utbygging eidsvoll – hamar (ueh) dovrebanen (eidsvoll) – hamar … · risiko- og...

Utbygging Eidsvoll – Hamar (UEH) Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar

Kleverud – Sørli Detaljreguleringsplan for Espa – Sørli

ROS-analyse En del av InterCity-utbyggingen

03B Komplett detalj- og reguleringsplan 03.03.2016 AF JMS SMS 02B Komplett detalj- og reguleringsplan 22.01.2016 AF JMS SMS 01B Komplett detalj- og reguleringsplan 27.11.2015 AF JMS SMS

Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar Kleverud – Sørli Detaljreguleringsplan for Espa – Sørli ROS-analyse

Antall sider 21

Produsent Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Prod.tegn.nr. Erstatning for Erstattet av

Prosjekt: 960303 Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: Enterprise:

30 UEH-03

UEH-30-Q-56170

03B Drifts dokument-/tegningsnummer: Revisjon drift:

NA

NA

Utbygging Eidsvoll – Hamar Kleverud – Sørli

Reguleringsplan

Espa – Sørli ROS-analyse

Side: Dok.nr: Rev.: Dato:

Side 2 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.03.2016


Reguleringsplan



Side 3 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.0.2016

Forord Jernbaneverket utarbeider reguleringsplaner for parsell av dobbeltspor på Dovrebanen mellom Espa og Sørli i Stange kommune. Planarbeidet mellom Eidsvoll stasjon og Sørli er forankret i kommunedelplan for Fellesprosjektet E6-Dovrebanen, vedtatt 25. juni 2007, godkjent 24. februar 2009. Ihht plan- og bygningslovens § 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) gjennomføres for planområdet. Analysen skal dokumentere alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Risikoreduserende tiltak skal dokumenteres og evt innarbeides i planforslaget. Risiko- og sårbarhetsanalysen ble gjennomført som et seminar den 17.6.2015 hvor det ble fokusert på fareidentifikasjon. Etter seminaret ble analysen supplert med hendelser/farer fra sjekkliste basert på krav i NS5814 og rundskriv fra DSB1. Analysemøtet baserte seg på foreliggende utkast til teknisk plan og tilhørende illustrasjoner som var gjeldende på det tidspunktet analysen ble gjennomført. Risiko- og sårbarhetsanalysen er oppdatert og supplert etter foreliggende planforslag. Den 17.11.2015 ble det gjennomført en egen miljørisikoanalyse. Analysen ble basert på foreliggende O-tegninger pr. 17.11.2015. Risiko og sårbarhetsanalysen dekker kravet om miljørisikoanalyser gitt i Jernbaneverkets styringssystem2. Denne analysen identifiserer uønskede hendelser knyttet til miljø. Miljøoppfølgingsplanen omhandler risikoreduserende tiltak. Risiko- og sårbarhetsanalysen følger reguleringsplanene på høring og offentlig ettersyn vinteren 2016. Plandokumentene er tilgjengelige på internett: jernbaneverket.no Oslo, 03.03.2016 Anne E. J. Braaten Prosjektsjef

1 Temaveileder: Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven (2011), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (2011). 2Se omtale av Jernbaneverkets styringsdokumenter i UEH-30-A-56111 Miljøoppfølgingsprogram for anleggsfase (MOP)


Reguleringsplan



Side 4 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.03.2016

Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn ......................................................................................................................................................... 5 2 Metode ............................................................................................................................................................ 5 3 Overordnet risikosituasjon .............................................................................................................................. 8 4 Uønskede hendelser, risiko og tiltak ............................................................................................................... 9

4.1 Hendelser som ikke er med i ROS-analysen.......................................................................................... 9 4.2 Risiko og sårbarhetsanalyse ................................................................................................................... 9 4.3 Oppsummering av risikosituasjonen .................................................................................................... 14

4.3.1 Naturrisiko....................................................................................................................................... 14 4.3.2 Sårbare naturområder og kulturmiljøer ........................................................................................... 15 4.3.3 Teknisk og sosial infrastruktur ........................................................................................................ 15 4.3.4 Virksomhetsrisiko ........................................................................................................................... 16

4.4 Miljørisikoanalyse ............................................................................................................................... 17 4.4.1 Avrenning fra fyllinger og deponier ................................................................................................ 17 4.4.2 Anleggs- og riggområder................................................................................................................. 18 4.4.3 Massehåndtering (graving, lasting, lossing, transport) .................................................................... 19 4.4.4 Innkjøp og bruk av materialer, produkter og kjemikalier ................................................................ 20 4.4.5 Flom/høy vannføring ....................................................................................................................... 20 4.4.6 Omlegging/lukking bekk/vann ........................................................................................................ 20 4.4.7 Stikkrenner ...................................................................................................................................... 20

5 Kilder ............................................................................................................................................................ 21


Reguleringsplan



Side 5 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.0.2016

1 Bakgrunn I følge plan- og bygningslovens § 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Denne ROS-analysen skal ivareta dette kravet.

Utover dårlige grunnforhold er det i planprosessen ikke avdekket særskilte krav til dokumentasjon av samfunnssikkerhet i og ved planområdet.

For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen.

Kommunedelplanen for Fellesprosjektet Dovrebanen – E6 ble godkjent av Miljøverndepartementet med merknad om at det i reguleringsplanarbeidet skal fastsettes krav om avbøtende tiltak. Krav knytta til å redusere prosjektets virkninger for miljøet inngår i Miljøoppfølgingsplanen, UEH-30-A-56151, rev 02B.

Krav om sikring av god adkomst til og opparbeiding av strandsonen for allmenheten, samt god landskapstilpasning og støyskjerming, er ivaretatt i reguleringsplanen.

For avvik fra traseen som er fastsatt i kommunedelplanen vises det til planbeskrivelsen.

2 Metode Analysen er gjennomført som et ROS-seminar den 17.6.2015 og supplert med en miljørisikoanalyse den 17.11.2015. I begge analysemøtene det ble fokusert på fareidentifikasjon.

Analysen den 17.6.2015 ble basert på foreliggende utkast til teknisk plan og tilhørende illustrasjoner pr. 17.6.2015. Analysen er supplert med hendelser/farer fra sjekkliste basert på krav i NS5814 og rundskriv fra DSB3. Analysen er oppdatert og supplert etter at planforslaget er ferdig utarbeidet, i november 2015. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter.

Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er relevant for planområdet eller planen, er kvittert ut i kolonnen «Aktuelt» med Ja/Nei og kun unntaksvis kommentert.

Miljørisikoanalysen den 17.11.2015 ble basert på foreliggende O-tegninger pr. 17.11.2015. Risikoreduserende tiltak for hendelser knyttet til miljø blir beskrevet i Miljøoppfølgingsplanen. Analysen dekker krav om miljørisikoanalyser gitt i Jernbaneverkets styringssystem – se kap 5. For nærmere omtale av Jernbaneverkets kravdokumenter for miljøarbeid vises det til Miljøoppfølgingsplanen.

3 Temaveileder: Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven (2011), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (2011).


Reguleringsplan



Side 6 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.03.2016

Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i:

Tabell 1 Sannsynlighetsbeskrivelse og –gradering, jfr.i STY-603169 - Verktøy for risikovurdering ytre miljø.

Kriteriene for å vurdere konsekvenser av uønskete hendelser:

Tabell 2 Konsekvensbeskrivelse.

Personskade Miljøskade*)

*) Konsekvensbeskrivelse og –gradering jfr. STY-603169.

Skade på eiendom, forsyning mm

1. Ufarlig (K1) Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade, ikke registrerbart i resipient.

Systembrudd er uvesentlig

2. Farlig (K2)

Få/små skader Ikke varig men registrerbar skade. Restaureringstid < 1 år.

Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins

3. Kritisk (K3) Behandlingskrevende skader

Midlertidig/behandlings-krevende skade

Betydelig miljøskade. Behandlingstid 1-3 år. Forurenset grunn som krever oppgraving.

System settes ut av drift over lengre tid; alvorlig skade på eiendom

4. Meget kritisk (K4)

Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd

Alvorlig og langvarig miljøskade. Lokale konsekvenser. Restaureringstid 3-5 år.

System settes varig ut av drift; uopprettelig skade på eiendom

5. Katastrofalt (K)

Ulykke med dødsfall Svært alvorlig og langvarig miljøskade. Lokale og regionale konsekvenser. Restaureringstid > 10 år.

Uopprettelig skade på viktig samfunnsfunksjon

S-grad Betegnelse Beskrivelse hyppighet Alternativ beskrivelse1 Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert

5. årAldri registrert lignende hendelser

2 Mindre sannsynlig Kan skje hvert 1 - 5 år Har vært registrert lignende hendelser

3 Sannsynlig Kan skje 1 gang i året Har vært registrert i sammenlignbare prosjekter

4 Meget sannsynlig Kan skje flere ganger i året Vil kunne skje i prosjektet

5 Svært sannsynlig Kan skje mer enn 10 ganger i året

Forventes å skje i prosjektet


Reguleringsplan



Side 7 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.0.2016

Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 3.

Tabell 3 Matrise for risikovurdering, jfr STY-603169 - Verktøy for risikovurdering ytre miljø.

• Hendelser i røde felt: Tiltak skal iverksettes • Hendelser i gule felt: Tiltak skal vurderes, tiltak etter ALARP • Hendelser i grønne felt: Tiltak ikke nødvendig

Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene.

For hendelser knyttet til miljø er miljørisikoakseptkriteriet hentet fra retningslinje miljø for InterCitystrekningene: 0 skade på ytre miljø med restaureringstid over 3 år (meget kritisk miljøskade) angitt i hendelser med restaureringstid/million arbeidstimer. Det vil si at det for prosjektet ikke skal være noen farer med konsekvensgrad K4 eller K5 i Tabell 2.

Følgende ressurspersoner har deltatt i Risiko og sårbarhetsanalyse 17.6.2015: Deltakere på møtet: Karen Ranestad Jernbaneverket RAMS-rådgiver Jarle K. Tangen Jernbaneverket Prosjekteringsleder Jan Brendlien Jernbaneverket TSS-Hamar Sverre Bakke Jernbaneverket Tverrfaglig planlegger Rønnaug-I. Resset Jernbaneverket DPL JBT Ove-Erik Skovseth Jernbaneverket Faggruppeleder signal Håvard Svendsen Jernbaneverket Koordinator Nina Søndmør Stange kommune Miljørettet helsevern Leif Skar Stange kommune Miljøvernsjef Knut Hushagen Stange kommune Avdelingsleder kommunalteknikk Ingeborg Storbæk Stange kommune Arealplanlegger Trond Fjellum Hedmark politidistrikt Planlegger Torgeir Dybvig Hedmarken brannvesen Brann Ragnar Kristiansen Sykehuset innlandet Avd ambulanse Kristian Strand ECT Disiplinleder elektro, fagansvarlig elkraft Richard Limbodahl Via Nova Fagansvarlig VR-modell Stein Slaatsveen Via Nova Prosjekteringsleder

Anders Grendahl Aas Jakobsen Ass. prosjekteringsleder, Disiplinleder konstruksjoner og anleggsgjennomføring

Tor-Erik Schjelderup SafeTec, møteleder (RAM)S Prosessleder RAMS Grethe Lillehammer SafeTec Sekretær RAMS Jan Martin Ståvi Asplan Viak, møteleder ROS Prosessleder ROS, naturforvalter Ane Fyksen Asplan Viak, referent ROS Sekretær, arealplanlegger


Reguleringsplan



Side 8 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.03.2016

Utkast til rapport er forelagt deltakerne for kommentar.

Analysen er gjennomført på grunnlag av dokumentasjon som er framskaffet i planprosessen og kilder som er angitt i kap 5.

Fordi RAMS-analysen og ROS-analysen i prosjektet skulle gjennomføres i samme perioden er det vurdert som hensiktsmessig å gjennomføre S(afety)-delen av RAMS-analysen sammen med ROS-analysen. Årsaken til dette er at de to temaene er dels overlappende og at de involverer de samme ressursene.

Møtet ble avholdt på Stange bibliotek den 17. juni 2015. I møtet ble det fokusert på fareidentifikasjon.

Miljørisikovurderinger

ROS ble supplert med en egen miljørisikoanalyse. Denne ble avholdt den 17.11.2015 etter metoder og krav gitt i Jernbaneverkets styringsdokumenter for miljørisikovurderinger. Se Miljøoppfølgingsplan for nærmere omtale av krav og styringsdokumenter for miljø.

