trondelag i tall kapitel 3 arbeids og næringsliv

Kapitel 3: Arbeids-‐ og Næringsliv Aktiviteten i arbeids-‐ og næringslivet kan måles på flere måter. Ofte fokuseres det på hvor mange som er sysselsatt og hvor mye de produserer. De beste og mest oppdaterte tallene gjelder sysselsetting. Her er det tilgjengelig tall for hvert år og for hver kommune, både hvor folk arbeider og hvor de bor, og disse tidsseriene går langt tilbake i tid. Sysselsettingstallene er også fordelt på næringer, etter en inndeling i 88 ulike kategorier som kan aggregeres etter behov. Framvekst av nye næringer og andre endringer i næringslivet medfører imidlertid jevnlige endringer i næringsinndelingene, noe som kompliserer sammenligninger over tid. Med den næringsinndelingen som brukes pr dags dato (NACE 2007) er det tilgjengelig sammenlignbare tall tilbake til 2008. For tidsserier som går lengere tilbake i tid må det gjøres et arbeid for å sikre at tallene er sammenlignbare. Det er også flere måter å gå frem for å beskrive hva og hvor mye som blir produsert. For enkelte næringer har man produksjonstall, men for store deler av økonomien er slike tall ikke tilgjengelig. Et mål som da brukes er bruttoproduktet, som måler verdiskapingen som skjer i en næring. På nasjonalt nivå blir BNP estimert hvert kvartal, endelige tall tar imidlertid lengere tid å produsere. Fylkesfordeling av disse tallene er til enhver tid 3 år gamle. Tolkningen av disse tallene kompliseres ved at verdiskapingen i én næring, ofte er avhengig av aktiviteten i andre næringer. Arbeidsledighet og sysselsetningsgrad brukes også som indikatorer på situasjonen i arbeids-‐ og næringsliv. Her vil faktorer som alderssammensetting, ungdom i utdanning osv. påvirke tallene. Ingen av de benyttede indikatorene gir et fullstendig bilde av tilstanden i arbeids-‐ og næringslivet i Trøndelag, men hver for seg og samlet kan de gi et innblikk i en noe av det som rører seg i den trønderske økonomien.

Foto: Allskog

1

Kilde: SSB Tabell 08545 og 07984

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013Endring 2000-‐2013

Endring 2000-‐2013 prosent

Trondheim 87 973 89 839 90 589 93 225 94 119 96 353 100 742 104 522 106 644 105 209 106 119 108 655 111 246 112 854 24 881 28,3 %Hemne 1 906 1 779 1 759 1 758 1 733 1 663 1 722 1 771 1 805 1 865 1 951 1 963 1 980 1 999 93 4,9 %Snillfjord 406 398 392 370 371 377 369 371 397 379 385 392 396 382 -‐24 -‐5,9 %Hitra 1 848 1 798 1 847 1 902 1 875 1 914 1 971 2 099 1 992 2 072 2 202 2 217 2 249 2 299 451 24,4 %Frøya 1 964 2 055 2 062 2 019 1 924 1 845 1 945 2 122 2 182 2 281 2 260 2 187 2 299 2 411 447 22,8 %Ørland 2 293 2 320 2 459 2 547 2 511 2 438 2 407 2 505 2 428 2 382 2 384 2 438 2 449 2 470 177 7,7 %Agdenes 718 714 621 714 686 710 753 755 728 739 706 684 683 684 -‐34 -‐4,7 %Rissa 2 800 2 972 2 908 2 530 2 534 2 614 2 767 2 868 2 920 2 900 2 830 2 829 2 943 2 905 105 3,8 %Bjugn 1 654 1 632 1 599 1 676 1 627 1 645 1 699 1 717 1 663 1 649 1 695 1 689 1 757 1 781 127 7,7 %Åfjord 1 551 1 513 1 512 1 482 1 456 1 498 1 521 1 564 1 546 1 545 1 555 1 540 1 578 1 585 34 2,2 %Roan 450 434 399 430 414 415 421 411 408 420 428 442 442 434 -‐16 -‐3,6 %Osen 447 429 409 425 412 430 448 455 440 425 400 402 381 389 -‐58 -‐13,0 %Oppdal 2 942 3 089 3 201 3 271 3 239 3 107 3 162 3 355 3 379 3 289 3 248 3 250 3 206 3 212 270 9,2 %Rennebu 1 190 1 174 1 129 1 167 1 161 1 190 1 179 1 188 1 159 1 151 1 152 1 136 1 158 1 126 -‐64 -‐5,4 %Meldal 1 566 1 427 1 369 1 426 1 475 1 458 1 507 1 575 1 529 1 501 1 521 1 466 1 427 1 395 -‐171 -‐10,9 %Orkdal 4 777 5 058 4 990 5 062 5 211 5 395 5 647 5 812 5 927 5 683 5 688 5 713 5 702 5 770 993 20,8 %Røros 3 082 3 126 3 151 3 128 3 167 3 262 3 279 3 464 3 457 3 374 3 314 3 386 3 342 3 352 270 8,8 %Holtålen 819 807 785 770 729 726 725 734 707 683 697 692 678 639 -‐180 -‐22,0 %Midtre Gauldal 2 601 2 588 2 678 2 621 2 706 2 757 2 764 2 731 2 708 2 783 2 788 2 929 2 979 3 122 521 20,0 %Melhus 4 145 4 043 3 973 4 119 4 176 4 122 4 220 4 472 4 536 4 534 4 588 4 667 4 705 4 745 600 14,5 %Skaun 1 275 1 200 1 212 1 212 1 206 1 227 1 321 1 363 1 346 1 373 1 358 1 360 1 411 1 445 170 13,3 %Klæbu 1 106 1 141 1 189 1 161 1 156 1 157 1 236 1 251 1 272 1 289 1 210 1 213 1 234 1 228 122 11,0 %Malvik 2 343 2 458 2 548 2 526 2 603 2 673 2 689 2 786 2 807 2 791 3 163 3 229 3 428 3 391 1 048 44,7 %Selbu 1 581 1 600 1 542 1 595 1 561 1 593 1 684 1 780 1 775 1 764 1 715 1 702 1 650 1 697 116 7,3 %Tydal 415 413 382 383 372 365 383 398 404 396 404 406 377 393 -‐22 -‐5,3 %Sør-‐Trøndelag 131 852 134 007 134 705 137 519 137 268 140 934 146 561 152 069 154 159 152 477 153 761 156 587 159 700 161 708 29 856 22,6 %

Sysselsetting:

Malvik og Trondheim topper sysselsettingsveksten i Sør-‐Trøndelag I 2013 var det 161 708 sysselsatte i Sør-‐Trøndelag. De fleste av disse arbeider i Trondheim som har 112 854 arbeidsplasser. Det er deretter er stort sprang ned til Orkdal som har 5 770 arbeidsplasser. Snillfjord med 382 sysselsatte er kommunen med færrest arbeidsplasser i Sør-‐Trøndelag. Sør-‐Trøndelag har hatt en sysselsettingsvekst på 22,6 % i perioden 2000-‐2013. Totalt ble det skapt 29 856 nye arbeidsplasser i fylket mellom 2000 og 2013. 24 811 av disse arbeidsplassene ble skapt i Trondheim som hadde en vekst på 28,3 % over perioden. Målt i prosent hadde Malvik den høyeste veksten i sysselsetningen med en vekst på 44,7 % eller 1 048 arbeidsplasser. Over 200 av disse arbeidsplassene kommer grunnet etableringen av slakterivirksomhet fra Nortura. Den øvrige veksten har i stor grad kommet som et resultat av økt befolkning og smitteeffekter fra Trondheim og Stjørdal. Holtålen har hatt størst nedgang, både i antall og prosent, 180 arbeidsplasser tilsvarende -‐22,0 %. En tredjedel av denne nedgangen kommer fra industrien. Jordbruk, varehandel og helsetjenester har også nedgang.

2


2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013Endring 2000-‐2013


Steinkjer 9 752 9 532 9 535 9 558 9 685 9 713 9 844 10 076 10 191 10 255 10 412 10 496 10 542 10 554 802 8,2 %Namsos 6 129 6 134 6 067 6 281 6 382 6 515 6 674 7 098 7 068 6 904 6 915 7 035 7 123 7 077 948 15,5 %Meråker 1 135 1 112 1 062 1 057 1 038 1 021 968 1 015 1 009 939 976 967 962 920 -‐215 -‐18,9 %Stjørdal 8 147 8 191 8 064 8 349 8 660 8 859 9 428 10 038 10 103 10 180 10 061 10 328 10 725 11 015 2 868 35,2 %Frosta 909 919 906 920 885 872 891 908 874 878 901 896 911 950 41 4,5 %Leksvik 1 592 1 564 1 518 1 484 1 489 1 468 1 499 1 533 1 589 1 543 1 487 1 468 1 475 1 412 -‐180 -‐11,3 %Levanger 8 270 8 159 8 432 8 576 8 697 8 528 8 766 9 092 9 130 9 073 9 084 9 341 9 378 9 433 1 163 14,1 %Verdal 5 279 5 701 5 480 5 589 5 695 5 776 6 088 6 382 6 363 6 212 6 395 6 525 6 643 6 785 1 506 28,5 %Mosvik (-‐2011) 365 325 343 327 311 300 306 300 282 259 263 … … … … …Verran 894 886 930 932 894 877 942 1 214 1 189 1 141 997 1 092 1 282 1 088 194 21,7 %Namdalseid 723 737 749 709 702 651 666 630 644 653 664 611 617 638 -‐85 -‐11,8 %Inderøy (-‐2011) 1 779 1 810 1 747 1 827 1 820 1 842 1 886 1 925 1 985 1 976 1 988 … … … … …Snåase Snåsa 937 901 898 950 974 956 937 962 945 923 920 905 877 894 -‐43 -‐4,6 %Lierne 637 641 642 668 685 665 663 681 674 670 666 641 664 644 7 1,1 %Raarvihke Røyrvik 233 232 205 213 219 232 226 212 225 218 214 210 213 211 -‐22 -‐9,4 %Namsskogan 448 416 412 419 401 398 415 400 422 437 399 400 398 401 -‐47 -‐10,5 %Grong 1 157 1 215 1 233 1 196 1 181 1 154 1 150 1 185 1 117 1 150 1 204 1 221 1 213 1 197 40 3,5 %Høylandet 541 512 498 483 482 471 502 539 556 559 547 531 536 544 3 0,6 %Overhalla 1 300 1 351 1 310 1 284 1 356 1 362 1 286 1 507 1 461 1 437 1 467 1 522 1 477 1 437 137 10,5 %Fosnes 260 248 235 254 265 247 231 225 231 207 212 234 247 246 -‐14 -‐5,4 %Flatanger 472 469 432 436 434 416 437 466 458 454 491 513 532 502 30 6,4 %Vikna 2 000 2 038 2 090 2 175 2 162 2 167 2 212 2 234 2 326 2 374 2 487 2 512 2 506 2 514 514 25,7 %Nærøy 2 066 2 056 2 000 2 024 1 942 1 891 1 901 1 993 1 881 1 876 1 895 1 928 1 969 1 940 -‐126 -‐6,1 %Leka 280 257 246 251 249 252 253 246 260 268 275 267 278 261 -‐19 -‐6,8 %Inderøy 2 144 2 135 2 090 2 154 2 131 2 142 2 192 2 225 2 267 2 235 2 251 2 273 2 297 2 278 134 6,3 %Nord-‐Trøndelag 55 305 55 406 55 034 55 962 56 608 56 633 58 171 60 861 60 983 60 586 60 920 61 916 62 865 62 941 7 636 13,8 %

Stjørdal og Verdal har høyest vekst i arbeidsplasser i Nord-‐Trøndelag I 2013 var det 62 941 sysselsatte Nord-‐Trøndelag. Flest arbeider i Stjørdal som har 11 015 arbeidsplasser. Deretter følger Steinkjer med 10 554 og Levanger med 9 433. Røyrvik med 211 sysselsatte er kommunen med færrest arbeidsplasser i fylket. Nord-‐Trøndelag har hatt en sysselsettingsvekst på 13,8 % i perioden 2000-‐2013. Hele landet hadde en sysselsettingsvekst på 15,8 % i samme periode. Trøndelagsfylkene samlet hadde en vekst på 20,0 %. Totalt ble det skapt 7 636 nye arbeidsplasser i fylket mellom 2000 og 2013. 2 868 av disse arbeidsplasser ble skapt i Stjørdal som hadde en vekst på 35,2 % over perioden. Stjørdal hadde høyest vekst i fylket målt i både prosent og i antall arbeidsplasser. Veksten i Stjørdal må sees i sammenheng med den sterke vekten i Trondheim og Malvik Meråker hadde den største prosentvise nedgangen i arbeidsplasser med 18,9 %. Dette utgjør en nedgang på 215 arbeidsplasser som også er den største nedgangen målt i antall sysselsatte. Rundt 60 av disse arbeidsplassene forsvant i 2006 i forbindelse med nedleggelsen av Elkem Meråker og ringvirkningene av dette er en del av forklaringene på sysselsettings-‐nedgangen i kommunen. Dette ble imidlertid noe motvirket av en midlertidig økning i offentlig sektor i 2007 og 2008.

