Studentnummer: 0850545

Fagoppgave

ved Handelshøyskolen BI

- Mappen –

Eksamenskode og navn:

SØK 2500 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell EndringInnleveringsdato:

20.05.2010

Studiested: BI OSLO

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Innholdsfortegnelse

Innhold

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

SAMMENDRAG 3

EGENREFLEKSJON 4

PUBLISERINGER I FINANSIELL ENDRING 5

TANKEKART. 5

PUBLISERING 1. 6

DEFINERING AV BASISPENGEMENGDEN MED MER. 6

SAMMENDRAG AV KAPITTEL 12 I MISHKIN, FREDERIC S. THE ECONOMICS OF MONEY, BANKING

AND FINANCIAL MARKETS 8

PUBLISERING 2. 15

SAMMENDRAG AV KAPITTEL 8, MISHKIN, FREDERIC S. THE ECONOMICS OF MONEY, BANKING

AND FINANCIAL MARKETS. 15

OPPGAVER FRA EXCEL-ARK. 18

BANKSYSTEMETS UTVIKLING FØR 1920. 21

PUBLISERING 3. 23

ÅRSAKENE TIL DEN NORSKE FINANSKRISEN I 1920- ÅRENE. 23

DEN AMERIKANSKE (INTERNASJONALE) FINANSKRISEN. 26

SAMMENLIGNINGER AV ÅRSAKENE TIL DEN NORSKE BANKKRISEN 1987-98 MED KRISENE I SPM.

1 OG 2. FELLES TREKK? 29

PUBLISERING 4 (OG PUBLISERING 9 I ANV. MAKRO.) 31

MUNDELLS TRILEMMA 31

ANALYSERING AV HOVEDTREKKENE I NORSK PENGEPOLITIKK I PERIODEN 1920-1931 I LYS AV

PÅSTANDEN. 35

MEDSTUDENTRESPONS I FINANSIELLE ENDRINGER. 37

PEDER WEIDEMAN EGSETH. PEDEREGSETH.WORDPRESS.COM 37

Publisering 1. 37

Publisering 2. 37

Publisering 3. 38

PUBLISERINGER I ANVENDT MAKROØKONOMI. 39

PUBLISERING 1. 39

Side 1

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

TANKEKART 39

TRE ARTIKLER. 40

PUBLISERING 2. 41

TRE ARTIKLER. 41

PUBLISERING 3. 42

LIKVIDITETSPREFERANSETEORIEN 42

PUBLISERING 4. 45

RENTEKORRIDORSYSTEMET 45

PUBLISERING 5. 47

RIKETS TILSTAND 47

PUBLISERING 6. 49

RIKETS TILSTAND II 49

PUBLISERING 7. 50

TRE ARTIKLER FRA NETTET 50

PUBLISERING 8. 51

TRE ARTIKLER FRA NETTET. 51

PUBLISERING 9. 52

MEDSTUDENTRESPONS. HENRIK BRENNE FJELLESTAD, ANACOTTSTEEL.WORDPRESS.COM

52

PUBLISERING 10. 53

VALUTAKURSER 53

SAMMENLIGNINGER AV BNP PER INNBYGGER MELLOM LAND. 54

Kilder og referanselister. 55

Side 2

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Sammendrag

I faget SØK 2500 Finansielle Endringer og Anvendt Makroøkonomi har oppgaven

vært å lage en blogg hvor vi hver uke skulle poste besvarelser på ulike

problemstillinger. Her var det alt fra sammendrag, til casespørsmål og selvvalgte

temaer.

Denne eksamensformen har utfordret meg på en positiv måte. Gjennom

systematisk og grundig tilnærmelse av stoffet, ved hjelp av forelesninger og egen

lesing, har forståelsen for faget blitt god.

Slik kursbeskrivelsen tilsier, har jeg delt oppgaven i to. Det er 4 publisering er i

Finansielle Endringer og hele 10 publiseringer i Anvendt Makroøkonomi. Etter

som at den siste innleveringen er samlet for begge fag, har jeg valgt å legge denne

inn under Finansielle Endringer, for å skape balanse i oppgaven,

Ettersom at delfaget Finansiell Endring har lenger og tyngre oppgaver har jeg

valgt å legge dette delkurset først i oppgaven med et eget tankekart.

Medstudentresponsen i Finansiell Endring har jeg tatt samlet slik at det blir mer

oversiktelig

Anvendt følger så i den bakre delen av mappen med eget tankekart, artikler fra

nettet og oppgaver om relevante temaer.

Håper oppgaven faller i smak!

Side 3

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Publiseringer i Finansiell Endring

Tankekart.

Side 4

Finansielle Endringer

Utviklingen før 1.

Verdenskrig

1.Verdenskrig og

Mellomkrigstiden

1940- årene til 1980.

1980- årene til den

Internasjonale Finansielle

krisen

- Fra lite reguleringer

og få banker, til

vekstperiode,

voksende tilsyn og

lettere ustabilitet.

- Fra voldsom

vekstperiode til store

underskudd,

gullstandard forsøk,

usikkerhet og til slutt

vekst.

- Dereguleringer og

nye restriksjoner.

- Voldsom vekst ved

funn av gull og

generell stabilitet i

internasjonale

finansmarkeder.

- Dereguleringer og

Kredittilsynet.

- Finansielle

innovasjoner

- Bankkrise 1987-1992.

- Nye finansielle

innovasjoner.

- Global krise 2007.

- Krig

- Gjenoppreisning av

økonomien

- Stabil vekst

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Publisering 1.

Definering av basispengemengden med mer.

1. Definer begrepene basispengemengde og M2

2. Gå til Norges Banks hjemmeside og finn frem til "Historical Monetary

statistics, Kapitlet Monetary aggregates:

http://www.norges-bank.no/templates/article____42935.aspx. Lag en figur i Excel

som viser utviklingen (veksten) av M0 og M2 (målt som årsgjennomsnitt av

månedsobservasjoner, jfr. table 3). Hvordan ser det ut til at sirkulerende sedler

og mynt (currency) utvikler seg som andel av M2?

3. Skriv et sammendrag av Mishikin, kapittel 12

Definisjon av Basispengemengden og M2.

1) Basispengemengden (M0) er summen av de fysiske pengene i landet.

Mer konkret er det bankenes og pengeholdende sektors beholdning av

sedler og mynt i nasjonal valuta, samt deres innskudd i sentralbanken

(herunder bankenes folioinnskudd og F-innskudd). Med andre ord,

basispengemengden er penger som har sitt utspring fra sentralbanken.

M2 er den totale tilgjenglige pengemengden. Dette inkluderer også kreditt

da dette kan overføres til kontoer uten av det er faktiske penger involvert.

Kreditten består av så mye som 90 % av M2.1

1Norges Bank sin hjemmeside; http://www.norges-bank.no/templates/article____11598.aspx#P

22.01.2010.Side 5

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

2) Graf fra Norges Bank sine tall, M0 og M2 fra 1819- 2008

M0 som andel av M2.

Som vi kan se av grafene har både M0 og M2 vokst tilnærmet lineært siden

starten i 1819. Men M0 som andel av M2 har sunket drastisk siden 1829. Rett før

2. Verdenskrig fikk M0 en liten oppgang men denne ble snart redusert igjen. Som

vi kan se har fysiske penger som andel av all pengemengde sunket til et nivå rundt

0,1 i dag.

Side 6

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Sammendrag av kapittel 12 i Mishkin, Frederic S. The Economics of Money,

Banking and Financial Markets

HISTORICAL DEVELOPMENT OF THE BANKING SYSTEM:

Det moderne kommersielle banksamfunnet ble etablert i 1782 da Bank of North

America ble grunnlagt I Philadelphia. Da andre så denne bankens suksess bled et

etablert fler banker. En tidlig diskusjon var om det var staten som burde drive

bankene eller private aktører. Etter et initiativ av Federalistene, spesielt Alexander

Hamilton, ble det I 1791 etablert en fungerende sentralbank, Bank of the United

States. Men det var mange som ikke hadde tro på denne måten å styre penger på,

at en bank skulle ha overordnet kontroll over pengene, og dette forte til at banken

ble avviklet I 1811. Grunnet misbruk i de forskjellige statsbankene og et rop om

økonomisk kontroll I krigen I 1812, ville kongressen etablere the Second Bank of

the United States I 1816. Men denne banken måtte også legges ned i 1836.

Frem til 1863 var det ingen nasjonal valuta og bankene utgav banknoter som

kunne byttes inn i gull, og banker gikk stadig under da det ikke var noen kontroll

over misbruk eller tilgang på penger, dermed ble deres noter verdiløse.

For å hindre misbruket i statsbankene ble det i 1863 innfør the National Bank Act,

som skulle gi en standard for bankene. The Office of Comptroller of the Currency,

en avdeling av the U.S. Treasury var satt til å overvåke at standarden ble holdt. De

satte skatter på stats bankenes noter men ikke sine egne. Eneste måte for

statsbankene til å overleve var gjennom innskudd.

Resultatet er et tosidig banksystem der bankene blir overvåket av staten og

bankene overvåkes av hverandre.

Sentralbanken ble ikke innført før i 1913 av The Federal Reserve System (the

Fed), og deres jobb var å lage et tryggere banksystem. Alle nasjonalbanker måtte

bli medlem, mens statsbankene kunne velge.

Under The Great Depression i 1930-1933, gikk så mange som 9000 banker

konkurs og dette resulterte i at mange innskuddsgivere mistet sine penger. For å

hindre dette i fremtiden ble det i 1933 etablert the Federal Deposit Insuranse

Corporation (FDIC) som ga forsikring til bankene. I 1933 ble det også innført the

Side 7

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Glass-Steagall Act som separerte de forskjellige aktivitetene til de forskjellige

bankene. Dette førte til at bankene dannet nye selskaper som kunne ta seg av

investeringene.

I dag er det et stort spindelvev av hvilke banker som overvåker hvem.

FINANCIAL INNOVATION AND THE GROWTH OF THE “SHADOW

BANKING SYSTEM”:

Shadow Banking System er når bank utlån blir erstattet med utlån gjennom

verdipapirmarked. Som alle andre industrier er banker ute etter å få avkastning på

egen investering, dvs. tjene penger på sine produkter. Dermed er det viktig å se på

hva markedet trenger og være innovative.

Fra 1960 årene ble finansmarkedenes betingelser endret gjennom usikkerhet i

inflasjon og renter. Videre var det en ekstrem utvikling innen IT, noe som også

var med på å endre industrien. For å kunne holde tritt med utviklingen begynte

bankene en prosess kalt financial engineering. Finansiell innovasjon er nødvendig

grunnet tre basis argumenter: endringer i etterspørsel, endring i tilførselskriterier

og ønske om å unngå eksisterende reguleringer. La oss gå nærmere inn på de

forskjellige.

Endring i etterspørselskriterier: rentevolatilitet

Den mest signifikante endringen i økonomien og dens etterspørselskriterium er

volatiliteten i renter. Store fluktuasjoner i renter fører til større endringer i gevinst

og tap, og dermed usikkerhet rundt avkastning på investeringer. Ved høye renter

ønskes lavrisikoprodukter og omvendt ved lave renter. Grunnet denne

volatiliteten ble det i 1975 startet med flytende renter på utlån. Denne typen lån er

ofte mer populær blant husholdninger enn fastlån.

