IKT og læringsutbytte: IKT og læringsutbytte: Nasjonale og Nasjonale og

internasjonale perspektiverinternasjonale perspektiver

Øystein JohannessenØystein JohannessenCentre for Educational Research Centre for Educational Research

and Innovation, OECDand Innovation, OECD

Araknia 2009Araknia 2009Trysil, 10 Sep 2009Trysil, 10 Sep 2009

InnholdInnhold• IKT og kvalitet: Hva vet vi?IKT og kvalitet: Hva vet vi?

• IKT i norsk skoleIKT i norsk skole– ITU MonitorITU Monitor– Pågående aktiviteterPågående aktiviteter

• IKT for fremtidens skoleIKT for fremtidens skole

• DokumentasjonDokumentasjon– http://www.slideshare.net/oysteinj/ http://www.slideshare.net/oysteinj/ – http://oysteinj.typepad.com/ http://oysteinj.typepad.com/

IKT og kvalitet: Hva vet vi?IKT og kvalitet: Hva vet vi?

• Metastudie om temaetMetastudie om temaet• OECD: PISA og annetOECD: PISA og annet• Andre kilderAndre kilder

EUN’ metastudie “EUN’ metastudie “The ICT Impact Report””

• Ser på 17 effektstudier fra dette tiåretSer på 17 effektstudier fra dette tiåret• Kvantitative studier: Søker å etablere kausalrelasjoner Kvantitative studier: Søker å etablere kausalrelasjoner

mellom IKT og læringsutbytte. Vanskelig å isolere IKT mellom IKT og læringsutbytte. Vanskelig å isolere IKT som variabel i en kompleks kontekstsom variabel i en kompleks kontekst

• Kvalitative studier: Opplevd effektKvalitative studier: Opplevd effekt• DokumentasjonDokumentasjon

– PresentasjonPresentasjon– PaperPaper

MetastudienMetastudien

1.1. IKT har positiv effekt i grunnskolen, særlig i IKT har positiv effekt i grunnskolen, særlig i morsmålsundervisning, i mindre grad i naturfag og morsmålsundervisning, i mindre grad i naturfag og ikke i matematikk. (Machin, UK, 2006)ikke i matematikk. (Machin, UK, 2006)

2.2. Bruk av IKT forbedrer læringsutbytte for skoleelever i Bruk av IKT forbedrer læringsutbytte for skoleelever i morsmålsundervisning, i naturfag og design&teknologi morsmålsundervisning, i naturfag og design&teknologi for elever I alderen 7-16 (Harrison, UK, 2002)for elever I alderen 7-16 (Harrison, UK, 2002)

3.3. Det er en positiv sammenheng mellom hvor lenge Det er en positiv sammenheng mellom hvor lenge elevene har brukt IKT og elevprestasjoner i elevene har brukt IKT og elevprestasjoner i matematikk (OECD, 2004)matematikk (OECD, 2004)

Metastudien (ii)Metastudien (ii)4. Skoler med høy grad av “digital modenhet” viser 4. Skoler med høy grad av “digital modenhet” viser

raskere økning i prestasjoner enn skoler med raskere økning i prestasjoner enn skoler med lavere grad av modenhet (Underwood, 2006)lavere grad av modenhet (Underwood, 2006)

5. Skoler med gode IKT-ressurser har bedre resultater 5. Skoler med gode IKT-ressurser har bedre resultater enn skoler med dårlige IKT-ressurser.enn skoler med dårlige IKT-ressurser.

6. IKT-investeringer gir best uttelling der grunnlaget 6. IKT-investeringer gir best uttelling der grunnlaget for effektiv IKT-bruk er godt fra før (Machin 2006)for effektiv IKT-bruk er godt fra før (Machin 2006)

Metastudien (iiI)Metastudien (iiI)7. Tilgang til bredbånd i klasserommet resulterer i 7. Tilgang til bredbånd i klasserommet resulterer i

signifikant bedre elevresultater i nasjonale prøver signifikant bedre elevresultater i nasjonale prøver for 16-åringer (Underwood, 2005)for 16-åringer (Underwood, 2005)

8. Introduksjon av interaktive tavler resulterer i at 8. Introduksjon av interaktive tavler resulterer i at elevprestasjoner i nasjonale prøver i engelsk (her: elevprestasjoner i nasjonale prøver i engelsk (her: morsmål, særlig for svake elever og for skriving), morsmål, særlig for svake elever og for skriving), matematikk og naturfag forbedre mer enn for matematikk og naturfag forbedre mer enn for elever i skoler uten interaktive tavler (Higgins, elever i skoler uten interaktive tavler (Higgins, 2005)2005)

Metastudien (iv)Metastudien (iv)9. Elever, lærere og foreldre mener at IKT har en positiv 9. Elever, lærere og foreldre mener at IKT har en positiv

effekt på elevenes læring (Rambøll, 2006)effekt på elevenes læring (Rambøll, 2006)

10. Elevenes prestasjoner i fag og i grunnleggende 10. Elevenes prestasjoner i fag og i grunnleggende ferdigheter blir i følge lærerne bedre (Rambøll 2006)ferdigheter blir i følge lærerne bedre (Rambøll 2006)

11. Lærere blir mer og mer overbevist om at elevenes 11. Lærere blir mer og mer overbevist om at elevenes prestasjoner forbedres ved bruk av IKT (Kessel, 2005)prestasjoner forbedres ved bruk av IKT (Kessel, 2005)