Følgende ressurspersoner har deltatt i miljørisikoanalysen den 17.11.2015:

Deltakere på møtet:

Anne Nøkleberg Jernbaneverket Miljørådgiver JBV Nina Syversen Asplan Viak Naturressurser/vannmiljø Jon Erling Einarsen Via Nova Vannhåndtering

Anders Grendahl Aas Jakobsen Ass. prosjekteringsleder, Disiplinleder konstruksjoner og anleggsgjennomføring

Oddbjørn Dahlstrøm Asplan Viak MOP Ane Fyksen Asplan Viak, ROS-analyser

3 Overordnet risikosituasjon I NTP 2013-2023 er det fastsatt en rekke overordna mål for framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og universell utforming. Ved vurdering av risikobildet er uønskede hendelser knyttet til disse målene identifisert og avbøtende tiltak vurdert. Forhold knyttet til framkommelighet inngår i RAMS.

Ut i fra kommunenes oversikt kan det være risiko for at prosjektet kommer i kontakt med forurensede masser ved gammelt svillelager på Espa og ved Tangen Metallstøperi. Planforslaget er utarbeidet slik at tiltaket ikke kommer i konflikt med disse områdene.

Det er kjent at det generelt er dårlige grunnforhold i områdene rundt Brenntjern. Det er gjennomført grunnundersøkelser i området.

På Espasiden skal det i anleggsfasen gjennomføres kompliserte byggearbeider i et utfordrende terreng samtidig som drift på fylkesvegen og jernbanen skal opprettholdes i størst mulig grad, samt flomsituasjonen i Labbelva.


Reguleringsplan



Side 9 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.0.2016

4 Uønskede hendelser, risiko og tiltak

4.1 Hendelser som ikke er med i ROS-analysen Jernbaneverket gjennomfører en egen risikovurdering for hendelser som kan representere risiko for jernbanedriften (RAMS-analyse). Slike hendelser omfattes ikke av denne ROS-analysen.

For anleggsarbeidene er det forutsatt «sikker jobbanalyse» som del av det systematiske SHA-/ HMS-arbeidet. Hendelser som er knyttet til arbeidsmiljø, er derfor ikke med i ROS-analysen.

Risiko for hendelser som kan skje samtidig, men uavhengig av hverandre, er ikke vurdert i analysen.

4.2 Risiko og sårbarhetsanalyse Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 4. Tabell 4 Bruttoliste mulige uønskede hendelser.

Tema/risikofaktor

Risikovurdering Kommentar Aktuelt S K Risiko

Naturrisiko 1 Steinskred; steinsprang Nei 0 2 Snø-/isskred Nei 0 3 Løsmasseskred - vannhåndtering

Labbelva, anleggsfase Ja 2 3 6 Må vurderes konkret i prosjekteringsfase ved å sikre kontrollert vannføring oppstrøms anleggsområdet.

4 Løsmasseskred - fyllinger generelt, inkl fyllinger for massedeponi, anleggsfase Ja 2 3 6

Gjennomføre tilstrekkelig med grunnundersøkelser og prosjektere løsninger som ivaretar områdestabilitet.

5 Løsmasseskred områdestabilitet fylling ved Brenntjernet, anleggsfase Ja 3 3 9

Gjennomføre tilstrekkelig med grunnundersøkelser og prosjektere løsninger som gir god områdestabilitet.

6 Sørpeskred Nei 0 7 Elveflom- flom Labbelva, driftsfase

Ja 2 2 4 Konstruksjoner er prosjektert for 200-årsflom + sikkerhetsmargin.

8 Flom - Måsåbekken og område øst for Tangen Metallstøperi, driftsfase

Ja 2 2 4

Flomutsatt der ny adkomst til Tangen stasjon krysser Måsåbekken, Kongspartvegen ved Viksvika og Kongspartvegen øst for Tangen Metallstøperi. Konstruksjoner er prosjektert for 200-årsflom + sikkerhetsmargin, inkl vanngjennomstrømning i fylling.

9 Tidevannsflom; stormflo Nei 0 10 Klimaendring; økt nedbør Nei 0 Se pkt 7 og 8. 11 Radongass

Nei 0 Ingen boligbebyggelse planlagt.

12 Vindutsatt Nei 0


Reguleringsplan



Side 10 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.03.2016

13 Naturlige terrengformasjoner som

utgjør spesiell fare Nei 0

14 Alunskifer Nei 0

Ikke alunskifer innenfor planområdet, ref NGUs radon- aktsomhetskart.

15 Annen naturrisiko Nei 0 Ingen kjente.

Sårbare områder 16 Sårbar flora - naturmangfold ved

Brenntjern. Jernbanefylling inn i naturtypelokaliteten, anleggsfase

Ja 4 3 12 Begrense fylling i naturtypelokaliteten og forhindre endring i vannstanden.

17 Sårbar flora - forekomst solblom på beitemark ved Kjellsvea anleggsfase

Ja 2 3 2 Flytte naturtypelokaliteten. Ivaretas i MOP.

18 Sårbar flora – hul eik (utvalgt naturtype), anleggsfase Ja 2 3 6

Hul eik bevares. Sikringstiltak håndteres i MOP.

19 Sårbar flora – kantvegetasjon, anleggsfase Ja 2 3 6

Sikre kantvegetasjon mot vassdrag, håndteres i MOP.

20 Forekomst av art unntatt offentlighet, anleggsfase Ja 2 3 6

Ivaretas i samråd med biolog.

21 Sårbar fauna/fisk - Måsåbekken er områdets viktigste gytebekk for mjøsørret/harr, anleggsfase Ja 2 3 6

Ved tiltak i/ved bekken må tilstrekkelig vannføring og fri vannveg, samt nødvendig kantvegetasjon og bunnsubstrat sikres. For partikkelavrenning til vassdraget, se pkt 50.

22 Naturverneområder Nei 0 Se utvalgt naturtype, pkt 18 og 20.

23 Vassdragsområder – Potensial for oppsamling av miljøgifter ved utslipp /avrenning fra brua/jernbanen i Tangenvika, driftsfase

Ja 2 2 4

Sikre opplegg for oppsamling av utslipp/avrenning. Spesielle strømningsforhold i Tangenvika.