Samtidig ble futures kontrakter konstruert for at banker skulle kunne hedge, dvs.

sikre seg, mot fremtidig usikkerhet rundt renter. Her blir kjøper og selger enig om

en pris på et produkt, men dette produktet skal ikke leveres før om for eksempel 6

mnd. Disse kalles finansielle derivater.

Side 8

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Endring i tilførselskriterier: informasjonsteknologien.

Ved utviklingen av I.T. ble det nødvendig med nye produkter og løsninger.

Kostnadene ble redusert og informasjonen ble lettere tilgjengelig. Resultatene av

disse nye løsningene er:

Kredittkort; Siden før 2. Verdenskrig kunne man kjøpe varer i mange individuelle

butikker uten kontanter men med en konto hvor gjeld ble oppført. Diners Club var

først ute med kredittkort, et kort som kunne benyttes til betaling ved restauranter i

hele verden. Grunnet høye administrasjonskostnader ved disse kortene var det kun

et utvalg av de rikere som fikk benytte seg av disse. Etter hvert ble kostnadene

lavere gjennom bedre teknologi og flere fikk tilgang til kortene. Profitt ble

oppnådd gjennom renter på utestående gjeld.

Elektronisk banktjeneste: Den moderne teknologien har også bidratt til

utviklingen av minibanker. Også nettbank er i dag en uvurderlig tjeneste.

I 1995 ble den første virtuelle banken etablert, Security First Network Bank, en

bank uten noe fysisk kontor dvs. alt foregår gjennom nettet. Før 1980 tallet var det

liten kontroll på hvem som var kredittverdige og hvem som ikke var det. Dette

førte til Junk bonds, dvs. lån som feiler eller har stor sjanse for å feile. Men med

den nye teknologien var det lettere å unngå disse lånene.

Verdipapirmarkedet: Siden 1970 har dette markedet hatt en sterk utvikling, fra en

verdi av 33 milliarder i 1970 til 1,7 trillioner i 2008. Ved hjelp av den utviklede

teknologien har tilgang på informasjon og muligheter til å delta i dette markedet

blitt enkelt.

Unngå eksisterende reguleringer.

Finansindustrien er underlagt mange lover og regler, noe bedriftene ønsker å

komme unna. Dette gir også et insentiv til å utvikle nye produkter som kanskje

ikke må reguleres i like sterk grad, eller så prøver de å finne smutthull for rett og

slett å komme unna disse.

Side 9

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Det er to regler som spesielt hemmer bankene: krav om å holde tilbake noen

penger som egenkapital for sikring mot dårlige tider, og maksimumsgrense på

renter på innskudd.

Money market mutual fund utgir aksjer til en fast pris. Aksjene kan ha høy

avkastning uten at dette blir regulert. Dermed er dette en god måte å tjene penger

på uten å måtte ta hensyn til reguleringene. I dag er det rundt 3 trillioner dollar i

dette markedet. Dette markedet hold på å gå under i 2008 under subprimelån

krisen.

En annen mulighet til å unngå å holde tilbake er sweep acounts. Det beløpet som

er over kravet ved dagens slutt blir investert overnatten i et rentebærende

verdipapir eller lignende. Grunnet populariteten til dette smutthullet har kravet til

egenkapital blir senket slik at bankene frivillig holder noe tilbake.

FINANCIAL INNOVATION AND THE DECLINE OG TRADITIONAL

BANKING:

Tradisjonelt har banker tatt opp kortsiktige lån for å utgi langsiktige lån. Men

andelen med tradisjonell bankdrift har sunket drastisk. For å se på grunnene er det

viktig å se på hvordan finans innovasjonene forklart tidligere har gitt banker

ugunstig utvikling på hvordan de skal få tak i kapital. Denne utviklingen har gitt

de tradisjonelle bankene insentiv til å endre fokus.

Frem til 1980 var det, som sagt tidligere, et tak på rentenivå. Frem til 1960

fungerte dette i bankenes favør, men dette varte ikke. Inflasjonen på sent

1960tallet gjorde investorer ivrige etter å finne alternative investeringsobjekter.

Selv etter at reguleringen ble endret ble ikke situasjonen forbedret, da bankene nå

måtte betale mer for kapital.

Med utviklingen har finansinstitusjoner gradvis tatt over bankenes

markedsandeler når det kommer til utlån til bedrifter. Datamaskinene regner ut

risikoen, og rådgiverne kan anbefale for kundene. Dette tar bort bankenes

fordeler.

Side 10

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

For at bankene skulle overleve måtte de tenke i nye baner. Enten kunne de prøve å

opprettholde sin tradisjonelle låneaktivitet ved å ekspandere i nye og mer

risikofylt områder, ellers kunne de søke mer profittgivende off-balance aktiviteter.

Men det er ikke bare i USA at banker har mistet sin makt. Banker verden over har

følt presset fra innovasjonene og reguleringene. Selv i land som ikke er like

utviklet med sine finansinstitusjoner merker bankene at kundene faller fra, dette

fordi bedriftene ofte har internasjonale forhandlingspartnere eller kunder og kan

da benytte seg at utenlandske finansinstitusjoner.

STRUCTURE OF THE U.S. COMMERCIAL BANKING INDUSRTY:

I USA er det over 7 000 banker hvorav de 10 største kun besitter 53 % av

markedet. Grunnen til dette er at hver bank har en begrensning for hvor mange

filialer hver bank kan ha, og dermed kunne små banker overleve lenger. I dag er

denne restriksjonen blitt opphevet.

Reguleringen har gitt to innovasjoner: Holding selskaper og minibanker. Dersom

de leide minibanker istedenfor å eie, ville de få en geografisk diversifisering.

Holding selskap er et selskap som eier flere bedrifter. På denne måten kan en bank

eie flere banker og dermed utvikle seg i smutthullet i loven. I dag er mer enn 90 %

av alle banker underlagt et holding selskap.

BANK CONSOLIDATION AND NATIONWIDE BANKING:

Den amerikanske bankhistorien forteller om mange konkurser og nyetableringer.

Fra 1980 gikk over 100 banker under hvert år. Samtidig, fra 1985 – 1992, gikk det

dårlig for 3 000 banker. Finanskrisen gjorde også sitt til at banker måtte gi tapt.

Men mange banker gjennomgikk sammenslåinger, dette ble mulig etter at

restriksjonen om geografisk dekningsområde ble fjernet. Med filialer i flere staten

kunne en bank overleve selv om en stat møtte økonomisk motstand. Videre

utviklet de forskjellige produkter som bankene kunne selge til sine kunder.

Dermed ble ikke bankene bare større, men det de kunne tilby av service og

produkter ble også videre.

Side 11

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

I 1994 ble det tillatt med nasjonalt omspennende banker gjennom the Riele-Neal

Act. Dette førte til at bankene kunne videreføre egen drift i flere stater.

En tror at i fremtiden vil dette medføre at det kun vil være et par hundre banker i

USA eller at det vil være noen få banker som dominerer markedet. Men

forskningen tilsier at det vil fortsatt være et par tusen banker i drift i fremtiden.

Men spørsmålet som nå stilles er om dette er positivt? En faktor mange frykter er

at de store bankene som tar over de små vil unngå å låne ut penger til små

bedrifter og at de store bankene kan føre til mindre konkurranse i industrien. Men

fordelen vil jo være et sunnere og mer effektivt banksystem. Men som sagt,

forskning tyder på at det fortsatt vil være mange banker i konkurranse med

hverandre, kanskje tøffere enn nå ettersom at grensene statene i mellom blir

økonomisk visket ut.

SEPERATION OF THE BANKING AND OTHER FINANCIAL INDUSTRIES:

Selv om Glass-Steagall reguleringen holdt finansinstitusjoner og banker splittet

ble det funnet et smutt hull som the Feds utnyttet seg av. I 1999 ble det lov å

utvide sin bedrift til å omfatte flere sider ved økonomien. Banker begynte nå å slå

seg sammen med andre finansinstitusjoner.

I resten av verden har det vært tre forskjellige sett med regler. Den internasjonale

metoden, der det ikke har vært noe skille mellom banker og finansinstitusjoner,

Den britiske metoden, hvor egenkapitalbanker er mindre vanlig, og den japanske

metoden, der det ikke er lov med holdingselskaper.

TRHIFT INDUSTRY: REGULATIONS AND STURCTURE:

Savings and Loans(S&Ls) hadde mer liberale reguleringer. De kunne ha

langsiktige lån, og de mottar mindre renter enn de gir ut. Dette tilsier at de må

være subsidiert av Federal Home Loan Bank System (FHLBS). Men også disse

typene banker har utviklet seg til flere grener inne økonomi. Videre er det andre

banker som blir subsidiert av staten, såkalte mutual savings banks.

Side 12

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Kreditt foreninger er selskaper som tilbyr lån og sparing til en viss type

mennesker, for eksempel fagforeninger eller ansatte i et firma. Sist nevnte er som

regel små i størrelse.

INTERNATIONAL BANKING:

i 1960 årene var det kun 8 amerikanske banker som hadde strukket seg utenfor

landets grenser. Deres nettoverdi var på under 4 milliarder. I dag er det rundt 100

banker som er utenlands og deres verdi er på mer en 2,1 trillioner.

Eurodollarmarkedet ble etablert under den Kalde krigen og omfatter i dag hele 5,2

trillioner dollar.

Side 13

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Publisering 2.

Sammendrag av kapittel 8, Mishkin, Frederic S. The Economics of Money,

Banking and Financial Markets.

Kapittel 8 handler om kjennetegn ved selskapers eksterne finansiering, finansielle

strukturen, asymmetrisk informasjon og hvordan en tilpasser seg dette. Videre ser

det på finansinstitusjoners rolle og hvordan finanskriser påvirker realøkonomien.

Det er 8 grunnleggende punkter om den finansielle strukturen en bør se nærmere

på for å forstå hvordan det finansielle systemet fungerer.

1.      Aksjer er ikke den viktigste og mest brukte kapitalkilden for

selskaper

2.      Utstedelse av markedsførbar gjeld/egenkapital er ikke selskapers

primære finansieringskilde

3.      Finansinstitusjoner(indirekte finansiering) er en langt viktigere

finansieringskilde enn direkte finansiering i finansielle markeder

4.      Finansinstitusjoner er den viktigste eksterne finansieringskilden

5.      Det finansielle systemet er blant de tyngst regulerte sektorene i

økonomien

6.      Kun store, veletablerte selskaper har enkel tilgang til

verdipapirmarkedet for å finansiere deres aktiviteter, små bedrifter eller

privat personer har vanskeligere for dette.

7.      Sikkerhetsstillelse (collateral) er en utstrakt del av gjeldskontrakter

8.      Gjeldskontrakter er som regel svært omfattende juridiske

dokumenter som pålegger lånetaker vesentlig begrensninger

Videre ser vi på transaksjonskostnader og asymmetrisk informasjon.

Transaksjonskostnader gjør det vanskelig for småsparere å investere i

verdipapirer, ettersom at prosentandelen i transaksjonskostnader øker når

investeringsbeløpet/ antall aksjer du ønsker synker. Det bidrar også til at det blir

vanskelig å diversifisere porteføljen og dermed kan en investor sitte med en høy

eksponering mot bedriftsspesifikk risiko.

