troens bevis: mai 2013

GUD ER TILBAKE

s. 12HELBREDET ETTER 9,5 R

s. 26VELKOMMEN TIL SOMMERSTEVNET

s. 36Han som ble gitt for vre overtredelser, og som ble oppreist til vr rettferdiggjrelse.

Rom 4, 25.

Skandinavisk misjons- og vekkelsesmagasin

TRO

ENS

BEV

IS M

AG

ASI

N -

MA

I 20

13

-

54

R

GA

NG

2 TROENS BEVIS MAGASIN MAI 2013

TROENS BEVISMNEDLIG VEKKELSESMAGASIN FOR

SKANDINAVIA

MAI 201353. rgang

TROENS BEVIS VIL- vre en profetisk rst som

setter fokus p misjon ogundde folkeslag

- formidle tro p vekkelseog innhsting

- gi balanserte og trosstyrkendeartikler som inspirerer tilvekst i hele kristenfolket

UTGIS AVTROENS BEVIS

VERDENS EVANGELISERINGSarons Dal, N-4480 Kvinesdal

Tlf. (+47) 38 35 75 00Fax (+47) 38 35 75 01

E-post: [email protected]: www.troensbevis.no

REDAKSJON:Ansvarlig utgiver:Rune Edvardsen

Redaktr:Sten Srensen

Designer:Mariell Hovdhaugen

JOURNALISTER:Bente Thakre

Kre J. StusdalSten Srensen

Nathalie EdvardsenHvard Axel Kator

FOTOGRAF:Nathalie Edvardsen

Simen LvgrenAina R. Eftestl

ABONNEMENTSendes ut gratis iNorge og Norden

Frivillig kontingent: kr 349,- pr. rGiro: 3080 30 43007

Dansk postgiro:Fonden Troens Bevis Danmark

1-658-0546Svensk postgiro: 7 42 87-4

Finsk postgiro: 800014 70201790Fryisk postgiro: 66222alle er N-4480 Kvinesdal

Grafisk produksjonHegland Trykk AS, FlekkefjordOpplag: 8000 eksemplarer

s. 03LEDEREN: DDE GJESS SPISER IKKE

s. 04MIRACLE CHANNEL:TAKKEBREV FRA EN PALESTINER I GAZA

s. 08INNFDTE EVANGELISTER:ELSK DERES FIENDER OG BE FOR DEMSOM FORFLGER DERE

s. 12GUD ER TILBAKE

s. 14FAMILIESIDENE:ENDELIG EI JENTE SOM LEIRPREST

s. 26HELBREDET ETTER 9,5 R

s. 30TROENS BEVIS STTTER ET VOKSENDE ARBEID I JORDAN

s. 34 HJELP OSS REDDE ARVESLVET

s. 36VELKOMMEN TIL SOMMERSTEVNET

s. 38UNGDOMMER INSPIRERT TIL MISJON

Innhold:

2,7 MILLIARDER HAR IKKE HRT OM JESUS 1000 nye innfdte evangelister i Srst-Asia ligger p vrt hjerte. Dagene gr og jeg syns de gr for sent. Jo, noen kommer, men ikke slik det skulle vre i det fullbrakte frelsesver-ket. Vi har jo verdens viktigste redningsaksjon i vre hender fra Jesus. Kjre venner; p vegne av millioner undde str vi her med hatten i hnden og ber om hjelp. P vegne av mdre og fedre og barn og familiemedlemmer som ber for sine, eller som roper etter frelse fra den tomheten som finnes fordi de ikke har kontakt med sin Skaper som elsker dem hyere enn dem selv.

Jeg ser deg og meg og Troens Bevis sammen med 10.000 nye menigheter i srst-Asia. Men det kan ikke skje uten oss sammen, og mange andre som sammen sprer det fullbrakte frelsesbudskapet.

Jeg leser at 37.000 muslimer dr hver dag uten ha hrt evangeliet. Jeg leser om andre religioner som leter, sker etter hemmeligheten som jeg har funnet. Noen er ikke langt borte fra sannheten, men trenger veivisere. 2,7 milliarder har ikke hrt om Jesus, selv om det har gtt over 2000 r siden Jesus dro til Himmelen.

Facebook kom for 10 -12 r siden og ble allemannseie for syv r siden. HVEM P JORDEN HAR IKKE HRT OM FACEBOOK I DAG? Flere enn de som har hrt om Jesus.

Hva sier det oss? Jeg har vrt i 113 land og reist p steder f andre drar til, langt inne i jungler og avsidesliggende strk. Alltid har jeg ftt Coca Cola og batterier. Tobakksindustrien har vrt der. Men hva med det fullbrakte frelsesverket? Verdens beste nyhet er ikke kommet dit. Frelsen, redningen, lsningen, meningen med livet er ikke forkynt til dem.

Men vi kan n dem i vr tid!

Hvorfor skjer det s lite i vre menigheter?Da Jesus gikk her p jord, hadde han har en omgangskrets de fleste av oss ville vrt skremt av. Han beskte hvem som helst, uten rynke pannen. Det ville vrt bde slitsomt og utfordrende flge Jesus en dag. Han prioriterte vre sammen med samfunnets utsttte. De som de rettroende ikke ville ha noe med gjre. Hvor enn han var, skjedde det noe. Blinde fikk synet tilbake, lamme kunne g, og alle som en ble sett.

Tross tusenvis av mter, s blir kanskje bare noen ti-talls frelst i uka i Norge. Hvorfor? Vel, i de fleste tilfeller er det ikke noen ufrelste p vre mter til ta imot forkynnelse eller omsorg, fordi vi er isolert i egne lokaler. Vi har ikke vrt der ute, og mtt folk p deres hjemmebane.

Menighet er lsningen og ordningen.Jeg tilhrer en menighet som ligger i ei bygd der det er veldig pent. Og gledelig, i det siste er det flere nye som kommer til mter. Bygdefolk som ser seg velkom-men og sett. Men skal jeg vre rlig, s har det de siste 30 rene ikke vrt noe srlig innhogg i det flotte byg-demiljet. Mange bygdefolk er positive til menigheten, men har ikke satt sine bein der. Hvorfor holder norske menigheter p i samme dur, uten at tonene treffer? Tonene fra Himmelen er Kom som du er. Bli med i felleskapet. Vi har ventet p deg lenge nok. Du er velkommen! Vi i Troens Bevis vil st sammen med alle menigheter for Evangeliet. Jeg drmmer om et kristent NAV-kontor. P dette kontoret er det jobber i overflod, men vi trenger flere arbeidsskende. St sammen med troende i hele Norge, og vi vil f se resultater!

