venstre om 01/12

Ny partiledelse og nytt engasjement

Side 6–8

Foto

: stig w

eston

RetuRadResse: sosialistisk venstRepaRtiakersgata 350158 oslo

Asylkampen fortsetter Side 4–5

SV inntar Brussel Side 9

Lag SVs nye politikk Side 11

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti nr. 1/2012

B

2 Venstre Om nr. 1/2012leder

Foto

: Åsg

eir Alm

vik

hilSen Silje Schei TVeiTdalPartisekretær

Vi har alle våre grunner til å være med i SV. Jeg meldte meg inn fordi klima og miljø er vår tids største utfordring, og vi trenger politikere og partier som tar denne kampen på alvor. Vi trenger et parti som setter solidaritet først, ikke bare med sine egne velgergrupper, men med barna våre og framtida

For mange er rettferdighet og like muligheter det avgjørende for valget av SV som parti. Vi er det eneste partiet som konsekvent prioriterer å styrke svakere gruppers rettigheter, og vårt gamle slagord «del godene» er fortsatt vår strategi. rettferdig fordeling er like viktig internasjonalt som i Norge.

det ekstraordinære landsmøtet sendte et tydelig signal om å breie ut partiet. På denne måten skal vi nå nye velgergrupper. SV skal bli et sosialistisk folkeparti som har tydelig politikk for velgere på venstresida på alle samfunnsområder. Vi skal bygge videre på alliansene vi har i miljø- og solidaritetsorganisasjonen, og vi skal styrke samarbeidet med fagbevegelsen.

I valgkampen sist møtte jeg en småbarnsmamma som akkurat hadde undertegnet verveblokka vår. Hun hadde aldri før vurdert å melde seg inn i noe parti, men da hun gikk hjem fra barnehagen med to små slitne og fornøyde barn stoppet hun opp ved SVs valgbod. Hun ville være med på laget. dette viser at ved å være synlige og tilgjengelige kan vi bygge partiet stein for stein.

de siste ukene har vi fått flere nye medlemmer over hele landet. disse må vi invitere inn til å bidra i den store jobben vi har fram mot Stortingsvalget i 2013. landsmøtet valgte ny partiledelse og SV har fått tre nye statsråder. dette alene sikrer oss ikke valgresultatet. det er i samarbeidet med hele partiorganisasjonen vi kan vinne fortsatt rødgrønt flertall.

Men fram til valget skal vi også jobbe sammen for gjennomslag i viktige politiske saker. det første store slaget står om klimameldinga. Over hele landet har partiet bidratt med klimakafeer, innlegg i avisene og besøk til miljøvennlige bedrifter. dette arbeidet skal vi fortsette med for å vise fram det lavutslippssamfunnet vi skal skape for framtida.

Gjennom arbeidet med klima og i andre viktige saker skal vi på en tydelig måte vise hvordan SVs politikk kan forandre folks hverdag. Vi skal vise velgerne hvordan SVs politikk gjør en forskjell. Og vi skal overbevise fler om at SV trenger økt oppslutning for vinne gjennom i enda flere saker etter valget i 2013.

Jeg gleder meg til valgkampen!Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk VenstrepartiAdresse: Akersgata 35, 0158 Oslo Telefon: 21 93 33 00 Ansvarlig redaktør: Silje Schei Tveidal Redaktør: Arun GhoshOpplag: 10 200

Redaksjon: Tone Foss Aspevoll, Robert Kippe, Kristin Benestad, Svein Kiran, Katrine Gramnæs, Lars Kolltveit, Lene Aure Hansen, Audun Garberg, Bjarne Kristoffersen, Pål Yazin Ezzari, Mads Opheim og Olivia Corso Salles.Layout: Grafisk Form AS Trykk: Nr. 1 trykk

mot 2013!

Inga Marte Thorkildsen ble barne,- likestillings- og inkluderingsminister. Bård Vegar Solhjell tok over miljøvern- departementet, og Heikki Holmås ble utviklingsminister. Kristin Halvorsen overtok hele kunnskapsdepartementet.

– Vi skal snu trenden fram mot valget i 2013. For å få det til må vi tilføre det rødgrønne prosjektet ny energi. dette laget med nye statsråder blir viktig i arbeidet framover, sier lysbakken.

Miljø- og klimaspørsmål er vår tids viktigste sak. SV har vunnet viktige seire for miljøet i regjering, og det er krevende oppgaver foran oss. SVs miljøminister leder arbeidet med ny klimamelding.

– Jeg mener det er riktig å prioritere en egen statsråd på dette feltet nå. Bård Vegar vil også få rollen som nummer to i regjeringen i tillegg til sitt verv som nestleder i partiet, sier lysbakken.

Inga Marte Thorkildsen vil bidra til å styrke arbeidet med likestilling, integrering, barn og forbrukerpolitikk. et styrket barnevern vil fortsatt være en viktig sak, og handler om å investere i Norges framtid. det er ingenting som er så lønnsomt som å investere i barna våre. det handler om å gi ulike barn like muligheter.

– Inga Marte vil videreføre satsningen på barnevernet, og lede arbeidet med en stortingsmelding om integrering som skal legges frem i 2012. Hun har en faglig sterk bakgrunn, og et langvarig og tungt engasjement for feltet, sier lysbakken.

rettferdig fordeling i verden er like viktig som rettferdig fordeling i Norge. derfor er utvikling og bistand en prioritert sak for SV.

– Heikki er en av SVs tyngste og fremste politikere, og har stor kunnskap og interesse for feltet. Han vil være viktig i arbeidet for å løfte et internasjonalt perspektiv i den norske dagsorden, sier lysbakken.

Kristin Halvorsen fortsetter som kunnskapsminister, og overtar også ansvaret for forskning og høyere utdanning etter Tora Aasland.

erik Solheim har gått av etter nesten syv år som Miljø- og utviklingsminister. Solheim har hatt en betydningsfull rolle i internasjonale klimaforhandlinger, nådd målet om 1 prosent av brutto nasjonal inntekt (BNI) til bistand, bidratt til et oljefritt lofoten og Vesterålen, lagt fram ny lov for naturmangfold og sørget for et milliardløft for regnskog.

Tora Aasland har vært forsknings- og høyere utdanningsminister siden 2007, og jobbet for lik rett til utdanning. Aasland har bidratt til 20.000 flere studentplasser i høyere utdanning, utbygging av 1000 nye studentboliger årlig og forbedret studie- støtteordning for studenter med nedsatt funksjonsevne. Innenfor forskningen har Aaslands prioriteringer vært en kraftig styrking av den frie grunnforskningen i Norges forskningsråd. det siste Aasland gjorde som statsråd var å legge fram stortingsmeldinga ”Utdanning for velferd”, som baner veien for en bedre helse- og sosialutdanning.

SV fornyer Regjeringen23. mars kom tre nye SV-statsråder inn i regjering – Disse ministerpostene skal vise at vi er til nytte i folks hverdag, sier Audun Lysbakken, partileder i SV.

Foto

: sti

g w

esto

n

Foto

: sti

g w

esto

n

3 Venstre Om nr. 1/2012

«Noen tror vi kan være verdens-mester i klima, uten å være norge-mester. det går ikke.» det sa Audun lysbakken til SVs landsmøte, etter at han ble valgt til partiets nye leder på lillestrøm lørdag 10. mars. Klima-meldingen, som skal beskrive Norges nye klimapolitikk, er den første store oppgaven den nye lederen i SV tar fatt på.

34-åringen fra Bergen er far, ekte-mann, Brann-tilhenger og tidligere nestleder i SV. Han startet sitt politiske liv i Hordaland Natur og Ungdom. lørdag 10. mars 2012 ble han valgt til ny leder i SV, etter å ha tatt til ordet for et sosialistisk folke-parti.

– Jeg sier ikke at vi skal bytte navn til sosialistisk folkeparti, men vi skal bli et sosialistisk folkeparti, smiler den nyvalgte SV-lederen. Nå er han klar for å fornye, ikke bare politikken, men også organisasjonen.

det er 15 år siden forrige gang SV valgte ny partileder. da overtok Kristin Halvorsen etter erik Solheim, som hadde sittet i 10 år.

Tror på seier i 2013I sin tale til SVs landsmøte startet lysbakken med å snakke om solidari-tet, og avslørte at dette er det fineste ordet han vet. «Solidaritet er vår opp-skrift på det gode samfunn. Å styrke solidariteten i dag, betyr å sette miljø og rettferdighet først», sa lysbakken i sin tale.

lysbakken vil arbeide for rettferdig-het, også innen arbeidslivet. den nyvalgte lederen i SV vil derfor ta opp kampen med samarbeids- partneren i regjering, Arbeiderpartiet, om velgere i fagbevegelsen.

– SV må få flere ben å stå på. Vi skal satse tyngre på helse-, nærings –og arbeidslivspolitikk. Vi skal styrke våre bånd til fagbevegelsen, sier han.

Han mener partiet har gjort seg for avhengige av noen få saker, og vil gå breiere ut.

– Jeg er sterk i troen på at det vil gi valgseier i 2013, sier han.

den andre suksessfaktoren for valg-seier neste år, er å bli tydeligere på egen politikk.

– det er utfordrende å samarbeide med vår viktigste konkurrent. det er en selvfølgelig oppgave for partilede-ren å markere partiets egen politikk. det skal jeg og vi bli flinkere til, understreker lysbakken.

Samtidig er han en sterk tilhenger av regjeringssamarbeidet, og ønsker å fortsette det, også etter neste år.

– Målet er å holde høyresiden arbeidsledig, gjennom å vinne en tredje rødgrønn regjeringsperiode.

lysbakken kommer til å samarbeide tett med de andre partilederne, gjen-nom et eget partilederforum. Turbulente uker lysbakken trakk seg som statsråd i barne-, likestillings-, og diskrimine-ringsdepartementet mandag 5. mars. lørdagen etter, 10. mars, ble han valgt til ny leder av SV, med 192 av 207 stemmer.

Av Tone FoSS aSpeVoll

Foto

: hild

e mA

isey

HVEM: AuduN LYSBAKKEN

HVA: NY PARTiLEdER

HVOR: STORTiNGET

– det var tøft å ta beslutningen om å gå av som statsråd. Men det ble gjort feil på min vakt, og det tok jeg ansvar for ved å gå av som statsråd. Jeg er lei meg for den situasjonen jeg satte partiet i. Men jeg har ikke vil-let gå og gjemme meg. Jeg mener det ville være feil ikke å stille opp som leder, når jeg så at så mange ønsket meg. Jeg er klar for de oppgaver som partiet ber meg om, sier lysbakken.

[email protected]

«lysbakken kommer til å samarbeide tett med de andre parti-lederne, gjennom et

eget partilederforum»

Audun Lysbakken er SVs nye leder. Han lover et bredere og tøffere parti.

INTerVJUeT

BREiERE PARTi: –sv skal bli breiere og samtidig tydeligere på vår egen politikk, lover svs nyvalgte leder, Audun lysbakken.

– Solidaritet er det fineste ordet jeg vet

lysbakkens tale til lands-møtet etter valget finner du på youtube.com/svnett

her finner du også lysbakkens tale før selve valget, om perioden før landsmøtet, og rundt hans avgang som statsråd.