Finansinstitusjoner prøver å redusere denne ved å håndtere all kapital fra

investorer som en post, og på denne måten oppnår de også muligheten til å Side 14

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

diversifisere porteføljen slik at hver enkeltinvestors risiko minker. Dette kan

betegnes som stordriftsfordeler.

Asymmetrisk informasjon er også et problem i finansverden. Noen vet alltid mer

enn andre, og dette kan føre til at investorer kan foreta dårlige investeringer.

Særlig to problemer kommer frem under dette punktet; utvalgsrisiko og

adferdsrisiko. Utvalgsrisiko tilsier at den beste lånetakeren ikke alltid blir valgt.

Sistnevnte tilsier at dersom lånet er gjennomført kan vedkommende utøve uønsket

adferd slik at forpliktelsene ikke blir overholdt.

THE LEMONS PROBLEM.

På bakgrunn av problemet med utvalgsrisiko og asymmetrisk informasjon, vil

selskaper bli vurdert i forhold til et gjennomsnitt mellom gode og dårlige

selskaper. Dette vil si at et dårlig selskap vil bli overvurdert og dermed ønske å

hente inn kapital i markedet til en god pris, mens gode selskaper vil bli

undervurdert og vil dermed finne andre måter å få tilgang på kapital. Dette vil gi

for høy kontantstrøm til de dårlige selskapene, og konsekvensen er lavere utlån.

For å kunne løse dette problemet kan man begynne med privat informasjonssalg,

men dette kan gi et gratispassasjerproblem. Andre enn de som betaler for infoen

kan benytte seg av denne og det vil ikke være lønnsomt for selgerne. En annen

mulighet kan være at det offentlige gir ut informasjon som et kollektivt gode men

dette kan medføre komplikasjoner i forhold til politikk og er dermed et uklokt

valg.

Det offentlige kan også utvikle krav om informasjonsflyt og ærlighet fra

selskapene, men dette i seg selv vil ikke være tilstrekkelig. Dersom

finansinstitusjoner utvikler spisskompetanse for å sanke informasjon om andre

selskaper kan dette benyttes for å sikre egne investorers kapital. Et annet poeng er

at jo vanskeligere informasjonen er å få tak i desto viktigere er bankenes rolle.

Det at det stilles krav til sikkerhet ved utlån eliminerer lit av risikoen ved uheldig

utvalg.

Side 15

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Påvirkningen av adferdsrisiko; Et problem som påvirker egenkapitalkontrakter er

det såkalte principal-agency problemet, dvs. når eiere og ledelse er adskilt. Deres

interesser er ikke alltid sammenfallende. For å unngå dette krever staten

regnskapspubliseringer og har strenge strafferammer dersom det oppstår

situasjoner i strid med god forretningskikk. Alternativt kan investorer opptre som

kreditorer istedenfor aksjonærer og dermed sikre seg en fast periodisk betaling

fremfor å stadig maksimere avkastningen. Så fremt selskapet kan håndtere sine

gjeldsforpliktelser.

Ved gjeldskontrakter er det også problemer knyttet til uønsket adferd. Lånetaker

kan påta seg høyere risiko enn långiver ønsker. En kan redusere dette problemet

gjennom restriksjoner (covenants) eller stille sikkerhet i selskapets eiendeler eller

egenkapital. 4 typer blir særlig lagt til grunn;

1.      Vilkår for hindre uønsket atferd (begrense type aktiviteter som kan

finansieres).

2.      Vilkår for å fremme ønsket atferd (insentiver rettet mot å stimulere god

atferd).

3.      Vilkår for å opprettholde sikkerhetsstillelsens verdi (f.eks. krav om

forsikring)

4.      Vilkår for å tilføre informasjon (regelmessig regnskaps- og

resultatrapportering).

Finansielle kriser defineres som betydelig reduksjon i priser av finansiell aktiva

og konkurser blant selskaper. Mishkin nevner særlig 5 punkter som kan utløse

kriser.

Økt rentenivå, økt usikkerhet, markedseffekter på eiendelssiden i balansen,

problemer i banksektoren og ubalanser i offentlig finanspolitikk.2

2 Mishkin, Frederic S. The Economics of Money, Banking and Financial MarketsSide 16

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Oppgaver fra Excel-ark.

Oppgave 1)

Løser ved hjelp av ligningen for BNP:

BNP= C + G + I + X – Q.

BNP er bruttonasjonalprodukt, C er privat konsum, G er offentlig konsum, I er

bruttoinvesteringer og X – Q er eksportoverskuddet.

Dermed blir det: BNP = 5524M+ 525M + 2297M – 0,1128 BNP.

1.1128 BNP = 8346, BNP er dermed på 7500M kroner (løpende 1920 kroner)

Oppgave 2)

NNP = C + G + I – D + X – Q.

Ergo:

1925; 4960 = 4166 + 434 + 1693 – 1712 + I – 673.

Investeringene var dermed på 1 052 M kroner i 1925.

1930; 3887 = 3050 + 330 + 1300 – 1308 + I – 500

Investeringene var dermed på 1 005 M kroner i 1930.

Oppgave 3)

For å beregne bruttoinvesteringer i faste kroner benyttes denne formelen:

For 1920 blir dette:

2297 x 100 / 300 = 765, 67

For 1925:

1053 x 100 / 242. 9 = 433,1

Side 17

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

For 1930:

1005 x 100 / 159,5 = 630,1

Oppgave 4)3

Direkte ut ifra tallene ser det ut til at bruttoinvesteringer målt i faste kroner har falt

i løpet av perioden. Samtidig har det vært en sterk prisvekst fra 1914 til 1920 noe

som også kan sees i sammenheng med økt antall forretningsbanker og

forvaltningskapital. Fra 1920- 1930 ble det derimot et fall i prisveksten, med

unntak av fra 1924 til 1925.

Etter at restriksjonene om handel ble opphevet i løpet av krigen kunne Norge, som

nøytral i krigen, selge varer til sterkt trengende krigsland. På denne måten fikk

Norge en sterk økonomi på slutten av 1910- tallet. Da krigen endte i 1918 og

krigslandene igjen fikk produsert egne varer, sank etterspørselen etter Norske

varer. Dermed ble det et overskudd av varer, noe som la press på inflasjonen og ga

kraftig prisstigning. Som resultat av dette ble det lageroppbygging i Norge og

handelsbalansen viste til underskudd.

Som en kan lese av tallmaterialet ble det sterk prisvekst med påfølgende deflasjon,

og dette kan forklare nedgangen i bruttoinvesteringene.

Oppgave 5)

Av tallmaterialet ser det ut til at Norges Bank startet for alvor å føre paripolitikk i

1925. Paripolitikk er en betegnelse på den pengepolitikken som ble benyttet for å

prøve å få pengeverdien tilbake til før krigstidsverdien og å koble kronen opp mot

gullverdien i 1920- årene.

Den norske kronen var gullfestet før 1. Verdenskrig men i perioden 1920-1924

svekket den norske kronen seg i forhold til nabolandene, noe som resulterte i at

Norges Bank ble fratatt plikten å veksle sedler inn i gull, men dette ble ansett som

midlertidig både nasjonalt og internasjonalt.

3 Knutsen og Ecklund 2000: s. 125, tabell 4.4.Side 18

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Sentralbanken ønsket altså å gå tilbake til gullstandarden allerede i 1920, men det

ble ikke oppretter noen offentlig valutakommisjon før september 1925. I 1924

hadde Norges Bank begynt å føre paripolitikken ved hjelp av en restriktiv

pengepolitikk, ledet av en stram diskontorente. Gullstandarden ble gjenninnført i

1928. Dessverre gav dette dårlige resultater og denne ble oppgitt igjen i 1931,

etter at Storbritannia oppgav sin.

Side 19

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Banksystemets utvikling før 1920.

Ved starten av 1800- tallet var Norge et land drevet av primærnæring og et

underutviklet finansvesen, det meste av kapitalformidlingen foregikk gjennom

advokater eller private bankierer. Etter hvert som landet ble mer industrialisert,

ble banksystemet utviklet.

Den første sparebanken ble etablert i Christiania i 18224, med ønske om å øke

sparing blant befolkningen samt sørge for sikker allokering av befolkningens

kapital. Allerede i 1824 ble det dannet en lov som skulle sikre innskyternes

midler gjennom regulering av bankenes driftsprinsipper og soliditet, og til

gjengjeld fikk bankene approbasjon, dvs. offentlig godkjennelse, noe som kunne

gi økonomiske fordeler. Men det var ingen krav om at disse reglene måtte følges,

så sparebanker kunne drive sin virksomhet fritt, men fikk dermed da heller ingen

approbasjon.

Før 1840 var det heller moderat vekst i antall sparebanker, men fra 1840- 1860

hadde antall banker steget fra 25 til 174 sparebanker og forvaltningskapitalen steg

i samme periode fra 1,8 millioner til nesten 49 millioner. Sparebankene dekket

etter hvert de rollene som forretningsbankvesenet ikke klarte å dekke med tanke

på den bedrede økonomiske situasjonen i landet. Den første forretningsbanken ble

etablert i 1948, og etter hvert prøvde disse å utvikle seg på samme måte som

mange forretningsbanker i utlandet, gjennom ekspandering og store filialnett, men

dette mislyktes i Norge da sentralbanken innehadde (innehar) monopol på

seddelpressen i motsetning til for eksempel Sverige. Videre var det en motstand

mot de store universalbankene i befolkningen, de ønsket heller lokale

sparebanker. Dermed fikk sparebankene muligheten til å vokse på bekostning av

forretningsbankene.

Frem til aksjeloven i 1910 ble ikke forretningsbankene regulert i henhold til free-

banking prinsippet. Grunnen til denne friheten var forskjellen i kundegrunnlaget.

Men selv om sparebankene var under regulering skjedde det allikevel noe

overraskende i 1886. 4 sparebanker og en forretningsbank gikk konkurs i Arendal

4 Knutsen og Ecklund 2000: s. 23. Side 20

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

som følge en utenlands konjunkturnedgang som rammet skipsfarten. I kjølevannet

av dette krakket ble det i 1887 foreslått å opprette en sparebankinspektørstilling,

som skulle gi approbasjoner og uttale seg i forbindelse med opprettelse av nye

sparebanker, drive veiledning og rapportere til Finansdepartementet. Stortinget

var imidlertid negative til dette, da de fryktet at denne stillingen kunne resultere i

ineffektivitet.

Et nytt krakk i 1899, det såkalte Kristianiakrakket kunne resultert i store tap.

Krakket kom som følge av en høykonjunktur på 1890 tallet som resulterte i sterk

vekst og mer liberal utlånspolitikk i først og fremst forretningsbankene. Etter

krakket ble det stadig flere konkurser og misligholdelser. Norges Bank gikk

tilslutt inn som lender of last resort og unngikk større skade.

I 1900 ble allikevel sparebankinspektøren innsatt, samtidig som reguleringen mot

andre finansielle virksomheter økte. Formålet var å dempe spekulasjonen og

samtidig sikre innskutt kapital. Fra 1890 til 1913 vokste antall sparebanker og

forretningsbanker, men bankstrukturen var ikke bedret ettersom de nevnte

tidligere sterke kreftene i lokal samfunnet som motsatte seg utstrakte filialnett.