TrOENS BEViS

MNEDLiG VEKKELSESMAGASiN FOr

SKANDiNAViA

APriL 2011

52. rGANG


setter fokus p misjon og

undde folkeslag

- formidle tro p vekkelse

og innhsting

- gi balanserte og trosstyrkende

artikler som inspirerer til

vekst i hele kristenfolket

UTgIS aVTROENS BEVIS

Verdens Evangelisering

Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal

Tlf. (+47) 38 35 75 00Fax (+47) 38 35 75 01E-post: [email protected]

Nettsted: www.troensbevis.no

REDaKSJON:Ansvarlig utgiver:

rune Edvardsen

redaktr:

Sten Srensen

redaksjonssekretr:

Mariell Edvardsen

aBONNEMENTSendes ut gratis i

Norge og Norden

Frivillig kontingent: kr 349,- pr. r

Giro: 3080 30 43007

Dansk postgiro:

Fonden Troens Bevis Danmark

1-658-0546

Svensk postgiro: 7 42 87-4

Finsk postgiro: 800014 70201790

Fryisk postgiro: 66222

alle er N-4480 Kvinesdal

Grafisk produksjon

Hegland Trykk AS, Flekkefjord

Opplag: 7200 eksemplarer

s. 03MENiGHETENS ViKTiGSTE OPPGAVE

s. 04SEr AT DE ELSKEr HVErANDrE PZANZiBAr

s. 06BiBELSKE VErDiEr i DEN ArABiSKE VErDEN

s. 08MTTE JESUS i JErUSALEM

s. 10PrEKrT BEHOV

s. 12HVEM SKAL G

s. 13OMSOrG FOr DE FATTiGE i iSrAEL

s. 15TANKEr OM LiVET

s. 18rUNE EDVArDSEN P LEDErKONFErANSE

s. 25SLiK JEG SEr DET

s. 26rEKOrDSTOr GrUPPE P DUGNADSTUr TiL DiNASENTErET i GOMA

s. 30GUD HAr KNYTTET MEG TiL TrOENS BEViS

s. 32MiSJONSNYTT

s. 33TrOENS BEViS FOr 25 r SiDEN

s. 34rKENFOLKENE BYEr KNE

s. 39BrEVKUrSET

ansvarlig utgiver

Innhold:

Dde gjess spiser ikke

Hvorfor skjer det s lite i vre menigheter?Da Jesus gikk her p jord, hadde han har en omgangskrets de fleste av oss ville vrt skremt av. Han beskte hvem som helst, uten rynke pannen. Det ville vrt bde slitsomt og utfordrende flge Jesus en dag. Han prioriterte vre sammen med samfunnets utsttte. De som de rettroende ikke ville ha noe med gjre. Hvor enn han var, skjedde det noe. Blinde fikk synet tilbake, lamme kunne g, og alle som en ble sett.

Tross tusenvis av mter, s blir kanskje bare noen ti-talls frelst i uka i Norge. Hvorfor? Vel, i de fleste tilfeller er det ikke noen ufrelste p vre mter til ta imot forkynnelse eller omsorg, fordi vi er isolert i egne lokaler. Vi har ikke vrt der ute, og mtt folk p deres hjemmebane.

Menighet er lsningen og ordningen.Jeg tilhrer en menighet som ligger i ei bygd der det er veldig pent. Og gledelig, i det siste er det flere nye som kommer til mter. Bygdefolk som ser seg velkom-men og sett. Men skal jeg vre rlig, s har det de siste 30 rene ikke vrt noe srlig innhogg i det flotte byg-demiljet. Mange bygdefolk er positive til menigheten, men har ikke satt sine bein der. Hvorfor holder norske menigheter p i samme dur, uten at tonene treffer? Tonene fra Himmelen er Kom som du er. Bli med i felleskapet. Vi har ventet p deg lenge nok. Du er velkommen! Vi i Troens Bevis vil st sammen med alle menigheter for Evangeliet. Jeg drmmer om et kristent NAV-kontor. P dette kontoret er det jobber i overflod, men vi trenger flere arbeidsskende. St sammen med troende i hele Norge, og vi vil f se resultater!

TrOENS BEViS

MNEDLiG VEKKELSESMAGASiN FOr

SKANDiNAViA

APriL 2011

52. rGANG


setter fokus p misjon og

undde folkeslag

- formidle tro p vekkelse

og innhsting

- gi balanserte og trosstyrkende

artikler som inspirerer til

vekst i hele kristenfolket

UTgIS aVTROENS BEVIS

Verdens Evangelisering

Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal

Tlf. (+47) 38 35 75 00Fax (+47) 38 35 75 01E-post: [email protected]

Nettsted: www.troensbevis.no

REDaKSJON:Ansvarlig utgiver:

rune Edvardsen

redaktr:

Sten Srensen

redaksjonssekretr:

Mariell Edvardsen

aBONNEMENTSendes ut gratis i

Norge og Norden

Frivillig kontingent: kr 349,- pr. r

Giro: 3080 30 43007

Dansk postgiro:

Fonden Troens Bevis Danmark

1-658-0546

Svensk postgiro: 7 42 87-4

Finsk postgiro: 800014 70201790

Fryisk postgiro: 66222

alle er N-4480 Kvinesdal

Grafisk produksjon

Hegland Trykk AS, Flekkefjord

Opplag: 7200 eksemplarer

s. 03MENiGHETENS ViKTiGSTE OPPGAVE

s. 04SEr AT DE ELSKEr HVErANDrE PZANZiBAr

s. 06BiBELSKE VErDiEr i DEN ArABiSKE VErDEN

s. 08MTTE JESUS i JErUSALEM

s. 10PrEKrT BEHOV

s. 12HVEM SKAL G

s. 13OMSOrG FOr DE FATTiGE i iSrAEL

s. 15TANKEr OM LiVET

s. 18rUNE EDVArDSEN P LEDErKONFErANSE

s. 25SLiK JEG SEr DET

s. 26rEKOrDSTOr GrUPPE P DUGNADSTUr TiL DiNASENTErET i GOMA

s. 30GUD HAr KNYTTET MEG TiL TrOENS BEViS

s. 32MiSJONSNYTT

s. 33TrOENS BEViS FOr 25 r SiDEN

s. 34rKENFOLKENE BYEr KNE

s. 39BrEVKUrSET

ansvarlig utgiver

Innhold:

Menighetens to viktigste oppgaver er evangelisering og misjon. Det frste skjer i nrmiljet og det andre skjer helt til jordens ender. Vi kan mle den ndelige temperaturen og menighetens sunnhet ved legge merke til hvordan disse to hovedoppgaver blir ivaretatt.

Det har skjedd en stor teknologisk revolusjon de siste rene. Mulighetene er derfor store for spre evange-liet til nye grupper mennesker.

Da disiplene startet opp skjedde evangelieformidlin-gen fra mann til mann. Evangeliseringen foregikk p tomannshnd eller ved at en talte til en gruppe men-nesker. Det var en effektiv metode, den eneste effektive

metoden som fantes p den tiden.Senere kom trykkekunsten og evangeliet ble formidlet gjennom litteratur. Tenk hvor mange som har ftt en bibeltraktat eller ei evangeliseringsbok og som gjen-nom det skrevne ord har kommet til tro.

I vr tid har evangelisering ogs skjedd gjennom radio- og TV-arbeid. Evangeliet er spredd via satellitt. Det siste som har skjedd er evangelisering gjennom internett.

En av de siste moderne medier som brukes er Facebook. Informasjon spres som ild i trt gress. Det psts at det viktigste mediet i Egypt p nyret i forbindelse med opprret og beseiringen av president Mobarak var nettopp Facebook. Ikke minst de unge er aktive brukere av det mediet og informasjon spres i stor skala.

De elektroniske mediene er kanaler for spre infor-masjon. Mange beklager seg over den teknologiske utviklingen fordi det spres s mye negativt gjennom disse kanaler. Svrt mye destruktivt formidles dess-verre gjennom ulike teknologiske medier. Vi m like fullt vre venn med tiden og se mulighet-ene nettopp i vr tid. Mulighetene har aldri vrt strre til forkynne evangeliet gjennom de ulike medier enn n! Gjennom de elektroniske mediene finnes det en enorm mulighet til spre evangeliet! La oss derfor bruke alle kanaler til n ut! Det er vr oppgave vre gode forvaltere!

