teknisk brosjyre: glasopor skumglass 10–60 · * statens vegvesen håndbok 018 trykkstyrke/laster*...

Glasopor 10–60 teknisk brosjyre

Glasopor skumglass 10–60 Veiledning i bruk av Glasopor skumglass

Teknisk brosjyre:

1. Hva er Glasopor skumglass 10–60?. . . . . . . . . . . 3

1.1 Produktets egenskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

1.2 Tekniske spesifikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

1.3 E- og G-modul . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

2. Bruksområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

2.1 Vei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

2 .1 .1 Lette fyllinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

2 .1 .2 Bygging av veifundament . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

2 .1 .3 Frostsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

2.2 Jernbane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

2.3 Bygg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

2 .3 .1 Kompensert fundamentering . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

2 .3 .2 Gulv på grunn og markisolering . . . . . . . . . . . . . . . . 17

2 .3 .3 Tilbakefylling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

2 .3 .4 Betongdekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

2 .3 .5 Plaststøpt betongdekke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

2 .3 .6 Kryperom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

2.4 Andre bruksområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

2 .4 .1 Støttemurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

2 .4 .2 VA-grøfter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

2 .4 .3 Idrettsanlegg og kunstgressbaner . . . . . . . . . . . . . . . 31

3. Generelle råd og veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . 34

3.1 Komprimering av Glasopor skumglass . . . . . . . 35

3 .1 .1 Komprimering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

3.2 Bruk av geonett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

3 .2 .1 Geonett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

3 .2 .2 Krav til fiberduk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

3.3 Logistikk og leveranseformer. . . . . . . . . . . . . . 42

Kildehenvisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Innhold

Glasopor 10–60 teknisk brosjyre 3

Kapittel 1. Hva er Glasopor skumGlass 10–60?

Etter at glasset er sortert ut, knuses dette ned til et fint pulver og en aktivator tilsettes for at glasset skal ekspandere . Deretter mates ferdig blandet tørrstoff på et bånd gjennom en lang tunnelovn, og ut i andre enden kommer skumglass tilnærmet en plate som har ekspandert 5–6 ganger sin opprinnelige tykkelse i den varme ovnen . Når glasset kommer ut av ovnen, brytes det ned i mindre biter i størrelse 10–60 mm, som følge av rask nedkjøling og varmespenninger i glasset .

Skumglass har en lav densitet og gode isolerende- og drenerende egenskaper som egner seg meget godt for vanskelige grunnforhold . Det er enkelt å legge Glasopor© skumglass, og som lettfylling kan man legge lagtykkelser på opp til 1,0 m tykkelse noe som igjen bidrar til enklere anleggsteknikk .

Glasopor© er et registrert varemerke .

Glasopor© skumglass 10–60 er et granulat produsert av resirkulert emballasjeglass fra mat– og drikkevarer samlet inn fra hele landet, og på denne måten spiller Glasopor en betydelig rolle for miljøet .

1. Hva er Glasopor skumglass 10–60?. . . . . . . . . . . 3

1.1 Produktets egenskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

1.2 Tekniske spesifikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

1.3 E- og G-modul . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

2. Bruksområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

2.1 Vei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

2 .1 .1 Lette fyllinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

2 .1 .2 Bygging av veifundament . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

2 .1 .3 Frostsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

2.2 Jernbane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

2.3 Bygg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

2 .3 .1 Kompensert fundamentering . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

2 .3 .2 Gulv på grunn og markisolering . . . . . . . . . . . . . . . . 17

2 .3 .3 Tilbakefylling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

2 .3 .4 Betongdekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

2 .3 .5 Plaststøpt betongdekke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

2 .3 .6 Kryperom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

2.4 Andre bruksområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

2 .4 .1 Støttemurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

2 .4 .2 VA-grøfter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

2 .4 .3 Idrettsanlegg og kunstgressbaner . . . . . . . . . . . . . . . 31

3. Generelle råd og veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . 34

3.1 Komprimering av Glasopor skumglass . . . . . . . 35

3 .1 .1 Komprimering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

3.2 Bruk av geonett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

3 .2 .1 Geonett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

3 .2 .2 Krav til fiberduk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

3.3 Logistikk og leveranseformer. . . . . . . . . . . . . . 42

Kildehenvisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

HVA Er GLAsoPor sKumGLAss 10–60?

4 Glasopor 10–60 teknisk brosjyre


1 .1 Produktets egenskaper1. Bestandighet og nedbrytingGlasopor skumglass har samme bestandighet og samme motstandsdyktighet mot kjemiske angrep, som det glass har . Glasopor er brann- og frostsikkert .

Nedbrytning kan skje ved kontakt med flussyrer (en kjemisk fremstilt syre som bl .a . benyttes til å gravere glass .)

2. reduksjon av setninger På grunn av sin lave dimensjonerende vekt, på 3,5 kN/m3, er Glasopor skumglass godt egnet for vektkompensering (lastkompensasjon) ved vanskelige grunnforhold . Ved å grave ut og erstatte dårlige masser med Glasopor, kan man redusere eller unngå tilleggs belastninger som ska-per setnings differanser .

3. Frostsikring og dreneringGlasopor skumglass er et grovt materiale som drenerer godt . Det er også kapillærbrytende, med en kapillær stigehøyde på 170 mm .

Isolasjonsverdien er god også når skumglasset er lagt som lettfylling . Ligger det i en drenert konstruksjon, brukes ekvivalent termisk ledningsevne (lambdaverdi) 𝜆 = 0,107 W/mK . I tørr tilstand, for eksempel under støpte gulv i bygg, benyttes ekvivalent termisk ledningsevne (lambdaverdi) 𝜆 = 0,097 W/mK .