Fra 1905 til 1920 ble det bygget opp til en kraftig boom i Norge grunnet den

stabile valutakursen som gullstandarden gav, økonomisk vekst innad i landet og

fri handel utad. Videre hold Norge en nøytral posisjon under første verdenskrig,

noe som resulterte i at etterspørselen etter norske varer økte, samtidig som

inflasjonen i utlandet steg.

Denne utviklingen ble også synelig i det norske aksjemarkedet, med sterk vekst

og etter hvert ekspansjon innen meglerbransjen. Samtidig som utlånsveksten

økte, førte regjeringen en ekspansiv pengepolitikk noe som resulterte i at den

negative utviklingen ble forsterket. De sektorene som ekspanderte mest i denne

perioden var også de minst regulerte noe som også kan ha påvirket lengden og

styrken på krisen som kom i 1920- årene.

Side 21

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Publisering 3.

Årsakene til den norske finanskrisen i 1920- årene.

For å besvare denne oppgaven vil jeg ta utgangspunkt i hypotesen om finansiell

ustabilitet og grunner ved dette. I følge blant andre Hyman Minsky og Charles

Kindleberger innledes økonomiske kriser i flere faser, og utbruddet skjer i

toppunktet i en konjunktursyklus (jfr. Konjunktursyklus- skolen). 5

Ca 1914 1914-1920. 1923-1924

Først oppstår det en forskyvning i økonomien, et såkalt eksogent sjokk som gir

noen sektorer nye profittmuligheter. For å kunne utnytte denne muligheten

behøves det penger, dermed oppstår det en kredittekspansjon i økonomien, noe

som resulterer i økt pengemengde.

Som følge av dette blir det en situasjon med overoptimisme i økonomien, og flere

blir villige til å investere i mer risikable prosjekter. Dette gir høyere etterspørsel

som igjen fører til høyere priser, gjerne i boliger og finansmarkedene. Men selv

om det er utbredt optimisme i økonomien, er det svakheter som har oppstått under

de tidligere fasene og disse kommer frem i den kritiske fasen.

Innsidere og sentrale personer begynner å trekke seg ut av markedet, samtidig som

etternølerne går inn. På dette tidspunktet begynner prisene å synke og realrenten

stiger.

5 Knutsen og Ecklund 2000: s. 12Side 22

Utbruddspunktet

Økonomisk forskyvning

Kredittekspansjon

Overoptimisme

og dårligere

investeringer

Konkurser og fall

ÅRSTALL

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Etter hvert begynner misligholds og konkurs fasen, og den siste fasen blir et

faktum med lave priser, bankkriser og uredelig oppførsel. Etterspørselen får et

kraftig negativt skift, og prisene faller videre ned. Likviditetsproblemer i markedet

blir et faktum.

Før krisen inntraff, rundt 1923, hadde utviklingen fulgt nettopp denne malen for

kriser. Før første verdenskrig startet i 1914, hadde økonomien vært preget av

frihandel og et stabilt pengesystem ved hjelp av gullstandarden. Men da Østerrike-

Ungarn erklærte krig mot Serbia 28.7.1914, og krigen var et faktum, gikk

gullstandarden i oppløsning.

Norge holdt seg nøytral under krigen, noe som førte til at landet kunne eksportere

varer til flere land og økonomien blomstret. I land som var involvert i krigen ble

det etterspørselsoverskudd og dermed økte priser, noe Norge kunne utnytte godt, i

tillegg til en voksende industri innenlands. Samtidig førte sentralbanken en

ekspansiv pengepolitikk som følge av ar avgiften for å trykke opp mer penger enn

seddelretten tilsa var 2 % under diskontorenten. På denne måten kunne banken

tjene 2 øre av hver krone de trykket opp og lånte ut. Disse to faktorene førte til

høy pengemengde innenlands, og da også økte lån, noe som resulterte i stigende

inflasjon i landet. I tillegg tok andre land opp politiske lån i norsk valuta noe som

igjen påvirket inflasjonen. I henhold til hypotesen nevnt over, er dette den såkalte

forskyvningen i økonomien.

Da det var liten grad av regulering blant forretningsbankene gikk krisen raskt over

i neste fase i utviklingen. I tillegg var det ikke krav om konsesjon for disse

bankene, noe som førte til en voldsom økning i antall forretningsbanker og utlån..

Forretningsbankene fungerte ut ifra free banking prinsippet, og ble kun lettere

regulert fra 1910 gjennom aksjeloven. Dette førte til at disse påtok seg høyere

risiko i håp om fortjeneste, og dermed lånte ut til risikable kunder med høy rente.

Noe strengere regulering kom ikke før i 1918, men denne var for svak til å kunne

utgjøre en forskjell. Først i 1925 var en relativ sterk regulering på plass.

Kredittekspansjonen var høy i årene 1914-1920. Det var kraftig vekst i utlån både

fra sparebanker og forretningsbanker, men grunnet den dårlige reguleringen av

forretningsbanker, hadde ikke myndighetene samme kontroll over deres

Side 23

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

investeringer som de hadde i sparebankene. I tillegg hadde sparebankene en egen

sparebankinspektør som tilførte ytterliggere reguleringer.

Utviklingen i formuesmarkedene og kvaliteten på aktivainvesteringene betegnes

som overoptimismeperioden. I aksjemarkedet var denne veksten mest synlig, med

en vekst på Kristiania Børs fra 106,1 i mai 1915 til 305,3 i mai 1918.6 Det

foregikk dermed en asset price inflasjon. Det kom stadig flere investorer inn i

markedet og antall meglerhus økte med 1304 gjennom perioden. Tilgangen på

kreditt og utviklingen i aksjemarkedet gav et avhengighetsforhold mellom

kvaliteten på forretningsbankene og stigningen aksjemarkedet.

Etter hvert ble det opprettet handelsblokader mellom landene, noe som førte til at

investeringsmulighetene i utlandet ble begrenset. Og ettersom at mengde kapital

som måtte plasseres økte måtte bankene se etter alternativer som tidligere ikke var

relevante, og særlig kredittkassefinansieringer og aksjeinvesteringer søkte mot

usikre markeder. Dette økte bankenes eksponering ytterligere. Men den euforiske

tankegangen gjorde at disse plasseringene ble gjennomført.

Aksjemarkedet fikk et sammenbrudd i 1918, noe som tyder på at boblen har

sprukket. Etter krigen begynner andre land å sakte men sikkert bygge opp egen

industri, selv om de enda har et etterspørselsoverskudd som Norge dekker. Men i

slutten av 1919 og starten av 1920 ble dette endret.

Etterspørselen falt, den økonomiske aktiviteten falt og prisene falt. Det

internasjonale prisnivået falt med 50 % i løpet av et år. En stigende realrente samt

denne nedgangen i verdi gjorde det vanskelig å betjene lån som var tatt opp, og

konkurser og mislighold var rett rundt hjørnet. Fra 1920 til 1923 fikk 34

forretningsbanker og 12 sparebanker vanskeligheter, og hele 25 forretningsbanker

og 1 sparebank av disse måtte gi tapt enten gjennom oppkjøp, konkurs eller

likvidering.7 Selv om det norske banksystemet var desentralisert var denne krisen

av internasjonal faktor slik at strukturen ikke hadde noe å si direkte. Men at krisen

ble så omfattende kom av sårbarheter i økonomien.

6 Knutsen og Ecklund 2000: s. 557 Knutsen og Ecklund 2000: s. 9

Side 24

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Den amerikanske (internasjonale) finanskrisen.

For å forstå hvordan den nåværende krisen kunne bli så omfattende som den ble er

det nødvendig å gå tilbake til 1990 tallets slutt. Den store IT- bølgen fosset over

økonomien med investeringer i IT- selskaper som presset deres verdi langt over

fornuft og analyser.

Da IT-boblen sprakk i 2000-2001, satt en del personer igjen med penger som en

ikke viste hvor skulle plasseres. I tillegg pumpet den amerikanske sentralbanken

(FED) inn penger i økonomien samt renten ble kuttet fra 3,5 % i august 2001 til

kun 1 % medium 2003.8 Denne økte pengemengden ble etter kort tid plassert i

eiendomsmarkedet. Dette gav en oppsving i de allerede stigende boligprisene og

investeringslysten ble igjen vekket til live.

Samtidig gjennomgikk den amerikanske økonomien noen dereguleringer deriblant

avviklingen av Glass Steagall Akten fra 1930 årene, noe som betydde at banker nå

kunne påta seg mer risiko. Dette satte i gang en kamp om lånetakerne blant flere

konkurrenter. Med bedre utviklet teknologisk utstyr, kunne nå bankene samle

sammen flere små lån og verdipapirisere disse om til vanlige låneobligasjoner.

Videre ble det åpnet for mer risikable lånekunder under kategoriene Alt A og

Subprime, hvor sistnevnte var for kunder med høy risiko for å feile. Alt A, eller

Alternative A, er risikogruppen mellom Prime kundene (A) og Subrimekundene.

Både Alt A og Subprime hadde en enorm vekst og i slutten av 2008 var det i Alt

A alene mer enn 1,3 billioner dollar utestående.

I tidligere tider var det en topp på hvor høy rente en bank kunne kreve i lån, og

dermed var Subprimelån helt uaktuelle, så denne siste lånetypen var et direkte

resultat på dereguleringen. Med utstedelse av flere lån, kunne flere kjøpe egen

bolig, noe som presset boligprisene ytterligere oppover. Ettersom at disse lånene

innehadde høy risiko for feiling, ville ikke bankene sitte på disse lånene selv.

Dermed ble det utviklet måter en kunne selge disse til andre.

Subprimelånene ble delt opp og blandet med andre lån som ble solgt som en

pakke til lavere risiko, i så kalte Collateralized Debt Obligations (CDO’s). Videre

8Artikkel ”Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv” Knutsen 2008.Side 25

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

ble det utviklet Credit Default Swaps (CDS’) som var en forsikring mot feilende

lånetakere.

Med tilgang til boligmarkedet og aksje markedet til plassering av penger, enkel

tilgang på penger gjennom banker og nyutviklede produkter, samt en ”falsk”

trygghetsfølelse gjennom forsikringen som CDS kunne bidra med, ble prisnivå og

utlånsmengde presset ytterligere. De som konstruerte og utgav lånene tjente sin

andel når CDO’ene ble solgt, slik at jo flere ”pakker” desto mer tjente de. Dette

resulterte i at risikovurderingene ble mindre grundige ettersom at deres inntjening

ikke var avhengig av at lånetakerne faktisk betalte tilbake disse.

I oktober 2007 spøkte Ben Bernanke om at han ”would like to know what those

damn things are worth” 9. Dette tydet på at pakkene nå inneholdt såpass mye

forskjellig at ingen egentlig kunne gjøre rede for den faktiske verdien av lånene og

tilhørende risiko.

På slutten av 2005 begynte boligmarkedet å trekke seg tilbake, og dette vedvarte

og gav tegn på kollaps gjennom hele 2006. I slutten av 2007 sprakk boligboblen i

USA og dro med seg markedene i stor deler av Europa. Nå kunne ikke de

risikable kundene betale tilbake på lånene sine, noe som medførte at CDO’ene og

CDS’ene begynte å feile. Det som hadde tidligere gitt en ringvirkning oppover var

nå på vei til å følge samme vei tilbake.