Menighetens hovedoppgave er evangelisering og misjon. Som organisasjon er menigheten den eneste som er til for sine ikke-medlemmer, alle andre kjemper stort sett for ivareta sine medlemmers interesser.

Menighetens hovedoppgave er formidle evan-geliet til de som enda ikke er kommet til tro. Det er menighetens kall! Derfor er det s viktig at en evalu-

erer menighetens arbeid og ser om dette kallet blir prioritert og levd ut.De fleste som tar imot evangeliet gjr det i unge r, og disse er aktive brukere av de moderne medier.Skal vi vinne mennesker for Himmelen, m vi i forkant vre vennlige og glade i dem. Man vinner ikke men-nesker dersom vi i forkant skjeller dem ut eller har dm-mende holdninger. Ingen lner re til mennesker som er negative eller dmmende. S enkelt er det.

Dersom vi er geniunt interessert i mennesker og viser dem kjrlighet og respekt, vil vi imidlertid finne at mange mennesker i dag er pne og skende. Vi har muligheter som aldri fr.

Jeg nsker vre en del av et menighetsfellesskap som praktiserer evangelisering og misjon. Jeg nsker ogs vre med i en menighet der barn og barne-barn er stolte av vre med i samme menighet som meg og som bruker alle virkemidler i evangelieformi-dlingen.

Evangelisering p tomannshnd gr aldri ut p dato. Ei heller evangelisering via ei god bok. Teknologiske hjelpemidler m ogs tas i bruk. Og bak det hele m det vre brennende hjerter som er grepet av Jesus!

Menighetens viktigste oppgave

redaktr

Vi m like fullt vre venn med tiden og se mulighetene nettopp i vr tid. Mulighetenehar aldri vrt strre til forkynne evangeliet gjennom de ulike medier enn n!

Leder av Sten Srensen.

Jeg hrte nylig om en mann som var s flink til skjre ut gjess, at da han var ferdig med utskjringen, og etterp hadde malt dem, s de akkurat ut som levende gjess. Han plasserte de utskrede gjessene ved vannet der de levende var, og ingen kunne se hvem av dem som var de utskrne.

Men s kastet mannen ut brdskiver p vannet, da ble det livlige bevegelser og de dde gjessene ble avslrt. Dde gjess spiser ikke!

Et av de klareste og beste bevis p at vi lever er at vi spiser. Det er farlig ikke spise. Srlig i lengden er det farlig, i verste fall dr man av det.

Skal man fungere som menneske er kostholdet viktig. For en idrettsmann er kostholdet ekstra viktig. Slik er det ogs med det ndelige livet. Det trengs nring, god og allsidig kost for fungere.

Det er mange kristne som lever p slankediett hele livet. Inntaket er minimalt og tilfeldig. Da er det ikke til undres over at man kan fle seg overmannet, svak og ust i kampens hete. Mangel p nring er utarmende.

Min hensikt med lederartikkelen er gi motivasjon til lese mer i Bibelen. I Jer 15,16 str det: Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, Herre, hrskarenes Gud. Guds ord er mer enn prosa. Bibelen er ikke ment frst og fremst vre et litterrt storverk. Det er Gud som har noe viktig formidle til oss gjennom Bibelen. Bibelen er faktisk Guds pen-barte vilje til alle mennesker til alle tider. Forfatterne av Bibelen skrev ikke p egenhnd, de skrev drevet og inspirert av Den Hellige nd. Derfor kan vi tro p og stole p Bibelen!

Gud taler til oss gjennom Bibelen. Den er en levende bok. Med den egentlige forfatteren av boken, Den Hellige nd, boende i vre hjerter, vil vi kunne se av Bibelens skatter til egen nytte og rikdom. Etterhvert som vi leser og blir kjent med innholdet i Bibelen, vil den berike og befrukte vrt ndelige liv. Den vil styrke vrt kristenliv som ingenting annet.

Paulus underviser sin unge medarbeider, Timoteus, om viktigheten av Guds Ord: Og helt fra barndom-men av har du kjent De Hellige Skrifter som har kraft

til gjre deg vis til frelse ved troen p Kristus Jesus. Hele Skriften er innndet av Gud, og den er nyttig til lrdom, til overbevisning, til rettledning og til opplring i rettferdighet, for at Guds menneske skal bli satt i stand og godt utrustet til all god gjerning. 2 Tim 3,15-17.

I en tid der vi oversvmmes av pvirkning fra alle hold, er det viktig vre befestet og grunnfestet i Guds Ord. Ellers vil vi bli kastet hit og dit under et hvert lr-domsvr.

Den som er lite i bevegelse forbrenner lite. Den som er i stor aktivitet forbrenner tilsvarende. Er vi kristne som gir noe til andre, vil vi ogs ha behov for pfyll. Det er en god balanse mellom inntak og uttak. Jeg stusser over at sulten p Guds Ord er s lav blant deler av kristenfolket i dag er det dette som er grunnen: den str i forhold til vr passivitet? Vi har navn av leve, men er i virkeligheten s godt som dde

I undervisningen som Paulus gir Timoteus str det: for at Guds menneske skal bli satt i stand og godt utrustet til all god gjerning. Hensikten med Bibellesningen m vr tosidig: Frst egen oppbyggelse og s, ikke minst, formidle Guds

Ord til vre medmennesker. P den mten blir bibelle-sningen personlig og relevant og vi fr et spennende og givende liv.

Utskrede gjess kan se helt like ut som levende. Men det er likevel en stor forskjell: Dde gjess spiser ikke! De bare ligner p levende men de str helt stille, og blir det bevegelse s flger de bare strmmen.

Hensikten med Bibellesningen m vr tosidig: Frst egen oppbyggelse og s, ikke minst, formidle Guds Ord til vre medmennesker. P den mten blir bibellesningen personlig og relevant og vi fr et spennende og givende liv.

Leder av Sten Srensen

TROENS BEVIS MAGASIN MAI 2013 3


Jeg er deres bror Ibrahim fra Palestina, landet der Jesus ble fdt. Jeg kommer fra Gaza, og jeg sender dere hilsninger fulle av kjrlighet til vr Herre Jesus. Jeg vil gjerne takke dere for alt det arbeid dere legger ned i vise mennesker i denne verden veien til frelse gjennom satellitt og Internettsider, slik at mennesker som meg fr lre sannheten kjenne. N har jeg gtt fra mrket til lyset.

Det store sprsmletJeg var en tidligere muslim, oppvokst og utdannet i en fanatisk muslimsk familie. Jeg ble kjent med Kristus etter en sammenligning av den muslimske religionen og det som jeg lrte gjennom Miracle Channel. Jeg lette etter svaret p det som var det aller viktigste sprsmlet for meg, Hvem er den sanne Gud? Gud brukte troende, slik som dere, som kunne veilede meg over Internett og vise meg hva Bibelen lrer. Takk til Gud, for uten Ham ville jeg ha fortsatt i mitt ndelige mrke. bli kjent med Jesus og hans lre har vrt en vidunderlig opplevelse sammenlignet med den harde herren som jeg tjente fr. Som Jesus sa, dere skal kjenne dem p deres frukter.

