul att lägga pengarna på ett ventilationssystem som dessutom inte syns och som har en osynlig påverkan, säger Anders Freyschuss.

– Det är ganska fascinerande att industrin investerar miljonbelopp i ny ventilation när de märker att dålig luft påverkar mikrochipsen de tillverkar, men att dålig luft även har ett tydligt samband med exempelvis lungcancer prioriteras bort.

Vi vill ha en bättre inomhusmiljö, samtidigt måste vi ha en lägre energiförbrukning.

Är det branschen som har gjort ett dåligt jobb? Nej. Men det är viktigt att komma ihåg att ett hus förändrar sig under 40 års tid. Ventilationen mås-te anpassas efter husets förändrade förutsättnin-gar. En lägenhet har kanske har blivit ett kontor, där ventilationen inte behöver vara igång nattetid.

SOM VD BASAR Anders Freyschuss över ungefär 400 anställda. Det är en stor hanteringsapparat med anställningar, uppsägningar och allehanda avtal.

– Miljö och energi ger mig livsenergi till de ordinarie arbetsuppgifterna, säger han.

Och fortsätter:– Det är så roligt att jobba med filter! Jag har

haft chefer och ägare som gärna driver företaget åt det här hållet, med energi och miljö, mina hjär-tefrågor i fokus. Jag har fått utrymme att arbeta med de här frågorna, även som VD. Men jag får lära mig att jag inte har tid att göra rapporterna, de får jag lägga på andra personer.

Anders Freyschuss bryts av ljudet av en mobil-telefons ringsignal. Den ringer om och om igen. Ännu en gång tittar han på den, stänger av ljudet och fortsätter intervjun. När han gjort det några gånger ursäktar han sig.

– Jag vill bara kolla så det inte är fritids eller skola, annars får det vänta...

När intervjun är över och han ska titta in i kameran säger han:

– En av dina kollegor har hjälpt oss med de här bilderna.

Fotografen nickar och slänger ett snabbt öga på fotot, låter ögonen leta sig ner mot namnet.

Lennart Nilsson – en av Sveriges absolut bästa fotografer. Han samarbetar med Camfil och tar närbilder på just de partiklar som fastnar i ett —filter. Färgglada, surrealistiska mönster tornar upp sig framför oss. Filter är inte tråkiga, bevisar bilderna.

Med Anders Freyschuss hjälp inser vi att de är så intressanta att vi går därifrån och vill väcka en miljödebatt i frågan.

Text: Lina Skandevall Foto: David Bicho

andeRs fReyschuss

› Ålder: 46 år› Bor: i Stockholm› Familj: Sambo och ett barn› Favoritmat: Fisk› Och dryck till det: Öl› Hobby: Båtliv, kanot› Motto: lev nu! tänk på hur du mår

just i dag! › Beskriv dig själv med tre ord:

Positiv, engagerad, mån om människor

Fakta

«det är inte så kul att lägga pengarna på ett ventilationssystem som dessutom inte syns och som har en osynlig påverkan»

miljö och energi ger mig livsenergi

19samarbeidspartner:Vedal pROsJekt

Hadde det ikke vært for GKs erfaring og ry i markedet, så hadde vi nok ikke valgt denne løs-ningen, sier Nils Malmø i Vedal Prosjekt. Han er ansvarlig i Vedal Prosjekt for tekniske entre-priser for de byggene som hittil er oppført i OperaKvarteret i Bjørvika.

Det er Oslo S Utvikling som er utbygger og kontraktspartner for alle entrepriser i Opera-Kvarteret, (tidl. Barcode) i Bjørvika. Vedal Pro-sjekt er så langt kontrahert for byggeledelse.

GK er med på to bygg foreløpig, KLP-bygget og Visma-bygget. Ventilasjonsanlegget i KLP-bygget er basert på et vannbårent anlegg med kombibafler. Dette er en løsning med kombina-sjon av vann og luft, og Malmø karakteriserer denne løsningen som tradisjonell.

lIndInVent-agentuRI utgangspunktet så de for seg kombibafler også i Visma-bygget. GK kom inn i prosjektet et halvt år i forveien i forbindelse med innhenting av tilbud.

– I den fasen var det en utfordring å nå ener-girammene i kravspesifikasjonen, sier Malmø. Bygget må prosjekteres slik at det holder seg innenfor en maksimal energiramme.– Vi må selvsagt også prosjektere løsninger i henhold til dette.

