KLIMAVERKSTED

Bøker og Bylab, 24.10Fylkesdirektør for Plan og Næring, Kirsten Værdal

• I 2030 skal god livskvalitet og mangfold kjennetegne Trøndelag

• I 2030 er kunst og kultur en viktig drivkraft for samfunnsutvikling i Trøndelag

• I 2030 er Trøndelag best i Norge på regional samhandling

• I 2030 har Trøndelag en bærekraftig areal- og transportstruktur

• I 2030 har Trøndelag et balansert utbyggings- og bosettingsmønster

• I 2030 har Trøndelag et samordnet transport- og samferdselssystem

• I 2030 har Trøndelag et omstillingsdyktig og framtidsrettet arbeids- og næringsliv

• I 2030 er trøndersk næringsliv basert på miljøvennlig næringsutvikling og teknologi

• I 2030 har Trøndelag bærekraftig produksjon av mat og bioråstoff

Trøndelagsplanens overordnede mål

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Plansystemet

• Følgende planer skal oppdateres/fornyes: • Regional plan for energi og klima Sør-Trøndelag• Strategi for energi og klima Nord-Trøndelag

• KS FoU: Kortreist Kvalitet –hvordan styrke kommunene til å ble ledende aktører i omstilling til lavutslippssamfunnet

Bakgrunn Trøndelags strategi for klimaomstilling

• Trøndelag fylkesting erkjenner at vi nå lever i en klima- og miljøkrise.

• Trøndelag setter som ambisjon at vi innen 2030 nøytraliserer våre klimautslipp (inkludert kvotepliktige sektorer) gjennom utslippskutt, satsing på sirkulærøkonomi og nye tiltak for økning av det biologiske opptaket av CO2.

• Fylkesrådmannen bes forsterke klimaarbeidet og knytte et tettere partnerskap med kunnskapsmiljøene og næringslivet i arbeidet med den regionale klimastrategien som legges fram før årsskiftet.

Fylkestingets vedtak Juni 2019:

Hva er klimaomstilling?

• Klimatilpasning: økt ekstremvær, tørke, flom etc.

• Utslippsreduksjon• direkte utslippene: knyttet til lokal

produksjon• Indirekte utslipp: knyttet til

forbruksvaner som kosthold, reisevaner etc.

LIVSKVALITET & MANGFOLD

Bilde: Klimastiftelsen

Klimagassutslipp i Trøndelag

ENOVA: fremtidsbilder lavutslippssamfunnet 2050 (7 norske forskningsmiljø)

Oil till you drop:på tross av anerkjennelse

av Parisavtale er ikke klimapolitiske tiltak

tilstrekkelige

Økologisk modernisering:Teknologisk innovasjon

med grønn profil (CCS/fornybar energi)

Dugnadssamfunnet:Kortere arbeidstid,

delingsøkonomi, lokal matproduksjon, sosial og

kulturell aktivitet

Hvor ligger Trøndelag på denne aksen?

Kan/vil/bør/skal Fylkeskommunen dytte?

Paradigmeskifte: økonomisk&politiskVi fortsetter som før Vridning/endring

• Klimaloven • Plan og bygningsloven:

• Den pålegger kommunene å ta klimahensyn, både for utslippsreduksjon og klimatilpasning i sin planlegging.

• Kommunene skal tilrettelegge for en arealbruk som reduserer utslipp gjennom å redusere transportbehov.

• Gjennom PBL kan kommunen hindre nedbygging av skog, myr og dyrka mark.

• Risiko og sårbarhetsanalyser knyttet til effekter av global oppvarming som havnivåstigning, økt ras, skred og flomfare må også inngå i kommunenes arealplanlegging.