4 Venstre Om nr. 1/2012ASylPOlITIKKeN

rundt 450 barn i Norge har bodd på asylmottak i mer enn tre år av sine liv. Foreldrene har fått avslag på asyl- søknaden, og barna kan bli sendt ut selv om de har levd hele livet sitt i Norge. de er oppvokst her, går på skole og har vennene sine her i våre lokalsamfunn. SV mener barn må inn-vilges opphold på selvstendig grunnlag ut fra en barnefaglig vurdering om tilknytning til Norge.

Tre år er lenge i et barns liv, og de fleste vil ha opparbeidet sterk tilknytning til Norge i løpet av denne perioden. dagens regelverk åpner for at hensynet til barn skal vektlegges, men til tross for dette har tolkningen av regelverket blitt stadig strengere. SV mener at regelverket må tydelig-gjøres slik at hensynet til barns beste og barns tilknytning til Norge skal gå foran såkalte innvandringspolitiske hensyn.

– For SV er det et viktig prinsipp at barn ikke skal stå til ansvar for for- eldrenes handlinger. Når tiden går og barna har fått sterk tilknytning her i landet, er det helt nødvendig å skjære igjennom og la barna få bli. det ansvaret har vi – etter våre internasjonale forpliktelser og for barnas skyld, sier SVs Heikki Holmås, som blant annet henviser til FNs barnekonvensjon

da Stortinget i 2007 vedtok en ny utlendingslov ble det tydeliggjort at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. det er også laget et permanent regelverk der barn får egne rettigheter til å bli vurdert selvstendig, og deres tilknytning til Norge skal veie tungt. Barns tilknyt-ning til Norge skal tillegges særlig vekt i vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn som grunnlag for opphold. dette regelverket praktiseres etter SVs mening i strid med Stortingets intensjon.

– Jeg tror denne praksisen er strengere enn det de rødgrønne partiene hadde som intensjon den gangen vi lagde regelverket. – dette er utgangspunktet for at regjeringen ble enige om å lage stortingsmeldingen Barn på flukt. derfor har jeg stor tro på at vi skal finne frem til løsninger som legger vekt på barn sine rettigheter. Vi skal nå få en gjennomgang av praksis og endre den hvis den ikke er i tråd med det vi ble enige om, sier lysbakken.

Stortingsmeldinga skal ta for seg barns situasjon i ulike faser; oppbrudd fra

hjemlandet, opphold i regionen/ førsteland utenfor hjemlandet, barn i transittsituasjon i ulike eksilland, og barn som asylsøkere i Norge, og tiden mens søknaden er til behandling her. Meldingen vil drøfte hva norske myndigheter gjør og kan gjøre for barn i ulike faser av flukten. Meldingen vil omhandle situasjonen til alle barn på flukt, både de som forlater hjemlandet sammen med omsorgspersoner, og barn som forlater hjemlandet uten foreldre eller andre omsorgspersoner.

[email protected]

– Barn som har vært lenge i Norge, som hører hjemme i Norge, og som har fått et liv og tilknytning til Norge – må få opphold og en trygg framtid her i landet, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Av Olivia COrsO salles

TRENGER FOLKELiG MOBiLiSERiNG: - vi må få en bred mobilisering av opinionen for asylbarna. da har vi mulighet for å få

til varige endringer, sier Audun lysbakken. her fra en demonstrasjon mot utsending

av asylbarna foran stortinget i mars.

SV setter barnets hensyn først

ASYLBARNA

Foto

hild

e mA

isey

5 Venstre Om nr. 1/2012 ASylPOlITIKKeN

Ved asylmottaket på Hvalstad bor enslige mindreårige mellom 15 og 18 år. de ansatte ved mottaket forteller om et tynt aktivitetstilbud og rastløs ungdom. det ville SU gjøre noe med. Ferdinand Folland er leder for SU-gjengen «Hvalstadgruppen» som har ansvar for besøkene ved asylmottaket.

– Norsk ungdom har mange fritids-muligheter mens ungdommen på mottaket blir sittende mye på et rom. Vi vil prøve å gi dem noen av de mulig-hetene vi har. det blir nesten et fritids-tilbud for oss også, vi får stort utbytte av å være der, det er alltid veldig gøy, sier Ferdinand entusiastisk.

Solidaritet i praksisSU besøker asylmottaket annenhver uke. Prosjektet er først og fremst et solidaritetsprosjekt.

– Når vi kommer på togstasjonen på Hvalstad «sjekker vi inn». Fra det punktet av skal vi være blide og glade, vi skal huske at det vi gir er et fritids-tilbud, og legge fra oss alle politiske hensikter, sier Ferdinand.

Prosjektet har ingen politiske mål utover at SUerne lærer om situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere.

– det er veldig inspirerende og lærerikt å se ungdommene på mottaket som er i en så vanskelig situasjon, men som likevel er utrolig glade, åpne og imøte- kommende. de er også veldig høflige, forteller Ferdinand.

Ferdinand mener det er viktig at SU følger opp sin antirasistiske ideologi med praktiske aktiviteter.

– Selv om vi er åpne og har en anti-rasistisk ideologi er det lett å få et «oss og dem»-forhold. Ved å tilbringe tid med hverandre som ungdom ser vi jo at vi er veldig like, sier Ferdinand.

Ungdommene på Hvalstad har kommet fra ulike land og har ulik fortid, men SUerne er bevisste på ikke å snakke om temaer som kan være såre og vanskelige.

– det meste av kontakten gjøres

gjennom aktivitet, for det er veldig ulikt med språkkunnskaper her, sier Ferdinand

Glade for Su-besøkde ansatte på mottaket setter stor pris på at SU stiller opp, og vil gjerne ha så mye besøk som mulig. Alan Mulla er miljøarbeider på Hvalstadmottaket: – Vi er veldig glade for at SU kommer. Vi ser at ungdommene våre blir rast-

løse her på mottaket og at de trenger et godt aktivitetstilbud. det er alltid stort oppmøte når SU kommer, og vi ser at ungdommen setter pris på det. da blir vi også glade – vi er jo her for dem, understreker Alan.

Han skulle ønske SU kunne komme enda oftere.

– Jeg skulle gjerne ønske at SU kunne være her fire ganger i uka, men det er jo ikke mulig når alt er frivillig, sier Alan.

SU har ingen planer om å avslutte prosjektet med der første.

– Vi holder på så lenge vi lever, sier Ferdinand med et smil.

[email protected]

Siden høsten 2010 har Sosialistisk ungdom drevet et regelmessig aktivitetstilbud ved Hvalstad transittmottak i Asker. ungdommene fra Su arrangerer alt fra aking og tegning, til fotball og pepperkake-baking.

Bedrer asyl-ungdommers hverdag

«Jeg skulle gjerne ønske at sU kunne

være her fire ganger i uka, men det er jo ikke mulig når alt

er frivillig»

Av Pål Yasin ezzari

Foto

: PÅl yA

sin ezzA

ri

SOLidARiTET i PRAKSiS: sU driver aktiviseringsarbeid for unge asylsøkere. her står Ferinand Folland, sissel eidhammer, hanna Bjerkaker, Andrea laberg, Cihan karakoc og sara gilsdottir klare for å besøke mottaket.


I disse dager foregår det forhand linger mellom staten, Akershus fylkeskommune og Oslo om hvilke transportløsninger som skal priori teres framover i hovedstadsregionen. Oslopakke 3, planen for samferdsel i Oslo og Akershus, må reforhandles etter en kostnadssprekk på 35 milliarder kroner. SV vil endre avtalen fra å være en veipakke til å bli en miljø –og kollektivpakke.

– Hovedstadsområdet er et av de raskest voksende områdene i europa. det er kollektivtransport og sykkelveier som er svaret på de store utfordringene

vi møter. Tiden for store motorveiutbygginger er over, sier Marianne Borgen, leder av Miljø – og samferdselskomiteen i Oslo Bystyre.

Veitrafikk er den største utslipps kilden i Oslo. SV mener det er avgjørende at investeringene til kollektiv og sykkelveier prioriteres først. Her går skillelinjen mellom SVs løsninger og løsningene Arbeiderpartiet og de borgerlige byrådspartiene fremmer.

– dersom Oslo skal nå det vedtatte målet om å halvere klimagass utslippene innen 2030 må

vi sørge for at hele trafikkveksten tas på kollektivtransporten og at vi får en reell forflytning av de reisende fra vei til bane, mener Marianne.

For å klare det må T-banen bygges kraftig ut med ny tunnel gjennom flaskehalsen i Oslo sentrum og med nye linjer i Groruddalen, der størstedelen av de nye innbyggerne forventes å bosette seg.

– Prosjektering av t-banetunnel må starte med en gang, og tunnelen må inn i forhandlingene som hoved prioritet, understreker Marianne.

KlIMA

Staten, Akershus fylkeskommune og Oslo forhandler om en transportløsning i hovedstadsregionen. SV kjemper hardt for å gjøre hovedstadsområdet miljøvennlig gjennom storstilt kollektivutbygging.

FRA BiL TiL BANeAv ane FidJestøl

«å gå, sykle eller reise kollektivt skal være den naturlige

måten å komme seg rundt i byen på.»

Foto

: jerBAn

everket

7 Venstre Om nr. 1/2012 KlIMA

SV får støtte fra ti miljøorganisa sjoner som i et felles opprop har krevd at kollektivandelen i Oslopakke 3-forliket må fordobles fra under 40 til totalt 80 prosent. Også NHO har uttalt at det trengs en storsatsing på kollektivtrafikk i Oslo og Akershus.

– Å gå, sykle eller reise kollektivt skal være den naturlige måten å komme seg rundt i byen på. T-bane er et behagelig og effektivt fremkomst middel, som dessuten har den beste klimagevinsten. Vi er kommet til et veiskille i samferdsels- politikken. Bruker man milliarder på å bedre fremkommeligheten for bil vil det sluke alle midler, gi flere biler i byen og økt forurensning og klimagass utslipp. SV vil gjøre Oslo til en sykkel – og kollektivby, avslutter Marianne Borgen.

[email protected]

Klar klimamelding til stats ministeren fra Vestvågøy SVSVs representant i kommunestyret i Vestvågøy, erlend Helmersen, fikk politiske samarbeidspartnere i kom-munestyret med på å skrive et brev til Statsministerens kontor og Miljøverndepartementet med følgende krav til den nye Klima meldingen:

• regjeringen skal stå på det nasjonale klimamål slik det er formulert i klimaforliket fra 2008.

• Klimatiltak i næringslivet og kommunene må iverksettes så tidlig som mulig. det er viktig for å sikre nødvendig omstilling og utvikling av nye miljøvennlige arbeidsplasser over hele landet.

• det må legges til rette for oppfølging av klimapolitikken i kommunene. det er spesielt viktig med en god kommuneøkonomi og at kommunene sikres kapasitet og kompetanse for å håndtere de nye miljøoppgavene.

– Jeg fremmet et forslag som ble vedtatt med klart flertall i kommunestyret, så nå skal ordføreren sende kravene til Jens Stoltenberg, forteller erlend fornøyd.

Vestvågøy SV sørget også for at saken rakk utenfor kommunestyrets dører da de fikk brevet med de tre kravene referert i lofoten posten.

Framtidsrettet bedrift i Akershus– Skedsmo har landets grønne juvel, Akershus energipark, mener Snorre Valen, SVs tidligere miljø-politiske talsmann. Nå satser senteret også på energien fra sola.

