ud 17-02 soldaten i felt

SOLDATEN I FELT 1985

SOLDATEN I FELT.

HLERSTABEN ,,‘~..;k 1985 ‘,

.er UD 17-2

T Johannessen Oberstloytnant Sjef for utdannings-

Forord ,’

Denne boken gir en samlet oversikt over hva ,’ du som soldat vi1 stå overfor i en eventuell krig., Den beskriver stridsmilj0et i landstriden, ’ faremomenter, samt egne muligheter og krav ti1 deg som soldat.

Boken erstatter ikke de forskjellige spesial- reglementer, men den skal bidra ti1 at du vi1 forstå din plass i den samlede virksomhet bedre.

Avsnitt som beskriver de forskjellige strids- former er ting som furst og fremst befalet må beherske, men alle må ha noe innsikt i taktikk og stridsteknikk for å kunne fungere som soldat, saerlig om du skulle komme bort fra din avdeling eller om dine foresatte skulle falle i fra.

Det du lserer gjennom denne boken og ellers ’ under din militzertjeneste, vi1 kunne vzere av- gjrarende for ditt eller dine kameraters liv, for din avdeling og for ditt land.

‘3

6 -

Y

INNHOLD

Enkeltmannens strid . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Skjul . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Personlig maskering . ; . . . . . . . . . . . : 15 Maskering av kjrxet0yer . . . . :. . . . . . 17 Dekning . . . . . . . . . . . . . . . . ‘. . . . . . . . 18

> Fremrykningsmåter . . . . . . . . . . . . . . . 23 Valg av fremrykningsvei . . . . . . . . . . . 26 Observasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Avstandsbestemmelse - avstands;

bedrammelse . . . . . :. . . . . . . . . . . . . 32 Målangivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Meldingstjeneste . . .1 : .‘. . . . . . ‘. . . . . 38 Skissetegning . . . . . . . . . . . . . : . . . . . . 39 Tegn og signaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Kart og kompass . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Sambandstjeneste . . . . . . . . + . . . . . . . 43 Vedlikehold og hygiene . . . . . . . . . . . . 44 Miner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Hinder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Sprengningstjeneste . . . . . . . . . . . . . . . 54 Naerstrid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Stridsbivuakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Ildstillingen . . . . . . , . . . . . . . . . . . . . . . 63 Riktig bruk av dine våpen . . . . . . . . . . 67 Kamp mot panser . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Kamp mot fly og helikoptre . . . . . . . . ‘91 Behandling av krigsfanger . . . . . . . . . 97 Opptreden som krigsfange . . . . . . . . . 100 Psykologisk krigfcrring . . . :. . . . . . . . 102 Sikkerhetstjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Forsvar mot atomvåpen . . . . . . . . . . . 105 Forsvar mot kjemiske og biologiske

stridsmidler . . . . . . . . . . . . . ; . . . . . . 111 Forsvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115

Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Utvikling ti1 strid . ;‘. . . . . . . . . . . . , . . 115, Forberedelsen . . . . . ,. . . . . :. . . . . . . . . 120 : I Fienden kommer . . . .‘. . . . . . .,,. . . . . . 125

Angrep ................ Generelt ......... ‘. I .. Utvikling ti1 strid ...... Angrepet .............

Oppholdende strid ....... Generelt .............. Stridsavbrytelsen ......

Fri strid (gerilja) ......... Generelt ............. Mal og midler ......... Antigerilja ...........

Strid i tettbebyggelse ..... Forsvar i tettbebyggelse . Angrep i tettbebyggelse .

Patruljetjeneste ......... Generelt ............. Oppklaringspatruljer ... Stridspatruljer ........

. .

. .

. .

. . . . . .

. . . . . .

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.......

.......

......

......

. . . 133

. . . 133

. . . 134

. . . 137

. . . 145

. . . 145

. . . 147

. . .< 148

. . . 148

. . . 148

. . . 151

. . . 152

. . . 152

. . . 161

. . . 166

. . . 166

. . . 166

. . . 176

Strid om vinteren’ . . . . . . . . . . . . . . . . , . . .180 Generelt .......... .: ...... Skytestillinger på ski ........ Fremrykningsmåter med ski . . Patruljer om vinteren ....... Marsj om vinteren .......... Forsvar om vinteren ........ Angrep om vinteren ......... Bivuakk om vinteren ........

Strid i merke ................ Vakthold i felt ...............

Vakthold under marsj ....... Vakthold i forsvar ..........

Sanitetstjeneste i felt .......... Hygiene ................... Hvile og swn .............. Hva skjer hvis du blir såret? . Fcxstehjelp ................ Psykiske stridsreaksjonq .... Evakuering av sårede .......

Fordelingsliste ...............

. . . . * . . . . . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

180 182 183 184 189 191 194 196 199 205 205 208 219 219 220 220 223 232 233 236

l ENKELTMANNENS STRID I

En krig med de våpen og tekniske hjelpemidler som i dag står ti1 rådighet, Stiller store krav ti1 soldaten. All militax opplaxing begynner med enkeltmannsutdannelsen som omfatter det enhver soldat må kunne i strid, hvor mann vi1 stå mot ~mann, ferdighet mot ferdighet og kl0kt mot

Det du laxer om enkeltmannetis strid vi1 du ha bruk for uansett hvilket våpen du skal tjenst- gj0re i og hva slags spesialopplaxing du senere får. Utdannelsen av den enkelte mann er også grunnlaget for utdannelsen av avdelingen som helhet. F0rst når hver enkelt mann i laget kan sine ting vi1 det kunne 10se sin oppgaver som lag, og f0rst når. lagene mestrer sine oppgaver kan de danne effektive tropper. Slik er det oppover ti1 de h0yeste enheter i Haren.

Under enkeltmannsutdannelsen lserer du: - å finne skjul for fiendtlig observasjon - å finne dekning mot virkningen fra fiendens

forskjellige våpen å velge den beste fremrykningsmåte og fremrykningsvei når du skal bevege deg å bedremme avstander så godt at du kan bruke våpenets siktemidler riktig og treffe målet

- å gi en målangivelse slik at dine kamerater raskt oppfatter hvor malet er å gi en melding, skriftlig eller muntlig, slik at den er lettfattelig og samtidig forteller hva du har sett

- å velge og utbedre eri ildstilling som tilfreds- Stiller flest mulige av de krav du må stille ti1 skjul, dekning, skuddfelt og samband ti1 dine kamerater

- sist men ikke minst, å bruke ditt våpen på riktig måte i ethvert tilfelle.

Dette eralt sammen enkle, praktiske ferdighe- ter som du vi1 laxe under utdannelsen. 1 tillegg kreves det mye av deg på andre områder, ting som ingen kan laxe deg, men som har med dine personlige egenskaper å gj0re.

10

SKJUL er beskyttelse mot fiendtlig observasjon fra bakken og luften. 1 strid må du regne med at du er under fiendtlig observasjon. Selv om du ikke ser fienden, kan han se deg - også i mrxke.

1 silhuett er du alltid lett å oppdage, selv på store avstander. Hold deg derfor under horisonten. Husk også at horisonten ikke alltid er på toppen av en h0yde. G

Former og farver som skiller seg ut i terrenget er lettere å oppdage. Observer derfor gjennom eller ved siden av dekning, ikke over. Enkeltstående trzer og andre ioynefallende lendegienstander virker som blikkfangere og må derfor unngås.

Faner som bryter sterkt med omgivelsene, virker ioynefallende og er lette å oppdage.

Skygge gir godt skjul hvis også bakgrunnen ligger i skygge. 1 skillet mellom to forskjefiig belyste felterkan du også danne silhuett.

Skinn f eks i en våt regnkappe, slitt våpendel, umas- kert hjelm eller kikkertlinse kan r0pe deg selv i marke og om du ikke står i silhuett.

I vann og elver kan du bli gjenspeilet hvis du beveger deg langs kanten. Gå derfor lenger i& på land.

Bevegelser ” kan r0pe deg, selv om de er små. En liten bew- ring av kvist eller gren kan vare nok ti1 å pådra deg observasjon. Hold deg derfor i ro når du ligger på post eller observerer. Må du bevege deg så gjcx det langsomt, og aldri på tvers av fiendens innsynsretning. Fra luften ser jorden ut som et lappeteppe, skinn og bevegelser er meget lett synlige. Når du saker skjul mot fly og helikoptre, skal du gå ned i gress, kratt, skygge, e’ 1 og ligge stille med ansiktet ned.

Merket gir ikke alltid godt skjul. Motstanderen vi1 vaxe ve1 utrustet med infrawdt utstyr og lys- forsterkingsutstyr for observasjon i murket. Dette betyr at du må opptre som i lyse for å unngå å bli observert. Lys og åpen varme er lett å oppdage og må unngås eller skjermes fullstendig. En sigarettglo kan for eksempel lett obs&veres på flere hundre meters avstand.

PERSONLIG MASKERING vi1 si å maskere seg selv og sin utrustning slik at en går i ett med terrenget omkring. Skifter lendet, må du gj0re det om igjen.

For lite

Husk: - at gammelt materiale (10~ o 1) t0rker og får

en unaturlig farge - at maskeringsmidlet må skiftes ut etter hvert

som lendet du ferdes i, skifter utseende - at for mye og for lite er like galt.

Når du er «klar til strid», skal du vaxe maskert slik: - hjelrn, som tegningene viser - skuldrer, konturene visket ut med gress,

lyng, 10v el - pakning og utrustning, skarpe konturer

brutt som for skuldrene - ansikt og hender, farget med maskerings-

stift. Saxlig viktig er at NESEBEN, KINN- BEN, HAKESPISS og PANNE er m0rkere enn resten av ansiktet.

16

Maskering om vinteren oppnår du f0rst og fremst med hvit overtrekksuniform, og ved å s0rge for at mest mulig av utrustningen ellers er hvit. Våpenet maskeres med istykkerrevne hvite sengeklax el, som vikles rundt i et uregelmessig m0nster. NB! Pass på at ikke noe av maskeringsmateria- let hindrer deg i å sikte, betjene omstiller og ladearm eller skifte magasin. Vzer klar over at hel overtrekksuniform ikke alltid er det riktige, forholdene kan vaxe slik at det beste er: - hvit jakke og gr0nn bukse, f eks i tett skog

der mesteparten av sn0en blir liggende på traxne

- feltjakke og hvite bukser, f eks etter mild- vax, når sn0en er smeltet på traxne, men ligger på bakken.

Maskering for strid i tettbebyggelse krever en grå-svart bunnfarge, for på slike steder er det lite gr0nt. Sot, leire, el er brukbart. Hjelm, skuldre, pakning og våpen maskerer du med strie eller gardinfiller i m0rke farger. Husk å feste maskeringsmidlene godt .

MASKERING AV KJQRET0YER B

0 BETONG 0

30 ” STElNflUR fl

n

DEKNING er beskyttelse mot fiendens ild. Skjul sikrer deg mot å bli sett, dekning mot å bli truffet. Bak dekningen kan du f0le deg trygg for flatbane- våpen, dvs ge&rer,‘maskingevaxer og mitral- j0ser.

Men selv den beste dekning er ti1 liten hjelp hvis du plasserer deg slik at du kan bli truffet av steinsprut eller rikosjetter. Stein og fjell i og ved stillingen må dekkes ti1 med jord eller torv.

To granater slår sjelden ned i samme hull. Blir du overrasket av artilleriild under fremrykning, skal du - hvis du ikke kan eller må fortsette - ta dekning i naxmeste krater.

21

F per, stammer, husvegger el1 ’ andre gjenstander i na&?&&?

- *

il(l fra stridsvogner ’ ’ * l ‘Og andfe direkteskytende våpen. ’ ., ’

I , ; 1

Det er fiendens muligheter for observasjon og .,&

ild som er avgjcnende for vårt valg av frem- $

,_, TI@ rykningsmåte.

Fremsprang består av:

- oppsprang du stanser ilden, sikrer våpenet og inntar dekkstilling. Deretter knepper du igjen ma- gasinveskene, klargjar annet utstyr og inntar startstilling. Dersom du har få patroner igjen i magasinet, må du skifte magasin. Husk også å se deg ut neste dekning f0r

- forflytning foregår i raskt tempo, men ikke mer enn ,:: lo-20 skritt eller h0yst 5 sekunder. Lcap alt du orker, om nradvendig i sikk-sakk

- nedsprang må skje raskt men likevel skånsomt. Skrev godt ut, ta imot st0tet med Venstre hånd. Hcayre hånd holder våpenet.

Fremsprang gj0r du når lendet ikke gir tilstrekkelig skjul og dekning. Du springer fra dekning ti1 dekning.

23

Passering av hinder 1 fehen vi1 det alltid vaxe naturlige og kunstige hinder som du må passere. Det må skje fort og _ med minst mulig bruk av krefter, du må derfor ha innwet en viss teknikk.

Når du forflytter.deg, må du beskytte våpenet, for det skal du bruke etterpå, og da kan tiden vzere kostbar.

Kol be Baksiktet Magasin Forsiktet

l 24 l

I l

VALG AV FREMRYKNINGSVEI 1 m0rke må du velge de samme fremryknings- må du tenke n0ye igjennom så sant du har tid. veier og måter som i lyse, men unngå å komme Veig sikreste vei, selv om den er lengre, ha all- i silhuett mot himmelen eller annen lys bak- tid klart for deg hvor du har mermeste dek- grunn. Gå forsiktig i skog og kratt så du ikke ning. lager st0y.

OBSERVASJON er iakttagelse ved syn og hcxsel og omfatter:

- å lete og se - å lytte og hsre - å forstå det en ser og berer - å melde det en ser og herer.

Grensene .f@lger naturlige linjer i terrenget. Når du observerer, skal du fcarst se over i@yne- fallende punkter i forgrunnen hvor det er tenkelig at fienden kan finne skjul.

Du skal observere under all strid:Hensikten med observasjon er å holde egne styrker orien- tert om situasjonen ti1 enhver tid slik at ubeha- gelige overraskelser kan unngås.

Lendet ,foran deg deles inn i: - forgrunn

som er lendet mermest deg - bakgrunn

som er lendet lengst borte - lendet mellom

for- og bakgrunn. d Ch Ad

Deretter går du systematisk over lendet som pilen viser. Konsentrer din observasjon om punkter i lendet hvor du selv ville tatt skjul om du hadde vzert i fiendens sted. Det kan vcere vanskelig å oppdage en fiende på et godt skjulested. Du må derfor iaktta slike steder omhyggelig og forwke å besvare disse sp0rsmål:

a. Er vegetasjsnen helt naturlig på stedet?

b. Er det noe som beveger seg mer eller mindre enn det svrige?

c. Er det farge eller skinn som er unaturlig i terrenget?

d. Er alle former naturlige?

Er din mistanke vakt uten at du med sikkerhet kan vite om det er noe der, skal du se bort et oyeblikk og så feste blikket igjen. Har du funnet en fiende, gjelder det å finne flere, og du må også forsoke å finne ut hvordan de er bevmpnet og utrustet, og om mulig hva de gjor.

Slik arbeider 0yet i lyse:

Observasjon i msrke. Nattsyn. 1 oyet har vi to slags celler, staver og tapper, som mottar inntrykk ti1 synsnerven. Tappene er virksomme i lyse, stavene i morke. Tappene er konsentrert ti1 et punkt midt i oyet, mens stavene er gruppert rundt dette punktet. 0yet arbeider altså forskjellig i lyse og i m0rke. For å se i morke må du rette blikket noe ti1 side (ca to håndsbredder) for det du skal observere mot for at synsinntrykket skal bli.oppfattet av stavene. Vax oppmerksom pa at det tar ca 30 min å opparbeide fullt nattsyn, men at du kan tape det i lopet av sekunder i skarpt lys.

For’observasjon i morke skal du bruke folgende regler: - blend alle lys mest mulig, og slukk dem når

de ,ikke er helt rmdvendige - lys bare på den gjenstand du må se på, og

benytt da rodt lys samtidig som du forsoker å skjerme lyset mest mulig

- unngå å se motlys og belyste gjenstander.

28

Må du gjore det, skal du dekke ti1 eller holde vere ca 10 sek mot hvert punkt igjen det ene oyet for å bevare nattsynet 0 du skal hvile Bynene i ca 10 sek hvert minutt.

0 når du observerer mot et mal i morke, skal Velg din plass for nattobservasjon så lavt som du se to håndsbredder ti1 siden for målet og mulig slik at du kan se silhuetter mot horison- ikke rett på ten. 1 morke er det viktig å vite hvor langt man

0 stirr ikke lenge mot samme punkt, for synet kan observere under de forskjellige lysforhold vi1 svekkes etter hvert og med forskjellig bakgrunn. Tabellen viser

0 når du observerer mot et område, skal du hvilken avstand du vi1 kunne se en oppreist flytte blikket fra punkt ti1 punkt og obser- mann under forskjellige forhold.

Lysforhold Srw eller horisont Gress - lyng Sort mark

OVERSKYET: NOEN FÅ METER , :

29

Vax klar over at du har lett for å se syner i rncn-ket. Et så fredelig landskap som @verste tegning viser, kan om natten fortone seg som på nederste tegning. La derfor ikke fantasien bpe av med deg, men se n0ye etter. Det vii vaxe en fordel å ha sett området i lyse.

30

Gjenkjenning av lyder 1 marke får du sjelden dratt full nytte av syn&, men må ta h0rselen ti1 hjelp. Lax deg derfor ti1 å kjenne lyder som harer ti1 militaxe gjcxemål så som: 0 forskjell på kulesmell og skuddsmell 0 fFrskjel1 på ulike våpens kulesmell 0 bruk av spade, hakke og andre redskaper 0 klipping av piggtråd 0 bevegelse, så som löp, gang, kryping, osv 0 lading og behandling av våpen 0 motordur fra forskjellige kjrxet0yer.

Dette vi1 du klare med litt trening; ;,“f ‘y‘, t,,i.

Alt som observeres skal meldes straks ti1 mermeste foresatte med mindre annet er sagt. Hver melding om fienden er å betrakte som en bit i et stort puslespill. Jo flere biter vi får jo riktigere blir det bildet vi etter hvert kan danne oss av fienden, styrke, posisjon, virksomhet osv.

AVSTANDSBESTEMMELSE - AVSTANDSBEDQMMELSE Avstander kan enten besternmes nayaktig ved måling eller bed0mmes tilnzermet på forskjellige måter.

Avstandsmåling ved hjelp av instrumenter, målebånd, tripteller på kj0retByer el benytter vi når tiden tillater det, f eks under forberedelse av en forsvarsstilling. Laser avstandsmålere finner du hos 0 lagfcxere i kanonlag 0 bombekasterobservatcarer 0 lag 1 og 3 i TOW-tropp l artilleriobservatcwer. Dette er meget rmyaktige instrumenter, og dersom de har kapasitet ti1 det, vi1 de kunne hjelpe deg med måling i ditt ansvarsområde. 1 tillegg er avstandsmålere monter? i Kavale- riets stridsvogner.

Avstandsbedemmelse på ayemål vi1 likevel vzere det mest alminnelige i felt, og det må du benytte etter at striden er begynt, for å kunne bruke siktemidlene på vå- penet ditt. Vi skal se litt narmere på hvilke metoder som kan brukes: -

Sammenligningsmetoden Du sammenligner den ukjente avstanden med en avstand du kjenner fra det praktiske liv, f eks lengden av en idrettsplass, avstand frem ti1 skivene på en skytebane osv. Metoden er rask og enkel, men ikke den mest rwyaktige.

32

Oppdelingsmetoden Er avstanden lang, kan det Icmne seg å dele den opp i mindre deler, bed0mme hver del for seg og så legge dem sammen.

Maksimum og minimumsmetoden Dersom tiden tillater det, kan du benytte denne metoden, som krever litt enkel regning, men ofte gir godt resultat. Du bed0mmer avstanden ti1 å vaxe ikke over et visst antal1 meter og ikke under et annet antal1 meter. Disse to avstander, f eks maksimum 200 m og minimum 100 m, legger du sammen, resultatene deles på 2 og du har en tilnaermet riktig avstand 150 m. HUSK avstanden synes lengre 0 når solen skinner mot deg 0 når bakgrunnen og målet er av samme farge 0 over en dal éller kupert lende, mest i tuss-

m0rke 0 når målet er lite i forhold ti1 omgivelsene 0 når du ser mål& gjennom en kl0ft eller

skjcering.

0 i klar luft 0 når bakgrunn og mål har forskjellig farge 0 når det er flatt mellom deg og målet l når du ser oppover eller nedover l når målet er stort i forhold ti1 omgivelsene 0 når det er lende mellom deg og målet som du

ikke ser.

1 h0yfjell vi1 du ofte bedcamme avstanden for kort pga den klare luften og de store linjer i lendet.

MÅLANGIVELSE vi1 si å angi et mål i terrenget på en slik måte at andre raskt kan oppdage det. Målangivelsen skal vaxe kortog enkel, men likevel så fullstendig at alle som hcxer den, straks skal kunne oppfatte målet. Derfor bruker vi bestemte metoder og faste uttrykk. Betegnelser på lendet som fjell, skog, kratt, brink osv må brukes likt av alle. Disse ordene laerer du under forstegangstjenesten. Uttrykk som lett kan misforstås, må vi unngå. Bruk derfor ord som «hitenfor» og «bortenfor» istedenfor «foran» og «bak».

Avstandskort for lag tegnes av hver lagfører i en forsvarsstilling for at han selv og laget lettere skal huske avstanden ti1 markerte punkter i forterrenget . Dessuten tjener avstandskortets grunnpunkter ti1 å lette målangivelse og ildordre. Et avstandskort skal vaxe lettfattelig og enkelt.

Grunpunkter er lett synlige punkter i terrenget som tas ut for å forenkle målangivelsen. Gode grunnpunkter er markerte lendegjenstander som ikke kan forveksles med lignende ting i naxheten, f eks enslige hus eller trzer, vrak av kj0retoyer el. En målangivelse skal som regel inneholde fczd- gende punkter i denne rekkefolge: 0 retning til målet

fra egen stilling eller fra et grunnpunkt 0 beskrivelse av lendet

ved hjelp av avstand i den gitte retningen, nye retninger osv, for å beskrive rmyaktig hvor målet ligger osv

l beskrivelse av målet type, st0rrelse, virksomhet osv.

33

r retning fra vår stilling ti1 målet pp halvsirkelen foran oss i 5 be-

stemte retninger som tegningen viser. ,lr Metoden benyttes når man ikke har hatt tid

eller mulighet ti1 å ta ut grunnpunkter

Eksempel 1: Angivelse av punkter i terrenget Eksempel 2: Fullstendig målangivelse - Rett frem - 250 - tre grantrasr - ‘33 Venstre - 400 - låve, i h0yre kant av den - - ‘54 h0yre - 150 - hytte. stridsvogn

- Rett frem - 350 - hytte, ti1 Venstre og hitenfor - 30 - granholt - i h0yre kant av den - maskingevzrrede.

0 0 0

Merk at vi kan bli nodt ti1 å bruke retningsmetoden ti1 å «gå veien om» et lett synbart punkt for å angi selve målet. Merk også at avstanden leses bare som et tall, ordet <(meter» slayfes fordi dette er underfor- stått.

Klokkemetoden hvor vi tenker oss sentrum av en klokke plassert i det grunnpunktet vi skal gå ut fra, med 12-tallet pekende rett opp. Retningen fra grunnpunktet ti1 målet angis ved hjelp av klokkens hele timetall. For å unngå misforståelser bruker vi «hDyre» foran timetallene 1-5 og «venstre» foran timetallene 7-11.

Eksempel 1: Angivelse av punkter i terrenget - - Crunnpunkt HYTTA

- Venstre klokken 10 - stor stein

Eksempel 2: Fullstendig målangivelse - Grunnpunkt HYTTA

- hcayre klokken 4 - kratt, i hayre kant av dette - fiendtlig skarpskytter.

Merk at du med klokkemetoden IKKE beho- ver å oppgi noen avstand fordi grunnpunktet er kjent, og derfra er det bare å fBIge den oppgitte retningen. Merk at grunnpunktene beskrives med navn.

Vi skal nå se hvordan ett og samme mål blir beskrevet ved hjelp av disse to metodene. På tegningen over har du oppdaget en fiendtlig mitraljuse i hnyre kant av skogholtet der pilen peker. Ca 50 meter’unna skogkanten ligger et stridsvognvrak som er grunnpunkt «Vraket», avstanden dit er 250 meter. Da får vi følgende to målangivlser:

Retningsmetoden: ‘$4 hcayre - 250 - stridsvognvrak, Venstre og bortenfor - 50 - enslig furu - ved foten - fiendtlig mitraljuse.

Klokkemetoden: Grunnpunkt «Vraket» - Venstre klokken 9 - enslig furu, ved foten - fiendtlig mitraljose.

Som du ser, er klokkemetoden enklere og ras- kere, men den forutsetter at du har tatt ut grunnpunkter på forhånd.

Andre metoder kan bli rmdvendig der lendet gjcx det vanskelig å benytte de to måtene vi nå har sett på. Dette kan vsere:

Angivelse med sporlys der den som har oppdaget målet, skyter et sporlys mot det og angir målet ut fra dette Eks: «Sporlys - i hcayre kant av krattet fiendtlig skarpskytter»

Angivelse ved observert nedslag der den som har oppdaget målet, skyter et skudd mot et sted i naxheten av målet hvor det er mulig å observere nedslaget, f.eks. i sand, wle eller tcxr snca, og så angir målet ut fra dette. Eks: «Rett frem, furu - hByre, 50 - nedslag - ved dette, fientlig mg»

Angivelse med hånds- og fingerbredder fra markerte punkter/grunnpunkter. Du holder armen strakt frem uten å skyve skulderen frem og sikter over hånden. Hånds- og fingerbredd regnes over andre fingerledds knoker. En håndsbredd er lik fire fingerbredder.

c

MELDINGSTJENESTE omfatter skriftlig eller muntlig beskrivelse av en situasjon. Det er summen av alle meldinger som utgj0r grunnlaget for sjefens bednmmelse av situasjonen, og dermed grunnlaget for planen hans. En melding må derfor bare inneholde fakta, ikke antagelser.