24 Automatisk fredete kulturminner - potensiale for funn, anleggsfase Ja 2 2 4

Arkeologiske registreringer gjennomføres.

25 Nyere tids kulturminne/-miljø, anleggsfase Ja 2 2 4

26 Viktige landbruksområder (både jord-/skogressurser og kulturlandskap), driftsfase Ja 4 1 4

Tiltaket medfører beslag av dyrka mark og vil skape en barriere gjennom dagens landbruksområder (både landbruk og skog).

27 Parker og friluftsområder, Fururabben med tilstøtende jorder brukes av skolen, ny trasé deler området, driftsfase

Ja 2 3 6

Sikre tilstrekkelig med tverrforbindelser og søke etter evt erstatningsarealer.

28 Parker og friluftsområder - økt fokus på friluftsliv kryssingspunkter/'turstismett' generelt, driftsfase

Ja 2 2 4

Kryssingspunkt og tverrforbindelser er sikret med jevne mellomrom langs traseen.


Reguleringsplan



Side 11 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.0.2016

29 Parker og friluftsområder, beholde

anleggsveg ved landkar på Tangenlandet, driftsfase

0 Beholde anleggsveg etter endt anlegg gir økt tilgjengelighet til standsonen.

30 Andre sårbare områder Nei 0

Teknisk og sosial infrastruktur

31 Vei, bru, knutepunkt - opprettholde togtrafikk og trafikk på fv. forbi Espa over Labbdalen, anleggsfase

Ja 3 3 9 Innarbeida i plan for anleggsgjennomføring. Bearbeides i videre prosjektering.

32 Vei, bru, knutepunkt - driftsforstyrrelser tømmerterminal Sørli, anleggsfase Ja 2 2 4

Løsning for anleggsgjennomføring er utarbeida i samarbeid med tømmerterminalen.

33 Vei, bru, knutepunkt - hindre påkjørsel av landbruksunderganger, driftsfase

Ja 1 3 1 Kulverter under jernbanen dimensjoneres med tilstrekkelig fri høyde /bredde.

34 Havn, kaianlegg, farleder Nei 0 Farleder, se pkt. 63 og 64. 35 Sykehus/-hjem, andre inst. Nei 0 36 Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar

(utrykningstid mm), adkomst med kjøretøy til Tangen stasjon, driftsfase

Ja 1 1 1 Kjøreadkomst til Tangen stasjon er sikret.

37 Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm), tilkomst til spor via driftsveger, driftsfase

Ja 2 2 4 Driftsveg vil være åpen for allmenn ferdsel i driftsfase.

38 Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm), utforming av og adkomst til beredskapsplass på Espa, driftsfase

Ja 2 2 4

Adkomst til beredskapsplass er prosjektert med dimensjonerende kjøretøy med tilsvarende uttrykningskjøretøy.

39 Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm), behov for beredskapsplass på hver side av Tangen bru, driftsfase

Ja 2 2 4

Det er innarbeidet beredskapsplass på hver side av Tangen bru.

40 Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm), slokkevann lite tilgjengelig, driftsfase

Ja 2 4 8 Det er krav til slokkevann i Hestnestunnelen.

41 Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm), landingsplass helikopter, driftsfase

Ja 1 3 3 Kjørebanen benyttes.

42 Kraftforsyning – høyspentlinjer og kabeltraseer med lavspent og tele, anleggsfase

Ja 3 3 9 Må hensyntas i prosjekteringsfasen.

43 Vannforsyning og avløpsnett - ny trase for fv. 222 ligger midt i hovedføringen for vann- og avløpsnettet som forsyner Tangen, anleggsfase

Ja 2 3 6

Må hensyntas i prosjekteringsfasen.


Reguleringsplan



Side 12 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.03.2016

44 Vannforsyning - kvalitet på vann i

private borebrønner, anleggsfase Ja 3 3 9

Privat vannforsyning må kartlegges og evt. erstattes. Forholdet må overvåkes nøye. Beredskap for alternativ forsyning.

45 Forsvarsområde Nei 0 46 Annen infrastruktur -

beredskapsplass farlig gods Sørli, driftsfase

Ja 2 3 6 Løsning for håndtering av farlig gods må ivaretas/avklares i prosjekteringsfasen.

47 Annen infrastruktur Nei Ingen kjente forhold

Virksomhetsrisiko 48 Kilder til akutt forurensning i/ved

planområdet Nei 0

49 Tiltak i planområdet som medfører fare for akutt forurensning, driftsfase

Nei 0 Se pkt. 23 og 59.

50 Tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning, anleggsfase Ja 2 3 6

Utslipp/søl av miljøskadelige stoff og partikkelavrenning i anleggsfasen. Se MOP for tiltak.

51 Kilder til permanent forurensning i/ved planområdet Nei 0

52 Tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/vassdrag, driftsfase Ja 1 3 9

Uhell med farlig gods el lign fører til utslipp og oppsamling av miljøgifter i Tangenvika. Etablere langsgående drenering og oppsamlingskummer.

53 Forurenset grunn – område med tidligere svillelager på Espa, anleggsfase Ja 1 3 3

Inngår ikke i reguleringsplanen. Se MOP for evt. Tiltak.

54 Forurenset grunn – Tangen Metallstøperi, behov for masseforflytning ved etablering av ny veg, anleggsfase

Ja 1 3 3 Inngår ikke i reguleringsplanen. Se MOP for evt. Tiltak.

55 Kilder til støybelastning i/ved planområdet (inkl trafikk) – ny trasé for tog medfører nytt støybilde, driftsfase

Ja 2 2 4 Støyutredninger og avbøtende tiltak er vurdert. Skjermingstiltak er innarbeida i planforslaget.

56 Planen medfører økt støybelastning – anleggstrafikk, anleggsfase

Ja 2 3 6

I gjennomføringsfasen vil anleggstrafikk medføre støy i nærområdet, spesielt ved Tangen sentrum. Støyutredninger og avbøtende tiltak må vurderes nærmere i neste planfase.

57 Avfallsbehandling Nei 0 Se MOP. 58 Høyspentlinje (elektromagnetisk

stråling) Nei 0

59 Ulykke med farlig gods til/fra eller ved planområdet, driftsfase Ja 2 3 2

Løsning for håndtering av farlig gods må ivaretas/avklares i


Reguleringsplan



Side 13 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.0.2016

prosjekteringsfasen. Rutiner etableres.