Med utgangspunkt i de prosjekterenes tegnin-ger og beskrivelse av prosjektet, kom GK med sin løsning. – Dette besto av et alternativ som bruker mindre energi enn kombibafler, sier Mal-mø. Systemet heter LindinVent. Produktet er svensk, og GK har agenturet i Norge.

– Anlegget er rent luftbårent, og vi syntes det var interessant.

behOVsstyRt eneRgIbRukEnergibesparelsene kommer mye av en utstrakt bruk av bevegelsesdetektorer. Dermed blir venti-lasjonsanlegget behovsstyrt. – Det ventileres der det er bevegelser fordi det er der mennesker er til stede. Dermed blir det ikke ventilert unødvendig.

Malmø forteller at i et vanlig kontorbygg er det kun rundt halvparten som er til stede i kon-torene til enhver tid. Folk er på møte, de er fra-værende av andre årsaker eller ute på oppdrag. Når folk er på møterommet, så sitter de ikke samtidig ved den vanlige kontorpulten sin.

LindinVent er benyttet i IBM-bygget på Mastemyr.

– GK leverte også den løsningen der, sier Malmø.

For å se hvordan LindinVent fungerer i prak-sis, besøkte man referanseanlegg i Sverige sammen med GK. – Vi har vært med og gjen-

Oslo S utvikling AS i samarbeid med vedal Prosjekt velger et luftbasert ventilasjonssystem i visma-bygget for å tilfredsstille miljøkravene.

gKsikrerenergirammenOslO s utVIklIng

› Oslo S Utvikling (OSU) er en stor eiendomsbesittere og eiendoms-utvikler i Bjørvika, og utvikler blant annet OperaKvarteret (tidligere Barcode)

› til sammen skal selskapet utvikle

ca. 350.000 m2 arealer i Bjørvika i tillegg til ca. 100.000 m2 kjeller-arealer under bakken.

Vedal pROsJekt

› vedal Prosjekt er sammen med vedal entreprenør og vedal Utvikling en del av vedal AS. visjonen til vedal er å være best i norge på utvikling, planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter. Hovedkvarteret er på lysaker.

› vedal Prosjekt har ansvar for byggeledelsen i OperaKvarteret for byggene i Bjørvika: PWC-, KlP-, visma- og dnB nor-byggene.

› visma-bygget blir på 24 500 m2 og skal være ferdig i 2011. ventilasjonsentreprisen har en kostnadsramme på 24 millioner.

Fakta

nomgått systemet og produktet. Vi har fått en grundig opplæring, sier han. Malmø er derfor sik-ker på at systemet også blir bra å drifte i ettertid.

– Det er veldig fleksibelt og brukervennlig med fjernkontroller det er lett å betjene, sier han. I til-legg er systemet fleksibelt. En av kravene var at systemet skal gå an å endre i ettertid når nye behov dukker opp.

Malmø forteller at GK ble valgt av Oslo S Utvikling som samarbeidspartner ut fra en total-vurdering.

– Vi er ikke opptatt bare av pris, men også av gjennomføringsevne, sier Malmø. – I og med at GK leverte ventilasjonsanlegget på KLP-bygget, hadde vi erfaring med dem derfra. Dette var et samarbeid vi var godt fornøyd med.

spesIalIstansVaRI Visma-bygget deltar GK også i prosjekteringen

med spesialistansvar for ventilasjon. – Vi er avhengige av det erfaringsgrunnlaget

som entreprenøren har, forteller Malmø. – GK har erfarne prosjektledere. Erfaringen

drar de med seg slik at byggherren får glede av det.– Ved såpass store prosjekter må det være noen

muskler bak, sier Malmø. Han synes det er viktig at GK har høy kompetanse på det de leverer og at de samtidig sitter med en kraftig organisasjon i ryggen. – GK sentralt består av mange tekniske ressurspersoner som de rådfører seg med for å fin-ne de beste løsningene.

Malmø er godt fornøyd med samarbeidet med GK, og fremhever spesielt at folkene der er dykti-ge på logistikk og fremdrift. – Det er viktig at de ulike ledd i byggeprosessen blir ferdig når det skal være ferdig, sier Malmø. – I tillegg er GK løs-ningsorienterte, deltar med nærvær på byggeplas-sen og fungerer derfor godt.

gOdt RykteVedal er tungt inne i flere bygg i Østlandsområdet for tiden. Malmø mener dette kommer av det det gode ryktet selskapet har opparbeidet seg i mar-kedet. Bedriften har eksistert i mange år, og det store gjennombruddet kom da de førte opp BI i Nydalen, sier han og nevner at han også var med på denne oppføringen.

