uten grenser nr. 3 2012

grenserM I S J O N

Hjelp til selvhjelp

ET

MA

GA

SIN

FR

A M

ISJO

N U

TE

N G

RE

NS

ER

|

NR

. 3

| 2

012

| 3

1. Å

RG

AN

G

N E S T E K J Æ R L I G H E T F O R A N D R E R L I V

NÅ KLARER DE SEG SELV

• Mariana fikk skredderutdanning

• Arian fikk filmkamera

• Mihai og Galina fikk tak over hodet

Å R I N OR

GE

Å R I N OR

GE

Å R I N OR

GE

A L B A N I A

2UTEN GRENSER | NR. 3 | 2012 |

Det går mot slutten av april, solen skinner fra klar himmel og det er god sommer-temperatur i havnebyen Durres i Albania. Vi stanser utenfor en boligblokk. Fami-lien vi skal besøke her har mange vonde opplevelser å se tilbake på, men det er

ikke det viktigste for dem. De har også opplevd at Gud har vært med dem gjennom de grusomme opplevelsene. Han har gitt dem en ny start.

Trappeoppgangen ligger i stummende mørke. Her er

strømprisene høye, så det spares der det er mulig. Vi finner veien opp, banker på, og blir tatt hjertelig imot i en liten, men lys og koselig leilighet. Her bor Arian, Miranda og Arians yngste datter Xhoana.

Gjensynsgleden er stor da de får se igjen Astrid Flem. - Min

norske mor, kaller Arian henne. Astrid har vært fadder for denne

familien i flere år, men nå klarer de seg endelig på egen hånd.

VI LURER PÅ HVA SOM HAR HENDT, og hvorfor de hadde behov for hjelp, og Arian forteller:- I 2002 mistet jeg min første kone og to sønner i en brann. Lyspæren var ødelagt, så vi brukte stearinlys. Så må vi ha sovnet fra et lys, for plutselig tok det fyr i gardinene. Vi våknet, og jeg forsøkte å redde alle ut, men klarte det ikke. Det var gitter for vinduene, så det gikk ikke an å komme seg ut der. Jeg rev og slet i et gitter, og hørte den ene sønnen min rope: Hvorfor er dere ute, og jeg er igjen her inne! Så raste taket, og jeg mistet bevisstheten.

ARIAN SATT IGJEN SOM ALENEFAR for sine to døtre. De fikk tilbud om en leilighet i nærheten, men orket ikke å bo i området. Så fikk de flytte til leilig-heten de bor i nå. Den var sliten og forfallen. Astrid husker fra sitt første besøk her at de satt på noen fillete tepper på gulvet, for de manglet møbler. På den tiden

var hun akkurat blitt fadder for dem. Astrid Flem er en fadder med stort engasjement, og hennes store ønske er å se mennesker bli i stand til å forsørge seg selv. Da hun og noen venner fikk vite at Arian ønsket seg et filmkamera for å kunne jobbe som bryllups- og arran-gementsfotograf, satte de i gang innsamling. Arian fikk kameraet sitt, og begynte å jobbe. Sakte men sikkert bygget han opp virksomheten, og i dag klarer han seg selv. Ikke nok med det, han begynner å bli en etter-spurt bryllupsfotograf, så han gjør det bra.

DEN SLITNE LEILIGHETEN er pusset opp, og har blitt veldig fin. Ikke minst takket være Arians nye kone Miranda. Hun vet hvordan en skal gjøre det koselig. Vi får servert kaffe og litt å tygge på, og under samtalen forteller Miranda om enda en tragisk hendelse.

FOR FIRE ÅR SIDEN ble hennes datter på 11 år kid-nappet av gatemafia, og var sporløst borte. I desperat fortvilelse, satte de i gang ettersøking og leting, men til ingen nytte. Misjon Uten Grensers koordinator gikk til og med til et TV- program som sporet opp savnede personer, men heller ikke det ga resultater. De ba til Gud og spredte etterlysningen gjennom kirken og kristne venner, og da skjedde miraklet. En venn av en venn oppdaget jenta i en forstad til Aten i Hellas. Politiet ble varslet og gjerningsmennene tatt. Her hadde den lille jenta blitt utsatt for prostitusjon og stygge overgrep. Hun tilbrakte et år på et rehabilite-ringssenter, og bor nå sammen med sin bestemor. Der har hun det heldigvis trygt og godt, og hun ser ut til å klare seg fint.

ARIAN OG MIRANDA sier de kjenner seg igjen i bi-belfortellingen om Job. I hvordan Gud hadde gitt dem

Arian med sin norske ”mor” Astrid Flem

Gud hjelper gjennom vanskelige tider!

TEK

ST

OG

FO

TO:

RO

AR

ÅK

RE

Hele familien i klær fra Misjon Uten Grenser.

3

Gud hjelper gjennom vanskelige tider!TE

KS

T O

G F

OTO

: R

OA

R Å

KR

E

så mye, for så å ta fra dem mye. Men de holdt fast på håpet og tilliten til Gud, og nå har han velsignet dem på nytt og gitt dem mangedobbelt igjen.

TIDEN ER INNE for å ta farvel. Astrid ber Arian hilse til eld-stedatteren Lindita. Hun er etablert med mann og to sønner. Arian er veldig glad for å være bestefar til to gutter, det samme som han selv mistet i brannen. Før vi drar har han forresten en ting til å vise oss. Utenfor står det nemlig en bil. Stolt viser han oss en eldre Golf stasjonsvogn med firmareklame i bakvindu-

ene. Den både til god nytte i jobben og stor glede for familien.

MØTET MED ARIAN OG MIRANDA har vært både tanke-vekkende og inspirerende. Historien om hvordan en engasjert dame i Norge, sammen med noen venner, bidrar til at en mann med pågangsmot i Albania blir i stand til å forsørge familien sin, gjør inntrykk. Både familien og fadderen gir hverandre litt av æren for at det har gått bra, men alle er enige om at Gud er den som skal ha størst ære og takk.

UTEN GRENSER | NR. 3 | 2012 | 4

MISJON UTEN GRENSER er en

del av den internasjonale

organisasjonen Mission

Without Borders som ble

grunnlagt i 1960. Arbeidet i

Norge startet i 1982.