60 Ulykke påkjørsler – vilt, driftsfase

Ja 1 3 2

Det skal etableres viltgjerde langs hele strekningen. Det skal det etableres 4 viltoverganger, i tillegg flere ikke tilrettelagte kryssingsmuligheter under jernbanen.

61 Ulykke med gående/syklende - anleggstrafikk Tangen sentrum og smal bru over Vikselva, anleggsfase

Ja 2 3 6

Ny gsv bru og trafikksikkerhetstiltak etableres. Rutiner for anleggstrafikk og massetransport må avklares i neste planfase.

62 Ulykke med gående/syklende - Tangen sentrum og smal bru over Vikselva, driftsfase

Ja 1 3 1 Bru for gående og syklende fra anleggsfasen beholdes.

63 Ulykke påkjørsel - småbåt kjører på brupillar, driftsfase Ja 1 3 1 Markere hovedseilingsled. Brua

tåler påkjørsel. 64 Ulykke småbåter inn i

anleggsområde i vannet, anleggsfase

Ja 2 4 8 Vurderes i prosjekteringsfase. Holde en farled åpen og sikker.

65 Andre ulykkespunkter - kryssing av spor ved Tangen stasjon pga lang gangavstand mellom plattformene, driftsfase Ja 1 3 3

Det er innarbeida trappeløsning i tillegg til ramper for å sikre kortest mulig gangavstand mellom sporene. Det er også en planlagt en undergang for kryssing under sporet ved parkeringsplassen.

66 Andre ulykkespunkter - fall fra skjæringer/fyllinger, driftsfase Ja 1 3 3

Sikret med gjerde der høydeforskjeller krever det.

67 Skog-/lyngbrann - generell brannfare. Tog antenner skog/lyng, driftsfase Ja 2 3 6

Tilgjengelighet god/ jernbanetraseen fungerer som en barriere. Situasjonen forbedres med tanke på skogbrann.

68 Dambrudd Nei 0

69

Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm

Nei 0

70 Gruver, åpne sjakter, steintipper etc Nei 0

71 Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) Nei 0

72 Område for avfallsbehandling Nei 0 73 Oljekatastrofeområde Nei 0

74 Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? Nei 0

Ikke særskilt utsatt objekt.

75 Er det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? Nei 0

76 Annen virksomhetsrisiko Nei 0


Reguleringsplan



Side 14 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.03.2016

Tabell 5 Risikovurdering ferdig anlegg, drift.

Konsekvens:

Sannsynlighet:

1.Ufarlig 2. Farlig 3. Kritisk 4. Svært kritisk 5. Katastrofalt

5. Svært sannsynlig

4. Meget sannsynlig 26

3. Sannsynlig 52,

2. Mindre sannsynlig 7, 8, 23, 28, 55 27, 59, 67

1. Lite sannsynlig 36 33, 60, 62, 63, 65, 66,

Tabell 6 Risikovurdering anleggsfasen.

Konsekvens:

Sannsynlighet:

1. Ufarlig 2. Farlig 3. Kritisk 4. Svært kritisk 5. Katastrofalt

5. Svært sannsynlig

4. Meget sannsynlig 16

3. Sannsynlig 53, 54, 5, 31

2. Mindre sannsynlig 24, 25, 32, 3,4, 17, 18, 19, 20, 21, 56, 61,

64

1. Lite sannsynlig Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og/eller ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf tabell 3. Det er ikke identifisert hendelser som krever umiddelbare tiltak. Risikosituasjonen oppsummeres i følgende kapitler.

4.3 Oppsummering av risikosituasjonen I kapittelet under er det gjengitt en oppsummering av risikosituasjonen. 4.3.1 Naturrisiko

Anleggsfasen

Dårlige grunnforhold representerer en betydelig risiko i anleggsfasen. Dette gjelder spesielt anleggsarbeidene på Espasiden, etablering av fylling i området ved Brenntjern og midlertidig/permanent deponering av løsmasser på Tangenlandet. Det er gjennomført beregninger av områdestabilitet. I videre prosjekteringsarbeid må det prosjekteres løsninger som gir tilstrekkelig områdestabilitet.

Det er risiko for flom i Labbelva og Måsåbekken. I prosjekteringen av konstruksjoner og stikkledninger er nedbør med 200 års gjentaksintervall med en sikkerhetsmargin lagt til grunn ved dimensjonering. Ved omlegging av Labbelva under jernbanebrua må økning i vannhastigheten forhindres.

Det bør vurderes tiltak i Labbelva for å sikre at flom ikke medfører økt risiko for løsmasseskred.


Reguleringsplan



Side 15 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.0.2016

Driftsfasen

Ferdig anlegg må prosjekteres med utgangspunkt i tilstrekkelig dokumentasjon av områdestabilitet. Konstruksjoner og stikkledninger må dimensjoneres for nedbør med 200 års gjentaksintervall med en sikkerhetsmargin. 4.3.2 Sårbare naturområder og kulturmiljøer

Anleggsfasen

Brenntjern er en naturtype med stor verdi. Fylling i naturtypelokaliteten må begrenses. Endringer i vannstanden må forhindres. Ved Kjellsvea går ny jernbane gjennom en beitemark hvor det er en forekomst av rødlistearten solblom. Deler av beiteområdet går tapt, forekomsten vil bli flyttet. Det finnes en utvalgt naturtype (hul eik) i samme område. Denne ser ut til å kunne bevares. Det finnes også forekomst av en art som er unntatt offentlighet. Leveområdet sikres i samråd med en biolog.

Måsåbekken er en viktig gytebekk for harr og mjøsørret. Det er derfor viktig å sørge for tilstrekkelig vannføring i bekken i anleggsfase, og at midlertidige konstruksjoner ikke blir vandringshinder for fisk.

Det er potensial for funn av flere automatisk freda kulturminner enn det som er avdekket i de arkeologiske undersøkelsene. I så fall gjelder kulturminnelovens krav om stans i arbeidene. Det kan videre være en viss risiko for utilsiktet skade på automatisk freda kulturminner som er forutsatt bevart (ref båndlagte områder i planforslaget).