4. romvektHvis Glasopor skumglass er benyttet i utvendige fyllinger som er eksponert for vann, vil det være en viss økning av densiteten/romvekten av skumglass . Det skyldes at overflaten på hvert enkelt skum glass korn absorberer vann . Statens vegvesen anbefaler bruk av følgende verdier for å beregne tyngde tettheten: Drenert fylling og fylling som helt eller periodevis ligger under grunnvannstand: 3,5 kN/m3 .

Er Glasopor benyttet som innvendig fylling og ligger tørt, benyttes tørr komprimert densitet maks 2,25 kN/m3 .

5. oppdriftHvis fyllingen med Glasopor skumglass legges under grunnvannstand, kan oppdriften bli stor . Legges den i og ved flomområder, må det tas hensyn til uventede oppdriftskrefter i en flomsituasjon . Ved fare for flomnivå i høyde med nylagte fyllinger, må man vurdere å bruke

tørr tyngde tetthet: Dimensjonerende tyngdetetthet mot oppflyting: ϒ = 3,5 kN/m3 .

I dette dimensjoneringstallet er det tatt hensyn til porøsiteten . I en ferdig lagt fylling med Glasopor ligger porøsiteten normalt på 50 % .

6. PermeabilitetGlasopor skumglass kan sammenlignes med grov grus eller pukk på grunn av materialets korngradering og konform . Det vil si at permeabiliteten antas >102cm/S* .*Darcy-transport av væskestrøm hvor S angir m2 og cm = cm3.

7. Trykk/laster mot ytterveggGlasopor skumglass egner seg meget godt som tilbake-fylling mot grunnmurer og andre yttervegger . Da bidrar materialet til å isolere, drenere og i tillegg redusere jordtrykket .

Kraften et jordtrykk har mot en grunnmur eller ytter-vegg avhenger i stor grad av egenskapene til tilbakefylt masse, og helningen på terrenget inn mot veggen . I flatt terreng vil Glasopor skumglass normalt gi en jord-trykkskoeffisient som er 80–82 % mindre enn jordtrykket ved bruk av pukk/stein . Dette påvirker dimensjonene til veggen, og ikke minst avstanden mellom veggens avstiv-ninger .

Glasopor skumglass hindrer at tilbake fyllingen fryser, og sørger for at den opprettholder sin isolerende og drenerende funksjon også ved sterk kulde . På den måten utsettes ikke veggen for større belastning enn den er dimensjonert for .

8. radoneksponeringGlasopor skumglass produseres av gjenvunnet glass (returglass) som er av en svært stabil og homogen masse . Glasset er laget av sand . Det finnes ingen gamaspekrotometriske data på denne sanden . Men ved å måle skumglasset kan man finne ut hvilke mengder uran (U) og thorium (Th) sanden inneholder .

Glasopor skumglass har en snittverdi på 42 Bq/m3 . Hvis fyllingen med Glasopor under en bygning er tynnere enn 2,5 m, er det derfor ikke nødvendig med radonsperre for fyllingen alene (tiltaksgrensen er 100 Bq/m2) . Likevel anbefales det å bruke radonsperre over skumglasset/isolasjonslaget i de fleste bygninger, siden det også kan komme radon fra grunnen . Ved tvil om hvor i



konstruksjonen radonsperren skal ligge, bør det foretas en radonmåling før byggingen starter .

Er det høy radoneksponering fra grunnen anbefales følgende ekstratiltak: Legg ventilasjonsrør med ventiler i toppen av fyllingen med Glasopor, for på denne måten utventilere

fyllingen og trekke ut radon . Dette er mulig siden glasoporfyllingen består av 50 % luft som ligger mellom kornene . Ta hensyn til behovet for lufttilførsel . Metoden er godt egnet når det skal legges betonggulv over laget med Glasopor .

5Glasopor 10–60 teknisk brosjyre



Lette fyllinger/frostisolasjon Testmetode størrelse

Kornstørrelse 10–60 mm

Tørr densitet (løs bulkdensitet) NS-EN 1097-3 180 kg/m3

Korndensitet, prd NS-EN 1097-6 380 kg/m3

Motstand mot knusing (ved 20% kompresjon) 0,77 Mpa

Bæreevnegruppe ved dimensjonering av overbyg-ning

* 3

Dimensjonerende tyngdetetthet i fylling NS-EN 1097-3 3,5 kN/m3

Dimensjonerende tyngdetetthet mot oppflyting NS-EN 1097-3 3,5 kN/m3

Kapillær stigehøyde NS-EN 1097-10 170 mm

Volumendring ved komprimering NS-EN 1097-10 15–25 %

Friksjonsvinkel 45°

Varmekonduktivitet (tørr) NS-EN 12667 0,097 W/mK

Varmekonduktivitet (våt-drenert) NS-EN 12667 0,107 W/mK

Fryse/tinemotstand NS-EN 13055-2 0,2 %

* Statens Vegvesen Håndbok 018

Trykkstyrke/laster* Testmetode størrelse

Last type Maksimal trykk (spenning)

Syklisk / dynamisk belastning CUAP/ETA-100297 75 kN/m2

Statisk last * 80–120 kN/m2

* For praktiske formål vil størrelsen på setninger/deformasjoner oftest begrense mulige fundamentlaster til ca . 80 - 120 kpa og i høytrafikkveger <= 50 kpa .