3

Sysselsettingsvekst i prosent. etter arbeidssted fra fjerde kvartal 2003 til fjerde kvartal 2013 -‐ BA-‐regioner

4

Kilde SSB Tabell 08545

Sysselsatte personer etter bosted

Sysselsatte personer etter arbeidssted

Arbeidsplass-‐dekning

Arbeidsplass overskudd

Sysselsatte personer etter bosted

Sysselsatte personer etter arbeidssted

Arbeidsplass-‐dekning

Arbeidsplass overskudd

Trondheim 97 246 112 854 116 15 608 Steinkjer 10 515 10 554 100 39 Hemne 2 105 1 999 95 -‐106 Namsos 6 504 7 077 109 573 Snillfjord 516 382 74 -‐134 Meråker 1 130 920 81 -‐210 Hitra 2 310 2 299 100 -‐11 Stjørdal 11 440 11 015 96 -‐425 Frøya 2 366 2 411 102 45 Frosta 1 252 950 76 -‐302 Ørland 2 620 2 470 94 -‐150 Leksvik 1 718 1 412 82 -‐306 Agdenes 870 684 79 -‐186 Levanger 9 793 9 433 96 -‐360 Rissa 3 248 2 905 89 -‐343 Verdal 7 287 6 785 93 -‐502 Bjugn 2 201 1 781 81 -‐420 Verran 1 088 1 088 100 -‐ Åfjord 1 673 1 585 95 -‐88 Namdalseid 851 638 75 -‐213 Roan 507 517 102 10 Snåase Snåsa 1 125 894 79 -‐231 Osen 480 389 81 -‐91 Lierne 751 644 86 -‐107 Oppdal 3 493 3 212 92 -‐281 Raarvihke Røyrvik 259 211 81 -‐48 Rennebu 1 328 1 126 85 -‐202 Namsskogan 441 401 91 -‐40 Meldal 1 877 1 395 74 -‐482 Grong 1 183 1 197 101 14 Orkdal 5 820 5 770 99 -‐50 Høylandet 670 544 81 -‐126 Røros 3 014 3 352 111 338 Overhalla 1 956 1 437 73 -‐519 Holtålen 1 011 639 63 -‐372 Fosnes 304 246 81 -‐58 Midtre Gauldal 3 436 3 122 91 -‐314 Flatanger 599 502 84 -‐97 Melhus 8 234 4 745 58 -‐3 489 Vikna 2 254 2 514 112 260 Skaun 3 831 1 445 38 -‐2 386 Nærøy 2 519 1 940 77 -‐579 Klæbu 3 111 1 228 39 -‐1 883 Leka 279 261 94 -‐18 Malvik 6 878 3 391 49 -‐3 487 Inderøy 3 367 2 278 68 -‐1 089 Selbu 2 119 1 697 80 -‐422 Nord-‐Trøndelag 67 285 62 941 94 -‐4 344 Tydal 471 393 83 -‐78 Sør-‐Trøndelag 160 765 161 791 101 1 026

Arbeidsplassdekning 2013

7 kommuner i Trøndelag har et overskudd på arbeidsplasser og 39 har et underskudd:

En arbeidsplassdekningsindeks på 100 betyr at arbeidsmarked er i balanse med like mange sysselsatte som bor i fylket som det er arbeidsplasser i fylket. I 2013 var dette tallet 101 for Sør-‐Trøndelag, som betyr at det var flere arbeidsplasser enn sysselsatte bosatt i fylket. Nord-‐Trøndelag hadde et underskudd på arbeidsplasser på 4 344 som gir en dekningsindeks på 94. Trondheim har et totalt arbeidsplassover-‐skudd på 15 608 og en dekningsindeks på 116. Vikna, Røros og Namsos har også et klart overskudd av arbeidsplasser, og er dermed også innpendlingskommuner. Skaun, Klæbu og Malvik er de kommunene med det mest utpregende underskuddet på arbeidsplasser. Disse er alle «pendlerkommuner» rundt Trondheim. Skaun hadde en arbeidsplassdekningsindeks på 38 i 2012, mens indeksen var på 39 for Klæbu og 49 for Malvik.

5

En av fem trøndere jobber innen helse og sosialtjenester Helse-‐ og sosialtjenester er den største næringen målt etter sysselsetning i begge trøndelagsfylkene. 31 994 arbeider i denne næringen i Sør-‐Trøndelag, mens næringen sysselsetter 14 331 i Nord-‐Trøndelag i 2013. Næringen utgjør henholdsvis 19,8 % og 22,8 % av total sysselsetning for Sør-‐ og Nord-‐Trøndelag. Andre store næringer er varehandel som sysselsetter 20 376 personer i Sør-‐Trøndelag (12,6 %) og 7 940 i Nord-‐Trøndelag (12,6 %). Undervisning som sysselsetter 17 116 i Sør-‐Trøndelag (10,6 %) og 5 754 (9,1 %) i Nord-‐Trøndelag. Videre har vi bygg og anleggsvirksomhet der det jobber 12 783 i Sør-‐Trøndelag (8,3 %) og 5 244 i Nord-‐Trøndelag (8,3 %) Den næringen med størst prosentvis økning i sysselsetning for begge fylkene er Olje og gass med 70,7 % vekst i Nord-‐Trøndelag og 42,6 % vekst i Sør-‐Trøndelag mellom 2008 og 2013. Totalt for Trøndelag har denne næringen vokst med 645 sysselsatte. Målt i antall sysselsatte er det helse-‐ og sosialtjenester som har hatt størst vekst med en økning på 2 450 og 1 314 for henholdsvis Sør-‐Trøndelag og Nord-‐Trøndelag.

6

Sysselsatte personer etter næring 2008-‐2013:

Kilde: SSB Tabell 08545

2008 2009 2010 2011 2012 2013

Andel av Sysselsetting 2013

Endring 2008-‐2013


Jordbruk og skogbruk 4 592 4 485 4 198 3 837 3 608 3 484 2,2 % -‐1108 -‐24,1 %Fiske, fangst og akvakultur 953 973 956 1 016 1 013 1 065 0,7 % 112 11,8 %Olje og gass 564 575 743 856 949 804 0,1 % 240 42,6 %Bergverk 171 165 163 188 186 190 0,5 % 19 11,1 %Industri 13 039 12 310 11 912 12 061 12 304 12 783 7,9 % -‐256 -‐2,0 %Elektrisitet, vann og renovasjon 1 510 1 553 1 590 1 682 1 622 1 620 1,0 % 110 7,3 %Bygge-‐ og anleggsvirksomhet 12 427 12 037 12 319 12 546 12 943 13 448 8,3 % 1021 8,2 %Varehandel 21 048 20 441 20 520 20 302 20 544 20 376 12,6 % -‐672 -‐3,2 %Transport og lagring 7 345 7 139 7 146 7 102 7 428 7 421 4,6 % 76 1,0 %Overnattings-‐ og serveringsvirksomhet 5 555 5 353 5 441 5 672 5 723 5 894 3,6 % 339 6,1 %Informasjon og kommunikasjon 4 851 4 960 4 944 5 117 5 203 5 166 3,2 % 315 6,5 %Finansiering og forsikring 3 236 3 146 3 115 3 133 3 098 3 135 1,9 % -‐101 -‐3,1 %Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 11 522 11 422 11 616 12 026 12 633 13 184 8,1 % 1662 14,4 %Forretningsmessig tjenesteyting 8 389 7 658 7 817 8 442 8 979 8 922 5,5 % 533 6,4 %Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 7 861 8 116 8 069 8 410 8 829 8 882 5,5 % 1021 13,0 %Undervisning 16 045 16 310 16 776 17 038 16 952 17 166 10,6 % 1121 7,0 %Helse-‐ og sosialtjenester 29 544 30 002 30 443 31 168 31 505 31 994 19,8 % 2450 8,3 %Personlig tjenesteyting 4 969 5 297 5 351 5 437 5 483 5 583 3,5 % 614 12,4 %Uoppgitt 538 535 642 554 698 674 0,4 % 136 25,3 %Total 154 159 152 477 153 761 156 587 159 700 161 791 100,0 % 7632 5,0 %

Jordbruk og skogbruk 4 988 4 756 4 671 4 344 4 052 3 924 6,2 % -‐1064 -‐21,3 %Fiske, fangst og akvakultur 523 525 564 602 603 617 1,0 % 94 18,0 %Olje og gass 573 638 730 809 925 978 1,6 % 405 70,7 %Bergverk 166 182 182 200 212 206 0,3 % 40 24,1 %Industri 6 930 6 160 5 946 6 009 5 978 5 863 9,3 % -‐1067 -‐15,4 %Elektrisitet, vann og renovasjon 930 928 965 981 961 943 1,5 % 13 1,4 %Bygge-‐ og anleggsvirksomhet 4 643 4 632 4 616 4 968 5 025 5 244 8,3 % 601 12,9 %Varehandel 7 834 7 744 7 828 7 884 7 842 7 940 12,6 % 106 1,4 %Transport og lagring 3 560 3 524 3 617 3 561 3 638 3 576 5,7 % 16 0,4 %Overnattings-‐ og serveringsvirksomhet 1 656 1 684 1 672 1 748 1 765 1 769 2,8 % 113 6,8 %Informasjon og kommunikasjon 705 699 773 739 714 745 1,2 % 40 5,7 %Finansiering og forsikring 483 494 503 457 431 419 0,7 % -‐64 -‐13,3 %Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 1 941 1 988 2 031 2 099 2 216 2 250 3,6 % 309 15,9 %Forretningsmessig tjenesteyting 2 458 2 422 2 204 2 574 3 034 2 607 4,1 % 149 6,1 %Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 3 423 3 541 3 640 3 670 3 807 3 779 6,0 % 356 10,4 %Undervisning 5 409 5 484 5 598 5 677 5 656 5 754 9,1 % 345 6,4 %Helse-‐ og sosialtjenester 13 017 13 415 13 488 13 702 14 084 14 331 22,8 % 1314 10,1 %Personlig tjenesteyting 1 489 1 526 1 597 1 643 1 644 1 678 2,7 % 189 12,7 %Uoppgitt 254 243 293 245 278 318 0,5 % 64 25,2 %Total 60 983 60 586 60 920 61 916 62 865 62 941 100,0 % 1958 3,2 %

Sør-‐Trøndelag

Nord-‐Trøndelag

I begge fylkene er det tre næringer som har nedgang i sysselsetningen i perioden 2008-‐2013, dette er jordbruk og skogbruk, industri, og finansiering og forsikring. I tillegg har varehandel hatt en nedgang i Sør-‐Trøndelag. Den største nedgangen er innen jordbruk og skogbruk, med tilsammen 2172 færre sysselsatte for begge fylkene. Innen Industri var det en nedgang på over 2 111 arbeidsplasser fra 2008 til 2010, deretter har det vært en økning på 576 fram til 2013. Veksten i denne perioden har skjedd i Sør-‐Trøndelag, mens det har vært en liten nedgang i Nord-‐Trøndelag. Olje/gass, Bergverk og Jordbruk/skogbruk er de næringskategoriene hvor det er flere sysselsatte i Nord-‐Trøndelag enn i Sør-‐Trøndelag. Mens jordbruket i 2013 utgjorde 2,2 % av den totale sysselsetningen i Sør-‐Trøndelag, utgjorde næringskategorien 6,2 % av sysselsetningen i Nord-‐Trøndelag.

