villanden av henrik ibsen
DESCRIPTION
Villanden er en bearbeidet versjon av skuespillet Vildanden som Henrik Ibsen skrev i 1884. Hovedhandlingen i Ibsens skuespill er bevart, men stykket er kortet ned, og en del gammeldagse ord og vendinger har fått en mer moderne språkdrakt. Noen av rollene fra originaldramaet er blitt borte i denne versjonen, men til gjengjeld er en del nye roller kommet til. Disse bidrar til å drive handlingen framover og også til å kommentere en del av det som skjer, og som vi ikke ser.TRANSCRIPT
Villanden materie.indd 2Villanden materie.indd 2 15-05-06 08:49:2515-05-06 08:49:25
© 2006 N.W. DAMM & SØN ASHjemmeside: www.damm.no
ISBN-13: 978-82-04-12933-8ISBN-10: 82-04-12933-5
1. opplag 2006
Materialet i denne publikasjonener omfattet av åndsverklovensbestemmelser. Uten særskilt avtalemed N.W. Damm & Søn AS er enhvereksemplarfremstilling og tilgjengelig-gjøring bare tillatt i den utstrekningdet er hjemlet i lov eller tillatt gjennomavtale med Kopinor, interesseorganfor rettighetshavere til åndsverk.
Redaktør:Thomas Tønnessen
Design:Rune Mortensen Design Studio
Omslagsfoto:Robert Levin/Corbis/Scanpix
Trykk og innbinding:Narayana Press, Danmark
Villanden materie.indd 3Villanden materie.indd 3 15-05-06 08:49:2515-05-06 08:49:25
Villanden materie.indd 4Villanden materie.indd 4 15-05-06 08:49:2515-05-06 08:49:25
5
«Mesterens mesterverk»
Vildanden er et realistisk drama som
skal si oss noe om hvordan borgerskapet
levde i Ibsens samtid. Det er også et
symboldrama, det vil si at skuespillet
inneholder elementer som kan oppfattes
på fl ere måter. Ibsen bodde i Roma da
han skrev stykket, og han brukte bare
et par måneder på arbeidet. Stykket blir
ofte kalt ”mesterens mesterverk”.
Retrospeksjon
Ibsen bruker den tilbakeskuende
metoden, retrospeksjonen, slik forfatterne
av de gamle greske tragediene gjorde.
Det betyr at samtidig som handlingen på
scenen går sin gang, blir fortida litt etter
litt rullet opp. Dikteren viser oss hvordan
fortida påvirker nåtida.
Vildanden er blitt sammenlignet med
en kriminalroman, for Ibsen skjuler
mye informasjon bak replikkene, og
stykket ender jo også med et dødelig
skudd. I dag kan vi også litt fl åsete si
at det er rene såpeoperaen, for stykket
inneholder temaer som sannhet/løgn,
drøm/virkelighet, synd og svik, fattig/rik
og selvmord …
Om Villanden
Villanden er en bearbeidet versjon av skuespillet Vildanden som Henrik Ibsen
skrev i 1884. Hovedhandlingen i Ibsens skuespill er bevart, men stykket er
kortet ned, og en del gammeldagse ord og vendinger har fått en mer moderne
språkdrakt. Noen av rollene fra originaldramaet er blitt borte i denne
versjonen, men til gjengjeld er en del nye roller kommet til. Disse bidrar til å
drive handlingen framover og også til å kommentere en del av det som skjer,
og som vi ikke ser.
Villanden materie.indd 5Villanden materie.indd 5 15-05-06 08:49:2515-05-06 08:49:25
6
LITT OM BAKGRUNNEN FOR HANDLINGEN
Ibsens skuespill begynner i et
middagsselskap. Det er grosserer* Werle
som har invitert en del gjester for å feire
at sønnen hans, Gregers, er kommet
tilbake til byen etter å ha vært borte i
mange år. Til dette selskapet er også
Hjalmar Ekdal invitert, fordi han var
venn med Gregers i ungdomstida. De
har ikke sett hverandre siden.