VÅRT FORMÅL ER å gi Guds

ord og omsorg til fattige

mennesker i Øst-Europa,

og på den måten hjelpe

dem til å skape seg et

trygt og verdig liv; åndelig,

emosjonelt og materielt. I

våre giverland er formålet

å informere om behovene i

Øst-Europa og inspirere til

engasjement for misjon og

fellesskap med Gud.

ORGANISASJONEN ER tverr-

kirkelig og tilsluttet NOR-

ME, Norsk Råd for Misjon

og Evangelisering.

S K O L E -S TA R TI august begynte min sønn på skolen, i første klasse. Ende-lig kom dagen. Han hadde gledet seg lenge, i uker og måne-der, og var klar for noe nytt. Som foreldre er det en spesiell dag. Barnehagebarnet er blitt stort – nå er han skolegutt. Nå begynner løsrivelsen for alvor. Snart vil han klare seg selv, ta egne valg og gjøre som han vil. Mer og mer vil han ta ansvar for sin egen hverdag og sin egen framtid.

I Øst-Europa er det skolestart i september. Noen barn gleder seg til skolestart, andre ikke.

Noen gleder seg fordi ferie egentlig er kjedelig og trist. De fleste barna på barnehjem reiser hjem til familien eller andre nære slektninger i ferien. Men det er noen som ikke har noen å reise hjem til. De må bli på barnehjemmet. Da forstår jeg at livet og sommerferie kan virke trist og urettferdig. Andre barn gleder seg ikke til skolestart. For skolestart betyr at de må reise bort fra mor, far, bestemor eller andre som har omsorg for dem. Det kan gå uker og måneder til neste gang de får reise hjem. Jeg tenker på min lille skolegutt. Tenk om han måtte flytte hjemmefra for å gå på skole. Da tror jeg at min sønn ville ha gruet seg i uker og måneder.

Barn er barn, sier vi. Det er sant. Barn i Øst-Europa er ikke så veldig annerledes fra barn i Norge. Det er verden rundt dem som er annerledes. Min gutt på seks år kan glede seg til hver dag han skal gå på skolen og se lyst på fremtiden. I Øst-Europa vokser mange barn opp uten håp om en god framtid.

I juni møtte jeg Salina fra Romania, en ung jente som nettopp hadde fullført jusstudiet på universitetet. Hun var

akkurat ferdig med sin siste eksamen og overlykkelig over å ha klart å gjennomføre år med skole og utdanning. Salina har gledet seg til denne dagen i måneder og år. Salina vok-ste ikke opp med samme muligheter som andre. Hun var barnehjemsbarn, uten foreldre som kunne ta seg av henne. Salina er et eksempel på at det finnes håp for alle de som har det vanskelig. Selv i håpløsheten finnes det muligheter og gode framtidsutsikter. Salina fortalte meg stolt at hun hadde en norsk fadder i mange år. En gang skrev hun kort til sin fadder og fortale at hun ønsket seg en Barbie-dukke. Hun regnet ikke med å få den, men det var det eneste hun ønsket seg. Kanskje var den lille Barbie-dukken hun fikk av sin fadder svaret på at håp og drømmer kan bli virkelige. I dag har Salina håp for sin egen framtid.

Skole og utdanning er med å skape og forme menneskers framtid. Derfor er det viktig at barnehjemmene, som også er skole for barna, blir et godt sted å være. Våre koordina-torer og frivillige medarbeidere møter barna på hjem-mene jevnlig. De møter dem når de er triste og når de er glade og forteller dem at det finnes en framtid og håp for dem. Det viktigste vi kan gjøre i vårt arbeid er nettopp å gi barna håp og framtidstro.

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Her-ren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.

Håkon StornesOrganisasjonsleder

5

INN

HO

LD

:

Gud

hjel

per

En fa

dder

fora

ndre

t liv

et m

itt

Reis

egla

de fa

dder

e

Tuse

n ta

kk!

Enga

sjer

t led

er i

Rom

ania

Glad

e da

ger

Men

ighe

ten

er m

in fa

mili

e

Nytt

tak

fra

Norg

e

Jule

gave

r til

fadd

erba

rn o

g fa

mili

er

Gjør

noe

nyt

t (an

dakt

)

Vi b

er fo

r

2 6 8 10 11 12 14 16 20 22 25 26

12 8 2

14

KONTAKTINFORMASJON:Moen 9, 3948 Porsgrunnwww.misjonutengrenser.noE-post: [email protected]

Telefon: 35 56 91 10Telefax: 35 56 91 11 Givertlf.: 820 44 234 (Kr. 200,-)

GAVEKONTO: 2601 07 14140Dansk konto: 3894746Færøysk konto: 98700004312199Svensk konto: 403 41 52-1

ORGANISASJONSLEDER: Håkon StornesE-post: [email protected]

REDAKSJON:Håkon Stornes, ansvarlig redaktørRoar Åkre, redaktørMarte Ermesjø Holm, tekstHans Krogh, designThure Trykk AS

DET NORSKE RÅD:Torbjørn Ekroll, Ole Rølvaag, Jostein Myklebust og Solveig Tufte Johansen

REVISOR:Ernst & Young

www.misjonutengrenser.nowww.denbestegaven.no

Det tas forbehold om evt. trykkfeil

20

SE MISJON UTEN GRENSER PÅ

Bli fadder Bli fadder - du også! På nett, eller bruk kupongen på siste side

fra blogg

en

En fadder forandret livet mitt!