– BI-bygget ble gjennomført på en veldig god måte, både for budsjettet og ferdigstillingen i hen-hold til plan, sier Malmø. – Så langt har det fun-gert tilsvarende for byggene i Bjørvika.

– Byggebransjen i Norge er liten, og har du et godt renommé, så kommer oppdragene.

Tekst: Mette Ryen Foto: Jan Lillehamre

Med gK som samarbeids partner tør nils Malmø i vedal Prosjekt å gå nye veier.

nyskapende arkitektur skal bidra til gjøre næringsarealene i OperaKvarteret ekstra attraktive. illustrasjon: Oslo S Utvikling AS.

2121

det er kun ett sted å snu seg i tøffe tider, og det er mot salget, mener førstelektor gorm Kunøe ved Handelshøyskolen Bi.

innspill: salgsledelse

legg tryKKet på toppliNjeN

T il daglig underviser og veileder Gorm Kunøe studenter ved Institutt for mar-kedsføring ved Handelshøyskolen BI.

Førstelektoren, som dessuten har skrevet en rekke lærebøker, er også rådgiver, med forret-ningsutvikling gjennom salg som spesiale. Han definerer salgsledelse slik: enhver aktivitet, pro-sess og beslutning som er knyttet til ledelse og styring av salgsfunksjonen i en organisasjon. Han er villig til å spisse definisjonen ytterligere:

– Popularisert kan vi si at salgsledelse er å ta ansvar for å få gjennomført det viktigste som skjer i en markedsavhengig bedrift, sier Gorm Kunøe.

føleR seg gleMtOg i disse tider er det nettopp i salget man bør sette inn det store støtet, mener han.

– Hva som er nytt med dette? Det som er nytt er vi plutselig står nakne nå i krisen, der kundene og kundenes kunder ikke bygger nytt, ekspanderer eller fornyer, men til og med lar det eksisterende ruste og forfalle, påpeker Kunøe. Han mener mange virksomheter har en tendens til å glemme å fylle på med nye kunder i gode tider, og enda verre, at de eksisterende heller ikke får den oppmerksomheten de fortje-ner. Det straffer seg.

– Når kunder velger seg en ny leverandør, så er det ikke feil pris, synkende kvalitet eller dår-lig leveranse som er årsaken. De føler seg glemt, latt i stikken, av sin glimrende leverandør, utdyper han.

I disse finanskrisetider er budskapet derfor glassklart: Om man i gode tider har tillatt seg å

glemme kundene, så er ikke dette tidspunktet for å glemme eller forsømme enda flere.

– Nå må vi banke på dobbelt så mange dører for å oppnå samme resultat, så aktiviteten må dermed fordobles. Det betyr at vi må kviste bort alt som ikke er direkte knyttet til å utvikle kunder, sier Kunøe som understreker at uttrykket «utvikle kun-der» er helt bevisst. Det handler nemlig om å ta vare på dem man har og tilby dem enda mer.

gJøR kunden MeR lønnsOMGorm Kunøe påpeker at mange av kundene stam-per i motvind, de også. Da er det en god idé å kunne tilby løsninger, lys i enden av tunnelen.

– I dag snakker alle om klima, varmegenere-ring, energisparing… Her er en åpning til å utvi-kle kundeforholdet, om du har gode, verdifulle råd å gi kunden, sier Kuneø som understreker at rådene må være nettopp verdifulle. Er de ikke det, vil ikke kunden betale.

– Vi må bidra til å gjøre kunden vår mer lønn-som med det vi har eller kan. Økt verdiskaping gir glade kunder, fastslår han.

Å skaffe flere nye kunder eller utvikle eksiste-rende kundeforhold er altså Kunøes oppskrift på suksess i tøffe tider og kan enkelt oppsummeres med ett ord:

Topplinjefokus. I bunn og grunn handler for-retning om omsetningen - topplinjen. Kostnadene som skaper bunnlinjen kan det gjøres noe med. Viktigst er fokus på topplinjen. For øker man omsetningen, blir også den mer berømte bunnlin-jen artigere lesning.

