LingRight Versjon 1.0 ©LingIT AS, Trondheim 2006

2

Rettigheter Rettighetene til LingRight innehas av LingIT AS Postboks 2810 Elgeseter 7432 Trondheim www.lingit.no Det er ikke tillatt å videredistribuere eller kopiere denne programvaren helt eller delvis uten skriftlig tillatelse fra LingIT AS. Brudd på disse bestemmelsene medfører strafferettslig ansvar.

Begrenset ansvar Programvaren er kontrollert så godt det lar seg gjøre, blant annet med hensyn til virus. LingIT har likevel intet ansvar for skader som måtte tilføres maskinvare eller annen programvare mens LingRight er i bruk.

Oppdatering/oppgradering: De som kjøper LingRight, vil kostnadsfritt kunne laste ned alle oppdateringer innenfor samme generasjon fra www.lingit.no. Til dette bruker man den vedlagte lisenskoden. Ved skifte til ny generasjon (oppgradering) blir ny lisenskode og programvare tilsendt. For pris på oppgraderinger, ta kontakt med LingIT AS.

3

Innholdsfortegnelse 1 Hva er LingRight?.............................................................. 5 1.1 Hva består LingRight av?.................................................... 6 1.1.1 Systemkrav.................................................................. 6 1.1.2 LingRight-editor ............................................................ 7 1.1.3 Litt om ordsammensetninger i norsk og engelsk................ 7 1.1.4 Litt om engelsk stavemåte ............................................. 8 2 Å installere ....................................................................... 9 2.1 Å installere fra cd .............................................................. 9 2.2 Å installere og oppdatere fra Internett ................................. 9 2.3 LingRight for systemadministratorer .................................. 10 2.4 LingRight og OpenOffice.org ............................................. 10 3 Å skrive med LingRight .................................................... 10 3.1 Å aktivere LingRight ........................................................ 10 3.1.1 Viktig om språkinnstillinger – å velge norsk eller engelsk . 12 3.2 Å avslutte LingRight......................................................... 13 3.3 LingRights egne knapper – hvordan virker disse.................. 13 3.4 Forslagsvinduet............................................................... 14 3.5 LingRight som vanlig stavekontrollprogram ........................ 17 3.6 Anbefalt fremgangsmåte ved bruk av LingRight .................. 17 3.6.1 Stavekontroll .............................................................. 17 3.6.2 Ordbokoppslag og høytlesing av ord i forslagsvinduet ...... 18 3.6.3 Høytlesing av tekst...................................................... 18 4 LingRights Kontrollpanel................................................... 18 4.1 Tekstbehandling.............................................................. 19 4.1.1 Hurtigtaster................................................................ 20 4.1.2 Vis prediksjon............................................................. 21 4.2 Oppsett.......................................................................... 22 4.2.1 Kontrollstrategien ....................................................... 22

Bare basiskontroll........................................................ 23 Erstatningsreglene i LingRight....................................... 23 Basiskontroll-påbygg ................................................... 24 Både erstatningsregler og basiskontroll .......................... 24 Kombinert oppslag ...................................................... 24

4.2.2 Returner oppslått ord først ........................................... 25 4.2.3 Minimum ordlengde for basiskontroll ............................. 25 4.2.4 Frekvensgolv .............................................................. 25 4.2.5 Ta hensyn til ”forrige ord”-informasjon .......................... 26 4.2.6 Standardvalgknappen.................................................. 26 4.3 Sammensetninger ........................................................... 27 4.4 Grupper ......................................................................... 27 4.4.1 Å lage en ny gruppe .................................................... 28 4.5 Erstatninger ................................................................... 30

4

4.5.1 Vil LingRight kunne foreslå feilstavinger ut fra erstatningsreglene?..................................................... 31

4.5.2 Å legge inn sammenskrevne ordfraser ........................... 32 4.5.3 Å legge inn suffiks – erstatninger i slutten av ord............ 32 4.6 Tekst til tale ................................................................... 33 4.6.1 Å få høytlest en tekst i dokumentet ............................... 34 4.6.2 Problemer med Microsoft Mary...................................... 35 4.7 Oppslag i ordbok ............................................................. 36 4.8 Brukerordliste ................................................................. 38 5 Noen vanlige spørsmål..................................................... 39 5.1 Lang innlastingstid .......................................................... 39 5.2 Rød strek under ord som er riktig stavet ............................ 39 5.3 LingRight finner ikke riktig ord .......................................... 40 5.4 LingRight i Outlook og PowerPoint ..................................... 40 5.5 LingRight og LingDys på samme pc ................................... 41

5

1 Hva er LingRight?

Skriveverktøyet LingRight er en programvare som installeres og aktiveres sammen med et skriveprogram, og fungerer som en engelsk skrivestøtte for dyslektikere og andre skrivesvake som har norsk som morsmål. De viktigste komponentene i LingRight er en kraftig stavekontroll, ordbøker og en talesyntese som gir mulighet for høytlesing av ord og tekster. Stavekontrollen er spesielt utviklet for dyslektikere og andre med behov for mer hjelp enn tradisjonelle varianter kan tilby. Et eksempel på en vanlig engelsk stavekontroll er den i Microsoft Word (heretter kalt Word). Denne er beregnet på de som har engelsk som morsmål og som ikke har skrivevansker, men som gjør noen feil her og der. Den engelske stavekontrollen i Word kan ofte rette flere tegnfeil per ord enn den norske stavekontrollen i Word. Under ser du noen eksempler på hvilke feil Words engelske stavekontroll klarer å rette: • når man glemmer et tegn: polce → police • når man taster inn et tegn for mye: pollice → police • når man forveksler to tegn: polcie → police • når man gjør to-tre stavefeil i et sammensatt ord: polciman → policeman polcimn → policeman Er det derimot feil i ordet som skyldes morsmålet til den som skriver, vil den tradisjonelle stavekontrollen i Word som oftest komme til kort: • pollis → * ingen riktige forslag * LingRight er laget slik at den kan rette flere feil i et ord og talemålsnære feil i et ord. I eksemplet over vil LingRight foreslå å korrigere pollis til police. LingRight kan skreddersys for den enkelte gjennom de ulike innstillingene i programmet. I denne håndboken skal vi gi en presentasjon av alle funksjonene i LingRight. Instruksjonene er trinnvise og illustrerte, og de inneholder øvingsoppgaver slik at man selv kan prøve ut funksjoner underveis.

6

Vi begynner med å se på de ulike bestanddelene i LingRight. Deretter går vi gjennom funksjoner og innstillinger i programmet og avslutter med generell informasjon samt nyttige tips og råd.

1.1 Hva består LingRight av?

Vi har alt vært inne på at LingRight har en kraftig stavekontroll som kan håndtere flere stavefeil per ord. LingRight-programmet er også laget slik at det kan ”kjenne igjen” uttalenære skrivemåter. Dette fordi mange som sliter med skrivevansker, legger stavemåten tett opp mot uttalen. Dersom en nordmann skriver ai, vil LingRight foreslå I i stedet. Se kapittel 4.4 om hvordan man administrerer uttalenære innstillinger. Det er også mulig å tilpasse LingRight mer til den enkelte bruker, ved at man selv kan legge til egne regler for spesielle feil man gjør. Mer om dette i kapittel 4.5. LingRight er utstyrt med Kunnskapsforlagets engelsk-norsk ordbok. Her får man forklaringer på ord og eksempler på bruk. På samme måte som at man kan legge til egne regler i LingRight, finnes det en egen brukerordliste, hvor man kan legge til spesielle ord som ikke finnes i ordbøkene eller i ordlisten, for eksempel fagterminologi og spesielle navn. I tillegg er det også mulig å slå opp norske ord for å finne det engelske ordet. For mer om dette, se kapitlene 4.7 og 4.8. Talesyntesen som følger med LingRight heter Microsoft Mary. Den kan lese opp tekst og bokstaver så vel som ord og setninger. Programmet gir muligheter for såkalt ordprediksjon, det vil si at man får opp forslag til ord etter hvert som man skriver. Ordprediksjon står nærmere forklart i kapittel 4.1.2.

1.1.1 Systemkrav

LingRight kjører under Microsoft Windows og fungerer sammen med Microsoft Office (heretter kalt Office), som Word er en del av, eller OpenOffice.org. LingRight kan også brukes i Microsoft Works Suite, som inneholder Word, men fungerer ikke sammen med andre versjoner av Microsoft Works. Det anbefales at maskinen kjører Windows 2000 eller Windows XP. LingRight fungerer også under Windows 98 og Windows ME. LingRight fungerer sammen med Office-versjonene 2000, XP og 2003. Programmet vil ikke fungere sammen med Office 97. Minnet bør være på minst 128 MB og prosessorhastigheten 500 MHz eller mer.