• Statlig planretingslinje for energi, klima og klimatilpasning

Noen relevante lover og forskrifter

Global warming of 1,5C, okt 2018 (IPCC)Naturpanelets rapport 6.mai 2019 (IPBES) Clean Planet for all, nov2018 (EC)

• Markedsbaserte virkemidler er avgifter, ulike former for subsidier og konkurransebaserte offentlige anskaffelser (anbudsprossesser).• parkeringsavgifter for å begrense lokal bilbruk• renovasjonsavgifter for å innføre en offensiv kretsløpsbasert

avfallshåndtering. • tilskudd til samarbeidsprosjekter med lokalt næringsliv for grønn

næringsutvikling • tilskudd rettet mot miljøtiltak i landbruket

• Nettverksbaserte virkemidler • kommunens innbyggere kan involveres og medvirke til å utforme

lokale klimatiltak og etablere samarbeidsarenaer. • Byvekstavtaler

Andre virkemidler i klimaomstilling

Under utarbeidelse: Trøndelags strategi for klimaomstilling(klimaomstilling=tilpasning og lavutslipp)

BYGG MOBILITET MAT

KLIMABUDSJETTfor egen virksomhet

Mål:1: Klimanøytralt Trøndelag innen 2030

(Fra 6t/trønder i dag til 2t/trønder 2030)2. Et verktøy for kommuner, næringsliv og innbyggere:

sånn gjør vi det i Trøndelag

OPPTAK

HANDLINGSKAPENDE MØTEPLASSER:Kultur-folkehelse-frivillighet

TVERRGÅENDE TEMA: Sirkulær økonomi-digitalisering-klimarisiko

Klimaverksted for ungdom

Hva: • Ivareta Fylkestingets vedtak om innspill til

Trøndelags klimaomstillingsstrategi: klimaverksted for ungdom

• 50 deltagere fra hele fylket• Gruppearbeider ved Marit Ursin og Linn

Lorgen (NTNU)• «Åpen prosess», ingen foredrag.

Tema:• Mat• Transport• Plast• Klesforbruk og gjenbruk• Avfallshåndtering• Bygg og energi• Naturvern• Kunnskap og holdninger

Oppsummering fra klimaverksted 24.10.19

Deltagere fra Fylkeskommunen og partnere

Kort oppsummert

Tema Oppsummert fra presentasjon

Mobilitet Leie ikke eie. Bedre tilrettelagt infrastruktur for miljøvennlig transport. Bygge slik at man kommer lett til jobb for eksempel, bor nær der

man jobber. Insentiver for å reise miljøvennlig, billigere kollektivt, bonus vs. "straff", pisk og gulrot. Elektrisitet, andre drivstoff:

hydrogen, mer miljøvennlig fremdrift. Helse: gå eller sykle i stedet

Mat Redusere matsvinn, oppfordre til mindre matsvinn, tilrettelegge for mat som er gått utpå dato. Omdisponere matjord (ikke gro igjen).

Oppdrettsfisk og sjømat: bruke mer av disse områdene, oppdrettsindustriene er ikke miljøvennlig, forberede industrien på en endring.

Kolonihager, kortreist mat, lokallaget mat --> mindre behov for transport og emballasje. Hva skal man spise? Landbruk: være smart

med gjødsling, bruk utmarken mer, lokalprodusert for, nye proteinkilder.

Biologisk CO2-opptak Være tydelig kilde i strategien på grønt og svart utslipp. Hva innebærer det når man snakker om karbonlager i jord, planting av skog.

Skal ikke oppveie for utslippene, må kvantifisere hva vi gjør på binding og så må man ha optimalt fokus på å redusere - kan ikke slappe

av selv om man planter. Tettere planting, økt karbonlagring - redusert gjødsling. Hva innebærer dette? Trenger mye kunnskap om dette

i strategien for å synliggjøre mulighetene som ligger her.

Bygg Gjenbruk: bruk eksisterende bygg i stedet for nybygg, gjenbruk av møbler, gjenbruk av byggematerialer. Materialer: kastes mye. Miljø:

områdene rundt bygningen, planlegging, bygge tett, parker, kolonihager på tvers av bygg. Bygge for at noe skal vare lenge: levealder.