Artiom bor på et spesielt barnehjem for blinde og svaksynte. Foreldrene forlot ham like etter fødselen, og har aldri hatt kontakt med sønnen. - Jeg tenker ofte på hvorfor de reiste fra meg, sier Artiom om foreldrene. Tiåringen har mange tanker svevende rundt i hodet. Ikke alle er like gode. - Noen ganger tenker jeg at jeg må være verre enn andre barn, siden de ikke ville ha meg, fortsetter han med trist stemme. Bestemoren tok seg av ham en periode, men måtte etter hvert gi fra seg ansvaret. Da var Artiom fem år gammel, og han ble plassert på barnehjem. For den ensomme og triste gutten begynte en vanskelig hver-dag i nytt hjem sammen med fremmede mennesker. En fadder ble redningen. Han smiler når han prater om henne.- Jeg er kjempeglad for å ha fått en fadder. Hun tenker på meg og bryr seg om meg. Det er godt å vite at noen er glad i meg også, sier han stille. Å få sin egen fadder forandret Artioms hverdag, og ga ham noe å glede seg over.- Å få gaver og kort i posten er gøy, og jeg har likt alt jeg har fått. Spesielt lekene og godteriet da. Fordi jeg fikk skolesaker har jeg det jeg trenger på skolen også, forteller den pratsomme gutten. At noen bryr seg om ham, har gjort det lettere for Artiom å bry seg om andre. Får han godteri i posten deler han med de andre barna på barnehjemmet.- Min fadder er den beste vennen jeg har, avslutter Artiom og smiler.

TEK

ST:

MA

RTE

ER

ME

SJØ

HO

LM

| (B

LOG

GIN

NLE

GG

FR

A M

AI)

10 år gamle Artiom fra Moldova er for-eldreløs og bor på barnehjem. En fad-der forandret livet til den blinde gutten.– Jeg er kjempeglad for å ha fått en fadder som er glad i meg, forteller han.

en fadder eller 10

en fadder eller 10

- og få den nye Bibelen!

FÅ BIBEL I VERVEPREMIE!Alle som verver får en Bibel (pocketutgaven av den nye oversettelsen 2011). Verver du tre eller flere, får du en skinninnbundet Bibel.

Hvert fadderskap koster 200 kroner.

Takk for at du gjør en innsats for barn i Øst-Europa!(Hvert nytt fadderskap må være betalt i minst 3 måneder for å være gyldig i kon-kurransen).

Daniela er fire år gammel og har 11 søsken. Den store familien bor i et lite skur med bare ett rom. Foreldrene får ikke arbeid. De er veldig fattige og har problemer med å gi barna den omsorgen de trenger. Heldigvis får Daniela hjelp. Hun har nemlig en fadder, og derfor får hun støtte og omsorg gjennom Misjon Uten Gren-sers arbeid. Veldig mange andre barn er ikke like heldige. De venter fortsatt på den fadderen som du kan verve.

Mange barn venter på en fadder

En fadder forandret livet mitt!

A L B A N I A


TEK

ST

OG

FO

TO:

T.L.

AR

NE

SE

N H

EA

P

Misjon Uten Grenser arrangerer regelmes-sig turer til Øst-Europa, og etter å ha støttet familien Popa en stund var det på tide å bli med på en faddertur. Mannen, Kjell, var også blitt interessert i å vite mer om arbei-det, og sammen dro de på tur til Romania.

• Turene er spesielle fordi vi ikke bare be-søker vår egen fadderfamilie, men får også være med på andres besøk. Det gjør at vi får et bredere inntrykk og større forståelse for situasjonen i landet vi besøker, sier Elin, og legger til at et av besøkene som har gjort mest inntrykk faktisk var sammen med en annen fadder som besøkte sin fadderfami-lie. En fantastisk bestemor som tok vare på sine barnebarn. – Der ble vi mottatt med sang og musikk, og et sprudlende humør.

ETTER DEN FØRSTE TUREN BLE ENGASJEMENTET ENDA STERKERE, OG KJELL VILLE OGSÅ HA SIN EGEN FADDERFAMILIE.

Han valgte å støtte en familie i Albania og et fadderbarn i Romania. Kjell og Elin har en stor familie og flere har også blitt vervet som faddere. I vår arrangerte Elin en basar til inntekt for arbeidet i Øst-Europa. Hun sørget for flotte gevinster til lotteriet, og fikk hjelp av familie og venner til å bake kaker og stelle i stand. Misjon Uten Gren-sers leder i Norge, Håkon Stornes, ville også være med. Han viste bilder og film, og fortalte fra egne opplevelser i Romania.

Romania Moldova Ukraina. Kr. 200,- pr fadderskap

Jeg ønsker å bli fadder for (antall) barn i

(11 siffer)

Giv

ern

um

mer



(11 siffer)

Giv

ern

um

mer



(11 siffer)

Giv

ern

um

mer



(11 siffer)

Giv

ern

um

mer

Klipp ut og send portofritt ved å skrive svarsendingsadressen på konvolutten:

Kopier siden for flere kuponger, eller ring 35 56 91 10.

Jeg vil betale kr. 200,- pr. mnd.

VERVET AV


Reiseglade faddereMed et stort engasjement og ønske om å bidra ble Elin Fylkesnes fadder i Misjon Uten Grenser. Hun had-de tidligere vært fadder i andre organi sasjoner som driver arbeid i fjernere strøk, men fordi hun ønsket en nærere relasjon valgte hun å bli fad der for en familie i Romania. Da kunne hun nemlig reise på besøk.

9

Reiseglade faddereMed et stort engasjement og ønske om å bidra ble Elin Fylkesnes fadder i Misjon Uten Grenser. Hun had-de tidligere vært fadder i andre organi sasjoner som driver arbeid i fjernere strøk, men fordi hun ønsket en nærere relasjon valgte hun å bli fad der for en familie i Romania. Da kunne hun nemlig reise på besøk.

• Basaren var meget vellykket og vi fikk inn over 28.000 kroner, sier Elin fornøyd. Pen-gene blir brukt til å hjelpe noen av de fattige familiene som vi selv har møtt. Noen tusen kroner betyr så uendelig mye for dem. Et kjøleskap, en vaskemaskin eller noen høner kan forandre hverdagen. Vi ser at pengene kommer fram, og at det nytter!