Jeg skriver dette for bekjenne at jeg tror og har tatt imot Jesus som min Herre og Frelser. Ingen muslimer eller familiemedlemmer vet om min nye tro p grunn av den tragiske situasjonen i Gaza og fordi vi ikke har frihet til velge vr tro.

Tffe konsekvenserJeg vil ogs forteller dere at mitt ml er at barna mine ogs skal lre kjenne den sanne veien slik at de kan bli Guds barn. Men problemet mitt er at etter at jeg ba barna mine om ikke g i moskeen, har myndighe-tene, for legge press p meg, kansellert all hjelp til oss

i form av mat og penger. Livet mitt er blitt s vanskelig etter at de stoppet ndhjelpen for barna og meg selv. Jeg er veldig bekymret for at de vil oppdage min nye tro fordi den fanatiske muslimske atmosfren i dette landet har kt betraktelig etter at Hamas vant det siste valget. Dersom de oppdager min nye tro, er jeg redd for at enten familien min eller fanatiske muslimske grupper kommer til drepe meg. N hper jeg dere vil be for meg for jeg har det veldig tft.

N hper ogs vi at dere ogs vil vre med be for Ibrahim og den vanskelige situasjonen han er i. Miracle Channel hrer fra mange seere som ber om forbnn p grunn av forflgelse etter at de har tatt imot troen. Be gjerne ogs for sikkerheten til vre medarbeidere i den arabiske verden.

Takkebrev fra en palestiner i Gaza Ibrahim vokste opp i en fanatisk familie, men etter ha oppdaget TV-sendingene fra Troens Bevis, begynte han en intens studie av Koranen og Bibelen for finne ut hvem som var den sanne Gud. N er han ikke i lenger tvil.Av Bente Rognmo Thakre

Miracle Channel-nytt:

Palestinere i Gaza er blant de 400 millionene som kan se p sendingene p Miracle Channel.

- Vi har mange muslimer som er blitt frelst, og skere som kommer etter ha blitt invitert av andre, forteller pastoren for den arabiske forsamlingen i Sentrumskirken i Stockholm.

Det er n ti r siden forsamlingen ble grunnlagt som flge av TV-sendingene til Troens Bevis sin arabiske satellittkanal, Miracle Channel. Hovedkontoret for oppflging at TV-seere som kontakter oss ligger i Stockholm og blir drevet av Merzek Botros. P grunn av den store pgangen av arabiske seere som ogs ringer for f oppflging fra Sverige, s han behovet for en arabisk forsamling.

Hjelper med integrering- Kirken vr har undervisning, vi driver med sjelesorg, rdgivning, vi sitter med kvinner og menn og har samtaler og forsker hjelpe dem med tilpasse seg det skandinaviske samfunnet, forteller Merzek.

- Nylig kom det ei jente fra Irak som vi aldri hadde sett fr, innom menigheten. Det viste seg at hun var advokat i sitt hjemland. Jeg satt med henne p oppflgings-kontoret, og hun er veldig interessert i Jesus, men ogs veldig redd for familien sin.

I dag er det ca. 150 medlemmer i menigheten, men det er stadig nye som kommer innom, og andre reiser ogs tilbake til sine hjemland. De fikk kanskje ikke oppfylt drmmen om en ny start p livet i Skandinavia, men med seg i bagasjen har de en ny tro og en visshet om at Gud gr med dem uansett hvor de er.

Frelst etter bnnesvar- Vi ser at det er mange som besker menigheten eller som kontakter oss som blir frelst etter at vi har bedt med dem og de fr bnnesvar, forteller Merzek.

- Innvandrere har ofte mange bekymringer og problemer. Det kan vre sykdom, skilsmisse, problemer med f jobb, depresjoner, som for vrig ker veldig

Tirsjubileum for arabisk menighet Den arabiske menigheten som ble startet i Stockholm som flge av Troens Bevis sin arabiske satellittkanal feiret ti r i mars.

Av Bente Rognmo Thakre

Miracle Channel-nytt:


Det var duket til fest da den arabiske forsamlingen i Sentrumskirken i Stockholm feiret tirsjubileum.


blant flyktninger, sknad om oppholdstilla-telse. Nr de opplever at Jesus har omsorg for dem og svarer p bnn, er det mange av dem som kommer til tro.

Den arabiske forsamlingen arrangerer ogs en stor sommerkonferanse der arabere fra hele Sverige kommer sammen til mter, undervisning, fellesskap, og ofte dp av nye troende.

- Sist sommer var det 600 deltagere fra 26 land p konferansen, til og med fra land som Libya, Tunisia, Marokko og Algerie. Mange av dem kan vre helt isolert fra andre kristne i hverdagen, spesielt om de bor i arabiske land, s denne konferansen betyr veldig mye for dem, forklarer pastoren.

- Men Merzek, hvordan klarer du selv holde det gende, nr du r etter r er omgitt av mennesker med s mange hjerteknusende behov, bde p telefonen og som pastor?

- , men det er Herren, det er ikke meg, sier han og smiler. - Herren gir pfyll, s det er alltid noe gi.

Den arabiske forsamlingen ble dannet som flge av respons til Troens Bevis sin arabiske satellittkanal.

Kutless er et verdenskjent kristent rockeband. De har skrevet mange av de kjente lovsangene vi har i Norge. De gitt ut syv album. Forelpig har de solgt litt over to millioner plater.

Vi er s heldig og f besk av Kutless under Sommerstevnet i sommer. Dette m dere f med dere.

De har konsert Lrdag 13.juli kl. 22:00

KUTLESS P SOMMERSTEVNET


Slik ble kirken fdt psken for over 2000 r siden. Apostlene tok s, etter at Den Hellige nd kom og styrket og inspirerte dem, dette glade budskap ut over store deler av verden. Flere av disiplene valgte g ut med budskapet til tross for at de visste at de ville mtte gi sitt liv for sin tro. Denne psken har jeg tenkt en del p alle dem som i dag velger den samme veien. Ingen har vel oversikt over hvor mange som hvert r, ikke bare lider, men faktisk gir sitt liv for sin tro. Men det er grunn til tro at det er et ganske hyt tall. Vi fr bare hre om noen f av disse, men det gjr likevel inntrykk.

Organisasjonen pne Drer gir hvert r ut en liste over de 50 land med mest forflgelse av kristne. Forflgelse er alt fra det krenke den personlige/indre tro via forby utvelse av troen til det drepe troende.

Troens Bevis har i alle r vrt involvert p en eller annen mte i land hvor det har vrt forflgelse og hvor vi ogs fra tid til annen har opplevd martyrer. Det er flere grunner til at vi involverer oss i disse landene. Vi nsker p den mten vise at vi tenker p og ber for dem som lever i disse vanskelighetene, og fordi Jesus ba oss g ut i HELE verden. Det vi ofte ser nr mennesker forflges er en sterkere, voksende kirke. Derfor kan vi ikke la vre fortsatt sttte i disse landene.

Vi har n ftt feire pske med flott vr, i hvert fall her i sr. Men viktigere enn vret er at vi igjen har blitt minnet om den store gaven Gud, Skaperen, sendte til jord for bli gjort til synd for oss. Jesu liv p jorden hadde n hensikt. Bringe regnskapet for alle menneskers synd i balanse. Betale skylden vr! Dette kunne bare skje ved offer, og Jesus valgte g denne veien som et lam som ikke pnet sin munn.