Utlegging: maksimal lagtykkelse Inntil landkar/støttemur: 0,6 mLettfylling: 1,0 mGrøfter: 0,3 m

Komprimering Beltegående maskin med beltetrykk < 50 kN/m2

Vibroplate ved landkar/støttemur 50–200 kg

1 .2 Tekniske spesifikasjonerMaterialtekniske parametere for Glasopor® skumglass 10–60



Lette fyllinger/frostisolasjon Testmetode størrelse

Kornstørrelse 10–60 mm

Tørr densitet (løs bulkdensitet) NS-EN 1097-3 180 kg/m3

Korndensitet, prd NS-EN 1097-6 380 kg/m3

Motstand mot knusing (ved 20% kompresjon) 0,77 Mpa

Bæreevnegruppe ved dimensjonering av overbyg-ning

* 3

Dimensjonerende tyngdetetthet i fylling NS-EN 1097-3 3,5 kN/m3

Dimensjonerende tyngdetetthet mot oppflyting NS-EN 1097-3 3,5 kN/m3

Kapillær stigehøyde NS-EN 1097-10 170 mm

Volumendring ved komprimering NS-EN 1097-10 15–25 %

Friksjonsvinkel 45°

Varmekonduktivitet (tørr) NS-EN 12667 0,097 W/mK

Varmekonduktivitet (våt-drenert) NS-EN 12667 0,107 W/mK

Fryse/tinemotstand NS-EN 13055-2 0,2 %

* Statens Vegvesen Håndbok 018

Trykkstyrke/laster* Testmetode størrelse

Last type Maksimal trykk (spenning)

Syklisk / dynamisk belastning CUAP/ETA-100297 75 kN/m2

Statisk last * 80–120 kN/m2

* For praktiske formål vil størrelsen på setninger/deformasjoner oftest begrense mulige fundamentlaster til ca . 80 - 120 kpa og i høytrafikkveger <= 50 kpa .

Utlegging: maksimal lagtykkelse Inntil landkar/støttemur: 0,6 mLettfylling: 1,0 mGrøfter: 0,3 m

Komprimering Beltegående maskin med beltetrykk < 50 kN/m2

Vibroplate ved landkar/støttemur 50–200 kg

1 .3 E- og G-modulE-modul

E-modul (Elastisitetsmodul) er forholdet mellom fasthet og forlengelse . Den forteller hvilken motstandsevne materialet har mot elastisk deformasjon . Jo høyere E-modulen er, jo stivere er materialet .

spenning E-modul

Under 50 kPa 6,6 MPa

80 kPa 3,7 MPa

Over 100 kPa 2,3 MPa

G-modul

G-modulen er en skjærmodul og viser materialets motstand mot skjærtøyninger .

spenning G-modul

Under 50 kPa 2,8 MPa

80 kPa 1,6 MPa

Over 100 kPa 1 MPa

E-m

odul

(MPa

)

Spenning (kPa)

0

25

50

80

100

150

250

G-m

odul

(MPa

) Spenning (kPa)

0

25

50

80

100

150

250

Mo

du

l (M

Pa)

Gjennomsnittlig spenning (kPa)

Elastisk modul, syklisk

G-modul, syklisk

Bru

dd

vin

kel

Deformasjon (%)

Attraksjon=0

Med attraksjon a=87

a=60

a=38

a=26a=22

Illustrasjonen viser syklisk, elastisk modul Mr og syklisk skjærmodul Gcy . Mr = Δσd/Δεa og Gcy = Mr/3

Skjærvinkelen/bruddvinkelen er her tegnet opp både med og uten attraksjon . For kurven med attraksjon er attraksjonen vist for de enkelte punktene i grafen .


Kapittel 2. Bruksområder, vei

Eksempler på forhold der bruk av Glasopor bidrar til at arbeidet kan gjøres raskt, enkelt og rimelig er:

• Bygging på bløt, bæresvak leire, silt, torv, humus og andre setningsømfintlige masser .

• Rehabilitering og påbygging av eldre betongkonstruksjoner .

• Legging av nye veier på dårlig grunn .

• Reparasjon av veier som er utsatt for telehiv og vann .

• Isolering av grunnmurer utvendig .

• Isolering av plate på mark .

Glasopor skumglass har gode drensegenskaper, god isolasjonsevne og stabilitet, og lav vekt . Disse egenskapene gjør at produktet er spesielt godt egnet der grunn- og byggeforholdene er vanskelige .

BruKsområdEr



2 .1 Vei

Terrenget heller inntil 2,5°

Materialfaktor for en 5,0 meter høy vei-fylling og veisåle som funksjon av leirens skjærstyrke og mengde Glasopor skumglass .

2

1,8

1,6

1,4

1,2

1

0,8

0,6

0,4

0,2

0

10 kPa

15 kPa

20 kPa

25 kPa

30 kPa

Mat

eria

lfakt

or

0 1 2 3 4 5

Høyde Glasopor av total fylling

Med Glasopor skumglass Uten Glasopor skumglass

Her er su = 15 kPa og fyllingen er 5,0 meter høy . Materialfaktoren forbedres fra 0,937 til 1,538 ved bruk av 4,0 meter høy fylling med Glasopor, pluss 1,0 meter steinfylling .

sammenligning av 5,0 meter fylling ved helning på inntil 2,5°

26.00 kN/m2

W

26.00 kN/m2

W

1.5380.937

26.00 kN/m2

W

26.00 kN/m2

W

1.5380.937

2 .1 .1 Lette fyllinger

Glasopor bidrar til å minske risikoen for telehiv, frost- og vannskader, og reduserer behovet for vedlikehold av veien . Ved å benytte Glasopor som lettfylling kan det bygges veier på svakere grunn som leire og silt, enn om man bare bruker steinmasser, spesielt ved kombinasjon med stive geonett . Dimensjoneringseksemplene nedenfor belyser dette .

Ved vanskelige grunnforhold, som leire og silt, er Glasopor skum-glass det letteste granulære materialet, og derfor et godt alternativ som lett fyllmasse . Materialet er enkelt og raskt å jobbe med, og gir en stabil overflate for videre arbeid på anleggsplassen .