Elin og Kjell har nå besøkt sine fadderbarn og familier flere ganger i Romania og Albania. For to år siden besøkte de familien Krasniqi i Alba-nia for første gang. På bildene de hadde fått har fru Krasniqi alltid sett så alvorlig ut, og da de møtte henne forstod de hvorfor. Hun manglet mange tenner, og ville ikke la noen se hvor ille det var. Tannbehandling er umulig å bekoste når man ikke en gang har inntekt til å dekke selv de enkleste behov. • Dette vil jeg gjøre noe med,

tenkte Kjell, og ba Misjon Uten Grenser undersøke hvor mye tannbehandlingen ville koste. Det viste seg at for ca 3.500 kroner kunne Fru Krasniqi få reparert og satt inn nye tenner. Behandlingen var tidkrevende, men etter mange måneders behandling var jobben ferdig.I april i år gikk turen igjen til Albania. Det første fru Krasniqi sier når de møtes er

FORTELL DIN MISJON UTEN GRENSER-HISTORIEGå inn på vår facebookside og skriv kort om noe du har opplevd

med Misjon Uten Grenser, hvorfor du støtter arbei-det eller andre ting du har lyst til å dele, til glede og inspirasjon for andre!

Se jeg kan smile igjen! Før hun gir både Kjell og Elin en god lang klem. – Tusen takk for at dere ville hjelpe meg. En slik gave hadde jeg aldri trodd at jeg skulle få, sier hun takknemlig.• Det vi gledet oss mest til før denne turen var å se henne smile, sier Kjell. Vi har tidligere gitt pengegaver som har gått til materielle ting, men et strålende smil er litt annerledes.• Det er godt å treffes igjen, og selv om man kommer fra forskjellige kulturer og ikke snakker samme språk har vi en god tone. Det er nok til glede og velsignelse for begge parter. Vi ser at det nytter å hjelpe, og føler en glede og velsignelse ved det.

PÅ MISJON UTEN GRENSERS TU-RER FÅR VI OPPLEVE MYE VI IKKE HADDE GJORT OM VI REISTE PÅ EGEN HÅND.

Vi blir tatt med hjem til vanskeligstilte familier, ser nøden som den er og blir gitt muligheten til å hjelpe. Vi får oppleve gudstjenester i forskjellige menigheter, fra små nystartede menigheter til de mer etablerte. Vi reiser sammen med andre som har samme interesser. Vi opplever et nært fellesskap, både med de andre norske, de lokalt ansatte og de vi besøker.

• Nå gleder vi oss til å reise til Moldova. Der har vi aldri vært før. Det blir spennende, sier det reiseglade paret.

Bli fadder Bli fadder


TEK

ST:

T.L

.AR

NE

SE

N H

EA

P

| FO

TO:

MIS

JON

UTE

N G

RE

NS

ER

S A

RK

IV

Det er fantastisk inspirerende å se

hvor stor givergleden er. Nesten fire

tusen barn har i år vært på våre som-

merleirer. Leirene gir gode opplevelser

og minner for livet. Lek og moro borte

fra en vanskelig hverdag gir glede og

håp, og gode vennskap knyttes. Dette

er bare mulig å få til fordi vi har så

mange trofaste givere.

Pengegaver til fadderfamiliene kan

bety en enorm forskjell i familienes

hverdag. Et kjøleskap eller vaskemas-

kin gjør alt enklere, mens en penge-

gave som skal brukes til å skaffe høns,

kyr eller verktøy til å drive næring kan

føre til at familien etter hvert klarer

seg selv.

Sommeren er en tid hvor vi ofte

får besøk på kontoret i Porsgrunn.

Mange har brukt våren til å rydde i

skapene, og verdifulle dager av som-

merferien brukes til å kjøre tøyet til

Porsgrunn. Andre er på biltur og

synes det er hyggelig å hilse på når

de likevel er i nærheten.

Vi setter stor pris på dette, og ret-

ter en stor takk til alle!

I hele sommer har folk som har levert klær blitt møtt av Susannas blide ansikt.

11

Her kan du lage et fint puslespill av engelen som passer på barna. Fargelegg tegningen, lim den på et tykt ark. Klipp så ut etter de sorte strekene (det er lov å få hjelp av en voksen). Vips så har du en fin gave du kan gi til noen du er glad i.


Hvor lenge har du jobbet i Misjon Uten Grenser?Jeg startet i desember 2004. Først som ansvarlig for det evan-geliserende arbeidet, og siden som feltlandsleder.

Hva jobbet du med tidligere?Da jobbet jeg 14 år i en baptistmenighet. Der var jeg lov-sangsleder, administrator og hadde ansvaret for gjester. Vi hadde en del utenlandske gjester til menigheten, og det var på den måten jeg først kom i kontakt med folk i Misjon Uten Grenser.

Hvordan ble du kristen?Jeg har vokst opp i et kristen hjem. Min mor tilhørte en baptistmenighet og faren min var ortodoks. Men det var faktisk far som oppmuntret meg til å bli døpt da jeg var 19 år gammel. Han så nok at baptistmenigheten var det rette stedet for meg å utvikle meg åndelig. På samme tid gikk far selv også inn i baptistmenigheten.

Hvordan var det å vokse opp som kristen under kommunistisk styre?Jeg opplevde selvfølgelig en del trakassering og begrensnin-ger. Da jeg var ferdig med videregående skole, ble jeg nektet høyere utdanning fordi jeg ikke var medlem av partiet. I militærtjenesten så de at jeg hadde fullført videregående skole og ville først sette meg i en tjenesteytende stilling, enten i biblioteket eller radiostasjonen. Det ble også stoppet fordi jeg tilhørte en baptistmenighet. I stedet ble jeg satt til enkle vedlikeholdsoppgaver. Men jeg opplevde også et Gud

TEK

ST:

DA

VID

HA

RD

ISTY

|

OV

ER

SAT

T A

V: R

OA

R Å

KR

E

| FO

TO:

MW

B/L

INE

KR

OG

H

Jimmy Macavei- Engasjert leder i Romania

For Eugen «Jimmy» Macavei er hver arbeidsdag et skritt i tro. Han er leder for Misjon Uten Grensers arbeid i Romania, og elsker å oppleve at arbeidet bærer frukt og se Gud skape forandring i menneskers liv.

var med og velsignet meg. Jeg fikk stor frihet i arbeidet, og ble etter hvert invitert til å gjøre rørleggerjobber hjemme hos en del av offiserene.