Driftsfasen

I området finnes flere tverrforbindelser for gående / syklende / vilt som skal ivaretas i prosjektet. Utover de tverrforbindelser som er prosjektert er det behov for å legge til rette for økt friluftsliv ved å opprettholde dagens forbindelser / «tur-smett». Fururabben og tilliggende jorde benyttes av skolen, slik at tverrforbindelse over ny trase for lokalveg ved ny Tangen stasjon må sikres.

Anleggsvegen langs Tangenlandet opprettholdes i driftsfase for å øke tilgjengeligheten til strandsonen.

I Tangenvika er det spesielle strømningsforhold som gjør vika sårbar for oppsamling av miljøgifter. Håndtering av avrenning og forurenset utslipp fra bru og jernbane må utredes for å hindre avrenning til Tangenvika. 4.3.3 Teknisk og sosial infrastruktur

Anleggsfasen

I anleggsfasen skal trafikken på Dovrebanen opprettholdes, samt at driften på Sørli tømmerterminal ikke må forstyrres. Robuste planer for anleggsgjennomføring, spesielt på Espasiden, er utarbeida, men må sees nærmere på i prosjekteringsfasen.

Det er private anlegg for vannforsyning i store deler av området, samt at fv. 222 krysser hovedledning for vann- og avløp. Vannforsyning og avløpsnett må kartlegges, sikres/overvåkes i anleggsfasen. Det er behov for beredskap for alternativ vannforsyning dersom kvaliteten synker/ går tapt.

Driftsfasen

For brann- og redningsetaten er det viktig å ha beredskapsplass med egnet utforming på hver side av Tangen bru, adkomst til plattformen på Tangen stasjon med sine kjøretøy og generelt best mulig tilkomst


Reguleringsplan



Side 16 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.03.2016

til sporet via driftsveger. Det er planlagt beredskapsplasser på hver side av Tangen bru og adkomst med kjøretøy til Tangen stasjon. Driftsveger vil være tilgjengelige for uttrykningskjørtøy i driftsfasen. Adkomst til beredskapsplasser må ha egnet kurvatur. Løsning for håndtering av hendelser knyttet til farlig gods må ivaretas/avklares i prosjekteringsfasen. 4.3.4 Virksomhetsrisiko

Anleggsfasen

Det er kjent at det er forurensede masser ved det gamle metallstøperiet ved nye Tangen stasjon og ved et gammelt svillelager ved Espa. Områdene inngår ikke i reguleringsplanen, og det er ikke planlagt inngrep i dette området.

I anleggsfasen er det fare for utslipp som fører til forurensning av Tangenvika, som er en sårbar resipient. Tiltak for å redusere faren for utslipp må vurderes.

Anleggsvirksomhet i og ved Måsåbekken medfører risiko for avrenning, spesielt partikkelavrenning som kan skade fisk, særlig yngel. Tiltak for å forebygge direkte og indirekte avrenning er nødvendig.

Støybelastningen i anleggsperioden forutsettes håndtert med krav til driftstider og rutiner for varsling, for å forebygge urimelige ulemper for naboene.

Anleggstrafikken, spesielt i kryssene med offentlig veg, representerer ulykkesrisiko, både for biltrafikk og for gang-/sykkeltrafikk. Spesielt utsatt er Tangen sentrum og den smale brua over Vikselva. Det skal etableres en ny bru for gående og syklende over Vikselva før anleggsarbeidene igangsettes. Trafikksikkerhetstiltak, herunder rutiner for massetransport, må utarbeides.

Det er en særskilt risiko ved mulig ferdsel i anleggsområdet, der det også er ordinær togdrift. Anleggsområdet forutsettes avstengt på en effektiv måte. Dette gjelder også anleggsområder i sjø.

Driftsfasen

Pga ny trasé for tog vil støybelastningen for beboere langs banen endres/øke. Det vil bli behov for lokale tiltak ved boliger og fritidsboliger. Tiltak for å redusere støy som følge av ny jernbane er innarbeida i planen.

Risikoen for påkjørsel av folk/vilt i sporet vil bli redusert som følge av bedre inngjerding. Risiko for villkryssing for reisende over sporene på Tangen stasjon er redusert ved hjelp av trappeløsninger som rask adkomst mellom plattformene. Rutiner knyttet til drift av banen forutsettes ivaretatt av Jernbaneverket.

Det er en generell fare for skogbrann ved at gnist fra tog antenner skog/lyng. Driftsveger gir brann- og redningstjenesten god tilkomst ved evt brann.

Ved høye skjæringer er det risiko for at noe/noen faller ned på sporet. Samme problemstilling knyttes til den høye fyllinga, f eks ved arbeider i sporet eller ved en evakuering/redningssituasjon. Dette må sikres med gjerder. Det er viltgjerder langs hele strekningen.

Det er mye vilt i området. Det er planlagt langsgående viltgjerde langs jernbanen, samt 4 tilrettelagte kryssingspunkter for vilt over jernbanen, i tillegg til flere ikke tilrettelagte kryssingsmuligheter under


Reguleringsplan



Side 17 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.0.2016

jernbanen. Detaljert plassering av viltgjerder og utforming av viltoverganger må vurderes konkret i prosjekteringsfasen.

I driftsfasen bør det vurderes å markere hovedseilingsleden gjennom brua for å hindre at småbåter kjører på brufundamentene.

4.4 Miljørisikoanalyse I dette kapittelet oppsummeres miljørisikovurderingene med risikoreduserende tiltak for aktiviteter som kan ha negativ miljøpåvirkning. For nærmere omtale vises det til UEH-30-A-56151_02B Miljøoppfølgingsprogram for anleggsfasen (MOP).

4.4.1 Avrenning fra fyllinger og deponier Farer og miljørisiko Status, tiltak og oppfølging Tilførsel av sprengte fjellmasser til fyllinger.

• Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til fyllinger og eventuelle rensetiltak for å hindre avrenning herfra.

• Fyllinger ved Espa vil utføres med fjellmasser fra forskjæring til Hestnestunnelen, og steinmassener fra Hestnestunnelen kan bli benyttet på Tangenhalvøya.