– I stedet for å krangle om hvor det skal kappes mest og hva vi skal avstå fra, så får man mer jobb. Man kan kutte kostnader så mye man vil, men tallet på topplinjen må bli høyere. Da blir livet enklere, sier førstelektoren som ikke vil høre ordet bunnlinje oftere enn strengt tatt nødvendig. Det er jo ikke der verdiskapingen skjer.

– Nå er tidspunktet kommet til å tenke på hvem som kan styrke salget.

ny tId – nye OppgaVeRFor en virksomhet som GK, ligger det et stort potensial i få servicefolket over i salgsmodus, hev-der førstelektoren.

– De kjenner kundens muligheter og utfordrin-ger på kroppen og bør oppfordres til å gå i tettere kontakt med kundene sine. De har også en annen

troverdighet enn selgere, sier Kunøe, som slett ikke ville gjøre selgerne arbeidsledige, tvert imot.

– Det nye teamet består av selger og serviceme-darbeider. De har mye å lære av hverandre. Og det første er at selgerne hjelper servicefolket til å gå det lille ekstra skrittet, sier han.

Kunøe mener dette handler om at teamet iden-tifiserer kundens behov, lanserer en løsning – og ber om jobben.

– Alt dette i samarbeid med kunden, forklarer han. Førstelektoren sier man gjerne må vurdere uli-

ke instrumenter for å motivere servicemedarbei-dere til utvide arbeidsfeltet til også å omfatte salgsarbeid, som aktivitetsbasert avlønning, men presiserer samtidig at det ikke er valgfritt å til-bringe tid med kundene i dag.

– Man kan ikke bli værende i gammel virkelig-het eller la dagene bli som de blir ved å sitte på kontoret og tvinne tommeltotter. Man må ut til kundene, det er de vi lever av. Det er en jobbutvi-delse vi snakker om. Det er ikke verre enn det, fastslår han.

eRfaRIngsbaseRt kunnskapGorm Kunøe presiserer at dette ikke er tørre teo-rier, men dokumentert praksis. En av suksesshis-toriene hans er fra et selskap som jobber med tun-ge datalagringssystemer. Deres utfordring bestod i at kundene kunne greie seg uten tilsyn eller nye produkter, lenge. Allerede inngåtte servicekon-trakter lå og støvet, til de forfalt. Kunden var glemt, og kontakten man en gang hadde inngått avtale med hadde kanskje til og med sluttet. Men med serviceavtalene fantes en inngang til å tilby noe nytt.

– Pengene lå jo på bordet, så å si. For hva om man kunne tilby datalagring som tok halvparten av plassen, som var dobbelt så rask, til nesten halve prisen? De fikk solgt mye nytt utstyr, og passet samtidig på å signere nye serviceavtaler, forteller Kunøe, som understreker at man må vite

hva kunden har og komme med et såkalt verdiut-sagn. Det innebærer at man presenterer en lønn-som investering for kunden, levert av oss.

– Investeringen må prissettes og kartlegges med kunden. At noe er nytt, er ikke i seg selv et argument, påpeker han.

MIf-RegelenFørstelektoren henviser til sin egen regel, som han kaller Kunøes gamle MIF-regel: Most Important First. Det betyr helt enkelt at man går løs på de viktigste kundene først. Og hva mer er, Kunøe mener også bestemt at ledere bør ha relasjoner til de største kundene.

– Det ligger mye på en leders tallerken, men jeg mener seriøst at enhver leder i en salgsorientert bedrift skal pleie en kunde eller to, på direktør-nivå, topp til topp.

Holder det ikke at salgsdirektøren tar seg av de store kundene?

– Gjerne det også, men man er ikke seriøs i markedet om man ikke selv også dyrker noen kundeforhold. Da kommer man for langt fra kun-dene og løsningene, for langt fra der verdiene ska-pes, sier Kunøe. Han mener topp til topp-relasjo-ner gjør at leverandørtoppen får en annen forstå-else av hvordan verdiskapingen foregår konkret, i tillegg til bedre bransjeforståelse.

– Ellers får man lett en teoretisk forståelse for markedet. Man ender opp med rapportering hel-ler enn varme hender på kundene, utdyper han.

I økonomisk krevende tider som de vi nå er inne i, er det mer konstruktivt å snakke om muligheter enn utfordringer, poengterer Kunøe.