Akershus SV inviterte med seg stortingsrepresentant Valen på besøk til Akershus energiPark rett utenfor lillestrøm sentrum. der lærte de om selskapets arbeider for reduserte klimagassutslipp gjennom å levere fjernvarme -og kjøling til 15.000 husstander i området. SVs budskap var enkelt:

– Akershus energipark, som er eid av fylkes- kommunen, er et utstillingsvindu for klimameldingen. Politikere over hele landet bør jobbe for å få til lignende fornybarsatsinger. dette kan for eksempel skje gjennom samarbeid med landbruket ved bruk av gjødsel fra husdyra, mener ruth Birkeland i Akershus SV.

Skolering og klimakafeerMange av SVs lokallag har arrangert «Klimakafé» – et skoleringsmøte om klimapolitikk. Skoleringen foregår på en kafé og har en uformell stemning. Møtene har som regel bestått av en innlending fra en av SVs stortingsrepresentanter. Snorre Valen har blant annet deltatt på arrangementer på Grünerløkka i Oslo og Skedsmo i Akershus, og SVs næringspolitiske tals-person Alf Holmelid har deltatt på møter i Bodø og Kristiansand.

[email protected]

i 2012 skal regjeringen legge fram en stortingsmelding om Norges framtidige klimapolitikk. Gjennom nasjonal klimadugnad engasjeres SV-lokallag i arbeidet for å få gjennomslag for SVs klimapolitikk. Målet er å få på plass konkrete tiltak som monner – for å få ned de norske utslippene. Mange lokallag er i gang med arbeidet. Av rObert KiPPe

nasjonal klimadugnad i SV

BREV TiL JENS: svs representant i vestvågøy kommunestyre, erlend helmersen, fikk med seg ord- føreren og flertallet i kommunestyret til å skrive brev til statsministeren med krav om en skikkelig klimamelding.

GRøNN JuVEL: snorre valen, ruth Birkeland (gruppeleder i Fylkestinget for Akershus sv) og Bjørn dag gundersen, informasjonssjef i Akershus energi. her står de foran det nye forskningsbygget for hydrogen som reiser seg. i bakgrunnen: norges mest spennende varmesentral som fyres med flis fra skogen, metan fra søppeltipper, slam fra kloakken og snart norges største solfanger anlegg.

KLAR FOR KLiMAKAFE:

snorre valen har vært på mange klimakafebesøk

hos sv-lag rundt om i landet og

er klar for enda flere.

«det er kollektiv transport og sykkelveier som

er svaret på de store utfordringene vi møter.»

Foto

: An

n g

regersen

Foto

: PrivAt

Foto

: reidAr ryssdA

l

FRAMTidSRETTET TRANSPORT: – hele trafikk-veksten i årene framover må tas på kollektiv-transporten og ikke-forurensende transport som sykkel, sier oslo SVs Marianne Borgen.

Foto

: Fredrik A

sBjørn

sen

8 Venstre Om nr. 1/2012KlIMA

regjeringens varslede klimamelding skal vurdere nye tiltak og virkemidler for å oppfylle de norske klimamålene. Opprinnelig skulle meldingen ha kommet i 2010, nå er den varslet til Stortinget i juni i år. Snorre Valen skulle gjerne sett at meldingen ble levert langt tidligere, men mener klimapolitikken likevel er tjent med at partiet har litt is i magen.

Alle skal med– Nå må vi stå på kravene og sørge for at vi får en klimamelding som peker i riktig retning. Vi har satt oss ambisiøse klimamål. Å oppfylle målene betyr at alle deler av det norske samfunnet må bidra. de største må også kutte mest, sier Valen og viser til at petroleums-virksomheten, industrien og transport til sammen står for 80 prosent av de norske utslippene.

– Vi må få til en klimapakke som samlet sørger for at de norske utslippene går ned, og som bidrar til utvikling av den teknologien vi trenger i lavutslippssamfunnet. dette er selvfølgelig både komplisert og kontroversielt, understreker Valen.

de norske klimagassutslippene var i 2010 på 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. det er 8 prosent over nivået i 1990. Utslippene har svingt noe opp og ned og er nå på om lag samme nivå som da den rødgrønne regjeringen tok over i 2005. Utslippene fra industrien har gått ned siden 1990, mens petroleumssektoren har hatt en formidabel utslippsvekst på hele 78 prosent.

Billigere lavutslippsbilerVeitrafikkens utslipp steg kraftig fram til 2007, men her har regjeringen nå klart å stabilisere utslippene. ett av tiltakene som har bidratt til å begrense disse utslippene er avgiftsomleggingen Kristin Halvorsen gjennomførte som finansminister. den bidro til at mindre forurensende og mer drivstoffeffektive biler har blitt billigere, mens utslipps-verstingene har fått et solid avgifts- påslag. Gjennomsnittsutslippet fra nye biler var i februar i år på 130 gram per kilometer, mot 177 gram før avgiftsomleggingen.

Mer av det som virkerI tillegg er belønningsordningen for kollektivtransport kraftig styrket.

Gjennom ordningen kan de 13 største by og byområdene få støtte fra staten til kollektivsatsing. Mest penger gis til de som kombinerer satsingen med bilbegrensende tiltak.

– Vi må både videreføre og styrke de klimatiltakene vi ser at virker, slik som omleggingen av bilavgiftene og

belønningsordningen for kollektivtransport. I tillegg må vi få på plass nye virkemidler for å nå våre klimamål, sier Snorre Valen. Han viser blant annet til SVs forslag om et klima- tiltaksfond for utslippsreduksjoner i industrien.

[email protected]

–Å få til en offensiv klimamelding er førsteprioritet for SV. den skulle gjerne ha kommet tidligere, men jeg synes ikke partiet skal gi opp våre klimakrav for å framskynde meldingen, sier SVs Snorre Valen.

– Vi gir oss ikke nå

det er avdeling for ernæringsvitenskap ved universitetet i Oslo som står bak undersøkelsen. den bygger på opplys- ninger fra offentlige og private barnehager over hele landet i 2011 og en tidligere kartlegging av måltider i barnehager i 2005.

Undersøkelsen i 2011 indikerer at mat- tilbudet har blitt sunnere i løpet av de siste seks årene, skriver helsedirektoratet i et brev til helse- og omsorgsdepartementet.

Undersøkelsen viser at helsemyndighetenes kostholdsråd i stor grad er blitt fulgt:

• Detblirservertmergrovtbrødog sunnere pålegg i landets barnehager i 2011 enn i 2005.• Nestenallebarnehageneiunder‑ søkelsen har et daglig tilbud av frukt eller bær.• Kunentredjedelavbarnehagenetilbyr friske grønnsaker daglig, men dette er likevel en dobling siden 2005.

Sunnere barnehager

ViL STYRKE KOLLEKTiV: snorre valen her med ingrid opedal (volda sv) og morten Feiring (Ulstein sv) og kollektivsuksessen timekspressen.

Foto

: vig

go

jordA

hl

ungene i norske barnehager har de siste årene fått et sunnere kosthold med mer grovt brød og mindre søtmat, viser en ny undersøkelse:

Foto

: An

dreA

s Behrin

g

SPiSER SuNNERE: Barnehagebarn spiser i dag sunnere mat enn de gjorde i 2005. her er kunnskaps-minister kristin halvorsen på besøk i en barnehage på stovner i oslo.


Hvorfor startet dere et SV-lag i Brussel?– SVere vil jo endre verden, og det viste seg at de SV-medlemmene jeg traff i Brussel gjerne ville gjøre noe mer aktivt enn bare å betale en medlemskontingent. Utfordringen var å finne fram til flere likesinnede sjeler i Brussel. det var partikontoret i Oslo veldig behjelpelig med, sier Hoff.

Hva slags reaksjoner har dere fått?– Fra SV og partikontoret har vi fått motiverende tilbakemeldinger og vi føler oss veldig velkomne! de to medlemmene i europa-parlamentet fra vårt danske søsterparti, SF, synes også dette er et veldig godt initiativ, forteller Hoff. Hva slags aktiviteter tenker dere å ha i tida fremover?– Vi skal prøve få til et åpent møte med diskusjon mellom en av de to SF-politikerne og en tilreisende SV-politiker. det er jo ikke hvert år en regjering der vårt søsterparti er med har eU-formannskapet! Formålet er å bli mer synlige i det norske miljøet og forhåpentligvis rekruttere flere medlemmer, sier han.

– På lokalplan prøver vi å gjøre noe med den skjeve kjønnsfordelingen på Norges eU-delegasjon. Mindre enn en fjerdedel av alle de utsendte rådene er kvinner! det svekker Norges troverdighet på likestilling i eU at det norske «utstillingsvinduet» i Brussel henger

etter. Nå skal vi også i gang med å lage innspill til SVs arbeidsprogram, fordi vi ønsker å bidra til å bygge bro mellom SV og progressive krefter i resten av europa, forteller Hoff.

Hvordan vil dere bidra til utvikling av SVs politikk?– Vi håper å kunne bidra til SVs interne debatt om Norges forhold til eU i kjølvannet av europa utredningen. det viktigste for oss er hvordan SVs grunnverdier solidaritet, rett-ferdighet og miljøvern kan fremmes – både i Norge og ellers i europa og verden. de fleste av oss mener nok at Norges forhold til eU bør sees i lys av dette og ikke som en selvstendig sak. Vi håper derfor å bidra til å gjøre SV enda mer internasjonalt orientert, til å bringe gode sosialistiske ideer fra andre deler av europa til Norge – og samtidig spre gode SV-ideer i eU, sier han.

Hvordan er interessen for «nei til EU»– partiet SV i EUs hovedstad?– Å si «Nei til eU» her er jo omtrent like meningsfullt som å si «Nei til Norge» hjemme. Så for de fleste av oss er vel det mest interessante spørsmålet hvordan eU kan dreies i sosialistisk retning. Og det er det veldig mange som er interessert i! Avslutter SVs mann i Brussel, eivind Hoff.

[email protected]

SV kaprer utlandetHiSTORiSK LAG: dette er svs første lokallag i utlandet. Fra venstre: katrine moland hansen, øygunn sundsbø Brynildsen, marit schweiker og eivind hoff. (jon hovland var ikke med da bildet ble tatt.)

Av arUn GhOsh

For første gang i historien har det blitt dannet et SV-lag utenfor Norges grenser. Fem driftige medlemmer har nylig dratt i gang Brussel SV. Eivind Hoff, som til daglig jobber i Bellona, er kontaktpersonen i det nystartede laget.

26.mars ble det gjort mange endringer i SVs stortingsgruppe. Partileder Audun Lysbakken ble SVs nye parlamentariske leder og helsepolitiske talsperson. Med seg i SVs gruppestyre har han fått med seg Karin Andersen og Snorre Valen.