Stille krav til å bo i by, utslipp, hva kan de offentlige gjøre for at det implementeres. Energieffektivisering i bygg, grønne tak, hus skaper

egen energi.

Plast Plastutfordring 2019: holdning og adferdsendring. Skape konkurranser og felles prosjekt. Produksjonen av plast: plastfri innkjøp, bruke

kortreist mat (mindre emballasje), generelt mindre emballasje på produkter. Få pant på mer enn flasker. Lokk på søppelbøtter slik at

mindre blir blåst ut. Fjerning av engangsplast i jobbsammenheng. Toll/avgift på plastemballasje. Slutte med engangsprodukter. Større

salg av løsvektvarer

Sirkulær økonomi Produsere kvalitet - kan repareres og vedlikeholdes, legge til rette for mer verksted for å reparere. Mange eier mye utstyr - kan heller ha

bibliotek eller andre steder der man kan leie. Vi må dele på ting. Leie i stedet for eie!

Få en helhetlig tankegang der det produseres kvalitet fra starten av. Pris = penger+utslipp+kvalitet.

Handlingsskapende møteplasser 1) Holdning og holdningsarbeid: være med på kampanjer, solidaritet, forstå komplekse situasjoner. 2) Fysisk sted man kan

være/tenketank, kunnskapssenter, "lørdagsrådet" for klimaomstilling. For å få i gang tankegangen hos folk kan det hjelpe med verksted

og fysiske samlinger. 3) Diverse: indirekte utslipp må inn i klimaregnskapet, pilot for å jobbe mot vekstsamfunnet. 4) Crowd-problem

solving gir forankring. Om vi bestemmer noe er det én ting, men hva med alle andre som har gode løsninger? Fellesskapet skal

inviteres inn til å løse problemer.

Tema 1: Mobilitet/Transport

• Mulighet: Etablere utlånssenter for klimavennlige transportmidler (la folk prøve)

• Delingstjenester for mobilitet

• Organisere bildelingsordninger i alle kommuner

• Tenke langsiktig når infrastruktur planlegges (bygge sjeldnere)

• Sikker sykkelparkering på togstasjoner, v/bussholdeplass i sentrum ++

• Satse på nye metoder for el-produksjon, og effektivisere alle vannkraftverk

• Bane fremfor vei på lange strekninger

• Økt togtransport på strøm (person + varetransport)

• Bidra til lade-infrastrukturnettverk som dekker hele fylket

• Belønningsordning for å få folk til å ikke eie bil

• Inkludere flytrafikk i CO2-regnskapet til Trondheim Kommune (Oslo-Værnes topp 4. plass i Europa)

• Storsatsing på kollektivtransport – det må lønne seg å ta buss/tog (tid og penger)

• Bonus – malus/straff som styringstiltak

• Lav pris på kollektivtransport

• Bo i nærheten av der du jobber. Da kan du gå til jobb

• Alltid en «rebound effekt»

• Overgang til el-biler kan gi en uønsket effekt i form av at «alle kjører mye mer – vi kjører jo på el…»

• Arealbruk, trafikkfare etc.

• Cruisetransport bør nektes adgang i den grad det er mulig

• Forurensende turisme. Kun elektriske båter, og i mye mindre skala enn i dag. Dvs. stort sett ikke luksustransport

• Utvikle digitale møteplasser i stedet for å må møtes fysisk – reduserer transportbruk

• Knytte sammen Nord-Midt-Sør-Trøndelag med høyhastighetstog

• Økt deling av transportmidler

• Øke bompenger – kollektivtransport blir mer attraktivt

• Gi bonusordninger for folk som velger bort bil og fly

• Elektrifisert jernbane overalt og dobbeltspor

• Slutte å bygge firefelts motorvei. Det fører folk fra kollektiv til bil

• Ordninger (krav?) for å få folk i bedre form – de orker å sykle/gå/løpe til jobb og ellers. Også bedre livskvalitet ved bedre form

• Spre idrettshallene (idrettshall der folk bor – reduserer behovet for transport)

• Bygg jernbane. Kutt firefeltsvei

• Sykkelfelt – økt folkehelse og redusert CO2-utslipp

• Felles transportplattform – gjør skifte mellom buss, tog, sykkel lett

• Tog > Fly: Trondheim-Oslo på 4 timer med tog!