7


2008 2009 2010 2011 2012 2013Andel av sysselsetnin

Endring 2008-‐2013

Endring 2008-‐2013 (prosent)

Statlig forvaltning 20 673 21 415 21 977 22 551 22 861 23 637 14,6 % 2 964 14,3 %Fylkeskommunal forvaltning 2 734 2 763 2 808 2 761 2 775 2 980 1,8 % 246 9,0 %Kommunal forvaltning 26 020 26 168 26 360 27 136 27 614 27 960 17,3 % 1 940 7,5 %Privat sektor og offentlige foretak 104 732 102 131 102 616 104 139 106 450 107 214 66,3 % 2 482 2,4 %Alle sektorer 154 159 152 477 153 761 156 587 159 700 161 791 100,0 % 7 632 5,0 %

Statlig forvaltning 5 320 5 387 5 471 5 553 5 756 5 941 9,4 % 621 11,7 %Fylkeskommunal forvaltning 1 692 1 710 1 763 1 747 1 719 1 828 2,9 % 136 8,0 %Kommunal forvaltning 12 843 13 135 13 339 13 608 13 982 14 245 22,6 % 1 402 10,9 %Privat sektor og offentlige foretak 41 128 40 354 40 347 41 008 41 408 40 927 65,0 % -‐201 -‐0,5 %Alle sektorer 60 983 60 586 60 920 61 916 62 865 62 941 100,0 % 1 958 3,2 %

Statlig forvaltning 25 993 26 802 27 448 28 104 28 617 29 578 13,2 % 3 585 13,8 %Fylkeskommunal forvaltning 4 426 4 473 4 571 4 508 4 494 4 808 2,1 % 382 8,6 %Kommunal forvaltning 38 863 39 303 39 699 40 744 41 596 42 205 18,8 % 3 342 8,6 %Privat sektor og offentlige foretak 145 860 142 485 142 963 145 147 147 858 148 141 65,9 % 2 281 1,6 %Alle sektorer 215 142 213 063 214 681 218 503 222 565 224 732 100,0 % 9 590 4,5 %

Sør-‐Trøndelag

Nord-‐Trøndelag

Trøndelag

Sysselsatte per 4. kvartal etter sektor

Privat sektor er størst, men offentlig sektor vokser raskere enn privat Privat sektor står for den største andelen av sysselsettingen i begge trøndelagsfylkene, med 66,3 % i Sør-‐Trøndelag og 65,0 % i Nord-‐Trøndelag i 2013. Dette er en nedgang fra 2008 da privat sektor sto for 67,9 % av sysselsetningen i Sør-‐Trøndelag og 67,4 % i Nord-‐Trøndelag. Sysselsettingen i offentlig sektor vokser imidlertid raskere enn i privat sektor i begge fylkene, størst vekst er det i statlig forvaltning. Mens privat sysselsetting i Trøndelag økte med 1,6 % i perioden 2008-‐2013 vokste kommunal og fylkeskommunal forvaltning begge med 8,6 %. Statlig forvaltning økte med 13,8 %. I Sør-‐Trøndelag har privat sektor vokst med 2 482 ansatte i perioden 2008-‐2013 til 107 214 sysselsatte, en vekst på 2,4 %. Veksten i statlig forvaltning er på 2 964 arbeidsplasser (14,3 %). Kommunal forvaltning har hatt en økning på 1 940 sysselsatte (7,5 %). Veksten i fylkeskommunal forvaltning er på 246 arbeidsplasser (9,0 %). I Nord-‐Trøndelag har privat sektor hatt en reduksjon på 201 sysselsatte i perioden 2008-‐2013 til 40 927 sysselsatte en endring på -‐0,5 %. Veksten i statlig forvaltning er på 621 arbeidsplasser (11,7 %). Kommunal forvaltning har hatt en økning på 1 402 sysselsatte (10,9 %). Veksten i fylkeskommunal forvaltning er på 136 arbeidsplasser (9,0 %).

8

Sysselsatte personer etter arbeidssted detaljert Sør-‐Trøndelag 4. kvartal 2013

Jordbruk

Skogbruk

Fiske, fangst og

akvakultur

Olje og gass

Bergverksdrift

Industri total

-‐Næringsm

idel

industri

-‐Metall og

mineral Industri

-‐Annen industri

Elektrisitet, vann

og renovasjon

Bygge-‐ og anleggs

Varehandel

Transport

Overnattings-‐ og

serverings-‐

virksomhet

Inform

asjon og

kommunikasjon

Finansiering og

forsikring

Teknisk

tjenesteyting,

eiendomsdrift

Forretningsm

essig

tjenesteyting

Offentlig

administrasjon,

forsvar,

sosialforsikring

Undervisning

Helse-‐ og

sosialtjenester

Personlig

tjenesteyting

Uoppgitt

Total

Trondheim 238 29 83 802 99 6 425 2 508 808 3 109 956 8 713 14 867 4 726 4 627 4 825 2 623 11 630 7 269 5 989 12 903 21 317 4 357 376 112 854

Hemne 159 8 99 -‐ -‐ 336 23 204 109 26 187 212 117 28 35 29 55 50 82 168 365 29 14 1 999

Snillfjord 39 8 78 -‐ -‐ 32 -‐ 13 19 -‐ 39 14 24 11 2 -‐ 2 1 22 28 69 4 9 382

Hitra 60 1 161 -‐ 4 525 411 22 92 8 204 222 115 62 21 5 75 193 71 163 337 58 14 2 299

Frøya 27 -‐ 328 -‐ -‐ 667 493 14 160 11 113 228 220 45 2 6 85 50 94 174 330 27 4 2 411

Ørland 131 -‐ 11 -‐ -‐ 218 74 14 130 7 302 355 107 86 25 32 84 58 521 98 358 62 15 2 470

Agdenes 97 4 12 -‐ -‐ 66 -‐ -‐ 66 7 34 38 75 12 2 2 23 15 38 44 143 68 4 684

Rissa 214 6 24 -‐ -‐ 585 2 32 551 40 279 294 212 44 2 47 66 49 132 226 598 76 11 2 905

Bjugn 96 4 57 -‐ -‐ 77 56 1 20 50 205 190 96 25 3 21 31 33 207 193 453 28 12 1 781

Åfjord 153 3 62 1 -‐ 57 28 15 14 10 339 194 73 32 16 21 48 18 78 146 289 33 12 1 585

Roan 59 -‐ 71 -‐ -‐ 57 53 2 2 -‐ 33 18 25 15 -‐ -‐ 9 2 24 31 81 7 2 434

Osen 30 5 43 -‐ 10 20 -‐ 1 19 -‐ 21 33 38 6 1 -‐ 10 5 21 51 88 6 1 389

Oppdal 322 5 1 -‐ 56 263 81 82 100 29 403 517 113 217 26 29 113 49 110 231 598 106 24 3 212

Rennebu 240 10 -‐ -‐ -‐ 65 15 6 44 67 136 81 24 28 3 15 34 20 52 85 230 28 8 1 126

Meldal 139 10 -‐ -‐ 4 190 3 27 160 31 64 159 47 14 1 33 32 44 55 162 356 44 10 1 395

Orkdal 135 22 2 1 5 879 18 585 276 107 435 788 333 166 51 50 227 240 261 400 1 505 131 32 5 770

Røros 175 1 4 -‐ -‐ 534 102 40 392 41 338 479 178 219 46 45 118 73 154 199 636 100 12 3 352

Holtålen 70 4 -‐ -‐ 1 50 -‐ 38 12 7 79 55 33 8 1 21 12 20 46 43 171 15 3 639

Midtre Gauldal 280 21 -‐ -‐ 1 596 299 35 262 59 318 312 244 32 19 27 98 138 124 237 513 83 20 3 122

Melhus 220 39 10 -‐ 4 270 34 139 97 99 493 602 313 51 28 60 230 160 232 627 1 148 122 37 4 745

Skaun 70 20 6 -‐ -‐ 76 28 16 32 -‐ 219 117 39 27 9 4 57 9 88 206 450 35 13 1 445

Klæbu 24 4 1 -‐ 5 102 22 18 62 5 109 78 87 8 6 27 13 43 73 146 448 38 11 1 228

Malvik 44 6 6 -‐ -‐ 343 240 72 31 11 252 346 128 79 18 7 82 335 235 407 999 72 21 3 391

Selbu 179 27 -‐ -‐ 1 335 40 29 266 23 115 148 44 35 21 29 43 16 121 163 348 44 5 1 697

Tydal 42 4 6 -‐ -‐ 15 -‐ 1 14 26 18 29 10 17 3 2 7 32 52 35 81 10 4 393

Sør-‐Trøndelag 3 243 241 1 065 804 190 12 783 4 530 2 214 6 039 1 620 13 448 20 376 7 421 5 894 5 166 3 135 13 184 8 922 8 882 17 166 31 911 5 583 674 161 708

9

Sysselsatte personer etter arbeidssted detaljert Nord-‐Trøndelag 4. kvartal 2013

Jordbruk

Skogbruk

Fiske, fangst og

akvakultur

Olje og gass

Bergverksdrift

Industri total

-‐Næringsmidel

industri

-‐Metall og

mineral Industri

-‐Annen industri

Elektrisitet, vann

og renovasjon

Bygge-‐ og anleggs

Varehandel

Transport

Overnattings-‐ og

serverings-‐

virksomhet

Inform

asjon og

kommunikasjon

Finansiering og

forsikring

Teknisk

tjenesteyting,

eiendomsdrift

Forretningsmessig

tjenesteyting

Offentlig

administrasjon,

forsvar,

sosialforsikring

Undervisning

Helse-‐ og

sosialtjenester

Personlig

tjenesteyting

Uoppgitt

Total

Steinkjer 579 49 8 -‐ 60 587 302 43 242 408 794 1 663 387 329 205 122 481 410 1 312 1 070 1 741 296 53 10 554

Namsos 72 21 45 -‐ -‐ 510 88 178 244 94 547 1 196 377 134 76 43 348 285 338 643 2 136 191 21 7 077

Meråker 42 26 3 -‐ -‐ 157 55 23 79 14 43 62 24 33 2 3 29 24 44 140 244 25 5 920

Stjørdal 266 47 7 945 9 732 30 269 433 158 865 1 456 1 219 555 122 82 365 679 562 936 1 719 243 48 11 015

Frosta 193 4 1 -‐ -‐ 28 15 8 5 4 99 124 61 11 8 1 43 49 47 66 178 28 5 950

Leksvik 112 10 -‐ -‐ -‐ 325 -‐ 109 216 9 62 122 89 7 3 8 41 28 69 137 357 23 10 1 412

Levanger 514 14 13 -‐ 4 834 194 5 635 48 578 1 159 340 241 89 68 247 179 416 900 3 498 253 38 9 433

Verdal 333 15 3 32 71 1 260 223 362 675 45 1 060 907 161 207 57 19 302 106 193 585 1 142 258 29 6 785

Verran 45 6 29 -‐ -‐ 152 1 76 75 15 87 49 23 -‐ 3 2 15 289 36 54 268 10 5 1 088

Namdalseid 111 20 12 -‐ -‐ 49 21 2 26 -‐ 29 30 81 11 3 -‐ 21 12 39 42 167 6 5 638

Snåase 172 22 -‐ -‐ 7 58 9 6 43 2 45 48 19 36 3 7 28 24 103 72 201 41 6 894

Lierne 59 49 -‐ -‐ 18 81 72 2 7 7 58 38 34 11 -‐ 3 15 11 41 49 149 20 1 644

Raarvihke 25 5 -‐ -‐ -‐ 11 1 -‐ 10 3 9 14 6 4 14 -‐ 5 11 22 13 59 5 5 211

Namsskogan 31 6 -‐ -‐ 1 4 -‐ 4 -‐ 16 64 32 23 24 1 -‐ 11 15 20 28 102 19 4 401

Grong 75 24 -‐ -‐ 8 20 -‐ 9 11 47 94 153 53 36 1 27 27 66 79 178 272 34 3 1 197

Høylandet 65 13 7 -‐ -‐ 17 1 -‐ 16 -‐ 24 68 31 3 16 3 28 3 36 38 175 13 4 544

Overhalla 232 36 3 -‐ -‐ 233 14 123 96 26 158 126 81 11 2 3 52 36 52 87 275 18 6 1 437

Fosnes 36 2 34 -‐ -‐ 24 1 -‐ 23 -‐ 10 9 9 -‐ -‐ -‐ 5 4 24 21 64 1 3 246

Flatanger 41 -‐ 79 -‐ -‐ 55 41 1 13 -‐ 32 29 45 8 -‐ -‐ 26 9 28 37 96 7 10 502

Vikna 60 1 263 -‐ 12 357 297 -‐ 60 -‐ 114 303 184 40 109 15 61 200 68 202 440 74 11 2 514

Nærøy 187 8 86 -‐ 9 94 1 22 71 45 133 203 216 16 19 7 65 101 123 189 397 31 11 1 940

Leka 60 -‐ 21 -‐ -‐ 1 1 -‐ -‐ 1 15 12 37 4 2 -‐ 5 6 23 15 53 4 2 261

Inderøy 220 16 3 1 7 274 149 36 89 1 324 137 76 48 10 6 30 60 104 252 598 78 33 2 278

Nord-‐Trøndelag 3 530 394 617 978 206 5 863 1 516 1 278 3 069 943 5 244 7 940 3 576 1 769 745 419 2 250 2 607 3 779 5 754 14 331 1 678 318 62 941

10


2000 2013Endring 2000-‐2013 (Prosentpoeng ) 2000 2013

Endring 2000-‐2013 (Prosentpoeng)