Glasopor skumglass 10–60



Med Glasopor skumglass Uten Glasopor skumglass

Her er Su = 20 kPa og fyllingen er 5,0 meter høy . Materialfaktoren forbedres fra 0,878 til 1,418 ved bruk av 4,0 meter høy fylling med Glasopor .

Grunnlag for beregningene

• Beregningene er utført på terrengprofiler med varier-ende helning, hhv . 2,5°, 5° og 7,5° .

• Fyllingen er påført en last på 26 kN/m3, inkludert en lastfaktor på 1,3 i 6,0 meters bredde, 1,0 meter fra høyre kant av fyllingen og mot venstre .

• Stein er gitt kohesjon 8° og friksjonsvinkel 40° . Dimensjon erende tyngdetetthet er på 20 kN/m3 (jf . anbefalingene i Statens vegvesens Håndbok 016 – «Geoteknikk i vegbygging», kapittel 9 «Støttemurer og landkar», side 9-9 .)

• Underlaget av leire er gitt varierende styrke, som gir diagrammer over materialfaktor . Økningen av Su per dybdemeter er satt til 2,5 kPa . Dimensjonerende tyngde tetthet er på 19 kN/m3

• Programmet Slide er brukt til å utføre beregningene . Dette er basert på tradisjonell lamellemetode .

• Tilsvarende beregninger er også gjort for andre ter-renghelninger, med tilsvarende resultat .

Terrenget heller mellom 5 og 7,5°

Materialfaktor for en 5,0 meter høy vei fylling og veisåle som funksjon av leirens skjærstyrke og mengde Glasopor skumglass .

sammenligning av 5 meter fylling ved helning mellom 5 og 7,5°

1,8

1,6

1,4

1,2

1

0,8

0,6

0,4

0,2

0

10 kPa

15 kPa

20 kPa

25 kPa

30 kPa

0 1 2 3 4 5

Mat

eria

lfakt

or

Høyde Glasopor av total fylling

26.00 kN/m2

26.00 kN/m21.418

0.878

26.00 kN/m2

26.00 kN/m21.418

0.878



Typisk snitt, oppbygging av vei

Veioverbygningen over laget med Glasopor dimensjoneres etter hvilken trafikkfrekvens veien skal tåle . Eksempelet under viser oppbygging for høytrafikkvei . Ved veier med lavere belastning kan overbygningen slankes vesentlig .

Forsterkningslag, kult (22–120 mm)Avrettes med pukk (0–32 mm)

Bærelag Nedre, (Ag16)Bærelag Øvre, (Ag 16)Bindlag, (Ab 11)

Topp prosjektert kjørebane

Fiberduk kl. 4

Fiberduk

Glasopor skumglass (10–60 mm)



Standardprosedyre KS for veibygging med Glaspopr skumglass 10-60

1. FormålProsedyren sikrer at bygging og kontroll av lette fyllinger utføres i forhold til krav .

2. omfangProsedyren gjelder legging av lette fyllinger ved bygging av permanente veier .

3. AnsvarDriftsleder er ansvarlig for å bygge lette fyllinger iht . beskrevne krav . Stikningsingeniører er ansvarlig for innmåling og dokumentasjon av geometri .

4. Grunnlag• Håndbok 018 – «Vegbygging», kapittel 234 «Lette

fyllinger» (utgitt av Statens vegvesen)

• Håndbok 274 – «Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger», kapittel 2 .4 «Fyllinger av lette masser», underkapittel 2 .4 .4 «Skumglass» (utgitt av Statens vegvesen)

5. GjennomføringmaterialerTil lette fyllinger skal det benyttes Glasopor skumglass 10–60 fra produsent . Materialkvaliteten skal være dokumentert fra leverandøren .

utlegging• Skumglasset legges i den tykkelsen som er angitt

i Håndbok 274 – «Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger», kapittel 2 .4 .4 .

• Benytt skumglassgradering 10–60 med løs bulkdensitet 180 kg/m3 .

• Bruk dozer eller gravemaskin til utleggingen . Resultatet

skal være et jevnt lag av homogent materiale . Ved transport og utlegging må det ikke oppstå spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget .

• Under utleggingen skal den geometriske oppfølgingen utføres med totalstasjon, laser og maskinstyringssystem . Geometrisk innmåling av lag må gjøres før det neste laget legges .

Komprimering• Komprimeres med beltegående utstyr med beltetrykk

maks 50 kN/m2 . Den skal utføres i henhold til Håndbok 274 – «Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger», kapittel 2 .4 .4 «Kompremering – toleranser, krav og anbefalinger til utstyr og antall passeringer» .

• Lagtykkelsen skal være maksimalt 1 .0 m . Komprimeringsfaktoren skal være 1,15–1,20 målt fra løst utlagt fyllhøyde til komprimert høyde .

• Unngå anleggstrafikk direkte på skumglassfyllingen fordi dette kan medføre ekstraordinær knusing av materialet . Transport med tippbil som frakter skumglasset kan godtas ved utleggingen . Men unngå, i den grad det er mulig, kjøring i samme hjulspor .

• Før laget i veikroppen bygges skal kompremeringsresept vurderes og fastsettes . Komprimeringsresepten skal dokumenteres i komprimeringsprotokollen .

• For lagtykkelser der nivellementet er lite hensiktsmessig, skal antall passeringer beregnes ut i fra Håndbok 274 – «Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger», kapittel 2 .4 .4 .

• Komprimering over rørledninger må utføres spesielt varsomt .

Eksempel på prosedyre:

2 .1 .2 Bygging av veifundament



2 .1 .3 Frostsikring

Glasopor skumglass har god isoleringsevne samt gode drenerende- og konstruktive egenskaper . Det er derfor et godt egnet materiale for isolering av vei og parkeringsplasser .