Du skal melde alt du tror er av betydning, fcwst og fremst 0 mistenkelige ting i ditt ansvarsområde _ 0 fienden l artilleri- og bombekasterbeskytning, kaliber

og retning 0 bruk av gass 0 fly, type, antall, kurs, h0yde l utfart oppdrag.

Datotidsgruppen er et seks-sifret tall der de to fcxste sifrene er datoen, og de fire siste er

38 Y

klokkeslettet. Den 12. i måneden klokken tre om ettermiddagen skrives således 121500 som datotidsgruppe.

Merk deg fcalgende detaljer: 0 meldingen er knapp, men klar og fullsten-

dig 0 bruk STORE bokstaver for himmefretnin-

ger og stedsnavn, for kodeord, navn påper- soner og ordet ikke

0 hovedhimmelretninger, f eks VEST, skrives helt ut. De andre retningene forkortes (N0, SV)

0 punktum skrives som et punkt med en ring rundt

0 om mulig oppgis kartreferanse i parentes bak stedsnavn for at navnene skal vaxe helt entydige en muntlig melding skal foruten fra hvem, ti1 hvem inneholde: Hva, hvor, når, hvor-

SKISSETEGNING er et nyttig hjelpemiddel for meldingstjenes- ten. En enkel skisse er rask å tegne og kan si mer enn mange ord, den kan derfor utfylle eller helt erstatte en skriftlig tekst. Skissen skal vise terrengets viktigste detaljer riktigst mulig i forhold ti1 hverandre. Den må vaxe enkel, og bare inneholde det som er av betydning.

Husk: l bruk faste karttegn 0 skriv alltid med blokkskrift 0 skissen skal ha datotidsgruppe, nord-syd pil

og navn på den som har tegnet den.

TEGN OG SIGNALER er en måte å overbringe enkle meldi stemmen ikke når frem, eller når den ikke kan brukes fordi fienden er for mer. Tegningen viser de faste tegn og signaler s du må kunne, i tillegg kan man avtale sine eg i hvert enkelt tilfelle.

KART OG KOMPASS er en viktig soldatferdighet som du også kan ha mye hygge og nytte av utenom tjenesten.

Et kart er et forminsket bilde av terrenget sett ovenfra. Nederst på hvert kart er trykt målestokken, som forteller deg hvor mye det er forminsket. Målestokk 1:50 000 betyr at 1 cm på kartet svarer ti1 50 000 cm, eller 500 m, i terrenget. For at du skal kunne lese av hoydeforskjeller på et flatt kartblad, er det tegnet inn hoyde- kurver. Det er sammenhengende linjer som går igjennom punkter med samme hoyde over ha- vet. Den loddrette avstand mellom to slike kurver kalles ekvidistanse, denne er på militazre karter 20 m. Der hvor det er kort avstand mellom kurvene, må man gå et kort stykke for å stige eller falle 20 m, dvs det er bratt. Jo lengre det er mellom kurvene, jo slakkere er terrenget. På militaere karter vi1 du også finne at det er lagt på et rutenett med kvadratiske ruter og sidekant 2 cm (dvs 1 km når målestokken er 1:50 000). Hver rutelinje er nummerert med et 2-sifret tall. Dette brukes ti1 å angi posisjon i såkalt rutetilvisning.

Et kompass er egentlig en vinkelmåler, altså et instrument vi bruker for å ta ut retning. Figuren viser oppbygningen av et kompass.

Kompasshuset

\ Kompassnåla

\

ahakompasslinjalen

Streksktala Marsjretningslinjer

NORDretningspilen

Meridianlinjer

41

Kartmarsj Der hvor terrenget er oversiktlig og kartet lett å lese, kan du ta deg frem rett og slett ved å gå fra den ene lett kjennelige terrengdetaljen ti1 den neste.

Kompassmarsj må brukes i morke, usiktbart vax eller vanskelig terreng. Da går du frem slik: 0 legg kompasset på kartet med kompass-

linjalen liggende langs linjen start - ende- punkt, slik at marsjretningspilen peker mot endepunktet

42

0 vri kompasshuset slik at NORD - S0R linjene på kompasshuset er parallelle med NORD - S0R linjene på rutenettet. Vinke- len du leser av på kompasshuset, er ruteretningen. NB: Pass på at NORD på kompasshuset peker opp på kartet, da nordretningen alltid er oppover på kart

0 se nederst på kartets ramme, og finn avviket mellom rutenord og magnetisk nord. Er den f eks 5 grader vestlig, legger du ti1 5 grader på ruteretningen. Er den ostlig, trekker du fra det oppgitte gradantal1

-- . 0 ta bort kartet, og hold kompasset vannrett.

La kompassnålen spille over NORD-S0R pilen i bunnen av kompasshuset. Marsj- retningspilen peker nå i marsjretningen

0 sikt langs marsjretningspilen, og ta ut et markert punkt i terrenget. Gå dit, ta ut et nytt punkt på marsjretningen, og fortsett slik ti1 du er fremme.

4 2’ RUTETILVISNING ‘* .c !‘+3jpg . . J : .,&d$x

0y 9139

-6

~ Fintilvnsning:

0y 915397 -3

l 4

I .3 / I ..2

I I -1 I 1000m~1 cm

12 3 4 5 6 7 6 9

1 31 91 92

Rutetilvisning For å angi et punkt på kartet wyaktig og en- tydig, benytter vi kartets rutenett og gir en rutetilvisning. Furst finner du den kilometerruten punktet ligger i, den angis med 4 siffer. De to furste er nummeret på linjen ti1 Venstre for punktet, de to siste er nummeret på linjen under.

Eks: MO gård, rute 0862 Dersom punktet er en lett kjennelig detalj, kan dette were godt nok. Hvis ikke må rutetilvis- ningen vzere mer n@yaktig, da bruker vi 6 siffer. Dette gj0r du ved å dele kilometerruten i 10 x 10 IOO-metersruter. Linjene i disse rutene nummereres fra 1 ti1 9, regnet fra venstre mot h0yre og nedenfra og oppover. Deretter avgj0r du hvilke vannrette og loddrette hjelpelinjer punktet ligger nser- mest. Dersom dette f eks er henholdsvis linjene 2 og 7, blir den samlede 6-sifrede rutetilvisning MO gård 082 627. Å dele inn i lOO-meterruter kan du greie på ayemål med litt trening, eller du måler det ut med linjalen på kompasset.

SAMBANDSTJENESTE Hazrens avdelinger er godt oppsatt med sam- bandsutstyr, og de fleste soldater vi1 far eller siden bli n0dt ti1 å sende eller ta imot en radio- melding. Rent teknisk er radioen lett å betjene, men du bar også kunne de viktigste forskrifte- ne for hvordan du skal uttrykke deg kort og tydelig slik at meldingen blir forstått på minst mulig tid.

De viktigste ekspedisjonsord er:

Ekspedisjonsord Forklar@ DETTE ER Denne sending er fra . . . . MOTTATT Jeg har mottatt din: siste

melding. OVER Slutt på min sending, jeg

venter svar. SLUTT Slutt på min sending, jeg

venter ikke svar.

Hvile og smn vi1 bli uregelmessig i felt. Hvil derfor når det er mulig, og wrg for en god hvilestilling. Mangel på scwn nedsetter stridsevnen og gjcrr at en lettere blir syk.

44

VEDLIKEHOLD OG HYGIENE 1 FELT Vedlikehold av våpen og annen utrustning i felt er vanskelig, men helt nadvendig dersom du skal kunne beholde stridsevnen:

0 våpenet pusses minst 1 gang pr dag. Husk at våpenpuss reguleres av troppssjefen slik at ikke hele troppen sitter med adskilte vå- pen ti1 samme tid

0 så snart våpenet er rent, og ellers ti1 enhver tid, skal overflate og bevegelige deler holdes godt innsatt med olje

0 stwler pusses hver dag. Etter en tid må de impregneres med silikon for å holde på sin vannavst&ende evne. Dette kan bare gjcrres når avdelingen er trukket ut av striden, eller hvis annet fottcry kan benyttes i mellomtiden. Du stryker over rene og torre stcavler med 3 lag impregneringsvarske, deretter skal de t@rke i 1-2 d0gn. Du må impregnere i friluft

0 stwlene må ikke utsettes for sterkere varme enn 40 “C

0 De skal aldri bråtarkes over åpen ild eller lignende

0 skitne sokker og strwmper skal byttes og vaskes, for de holder dårligere på varmen. Hull stoppes.

Også din egen person er det viktig at du tar vare på. Renslighet er farste betingelse for å holde seg frisk og motstandsdyktig. Derfor skal du: 0 vaske deg sa ofte du har anledning, helst

hver dag 0 barbare deg og pusse tennene, helst hver dag evaske hendene frx hvert måltid hvis det lar

seg gj0re

l ‘holde kokekar, feltflaske og spisebestikk rene

0 bare drikke og spise det som er godkjent l holde k1a.x og fott0y rene og hele, og scwge

for å ha skift l benytte latrine og pissegroper.

MINER “. bruker vi både mot stridsvogner og personell. De legges ut i st@rre eller mindre MINEFELT. Alle avdelinger må kunne legge ut mindre minefelt for sin egen beskyttelse.

Stridsvognminer legges foran stillingen på steder hvor det er mulig og sannsynlig at stridsvogner vi1 rykke frem. Slike miner må alltid dekkes av ett eller flere panservernvåpen, fordi minene ikke vi1 @delegge vognen. Sannsynligvis vi1 den få skadet et belte og stanse opp, men mannskap og bevmpning vi1 vaere like hele og derfor farlige. De må nå bekjempes med rakettkastere eller rekylfrie kanoner. ,/

Stridsvognminer kan legges ut for eksempel i et enkelt linjemanster, enten med kjaretayer eller for hånd. Et lag på 7-8 mann kan legge et enkelt linje- -manster slik:

*’ l lagf&er skritter%,,og anviser plass for hver

mine 0 4 utleggere/maskeringsmenn baxer ut og

legger minene på anvist plass 0 2 armeringsmenn armerer minene etter hvert

som de legges ut. Etter at minene er lagt ut, deltar. alle i arbeidet med å maskere eller grave dem ned.

For å kunne sperre en vei hurtig med miner i det riktige oyeblikk, når både venn og fiende kan ventes langs veien, kan det forberedes som en hurtigminering rneq minesleder .

46

Personellminer legger vi i og ved infanterihindre for å vanskeliggjcxe rydding, rundt stridsvognminer for å hindre at disse fjernes av personell, eller på steder hvor det er sannsynlig at fienden vi1 rykke frem’til fots. Eksempelvis er skispor et nyttig sted for personellminer ti1 å stanse fiendtlige patruljer o 1.

Improviserte personellminer og minefeller kan vi bruke dersom vi ikke får standard mine- materiell, eller det av andre grunner ikke er mulig eller nnskelig å bruke slikt materiell. Dette er sprengladninger som bringes ti1 å deto- nere på forskjellige måter, enten ved hjelp av en spesiell minefelletenner ellewed improvisa- : sjon.

IMPROVISERTE

*

HOPPMINE TRAMPMINE STOKKMINE

. Tegningene viser noen eksempler. vekten, ca 500 gram TNT er nok. Strid Dersom du lager en slik innretning, så husk at bebyggelse vi1 ofte vzre velegnet for en mine skal såre ham som utlnser den, ikke mekanismer. drepe ham. Overdriv derfor ikke sprengstoff- I

i tett- slike

48

Ä grave ned miner må vi vaere noye med der det er mulig. Torven skjaxer vi forsiktig, så den kan legges på plass uten at fienden ser den har vaxt rart. Torvstykket skjaxes ikke helt last: Fjern nodvendig jord, og tom den ut et annet sted. Legg ikke minen for dypt, men 4-5 cm under overflaten. Alle miner må ha et fast underlag. 1 myrlendt grunn eller dyp sno legges de derfor pa en flat sten, et b’ord eller lignende. Kan miner ikke graves ned, legges de på bakken og

GJENNOI”tGANG

G7ENNOMGANG

fNNfiAN6 1 UT6ANG

Merking av minefelt Minefelter lagt av ingeni0r- eller pi&rersolda- ter blir gjerdet inn med et 2-tråders piggtråd- gjerde og merket inntil egne avdelinger har passert gjennom minegater. Alle avdelinger har dog plikt ti1 å merke eller bevokte egne minefelt på en slik måte at de ikke er farlige for egne styrker.

Lokalisering og rydding av miner er også en oppgave for pionerer og ingeni0r- tropper, men du må vite hva du skal gj0re dersom du blir n0dt ti1 åta deg gjennom et minefelt.

Vazr mistenksom der det er minefelt. Se etter om det har vaxt gravet i bakken. Pass opp for snubletråd eller ståltråd som ligger på marken.

Lokalisering kan foregå ved hjelp av minewkere eller prod- ding. Bruk prodd, bajonett eller annen spiss gjenstand. Gå varsomt frem, stikk på skrå og bruk ikke makt.

Merking av lokaliserte miner kan gjcxes med «hatter» som inngår i mineryddesettene, eller improviseres.

Rydding av miner inmater vi oss ikke på med mindre det er helt rmdvendig. Da sprenger vi enten minene på stedet eller dregger dem opp.

Snubletråd lokaliserer du lettest ved hjelp av en ståltråd. Snubletråd må behandles forsiktig. Klipp ikke over stram snubletråd.

HINDER bygges foran eller rundt en stilling for å sinke eller hindre fienden under angrepet. Av hinder mot personell (infanterihinder) må du kunne bygge disse typene:

Gjerdehinder er ca 1,5 m hrayt og ca 4 m bredt i bunnen. l sia forst stolpene ned, mellom dem og 2 m ut

ti1 siden slår du korte paeler ned på skrå l strekk forst piggtråd i siksak mellom stolper

og paeler på den ene side av hinderet som vender mot fienden

0 over strekker du 4-5 tråder med ca 20 cm mellomrom (skjort)

0 et vanlig tre-tråders gjerde bygges’ på stolpene

0 ti1 slutt bygger du skjort på egen side. ’

Kveilhinder kan vaere enkelt, tredobbelt eller h0yt . Enkelt kveilhinder er en enkelt kveil trukket ut og festet ti1 paeler. -

år av to kveiler i kveilhinder be-

og 2 opp&

med hcrye pzeler o de de avre kve

nder må forsynes nde tråd for å hol-

. Nederste kveil må

og dess m . F hinderet å

pet gjerdehi

Snublehinder

hindre ?nfan@rflil de st

(med pazler

andre kjcrret@yer &‘aet legges’litt arbeid i

l TRAMPMINE

l MINEFELLE

I) STRIDSVOGNMINE

- INNFLETTET PIGGTRAD med en spansk rytter.

dem. Forhugningen forsteikes.. med piggtråd og miner for å vanskeliggjcxe rydding. 1 hindrene må det vaxe åpninger for ut- og innpassering, men disse må kunne sperres hurtig. Dette oppnår vi med et alminnelig ledd eller

53

SPRENGNINGSTJENESTE vi1 i de fleste tilfeller bli utfort av ingenior og pionersoldater, men enhver soldat bor kunne noe om sprengning. Når vi klargjor og avfyrer en enkel sprengladning, går vi frem slik: 0 kapper lunte 0 påkrymper fenghette l fester lunte og fenghette ti1 sprengstoffet 0 tenner lunte.

Sprengstoff kan brukes ti1 å sprenge skytter- groper, sprenge lokaliserte miner og lage improviserte miner og håndgranater. Dersom du lager slike, så husk at tjaerehtnten brenner med en hastighet På 1 cm pr sekund.

-1

\

J

NKRSTRID Naxstrid utkjempes mann mot mann, på kloss hold og med alle tilgjengelige midler. Slik strid kan vi bli tvunget ti1 på slutten både i angrep og forsvar, og da er det den som avgjar utfallet. Naxstriden er hard og brutal. Mangler du evne og vilje ti1 å fare den, vi1 det bli du som bukker under. Bare dersom du er rask og hensynshas nok, vi1 du vinne - og leve videre. Det viktigste naxstridsmidlet ved siden av ilden er bajonetten, men alle midler kan brukes, feltspade, kniv, kcdle, armer og ben. Gevax påsatt bajonett bruker du som angreps- våpen til: stikk, hugg, slag. Som forsvarsvåpen bruker du det ti1 å parere motstanderens stikk og hugg. Husk at etter en vellykket parade skal du @ye- blikkelig selv gå ti1 angrep. Fiendens initiativ er da brutt, han må bruke et eyeblikk ti1 å finne på noe annet - dermed får du sjansen ti1 å av- gj0re striden ti1 egen fordel. Her mer enn noen gang gjelder det å ha den ubetingede vilje ti1 å seire.

1 56 -

-’

57

STRIDSBIVUAKK Dersom det er fare for kontakt med fienden når avdelingen slår leir, må den etablere stridsbivuakk. Ordningen av en slik bivuakk ser du på tegningene.

Vakthold og sikring Bivuakken sikres med det wdvendige antal1 poster, i visse tilfeller ,også med patruljerende post. Rundt hvert telt skal det tas ut naerforsvarsstil- linger. Innfartsveier ti1 bivuakken kan om det trenges, sikres med såkalt taust vakthold. Det kan vrere: l varslingsbluss 0 håndgranatfeller l miner l improviserte midler .

L

Dersom ‘vi er n0dt ti1 å gjcxe opp åpen ild i bivuakken, er det bedre med flere små bål enn

-- få og store. Bruk bare torr ved, den gir best varme og minst

a@ m nenevidaspieriyken. wyk. Selve balet legges alltid under et tre, gre-

Husk:

60

Forlegning Vi har flere slags feltforlegning. Lagstelt vi1 vi helst sette opp, for det gir vel- vmre og mulighet for fyring, t0rking av t0y, osv. Som underlag i teltet nyttes ris eller bar som gir et isolerende luftlag mellom deg og bakken. Oppå dette legges teltduk og underlagsmatte f0r soveposen rulles ut. Stridssekken legges inntil teltveggen som hode- pute med toppen mot teltåpningen. Effekter

somikke er i bruk eller henger ti1 t0rk, skal alltid vaxe pakket ned. Dette gj0r vi både for å sikre en viss beredskap og for å unngå at utstyr blir borte i halvm0rket. Husk at det alltid skal vaxe fyringsvakt når det brenner i ovnen. Fyr om mulig med granved, den gir minst sot og tjare. Husk lyddisiplinen, bare visking eller dempet tale, aldri latter. Pass også på lysdisiplinen, szrlig når noen går ut og inn av teltet.

i Ir

61

Knappetelt er mer primitivt, men dette teltet er den norma: le forlegning i fremste linje. De mest alminnelige slag er 4-, 5 og 7-duks telt. For å få en praktisk teltordning i forhold ti1 ut- gangen skal toppduken i et 7-dukstelt dreies 60°-i forhold ti1 tegningen som er trykt på dukene.

Vinterstid og i dårlig vax benyttes stormknap- ping (dobbeltknapping). Teltorden ellers er som i lagsteltet.

62

ILDSTILLINGEN er den plass du skal skyte fra. De fire viktigste krav ti1 en ildstilling er: A skuddfelt B skjul C dekning D st0tte for våpenet.

Alle krav lar seg ikke oppfylle, og det er hvert enkelt tilfelle som avgj0r hva som er viktigst. Kravet om skuddfelt gjelder likevel alltid.

1 tillegg b0r stillingen gi mulighet for: E skjult og dekket innrykning F skiftestilling i naxheten G samband og Oyekontakt med dine kame-

rater, f0rst og fremst lagf0reren.

Å utbedre ildstillingen skal du gj0re i denne rekkef0lge: Rydd skuddfelt innen ditt ildornråde. Fjern kratt og underskog som står i veien, men grener og kvister på tror- ne ryddes bare unna ti1 ca 1,5 meters h0yde over bakken for at ikke skuddfeltet skal bli se- ende ut som en markert gate fra luften. Gjem alle kvister 01 som du tar ned.

63

Grav stillingen frxst som liggende stilling, déretter utvider du den ti1 knestående og stående stilling dersom tiden og forholdene tillater det.

Mask.4 stillingen, kontroll& fra fiendens side om mulig.

Våpenet ditt skal du alltid ha for hånden under arbeidet. Når du graver, står det ved siden av gropen, når du fjerner deg fra stillingen, baerer du det med deg. Uansett om du blir tildelt din plass eller velger den selv, må du alltid ha disse kra- vene klart for deg. Det er du som skal opphol- de deg i stillingen, der skal du bruke våpnet ditt og der skal du overleve.

To-manns skyttergrop med dekningsrom Dersom vi har tid, f eks når avdelingen skal gå i forsvarsstrid, vi1 vi bygge solide Ildstillinger, vanligvis for to og to mann. Etter hvert lager vi egne dekningsrom ti1 gropene hvor vi kan soke tilflukt under fiendtlig beskytning med tunge våpen. Frarst graves et hull med mål som vist på

tegningen. Dersom du er opprådd for noe å måle med, så husk at gevarret ditt er nokså rmyaktig 1 m lang uten bajonett påsatt. Er vi heldige, får vi hjelp fra pionertroppens ar- beidsmaskiner ti1 dette arbeidet, hvis ikke må det gj0res for hånd. Deretter bygges selve stillingen med det tram- meret som i mellomtiden vi1 bli kappet og kjrart frem. Dette er 30 stokker på 3 meter og 43 stokker nå 1.5 meter.

65

Forbindelsesgraver trenges for å skifte stilling eller flytte avdelinger under striden om det blir nadvendig. Gra- vene kles ikke, ellers vi1 de bli urnulige å forsere hvis de raser sammen under beskytning.

DEKNINGSTYKKELWR

RIKTIG BRUK AV DINE VÅPEN er en betingelse for at du skal kunne 10se din l at våpenet skal vzere ladd og ve1 skjcrttet, oppgave og ha sjanse ti1 å overleve. men sikret så sant ikke faren for strid er 1 strid vinner den som er best ti1 å bruke sitt overhengende våpen og derfor får det frxste treff. * 0 at du skal srxge for å ha nok ammunisjon

med deg, ordnet og plassert slik at du lettvint Stridsberedskap kan få tak i den. Håndgranater legger vi i Din beredskap skal alltid vaxe slik at du ikke jakkelomme eller fester dem ti1 kryssrem- kan overraskes av fienden. mene Dette betyr l at du ellers skal baxe antrekk og utrustning 0 at du alltid skal ha ditt personlige våpen hos som beordret.

deg

67

Våpenkjennskap Gevnzr . . En grundig våpenkjennskap er forutsetningen for å kunne bruke våpenet riktig. De våpen enhver soldat må kjenne er: 0 gevax l panservernrakettkaster M 72 eller annet en-

mannsbetjent panservernvåpen 0 handgranater.

tievaxet oenytter au r0rst og rremst mot personell som har forlatt sine pansrede kj0ret0yer og rykker frem ti1 fots. Det kan også brukes mot upansrede kj0ret0yer stim lastevogner og feltvogner, eller mot fly og helikoptre. Riktig bruk av gevaret krever at du kjenner ,siktemidlene .

’ STRIDSSIKTE - STILLING AJ! SIKTE 1 strid vet vi sjelden på forhånd hvilke avstander vi kommer ti1 å skyte på, og får neppe tid ti1 å stille siktet mellom hvert skudd. Derfor benytter vi en fast innstilling av avstanden på baksiktet, 200 m (2), som kalles stridssikte. Dette kan vi gjrxe fordi kulebanen er så flat at det spiller liten rolle om avstanden ikke er noy- aktig det siktet står på.

Vi har derfor folgende regler for bruk av siktet:

0 gevaxet skal vaxe innskutt på 200 <meter og baksiktet innstilt på denne avstand (stridssikte)

0 ved skyting på alle avstander ut ti1 300 meter benyttes stridssikte

l ved skyting på lengre avstander skal siktet stilles.

På tegningen ser du treffpunkt ved skyting på ulike avstander med bruk av stridssikte og siktepunkt midt i målet.

71

På tegningenser duvalg av siktepunkt mot mål i bevegelse.

Andre forhold som innvirker på valg av siktepunkt, er: 0 sollys fra siden av målet frxer ti1 at vi ofte

sikter ti1 side for målet - fra solen. Hold derfor mot sol fra siden

@vind fra siden av skyteretning kan gi pro- sjektilet avdrift. Hold derfor også mot sidevind

0 hcrydeforskjell mellom skytter og mål, oppover og nedover.

1 begge tilfeller må vi holde lavt fordi kulebanen blir flatere.

Panservernrakettkaster M 72 er et lett engangsvåpen med rekkevidde mot bevegelige mål og 200 m mot stillestående mål. Det er et enkelt, men effektivt våpen som er fordelt i store mengder ti1 alle avdelinger i Haxen, og som enhver soldat må kjenne.

72

Liten fart (under 15 kmit)

<<. TverrkTyssere,

,,--Avstand 50 m

Stor fart (over 15 kmlt)

100 m Siktebilde i avfyringsoyeblikket

Husk bakflammen, som gjcx at vi ikke må av- fyre rett foran annet personell eller dekninger som kan gjcrre at blåsten slår tilbake på skytteren.

CARL GUSTAV

HINDRINGER UNDER 5m BAK VAPtfEt-

Ved skyting mot mål i bevegelse benytter du forsprang som vist på tegningen. Eldre modeller av vå- penet, som fortsatt finnes på våre lagre, har helt plastsikte som brukes på tilsvarende måte.

åpenet er utstyrt med et gittersikte av ståltråd en ramme av plast. De tre horisontale av-

standstrådene brukes ved skyting på 100, 150 og 200 meter, regnet ovenfra. Under skyting på 50 meter eller kortere nyttes sentraltrådens cwre feste som siktepunkt.

73

Håndgrater er enkeltmannens personlige artilleri, et meget radius 10 meter rundt sprengningspunktet. effektivt våpen i hendene på en kyndig bruker. Denne granaten bruker du dersom du har dek- Vi har 3 slag, splinthandgranat, sjokkhånd- ning når& kaster. granat og rakhandgranat. Splinthåndgranaten Sjokkhåndgranaten gir ingen splinteffekt, gir en kraftig splintvirkning i en sirkel med bare en kraftig trykkvirkning som bedcwer

74

FILLE DYfIKET

i3iAN N FLASKE SPIKERPAKKE

eller svimeslår. Den bruker du når du selv er i bevegelse eller har dårlig dekning idet du lig stilling. Hvis vanlige kaster. håndgranater ikke kan skaffes, Roykhåndgranater gir en oyeblikkelig royk- kan du selv lage erstatninger med god virkning. skjerm som kan brukes ti1 å skjule egne beve- Det kan vzere spikerbomber eller brannflas- gelser, f eks under fremrykning mot en fiendt- ker, de såkalte molotovcocktails.