Hva er hovedutfordringe-ne for dagens Romania?Det er særlig økonomiske utfordringer vi sliter med her. Finanskrisen i 2008 førte til at regjeringen satte inn sterke sparetiltak, og i januar i år førte det til store gateopptøyer hvor politiet ble satt inn. Det endte med at statsminister Emil Boc måtte gå av, og Victor Ponta overtok, og ble Romanias tredje statsminister på under et halvt år.Økonomien, sammen med de ustabile politiske forholdene og korrupsjon, gjør at folk reiser utenlands for å få jobb. Det betyr at Romania nå mister en masse godt utdannet arbeids-kraft.Siden vi ble med i EU i 2007, har levekostnadene her bare skutt i været, og selv folk med inntekt over gjennomsnittet har det veldig vanskelig.

Hva gjør Misjon Uten Grenser for å møte behovene blant folk?Vi jobber blant de fattigste, og det er de som har det verst når vinterkulda er hard, og gjerne følges av vårflom som gjør stor skade på både jorda og hjemmene. Da bistår vi med akutt hjelp. Myndighetene yter litt, men langt fra nok til de fattig-

13INTERVJU MED EUGEN MACAVEI, ROMANIA, 6. JULI 2012

ste. Vi har suppekjøkken og mobile suppestasjoner som deler ut mat på gater, i landsbyer og fattige bydeler. Vi hjelper også gjennom fadderordninger for barn og familier, bibelbrevkurs og mange andre tiltak.

Hva liker du best ved jobben din?Hver arbeidsdag er en velsignelse. Vi begynner hver dag med sang, vitnesbyrd og bønn for arbeidet. Hver dag er et skritt i tro, for uten Gud er ikke noe av dette mulig. En av lederne på sommerleirene våre fortalte meg akkurat om en sju år gam-

mel gutt. Han hadde blitt misbrukt, og ofte sett faren mis-handle moren. På sommerleir møtte han trygge voksne som brydde seg om han, og du ville aldri gjettet at han hadde en tragisk fortid. Han var lykkelig, lekte og deltok på alt han fikk mulighet til. Jeg er så heldig å få se tusenvis av barn oppleve det samme som denne gutten.Du skjønner, det å sette sammen alle de forskjellige pro-grammene og hjelpetiltakene, og se hvordan Gud skaper forandring i menneskers liv, det er det jeg virkelig elsker med denne jobben.

Jimmy i prat med noen av dem som er avhen-gige av å få mat fra de mobile suppebussene.


Bildet er fra en av leirene i Ukraina.

15

Nærmere fire tusen barn har også i år fått den store gleden av å være på sommerleir takket være bidrag fra sjenerøse givere. Sommerlei-rene er en fantastisk opplevelse for barna. Fellesskapet styrker hver og en. Barna får oppleve at noen bryr seg om dem og lærer å kjenne Jesus.

Tusen takk!


TEK

ST:

AN

DR

A M

IHU

|

OV

ER

SAT

T A

V: R

OA

R Å

KR

E

/ B

ILD

ER

: A

ND

RA

MIH

U,

PR

IVAT

E

Som nyfødt fikk Mariana (28) verken omsorg eller mat av sin egen mor. I stedet ble hun forlatt og sendt til et av de mange statlige barnehjemmene i Roma-nia på den tiden. Der vokste hun opp, og etter noen år kom hun med i Misjon Uten Grensers fadderprogram.I dag er hun en selvstendig ung kvinne med sikker jobb, sted og bo og en lovende fremtid.

Etter at hun lot Gud slippe til i livet sitt har hun blitt frigjort fra sorgen, sinnet og bitterheten som hun bar på.

Hun har endelig fått kjenne hva fred er, og har lagt den vanskelige fortiden bak seg.

Mariana liker ikke å snakke om familien sin. Hun klarer ikke å se på dem som familie. For henne er folkene i Baptistmenigheten i hjembyen dem hun regner som sin virkelige familie.

«I en familie skal du kunne snakke om hva som helst. Du kan fortelle dem alt, fordi de er dine beste venner. Du kan stole på dem uansett hva du kom-mer med. Det eneste moren min gjorde var å sette meg til verden. Hun var aldri der for meg når jeg trengte henne. Faren min har jeg bare sett på bilde. Jeg vet ikke engang om han fortsatt lever, og det

betyr heller ikke noe lenger. Det var helt andre men-nesker som viste meg hva kjærlighet er, og det er jeg veldig takknemlig for. De er min familie nå, og tak-ket være dem oppdaget jeg at Gud alltid er til stede for meg, selv før jeg visste at han fantes. Når Gud kom inn i livet mitt forandret alt seg ,» forteller Mariana

Før kommunismens fall i 1989, var det fryktelige forhold for barn på barnehjem i Romania. Men selv om forholdene gradvis ble bedre i tiden et-ter, manglet barna fortsatt kjærlighet og omsorg. De fleste av pleierne var alt for travle og brydde seg lite om barna. Derfor ble det som å oppdage en helt annen verden for Mariana den dagen hun begynte på Misjon Uten Grensers bibelbrevkurs. Hun ble så utrolig glad da hun endelig fikk noen å dele sine følelser og tanker med, og som faktisk brydde seg om henne. Men det absolutt største var å få delta på sommerleir. Der fikk hun møte omsorgsfulle voksne og fikk høre en masse ting om Jesus, om bibelen og om å bli frelst. Men det skulle fortsatt gå flere år før frøene som ble sådd ble til frukt i livet hennes.

Mariana vet at hun har ti halvsøsken, men hun har bare møtt to av dem. De ble også plassert på det samme barnehjemmet som henne. Da hun var rundt ti år gammel, fikk Mariana sitt eneste besøk av moren. For henne var det altfor sent, og etterpå fikk hun høre fra noen i staben på barne-hjemmet at moren hadde tenkt å selge henne for å få penger. Et år senere døde moren, men Mari-ana fikk ikke vite noe om det da det skjedde.

MIN FAMILIE Menigheten er

17

MIN FAMILIE Menigheten er

R O M A N I A


18- årsdagen er en stor dag for de fleste ungdommer. For Mariana var det annerledes. Hun fikk bryskt beskjed fra bestyreren om at tiden på barnehjemmet var over. Nå måtte hun pakke og flytte. Hun var helt uforberedt på et selvstendig liv, men hadde ikke noe valg. Noen andre og yngre skulle ha plassen hennes, så det var bare å dra. Hun hadde ingen familie eller bekjente, ingen penger og ikke noe sted å reise. Hun gikk i 10. klasse på skolen, men måtte slutte da hun dro.