– SV har fornyet laget i regjering. nå gjør vi det samme i Stortinget. Vi får en gruppe som er sul-ten på å slåss for miljø og rettferdighet, sier lysbakken.

endringene i SVs Stortingsgruppe kommer som en følge av at tre av SVs stortingsrepresentanter, Bård Vegar Solhjell, inga Marte Thorkildsen og heikki holmås, har blitt statsråder.

dette er den nye fordelingen av SVs komitémedlemmer på Stortinget:

• Arbeids-ogsosialkomiteen– Karin andersen (parlamentarisk 1. nestleder)

• Energi-ogmiljøkomiteen–LarsEgeland

• Familie-ogkulturkomiteen– Rannveig Kvifte andresen

• Finanskomiteen–Geir-KetilHansen

• Helse-ogomsorgskomiteen– audun lysbakken (parlamentarisk leder)

• Justiskomiteen–AkhtarChaudry

• Kirke-,utdannings-ogforskningskomiteen– Mari lund arnem

• Kommunal-ogforvaltningskomiteen– aksel hagen

• Kontroll-ogkonstitusjonskomiteen– hallgeir langeland

• Næringskomiteen–AlfHolmelid

• Transport-ogkommunikasjonskomiteen– hallgeir langeland

• Utenriks-ogforsvarskomiteen– Snorre Valen (parlamentarisk 2. nestleder)

Fornyelse i SVs stortingsgruppe


SV på STORTiNgeT

14. februar inviterte SVs stortings-gruppe til «Gi SV beskjed». denne gangen var det de årlige innspillene til neste års statsbudsjett som var tema. rundt 50 organisasjoner deltok. Organisasjonene har bred

fagkunnskap på sine felt som er verdi- full når vi skal prioritere og utforme politikk. – Innspillene er viktige, både fordi det er gode løsninger og fordi vi får

innsikt i hva som er viktig for organisasjonene, sier SVs lars egeland som ledet arrangementet.

SV vil fullføre dobbeltsporene fra Oslo til lillehammer, Halden og Grenland på ti år. Med dagens tempo vil den samme utbyggingen ta 30 år.

– det vil gi kortere reisetid for pendlerne, et bedre miljø og nye utviklingsmuligheter for byer og steder langs linjene, sier Bård Vegar Solhjell og Hallgeir H. langeland. Ifølge Statistisk sentralbyrå ligger det an til 350.000 flere innbyggere i Oslo og Akershus fram mot 2030.

– Vi får en befolkningseksplosjon i regionen. da trenger vi også en

kollektiveksplosjon. Alternativet til tidenes satsing på toget er at Oslo-området kveles av bilkøer og trafikkaos, sier Solhjell. Jernbaneverket slår fast at det er mulig å bygge ferdig 23 mil med dobbeltspor i Intercity-triangelet på Østlandet i løpet av ti år. – en tiårsplan for fullføring av raske dobbeltspor vil også koste mindre enn oljeinvesteringene i 2012, 175 milliarder i hovedsak statlige kroner, sier langeland.

Stortingsrepresentant Karin Andersen foreslår maksrente på forbrukslån og kredittkortgjeld. Forbrukerombudet støtter tanken. Andersen mener at banker og finansieringsforetak tjener altfor godt på usikrede lån i dag.

– de kaster forbrukslån etter folk som trenger kortsiktig kreditt, men som ofte ikke har råd til å betale de skyhøye rentene, sier Andersen.

Nordmenn har over 47 milliarder kroner i kredittkortgjeld og andre, usikrede forbrukslån. Prisen vi betaler, er ifølge Forbrukerombudet europas høyeste rente.

SVs visepresident på Stortinget tok på 8. mars til orde for at fedre må ta opp holdninger til kvinner med sine sønner:– en far finner det naturlig å lære sin sønn trafikkregler før sønnen skal kjøre bil. Hvorfor finner vi det ikke like naturlig å snakke om noe som er

langt mer alvorlig, nemlig vold og seksualisert vold mot kvinner? sier, Akhtar Chaudhry.

Nestleder i SV, Inga Marte Thorkildsen, som var hovedtaler på 8. mars arrangementet i Oslo, tok også opp vold i sin tale:

– Vold mot kvinner er omfattende, mer omfattende enn vi liker å tro. Volden er et angrep på kvinners rett til å bevege seg fritt og trygt. et angrep på kvinners menneskerettig-heter og helse, sier Thorkildsen.

organisasjoner har gitt SV beskjed!

Bygg toglinjene raskere

Karin andersen vil ha maksrente

8. mars

Fo

to: jern

BAn

everket

Foto

: mo

nA

wæ

rnes

Foto

: stig m

Arlo

n w

eston

Foto

: hild

e mA

isey


Av Lene Aure HAnsen

SVs orfører på Tynset, Bersvend Salbu, sitter sammen med Thorkildsen i programkomiteen. I februar besøkte Thorkildsen ordføreren på Tynset. Han er glad for at SV skal bli et ja-parti.– en kan ikke grave seg ned i mot-

forestillinger. Politikere er til for folk, og med et positivt engasjement får en til mye. Sutrekulturen må vekk, vi hadde aldri fått til så mye i Fjell- regionen uten et positivt samarbeid, mener han. Salbu, som leder undergruppa om lokaldemokrati i arbeidsprogramkomiteen, mener SV har mange saker

som befolkningen samler seg om. –en solidarisk klimapolitikk, barne- hageløftet, jernbane og bioenergi, er eksempler på dette, mener han.

Arbeidet med nytt arbeidsprogram for perioden 2013 til 2017 er godt i gang og blir en av de viktigste prosessene i SV fram mot landsmøtet i 2013.

–All politikk starter som en idé. den store barnehageutbyggingen, arbeidet mot landminer og klase- våpen, arbeidet for vern av lofoten, Vesterålen og Senja, felles ekteskaps-lov, likestilling av skift og turnus, sterkere rett til heltid og barneverns-løftet er eksempler på saker som går fra idé til virkelighet med SV i regjering, sier Thorkildsen.

Thorkildsen har klart for seg hva hun ønsker med det nye programmet.

– Med det nye programmet skal vi gjøre SV til et mer positivt, inkluderende og fristende parti for det breie lag av folket. Vi skal ta tak i det folk er mest opptatt av i hverdagen sin. SV skal bli et naturlig valg for dem som er opptatt av at eldre mennesker fortjener god omsorg og et meningsfylt liv. Vi skal bli et naturlig valg for folk som er opptatt av arbeidsplassene der de bor og for dem som jobber i private bedrifter, sier hun.

Thorkildsen er også opptatt av at arbeidet med programmet blir en mest mulig åpen og inkluderende prosess som gjør at flest mulig engasjerer seg og er med på å påvirke SVs framtidige politikk.

–Nå er det tid for å finne fram til de gode ideene og løsningene som gjør at velgerne strømmer til SV igjen. da trenger vi at mange bidrar. Barnehagereformen blei pønska ut av landsmøtedelegat Inger-lise Skog Hansen i 1999. Nå er det avgjørende at vi i fellesskap greier å finne fram til de sakene og de verdibudskapene som kan gjenreise SV til det partiet vi egentlig er så stolte av, sier Thorkildsen.

Hun lover at komiteen framover skal legge til rette for mange åpne debatter hvor vi inviterer med folk fra utsida av partiet.

–Arbeidsprogramkomiteen skal reise rundt i landet. Vi skal vurdere uravstemning om dissenser og sørge for mest mulig debatt fram mot det neste landsmøtet. Og så skal vi blinke ut tre hovedsaker partiet skal gå til valg på, sier Thorkildsen.

Arbeidsprogramkomiteen har alle-rede bedt lokallag og fylkeslag om innspill til disse prioriteringene fra partiorganisasjonen med frist: 10. april. Innspillene vil danne grunnlag for en ny innspillsrunde i mai og juni. I denne perioden kommer komiteen til å tilby et debattopplegg som kan brukes av lokallag og fylkeslag til å kunne arrangere medlemsmøter og åpne møter.

–Prosessen er like viktig som resultatet. det er mange som ikke vet hvordan de skal påvirke SV i en situasjon hvor SV har alle tiders mulighet til å påvirke Norge. det er derfor så viktig at vi kan lage en så spennende prosess at folk synes det er interessant å bruke tid på, avslutter Thorkildsen.

[email protected]

–Alle de gode sakene SV har kjempet for i mange år startet er sted. Som en klok idé i et lokallag eller i en organisasjon med glødende engasjerte mennesker som ville påvirke verden. Nå inviterer vi alle til å være med å finne de viktigste sakene SV skal kjempe for de fire neste årene, sier nyvalgt nestleder og leder i SVs arbeidsprogramkomite, Inga Marte Thorkildsen.

nå trenger vi alle kloke hoder!

GiinnspillpånettVi har lansert en egen nettside for å gi medlemmer og andre muligheten til å gi innspill til arbeidsprogramprosessen: www.gisvbeskjed.no

her kan du enkelt gi innspill, stemme på innspill du mener er viktig og stemme ned forslag du mener børprioriteresmindre.Detvilogsåværeetforum

for kommentarer og diskusjon rundt innspill som kommer inn.

har du et lengre innlegg kan du gjerne sende det inn til [email protected]. alle innspill blir systematisert og videreformidlet til de rette personene i arbeidsprogramkomiteen.

For mer detaljert informasjon og info om frister: www.sv.no

Foto

: ton

e Foss A

sPevo

ll

idèJAKT: inga marte thorkildsen og ordfører på tynset, Bersvend salbu, i arbeidsprogramkomiteen er på jakt etter gode ideer for nyskapende sv-politikk.


POLiTiKK uTViKLiNG

det ble holdt fire parallelle seminarer med ulike tema på landsmøtet:

• Klimaogmiljø• ØkonomiskkriseiEuropa• SVskunnskapspolitikk• Hvordanstyrkeorganisasjons‑ arbeidet i SV det var professor ved økonomisk institutt på Universitetet i Oslo, Karl Ove Moene som holdt innledningen om den økonomiske krisen i europa. Hans hovedpoeng var at finanskrisen aldri ville oppstått i en sterk velferds-stat. Anne Mette Nilsen, leder i Kristiansand SV deltok på seminaret. –det var veldig bra, han skrøt mye av Kristin i finansdepartementet, og syns vi får for lite skryt for å ha minsket forskjellene i Norge. Vi er det eneste OeCd-landet som har fått til det de siste ti årene, sa Anne Mette Nilsen. Mays dakhil, medlem av Fredrikstad SV og SU valgte å gå på det organisa-toriske verkstedet: Hvordan styrke organisasjonsarbeidet i SV. der var det mye enighet om hva som er viktig å prioritere fremover:

–Mange var enige om at nettsidene til SV er viktig og at det er behov for forbedringer og oppdateringer. Flere luftet også tanken om å få internsi-der. det var også bred enighet om å styrke grunnskoleringene i SV for å holde på nye medlemmer, sier Mays dakhil.

Marit Tennfjord fra Nordland SV var på møtet om klima og miljø. Hun trakk frem diskusjonen om klima og industri.

–Flere av innlederne påpekte at industrien i Norge må være en del av løsningen på miljø –og klima-

utfordringene. dersom Norge legger ned industri framfor å rense utslip-pene, vil disse utslippene i praksis flyttes til andre land. SV må derfor være med på å skape allianser mellom miljøbevegelsen, fagbevegelsen, fagmiljø og industri, sa Tennfjord.

SVs ekstraordinære landsmøte valgte, som de fleste fikk med seg, Audun Lysbakken som ny partileder. det mange ikke fikk med seg, var at det også foregikk intensiv skolering og politikkutvikling på landsmøtet.

KuNNSKAPS-PÅFYLL: temaseminarene ga delegatene på landsmøtet sjansen til å lære mer om spesielle tema. Fra venstre: mays dakhil, Anne mette nilsen og marit tennfjord.

Av Pål Yassin ezzari

SVs eKSTrAOrdINære lANdSMØTe 2012

TRiLLiNG i ALL SLAGS VæR: –det er fantastisk å ha så mye tid med datteren min. det at jeg har ansvaret for henne, og er så mye alene med henne, gjør at jeg har like gode forutsetninger for å ta meg av henne som hennes mor har, sier Audun lysbakken.