75

=Tell ti1 to f0r d; kaster på kort avstand. Er du tvunget i dek- w ning, kaster du derfra.

m-+--* e4.a ,,& ‘

f ‘. Kombinasjon skytter/kaster er ’ ofte rmdvendig for å få has på fiende med gode dekningsmu- ligheter .

granater på kloss hold. Skyt heller. -

urniddelbart etter gra- nar. Hold derfor våpenet ’ ’ klart. Men la deg ikke Iure i dekning av blinde grana- . 1 w+ ter, stein 0.1. Vcervåken, hold Bynene åpne og se hva som foregår.

Avdelingsvåpen Gevzer, rakettkastere og håndgranater er piske enkeltmannsvåpen som finnes ved avdelinger og i stort antall. De utgj0r likevel bare en beg samlede ildkraft, og gevzeret alene nytt dersom vi ikke i tillegg har fors lingsvåpen ti1 st0tte.

Maskingevceret (MG 3) er et hurtigskytende automat i gevaxlagene i Infanteriet stridsvogner og oppklaringsav Ildhastigheten er ca 20 skudd i sekund praktisk rekkevidde 600 meter. Maskingevaeret er lagets viktigste

$$& slags skyts vi benytter. iet maskinkanoner og

ILDGWNING Valg av måf Det er ilden som avgj0r striden. Derfor er det viktig at alle kjenner reglene for ildgivning, så vi oppnår st0rst mulig virkning i målet.

Dersom du ikke har fått ordre om hvilke mål du skal beskyte, velger du mål etter f0lgende regler: 0 naxe mål f0r fjerne 0 farlige mål fra mindre farlige, uavhengig av

ildornråde Ildornrådet er den del av forterrenget du får ansvar for å dekke med ditt våpen. Der skal du observere og beskyte fiendtlige mål. Husk også å melde ti1 lagf0rer om alle nye mål som dukker opp i ditt ildområde. Dersom du ikke har fått tildelt noe ildornråde. skal du selv ta det ut i samsvar med din plass i laget. Du velger da den h0yr& venstre eller midtre del av lagets samlede område, ettersom du befinner deg i den h0yre, Venstre eller midt-

Dine ferste gjsremål i forkarsstriden vi1 bestå i å

l dersom flere mål synes like viktige eller farlige skyter du f0rst på dem soq,befinner seg i ditt ildområde, deretter hjelper du kameratene.

re del av laget.

7 8

Du skal furst skyte mot den fiende i målet som tilsvarer din plass i laget, og deretter skal du hjelpe dine kamerater. e vanlig ild avgis som patronvis ild med obser-

vasjon mellom hvert skudd

Ildsorter og skytemåter Av ildsorter skjelner vi mellom patronvis ild og automatisk ild. Alt etter målets karakter og naxhet må du selv velge skytemåte. Her skiller vi mellom:

0 hurtig ild avgis som patronvis ild, men i 2-skudds serier med observasjon mellom dobbeltskuddene

0 stormild avgis som automatisk ild. Seriene klippes i byger på 2-3 skudd med observasjon under og etter seriene. Stormild avgis bare på avstand under 50 meter.

79

Ildordre Ildåpning skal som regel skje på ordre, fordi det er viktig å få samlet’ildåpning fra alle vå- pen. Dermed oppnår vi stor effekt i målet, ikke minst fordi fienden ikke får noe forhåndsvar- sel i form av tilfeldige enkeltskudd. Ildordre kan gis på en av falgende måter:

- fullstendig ildordre. Eks: Fcxste lag - Rett frem, grraft - Fiendtlig

maskingevax - Hurtig ild - forhåndsildordre.

Eks: Ild når fienden krysser veien - forkortet ildordre.

Eks: Rett frem - Hurtig ild.

UNNTATT 1 SELV- FORSVAR hvis fienden uforvaren- 3 de er kommet deg inn på i livet.

SYNES USÅRBAR,

r og mitraljoseprosjektiler

Miner og sprengladninger mekanisert, dvs$&lle hans l Pansergranater

h&w infanteri vi

Stridsvagnen er et pansret, lend Vognens farlig kevidde ca 2 k

sw-&rp&åre strids- +%mmunisjon som kan

r- _ _- éget tårn’com kan dreie ii run%. Mannskapet er på

Stridsvognene er fiendens viktigste toyer, de skal med sin store ildkrä sjokkvirkning skape tyngde i angrepet. Samtidig er mannskapet beskyttet panser at bare panservernvåpen kan sette vog-

, som f eks bunkere og

ingen ser svaxt lite av som foregår r.undt vognen, saxlig bak, på

sidene og helt inntil. Dette gjor stridsvognen ti1 en mindre farlig motstander på kloss hold enn vi får inntrykk av ved å se og hare den under fremrykning.

81

Stormpanservagnen (SPV) Hver SPV frakter med seg ett gevzerlag - altså er et pansret, lendegående kjaretay konstruert 8- 10 mann - som er den minste enhet i fiendens for å frakte infanteri. De fleste SPV går på bel- infanteri. ter, men de finnes også som 3- og 4 akslede På moderne vogner kan gevaxlaget bruke sine hjulkj@retByer. De har som regel et lite, drei- håndvåpen gjennom egne luker, dermed 0ker bart tårn med en lett kanon eller tung mitral- ildkraften mye, selv om denne som regel vi1 bli jcxse, og eventuelt en styrt panservernrakett. dårlig rettet, saxlig under fart.

82

-

Andre pansrede stridskjsreteyer Fienden vi1 også ha pansrede spesialkj0ret0yer for oppklaring, minerydding, brqslagning, osv. De fleste av dem er ombygde eldre stridsvogner .

Stridsteknikk Når fiendens stridsvogner og mekanisert infanteri angriper sammen, kan de bruke forskjellig slags stridsteknikk, avhengig av terreng og angrepsmål. 1 flatt og åpent lende når forsvaret er dårlig forberedt, angriper stridsvogner og SPV sammen. Fiendens infanteri laster da ikke ut, men bekjemper oss fra vognene. Vi vi1 så sant mulig unngå åta opp forsvarsstrid i slikt lende. Dersom forsvaret er bedre forberedt, vi1 hans infanteri forlate sine SPV utenfor rekkevidde av våre panservernvåpen og angripe ti1 fots st0ttet av stridsvognene. Vognene må da kj0re sakte om personellet skal f0lge med. Dette gj0r dem mer sårbare. Dersom lendet er ufremkommelig for strids- kj0ret0yr, vi1 infanteriet angripe ti1 fots med stridsvognene og SPV i ildst0tte fra langt hold, om n0dvendig fra en annen kant. Stridsvogner og SPV kan synes usårhare, men det er de ikke Gevcwer og automatvåpen (mg, mitraIj0ser) benytter vi mot personell som er synlige i vognens luker, eller som er i ferd med å forlate kj0ret0yet.

Kunstige og naturlige hindre Det er tross alt begrenset hvor pansrede belte- kj0ret0yer kan komme frem. Når vi skal gå i forsvar, er lendets evne ti1 å hindre stridsvogner det viktigste ved vaIg av stillingsområde. Naturlige hindre, som tett skog, bl0t myr, knauser og bratte stigninger, forsterker vi med kunstige hindre og minefelter. Husk at miner og hindre alltid må dekkes av våpen.

Miner og sprengladninger er effektive mot belter og motordeksel.

Panservernvåpen, dvs trådstyrte raketter, rekylfrie kanoner, stridsvagnkanoner og panservernrakettkaste- re, virker best mot tårn og tårnfeste, helst fra siden eller bakfra.

Improviserte panservernvåpen kan vi lage av sprengstoff, bensinkanner o 1 og bruke dersom vi går ti1 merkamp mot stridsvogner og ikke har standard panservernvåpen.

Panserhekjempelse \ krever samvirke mellom to slags vånen: ’ 7

0 PV-våpen som kan @delegge eller stanse selve kjrxetayet

l ‘våpen som kan bekjempe overlevende mannskaper idet de forlater det IX kjcxet@yet, artilleri, bombekastere, aut matvåpen og gevaxer.

Derfor prcwer vi alltid å gruppere de to slags våpen i naerheten av hverandre og under fehes ledelse slik at ilden blir effektiv.

På langt hold, 2 000-3 000 m, vi1 vi bekjempe panser med egne stridsvogner og trådstyrte PV raketter. Så langt når ikke våre automatvåpen og gevzerer, personell som forlater vognene v derfor bli bekjempet med artilleri- og kasterild. På dnayt 500 m hold vi1 vare 84 mm r kanoner kunne åpne ild. På denne avs rekker også våre maskingevaxer og ser, som da kan bekjempe avlastet infanten og overlevende stridsvognmannskaper. På kloss hold virker stridsvogner og stormpanservog- ner som skremmende motstandere. Men husk at nettopp nå er vognene på sitt mest sårbare, både fordi mannskapene ikke kan ob-

84

servere mål helt inntil vognene, og fordi våpne- ne deres ikke kan brukes på så liten avstand. Samtidig er våre egne mer PV-våpen (M 72) nå i stand ti1 å åpne ild.

Kommer en vogn rett mot din stilling, tar du’ dekning i bunnen av gropen og lar den rulle over. Hva du enn gjcx, FORLAT IKKE STIL- LINGEN DIN, da er du et lett mål.

85

Panseredeleggelsespatruljer (P0P) - lett P0P - er utrustet for å @delegge stridsvogner. De sendes ut f eks mot: l stridsvogner som under et angrep er stanset

opp i minefelter el, men hvor mannskapet fortsatt er i live og kan bruke vognens våpen

0 stridsvogner som befinner seg i bivuakkom- råder eller på marsj bak fiendens linjer.

Vi skiller mellom to slags P0P, alt etter be- vapning og utrustning:

består av en patruljefcner og 4-7 mann vzepnet med M 72 og gevaxer, kanskje også mas- kingevmr. 1 tillegg har de ofte rnykbokser eller r0ykhåndgranater. Enhver avdeling må kunne organisere og sende ut en lett P0P

tung P0P består av lagfarer og to gjenger oppsatt med 84 mm kanon og gevaerer. Panser0deleggelsespatruler tar seg inn på

89

målet dekket av uoversiktlig lende eller m0r- ke. Så snart de er på skuddhold, åpner de samlet ild, hvert mål beskytes av 2 PV- våpen, hvert våpen b0r kunne rekke å avgi 2 skudd. Sikrerne (gevkrmennene) dekker PV-våpnene og bekjemper infanteri ti1 fots, deretter kaster de r0yk for å dekke patruljens 10srivelse.

Dersom vi ikke råder over vanlig panservern- våpen, kan P0P improviseres. Da bruker vi miner, sprengstoff og brannstiftelsesmidler for å bekjempe pansrede kj0ret0yer. Under slik merkamp mot panser er stikkordene:

- STANS vognen, ti1 dette benytter vi mine- slede el

- BLIND besetningen, og om mulig mannskapet på vogner bakenfor

- SPRENG vognen med en kraftig sprengladning, eller kast en improvisert brannbombe.

1 tillegg må det vaxe personell ti1 å sikre dem som 0delegger kj0ret0yet. Slike patruler egner seg saxlig for innsats i de- fil? eller i tettbebyggelse hvor stridskj0ret0yer har vanskelig for å man0vrere og oversikten er liten.

/G3Om~-t KAMP MOT FLY OG HELIKOPTRE /

/syningslinjer eller falle oss i ryggen. Fienden vi1 Fiendens avdelinger stattes av sterke fly- og / også sette inn kamphelikoptre, både alene og helikopterstyrker. sammen med fly eller som eskorte og nazrstcatte Flyene brukes ti1 rekognosering og ti1 direkte for transporthelikoptrene. Kamphelikoptrene bakkeangrep med maskinkanoner, raketter og har nesten samme våpenutrustning som fly. bomber. Helikoptre transporterer infanteri Fly og helikoptre kan pga sin store hastighet rundt og forbi våre stillinger for å landsette gjcxe overraskende angrep på oss og vi1 prwe dem lenger bak og dermed avskjaere våre for- å angripe ut av solen for ikke å bli oppdaget.

91

Forholdsregler mot fly og helikoptre 1 likhet med pansrede stridskjoretr=a- L- - - ‘så fly og helikoptre virke skre, uovervinnelige for fotsoIdater, av hastigheten. Men de er flyene har bare tynn alur&niumsh panserbeskyttelse rundt &V elektronikken de er helt avhengige av. I koptre kan derimot vaxe delvis pa

‘ ”

92

FLYVARSLINGSPOST i stillingsområdet vi1 gi oss de sekunders varsel vi trenger for å soke dekning eller skjul. Fly- varsleren vi1 også gi oss tid ti1 å bemanne våp- nene. Våpen oppsatt på luftve,rnstativ Ti1 alle mitraljoser og maskingevaxer hcrrer Iuftmålsikter, og noen av disse våpnene vi1 ti1 enhver tid vaxe montert på egne luftvernsta- tiver. Våre tunge 12,7 mm mitralj0ser har ammunisjon som gir sterk virkning ved treff i fly eller helikoptre.

93 I

Passivt vern er kanskje den beste beskyttelse vi har mot angrep fra luften. En godt kamuflert avdeling blir ikke sett, og derfor heller ikke angrepet. En avdeling under fremrykking er vanskeligere å skjule enn en som ligger i ro, men vi1 vzere et vanskeligere mål dersom den benytter en spredt formasjon.

HURTIGGÅENDE FLY

‘KORNRING UlllJtK -.---

0-2 ~EUKOPTERLENGDER /

Husk at du aldri skal åpne ild mot fly uten etter ordre, hvis det ikke er åpenbart at de er fiendtlige.

Vi kan skyte med gevzer mot luftmål når bestemte vilkår er oppfylt. Slike mal kan vaxe:

- hurtiggående fly (jetfly) - langsomtgående fly (propellfly) - helikoptre - fallskjermjegere i luften.

For skyting med automatvåpen mot fly og helikopter finnes egne regler. Disse vi1 du Inre under skyteutdannelsen. Med AG-3 skal du ikke skyte mot hehkoptere og fallskjermsoldater når avstanden er .over 300 m.

96

BEHANDLING AV KRIGSFANGER Genévekonvensjonene av 12 august 1949, som er vedtatt av de fleste nasjoner, gir regler for hvordan krigsfanger skal behandles. Kort kan vi si det slik at du skal behandle krigsfanger humant, men bestemt. Krigsfange er ethvert medlem av den fiendtlige militarmakt som har lagt ned sine våpen og overgitt seg ti1 oss. Få derfor kontroll over dem. La dem legge seg med ansiktet ned og hendene foldet bak nakken. Stå bak dem slik at de ikke ser deg og hold avstand. Deretter må de visiteres for å: - finne skjulte våpen - finne papirer eller gjenstander som kan gi

oss opplysninger om fienden, f eks karter, dokumenter, brev e 1.

Merk at en fange har krav på å beholde utrustning ti1 egen beskyttelse (vernemaske, hjelm, etc). Verdisaker skal kun fratas ham mot kvit- tering. Visitasjon foretas helst av 2 mann, men kan gjores alene, tegningene viser hvordan. Vax noye, husk at andre som overtar fangene senere stoler på at de er ordentlig visitert.

Vreng lommer og vax spesielt noye med å sjek- ke lue, bukselinning og stovleskafter. Når fanger skal fares tilbake kan det vaxe et problem å sikre dem uten å avgi for mange mann ti1 bevoktning. Her ser du hvordan vi med enkle midler kan redusere fangenes beve- gelsesfrihet og gjore dem enklere å bevokte. Forsaker noen likevel å romme, skal du skyte for å drepe dersom varsel ikke har virket.

F0RST NÅR SISTE PATRON ER BRUKT 06 FLUKT UMULIG, : *.:^:y ‘ __ ,& s . ,’ “.>&, *,1‘.:& i ,:1 , _, ,.+v,. ::,g ” .,c,, 2 KAN DETTE V/ERE SISTE UTVEI.

OPPTREDEN SOM KRIGSFANGE Fiendens fremgangsmåte overfor krigsfanger er stort sett lik vår. Sarg derfor for å kvitte deg med papirer og annet som kan gi fienden opplysninger om egne avdelinger, hvis du skulle bli tatt ti1 fange.

Ifolge Genévekonvensjonene har du bare plikt ti1 å oppgi

NAVN, GRAD, NUMMER OG FBDSELSDATO i

v KAN F0LGEN FOR DINE

Selv om du er krigsfange, er du fremdeles soldat. Merk deg alle ting av betydning som du oppdager hos fienden, krigen er ikke slutt selv om du er tatt ti1 fange. Benytt derfor enhver sjanse ti1 å rumme. Selv om det ikke lykkes, må fienden bruke soldater, tid og krefter på å fange deg igjen. I Hjelp om mulig dine kamerater ti1 å romme, selv om det kan bli ubehagelig for deg etterpå. Det er lettere å rumme under transport enn etter at du er kommet frem ti1 fangeleiren, men heller ikke da skal du gi opp. Mange har greid det under forhold som kunne virke urnulige. Dersom du lykkes, skal du melde alt du vet ti1 våre egne etterretningsoffiserer eller din mermeste sjef straks du kommer tilbake.

Fienden vi1 all k+ fa opplysninger av

:fc?nh@rseksperter

er satt ut for å spionere.

handling enn bedre. Du slipper derfor ikke lettere enn dine kamerater som bare har oppgitt

Navn, grad, nummer og fedselsdato

Ved å fortelle mer forbryter du deg mot ditt eget land. Dine opplysninger kan få de alvor- ligste falger for dine kamerater som kjemper videre. Du kan få sp0rsmål som virker så ube- tydelige at det ikke synes som om det gjcx noe at du besvarer dem. Ditt svar kan likevel vaxe den siste brikken i et stort puslespill som gir fienden mulighet for å gjennomfcxe en bestemt operasjon. Vmr mistenksom i fangenskapet. Utfyll eller underskriv ikke blanketter eller dokumenter du ikke skjcmner innholdet av. Skriv aldri under på blanke papirer. Tal aldri i mikrofon eller hayttalere. Slik tale kan tas opp og brukes av fienden i hans propaganda. Snakk aldri om militmre saker med fanger du ikke kjenner. De kan vaxe agenter

KAMERATER BLI DEN SAMME

PSYKOLOGISK KRIGFQRING Fienden vi1 drive psykologisk krigfcxing for å svekke vår motstandsvilje og gi oss en felelse av håplcxhet. Hans viktigste .virkemidler er propaganda og ryktespredning.

Propaganda vi1 bli spredt med flyveblad, hayttalere og radio. Her er noe av det den fiendtlige propaganda vi1 ha deg ti1 å tro:

- at han i virkeligheten er kommet som vår venn og beskytter, og at vi er narret ti1 å slåss for andre

- at vi har hatt så store tap at sammenbruddet er mer forestående

- at det snart er vår tur dersom vi ikke overgir oss

- at våre familier hjemme sulter, fryser og lider annen overlast..

Vend det d&cxet til, dette er 10gn som vi1 utnytte den usikkerhet og angst du naturlig vi1 fale. Hold deg ti1 den kunnskap du vi1 få gjennom egen radio og presse, og fra avdelingen.

Rykter 1 krig må du regne med å bli holdt i uvisshet om mange ting. Dette kommer av at det er rmdvendig å hemmeligholde egne planer, og dessuten fordi situasjonen mange ganger vi1 vaxe flytende og uklar. Derfor er det god grobunn for rykter, men du må vaxe på vakt mot dem.

102

Ryktene kan vmre oppstått naturlig eller de kan vmre satt ut bevisst av fiendtlige agenter eller femte-lonne (såkalt desinformasjon). 1 begge tilfeller har ryktene et pessimistisk innhold, og de vokser mens de sprer seg videre. Spre derfor aldri rykter, da går du ubevisst fiendens trend, men vzr heller med å avlive ryktene.

Husk at fiendens hemmelige tjenester vi1 drive slik virksomhet rettet mot landets forsvarsvilje og evne også i fredstid. Dette er i samsvar med en kjent statsmanns ord:

«Tiden for det ytre angrep er inne når fiendens indre moralske opplcasning er kommet så langt at et angrep er enkelt». .

SIKKERHETSTJENESTE skal hindre fienden i å få opplysninger om våre styrker, operasjoner og planer. For å vite hvordan vi skal gjcxe dette må vi furst se hvorledes han prover å skaffe seg dem. De alminnelige måter er:

Observasjon fra bakken og luften. Vårt mottrekk er maskering og utnyttelse av mcxke og dårlig v&r.

Patru,jer som sendes mot våre styrker og bak våre linjer. Dem prwer vi å hindre med godt vakthold.

Avhm av krigsfanger

Aviytting ‘.@. av våre sambandsmidler. Bruk derfor radioen forsiktig, og hold deg ti1 sambandsforskriftene. Viktige opplysninger må aldri sendes i klart sprog, og radiotaushet

Vax deg ditt sikkerhetsansvar bevisst, og pass på dine kamerater. Husk at en annens skj0deslnshet kan komme ti1 å koste ditt liv. ,

Annen elektronisk overvåking 1 dag står mange avanserte elektroniske hjelpemidler ti1 rådighet. Det kan vaxe personell- radar, såkalte marksensorer (lytteapparater), droner (fcxelose fly med TV-kameraer), osv. Vi har ingen .annen beskyttelse mot slike enn stadig forsiktighet og aktpågivenhet.

Agenter bak våre linjer og på besatt norsk område.

Vax derfor forsiktig med å snakke når det er fremmede i naerheten. Gi aldri militaere opplysninger ti1 pårarende og kjente når du skriver brev, fortel1 heller ikke om egne bedrifter eller stemningen i din avdeling. Skriv bare om alminnelige og dagligdagse ting.

FORSVAR MOT ATOMVÅPEN,

‘Atomvåpen kan leveres fra fly, styrte og ustyr- ,_< ‘ig te raketter og artilleri. p*.*;,, .-

.&J &&$&&q &

En atomsprengning kan vaxe: - luftsprengning - overflatesprengning - undergrtinnssprengning.

Det’ vanlige vi1 vaxe luftsprengning.

Atomvåpens styrke angis i

kilotonn (KTJ 1 kilotonn tilsvarer sprengkraften fra 1 000 tonn vanlig

megatonn (MT) 1 megatonn tilsvarer *. sprengkraften fra 1 million tonn vanlig ’ ”

Et atomvåpen virker ved:

Trykk Lufttrykket beveger seg utover fra spreng- ningsstedet som en b0lge med lydens hastighet, ca 330 meter pr sekund. Trykket har stor virkning på hus, kj0ret0yer o 1. Personell er mer utsatt for indirekte skader, fra 10se gjenstander som hvirvler rundt i luften. Når trykket er opp- h0rt, str0mmer luft tilbake med stor hastighet og kan forårsake mer skade.

A-våpen gir et intenst og blendende lysglimt, mange ganger sterkere enn sollyset, som kan gj0re deg midlertidig blind dersom du ser rett mot sprengningen.

,. varme .l I .’

fra et 1 KT. våpen kan gi 2. grads‘forbrenning på hud ut til’,l 100 m avstand. Under uniformen vi1 du ikke få brannskader på avstander st0rre enn 600 meter.

106

Radioaktive sträler dannes av stoffet i bomben og sprer seg i alle

lf> 4P t q retninger. Faste stoffer som jord og stein gir ‘C. . . beskyttelse mot stråling, avhengig av tykkel-

‘%% sen. Tegningen viser hvordan forskjellige slags

$2*$; dekning reduserer strålingen, angitt i enheten >& i wntgenekvivalenter, som er et uttrykk for

strålingens intensitet.

Beredskap mot A-våpen- For å forebygge og mins& skadene ved et atomangrep har vi innført to beredskapstrinn.

Forsterket ABC-beredskap betyr at angrep med ABC-stridsmidler kan ventes.

Da skal du: l baxe vernemasken i beredskapsstilling og

kontrollere at innholdet i vesken er i orden 0 kontrollere og baxe personlig ‘rensemiddel

og atropininjektor lett tilgjengelig 0 bzere påvisningspapir på uniformen 0 forberede tildekning av bar hud ved å holde

votter, hette, teltduk osv tilgjengelige l dekke ti1 åpne sår og skrammer 0 fylle feltflasken med rent vann l dekke personlig utrustning som ikke er i

bruk 0 se deg ut mulig steder å finne dekning i mer-

heten.

Hoyeste atomberedskap beordres når angrep med A-våpen ventes å vcere nzer forestående.

Da skal du: 0 Byeblikkelig ta dekning 0 ta vernemaske på l dekke ti1 bar hud.

Slik skal du pjere straks dersom du ikke får noe varsel fur du ser lysglimtet.

L ?...“.,.> 1

Etter en atomsprengning skal du:

l bli i dekning i ca L/z minutt ti1 trykkbolgen har passert og det ikke lenger faller Iose gjenstander rundt .deg,

0 melde fra til Iagf%reren om din tilstand l bli i stillingen og &re våpnene klare.

Fienden vi1 sette inn sitt angrep urniddelbart etter sprengningen

l hjelpe dine kamerater som kanskje ikke var like godt forberedt som deg

l utbedre skader på stillingen, for fienden vi1 fortsatt bruke konvensjonelle våpen.

Etter hvert vi1 soke- og renselagene kontrollere og rense både materiell og personell.

SKRIFT

Så vel kjemiske som bakteriologiske våpen er forbudt ved folkerettslige avtaler. Vi må likevel kjenne disse stridsmidlene og beskytte oss

i(jemiske stridsmidler er faste, flytende eller gassformige stoffer som pga sin giftighet er dradelige, skadelige eller irriterende.

moi dem, ettersom de finnes i store mengder.