Tema 2: Mat

• Prioritere matsvinn – reduksjon, bistand + tiltak (ikke avfall = symptom)

• Oppdrettsindustrien er ikke bærekraftig. Soya som fôr fra nedhugget regnskog, ingen dyrevelferd, rømming, lakselus,

medisiner m.m. Vi må legge til rette for et bærekraftig kosthold og bærekraftig produksjon av mat, i alle ledd

• Ta i bruk utmarka til beite og dyrking av levedyktige arter

• Produsere mer protein i Trøndelag (tre? Insekt?)

• Bruke kun lokalprodusert dyrefôr og mest mulig beitedyr i utmark

• Kolonihager og muligheten for alle å dyrke egen mat

• Det bør lønne seg å kjøpe kortreist mat

• Kolonihager til alle!

• Incentiver for å få flest mulig til å bruke eget areal til å produsere/plante mat til egen bruk – og til lokalt bruk. Belønninger og

kurs til innbyggerne!

• Flere andelslandbruk. Dyrk selv, gi mulighet for selvdyrking når bygg planlegges

• Stimulere til flere nullutslippsgårdsbruk

• Utvikle nye proteinkilder til fôr og mat -> reduksjon av soyaimport

• Legge til rette for saueraser som klarer seg bedre i norsk natur (villsau) og at geiter kan brukes i stedet for sau noen steder

• «Lue»-gjødsel: naturlig bakgrunn i jord – hva den inneholder og hva den mangler. Unngå overforbruk

• Forske på ert- og belgsorter som trives i norsk klima. Øke produksjonen av plantemat (med høyt proteininnhold)

• Etablere insentiv for 1) økt organisk innhold i jorda og 2) redusert bruk av lineær gjødsel

• Slutte å omdisponere matjord

• Kunnskap om matproduksjon til beslutningstakere (inkludert politikkere)

• Opplysning og kunnskap – gårdsbesøk inn i skolen

• Bygge kunnskap omkring kjøtt og klimagassutslipp

• Matbutikker må belønnes for å hindre matsvinn, evt. straffes for ikke å gjøre det. Likeså for restauranter, kantiner etc.

• Kreve åpenhet fra butikker/spisesteder om hvor mye mat de kaster/gir bort, slik at forbrukerne kan velge ut fra mer enn bare

pris

• Bruke kommunens kantiner for å øke etterspørsel etter bærekraftig mat

• Hjelpe butikker med kontroll av dato, slik at de lettere kan senke nivået av svinn – Bruke teknologi!

• Tilrettelegge for bruk av mat som har gått ut på dato, men som er spisbar

• Gjøre det vanskeligere å kaste mat for supermarkedene

• Gå over til vegetarmat i offentlig sektor

• Ikke la matjord gro igjen. Mange steder tar skogen over igjen. Spesielt viktig i områder der grønnsaker/hvete er dyrket

• Ta i bruk den «blå åkeren»

• Ikke bygg ned matjorda!