7

For å bruke programmet sammen med OpenOffice.org, kreves LingRight versjon 1.0.3 eller nyere. Programmet LingO er også nødvendig. Dette er et installasjonsprogram som kan lastes ned gratis fra LingITs hjemmeside. LingO lar deg bruke funksjoner fra LingRight og/eller LingDys i OpenOffice.org Writer (heretter kalt Writer) eller StarOffice Writer. Adressen for nedlasting av LingO finnes i kapittel 2.4. Produktet støtter OpenOffice.org 1.1 og 2.0, samt StarOffice 7. LingRight fungerer foreløpig ikke sammen med Mac eller Linux.

1.1.2 LingRight-editor

For de som ikke har riktig versjon av Word eller Writer, følger det med en egen tekstbehandler som heter LingRight-editor. Når denne tekstbehandleren åpnes, vil LingRight aktiveres automatisk. LingRight fungerer på samme måte i LingRight-editor som i Word og Writer. LingRight-editor minner om både Word og Writer og er en veldig enkel og brukervennlig tekstbehandler i og med at den bare inneholder de mest brukte og mest nødvendige funksjonene fra andre tekstbehandlingsprogram, som for eksempel punktmarkering, halvfet og kursiv skrift, understreking, midtstilling og blokkjustering. Det er mulig å åpne dokumenter skrevet i LingRight-editor i Word, og LingRight-editor kan også lese dokumenter skrevet i Word. Vær oppmerksom på at disse dokumentene da ikke kan være Word-dokumenter (doc), men må bli lagret som Rikt tekstformat (rtf). Skriver man en tekst i Word som man vil lese eller bearbeide i LingRight-editor, må man klikke på Lagre som… og velge Rikt tekstformat (eller rtf) under Filtype. For dem som ikke har Microsoft Word, vil vi anbefale at man installerer OpenOffice.org Writer fremfor å bruke LingRight-editor. Denne medfølgende tekstbehandleren er likevel et alternativ for dem som har verken Word eller Writer.

1.1.3 Litt om ordsammensetninger i norsk og engelsk

Engelsk har et annet system for ordsammensetninger enn norsk. I engelsk står som oftest hvert ord for seg selv, og blir ikke sammenskrevet til ett ord. I norsk skal alle sammensatte ord skrives som ett ord. Dette gjelder både for ord som har vært lenge i språket (måltid) og ord som er ganske nye (chattekanal). Det samme gjelder om det er flere ord i sammensetningen

8

(legemiddelindustriforening) eller om det bare er to ord (båtliv). Heller ikke lengden på de enkelte ordene spiller noen rolle. Regelen er at om ordene utgjør en ordenhet, skal de skrives sammenhengende i norsk. Noen engelske ord ligner på norske sammensatte ord. Slike sammenskrevne ord er for eksempel policeman (police og man), flowerpot (flower og pot) og sailboat (sail og boat). Disse sammenskrevne ordene er det få av i engelsk, og de er såpass vanlige at de finnes i ordlister og ordbøker. Hovedsakelig skrives de fleste ord som i norsk blir sammenskrevet, som separate ord i engelsk. På engelsk kalles slike ordsammensetninger compound words. Ordet coal miner (et compound word) skrives som to ord på engelsk, mens det samme ordet på norsk skrives som ett; kullgruvearbeider (et sammensatt ord). I en engelsk rettskrivingsordliste trenger man derfor bare å kunne skille ordene coal og miner, mens i norsk må vi kunne skille mellom kull, gruve, arbeider, kullgruve, gruvearbeider og kullgruvearbeider. På grunn av dette er det enklere å lage en god stavekontroll for engelsk. For mer om dette se kapittel 4.4.

1.1.4 Litt om engelsk stavemåte

Den britiske forfatteren og satirikeren George Bernhard Shaw kommenterte en gang at ordet fish like gjerne kunne staves ghoti; gh som f-lyden i enough, o som i-lyden i women og ti som sj-lyden i nation. Engelsk snakkes og skrives som morsmål i en rekke land, men det finnes ingen språkrøktinstitusjon for engelsk som har som oppgave å forenkle og oppdatere det engelske skriftspråket. Engelsk som skriftspråk består derfor av en rekke konvensjoner når det gjelder stavemåte. I mange tilfeller er stavemåten lite endret fra det språket man opprinnelig har lånt ordet fra. Ordet pharaoh (lånt fra egyptisk og gresk) staves for eksempel fortsatt ikke med f i stedet for ph, og den siste stumme h-en skal fortsatt være med i korrekt ortografi. Engelsk stavemåte kan også være en utfordring for mange fordi stavemåtene ofte er inkonsekvente. Ord som tomb, comb, bomb rimer ikke i uttale, men skrives med samme rim (-omb). På den andre siden har vi ord som hair, there, snare som faktisk rimer i uttale, men som har ulike rim i stavemåten (-air, -ere, -are).

9

2 Å installere

Det finnes tre måter å installere LingRight på: fra cd, via hjemmesiden vår på Internett eller i nettverk. Nedenfor er det laget en punktvis forklaring på hvordan man installerer LingRight.

2.1 Å installere fra cd

For å installere LingRight fra cd trengs cd-platen med LingRight og en gyldig lisenskodenøkkel. Slik går du frem: • Slå av alle programmer på maskinen, bortsett fra operativsystemet. • Sett cd-platen i cd-rom-leseren. Et installasjonsprogram vil starte

opp forutsatt at autokjør er på. Følg instruksjonene på skjermen. • Hvis autokjør ikke er på, gå inn på Min datamaskin og velg LingRight_x_y (x_y står for versjonsnummeret). For å starte installasjonen kan du enten høyreklikke og velge Autokjør eller åpne mappen og dobbeltklikke på spraakvalg (LingRight-blyanten).

• Etter hvert vil det komme opp et felt der det spørres etter brukernavn og lisenskode. Disse skal følge med cd-platen. Når du skriver inn lisenskoden, er det helt avgjørende at alle felt fylles inn helt identisk med det som er oppgitt i lisenskodenøkkelen. Dette gjelder ikke bare det feltet som heter Lisenskode, men også feltet for Navn, Firma og Antall lisenser. Vær nøye med å få med alle tegn og mellomrom, og skill mellom små og store bokstaver. I Lisenskodefeltet er det bare tall og blokkbokstaver som skal brukes. Det er alltid tallet 0, altså null, som brukes, ikke bokstaven O.

• Når installasjonen er fullført, legger LingRight seg i programoversikten under Start-menyen (Alle programmer). Herfra kan du gå inn og lage en snarvei til programmet på skrivebordet eller Start-menyen.

• Nå er LingRight installert, og programmet er klart til å brukes sammen med Word (for bruk av LingRight i OpenOffice.org Writer, se kapittel 2.4).

2.2 Å installere og oppdatere fra Internett

Det er også mulig å laste ned installasjonssett for LingRight fra Internett. Dette kan gjøres fra www.lingit.no, ved å velge følgende: Produkter → LingRight → Nedlastinger. Her skriver du inn

10

lisenskoden, laster ned en fil og kjører den. Deretter er prosedyren den samme som ved installering fra cd. Det kommer stadig nye versjoner av LingRight, og oppdateringer innenfor samme generasjon er gratis. Dette gjøres også fra denne siden, og du bruker samme lisenskode som ved installasjonen av programmet. Vær oppmerksom på at du ved oppdatering av LingRight ikke skal avinstallere den versjonen du allerede har på maskinen. Oppdateringen legger seg nemlig oppå den gamle versjonen av programmet.

2.3 LingRight for systemadministratorer

Dette kapittelet er tatt ut av bruksanvisningen og finnes nå som et eget nedlastbart dokument i PDF-format på nettstedet www.lingit.no. Det finnes under Produkter → LingRight → Nedlastinger.

2.4 LingRight og OpenOffice.org

For å kjøre LingRight sammen med OpenOffice.org trenger man et installasjonsprogram som heter LingO. Dette programmet lastes gratis ned fra nettstedet www.lingit.no. Det finnes under Produkter → LingRight → Nedlastinger.

3 Å skrive med LingRight

3.1 Å aktivere LingRight

Etter at installasjonsprogrammet er kjørt, ligger LingRight i en mappe som heter LingRight under Alle programmer. Åpne denne mappen og klikk på LingRight-ikonet. Når programmet har åpnet seg, vil man kunne finne igjen ikonet for LingRight – en liten rød og blå blyant – på verktøylinjen nede til høyre på skjermen.

11

Figur 1: LingRight-ikonet

LingRight er automatisk aktivert for å åpne seg sammen med Word eller Writer. Dersom LingRight har blitt satt inaktiv, slik at det ikke åpner seg samtidig med skriveprogrammet, må LingRight aktiveres. Slik går du frem for å aktivere LingRight: • Åpne LingRight. • Høyreklikk på denne blyanten og velg Innstillinger (eller

dobbeltklikk med venstre musetast). Da kommer LingRight sitt kontrollpanel opp. Herfra styres innstillingene i programmet, noe vi kommer tilbake til. Nå skal LingRight bare aktiveres.