– Jeg ser muligheten til å levere nye løsninger, til å være med på nye utviklinger for kundene sine på en fremragende måte. Kreative aktører som kan realisere nye løsninger står frem og skinner i tøffe tider.

Tekst Sissel Fornes

«Vi må bidra til å gjøre kunden vår mer lønnsom med det vi har eller kan. økt

verdiskaping gir glade kunder»

23Aktuelt: Ny byggelov

Dagens system for egenkontroll vil fra somme-ren av være historie. For når forskrifter til byg-gesaksdelen av den nye plan- og bygningsloven trer i kraft, er det med en betydelig innstram-ming av kontroll- og tilsynsregimet i byggesaker. Dagens ordning avvikles, til fordel for en uav-hengig kontroll. Bedriftene skal selvfølgelig fort-satt ha egne systemer for kvalitetssikring, men uavhengig kontroll kommer i tillegg til dette. Samtidig skal kommunenes tilsyn styrkes.

Teknisk direktør Bjørn S. Johansen i GK hil-ser ordningen velkommen.

– Dagens form for egenkontroll, såkalt side-mannskontroll, og aktørenes kvalitetssikring har ikke gitt de ønskede resultater. Det gjøres

for mange feil, konstaterer Johansen.

Det er anslått at byggefeil årlig koster omkring 15 milliar-der kroner. Årsaken er et kon-stant press på pris og tid for alle aktørene, og for dårlig kva-litetsstyring ifølge Johansen.

– Prosjekter går for fort, og vi ser hele tiden at det prosjekteres parallelt med byggingen. Fei-lene som gjøres er likelig fordelt mellom fagene og aktørene. At kontrollordningen ikke funge-rer er et problem for oss alle, sier han.

– Ikke upRObleMatIskMyndighetene har signalisert at de ser for seg en uavhengig kontroll på prosjektering og utfø-relse på byggeplass på de mer kompliserte byg-gene. Departementet antar at 50 – 70% av de søknadspliktige byggetiltakene i Norge vil kun-ne omfattes av kravet om kontroll.

– Vi skal fortsatt kvalitetssikre egne arbei-der, men arbeidet skal i tillegg kunne underleg-ges en uavhengig kontroll, fra annet firma for-klarer Johansen, som ser at ordningen kan utlø-se enkelte problemstillinger.

– Det er ikke helt uproblematisk å kontrolle-re konkurrenter. En vil jo da være «betalt» for å finne feil, og man må kunne bevise at manglene man påpeker er reelle. I en del tilfeller vil det garantert være delte meninger om hva som er

EGEnKonTRoll ERSTA TTES Av uAvhEnGIG KonTRoll

de VIktIgste endRIngene

› Forenklingogeffektivisering Sammen med forslag til ny plandel bidrar byggesaksdelen til at vi får en mer logisk oppbygget lov som gjør den mer systematisk og bru-kervennlig for alle brukerne av lo-ven. det blir klarere forhold mellom planer og byggesaker.

› Kvalitetibyggesaker det foreslås krav om obligatorisk uavhengig kontroll, foretatt av pro-fesjonelle kontrollforetak som må ha sentral godkjenning. Kommune-nes tilsyn skal styrkes, og kommu-nenes oppfølging skal skjerpes ved at det kan ilegges et overtredelses-gebyr der det er bygget ulovlig, og strafferammen for ulovligheter økes.

› Klarereansvarvedavslutningavbyggesaken det foreslås at kommunen skal kun-ne gi pålegg til ansvarlige foretak om retting og utbedring i fem år et-ter ferdigattest. Samtidig skal fer-digattest være obligatorisk, og kommunen skal få bedre tid til å vurdere tiltaket før den gir ferdi-gattest. dokumentasjonen ved fer-digattest skal bli bedre. Midlertidig brukstillatelse skal nå bare gis unn-taksvis. Kommunen skal også kunne føre tilsyn med tiltaket etter at fer-digattest er gitt.

› Universellutformingogklareretekniskekrav det foreslås blant annet krav om at nye bygg skal tilpasses bruk for alle, og det tas sikte på å innføre en-kelte krav i forskrift for eksiste-rende bygg.

› mermiljøvennligebygg det skal tas hensyn til klimatilpas-ning, og krav til miljø og energibruk presiseres og kan skjerpes i for-skrift. det blir innført krav om avfallsplaner.

Kilde: Kommunal - og regionaldepartementet

Fakta

riktig eller best løsning, og rettstvister om dette er kostbart, sier han.