I september 2007 opplevde mange banker såkalte bankruns og frykten spredte seg.

Rentene begynte å stige, aksjemarkedet svekket seg og nedgangen var på vei for

fult. Investorene søkte tilflukt i råvarer og Light Crude olje (WTI) steg til

fantastiske $ 147/fatet i juli 2008, før råvaren raste nedover. En kan se at noe av

det samme skjer nå, men økende frykt for den europeiske økonomien, mye på

bakgrunn av Hellas’ store budsjettunderskudd, og gullprisen stiger stadig til nye

høyder.

Markedet for kreditt ble etter hvert tømt for midler og den amerikanske

regjeringen måtte gripe inn ved å overta kontrollen over Fannie Mae og Freddie

Mac, to store private amerikanske huslånsbanker. Samtidig måtte regjeringen

tilføre likviditet til andre store finansinstitusjoner, til stor misnøye blant store

deler av befolkningen. Krisens største sjokk var når Lehman Brothers søkte om

9 Fra Mishkins ” The economics of money, banking and financial markets” 9.th edition s. 209.Side 26

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

konkurs den 14. September 2008. Dette var den største enkelte konkurs i

amerikansk historie og resulterte i store fall på børsen påfølgende dag. Det var

mye kritikk på at regjeringen lot Lehman gå konkurs når de satte i gang

omfattende redningstiltak for å redde blant annet Bear Stearns og AIG, noen

mener også at å la de gå konkurs var den største feilen som ble gjort i løpet av

denne usikre perioden.

Samtidig hadde utlån nesten stoppet opp i mangel på likviditet. Det at bankene nå

ikke stolte på hverandres likviditet gjorde at det ikke lenger var muligheter for å

funde seg i interbankmarkedet. I tillegg hadde aksjemarkedet svekket seg enormt

den siste tiden, slik at funding gjennom utstedelse av verdipapirer heller ikke var

gunstig. Resultatet ble omfattende og smittet raskt over på andre markeder.

Krisepakker ble konstruert i store deler av Europa og Australia og styringsrenter

verden over ble senket til et minimum.

Enda har denne krisen ikke fått en avslutning og det spås at denne kan vare en god

stund videre. PIIGS’ landene i Europa, Portugal, Irland, Island, Hellas og Spania,

har fått søkelyset rettet mot seg grunnet deres høye statsgjeld. Men hvilket land

blir det neste som innrømmer underskudd på balansen?

Ut ifra min forklaring på krisen kan en med letthet se at den ble utløst på

bakgrunn av spekuleringer i boligmarkedet og påfølgende høyvekst og boom,

samt liberaliseringer i reguleringer rundt finanssystemet. Videre har finansiell

innovasjon bidratt til nye måter å tjene penger uten risiko samt globalisering av

finansmarkedene gjort smittefaren høy. Men som de sier: ”there’s no such thing as

a free lunch”, og resultatet ble en krise så stor at kun The Great Depression på

1930-tallet har vært mer omfattende.

Side 27

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Sammenligninger av årsakene til den norske bankkrisen 1987-98 med krisene i

spm. 1 og 2. Felles trekk?

Den norske bankkrisen på slutten av 1900-tallet kan deles inn i 3 faser;

1983- sommeren 1987: EkspansjonsfasenSommeren 1987- 1989: Vendepunkt og krise i enkeltbanker1990- 1992: Den store bankkrisen (systemkrise)1993- 1994: Opprydding og avvikling10

I årene før 1986 var den internasjonale økonomien preget av nye finansielle

innovasjoner samt teknologiske innovasjoner. I løpet av 1970-årene hadde landet

Norge opplevd vekst og økt sysselsetting.

I 1973 inntraff OPEC 1, dvs. OPEC satte opp oljeprisen som følge av krigen i

Midt-Østen, og resultatet ble at de neste årene ble preget av økonomisk

stagnasjon, høy inflasjon og ekstreme strukturendringer i økonomien

internasjonalt. Inntektene fra utviklingen i Nordsjøen hadde startet for fullt rundt

1980 og landets økonomi steg. Politikerne benyttet disse inntektene flittig og

landet ble raskt avhengig av olje og gass, selv valutaen og renten innenlands ble

avhengig av olje- og gass prisene/produksjonen.

Da oljeprisen sank vinteren 1985-86 kom dette klart frem. Regjeringen forsøkte å

dempe fallet ved å føre ekspansiv finanspolitikk men underskuddene i

utenriksøkonomien vokste. Under vekstperioden hadde bankene sett sin mulighet

til å låne ut store beløp til lovet lavere rente enn konkurrentene. Dette økte den

innenlandske etterspørselen og investeringer overtok for sparing. Da oljeprisen

sank fra $ 30 fatet til $ 8 fatet i løpet av få måneder begynte problemer å oppstå.

Mislighold av lån, konkurser og svekket tillit til finansvesenet.

Norges Bank endret sin målsetning fra å styre renten til å kunne forsvare

valutakursen og forsøke å stabilisere denne. Situasjonen i den norske økonomien

ble en stagflasjon, økende realrenter men fallende inflasjon. Den innenlandske

etterspørselen sank ettersom at nedbetaling av gjeld ble prioritert blant

befolkningen.

Da New York Stock Exhange (NYSE) kollapset oktober 1987 smittet dette over

på Europa og Norge. Kravet til offentlig innsyn i banker med mer økte og det

10 Knutsen 2000: s. 207.Side 28

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

nyfusjonerte Kredittilsynet måtte ta ansvar. Men dette nye organet hadde langt ifra

nok personell til å kunne utføre all inspeksjon som var påkrevd. Det ble igangsatt

reguleringer på egenkapitalkrav, eierskapsandeler og generell drift, så på denne

måten var Kredittilsynet bedre rustet til å kunne løse situasjonen som oppsto etter

krakket. Ettersom at Sikringsfondet og Sentralbanken hadde vært raske til å

assistere fallende banker var det ikke samme konkurs og innskytter- run som vi

har sett det var i 1920- krisen. Men problemene i bank- og finanssektoren spredte

seg til størstedelen av finanssektoren, og selve systemet stod i fare. Banker som

havnet i krise ble på 1990- tallet satt under administrasjon. Denne perioden kalles

Systemkrisen.

Slik som i de andre krisene (1920- årene og 2007- krisen) var det først et skifte i

økonomien. Ny teknologi gjorde det mulig å tjene penger på nye, mer utviklede

områder og reguleringen strakk ikke til eller ble opphevet.

Bankene så sin mulighet til å tjene mye på utlån, og kredittekspansasjonen var et

faktum, fortsatt en likhet mellom de tre krisene. Så snart nedgangen startet

begynte også problemene med utlån. Mislighold og tap på utlån ble et tema

gjennom hele perioden. I tillegg var aksjemarkedet dypt involvert og fungerte som

et termometer på krisen, ettersom at aksjekursene gjenspeilet holdningene og

uroen i markedet.

På denne måten kan vi konkludere med at det er store likheter mellom krisene.

Side 29

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Publisering 4 (og Publisering 9 i Anv. Makro.)

Mundells Trilemma

Oppgave 1: Forklar påstandens innhold og drøft hvilke muligheter man står

ovenfor: ” Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er

umulig på samme tid”.

Denne påstanden går direkte på trilemmaet, eller ”the impossible trinity”, utviklet

av Robert Mundell og Marcus Fleming.11 Med globalisering av finansmarkedet og

økonomi blir det stadig lettere å plassere/låne penger i annen valuta.

Et land ønsker å ha fullstendig kontroll over økonomien både gjennom renter og

valutakurs, men som følge av denne globaliseringen må hvert land finne ut hvilke

to av tre virkemidler / hjelpemidler landet ønsker å benytte ut i fra deres

økonomiske utsikter. Men det viktige å bite seg merke i er at det ikke går an å

kontrollere alle disse tre samtidig.

For å lettere kunne forklare innholdet velger jeg å forenkle verden ved å fokusere

på to land, Land A ( hjemland) og Land B ( utland). Videre forutsetter jeg at det

er ubetydelige transaksjonskostnader og et kort tidsperspektiv.

Først vil jeg forklare begrepene:

Selvstendig næringspolitikk går ut på at sentralbanken aktivt kan benytte seg av

renten som et virkemiddel for å kontrollere aktiviteten i et land. Dette kan være

for å dempe inflasjon og arbeidsledighet. Noe som er viktig ved denne typen

styring er at landet innehar valutareserver eller gull som kan benyttes for å justere

uønskede endringer i økonomien.

Fast valutakurs unnebærer at myndighetene fastsetter valutakursen opp mot et

annet lands valutakurs. Dette letter usikkerheten for eksportnæringen ettersom at

en da kan vite hvilken kurs en må forholde seg til på kort og mellomlang sikt.

Ulempen ved denne type styring er at tiltakene som blir satt i gang for å stabilisere

eller justere valutaen,, blir ofte satt i verk for sent og for drastisk.

11 Eiteman et. Al. Multinational Business Finance: s. 61.Side 30

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Frie kapitalbevegelser tilsier at en kan fritt kjøpe eller selge valuta, plassere eller

låne penger i utlandet. På denne måten kan investorer finne gunstigere betingelser

ute enn de kanskje ville funnet i hjemlandet. Ulempen her er at et land kan

oppleve kapitalflukt der meste parten av pengene forsvinner ut av landet eller

overskudd av penger som igjen kan påvirke inflasjonen.

Tegningen under er hentet fra boken ”Multinational Business Finance” av David

K. Eitman m.f. fra 2010. S. 61. Som vi ser må et land velge hvilken ”side” en

ønsker for sin økonomi.

Side 31

Exchange rate

Stability

Monetary Independence Full Financial

Integration

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

La oss anta at Land A benytter alle disse tre faktorene som virkemidler til å styre

økonomisk aktivitet. Sentralbanken benytter seg av ekspansiv pengepolitikk, noe

som kan gjøres ved å enten senke renten eller øke pengemengden i økonomien.

Til analysen av dette vil jeg benytte Fisher sammenhengen. Denne tilsier at land A

og land B skal ha samme valutakurs og for å oppnå dette vil inflasjonen eller

realrenten endre seg. 12

Ved nedsatte renter vil også realrenten falle til inflasjonen vil tilpasse seg. Da

sparing ikke lenger er lønnsomt, vil konsumet øke samt låneopptak vil være

gunstig slik at investeringene vil tilta. For en overopphetet konjunktursituasjon

vil dette slå positivt ut, men det vil også få følger for valutakursen. Ved lavere

rente vil etterspørselen etter landets valuta synke, dvs. kapitalen vil drive mot

Land B. Sentralbanken må gripe inn ved å kjøpe egen valuta for å dempe presset

på denne og da gi slipp på egne utenlandske reserver. Dette vil redusere

pengemengden i landet ytterligere. Løsningen kan være å da sterilisere effekten av

interveneringen. Med frie kapitalbevegelse og fallende renter vil en selvstendig

pengepolitikk være umulig uten å gi slipp på en av de to.

Denne problemstillingen kan også forklares ved hjelp av renteparitet. Så lenge

rentene i land A er lik som rentene i land B, vil dette fungere, men med en gang

rentene er ulike vil dette gi et press mot valutaen på kort sikt.

Dersom valutaen får muligheten til å flyte fritt kan sentralbanken benytte

pengepolitikk aktivt med resultat, ettersom at valutaen vil tilpasse seg endringene

i renten.