12. Faglig sterke elever profiterer mer fra bruk av IKT, 12. Faglig sterke elever profiterer mer fra bruk av IKT, men IKT betjener også svake elever (Rambøll 2006)men IKT betjener også svake elever (Rambøll 2006)

Use of PC at home - science

400

420

440

460

480

500

520

540

560

580

Rare/no use Moderate use Frequent use

PIS

A s

co

re

Canada

Denmark

Finland

Iceland

New Zealand

Norway

Sweden

OECD Average

Use of ICT at school - Science

420

440

460

480

500

520

540

560

580

Rare/no use Moderate use Frequent use

Canada

Denmark

Finland

Iceland

New Zealand

Norway

Sweden

OECD Average

Eksempelet Vahl skoleEksempelet Vahl skole

Som du spør får du svar

• It is the quality of ICT usage, rather than necessarily the quantity, that will determine the contribution that these technologies make to students outcome. (OECD/PISA)

Hierarchy of benchmarks?

• First order benchmarks: Access• Second order benchmarks:

– Patterns of use– Amount of use

• Third order benchmarks: Effects, Impact

• Kilde: Johannessen, 2009

Oppsummert - Becta

• Overall there is a strong body of evidence linking the use of technology to improvements in learning and outcomes for learners. The relationship is not a simple one. Time taken to embed the use of technology, school-level planning and learner competency and focus of use, and link to models of learning are all important in mediating the impact of technology on outcomes– Kilde: Becta, Evicence on the impact of technology on

learning and educational outcomes, 2009

ITU Monitor 09: Elevers tidsbruk

Bruk av IKT til undervisningsformål

Bruk av IKT i fagene

Hva gjøres på IKT-området idagHva gjøres på IKT-området idag

• Senter for IKT i utdanningenSenter for IKT i utdanningen

• IKT integrert i kompetanseløpeneIKT integrert i kompetanseløpene

• Vurderer nasjonale prøver i digitale Vurderer nasjonale prøver i digitale ferdigheterferdigheter

• FeideFeide

Veien videreVeien videre

• Google-generasjonen/New Millenium Google-generasjonen/New Millenium LearnersLearners

• Web 2.0/sosiale medierWeb 2.0/sosiale medier

• Strategier for å møte “The Millenials”Strategier for å møte “The Millenials”

Digital GenerationDigital Generation

• Nafiza, 18 årNafiza, 18 år• Professor Henry JenkinsProfessor Henry Jenkins

Fakta om New Millenium LearnersFakta om New Millenium Learners

• Nesten alle har tilgang til PC og InternettNesten alle har tilgang til PC og Internett• Nettsamfunn er en stor del av ungdoms Nettsamfunn er en stor del av ungdoms

nettbruk. 7 av 10 deltar regelmessignettbruk. 7 av 10 deltar regelmessig• Nettsamfunn er sosiale og underholdendeNettsamfunn er sosiale og underholdende• Nettmobbing en viktig utfordringNettmobbing en viktig utfordring

Ikke alle elever har den Ikke alle elever har den samme tilnærming til teknologisamme tilnærming til teknologi

26

Low educational ”Moderate” educational High educational

High leisure Digi-wired Male dominated Digi-zapppers

”Moderate” leisure

Digi-casuals

Digi-sporadics

Females + males

Low leisure The Analogous Female dominated Digi-educationals

A new digital divide emergesA new digital divide emerges

28

Cognitive skills development

Social values and lifestyles

Educational achievement

•Visual-spatial skills

•Non verbal intelligence

•Lack of evidence in other areas

•Media competition

•Socialisation in the third space

•Importance of videogames as threshold lowerers:

•Stereotypes

•Violence/agression/authority?

•No conclusive evidence

•Lack of appropriate methodologies:

•Large longitudinal studies

•Large-scale experiments

•Unexplained phenomena

29 Kunnskapsdepartementet

Britisk studie om bruk Britisk studie om bruk av Web 2.0 i skolenav Web 2.0 i skolen

• Utstrakt bruk av Web 2.0 i fritiden.• Lite sofistikert bruk. Konsumenter mer enn produsenter.• Alder og kjønn:

– Eldre elever bruker sosiale nettverk– Yngre elever spiller interaktive spill på nett– Gutter spiller oftere nettbaserte spill– Jenter er mer aktive brukere av sosiale nettverk og video

• Skille mellom bruk hjemme og på skolen• Bruk av Web 2.0 på skolen skjer ofte innenfor LMS• Sikkerhet er et viktig tema

Strategier for å møte New Millenium Learners

• IKT-strategisk helhet (Læreplan, lærer- og lederkompetanse, vurdering)

• Praksis – FoU – Policy• Innovasjon fra innsiden• ”You are what you share” (Charles

Leadbeater)• Learning from Learners Voices

Learner Voices

• Mulig aktivitet innenfor OECD-prosjektet ”New Millenium Learners”

• Mulige FoU-spørsmål– Hvor viktig er IKT for dagens unge?– Hva mener de unge om dagens IKT-bruk

i skolen?– Hva forventer de av gode

læringsprosesser med IKT?

Learner Voices (ii) – tre mulige løp

• Analytisk: Review, avdekke kunnskapsbasen på feltet

• Empirisk:– Kartlegging (survey)– Videobibliotek– Fokusgrupper

• Konsekvenser for policy

Fordi de fortjener det Oystein.Johannessen@oecd.orgOystein.Johannessen@oecd.org http://slideshare.net/oysteinj/ http://oysteinj.typepad.com/