• Sjømat: forberede sjømatnæringen på omstilling pga. endringer i sjøen/temperatur

• Strengere kontroll på fiskenæringen

• Oppfordre til mindre matsvinn i skole og barnehage via kommunen og kantiner

Tema 3: Biologisk opptak av CO2

• Arealnøytralitet. For hver kvm man bruker av naturen må man verne like mye

• Sirkulær – biogass (fra søppel, lavverdi, til energi, høyverdi)

• Skill tydelig på grønt og svart karbonutslipp i strategien

• Redusere hogst av ungskog

• Planting av skog. Tettere planting på skogareal for optimal skogproduksjon

• Bygge flere skogsbilveier, for å få fram en større del av skogressursen, og unngå lang terrengtransport med høye utslipp

• Ikke føre til reduserte ambisjoner på klimagassreduksjon

• Både øke binding av CO2 og redusere klimagassutslippene

• Bevare den dyrka jorda vår

• Dyrkningssystem som binder CO2, bedrer jorda

• Helhetlig vurdering (eks. avfallsforbrenning, pyrolyse, varme, biokull -> anvendelse humus/org.jord)

• Bidra til at landbruket kan få betalt for karbonfangst

• Lage plan for tiltak i landbruket for binding av CO2, bruke tilskudd aktivt

• Beslutte kunnskapsgrunnlag

• Alle aspekt

• Tid vs. behov

• varighet

• Planting av klimaskog

• Planting på gjengroingsarealer

• Som klimakvoter på flyreiser (TFK – «plantettre.no»

• 1) Økt skogplanting, mer biomasse. 2) Karbonlagring i jord med egenintiativ jordbruk. 3) Gjødselregnskap i jordbruket

• Bruk av biokull som stabil form av karbon til lagring i jord

• Endre overskrifta (intro) om klimaomstilling:

• Klimatilpasning

• Redusere utslipp

• Øke opptak (karbonbinding)

Tema 4: Bygg

• Inkludere utgifter til riving av eksisterende bygg når man regner på klima i nybygget

• Belønne bedrifter som setter gode eksempler

• Tenke gjennom hvor store arealer i by vi må asfaltere (vannhåndtering)

• Overvannshåndtering. MBS/blågrønne løsninger. Her må hele vannets kretsløp tas med, overflatevann, infiltrasjon og

grunnvann – helhetlig løsning

• Fokus på trivsel i parker, gater… mer grønt rundt -> bruk vann til dette!

• Vann: regn, flom, grunnvann, havnivåstigning, erosjon!

• Levetidskrav: bygg må bygges for å vare mye lenger enn i dag

• Forny vann og veiinfrastruktur med 100 års-perspektiv

• Ta vare og fornye infrastruktur i byene for nullutslipp

• Ansvar for vedlikehold av bygg etter at det er satt opp (totalt ansvar)

• Subsidiere bedrifter som gjenbruker bygg og materialer

• Ta med klima- og miljøkrav i anbudsprosessen

• Lovendring: for økt grad av gjenbruk av materialer. Krav om grønne tak/dyrke mat på tak

• Panteordning for møbler til offentlige bygg/registreringsløsninger for møbler i bygg

• Krav om mindre CO2-fotavtrykk i offentlige bygg. Vil fremme bruk av tre

• Still krav knyttet til Parisavtalen slik at utslippene må ned og man må tenke nytt

• Både utslipps- og klimatilpasningsstrategien v/nybygg og rehabilitering må tas

• Grunnforhold: geologiske forhold og forutsetning til riktig bruk

• God helhetlig planlegging av hvor det skal bygges og hva, transport; gå- og sykkelby/buss

• Bevaring av dyrka mark: jord som kan dyrkes er en ikke-fornybar ressurs. Den må ikke bygges ned. Jordvern

• Bygg må plasseres i landskapet med tanke på vindretning, sol osv. ikke etter utsikt

• Viktig med omgivelser rundt bygg

• Tettere bygd i byer burde balanseres med områder for kolonihager/utearealer

• Naturlig materialer med lokale kilder

• Fokus på varige materialer i bygg

• Bruke mer tre i bygg

• Substitusjon for stål og betong

• Reduksjon av CO2-fotavtrykket

• Nye forretningsmodeller som fremmer bruk av lokale leverandører (bedrifter)

