verdens sterkste pappa og tx vikings

TX Vikings er muskelevangelistene, kjent fra TV2s Norske Talenter, som drar på tokt i inn- og utland, som knuser stabler med murstein, bøyer armeringsjern, river telefonkataloger i filler med bare hendene og blåser varmeflasker opp til de sprekker. Alt dette gjør de for å fortelle om Gud som snudde livene deres opp-ned.

De fleste av medlemmene i TX Vikings vokste opp med et problematisk eller ikke-eksisterende forhold til sin biologiske far, noe som førte til et liv med vold, rus og kriminalitet. I boka forteller de om hvordan Guds farshjerte forandret alt.

,!7II2H1-jjdgad!ISBN 978-82-7199-360-3

ISBN 978-82-7199-359-7 18-08-10

verdenssterkestepappa

Stian B. Kilde Aarebrotog TX Vikings

Stian B. Kilde Aarebrot er født på Hamar i 1976 og debuterte i 2007 med boka Bli hos meg. Han er utdannet teolog og jobber til daglig i Sub Church, som drifter kulturhuset Sub Scene. I tillegg livnærer han seg som musiker og skribent.

”Jesus var tømmermannens sønn, men han bygde ikke en hytte med kors oppå av den grunn, der han gjemte seg inni mens han venta på bedre vær. Nei, han gikk ute blant folk. Skjønner dere? Folk glemmer det at når Gud skapte alt, så var det ingen prekestol, ikke noe menighetsbygg, ingen misjonsstrategier. Det var ingenting. Bare relasjoner.”

Thure Eriksen, leder TX Vikings

verdens sterkeste pappa, og tx vikingsStian B. Kilde Aarebrot

© 2010 Luther ForlagProkla-Media er et imprint i Luther Forlag ASOmslag: Lo-Tech design www.lo-tech.noBilder: Stian Kilde Aarebrot og Lo-Tech designSats: Brødr. Fossum ASTrykk og innbinding: AIT Otta AS

ISBN: 978-82-7199-360-3

www.lutherforlag.no

Verdens sterkeste.indd 4 25-08-10 15:28:11

«Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ’Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortje-ner ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tje-nerne sine: ’Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.»

Jesus fra Nasaret, tidlig første århundre.

«Først skal vi rive i stykker de her telefonkatalogene. De betyr noe helt spesielt for oss. I denne katalogen står det mange navn, de fleste navna i Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Vet du, Jesus, han strøk ut hele skyldbrevet, han rev skyldbrevet i filler. Han sa at dere er velkomne hjem. Hjem til pappaen våres, vårt opphav, gjennom Jesus Kristus, halleluja. Og da Jesus sa at det var fullbrakt da han hang på korset, så revna forhenget i tempelet fra øverst til nederst. Nå skal disse katalogene revnes fra øverst til nederst. Come on guys! Ripp these phonebooks!»

Thure Eriksen, år 2010.


1

Jeg rusler over Stortorget i Oslo sammen med en stor mann på hver sin side av meg. Begge må veie godt over hundre kilo, og da snakker vi først og fremst muskler. Thure Eriksen er førtito år, og selv om han bare er ti centi-meter høyere enn meg virker han som en liten kjempe. Han har langt, svart hår, som er dratt bakover med et par svarte solbriller som hårbøyle, og flippskjegg. Marius Willumsen er tjueto år og har fortalt at han ble frelst for bare tre måneder siden. Han er noen cemtimetere lavere enn Thure og det lyse håret på hodet er nesten helt barbert bort. Begge er uniformerte med treningsbukser og jakker med et lass av sponsorklistremerker som strekker seg fra helsekost til pizza og kristen dagsavis. Jeg hilste på dem for litt over en time siden og har akkurat tatt Thure i hånda på at nå skal boka om TX Vikings skrives. Det vil si, Thure, som leder teamet, sa at han ikke ville at boka skulle handle om dem, men om «Guds evangeliums kraft».

Ved Karl Johan tar vi farvel. Thure og Marius skal ta toget hjem til Fredrikstad. Jeg rekker fram hånda i ret-ning Thure, men istedenfor håndristing drar han meg til

7


8

seg og gir meg en stor bamseklem samtidig som han sier «halleluja» inn i øret mitt. Med Marius er jeg litt mer for-beredt på hvordan man hilser og tar farvel i TX Vikings, så jeg går inn med åpne armer.