Isolasjonsverdien som benyttes i slike konstruksjoner, er ekvivalent termisk ledningsevne (lambdaverdi) 𝜆 = 0,107 W/mK .

Linjene i diagrammet viser anbefalt tykkelse på skumglasset for steder med årsmiddeltemperatur på henholdsvis 0,5 °C, 2 °C og 6 °C .

dimensjoneringsdiagram for frostmotstand i vei

100

80

60

40

20

00 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000 45000

Frostmengde i luft (timegrader)

Tykk

else

Gla

sopo

r sku

mgl

assl

ag (c

m) Nødvendig isolasjonstykkelse med Glasopor skumglass

«Tynset»«Indre Østland»«Trondheim»«Drammen»

Lav årsmiddeltemperatur (0,5 grader)Middels årsmiddeltemperatur (2 grader)Høy årsmiddeltemperatur (6 grader)



KapIttel 2. Bruksområder, jernBane

2 .2 JernbaneVed å benytte Glasopor skumglass som lettfylling i jernbaneprosjekter unngår man store utgravinger, noe som er viktig ved arbeid på dårlig grunn . Skumglasset sørger også for at konstruksjonen blir frostsikker .

Lette fyllmasser, som Glasopor skumglass, skal legges så langt ned i fyllingen som mulig . Toppen av fyllingen må maksimalt legges opp til 0,60 m under formasjonsplan (FP) . På formasjonsplanet legges det et forsterkningslag av stein .

Det anbefales å dekke hele laget med Glasopor med fiberduk, minimum klasse 3 . Men dersom steinmassene på toppen av fyllingen med Glasopor ikke inneholder

fine sedimenter, er det ikke behov for fiberduk over skumglasset .

På sideskråningene må det legges et dekningslag med en tykkelse på minimum 0,6 m, målt normalt på skråningen . Ved høye fyllinger (mer enn 3,0 m) må tykkelsen økes ytterligere . Da må det tas spesielt hensyn til den indre stabiliteten i fyllingen, og forsterkningstiltak må vurderes .

Glasopor skumglass 10–60 Fiberduk rundt hele den lette fyllmassen

Overdekning (måles vinkelrett på skråningen)

ForsterkningslagFP

1:1,5 eller slakere

snittegning: Legging av jernbane



2 .3 ByggI byggprosjekter bidrar Glasopor skumglass til bedre isolasjon, redusert behov for utgraving, og en mer stabil byggeplate ved ujevne og svake grunnforhold . Den lave vekten gir mindre fare for setningsskader, enklere anleggsteknikk og lavere totalkostnader .

Bygg og andre konstruksjoner blir som regel fundamentert direkte ned på en fast og stabil grunn, eventuelt på stabile fundamenter eller peler .

Hvis laget med svake og setningsømfintlige masser strekker seg dypt, vil fundamenteringen bli både kostbar og tidkrevende . Løsningen kan da være helt eller tilnærmet kompensert fundamentering, som betyr:

Vekten av utgravd masse i byggegropen skal være mindre enn summen av vekten fra fundamentet og den nye bygningen. Fremgangsmåten er å grave ut tung masse i grunnen og erstatte denne med en betydelig lettere fylling . Da er Glasopor skumglass ideelt på grunn av svært lav vekt og minimalt vannabsorpsjon .

2 .3 .1 Kompensert fundamentering

KapIttel 2. Bruksområder, Bygg



Prinsippskisse på oppbygging av kompensert fundamentering

Last fra fundament, qv

Fiberduk min. kl. 3 Svak undergrunn (leire, silt, morene, myr)

Da = 50–150

DG = 300–800

DB

Avretting, knust ell Fk 2–32 mm

Glasopor skumglass 10–60 mm

Opprinnelig terreng ute

Fundament eller dekke

snittegning: Kompensert fundamentering

Tykkelsen på laget med Glasopor vil variere avhengig av den belastningen bygget påfører underlaget . Når terreng og fundament er plassert slik som på illustrasjonen, blir tykkelsen på skumglasslaget bestemt gjennom følgende formel:

DG x YG + Da x 20 + qv ≤ DB x 20


2 .3 .2 Gulv på grunn og markisolering

Ved bruk av Glasopor skumglass kan man fylle opp hele ringmuren med materialet, og deretter støpe betonggulv direkte over . Det er skumglassets kombinasjon av gode styrkeegenskaper og god isolasjonsevne som gjør denne rasjonelle byggemetodikken mulig .

IsolasjonsverdiGlasoporlagets isolasjonsverdi bestemmes av om fyllingen ligger tørt innendørs i bygget, eller om den ligger utendørs og er utsatt for fukt .

Isolasjonsverdi som innendørs fylling under støpte gulv: Ekvivalent termisk ledningsevne (lambdaverdi) 𝜆 = 0,097 W/mK.

Isolasjonsverdi som utendørs fylling og randsoneisolasjon: Ekvivalent termisk ledningsevne (lambdaverdi) 𝜆 = 0,107 W/mK.




Innendørs

Under støpte gulv anbefales en maksimal lagtykkelse på 60 cm før komprimering .

• Det skal alltid ligge fiberduk eller plastfolie mellom skumglasset og betonggulvet .

• Ved rørgjennomganger bør fiberduken eller folien tapes til røret, slik at denne blir tett .

• Unngå store huller/rifter i fiberduken/folien, slik at Glasopor ikke beveger seg oppover i betongen under støping .

• Det anbefales å komprimere med lett plate vibrator 70–100 kg .

utendørs

• Bruk alltid fiberduk under laget med Glasopor skumglass . Da unngår man at fine sedimenter trenger inn i fyllingen .

• Ved vanskelige masser bør det også brukes fiberduk på sidene og over fyllingen med Glasopor .