• For å aktivere støtte for LingRight i Word eller Writer velger du arkfanen Tekstbehandling. Velg Aktiv og lukk så kontrollpanelet.

Figur 2: Å aktivere LingRight

• Gå tilbake til LingRight-ikonet nede i høyre hjørne og høyreklikk på

dette. Velg Avslutt LingRight. Ikonet forsvinner, men LingRight er aktivt og vil starte opp sammen med en tekstbehandler.

12

• Når en tekstbehandler nå åpnes, vil LingRight åpne seg sammen med denne. Du vil kunne se at det kommer opp fem nye knapper på den øverste verktøylinjen, i tillegg til et eget forslagsvindu på skjermen. Du er nå klar til å begynne å skrive med LingRight.

LingRight kan slås av og på (Aktiv/Inaktiv) mens Word eller Writer er åpen, men kan ikke avsluttes uten å gå ut av tekstbehandleren.

3.1.1 Viktig om språkinnstillinger – å velge norsk eller engelsk

LingRight setter Words eller Writers engelske stavekontroll ut av spill og tar over selv. Har man et annet språk som standard stavekontroll på pc-en, må dette endres til engelsk (en hvilken som helst variant av engelsk som er tilgjengelig på pc-en). Word og andre program i Microsoft Office-pakken kan være ustabile når det gjelder endring av språk. Vi anbefaler derfor at man ikke endrer språkinnstillingene bare i tekstbehandleren, men globalt på pc-en. I Windows gjøres dette på følgende måter: Hvis språklinjen ikke er fremme (det står ikke NO på oppgavelinjen nederst på skjermen), gjøres følgende: • Gå inn på Kontrollpanelet til Windows fra Start-menyen. • Velg Dato, klokkeslett, språk og regionale innstillinger og

deretter Innstillinger for region og språk. • Velg arkfanen Språk. • Under Teksttjenester og inndataspråk klikker du på Detaljer. • Velg arkfanen Innstillinger. • Klikk på Legg til… under Installerte tjenester. • Velg en engelsk ordliste, det spiller ingen rolle hvilken engelsk

ordliste – amerikansk, britisk, osv. • Velg norsk tastatur og klikk på OK. • Klikk deretter på knappen Språklinje. • Huk av for Vis språklinjen på skrivebordet. • Klikk på OK. Språklinjen legger seg nå tilgjengelig på oppgavelinjen,

og du kan velge EN Engelsk ved å venstreklikke på EN-knappen. Hvis språklinjen er fremme (det skal stå NO på oppgavelinjen nederst på skjermen), venstreklikker du på denne og velger ønsket målform. Er ikke denne målformen tilgjengelig, gjør du som følger: • Høyreklikk på språklinjen (NO-knappen) og velg Innstillinger. • Klikk på Legg til… under Installerte tjenester. • Velg en engelsk ordliste, det spiller ingen rolle hvilken engelsk

ordliste – amerikansk, britisk, osv. • Velg norsk tastatur og klikk på OK.

13

• Klikk på OK. Det valgte språket legger seg nå til som tilgjengelig språk på språklinjen.

Det anbefales at også funksjonen Identifiser språk automatisk i Word slås av. Den finner man via verktøylinjen i Word: Velg Verktøy → Språk → Angi språk. Dersom den ikke slås av, vil Word kunne skifte til norsk stavekontroll hvis den finner et norsk ord. Da blir LingRight satt ut av funksjon.

3.2 Å avslutte LingRight

Skal LingRight avsluttes, høyreklikker du på blyantikonet og velger Avslutt LingRight. (Dette forutsetter at tekstbehandleren ikke er åpen.) Har du aktivert LingRight sammen med Word eller Writer, vil LingRight lukke seg samtidig med at tekstbehandleren lukkes, og åpne seg igjen når tekstbehandleren åpnes neste gang. Vil du slå av LingRight, må du inn på kontrollpanelet som forklart i kapittel 3.1, men i stedet for å velge Aktiv velger du nå Inaktiv. Nå vil du kunne åpne et tekstbehandlingsdokument uten at LingRight følger med.

3.3 LingRights egne knapper – hvordan virker disse

Når LingRight har blitt aktivert sammen med Word, kommer fem nye knapper til syne øverst på verktøylinjen.

Figur 3: LingRights egne knapper

Disse knappene er knyttet til teksten i dokumentet: • En rød blyant: Klikk på denne, så kommer LingRights kontrollpanel

med LingRight-innstillingene opp. • En blå pil: Med denne går man fra ord til ord ved stavekontroll av

teksten. • En bok: Her gjør man oppslag i ordbok fra teksten i dokumentet

(gjelder for det ordet som skrivehaken er inni eller ved siden av). Velg et ord og klikk på bokknappen.

• En munn: Merk av tekst i dokumentet og trykk på denne knappen, så vil talesyntesen lese den merkede teksten høyt.

• En munn med kryss over: Bruk denne til å stanse talesyntesen.

14

3.4 Forslagsvinduet

Når man begynner å skrive, kommer en liten firkant med ord og knapper opp. Dette er LingRight sitt forslagsvindu:

Figur 4: Forslagsvinduet

I rutens øvre kant finnes følgende knapper: • En blå pil: Med denne settes det ordet som er markert i vinduet,

direkte inn i teksten. • En høyttaler: Her kan man få lest opp ordet som er avmerket i

forslagsvinduet. • En bok: Her får man ordbokdefinisjoner og eksempler på bruk. • En rød blyant: Når man klikker på denne, kommer LingRight sitt

kontrollpanel opp. • Bokstaver: Ved å klikke på denne knappen kommer man inn i

Windows sin vanlige skriftredigeringsmeny, der man kan justere skriftstørrelse og -type. Slike endringer kan også gjøres ved å høyreklikke mens musepekeren er inne i forslagsvinduet.

• Et spørsmålstegn: Denne knappen fører til hjelpefunksjonen, hvor man får en forklaring på hvordan forslagsvinduet virker.

Enkelte synes at det er distraherende å ha forslagsvinduet oppe mens de skriver. Da kan man skru det av (gå på Kontrollpanelet → Tekstbehandling og ta vekk krysset ved Aktiver forslagsvindu). Det går også an å dra forslagsvinduet unna den synlige delen av skjermen ved hjelp av musen (sett musepekeren over navnet LingRight i forslags-vinduet og dra vinduet dit man vil ha det). Trykker man på minimer på selve forslagsvinduet, vil vinduet bli mindre, men ikke forsvinne helt fra

15

skjermen. Trykker man derimot på ”forslagsvindu” i oppgavelinjen nederst på skjermen, legger vinduet seg ned. Deretter er det bare å åpne vinduet igjen, ved å krysse av for Aktiver forslagsvindu, maksimere eller flytte vinduet, når man er klar til å kjøre stavekontrollen. I tekstene under har vi lagt inn mange feil. Skriv inn denne, og øv deg på å bruke knappene i forslagsvinduet. Underveis kan du sette inn korreksjoner, få ord eller tekstdeler lest opp eller gjøre oppslag og se hva ord betyr i ordboken. Prøv også å eksperimentere med skriftstørrelsen og se hva som passer deg best: Mai vik in the steits Vi vent bai plein. The djorni tuk meni auers. Vi steid in a svit. It vas a bigg hotell in the bigg eppel. Vi sa a pollis man who was raidin on e hoarse. Hi! It was a plesur to se jou agan. I tink we did werry vel specialy vid the cocking. We alvase hav a grit taim togedder ven jou are my gest. Legg merke til formuleringen pollis man i teksten over. Når pollis rettes til police, vil LingRight foreslå policeman når du går videre i stavekontrollen. Dette skjer fordi LingRight har en standardinnstilling som heter Ta hensyn til ”forrige ord”-informasjon. Den finner du under LingRight-innstillinger → Oppsett. Det betyr at dersom de to ordene finnes som et sammensatt ord i ordboken, vil LingRight sjekke dette og foreslå at ordene skal skrives som ett. For mer om dette, se kapittel 4.2.6. Både øverst på verktøylinjen og i forslagsvinduets øvre kant finnes ordbokknappen. Ordbokoppslaget kan være nyttig å bruke som et supplement til stavekontrollen. Dersom man får rød strek under et ord, er ordet feilstavet, og man må velge riktig ord fra forslagsvinduet. Det kan ofte være tilstrekkelig å få ordene høytlest for å finne ut hvilket som er det riktige. Et eksempel kan være setningen Many papal are poor. Her får man ingen røde streker under ordene, fordi alle ordene finnes i engelsk. Men ordet papal betyr pavelig. Det riktige ordet er people. Stavekontrollen vil foreslå people. Ved hjelp av å lytte på hvordan Microsoft Mary (les mer om Microsoft Mary i kapittel 3.6.2, 3.6.3 og 4.6) leser hvert ord, går det ganske greit å finne riktig ord og dermed også stavemåte her. Andre ord uttales imidlertid svært likt, og det er ofte ikke tilstrekkelig å høre på dem. Da bør man heller slå opp i