• Fylkeskommunen bør vedta at alle FK’s bygg skal bygges i tre

• Bruk lokale byggematerialer

• Bruke trefiber som isolasjon i bygg – binder CO2

• Jobbe fram microgrid-alternativer

• Det må bli standard at bygg produserer energi selv, og kan selge strømmen i et mikronett

• Bruke bygg som energihøstere

• Bygge fellesområder som er flerfunksjonelle (f.eks. nedsenket park, idrettsbaner som fungerer som basseng ved flom/økt

nedbør)

• Grønn, fornybar energi. Grunnvarme er en fornybar kilde til oppvarming og kjøling. Lite brukt. Melhus er klasseeksempel på

mulighet

• Bruke bygg til å fange karbon. Grønne bygg med vegetasjon

• Gi tydelige råd til folk flest om enkle tiltak i eget hus for energieffektivisering

• Bedre og mer sirkulær tenking i avfallshåndtering. Også redusere avfall og øke gjenbruk

• Ha utslippsfrie byggeplasser som normal standard

• Ombruk av rivningsavfall av tre: nye materialer, mottak og sortering

• Åpne en materialbank: for gjenvinning v/riving og bygging av bygg. Ha kompetanse til stede på hvordan håndtere og bruke

materialer på ny

• Unngå nybygg. Bruk eksisterende bygg mer effektivt

• Riving og nybygg: 60års levetid er uholdbart = reparasjon er miljøvennlig/endret bruk etter tiden er bra

• CO2 i produksjon er viktig. Gjenbruk av eldre bygg kan være med miljøvennlig enn nytt klimanøytralt bygg

• Flytte fokus fra nybygg til gjenbruk, ny bruk og transformasjon

• Sjaktløsninger for søppelhåndtering og sortering i fellesbygg

• Nye regler for resirkulering av bygg fra 01.01.2020. Hvordan møter vi de? I hvilke kanaler skal de omsettes?

Tema 5: Plast

• Støtte plastproduksjon fra fornybare kilder

• Fossilfri plast på rundballer (holdningskampanje)

• Plastrfrie innkjøp – mindre plast

• Kortreist mat krever mindre emballasje

• Mindre emballasje på produkter

• Pålegge rensefilter for mikroplast på alle vaskemaskiner

• Ta ansvar for vår egen plastgjenvinning

• Forhindre forsøpling i by/tettsted ved lokk på offentlige søppelbøtter

• Pant mer enn bare flasker (sirkulær økonomi)

• Plastutfordringer på institusjoner og i arbeidsliv: hvordan redusere plastforbruket

• Skape konkurranse

• Ducky-appen

• Skape et felles prosjekt

• Plastutfordring for alle i fylkeskommunen + kommunene -> se Fremtiden i våre hender + Ducky.eco

• Bruk av flerbruksflasker og springvann som standard i kantiner fremfor plastikk/engangsflasker. Lett tilgjengelig –

handlingsendring

• Forbud mot engangsplast i møter og kantiner

• Toll/avgift på plastemballasje så fort det finnes et alternativ

• Andre løsninger for take-away? F.eks. bokser man kan levere tilbake/pante

• Erstatte plast m/andre materialer (papir, ikke engangsprodukter)

• Aluminium kan nesten resirkuleres uendelig, men plast bare 7-8 ganger. Fint eksempel: Brus på aluminiumsbokser i stedet for

plastflasker

• Alle bygg males … nesten all maling inneholder plast: lateks og akryl → spre info og bruk maling uten plast!

• Større salg av løsvektvarer

• Mer informasjon om plastresirkulering globalt

• Redusere bil, buss, fly (mikroplastutslipp fra hjul) og øke togtilbud!

• Bruk av trefiber i plast – nedbrytbart – som erstatter petroleumsbasert plast

• Etablere mottak av plast som bruker trefiber (er det andre behov?)