Dersom man lar renten bli bestemt i markedet, vil myndighetene kunne benytte

seg av enten ekspansiv eller kontraktiv finanspolitikk for å kontrollere den

økonomiske aktiviteten. Men ettersom at det da er fast valutakurs vil en

ekspansiv finanspolitikk føre til et veldig press på valutaen og dermed må

Sentralbanken igjen intervenere gjennom valutamarkedet. Denne gangen ved å

selge egen valuta for å kjøpe opp utenlands reserver. Dette reduserer renten

gjennom økt pengemengde, og renteparitet overholdes.

12 David K. Eiteman, Multinational Business Finance, 2010 s. 173. Side 32

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Ved hjelp av denne korte gjennomgangen har det klart kommet frem at så lenge

en faktor får flyte fritt og kun bli bestemt i markedet, kan de to andre faktorene

benyttes til å holde den økonomiske aktiviteten noenlunde stabil.

Side 33

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Analysering av hovedtrekkene i norsk pengepolitikk i perioden 1920-1931 i lys

av påstanden.

For å forstå utviklingen i pengepolitikken i perioden 1920-1931 må en se tilbake

på utviklingen årene før. Første verdenskrig brøt ut i 1914 og med den brøt det

internasjonale handelssystemet og valutareguleringen Gullstandarden sammen.

Sistnevnte betyr at sentralbanken i ett land ikke kunne trykke mer sedler enn de

kunne veksle om til gull. Dermed ble det en begrensning av pengemengden i

landene slik at valutaen skulle holde seg noen lunde stabil. Men den første

verdenskrigen førte til en voldsom vekst i eksporten for Norge. Landene involvert

i krigen fikk et kraftig kutt i tilbudet av varer og tjenester, og etterspørselen ble

flyttet over mot Norges varer.

Landet fikk nå bedret økonomi og importen begynte å stige. Men samtidig steg

inflasjonen og prisstigningen kraftig gjennom 1920 før den kom et prisomslag i

september. Bedrifter gikk konkurs eller fikk betalingsvansker, noe som igjen

påvirket aksjebankene. Dette førte til at kronekursen mot gull svekket seg, og den

19. Mars 1920 fikk Norges Bank fritak fra sine forpliktelser om å innløse sine

sedler mot gull.13 Dette førte til at Norges Bank, som prøvde å beskytte bankene

og indirekte kundene, kunne sette opp renten fra 6 % til 7 %, en sårt etterlengtet

handling på prisstigningen. Men dette fikk negativ virkning og kronekursen raste

utad mot danske og svenske kroner grunnet frykt for gullutstrømning.

Det var en utbredt mening om at kronekursen skulle tilbake til førkrigsparitet både

blant norske politikere og internasjonalt. Dette målet ble formulert rundt 1920-

1921 men ikke nådd før 1928. Først i 1924 begynte Norges Bank for alvor å føre

en paripolitikk der diskontorenten ble stammet til. Dette kunne nå gjøres ettersom

at kriteriene i hht Mundells trilemma nå ble opprettholdt (fra oppgave a).

Valutakursen var fri men skulle tilbake til fast gullstandard, dermed kunne renten

benyttes for å oppnå målet, men med engang dette var nådd måtte Norges Bank gi

slipp på rentestyringen.

13 Knutsen og Eclund 2000: 123Side 34

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Konklusjonen jeg kan trekke fra pengepolitikken i 1920 -1931 er at det var frie

kapitalbevegelser så lenge landet ikke hadde gullstandard. Ved oppløsningen av

gullstandarden fikk valutaen flyte og renten kunne styres under frie

kapitalbevegelser. Renten ble benyttet som et hjelpemiddel for å komme tilbake til

førkrigsparitet og da dette ble oppfylt måtte renten vike for en forutsigbar

valutakurs.

Side 35

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Medstudentrespons i Finansielle endringer.

Peder Weideman Egseth. pederegseth.wordpress.com

Publisering 1.

Oppgave 1.

Peder har forklart M0 og M2 på en veldig forståelig måte. Det er ryddig,

informerende og samtidig lettlest. Kildehenvisningen er grei, han viser tydelig

hvor han har informasjonen fra. Dette er generelt en veldig bra besvarelse.

Oppgave 2.

Til sammendraget av kapittel 12 har Peder valgt å skrive kort og konsist. Det er

bra skrevet, mangel her må være at det kanskje blir for knapt. Men han får en

reflekterende vri på oppgaven ved hjelp av kommentarer utenom boken med

henblikk på tidligere situasjon i verden.

Oppsummert er dette en meget god besvarelse

Karakterer jeg ville gitt; Klar A på oppgave 1, og heller ned mot B på oppgave 2.

Publisering 2.

Oppgave 1.

Sammendraget Peder har skrevet er lettlest og oversiktelig. Savner litt pustepauser

innimellom i form av litt flere avsnitt. Teorien er forklart på en slik måte at en

sitter igjen med god forståelse av det finansielle systemet og problematikk innen

dette.

Oppgave 2.

Dette er en regneoppgave der hovedformelen går ut på BNP-ligningen. Derfor

liker jeg godt hvordan Peder setter opp ligningen for seg selv og heller forklarer

når han benytter denne utover i oppgaven.

Forklaringene til tallenes utvikling i tabellen vi får oppgitt er reflekterte og

grundige. Den gode forklaringsevnen Peder innehar kommer godt til syne

gjennom resten av første deloppgave.

Side 36

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Den andre deloppgaven er en forklaring på utviklingen før 1920, og igjen viser

Peder til sin sterke forklarende side. Teorien er korrekt og språket flyter. Særlig

godt likte jeg den grafiske fremstillingen av utviklingen i slutten av oppgaven.

Samlet på oppgave 2 ser jeg ingen annen mulighet enn å gi Peder en fin A!

Publisering 3.

Deloppgave 1 blir noe skuffende opp mot de to foregående publiseringene. Mye

mer muntlig språk, grammatiske feil og savnet litt tydeligere kildehenvisning.

Men ellers er dette en grei besvarelse, dog ikke like god som de to tidligere.

Deloppgave 2 starter med en meget interessant fremstilling av hvordan Det Hvite

Hus sto bak et krav om ”lån til alle”. Videre syns jeg det går litt fort og det virker

som om Peder har vært såpass engasjert i hvordan Clinton og Obama spilte sine

roller av han la litt for sterkt forkus på dette.

Deloppgave 3 inneholder også en del muntlig språk og grammatiske feil, men her

retter Peder opp litt av inntrykket han satte gjennom Publisering 1 og 2.

Samlet sett er Publisering 3 rundt en B eller C. Så pass mye grammatiske feil og

muntlig språk burde vært rettet opp.

Peder har per nå (kl. 23.00 19.5.2010) ikke publisert siste innlegg. Dermed blir det

vanskelig å kommentere dette! Jeg satte dette som en personlig frist da de siste

timene jeg har til rådighet i morgen før innlevering må gå til en siste gjennomgang

av egen oppgave.

Side 37

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Publiseringer i Anvendt Makroøkonomi.

Publisering 1.

Tankekart

Side 38

Anvendt Makroøkonomi.

SentralbankenStaten

Valuta og renter.

- Mundells trilemma.

- Kjøpekraftsparitetsteo

rien.

- Likviditetspreferanste

teorien

- Sentralbank balansen

- Pengemengdebegrep.

- Rentekorridor

systemet.

- Rikets Tilstand

- Rollespillet

Makropoly

- Mundells trilemma.

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Tre artikler.

Olje.

http://www.dn.no/energi/article1820328.ece

Denne artikkelen omtaler temaet om antall norske studenter innen oljeutdanning

kontra utenlandske. Grunnen til at jeg syntes denne artikkelen er interessant er at

dersom de som tar denne utdanningen reiser til sine hjemland vil ikke Norge

lenger ha spisskompetanse på området olje. Olje er som kjent grunnen til vår

rikdom og dersom den neste generasjonen ikke innehar kunnskaper til å utvikle

nye metoder for oppstrømsvirksomher eller nedstrømsvirksomhet, kan økonomien

i Norge bli sterkt påvirket.

Bolig:

http://www.dn.no/eiendom/article1818720.ece

Denne artikkelen handler om hvordan boligprisene per dagsdato må endres for at

det skal kunne bli bygget fler boliger i landet. Da det er lite gunstig å kjøpe

nybygget bolig nå, blir det heller ikke bygget noen, i tråd med

tilbud/etterspørselsteorien. Dermed tyder det på at boligprisene kan havne under

press igjen og sette kursen oppover.  Boligpriser vil alltid være et tema innen

norsk økonomi. Folk må jo bo et sted!

Euro

http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article1818055.ece

Denne artikkelen handler om hvilke ulemper en felles valuta kan ha. Det er flere

land under EU som sliter økonomisk, men disse kan ikke endre på egen valuta

gjennom renter o.l. siden denne valutaen er felles med så mange andre land, land

som står ”sterkt” i dag. ( sterkt er i gåseøyne da det er veldig begrenset hvor sterk

en økonomi kan være i dagens samfunn.)

Side 39

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Publisering 2.

Tre artikler.

Fed

http://www.marketwatch.com/story/fed-has-plenty-to-talk-about-but-little-to-say-

2010-01-27

Denne artikkelen er på engelsk og handler om et møte the Fed har hatt i dag,

onsdag 27.01.10 hvor kommentarer fra møtet vil bli offentlig senere i dag,

nærmere kl 20.15.

Det er viktig å ha et øye med den amerikanske renten da USA ”styrer” mye av

verdensøkonomien. Per dags dato ser det ut til at det er for høye ledighetstall og

ustabil økonomi for at de skal kunne sette opp den amerikanske styringsrenten,

men man vet aldri hva resultatet blir.

Senere i kveld vil jeg legge ved en liten setning ang. Ben Bernankes kommentar.

Renten ble ikke endret nå heller, men denne gangen var det ikke enstemmig. Dvs.

det kan hende vi snarere enn forventet ser en endring i rentenivået.

Norges Bank

http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article1608116.ece

Denne artikkelen omtaler hvordan Sentralbanksjef Svein Gjedrem mener at det

”har vært en svakhet at bankenes risikomodeller bygger på for kort historie”.

Videre ønsker han økte egenkapitalkrav i bankene, krav til en økonomiskbuffer

slik at bankene bedre kan takle nedgangstider og egenkapitalen kan ikke under

noen omstendigheter reduseres under et minimumsnivå

Renteøkning.

http://www.hegnar.no/personlig_okonomi/article397836.ece

Dette er en artikkel om rentenivået. En av Norges fremste sjefsøkonomer, Harald

Magnus Andreassen, mener at dersom renten hadde blitt satt opp i desember ville

dette slått ugunstig ut for privatpersoner. Videre påpeker han at renteoppgangen

allerede var priset inn i boligmarkedet på dette tidspunktet.

Side 40

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Publisering 3.

Likviditetspreferanseteorien

I 1936 skrev John Maynard Keynes boken The General Theory of Employment,

interests and money.14 Det var her likviditetspreferanse teorien ble først

introdusert. Kaynes mente at det kunne være tre grunner til hvorfor personer

ønsker å besitte kontanter i forhold til noe annet;

Transaksjonsmotiv: en kan ønske å garantere at en kan betale nødvendige

transaksjoner ettersom at inntekten ikke er tilgjengelig til enhver tid.