Trondheim 3,5 2,3 -‐1,2 Steinkjer 4,1 2,7 -‐1,4Hemne 3,7 1,9 -‐1,8 Namsos 3,5 2,3 -‐1,2Snillfjord 1,8 1,7 -‐0,1 Meråker 3,8 3,2 -‐0,6Hitra 3,6 3 -‐0,6 Stjørdal 2,7 2,3 -‐0,4Frøya 3,2 2,1 -‐1,1 Frosta 3,8 2,8 -‐1Ørland 3,2 2,7 -‐0,5 Leksvik 2,6 1,7 -‐0,9Agdenes 1,8 1,4 -‐0,4 Levanger 3,4 2,3 -‐1,1Rissa 2,6 2,5 -‐0,1 Verdal 6,6 2,8 -‐3,8Bjugn 4,3 2,4 -‐1,9 Mosvik (-‐2011) 3 … …Åfjord 2,6 1,7 -‐0,9 Verran 5 4 -‐1Roan 2,1 4,2 2,1 Namdalseid 3,7 2 -‐1,7Osen 2,4 1,4 -‐1 Inderøy (-‐2011) 3,8 … …Oppdal 2,2 2,3 0,1 Snåase Snåsa 2,7 1,6 -‐1,1Rennebu 1,4 1,5 0,1 Lierne 3,7 1,6 -‐2,1Meldal 3,5 2,3 -‐1,2 Raarvihke Røyrvik 6,7 0,8 -‐5,9Orkdal 2,9 2,2 -‐0,7 Namsskogan 4,6 2,1 -‐2,5Røros 1,4 1,7 0,3 Grong 2,5 2,2 -‐0,3Holtålen 1,4 2,2 0,8 Høylandet 1,9 1,3 -‐0,6Midtre Gauldal 1,8 2,3 0,5 Overhalla 3,1 1,7 -‐1,4Melhus 2,9 2,1 -‐0,8 Fosnes 3,1 2,2 -‐0,9Skaun 3,3 2,1 -‐1,2 Flatanger 4,3 2,9 -‐1,4Klæbu 2,4 2 -‐0,4 Vikna 2,9 2,9 0Malvik 2,8 2,3 -‐0,5 Nærøy 3,1 2,4 -‐0,7Selbu 1,8 2,2 0,4 Leka 3,8 1,4 -‐2,4Tydal 2,2 1,7 -‐0,5 Inderøy … 1,5 ….Sør-‐Trøndelag 3,2 2,2 -‐1 Nord-‐Trøndelag 3,7 2,4 -‐1,3Norge 2,7 2,6 -‐0,1 Norge 2,7 2,6 -‐0,1

Registrerte arbeidsledige 15-‐74 år årsgjennomsnitt (prosent)

Arbeidsmarked: Trøndelag har lavere arbeidsledighet enn landssnittet Begge Trøndelagsfylkene har gått fra å ha en høyere arbeidsledighet enn landssnittet i 2000, til å ligge under snittet for landet i 2013. I Sør-‐Trøndelag har ledigheten gått fra 3,2 % til 2,2 %, mens den i Nord-‐Trøndelag har gått fra 3,7 % til 2,4 %. For landet har arbeidsledigheten vært veldig stabil og har kun gått fra 2,7 % i 2000 til 2,6 % i 2013. Det er her brukt siste tilgjengelige årstall. Sesongjusterte månedstall for oktober 2014 viser en arbeidsledighet på 2,4 % i Sør-‐Trøndelag, 2,5 % i Nord-‐Trøndelag og 3,7 % for landet. Røyrvik som i 2000 hadde den høyeste arbeidsledigheten i Trøndelag med 6,7 % har i 2013 den laveste ledighetsgraden med 0,8 %. En lignende utvikling har man sett for Verdal som har gått fra 6,6 % i 2000 til 2,8 % i 2013. Roan har hatt den største økningen i arbeids-‐ledigheten fra 2,1 % til 4,2 %. Roan er også den kommunen som har høyest arbeidsledighet i 2013, etterfulgt av Verran på 4,0 %.

Arbeidsledighet defineres som personer som er uten arbeid og som aktivt søker etter arbeid. En nedgang i arbeidsledigheten kan dermed være et resultat av at flere finner arbeid, men det kan også være et resultat av at personer gir opp å lete etter jobb.

11


2005 2013Endring 2005-‐2008 (prosentpoeng) 2005 2013

Endring 2005-‐2008 (prosentpoeng)

Trondheim 68,8 69,5 0,7 Steinkjer 65,9 66,3 0,4Hemne 65,6 67 1,4 Namsos 69,1 68,2 -‐0,9Snillfjord 71,2 71,1 -‐0,1 Meråker 65,6 59,8 -‐5,8Hitra 65,8 66,6 0,8 Stjørdal 69,6 68,8 -‐0,8Frøya 67,8 70,2 2,4 Frosta 65,3 66,2 0,9Ørland 66,2 67,9 1,7 Leksvik 67,7 66,7 -‐1Agdenes 68,5 69,5 1 Levanger 66,6 68,9 2,3Rissa 67,4 66,7 -‐0,7 Verdal 66 65,8 -‐0,2Bjugn 62,9 63,8 0,9 Mosvik (-‐2011) 70,2 … …Åfjord 66,9 70,2 3,3 Verran 56,2 57,8 1,6Roan 70 68 -‐2 Namdalseid 66 70,2 4,2Osen 69 67 -‐2 Inderøy (-‐2011) 68,1 … …Oppdal 71,6 69,4 -‐2,2 Snåsa 70,7 71,9 1,2Rennebu 70,9 70,6 -‐0,3 Lierne 72 75 3Meldal 66,8 64,9 -‐1,9 Røyrvik 71,8 71,6 -‐0,2Orkdal 68,6 68,3 -‐0,3 Namsskogan 66,8 67,3 0,5Røros 74,3 71,8 -‐2,5 Grong 69,6 66,2 -‐3,4Holtålen 70,7 66,8 -‐3,9 Høylandet 71,9 76,9 5Midtre Gauldal 73,9 72,6 -‐1,3 Overhalla 72,8 72,5 -‐0,3Melhus 70,5 71 0,5 Fosnes 66 63,5 -‐2,5Skaun 69,9 72,4 2,5 Flatanger 66,3 70,5 4,2Klæbu 72,5 70,7 -‐1,8 Vikna 70,4 72,3 1,9Malvik 70,3 69,8 -‐0,5 Nærøy 64,5 67,4 2,9Selbu 72,3 72,7 0,4 Leka 63,9 67,9 4Tydal 68,8 75,1 6,3 Inderøy … 68,2 …Sør-‐Trøndelag 69 69,5 0,5 Nord-‐Trøndelag 67,5 67,8 0,3Norge 68,5 68,6 0,1 Norge 68,5 68,6 0,1

Sysselsatte i prosent av befolkningen 15-‐74 år pr 4 kvartal (prosent)

Sør-‐Trøndelag har litt høyere andel sysselsatte enn snittet for landet, mens Nord-‐Trøndelag har litt lavere Sør-‐Trøndelag hadde i 2013 en sysselsettings-‐grad på 69,5 %, mot 68,6 % for landet. Nord-‐Trøndelags sysselsettingsgrad var på 67,8 %, og lå dermed noe under snittet for landet. Høylandet og Tydal har de høyeste syssel-‐settingsratene med henholdsvis 76,9 % og 75,1 % i 2013. For Tydal er dette en økning fra 68,8 % i 2005, den største blant kommunene i Trøndelag. I den andre enden av skalaen finner vi Verran med 57,8 % og Meråker med 59,8 % i 2013. Meråker har gått fra 65,6 % i 2005, den største nedgangen i sysselsettingsraten blant kommunene i Trøndelag. Innlandskommunene har stort sett høy sysselsetningsgrad, unntakene er Meråker og Meldal, som begge har vært rammet av større bedriftsnedleggelser. Til tross for at nedleggelsene skjedde for flere år siden, har begge fortsatt lav sysselsetningsgrad.

Sysselsettingsgraden måler hvor stor andel av befolkningen (arbeidsstyrken) som er i arbeid. Aldersggruppen som inngår er 15-‐74 år. Sysselsettingsgraden kan derfor oppfattes som lav, siden de yngste ennå vil være under utdanning, og de eldste har gått ut i pensjon.

13


2000 2013Endring 2000-‐2013 (Prosentpoeng) 2000 2013

Endring 2000-‐2013 (Prosentpoeng)

Trondheim 4,8 3 -‐1,8 Steinkjer 5,4 4,8 -‐0,6Hemne 5,3 3,7 -‐1,6 Namsos 5,8 3,9 -‐1,9Snillfjord 0,8 1,9 1,1 Meråker 6,8 7,2 0,4Hitra 3,7 4,8 1,1 Stjørdal 4,1 3,4 -‐0,7Frøya 4,2 4 -‐0,2 Frosta 4,8 6,3 1,5Ørland 4 4,1 0,1 Leksvik 3,5 1,2 -‐2,3Agdenes 1,7 5,2 3,5 Levanger 5,7 4 -‐1,7Rissa 2 3,4 1,4 Verdal 10,2 4,9 -‐5,3Bjugn 5,7 2,6 -‐3,1 Mosvik (-‐2011) 6,5 … …Åfjord 3,2 2,6 -‐0,6 Verran 7,4 3,8 -‐3,6Roan 2,6 2,6 0 Namdalseid 8,6 2,1 -‐6,5Osen 3 2,3 -‐0,7 Inderøy (-‐2011) 6,9 … …Oppdal 3 2,4 -‐0,6 Snåase Snåsa 3,6 3 -‐0,6Rennebu 3 4 1 Lierne 2,8 5,7 2,9Meldal 4,7 3,3 -‐1,4 Raarvihke Røyrvik 1,5 0 -‐1,5Orkdal 4,5 3,4 -‐1,1 Namsskogan 3,4 2,6 -‐0,8Røros 2,8 1,5 -‐1,3 Grong 8,5 6,4 -‐2,1Holtålen 1,6 1,5 -‐0,1 Høylandet 4,7 2,7 -‐2Midtre Gauldal 4,2 3,6 -‐0,6 Overhalla 4,6 2,4 -‐2,2Melhus 4,3 3,4 -‐0,9 Fosnes 2,8 4,2 1,4Skaun 5,6 3,7 -‐1,9 Flatanger 7,5 3,7 -‐3,8Klæbu 5,8 4,7 -‐1,1 Vikna 3 3,3 0,3Malvik 3,7 3,6 -‐0,1 Nærøy 4,6 5,4 0,8Selbu 1,7 3,2 1,5 Leka 3 4,8 1,8Tydal 1,8 2,8 1 Inderøy … 3,4 ….Sør-‐Trøndelag 4,4 3,1 -‐1,3 Nord-‐Trøndelag 5,8 4,1 -‐1,7Norge 3,5 3,6 0,1 Norge 3,5 3,6 0,1

Registrert helt arbeidsledige 15-‐29 år (desember)

Høyest arbeidsledighet blant unge, men arbeidsledigheten blant unge har gått ned i Trøndelag Den yngste aldersgruppen har en høyere andel arbeidsledige enn snittet for befolkningen i de fleste kommuner, noe som har sammenheng med at gruppen ikke er stabilt etablert i arbeidslivet. Det dreier seg dessuten om et mindre utvalg av befolkningen, og enkelt-‐individer kan dermed gjøre store prosentutslag i de minste kommunene. Begge trøndelagsfylkene har hatt en nedgang i arbeidsledigheten blant unge (15-‐29 år) i perioden 2000-‐2013. Ned fra 4,4 % til 3,1 % for Sør-‐Trøndelag og ned fra 5,5 % til 4,1 % for Nord-‐Trøndelag. Utviklingen for landet har vært flatt med en endring fra 3,5 % til 3,6 %. Meråker og Grong er de kommunene med høyest arbeidsledighet blant unge i desember 2013 med henholdsvis 7,2 % og 6,4 %. Lavest ledighet blant unge finner vi i Røyrvik (0 %) og Leksvik (1,2 %).

14



2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Ingen ansatte 1746 2093 2002 2289 2609 2857 2641 2563 2369 2620 2619 2766 27921-‐4 ansatte 236 235 249 235 292 243 235 240 181 234 261 320 3075-‐9 ansatte 60 54 56 56 67 61 55 45 52 40 49 73 4510-‐19 ansatte 26 25 33 30 32 27 20 20 20 23 21 24 2320-‐49 ansatte 12 7 11 8 8 8 4 6 6 8 5 10 650-‐99 ansatte 2 3 6 2 4 1 0 0 2 2 1 0 0100 -‐ 249 ansatte 3 1 1 1 0 1 2 1 0 2 0 1 0250 ansatte og over 1 1 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0Alle størrelsesgrupper 2086 2419 2358 2621 3012 3198 2957 2876 2630 2929 2956 3194 3173



Sør-‐Trøndelag

Nyetablering antall foretak og ansatte, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene

Nord-‐Trøndelag

Trøndelag

2008 2013Vekst 2008-‐2013 2008 2013

Vekst 2008-‐2013 2008 2013

Vekst 2008-‐2013

Ingen ansatte 10557 13497 2940 4341 5423 1082 14898 18920 40221-‐4 ansatte 4169 4406 237 1865 1913 48 6034 6319 2855-‐9 ansatte 1345 1331 -‐14 684 652 -‐32 2029 1983 -‐4610-‐19 ansatte 828 874 46 338 347 9 1166 1221 5520-‐49 ansatte 469 499 30 153 153 0 622 652 3050-‐99 ansatte 111 119 8 39 42 3 150 161 11100 -‐ 249 ansatte 71 76 5 11 20 9 82 96 14250 ansatte og over 23 29 6 6 8 2 29 37 8Alle størrelsesgrupper 17573 20831 3258 7437 8558 1121 25010 29389 4379

Sør-‐Trøndelag Nord-‐Trøndelag TrøndelagForetak unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene, etter antall ansatte

Foretak:

De fleste foretak i Trøndelag er enkeltpersonsforetak

For Sør-‐Trøndelag har årlig selskaps-‐etablering gått fra 2 086 nye foretak i 2001, til 3 179 nye foretak i 2013. For Nord-‐Trøndelag har utviklingen i samme periode vært en økning fra 772 til 1 098. For begge fylkene er de fleste nystartede bedrifter enkeltpersons-‐foretak.