• Omgjøre kunstgressbaner til gressbaner

• Utvikle trefiberbasert emballasje, og kreve/subsidere bruk av denne

• Utvikle alternativ emballasje (nedbrytbar, fornybar)

Tema 6: Sirkulær økonomi

• Skattelettelse for reparasjonsarbeid – støtteordninger for reparatørene. Reparatørene kommer!

• Livsløpsanalyser (ressurser, transport, bruk/ombruk, hva skjer med bygget etterpå?)

• Vern om viktige ressurser, geologiske, som stein til betong, asfalt ++ ikke bygge ned

• Gå fra salg av produkter (hvitevarer, lyspærer, osv.) til «as a service», hvor bedriften selger tjenesten «kjøleskap» eller «lys»

• Sirkulær økonomi: utlånsordninger for klær og utstyr for barn

• Resirkulering av byggematerialer: gammel betong -> ny betong. Gammelt metall -> nytt metall. Øke/forbedre teknologi for å

oppnå økonomisk gevinst av resirkulering av byggematerialer

• Subsidiere reparatører og leasing/utleie i bedrifter. Oppfordre bedrifter til å tilby utleie/leasing

• Stille krav til leverandør på holdbarhet

• Belønne personer/bedrifter som lokalt produserer kvalitetsvarer – bærekraftig fra A til Å

• FK: VGS-opplæring: mer fokus på praktiske fag/opplæring i å sy/reparere etc. ferdigheter må til.

• Dele i stedet for å eie. Spesielt bilder, nytteutstyr og hytter

• Kortreist stein. Bruk av lokale byggematerialer som stein – kort transport

• Øke kunnskap om vedlikehold, reparasjon og bevaring av det man har

• Resirkulering av vann: regnvann og gråvann (fra vask)

• Reparasjon, ikke kjøp/kast

• Kvalitet og reparerbarhet

• Sirkulære anskaffelseskrav

• Legge til rette for retarasjonsverksteder/jobbe der folk tar var på ting så det varer

• Flere gjenbruksverksteder

• Steder hvor man kan fikse, utlån av utstyr/verktøy, trekke inn nye landsmenn (sosial faktor)

• Jobb bransjevis med løsninger (og på tvers)

• Sete strenge krav til hvilke produkter som skal selges i Trøndelag, da all mulig produksjon fører til enorme utslipp via kullkraft,

frakt etc.

• Lag system for innlevering av brukte byggematerialer for gjenbruk ifr. Stavne

• Skap kunnskap om barrierer i regelverk slik at vi kan endre det

• Folk må lære seg å reparere og ta vare på sine ting, klær etc. informer og hold kurs, sett krav til befolkningen!

• Flere arenaer for ombruk/gjenbruk. Opplæring og kompetanse (skole-kurs) -> hvordan

• Utvikle næringsliv ut av gode sirkulære ideer

• Leie, ikke eie. Tjenestebruk vs. kjøpe selv

• Bevisstgjøring om bruk av ressurser folk/næring/offentlig

• Klimatilpasning handler ikke bare om kvantitet, men også om kvalitet. Vann i Norge blir mindre rent!

• Fase ut produkter som er typiske for lineærøkonomien; engangsplast/-produkter, klær som slipper ut mikroplast, dårlige

materialer/kvalitet, pris i forhold til bærekraft

• Kort vei til gjenbruk og utlånsstasjoner dvs. i alle kommuner, flere steder

• Trøndelag har mange mineralforekomster som er kritisk for grønt skifte og utvikling av grønn energi – kartlegging, planlegging

og lokale arbeidsplasser

• Produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel

• Rettferdig fordeling av ressurser og eierforhold! Dvs. rike folk må bidra mye mer til samfunnet, til fattige folk for å få en mer

rettferdig fordeling

• Lineærøkonomi: driver rovdrift på naturen og gir enorme søppelmengder

• Sirkulærøkonomi: skaper respekt for ressursene

• Øke reklamasjonstida og garanti

• Vekk opp håndverkstradisjoner slik at folk kan lage «grønne» jobber ved å produserer bærekraftig og lokalt, selv om det er

billigere å importere fra utlandet etc. gjelder for alle varer!