Faren til Hjalmar, gamle Ekdal,
drev tidligere forretninger med
grosserer Werle. Ikke alt ved denne
forretningsdriften var som det skulle, og
det ble etterforskning. Grossereren slapp
unna, men Ekdal måtte i fengsel. Dette
skapte et dårlig forhold mellom de to
tidligere partnerne og førte til et sosialt
fall for Ekdal og hans familie, som siden
har slitt med dårlig økonomi.
Etter at Ekdal slapp ut fra fengselet, har
grosserer Werle – kanskje for å lette sin
dårlige samvittighet – gitt gamle Ekdal
en del skriveoppdrag, slik at han kan
tjene seg noen kroner.
NOEN DRAMATEKNIKKER SOM KAN BRUKES I VILLANDEN
Gå i fryseposisjon
Noen steder i denne versjonen av stykket
sier scenehenvisningene at spillet skal
fryses. Da stanses alle bevegelser, som
om en fi lm stopper. Alle er helt urørlige.
Scenen kan sees på som et fotografi .
Hensikten kan være å sørge for at én
rollefi gur, som ikke er i fryseposisjon,
får mer oppmerksomhet. Det kan
også være en måte å avslutte en scene
på, men metoden bør ikke brukes for
ofte, da mister den noe av effekten. At
skuespillerne skal gå i fryseposisjon, må
oppfattes som et forslag og ikke som et
påbud. Vurder selv hva som fungerer
best i hvert tilfelle!
Distansering
På Ibsens tid var teaterscenen et slags
”titteskap” der det foregikk en handling
som tilsynelatende var upåvirket
av at det satt folk i salen og så på.
Skuespillerne spilte sine roller som om
det ikke var andre til stede. I denne
omarbeidete versjonen av skuespillet
skjer det to steder at Hedvig snakker
direkte til publikum. Gamle Ekdal
og doktor Relling gjør det samme.
Dette kalles distansering og innebærer
at illusjonen brytes samtidig som
tilskuerne blir minnet om at dette er
en teaterlek, ikke virkelighet. Denne * En grosserer er en handelsmann som kjøper inn store varepartier og selger varene videre til butikkene. På Ibsens tid var tittelen forbundet med stor velstand.
Villanden materie.indd 6Villanden materie.indd 6 15-05-06 08:49:2515-05-06 08:49:25
7
spillestilen forbindes ofte med Bertolt
Brechts Verfremdungsteknikk. Brecht
brukte metoden for å vekke publikum.
Han hadde et politisk budskap i sine
stykker og lot skuespillerne gå ut av
rollen for å belære tilskuerne og gjøre
dem oppmerksom på hva de egentlig satt
og så på.
Musikk
Musikk er et fi nt virkemiddel som kan
bidra til å sette en ønsket stemning eller
understreke en stemning. Musikk kan
brukes til å lage glidende overganger
mellom scener. Elevene bør diskutere
hva slags musikk som kan passe til dette
stykket. Kanskje noen av elevene kan ta
med musikk som kan passe til enkelte
scener?
Sangen ”En villand svømmer stille” kan
det være naturlig å bruke, enten på et
velegnet sted i stykket eller kanskje som
avslutning? Teksten er av Johan Sebastian
Welhaven og melodien av Joseph Haydn.
Sangen kan synges, eller melodien kan
framføres instrumentalt.
Her er de fi re første strofene til sangen
om villanden som blir skadeskutt av en
jeger, og som heller vil dø enn å leve et
liv uten å kunne fl y. Den dykker ned mot
bunnen for å bite seg fast til livet ebber
ut …
En villand svømmer stilleved øens høye kyst;de klare bølger spilleomkring dens rene bryst.
En jeger går og bøyerseg i den steile urog skyter så for løyerdet smukke kreatur.
Og fuglen kan ei dragetil redets lune skjød,og fuglen vil ei klagesin smerte og sin nød.
Og derfor taus den dukkerdypt i den mørke fjord,og bølgen kald seg lukkerog sletter ut dens spor.
( …)
øen = øyaspille = glitrersteil = brattfor løyer = for moro skyldkreatur = dyr
Sangen fi nnes på Lars Lillo-Stenbergsalbum Å, var jeg en sangfugl(Kirkelig kulturverksted 1996)Katalognr. FXCD172
Villanden materie.indd 7Villanden materie.indd 7 15-05-06 08:49:2515-05-06 08:49:25
8
HVORDAN SKAPE HANDLING?