I perioden 2008 til 2013 har antall foretak i Sør-‐Trøndelag økt med 3 258 fra 17 573 til 20 831. I Nord-‐Trøndelag har økningen vært på 1 121 fra 7 437 foretak i 2008 til 8 558 i 2013. Offentlig forvaltning og primærnæring er ikke inkludert i disse tallene.

Etableringen har vært størst innen varehandel, bygg og anlegg og serveringsvirksomheter. Dette er næringer som kjennetegnes ved høy omløpshastighet og kort levetid blant foretakene.

Rundt 30 % av etablerte foretak overlever i mer enn 5 år.

15


2008 2009 2010 2011Vekst 2008-‐2011

Vekst 2008-‐2011 prosent 2008 2009 2010 2011

Vekst 2008-‐2011

Vekst 2008-‐2011 prosent 2008 2009 2010 2011

Vekst 2008-‐2011

Vekst 2008-‐2011 prosent

Jordbruk og skogbruk 963 913 953 924 -‐39 -‐4,0 % 1 357 1 314 1 315 1 325 -‐32 -‐2,4 % 2 320 2 227 2 268 2 249 -‐71 -‐3,1 %Fiske, fangst og akvakultur 407 350 1 719 1 329 922 226,5 % 303 269 969 798 495 163,4 % 710 619 2 688 2 127 1 417 199,6 %Bergverksdrift 76 95 91 129 53 69,7 % 97 98 120 -‐ -‐97 -‐100,0 % 173 193 211 129 -‐44 -‐25,4 %Utvinnning av råolje og naturgass, inkl. tjenester 1 247 1 213 1 420 997 -‐250 -‐20,0 % 655 828 869 1 065 410 62,6 % 1 902 2 041 2 289 2 062 160 8,4 %Industri 8 397 7 594 9 762 9 217 820 9,8 % 3 542 2 738 3 160 2 848 -‐694 -‐19,6 % 11 939 10 332 12 922 12 065 126 1,1 %¬ Nærings-‐, drikkevare-‐ og tobakksindustri 2 872 2 780 3 309 3 527 655 22,8 % 643 731 917 1 013 370 57,5 % 3 515 3 511 4 226 4 540 1 025 29,2 %¬ Tekstil-‐, beklednings-‐ og lærvareindustri 113 132 147 143 30 26,5 % 15 12 -‐ -‐ -‐15 -‐100,0 % 128 144 147 143 15 11,7 %¬ Trelast-‐, trevare-‐ og papirvareindustri 619 448 531 554 -‐65 -‐10,5 % 599 387 607 -‐289 -‐888 -‐148,2 % 1 218 835 1 138 265 -‐953 -‐78,2 %¬ Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 280 304 269 273 -‐7 -‐2,5 % 29 16 17 18 -‐11 -‐37,9 % 309 320 286 291 -‐18 -‐5,8 %¬ Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri 748 456 618 608 -‐140 -‐18,7 % 123 47 91 125 2 1,6 % 871 503 709 733 -‐138 -‐15,8 %¬ Gummivare-‐ og plastindustri, mineralproduktindustri 571 389 393 496 -‐75 -‐13,1 % 530 456 502 522 -‐8 -‐1,5 % 1 101 845 895 1 018 -‐83 -‐7,5 %¬ Produksjon av metaller 91 30 233 215 124 136,3 % 6 5 -‐ -‐ -‐6 -‐100,0 % 97 35 233 215 118 121,6 %¬ Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner 2 144 1 851 2 288 2 241 97 4,5 % 1 405 723 823 1 070 -‐335 -‐23,8 % 3 549 2 574 3 111 3 311 -‐238 -‐6,7 %¬ Verftsindustri og transportmiddelindustri 408 400 1 209 332 -‐76 -‐18,6 % 107 249 101 280 173 161,7 % 515 649 1 310 612 97 18,8 %¬ Produksjon av møbler og annen industriproduksjon 229 437 408 421 192 83,8 % 46 58 33 31 -‐15 -‐32,6 % 275 495 441 452 177 64,4 %¬ Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 322 367 357 407 85 26,4 % 39 54 52 62 23 59,0 % 361 421 409 469 108 29,9 %Elektrisitets-‐, gass-‐ og varmtvannsforsyning 1 938 1 983 2 253 2 626 688 35,5 % 1 413 1 436 1 663 1 793 380 26,9 % 3 351 3 419 3 916 4 419 1 068 31,9 %Vannforsyning, avløp og renovasjon 571 604 739 744 173 30,3 % 352 331 361 348 -‐4 -‐1,1 % 923 935 1 100 1 092 169 18,3 %Bygge-‐ og anleggsvirksomhet 6 856 7 121 7 393 8 264 1 408 20,5 % 2 272 2 327 2 554 2 658 386 17,0 % 9 128 9 448 9 947 10 922 1 794 19,7 %Varehandel og reparasjon av motorvogner 8 985 8 492 8 121 8 603 -‐382 -‐4,3 % 2 641 2 578 2 676 2 908 267 10,1 % 11 626 11 070 10 797 11 511 -‐115 -‐1,0 %Utenriks sjøfart 299 183 319 290 -‐9 -‐3,0 % 1 1 -‐ -‐ -‐1 -‐100,0 % 300 184 319 290 -‐10 -‐3,3 %Transport utenom utenriks sjøfart 2 805 2 610 3 172 2 917 112 4,0 % 1 836 1 805 1 736 1 860 24 1,3 % 4 641 4 415 4 908 4 777 136 2,9 %Post og distribusjonsvirksomhet 464 457 592 602 138 29,7 % 239 266 230 212 -‐27 -‐11,3 % 703 723 822 814 111 15,8 %Overnattings-‐ og serveringsvirksomhet 1 747 1 796 1 953 2 015 268 15,3 % 424 494 514 545 121 28,5 % 2 171 2 290 2 467 2 560 389 17,9 %Informasjon og kommunikasjon 4 743 4 806 4 452 5 160 417 8,8 % 942 776 611 659 -‐283 -‐30,0 % 5 685 5 582 5 063 5 819 134 2,4 %Finansierings-‐ og forsikringsvirksomhet 5 231 6 182 6 217 5 882 651 12,4 % 942 1 055 827 740 -‐202 -‐21,4 % 6 173 7 237 7 044 6 622 449 7,3 %Omsetning og drift av fast eiendom 2 668 3 159 3 305 3 647 979 36,7 % 584 694 725 845 261 44,7 % 3 252 3 853 4 030 4 492 1 240 38,1 %Boligtjenester, egen bolig 5 970 5 904 6 327 6 906 936 15,7 % 2 012 1 993 2 147 2 109 97 4,8 % 7 982 7 897 8 474 9 015 1 033 12,9 %Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 5 849 6 312 6 358 7 489 1 640 28,0 % 727 786 826 951 224 30,8 % 6 576 7 098 7 184 8 440 1 864 28,3 %Forretningsmessig tjenesteyting 3 552 2 931 3 151 3 751 199 5,6 % 655 1 273 868 1 284 629 96,0 % 4 207 4 204 4 019 5 035 828 19,7 %Offentlig admistrasjon og forsvar 5 776 6 205 6 653 7 109 1 333 23,1 % 2 433 2 618 2 824 2 928 495 20,3 % 8 209 8 823 9 477 10 037 1 828 22,3 %Undervisning 7 713 8 218 8 716 9 102 1 389 18,0 % 2 518 2 645 2 788 2 993 475 18,9 % 10 231 10 863 11 504 12 095 1 864 18,2 %Helse-‐ og omsorgstjenester 12 425 12 952 13 477 14 495 2 070 16,7 % 5 071 5 415 5 698 6 133 1 062 20,9 % 17 496 18 367 19 175 20 628 3 132 17,9 %Kultur, underholdning og annen tjenesteyting 2 218 2 327 2 563 2 603 385 17,4 % 636 612 639 731 95 14,9 % 2 854 2 939 3 202 3 334 480 16,8 %Totalt for alle næringer 90 900 92 407 99 706 104 801 13 901 15,3 % 31 652 32 352 34 121 35 838 4 186 13,2 % 122 552 124 759 133 827 140 639 18 087 14,8 %

Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende priser (mill. kr)Nord-‐TrøndelagSør-‐Trøndelag Trøndelag

Fiske, fangst og akvakultur er den næringskategorien med høyest produktivitetsvekst i perioden 2008 til 2011 For begge fylkene skiller Fiske, fangst og akvakultur seg ut med den største økningen i bruttoproduktet totalt og pr sysselsatt mellom 2008 og 2011. Effekten av veksten her finner man også igjen i tallene på bruttoproduktet for næringsmiddelindustrien som også vokser sterke enn fylkessnittet i begge fylkene. Pr sysselsatt er det elektrisitetsnæring som har det høyeste bruttoproduktet i Trøndelag. Dette er en næring med relativt få ansatte og stor produksjon. Så selv om næringen bare utgjør rundt 3 % av det totale bruttoproduktet har næringen et bruttoprodukt pr sysselsatt på nesten 4,5 millioner i Nord-‐Trøndelag og 2,9 millioner i Sør-‐Trøndelag. Ellers finner man næringer slik som «finansiering og forsikring» og «omsetning og drift av eiendom» blant de næringene med høyest bruttoprodukt per sysselsatt. Industri, med et bruttoprodukt på 12 milliarder, er den største næringskategorien i privat sektor i Trøndelag målt etter bruttoprodukt. I industri-‐kategorien er det Næringsmiddelindustri som er den største næringen, med et bruttoprodukt på 4,5 milliarder, etterfulgt av Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner, som har et bruttoprodukt på 3,3 milliarder. Andre store næringer i privat sektor i Trøndelag er Varehandel, med et bruttoprodukt på 11,5 milliarder, og Bygg og anlegg som har et bruttoprodukt på 10,9 milliarder.

16

Kilde: SSB tabell 09391 og 09189

2008 2009 2010 2011

Endring 2008-‐2011 (mill kr)

Endring 2008-‐2011 (prosent) 2008 2009 2010 2011

Endring 2008-‐2011 ( kr)


Østfold 70 441 69 963 70 228 74 097 3 656 5,19 % Østfold 572 691 576 777 589 656 613 386 40 695 7,11 %Akershus 178 084 184 125 181 984 189 511 11 427 6,42 % Akershus 673 285 701 696 714 503 724 985 51 699 7,68 %Oslo 340 865 340 697 375 692 394 733 53 868 15,80 % Oslo 747 839 752 257 823 705 851 819 103 980 13,90 %Hedmark 48 150 48 654 49 630 52 798 4 648 9,65 % Hedmark 547 159 556 682 569 151 602 030 54 871 10,03 %Oppland 48 001 46 970 48 997 51 571 3 570 7,44 % Oppland 539 944 538 030 565 133 588 710 48 766 9,03 %Buskerud 76 584 77 204 80 910 84 445 7 861 10,26 % Buskerud 605 407 611 275 643 675 664 398 58 991 9,74 %Vestfold 63 374 63 026 63 350 67 219 3 845 6,07 % Vestfold 587 885 592 907 610 897 640 791 52 906 9,00 %Telemark 50 267 47 901 50 394 50 942 675 1,34 % Telemark 641 161 613 329 659 607 661 584 20 424 3,19 %Aust-‐Agder 29 713 29 603 29 315 30 556 843 2,84 % Aust-‐Agder 615 176 610 371 612 004 630 021 14 845 2,41 %Vest-‐Agder 56 287 57 977 61 030 63 194 6 907 12,27 % Vest-‐Agder 657 558 678 888 707 184 736 527 78 968 12,01 %Rogaland 169 381 170 584 187 699 187 989 18 608 10,99 % Rogaland 706 637 709 584 776 257 754 673 48 035 6,80 %Hordaland 171 305 172 813 178 142 188 134 16 829 9,82 % Hordaland 660 644 669 299 685 425 719 717 59 073 8,94 %Sogn og Fjordane 33 053 33 815 36 158 37 460 4 407 13,33 % Sogn og Fjordane 596 625 608 183 656 225 663 009 66 384 11,13 %Møre og Romsdal 83 026 85 239 91 067 95 954 12 928 15,57 % Møre og Romsdal 645 113 662 823 715 373 739 245 94 132 14,59 %Sør-‐Trøndelag 90 900 92 407 99 706 104 801 13 901 15,29 % Sør-‐Trøndelag 598 814 614 817 661 619 683 188 84 374 14,09 %Nord-‐Trøndelag 31 652 32 352 34 121 35 838 4 186 13,23 % Nord-‐Trøndelag 521 450 534 744 562 125 577 101 55 652 10,67 %Nordland 67 557 67 253 73 025 74 291 6 734 9,97 % Nordland 584 403 586 850 637 773 639 337 54 934 9,40 %Troms Romsa 41 766 45 351 47 703 50 326 8 560 20,50 % Troms Romsa 518 189 551 715 592 584 613 732 95 543 18,44 %Finnmark Finnmárku 18 801 20 164 22 232 23 788 4 987 26,53 % Finnmark Finnmárku 494 763 529 239 586 596 613 093 118 330 23,92 %Svalbard 2 921 1 915 1 911 1 517 -‐1 404 -‐48,07 % Svalbard 1 718 235 1 196 875 1 061 667 948 125 -‐770 110 -‐44,82 %Kontinentalsokkelen 627 152 433 034 477 326 596 562 -‐30 590 -‐4,88 % Kontinentalsokkelen 37 554 012 27 581 783 29 464 568 36 598 896 -‐955 116 -‐2,54 %Fastlands-‐Norge* 1 602 239 1 614 567 1 703 716 1 780 143 177 904 11,10 % Fastlands-‐Norge* 612 711 620 582 657 755 676 500 63 789 10,41 %Trøndelag 122 552 124 759 133 827 140 639 18 087 14,76 % Trøndelag 576 715 591 836 633 051 652 617 75 902 13,16 %

Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende priser (mill. kr) Bruttoprodukt pr sysselsatt. Løpendepriser (kr)

Bruttoprodukt per sysselsatt i Sør-‐Trøndelag er litt høyere enn snittet for Fastlands-‐Norge. Nord-‐Trøndelag har lavest bruttoprodukt pr sysselsatt i Norge.