Stridsgasser kan vaxeflyktige eller varige, dvs de kan opplcxe seg i 10pet av kort tid eller forbli aktive over en lengre periode.

i

Biologiske stridsmidler er mikroorganismer eller deres giftstoffer som Spredning brukes ti1 å fremkalle infeksjon eller forgift- ning på levende vesener etter nyttevekster .

Hvordan oppdages giften?

l ved syn 0 ved hmsel, slike’granater har vanligvisliterro ”

sprengladning l ved lukt, noen stoffer lukter som råttent

hcay, andre som frukt eller sennep l ved fslelse, en befinner seg uvel.

Sikkerhetsregelen lyder: Dersom du uten rimelig grunn merker:

0 synet blir uklart eller det blir vanskelig å se nare gjenstander

0 plutselig hodepine 0 pustevansker 0 rennende nese Odet oppstår mistenkelig royk, lukt eller

vzeskedannelse 0 fienden benytter uvanlige granater eller

bomber, ’ skal du opptre som om det var gass ti1 stede.

Iså fall ~ 0 ta på vernemaske og vernedrakt 0 hvis nervegassymptomer merkes, bruk

atropin 0 rens 0yne og bar hud, klaer og utrustning.

GENERELT Forsvarsstrid kan bli fart under forskjellige forhold. Helst cmsker vi tid ti1 planlegging, gruppering og forberedelse - grave gode stillinger, bygge hindre og innskyte alle våpen - det kaller vi forberedt forsvar. ’ Dette er likevel ikke alltid mulig, og da kan vi på grunn av hurtig .endring i situasjonen bli tvunget ti1 å forsvare oss med lite av forberedelse. Det kalles hurtig forsvar. Uansett tid ti1 forberedelse er vårt oppdrag i forsvarsstilling å påføre fienden så store tap at hans angrep, bryter sammen. Stillingen skal holdes inntil sjefen beordrer tilbaketrekning.

La oss nå forutsette at vi har fått tilstrekkelig tid ti1 å forberede og bygge ut en forsvarsstilling, og se hva som foregår: - under forberedelsen - under selve forsvarsstriden.

UTVIKLING TIL STRID er den virksomhet som foregår ved en avdeling fra den mottar et oppdrag og ti1 den er klar ti1 å 10se det. 1 dette tilfelle ti1 stillingene er besat

Planen Vi skal furst se på hvordan kompanisjefen går frem når han legger sin plan for forsvaret. Innenfor rammen av det oppdraget han har

MOTTAR Ok’DRAG. REW6NOSEREFt.lEGGER RAN TILKALLER TROPFS57EFEHE -.w.-.-i-.-

;IR ORDRE TIL TROPEiS7EFEN~” ORTSETTER REKOGNOSERING XJSTERER PLANEN

FÅR VARSEL. DRAR FREM. -.-.-.-•-.-

EnoTrAR ORDRE. REKOGNO- SERER. LffiGER PLAN.

-k . GIR OUDRE TfL TROPPEN

STARTE’R FORBEREDELSER

STARTER REM- MARS r/IL OblR&XT FOR FORSVA RSSTI LLJ N.5Ef-i.

MOTTAR ORDRE STILLlN6SBESETTELSE

over viser hva de forskjellige ledd et foretar seg, og hvilken tid soin går

0 prcwe å lokalisere fremrykningsveier for fiendens stridskjaretrayer

0 se hvor langs disse veiene han enklest kan forsterke naturlige hindre med miner og andre sperringer.

Når dette er gjort, vi1 han gruppere avdelingen ved å spcxre l hvor må PV-våpnene ligge for å dekke mine-

felter og hindre slik at fiendens stridsvogner og SPV kan beskytes fra siden?

0 hvor må maskingevarer og mitraljcdser stå for å kunne beskyte infanteri som laster ut av sine kjcxetcayer og rykker frem ti1 fots?

0 hvor må gevaxsoldatene plasseres for å sikre PV og automatvåpnene?

Lagene plasseres slik at hver tropp danner et mest mulig fullstendig pe fienden i alle retninger. En slik stilling kalles et st? Stillingen må dessuten ligge har direkte innsyn fia han stå utenfor rekkq beskyte oss med sine vognskanoner.

Dette kaller vi en ba

Ti1 slutt legger koa

område og grr sm or Straks etter dette be lingen er klar ti1 å begynneK. 1 et område 2-5 km foran h dessuten forhåndsplassere%!%%%%p med selvstendige saxoppdrag. Disse avdeliz gene skal foreta hurtige og overraskende bakhold på den fremrykkende fiende og så trekke seg raskt unna igjen, f0r de gjentar operasjo- nen på et annet sted. Hensikten med dette er å

.

fremste ledd tap slik at han bl a tvinges ti 0re med lukkede luker på sine stridskj@ret@yer. Dette forer ti1 at mannskapenes mulighet for observasjon og kpntroll blir redusert ved den videre fremrykning. Våre styrker i vaktlinjen trekker seg tilbake uten avgjcwende strid og går inn bak i hovedstillingen.

FORBEREDELSEN for striden, som starter like etter stillingsbeset- telsen, omfatter fcxst og fremst utbygging av stillingene, men også vakthold, hvile, opplegg av ammunisjon osv. Utbyggingen foregår i denne rekkefølgen:

0 rydding av skuddfelt, i fcxste omgang ut ti1 100 m

0 utlegging av stridsvagnsminer 0 graving av ildstillinger l bygging <av splintsikker overdekning, fcxst

for pv og automatvåpen 0 videre rydding av skuddfelt ut ti1 300 meter l beskyttende minefelt og hindere l lcrpegraver mellom ildstillingene.

Vi må kamuflere arbeidet og stillingene hele tiden, men spesielt rmye ti1 slutt.

120

Rydding av skuddfelt utfrxer du i fcxste omgang ut ti1 100 meter. Far du begynner på dette, må du legge deg ned og kontrollere at du virkelig kan dekke hele det ildornrådet lagfcweren har tildelt deg fra den ildstilling du har fått. Kan du ikke det, melder du fra ti1 lagfcweren, som vi1 justere: Innenfor eget ildornråde rydder du unna busker og annen vegetasjon som hindrer observasjon. Små groper og forhrayninger som fienden kan nytte ti1 dekning under sin fremrykning,, fyller du igjen og jevner ut. DDdvinkler og områder som ikke kan bestrykes, meldes ti1 lagfører. 1 skog kan du ikke rydde hele ildornrådet. 1 stedet får du 2-3 gater som skal dekkes. Gatene renskes for kvist og underskog bare ti1 en hoyde av 1,5 meter slik at det ikke skal vaxe mulig å få 0y~ på dem fra luften. Gatene legges på skrå, slik at de &erlapper hverandre.

Utlegging av stridsvagnsminer t foregår etter en egen drill som beskrevet i av- snittet om miner. Stridsvognsminene plasseres på steder hvor det allerede fra naturens side er skapt et naturlig hinder, slik at omkjoring blir vanskelig eller urnulig (skjaxinger o 1). Videre er det Dnskelig at minene blir liggende slik at de kommer mest mulig overraskende på den fremrykkende fiende. Vax rmye med dette arbeidet, husk at en dårlig kamuflert mine, eller en mine som ikke er er blitt armert, kanskje

forer ti1 at den vognen som kommer rett mot din stilling, slipper igjennom.

Graving av ildstillinger og dekningsrom foregår som beskrevet i et tidligere avsnitt. Splintsikker overdekning bygges furst for de mest utsatte våpen, som er rekylfrie kanoner og mitraljoser. Ildstillingene skal helst ligge slik at PV-våpnene har dekning i fronten og kan beskyte stridsvognene i flanken når de kjcr- rer inn i minefeltene.

Beskyttende minefelt og hindre Her skal du saxlig passe på at: omfatter infanterihindere og personellminer - hindrene blir liggende utenfor håndgranat- som legges like foran stillingen for å hindre avstand, slik at fienden ikke kan bekjempe eller sinke den fiendtlige inntrengning i stil- oss med håndgranater når han må stanse lingen. OPP

- hinderne kommer overraskende på angriperen, og derfor ikke kan sees og skytes i styk- ker fra lang avstand

- hindrene kan dekkes med ild fra våre våpen ti1 enhver tid. Et hinder uten ilddekning som kan stanse rydding, mister det halve av sin Verdi.

122

Lspegraver mellom ildstillingene markerer slutten på de stcxre’ feltarbeidene. Men husk at når dette er gjort, er det fortsatt mange detaljer som kan forbedres, kamuflasje osv. Lcapegravene gjcx vi uten kledning, fordi mate- rialet i kledningen bare vi1 hindre oss dersom graven raser sammen under beskyttring.

Annen tjeneste i stillingen Samtidig som stillingene stadig forbedres, på; går det også annen virksomhet i området. Det vi1 ti1 enhver tid vaxe noen på vakt, mens andre hviler, spiser eller bringer frem forsyninger av ammunisjon og forpleining. Kompanisjefen vi1 beordre avelser i stillingsgang og stillings- skifte, som skal laxe deg å finne veien fra hvile- området ti1 stillingen selv i det svarteste mcxke, og mellom ildstilling og skiftestilling der slik stilling er tatt ut. Under all bevegelse i stillingsområdet må du tenke på snordisiplinen, mest om vinteren.

123

Dette er viktig for at fienden ikke skal kunne oppdage stillingen fra luften eller ved hjelp av sine oppklaringsavdelinger . For å hindre dette kan vi ogs5i arrlegge skinnstillinger som trekker oppmerksomheten bort fra den egentlige stilling. Som regel vi1 ammunisjon for 2-3 dagers strid bli lagt opp i stillingen din. Slås likevel ikke med den, og husk den mulighet for ekstra forsyning du har dersom en drad eller såret kamerat fcwes tilbake. Merk at vi må vaxe i stand ti1 å beskyte saxlig utsatte punkter i forterrenget også i mcxke, som f eks minefelter, veikryss, broer eller andre steder hvor vi kan vente ansamling av fiender. Dette oppnår vi ved å klargjcwe for skyting på faste linjer, slik at ilden kan utkases uten kunstig belysning.

124

FIENDEN KOMMER Arbeidet i stillingen er fullf0rt. ut etter et par d0gns virkso holder Oye med forterrenge Nede ved veien er vaktlaget 1 igj&om flyminger som nå for å komme unna kampen. Av og ti1 passerer fly over stilling w- er alt stille. Så, langt borte fra, h0rer du duren som r0per at mange str anmarsj. Etter hvert tiltar dendtyrke, og plutselig kommer det karakteristiske dr0nnet av stridsvagnsminer rullende bakover fra vaktlinjen. Det etterf0lges av smellene fra rekylfrie kanoner og hissige byger fra automatvåpen. Striden i vaktlinjen er i gang, men enda vi1 den ikke nå frem ti1 hovedstillingen på mange timer. Beredskapen blir likevel satt opp, og de siste forberdelser gj0res mens stridslarmen med jevne mellomrom blander seg med motorduren. Snart passerer egne avdelinger fra vaktlinjen gjennom stillingene etter avsluttet oppdrag, deretter lukkes de siste åpninger i minefelter og infanterihindere.

Hvordan er det med deg selv? 0 er du riktig maskert? l har du rikelig med ammunisjon? 0 kjenner du forterreng og grunnpunkter? 0 kjenner du feltrop, tegn og signaler? 0 har du samband med naboen og med lag-

føreren?

Må du svare nei på noen av disse sp0rsmålene, har du ennå tid ti1 å rette på det. Er svaret ja på alle, har du all grunn ti1 å vzere rolig og besindig. Det er nå kunnskap og ferdighet, din vilje og ditt mot skal pr0ves mot fiendens. Du ligger godt skjult og dekket, med st0tte for våpenet og med en forberedt plan. Derfor har du fordeler fremfor angriperen i denne del av striden.

125

Fiendens oppklaringsstyrke vi1 vaxe de f0rste vi får kontakt med. Den be- står av lette panservogner, motorsykler og enkelte stridsvogner, som f0rst vi1 lokalisere våre stillinger, kanskje med en kort ildstrid. Der- etter trekker de seg litt tilbake for å overvåke oss og samtidig pr0ve å finne veier rundt stillingen. Din oppgave vi1 f0rst og fremst vzere å

OBSERVERE OG MELDE

Imidlertid vi1 nå ganske snart motorlarmen Oke ti1 voldsom styrke, og gjennom duren fra dieselmotorene vi1 du kunne h0re gnissingen av

stålbelter. Samtidig begynner de f0rste artillerigranater å falle rundt stillingen. Det er tydelig at vi nå står overfor fiendens hovedstyrke.

Fiendens hovedstyrke Nå Oker artilleriilden, samtidig som fiendtlige fly og kamphelikoptre går ti1 angrep ogtvinger oss ti1 å ta dekning. _ Alle våpen som ikke står under splintsikker overdekning, tas ned. Fra observasjonsposter lenger bak vi1 våre ildledere dirigere egen artil- lerild mot fiendens kanonbatterier, samtidig som vårt langtrekkende panservern bekjemper

itridsvogner som etter hvert kommer innenfor rekkevidde. Fiendens artilleriild kan vaere en hard påkjen- ning, og den påtvungne uvirksomheten i dek- ningsrommet gjcx det ikke lettere. Konsentrer deg om dine gjoremål når ilden

e enda en gang etter at våpenet ditt er

er:.ilden, nå har du ingen tid å

Nå teller hvert sekund idet vi bringer våpnene i stilling og åpner ild slik ildplanen forutsatte.

0 vårt eget artilleri beskyter fiendens artilleri og reserver, samtidig skyter våre artillerister r0ykgranater for å skjerme oss fra st&te- ilden fra fiendens kjcxetayer

0 bombekastere, automatvåpen og gevmrer bekjemper det fiendtlige infanteri

0 rekylfrie kanoner beskyter de stridsvognene som deltar i angrepet

0 M 72-skyttere venter ti1 holdet er 50- 100 fileter

Situasjonen synes farlig, og sjansene små, men i virkeligheten har du stcwre sjanser enn fienden. Kan du bevare ro og handlekraft, har du alle muligheter. Statistikk viser at en angriper bruker gjennomsnittlig 2 000 skudd for å sette en forsvarer ut av spillet. Du derimot i en god stilling med stotte for våpenet, kan få hvert skudd ti1 å telle hvisdu har tatt din skyteutdan- nelse alvorlig. Lar du derimot redselen I0pe av med deg, er du fortapt.

Din eneste sjanse er: 0 stå fast i stillingen 0 kjemp med alle våpen l bry deg ikke om fiendens skrik l vax et mcxrster og oppmuntring for dine

kamerater.

Du må ikke under noen omstendighet forlate din stilling uten ordre.

Forlater du stillingen, blir du et lett bytte for fiendens våpen. Din åpne plass kaforårsake innbrudd nettopp på det sted du skulle ha vzert, og dine kamerater kan bli angrepet fra siden eller bakfra og stillingen rullet opp. Din godestilling, ditt våpen ogdin utholdenhet kan avgjme striden.

129

Foran deg brenner de farste stridsvognene som svarte fakler, stanset av minefeltet og skutt i brann av panservernvåpnene. Men fienden har regnet med tap, og kaster stadig nye midler inn i kampen. Snart er infanteriet fremme ved våre hindere og gjcx seg klare ti1 å storme stillingen. Avstanden er så liten at du kan se hvem som er befal. Konsentrer din ild om alle som ser ut ti1 å lede den fiendtlige avdeling, og alle som bcerer radio e 1. Nå er tiden inne ti1 å bruke håndgranater. Kast granat, ta dekning, bruk pauser ti1 å skifte magasin, og gå opp igjen. Husk at granatens forsinkelse er 4-6 sekunder. Er fienden kommet nmr, må du slippe sikringsarmen og telle ned f0r du hiver, ellers kan granaten komme i retur. Ti1 tross for vår seigeste motstand vi1 det like- ve1 kunne lykkes for de hardeste fiendtlige sol-

kommet igjennom alle våre sperringer og all ildgivning, er fast besluttet på å avgjare striden ti1 egen fordel, og vi1 ikke ta på forsvareren med silkehansker. Din beste beskyttelse er fortsattjlden fra egne våpen. PV-skyttere med M 72 konsentrerer seg om fiendtlige stridsvogner som er i ferd med å overrulle stillingen, gevzersoldatene tar seg av infanteriet. Har du sloppet opp for ammunisjon eller ikke rekker å skifte magasin når en fiende kommer mot deg, må du opp av gropen. Hopp opp, og kjemp med alle midler, bajonett, spade, armer og ben. Du har alle fordeler, husk at han er mer ut-

1 merstrid mann mot mann spiller fellesskap Dersom vi greier å leve opp ti1 dette, vi1 vi få se og samarbeid starre rolle enn i noen annen restene av den fiendtlige avdeling dra seg til- l sammenheng. Har du tatt din mann, hjelper bake igjen, etterlatende seg store mengder @de- du kameratene. lagt materiell og tallrike d0de og sårede, res- : Det er i dette rzryeblikk striden avgj@res, og alt surser som aldri igjen vi1 kunne brukes mot står og faller med deg og resten av laget ditt. Målet må stå klart for hver enkelt mann: l HOLD STILLINGEN, RAST FIENDEN UT, DREP HAM ELLER TA HAM TIL FANGE.

I

/

EN FOR ALLE OG ALLE FOR E l

GENERELT / Når vi i forsvarstriden har stanset den fiendtlige fremrlkning, eller det ellers er mulig, vi1 vi prwe å drive fienden tilbake fra de områder han allerede har besatt. Dette kan vi bare oppnå ved å gå ti1 angrep, hensikten med angrepsstrid er å slå fienden og ta lende. Som i forsvar vi1 tiden ti1 stridsutvikling varie- re, og vi snakker derfor om enten hurtig eller forbered angrep. Vi skal se hvordan det fore- går fcx et forberedt angrep.

MOTTAR OPPDRAG. REW6tiOSERER.LEG6ER RAN TILKALLER TROPf’S57EFENE

&O-.-.-DL-O-

5lR ORDRE TIL TROPf37EFENE ORTSE?TER REKOGNOSERING WSTERER PLANEN

FÅR VARSEL, IVER~S!Z’lTER FORBEREDELSER

WfiilR ORDRE. REK&NO- SERER. LE6GER PLAN.

GIR ORDRE TIL TROPPEN -

STCRTER FORBEREDELSE I OPPMARS30MR&ET.

- ~~4RtEu FRI MARSi)TlL UTGANG55j-ll LINGEN LEDET AV NK.

MOTTAR ORDRE FORt3EREDER SEG 1 UT614N6557l LLINaEN

UTVIKLING TIL STRID er den virksomheten som foregår ved avdelingen fra oppdraget mottas og ti1 den er klar ti1 å bse det. 1 angrep går denne fasen frem ti1 styrken er på plass i utgangsstillingen. Oversikten viser hva som foregår ved kompaniet ti1 envher tid under stridsutviklingen.

KRYSSER STARTLINJEN

Planen er basert på det oppdraget kompanisjefen har fått, den angrepsretning han må holde seg til, og den tid som står ti1 rådighet, for angrepet. Oppdraget vi1 vaere å ta et bestemt område og nedkjempe den fiendtlige styrke som befinner seg der.

Under rekognoseringen vi1 sjefen bl a prove å finne ut:

0 hvilke fremrykningsveier ti1 malet er mulige?

0 hvor er det naturlige og kunstige hindre langs disse rutene (vassdrag, miner, osv) og hvor er det best skjul og dekning?

0 hvordan er fienden gruppert på målet, hvor sterk er han, og hvilke muligheter har han- for omgruppering, forsterkning o l?

l hvor god tid gir de forskjellige marsjveier meg?

Ut fra dette.kommer han frem ti1 en plan som bl a omfatter:

136 .’

0 hvordan selve angrepet skal gjennomføres (hoyre eller Venstre flankering etc)

0 Hvordan stotteilden fra langtrekkende panservern og artilleri skal utnyttes.

Denne planen gir han videre ti1 troppssjefene i form av en ordre. Troppssjefene får så noe tid på seg ti1 å legge sin plan innenfor rammen av kompanisjefens. Mens dette foregår, har hovedstyrken under ledelse av kompaniets nestkommanderende forberedt seg i oppmarsjområdet, som ligger lenger bak og ca 3-5 km fra angrepsmålet. Her pusser soldatene våpen, klargjor ammunisjon, kontrollerer antrekk og annen utrustning, spiser, hviler o 1. Når tidspunktet for angrepet maxmer seg, blir avdelingen fort frem, enten ti1 fots eller på lastevogner dersom avstandene er store eller tiden knapp.

Fremme i utgangsstillingen moter avdelingen kompanisjef og troppssjefer, og mottar ordren for angrepet.

ANGREPET

Utgangsstillingen ,er det området hvor avdelingen samles for å motta ordre og gjcxe de siste forberedelser for angrepet. Den vi1 ligge l-1,5 km fra målet. Her skal du

0 ta skjul og dekning, og holde våpenet klart for forsvar

l se over våpenet på nytt, om rmdvendig etter- fylle ammunisjon

l på ordre ta bajonett på e ordne ammunisjon og håndgranater lett til-

gjengelige 0 tnmme magen, IKKE spise og drikke.

Oppholdet i utgangsstillingen prwer vi å gj0re så kort som mulig. Like etter at ordren er gitt, og det bare gjenstår minutter far angrepet skal begynne, hcxer du plutselig hvinet fra de fcxste artillerigranater på vei mot målet. Omtrent samtidig wper kraftige eksplosjoner fra målområdet at det langtrekkende panservernet har gjort de forste innhugg blant fiendens stridsvogner og SPV, ferr hele målet forsvinner i en sky av stpIv og jordsprut fra eksploderende*granater.

’ Ventetiden er slutt, angrepet er i gang.

Fra utgangsstilling til grupperingslinje Nå kommer ordren «marsj fremad», og presis Klokken H (det fastsatte tidspunkt for angrepet) krysser avdelingen startlinjen og begynner fremrykningen mot målet. Nå gjelder det å utnytte tiden mens vårt artilleri holder fienden nede, fremrykningen foregår derfor hurtig med lagene i rekkeform. Sam-

Grupperingslinjen Dette er en tenkt linje der vi må vente at fienden vi1 kunne få 0ye på oss og ta oss under direkte ild. Hurtig går alle lag over i skytterlinje, og herfra skjer fremrykningen om ncadvendig med ild og bevegelse.

tidig 0ker st0tteilden ti1 Dredcwende styrke, Gjennom stavskyene får du det farste glimt av artilleri og bombekastere hamrer 10s på fien- målet. Fienden ligger i dobbeltgroper, og her dens stillinger mens fly stuper ned med sine og der mellom ildstillingene skimter du strids- raketter og bomber. Dette gir deg ny tillit, og vogner og SPV som er kj0rt i dekning og delvis du blir fristet ti1 å tro at fienden allerede er satt nedgravd. Fra disse åpnes det nå ild mot oss,

138

samtidig som de forste artilleri- og bombe- bakover. Nå vi1 også våre 84 mm rekylfrie ka- kastergranater begynner å eksplodere i nax- noner kunne settes inn mot fiendens kj@ret@yer heten. Rundt omkring deg faller de fen-ste av på målet, og snart vi1 de vaxe innen rekkevidde våre, men mist ikke motet likevel. Stanser vi av M 72. Så, brått opphurer vår egen artilleri- nå, har vi tapt. Utnytt egen statteilds nedhol- ild fordi vi nå er kommet for nax målet ti1 at dende virkning, og kom lengst mulig inn på den kan fortsette.. fienden fcx den letter eller forflyttes’videre Angrepet går inn i sin siste og avgjcwende del.

Innbrudd og strid i stillingens indre Rett foran deg ligger nå fiendens hindere, og bak dem igjen hans groper og ildstillinger. Der hvor artilleriilden har gjort Apninger i pigg- tråden, benytter vi dem, ellers vi1 våre pionersoldater sprenge gater med sine Bangaloretor- pedoer (ren-ladninger). Nå er det ingen tid å miste, om et cryeblikk vi1 fienden vaxe oppe i stilling og ta oss under velrettet ild.

0 trå i eller på kanten av granathull, der kan du regne med at det er fritt for miner

0 hold våpenet klart, skyt stormild fra oppreist stilling mot de farste mål du oppdager

0 rop og skrik mens du trenger inn i den fiendtlige stilling, for det styrker din egen selvtillit og skremmer fienden.

Så snart vi er på kastavstand, begynner vi gjengvis å rydde stillingen. En og en grop renses med ild og håndgranater. PV skyttere bekjemper stridskj@retoyer som fortsatt er virksomme. Husk at striden ikke er slutt om du har nådd den fiendtlige stillingen. Fienden er gruppert i dybden, og hele målområdet må ryddes f0r stillingen er tatt.

FORTSETT FREMOVER

Å gå ned nå er det samme som å stoppe angre- .pet og gi fra seg initiativet. Vent ikke på ordre, det er kanskje intet, befal igjen ti1 å gi den. Gå på, og samarbeid med dine nzermeste kamerater. Treng dere videre frem med ild og bevegelse.

142

Gå på, snart er målet tatt Ta ingen sjanser, nedkjemp alle som ikke overgir seg, la ingen slippe unna. Bruk bajonett og kolbe der det er mulig, Og spar på ammunisjo- nen. Avvazpne fanger, men vent med grundi- gere visitasjon. Hjelp kamerater som er såret, så langt råd er.

Reorganisering Så snart målet er tatt, må alle avdelinger re- organiseres og gjcxes klare for forsvar av det erobrede område. Ikke en tomme av det terreng som er tatt, må oppgis. Husk hva det har kostet deg og dine kamerater å ta målet. Tiden ti1 reorganisering er knapp. Fiendens artilleri kan snart ventes over området, og om ikke lenge vi1 det komme et motst0t som pr@- ver å drive oss tilbake igjen. Helst vi1 vi reorganisere utenfor selve målet,. men er lendet flatt og åpent, kan det 10nne seg å bruke fiendens stillinger.

Lagfarerne foretar hurtig stillingsbesettelse, spesielt må alle PV-våpen gis i!dområde og holdes klare. Videm må du:

0 melde av ti1 lagfcxer din tilstand og ammunil sjonsbeholdning ,, :

0 grave og utbedre stminger !-’ ::

0 fordele ammunisjon mnen laget 0 hjelpe sårede. ‘, .’