Elsk deres fiender og be for dem som forflger dere

Av Kre Johan Stusdal

Denne gutten fra Zanzibar var med p Aril Edvardsens kampanje der i 2008. Den kende forflgelsen p denne flotte ya pkaller vre bnner.


Denne gutten fra Zanzibar var med p Aril Edvardsens kampanje der i 2008. Den kende forflgelsen p denne flotte ya pkaller vre bnner.

Et av de landene som str p World Watch List 2013 (pne Drers liste) er Iran, ogs kalt Persia, som er omtalt flere steder i Bibelen. Det var ogs noen herfra som var blant de frste som fikk hre evangeliet forkynt i Jerusalem (Ap.gj. 2)

Etter revolusjonen i 1979 har kirken vokst i Iran, og en regner i dag med at rundt 1000 mennesker kommer til tro hver mned, de fleste av disse fra muslimsk bakgrunn. Det betyr at flere har kommet til tro etter revolusjonen enn p de 1 300 rene fr den.

Siden 1979 har kirken i Iran opplevd at deres ledere har blitt fengslet og noen har blitt martyrer. P ny fr vi n meldinger fra Iran med rop om bnnehjelp for pastorer som er fengslet.

Et nytt land som kom inn p den nevnte listen i 2013 er Tanzania. Ikke bare kom de inn p listen, men de er plassert som det 24. landet med mest forflgelse av kristne i verden i dag. I en rrekke har det kristne budskapet blitt forkynt i Tanzania og vi vet at over 52 prosent bekjenner seg til den kristne tro. Vre kontakter i Tanzania, Hanne og Egon Falk, som selv har vrt misjonrer der siden 1974, skriver at de aldri fr har opplevd en s stor motstand og forflgelse som n. De opplevde nylig at en av deres nre medarbeider ble drept av en muslimsk gruppe. De sier videre: Hvis vi giver op nu vil vi miste Tanzania.

Et av de stedene motstanden er strst, og hvor vi har ftt meldinger om drap p kristne ledere den siste tiden, er p ya Zanzibar. Av de som bor p denne flotte paradisya, et yndet ferieml, bekjenner over 99 prosent seg til Islam. Det er grupper av disse igjen som str bak de nevnte drapene.

Troens Bevis og Dina Stiftelsen vil n utvide satsningen her med blant annet innfdte evangelister. Vr med i bnn om at det vil lykkes.

Dette er bare to land hvor Troens Bevis sttter innfdte evangelister som opplever forflgelse. Det er mange andre land som kunne tas med her, men jeg har valgt disse to. Et land som alltid har opplevd forflgelse og ett som akkurat n har en kende tendens.

Det kan virke nedslende snakke om forflgelsen som skjer, men den er virkelig for mange mennesker. Nettopp derfor m den av og til nevnes ogs i en artikkel som skal omhandle innfdte evangelister og det arbeidet de str i. For oss som tror p forlsningen i Jesus Kristus s er ikke dden en siste slutt, den er porten til det virkelige livet. Det var en som svarte slik da trusselen kom om at forflgeren skulle ta livet av ham om han ikke fornektet: Det kan du ikke ta, for jeg gav det til Jesus for flere r siden.

Vr med be for dem som i dag sitter fengslet rundt om i verden for sin tros skyld. Bli ogs med i deres bnn nr de ber for dem som forflger.

Vr fortsatt ogs med i bnn for alle de innfdte evangelistene som arbeider i disse omrdene. Noen av dem har tffe hverdager, men de velger, som disiplene, g ut. Og vitnesbyrdene vi fr tilbake er om mennesker som kommer til tro p Jesus, vr Frelser! Kirken vokser!


Jeg heter Akimana Scholistique og jeg er 30 r gammel. Jeg vokste opp uten bry meg om Gud.

I vr landsby levde vi livets glade dager uten mange bekymringer. Vi feiret alle festligheter som vi kunne og jeg hadde virkelig en lykkelig barndom. Da jeg giftet meg, hadde jeg fremde-les ikke mange bekymringer. Jeg fikk to nydelige barn, men dessverre s dde de senere. Dette brakte uro mellom min mann og meg og livet begynte bli vanskelig. Noen ganger ble mannen min s syk at vi trodde han ville d. Jeg skjnte at vanskelige tider hadde kommet for oss, og jeg begynte g til en heksedok-tor for finne en lsning for vre prvelser. Jeg brukte alle pengene og dyrene vi hadde til betale heksedoktoren, men ingenting forandret seg for mannen min. Slik fortsatte det i to r, og min manns tilstand ble bare verre.

Vi mistet alt hpet i livet, for n var vi ogs blitt fattige og vi hadde ikke noe mere betale heksedoktoren med, s vi bare satte oss ned og ventet p at mannen min skulle d.

I denne tiden med motlshet sendte Gud en evangelist fra oppflgingskontoret til oss. Han fortalte om Jesus Kristus, hans kjrlighet og hans kraft til helbrede.

Vi trodde, og p mirakulst vis ble mannen min helbredet yeblikkelig. Gud kommer aldri for sent!

Vi takker evangelistene som sprer Brevkurset Det Nye Liv og som adld Gud og kom til vr landsby med de gode nyhetene om frelse og utfrielse. M Gud vesigne dere mektig!

Reddet i siste litenDa Akimana og hennes mann satte seg ned for vente p dden, kom en evangelist fra oppflgingskontoret til landsbyen deres i Burundi.


Scholastique og mannen takker oppflgingskontoret for Brevkurset Det Nye Liv i Burundi.

Jeg heter Jean Claude Arakaza og jeg er 23 r gammel. Jeg vokste opp med min mor fordi min far dde under krigen. Da jeg ble 16 r gammel tok livet en annen retning for meg.

Jeg begynte rke marihuana og drikke alkohol. I begynnelsen virket alt morsomt og et nytt steg p veien til bli voksen. Sammen med venner p skolen hadde vi det gy med drikke og ryke.

Da jeg ikke hadde penger til drikke, begynte jeg stjele fra min mor, som allerede var fattig og ikke hadde nok til oss leve av. Jeg tenkte at det ble bare denne ene gangen, men det ble fort en vane.

I helgene begynte jeg g p danseklubber og jeg fant ut at jeg trengte enda mer penger. Jeg fant en lett mte skaffe det p. Jeg be-gynte stjele alt jeg kunne f hendene mine p, slik som mobiltelefoner og andre lett om-settelige ting. Dessverre skjnte jeg ikke at det bare gikk en vei med meg, og det var nedover. Snart holdt jeg meg med de kriminelle i landsbyen vr og jeg fikk problemet medlrerne p skolen.

Men jeg takker Gud for at han ikke forlot meg da livet mitt var et slikt rot, men at han sendte sine tjenere fra brevskolen for forkynne evangeliet p skolen vr.

Jeg tok imot Jesus Kristus den dagen, og n er jeg en ny skapning i Ham! M Gud velsigne dere for arbeidet dere gjr!

Troens Bevis har ni oppflgingskontor for Brevkurset Det Nye Liv. I 2012 fikk Brevkurset 343 786 nye elever, og 96 543 elever bekjente en ny tro p Jesus som sin frelser som flge av kurset.

Mobiltyv ble frelstJean Claude var en tenring som mistet helt kontroll p livet. Festing og narkotika gjorde han til en tyv. Men s en dag fikk skolen hans besk av evangelister fra Troens Bevis sitt oppflgingskontor.



Oppflgingskontor for Brevkurset.

Evangelister sammen med elever i Burundi.