Lettere opphauset av møtet med Thure og Marius, tar jeg trappa opp til kontoret i to trinn av gangen, klar til å komme i gang med researchen så fort som mulig. Det eneste jeg vet fra før, er at TX Vikings reiser rundt i inn- og utland, på skoler og i fengsler, der de knuser murstein og river telefonkataloger i filler for så å fortelle om hvordan Jesus har snudd opp ned på livene deres. De har visst også vært med på norske talenter på TV2, men det hadde gått meg hus forbi, så jeg tar turen innom YouTube og gjør et søk på TX Vikings. Voila! Øverst på «top results» finner jeg tittelen «Norske Telenter TX Vikings» med undertit-telen «Strong man with strong pro foment An excellent Show.»

Klippet starter med en kommentar av Thomas Gjertsen som sitter i dommerpanelet.

– Jeg syns det var en fantastisk deilig, harry Jesusdyr-kelse. Så klippes det til samme Gjertsen som sitter bak dommerpanelet og spontant strekker hendene i været og roper halleluja, selvfølgelig med et litt ironisk smil på lur.

Videre noen raske glimt av en gruppe sterke karer som smiler fra øre til øre på scena, før det klippes til et intervju med Thure. Han har svart lue på seg for anledningen og ser ut som han mener alvor der han sitter og forklarer TV-seerne hvem TX Vikings er.

– De medlemmene vi har er tidligere notoriske krimi-nelle, de fleste av dem. De er det dem kaller for frelste eller troende eller nye skapninger. Vi har valgt den måten her til


9

å formidle vårt budskap på, fordi at folk er lei prester, pre-dikanter, det å lesse på folk fordømmende budskap. Mens Thure forteller, vises det små glimt fra hverdagen i tre-ningsstudio, der tungt jern løftes, ansikter blir blod-sprengte, og en boksepute får gjennomgå i et forrykende tempo. Men så fort musklene slapper av er det smilekon-kurranse.

– I semifinalen vil vi gjøre noe helt annet enn på audi-tion, for det var på en måte en smakeprøve på vårt reper-toar. Nå vil vi oppgradere det kraftig. Så vises et to sekun-ders klipp av en som like etter å ha gjort et stunt, roper ut på engelsk «FOR JESUS!».

– De er store, de er sterke og de er fryktelig kristne. Dette er TX Vikings, sier programlederen. Musikken fra sountracket til filmen Mission Impossible pumpes ut. Mus-kelguttene står stive som påler i innøvd formasjon mens de peker opp mot himmelen med begge hender. Han som står først legger to brennende armeringsjern i kryss så de dan-ner et kors. Thure roper ut på engelsk «Jesus, your good-ness breaks the ice. Welcome home, people» før han med albuen knuser det som ser ut som nærmere ti isblokker sta-blet oppå hverandre. Full jubel fra publikum. Så begynner de å knuse murstein som er påmalt ord som «Sin», og «Death». En annen spruter ild ut av munnen mens det ropes «the power of the holy fire». To digre tømmerstokker blir satt fyr på i kantene og i det de løftes opp ropes det et eller annet, men jeg sliter med å høre mere enn «Father and Son». Det siste som skjer, er at Thure løper tvers gjen-nom to tjukke planker med påskriften «It’s broken for you» i det han roper «He is risen!» Publikum reiser seg og jubler og klapper. Alle i teamet står og holder rundt hver-


10

andre som på et lagbilde i fotball, noen stående foran på kne. Programlederen kommer inn på scenen og får en stor Thurelabb rundt seg.

– Oi, oi, oi, oi! Jeg har aldri sett dette før. Eh, gikk alt etter planen? Hun rekker mikrofonen mot Thure.

– I just say WHO’S IN THIS HOUSE? – JESUS! svarer hele teamet sammen med en større til-

hengerskare blant publikum. – Og noen andre som er «in this house» det er dom-

merne. Og hva synes dere om dette? Thomas Gjertsen tar ordet.

– Nei, asså dette er jo helt fantastisk å se på, det er jo ikke noe tvil om det. Og jeg liker dere. Jeg synes det er helt sjukt. Det er liksom et veldig fargerikt innslag i Den norske kirke, det er jeg helt sikker på. Men om det er mest kraft eller mest talent, det er jeg litt usikker på. Karlsen hva sier du?

– Ja, asså, ehm, jeg får liksom for meg at det er en slags avansert form for treningsstudio, med en dæsj av flammer, også er det et eller annet ved at det er ganske skummelt å sitte å gi en litt annerledes tilbakemelding til dere. For du kødder ikke med dere, og du kødder ikke med han der oppe. Men det var en absurd opplevelse, for å bruke det ordet. Så tar Mia Gundersen ordet.