Spekuleringsmotiv: dersom en tror at obligasjoner kommer til å falle i verdi. Så

vil de sitte med kontanter inntil renten er kommet opp på et tilfredsstillende nivå.

Obligasjonsverdi/ pris er negativt korrelert mot renter, dvs. dersom renten stiger,

faller prisen på obligasjoner og omvendt. Derfor kan renten stige dersom nok

personer trekker seg ut av obligasjonsmarkedet, da dette vil føre til fall i prisene

og indirekte høyere rente.

Forsiktighetsmotiv: en kan ønske å ha kontanter for hånden dersom det oppstår

uforutsette kostnader, slik som bilreperasjon med mer.

Videre satte Kaynes inntekter, etterspørsel etter kontanter og renten i en funksjon.

Etterspørsel etter kontanter = f (renten, inntekter),

Hvor etterspørselen etter kontanter er negativt korrelert med renten, og positivt

korrelert med inntekten.

Teorien forutsetter at en kun kan oppbevare penger på to måter, enten rene

kontanter eller plassering i obligasjoner. Men den totale verdien av økonomien må

tilsvare obligasjonsverdier lagt sammen mengden kontanter, med andre ord

pengemengden holdes konstant. Dermed får vi denne ligningen:

14 Mishkin, Frederic S. The Economics of Money, Banking and Financial markets.s. 503 ff.Side 41

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Total mengde obligasjoner (Bs) +Total pengemengde (Ms) = Populasjonens

mengde obligasjoner (Bd) + Populasjonens pengemengde (Md), eller Bs – Bd=

Ms – Md.

Dersom en person velger å ha sine penger i kontanter vil det ikke forekomme

renter på disse pengene. Men dersom vedkommende benytter pengene til å kjøpe

obligasjoner vil disse pengene forrentes som en kompenasjon for at han ikke har

de tilgjengelig til en hver tid. Med andre ord, Kaynes mente det oppstod en

alternativkostnad ved å ha kontanter fremfor obligasjoner. Gjennom renter og

renteendringer vil kontanter ønsket og kontanter tilbudt havne i en likevekt.

Pengemengden er det totale antall av sedler og mynt i Norge. Pengetilbudet blir

styrt av sentralbanken, og kan påvirkes gjennom såkalte F-lån og F-innskudd dvs.

lån og innskudd i sentralbanken fra andre banker til en fast rentesats.

Da sentralbanken styrer renten, og renter påvirker inflasjon, blir min

problemstilling;

Kan likviditetspreferanseteorien benyttes til å styre inflasjonen?

Dersom etterspørselen etter penger øker grunnet enten høyere prisnivå eller økt

inntekt(markert med rødt i grafen), vil renten øke, på bakgrunn av at pengetilbudet

er konstant. Når rentene øker vil det bli mer lukrativt å investere i obligasjoner,

det gir med høyere rente en høyere avkastning. Slik kan rentenivået holdes i sjakk

ved en etterspørselsendring.

Dersom sentralbanken mener det er for høyt rentenivå uten at etterspørselen har

endret seg nevneverdig kan de påvirke pengemengden gjennom F-lån (markert

med blått i grafen). Da vil renten synke og forbruket i samfunnet økes. (Dette har

blitt gjort nå i finanskrisen).

Grafen under viser hvordan dette skjer:

Side 42

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Alternativkost (renter) Pengetilbud

Pengeetterspørsel

Pengemengde

Det jeg kan konkludere med etter denne gjennomgangen er at

likviditetspreferanseteorien kan benyttes til å styre inflasjonen. Dette grunnet

forventingene om at renter og inntekt er hhv. negativt og positivt korrelert med

etterspørselen etter kontanter.

Men resultatet kan ta lang tid og det er en del usikkerhetsmomenter som kan

påvirke underveis.

Side 43

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Publisering 4.

Rentekorridorsystemet

Høsten 2008 ble innledet med fallet av en av de største bankene i USA, Lehman

Brothers 15. september15. Videre viste det seg at sub-primelån (dvs. lån til mer

risikable lånetagere) var et stort uro moment i banker, da disse i stor grad forble

ubetalt. Dette svekket tilliten til banker verden over, inkludert Norge. Dette

resulterte i svekket likviditet i interbankmarkedet og muligheten til å låne penger

ble forverret. NIBOR (Norwegian Inter Bank Offered Rate) økte dermed

betraktelig høsten 2008, til nivåer over sentralbankens renter.

Rentekorridor systemet er et system sentralbanken kan benytte for å utøve

pengepolitikk gjennom to rentesatser.

- Døgnlånsrenten, id, dag-til-dag renter som norske banker kan låne til fra

sentralbanken.

- Signalrenten, ier, er renten bankene kan plassere til i Norges Bank.

Renter

------------------ Døgnlånsrenten

E(reserver)

------------------------------------------------ Signalrenten

Reserver

Tilbudet er som sagt fast ettersom at Sentralbanken styrer pengemengden-

15

http://topics.nytimes.com/top/news/business/companies/lehman_brothers_holding

s_inc/index.html?inline=nyt-org

Side 44

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

På denne tiden steg etterspørselen etter reserver kraftig og Norges Banks

beholdning var ikke tilstrekkelig stor nok. Dette medførte at rentenivået steg

kraftig da etterspørselen oversteg tilbudet. I tillegg kan en grunn være av private

begynte å ta ut pengene fra banken i frykt for bankkollaps. I hht. rentekorridor

systemet skulle NIBOR ha stabilisert seg på Id, men dette ble ikke tilfellet. Dette

ser vi av grafen under med tall fra Norges Bank.16

Interbankrenten oversteg døgnlånsrenten, dvs. bankene måtte låne av hverandre til

dyrere rente enn det sentralbanken hadde forespeilet seg som topprente. Norges

Bank hadde som sagt ikke tilstrekkelig med likvider. Grunnet frykten for konkurs

hos andre banker, ble de mer motvillig til å låne til hverandre, noe som igjen

resulterte i høyere rente. Igjen var det etterspørselen etter reserver kontra tilbudet

som var av utslagsgivende faktor.

16

? http://www.norges-bank.no/templates/article____41607.aspx Side 45

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Publisering 5.

Rikets tilstand

Forklar følgende begrep/utsagn:

1.      Fast/flytende valutakurs.

2.      Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd 

3. Landet har også opplevd tilløp til kapitalflukt til tross for fallende renter ute.

4.      Nå må skattebetalerne bære hele risikoen på lån på 100 milliarder i et usikkert boligmarked.

5.      Jeg kan faktisk ikke huske en tilsvarende reprising av kredittpapirer.

6.      Regjeringen bør ta kontakt med partene i arbeidslivet og tilby en pakke med skattelette som et bidrag i lønnsoppgjøret, sier Husbær.

7.      For ekspansiv finanspolitikk og – pengepolitikk kan gjøre videre fastkurspolitikk umulig, og dermed ødelegge konkurransevilkårene for landets bedrifter.

Besvarelse av spørsmål til caset.

1) Valutakurs er prisen på et lands pengeenhet målt oppimot et annet lands

pengeenhet.

Fast valutakurs er når et lands valutakurs blir satt opp i mot et annet lands

kurs, en valutakurv eller et edelt metall (slik som gull). Vekslingskursen

blir kalt parikurs.  Det blir dermed sentralbankens oppgave å justere dette

forholdet gjennom å enten bygge opp valutareserver eller kjøpe inn egen

valuta.

Flytende valutakurs er når markedet, gjennom tilbud av og etterspørsel

etter valuta, får bestemme valutakursene til de forskjellige landene. Her er

det ingen innblanding fra stat eller sentralbank.

2) Landet har underskudd på både statsbudsjettet og handelsbalansen.

Førstnevnte betyr at staten har flere utgifter enn de har inntekter.

Handelsbalansen er samlebetegnelsen for alle inntekter og utgifter ovenfor

utlandet. Ettersom at det er underskudd på denne, han landet importert mer

enn det har eksportert. Finansieringen av denne ”ekstra” importen kan skje

gjennom utnyttelse av landets valutareserver eller lån i utlandet.Side 46

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

3)  Kapitalflukt er når en stor mengde kapital blir tatt ut av et land for en

periode.  Grunnene til dette kan være frykt for drastisk skatteøkning, frykt

for politiske forhold, forventet lavere rente i hjemlandet eller generell

mistillit til landets valuta. Resultatet av dette er at etterspørselen etter

landets valuta synker. Dersom det er fastkurs i landet må myndigheten

devaluere kursen og dersom det er flytende vil valutaen depresiere.

4) Før en nasjonalisering er det bankens aksjonærer som innehar en risikabel

posisjon med tanke på tap av fremtidige kontantstrømmer.  Ved en

nasjonalisering vil skattebetalerne stå for regningen med tanke på at staten

må bidra i dette usikre markedet, og benytte skattepenger til dette.

Ettersom at det er stigende usikkerhet i boligmarkedet kan det tyde på at

skattebetalerne allerede sliter med nedbetaling av egne lån.

5)  Reprisningen av kredittpapirer tilsier en endring av den finansielle

kostnaden av å inneha slike. Som caset tilsier så øker alle renter i forhold

til sentralrenten i tillegg til at marginpåslaget øker. Bankene øker renten

for å maksimere sin profitt. Dersom innenlandsrenten økes vil dette gi

utslag i at de fremtidige forventede kontantstrømmene vil neddiskonteres

til en lavere nåverdi. Dermed vil verdien på aktivapostene synke.

6)  Det stramme arbeidsmarkedet i landet har ført til økt lønnskostnad og

høyere krav fra arbeidsorganisasjoner. Ettersom at landet går inn i en mer

dempet økonomisk periode, vil lønningene bli en for stor kostnad for

bedriftene relativt sett opp mot inntektene. Dersom lønnstakerne ikke

godtar lønnskutt har ikke bedriftene annet valg enn å øke prisene, noe som

vil slå negativt ut på konkurranseevnen. Husbær mener at myndighetene

burde lette skattebyrden slik at det heller blir moderate lønnsoppgjør

istedenfor at hele kjøpekraftsøkningen blir dyttet på bedriftene.

7)  Finanspolitikk er statens inntekter og utgifter. En ekspansiv finanspolitikk

betyr at statens planlagte utgifter overgår inntektene. Pengepolitikk er

sentralbankens styring av pengemengden. For ekspansiv finans og

pengepolitikk kan føre til inflasjon og høyere rente som kan i neste rekke

presse valutaen. Da vil valutaen bli mer ettertraktet, men eksporten av

varer og tjenester til utlandet vil bli påvirket at dette. Dersom fastkurs skal

holdes, må sentralbanken trykke opp mer penger.

Side 47

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Publisering 6.

Rikets Tilstand II

Forklar situasjonen landet har kommet opp i.

Landet opplever en høykonjunktur mens land rundt og handelspartnere ikke er i

samme fase. Sysselsettingen og lønnsnivået er økende samtidig som landet har

underskudd på både statsbudsjettet og handelsbalansen. Mye av statens penger går

med til å forsøke å redde banken South Park til misnøye blant skattebetalerne

Dette har resultert i høyere rente enn konkurrerende land. Ettersom at landet

opererer med fastkurssystem setter de overnevnte faktorene press på valutaen.