• Det anbefales å komprimere med lett platevibrator 70–100 kg .

snittegning: Eksempel på gulv/ytterveggkonstruksjon

snittegning:Eksempel på løsning ved murvegg

Kryss�ner

Isolasjon og oppstemplingunder hver stenderGrunnmurspapp brettet oppNy bunnsvill


Støpt armert plate (50–70 mm)Fuktsperre

Fall

200

mm


MurverkFuktsperreBetonggulv



Glasopor skumglass reduserer jordtrykket med ca . 80%, gir høyere sikkerhet og kan gi

slankere konstruksjoner .

2 .3 .3 Tilbakefylling

Glasopor skumglass har både lav vekt, høy friksjon, og gode drenerende og isolerende egenskaper . Det egner seg derfor godt som tilbakefylling til betongvegger .

Ved bruk av Glasopor reduseres jordtrykket ca . 80 % i forhold til tradisjonelle byggmasser .Jordtrykksreduksjonen i seg selv gjør at konstruksjonene kan bygges slankere og rimeligere ved bruk av Glasopor .

Glasopor skumglass 10–60Tradisjonelle masser



2 .3 .4 Betongdekker

Glasopor skumglass har lav vekt og gode konstruksjonsmessige egenskaper, noe som gjør det svært godt egnet til oppbygging av arealer på element- og plasstøpte dekker . Den gode isolasjons- og dreneringsevnen er en stor fordel når det skal anlegges veier eller grøntarealer ovenpå parkeringskjellere eller liknende .




2 .3 .5 Plasstøpt betongdekke

Plasstøpt betongdekke

KjørebaneFortau

Skulder

0,25 m

5,5 m3,0 m

2,0%


3,0 %3,0 %

snittegning: oppbygging av vei ved bruk av Glasopor skumglass over dekke til parkeringskjeller.




Ev. fiberduk

Forsterkningslag, kult (20–120 mm)

Bærelag Nedre, (Fk 0–64 mm)

Bærelag Øvre, (Ag 16)Bindlag, (Agb 11)Slitelag, (Ab 11)

Membran

Plasstøpt betongdekke



I et kryperom kan det over tid oppstå fukt i konstruksjonene på grunn av at vanndamp fra grunnen ikke ventileres ut . Sopp og råteskader kan bli resultatet . Ved bruk av Glasopor skumglass kan man unngå problemet .

Hva er et kryperom?

Kryperom er luftrommet mellom nederste etasjeskiller i en bygning og grunnen . Fundamentering med ringmur rundt et kryperom ventilert med uteluft finnes i boliger, fritidsboliger og andre mindre bygninger . Etasjeskilleren over kryperommet består som regel av et isolert bjelkelag med stubbeloft av bord eller plater av trevirke på undersiden .

årsaker til fuktskader

Fuktskader i kryperom skyldes lange perioder med relativ luftfuktighet (RF) over ca . 80 % og temperaturer over 5–6 °C . Den høye luftfuktigheten kan være et resultat av manglende fuktsperre mot grunnen og dårlig ventilasjon . For å unngå slik fukt i kryperommet kan kryperommet isoleres med Glasopor skumglass . Tykkelsen på laget med Glasopor vil variere etter hvor bygningen ligger geografisk (kuldesone), men det anbefales minimum 200 mm .

Isolering av kryperom

• Grunnen i kryperommet isoleres med Glasopor skum-glass . Tykkelse bør være minimum 200 mm .

• Over Glasopor skumglass kan det legges en fuktsperre, for eksempel 0,2 mm polyetylenfolie .

2 .3 .6 Kryperom



FuktsperreGlasopor skumglass 10–60

Ev. drensrør

Min

. 150

mm

Ev. �berduk

snittegning: Isolering av kryperom



Glasopor skumglass består av glass med tette luftceller som trekker til seg lite fukt . Det gir gode isolerende og drenerende egenskaper . Materialet er derfor spesielt godt egnet til å isolere vei- og parkeringsanlegg, jernbane, gulv på grunn, plate på mark, grunnmur og idrettsanlegg .

2 .4 Andre bruksområder

KapIttel 2. andre Bruksområder



Glasopor skumglass har både lav vekt, høy friksjon, og gode drenerende og isolerende egenskaper . Det egner seg derfor godt som tilbakefylling på alle typer støttemurer . Jordtrykks-reduksjonen i seg selv gjør at konstruksjonene kan bygges slankere og derfor rimeligere .

2 .4 .1 Støttemurer


FriksjonsvinklerFriksjonsvinkelen som skal brukes ved beregning av jordtrykket bak støttemurer vil avhenge av hvor stor deformasjon man vil tillate . Jo mindre deformasjon som tillates, jo lavere friksjonsvinkel .

Eksempler på friksjonsvinkel med deformasjon:• fra 36,8° med 1 % deformasjon

• til 43° med 10 % deformasjon

Ved å benytte Glasopor skumglass som tilbakefylling minsker presset mot støtte muren, samtidig som isolasjons- og dreneringsfunksjonene blir ivaretatt . Tilbakefylling med Glasopor gir derfor en slankere betongkonstruksjon enn oppfylling med steinmaterialer .




Grus:Massetetthet: 19 kN/m3Friksjonsvinkel: 38˚

Ø16C2900

1000

500

3000

Glasopor skumglass 10–60:Massetetthet: 3,5 kN/m3Friksjonsvinkel: 45˚

Ø16C2900

400

200

3000

Ø16C3300 Ø16C8100

Grus:Massetetthet: 19 kN/m3Friksjonsvinkel: 38˚

Glasopor skumglass 10–60:Massetetthet: 3,5 kN/m3Friksjonsvinkel: 45˚

300 350

200

3000

300 850

200

3000

Gravitasjonsmur på fjell

Vinkelmur på fjell

Eksempler: Dimensjonering av plasstøpte støttemurer med og uten bruk av Glasopor skumglass som tilbakefylling .