16

ordboken og se hva de betyr. Noen eksempler på slike ord er week og weak, his og hiss1, love og low, way og weigh. Om du er usikker på hva et ord heter på engelsk, kan du slå opp det norske ordet i det skrivbare feltet i forslagsvinduet og få det tilsvarende engelske ordet. Om du vil skrive confused, men ikke husker eller finner riktig engelsk stavemåte, skriver du det norske ordet forvirret i dette feltet og trykker på Enter-tasten. Da kommer norsk-engelsk ordbokoppslag for dette ordet opp i et eget vindu. Det engelske uttrykket står med blå skrift. Klikker du på det engelske ordet, settes ordet inn der du har satt markøren i dokumentet du skriver i. Sliter man med rettskriving på engelsk, har man gjerne også noen problemer med norsk rettskriving. Derfor er funksjonen Bruk stavekontroll krysset av som standard i LingRight. Det betyr at LingRight kjører norsk stavekontroll på det norske ordet du har skrevet i oppslagsfeltet. Dersom du skriver fårviret og trykker på Enter, vil LingRight gi deg stavekontrollerte forslag fra norsk-engelsk ordbok – både forvirret, forvirrende og forvirre med de tilhørende engelske uttrykkene. Det blir ekstra vanskelig når man ikke får rød strek under ord som er riktig stavet, men som likevel blir feil i sammenhengen. Så fremt ordet allerede finnes i ordboken, får man ikke rød strek under det, selv om det betyr noe annet enn det man hadde tenkt å skrive. Derfor anbefaler vi å stavekontrollere alle ordene, også ord uten rød strek. Det er viktig å gjøre seg kjent med forslagsvinduet og knappene i dette. Prøv selv å sjekke disse ordene ved å slå dem opp med ordbokknappen i forslagsvinduet. Pass på at frekvensgolvet er satt til null, slik at alle ordene blir tatt med. Dette gjør du ved å gå inn på LingRight-innstillinger, kontrollpanelet til LingRight (klikk for eksempel på blyanten i forslagsvinduet), velg arkfanen Oppsett og velg Frekvensgolv lik 0. Merk at noen av ordene er feilstavinger typisk for norske skrivesvake/dyslektikere.

dey day they greit great grate greet

1 his har stemt s og uttales ['hIz], hiss har ikke det og uttales ['hIs]. Nordmenn hører ofte ikke forskjell på stemt og ustemt s, fordi vi ikke har stemt s i norsk.

17

der there their dare veri vary wary weary ver where were wear ware lav love low no now know jest just peak peek stil still steal steel edvais advise advice lose loose eingel angle angel herd heard bird nerd word turd

3.5 LingRight som vanlig stavekontrollprogram

Det er også mulig å bruke LingRight uten å ha forslagsvinduet oppe. Da vil det fungere som en vanlig stavekontroll slik vi kjenner den fra Word. Den vil imidlertid bruke ordlisten fra LingRight og på den måten skille seg fra en vanlig stavekontroll. Dersom man får rød strek under et ord, setter man musepekeren over ordet og klikker på høyre musetast. Da kommer det opp en meny med maksimalt fem forslag å velge fra. Vær oppmerksom på at denne varianten av stavekontrollen bare varsler om ord som ikke gjenkjennes av programmets ordliste. Man får ikke beskjed om ord som kan staves på andre måter, for eksempel om man har skrevet herd, men mente å skrive heard. Det er Microsoft som har bestemt at Word ikke viser mer enn fem forslag i denne menyen.

3.6 Anbefalt fremgangsmåte ved bruk av LingRight

3.6.1 Stavekontroll

Vi anbefaler at man stavekontrollerer hvert ord med LingRight, særlig dersom man nettopp har begynt skriveopplæringen i engelsk eller føler seg veldig usikker.

18

Man kan gjerne stavekontrollere ord for ord etter hvert som man skriver. Om man ikke ønsker å bli forstyrret i skriveprosessen, er det mulig å legge ned forslagsvinduet, for så å hente vinduet opp igjen når man vil gjennomføre stavekontrollen. Da stiller man markøren foran det ordet man vil starte kontrollen fra og klikker på Gå til neste ord-pilen oppe på verktøylinjen.

3.6.2 Ordbokoppslag og høytlesing av ord i forslagsvinduet

Når man stavekontrollerer, møter man gjerne på ord i forslagsvinduet som man ikke kjenner eller er usikker på. Da kan man slå opp ordet i ordboken ved å trykke på ordbokknappen, eller få ordet høytlest ved hjelp av høyttalerknappen.

3.6.3 Høytlesing av tekst

Når man har sagt seg ferdig med selve stavekontrollprosessen, kan man lytte gjennom den teksten man har skrevet. Da markerer man teksten i dokumentet og klikker på Start uttale av merka tekst-knappen (munnen på verktøylinjen). Det kan være lurt å ikke velge for mye tekst i gangen – hvis man oppdager en feil, for eksempel et ord som mangler eller ikke er riktig, eller et punktum som skulle vært der, er det lett å glemme det når høytlesingen er ferdig. Man bør derfor velge en og en setning eller en del av en setning, før man går videre. Du kan velge inntil 1000 tegn for høytlesing. Velger du mer enn det, får du en melding om at det merka området er for stort. Det er ikke lurt å kjøre høytlesing av teksten før stavekontrollen er tatt. En del ord vil høres riktige ut selv om de er stavet feil. Og man kan høre at noe ikke stemmer, men likevel ikke vite hvilket ord som var feil eller hva i ordet som var ukorrekt.

4 LingRights Kontrollpanel

Som vi alt har vært inne på, styres alle de viktigste programinnstillingene fra kontrollpanelet, som man får opp ved å klikke på den røde blyanten. I dette kapittelet skal vi se nærmere på hvordan de ulike innstillingene virker. Det finnes sju ulike valg på kontroll-panelet: Tekstbehandling; Oppsett; Grupper; Erstatninger; Tekst til tale; Oppslag og Brukerordliste. Slik ser kontrollpanelet ut:

19

Figur 5: LingRight-innstillinger – Tekstbehandling

I den videre forklaringen vil vi omtale disse valgene som arkfaner. Merk: I LingRights kontrollpanel kan man gjøre endringer i innstillingene. Disse endringene lagres automatisk med det samme de er valgt. Det finnes derfor ingen OK-knapp på selve kontrollpanelet. Når man har utført de endringene man ønsker, lukker man kontrollpanelet ved å klikke på krysset øverst i høyre hjørnet. Endringene trer nå i kraft.

4.1 Tekstbehandling

Fra denne arkfanen slås LingRight av og på som forklart i kapitlene 3.1 og 3.2. Når man lukker Word eller Writer uten å deaktivere LingRight, vil LingRight starte opp neste gang man åpner tekstbehandleren. Velger man å deaktivere LingRight, vil det ikke kjøre sammen med tekstbehandleren neste gang denne åpnes. Det finnes også andre funksjoner som styres fra denne arkfanen:

20

4.1.1 Hurtigtaster

Her kan man angi hurtigtaster for forskjellige funksjoner i LingRight. I stedet for å klikke på ordet eller bruke den blå pilen, kan man via dette valget aktivere tastene F1 til F10 på tastaturet og bruke disse til å sette inn ordene fra forslagsvinduet. For å aktivere hurtigtaster, gå inn på valget Hurtigtaster → Innsetting → Funksjonstaster og kryss av for Vis taster i forslagsvinduet.

Figur 6: Velg hurtigtaster

Forslagsvinduet vil da se ut som i figuren under:

21

Figur 7: Forslagsvinduet med hurtigtaster

4.1.2 Vis prediksjon

Når funksjonen Vis prediksjon er krysset av, vil LingRight foreslå ord mens man skriver. Allerede idet man begynner å skrive et ord, vil forslagsvinduet presentere ord som starter med bokstaven eller bokstavene man har tastet inn. Her kan også hurtigtastene brukes, og på den måten kan man kjapt og korrekt sette inn det ønskede ordet. Dette er en fordel når man vil bruke lange ord og ord som er vanskelige å stave. Både prediksjon (når denne er avkrysset) og stavekontroll vil vises i det samme forslagsvinduet. Forskjellen er at prediksjonen skjer mens man skriver, mens stavekontrollen skjer når man er ferdig med ordet og har trykket mellomromstast eller satt tegnsetting (punktum, komma eller lignende). Forslagsvinduet viser inntil ti ord, og disse er ordnet etter frekvens. Dette vil si at ordene høyt oppe på listen er vanligere i denne konteksten enn ordene som ligger lenger ned. For mer om frekvens, se kapittel 4.2.4. Ordprediksjon forutsetter at de første tegnene i ordet er korrekt stavet. Det er ikke sikkert at denne funksjonen passer like godt for alle. Vi anbefaler at du prøver deg frem for å finne ut om ordprediksjon er til hjelp.