Ordet drama betyr handling. På en
scene er handlingen det viktigste. Det er
en krevende kunst å få ordene omsatt
til aktiv handling. I fi lmspråket heter
det ”You are what you do”, det vil si
at rollefi gurens karakter kommer til
uttrykk gjennom hva han eller hun gjør.
Det betyr at den som spiller, må kjenne
sin rollefi gur godt og vite hva rollen vil,
hva den har som mål og som prosjekt.
Les teksten grundig og diskuter: Hva er
Ginas mål? Hva er Hedvigs mål? Hva er
Hjalmars mål? Hva er Gregers’ mål? Hva
er gamle Ekdals mål? Hva er det de vil?
Alle på en scene må ville noe, ellers blir
scenene statiske og uinteressante. Videre
kan dere diskutere: Har personene det
samme målet gjennom hele stykket?
Hvilke hendelser gjør at de forandrer
målet?
La hver persons kamp for å nå sitt mål
komme til syne i hva de gjør på scenen,
i måten de opptrer på og beveger seg
på. Husk at blikk er viktig. Hvem ser på
hvem? Hvor lenge holder man blikket
fast? Tempoet har også betydning.
Tempoveksling kan få fram hvordan det
indre trykket i en person kan veksle.
Når målene til to eller fl ere personer
kolliderer eller spriker i forskjellig
retning, oppstår konfl ikter, og uten
konfl ikter blir det ikke teater. La
konfl iktene komme til syne, få fram
kontraster. Diskuter hva dere vil
med stykket. Hva mener dere er
hovedtemaet? Hva vil dere legge vekt på?
Har stykket en hovedperson? Hva skjer
med personene fra første til siste scene,
gjennomgår de en utvikling?
Villanden materie.indd 8Villanden materie.indd 8 15-05-06 08:49:2515-05-06 08:49:25
9
ROLLEFORDELINGEN
Hvem skal spille hva? Hvis det er kamp
om rollene, kan én løsning være å holde
en audition. Når elever må prøvespille
for en rolle, blir situasjonen mer
alvorlig, og det gjelder å skjerpe seg.
Forventningene til stykket vil øke, og
arbeidet med forestillingen får kanskje
et mer seriøst preg. En annen løsning er
å la fl ere elever spille den samme rollen
etter tur. Da er det viktig å sørge for
at publikum ikke blir forvirret. For å
unngå det bør hver rollefi gur ha et lett
gjenkjennelig kostyme eller en rekvisitt.
Det kan for eksempel være en bart, et
skjegg, et fargerikt skjerf, en hatt, et
sjal eller et forkle. Ikke fl ere enn tre bør
inneha den samme rollen, og de bør
få spille sammenhengende inntil en
annen overtar. Før stykket begynner, bør
publikum få vite at fl ere veksler på en
eller fl ere roller.
I tillegg til de som spiller på scenen,
trengs det elever med ansvar for:
• lys
• lyd
• sceneteppe
• kostymer
• kulisser
• rekvisitter
Stykket kan spilles både for andre elever
på skolen og for foreldrene. Å sette opp
en forestilling er en fi n måte å presentere
noe av det man har drevet med i
timene på, og det kan også øke elevenes
engasjement.
Lykke til!
Villanden materie.indd 9Villanden materie.indd 9 15-05-06 08:49:2515-05-06 08:49:25
10
DE SOM ER MED I VILLANDEN
Hjalmar Ekdal, gift med Gina
Gina Ekdal, gift med Hjalmar
Hedvig, datter i familien
Gamle Ekdal, far til Hjalmar
Fru Strand, nabo
Herr Strand, nabo
Fru Greve, nabo
Forteller A
Forteller B
Forteller C
SCENEN
Handlingen utspilles i familien Ekdals
atelier. Klassen bør tenke gjennom hva
som trengs av rekvisitter. Gjør det gjerne
enkelt. To dører er kanskje nok? Noe å
sitte på og et bord å sitte ved må til. En
hylle og en pistol er også nødvendig.