– Ja, eg må jo bare si at eg som har vokst opp på pietis-tiske Vestlandet, eg syns dette e bare hærligt å se på. Måten dokker forvalter Jesus på. At dokker tar sånn et tak som dette, det liker eg veldig godt. Gundersen gjør stemmen litt tynnere og mykere i det hun fortsetter. – Men det eg tror e at egentlig så e dokker noen små pusekatter. Samt-lige i teamet nikker bekreftende.


– Hvordan var det å få sånne tilbakemeldinger? spør programlederen.

– Awsome. Topp! svarer Thure. Programlederen får det siste ordet i klippet.

– Vil dere at TX Vikings skal videre, så holder det ikke å be. Dere må også sende en tekstmelding.

Seks minutter og tjue sekunder med internettvideo er til ende, men det er bare en drøy uke til jeg skal være med TX Vikings på tokt. Til Sandefjord.


12

2

Om en halv time, klokka 09:34 stopper toget i Sande-fjord. Det er på tide å ringe Thure, som avtalt, og fortelle at jeg snart trenger å bli plukket opp. Det ringer fire fem ganger og så: «Hei, det er Thure. Jeg kan ikke ta telefonen nå. Legg igjen en beskjed.» Jeg blir umiddelbart litt små-nervøs. Jeg er en kalendernerd og liker å ha ting planlagt i god tid. Jeg har prøvd å fiske etter et program, men Thure fortalte meg noen dager tidligere at han ikke er så glad i e-poster, men at de denne helgen skulle være på noen møter, ha et lite show på torget og så et stort et i byens kulturhus. Det er alt jeg vet. Tidspunkt og adresser og slikt aner jeg ingenting om, og det er bare Thure jeg har num-meret til. Jeg ringer en gang til. Et grumsete forsøk på et hallo i andre enden.

– Hei, Thure. Det er Stian. Sov du? – Ja, men jeg skulle opp nå uansett. – Toget er framme om cirka tjuefem minutter. – Hva har du på deg a? – Eh, grønn t-skjorte, lysebrun bukse. Langt, lyst hår, hel-

skjegg og tattoverte armer, men jeg kjenner vel igjen en av dere ganske lett?


13

– Jo, men jeg sender noen litt gråere folk fra menigheta for å plukke deg opp.

Litt senere går jeg av toget, og ganske snart er det bare meg igjen. Da ringer telefonen. En herrestemme presente-rer seg som Ole Morten. Han må bare få i seg et par skiver, så kommer han og plukker meg opp. Ti minutter senere kjører vi ut fra stasjonen. Ole Morten forteller at TX Vikings skal ha show i kantina på Sandefjord videregående, men det er ikke før om halvannen time. Vi setter oss på en benk utenfor hovedinngangen. Ole Morten forteller at han ble en kristen for litt over tre år siden, og jeg begynner å spørre og grave om hvordan det hendte og hva han holder på med nå og så videre, så tida går ganske fort. Telefonen til Ole Morten ringer. Bilen med alt utstyret har kommet og står ved hovedinngangen. Vi rusler gjennom kantina og møter flere hjelpere fra menigheten, Helge, Morten og Trygve, og i spissen for dem en kjempeblid lyslugg med bluetooth i øret. Leif Tore er koordinator for Vestfold og Telemark, og jobber til daglig som politi. Han hilser med et godt grep før han begynner å gi instrukser om hva som skal hvor. Varebilen er fylt opp med høyttalere, murstein, telefonkataloger, balltre, armeringsjern, stekepanner og diverse andre småting. Så kommer Thure og Marius og en jeg ikke har hilst på før. Han presenterer seg som Paulo og er fra Brasil.

Mens jeg prater med Paulo, går Thure og Marius rundt og deler ut klemmer. Alle i teamet er uniformert. Thure går rundt i et par mørkeblå syntetiske Helly Hansen regn-støvler.

– Er det meldt regn i dag eller? – Det er ikke regnstøvler det her, sier Thure morskt


14

med et dårlig skjult smil bak sinnarynkene. – Det her er Holy Handsome Warboots! Thure tar et godt tak rundt meg fra sida og klemmer overarmsmuskelen min kame-ratslig så det gjør litt vondt, før han begynner å gnikke skuldra mi.

En noe spinklere bygd fyr kommer ruslende inn i sirke-len og smiler avslappet til oss.

– Har du hilst på Svein Audun? spør Thure. – Han er forbønnslederen vår. Svein Audun forteller at han bor i Molde, men at han prøver å få med seg så mange turer med teamet som mulig. Leif Tore kommer ruslende med ei kaffe-kanne og spør om vi vil ha. Koret sier ja.