«Jeg var desperat og i sjokk da jeg fikk beskjed om at jeg måtte forlate barnehjemmet på en dags varsel. Jeg hadde jo sett at andre hadde flyttet ut da de ble 18 år, men jeg hadde aldri forestilt meg hvor grusomt det ville bli. Vi var fem stykker som reiste samtidig. Pakket med oss litt klær og dro vår vei mens tårene rant. Vi vandret gatelangs, sov i parken og på venterommet på togstas-jonen i en uke. Noen av de ansatte på barnehjemmet var snille og kom med mat til oss. Så bestemte vi oss for å

dra til barnevernsenteret i byen Ploiesti for å få hjelp. Vi hadde ingen penger, men heldigvis hadde vi noen billetter som gjorde at vi kunne reise gratis med toget. Da vi kom fram, brukte vi nesten hele dagen på å finne barnevernsenteret, og da vi endelig fant det var vi totalt utmattet, sultne og tørste,» minnes hun.

Der kom de i kontakt med Misjon Uten Grensers lokale koordinator, og ble innrullert på skred-derkurs i regi av Misjon Uten Grenser. I ca. 6 måneder levde de lykkelig og ganske sorgløst. Både morgen og kveld deltok de på undervisning i søm og veiledningstimer i hvordan de skulle klare seg på egenhånd. De møtte vennlige vok-sne og fikk både mat og overnatting dekket av Misjon Uten Grenser.

«Kurset var virkelig en stor velsignelse for meg. Rett etter at jeg hadde avlagt eksamen, var jeg så heldig å få jobb som syerske på en fabrikk noen få kilometer unna. Folkene i menigheten var så snille med meg, og lot meg få bo på «Håpet

Hus» som er et midlertidig hjem som menigheten har for folk som har det vanskelig,» forteller Mari-ana.

KUPONG

Vi ønsker at flest mulig skal lese ”uten grenser” Skriv navn og adresse til 2 personer som vi kan sende bladet til

1:

2:

Din underskrift:

Du kan også bestille bladet fritt tilsendt på vår Webside.


UG

3 -

12

TEK

ST:

AN

DR

A M

IHU

|

OV

ER

SAT

T A

V: R

OA

R Å

KR

E

/ B

ILD

ER

: A

ND

RA

MIH

U,

PR

IVAT

E

Bilde fra et av Misjon Uten Grensers sykurs i Ukraina.

19

I fem år bodde hun på «Håpets Hus» sammen med andre jenter som kom fra ulike barnehjem rundt i landet.

«Det var en oase av håp for oss som ikke hadde noe håp da vi kom dit. Der viste de meg veien til Jesus, og i 2008 ble jeg døpt. Etter det har Gud virket i livet mitt, og forandret meg slik at jeg blir mer lik Ham. Gud har gitt meg en veldig sterk lengsel etter å ha et nært felleskap med seg,» sier Mariana begeistret.

Hennes store ønske har alltid vært å klare seg på egen-hånd. Derfor har hun byttet jobb, og nå arbeider hun for et firma som lager belter og lærartikler. Hun jobber skift, og trives veldig godt.

«Jeg liker jobben min, og trives godt med kollegene mine. Lønnen er god nok og jeg blir behandlet bra. Jeg er så fornøyd nå som jeg kan forsørge meg selv. Jeg har faktisk klart å spare penger, og nå har jeg kjøpt både kjøles-kap, vaskemaskin og til og med en bærbar datamaskin,» forteller hun stolt.

Nå leier Mariana en leilighet sammen med en venninne og er veldig fornøyd med hvordan hun har det.

«Jeg ønsker meg ikke dyre og fine klær og den slags, men min største drøm er en dag å kunne bo i min egen leilighet med en egen familie å være glad i. Jeg håper Gud vil hjelpe meg å oppfylle den drømmen,» sier Mariana

Etter så mye motgang og vanskelige tider, føler Mariana seg trygg. Hun føler at hun hører til, og i baptistkirken der hun går, kjenner hun seg endelig hjemme!

Ønsker du å sende kupongen portofritt i konvolutt, skriv

svarsendingsadressen som vist over utenpå konvolutten.Pers. nr. (11 siffer): (for skattefradrag)Jeg er over 18 år (signatur)

Ja jeg ønsker å bli fadder for en familie i

Svarsending 65970095 OSLO


UG

3 -

12


NR. 3 | 2012 | 20

Nytt tak fra Norge!

Takk!

Takk til ISOLA, Norge.

21

Nytt tak fra Norge!Mihai og Galina har vært gift i 12 år, og har to døtre, Loredana (12) og Valeria (6). De har hele tiden bodd sammen med Galinas foreldre og hennes søster med sin familie. Til sammen ti personer delte tre små rom, og etter hvert som barna vokser til, er det veldig vanskelig. Kjøk-kenet er lite, de har utedo og ikke bad og dusj.

Familiens drøm har alltid vært et eget hus der hver familie kan bo i separate leiligheter, og barna kan få egne rom. For å oppfylle husdrømmen, har Mihai og Galina i fem år jobbet utenlands for å tjene penger. Galinas foreldre har tatt hånd om døtrene, men det har vært mange tunge stunder hvor foreldre og barn har lengtet etter hverandre.

I perioder var de hjemme og bygget på drømmehuset. De startet i det små, og har bygget trinnvis etter hvert som de tjente penger. Så, etter fem år var drømmen nesten oppfylt. Men sist høst så det ut til at drømmen gikk i knas. De hadde vegger og gulv på plass, men manglet tett tak. De hadde kjøpt materialer, men hadde ikke penger til å fullføre taket.

Hvis ikke det kom på plass før vinteren, ville regn og snø trolig gjøre så stor skade at de ikke hadde råd til å fullføre drømmen. Heldigvis var ikke hjelpen langt unna. Gjennom Misjon Uten Grenser fikk familien takpapp som var gitt av ISOLA fabrikker i Norge. Det var årets lykkeligste dag, og arbeidet med taket startet umiddelbart. Mihai gjorde jobben selv, med hjelp fra et par kamerater, og etter to og en halv uke var taket på plass.