2 .4 .2 VA-grøfter

Glasopor skumglass egner seg godt til isolasjon av alle typer grøfter . Det kan benyttes som omfylling av rørgater, eller som ren frostisolasjon lagt over rørgaten .

Fremgangsmåte1 . Legg et fundament av Glasopor skumglass, og komprimer det lett i to omganger med platevibrator på ca . 75–90 kg .

2 . Hvis toppen av fundamentet må rettes, anbefales det å legge grøftepukk rett over laget med Glasopor .

3 . Rørgaten legges og omfylles med Glasopor skumglass til topp rør . Laget med skumglass håndkrompimeres med «jom-fru» eller ved å slå det lett sammen f .eks . med en krafse .

4 . Rørgaten overfylles i ett sjikt til toppen av fyllingen med Glasopor . Fyllingen komprimeres med lett platevibrator .

Ligger grøften i en dårlig masse, kan det over tid sige finstoff inn i grøften fra sidene og fra terrenget over. I slike tilfeller bør det legges en fiberduk, klasse 3, rundt og over laget med Glasopor.

Avstanden mellom hvert rør bør være mer enn 10 cm for riktig komprimering mellom rørene.Årsaken er at Glasopor er et grovt materiale . Glasopor skumglass kan brukes både som fundament, omfylling og overfylling av rørgater . De spesielle knuseegenskapene bidrar til at rørene ikke skades ved legging rundt rør .




Grøftesnitt: Isolert grøft VL280-sP160 – Løsmasse


215

Min. 800

270

Varie

rer

150

Min. 2:1

200

VL 280SP SP 160/200

215

VL

GrøftesnittEksempel på vurdering av isolasjonstykkelse:• Ekvivalent termisk ledningsevne (lambdaverdi) = 0,107

for Glasopor 10–60 mm drenert.• Frostmengde = 42 000 og middeltemperatur = 3, 5 °C

Metodene er beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 016 «Geoteknikk i vegbygging», kapittel 13 og Håndbok 018 «Vegbygging», vedlegg 1 ved dimensjonering av nød-vendige tykkelser . Beregning av tykkelse med Glasopor skumglass 10–60 mm ut fra krav til isolasjonsmengde iht . Håndbok 016/018 gir:

1 . Med total overdekning = 1,4 m benyttes 1,0 m stedlige masser av telefri morene .

2 . Håndbok 016 – kapittel 3,4 gir frostfritt dyp zf = 1,0 x √42 000 = 205 cm . Alternativt kan det antas at zf = 1,0 m tar opp en frostmengde = FO = 10 000 . Laget med skumglass må da isolere mot en frost mengde = 32 000 .

3 . Håndbok 018 – kapittel 13, sier at tykkelsen på isola-sjonen er tilnærmet proporsjonal med materialenes 𝜆-verdi . Med utgangspunkt i pkt . 3 i forutsetningene over, får vi da et krav til tykkelse på Glasopor skum-glass 10–60 mm = 248–310 mm .

4 . Figur V1 .2 i Håndbok 018 gir imidlertid krav til tyk-kelse skumglass = 480–640 mm for hhv . frostmengde F = 32 000 og 42 000 . Vi bemerker derfor at det virker som kurvene for skumglass er noe overdimensjonert i forhold til reelle 𝜆-verdier .

5 . Bruker vi ca . 1,3 m som distanse i eksisterende mas-ser, blir tykkelsen sideveis ca . 202 mm skumglass med oppgitt 𝜆-verdi . Bruker minimum 210 mm .



Glasopor skumglass tiltrekker seg lite fukt . Dette gir god og stabil isolasjonsevne, og dreneringsegenskaper tilpasset norske forhold . Glasopor er lett og stabilt, og gir en enkel anleggsteknikk .

2 .4 .3 Idrettsanlegg og kunstgressbaner



Frostisolering Idrettsbaner, spesielt kunstgressbaner, bygges ofte frostfritt og med et isolerende lag i fundamentet . Det isolerende laget hindrer at frost trenger ned i masser som er utsatt for tele . I tillegg fungerer det som isolasjon for varmekabler eller varmerør i konstruksjonen .

Løse masserNoen masser er setningsutsatte . Da er det viktig å redusere belastningen på undergrunnen . Setningsømfintlige masser kan være:

• leire• silt • morene • myr• humus• torv• jordholdig masse




snittegning: Eksempel på uarmert konstruksjon med Glasopor skumglass

TykkelseTykkelsen på laget med Glasopor skumglass må beregnes ut i fra dimensjonerende belastning og frostmengde .

Dimensjonerende belastning:Må beregnes for både anleggsfasen og bruksfasen, og fordeles mellom et lag med skumglass og eventuelt et øvre forsterkningslag av knust fjell .

Dimensjonerende frostmengde:Tykkelsen på Glasopor skumglass må deretter dimen-sjoneres ut i fra dimensjonerende frostmengde på stedet . Største beregnende tykkelse av disse bestemmer tykkelsen på skumglasslaget, eventuelt kombinasjonen av øvre og nedre forsterkningslag/fundament .

Bruk av geonett vil øke styrken på forsterknings laget . Da kan kravene til lagtykkelsene reduseres med 30–50 % . Ved bruk av geonett i konstruksjonen er det som regel kravet til isolasjonsevnen som bestemmer tykkelsen på laget med Glasopor .

Forutsetninger for eksempelet under:• Oppbyggingen må følge krav iht . gjeldende faglitteratur

for kunstgressbaner .

• Bæreevnegruppe (iht . Statens vegvesens Håndbok 018 – «Vegbygging», 2005-utgave):

• 5 (Grus, sand, morene, T3)• 6 (silt, leire)• 7 (myr, jordmasser)

• Tall ut for laget gjelder ved bæreevnegruppe 6,3, silt og leire – Su = 25–37,7 kPa .