‘. z: Reorganiseringen må gå så fort som mulig,. ,,j Fienden vi1 forwke å utnytte den forvirring

%f@ om råder hos oss straks målet er tatt, ti! å sette

A. inn et motst0t for å kaste oss ut igjen. Vår oppgave er å bite oss fast og slå tilbake ethvert motst0t. Klarer vi å slå tilbake det farste, har vi gode muligheter, for,snart vi1 egne reserver og snattevåpen komme frem ti1 målområ- det, og vi vi1 igjen vaxe herre over situasjonen.

MÅLET ER TATT

143 : ‘., i

-, :

GENERELT Oppholdende strid kan vi bli nudt ti1 å fixe dersom vi ikke er sterke nok ti1 å angripe eller holde en forsvarsstilling. Vi trekker oss da langsomt bakover mens vi utnytter enhver anledning ti1 å sinke og hindre fienden i hans fremrykning. Vi kaller dette å selge lende for å vinne tid. Hensikten er å gi avdelinger som ligger bakenfor, tid ti1 å bygge ut en sterk forsvarsstilling. Denne strid vi1 arte seg som en blanding av

små, lokale angrep mot mindre fiendtlige avdelinger, som kortvarig forsvar-eller som aktiv strid. Det saxegne for oppholdende strid er den teknikken vi bruker når striden avbrytes i en stilling, og vi trekker oss bakover. Ettersom det er avgjurende at vi greier å losrive oss f0r fienden kan komme oss helt inn på livet og tvinge oss ti1 å bli i stillingen, skal vi se naxmere på avbrytelsen.

STRIDSAVBRYTELSEN Dersom kompaniet er gått i stilling under oppholdende strid, står som regel to tropper fremme og en tropp bak i opptaksstilling. Den bakre troppen har som viktigste oppgave å dekke stridsavbrytelsen for de to fremre. Så snart de to fremre tropper er ve1 tilbake, las- river den bakre seg. Det samme prinsipp fBIges innen troppen, som grupperes med to lag fremme og ett bak i opptaksstilling. Når fienden presser på og ordren om stridsavbrudd kommer, skjer folgende:

0 de fremre lag trekker samlet tilbake med ild og bevegelse innen lagene ti1 lagets samlings- område, som skal ligge bak bakre lags stil-

ling. Her dannes det kringvern etter hvert, og lagfcwer foretar opptelling og kontroll. Så snart han har oversikt over laget, farer han det samlet videre bakover. Alt tungt utstyr (pakninger, telt o 1) skal vmre fraktet bakover i god tid på forhånd

0 bak bakre tropps opptaksstilling ligger troppens kontrollpunkt. Her står en veiviser som peker ut for lagfcxer hvor resten av troppen er å finne, dette området kalles troppens samlingsområde. Etter hvert som lagene kommir, fyller de ut sin plass i kringvernet i samlingsområdet, der troppens NK er sjef. Bakre lag, hvor troppssjefen har vaxt, kom- ‘mer ti1 slutt. Dette laget har ikke noe sam- lingsområde på lagsnivå, men går direkte ti1 troppens kontrollpunkt

0 så snart troppen er samlet, går den videre bakover ti1 kompaniets kontrollpunkt og samlingsområde. Derfravil du ofte kunne få motortransport ti1 neste stilling.

Stridsavbruddet må cwes så godt på forhånd at avdelingene kan gjennomføre det under alle forhold, også i mcwke. Derfor må du kjenne naye din vei tilbake ti1 lagets samlingsområde og din plass i kringvernet der.

geriljasoldat er du fortsatt en del av lan- ets vaepnede styrker, derfor beskyttet av Ge-

nevekonvensjonen og Landskrigsreglementet så lenge du oppfyller disse betingelsene: 0 våpen skal baxes synlig 0 du skal vcere uniformert 0 du skal fialge krigens lover og sedvaner 0 du skal ha ansvarlige ledere over deg.

Fienden kan da ikke stemple geriljaen som ter- rorister, sivile som deltar i krigshandlinger e 1, men må behandle deg på samme måte som enhver annen soldat.

MÅL OG MIDLER

GENERELT Fri strid, eller gerilja, er den stridsform hvor mindre egne avdelinger opererer dypt inne i område som alt er tatt av fienden.

Slike avdelinger kan etterlates på okkupert område med hensikt, men fri strid kan også fares av avdelinger som er blitt avskåret og for- bigått av fienden og ikke har mulighet for å ta seg tilbake ti1 egne linjer. Blir du forbigått, så husk at din og ditt befals plikt ti1 å kjempe videre gjelder like fullt.. Du har nå gode muligheter for å påfrare fienden stor skade, samtidig som du på mange må- ter er tryggere enn du var mens avdelingen din fmte regulax strid.

148

Baser Utgangspunktet for en geriljaavdelings operasjoner er en sikker base. Den etableres i av- sidesliggende og utilgjengelige str@k dypt inne på besatt område, og rommer fra en tropp ti1 et kompani. 1 basen hviler avdelingen ut og for- bereder seg for neste oppdrag, her pågår vedlikehold og opplegg av forsyninger, og her plei‘ es sårede. Basen sikres med bide nax- og fjern- bevoktning.

Kontakt med sivilbefolkningen Geriljaen holder nax forbindelse med sivilbefolkningen i området gjennom et lite antal1 pålitelige kontaktmenn. Disse hjelper ti1 med 0 etterretning om fienden 0 forsyninger, som mat, ulltepper, redskaper

01 0 fjernvakthold for geriljabasen.

Operasjoner Geriljaen retter altså sin strid mot viktig fiendtlig virksomhet i de bakre områder:

0 bakhold på fiendtlig kolonne som fcarer sterkninger eller forsyninger ti1 fronten +

0 overfalle eller ildoverfall på fiendens kom- mandoplasser og forsyningsområdq der vi ofte finner wkkelpersoner med h0y rang og viktig materiell

0 sprengning eller annen Ddeleggelse av kaier, broer, jernbaner, drivstofflagre, kraftfor- syning og andre anlegg av taktisk eller for- j syningsmessig betydning for fienden.

Geriljaavdelinger er meget vanskelige å forsy- ne. Noe vi1 de kunne få gjennom flyslipp o 1, men mesteparten tas fra fienden. Dette gjor at styrker som forer fri ten å improviseyegg

Hvert eneste måi ved å ramme viktige, kan gjcnes ubrukbarQnq$ ser du noen eksemplg$$& materiell kan odelegges en18%~z

0 str0 sand i sm0remidlene 0 ha sukker i drivstoffet 0 knus isolatorer på kraftlinjer 0 kortslutt kjcxeledningene på jernbanen l la rennende vann arbeide for deg 0 antenn drivstofflagre.

Som soldat i fredstid vi1 du få liten opplaxing r- i slik strid. Skulle det noen gang bli alvor, må derfor en geriljaavdeling begynne med å lose enkle oppdrag. Da vi1 den etter hvert få den cwelse som skal ti1 for å greie vanskelige oppgaver. Husk likevel at ingen aksjon er bortkastet.

ANTIGERILJA Når geriljaen blir farlig nhk for fienden, vi1 han forwke å utrydde den på to måter: l vazpnet antigerilja l sivil antigerilja.

Vzepnet antigerilja Slike operasjoner setter fienden inn direkte mot våre avdelinger. Han vi1 benytte fly for å lokalisere våre baser, og avdelinger landsatt fra helikopter kan hurtig settes inn hvorsom- helst, også langt fra vei. Vårt eneste vern mot dette er varsling, skjul og skifting av base med jevne mellomrom.

Sivil antigerilja Fienden vet at geriljaen er avhengig av sivilbefolkningen. Dette utnytter han ved skånsell0s

gjengjeldelse; henrettelser, deportasjoner, odeleggelse av eiendom osv. Hans hensikter er både å hindre befolkningens statte ti1 våre avdelinger, og å avskrekke oss fra å fortsette kampen og dermed påfcrre våre egne landsmenn nye prcwelser. Som geriljasoldat må du likevel godta også dette som en del av krigen, uten å la det påvirke din vilje ti1 å kjempe videre. Husk at det endelige mål er landets frigjcxing, det kan bli enda dyrere å gi opp.

151

_.

; ; ; , . 'STRIDI'SETTBEBYGCELSE ,, ; ::.

Mange av de mål fienden vi1 prcwe å ta, ligger i byer og tettbygde sttxak, havneanlegg, jern- banestasjoner osv. Slik strid kjennetegnes av: 0 liten oversikt 0 korte skuddfelter 0 uventet oppdukking av mål på kloss hold. Striden er derfor mer enkeltmanns- og gjeng- preget enn noen annen strid. Av dette fBIger at tettbebyggelse er uegnet for stridskjcx-et0yer. Stridsvognkommandrxen har liten nytte av en kanon som er presis ut ti1 2500 meter når lengs- te skuddfelt kanskje er 50 meter. På denne avstanden er vognen attpåtil et lett bytte for M 72 eller 84 mm RFK som kan åpne uventet ild fra hvilken som helst retning, også ovenfra. Fien- den vi1 derfor unngå å trekke stridskjareuayer

._

inn i tettbebyggelsen, han må i stedet kjempe seg frem fra hus ti1 hus og fra gate ti1 gate. Dette er vanskelig og tar lang tid.

Tettbebyggelse gir derfor forsvareren en fordel fremfor angriperen. ,.

.i’ FORSVAR 1 TETTBEBYGGELSE Forsvarsstillinger i tettbebyggelse må ikke I plasseres for langt ut mot utkanten av byen eller tettstedet, av to årsaker: 0 de vi1 da kunne observeres og beskytes fra

«bygda», dvs fra langt hold, presis det vi czmsket å unngå

0 bygningene i utkanten er gjerne bolighus av tre som fort vi1 bli skutt i brann og derfor ikke egner seg som stillinger.

Vi legger stillingene i sentrum, men med observasjonsposter fremskutt i utkantene.

Trehus passer ikke ti1 stillinger. Grav deg heller ikke ned nax en trebygning, kommer den i brann vi1 heten kunne fordrive

1 deg. Må du likevel legge stillingen i nmrheten av slikt hus, er reglene: . 0 avstand fra stilling ti1 trehus må vaxe minst

2 ganger husets havde.

153

MURPUSSEN AVSKALLET,OG RT-E FLEKKER P,tMALT

ERE STEDER FOR Å /

EKKE OPPMERKSOAHETEN tL’

1 trehus med kjeller kan vi benytte kjelleren, men selve huset må da svis av på forhånd. Husk at branntomten vi1 kreve en avkjBlings- tid på ca 24 timer for den kan tas i bruk. Det er imidlertid mur- og betonghus som er best for stillinger, derfor skal vi holde oss ti1 slike her.

Utvendige forberedelser Tegningene viser et murhus med utvendige forberedelser for forsvar.

Valg av ildstilling Ildstillingene velges etter vanlige prinsipper for skjul, dekning, skuddfelt og samband. Dek- ningen må vaxe sikker. Hullet i veggen gj0res ikke storre en nadvendig.

155

TE%OVER svfN6VINDU

Ildstillingene må ikke vzere blikkfangere. Stå ikke fremme i vinduene, husk lys- og skyg- gevirkning. Plasser deg langt inne i rommet. Bygg opp en dekning i fronten. S0rg for beskyttelse mot fallende bygningsdeler. Ordne st&te for våpenet. Når vi velger stilling for våpen med bakblåst, må vi ta hensyn ti1 fri avstand bak våpenet. (2 m for M-72 mm, 5 m for 84 mm), samt farlig avstand og brannfare.

Innvendige forberedelser er stort sett de samme som i en ildstilling i terrenget bare med andre hjelpemidler. 0 istedenfor å grave en grop bygger du her opp

dekning av mabler, stein og sandsekker, lag på lag

0 istedenfor kvist, busker og gress ti1 skjul nytter du gardiner, sengtepper, duker og hva du måtte finne

Osamband ti1 sidemannen oppnår du gjennom dcxer og sprengte hull i veggene

l skytestillinger og anlegg for våpen varieres etter hvor og hvordan du skal bruke våpenet

0 har du to rom å dekke, lager du også skiftestilling så du kan ta begge rom under ild

0 mulige innkomstveier for fienden som ikke kan dekkes, barrikaderes og tettes igjen

0 ut- og innrykningsvei ordnes gjennom små sikre rom, og skjules med veggtepper, por- tierer eller skap som settes foran åpningen

0 dcxer og åpninger som må holdes åpne på grunn av eget samband og for etterforsyning m v, barrikaderes slik at kun én kan komme inn om gangen, og da med m0ye. Dermed får du noe tid på deg om fienden skulle duk- ke uventet opp

0 ha alltid vann eller kjemiske brannslok- ningsapparater for hånden.

Hus som ikke besettes av oss, men som kan gi fienden en fordel dersom han sikrer seg dem, gjcx vi slik med: - trapper rives ned, sperres med piggtråd eller

undermineres

: : _ *. . -*- . ._. . . . -‘. . ._. -* . . . L . 158 - -w .._-. . .

l kjeller fylles med vann 0 omgivelser minelegges 0 vegger som vender mot vår stilling, kalkes ’

.* -. . .-,

eller hvitmales i inntil 1 m hayde for å vans- . * -. * . keliggjcxe fremrykning mot oss (lys bak-

. . .

grunn) . 0 minefeller etterlates i rom som vender ut I

i mot våre stillinger.

159

“)‘\ Panserbekjempelse

.I >..y )\ Dersom fienden likevel setter inn stridsvogner

pp .,.J, og SPV i tettbebyggelsen, må vi vzere forberedt .\ ti

\\ på å bekjempe dem.

5 Vi utnytter da hustak, pqrtrom, kjellervinduer

‘\ og hjcxner ti1 å skaffe oss korte skuddhold og uventet an5zretxretnin~.

ANGREP 1 TETTBEBYGGELSE foregår i prinsippet på vanlig måte med ild og bevegelse. Under fremrykning benyttes både husene og en av de tilstatende gater, men vi rykker ikke lenger frem enn husene er ryddet. Vi går på to rekker, med observasjon mot mot- stående fasader. Observer ncaye mot alle åpnin- ger, som darer, vinduer, portrom osv, men og- så mot lysgraver, altaner, skorsteiner og taklu- ker.

Gevaermunningen skal alltid fslge blikket dvs dit du ser, skal våpenet peke ti1 enhver tid. Når fremrykningen stanser mot ett eller flere hus som forsvares av fienden, angriper vi slik: l stattegjengen gir dekning mot bygningen for

å drive fienden vekk fra åpningene. Ilden mot de wre etasjer holdes ved like ti1 angrepsstyrken har nådd inn i husets nederste etasje

l stormgjengen tar seg raskt inn mot huset, helst mot et hjcxne fordi det vi1 bringe dem raskt-inn i en d0dvinkel for beskyttring

0 sikringsgjengen dekker mot andre fiendtlig besatte hus og stillinger i nserheten, skjermer dem med rcayk o 1.

Under striden inne i huset går du frem slik: En håndgranat far du hopper inn, hvis du ikke er sikker på at rommet er tomt. Dine kamerater dekker. Hopp inn straks granaten har gjort sin virkning, gå raskt ti1 side for vinduet for å unngå silhuett. Dekk dine kamerater mens de trenger inn i rommet. Ta et raskt, men grundig overblikk idet du er inne. Storm ikke videre f0r du er sikker på at det ikke er en felle. Skyt gjennom d0ren i spiss vinkel far du spar- ker den opp når du skal inn i neste rom. Trå aldri på terskelen. Er du i tvil, kaster du inn en ny håndgranat far du gj0r et langt sprang inn i midten av rommet. Skyt gjennom gulv, vegger og tak dersom du harer folk og vet at det ikke er dine egne.

163

Når huset er ryddet og sikret, står neste for tur. Vi kan rykke frem på flere måter, som tegnin-

Er det mulig, begynner ryddirigen alltid oven-

WENNOU HUS

GJENNOM RUINER

164

Finn nabo Meld

ildstillinger for laget. S0k samband med avdelinger. situasjonen ti1 sjefen.

GENERELT En patrulje er to eller flere menn som utrustes og sendes ut fra en avdeling for å I0se et bestemt oppdrag innen en viss tid. Vi skiller mellom tre slags patruljer, avhengig av oppdraget: 0 oppklaringspatruljer

skaffer til veie opplysninger om fienden eller lendet, de tar bare opp strid i selvforsvar

0 stridspatruljer 10ser rene stridsoppdrag, som bakhold på kolonne eller overfall på fiendtlige kom- mandoplasser

0 spesielle patruljer -10ser andre saxoppdrag, som henting av sårede, etablering av samband og stridsoppdrag som krever spesialister (sabotasje,

OPPKLARINGSPATRULJER får i oppdrag å skaffe ti1 veie opplysninger om fienden eller om lendet, slike patruljer består av 2-5 mann. Et typisk oppdrag vi1 vaxe:

«Er MO gård besatt av fienden, og i tilfelle med hvilken styrke?»

Vi skal nå f0lge en patrulje som l0ser dette oppdraget. Kompanisjefen gav i tillegg patrul- jef0reren informasjon om: l fienden i området 0 ut- og innpasseringssteder for patruljen

gjennom egne Jinjer 0 tid til rådighet 0 styrke I 0 marsjrute 0 våpen og utstyr 0 feltrop.

PATRULJEFBRERERI REKOGNOSERER

PATRULJEN KLARGJBRES

PATRULJEFDREREN GIR SIN ORDRE

PATRULJEN TRENES

AVYARSJ

Valg av patruljemenn krever twye vurdering fra patruljeføreren. Han velger ut etter disse retningslinjene: l ikke flere enn 5 mann, ham selv medregnet 0 kun fysisk og psykisk sterke soldater som

han vet han kan stole på l ikke folk som er mBrkredde, forkjDlet, slitne

eller av andre grunner fungerer dårlig 0 helst soldater med gode kunnskaper om

fienden (materiell, organisasjon etc) 0 helst frivillige.

PA grunnlag av oppdraget og de Ovrige opplysninger fra kompanisjefen satte patruljef0reren opp en tidsplan for alle gjeremal frem ti1 avmarsj med patruljen.

Etter A ha plukket ut mannskapet gir patruljefrareren en vars- lingsordre som inneholder det patruljen trenger å vite for A forberede seg, dvs bestemmelser om antrekk, vapen, utrustning, tid og sted for endelig ordre.

Antrekket ‘. ‘. ‘, må vaxe lett og av et slikt stoff at det ikke gir lyd ved bevegelse. På overkroppen benyttes derfor gjerne ullgenser, på bena turnsko eller gummistwlq, laxst0vler overtrekkes med sokker,eller filler.’ Hjelm benyttes aldri, kun feltlue, strikkelue eller headover. Vide feltbuk- ser surre eller festes med limbånd inntil bena. .Brev og andre papirer som kan gi opplysninger, legges igjen, likedan myntet-, rmkler, fyr- stikker ,o 1 som kan skrangle i lommene. : ._

For nattpatrulje bestemmer patruljefører hvite merker for hver mann som festes bak på luen eller på skuldrene. Dette letter sambandet i patruljen ved at man raskt finner den man wker. 1 Husk at personlig maskering også er en del av antrekket .

Våpen og utrustning Ettersom patruljen kun skal gå ti1 strid i selv- ’ forsvar, medbringer den ikke tyngre våpen. 1 tillegg kan det bli bruk for: l kniv l håndgranater 0 signalpistol l naykbokser. Annet utstyr som bar tas med, vi1 skifte oppdrag til oppdrag, men her ser du en du kan få bruk for. Så snart antrekk og utrustning er i sorger patruljefrxeren for rmdvendig hvile.

I noe fra del ting

orden, mat og

Reko$nosering er rmdvendig hvis ikke patruljefcxeren er lo- kalkjent i terrenget fra f0r. Han går da så langt frem som det er forsvarlig, helst til et oversiktspunkt, og observerer mot den planlagte rute. Han fester seg spesielt ved lendegjenstander som kan lette orienteringen i men-ke.

168

Patruljeferers ordre & Etter rekognoseringen legger patruljeferreren sin plan, og skriver på grunnlag av den sin ordre. For selve ordregivningen kan det lcmne seg å lage et lite modellbord av stein, kvist, P

kongler og jord som han snatter seg til, eller .tegne en skisse på baksiden av et kart e 1. n

Ordren skal inneholde:

1. orieunteti!ng om fiendem og egnrle avdehnger Qsiuunasgonneun)

2. Oppårageb - - - - - - - - - - - -

3. OPgamisePhg av paumnnjen - - - - - - -

4. Sbed elg tid hrr nu- og i!mpassePhg I - - -

5. Rute frem og mue Uirlbake - - - - - - -

6. Opptredena ved kornUakt med fiendew- _ _

7. Opptreden ph mHlet _ _

8. Tegn og signaler - - - -

9. FoohoPdsregleP for sårede - t

10. Antrekk og aUrwtning - - - - - - - -

11. Forhold inntii avmarsj - - - - - - - -

Ordrett som kompanisjefen har gitt ham

Her bestemmer patruljefcn-er hvem ‘som skal gjczwe hva i patrulen, under fremmarsjen og på målet. Her skriver han også hvilke formasjoner som skal benyttes under ulike forhold.

Herunder saerlige forhold ved ut- og innpassering.

Marsjruten i grovt, med kjennetegn eller opp- fangerlinjer (elver, kraftlinjer o 1).

Angrep eller lasrivelse, avhengig av situasjonen.

Hvordan patruljen skal opptre under selve oppklaringen.

Hvilke tegn og signaler som skal benyttes, både standardtegn og avtalte.

Hvem som skal ta seg av sårede, bg hvordan de skal. bringes tilbake. Hardt sårede bringes straks tilbake, lettere;sårede gis forstehjelp, etterlates og hentes så’på tilbakevei.

Evt justeringer fra varslingsordren om ekstra utstyr e 1.

Bestemmelser om trening og andre tiltak.

169

Trenihg -7 F0r avmarsj trener patruljen på vikti i oppdraget: 0 opptreden i farlig område 0 opptreden ved kontakt med fienden l opptreden på målet. Treningen har ti1 hensikt å drille patruljens opptreden i bestemte situasjoner slik at det tur;;~;ve;inst myyaring og ordrer

er avsluttet, får patrulen litt de siste forberedelser, rette på an-

sv.

foretar nå den siste kontroll av ’ antrekk og utrustning, saxlig

1 av utrustningen sitter 10st eller

Inspeksjonen er avsluttet og patruljeføreren er forn0yd. Patruljen er nå klar ti1 å 10se opp-

Utpassering foregår alltid ved et poststed. Én og en mann passerer vaktposten, patruljens NK står sammen med ham og kontrollerer antallet. , Etter hvert som patruljemennene passerer, danner de et kringvern ca 100 meter fremme. Så snart alle er ute, rykker patruljefører frem.

Formasjoner 1 åpent og oversiktlig terreng benyttes stjerneform. 1 tett skog, m0rke eller når oversikt og kontroll av andre grunner er vanskelig, en eller to rekker. Patruljens form tilpasses lendet, lyset, antal1

Legg merke til at hver mann i patruljen har sin oppgave under fremmarsjen: 0 speideren sikrer patruljen i fronten 0 kompassmannen tar ut og kontrollerer kom-

passkursen på patruljeførers anvisning; dette er likevel bare en kontroll på den kurs patruljefører selv tar ut

0 skritt-tellere kontrollerer tilbakelagt dis- tanse *

0 melderen går bakerst i patruljen og holder noe st0rre avstand fremover enn de Ovrige. Dersom patruljen faller i bakhold eller blir nedkjempet på annet måte, skal han ligge så langt bak at han har muligheter for å unnslippe og komme tilbake for å rapportere hva som er skjedd med patruljen.

Formasjoner og veksling mellom dem er av de momenter patruljen må Ove f0r utpassering, slik at vekslingen skjer på tegn, hurtig og uten sp0rsmål. Derfor må du aldri la det gå mer enn ca 10 sekunder mellom hver gang du gl0tter bort på patruljefører for å se om han Onsker å signalisere noe ti1 deg og de andre.

mann og faren for kontäkt med fienden. De vanligste formasjoner er: 0 en rekke 0 to rekker 0 stjerneform.

Samlingspunkter tas ut av patruljeføreren med 3-400 meters mellomrom. Dersom patruljen blir beskutt eller kommer fra hverandre av andre grunner, tar alle seg tilbake ti1 siste samlingspunkt uavhengig av hverandre og m@tes igjen der. Sam- lingspunktene må derfor vrere lettkjennelige lendedetaljer som kan finnes også i m0rke (hjcn-ne i skogkant, liten hrayde e 1).

Kontakt med fienden Oppklaringspatruljer skal sé*uten selv å bli sett. Dersom patruljen uventet stoter på fi&dt- lige poster eller patruljer - og den ikke selv er sett - gjelder det å holde seg rolig, trekke seg unna og ptwve å omgå fienden. Strid kan like- ve1 bli uunngåelig. Kommer patruljen i kamp, skal underlegen fiende nedkjempes eller drives unna.

” 172

Overlevende tas til fange. Både dcrde og over- levendevisiteres. Skjer sammenstatet mer egne linjer, bringes fangene tilbake dit. Hvis ikke etterlates de med bevoktning og hentes på tilbakevei. Fanger må ALDRI bringes med på selve oppdraget.

Overfor overlegen fiende lssriver patruljen seg og reorganiserer i siste samlingspunkt. Patrul- jeføreren avgjw om han skal avbryte oppdraget for å melde om den fiendtlige styrken, eller om han skal fortsette etter planen.

ILD OG BEVEGELSE

Opptreden på målet 1 siste samlingspunkt f0r målet skiller patruljen lag slik den har @vd. 0 sikringsgjengen (NK + 1 mann) tar seg

frem ti1 en stilling hvor de kan overvåke målet og dekke det med sine våpen

0 rekognoseringsgjengen (patruljeforer + 1 mann) beveger seg rundt målet i en stor bue, men tar seg med jevne mellomrom frem for å obseryere på naxt hold.

0 mens de observerer ankommer en motor- sykkelordonnans som kjarer igjen etter noen minutter.