Men at kravene skjerpes, er positivt. – Det er fint at det stilles strengere krav til

aktørene i byggebransjen. I GK ønsker vi å utvi-kle oss sammen med krevende byggherrer, fastslår Bjørn S. Johansen.

Forutsetningen er at alle aktørene behandles likt.– Det er lett å tenke seg at de store aktørene,

med størst økonomiske muskler, blir tatt hardest, mens mindre aktører med mindre penger lettere vil slippe unna. Det er vi i så fall imot.

ny bRansJeDaglig leder Mats Eriksson i VKE – Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi tror lovendringe-ne vil føre til en fremvekst av spesialiserte rådgi-vere som selger kontroller. Og nettopp uavhengige kontrollører må til dersom ordningen skal fungere, mener han.

– De som skal gjennomføre kontrollene må dri-ve uavhengig, være teknologinøytrale og objekti-ve, etter faglige kriterier. Dersom det opprettes egne avdelinger i større selskaper, må kontrollene skilles ut som eget forretningsområde, sier Eriks-son. Han tror imidlertid kontrollørene har en annen, stor utfordring i vente: Hvordan informa-sjonen skal behandles og lagres.

– Resultatet av kontrollene, informasjonen, må også håndteres på en profesjonell måte. Jeg tror dette kan være undervurdert når man starter en slik prosess, sier han.

Han tror også at det kan utfordre bransjen der-som vi får en situasjon der konkurrerende aktører skal kontrollere hverandre.

– Norge er et lite land, og det kan dukke opp situasjoner som oppleves krevende. Det er derfor kontrollene må skilles ut fra øvrig forretnings-virksomhet. At kontrollene blir helt nøytrale er en utfordring, sier Eriksson, som ikke ser bort fra at en fremvekst av en egen kontrollbransje.

– Jeg ser for meg at det vil dukke opp virksom-heter som utelukkende driver med bygningskon-troll, utdyper han.

gJenReIseR tIllItenMats Eriksson tror at ved siden av færre feil, vil den største gevinsten ved at det innføres uavhen-gige kontroller, være at tilliten til kontrollmeka-nismene gjenreises.

– Man prater om bukken som passer havresekken. Selv i byggenæringen er det et utbredt fenomen at man ikke helt stoler på at folk har gjort det de skal, sier Eriksson som tror ordningen vil føre til at aktør-ene høyner kvaliteten på eget arbeid og egen sikring.

– Kanskje har problemet vært for lite opp-

følging, kontroll og tilsyn. Tilsyn er jo noe annet enn kontrollene, konstaterer han.

Har det vært cowboy-tilstander i bransjen?– Dagens ordning med sidemannskontroll har

ikke fungert godt nok. Her finnes utvilsomt bety-delig forbedringspotensial. Jeg tror man under-vurderte tregheten i byggenæringen, som består av så mange forskjellige aktører. Det er krevende og tar tid å få alle til å gå i takt, sier Eriksson.

InneklIMa fOR laVt pRIORIteRtInneklima og energi har fått for lav prioritet i den nye bygningsloven, mener Eriksson.

– De to første årene vil tilsyn være rettet mot avfallshåndtering, som er en ny del i plan- og byg-ningsloven, og universell utforming. Først etter dette kommer energi. Vi ville ha sett at energi og inneklima ble prioritert tydeligere – og deretter disse i sammenheng med hverandre. Veldig ofte prioriteres energi på bekostning av inneklima, for eksempel ved at man korter ned driftstiden på inneklimaanlegg. Problemet ligger i at kravene til energibruk handler om beregninger, uten at det følges opp i praksis. Det legges med andre ord frem et beregnet energibudsjett, og så slutter pro-sessen der, sier Eriksson i VKE.

Tekst Sissel Fornes Foto Jan Lillehamre

Fra 1. juli blir det slutt på at bukken passer havresekken. da innføres nemlig krav til uavhengig kontroll på områder som har betydning for liv, helse og sikkerhet.

«de som skal gjennomføre kontrollene må drive uavhengig, være teknologinøytrale og objektive, etter faglige kriterier» mAts Eriksson

Bjørn S. johansen i gK norge

retUrAdreSSe:gk kOnseRn aspb 70 bRyn0611 OslOnORge

MaIland Vgs på løRenskOg utenfOR OslO. Foto: Jan Lillehamre