Bruttoproduktet i løpende priser for Trøndelag var i 2011 på 140 milliarder. Dette var en økning på 14,8 % fra 2008, mens økningen for Fastlands-‐Norge som helhet var på 11,1 %.

Bruttoproduktet pr sysselsatt i Trøndelag var 652 617 kr i 2011 mot 680 717 for Fastlands-‐Norge. Nord-‐Trøndelag med et bruttoprodukt pr sysselsatt på 577 101 kr har det laveste bruttoproduktet i landet. Sør-‐Trøndelag med en verdiskaping på 683 188 kr pr sysselsatt ligger litt over snittet for Fastlands-‐Norge. Her bruker vi bruttoprodukt per sysselsatt og ikke innbygger for å justere for at i enkelte fylker er det en stor andel av innpendling og dette dermed kan gi et feil bilde av produktiviteten i fylket. Utviklingen for Svalbard forklares med skifte i skatteregler for oljerigger som arbeider på norsk sokkel der de fleste tidligere var registret på Svalbard av skattemessige grunner.

17


2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013Vekst 2000-‐2013


Sør-‐TrøndelagMatvarer uten fisk 108 89 88 77 71 75 117 80 68 91 96 92 124 150 42 38,9 %¬ Fisk 1544 1014 1236 1477 1752 2244 3111 3323 3472 4242 4285 4050 4298 6502 4958 321,1 %Råvarer, unntatt brenselsstoffer 64 66 68 54 75 62 149 301 201 152 134 105 361 403 339 529,7 %Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 3017 3524 2852 2746 2897 3392 5129 5782 4794 3560 3931 4685 6314 6478 3461 114,7 %Varer i alt 4734 4692 4244 4354 4795 5773 8507 9486 8534 8045 8447 8933 11097 13533 8799 185,9 %

Nord-‐TrøndelagMatvarer uten fisk 97 75 71 63 51 21 13 3 3 2 2 3 11 18 -‐79 -‐81,4 %¬ Fisk 470 369 444 472 433 612 932 977 968 1298 1676 1421 1430 1957 1487 316,4 %Råvarer, unntatt brenselsstoffer 348 261 157 123 87 87 81 82 423 307 255 327 71 155 -‐193 -‐55,5 %Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 2391 2996 2324 2313 2751 2883 2386 2367 4155 2019 2394 2580 2428 6480 4089 171,0 %Varer i alt 3305 3702 2996 2971 3322 3603 3411 3429 5550 3626 4439 4331 3941 8610 5305 160,5 %

TrøndelagMatvarer uten fisk 205 164 159 140 122 96 130 83 71 93 98 95 135 168 -‐37 -‐18,0 %¬ Fisk 2014 1383 1680 1949 2185 2856 4043 4300 4440 5540 5961 5471 5728 8459 6445 320,0 %Råvarer, unntatt brenselsstoffer 412 327 225 177 162 149 230 383 624 459 389 432 432 558 146 35,4 %Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 5408 6520 5176 5059 5648 6275 7515 8149 8949 5579 6325 7265 8742 12958 7550 139,6 %Varer i alt 8039 8394 7240 7325 8117 9376 11918 12915 14084 11671 12886 13264 15038 22143 14104 175,4 %

Fastlandseksport, varer, verdi (Mill kr)

Eksport:

Trøndelag eksporterte fisk for 8,5 milliarder i 2013. Total vareeksport fra Trøndelag på 22 milliarder Eksporten av varer fra trøndelagsfylkene har økt med 175,4 % fra 2000 til 2013. Dvs. en økning på 14 105 millioner kr (løpende priser), hvor ca. 3 500 millioner skyldes en stor enkeltleveranse av understell til vindmøller til Tyskland fra Nord-‐Trøndelag. Den total vareeksporten fra Trøndelag var i 2013 på 22 143 millioner kr. Den totale eksporten av varer fra Sør-‐Trøndelag i 2013 var 13 533 millioner kr, en økning på 8 799 millioner kr eller 185,9 % fra 2000. Eksporten av fisk står for 4 958 millioner kr av denne økningen. Fiskeeksporten har hatt en økning på 321,1 %. I 2013 hadde Sør-‐Trøndelag en matvareeksport på 6 652 millioner kr hvorav fisk utgjorde 6 502 millioner kr. Fylkets eksport av bearbeidede industrivarer var i 2013 på 6 478 millioner kr en økning på 114,7 % fra 2000. Den totale eksporten av varer fra Nord-‐Trøndelag var på 8 610 millioner kr i 2013, en økning på 5 305 millioner kr eller 160,5 % fra 2000. Bearbeidede industrivarer står for 4 089 millioner kr av denne økningen og har gått fra 2 391 millioner kr i 2000 til 6 480 millioner kr i 2013, en økning på 171,0 %. Størst økning har eksporten av fisk som har økt med 316,4 % eller 1 487 millioner kr fra 2000.

18


2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Laks 50 991 44 087 45 833 57 072 59 321 67 053 80 143 97 891 95 613 112 249 107 325 146 097 141 316 132 460 159,8 %Regnbueørret 3 295 7 998 9 329 8 529 7 053 4 171 1 372 1 098 608 182 174 57 -‐ -‐ -‐100,0 %Andre arter -‐ -‐ 609 303 764 924 611 773 985 590 1 041 890 826 897 N/aAkvakuktur i alt 54 286 52 085 55 771 65 904 67 138 72 148 82 126 99 762 97 206 113 021 108 540 147 044 142 142 133 357 145,7 %

Laks 32 853 33 029 43 005 40 492 45 599 46 226 55 606 73 633 64 462 75 674 80 162 80 803 121 526 92 651 182,0 %Regnbueørret 8 535 758 442 302 -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐100,0 %Andre arter -‐ -‐ 121 144 813 984 1 005 362 892 947 2 211 2 613 452 496 N/aI alt 32 861 33 564 43 884 41 078 46 714 47 210 56 611 73 995 65 354 76 621 82 373 83 416 121 978 93 147 183,5 %

Laks 83 844 77 116 88 838 97 564 104 920 113 279 135 749 171 524 160 075 187 923 187 487 226 900 262 842 225 111 168,5 %Regnbueørret 3 303 8 533 10 087 8 971 7 355 4 171 1 372 1 098 608 182 174 57 -‐ -‐ -‐100,0 %Andre arter -‐ -‐ 730 447 1 577 1 908 1 616 1 135 1 877 1 537 3 252 3 503 1 278 1 393 N/aAkvakuktur i alt 87 147 85 649 99 655 106 982 113 852 119 358 138 737 173 757 162 560 189 642 190 913 230 460 264 120 226 504 159,9 %

Laks 440 063 435 119 462 495 509 544 563 914 586 512 629 888 744 220 737 694 862 908 939 575 1 065 975 1 232 094 1 165 954 165,0 %Regnbueørret 48 777 71 763 83 559 68 931 63 401 58 875 62 703 77 465 85 266 74 072 54 538 58 364 74 678 72 600 48,8 %Andre arter -‐ -‐ 5 246 5 946 9 612 16 411 19 716 20 376 25 446 24 859 25 599 20 479 14 356 7 990 N/aAkvakuktur i alt 488 840 506 882 551 300 584 421 636 927 661 798 712 307 842 061 848 406 961 839 1 019 712 1 144 818 1 321 128 1 246 544 155,0 %

Akvakultur -‐ Slakt av matfisk mengde (tonn)Endring 2000-‐2013 (prosent)Sør-‐Trøndelag

Nord-‐Trøndelag

Trøndelag

Hele Landet

Oppdrett:

155 % økning i slakting av matfisk i Trøndelag siden år 2000 Produksjonen av matfisk i fra oppdrett i Sør-‐Trøndelag var i 2013 på 133 357 tonn en økning på 145,7 % fra 2000. Av dette var 132 460 tonn laks og 897 tonn andre arter. Dette er en nedgang fra 2011, da produksjonen i Sør-‐Trøndelag var på 147 044 tonn. Nord-‐Trøndelags produksjon av oppdrettsfisk var på 93 147 tonn i 2013, en økning på 183,5 % fra år 2000, men en nedgang fra en produksjon på 121 978 tonn i toppåret 2012. Kun 496 tonn av andre fiskearter enn laks ble produsert i Nord-‐Trøndelag 2013. I 2013 sto Trøndelag for 18,2 % av den totale produksjonen av oppdrettsfisk i Norge. Også for landet hadde man en nedgang fra toppåret 2012.

19

Kilde: SSB Tabell 07326Kilde: SSB Tabell 07326 og Fishpool/Oslo Børs

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Laks 1 173 044 759 890 708 441 923 091 974 679 1 418 337 1 993 392 2 002 821 1 983 266 2 256 885 3 309 112 3 698 344 3 132 716 4 062 147 246,3 %Regnbueørret 86 669 144 679 140 764 157 720 127 390 90 750 38 130 19 294 9 993 4 077 5 015 1 086 -‐ -‐ -‐100,0 %Andre arter -‐ -‐ 8 110 5 223 10 462 9 125 7 988 15 699 12 472 7 700 9 072 8 177 5 187 6 844 N/aAkvakuktur i alt 1 259 713 904 569 857 315 1 086 034 1 112 531 1 518 212 2 039 510 2 037 814 2 005 731 2 268 662 3 323 199 3 707 607 3 137 903 4 068 991 223,0 %

Laks 820 145 583 390 666 121 651 477 744 480 973 209 1 433 577 1 418 076 1 310 980 1 557 611 2 202 546 1 924 111 2 812 918 2 912 929 255,2 %Regnbueørret 223 8 205 14 003 9 890 5 009 -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐100,0 %Andre -‐ -‐ 814 790 5 319 11 041 8 985 2 355 10 002 10 884 30 075 38 490 1 637 2 315 N/aI alt 820 368 591 595 680 938 662 157 754 808 984 250 1 442 562 1 420 431 1 320 982 1 568 495 2 232 621 1 962 601 2 814 555 2 915 244 255,4 %

Laks 1 993 189 1 343 280 1 374 562 1 574 568 1 719 159 2 391 546 3 426 969 3 420 897 3 294 246 3 814 496 5 511 658 5 622 455 5 945 634 6 975 076 249,9 %Regnbueørret 86 892 152 884 154 767 167 610 132 399 90 750 38 130 19 294 9 993 4 077 5 015 1 086 -‐ -‐ -‐100,0 %Andre arter -‐ -‐ 8 924 6 013 15 781 20 166 16 973 18 054 22 474 18 584 39 147 46 667 6 824 9 159 N/aI alt 2 080 081 1 496 164 1 538 253 1 748 191 1 867 339 2 502 462 3 482 072 3 458 245 3 326 713 3 837 157 5 555 820 5 670 208 5 952 458 6 984 235 235,8 %

Laks 10 907 028 7 899 536 7 736 691 8 257 473 9 862 190 12 178 945 15 575 590 15 496 270 15 225 262 20 177 900 28 511 990 26 924 278 27 954 650 37 536 867 244,2 %Regnbueørret 1 172 049 1 175 653 1 394 290 1 229 415 1 286 990 1 256 251 1 578 776 1 553 311 1 639 138 1 754 373 1 729 304 1 530 095 1 695 938 2 327 316 98,6 %Andre arter -‐ -‐ 107 082 125 495 186 182 315 651 454 097 478 215 597 029 524 294 528 124 497 515 388 592 268 446 N/aAkvakuktur i alt 12 079 077 9 075 189 9 238 063 9 612 383 11 335 362 13 750 847 17 608 463 17 527 796 17 461 429 22 456 567 30 769 418 28 951 888 30 039 180 40 132 629 232,2 %

Sør-‐Trøndelag

Nord-‐Trøndelag

Trøndelag

Hele Landet

Akvakultur -‐ Slakt av matfisk verdi (1 000 kr)Endring 2000-‐2013 (prosent)

Matfisk verdt nesten 7 milliarder kroner ble slaktet i Trøndelag i 2013, en tredobling siden år 2000. Oppdrettere i Sør-‐Trøndelag slaktet fisk verdt over 4 milliarder kroner i 2013, den høyeste verdien noen gang for Sør-‐Trøndelag, mye takket være en snittpris for året på 39,59 kr/kg. Snittprisen i 2012 var på 26,58 kr/kg. Fra år 2000 og frem til 2013 har slakteverdien av oppdrettsfisk i Sør-‐Trøndelag økt med 223 %. Slakteverdien av oppdrettsfisk i Nord-‐Trøndelag har økt med 255,4 % fra år 2000 til 2013 og hadde en verdi på 2,9 milliarder. For hele landet ble det i 2013 produsert oppdrettsfisk verdt over 40,1 milliarder. En økning på 232,2 % fra år 2000. Det meste av norsk laks blir eksportert, hovedsakelig til det europeiske markedet. Næringen er dermed avhengig av etterspørselen i Europa og kronekursen er en faktor for hvor billig eller dyr norsk laks er for europeiske forbrukere.