TROENS BEVIS MAGASIN MAI 201312

Det var en vanlig begivenhetsls dag i min venn Pierre Nkurunzizas geriljakamp. Det meste var som vanlig i militrlivet. Det var varmt, i Burundi viser termometeret 27 grader samtlige av rets dager. Det var kjedelig, hutustyrkene ventet p kommende trefninger og aksjoner. Maten var middels, naturen i Bujumbura Rural, jordbruksomrdene rundt hovedstaden, vakker. Men som de fleste dager i de fleste kriger. Det skjedde lite.

Plutselig ble Nkurunziza oppmerksom p en mann i dress som fylte TV-skjermen i bde bokstavelig og overfrt betydning. Mannen holdt vekkelsesmte p fotballstadion inne i Bujumbura. Han snakket om Jesus og om fred. Om hvordan mennesker kan endre seg gjennom troen. Om hvordan Jesus elsket ikke bare sine venner, men ogs sine fiender. Nkurunziza ble grepet av budskapet. Han lyttet mer og mer intenst. Seinere sa han at det var denne dagen han bestemte seg for ske fred i Burundi og gjre slutt p borger-krigen.

Nkurunziza hadde tatt til vpen etter at tutsi-ekstremister i 1993 myrdet landet frste folkevalgte hutu president, gjorde statskupp og indirekte bidro til folkemordet i Rwanda vren etter. Nkurunzizas far og brdre var myrdet i en av Burundis mange etniske massakrer, en gang p 70-tallet. Burundi etter kolonifrigjringen hadde vrt ett av verdens blodigste steder med hundretusener myrdete i orgier av massedrap mellom hutuer og tutsier. Frykten var enorm. Borgerkrig lammet store deler av landet da jeg beskte det p 90-tallet. Flyplassen var full av kulehull.

Mannen som inspirerte Nkurunziza til ske fred snakket ikke Kiburundi, det lokale sprket, ikke en gang fransk. Han fortalte om Jesus p engelsk, med aksent fra Kvinesdal. Det var Aril Edvardsen.

Mange er de skeptikere som har avvist Aril Edvardssen betydning for freden i Burundi. Landet var modent for fred, sier de. Ikke rart at Nkurunziza ville slutte fred nr han kunne regne med bli president og s snart fredsprosessen var i ml bli valgt med mange og tti prosent av stemmene, legger de til. Men hovedaktren selv, den gang geriljaleder n president Nkurunziza vektlegger prekenen til Aril. Da han som president litt seinere kom til Norge var han ikke invitert av Jens Stoltenberg eller kongen, ikke en gang av meg. Han var gjest hos Aril Edvardsen og kona Kari. Jeg mtte Nkurunziza for frste gang p vekkelsesmte i Tunehallen. Fortsatt er det lettere snakke med

Burundis president om bde Gud og fotball enn om politikk. Kanskje burde vi vre pne for at religion betyr mer for mennesker beslutninger enn verdslige nordmenn forstr? Hvorfor ser vi en motsetning mellom religis inspirasjon og politisk nytte? Nkurunziza kan vel bde ha vrt inspirert av Jesus og Aril Edvardsen og av nske om bli president og gi hutuflertallet mer makt i landet?

Gud er tilbakeEn meningsmling viste at 98 prosent av befolkningen i Malawi og Uganda sa at Gud spiller en stor rolle i deres liv. Tilsvarende tall for Skandinavia var 16 prosent. Dagens Norge er trolig blant de mest verdslige samfunn mennesker noen gang har skapt. Kanskje gjr det at vi sliter med forst resten av verden? Det er mange tegn p at Gud er tilbake. Om han noen gang dro sin vei?

Ingen kan i dag bli president i USA om du tilkjennegir samme forhold til Vrherre som Amerikas strste presidenter. Du kan vre bde katolikk og baptist, du kan ha muslimsk mellomnavn eller vre mormoner. Men du kan ikke som Jens Stoltenberg st utenfor alle kirkesamfunn og ikke tro p Gud. Det hjelper heller ikke valgutsiktene om du som Thomas Jefferson erklrer at du ikke tror p noen treenig Gud eller som Abraham Lincoln ikke tror p liv etter dden. George Washington tilkalte ingen prest til sitt ddsleie.

Flytter vi blikket til Midtsten ser vi hvordan islamske par-tier har vunnet de fleste valg etter den arabiske vren. I Egypt fikk det muslimske brorskapet halvparten av stemmene i parlamentsvalget og mer ytterliggende religise partier ytterligere en fjerdedel. Tyrkias fenomenale suksess det siste tiret har kommet under ledelse av statsminister Erdogan fra det islamske AKP-partiet. For bare et dryt tir siden ville de fleste i vesten boikotte dette partiets forlpere. N har Erdogan vunnet tre valg p rad med stigende flertall, en fjern vt drm for europeiske politikere ellers. Forsiktig er islam gjeninnfrt i verdens mest tvangssekulariserte samfunn. Samtidig blir Erdogan heiet fram av vesten nr han reier til Kairo og snakker om hvordan islamsk kultur og identitet kan forenes med en sekulr stat.

I India vinner partier som baserer seg p kaste, alts med utspring i hinduistisk religion, fram i mange delstater. I Afrika spiller verdslig ideologi minimal rolle i politikken, religion og andre markrer av etnisitet tilsvarende stor.

Gud er tilbake Religion i moderne storpolitikk

Av Erik Solheim


Tilbake til historienNr Gud er tilbake i verdenspolitikken, har vi vendt tilbake til det normale. Det er det tjuende rhundre som er unntaket. Nasjonalisme i godlynte og ondsinnede varianter preget det forrige hundreret. Fascisme og kommunisme dominerte Europa, to verdslige ideologier med mange ytre tegn vi tidligere forbandt med religion - mter, fellesskap, prosesjoner, symboler, pilegrimsreiser, balsamering. Selv om de finnes nyfascistiske grupper i enkelte land og sm kommunistiske partier her og der, er masseappellen til verdslig ekstremisme borte.

De kommunistiske partiene som har stor folkeoppslutning, det kinesiske med sine tti millioner medlemmer, er kommunistiske bare i navnet. Da min venn Prachanda kom ut av bushen og gjorde maoistene til Nepals strste parti, besto kommunismen i avskaffing av kongedmmet, sosiale reformer og landreform. En av hans partikamerater karakteriserte kommunismen som en nyttig merkevare for velgeroppslutning, omtrent som Coke.

Vi mennesker trenger identitet, trekk som skaper fellesskap og som kanskje skiller oss fra andre. Vi trenger noe tro p, svar p livets viktige sprsml. Sosialisme og konservatisme kan vre gode ideer i politikken, men f er villige til gi livet for Jens Stoltenberg eller Erna Solberg.

I det tjuende rhundre trodde mange, iallfall i Norge, at religion gradvis ville forsvinne med kt vitenskapelig erkjennelse. Einstein og Darwin ville erstatte Jesus og Muhammed. Guds styrke har vist seg i de store

verdensreligionenes tilpasningsdyktighet. Vi kan tro p bde Gud og vitenskapen. Vi kan be om bli friske, men ogs bruke cellegift. Kampen for kvinnelige prester ble vunnet s ettertrykkelig at vi snart m kvotere menn for f nok mannlige prester. Kirken pner seg for homofile.