Erik øien, Skaun SV (Sør-Trøndelag)

no umiddelbart må vi få på plass ei god klimamelding.

på sikt er det viktig at vi fortsett med sosial utjamning, både gjennom den sosiale og økonomiske politikken.

Alle Fo

to: m

Ad

s oPh

eim

Foto

: hild

e mA

isey

Kva bør vera SVs viktigaste prosjekt framover? Fire på landsmøtet gir sine svar.

Einar Horvei, Voss SV (hordaland)

Vi må gjenreise SV som eit utdannings –og skoleparti, og vinne tilbake hegemoniet på det feltet.

Hemmelige verksteder på landsmøtet


SVs statssekretær i kunnskapsdeparte-mentet elisabeth dahle innledet om SVs hovedsaker på skolefeltet. Hun fortalte om hva som har blitt gjort og om hva som kommer til å bli det viktigste for SV å satse på framover. Aksel Hagen, SVs tidligere representant i kirke, utdannings og

forskningskomiteen innledet om helhetsskolen. Han leder for tiden en arbeidsgruppe som skal lage et utkast til hvordan en slik skoledag kan utformes.

[email protected]

SVs ekstraordinære landsmøte valgte, som de fleste fikk med seg, Audun Lysbakken som ny partileder. det mange ikke fikk med seg, var at det også foregikk intensiv skolering og politikkutvikling på landsmøtet.

• AudunLysbakkenblevalgttilnylederiSV.

• Inga Marte Thorkildsen ble valgt til nestleder og vil dermedværenestledersammenmedBårdVegarSolhjell.Thorkildsen, som også er leder av SVs arbeidsprogram- komité, fortalte om komiteens arbeid. og hun inviterte hele partiet til å komme med innspill til hva som skal væredeviktigstesakeneforSViåreneframover(seside11).

• Totaltvardet207landsmøtedelegaterpåSVsekstra- ordinærelandsmøtepåLillestrøm.

du kan se videoer og bilder samt lese nettsaker fra landsmøtet på sv.no

Valgt på landsmøtet

KuNNSKAPS-PÅFYLL: temaseminarene ga delegatene på landsmøtet sjansen til å lære mer om spesielle tema. Fra venstre: mays dakhil, Anne mette nilsen og marit tennfjord.

SVs eKSTrAOrdINære lANdSMØTe 2012

Kva bør vera SVs viktigaste prosjekt framover? Fire på landsmøtet gir sine svar.

Wenke Greve, averøya SV (Møre og Romsdal)

Vi må bygge opp ein sterk og kraftig organisasjon, så vi kan drive SV politikk. For å få til det treng vi alle gode krefter frå nord til sør og aust til vest.

Jeanette Løvik, Sandnes SV (Rogaland)

det er så mange saker vi må satse på, men vi må tenke på deisvakaste,særlegungar.

Situasjonen i europa er alvorleg, og her heime er vikarbyrå- direktivet og satsinga på heildagsskole viktige saker.

Hemmelige verksteder på landsmøtet

Foto

: sCAn

Pix/reg

jering

enFo

to: stig

westo

n


TOK diSSENS: karin Andersen og sv har kjempet med en samlet fagbevegelse og sP mot vikarbyrådirektivet og tok til slutt ut dissens mot direktivet i regjering.

Kampen for vikarrettighetene

TRiLLiNG i ALL SLAGS VæR: –det er fantastisk å ha så mye tid med datteren min. det at jeg har ansvaret for henne, og er så mye alene med henne, gjør at jeg har like gode forutsetninger for å ta meg av henne som hennes mor har, sier Audun lysbakken.

Jan davidsen, leder av Fagforbundet

jan davidsen er klar i sin støtte til SV.

– SV har sett at en nesten samlet norsk fagbevegelse deler SVs syn om at norsk arbeidsliv totalt sett er bedre tjent med at direktivet ikke innføres, sier davidsen.Fagforbundet er norges største forbund og organiserer ca 315 000 arbeidstakere.

Foto

: Foto

: tron

d isA

ksen

Fagbevegelsen støtter SV

Tore Eugen Kvalheim, YS-leder

også YS støtter SV. YS tar sterkt til orde for en utvikling der faste an- settelsermåværeregelen,vikarer unntaket. YS mener vikar byrådirektivet bidrar til det motsatte.– YS mener det er riktig av SV å ta dissens på vikarbyrådirektivet. Vi håper at synliggjøringen av dissensen nå vil legge press på ap og Sp til å tenke seg om en gang til. det er fort-satt mulig for ap å følge SV i denne saken, sier YS-leder Kvalheim.

Foto

: ys

DaSVvarsletdissenssvartefagbevegelsenmedsværtklarstøttetilSVsstandpunkt.FagbevegelsenoppfordretApogSptilogsååsinei.BareSPfulgterådet.

Foto

: BjArn

e kristoFFersen


– SV går mot eUs vikarbyrådirektiv fordi det kan svekke vernet av de faste ansettelsene. Arbeiderpartiets represen-tanter i regjeringen velger å se bort fra tydelige råd fra fagbevegelsen om at direktivet kan svekke arbeidsmiljø-loven. det er uheldig at regjeringen ikke kunne stå samlet i denne saken, sier Andersen. Saken skal behandles i Stortinget i løpet av våren og Andersen regner med videre aktivt samarbeid med fagbevegelsen i kampen for vikarenes rettigheter. – Høyresiden i norsk politikk har omfavnet dette direktivet, men lO, Unio, yS og Senterpartiet er enige med SV i vår motstand, understreker Andersen. Vikarbyrådirektivet skal fremme vikar-arbeid og behandle bemanningsbyråer som om de var like normale som vanlige bedrifter der folk har fast jobb. det er denne delen av direktivet Andersen frykter kan føre til at Norge tvinges til å svekke vernet mot vikararbeid. – Jeg mener at det grunnlaget vi nå har, med juridiske vurderinger fra både Advokatforeningen og Utenriks-departementet, forteller tydelig at risi-koen for svekkelse av arbeidsmiljøloven både er sannsynlig og stor, sier Andersen. regjeringen vil nå foreslå en tiltaks-pakke for vikarer. SV har vært en på driver for slike tiltak, og går inn for

en rekke grep for å sikre vikarers situa-sjon. Blant forslagene SV har støttet er det at de som leier inn vikarer skal få ansvar for at vikarene får lovlig lønn og arbeidstid. dette prinsippet er også kjent som solidaransvar. Videre vil SV at fag-foreninger skal få rett til å gå til sak ved ulovlig vikarbruk, og at ansatte skal gis rett til å vite hva slags lønns –og arbeids-vilkår vikarene har. På denne måten kan det blir mulig å avsløre utnytting og ulovlig het gjennom innsynsrett.

– det blir viktig å sikre så mange som mulig faste jobber videre, men disse tiltakene vil ikke høyrepartiene støtte, sier Andersen – som nå jobber for å få til en tiltakspakke som sikrer vikarene best mulig.

Andersen advarer mot påstandene om at vikarbyrådirektivet skal bedre for-holdene i arbeidslivet. – det kan være lett å få inntrykk av at vikarbyrådirektivet er det som skal sikre en tiltakspakke som gir vikarene bedre rettigheter. det stemmer ikke. Vi trenger ikke direktivet for å gi vikarene bedre forhold – det kan vi ordne innen-for norsk lovverk, forteller Andersen

– Formålet med direktivet er å utbre vikararbeid og få flere bemannings-byråer. det vil gi færre faste ansettelser og mer usikkerhet. For SV er det uaktuelt å støtte den svekkelsen i arbeidsmiljøloven som direktivet kan føre til, avslutter Andersen.

[email protected]

Av bJarne KristOFFersen

Da Arbeiderpartiets representanter i regjeringen valgte å støtte vikarbyrå-direktivet mot rådet fra en samlet norsk fagbevegelse, så SV seg nødt til å ta ut dissens. – Regjeringsflertallets beslutning er risikabel, mener arbeidspolitisk talsperson Karin Andersen.

Anders Folkestad, lederiUnio

anders Folkestad, ønsker SVs dissens velkommen.

– jeg ser det somsværtpositivtatbåde SV og Sp i denne saken har hatt argumentasjon og standpunkt som samsvarermedUniospolitikkpå området–ogatdetharværtenbredallianse av kritisk motstand mot å innføre vikarbyrådirektivet i norge, sier Folkestad.

Foto

: Un

io/jo

n t. m

erg

På årets første landsstyremøte i Fagforbundet ble Audun Lysbakken tatt godt i mot. Lysbakkens svar når det gjel-der organisering av arbeidslivet, sykehus-organisering og eldreomsorg falt i god jord hos Norges største forbund.

Av KAri-sofie Jenssen

– Vi er godt fornøyd med at det er du som nå besitter ledervervet i SV. Vi har lagt merke til at du har en pro-gramerklæring som sier at du ønsker et tettere samar-beid med fagbevegelsen. det liker vi. Vi bekymrer oss for det som skjer i verden og vi ønsker å bidra til å lage samfunnsmodeller som kan være veier ut av elendig- heten. da snakker jeg om klima, fattigdom, mat og demokrati, sa Fagforbundets leder, Jan davidsen. Før lysbakken fikk ordet understreket han at han synes lysbakken har stått rak i det han har vært i gjennom.

Blant venner– det er godt å kjenne seg blant venner, det har ikke vært for mye av det i det siste, åpnet Audun lysbakken sin tale med.

– det viktigste for de rødgrønne nå er å løfte prosjektet tilbake dit det en gang ble skapt - hos dere i fagbevegel-sen og på hver enkelt arbeidsplass, ned på grasrota, sa lysbakken. da må det politisk debatt til.– det rødgrønne prosjektet må være et forandringspro-sjekt ikke et bevaringsprosjekt, sa han og ønsker de til-litsvalgte med på å finne gode løsninger på det som er galt i samfunnet.

LøsarbeidersamfunnetTil applaus fra salen lovte Audun lysbakken at SV ville stemme nei til Vikarbyrådirektivet i Stortinget. Han understreket at han synes det var trist at Ap ikke står sammen med SV, en samla fagbevegelse og Senterpartiet i denne saken.

– Veto er viktig fordi vi ikke ønsker et løsarbeidersam-funn. Vi ser tegnene i samfunnet i dag. Jeg er overbevist om at desto mindre forskjellene er mellom folk, desto sunnere er samfunnet. Folk føler seg ivaretatt og med det følger lojalitet og fellesskapsfølelse. Midlertidige ansettelser skal kun brukes på midlertidig arbeid, sa SV-lederen.

etter å ha vært innom både sykehusorganisering og den for nitidige organiseringen av eldreomsorgen, avsluttet lysbakken med at han er for et fagligpolitisk samarbeid og at han absolutt mente at fagbevegelsen har bruk for flere politiske partier på venstre-sida.

FAGBEVEGELSENS VENN: Audun lysbakken: På besøk i Fagforbundets landsstyre i mars.

lysbakken tatt godt i mot i Fagforbundet

Foto

: kAri-so

Fie jenssen


Sammen med fylkesleder Per Østvold, oppfordret leder i Grünerløkka SV, Pernille Ødegård, alle styremed- lemmer og alle på lokallags-årsmøtet til å gi sitt bidrag til fylkeslaget.