- Vi er så glade for hjelpen fra Misjon Uten Grenser og vel-dig takknemlige til fabrikken som har gitt takpappen. Den er av veldig god kvalitet, og vi hadde aldri fått tak i noe like bra her i Moldova, forteller Mihai fornøyd.

TEK

ST:

RO

AR

ÅK

RE

|

FOTO

: M

WB


TEK

ST:

T.L

. A

RN

ES

EN

HE

AP

|

FOTO

: M

ISJO

N U

TEN

GR

EN

SE

RS

AR

KIV

Barne-pakkene koster

250,-

Familie-pakken koster

350,-

** Maks. mål som postens SMART-

pakke medium. Dvs: 35cm x 30cm x 10 cm

Julegaver til fadderba

rn og familier..

Send en personlig hilsenAlle som er faddere for et barn eller en familie kan sende en personlig hilsen til den de er fadder for. Bruk våre kommunikasjonskor til å skrive en hilsen på. Disse kortene har både navn og registreringsnummer på giver og mot-taker, noe som garanterer at de kommer fram til rett person.

Det er også mulig å sende små gaver, men dessverre ikke til fadderbarn og familier i Ukraina. For å unngå stor forskjellsbehandling av barna anbefaler vi å bruke en posekonvo-lutt i A-4 størrelse, eller en SMART pakke fra Posten, størrelse liten eller medium. Gaver som gleder er blant annet sokker, votter, lue, undertøy, strømpebukse, skolemateriell, farge-blyanter, klistremerker, ballonger, toalettsaker og godteri.

Julegavene vil bli delt ut på festene vi arran-gerer på barnehjemmene. Barna setter stor pris på å få en overraskelse fra fadderen og er takknemlige for at noen tenker på dem.

FRIST 1.OKTOBER FOR UTLEVERING FØR JUL.

Kjøp Misjon Uten Grensers julegaveGjør det enkelt ved å kjøpe en pakke av oss. Vi har satt sammen en julegave til fadderbarn og familier. Innholdet i pakkene er valgt av våre kolleger i Øst-Europa som kjenner behovene til barna og familiene. På denne måten spares store kostnader på porto og transport. Pengene strekker lenger.

Pakkene inneholder:

Et kort med fadderens navn vil ligge i pakken slik at barnet vet hvem gaven kommer fra, og kan sende en hilsen tilbake.

Med pakken følger et kort med fadderens navn slik at de vet hvem gaven kommer fra. Familien vil da sende en hilsen tilbake.

Sammen med familiepakken er det er også mulig å kjøpe en ekstra pakke til barna i familien. Hvert barn i familien vil da få hver sin lille gave. Gaven er tilpasset barnets alder, som f.eks klistremerker, kosedyr, tegnebok og farger, eller deodorant.

Denne pakken koster kr 150.

Alle fadderne vil motta et eget brev med informasjon og innbeta-lingsgiro i posten.

FRIST 15.OKTOBER FOR INNBETALING.


rn og familier..


rn og familier..


rn og familier..


rn og familier..


rn og familier..

BARN (4-11 år):

• Sjampo• Dusjsåpe• Tannbørste• Tannkrem• Fargeblokk• Fargeblyanter• Leke• Bok• Godteri

BARN (12-18 år):

• Sjampo• Dusjsåpe• Tannbørste• Tannkrem• Deodorant• After Shave/Parfyme• Bok• Spill• Lue/Caps• Godteri

FAMILIEPAKKEN:• Marmelade• Hermetikk• Kaffe og te• Juice• Sjokolade• Kjeks

• Familiespill• Kjøkkenhåndkle• stearinlys• Fyrstikker• Badehåndklær

23

Gled flere barnDet er alltid mange barn på barne-hjemmene som ikke har faddere og dermed ikke får en personlig jule-gave. For at også disse barna skal få en hilsen og gave oppfordrer vi alle til å gi ekstra gaver i tillegg til gaven til sitt fadderbarn.

Her er forslag til rumensk hilsen:Drage Prieten Kjære venn Craciun ferìcit God julAn nou ferìcit Godt nytt år Multì salutarì Mange hilsenerPer si Kari Per og Kari (avsenders navn)

Norvegia Norge

Kortene er desig-net av Wencke Kleppan

Julekort2012.indd 2

13.08.12 15.03

Bruk julekortene

som ligger vedlagt

bladet.


rn og familier..

Julekort til barn og familierI desember måned hvert år arrangerer vi julefester på barne-hjemmene og for trengende familier hvor julens budskap blir satt i fokus. Det blir fortellinger fra juleevangeliet, sang, leker og god mat og drikke. Alle får utdelt hver sin lille julegave med litt frukt, godteri og en overraskelse sammen med et håndskrevet julekort.

I år har vi som mål å samle inn 20.000 julekort og vi oppfor-drer alle til å hjelpe oss med dette.

Tegn og fargelegg kort, eller bruk ferdige julekort som de som er vedlagt dette bladet Pynt gjerne kortene med klistre-merke og skriv en hilsen på engelsk eller på rumensk.

Legg gjerne ved klistremerker, glansbilder, godteri eller bal-longer som vi kan dele ut til barna. Alt sendes i samlekonvo-lutt til vår adresse: Misjon Uten Grenser, Moen 9, 3948 PORSGRUNN

Hvis du skriver mange kort er det fint om du noterer på avsenders navn og adresse (skoleklasser må huske å oppgi klasse og skole) slik at vi kan sende dere en hilsen som takk for hjelpen.

FRIST 1.OKTOBER.


rn og familier..


rn og familier..


rn og familier..


rn og familier..


rn og familier..

