tores arbeid som geolog ved uit
TRANSCRIPT
Tores arbeid som geolog ved UiT
1. Studietiden ved Universitetet i Bergen 2. Etableringen av UIT; geologisk forskning og undervisning 3. Studier av den yngste del av lagrekka på kontinentalsokkelen og
i fjordene a. Fjordene b. (Andøya; kobling land - hav) c. Barentshavet, kontinentalskråningen og dyphavet d. (Tilbake til tertiær-perioden: hevning og erosjon)
4. Revisjon av yttergrensene for norsk kontinentalsokkel 5. Etterlatte arbeider – en status
Studietiden ved Universitetet i Bergen
Studietiden ved Universitetet i Bergen
Stikkord for Tore sin omfattende forskning og undervisning: - hvordan det norske landskapet og kontinental- sokkelen i stor grad er formet under istidene - hvordan sporene som isen har etterlatt seg kan brukes til å rekonstruere siste istid og derigjennom bedre forstå tidligere tiders naturlige klimaendringer
«Weichselian ice movement in South Norway and adjacent areas»
(Vorren, 1977a)
(Vorren, 1977b)
Etableringen av UIT; geologisk forskning og undervisning
Etableringen av UIT; geologisk forskning og undervisning
(Vorren et al., 1981)
(Vorren & Elvsborg, 1979)
Studier av den yngste del av lagrekka på kontinentalsokkelen og i fjordene
Fjordene
(Plassen & Vorren, 2002)
(Plassen et al., 2004)
Barentshavet, kontinentalskråningen og dyphavet
(Vorren, 2003)
(Vorren and Laberg, 2001)
(Vorren et al., 1989)
Revisjon av yttergrensene for norsk kontinentalsokkel
Utgangspunktet – 200 mils sone
Utgangspunktet – 200 mils sone
Utgangspunktet – 200 mils sone
Norges krav
Norges krav
1
Norges krav
1
2
Norges krav
1
3
2
Hvordan etableres yttergrensene?
• 1) 60 nautiske mil fra foten av skråningen på kontinentalsokkelen ut mot de
store havdyp
• 2) tykkelsen på sedimentene eller avleiringene
• Kyststaten kan velge den av de to som gir størst sokkel
• I dette tilfellet: uenighet om hvor foten av kontinental-skråningen ligger
Hvordan kunne maringeologene ved UIT bidra?
• Vorren og medarbeidere sin forskning og publikasjoner fra
Norskehavet og Barentshavet dannet endel av grunnlagsmaterialet
for Norges krav
• Rådgiver under forhandlingene
(Vorren et al., 1989)
STRATAGEM partners (2002)
Laberg & Vorren (2000)
Konklusjoner – Norskehavet
• De glasiale sedimentene på skråningen kan følges nedover til
minst 2800 m vanndyp
• Skråningsfoten i dette området ligger dypere enn 2800 m
• Akseptert av Underkommisjonen
•Underkommisjonen ikke enig i Norges forslag til nye grenser •Utfordring for Norge: lite data tilgjengelig •Skråningsprosessene og de glasiale sedimentene viktig
• Det endelige resultat
Norges utgangspunkt
Norges krav
1
3
2
Norges nye yttergrenser
• Det endelige resultat:
• Norges havområder økt med 234,500 km2
• Det endelige resultat:
• Norges havområder økt med 234,500 km2
• (Norges landareal: 385,230 km2)
Etterlatte arbeider – en status
(Vorren et al, in press)