– resultatet er imponerende, forteller Pernille. – Mange vil gi når de blir spurt. Vi samler inn nesten 50 000 i året, men vi gir oss ikke der. Flere i Grünerløkka SV skal stå på bidrags-yterlisten og vi oppfordrer også andre lokallag til å bli med på denne dugnaden.

Gjennom ordningen «SV-venn», kan medlemmer og andre bidra med økonomisk støtte til SVs arbeid. Pengene går til fylkeslaget medlem-mene tilhører. Målet er at små beløp fra mange til sammen skal bli store summer og mye aktivitet. Pernille er selv en fast giver, men det tok litt tid før hun ble med:– Jeg har vært på flere møter der betalings blankettene til SV-venn har blitt delt ut, men jeg pleide alltid å skyve det til siden. Jeg tenkte at jeg bidrar så mye til partiet som lokal-lagsleder og at det fikk være nok! Forteller hun.

da Oslo SV stod i fare for å miste fylkessekretæren sin og ikke hadde en krone til overs for å drive valgkamp i 2013 endret Pernille imidlertid mening.

– Jeg har råd til å gi litt hver måned, og dette er den beste saken jeg kan tenke meg å gi til, sier hun.

GiR SÅ dET SViR: leder i grünerløkka sv,Pernille ødegård, oppfordrer alle lokallag til å samle inn penger til fylkeslaget på møtene sine.

LOKAL-BidRAG

grünerløkka drar inn gryna

SV har dårlig økonomi etter valget i fjor. Det tar Grünerløkka SV på alvor. Gjennom SVs månedlige girotrekk bidrar lokallaget med nesten 50 000 kroner årlig til sitt fylkeslag.

SV NOrGe rUNdT

Per Østvold understreker at pengene ikke kommer inn av seg selv. det må tas opp på møter og folk må få en for-klaring. Og noen må gå foran.

– Alle har råd til å gi 30 kroner i måneden, bruker jeg å si når jeg skal overtale noen. Og for en minste-pensjonist er det faktisk et helt greit bidrag til partiet. Andre kan gi betydelig mer. Og hvis mange nok gir faste bidrag, blir det faktisk mye penger, understreker Per Østvold.

• SomSV-vennkandubidraøkonomiskhvermåned.

• Detvanligsteerågi200krimåneden,menbeløpetmansetterer valgfritt. • Dukanbidragjennomåprinteutsvarkupongfra:sv.no/Forside/Delta/ Stott-SVokonomisk, fylle den ut og sende den til SVs partikontor. • SVadministrererordningenfrapartikontoret,ogoverførerallstøtte som kommer inn til riktig fylkeslag.

har du spørsmål, kan du gjerne kontakte partikontoret [email protected]

Bli avtalegirogiver du også

Foto

: esPen steg

ger ledA

Al


EGiL ERGA ER SANdNES SVS FøRSTE æRESMEdLEM

LANdETS FøRSTE uRAVSTEMMiNG

ARRANGERTE REGiONKONFERANSE OM JERNBANE

SV NOrGe rUNdT

egil erga har vært aktiv med-lem i partiet i 30 år og er en stor ressurs for Sandnes SV. dette ble feiret på en medlems-fest i november. rogaland SVs stortingsrepresentant, Hallgeir langeland holdt tale til ære for jubilanten, hvor han blant annet overrakte en hilsen og takk fra Kristin Halvorsen. egil fikk utdelt et æres diplom, samt en personlig tegning fra lokal-kunstner og medlem Ingeborg Anzjøen.

egil har deltatt aktivt på de fleste arenaer. Nå i de senere år har han vært en pådriver for Sandnes SVs lørdagskafe. den har åpent hver lørdag og serve-rer byens beste vafler, og det til-rettelegges for gode diskusjoner. Sandnes SV er et veldig aktivt lokallag som ikke hadde vært det samme uten egil ergas brennende engasjement, pågangsmot og alltid positive utstrålig. Sandnes SV setter stor pris på deres første og foreløpig eneste æresmedlem.

her overrekker hallgeir langeland (til høyre)diplom til æresmedlem egil erga med jan refsnes til venstre.

FYLKESLEdER i TELEMARK SV, rolf jørn karlsen, var blant de mange engasjerte deltagerne på jernbanekonferansen.

Troms SV heldt ei rådgjevande uravstemming om leiarvalet i SV. det er fyrste gong ei uravstemming har vorte nytta i samband med eit leiarval i Noreg. Fylkesårsmøtet tolka dette resultatet når dei valte landsmøte delegasjon.

Førtifem prosent av medlem-mane i Troms deltok i uravstemminga. Generelt kan ein seie at dei små lokallaga hadde større deltaking enn dei store laga. Troms SV vil og la medlemmane avgjere stortings-nominasjonen for valet i 2013 gjennom uravstemming.

I februar arrangerte SV i Aust –og Vest-Agder, Telemark og Vestfold en konferanse om framtidas jernbane satsing. Blant innlederne var Terje Grennes, leder av utredningen om Inter City-satsing på Østlandet, Tom Stillesby som har vært leder av lyntogutredningen – samt Hallgeir langeland – Stortingets største tog- entusiast og SVs medlem i Transportkomiteen.

Inter city sats ingen på Østlandet handler om en kraftig opp- rustning av jernbanenettverket mellom byene i området.

Utredningene om Inter City-satsingen og lyntog går nå til høring, med en frist til i slutten av juni i år.

Formålet med konferansen var å få til en enighet mellom de fire fylkene om hva SVere i disse fylkene synes er viktig.

Konferansen endte i følgende oppsummering:

• UtbyggingavInterCity‑ dobbeltspor gjennom Vestfold til Porsgrunn må ha høyeste prioritet.

• Dernestmådetbygges en sammenkopling fra Vestfoldbanen til Sørlandsbanen.

Foto

: Christin

e dAn

Cke

VALGduELL: troms sv heldt som fyrste parti i noreg

uravstemning om leiarvalet i sv.


Venstresida har lang tradisjon for solidaritet med latin-Amerika i deres kamp for demokrati og rettferdighet. SV og SU støttet sandinistene i Nicaragua, UrNG i Guatemala og FMlN i el Salvador i kampen mot diktaturene på 70 –og 80-tallet. I el Salvador ble en fredsavtale under-skrevet i 1992 mellom AreNA-regjeringa og FMlN. da var 12 års borgerkrig, med over 70 000 tapte liv, over. Guatemala fikk sin fredsavtale i 1996, etter forhandlinger i Oslo mellom UrNG-geriljaen og de militære. Når fredsavtalene ble underskrevet gikk de tidligere gerilja- organisasjonene over til å bli lovlige politiske partier, og fortsatte arbeidet for demokrati, sosial –og økonomisk rettferdighet, gjennom deltagelse i valg.

I 1999 innledet SV et mangeårig samarbeid med UrNG og FMlN, med blant annet utveksling av freds-korpsere og vennskapssamarbeid

mellom lokallag. Samarbeidet med FMlN gjenopptas nå med full styrke takket være NOrAds demokrati-midler som er en støtteordning for de norske partienes samarbeid med partier i sør.

FMLN er et av Latin-Amerikas største venstrepartier, med omkring 100 000 medlemmer og nesten 50 prosent oppslutning ved forrige valg. FMlN er unikt i latin-Amerika. Partiet har gått fra å være en gerilja-organisasjon til å vinne makta i landet gjennom demokratiske valg.

Tidligere journalist og FMlNs presidentkandidat Mauricio Funes vant presidentvalget i el Salvador i 2009. Han satt da sammen en sentrum-venstre-regjering med deltakelse fra FMlN, det mindre sosialdemokratiske partiet Cd og flere andre grupperinger.

Samarbeidsprosjektet mellom SV og FMlN er utviklet av begge partier i fellesskap. Selv om prosjektets mål og aktiviteter først og fremst er rettet

mot FMlN, dreier det seg om utfor-dringer som også er relevante for SV. Prosjektet skal for eksempel gjøre en forskjell for kvinners og ungdoms deltakelse, faglig-politisk arbeid og miljøpolitisk organisering i FMlN. Til tross for at rundt 53 prosent av el Salvadors befolkning er kvinner, utgjør kvinnene kun 42 prosent av FMlNs medlemmer. Gjennom FMlNs kvinnepolitiske utvalg skal prosjektet bidra til å bevisstgjøre partiorganene om likestilling og gjennomføre kursing og kampanjer for kvinners deltakelse i partiet. Målet er å øke kvinnedeltakelsen i partiet, slik at minst 35 prosent av FMlNs kandidater i kommune-styrene i 2014 er kvinner.

Tilsvarende ønsker de økt ungdoms-deltakelse i partiet. SU har ansvaret for ungdomsdelen av prosjektet fra norsk side. Prosjektet vil også bidra til oppretting og skolering av lokale miljøpolitiske utvalg i el Salvador.

Prosjektet skal også sørge for utveksling av kunnskap og synspunkter mellom SV og FMlN om bruk av deltakende metoder, demokratimodeller og internasjonal politikk. Samt utveksle observatører til valgene i el Salvador og Norge i 2012, 2013 og 2014. I mars deltok derfor tre SVere –fra Vestvågøy, Nordre Aker og Nesodden –som observatører ved det salvadoranske kommune –og parlamentsvalget.

du kan få vite mer om SVs arbeid med FMlN, innholdet i prosjektet og hvem som sitter i prosjektgruppa, på SVs nettsider. du kan også kontakte prosjektkoordinatoren på e-post: [email protected]

Foto

: mo

nA

wæ

rnes

Samarbeider med el-Salvador

INTerNAJONAlT

SV har fått 2,2 millioner kroner i støtte fra NORAd til demokratisamarbeid med FMLN i El Salvador. Prosjektet har som mål å styrke medlemmenes deltakelse i FMLN og støtte demokratiet i El Salvador, og skal vare fra 2012 til 2014. FMLN blir dermed en av SVs viktigste prosjektpartner i de neste årene.

FLERE KViNNER SKAL MEd: sv skal hjelpe vårt søsterparti i el salvador til å få opp kvinneandelen og videreføre likestillingsarbeidet.

Av thOmas JOhansen, PrOsJeKt‑KOOrdinatOr FOr svs demOKrati‑ PrOsJeKt med Fmln

el Salvador:•Hovedstad:SanSalvador•Areal:21041km2 (omtrent som nord-Trøndelag fylke) • Fredsavtale:Siden16.01.92 (borgerkrig 1980-92). • Befolkning:ca.6millioner(2012). i tillegg bor ca. 2 millioner salva- doranereiUSA.• Andelavbefolkningunderfattig- domsgrensa:37,8%(2009).• Denfattigste10%har1,6%av inntektene. • Denrikeste10%har36,3%av inntektene(2007).• Pengersendthjemfrasalva- doranereiutlandetutgjorde17% av Bnp i 2011. • Mordrate:ca.65drapper 100 000 innb. (4 308 i 2011)• President:MauricioFunes,siden 1. juni 2009. Første venstreside- regjering i landets historie. • Størsteparti:FMLN(sosialistisk)• Andrepartier:ARENA(høyre), GANA(høyre),PCN(høyre),PDC (kristendem.), cd (sos.dem.). • SamarbeidmedNorge:Mottok direkte nødhjelp fra norge ved flommen i 2011. erik Solheim og endelegasjonfraUDbesøkte el Salvador i januar 2012.

demokratiprosjektet SV-FMln• Budsjett2012-2014: 2 190 000 kr. • Styresavenprosjektgruppened- satt av SVs sentralstyre. • InkludererSVspartiorganisasjon ogSosialistiskUngdom.• Harblantannetsommålåstyrke kvinners og ungdoms deltakelse og etablere fungerende miljø- politiske utvalg på kommunenivå i FMln.• Førsteaktiviteti2012varvalg- observasjon under valget i el Salvador. Tre representanter fra SV deltok. • Prosjektetskalogsåbidratilat FMln får bedre oversikt over med- lemsmassen sin gjennom et nytt medlemsregister og større kjenn- skap til demokratimodeller og deltakende demokrati.