• Sprengte steinmasser vil i varierende grad inneholde rester av nitrogen/ammonium (sprengstoffrester) og skarpkantede partikler. Mengden rester vil variere avhengig av om sprengte masser kommer fra dagbrudd eller tunnel. o Potensielle miljøeffekter knyttet til vannløst sprengstoff er

dannelse av giftig ammoniakk og eutrofiering. o Partikler fra sprenging er skarpere enn naturlige partikler, og det

er derfor antatt at sprengsteinspartikler har et større skadepotensial på hud- og gjellesystem til fisk.

o Ammoniakk er giftig for både plante- og dyreliv. • Avrennings og stabilitetsforhold på hvert område hvor fjellmasser

benyttes skal være kartlagt før fylling. Følgende tiltak kan være aktuelle: o Lufting og evt. spyling av sprengstein o Sedimentasjonsbasseng, lufting og evt. våtmark for denitrifikasjon

av nitrogenrester • I byggeplanfasen må det gjøres en detaljert miljørisikoanalyse av

fyllingene.

Avrenning fra deponering av løsmasser.

• Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til deponier og rensetiltak for å hindre avrenning herfra.

• Sannsynlighet og konsekvens er avhengig av type masser og nærhet til resipient.

• Deponering av løsmasser kan medføre avrenning av partikler og nedslamming av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk.

• Avrenning av partikler kan også føre til eutrofiering pga. fosfor som er bundet til partiklene.

• Partikkeltilførsel gjelder også ved bekkekryssing av midlertidige anleggsveger eller at rigg- og deponiområder plasseres nær bekker. I plan- og influensområdet vil dette gjelde spesielt Måsåbekken, og kryssing av vassdraget med tilførselsveg til ny Tangen stasjon.


Reguleringsplan



Side 18 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.03.2016

• Avrennings og stabilitetsforhold på hvert område hvor fyllmasser skal

deponeres skal være kartlagt før deponering. • Generelt skal avrenningsvann fra deponi samles opp og

infiltreres/renses slik at det ikke påvirker resipient negativt. Avbøtende tiltak som blant annet avskjærende grøfter for å hindre fremmedvann i å komme inn i området, samt rensing av vann ut fra området skal planlegges videre i byggeplanfasen.

• I byggeplanfasen må det gjøres en detaljert miljørisikoanalyse av hvert enkelt deponi.

4.4.2 Anleggs- og riggområder Farer og miljørisiko Status, tiltak og oppfølging Fare for lekkasje fra anleggs- og riggområder.

• Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til håndtering av avrenning fra anleggs- og riggområder.

• Det er risiko for at vann på anleggsplassene vil kunne inneholde forurensninger fra oljelekkasjer eller lignende fra anleggsmaskiner og utstyr.

• Sannsynlighet og konsekvens er avhengig av type forurensning og nærhet til resipient.

• Det må utarbeides riggplaner. • Tiltak detaljeres i byggeplanfasen. • For aktuelle anleggs- og riggområder skal det søkes om

utslippstillatelse. Lagring av materialer, produkter, kjemikalier og avfall på området kan medføre en fare for spredning av forurensnings til vann og grunn.

• Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til lagring av materialer, produkter, kjemikalier og avfall på områdene.

• Spesifikke tiltak utarbeides i byggeplanfasen når det er besluttet hvor og hvordan materialer, produkter, kjemikalier og avfall skal lagres.

• Det skal utarbeides avfallsplaner og beredskapsplaner som omfatter lagring av materialer, produkter, kjemikalier og avfall på områdene.

Drivstoffpåfylling, maskinvedlikehold og maskinuhell kan medføre utslippa av olje, diesel og andre kjemikalier til grunn og vann.

• Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til håndtering og påfylling av drivstoff.

• Lovregulerte tiltak skal alltid følges. • Påfyllingsplasser må håndtere eventuell uønsket avrenning. Detaljeres i

byggeplanfasen. • Det skal være absorberende midler i alle anleggsmaskiner og på

påfyllingsområder. • Det må utarbeides beredskapsplan for håndtering og fylling av

drivstoff. Vask og rens av maskiner kan medføre utslipp av olje, diesel og andre kjemikalier til grunn og vann.

• Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til vaskeplasser. • Lovregulerte tiltak skal alltid følges. • Eventuelt verksted, vaskeplass, tankplass og andre områder med særlig

fare for forurensning skal utstyres med tette flater, oljeavskiller og sandfang. Detaljeres i byggeplanfasen.

• Bruke avfettingsmidler som i minst mulig grad skader miljøet. • Absorberende midler i biler og på vaskeplass.

Mangelfull beredskap på uønskede utslipp fra anleggs- og riggområder.

• Entreprenør utarbeider beredskapsplaner som omfatter utslipp og uønskede hendelser mtp. ytre miljø.

• Eventuelle uhell som medfører utslipp skal så raskt som mulig meldes kommunen.

• Planlegge og sikre riggområder (blant annet riggområde ved Tangenvika) slik at fare for uønskede utslipp reduseres.

• Få en avtale med beredskapsbil (avhengig av sårbarhet i resipient).


Reguleringsplan



Side 19 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.0.2016

Det er en spesiell risiko for at uønskede utslipp fører til forurensning av Tangenvika.

• Få oversikt over bekker og mulige utslippspunkter som ender i Tangenvika, og planlegge tiltak etter sannsynlighet og konsekvens.

• Detaljeres i byggeplanfasen.

4.4.3 Massehåndtering (graving, lasting, lossing, transport) Farer og miljørisiko Status, tiltak og oppfølging Håndtering og deponering av masser kan føre til spredning av forurensning til grunn og vann. Anlegging av veier, driftsareal og annet areal kan medføre spredning av forurensning fra masser.

• Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til massehåndtering. • Aktuelle områder må undersøkes for forurensning før gravearbeid

starter. • Metallstøperiet: Reguleringsplanen berører ikke dette området. Hvis det

likevel graves ut masser i dette området må masser sjekkes for forurensning.

• Svillelager ved Espa: Reguleringsplanen berører ikke dette området. Hvis det likevel graves ut masser i dette området må masser sjekkes for forurensning.

• Det må i byggeplanfasen lages en plan for massehåndtering (alle masser) og ved behov en tiltaksplan for forurensede masser.

• Entreprenør må ha beredskap til å undersøke og håndtere forurensede eventuelle uregistrerte forurensede masser.

• Eventuelle andre avbøtende tiltak detaljeres i neste planfase • Det skal dokumenteres hvor forurensede masser deponeres.