Ibsen beskriver atelieret svært detaljert:
Rommet, som er temmelig stort, er et
loftsværelse. Til høyre er det skråtak
med store glassruter halvt tildekket av et
blått forheng. Oppe i hjørnet til høyre er
inngangsdøren.
Foran på samme side er en dør til
dagligstuen. På veggen til venstre er
det også to dører, og mellom dem er det
en jernovn. På bakveggen er en bred
dobbeltdør som kan skyves til side.
Atelieret er enkelt, men hyggelig
utstyrt. Mellom dørene til høyre, litt
fra veggen, står en sofa med et bord og
noen stoler; på bordet en tent lampe med
skjerm; i ovnskroken en gammel lenestol.
Forskjellige fotografi ske apparater og
instrumenter står oppstilt her og der i
rommet. Ved bakveggen til venstre for
dobbeltdøren står en bokhylle, og i den
er det noen bøker, esker og fl asker med
kjemiske stoffer, forskjellige slags redskaper,
verktøy og andre gjenstander. Fotografi er
og småting, som pensler, papir og lignende,
ligger på bordet.
Villanden materie.indd 10Villanden materie.indd 10 15-05-06 08:49:2515-05-06 08:49:25
11
Henrik Ibsens
VillandenForenklet og tilrettelagt for ungdomstrinnet av Hilde Justdal
Villanden materie.indd 11Villanden materie.indd 11 15-05-06 08:49:2515-05-06 08:49:25
12
scene 1 på gata. kristiania 1884. foran teppet.
(Herr og fru Strand møter fru Greve på fortauet foran leiegårdender familien Ekdal bor.)
fru strand Neimen, så hyggelig at jeg traff deg, fru Greve! Jeg tenkte jeg ville spørre deg om hvordan det er å bo i tredje etasje? Det må da være forferdelig urolig med alt det bråket fra loftet?
fru greve Ja, du kan tro vi har problemer, særlig når vi skal hvile middag.
herr strand Vi kan høre bråket helt ned til andre etasje. Det høres faktisk ut som om de driver og skyter der oppe.
fru greve Vi hører stadig rare lyder, både kakling og skvatring (ler litt oppgitt). Det høres ut som om familien Ekdal har en hel hønsegård der oppe!
fru strand Jeg tenker nå mest på den lille jenta, Hedvig. Hun kan da ikke ha det bra? Hun er jo nesten aldri ute!
fru greve Og den gamle da! Han kommer rett som det er sjanglende hjem.
herr strand Jeg ser at han ofte sitter på restauranten nede i gata.
fru greve Huff! (sukker) Men det er jo egentlig synd på familien Ekdal. Etter at tragedien rammet dem, er det bare blitt verre og verre.
(De tre beveger seg sakte ut av scenen mens de fortsetter å snakke.)
fru strand Likevel, vi kan ikke ha det slik i den pene leiegården vår!
herr strand Jeg synes vi skal klage til huseieren. Ja, det synes jeg virkelig.
fru greve Noen må i hvert fall sørge for at Hedvig kommer seg på skolen og får møte andre barn!
(De forsvinner ut.)
Villanden materie.indd 12Villanden materie.indd 12 15-05-06 08:49:2615-05-06 08:49:26
13
scene 2forteller a smetter fram foran teppet,
som fortsatt er trukket for.
forteller a (peker i den retningen naboene forsvant):Hva var dette? Bare sladdersnadder?Eller var det noe sant i det de sa om familien Ekdal?La oss se hvordan det står til – der oppe på loftet!
Villanden materie.indd 13Villanden materie.indd 13 15-05-06 08:49:2615-05-06 08:49:26
14
scene 3 teppet trekkes fra. ekdals atelier
kommer til syne.