– SV forsvarer Norges rett til å for-valte egne naturressurser hjemme. Gjennom 1. mai-aksjonen støtter vi folk som vil kjempe for demokratisk kontroll over naturressursene i andre land, sier partisekretær Silje Schei Tveitdal.

demokratisk kontroll over naturressursene har vært viktig for Norges utvikling. den norske hjemfallsretten ble innført for å hindre at utenlandsk storkapital fikk kontroll over den norske vannkraften. retten betyr at eierskapet til vannkraftproduksjon går vederlagsfritt fra private eiere tilbake til staten etter 60 år.

– For SV er det en bærende idé at det er fellesskapet som eier verdiene, og at godene som skapes skal tilfalle samme fellesskap. Årets 1. mai-aksjon støtter folks organisering og kamp for demokratisk styring og bærekraftig utnyttelse av ressursene – til beste for hele samfunnet, sier Tveitdal. Multinasjonale selskaper kappes om kontroll over naturressurser i Afrika, Asia og latin-Amerika. I nylig uavhengige Sør-Sudan har utenland-ske selskaper kjøpt opp et område tilsvarende Troms fylke. Konsekvens- ene er at miljøet blir skadet og at småbønder og urfolk mister sitt livs-grunnlag. Inntektene til de store selskapene kommer ikke fellesskapet til gode.

– derfor reagerer folk i byer og på landbygda. de mobiliserer og organiserer seg for å få tilgang til og kontroll over vann og jord. de krever styring over mineral– og olje- ressursene. Kravet er demokratisk samfunnskontroll. ressursene skal komme alle til gode, sier Tveitdal.

Norsk Folkehjelp hjelper folk å organisere seg slik at de selv kan kjempe for sine rettigheter.

– SV vil stille krav til norske sel- skapers investeringer både i Norge og i utlandet, og vi vil støtte folks kamp for demokratisk kontroll over naturressursene sine. det er folk som forandrer verden, sier Tveitdal

og oppfordrer alle SV-medlemmer til å støtte årets aksjon.

Slik kan du bli med!•Tainitiativtileninnsamlingpå din arbeidsplass.

•Belokallagetdittstøtteaksjonen og rekruttere bøssebærere.

•Arrangerettema‑møte. Norsk Folkehjelp kan bistå med foredragsholdere.

•Nevn1.mai‑aksjoneniappellerog taler.

Foto

: wern

er An

derso

n

1. MAi- AKSJONEN

Kamp om naturressurser i 1. mai‑aksjonen

1. MAI

EGEN RÅdERETT: simon taban er med i en lokal bondeorganisasjon i sør-sudan. med støtte fra 1. mai-aksjonen kan de bygge landet sitt selv.

audun lysbakken drammen

inga Marte Thorkildsen elverum

Silje Schei Tveitdal Stord

Bård Vegar Solhjell narvik

akhtar chaudhry Son/Vestby

hallgeir langeland haugesund

Karin andersen hamar

Kristin halvorsen levanger og Steinkjer

heikki holmås Mosjøen

alf holmelid lillesand

GeirKetilHansen Sortland

aksel hagen nord odal

ingrid Fiskaa Rjukan

Snorre Valen Skedsmo

Norsk folkehjelps 1. mai-aksjon støtter i år lokalbefolkningers kamp for råderett over egne naturressurser. For det er folk, og ikke olje, som bygger landet. SV støtter aksjonen helhjertet.

FaKTa oM 1. Mai-aKSjonen:• Arbeiderbevegelsensårlige innsamlings –og solidari- tetsaksjon• Gitilkontonummer: 90010876000• Givertelefon(200kr): 82044750

For mer informasjon se norsk Folkehjelp sine nettsider: www.folkehjelp.no/1mai

For bestilling av materiell og innsamlingsbøsser kontakt norsk Folkehjelp på e-post: [email protected]

SV-talere på 1. maiOgså i år blir våre toppfolk å finne på 1. mai-talerstoler over hele landet.

Foto

: hild

e mA

isey

Da Venstre om gikk i trykken var det fortsatt sentrale talere som ikke er helt avklart med talested. For oppdatert info om våre talere på 1.mai se: sv.no


Første kursleiarkurs gjekk av stabelen samstundes som det ekstraordinære landsmøte på lillestrøm. Om lag 25 personar frå heile landet var samla til 3 dagar med skulering. ei av dei var Henriett røed frå Nøtterøy i Vestfold.

–eg ville gå på kursleiarkurs for å bli ein betre og meir profesjonell kurslærar. eg har halde fleire kurs før, men ynskjer å utvikle meg. eg lærte mykje desse dagane, men særskild bra var Unni Kirstin Skagestad som snakka og hadde praktiske oppgåver innan retorikk og korleis å kommunisere med kursdeltakarar, seier Henriett røed.

SV har som mål å i løpet av året, arrangere to grunnskuleringskurs i kvart fylke for å kunne gje eit opplæringstilbod til flest mogleg.

–Me vonar at mange lokallag ynskjer å skipe slike kurs både for nye medlemmer og tillitsvalde, men og for røynde partifolk som ynskjer ei oppfrisking og ein god debatt. ein kan søke støtte frå organi-sasjonsfondet om å dekkje utgiftene for kurset, så det er ingen grunn til å vente, seier partisekretær Silje Schei Tveitdal.

det var stor entusiasme blant deltakarane på kurs-leiarkurset til å reise ut i organisasjonen.

–eg kjenner meg meir eller mindre klar. eg skal berre halde kurset nokre gongar for meg sjølv i spegelen, så er eg parat til å reise kor det skal være i landet, avsluttar Henriett røed.

Grunnskuleringa går over åtte timar, og er sett saman av fire ulike modular, som også kan haldast som frittståande kurs. Passar fint å gjere på ein laurdag eller over 2 kveldar.

•Ideologioghistorie–einintroduksjontilSVsittideologiske grunnlag og vår politikk.•SVsinehovudsaker–eingjennomgangavdags-aktuelle saker, kva meiner me?•Lokallagetisentrum–korleisogkviforpolitiskog praktisk arbeide i lokallaga.•Økonomiogadministrasjonilokallaget–for-melle krav og økonomiske rammer for lokallaget.

Ta kontakt med SV sentralt på [email protected] for mer informasjon og støtte.

[email protected]

i tråd med arbeids –og organisasjonsplanen har SV sentralt utarbeidd eit nytt skuleringopplegg for å styrke organisasjonen og heve kunnskapen i alle ledd. For å kvalitetssikre denne skuleringa, utdannar ein no om lag 60 kurshaldarar som er klare til å reise rundt i landet og halde kurs.

Grunnskolerings-kursigang

OrGANISASJON

uT Å HALdE KuRS: om lag 25 personar fekk ei intensiv kursleiartrening under landmøtet til sv nyleg. her snakkar sU-leiar, olav magnus linge.

Slik lagar ein grunnskuleringskurs lokalt

1. Finn nokre aktuelle datoar og send desse til [email protected] slik at partikontoret kan finne ein kurslærartildeg.

2. inviter alle medlemmane frå laget ditt og inviter gjerne medlemmane i nabolaga og, slik at ein samlar flest mogleg.

3. Registrer kurset hjå www.svsf.no og få 300 kroner i tilskot.

4. Skaff eit lokale med projektor. Så lenge kurset er registrert som studietiltak hjå studieforbundet, har ein krav til å låne offentlege undervisnings- lokale gratis.

5. Sett på kaffi.

6. Velkommen til kurs.

Foto

: AleksA

nd

er my

kleBUst

Av KristiAn fJeLLAnger

21 Venstre Om nr. 1/2012 OrGANISASJON

Studiesirkler,voksenopplæringogfyrstekakeVet du hvor mye fyrstekake man får kjøpt for 300 kroner? det er ganske mye kan styreleder i Sosialistisk Venstrepartis studieforbund, Kristian Fjellanger fortelle.

– I dag er det sånn at man får 300 kroner for hvert gjennomførte studie-tiltak som er registret i studieforbundet. det høres jo kanskje ikke så mye ut, men alle vet at en studiesirkel er bedre med fyrstekake til kaffen, enn uten, ler Kristian Fjellanger.

På SVs ekstraordinære landsmøte nylig hadde han kjøpt fyrstekake for 300 kroner, slik at landsmøte med sine egne øyne kunne se hvor mye dette utgjorde, når studieforbundet hilste landsmøte.

–Jo flere kurs og studietiltak vi får registrert, jo større rammer får studieforbundet til å kunne yte støtte, utarbeide kursmateriell og jobbe for mer og bedre skolering i organisasjonen, sier Fjellanger.

Hva er et studietiltak og hva skal til for å motta støtte?et studietiltak kan være alle SV og SU sine ulike skoleringsopplegg, men også styre – og medlemsmøter med et faglig innhold. det som er viktig er at man oppfyller kravene til voksenopp-læring. Man kan gjennomføre et stu-dietiltak, med eller uten lærer.

Slik gjør du:Alle studietiltak må meldes inn på forhånd og godkjennes av SVSF. Send inn innmeldingsskjema og studieplan. Send inn ferdigmeldings-skjema og frammøteliste etter kurset er avsluttet.

TidsrammeKurset/studietiltaket må til sammen vare i minst åtte klokketimer. det er ingen regler for hvor mange ganger en skal samles, så lenge det totalt blir minst åtte timer. Pauser på 15 min per time er inkludert i dette.

deltakerantallStudietiltaket må ha minst 2 deltakere for å få utbetalt støtte. deltakerantallet beregnes kun ut fra deltakere som har deltatt på minst 75 prosent av opplegget.

ÅpenhetAlle kurs må være åpne og offentlig kunngjort, for eksempel på lokal- lagets nettside eller facebookside.

StudieplanAlle kurs må ha en godkjent studie-plan. For SVs grunnskolering er det utarbeidet en egen studieplan man kan sende med innmeldingsskjemaet. dersom dere ønsker å utarbeide et eget kursopplegg må dere fylle ut studieplanskjemaet som ligger på www.svsf.no. Planen må inneholde kurstittel, kursets læringsmål, inn-hold, arbeidsformer, materiell, målgruppe og tidsramme.

KursbevisAlle deltakere som fullfører studietiltaket skal få et kursbevis. dette skal inneholde studieforbundets navn, deltakerens navn, innholdet i kurset, kursets omfang og læringsmålene i

kursets studieplan. en mal for kurs finner dere på www.svsf.no TilskuddssatserForeløpig vil man motta en fast sum på kr 300, –pr kurs. det er likevel

viktig at dere melder inn alle de faktiske timene, da dette er grunnlaget for neste års tildeling. dersom studieforbundet samlet klarer å øke studietimetallet vi rapporterer inn kan vi øke satsene for utbetaling.