– Og kanskje litt sjokolade også? Thure kommer mitt «ja» i forkjøpet.

– Nei, den står vi over, men vi kan dele den proteinbaren her i tre. Den er veldig god asså.

– Hvor mange egg har du spist i dag? spør jeg for å teste ut en av mine fordommer om muskelmenn.

– Ingen, svarer Thure og blir plutselig litt mutt før han hever stemmen for å nå bort til politimannen. – Fordi de egga, broder Leif Tore. Fienden er oppe der vi sover og prøver å forgifte oss med egg fra juni. De er fulle av blod og greier. Det smakte ikke eggeplomme. Det smakte tran! Marius slenger seg med på klingende nordnorsk.

– Jeg spiste de allikevel, til tross for smaken, og nå har jeg vært på do flere ganger, og det før lunch!

– Hvor er faren din a, Marius? Skulle ikke han også være med?

– Nei, han ble igjen hjemme. Vi hadde en krangel. – Er det vanskelig å plutselig skulle omgås daglig? – Nei da, vi har et godt forhold vi nå, men jeg trenger


15

nok å få meg et eget sted. Jeg er ikke vant til å bo sammen med hele den nye familien hans.

Det har ringt ut til langfri. Thure sier at det er på tide å legge alt i Guds hender. Alle samler seg i en tett sirkel like utenfor hovedinngangen og holder armene på sidemannens skuldre. Thure begynner å be og gjør det med så kraftig stemme at folk flere meter unna snur seg for å se hva som skjer.

Den store kantina er stappfull. Flesteparten av skolens drøye to tusen elever er samlet for å få med seg hva som skal skje. På scenen er det satt opp en liten stabel med murstein, sju i høyden, med et håndkle på toppen. Kjen-ningsmelodien fra Mission Impossible settes i gang og Marius, Thure og Paulo kommer inn på scenen med jakke-hettene trukket godt over hodet. De blir stående og peke opp mot himmelen en stund, før Thure tar mikrofonen og roper ut så det vrenger i høyttalerne.

– You are the generation! Dette er ikke Mission Impos-sible, men (og nå på spansk) Misión Posible! Litt usikker applaus i salen.

– Ja, vi er da TX Vikings, og vi er her for å fortelle dere at alt er mulig. Det er alltid håp. Det skal Marius og Paulo fortelle dere litt mer om etterpå. Men først tenkte vi å vise litt av hva vi holder på med, en liten smakebit av hva som skal skje på hovedshowet vårt på lørdag. Er dere klare for det? Litt jubel og klapping.

– Hørte ikke. ER DERE KLARE FOR DET? Stormende jubel.

– Ok. Ser dere de Colaboksene her? De skal vi åpne på litt utradisjonelle måter. Vi er jo litt utradisjonelle. Er dere klare Marius og Paulo? Åkei, da setter vi i gang.


TX Vikings er muskelevangelistene, kjent fra TV2s Norske Talenter, som drar på tokt i inn- og utland, som knuser stabler med murstein, bøyer armeringsjern, river telefonkataloger i filler med bare hendene og blåser varmeflasker opp til de sprekker. Alt dette gjør de for å fortelle om Gud som snudde livene deres opp-ned.

De fleste av medlemmene i TX Vikings vokste opp med et problematisk eller ikke-eksisterende forhold til sin biologiske far, noe som førte til et liv med vold, rus og kriminalitet. I boka forteller de om hvordan Guds farshjerte forandret alt.

,!7II2H1-jjdgad!ISBN 978-82-7199-360-3

ISBN 978-82-7199-359-7 18-08-10

verdenssterkestepappa

Stian B. Kilde Aarebrotog TX Vikings

Stian B. Kilde Aarebrot er født på Hamar i 1976 og debuterte i 2007 med boka Bli hos meg. Han er utdannet teolog og jobber til daglig i Sub Church, som drifter kulturhuset Sub Scene. I tillegg livnærer han seg som musiker og skribent.

”Jesus var tømmermannens sønn, men han bygde ikke en hytte med kors oppå av den grunn, der han gjemte seg inni mens han venta på bedre vær. Nei, han gikk ute blant folk. Skjønner dere? Folk glemmer det at når Gud skapte alt, så var det ingen prekestol, ikke noe menighetsbygg, ingen misjonsstrategier. Det var ingenting. Bare relasjoner.”

Thure Eriksen, leder TX Vikings

verdens sterkeste pappa, og tx vikingsStian B. Kilde Aarebrot

verdens sterkste pappa og tx vikings

Documents