Hvor kraftig Gud har kommet tilbake, som sagt om han noen gang hadde tatt ferie, vises til fulle hos den amerikanske statsviteren Frances Fukuyama. P 90-tallet skrev han om den vestlige samfunns-modellens endelige seier. N er han ute med et tobinds verk om politisk makt fra de frste mennesker fram til Barack Obama og president Xi. I The origin of political power bruker Fukuyama krig og religion som de to variablene som forklarer framveksten av stater i verden. Han viser hvordan forholdet til religion er kanskje viktigste variable for forst forskjellene mellom de store sivilisasjonene. Enkelt sagt er har religion i Kina alltid vrt totalt underordnet politikken, ingen religis leder har noen sinne sttt p linje med keiseren. Eu-ropas historie er historien om kampen mellom konge og pave, mellom kirke og adel, en kamp som skapte en skjr og skiftende maktbalanse og som bidrar til forklare demokratiet. I India og i den muslimske verden sto religion over politikken. Kraften i islam som ideologi spredte arabiske kultur og krigskunst over et gigantisk omrde. Hinduismen i Sr-Asia gjennomtrengte samfunnet p en mte ingen konge kunne kontrollere.

Religion og utviklingHvis Gud er tilbake, m vi forst han (eller kanskje henne, iallfall i India har gudene ogs kvinnelige trekk). Derfor startet jeg som statsrd prosjektet religion og

Erik Solheim sammen med Aril Edvardsen.


utvikling. Ideen kom opprinnelig fra Jrn Lemvik i misjonen. Arbeidet ble gjort av Bondeviksenteret i samarbeid med utenriksdepartementet og besto av debattmter og en sluttrapport. Ideen har blitt en eksportartikkel som er vist betydelig interesse i andre land.

Hensikten er sikre at norske diplomater og bistandsarbeidere legger seg i selen for forst religion der de arbeider. Hvordan pvirke religion det politiske systemet. Bidrar religion til fred? Eller til krig? Springer arbeidsmoral, sparerate eller fattigdomsbekjempelse ut av religise forestillinger? Inspirerer religion til ta vare p miljet? Jeg nsker gjre det til en selvflge at ambassader ikke bare rapportere om politikk og konom i, men om religion som pvirker mennesk-ers liv. Nordmenn som er utsendt av Redd Barna eller Folkehjelpa gjr ikke jobben om de ikke prver forst hvordan religion motiverer mennesker der de jobber. Da m vi ut i kirkene, templene, moskeene, gudshusene. Vi m lre mer, for forst bedre.

Kirkene det virkelige sivile samfunnetEn viktig grunn til interessere seg for religion (om du s er hedning), er de religise institusjonene og organisasjonene. I veldig mange land er religion og sivilt samfunn om ikke synonymt s iallfall sterkt overlappende. F afrikanske land har frivillige organisasjoner med bredt medlemskap som i Norge. Det er ikke sjelden at det som kaller seg sivilt samfunn, knapt nr utenfor intellektuelle sirkler i hovedstaden. En del frivillige organisasjoner eksisterer til og med bare fordi de fr penger fra rike land. De kan likevel gjre nyttig arbeid, for eksempel som talerr for viktige verdier. Men de m ikke forveksles med masseorganisasjoner som nr vidt ut.

I Kongo finnes ikke fagforeninger, Rde Kors eller ideelle organisasjoner av noen styrke. Det er bare kirker. Vil du stoppe massemord, informere om aids, hindre voldtekter, hjelpe krigsofre eller utdanne barn finnes det ikke mange andre nettverk enn de kirkelige. Derfor har pinsevennenes ytremisjon og den tidligere misjonren Kre Lode vrt blant de nordmenn som har kunnet bidra mest i kampen for fred i ett av verdens mest krigsherjete land.

I India bespiser tusener av sikhtempler fattige, samtidig som turbankledde menn i naborommene viser hengivenhet for guru Gobind Singh.

Dialog i og mellom religionerAll refleksjon rundt religion og storpolitikk leder oss til ndvendigheten av dialog. Vi m kunne leve sammen, med ulike syn innen samme religion og mellom religionene. Kanskje kan vi holde opp India som forbilde. Det er flere kristne i India enn i de nordiske land til sammen. Det er flere sikher i India enn det er jder i hele verden. India har flere muslimer enn noe land unntatt Indonesia. Det er jainer, buddhister og pashere. P toppen av det hele kommer snart ni hundre millioner hinduer. Religionskonflikter forekommer i India. Det hender at mennesker blir drept. Det overraskende er likevel hvor godt dette

giganteksperimentet i religist mangfold fungerer. Hvor sjelden noen tyr til vold. Hvor godt folk lever sammen og side ved side.

Dialog mellom livssyn m baseres p respekt. Et mte med Malawis utenriksminister gjorde uutslettelig inntrykk. Uka fr jeg beskte Malawi hadde et homofilt par blitt dmt til fjorten rs fengsel for ha giftet seg utenfor et rdhus. Bryllupet hadde ikke legal status, det var en politisk markering. Media var fulle av fordmmelse, ikke av den grusomme dommen, men av homsene som hadde vist sin kjrlighet.Jeg tok opp dette med utenriksministeren, en elskelig dame i seksti rs alderen. Hun svarte uten ondskap og uten noe nske om trkke p noen eller bruke homofilisaken til politisk gevinst: - Men er ikke Norge et

kristent land? - Jo, det mtte jeg innrmme og la til at vi vel er enda mer kristne enn Malawi. I Norge er vi over nitti prosent kristne, mens Malawi bare ligger p noen og tti. - Men str det ikke i Bibelen at mennesket ble skapt som mann og kvinne og derfor skal leve snn sammen, fortsatte hun. Jeg mtte innrmme at de fleste historisk har sett det p den mten ogs i Norge, men at vi de seinere r har endret holdning. De fleste nordmenn tolker n skriften mindre bokstavelig og har et mer liberalt syn. Uansett er det ikke akseptabelt med en streng fengselsstraff for en bagatellmessig forbry-telse.


Dialogen vr ble bredt dekket av malawiske media. Som utlending kunne jeg lufte homofilivennlige synspunkter ingen lokale nsket st fram med. Folk sa det var frste gang synspunktene over hodet kom fram i lokale medier. Jeg vet ikke om vr samtale var rsaken til at presidenten kort etterp bendet de to stakkars fengslete. Men kanskje den bidro?

RespektUansett finnes det ikke noe alternativ til dialog. Det er viktig for oss huske at vellykket dialog fordrer respekt. Den kan ikke vre basert p at det standpunktet vi i vesten har akkurat n er det eneste saliggjrende, mens folk som mener hva vi gjorde for tjue r siden er helt p jordet.

Dialog blir ogs best om vi har kunnskap om vr dialogpartners tenkemte. Norges dyktige ambassadr i Islamabad Robert Kvile gjorde mange forsk p dialog med muslimske lrde i Pakistan. Han hadde den utakknemlige oppgaven forklare koranbrenning og Muhammedkarikaturer. Etter mange forsk konkluderte han med at det var hplst argumentere med ytringsfriheten. Knapt noen pakistaner, mener ytringsfrihet inkluderer retten til skjende religion. - Men er det lov trkke p Bibelen og sjikanere Jesus og s da, spurte folk. Nr de hrte at svaret er ja, kom dialogen sjelden videre. Det er jo like galt mente nesten alle.