Håndtering og deponering av masser, og etablering av ny vegetasjon, kan føre til spredning av fremmede arter. Anlegning av veier, driftsareal og annet areal kan medføre spredning fremmede arter.

• Fremmede arter må kartlegges i aktuelle områder. • Det må i byggeplanfasen lages en plan for massehåndtering (alle

masser) ift. evt. fremmede arter. Denne skal inkludere tiltak og drifting av områder ift. type art.

• Etablering av ny vegetasjon skal være en del av driftsplan. • Eventuelle andre avbøtende tiltak detaljeres i neste planfase.

Transport på offentlig veinett og anleggsveier, maskiner i drift og generell massehåndtering kan medføre spredning av støv. Sprenging, og knusing av masser i knusverk, kan medføre spredning av støv.

• Negative ulemper med spredning av støv er mest relevant i områder ved boliger. Avbøtende tiltak er mest relevant for Venjar-Langset, da Espa-Sørli ikke ligger tett på boliger.

• Knuseverk for masser bør plasseres unna bebygde områder. • Eventuelle tiltak detaljeres i neste planfase. Aktuelle tiltak kan være

hjulvask (sommer), bruk av tette lasteplan, tildekking av plan, fast dekke på anleggsveger, spyling/rengjøring av kjøretøy, rengjøring av offentlig veinett og støvbinding som vanning av vei og bruk av for eksempel salter. Effekten av dette følges opp gjennom HMS befaringer og byggemøter.

Det kan være en fare for at dyrket mark og andre kvalitetsmasser som skal tas vare på blir blandet med andre masser.

• Det skal i reguleringsplanen være avsatt nok areal til massehåndtering. • Masser som skal tas vares på (dyrket mark og andre kvalitetsmasser)

skal sikres. Et avbøtende tiltak kan være å gjerde inn slike masser i anleggsperioden.

• Det må utarbeides en plan for hva som skal reetableres, istandsettes og revegeteres – i tillegg til hvordan dette skal gjennomføres. Dette må gjennomføres av personer med jordfaglig kompetanse.


Reguleringsplan



Side 20 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.03.2016

4.4.4 Innkjøp og bruk av materialer, produkter og kjemikalier Farer og miljørisiko Status, tiltak og oppfølging Det kan være en fare for at materialer, produkter og kjemikalier inneholder miljøgifter som kan medføre forurensning til vann og grunn.

Det er utarbeidet et miljøbudsjett som viser totale klimagassutslipp fra materialforbruk i prosjektet. Det stilles krav til at materialer, produkter og kjemikalier som inneholder over 0,1 % vektandel av stoffer på REACH kandidatliste og Miljødirektoratets prioritetsliste skal ikke benyttes under bygging og i det ferdige anlegget. Dersom det blir vurdert som nødvendig å benytte slike stoffer og produkter, skal entreprenør gjennomføre en substitusjonvurdering og begrunnelse for dette og søke byggherre om godkjenning.

Lagring av materialer, produkter, kjemikalier og avfall på området kan medføre en fare for spredning av forurensning til vann og grunn.

• Det skal i reguleringsplanen være avsatt nok areal til lagring av materialer, produkter, kjemikalier og avfall på områdene.

• Spesifikke tiltak utarbeides i byggeplanfasen når det er besluttet hvor og hvordan materialer, produkter, kjemikalier og avfall skal lagres.

• Det må utarbeides beredskapsplaner som omfatter lagring av materialer, produkter, kjemikalier og avfall på områdene.

4.4.5 Flom/høy vannføring Farer og miljørisiko Status, tiltak og oppfølging Det er en fare for at flom kan frakte med seg utstyr og materialer som ikke er sikret

Ikke ha utstyr, sement osv. stående innenfor flomutsatte områder i flomperioder. Ikke gjør arbeid i/ved vannstrengen i perioder det er fare for flom.

4.4.6 Omlegging/lukking bekk/vann Farer og miljørisiko Status, tiltak og oppfølging Omlegging og lukking av bekker kan påvirke vannmiljø, grunnvann, setninger, massestabilitet, og medføre spredning av forurensing.

Mindre omlegging av Labbelva ved Labbelva jernbanebru og omlegginger av Måsåbekken ved Granrud/Kjellsvea og Steinsrud må dokumenteres mot NVE. Miljørisiko i anleggsfasen må håndteres med krav til utførelse (mht sikring og tidspunkt).

4.4.7 Stikkrenner Farer og miljørisiko Status, tiltak og oppfølging Stikkrenner og kulverter kan være et vandringshinder for fisk. Dette kan medføre reduserte gytemuligheter for fisken, og dermed en negativ påvirkning på fiskebestandene.

• Grad av vandringshinder er avhengig av når arbeidet gjøres og når fisk er i området, det er ikke gitt at stikkrenner er et hinder for fisk.

• Veileder fra Miljødirektoratet, Slipp fisken fram!, gir råd om planlegging og utforming av kulverter og stikkrenner, slik at de ikke representerer noe hinder for fiskens vandring i vassdraget. Veilederen skal følges i byggeplanfasen.


Reguleringsplan



Side 21 av 21 UEH-30-Q-56170 03B 03.0.2016

5 Kilder

Sikkerhet i plan- og bygningsloven. DSB Temaveileder 2011 Sikkerhet i arealplanlegging. DSB Temaveileder 2011 STY 600533 - Sikkerhetshåndboken – instruks for risikovurdering (interne krav, rev 003) STY 603046 - Miljøstyring i Jernbaneverket (rev 005) STY 603203 - Anbefalt praksis for etterlevelse av miljøkrav i prosjekter etter UPB-prosessen og større fornyelsesprosjekter (rev 000) STY-603169 - Verktøy for risikovurdering ytre miljø (anbefalt praksis, rev 003) CP-00-Q-00007-00E - Retningslinje miljø for InterCitystrekningene Kommunedelplan for Fellesprosjektet E6-Dovrebanen, 2007/2009 VR 3D-modell, pr. 17.06.2015. ViaNova O-tegninger, pr. 17.11.2015, Grindaker Nasjonal transportplan 2014-2023

utbygging eidsvoll – hamar (ueh) dovrebanen (eidsvoll) – hamar … · risiko- og...

Documents