22

4.2 Oppsett

I Oppsett-menyen kan LingRight tilpasses med hensyn til funksjoner. Disse tilpasningene trenger du ikke å justere hele tiden, men det er viktig å finne en innstilling som fungerer best mulig for den som skriver. Arkfanen ser slik ut:

Figur 8: LingRight-innstillinger – Oppsett

Her forklarer vi innstillingene i tur og orden:

4.2.1 Kontrollstrategien

Denne lar deg bestemme hvordan stavekontrollen skal arbeide. I rullegardinmenyen finnes det fem ulike varianter å velge mellom, se figuren under:

23

Figur 9: Kontrollstrategi

De ulike valgene har sine fordeler, men også noen ulemper, og vi skal her forklare hva som ligger i de forskjellige valgene. Denne informasjonen er litt avansert, så de som mener at dette blir for vanskelig, kan nøye seg med å velge den innstillingen vi anbefaler som utgangspunkt, nemlig Både erstatningsregler og basiskontroll.

Bare basiskontroll

Med basiskontroll mener vi standardalgoritmen for stavekontroll, som virker på følgende måte: • Stavekontrollen erstatter et vilkårlig tegn med et annet vilkårlig tegn

og ser om resultatet blir tillatt på norsk. Eksempel: y erstattes med i i ordet beautyful, slik at vi får ordet beautiful, som er det riktige.

• Den fjerner et vilkårlig tegn i et feilstavet ord. Eksempel: Det feilstavede ordet beautifull blir til den riktige stavemåten når vi fjerner en l.

• Den legger til et vilkårlig tegn. Eksempel: beutiful blir rettet til beautiful når det legges til en a.

• Den bytter om to tegn som står ved siden av hverandre. Eksempel: I ordet baeutiful ser vi at e og a har byttet plass. Ved å bytte om bokstavene retter stavekontrollen ordet til beautiful.

Basiskontrollen tar for gitt at det første tegnet i et ord er riktig, så den vil ikke prøve å endre på det. Basiskontrollen vil heller ikke forsøke å foreta mange rettinger om gangen i et ord. Dermed vil ikke beutyfull blir foreslått rettet til beautiful når kontrollstrategien står på Bare basiskontroll. Velger man denne innstillingen, vil LingRight altså fungere som det vi i innledningen kalte for en ordinær stavekontroll.

Erstatningsreglene i LingRight

De fremgangsmåtene vi har beskrevet under Bare basiskontroll, ligger til grunn for de fleste stavekontrollprogram som finnes. LingRight

24

er i tillegg forsterket med erstatningsregler, og disse er med på å gjøre LingRight kraftigere enn andre stavekontroller. Kort fortalt går dette ut på at programmet har innebygd informasjon om vanlige skrivefeil, og erstatningsreglene benytter denne informasjonen til å finne frem til hvilke feil som kan ha blitt gjort. Vi kan illustrere dette med en feilstaving av ordet journey, der en u har falt ut mellom o og r, slik at vi får jorney. Basiskontrollen vil kunne rette dette til journey. Den vil imidlertid ikke klare å rette feilstavingen djorni til journey. Her er det mer enn ett tegn som må fjernes, og som vi alt har nevnt, endrer ikke basiskontrollen første tegnet i et ord. Her er det at erstatningsreglene vil gjøre jobben for oss og rette dj til j, o til ou og i til y. Når flere erstatningsregler virker sammen, bidrar dette til en tydelig kvalitetsforbedring. Prøv for eksempel å skrive inn ord som våt og inaf. Her takler LingRight disse relativt kompliserte engelske feilstavingene og foreslår å rette ordene til what og enough. Dette ser man også i feilstavingen skul, som blir foreslått rettet til school. Velger man innstillingen Bare erstatningsregler, vil LingRight bruke erstatningsreglene for å foreslå rettinger og vil altså ikke bruke basiskontrollen som hjelp.

Basiskontroll-påbygg

Med denne funksjonen vil LingRight først forsøke å rette opp feil ved hjelp av erstatningsreglene. Hvis dette ikke gir resultat, vil LingRight prøve å bruke basiskontrollen i stedet. Basiskontrollen vil dermed fungere som påbygg for erstatningsreglene – derav navnet. Dette er den innstillingen vi anbefaler å bruke.

Både erstatningsregler og basiskontroll

Her vil LingRight forsøke begge strategiene, og de resultatene med høyest frekvens vil bli presentert. For mer om frekvens og hva det vil si, se kapittel 4.2.4.

Kombinert oppslag

Dette er den kraftigste varianten i LingRight, og den bruker også både erstatningsregler og basiskontroll. Fremgangsmåten kan føre til mange forslag, og programmet kan tidvis jobbe tregt med lange ord. De som gjør svært mange feil, kan ha nytte av kombinert oppslag, men vi anbefaler at de som ikke er så sterkt rammet av skrivevansker, unngår denne innstillingen.

25

4.2.2 Returner oppslått ord først

Bare ord som er feil stavet, får rød strek under seg. Det kan likevel hende at selv om ordet er riktig stavet, så er det kanskje ikke det ordet man har ment å bruke. Et eksempel på det er ord som where og were. I en setning som You where there blir alle ordene godtatt, selv om det midterste ordet ikke passer inn i sammenhengen. Dette er en av grunnene til at vi anbefaler å kontrollere alle ordene, selv om de ikke har fått rød strek. Når man krysser av for valget Returner oppslått ord først, vil LingRight plassere det ordet som er skrevet, øverst i forslagsvinduet, så fremt det finnes i ordlisten. I eksemplet over vil ordet where altså komme øverst, og ordet were komme lenger ned. Hvis man velger å ikke krysse av for dette valget, vil ordene sorteres etter frekvens.

4.2.3 Minimum ordlengde for basiskontroll

Min. ordlengde for basiskontroll angir hvor mange tegn et ord må inneholde før det blir stavekontrollert. Standarden er satt til tre tegn, noe som betyr at stavekontrollen normalt ikke vil kjøres på ord med ett eller to tegn. Dette kan endres ved å skru ned antall minimumstegn. Merk at erstatningsreglene ikke omfattes av dette. Har man en minimumslengde på tre tegn og skriver tegnet i, så vil likevel forslagene it, is, in og if komme opp. Dette er erstatningsregeler, ikke vanlig stavekontroll. (I tillegg vil forslaget I selvfølgelig også vises.)

4.2.4 Frekvensgolv

Alle ord i ordlisten til LingRight har et frekvenstall som sier hvor vanlig ordet er i norsk tekst. Jo lavere frekvens, desto sjeldnere forekommer ordet. Skalaen er normalisert og går fra 0 til 100, der de aller mest vanlige ordene har fått frekvens 100, mens 0 er frekvensen til de absolutt sjeldneste. Ord med lav frekvens er blant annet fremmedord, forkortelser og skjellsord. Alle ord er rangert på denne skalaen. Står frekvensgolvet på 0, vil alle ord tas med i betraktning når stavekontrollen kjøres. Dersom man bestemmer seg for å sette frekvensgolvet til 6, utelukker man alle ord som har lavere normalisert frekvens enn 6. Ved å stille inn frekvensgolvet, justerer man altså utvalget av ord som blir tatt med i stavekontrollen. Er man interessert, har man mulighet til å se de ulike ordenes frekvenstall ved å gå inn på Oppslag på kontrollpanelet og søke opp forskjellige ord der. Vanlige ord som for eksempel preposisjonene in, on, with og en del verb som be, have og see har frekvens 100.

26

Substantivene kommer faktisk et stykke ned på listen; cat har frekvens 58 mens fish har frekvens 51. Engineer har frekvens 28 mens shoemaker har frekvens 2. Mer om oppslag i ordbok i kapittel 4.7. Hvilket frekvenstall som passer best når man skriver varierer veldig fra person til person, og det er derfor viktig å prøve seg frem for å finne det man selv foretrekker. Vi anbefaler å sette frekvenstallet til mellom 1 og 10 i starten og heller justere det etter hvert som man har prøvd seg litt frem. Det å kunne justere frekvensgolvet er nyttig, siden man på den måten kan unngå unødig støy i forslagsvinduet i form av irrelevante forslag. Når uvanlige og ukjente ord kommer opp, blir det ofte mye å holde styr på. Sjansen for at man skal skrive et ord med høy frekvens, altså et ord som er vanlig og forekommer ofte i en tekst, er større enn sjansen for at man skal skrive et uvanlig ord, altså et ord med lav frekvens. Det er et standardvalg i menyen at forslagene i forslagsvinduet skal vises etter frekvens. Det vil si at ordet øverst på listen har høyest frekvens, deretter har ordene synkende frekvens. Tar man bort krysset ved dette standardvalget, vises forslagene alfabetisk. Vi anbefaler å velge at ordene sorteres etter frekvens.