Dermed har sentralbanken intervenert i valutamarkedet, noe som har påvirket

pengemengden. Usikkerheten i markedet for boliger og aksjesparing har resultert i

fallende priser og mislighold av lån. Dette kan føre til at bankene ønsker å øke

sine reserver og dermed reduserer pengemengden i markedet.

Foreslå finans og pengepolitiske tiltak. Presiser mål!

Ved å gå over til flytende renter kan renten styres aktivt for å redusere presset på

valutaen, appresiere denne. Dette vil hjelpe den nå rammede eksporten. På denne

måten vil valutaen være nogen lunde mer stabil ovenfor handelsland som har

flytende valutakurs per nå. Alternativt kan de gå over i en såkalt ”dirty float” der

renten har mulighet til å svinge innen et vist intervall. Også under dette

valutaregimet kan sentralbanken styre en relativt selvstendig pengepolitikk. Det er

dog en ulempe ved å kunne senke renten. Landet har som sagt opplevd et høyt

lønnsoppgjør og det, i kombinasjon med høykonjunktur og lavere renter, kan føre

til voksende inflasjon.

Sentralbanken kan innta rollen som ”lender of last resort”, dvs. garantere for

innskudd gjort i banker for å dempe usikkerheten og hindre en eventuell

innskytter-run. Et alternativ kan være å garantere for gjelden til bankene, som

lider av høye marginer og lave incentiver for utlån.

Mål er å stabilisere økonomien ved å dempe usikkerheten i markedet.

Side 48

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Publisering 7.

Tre artikler fra nettet

Valutakurs

http://arkiv.na24.no/Nyhet/382689/N%C3%A5+blir+bilene+dobbelt+s

%C3%A5+dyre.html

Denne artikkelen viser hvordan en endring i valutakurs påvirker prisene i et land.

Her blir valutaen kuttet i to over natten med ønske om bedret konkurranseevne og

et håp om å kunne eksportere annet enn olje. Problemet som oppstår er at det blir

dobbelt så dyrt for befolkningen, ettersom at all import brått får dobbelt så høy

pris.

Nord-Korea

http://arkiv.na24.no/Nyhet/381872/Forbyr+utenlandske+penger.html

Denne artikkelen handler om hvordan Nord-Korea prøver å unngå svikt i egen

valuta ved å forby utenlandsk valuta til å bli brukt innad i landet. Det er liten tiltro

til egen valuta blant befolkningen og frykt for at denne skal svekkes dramatisk

over kort tid.  Dette forbudet trådde i kraft 28. des. 2009.

Hellas

http://arkiv.na24.no/Nyhet/385678/Gresk+streikekaos+skaper+finansuro.html

Denne artikkelen setter fokuset på problematikken i Hellas og deriblant hvordan

aksjekursene og markedene klart speiler uroen i landet.  Det kommer streiker som

resultat av de kraftige kuttene staten gjennomførte, da befolkningen ikke vil betale

for regjeringens tidligere sløsing.

Side 49

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Publisering 8.

Tre artikler fra nettet.

PIIGS

http://www.nytimes.com/interactive/2010/05/02/weekinreview/02marsh.html

En visuell fremstilling av PIIGS -landenes gjeld til hverandre. PIIGS står for; Portugal, Island, Irland, Hellas og Spania.Dette er interessant med tanke på utviklingen som har vært den siste tiden med

Hellas- problematikken.

Boble??

http://seekingalpha.com/article/195390-what-if-it-was-all-just-a-big-bubble?source=feed

En artikkel om tar for seg et nytt syn på utviklingen i finansverden de siste 10 – årene. Forfatteren argumenterer for hvordan kanskje hele den økonomiske veksten vi har sett siden midt/slutt 1980 tallet har vært en stor boble som venter på å sprekke. Artikkelen er muligens noe lang, men får leseren til å endre perspektiv på utviklingen som har skjedd.

Underskudd på statsbudsjettet

http://www.na24.no/article2729783.ece

I denne artikkelen er temaet underskuddet på statsbudsjettet for 2009. Det er spennende å lese denne artikkelen etter å ha tilegnet seg kunnskaper gjennom tidligere innlegg om hvordan staten kan reagere ved slike underskudd.

Side 50

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Publisering 9.

Medstudentrespons. Henrik Brenne Fjellestad, anacottsteel.wordpress.com

”Har medstudent strukturert hjemmestiden/bloggen sin på en god måte?”

Henrik B. Fjellestad har valgt en sort layout på bloggen, noe som gir meg veldig

lite lyst til å faktisk se på bloggen i det hele tatt. Men det er oversiktelig og veldig

strukturert. Med letthet kan jeg se hvor de forskjellige publiseringene er.

”Velg deg en oppgave hvor du skal besvare følgende spørsmål

1.      Er besvarelsen strukturert?

2.      Skiller medstudent tydelig mellom det som er egen refleksjon og det som er

hentet fra andre?

3.      Er det lett å finne frem til kilder og referanser?”

Jeg har valgt å se nærmere på Fjellestads sin besvarelse om

Rentekorridorsystemet.

Oppgaven er bygd opp på en oversiktelig måte og han forklarer punkt for punkt

hva som er kjernen i teorien og hvordan systemet ble satt under press høsten 2008.

Han har i tillegg fine figurer og jeg likte særlig den siste figuren hvor han billedlig

viser hvordan pengemarkedet oppførte seg før høsten 2008 og etter som følge av

likviditetskrise.

Fjellestad har til tider et muntlig språk som gjør det hele litt mer personlig og jeg

kan se at dette er et tema han har tilegnet seg kunnskap om og nå videreformidler

fakta samt sin egen tolkning.

Kilder og referanser står til sist i dokumentet, og han viser til kilder som tyder på

at han virkelig har gått til verks for å inneha mest mulig kunnskap om temaet.

Konklusjon: Dette er en meget oversiktelig og enkel blogg å forholde seg til og

oppgaven var besvart på en god måte. Eneste forbedringen jeg ser ut ifra bloggen

og denne ene oppgaven samlet er at Fjellestad burde vurdere å endre utseendet på

bloggen til en mer innbydende og positiv farge.

Henrik B. Fjellestads Blogg: http://anacottsteel.wordpress.com/

Side 51

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Publisering 10.

Valutakurser

Hvordan vil valutakurser mellom land med høyt prisnivå sett i forhold til land

med lavt prisnivå utvikle seg i følge kjøpekraftsparitetsteorien? Presiser teoriens

forutsetninger og forklar grunner til at dette ikke gjelder i praksis

. 

Kjøpekraftsteorien er en anvendelse av loven om en pris, som tilsier at dersom det

er lave transaksjonskostnader og lave handelsbarrierer vil en vare i to land være

like mye verdt/ ha lik pris, men på prisnivåbasis.  Dersom man kan kjøpe like mye

varer og tjenester for et gitt beløp i to land, er disse to landene i paritet. 

Men forskjellige land benytter forskjellig valuta, og vi skiller da mellom to typer.

Nominell valutakurs, som ikke er justert for inflasjon men heller er byttenivået

“der og da”, og reell valutakurs som også ser på forholdet mellom prisnivået

hjemme og ute.

Formler for disse:

Nominell: hjemlandsvaluta/ utenlands (ønsket) valuta.  Sier hvor mye en må

betale for en annen valuta.

Reell (i henhold til kjøpekraftparitets teori):

Nominell kurs* (Pris ute/ pris hjemme).

Land med høy inflasjon vil oppleve at pengene blir relativt mindre verdt og

dermed vil det foregå en nominell depressiering.  Dette grunnet at en vil ønske å

handle der det er billig, og dermed vil kapitalen flykte fra høyprislandet og over til

et land med lavere prisnivå, og dette sistnevntes lands valuta vil bli mer verdt.

(Dersom en valuta styrkes, må også en annen svekkes).

Grunner til at kjøpekraftspariteten ikke holder er at priser i land ikke er alene om å

påvirke valutaen. Selv om det sies at valutamarkedet er det markedet som er

nærmest fullkommen konkurranse, er dannelsen av valutaen langt derifra!

Det er ikke nødvendigvis slik at det er homogene varer og preferanser på tvers av

landene. En bil er en bil, men det er fremdeles forskjell på en Volvo og en Toyota.

Side 52

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Videre er det transportkostnader inne i bildet. Enkelte varer og tjenester blir ikke

transportert å tvers av landene, slik som en frisørtime eller et måltid på en

sushirestaurant.  Videre kan det være markedssvikt i at myndighetene har innført

handelsbarrierer mellom landene, såkalt proteksjonistisk handelspolitikk. Og til

sist, politiske uroligheter samt utsikter for den økonomiske fremtiden kan spille

inn på utviklingen av valutaen i et land.

Sammenligninger av BNP per innbygger mellom land.

b) Ved sammenlikninger av BNP per innbygger land i mellom regner en om til

felles valuta (typisk USD). Da benyttes gjerne valutakurser justert for

prisforskjeller (kjøpekraftspariteter). Forklar ved et eksempel hvilken forskjell vi

får om dette gjøres ved hjelp av kjøpekraftspariteter kontra ved hjelp av faktiske

valutakurser. Presiser tydelig hvorfor det gjøres slik.

Sammenligninger av BNP per innbyggere gjøres gjennom en felles, justert valuta.

Dette gjøres for å vise et riktigere bilde av velferd i de forskjellige

landene. Justeringen tar høyde for at høy inflasjon vil gi høyere priser og dermed

vil kroner i dette landet bli mindre verdt. Dersom dette ikke hadde blitt gjort

hadde forskjellene mellom landene blitt for stor.

Eksempel:

En Big Mac i Norge koster 60 kr, mens det i USA koster $ 3,5. Den nominelle

valutakursen er Nok 6,00/ $.

I henhold til valutakurs og norsk pris skulle en Big Mac kostet

NOK 60/  $ 6 = 10 $.

Dette tilsier at norsk Big Mac er overpriset i forhold til den amerikanske, og at det

amerikanske folk har relativt høyere kjøpekraft.

Dersom vi skulle benyttet kjøpekraftspariteten hadde det blitt:

NOK 60/ $ 3,5= $ 17.

Side 53

Fagoppgave i SØK 2500 20.05.2010

Kilder og referanselister.

Etieman, David K., Stonehill, Arthur I., Moffett, Michael H.2010. Multinational

Business Finance. 12th edition, USA: Pearson. Kapittel 3 og 5.

Knutsen, Sverre Ecklund, Gunhild J. 2000 Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn

gjennom 100 år. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6,

7, 8 og 9.

Mishkin, Frederic S. 2010. The Economics of Money, Banking and Financial Markets. 9th edition.  USA: Pearson. Kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 15, 16, 17, 18, 19 og 20.

Artikkel:

Knutsen, Sverre. 2008. Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv.

MAGMA, Årgang 11 Nr. 03/2008: 37.

Notater fra forelesninger holdt av Emmanuel Blattner, Anders Tveit og Sverre

Knudsen i faget SØK 2500.

Internettartikler:

Norges Bank sin hjemmeside;

http://www.norgesbank.no/templates/article____11598.aspx#P

22.1.2010.

New York Times;

http://topics.nytimes.com/top/news/business/companies/

lehman_brothers_holdings_inc/index.html?inline=nyt-org

20.4.2015

Side 54