20



Jordbruk Skogbruk Total jordbruk og skogbruk

Andel av total sysselsetning Jordbruk Skogbruk

Total jordbruk og skogbruk

Andel av total sysselsetning

Trondheim 238 29 267 0,2 % Steinkjer 579 49 628 6,0 %Hemne 159 8 167 8,4 % Namsos 72 21 93 1,3 %Snillfjord 39 8 47 12,3 % Meråker 42 26 68 7,4 %Hitra 60 1 61 2,7 % Stjørdal 266 47 313 2,8 %Frøya 27 -‐ 27 1,1 % Frosta 193 4 197 20,7 %Ørland 131 -‐ 131 5,3 % Leksvik 112 10 122 8,6 %Agdenes 97 4 101 14,8 % Levanger 514 14 528 5,6 %Rissa 214 6 220 7,6 % Verdal 333 15 348 5,1 %Bjugn 96 4 100 5,6 % Verran 45 6 51 4,7 %Åfjord 153 3 156 9,8 % Namdalseid 111 20 131 20,5 %Roan 59 -‐ 59 13,6 % Snåase 172 22 194 21,7 %Osen 30 5 35 9,0 % Lierne 59 49 108 16,8 %Oppdal 322 5 327 10,2 % Raarvihke 25 5 30 14,2 %Rennebu 240 10 250 22,2 % Namsskogan 31 6 37 9,2 %Meldal 139 10 149 10,7 % Grong 75 24 99 8,3 %Orkdal 135 22 157 2,7 % Høylandet 65 13 78 14,3 %Røros 175 1 176 5,3 % Overhalla 232 36 268 18,6 %Holtålen 70 4 74 11,6 % Fosnes 36 2 38 15,4 %Midtre Gauldal 280 21 301 9,6 % Flatanger 41 -‐ 41 8,2 %Melhus 220 39 259 5,5 % Vikna 60 1 61 2,4 %Skaun 70 20 90 6,2 % Nærøy 187 8 195 10,1 %Klæbu 24 4 28 2,3 % Leka 60 -‐ 60 23,0 %Malvik 44 6 50 1,5 % Inderøy 220 16 236 10,4 %Selbu 179 27 206 12,1 % Nord-‐Trøndelag 3 530 394 3 924 6,2 %Tydal 42 4 46 11,7 %Sør-‐Trøndelag 3 243 241 3 484 2,2 %

Jordbruk og skogbruk Trøndelag pr 4 kvartal 2013, sysselsatte etter arbeidsted

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013Endring 2001-‐2013


Hvete : 0,3 : 0,6 0,9 0,6 1,4 0,8 : 0,9 1,7 1,3 0,2 N/a N/aBygg 38,9 49,3 49,8 54,9 51,1 55,2 45,8 63,6 50,8 49,1 46,2 50 44,1 5,2 13,4 %Havre 6,8 8,1 7,4 6,8 5,7 6,4 5,8 9 7,9 7,3 6,9 7,9 6,8 0 0,0 %Korn i alt 46 57,7 58,1 62,5 57,7 62,3 53,1 73,5 61,5 57,4 54,8 59,2 51 5 10,9 %

Hvete 1,7 1,6 : 4,8 3,6 2,1 4 2,9 : 1 2,6 2,6 0,7 -‐1 -‐58,8 %Bygg 66,6 89,9 95,6 114,8 96,2 112,1 80 128,3 103,6 85,1 91,3 109,8 91,5 24,9 37,4 %Havre 5,2 8 6,6 5,8 : 5,2 2,8 5,9 4,9 4,4 5,5 6,6 5,5 0,3 5,8 %Korn i alt 73,6 99,5 108,7 125,8 103,9 119,5 86,9 137 113,7 90,6 99,4 119,1 97,7 24,1 32,7 %

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013Endring 2001-‐2013


Hest 44 53 51 41 36 35 38 45 47 40 37 40 22 -‐22 -‐50,0 %Storfe 8 578 8 716 8 785 8 831 8 871 8 729 8 600 8 391 7 694 7 557 7 462 7 024 7 319 -‐1 259 -‐14,7 %Sau 1 336 1 440 1 390 1 562 1 584 1 531 1 472 1 518 1 465 1 452 1 434 1 452 1 472 136 10,2 %Svin 3 397 3 143 3 143 3 312 3 098 2 895 2 485 2 561 2 529 2 671 2 712 2 728 2 606 -‐791 -‐23,3 %Fjørfe 4 057 4 448 5 543 5 861 6 559 7 671 8 669 11 241 12 508 12 271 12 443 12 957 13 857 9 800 241,6 %Anna kjøtt 5 6 3 31 5 2 3 6 5 1 1 1 1 -‐4 -‐80,0 %Total 17 417 17 806 18 915 19 638 20 153 20 863 21 267 23 762 24 248 23 992 24 089 24 202 25 277 7 860 45,1 %

Hest 18 16 16 19 13 12 20 13 13 14 14 14 7 -‐11 -‐61,1 %Storfe 9 069 9 452 9 633 9 575 9 628 9 810 10 240 9 731 9 378 9 503 9 193 8 959 9 485 416 4,6 %Sau 950 1 070 1 050 1 029 966 858 875 867 835 846 844 837 882 -‐68 -‐7,2 %Svin 16 913 16 266 16 136 16 924 16 846 17 689 17 282 18 484 18 684 19 194 19 139 18 318 17 158 245 1,4 %Fjørfe 4 294 4 232 4 687 5 568 6 308 7 763 9 374 13 907 14 439 15 802 16 307 17 426 18 564 14 270 332,3 %Anna kjøtt 11 17 16 9 9 5 6 6 5 8 6 4 7 -‐4 -‐36,4 %Total 31 255 31 053 31 538 33 124 33 770 36 137 37 797 43 008 43 354 45 367 45 503 45 558 46 103 14 848 47,5 %

Nord-‐Trøndelag

Kornavling (1 000 tonn)

Slakt godkjende til folkemat (tonn)

Nord-‐Trøndelag

Sør-‐Trøndelag

Sør-‐Trøndelag

Sysselsatte og produksjon i landbruket

Jordbruk og skogbruk utgjør 2,2 % av sysselsettingen i Sør-‐Trøndelag og 6,2 % av sysselsettingen i Nord-‐Trøndelag. Utenfor bykommunene er imidlertid landbruket en betydelig arbeidsgiver og det er 9 kommuner i Trøndelag der mer enn 1 av 5 sysselsatte arbeider i landbruket.

Sysselsettingen i landbruket har over lengre tid vært nedadgående både i trøndelagsfylkene og nasjonalt. Mye av dette er et resultat av effektivisering og ikke en nedgang i produksjonsvolum.

Kjøttproduksjonen målt i tonn har i perioden 2001-‐2013 gått opp med 45,1 % i Sør-‐Trøndelag og 47,5 % i Nord-‐Trøndelag. 64,5 % av Trøndelags kjøttproduksjon i 2013 foregikk i Nord-‐Trøndelag, mens kornproduksjonen i fylket utgjorde 65,7 % av i Trøndelags samlede produksjon. Kornavlingene svinger fra år til år blant annet som følge av klimatiske faktorer. For Trøndelag har produksjonen svingt mellom 140 tusen tonn og 210 tusen tonn i denne perioden.

Reindrift er inkludert i sysselsetningstallene for Jordbruk

21


2008 2013Vekst 2008-‐2013

Vekst 2008-‐2013 prosent 2008 2013

Vekst 2008-‐2013


Trondheim 87 827 91 971 4 144 4,7 % Steinkjer 76 408 98 879 22 471 29,4 %Hemne 58 426 71 085 12 659 21,7 % Namsos 98 617 106 103 7 486 7,6 %Snillfjord 13 463 7 348 -‐6 115 -‐45,4 % Meråker 32 084 31 466 -‐618 -‐1,9 %Hitra 74 503 86 130 11 627 15,6 % Stjørdal 78 280 88 362 10 082 12,9 %Frøya 57 427 62 302 4 875 8,5 % Frosta 49 918 49 854 -‐64 -‐0,1 %Ørland 83 474 87 042 3 568 4,3 % Leksvik 36 817 37 290 473 1,3 %Agdenes 31 755 39 509 7 754 24,4 % Levanger 62 504 74 866 12 362 19,8 %Rissa 49 604 58 007 8 403 16,9 % Verdal 62 569 67 248 4 679 7,5 %Bjugn 42 653 55 664 13 011 30,5 % Mosvik (-‐2011) 18 584 -‐ N/a N/aÅfjord 67 224 82 495 15 271 22,7 % Verran 16 349 17 088 739 4,5 %Roan 27 485 32 653 5 168 18,8 % Namdalseid 14 847 15 360 513 3,5 %Osen 27 717 27 850 133 0,5 % Inderøy (-‐2011) 21 950 -‐ N/a N/aOppdal 94 448 104 269 9 821 10,4 % Snåsa 31 494 30 180 -‐1 314 -‐4,2 %Rennebu 31 140 38 726 7 586 24,4 % Lierne 28 289 28 288 -‐1 0,0 %Meldal 38 250 39 982 1 732 4,5 % Røyrvik 23 553 23 380 -‐173 -‐0,7 %Orkdal 96 259 98 953 2 694 2,8 % Namsskogan 36 885 41 169 4 284 11,6 %Røros 81 771 106 331 24 560 30,0 % Grong 54 247 57 809 3 562 6,6 %Holtålen 31 473 33 743 2 270 7,2 % Høylandet 21 568 22 120 552 2,6 %Midtre Gauldal 45 900 52 934 7 034 15,3 % Overhalla 40 473 42 772 2 299 5,7 %Melhus 38 431 44 906 6 475 16,8 % Fosnes 17 674 20 178 2 504 14,2 %Skaun 20 954 26 202 5 248 25,0 % Flatanger 43 181 40 893 -‐2 288 -‐5,3 %Klæbu 25 816 18 418 -‐7 398 -‐28,7 % Vikna 72 540 81 640 9 100 12,5 %Malvik 27 591 36 582 8 991 32,6 % Nærøy 52 018 58 374 6 356 12,2 %Selbu 41 168 46 688 5 520 13,4 % Leka 36 185 40 483 4 298 11,9 %Tydal 30 467 36 148 5 681 18,6 % Inderøy -‐ 23 079 N/a N/aSør-‐Trøndelag* 82 177 88 151 5 975 7,3 % Nord-‐Trøndelag* 73 011 83 521 10 510 14,4 %Trøndelag* 79 300 86 731 7 430 9,4 % Hele landet 69 540 75 678 6 138 8,8 %

Omsetning per innbygger i detaljhandel (kr),

Handel og besøksnæringer:

Tre kommuner med detaljhandel på over 100 000 kroner per innbygger Røros er den kommunen i Sør-‐Trøndelag med høyest omsetning pr innbygger i detalj-‐handelen, med en omsetning på 106 331 kr i 2013. Målt i kr hadde Røros også den høyeste økningen med en endring på 24 560 kr pr innbygger fra 2008, en økning på 30,0 %. Høyest prosentvis økning hadde Malvik med 32,6 fra 27 591 kr i 2000 til 36 582 kr i 2013. Kommunen i Sør-‐Trøndelag med lavest detaljhandel er Snillfjord som hadde en omsetning pr innbygger på 7 348 kr i 2013. Snittet for landet er 75 678 kr pr innbygger. Snillfjord hadde også den største nedgangen i detaljhandelen med en endring fra 2008 til 2013 på -‐6 115 kr pr innbygger eller -‐45,4 %. Namsos med en detaljhandel på 106 103 kr pr innbygger har høyest omsetning i Nord-‐Trøndelag. Med en økning på 22 471 kr eller 29,4 % fra 2008 hadde Namsos også den høyeste veksten i detaljhandelen i Nord-‐Trøndelag. Namdalseid er den kommunen i Nord-‐Trøndelag med lavest detaljhandel med en omsetning på 15 360 kr pr innbygger i 2013. Meråker med en nedgang på -‐1,9 % eller 618 kr pr innbygger hadde den største nedgangen i detaljhandel i Nord-‐Trøndelag.