4.2.5 Ta hensyn til ”forrige ord”-informasjon

Mange som strever med rettskriving, har ofte problemer med lange ord. En måte å takle denne vanskeligheten på, er å dele opp slike ord. Dette vil i sin tur føre til såkalte orddelingsfeil. Hvis boksen Ta hensyn til ”forrige ord”-informasjon er krysset av, vil LingRight slå sammen to ord som kommer etter hverandre og undersøke om disse ordene kan være en sammensetning som skal skrives som ett ord. Dette gjør LingRight ved å sjekke ordet opp mot ordlistene sine. For mer om sammensetninger, se kapittel 4.4. Prøv dette ut selv ved å skrive roof topp (frekvensgolv 0). Ved stavekontroll av ordet top vil LingRight vise rooftop som forslag. Merk at dersom du skriver rof topp, vil ikke LingRight gi forslaget rooftop før du har rettet rof til roof. Prøv også med andre ord, for eksempel policeforce og studyhall, og eksperimenter med å legge inn feil i ett eller begge deler av ordet.

4.2.6 Standardvalgknappen

Med denne knappen setter man alle innstillinger tilbake til standard, altså til de samme innstillingene som da programmet ble installert. Det

27

vil for eksempel være fem forslag i forslagsvinduet, frekvensgolvet på null og alle egendefinerte grupper vil gjøres inaktive.

4.3 Sammensetninger

Som vi alt har vært inne på, har engelsk andre ortografiske regler når det gjelder det vi på norsk kaller sammensatte ord (engelsk: compound words). På norsk skal alle slike ord skrives sammen som ett ord. På engelsk er det relativt få ord som skal skrives sammen, de fleste sammensetninger skal skrives som enkeltord. For norsk skaper dette problemer med å få en stavekontroll til å godta sammensatte ord som ikke står i ordlister eller ordbøker. Ikke alle ord på norsk står i ordbøker – tenk bare på ord som pizzaelsker eller gammeldansfantom. At ord ikke står i noen ordliste, trenger likevel ikke å bety at de ikke er riktige. Et særtrekk ved norsk er at vi hele tiden kan sette sammen ord og få nye betydninger. Disse står ikke i vanlige ordlister, men de gir likevel god mening: Pizzaelskeren har pizza som favorittrett, og gammeldansfantomet er i sitt ess på dansegulvet når orkesteret spiller reinlender og polka. På engelsk skal slike ord skrives hver for seg: pizza lover, ballroom dancing phenomenon. Dermed blir også stavekontroll for engelsk enklere, fordi man ikke trenger å analysere sammensatte ord. Men som nordmenn kan vi finne på å skrive slike ord som et ord også på engelsk: ballroomdancing (som egentlig skal skrives ballroom dancing). Dersom du skriver et slikt ord og sammensetningen finnes i ordlista i LingRight, vil LingRight gi deg forslag som splitter opp ordene. Prøv med ord som policeforce, guineapig, dressingroom, phonebook og saladdressing og se hva LingRight foreslår.

4.4 Grupper

Under arkfanen Grupper finner du fem standardgrupper: Dobbelt-konsonanter, Endelsesfeil, Ord-feil, Vanlige feil og Vokaler. I hver gruppe finnes det regler for retting av feiltyper. Her kan du krysse av for de gruppene du ønsker. Du kan også opprette egne grupper der du kan legge inn egne erstatningsregler (se 4.4.1 og 4.5).

28

Til grunn for denne innstillingen ligger kunnskapen om såkalte erstatningsregler. Erstatningsreglene er det som i kanskje størst grad særpreger LingRight sammenlignet med vanlige stavekontroll-programmer. Disse reglene retter feiltyper som ofte ikke blir rettet i ordinære stavekontroller. Mange av feiltypene er språkavhengige, dvs. at de kan spores til det å ha norsk som morsmål. Vi har sortert disse feilene og lagt dem inn i ulike grupper, som man kan velge fra i denne menyen. Vi anbefaler at man har krysset av alle grupper.

Figur 10: LingRight-innstillinger - Grupper

4.4.1 Å lage en ny gruppe

Noen ganger vil man oppleve at LingRight ikke retter opp enkelte skrivemåter. Selv om svært mange erstatningsregler ligger inne allerede, blir det alt for omfattende å legge inn alle erstatningsregler som standardregler. Derfor har man mulighet til å opprette sin egen gruppe og legge inn egne forslag til rettinger (erstatningsregler) her. Det å legge inn slike rettinger, skal vi komme tilbake til. Først skal vi forklare hvordan man oppretter en ny gruppe:

29

• Gå inn på Grupper på kontrollpanelet. • Klikk Ny. Da kommer du til panelet Rediger gruppe. • Gi gruppen et navn. Det kan være greit å bruke eget fornavn, eller

du kan kalle gruppen Mine feil eller Egne erstatningsregler, så gruppen ikke forveksles med andre. Her kan også en kommentar legges til, men det er ikke nødvendig.

• Når gruppen har fått navn, trykk OK. Nå er en ny gruppe blitt opprettet, og denne har lagt seg i den alfabetiske oversikten sammen med de andre gruppene.

• For at gruppen skal virke, må det krysses av for Aktiv.

Figur 11: Å lage ny gruppe

Bare suffiks – hva betyr det? Selv om det i utgangspunktet holder å lage bare en gruppe, har man muligheten til å lage flere ulike grupper for ulike typer rettinger. Av og til kan det være nyttig å lage to grupper: en der erstatningene gjelder hele ordet og en der erstatningene kun gjelder slutten av ordet. Erstatninger som bare gjelder slutten av et ord, kalles suffikser. Eksempel på slike rettinger kommer i det påfølgende kapittelet. Nå er gruppen opprettet, men den er fortsatt tom. De nye erstatningsreglene oppretter man under arkfanen som heter Erstatninger, og neste kapittel forklarer hvordan.

30

4.5 Erstatninger

Her kan man opprette, endre og slette egne erstatningsregler. Slik får man muligheten til å gjøre en individuell tilpasning til den som skriver. Arkfanen ser ut som følger:

Figur 12: LingRight-innstillinger – Erstatninger

Før du har opprettet en gruppe under fanen Grupper, er feltet med de egne erstatningsreglene tomt. Når du har laget en gruppe slik vi har forklart i det foregående kapittelet, finner du igjen navnet på denne gruppen i nedtrekk-menyen øverst der det står <alle erstatninger>. Gjør så følgende: • Velg egen gruppe i denne nedtrekk-menyen, slik at det er eget

gruppenavn som vises der det først sto <alle erstatninger>. • Trykk på Ny. Da kommer det opp et lite panel som heter Rediger erstatning. Her kan du legge inn nye regler:

31

Figur 13: Å lage ny erstatning

Under Uttrykk legger du inn det ordet eller den stavelsen som skal skiftes ut. Under Erstattes med legges riktig ord eller stavelse inn. Å bruke feltet for Kommentar er valgfritt, men det kan være lurt å skrive inn et eksempel på bruk av den regelen du har lagt inn. Avslutt med å trykke OK. I illustrasjonen over har vi lagt inn et forslag om at sh skal erstattes med ci, slik at feilstavingene speshel og speshal gir forslaget special. Denne erstatningsregelen ligger ikke inne i LingRight fra før, så uten denne regelen vil ikke LingRight foreslå noen ting. Merk at alle erstatningsregler må skrives med bare små bokstaver. Bruker man for eksempel å skrive Zalo som Salo, kan man legge denne regelen inn selv. Da må man altså skrive salo og zalo (med liten forbokstav!) i vinduet Rediger erstatning, selv om Zalo skrives med stor forbokstav. Man må samtidig legge inn ordet Zalo (med stor forbokstav!) i brukerordlisten, fordi det er et egennavn som ikke finnes i listen fra før. Forklaring på hvordan man legger inn ord i brukerordlisten, se kapittel 4.8. Prøv selv å legge til erstatningsregler. Opprett en gruppe med navnet Mine feil, som forklart i kapittel 4.4.1. Gå videre til arkfanen Erstatninger og velg denne gruppen. Trykk Ny. • Erstatt havs med house • Erstatt adder med other • Erstatt vide med with

4.5.1 Vil LingRight kunne foreslå feilstavinger ut fra erstatningsreglene?

LingRight vil aldri foreslå feilstavede ord. Selv om man legger inn regelen sh til ci, vil ikke programmet foreslå å rette eksempelvis short

32

til ciort. LingRight vil bare hente forslag til rettinger fra ordlistene sine, så forslagene som kommer opp, er alltid korrekt stavet.