[email protected]

Foto

: ArU

n g

ho

sh

Vi oppfordrer våre medlemmer til å følge partiledelsen på sosiale medier.

Foto

: sCAn

Pix/stAtsm

inisteren

s kon

tor

Foto

: stig m

Arlo

n w

eston

Foto

: stig m

Arlo

n w

eston

Foto

: Åsg

eir Alm

vik

facebook.com/bardvegar

@bardvegar

facebook.com/silje.tveitdal

@SVsilje

facebook.com/ingamarte @ingaMarte

facebook.com/audunlysbakken

@audunlysbakken

Mye kake: det blir mye kake for kr 300. her har robert kippe fra svs stortings-sekretariat huket tak i omtrent halvparten av fyrstekakeberget man får for denne summen. men aller viktigst: vi blir en bedre skolert organisasjon når vi arrangerer flere kurs og studiesirkler.

leder nestleder nestleder PArtisekretær


Når SV nå er i gang med å bygge organisasjonen er det desto viktigere at vi er bevisst vår egen partikultur. –Målet må være at SV skal være et åpent, trygt og inklu-derende parti, sier partisekretær Silje Schei Tveitdal.

Gruppas mandat:Gruppa skal fungere som rådgivende organ for stortingsgruppa, fylkes – og lokallag og partiet forøvrig, i kommunalpolitiske spørsmål. I tillegg skal gruppa bistå arbeidet med å utvikle partiet politisk og organisatorisk.

Videre har gruppa ansvar for å koordinere SVs arbeid i Kommunenes sentralstyre (KS), samt bidra til at det tilrettelegges et opplæringstilbud for lokalt folkevalgte.

Gruppa skal opprette et nettverk som representerer en bred kompetansebakgrunn i lokalt folkevalgtarbeid og kan være bidragsytere i gruppas arbeid.

Kommuneeksperter:

lager nytt nettverk

OrGANISASJONFo

to: stig

westo

n

Foto

: miCh

Ael Bo

Bergm

An

Av oLiviA Corso sALLes

Tveitdal mener at når en organiserer mange unge mennesker, så gir det et ekstra ansvar for å skape trygge møteplasser der alle kan delta. –Når vi i SV velger personer som har tillitt fra medlemmene og skal utøve makt og autoritet på vegne av partiet, gir det partiet et ansvar for å sørge for at denne makten ikke mis-brukes, sier Tveitdal. Hun mener de voksne har mye å lære av ungdommen. –Ungdomsorganisasjoner har jo ofte en bedre skoleringskultur enn de voksne. det er jo naturlig når de har så stor utskifting, men her har vi mye å lære. Både for å bygge kompetanse, men også for kunne ha et parti der

alle kan bidra og føle at de er med på laget til, sier Tveitdal. I forbindelse med vår nye organisa-sjonsplan, mener Tveitdal at det blir viktig å se på helt konkrete tiltak. –lederskolering er noe vi kommer til å prioritere fremover. da vil også kultur og roller være et naturlig tema, sier partisekretæren. –det er for eksempel viktig at det på alle politiske arrangementer i SV er en ledelse tilstede med særlig ansvar for å følge opp unge SV-medlemmer. det er et ledelsesansvar å unngå at personer under 18 år tilbys alkohol, og det er et ledelsesansvar å unngå at unge medlemmer opplever ubehage-lige situasjoner på våre arrangemen-ter, avslutter Tveitdal.

Sus tips –Vi har alltid styreskolering for alle nyvalgte fylkesstyrer, hvor vi blant annet snakker om hva det innebærer å være ledelse, sier nestleder i SU ebba Boye. Når det kommer til alkohol på SV-arrangementer der SUere også deltar, tror Boye det er viktig å være bevisst denne problemstillingen.

–det bør generelt være et større fokus på dette på fylkesårsmøtene. Før middag kan man for eksempel minne folk på fra talerstolen, om at det ikke på noen måte er lov å gi alkohol til mindreårige, sier Boye. I april skal SVs landsstyre behandle retningslinjer for trygge møteplasser i SV.

[email protected]

TRYGT PARTi: sv skal være en trygg og inkluderende organisasjon, også for unge medlemmer.

KOMMuNENETTVERK: lars egeland er leder av en ny kommunalpolitisk gruppe. han vil gjerne ha innspill om alt som har med kommunepolitikk å gjøre.

Trygg og inkluderende organisasjon

Kontaktinfo: Navn

Telefon

E-post adresse

lars egeland, leder 901 94 838 [email protected]

Kirsten hasvoll 909 35 244 [email protected]

ivar johansen 906 61 520 [email protected]

christian hintze holm 918 35 815 [email protected]

hanne Kvifte andresen 926 28 115 [email protected]

ingrid opedal 90780534 [email protected]

SVs sentralstyre har nå opprettet ei kommunalpolitisk arbeidsgruppe. Gruppa skal være en ressurs for partiets sentrale organer og bistå lokalt med ulike problem- stillinger man møter på i fylkes- og kommunepolitikken.

23 Venstre Om nr. 1/2012 PÅSKeNØTTer

utenriksnøtter

1. hva betyr ordet ”Taliban”?2. hvem er jalal Talabani?3. Kina (1,3 mrd.), india (1,2 mrd.) og USA(310mill.)erverdenstremestfolkerike land. Men hvilke land er de tre neste på lista?4. hvem regnes som verdens første demokratisk valgte kvinnelige statsoverhode?5. hvorfor fikk john hume og david Trimble nobels Fredspris i 1998?

Arbeiderbevegelsesnøtter

1. hvilken bistandsorganisasjon var Spania-hjelpen en forløper til?2. hvor mange medlemmer har lo?3. lo består av 22 medlemsforbund, og Fagforbundet er det største med ca. 315.000 medlemmer. Men hva heter los minste forbund?4. i hvilket år ble 1. mai første gang feiret som arbeidernes internasjonale kampdag?5. To redaktører var spesielt sentrale i tidsskriftet orientering, som regnes som en forløper til Sosialistisk Folkeparti (og senere SV). FinnGustavsenvardenene.Hvahetden andre, som ville fylt 100 år i år?

Kristin og Audun-nøtter

1. i hvilken by er Kristin halvorsen født?2. i 1996 gav halvorsen ut en bok sammen med Kristin aase (Krf) og Kristin clemet (h). hva handlet den om?3.HvemharaldriværtlederavSosialistiskUngdom – Kristin eller audun?4. en av de to har studert kriminologi, en har studert fransk. hvem studerte hva?5. hvilket nummer i rekken av SV-ledere er audun lysbakken?

Ekte påskenøtter

1. hva er opphavet til navnet ”palme- søndag”?2. hvorfor spiser vi egentlig påskelam?3. hva er den tidligst mulige datoen første påskedag kan falle på?4. ekte nord-menn drar på fjellet i påsken – eller gjør de egentlig det? omtrent hvor mange oppgir til Statistisk Sentralbyrå at de reiser bort i fire dager eller mer i påsken?5. ”påskeopprøret” er en viktig begivenhet i SVs historie – men er internasjonalt kjent som noe helt annet. hva handlet det historiske påskeopprøret i 1916 om?

Venstre oms påskenøtter

Foto

: sigBjø

rn lø

lAn

d to

rPe

Foto

: stig w

eston

Foto

: hA

llvArd

ind

gjerd

utenriksnøtter1. elever

2. iraks president

3. indonesia (242 mill.), Brasil (201 mill.) og

Pakistan(177mill.)

4. Vigdis Finnbogadottir, island (valgt til presi-

dent i 1980)

5. For deres innsats for å finne en

fredelig løsning på konflikten i

nord-irland

Arbeiderbevegelsesnøtter1. norsk Folkehjelp. Spania-hjelpen organiserte

det norske hjelpearbeidet under den spanske bor-

gerkrigen

2. 865.000

3.norske idrettsutøveres Sentral-

organisasjon (niSo), med 559 medlemmer

4. i 1890

5. Sigurd evensmo

Kristin og Audun-nøtter1. i horten i Vestfold (men vokste opp i porsgrunn

i Telemark)

2. Boka ”abort – en debatt for 90-årene” handlet

om abort og bioteknologi.

3.AudunLysbakken,hanvarnestlederiSUfra

2000–2002.

4. Kristin har studert kriminologi og sosialpeda-

gogikk, audun har studert fransk og sammenlig-

nende politikk.

5. den sjette SV-lederen, etter Berit Ås, Berge

Furre, Theo Koritzinsky, erik Solheim og Kristin

halvorsen.

Ekte påskenøtter1. navnet kommer av evangelienes beretning om

at folk strødde palmegrener foran jesus da han

red inn i jerusalem søndagen før korsfestelsen.

2. hvorfor spiser vi egentlig påskelam?

3. hva er den tidligst mulige datoen første påske-

dag kan falle på?

22. mars. Sist gang det skjedde var i 1818, og det

vil ikke skje igjen før i 2285.

4. ca. to av ti nordmenn.

5. det var et mislykket forsøk på å styrte det bri-

tiske styret i irland, og varte i seks dager i pås-

ken 1916. det regnes likevel som et vendepunkt i

kampen for irsk selvstendighet.

(og for deg som lurer: det norske påskeopprøret i

1958 var et opprør mot arbeiderpartiets atomvå-

penpolitikk, og endte med at senere SV-leder

Berge Furre og resten av Sosialistisk Studentlag

ble ekskludert fra ap.)

løsninger

Foto

: ArU

n g

ho

sh

Foto

: son

drekv

/ wikim

ediA

24 Venstre Om nr. 1/2012HVIS JeG VAr AUdUN...

Hvorfor er et viktig at SV finnes?– Fordi det er SV som sikrer rettferdig fordeling og miljø.

Hvilke utfordringer har du til SV?– Vi må klare å treffe hjerter og vekke begeistring for viktige verdispørsmål.

Hvilken sak brenner du mest selv for?– Å bekjempe klasseskiller og ulikhet gjennom å gjøre skolen mer variert, praktisk og motiverende. Skolen må gi alle en sjanse! nå er vi i ferd med å legge om ungdomsskolen på denne måten, men detmågjennomsyreheleopplæringsløpet.Dettehenger sammen med en annen ting jeg er veldig opptatt av, nemlig å øke statusen til yrkesfagene i videregående skole. Flere må velge seg til og gjennomføre en yrkesfagutdanning som de kan bruke senere i livet. det er viktig for deres muligheter videre. dessuten vil samfunnet trenge flere fagarbeidere framover.

Hva ville du gjort hvis du var Audun Lysbakken for en dag?det han er i gang med å gjøre: bygge opp tilliten til SV igjen, slik at SV kommer tilbake for fullt som et slagkraftig radikalt parti med prosjekter som er viktige for hverdagen til folk.

Hvilken politiker vil du helst stå fast i heisen med?– angela Merkel – hun har en ekstremt viktig rolle framover. Fordi hun har makt, det er finanskrise og summen av innstramninger og arbeidsløshet i europa kan prege europa i mange tiår. i hellas og Spania er ungdomsarbeidsløsheten på 50 prosent. det er farlig sløseri.

Har du noe annet på hjertet?Atjegharværtkjempeheldigsomharkunnetbruke kreftene mine som partileder i SV i 15 år. Detharværtetstortprivilegium!Takkforgodtsamarbeid!

Kunnskapsminister og nylig avgått leder av SVKRiSTin halVoRSen

Foto

: stig w

eston

venstre om 01/12

Documents