Nr Robert i stedet fortalte at det er mer enn hundretusen muslimer i Norge, at mange av dem er veldig suksessfulle og at han selvsagt ogs var ambassadr for dem, da var det lettere f folk i tale. Det skadet ikke dialogen nr han la til at han ogs hadde lest koranen. Respekt er grunnleggende. Det hjelper lite belre.

Det beste og verste i mennesketReligion kan vre gitt av Gud. Men religion er ogs dypt menneskelig. Derfor omfatter alle de store verdensreligionene bde det beste og verste i mennesket. Krigsherrer og massemordere har gtt til krig i Guds navn, men like ofte har religise ledere stoppet krig. Millioner har gitt livet for freden eller for sin tro. Religion var viktigste begrunnelse for slaveriet, men motiverte ogs dem som knuste slaveriet. Religion begrunner miljdeleggelse, men Bibelen starter og stopper med miljet. Raseskille lederne i Sr-Afrika kalte seg kristne samtidig som kirker frontet kampen mot apartheid. Islam er Osama bin Laden, de vakeste moskeer og de klokeste lrde gjennom tusen r. Spennvidden i buddhismenr like stor.

Nettopp fordi religion inspirerer det aller beste og det aller verste i oss, m vi gjre alt som str i vr makt for at det beste i religionen skal vinne fram. Religion inspirerer mennesker til kollektiv og individuell handling. Kampen for redde miljet vinnes lettest hvis religise ledere mobiliserer. Alle verdensreligioner inneholder tanker om Guds skaperverk eller om moder jord som indianerledere fra Bolivia kaller det samme i klimaforhandlingene. I Tyrkia har den anatoliske kapitalisme sentrert rundt moskeene brakt hundre-tusener ut av fattigdom. Og fredsbudskapet str sen-tralt fra Buddha til Jesus. elske sine venner fordrer lite. Selv Hitler viste en slags kjrlighet for Eva Braun. Helt annerledes radikalt er Jesu budskap om elske sine fiender.

Den gyldne regelVi br ogs ske det som er felles i de store religionene, ikke frst og fremst vektlegge det om skiller. Alle store religioner inneholder varianter av den gyldne regel: Det du vil at andre skal gjre mot deg det skal du gjr mot dem. Denne regelen er like anvendelig i verdenspolitikken som i familien, i nasjonal politikk som i idrettslaget. Bde den strste og minste enhet vil bli bedre hvis vi strever etter innfri dette nrmest umulig kravet. Den gyldne regel kan anvendes bde av enkeltmennesket og det globale fellesskapet. Den br ogs gis et generasjonsperspektiv. Vi som lever n skal leve slik vi ville nsket at neste generasjon gjorde mot oss.

Global storpolitikk kan aldri bygge p naivitet. Men ogs i verdenssamfunnet trenger vi moral, gyldne regler strekke oss mot. Ingen kraft kan lettere gi oss det enn de store verdensreligionene. Som da Aril Edvardsen inspirerte Pierre Nkurunziza til skape fred.


1

troens bevis magasin JanUar 2010

1

VI HJELPER DEG MED:Regnskap, lnn,

fakturering, skatt ogbedriftsrdgivning

Autorisert regnskapskontorStrmsbusletta 8 - 4847 Arendal

Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09

Trafikklrer: Jan NoreidMobil: 922 14 419Kontor: 38 10 04 00Privat: 38 01 32 77

bde i Songdalen ogKristiansand

Teorikurs

Dronningensgate 95 4610 Kristiansand tlf. 38 10 04 00Mobil 922 14 419

Kongsberg Papir EngrosAskeladden 43614 KONGSBERGTlf. 32 72 85 80Fax:32 72 85 81www.k-p-e.noE-mail:[email protected]

KONGSBERG PAPIR ENGROS

Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering

Kongsberg Papir Engros er grossist pforbruksvarer innenfor:

Sttter Troens Bevis sitt misjonsarbeide

40% av vrt over-skudd gr uavkortettil misjonsforml.

nsker din bedrift sttte misjonen ogsamtidig handle tilfornuftige priser. Ta kontakt. Visender katalog.

69 10 23 00kkkkkonomi-deler ASonomi-deler ASonomi-deler ASonomi-deler ASonomi-deler AS

konomi-deler AS sttter Troens BevisVerdens Evangelisering i arbeidet for

n du de undde med evangeliet.

www.okonomi-deler.no

Vi lagerfrer rimelige reservedelertil de fleste kjente traktormerker.Husk at vi ogs har et stort utvalg ihytteruter, kraftoverfringsaksler,traktorseter, hydraulikksentraler ogsylindere. Alt dette finner du i vrKatalog 21 p hele 912 sider.Bestill den idag. Den koster kr. 50.-

Vi sttter misjonen til undde folkeslag

Aud & yvind GloslieTelefon +47 913 35 222Selvstendige Herbalife Distributrer

VRE FASTE STTTEPARTNERE!Kontakt Troens Bevis p 38 35 75 00 for sttteannonse for ditt firma ogs!

BRREFEVANG A/S

KJP / SALGOG UTLEIE AVEIENDOMMER

TLF. 32 27 49 00




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













BRREFEVANG A/S


TLF. 32 27 49 00

www.klimasystem.noTlf: 37 25 78 00

DU KAN f TROENS BEVIS GRATIS HVER MNED, KONTAKT

OSS. SE SIDE 3.

Utleie av Nringslokaler.

G.T. Eiendom AS4016 Stavanger

Mob: 90 56 06 60




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













BRREFEVANG A/S


TLF. 32 27 49 00

www.aider.no

Har du en god forretningsid?

nsker du videreutvikle bedriften?

- din sparringspartner

1


1




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













BRREFEVANG A/S


TLF. 32 27 49 00




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













BRREFEVANG A/S


TLF. 32 27 49 00



OSS. SE SIDE 3.



Mob: 90 56 06 60




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













BRREFEVANG A/S


TLF. 32 27 49 00

www.aider.no




1


1




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













BRREFEVANG A/S


TLF. 32 27 49 00




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













BRREFEVANG A/S


TLF. 32 27 49 00



OSS. SE SIDE 3.



Mob: 90 56 06 60




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













BRREFEVANG A/S


TLF. 32 27 49 00

www.aider.no




1


1




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













BRREFEVANG A/S


TLF. 32 27 49 00




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













BRREFEVANG A/S


TLF. 32 27 49 00



OSS. SE SIDE 3.



Mob: 90 56 06 60




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













BRREFEVANG A/S


TLF. 32 27 49 00

www.aider.no




1


1




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













BRREFEVANG A/S


TLF. 32 27 49 00




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













BRREFEVANG A/S


TLF. 32 27 49 00



OSS. SE SIDE 3.



Mob: 90 56 06 60




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













BRREFEVANG A/S


TLF. 32 27 49 00

www.aider.no




1


1




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













BRREFEVANG A/S


TLF. 32 27 49 00




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













BRREFEVANG A/S


TLF. 32 27 49 00



OSS. SE SIDE 3.



Mob: 90 56 06 60




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













BRREFEVANG A/S


TLF. 32 27 49 00

www.aider.no




1


1




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













BRREFEVANG A/S


TLF. 32 27 49 00




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













BRREFEVANG A/S


TLF. 32 27 49 00



OSS. SE SIDE 3.



Mob: 90 56 06 60




Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09



Teorikurs




Kontorrekvisita

Datarekvisita

Trkemateriell

Hobby/forming

Rengjring

Catering













troens bevis: mai 2013

Documents