4.5.2 Å legge inn sammenskrevne ordfraser

Det er også mulig å legge inn sammenskrevne ordfraser som erstatningsregler. Hvis man for eksempel skriver dono, mener man som regel å skrive ordfrasen don’t know. Men man vil ikke få den riktige frasen i stavekontrollen. Grunnen til dette er at don’t know består av to ord og ligger ikke som en enhet i ordlisten til LingRight. Men dette kan du legge til selv. Gjør som følger: • Gå inn på arkfanen Brukerordliste. • Klikk på Ny, skriv inn don’t know og klikk OK. Frasen legger seg nå

inn i ordlisten. • Gå inn på arkfanen Erstatninger. Sørg for å velge din egen gruppe i

rullegardinmenyen. Klikk så på Ny. • Skriv inn dono i feltet Uttrykk og don’t know i feltet Erstattes med

og klikk OK. Når du nå går tilbake til tekstbehandleren, vil don’t know være et av forslagene for feilstavingen dono.

4.5.3 Å legge inn suffiks – erstatninger i slutten av ord

Som vi var inne på under punktet om Grupper, kan man velge at en erstatning bare skal gjelde i slutten av et ord. Et eksempel på en slik suffiks-erstatning kan være at ock skal rettes til alked, slik at eksempelvis tock blant annet gir forslaget talked og wock blant annet gir forslaget walked. Dersom man legger inn en slik regel, krysser man av for Bare suffiks når gruppen opprettes. Man bør alltid legge inn nye erstatningsregler i samarbeid med en som er god i rettskriving. Hvis man ønsker å fjerne en regel, markerer man den og trykker på knappen Slett. Det er viktig å huske på at gruppen med de nye reglene må være avkrysset for å virke. Er man i tvil om dette, gå inn på arkfanen Grupper og sjekk. Har du funnet en erstatningsregel som du mener vi bør ta med, er vi takknemlige for tilbakemelding. Kontakt LingIT på e-post eller telefon – se kontaktinformasjon bak i heftet. Erstatningsreglene blir kontinuerlig oppdatert ved nye versjoner av LingRight.

33

4.6 Tekst til tale

Høytlesing kan ofte være en god støtte for de som strever med lesingen. Derfor har vi lagt inn en talesyntese (en kunstig stemme) i LingRight. Talesyntesen heter Microsoft Mary og kan brukes til å få høytlest ord og bokstaver i tillegg til større og mindre deler av en tekst. Når man vil ha noe høytlest i dokumentet, markerer man det som man vil at Mary skal lese, og klikker på munnen oppe på verktøylinjen. Mary kan lese inntil 1000 tegn om gangen. Hvis det er vanskelig å skille ordene fra hverandre i forslagsvinduet, kan det å få dem høytlest være til god hjelp. Det gjør man ved å klikke på knappen med bilde av en høyttaler på inne i forslagsvinduet. Merk: Talesyntesen fungerer bare dersom maskinen har maskinvare som støtter lyd under Windows. Under arkfanen Tekst til tale i kontrollpanelet finner man ulike innstillingsmuligheter som for eksempel lydstyrke og hastighet, se figuren under:

Figur 14: LingRight-innstillinger – Tekst til tale

34

Velger man Bokstav-uttale, leser talesyntesen hver bokstav etter hvert som man skriver. Her får man høre bokstavuttalen, ikke lyduttalen, på engelsk. Mary vil altså uttale bokstaven a som ”ei”, b som ”bi” og bokstaven h som ”eitsj”. Dette kalles bokstavering, og er forskjellig fra såkalt lydering, der bare selve lyden som bokstaven representerer, leses opp. Grunnen til at lydering ikke er mulig, er at talesyntesen ikke vet hvilket ord man er i ferd med å skrive. Dermed er det umulig for talesyntesen å vite at man skal skrive et ord som lyderes med sj-lyd (for eksempel shirt) når man bare har tastet bokstaven s. Talesyntesen kan først lydere hele ordet, når hele ordet er ferdig. Velger man Orduttale, leser talesyntesen opp ordet man har skrevet, etter at man har trykket mellomromstasten eller satt tegnsetting. Dersom et ord blir stavet feil, vil Microsoft Mary prøve å tolke det som en forkortelse eller et annet spesialord. Går ikke dette, vil hun ikke si noe. Dette kan brukes som indikasjon på at man har skrevet feil. Først når man har rettet feilen, vil Microsoft Mary lese ordet høyt.

4.6.1 Å få høytlest en tekst i dokumentet

• Merk av det som skal leses opp. • Klikk på uttaletasten på verktøylinjen (knappen med munn på). Pass

på at høyttalerne til datamaskinen er slått på. • Hvis du vil avslutte høytlesingen underveis, klikker du på knappen

med kryss over munnen. • Et annet alternativ er å klikke på høyre musetast over det markerte

området. Velg Tekstuttale, og gå videre til Start uttale av merket tekst. Teksten blir nå lest opp av den kunstige stemmen.

• Hvis du vil ha lest opp en tekst fra en annen datakilde (f.eks. en nettleser), kopierer du teksten inn i Word eller Writer, markerer den og får talesyntesen til å lese den opp.

Prøv ut bruken av høytlesing og prøv å høre forskjell på disse ordparene:

how who never ever fear fir comb bomb tomb mental metal medal

Merk at du ikke hører forskjell på metal og medal – disse blir like med Marys amerikansk-engelske uttale. Men i disse sammenhengene kan du kanskje høre hva det er snakk om:

35

He was awarded a medal. It was made from metal. Sett inn din egen tekst og la Mary lese den høyt. På denne måten kan du oppdage om det kanskje mangler et punktum eller et ord i teksten.

4.6.2 Problemer med Microsoft Mary

Noen ganger oppstår det problemer med bruken av Microsoft Mary i Word. Hvis man får høytlest både ordene inni forslagsvinduet og ordbokoppslagene, men Mary ikke leser opp teksten i selve dokumentet, er dette vanligvis en feil som er enkel å rette opp. Gjør som følger: • Velg Verktøy i Word-menyen, og deretter Tilpass. • I dialogboksen som kommer opp, velger du først arkfanen Kommandoer. Velg Verktøy i listen Kategorier til venstre. Klikk og dra valget COM-tillegg… fra dialogboksen og slipp musepekeren på verktøylinjen i selve dokumentet. Det har ingenting å si hvilken verktøylinje du velger. Hvis det ikke skjer noe, har du ikke truffet en verktøylinje. Prøv i så fall på nytt. Lukk så dialogboksen.

• Klikk deretter på den nye knappen COM-tillegg…. Dialogboksen COM-tillegg… vises.

• Det aktuelle COM-tillegget for dette problemet heter TekstTilTaleaddin. Ofte holder det å fjerne krysset ved dette tillegget, for så å krysse av i boksen igjen.

• Hvis det ikke hjelper bare å krysse av boksen på ny, må du først fjerne tillegget, og så legge det til igjen. Dette gjør du på følgende måte:

• Velg TekstTilTaleaddin og klikk på knappen Fjern. Klikk deretter på Legg til…. Nå vises dialogboksen Legg til tillegg.

• Finn frem til katalogen C:\Programfiler\LingRight. I engelsk Windows heter denne C:\Program Files\LingRight. Velg filen tttaddin.dll og klikk OK. Nå skal Microsoft Mary fungere i Word.

• Nå gjenstår bare litt rydding. Velg Tilpass på Verktøy-menyen. Du trenger ikke bry deg om dialogboksen som vises, men klikk og dra knappen COM-tillegg… fra verktøylinjen, ned i dokumentet og slipp. Knappen slettes. Lukk dialogboksen, og LingRight og Mary er klare til bruk.

Ved å gå inn på Ofte Stilte Spørsmål fra venstremenyen på vår hjemmeside www.lingit.no og velge spørsmålet om at talesyntesen ikke virker i Word, får du samme svar som gjengitt her. I tillegg kan du se hvordan dialogboksene for å fikse dette problemet ser ut.

36

4.7 Oppslag i ordbok

Som tidligere nevnt, kan man slå opp ord i ordbøkene til LingRight. Dette kan man gjøre både i forslagsvinduet, ved at man merker ordet man ønsker forklaring på og deretter trykker på ordbokknappen inne i forslagsvinduet, samt fra dokumentet, ved at man setter markøren i ordet og trykker på ordbokknappen på verktøylinjen. Det er også en tredje måte å slå opp ord på. Ønsker man detaljert informasjon om et ord, kan man gå inn på arkfanen Oppslag på kontrollpanelet. Gå frem på følgende måte: • Skriv inn ordet i det øverste tekstfeltet og klikk Slå opp eller trykk alt+s på tastaturet.

• Språket (engelsk eller norsk bokmål) velges i feltet under. • Oppslaget vises i listen til venstre. Resultatet er det samme som i

stavekontrollen i forslagsvinduet, men her kan du i tillegg se grammatisk informasjon om ordet.

Følgende figur viser hva som vises i kontrollpanelet, dersom man slår opp ordet scavenger på engelsk:

Figur 15: LingRight-innstillinger – Oppslag

37

Oppslagene inneholder altså relativt detaljert informasjon med en rekke grammatiske forkortelser. Dette vil ikke være relevant for så mange. Vi tar likevel med en kort gjennomgang av opplysningene man finner i dette feltet – for spesielt interesserte. • Det første tallet refererer til den normaliserte frekvensen.