• Etablerer prosjekt på tvers, med mål om å bryte ned siloer og avvikle avfallssystemet

• Informasjon til folk om gjenbruk og muligheter. Kreve at vi har produkt med bedre kvalitet

• Doughnut economics! Rettferdig fordeling

• Styrke retten til reparasjon, og holde produsenter ansvarlige for høyrere kvalitet

• Skape en økonomi der penger ikke er eneste verdi. Sette en prislapp på bruk av råvarer, utslipp osv.

Tema 7: Handlingsskapende møteplasser

• Viktig å passe på et inkluderende og opplyst samfunn som er klar til å ta imot flyktninger uten høyre ekstremisme/fasistisk

holdninger vokser i Norge/Trøndelag

• «Climate Justice»: vi i vesten har ansvar for dårlig utvikling i andre land, vi burde være klare til å hjelpe

• Materiallager: lager med brukte byggematerialer -> gjøres tilgjengelig for alle (som matsentralen)

• Skape plasser hvor man kan dele/låne utstyr, klær og andre ting som brukes få ganger. Gressklippere, barnetøy, utstyr til

selskaper (konfirmasjon, bursdager …)

• Møt næringslivet bransjevis (ulike behov) og på tvers

• Næringsaktivitet (helst lokalt, regionalt): en forutsetning for å kunne redusere klimautfordringene

• Mange ønsker å bidra mer til grønt skifte; gi veiledning til hvordan og både små og store tiltak

• Tverrsektoriell og tverrfaglig samarbeid. Bygg på kunnskap om næringene/bedriftenes behov

• Opplevelsessenter/kunnskapssenter: med ombruk, miljø, redesign. I stedet for City Syd på en lørdag drar vi heller til BrukOm

… (Positiv informasjon og læring)

• Case studies: bruke f.eks. Trondheim til lokale, konkrete løsninger på et dagsaktuelt problem

• Fokusere på muligheter og potensial, heller enn fare, utfordring og trusler

• Bruke innbyggeren en stakeholder på lik linje med næringsliv, offentlig, ovs. Ta med i workshop

• Systematiske, åpne, regelmessige

• Think-tank som utviklingsarena

• Må huske at det er mange innovative og kloke hoder i Trøndelag

• Pilot, pilot og mer pilot

• Indirekte utslippet må inn i klimaregnskapet!

• Når løsninger fungerer ett sted kan de tas i bruk i andre kommuner også

• Lage pilot for å motvirke vekst-samfunnet

• Lage samlokalisering! Disse er med: Transit, FIVH, Snodig sykkel, naturvernforbundet -> gi oss et bygg!

• Arrangere faste «fiksefester» hvor folk kan få reparert og lære å reparere alt fra klær til elektornikk

• Crowd-solving (kollektiv lørdagsrådet)

• Jobbe mot et resultat. Ha noe konkret å fortelle andre, lære sammen, gjøre – ikke bare snakk

• Ta i bruk Ducky i bedrifter, skole osv.

• Utfordre næringslivet til å skape en mer klimavennlig arbeidshverdag. Eks. bruke teknologi til å redusere reisebehov. Ved å gi

det fokus og status

• Voksne folk må opplyses om tilstanden. Ungdommen vet det. Voksne burde ta bryet med omstilling til et miljøvennlig samfunn

• Holdningskampanje mot søppel! Hold naturen ren. Fokuser i skoler

• Styrke dugnadsånden og inkludereflyktninger og innvandrere i lokale prosjekter – bra for folk, integrering og miljø

• Fokus på små dagligdagse endringer som går an å gjennomføre, som å gå/sykle mer

trondelagfylke.no | fb.com/trondelagfylke