Patruljeføreren er sikker i sin sak: En fiendtlig stab hary$?$j

Snart kan de fastslå at: 0 2 panservogner er kjort inn på låven 0 3-4 soldater er i ferd med å sette opp en

radioantenne 0 en feltvogn under kamuflasjenett står på

tunet

174

MEN: Patruljen skal kun melde fakta - ikke egne vur- deringer av hva som er sett. Vurderingene skal andre foreta, patruljef0rer noterer derfor bare det han har sett, dvs det som står listet opp. En annen sak er at han gj0r seg opp en mening om hva han ser, og kanskje også melder av det i til- les5

Etter avsluttet rekognosering samles de tO gjengene i samlingspunktet (nzxmest malet) igjen. Patruljeføreren kontrollerer at hver

mann får vite alt som er sett, for selv om bare 1 mann kommer tilbake, skal sjefen kunne få

Patruljerapport Urniddelbart etter tilbakekomst melder patrul- jef0reren seg for oppdragsgiveren og avlegger rapport, skriftlig eller muntlig. Rapporten skal inneholde alt som er sett og h0rt, på målet Og under frem- og tilbakemarsj.

Qq&Jsnn~tTgamLe må va3fe smme. Lese PykUeu dkp gj”tuiang km fsre uin ktdastUofe. En’skriftlig patruljerapport kan se slik ut, men samme formulering brukes i en muntlig rapport.

oppdrag. Slike oppdrag vi1 i hovedsak kunne Stridspatruljer sendes ut på grunnlag av opp- deles i to; lysninger skaffet ti1 veie av oppklaringspatrul- 0 overfali på mål i ro, som fiendtlige kom- jer, flyrekognosering eller annen etterretning.

mandoplasser, forsyningsplasser o 1 Vi skal nå behandle stridspatruljer naxmere. 0 bakhold på mål i bevegelse, som forsynings- Ting som ikke beskrives, gjcwes som for opp-

kolonner, avdelinger under marsj o 1. klaringspatruljer med rwdvendig tillemping.

Vazpning og utrustning blir forskjellig fra oppklaringspatruljens, og avhenger også av hva slag stridspatrulje det er. Tabellen viser deg et eksempel; merk at tyngre våpen og automatvåpen inngår i st0ttegjen- gen, mens stormgjengen stort sett har våpen for kamp på kort hold.

Trening Stridspatruljen får vanskelige oppdrag, som krever omhyggelig forberedelse. F0r patruljen går ut, er det derfor avgj0rende at den trener på oppdraget under så realistiske forhold som mulig. Det betyr at det kan bli n0dvendig å bygge en modell av målet som det trenes på, helt ti1 den enkelt: mann er fortrolig med sin del av oppdraget.

Organisasjon En stridspatrulje vi1 bestå av en styrke varie- rende fra et lag ti1 et kompani, det vanligste vi1 vzere 1 tropp. Uansett oppdrag organiseres patruljen etter dette m0nstret: @Stab patruljefører og et lite antal1

sambandsmenn, ordonnan- ser og sikrere, i alt 4-5 mann

Wt0ttegjeng den styrken som bekjemper målet med ild

l Stormgjeng den styrken som tar seg inn på selve målet for å ta fanger, 0delegge materiell osv

l sikringsgjeng den styrken som skjermer målet mot fiendtlige forsterkninger og hindrer overlevende i å slippe unna.

Opptreden ph målet - overfallet Dersom malet ligger i ro, alts8 et overfall, gar vi frem slik: 0 hovedstyrken etterlates i samlingspunktet,

mens patruljefarrer rekognoserer sammen med en sikrer mot selve målet

0 patruljeføreren etterlater sikreren ti1 å holde Oye med målet og returnerer ti1 punktet. Her gir han patruljen en s tering, justerer detaljer i ordren o

0 de forskjellige gjenger inntar sine stillinm.titi og overfallet utl0ses på avtalt signal (fl& signallys). på ve&-der den fiendtlige avdeling eller st0ttegjengen forlegger ilden foran storm- transport vi1 passere, i god tid f0r fienden gjengen nar målet stormes ventes

l striden avbrytes på signal fra patruljeføre- 0 hovedstyrken etterlates i siste samlings- ren, hver gjeng 10sriver seg og tar seg tilbake punkt, mens patruljefører og en sikrer re- ti1 siste samlingspunkt. Der er+‘det rask reor- kognoserer fremme ved veien ganisering f0r tilbakemarsjen. 0 patruljefører etterlater sikreren og henter

frem hovedstyrken. Hver mann tildeles ild- Dersom det er mulig eller un0dvendig å storme stilling og ildornråde. Eventuelle miner leg- målet, gjennomføres overfallet som et rent ild- ges ut, og sprengning forberedes overfafl, dvs det er bare ilden som virker. 0 så snart alt er klart, trekkes patruljen tilbake

ti1 et venteområde med skjul og dekning, Stormgjengen sikrer seg verdifullt materiell hvor kringvern inntas. En post settes ut for å og nedkjemper samtidig motstanden fra varsle når fienden mermer seg overlevende

0 på tegn fra posten inntas ildstillingene, Onår oppdraget er last, gir patruljefcxeren minst 10 minutter far fienden er fremme på signal ti1 stridsavbrudd. Patruljen går hurtig stedet. Så snart fienden kjcwer inn i målom- tilbake ti1 samlingspunktet, reorganiserer og rådet, utl0ses bakholdet på avtalt signal. trekker seg ut.

179

GENERELT Vinteren med sn0 og kulde kan ,bli din fiende, men også din venn og hjelper hvis du furst har lrert å mestre den. For oss b0r det vaxe naturlig å greie vinterstrid bedre enn fienden, men også her trenges kunnskap og welse.

Ditt våpen funksjonerer sikkert både i kulde og sn0 hvis du kan stelle det, beskytte det og bruke det riktig. Kan du ikke det, virker det ikke og,fcAgene blir deretter.

Våre kj0ret0yer trenger omsorgsfull behandling om vinteren for å gå godt. Tilstrekkelig frostvceske, tynn olje og godt batteri er det din plikt som sjåfør å fixe tilsyn med.

Ski, staver og truger skal vzere ordentlig stelt ti1 enhver tid. Uten dette har du små sjanser i dyp og 10s srm.

Skispor 3% raper oss lett og må derfor legges i terreng hvor de blir skjult av traer, hus, gjerder o 1.

SnO gir deg god dekning, og det er lett å lage gode stillinger i dyp srm. Når det er lite sma, er det verre. Telen kan vaere vanskelig å komme gjennom, men med sprengstoff går det.

Islagte vann og elver ils+

er ikke lenger hindringer for en angriper, men p9 den armen side er de også gode skuddfelter for en forsvarer.

180

Å kunne ta vare på seg selv slik at en greier å gj0re sin plikt, er kanskje den aller viktigste del av vintertjenesten.

Maten er av stor betydning. Slurv ikke med tilbered- ning selv om du er både sulten og sliten. Ta deg tid ti1 å varme maten. Da smaker den bedre, gir kroppen varme og deg selv nytt mot og bedre trivsel. Brennevin må vaere bannlyst i kulde.

Kondisjon er viktig. Er du ve1 trenet og vant ti1 å ferdes i skog og mark, har du gode forusetninger for å klare deg godt.

Kim gir beskyttelse mot kulde, men du må kle deg fornuftig. Det må vaere luft mellom klesplag- gene og kroppen. Kle deg også etter det oppdrag du har. Hold klaerne tcxre. Det er viktig å vmre tcn-r på bena, derfor må strgmpene vaxe rene og torre. Hold undert0yet rent. Votter er bedre enn vanter og hansker. Vottene må holdes Mrre, rene og varme. Stikk vottene i en lomme hvis du må ta dem av.

St0viene må vaxe romslige og gode og holdes tcxre, im-

Hviie og smn er minst like påkrevet om vinteren som ellers, men er ofte vanskeligere å oppnå, ikke fordi tiden er mindre, men fordi du bruker lengre tid på å stelle deg. Skal man kunne hvile og sove

ordentlig, er det en betingelse at man ikke fryser. Dette klarer du hvis du bare tar deg tid og viser omsorg for deg selv for du går ti1 ro. Skift våte klzx. En liten springmarsj gir varme i kroppen. Ordne din plass lunt for vind og for kulde fra bakken, ta på ytterklax.

Renslighet er en dyd av rmdvendighet . En ren kropp puster bedre enn en skitten og er mindre utsatt for kulde.

SKYTESTILLINGER PÅ SK1 Stående stiliing nyttes sjelden, men må du skyte fra stående stilling, skal du nytte stavene, skigardstaurer eller tynne trax som st0tte for våpnet. Jb.,

Knestående stilling er bedre fordi du s&v danner mindre mål. Statt våpenet på samme måte som ovenfor. Med slakke bindinger holder du h0yre ski i 45” og hviler hoyre kne på skia.

182

Liggende stilling kan vaxe vanskelig, mest i dyp, 10s srm, der du vi1 falle så dypt at du ikke får skutt. Bruk ski- staver, ryggsekk, trzer, bar o 1 ti1 statte for armene. Unngå for all del å få snra i munningen og glidekassen. Du kan også skreve ut med skiene og ligge på magen mellom dem.

For maskingevaxbena nyttes truger eller vanlige skistavtrinser for at de ikke skal synke ned i srmen. 1 l@s, dyp sn0 må du helst også ha underlag, bar o 1 som du setter trugene eller trin- sene på. Stavene kan du også benytte.

FREMRYKNINGSMÅTER MED SK1 Det er ikke alltid vi kan nytte skiene som frem- komstmiddel, men vi må likevel frakte dem med oss.

I oppreist stilling kan du trekke skiene etter deg i én hånd eller i et tau som du fester ti1 beltet. Er det behov for h0y stridsberedskap, er den siste måte å an- befale, selv om den tar noe lengre tid å ordne. Å krype eller åle med ski på er nesten urnulig. Du må ta skiene av og nytte dem som nevnt nedenfor.

Gå bjmn Må du krype eller gå lavt - gå bjcxn - fatter du om tåremmene, kryper eller går mellom skiene og lar skiene gli fremover på srmen.

Åling Må du åle, legger du skiene inntil hverandre med en håndbredds mellomrom, legger deg flat på skiene med brystet omtrent ved bindin- gene (baktunge ski) og skyver deg fremover med hender og fatter. -

184

/

skal finne, melde og mer inn mot deres

forf0lge patruljer som , stillinger . Her må vi vil-

PATRULJER OM VINTEREN Patruljetjeneste om vinteren skiller seg bare fra den vanlige patruljetjeneste på grunn av snO og kulde. Patruljer om vinteren kan nytte ski eller truger. Hva man velger er avhengig av type patrulje, sn0forhold, terrenget, avstand, skiferdighet og om truger er tilgjengelig. Nytter man ski og sn0en er dyp og 10s, blir det ofte n0dvendig å gj0re patruljen sterkere enn ellers, for det tar på kreftene å gå opp spor. Har patruljen lang vei å gå, b0r det vaxe med bare gode skil0pere. Nytter man truger er spesielle forholdsregler normalt ikke n0dvendig. 1 den utstrekning det er mulig nyttes samme teknikk i forbindelse med spor, spordisiplin, bakhold, sikring osv, som beskrevt for skipatrulje.

Utrustning om vinteren inneholder, i tillegg ti1 det vanlige utstyr, det patruljen trenger for å kunne ta seg frem og livberge seg hvis den opererer over lengre tid. For langt utgående patruljer kan dette bli ganske mye utstyr. Fordi mannskapene skal vzxe så lett utrustet som mulig, b0r patruljen få pulk eller kjelke ti1 å trekke utstyret på. 1 sterk kulde er det viktig at patruljen har varmt drikke med. Det gir både styrke og mot i påkommende tilfelle og kan også redde liv.

Valg av vei er viktig i snO der spor er meget lette å oppdage. Rykk frem i skog, langs gjerder og buskas, bekker og hekker. Unngå åpent lende. Hold deg unna skare og is, for lyden baxer langt om vinteren. Bruk stavene forsiktig. Det kanl0nne seg å gå på h0yderygger. Derved kan du oppnå overh0yde under sammenst0t. Dette er viktig både under ildgivning mot fiende som graver seg ned i snO, eller hvis du må r0mme eller angripe. Fienden vi1 alltid ha sikringspatruljer ute som

lede fienden så han ikke ser hvilken vei vi har gått. Når du mermer deg fienden, skal du gå forsiktig. Bzer stavene under armen. La skiene gli jevnt og rolig fremover med små lette fraspark. Hold god avstand mellom hver mann, og hold våpenet klart.

Tyding av spor i smaen er ingen kunst. Fraspark, sving og gang i motbakke forteller hvilken vei skiløperen har gått, selv om han ikke bruker staver. Stavpiggens hugg i is og hard sn0 og trinsens subbing i 10s srw er også,gode merker. Sporets hardhet og stavtakenes tetthet forteller også noe om styrken. Fotspor i snaen er meget lette å tyde. Bilspor likeså, da knotter på dekk eller kjettinger alltid vi1 kaste eller skyve sn0 bakover.

Blir du forfuigt Patruljer på ski kan aldri fcale seg trygge mot å bli forfulgt av fienden. 1 tillegg ti1 stadig observasjon bakover må du også prove å villede fienden. På åpne sletter hvor du kan fcde deg sikker, gj0r du en liten sl0yfe ut i åpent lende, går inn

igjen og rundt sletta. Fra andre siden kan du så observere om fienden kommer etter. Om nadevndig setter du igjen vakt.

Avhopp er en annen måte å villede fienden på. 1 en passende utforkjcxing fcrrer du sporet helt ned, går forsiktig tilbake, helst i et narrespor, og ut fra loypa på et sted hvor det er bratt og helst tettvokst lende. Sporet for avhopp måviskes ut i naxheten av loypa. Avhopp må planlegges godt og gjares naturtro. Best er det om man falger et gammelt spor. Et greit maskerings-. grunnlag er groper og rotet sne etter fall, hvor de etterfølgende skilnpere har akt utenom.

Gamle skispor som patruljen treffer på, byr en sjanse ti1 å lure forfølgere. Tråkk ti1 spor i begge retninger. La ikke for mange stavtak i marsjretningen rope den vei patruljen virkelig har valgt.

Avhopp på vei er’den beste mulighet ti1 å unnslippe. F0r sporet tydelig over veien hvis det gamle sporet går

186

videre. Ta i alle fall skiene av og gå ti1 fots der hvor veien er hard og etterlater minst fotavt- rykk. Fienden må bli i villrede om den retning patruljen velger. Lc~p et godt stykke langs veien f0r du gj0r et avhopp, masker det godt. Kan- skje kan avhoppet gjcxes fra skisporet far det når veien, da fienden ve1 fcwst vi1 lete langs begge veikanter etter avhoppet.

Bakhold på forfBiger Dersom det viser seg urnulig å riste av seg for- følgere på annen måte, kan vi bli rmdt ti1 å gjennomfaxe et bakhold for å bli kvitt dem. Dette foregår slik sqm tegningen viser. Legg merke ti1 at sporet legges i en stor bue tilbake ti1 stedet vi har valgt i stedet for å gå direkte opp i stillingen fra skogkanten. Gj0r vi feil her, vi1 f eks en fiendtlig speider litt foran hovedstyrken vaxe nok ti1 at planen mislykkes og byttet unnslipper .

kunne forsvares, men den bcx ligge i skog eller busker, helst på steder hvor folk ellers ikke vi1 legge et skispor. Når stedet er tatt ut, må veiene dit legges etter et avhopp som forklart foran. En tidligere oppgått 10ype eller en vei b0r vzere utgangspunktet for avhoppet, hvis det skal lykkes godt. Sarg for god sikring under oppholdet.

Sikring under hvil Er ditt patruljeoppdrag av så lang varighet at du må spise og hvile underveis, må du gå frem fornuftig. Husk at patruljen er svak i slike tilfelle. Spise- eller hvile- piassen bOr velges På et sted

hvor du har god oversikt, og den b0r lett

/lUFJSPREN6NING ‘t

Snublehinder er også brukbart for å sinke fienden en viss tid. Er du heldig, kan en av forfølgerne skade seg slik at han må gi opp. Legg derfor snublehind- ret på et sted der fienden lett kan skade seg, f eks i steinet lende. Trekk tynn blank eller hvitmalt tråd mellom to trzer. Masker med busker, eller utnytt skyggen.

Miner kan brukes effektivt mot forfcdgere. 1 utfor- kjaring vi1 en snubletråd som er festet til miner på trax, gjare god virkning. Vax varsom når du setter det opp, slik at du ikke rcaper det du gjcn-. Ellers er strevet spilt moye, og du taper tid.

:

ersonellminer legges i selve sporet, og helst på :: slike steder hvor skil0peren må trykke ned eller $å skiene godt i bakken.

nen b0r ligge på hardt underlag. Masker ut- gingen ved å fylle kas sn0 oppå og f0re skien

ktig over. Hold i skituppen, og gå lavt

MARSJ OM VINTEREN Marsj om vinteren kan vzere letten5 enn på sommerfcxe, men den kan også vzere langt mer anstrengende. Her er det flere faktorer som spiller inn. Fcx-st og fremst srmforholdene og kulden. Disse faktorer er vi ikke herre over, men vi kan gardere oss ganske bra mot dem. Nyttes ski gjelder det å sm0re riktig. Type smaring som skal nyttes bestemmes av foresatte. Den tid du nytter ti1 grundig smaring, tjener du inn mange ganger under marsjen. Kulden Verner du deg mot når du kler deg godt . Den neste faktor er fornuftig veivalg og spor- legging.

Veivalg med ski må vises den sUrste omtanke. Et spor som er fornuftig lagt, vi1 spare avdelingen for mye slit. Forsak å legge laypa i slakt lende uten bratte mot- og medbakker, unngå kneiker. Må en hmyde forseres, legg da 10ypa på skrå. Plasser bauter på relativt slett mark så ikke skiene glir under vendingen. Det er alltid strev- somt å reise seg etter fall, og det virker også på humcxet .

189

Omgå busk og kratt og steinet lende. Må du passere gjerder, så undersok om det er åpninger i narheten. Velg ellers de steder gjerdet er lavest. Gå på skrå over snokanter og grofter, og unngå for all del vann og områder med våt sno eller overvann. Lag aldri en brå sving etter en utforkjoring. Farten blir storre for dem som kommer bak.

TRANSPQRTMIDLER Pulk nytter vi for å få med oss våpen og utstyr som vi trenger for striden. Som regel er det to mann som trekker pulken. 1 utforkjoring er det en fordel om han i draget har pulken alene. Der det er bratt, må vi bruke bremsetau (ca 12 54 cm i diameter) som festes i draget på begge sider. Det må vaere sålangt at slakken går ca % pulk- lengde innunder pulken når det brukes. Vi fester tauet oppå pulken når det ikke trengs.

Beltevogner nyttes for å transportere tyngre materiell, men også personell, og da helst ved snorekjoring.

FORVAR OM VINTEREN ‘W-- Prinsippene for forsvar om Wnteren er de sam me som for forsvar pa bar mark. Gjraremiilene i forsvarsstillingene er ogsa stort sett de samme, men det er visse momenter som vi nå må ta hensyn ti1 som vi ikke behwer A tenke pA ti1 andre arstider.

“: . ,

Q” Postene

.

må were godt kledd, og de ma byttes ofte. En post som fryser så han skjelver, er en dårlig post.

Spor ti1 og fra en stilling må vzere meget begrenset. Spordisiplin er viktig i sn0. F0lg kun de fastsatte spor. Lag aldri nye spor. Da vi1 andre gjare det samme, og snart er stillingen wpet.

Ildstillingen må maskeres annerledes. Om vinteren er alt maskere med ny sno. Tråkk hardt ti1 foran hvitt omkring deg. Denne fargetone må behol- munningen så det ikke fyker når du skyter. des. Husk at selv gammel sn0 har annen farge Bruk hvitt klede over automatvåpen i stillin- enn ny sn0. Når du har gravet stillingen, må du gen.

Vis omsorg og omtenksomhet når du lager stil- lirig om vinteren. Studer terrenget, se noye på formene og forsrak å etterligne dem. Kast ren sno over sot fra automatvåpen. Et laken kan også brukes ti1 å dekke sot, eller hindre snra- f0yke.

Forsvarsstrid utkjempes i de aller fleste tilfelle ti1 fots. Stillin- gen må ha forbindelsesgraver som letter og sikrer ferdselen. Skiene oppbevares på et dekket sted lenger bak. Krav ti1 skiftestillinger er de samme, men om vinteren er vi ikke så utsatt for splinter fra fiendens tunge våpen som på bar mark. Snraen vi1 skjerme godt mot virkningen fra nedslagsgra- nater. For tidsinnstilte granater blir virkningen den samme. Har vi valgt stillingen fornuftig,

slik at fienden må angripe i motbakke, må han komme ti1 fots, og vi får adskillig bedre tid ti1 forsvar enn på bar mark, spesielt hvis srmen er dyp. Denne tid kommer g8dt med, for du skyter ikke så raskt i kulde som i godt varmt vax. Når tiden er inne ti1 å bruke håndgranater, skal I du huske at en granat som faller ned i dyp srm fcx den eksploderer, har liten eller ingen virkning. Derfor: Innta kastestilling - slipp sikringen - tel1 en, to - kast. Unngå dyp sn0 i narrkamp. Ta fienden mens han er i dyp sn0. Hold deg på hardtrampet grunn.

ANGREP OM VINTEREN Om vinteren kan vi angripe på ski, på truger el- Teknikken under angrep er ellers den samme ler ti1 fots, avhengig av terreng og srmdybde. som på bar mark, bare med den forskjell at an- Helst Bnsker vi å bruke truger. Dette fordi tru- grep i de aller fleste tilfelle vi1 ta lengre tid på ger gir god fremkommelighet uten de mange vinterfcxe. På den annen side vi1 du ikke mote ulempene som falger med bruk av ski i forbi- miner og hinder som på bar mark, men srmen ndelse med skyttergraver, kunstige og natur- i seg selv kan vsere hindring nok. lige hindere, osv.

Det er alltid tungt å gå fremst. Skift hyppig med ild og bevegelse, slik at det blir anledning ti1 litt hvile mellom hvert fremstot. Ta korte fremsprang. Utnytt gamle spor og skispor om slike finnes. Om vinteren er det enda mer viktig enn ellers ikke å slappe av når målet er tatt. Nå vi1 ikke bare reaksjonene men ogsa kulden virke inn. Hold deg i virksomhet. Grav og utbedre stillinger. Skift hyppig med å stå på post. Ta på kappe eller frakk hvis du har. Hjelp sårede kamerater. Hold dem varme. Få dem tilbake. Snart vi1 forsterkninger og stcrttevåpen komme etter. Om en tid vi1 du bli avhxt, komme deg i dekning og få tcxket deg, skiftet og spist.

. hUlSKERIN6; FiR!WN- NINGSbRAKTER IAGI- PÅ TELTDUKEN .

BU&Xt? REM- MOT TQTVE6GENE.

NEbTRÅ KKFT SN0

BIVUAKK OM VINTEREN Rayken En vinterbivuakk er meget vanskelig å holde skjult ph grunn av telt, r0yk og spor.

fra teltovnen blir minst mulig hvis du finner trxr ved å fyre med.

Teitet må plasseres under store, tette trcer og maskeres godt.

Sporene er kanskje de vanskeligste å skjule, men her kan du gj0re ditt.

Spordisiplin i bivuakk er like viktig som i forsvar. Legg kun noen få spor, f0lg dem i all ferdsel. Legg sporene godt skjult under tr=r.

Skinnbivuakk For å villede fienden etableres ofte en skinnbivuakk et stykke fra den egentlige, men det krever mye arbeid og tid, og nyttes helst når man skal ligge lenge på samme sted.

Vakt i bivuakken Sporet inn ti1 en bivuakk legges alltid i en «fiskekrok» slik tegningen viser. Vaktposten vi1 da i god tid kunne observere enhver styrke som tar seg frem langs sporet, og bivuakken kan enten rammes eller forsvar forberedes. Sløyfen må gjares så lang at den utgjcx minst 15-20 minutters marsj. Tjenesten i bivuakken må gå etter bestemte regler om du skal trives, og for at ditt utstyr skal vaxe brukbart ti1 enhver tid. Ordningen i teltet er den samme sommer som vinter.

Utenfor teltet skal det vaxe: 0 en ildstilling for hver mann ti1 naxforsvar 0 forbindelsesgrav ti1 de andre telt. Graven

ledes ikke rett mot teltåpningen l plass for ski med stokker og bar som under-

- .- - . . --. ’ . VENTILASJON . . - . L

- \ :.- : ‘<’ < ,’

lag.. Ski skal ligge 0 pulk settes på samme måte 0 grop for avfall 0 grop for urin.

Rengjcw ski og våpen når du setter dem fra deg. borst all sn0 av deg selv og din utrustning far du går inn i teltet.

NBdbivuakk nyttes når man ikke har utstyr eller anledning ti1 å reise bivuakk. Nodbivuakk kan ordnes på flere måter, men i’sterk kulde bcx man strebe etter den beste.

Hule under trcer 1 dyp sw er hule under trar å foretrekke. Her kan bli både lunt og godt selv uten varme. Vi b0r ikke gjore opp ild, for da vi1 srwen tine, og arona bli våt.

Skjermtak er brukbart, men stedet må ligge lunt til. Skjermtak bcrr bare nyttes når det er anledning ti1 å tenne varme.

graver vi når det ikke er mulighet for annen bivuakkering. Det hares kaldt, men det er ikke ille hvis du kan stelle deg godt.

For all overnatting i rmdbivuakk må du vise flid med ordning av din, soveplass og påkled- ning. Lag bivuakken god, spar ikke arbeid her. Ta på torre klax. Spis litt, og drikk helst litt varmt. Ta på mer ytterklax, votter og god lue. Ligg tett sammen.

198

er vanskelig fordi man lett mister oversikten. De fleste har også en instinktiv frykt for mor- ket som gjcar at mange ting oppleves som far- ligere enn de egentlig er. For oss, som må regne med å vcere underlegne i stridsvogner, artilleri og fly, kan mrxket like- ve1 vaxe ti1 stor nytte fordi det reduserer ver- dien av slike våpen ti1 en viss grad. Mestrer vi derfor stridsteknikken, har vi gqde sjanser ti1 å kunne utnytte mcxket ti1 egen fordel.