Ukrainske barne-hjemsjenter på sommerleir 2012

JESUS ELSKER ALLE BARNAALLE BARNA PÅ VÅR JORD.RØD OG GUL OG HVIT OG SVARTER DET SAMME HAR HAN SAGTJESUS ELSKER ALLE BARNA PÅ VÅR JORD

AndaktAndakt

Sommerleir er lek. Sommerleir er nye venner. Sommerleir er moro og alvor. Ja, Misjon Uten Grensers sommerleire fyl-les hvert år med tusenvis av barn som vi kan lære noe av. Man skulle tro at barn har noe å lære av oss voksne, men ofte er det omvendt. Voksne har mye å lære av barn.

Barn oppdager verden omkring seg. Barn prøver noe nytt. De mangler fordommer og tørr å satse.

Kanskje var det nettopp dette Jesus tenkte på i Matt 18:2-4

Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig , jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.

Disiplene var interessert i hvem som var størst. Overraskende tar Jesus frem et barn og løfter det fram som et eksempel for disiplene. “Et barn? Hva er det nå mesteren mener? Skal vi bli som barn?” var nok noe disiplene spurte seg imellom. Vi skjønner ut fra skriftene at Jesus her også refererer til det å bli født på nytt, få et nytt liv på innsiden fra Gud. Men for å bli født på nytt, så må vi tørre å legge fra oss vår egen stolthet. Tørre å satse. Ja, som barna, må vi tørre å prøve noe helt nytt. Dette var vanskelig for en mann med navn Nikodemus. Han var en aner-kjent læremester og var godt etablert i gode kretser, men var nysgjerrig på Jesus og kom lus-kende om natten for å snakke med Jesus.

Jesus svarte: «Sannelig , sannelig , jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?» Joh 3:3-4

Det var ingen annen vei for Nikodemus enn å bli som barn igjen. Åpne hjertet sitt for noe ukjent og oppdage Guds nådes rikdom som kunne gi han et helt nytt liv.

Livet med Gud handler om å oppdage, om å tørre og om å vokse. Mesteren oppfordrer oss til å gjøre noe nytt som får oss ut av komfortsonen og som bringer vekst i vårt eget liv og de omkring oss. Han vil at vi skal bli som barn igjen!

Stig Hagener WEB-ansvarlig i Misjon Uten Grenser

25


Barn fra Moldova i bønn på sommerleirVI BER FOR:

10.09 – 16.09 (Uke 37):For arbeidet med yrkesopplæringAt ungdommer som får søm- mekaniker- jordbruks- eller datautdanning gjennom Misjon Utan Grenser, skal oppleve mestring og bli rustet til å klare seg selv.

17.09 – 23.09 (Uke 38):For arbeidet i BulgariaOm inspirasjon for leder Sarkis Ovanesyan og hans medarbeidere i arbeidet blant fattige familier og eldre.

24.09 - 30.09 (Uke 39):For arbeidet med bibelbrevkursOm at barna som deltar blir får oppleve at Jesus elsker dem, og om visdom og inspirasjon til kurslederne slik at de evner å møte hvert barn på en god måte.

01.10 – 07.10 (Uke 40):For barna i Øst-Europa som har faddere i NorgeOm at denne forbindelsen bringer trøst og håp til barna, og at de kjenner trygghet ved at noen bryr seg om akkurat dem

08.10 – 14.10 (Uke 41):For arbeidet i RomaniaFor leder Jimmy Macavi og hans medarbeidere, om mot og styrke i en vanskelig arbeidssituasjon, enhet og engasjement i det daglige arbeidet og et godt samarbeid med myndighetene.

15.10 – 21.10 (Uke 42):For arbeidet på suppekjøkken og misjonssentereOm at arbeidet bringer håp og mening i hverdagen til dem som kommer dit, og om velsignelse for alle medarbeiderne

22.10 – 28.10 (Uke 43):For arbeidet blant barn med fysiske og psykiske handicap Om at personene som står i dette arbeidet får visdom og inspirasjon slik at barna får oppleve kjærlighet og omsorg, og får hjelp til å leve et verdig liv med sitt handikap.

29.10 – 04.11 (Uke 44):For arbeidet i AlbaniaOm styrke og inspirasjon til leder Monica Querimi og hennes medarbeidere slik at fortsatt får gi hjelp og for-midle Jesu kjærlighet blant fattige mennesker

05.11 – 11.11 (Uke 45):For «Trygg på livet»-kurseneOm at barna som deltar får oppleve at de er verdifulle, at de lærer å ta ansvar og sette grenser for sitt eget liv.

12.11 – 18.11 (Uke 46):For at Misjon Uten Grenser skal oppfylle sitt kallOm at fattige og forsømte barn i Øst-Europa skal bli kjent med Jesus, og om at Gud hjelper alle medar-beidere til å gjøre sitt beste i tjenesten.

19.11 – 25.11 (Uke 47):For arbeidet i Bosnia-HercegovinaFor leder Dalibor Kojic og hans medarbeidere i deres arbeid blant familier i Livno og Mostar, om at alle får den hjelpen de trenger på veien mot å kunne forsørge seg selv.

26.11 – 02.12 (Uke 48):For årets God Jul i Øst- aksjonOm et godt resultat, og om at vi gjennom pakkene som deles ut og julefestene vi arrangerer, gir barn og familier en opplevelse av Guds kjærlighet og omsorg

27

Takkfor nye sko!

Artan Avdyli, Albania

KONTAKT JOHN BØRVEN 35 56 91 10 OM DU KAN GI MATERIELLE GAVER. Se Det Nytter! på facebook

MISJON UTEN GRENSER INVITERER TIL KONSERTER MED divisi21/9 fredag: Norheim kirke, Karmøy klokken 21.0022/9 lørdag: ”Nye” Salem , Moster klokken 19.0023/9 søndag: Misjonskirken i Skåredalen klokken 17.00

Ta med familie og venner og kom!

Pasta fra Norge på sommerleir i Albania

Pers. nr. (11 siffer): (for skattefradrag)

Jeg er over 18 år (signatur)

Jeg vil betale kr. 200,- pr. mnd.- for et barn

Jeg vil betale kr. 200,- pr. mnd.Jeg vil betale kr. 200,- pr. mnd.

UG

3 -

12

Ja, jeg vil bli fadder

N E S T E K J Æ R L I G H E T F O R A N D R E R L I V Send sms: fadder til 2300 eller bruk kupongen !!!

uten grenser nr. 3 2012

Documents