Oppslagsordet her (scavenger) er et ganske sjeldent ord, som bare har frekvens 0.

• Den påfølgende forkortelsen viser ordklassen. Her er forkortelsen SUBST, altså er ordet et substantiv. Er ordklassen adjektiv, står det ADJ. Forkortelsen for adverb er ADV og for preposisjon PREP. Noen ganger vil det kunne stå PREFIX bak et ord. Dette betyr at ordet er en forstavelse. Et eksempel på en slik forstavelse er intro-, som brukes i noen sammensetninger: introspection, introduce, introvert.

• Forkortelsen IND står for indefinitt og betyr ubestemt form. Ord i bestemt form har merkelappen DEF.

• M står for maskulin, altså at substantivet er hankjønn. F vil stå for femininum (hunkjønn) og N for nøytrum (intetkjønn).

• SG står for singular, altså entallsform. Alternativet her er PL som står for plural – flertallsform.

• Verbene vil blant annet ha informasjon om de står i infinitiv, presens, preteritum eller partisipp.

• Adjektivene vil ha informasjon om gradbøyning: positiv (eks: green), komparativ (eks: greener), superlativ (eks: greenest).

Det finnes en rekke andre forkortelser, men av plasshensyn går vi ikke inn på alle variantene her. Spesielt interesserte er velkomne til å kontakte LingIT for utfyllende informasjon.

• Uttale: I tillegg til ordoppslag kan oppslagene også bli høytlest. Her

må man ha installert støtte for tekst-til-tale på systemet (Microsoft Mary), noe de fleste pc-er i dag har. Merk av ordet i feltet til venstre og klikk på høyttalerknappen.

• Lydskrift: Det er mulig å inspisere uttalen av ordene som blir slått opp. Dette gjøres ved å dobbeltklikke på ordet etter at det er kommet opp i listen.

• Oppslag i ordbok: Hvis ordet står i ordboken, kan man få se forklaringen ved å merke ordet i feltet til venstre og klikke på ordbokknappen.

38

4.8 Brukerordliste

Vanligvis finner man de ordene man har bruk for, i en ordliste. Likevel kan det være at man innimellom har bruk for ord som ikke står i ordlisten. Det kan være spesielle begreper som er knyttet til hobby, yrke, arbeidsoppgaver eller rett og slett spesielle sammensetninger. Da har man muligheten til å legge inn disse ordene i en brukerordliste. Dette kan gjøres på to måter. Man kan bruke Legg til i ordliste ved å klikke på høyre musetast mens pekeren er over ordet som man ønsker å ta med. I slike tilfeller må ordet ha rød strek under seg. Den andre måten er å legge ordet inn via Brukerordliste i LingRight-panelet, se figur:

Figur 16: LingRight-innstillinger – Brukerordliste

Når man legger inn ord i brukerordlisten, er det viktig at man også legger inn alle bøyningsformene. For substantiv vil dette være entall og flertall, det vil være gradbøyning for adjektivene (positiv, komparativ, superlativ) og tidsformene for verb (infinitiv, presens, preteritum, partisipp). Hvis man eksempelvis vil legge inn ordet dehibernation i brukerordlisten, skriver man inn dehibernation og dehibernations. For at brukerordene skal komme med i forslagsvinduet, kan frekvensen til ordene settes relativt høy i panelet Oppsett. Velg ønsket frekvens

39

under Brukerordenes frekvens. Hvis frekvensen ikke blir justert, vil den automatisk settes til 80. Dersom man ønsker å slå av brukerordlisten, krysser man av for Ignorer brukerens egen ordliste. Prøv å legge inn disse ordene eller andre ord du vet du kan ha bruk for selv og som du ikke får godkjent i LingRight:

Brøset (lokalt stedsnavn i Norge) Microsoft (bedriftsnavn) iliadic (iliadisk, som har med Iliaden å gjøre) schizy (slang for schizofren – blir gradbøyd:

schizier, schiziest) Det kan være lurt å få hjelp av en som er god i rettskriving når man skal legge inn egne brukerord.

5 Noen vanlige spørsmål

5.1 Lang innlastingstid

LingRight laster inn ordlistene før man kan begynne å skrive, og man må derfor vente til innlastingen er ferdig. Den innebygde stavekontrollen i Word (som er koblet ut når LingRight kjører) laster inn ordlistene etter at dokumentet er klargjort for skriving eller lesing. Dessuten har LingRight mer omfattende data som skal lastes inn.

5.2 Rød strek under ord som er riktig stavet

Det kan hende at LingRight setter rød strek under ord som er riktig stavet. Det skyldes at ordet som er skrevet, ikke finnes i LingRight sin ordliste. Man kan selv legge ordet til brukerordlisten som forklart i kapittel 4.8, og da vil ikke rød strek under akkurat dette ordet forekomme flere ganger.

40

5.3 LingRight finner ikke riktig ord

Dette kan skyldes flere forhold. • Sørg for at de riktige gruppevalgene i LingRight-panelet er krysset

av. • Oppsettet bør være satt på en måte som passer den enkelte

bruker, jf. figur 8 og figur 9. Velger du Både erstatningsregler og basiskontroll, vil LingRight finne frem til nokså mange alternativer.

• Sjekk også om Frekvensgolvet er satt for høyt. Dersom du senker frekvensgolvet, kan det være at ordet du vil ha, kommer med i forslagslisten i stavekontrollen.

• Du kan selv legge inn ord som du ikke finner i LingRight i Brukerordliste.

5.4 LingRight i Outlook og PowerPoint

LingRight er først og fremst laget for tekstbehandlingsprogrammer og fungerer sammen med Microsoft Word og OpenOffice.org Writer. Programmet fungerer også sammen med andre programmer i Microsoft Office-pakken, blant annet Microsoft Outlook og PowerPoint. For at LingRight skal fungere i Outlook, må man ha Word som meldingseditor. Dette ligger inne som standard i de nyere versjonene av Microsoft Office og kan enkelt stilles inn i de eldre versjonene. LingRight fungerer ikke i Microsoft Outlook Express. Her er det nemlig ikke mulig å bruke Microsoft Word som meldingseditor. LingRight fungerer også i PowerPoint, men ikke på helt samme måte som i Word. Man vil ikke få opp knappene til LingRight, og forslagsvinduet vil heller ikke være aktivt. LingRight vil derimot fungere som en ”vanlig” stavekontroll, som beskrevet i kapittel 3.5 – den vil gi rød strek under ord som er feil skrevet, og man kan stavekontrollere teksten enten ved å høyreklikke på ordene med rød strek under eller ved å kjøre stavekontroll (gå inn på Verktøy → Stavekontroll eller trykk F7). Man vil altså ikke få forslag på ord som er feil i denne sammenhengen, men som likevel ikke får rød strek under seg. Denne stavekontrollen skiller seg fra den vanlige stavekontrollen til PowerPoint, i og med at det er LingRights egne ordlister som brukes. Dette vil imidlertid bli endret i neste versjon av LingRight, versjon 2.0. Da vil man kunne bruke LingRight i PowerPoint på samme måte som det brukes i Word.

41

5.5 LingRight og LingDys på samme pc

LingDys er et norsk skriveverktøy for nordmenn, utviklet etter de samme prinsippene som LingRight. Det er mulig å ha begge programmene aktive i tekstbehandleren samtidig. Dette kan være nyttig dersom man skriver mye engelsk i tillegg til norsk. For at det ikke skal bli forvirrende med to forslagsvindu (ett til LingRight og ett til LingDys), kan du gjøre følgende: • Gå inn på LingDys-innstillinger og velg arkfanen Tekstbehandling.

• Ta bort avhuking for Aktiver forslagsvindu. Da forsvinner LingDys’ forslagsvindu helt. Sett deretter LingDys til inaktiv (klikk på valget Inaktiv på samme arkfanen).

• Nå er LingDys’ forslagsvindu lukket, og programmet er inaktivt sammen med Word eller Writer.

• Når du er ferdig med å skrive engelsk, kan du sette LingDys aktivt igjen, slik at det aktiveres sammen med tekstbehandleren neste gang denne åpnes. Husk også å aktivere forslagsvinduet igjen og husk at stavekontrollen/språkvalget må endres tilbake til norsk (bokmål eller nynorsk) for at LingDys skal fungere.

42

Kontaktinformasjon Har du spørsmål, kommentarer eller forslag til erstatningsregler, ta gjerne kontakt med LingIT på telefon, e-post eller post. Postadresse: LingIT AS Postboks 2810, Elgesæter 7432 Trondheim Besøksadresse: Prof. Brochs gate 8A (Teknostallen) 7030 Trondheim Internett: www.lingit.no E-post: lingit@lingit.no Telefon: (+47) 73 60 59 22 Fax: (+47) 73 55 08 52