Detaljhandel omfatter videresalg (salg uten omdanning) hovedsakelig til offentligheten av nye og brukte varer til personlig bruk eller til husholdningsbruk, via forretninger, stormagasiner, torghandel, postordreforretninger, dørsalg, gatesalg etc

22

Kilde: SSB tabell 08545, 07984 og Statistikknett.no

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013Handel 10 270 10 250 10 615 10 846 11 210 11 303 11 582 11 786 11 969 12 543 12 802 12 528 12 722 12 677 2 062 19,4 %Overnatting og Servering 4 799 4 966 5 061 4 944 4 867 4 964 5 332 5 446 5 539 5 353 5 441 5 672 5 723 5 894 833 16,5 %Aktivitet 2 083 2 251 2 262 2 347 2 438 2 392 2 640 2 547 2 611 2 835 2 816 2 915 2 947 2 991 729 32,2 %Besøksnæringer total 17 152 17 467 17 938 18 137 18 515 18 659 19 554 19 779 20 119 20 731 21 059 21 115 21 392 21 562 3 624 20,2 %

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013Handel 4 323 4 322 4 487 4 581 4 666 4 704 4 818 5 132 5 571 5 580 5 578 5 610 5 515 5 546 1 059 23,6 %Overnatting og Servering 1 647 1 669 1 730 1 590 1 601 1 587 1 616 1 752 1 656 1 684 1 672 1 748 1 765 1 769 39 2,3 %Aktivitet 438 447 431 494 560 550 573 619 682 691 718 729 747 793 362 84,0 %Besøksnæringer total 6 408 6 438 6 648 6 665 6 827 6 841 7 007 7 503 7 909 7 955 7 968 8 087 8 027 8 108 1 460 22,0 %

2 000 2 001 2 002 2 003 2 004 2 005 2 006 2 007 2 008 2 009 2 010 2 011 2 012 2 013 Endring 2002-‐2013


Sør-‐Trøndelag 899 073 907 845 905 991 904 607 982 717 1 024 705 1 030 718 1 070 689 1 056 655 1 099 702 1 115 152 1 184 108 1 305 920 1 305 382 399 391 44,1 %Trondheim n/a n/a 566 267 575 915 656 496 700 519 708 362 735 176 741 744 798 118 814 855 869 170 972 766 999 722 433 455 76,5 %Nord-‐Trøndelag 261 467 271 326 233 213 225 848 241 143 255 949 286 882 333 914 299 431 296 227 305 334 330 301 348 872 339 634 106 421 45,6 %Trøndelag 1 160 540 1 179 171 1 139 204 1 130 455 1 223 860 1 280 654 1 317 600 1 404 603 1 356 086 1 395 929 1 420 486 1 514 409 1 654 792 1 645 016 484 476 42,5 %Sør-‐Trøndelag uten Trondheim n/a n/a 339 724 328 692 326 221 324 186 322 356 335 513 314 911 301 584 300 297 314 938 333 154 305 660 -‐34 064 -‐10,0 %

Antall overnattinger Hotell

Nord-‐Trøndelag Endring 2002-‐2013


Endring 2002-‐2013


Besøksnæringer etter antall sysselsatteSør-‐Trøndelag

Besøksnæringen i Trøndelag sysselsetter over 29 000 personer Besøksnæringene har i perioden 2000-‐2013 vokst med 20,2 % for Sør-‐Trøndelag og 22,0 % i Nord-‐Trøndelag. For begge fylkene er det aktivitetsnæringene som har vokst sterkest med en vekst på 84 % i Nord-‐Trøndelag og 32,2 % i Sør-‐Trøndelag. Aktivitetsnæringen hadde 3 784 sysselsatte i Trøndelag i 2013 og er en liten næring i forhold til de andre besøksnæringene. I 2013 var det 1,6 millioner overnattinger på hoteller i Trøndelag, en økning på 41,7 % fra 2002. Nesten 1 millioner av disse overnattingene skjedde i Trondheim. Hotellnæringen i Trondheim har hatt en økning i overnattinger på 76,5 % siden 2002. Sør-‐Trøndelag utenfor Trondheim har dermed hatt en nedgang mellom 2002 og 2013 på 10 % eller 34 tusen overnattinger. Hotellnæringen i Trøndelag har vokst rakere enn i resten av landet som har hatt en økning på 22,1 % fra 2002 til 2013 på.

Besøksnæringer er i denne sammenhengen definert som handelsnæringen, overnatting og servering og aktivitetsnæringer. Aktivitetsnæringer består av reisebyråer og reisearrangører, kunstnerisk virksomhet og underholdning, muséer og kulturvirksomhet mm, og sports-‐ og fritidsaktiviteter.

23

Kilde: NIFU, SSB/FoU-‐statistikk *Tall for Trøndelag er beregnet utfra middelbefolkningstallene fra SSB for 2012

2001 2007Totalt (mill kr)

Nærings-‐livet (mill kr) +10

Instituttsektoren (mill kr)

Universitets-‐ og høgskolesektoren (mill kr)

Per innbygger (kr) 2001 2007 2012

Østfold 651 710 883 487 331 65 3 172 910 816 817 Akershus 4 261 4 754 6 566 4 010 1 921 635 11 804 5 957 5 462 6 079 Oslo 6 741 11 086 14 583 5 376 3 447 5 760 23 779 9 426 12 738 13 501 Hedmark 135 195 205 77 49 80 1 065 188 223 190 Oppland 407 555 623 377 145 102 3 329 570 637 577 Buskerud 1 042 1 307 1 741 1 630 48 63 6 567 1 456 1 502 1 612 Vestfold 573 852 1 307 1 023 201 83 5 529 801 979 1 210 Telemark 400 605 758 575 105 78 4 459 559 695 702 Agderfylkene 836 951 1 144 677 182 285 4 001 1 169 1 093 1 059 Rogaland 1 158 2 038 2 428 1 546 320 562 5 479 1 619 2 342 2 248 Hordaland 2 711 4 455 5 348 1 406 1 585 2 358 10 902 3 791 5 119 4 951 Sogn og Fjordane 251 280 325 220 52 53 3 008 351 321 301 Møre og Romsdal 565 765 963 695 150 118 3 753 789 879 892 Sør-‐Trøndelag 3 211 5 904 8 111 2 807 2 487 2 817 27 222 4 490 6 784 7 509 Nord-‐Trøndelag 177 313 272 126 88 58 2 042 248 360 252 Trøndelag * 3 389 6 218 8 383 2 933 2 575 2 875 19 304 4 738 7 144 7 761 Nordland 296 420 600 257 113 229 2 516 414 483 555 Troms 973 1 549 2 314 239 532 1 544 14 588 1 361 1 780 2 143 Finnmark 62 77 119 9 42 67 1 608 86 88 110 Svalbard 19 115 113 .. 32 81 .. 26 132 105 Norge 24 469 36 929 48 044 21 176 11 828 15 039 9 636 34 213 42 432 44 478

Løpende priser 2012 Faste 2010-‐priserTotale FoU-‐utgifter i 2001, 2007 og 2012 i løpende og faste 2010-‐priser etter fylke, samt 2012 etter sektor for utførelse og per innbygger.

Forskning og utvikling:

Ingen fylker bruker mer på forskning per innbygger enn Sør-‐Trøndelag, grunnet FoU-‐miljøet i Trondheim Totale FoU-‐utgifter for trøndelagsfylkene var 8 383 Millioner kr i 2012 (løpende priser) 8 111 millioner kr av dette i Sør-‐Trøndelag og 272 millioner i Nord-‐Trøndelag. Aktiviteten i forskningsmiljøene ved NTNU og Sintef i Trondheim gjør at Sør-‐Trøndelag kommer svært godt ut på FoU statistikken. Utgifter til FoU fordelt på pr innbygger gir et resultat for Sør-‐Trøndelag som er høyest i landet. Spredningen i fylket er derimot svært svak, snittet for kommunene utenom Trondheim er svakere enn for kommunene i Nord-‐Trøndelag, som med 2 042 kr pr innbygger er det fylket som har tredje lavest FoU-‐utgifter per innbygger i landet. Også for næringslivet dominerer Trondheim. I 2012 var 95,6 % av FoU-‐kostnadene for bedrifter i Sør-‐Trøndelag med mer enn 5 sysselsatte, lokalisert til Trondheim. Næringslivet sto for 2 933 millioner kr av Trøndelags FoU utgifter. Mens universitetene og høyskolene sto for 2 875 millioner kr. Instituttsektoren sto for 2 575 millioner kr. Målt i faste priser (2010) har FoU-‐utgifter i Trøndelag økt fra 4 738 millioner kr i 2001 til 7 761 millioner kr i 2012. Denne økningen kommer i all hovedsak fra Sør-‐Trøndelag.

24

Kilde: NIFU, SSB/FoU-‐statistikk

Kostnader til egenutført FoU

Mill. kr

Kostnader til innkjøpt FoU

Mill. kr

FoU-‐personale

Antall FoU-‐årsverk

Andel av bedrifter med

FoU Prosent

Egenutført FoU per sysselsatt

1000 kronerSør-‐Trøndelag 2 910 1 308 3 056 2 179 21 71,4Trondheim 2 788 1 288 2 807 2 087 21 81,7Frøya/Hitra 7 7 49 7 23 4,5Brekstad 24 3 69 20 29 20,0Oppdal 16 0 17 8 9 21,3Orkanger 57 9 91 40 17 25,0Røros 19 0 24 15 17 21,7Nord-‐Trøndelag 156 29 342 151 16 11,7Steinkjer 71 13 151 66 26 21,4Namsos 19 5 34 13 13 10,5Stjørdalshalsen 19 . 32 19 6 5,6Levanger/Verdalsøra 31 10 90 46 15 8,5Grong 0 0 1 0 6 0,0Rørvik 16 2 35 7 20 17,9

Hovedtall for næringslivets FoU-‐virksomhet etter fylke og økonomisk region i 2012. (5+ sysselsatte)

Næringslivet i Trondheim sto i 2012 for 90,9 % av egenutført FOU i Trøndelag og 98,5 av innkjøp av FoU

I Sør-‐Trøndelag finner man alle institusjonene for høyere utdanning og forskning i Trondheim. Av de 2 910 millionene som næringslivet i Sør-‐Trøndelag brukte på egenutført FoU i 2012, ble 2 788 millioner utført i Trondheimsregionen (økonomisk region).

Næringslivets forbruk på egenutført FoU i Nord-‐Trøndelag var i 2012 på 156 millioner, av dette ble 71 millioner eller 46 % utført i Steinkjerregionen.

Økonomisk region er en geografisk inndeling av Norge på et nivå mellom fylke og kommune. Inndelingen er foretatt av Statistisk sentralbyrå, og deler Norge inn i 90 økonomiske regioner.

For nærmere forklaring av økonomiske regioner og hvilke kommuner som innbefattes i de forskjellige regionene, se.: http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/nos_c616/nos_c616.pdf

25

Olje Og Gass:

26

Kilde: Impello Analyse: Molga-‐analysen 2013

Leverandørindustrien, en sentral del av olje-‐ og gassbransjen i Midt-‐Norge Den direkte sysselsettingen fra olje-‐ og gass virksomheten i Trøndelag er på 1 782 personer i 2013. Dette inkluderer imidlertid ikke leverandørindustrien til oljeindustrien. En rapport fra Impello Analyse for olje-‐ og gassbransjen i Midt-‐Norge har estimert at det i Sør-‐Trøndelag totalt arbeider 12 418 personer i olje-‐ og gassbransjen når man tar med bedriftene i leverandørindustrien. Den samme analysen fant 3 244 arbeidsplasser tilknyttet olje og gass i Nord-‐Trøndelag. Dette er en vekst fra 8 922 sysselsatte i Sør-‐Trøndelag i 2008 og 2 930 sysselsatte i Nord-‐Trøndelag. Rapporten viser videre at olje-‐ og gass næringen i Sør-‐Trøndelag i 2012 hadde en omsetning på 15,2 milliarder, en økning fra 13,3 milliarder i 2008. Bedriftene i Nord-‐Trøndelag hadde en omsetning på 5,6 milliarder i 2012, en økning fra 2,7 milliarder i 2008. På bakgrunn av et kraftig oljeprisfall i siste halvdel av 2014 og meldinger om oppsigelser og permitteringer fra flere store regionale aktører, bør en her være forsiktig med å forsøke å lese framtidsutsikter utfra den historiske trenden.

trondelag i tall kapitel 3 arbeids og næringsliv

Government & Nonprofit