(Hjalmar skal i selskap til Werle. Gina og Hedvig hjelper han med frakken.)
gina Se, så, Hjalmar, nå er du like pen i tøyet som de fi ne herrene du skal møte!
hjalmar (speiler seg, smiler til seg selv, er fornøyd): Ja, ikke sant, Gina, hva? Hva?(Snur seg rundt) Hva synes du om din far, Hedvig, er du ikke stolt?Hm?
hedvig Jo, far. Så heldig du er som får gå i det selskapet til grossereren.
gina Det er ikke grossereren som har invitert far, det er Gregers!
hedvig Det blir sikkert mye god mat der!
hjalmar (poetisk): Ja, deilige retter, god vin og levende lys i sølvlysestaker, barnet mitt! (Omfavner Hedvig) Å, du kjære barn, jeg skal selvsagt ta med noe godt hjem til deg! Det kan du være sikker på!
hedvig (lykkelig): Vil du det? Så snill du er far!
gina (belærende): Husk nå å bruke spisebestikket slik som jeg har lært deg, Hjalmar: Begynn med det som ligger ytterst!
hjalmar Ja da, ja da, min kjære Gina!
(Alle tre går i fryseposisjon idet forteller B kommer inn.)
Villanden materie.indd 14Villanden materie.indd 14 15-05-06 08:49:2615-05-06 08:49:26
15
forteller b Dette er Hjalmar Ekdal (peker på Hjalmar). Han er fotograf og gift med Gina (peker på Gina). Hedvig er datteren deres, hun fyller 14 år om et par dager. Hjalmar skal nå i middagsselskap og treffe sin barndomsvenn, Gregers Werle, som han ikke har sett på mange, mange år.
forteller a (Forteller A kommer inn og fortsetter) Faren til Gregers er den rike (hvisker) – og smarte! – grosserer Werle. (Viser med armene at Werle er tykk, blåser opp kinnene.) Gina (forteller B peker igjen på Gina) har en gang vært hushjelp hos grossereren. Det var mens hans kone – altså mor til Gregers – lå for døden. Så Gina vet hvordan ting foregår i et (litt ironisk) riktig pent hjem! (Tar fram et rødvinsglass fra jakken sin og løfter det): Skål!
(Teppe)
Villanden materie.indd 15Villanden materie.indd 15 15-05-06 08:49:2615-05-06 08:49:26
16
scene 4 det begynner å bli kveld.
(Hedvig og Gina sitter ved et bord. Hedvig leser, moren syr.Hjalmar er i selskap.)
gina Hedvig! (Hedvig skygger med hendene for øynene og har tommelfi ngrene i ørene, hun hører ikke). Hedvig!
hedvig Ja, mor?
gina Snille Hedvig, nå må du ikke sitte og lese lenger.
hedvig Å, men mor, kan jeg ikke få lese litt til? Bare litt?
gina Nei, nei, nå skal du legge fra deg boka. Faren din liker ikke at du leser, han leser aldri om kveldene.
hedvig (lukker boka): Nei, far bryr seg ikke stort om å lese, han.
gina (legger ned sytøyet og tar fram en notisbok og blyant): Husker du hva vi betalte for smøret i dag?
hedvig Ja, det var en krone og 65 øre.
gina Det stemmer (noterer). Det går med fryktelig mye smør her i huset! Og så var det spekepølse – og ost. La meg se, og skinke … hm (regner sammen prisene).
hedvig Og så øl!
gina Ja visst. Det er dyrt, men det må vi jo ha i huset.
hedvig (glad): Og så trengte jo ikke vi to varm middag i dag, siden far skulle bort!
gina Nei, det var bra. Og så fi kk jeg inn åtte kroner og femti øre for bildene.
hedvig (begeistret): Ble det så mye! Så fi nt! (Hedvig tar fram papir og blyant og begynner å tegne mens hun skygger for øynene med venstre hånd)
Villanden materie.indd 16Villanden materie.indd 16 15-05-06 08:49:2615-05-06 08:49:26
17
hedvig Mor, er det ikke morsomt å tenke på at far er i selskap hos grosserer Werle?
gina (har begynt å sy igjen, litt krast): Det var sønnen som inviterte far. Gregers. Vi har ikke noe med grossereren å gjøre!
hedvig Jeg gleder meg sånn til far kommer hjem, for han lovte at han skulle ta med noe godt å spise til meg.
gina Ja, i det huset er det nok mye godt, kan du tro.
hedvig Litt sulten er jeg nesten også.
(Teppe)
Villanden materie.indd 17Villanden materie.indd 17 15-05-06 08:49:2615-05-06 08:49:26