Nattsynet som vi har omtalt tidligere, må du ta vare på når du skal operere i mcxke. Vet du at du skal ut på nattoppdrag, skal du i god tid dekke over det ene rayet med en svart lapp, som beholdes ti1 oppdraget begynner. Lukk straks igjen det ene 0yet hvis du oppdager eller må benytte lys under oppdraget.

Må du bruke lys i mcrrke, skal du benytte en - lommelykt med rcadt filter, for rcadt lys skader

I /

/

nattsynet minst. Husk at bare et nyeblikks belysning er nok ti1 å crdelegge nattsynet, men det tar 20-30 minutter å bygge det opp igjen. Glimtet fra en eksplosjon, lys fra en lyskaster, signallys, selv en fyrstikk kan vaxe nok. Lukk . . raskt et 0ye eller legg hånden over.

1 m0rke hores stoy lettere enn i lyse fordi naturen er «taus» om natten. All fremrykning må derfor skje forsiktig, med vekt på å unngå lyd.

Vakt- og lyttepost Som post i mgrke må du unngå å stille deg i silhuett mot horisonten, eller mot en bakgrunn som har en mcwkere eller lysere grunntone enn deg selv. Du må velge din plass lavt i terrenget og slik at du har sjansen ti1 å observere fienden i silhuett. Merk også at i m0rke spiller lytting en ve1 så stor rolle som observasjon for en vakt- post. Disse forholdene gjcx at poststedet ofte kan vaxe et annet om natten enn om dagen. Vakt- og lyttepost må aldri settes på steder med overdwende lyd, som mer rennende vann eller

1 m0rke har du lett for å undervurdere avstand og overvurdere antall. Gjrx deg derfor kjent i terrenget i lyse, dette vi1 hjelpe deg ti1 en riktigere bedammelse i mcwke. Fienden vi1 skyte etter munningsflammen fra ditt våpen. Skift derfor stilling med korte mellomrom. _

Bruk av våpen i morke 1 m0rke og dårlig lys vi1 du ikke kunne bruke det vanlige dioptersiktet på gevaxet. 1 skum- ring og halvlys benytter du d&for skursiktet (baksiktetrommelen på 1) som vist på tegnin. gen. 1 totalt m0rke benytter du cpekemeto- den» og skyter som i naxstrid, med begge rayne åpne, blikket festet på målet og venstre (h0yre) arm fort strakt frem langs forskjeftet.

På hold under 50 meter skyter du stormild (automatisk ild). Under skyting mot mål med egen lyskilde er det viktig å huske at selve målet ikke alltid er der lyskilden er plassert, dette gjelder både hus, telt og biler.

1 kunstig belysning, f eks lysgranater fra bombekastere og artilleri, benyttes dioptersiktet dersom lyset er godt nok, hvis ikke brukes skursiktet. . Sikteteknikken er spesiell på grunn av de skyg- geeffektene som oppstår i slikt lys, der det ofte er lettere å se målets skygge enn målet selv på grunn av kontrastene. 1 andre tilfeller kan mål og målskygge gå i ett. For å treffe målet under slike forhold må man velge siktepunkt i den ende av mål eller malskygge som ligger nzer- mest lyskilden. Regelen blir da at du sikter 0 i underkant av skyggen når lyskilden er hit-

enfor målet 0 i overkant av skyggen når lyskilden er bak-

enfor målet 0 i hoyre kant av målet når lyskilden er ti1

hnyre, osv. I.

Når lyskilden beveger seg (dalende lysgranater) vi1 målskyggen også bevege seg, som regel som

en urviser rundt målet. Målet vi1 folgelig be- finne seg i den enden av målskyggen som er i ro. Har en flere lyskilder (mange lysgranater i luften), vi1 hvert mål kaste flere skygger. Sikte- punkt blir da der skyggene motes.

Signallys og lysraketter kan vaxe effektive i morke, men de har to svakheter: 0 de kan gjore egne soldater nattblinde for en

1 viss tid hvis ikke utskytningen varsles 0 de kan belyse egne styrker hvis de skytes ut

feil. Bruk derfor ikke lysraketter uten tillatelse, og heller ikke i utide. Stridspatruljer som benytter kunstig lys, legger alltid lysbasen ut ti1 side for ildbasen for å unn- gå belysning av egne styrker.

Sporlys kan vaxe nyttig for å angi mål i morke, men husk at det også roper-ildstillingen. Skift derfor stilling ofte.

Andre lyskildei 1 tillegg ti1 synlig kunstig lys er fienden godt oppsatt med tekniske hjelpemidler som gjor det mulig for ham å belyse oss uten at vi selv er oppmerksomme på det.

Znfrarodt lys er lys som ikke er synlig for det blotte oye. Dette lyset får fienden fra spesielle lyskastere montert på sine stridskjoretoyer. Vi har imidlertid egne indikatorsett som gjor at vi kan se slike lyskilber. Vaktposter må derfor alltid ,utstyres med såkalte IR-varslere. NB! Husk at disse varslerne må lades opp i dagslys. Fienden har dessuten såkalt passivt lysfor- sterkningsutstyr, kikkerter som elektronisk forsterker det lille lyset som alltid er (stjerner etc), tusenvis av ganger og gir et klart bilde av terrenget. Mot dette er det ingen annen beskyttelse enn å opptre like forsiktig som i lyse.

.‘_ 203 ._

1 felt er vakttjenesten av den stprrste betydning for alle avdelinger. Enhver avdeling er selv an- svarlig for vaktholdet i sin urniddelbare mer- het. Ved siden av dette vaktholdet vi1 st0rre avdelinger, fra bataljon og med egne vaktavdelinger som opererer i en avstand fra hovedstyrken at denne får tid t gj0re seg klar ti1 strid dersom fienden an Vaktholdet i felt deles i to - vakthold under marsj - vakthold i forsvar.

VAKTHOLD UNDER MA Brigadens fremste bataljon - sender frem et av sine g fortroppskompani for å rydde sikre bataljonen i fronten. Fortroppskompaniet er for re for bombekastere og arti panservern og pionerer fo Fortroppskompaniet sender frem & tropp som spiss. Spissen blir forstg

stand og sikre kompan Spissen sender frem e rulje for å oppklare langs mar spissen i fronten. Dessuten vi1 kompanie

Fremste avdeling på all

- l - KCJNTROLLERT AV SIDEPATR.. -- - KOtiTROUERT AV SP ISSEN

Opptreden under marsj Forpatruljen rykker frem på skytterrekke med jevn marsj- hastighet. Dersom patruljen falger en vei, går soldatene ikke på selve veien, men ti1 side for den. Om nodvendig sender lagforer ut enkelt- menn for å oppklare mot steder mer marsj- veien (So-100 m). Med jevne mellomrom skifter sjefen for spissen ut forpatruljen med et annet gevaxlag.

Flankesikringen rykker frem på hoyde med kompaniets hovedstyrke og ca 500 meter ut ti1 siden. De avsoker lendet der det er mulig at fiendtlige tropper, patruljer eller observatorer holder til. Hensikten er å hindre fienden i å beskyte eller angripe hovedstyrken i flanken uten varsel.

Spissen rykker frem med lagene på rekke og vekselvis på hoyre og Venstre side i terrenget på begge

sider av veien, ca 200 m bak forpatruljen. Far- lige områder på begge sider undersokes eller varsles ti1 kompaniet, som så kan varsle flankesikringen.

PV-front Dersom forpatruljen stoter sammen med fienden eller kompaniet får varsel om fiendtlige avdelinger fra annet hold, utloses det vi kaller en pvfront. Dette betyr at alle ledd går i stilling der de er, ,slik at det blir en serie av stillinger bakover med hensikt å sinke fienden slik vi gjorde det i oppholdende strid. Dette gjor vi for at bataljonen skal få tid ti1 å etablere en sterkere stilling som kan stanse’ den fiendtlige avdeling helt.

Forst går forpatruljen i stilling og bekjemper de forste fiendtlige kjoretoyene med M 72, for de trekker seg tilbake ti1 spissen. Den har i mellomtiden lagt ut et lite minefelt på veien og brakt rekylfrie kanoner og automatvåpen i stil-

206

ling for å dekke det. Når fiendens fremste ledd kommer frem hit, åpner spissen ild og holder sin stilling ti1 presset blir for sterkt. Da lmsriver den seg på rwyaktig samme måte som under oppholdende strid og går tilbake ti1 fortroppskompaniet. Kompaniet vi1 nå ha vunnet nok tid ti1 å etablere en forholdsvis sterk stilling st@ttet av artilleri og langtrekkende panservern. Denne stillingen vi1 sinke fienden ytterligere fcx hele styrken ti1 slutt trekker seg tilbake og går inn i bataljons- stillingen lenger bak.

Vi ser altså at fienden etter hvert som han rykker frem, m&er stadig sterkere motstand, og derfor må bruke mer tid og krefter for å presse seg frem. Dette kan vi sammenligne med en sofafjax som blir stivere og stivere jo mer den presses sammen.

t 207

VAKTHOLD 1 FORSVAR En avdeling som ligger i forsvar, sikrer seg med vakthold, både i selve stridssonen og foran grep eller fiendtlige patruljer . den. Uansett hva slags tjenstestilling du har Skal du greie dette må du eller hvor din avdeling befinner seg, må du a vuxe beredt og mistenksom til enhver tid regne med at du vi1 få vakttjeneste. Som vakt- @ opptre skjult og dekket post har du ansvaret ikke bare for deg selv, 0 varsle lagfsreren i tide dersom du ser eller men også for dine kamerater og for hele avde- herer noe uregelmessig. lingen. Svikter du, kan det bli manges ulykke. Det er derfor av st0rste betydning at du kjen- Poststedet ner bestemmelsene for vakttjenesten og at du skal ligge så nax lagets @Yrige ildstillinger eller etterlever dem punktlig. forlegning at det kan besettes skjult og stille.

Det må videre velges slik at fienden ikke kan Oppdrag i. komme usett helt inn ti1 stillingen. Ditt oppdrag som post vi1 .vaxe å vokte lagets Stå på mykt underlag, og sorg for å ha skjul, ansvarsområde mot overraskende fiendtlig an- men samtidig god oversikt over forterrenget .

208

Utrustning På post barer du dm personlige utrustning, men stridssekk kan du ta av. Hjelm breres ikke i mrxke av hensyn ti1 hrxselen. Våpnet skal vaxe ladd, men sikret. Håndgranater skal ligge klare på poststedet. Varselsrmre skal vzere rigget opp slik at lagforer kan varsles hurtig og lydlczt. Dersom du får annet utstyr tildelt, som lys-, raketter, radio e 1, skal du be om instruks for bruken av det.

Skyt l i selvforsvar l når anropt person ikke lystrer l som alarm når du ikke får tid ti1 å varsle på

annen måte.

Varde IasfEreren l når du ser eiler horer noe mistenkelig l når noen kommer inn mot poststedet.

Vax forberedt - og mistenksom - til enhver tid

210

SKiU

på poststedet og inneholde: - poststedet - ansvarsområde - postens opptreden - bestemmelser om aviosning - bestemmelser om bruk av spesielt utstyr

(nattkikkert, lysraketter, etc.) - feltropet - orientering om naboavdelinger og -poster

I tillegg ti1 postinstruksen må påtroppende post gis en muntlig orientering om situasjonen i ansvarsområdet av avtroppende post.

Postens opptreden vi1 avhenge av oppdraget, f.eks. om han ’ - står på vakt i en forsvarsstilling - står på vakt i et bivuakkområde, kommando-

plass, trenområde, e.1. - står på vakt ved vei - står som luftvarslingspost - bevokter en fast installasjon, f.eks. et driv-

stofflager, ammunisjonslager, depot, e.1.

Avimning av poster foregår slik: l lagf0rer eller nestlagfører f0lger påtrop-

pende post frem 0 avtroppende post sier instruksen og melder

av situasjonen i forterrenget, eller observa- sjoner han har gjort

0 påtroppende post gjentar instruksen og ting han saerlig skal vaxe oppmerksom på

0 alle mannskaper skal gj0re seg kjent med poststedet i lyse og laxe seg instruksen f0r de går på post.

Innpassering ved stående post En av postens vanskeligste oppgaver er 6 kontrollere enkeltpersoner eller grupper som kommer frem mot stedet, f eks når patruljer skal passere inn gjennom egne linjer.

Patruljerende post benyttes dersom lendet er slik at det ikke lar seg stemt rute. Slike poster er mer utsatte enn stå- overvåke fra et enkelt sted. Patruljerende post ende poster, både fordi de er lettere å oppdage består av 2-3 mann, altså en liten patrulje som og fordi de selv ser og hrxer dårligere etter som med ujevne mellomrom avpatruljerer en be- de er i stadig bevegelse.

213

FLYAiARM ,

Luftvarslingspost settes ut for å gi avdelingen forvarsel om angrep fra fly eller helikoptre. Som flyvarsler skal du: VARSLE når 0 ukjent eller fiendtlige fly observeres uten at Du skal ALARMERE

det er fare for angrep straks 0 når fly angriper 0 Fiendtlige luftlandsetting og fallskjermslipp l når du ser fiendtlig fallskjermslipp eller luft-

\ observeres utenfor eget ansvarsområde landsetting i eget ansvarsområde l du observerer egne fly eller helikoptre som l når du observerer ukjente fly som vii komme

vi1 komme innenfor egne luftvernvåpens ti1 å overfly egen avdeling rekkevidde. l når flyalarm utl0ses i naboavdeling, eller

Fly varsles f eks slik: «Fly - klokken 3)). luftvernvåpen åpner ild.

214

Vaktlag ved vei Der hor en vei går gjennom våre stillinger, vakttjenesten bli organisert på en egen Grunnen er at det vi1 vaere

stor

retninger s% lenge vi fortsatt

foran oss, og også etter at de er trukket tilbake, vi1 det kunne komme flyktninger o 1. Denne trafikken må vi kontrollere for å hindre at fienden utnytter muligheten ti1 å infiltrere spioner eller sabotrarer, slik det finnes mange eksemler på. Vi skal derfor se naxmere på hvordan et vaktlag ved vei 10ser sitt oppdrag.

Posten må plasseres slik at den kommer overraskende på trafikkantene, helst bak en sving eller en bakketopp. Det er forfra posten må vaxe vanskeligst å oppdage på langt hold. Postens oppdrag er’ å visitere og kontrollere alle personer og kjwebyer.

Vaktlaget må kunne stoppe ethvert kj0retBy og bygger derfor en veisperring som gjrx det mulig å, blokkere veien hurtig. Samtidig må det vzre enkelt å åpne den igjen når kontrollen er avsluttet. En bom kan brukes, men også mer solide sperremidler bcx forberedes. Sperringen kombineres gjerne med noe som tvinger kjrxe- tayene ti1 å sette ned farten når de mermer seg poststedet.

216

Posten besettes alltid som dobbeltpost, den ene dekker med et automatvåpen mens den andre kontrollerer. 1 perioder med stor trafikk settes flere poster inn for å hindre opphopning. For- uten de nadvendige postmannskaper skal enten lagfører eller nestlagfgrer alltid vaxe ti1

stede som vaktsjef. Han plasserer seg på et oversiktspunkt hvorfra han kan lede virksomheten. De wrige mannskaper oppholder seg i hvilestillingen, men fullt påkledd ti1 enhver tid for å kunne besette sine ildstillinger på korteste varsel. Husk at ingen som har vzrt fremme og sett poststedet må sendes tilbake eller få lov ti1 å snu. Ingen må heller få kjrxe gjennom bakfra og frem mot fienden. 0 egne avdelinger som skal passere vakten

frem eller tilbake, vi1 som regel vzre an- meldt på forhånd. Posten taler med sjefen

og kontrollerer at avdelingens identitet og styrke stemmer med meldingen for den får passere

Oegne avdelinger, grupper av personell eller enslige i uniform som ikke er meldt på for- hånd, stanses og holdes under kontroll ti1 deres identitet og oppdrag er bekreftet fra h0yere hold. Kan vsere desertrxer o 1

0 sivile stanses og visiteres. De som ikke kan vise legitimasjon for sin ferdsel, bringes til, mermeste foresatte, mens personell med gyl- dig passerseddel får passere. I

nene, unntatt i tilfelle det er så store grupper at det ikke er praktisk mulig.

Kontroll av kjm-etayer - alle kjcwetczryer stoppes - alt personell beordres ut - passerseddel, kj0reordre og andre doku-

menter gir posten dem ordre om å legge på et egnet sted (tomkasse, krakk e lj

- sjåfaren beordres tilbake, mens posten kontrollerer Tapirene

- rwdvendig mannskap dekker personellet mens andre visiterer kjrxetuy, lasteplan mv

- får posten mistanke, beordrer han personellet vekk og holder dem under oppsikt ti1 identiteten er bekreftet. Kjrxetrayet parkeres i mellomtiden på et egnet sted.

Når kolonner naxmer seg, må vaktsjefen varsle hvilende styrk6 slik at den kan vaxe i stilling for furste bil blir stanset. Selv om det.er egne kjcwetoyer som kommer, vet vi ikke hvem som sitter i dem.

Ta ingen sjanser, det kan vsere fiender i ethvert kj0retDy enten det kommer forfra eller bakfra. Kommer vi ikke i stilling fcrr kolonnen er fremme ved sperringen, har vi små muligheter dersom det viser seg at det virkelig er fienden. Maskingevaxet bcx derfor plasseres slik at ild fra kjrxet0yer lenger bak ikke kan hindre det i å skyte de nzermeste~og farligste fiender frxst.

.~~&N~TETSTJENE~TEI FELT B --

HYGIE Rensligh

det beste middel ti1 å f

Y

mat

- vaske deg og bade så ofte og om mulig barbere deg for å ha text

219

HVA SKiER HVIS DU BLIR SÅRET - HVILE OG SBVN 1 Haxen er det en godt utbygget sanitetsorga- 1 felt skal du ikke bruke krefter urwdvendig. nisasjon som har ti1 oppgave å forbinde, lindre Kreftene kan du få god bruk for når striden smerter og frakte de sårede ti1 hjelpeplass og setter inn. feltsykehus, hvor de får kyndig legebehand- Hvil derfor så ofte situasjonen tillater det, og ling. wrg alltid for en bekvem hvilestilling slik at du Selv om sanitetsorganisasjonen er godt utbpg- kan slappe godt av. Er det mulig, så ta deg også get, vi1 den i hard strid kunne komme ti1 kort en «liten blund». på grunn av mange sårede og relativt store av- Swn kan bli uregelmessig i felt. Den tid du stander. Dessuten er heller ikke sanitetssolda- bruker ti1 å ordne deg selv og ditt sengeleie frx tene usårlige. Det er derfor tenkelig at en såret du legger deg, vi1 du ha mangfoldig igjen under soldat i en hektisk periode kan bli liggende en sewnen. Mangel på hvile og swn nedsetter stund far han blir tatt hånd om. Da er det vik- stridsevnen og 0ker mulighetene for sykdom. tig at alle kan så meget om frxstehjelp at den enkelte kan hjelpe seg selv eller sine kamerater.

Hvilken hjelp kan du gi deg selv? De fleste sår og skader er ufarlige når de bare får den rette behandling i rett tid. Tap derfor ikke hodet om du blir såret, ta det rolig, bli ikke redd. Med våre dagers sanitetso sjon og legevitenskap vi1 de aller fles hjelp i tide og overleve alvorlige s

Enkeltmannspakken hruker du sli

tergrop,går d&‘)$rr~rfedl Meld fra ti1 lagfører eller mermeste kamerat at du er såret. Blott såret, se hva skaden består i, unngå for- urensning, legg på enkeltmannspakken.

Du har fått utlevert to enkeltmannapakker. Dette er ditt personlige fcxstehjelpsutstyr. Den ene skal alltid bares i Venstre brystlomme under strid og feltforhold. Den andre bzeres i sekken. Må du bruke den du har i lommen, tar du straks den andre enkeltmannspakken opp av sekken og plasserer den i venstre brysdomme.

22I

Hvis du blir såret \’

men er i stand ti1 å hjelpe deg selv, skal du gj0re følgende:

Ved blsdning. S0k å få stoppet blodningen ved å legge enkeltmannspakken stramt om såret.

Ved brudd. .,~. Hold den skadede legemsdel mest mulig i ro. Legg en enkeltmannspakke på hvis det er sår ved bruddstedet.

Ved sår i hode og bryst. Innta en bekvem stilling med hodet og overkroppen h0yt. Legg på enkeltmannspakken.

Ved sår i magen. Legg på enkeltmannspakken. Ikke spis eller drikk far du har vaert ti1 legebehandling.

Uansett skade, hold deg varm. Hold utkikk etter Sanitets- personell eller andre som kan tilkalle sanitetspersonell.

222

Lettere skader. Mener du at den skade du har fått er av lettere art, skal du fortsette å kjempe ti1 situasjonen er avklaret. Blir du såret i en rolig periode, skal du få såret forbundet straks. Ved lettere skader kan du som regel gå tilbake ti1 hjelpeplassen selv, men gå ikke tilbake uten at lagforeren vet af du er gått. Bry ikke sani- tetssoldaten i utide, da det kan vaxe st0rre behov for ham hos en annen såret. Husk at et lettere sår ikke fritar deg for fortsatt kamp sammen med dine kamerater. Sier legen som har behandlet deg at du kan melde deg tilbake ved avdelingen, skal du straks etterkomme ordren.

FORTSETT KAMPEN! Hvilken hjelp vi1 du få av andre? 1 hvert lag er det tatt ut en soldat som er gitt mer opplsering i førstehjelp enn de wrige. Denne kalles lagets frxstehjelpsmann, og har i sin pakning en frxstehjelpspose med noe sani- tetsutstyr.

Farstehjelpsmannens hovedoppgave er å kjempe på sin plass som de avrige i laget, men som bioppgave skal han, hvis den sårede ikke kan klare seg selv: - hjelpe den sårede i dekning, forbinde‘ham

og få ham i god naturlig stilling i påvente av transport

- gi den sårede råd og oppmuntring - merke stedet hvor den sårede ligger. Dette

gj0r man ved å sette den såredes gevax lodd- rett med bajonetten i marken og knytte en hvit fille på kolben. En stokk, en skistav e 1 kan brukes på samme måte. Ta ikke våpnet fra en såret soldat, hvis han er uvillig ti1 å gi det fra seg og kan bruke det

- meld fra ti1 lagføreren og/eller troppsassi- stenten hvem som er såret, hvor og hvorledes, samt hvor han befinner seg.

FBRSTEHJELP krever furst og fremst sunn fornuft, men også en del praktiske kunnskaper. Lettere sårede kan fortsette å slåss etter riktig førstehjelp. Den alvorlig sårede soldat ‘er ofte blek, og kaldsvetter. Han er meget syk, og må behandles snarest. Han skal oppmuntres og beroliges. En såret kan framby et fryktelig og håplast syn, men naturen og moderne behandling kan gjcwe det utrolige. Alle må få en sjanse. Din jobb er å hindre forblodning og infeksjon best mulig inntil sanitetspersonell overtar. Ikke uro en alvorlig såret soldat mer enn hoyst ncrdvendig. En såret finner ofte selv den be- hageligste og riktigste stilling. Dersom han er bevistlcrs må du legge ham i stabilt sideleie slik

Bledning Når en soldat har fått skade i bryst eller mage klager over smerter, har vanskelig for å puste, puster hurtig og er blek og kaldsvetter-tyder dette på at han har fått en indre blodning. Dersom du får mistanke om en slik skade, skal pasienten raskt transporteres ti1 behandling. Under transporten skal han ligge flatt med bena hevet. Små ytre bladninger stopper du enkelt med enkeltmannspakken. Store bl0d- ninger må du stoppe så snart som mulig. Dette kan du gjare slik: - trykk på stedet hvor du ser at det blcar. Bruk

enkeltmannspakken, rent tcay eller kompress. Har du ingen andre hjelpemidler så trykk med hånden’eller fingrene direkte på såret

- hev det blcadende sted samtidig med at du trykker mot såret og legg den sårede slik at det blcadende sted ligger hrayere enn kroppen

- legg trykkbandasje. Dette kan du gjcxe ved å dekke såret med enkeltmannspakken, legge en fast gjenstand på enkeltmannspakkens kompress og deretter feste stramt. Trykk- bandasje er tilstrekkelig for å stoppe de fleste bladninger i arm. eller ben

TRYKKBANDASJE

Il Dypt sår på låret med kraftig blodning fra pulsåre.

Dekk såret med ren bandasje. Plasser et trykklegeme (stein, trekloss el.) direkte over såret.

Bandasjer fast med sirkulaxe turer.

INDRE BL0DNING: Ikke gi noe å drikke.

Dersomdét er fare for sirkulasjonssvikt

- omsnsring legges bare dersom arm eller ben er revet av. Omsn0ringer legges så mer sår- kanten som mulig. Pinnen festes med sår- bandasjer. 1 tillegg ti1 å bandasjere såret med enkeltmannspakken, skal du feste et bredt bånd (lommetcxkle, skjerf, belte o 1) ovenfor det sted som er avrevet. Legg bindet rundt lemmet som er skadet, lag en knute, plasser en trepinne på denne og knyt den fast. Vri deretter pinnen rundt og stram ti1 bladningen slutter. La omsmaringen sitte ti1 pasienten kommer ti1 hjelpeplass.

!%x:Når du har stanset blodningen skal du legge ,pasienten flatt med bena hayt. Er han bevisst-

10s skal han legges i stabilt sideleie, men også da kan bena legges hcayere enn kroppen for-

! wrig. Prcw å berolige pasienten og lindre smerter (f eks ved å spjelke brudd). Transpor- ter ham raskest mulig ti1 lege, eller tilkall sani-

? tetspersonell som kan gi ham infusjon (inn- sprayting av vceske i blodårene).

Sår i bryst Sår i mage Et luftsugende lungesår gjor at lungen faller Ikke forsak å dytte innvoller på plass. Forbind sammen. Press derfor bandasjen stramt mot omsorgsfullt og forsvarlig, og motvirk sjokk. såret og stopp lufttilstr0mmingen. Dekk full- Gi ikke mat, vann eller medisin ti1 denne sårede stendig med bandasjen og bind et belte rundt. gjennom munnen,

Forfrysning Lokal overfladisk frostskade Skaden er begrenset ti1 huden. Mest utsatt er fingre, tax, @re, nese, kinn og kjannsorganer. Pasienten merker frxste en prikkende felelse, deretter svake smerter. Senere oppstår hvite flekker. Kulde og ubehag opphorer og erstattes ofte av en behagelig varmefralelse. Den frosne huden er hvit og hard, men kan beveges i for-

huld ti1 underliggende vev. Overfladisk lokal forfrysning behandler du på stedet og snarest mulig slik:

Merk: Du skal ikke gni stedet - heller ikke med is eller sno. Etter oppvarming må huden dekkes ti1 slik at den ikke blir kald på ny.

225

Lokal dyp frostskade Skaden er ikke begrenset ti1 huden, men går. dypere. Stedet er hardt og fcdelseslcxst, huden kan jkke beveges mot’underlaget. Pakk godt inn ovenfor den skadede delen for å hindre forfrysningen i å spre seg. Dyp forfrysning skal ikke behandles på stedet, soldaten evakueres. Om rmdvendig kan han gå på for- frosne fcatter, men ina bseres sa snart disse er varmet opp. Under transport’ må kroppstem- peraturen ‘holdes oppe, gi varm drikke hvis mulig.

ORER Ir

KI@NNSORGAN FMJGRER ’

H

Generell nedkjaling Med detet mener vi nedkjcaling av kroppen ti1 en temperatur under 35 grader. Årsaker:

De forste tgn på generell nedkj0ling er kulde- felelse med skjelving. Soldaten blir stille, til- takslas og svarer tregt på tiltale. Synker temperaturen ytterligere blir han ukritisk og får hal- lusinasjoner. Det hender han tar av seg klaxne fordi han synes det er varmt og behagelig. Kommer temperaturen under 32 grader blir han delvis bevisstlcx, med svak og langsom puls. Tilstanden behandles slik: 0 fjern ham fra de kalde omgivelsene, 0 fjern vått tay, og ta på ham t0t-t hvis mulig. 0 Wvis dette ikke finnes, legg ham i sovepose 0 eller lignende, 0 gi varm drikke dersom han er våken, 0 legg i stabilt, sideleie hvis bevisstias 0 begynn gjenoppliving ved åndedrettsstans.

221

SIRKULASJONSSVIKT

Årsak

Virkning Utilstrekkelig blodtilfersel ti1 iivsviktige organer

Nedsatt blodvolum

Brannsår . Riv ikke klzerne vekk fra de forbrente steder, klipp eller skjm dem av. Fjern ikke klesstyk- ker som sitter fast i huden. Kii.& ikke med sårene. Stikk ikke hull på blemmer. Dekke såret med enkeltmannspakken eller annet rent t0y. La den sårede få meget å drikke, gjerne til- satt litt salt, 1 teskje ti1 1 liter drikke. Den beste fcarstehjtilp ved brannskade er hurtig avkj0ling av den forbrente legemsdel i kaldt vann. Bruk om rmdvendig vann fra feltflasken din.

Årsak Nedsatt hjertearbeide Skade av hjertet Trykk på hjertet

Sikulasjonssvikt Sirkulasjonssvikt vi1 si at blodsirkulasjonen er for liten ti1 å tilføre organismen nok oksygen. Alle soldater som er alvorlig såret skal vurderes med tanke på at de kan få sirkulasjonssvikt. Tilstanden oppstår oftest på grunn av blodtap eller brannskade, men påvirkes også av smerte, kulde, utmattelse og frykt. Alvorlig sirkulasjonssvikt er livstruende. Du kan forebygge tilstanden ved riktig og hurtig frarstehjelp: l stans straks stcxre blcadninger og tilkall san-

soldat, som kan gi ham infusjon (vzeske- erstatning). Legg ham flatt med bena htiyt

0 lindre smerter ved f eks å spjelke brudd og store sårskader

l scxg for at han ikke fryser, men tumgå at han blir for varm

0 berolige pasienten og srxg for at han snarest blir bragt ti1 hjelpeplass så skånsomt som mulig

0 dersom han er bevisstkas, så legg ham i stabilt sideleie med bena hayt.

228

Sterke smerter

LEGGBRUDD LÅRBENSBRUDD

Brudd Brudd merkes på feilstilling av lemmet, 0mhet ved trykk, eller smertefull eller unormal bevegelse av lemmet.

Enkelt brudd er brudd i knokkelen uten ytre sår.

Kornplisert brudd er brudd hvor benpipene stikker ut gjennom huden, eller hvor en kule eller granatsplint er trengt inn og har knust knokkelen.

Benbrudd Ved brudd bar benet spjelkes på stedet f0r den skadede flyttes. Ved spjelking vi1 vi holde bruddsetedet i ro, og vi sok& derfor om mulig å hindre bevegelse i’ leddet ovenfor og leddet nedenfor bruddstedet. Ved kompliserte brudd må såret bandasjeres far spjelkingen tar til.

Det spjelkes slik: - bruk to stokker og et ullteppe, en jakke el.

Rull stokkene inn i ullteppet, en fra hver side. Legg benet opp i rennen i midten. Rull stokkene godt inn ti1 benet. Bind spjelken _. godt fast flere steder. Ved brudd i lår eller hofte må ytre stokk rekke helt ti1 armhulen

- kan du ikke nytte ovennevnte hjelpemidler på grunn av fiendtlig ild eller andre hindringer, nytter du vanlig belte, gevaxrem e 1 og binder begge ben sammen over og under bruddstedet.

Må du flytte på en med brukket ben, skal du gripe ham i skulderen og trekke ham bakover. Du skal aldri rulle eller trekke ham sidelengs.

4 Brett jakke- eller skjorteflak opp over armen og knepp det i passende hoyde, eller heng underarmen i en dynge rundt nakken: Slyngen kan vaere belte;skjerf e.1. Bind over- armen ti1 brystet.

Må. den skadede ha lang transport for han kommer ti1 behandling, b0r armen spjelkes. Det gjcxes ved bruk av bord eller plankestyk- ker. Kle disse med stoff, og legg ett på hver side av armen. Bind spjelken fast ovenfor 6g nedenfor bruddstedet. Kan albuen bayes, ‘bar underarmen henge i en slynge.

Alle spjelk må sitte godt, men bind ikke så hardt at blodtilf0rselen hemmes.

ANWELBRUDD Ved ankelbrudd er det ikke alltid behov for en stiv spjelk. En stor tykk bandasje I / kan gi tilstrekkelig , st0tte.

En som er såret i ryggen eller har falt og slått seg alvorlig i ryggen så det kan vaxe fare for brudd, skal behandles med all mulig forsiktighet. Er det brudd, kan en liten Iasnet benflis vaere nok ti1 å skjaxe av ryggmargen hvis han beveger seg eller flyttes galt. Stikk straks, forsiktig, et sammenrullet ullteppe/klax under korsryggen og få ham ti1 å ligge rolig. Den skadede må transporteres forsiktig. Minst 3 mann må 10fte ham. Hodet skal ligge lavt. Han må ikke b0yes forover. Han må transporteres på en hard, rett båre eller lem.

Nakkebrudd er alvorlig. Modet må holdes i ro. Stikk forsiktig et sammenrulet ullteppe under nakken. Stcatt begge sider av hodet med godt pakkede stridssekker el. Legget teppe opp mot haken og bind til. Hodet må holdes i absolutt ro under Icafting og transport. Han må transporteres på en hard, rett båre eller lem.

MMMS@ åimdedreUU

munn-metoden.

Avbryb ikke kanmbig åMdedrett fm kge koma mer ain. Ved kMMS@ åMdedPebt kam dM nedde liv.

Kunstig åndedrett

Blås luft inn og La luften stramme ut og kontroller at

0 Fri luftvei. Bcay 0 kontroller at brystet hodet bakover. hever seg. 0 brystet senker seg. Hold pasientens

hode i samme stillinger.

231

PSYKISKE STRIDSREAKSJONER Striden, men sin stadige fare for brå diad eller alvorlige skader, innkbaxer en sterk sjelelig be- lastning på enhver soldat. Blir denne belastnin- gen for stor, eller var& den over lang tid, vi1 det ti1 slutt kunne oppstå en psykisk reaksjon. Dis- se reaksjonene kan vaere av forskjellig type og styrke, og de vi1 ofte gi seg både fysiske og psy- kologiske utslag. De har imidlertid det ti1 felles med rene fysiske skader at de kan behandles, og jo far behandlingen skjer jo bedre for den benarte soldat. Vi skal derfor se litt nzxmere på slike kampskader.

Psykiske stridsreaksjoner kallet vi egentlig bare de helt l$t$ tilfellene av slike~ea~sjd,ner. 1 tillegg ti1 fr$kttf0Ler de med

kjenninger. Det er viktig å understreke at en soldat med slike symptomer ikke er syk, og heller ikke skal evakueres. Reaksjonen vi1 som regel vaere raskt forbigående, og behandlingen innskrenker seg ti1 den hjelp og statte som kan gis av kamerattir, befal og.sanitetssoldater.

Psykiatriske sttidsreaksjoner er de stridsreaksjoner som er så sterke at soldaten mister funksjonsevnen. Disse deles igjen i flere grader, lette, moderate og sterke reaksjo- ner. Også her er angsten typisk, men nå ledsa-

I,

get avmer alvorlige fysiske og psykiske for- andringer, fra likegyldighet og utmattelse ti1 panikk, forfcAgelsesideer, lammelser, synsfor- styrrelser 0.1. Lettere tilfeller vi1 ofte kunne behandles ved avdelingen, mens moderate og sterkere reak-

, sjoner som regel vi1 måtte evakueres. 1,midlertid skal du huske at de fleste psykiatris- .ke s#ridsreaksjoner er lette, og at hele 90% av

e%likeskader er forbigående. Rask og riktig

EVAKUERING AV SÅREDE Som soldat må du vaxe forberedt på når som helst å skulle bringe en såret kamerat ti1 samleplassen. Dette kan du gjrxe på flere måter. Ncrdbårer kan lages av ulltepper, teltduker eller av to feltjakker med ermene vrengt inn. 1 ildlinjener det ikke alltid mulig å bruke bårer. Da må problemet hases på en annen måte, her ser du noen av mulighetene: - Bind den såredes handledd sammen, stikk

hodet ditt mellom armene hans og trekk ham med deg mens du kryper fremover på alle fire

- beltet kan også brukes. Stikk det under armene på den sårde og over din egen nakke, gå på samme måte som ovenfor.

Dette er en slitsom transportmåte, men ofte twdvendig. Når du kommer i dekning går du over ti1 båre. Er du alene må du imidlertid kunne ordne deg annerledes, da: har du tre bruk- bare måter: - Nytt beltene som ryggsekkremmer med den

ene lokken under setet og den andre under armene på den sårede.

- Bruk brannmannslaft. - Du kan bzere ham ‘på ryggen blis han kan

holde seg fast selv.

233

EVAKUERINGSKJEDEN

Evakuering yed baxing d 3

Behandling av sanitetspersonell

“Evakuering med kj@retBy ’ 1”

Kompaniets samleplass 6 Evakuering med 0 ambtiltinse I ti1 - -1---L II

( . . . .

Bataljonens hJelpeplass

FremLtt ambulanseplass ^-.- Y,

,. :i ‘:

234

bake ti1 tunge sykehusenheter som etableres i sivile hospitaler. Straks frxstehjelpen på stedet er avsluttet, bringes den sårede ti1 kompaniets samleplass. Dersom situasjonen tillater det vi1 evakue- ringskj0retBy kunne komme frem og hente, hvis ikke må sårede som ikke kan gå selv baxes tilbake. Fra samleplassen evakueres det videre ti1 bataljonens hjelpeplass, der den sårede får den farste legebehandling. Er skaden ubetydelig, blir den behandlet her og vedkommende blir sendt tilbake ti1 sin avdeling. Ved strxre skader gis nadvendig legehjelp for å tåle transport videre bakover med ambulanse eller helikopter ti1 lett feltsykehus. Lett feltsykehus (LFSI-L) har avansert kirurgisk og annet utstyr, og etableres av egne sanitets- avdelinger. nh km bmlnke avddiungenns blue elleu plsient- pme, ellleu: IlDu km nage an DxmJlbire av unh?pper, dkr av ao jakker urIned eümeale~e WnndlfI hn, enner PV do sekkerr nuned hnnn i bunt!nunenn.

Arsenalet i Nordland ................... .!. .................................... 1 ArsenaletiTroms ............................................................ 1 6. sanitetskompani ............................................................. 5 l

SanitetskompanieUBrigaden i Nord-Norge ...................................... 150 Tromsmihtaxesykehus ...................................................... 1 Setermoen plasskommandantskap ............................................. 1 Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge ..................................... 1

2604

ANDRE STABER SKOLER M V Forsvarskommando S@r-Norge ......................... Forsvarskommando Nord-Norge ....... , ............... Hserens forsyningskommando ......................... Generalintendanten .................................. Haxens stabsskole ................................... Krigsskolen Linderud .......... , ...................... Krigsskolen Gimlemoen ............................... Haxens forvaltningsskole ............................. Haxens jegerskole ................................ , .. Det norske administrasjonskontor ved Nordkommandoen . . Fredriksten kommandantskap ......................... Akershus kommandantskap ........................... Forsvarsmuseet. ...................................... Rustkammeret i Trondheim ... , .......................

................

................

................

................

................

................

................

. . . . . 2

. . . . . 2

. . . . . 3

. . . , . 3

. . . . . 5

. . . . . 200

. . . . . 200

. . . < . 5

. . . . . 1 * . . . . 2 . . . . . 1 . . . . . 1 . . . . . 1 . . . . . 1

................

................

427

6. DIVISJON 6. divisjon mhjenestegrenstaber ............................................... Sex-Hålogaland landforsvarhar-Hålogaland infanteriregiment nr 14 ................ Nord-Hålogaland landforsvar/Troms og Nord-Hålogaland infanteriregiment nr 16 .... Troms landforsvar/Brigaden i Nord-Norge ...................................... Finnmarklandforsvar ....................................................... Altabataljon ................ ..1...................: ........................ Varanger bataljon .......................................................... Garnisoneni Porsanger ...................................................... Garnisonen i %r-Varanger ................................................... Infanteribataljon nr l/Brigaden i Nord-Norge ................................... Infanteribataljon nr 2/Brigaden i Nord-Norge ................................... Infanteribataljon nr 3/Brigaden i Nord-Norge ................................... BrigadestabskompanieUBrigaden i Nord-Norge .................................. Befalsskolen for infanteriet i Nord-Norge ....................................... Bergartilleribataljon nr 3 ................. : ................................... Feltartilleribataljon/Brigaden i Nord-Norge, ..................................... Lett luftvernbatteri/Brigaden i Nord-Norge ..................................... Oppklaringseskadronen/Brigaden i Nord-Norge ................................. Stridsvogneskadronen Troms landforsvar ........................................ Stridcvogneskadron 2 Trcmdelag dragonregiment nr 3 ............................. Stridsvogntropp AndBya ..................................................... Hålogaland ingeni0rbataljon ................................................. Ingenicxkompaniet/Brigaden i Nord-Norge, ..................................... Hålogaland sambandsbataljon ................................................. SambandskompanieUBrigaden i Nord-Norge .................................... Sambandselementet %r-Hålogaland landforsvar ................................. Sambandsavdelingen Troms landforsvar .... : ................................... Sambandsavdelingen Finnmark landforsvar ..................................... Sambandsavdelingen Narvik .................................. : ................. Sambandsavdelingen Varangerbataljon ........ ‘: ........ : ....................... Sambandsavdelingen Garnisonen i Porsanger .................................... Sambandsavdelingen Garnisonen i SDr-Varanger ................................. Sambandsavdelingen Harstad .................................................. EK-avdelingen Haxens samband .............................................. Forsyningsregiment nr 6 ............................ : ....... ;. ............... TransportkompanieUBrigaden i Nord-Norge ., ...................................... Militaerpolititroppen/Brigaden i Nord-Norge ............................ : ....... ForsyningskompanieUBrigaden i Nord-Norge .................................... Haerens intendanturmagasin Nord-Norge ....................................... Hazrens intendanturverksted-,Nord-Norge ....................................... Forsvarets proviantmagasin Nord-Norge ......................................... Teknisk kompani/Brigaden i Nord-Norge ........................................ Bjerkviktekniskeverksted .................................................... Setermoen fellesverksted .....................................................

1 40 40 10 5

40 40

465 100 150 150 150 30

150 30

250 100 50

100 30 15 15

100 150 50 3

20 10 8 3 8

12 10 20 2 1 1

30 1 1 1

50 1 1

Avdelina Antal1

SAMMENDRAG H&EREN ................................................. 9795 Reserve ................................................................... 5205

HERENTOTALT.. .............................. . ........................ 15000

ANDRE FORSVARSGRENER SST (SB) ................................................................... 1300 LST ..................................................................... 10000 HVST ................................................................... 18000

OPPLAGTOTALT ................................ . ....................... 44300

ANDRE INSTITUSJONER H M Kongens adjutantur .............................. H K H Kronprinsen adjutantur ........................... Forsvarets hogskole ................................... Forsvarets fehessamband ................................ Forsvarets karttjeneste ................................. Forsvarets velferdstjeneste ............................... Forsvarets bygningstjeneste ............................. Forsvarets pedagogiske senter ........................... Forsvarets forskningsinstitutt ........................... Forsvarets rekrutterings- og opplysningstjeneste ............ Forsvarets bibliotek ................................... Feltprestkorpset ...................................... Forsvarets felles materielltjeneste .................. .’ ..... Generalkrigskommisariatet ............................. Generaladvokaten .................................... Forsvarets regnskapssentral ............................. Forsvarets ABC-skole ................................. Forsvarets skole i E- og S-tjeneste ....................... Forsvarets psykologitjeneste .. ......................... Forsvarsattacheen i Washington ......................... Forsvarsattacheen i Ottawa ............................. Forsvarsattacheen i London ............................ Forsvarsattacheen i Bonn .............................. Forsvarsattacheen i Paris ............................... Forsvarsattacheen i Stockholm .......................... Forsvarsattacheen i Helsingfors ......................... Norwegian Military Mission, NATO, Brussel 39, Belgique ... Vegdirektoratets militaxkontor ......................... Ombudsmannen for Forsvaret ......................... : Sivilforsvarets sentralledelse ............................ Riksrevisjonen ....................................... Norges’idrettshogskole, militaxlinjen .................... Raufoss ammunisjonsfabrikker ......................... Kongsbergvåpenfabrikk .......................... . ....

. . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . . . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. . . .

1 1 2 1 1 1 2 2 1 1 1 1 1 2 1 1 2

50 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1

.l 1. 1 -

89 -

DI~TRIKTSKOMMAND~~~TLANDET.~ Distriktskommando Ostlandet mitjenestegrenstaber ................................ 1 Ostre Oslofjord forsvarsdistrikt10stfold infanteriregiment nr 1 ......... : ............. 40 Vestre Oslofjord forsvarsdistrikt/Telemark infanteriregiment nr 3 ................... 1OOO Akershus forsvarsdistrikt/Jegerkorpset Akershus infanteriregiment nr 4 .............. 60 Ostoppland forsvarsdistrikt/(ZIstoppland infanteriregiment nr 5 ..................... 200 Vestoppland forsvarsdistrikt/Vestoppland infanteriregiment nr 6 ................... 40 Infanteriets cwingsavdeling nr 1 ............................................... 200 Hans Majestet Kongens garde .......................................... :. ..... 200 Opplanddragonregimentnr 2 ................................................. 40 Kavaleriets skole- og wingsavdeling ........ .' .................................. 400 Feltartilleriregiment nr 1 ..................................................... 30 Feltartilleriregiment nr 2 ..................................................... 30 Feltartilleriets skole- og cwingsavdeling ..................... 1. ........... 1. ...... 1000 Feltartilleriets cwingsavdeling nr 1 ............................................. 600 Ingeni0rregimentet ............................................................ 40 Ingeniarvåpenets skole- og Bvingsavdeling ........................................ 400 Ingenicwvåpenetshovedlager .......................................... . ....... 1 Hvalsmoen ingeniarverksted ................................................... 1 Sambandsregimentet ........................................................ 600 Hserens sambands hovedlager og verksted ................... : .................... 1 SambandsavdelingenHamar ......................................... . ........ 10 Transportregimentet .......................................................... 2 Haxens hesteskole på Starum .................................... 1 ............. 1 Militzerpolitistasjonen Oslo .......................... : ......................... 1 Intendanturregimentet ........................................................ 100 Hzerens intendanturmagasin Ostlandet ......................................... 1 Forsvarets proviantmagasin Ostlandet .......................................... 1 Det våpentekniske regiment ................................................... 210 Haxens våpentekniske korps’ hovedverksted ................................ ‘; ... 1 Haxens våpentekniske korps’ verksted Distriktskommando Ostlandet ............... 1 Haxens våpentekniske korps’ hovedverksted filial HDytorp ......................... 1 Hovedarsenalet ............................................................. i Arsenalet på Hauerseter ................................ . ..................... 1 Arsenalet på Kongsgårdsmoen .......... i. .................................... 1 Arsenaletpå Land .......................................................... 1 ArsenaletpåL0ten .......................................................... 1 Haxens forsyningskommandos ammunisjonskontroll ............................. 1 Sanitetsbataljonen ........................................................... 2 Haxens sanitets skole- og wingsavdeling ....................................... 250 Sanitetsmagasinet 0stlandet ................................................... 1 Forsvarets stabsmusikkorps .................................................. 1 Forsvarets distriktsmusikkorps Ostlandet ....................................... 1

5474

DISTRIKTSKOMMANDO TR0NDELAG Distriktskommando Trcmdelag m/tjenestegrenstaber ............................. M0re forsvardistrikt/Mprre infanteriregiment nr 11 ............................... Sex-Trcmdelag forsvarsdistrikt/Scx--Tr@ndelag infanteriregiment nr 12 ............... Nord-Trcmdelag forsvarsdistrikt/Nord-Trcmdelag infanteriregiment nr 13 ............ Trondelagdragonregimentnr 3 ............................................... Panserverntropp l/Trcxrdelag dragonregiment nr 3 ............................... Feltartilleriregiment nr 3 ..................................................... Trcmdelag ingeniarbataljon ................................................... Trcmdelag sambandsbataljon ................................................. Sambandsavdelingen Trondheim .............................................. Sambandslager og verksted Distriktskommando Trandelag ........................ Forsyningsregiment nr 5 ..................................................... Haxens intendanturmagasin Trandelag ......................................... Forsvarets proviantmagasin Trwndelag .........................................

. Hzerens våpentekniske korps’ verksted Distriktskommando Tnandelag .............. Haxens våpentekniske korps’ verksted Distriktskommando Trrandelag/filial Steinkjer . . ArsenaletiTr0ndelag ........................................................ 5.sanitetskompani .......................................................... Sanitetsmagasinet Trondelag .................................................. Forsvarets distriktsmusikkorps Trrznrdelag .......................................

1 40

200 240 40 15

. 30 30

150 12 1

10 1 1 1 1 1 5 1 1

781

DISTRIKTSKOMMANDO S0RLANDET j Distriktskommando Grlandet mhjenestegreestaber : ..... Agder forsvardistrikt/Agder infanteriregiment nr 7 ... : . : . Rogaland forsvardistrikt/Rogaland infanteriregiment nr 8 . Infanteriets Dvingsavdeling nr 2 ..... :. ................ Bergartilleribataljon nr 1 ............................. Ingenh-kompaniet Distriktskommando Grlandet ‘, ....... Sambandskompaniet Distriktskommando Sex-landet ...... Sambandsavdelingen Distriktskommando %rlandet ...... Forsyningsregiment nr 3 ............................. Haxens transportkorps’ skole- og ervingsavdcling ........ Haxens intendanturmagasin Shandet .............. .: . Forsvarets proviantmagasin Sgrlandet .................. Evjemoen tekniske fellesverksted ................... 1.. ; Soma tekniske fellesverksted .......................... Arsenalet på Sarlandet ........................... : ... 3. sanitetskompani ............ .: .................... Sanitetsmagasinet S0rlandet .......................... Forsvarets distriktsmusikkorps Sexlandet ...............

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. . .

. . .

. . . . . . .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

. .

DISTRIKTSKOMMANDO VESTLANDET Distriktskommando Vestlandet mhjenestegrenstaber . . . . . . . Hordaland forsvarsdistrikt/Hordaland infanteriregiment nr 9 Fjordane forsvarsdistrikt/Fjordane infanteriregiment nr 10 . . Sambandsavdelingen Distriktskommando Vestlandet . . . . Forsyningsbataljon nr 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hzerens intendanturmagtisin Vestlandet . . . . . . . . . : . _ . . : BDmoen tekniske fellesverksted . . . . . . . . . . . ‘. . . . . . . . . . . Arsenalet på Vestlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sanitetsmagasinet Vestlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsvarets distriktsmusikkorps Vestlandet . . . . . . . . . . . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . .

. . .

. . .

. .

. .

. .

. .

........... 1

........... 40

........... 40

........... 200

........... 30

........... 30

........... 100

.*.<.:. .... 8

........... 2

.: ......... 8

........... 1.

........... 1

........... ‘, 1

........... 1

........... 1’

........... 5

............ 1

........... 1

471

........... 1

........... 40

........... 40 . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . .

8 10 1 1 1 1 1

104

FORDELINGSLISTE UD 17-2

Avdeling Antal1

FORSVARETS OVERKOMMANDO Forsvarets overkommando/Personellstaben ................... Forsvarets overkommando/Etterretningsstaben ................ Forsvarets overkommando/Presse- og informasjonsavdelingen ... Hzrstaben .......................... . .................... Forsvarets sanitet ......................................... Infanteriinspektcwen ....................................... Kavaleriinspektoren ....................................... Artilleriinspekt0ren ....................................... Ingenicwinspektccen ....................................... Sambandsinspektaren ..................................... Treninspektcxen ........................................... Sanitetsinspektcxen ....................................... Sjefveterinaxen for Haeren .................................

.................

.................

.................

.................

.................

.................

.................

1 1 1 3 2

10 5 5 3 3 5 5 1 -

45 -

ud 17-02 soldaten i felt

Documents