• Tall i ( ) gjelder for intervallet bæreevnegrupper 5–7 ut fra bæreevnekrav .

• Frostmengden bestemmer hvor tykt laget med Glasopor skumglass skal være . Her er tykkelsen valgt = 300 mm .

• Lastfordelingsfaktor for skumglass = 1,0 .

Fiberduk kl. 3 Svak undergrunn, bæreevnegruppe 6.3 (5–7)

Fundament + frostsikring, Glasopor skumglass 10–60 mm

Øvre forsterkningslag, knust fjell Fk 0–120 mm

Bærelag, knust fjell Fk 2–32 mm

Avretting, knust fjell Ek 0–8 mm

Dekke, kunstgress m/underlag

30

150(100–200)

360(0–630)

300



Kapittel 3. Generelle råd oG veiledninG

Eksempler på forhold der bruk av Glasopor bidrar til at arbeidet kan gjøres raskt, enkelt og rimelig er:

• Bygging på bløt, bæresvak leire, silt, torv, humus og andre setningsømfintlige masser .

• Rehabilitering og påbygging av eldre betongkonstruksjoner .

• Legging av nye veier på dårlig grunn .

• Reparasjon av veier som er utsatt for telehiv og vann .

• Isolering av grunnmurer utvendig .

• Isolering av plate på mark .

Det er viktig å komprimere fyllingen med Glasopor på riktig måte etter at den er lagt . Ved prosjekter på særlig dårlig masse, kan det brukes geonett for å sikre stabiliteten i fyllingen .

GEnErELLE råd oG VEILEdnInG



Glasopor skumglass komprimeres ved bruk av beltegående utstyr eller platevibrator . Bare unntaksvis skal valsing benyttes, og alltid etter råd fra leverandør .

3 .1 Komprimering av Glasopor skumglass



I de fleste tilfeller benyttes gravemaskin med belter eller lett bulldoser . For mindre byggegruber, inntil vegger, rundt kummer og liknende brukes platevibrator på 50–100 kg .

Før du komprimerer• Prøv ut maskinen før du setter i gang jobben .

• Ikke bruk steinbelter eller belter med store kammer . Kammene løser opp toppen av fyllingen med Glasopor skumglass og forårsaker unødig knusing av materialet .

Lettfylling av vei Maksimal lagtykkelse: 1,0 m Komprimeringskrav: 20 %

1 . Glasopor skumglass legges løst ut i en høyde på 1,20 m .

2 . Komprimer laget med Glasopor ved å belte over med gravemaskin, inntil høyden er redusert til 1,0 m . Da er det oppnådd 20 % komprimering .

3 . Registrer antall overfarter som behøves for å oppnå 20 % komprimering .

Bruker du platevibrator, skal du følge samme prosedyre for å finne antall komprimeringer som er nødvendig for å oppnå riktig komprimering .

Glasopor under støpt gulvMaksimal lagtykkelse: 60 cm Komprimeringskrav: 15 %

1 . Legg først ut en prøve med Glasopor skumglass på 69 cm, og kjør over med en platevibrator til laget er 60 cm . Da er det oppnådd 15 % komprimering .

2 . Tell antall overfarter med platevibratoren og start leggingen .

For at Glasopor skumglass skal opprettholde egenskapene sine i en ferdig lagt fylling, er det svært viktig at komprimeringen utføres korrekt . Riktig utført komprimering sikrer at skumglassets bære-, drenerings- og isolasjonsevne er på sitt optimale .

Hvor kraftig komprimering?Minimum 15 % av total fyllhøyde:• under støpte gulv• kunstgressbaner• VA-grøfter• under belegningsstein (gangareal)• randsoneisolering for bygg

20 % av total fyllhøyde:• veianlegg• parkeringsplasser• jernbanebygging• under fundament for bygg• under belegningsstein (kjøreareal)

3 .1 .1 Komprimering

Veiledning for komprimering av Glasopor skumglass 10-60



Ved byggarbeid på dårlig grunn og ustabile masser, kan grunnen stabiliseres med geonett . Geonettet hindrer at massene beveger seg . Dette reduserer risikoen for setninger og øker fyllingens holdbarhet .

3 .2 Bruk av geonett



Geonett kan brukes for å redusere massetykkelser, eller til forsterkning . På de neste sidene følger eksempler på bruk av geonett i fyllinger med Glasopor skumglass . Illustrasjonene følger de krav til oppbygging som er fastsatt i Statens vegvesens Håndbok 018 – «Vegbygging .»


Forsterkningslag, Glasopor skumglass 10–60 mm


Dekke, knust grus/fjell Gk/Fk 0–16 mm

50 mm

200 mm

250 mm

Geonett – stivt, 20–20 kN/m


snittegning: oppstillingsareal / kjøreareal med grusdekke

3 .2 .1 Geonett

• Dimensjoneringstabeller for: Ź Veioverbygning med belegningsstein . Ź Kombinasjon av: veioverbygning for parkerings-

plass, Gang og sykkelveier og grusveier .

Ź Trafikkgruppe A eller lett trafikk .

• Bæreevnegruppe: Ź 5 (grus, sand, morene, T3) Ź 6 (silt, leire) Ź 7 (myr, jordmasser)

• Tall ut for laget gjelder ved Bæreevnegruppe 6,3, silt og leire – Su = 25–37,5 kPa .

• Tall i ( ) gjelder for intervallet Bæreevnegruppe 5–7 ut fra bæreevnekrav .

• Dersom frostmengden skal bestemme tykkelsen på skumglasset, må dette tas inn i dimensjoneringen .

• Hvis tykkelsen på forsterkningslaget av skumglass ikke er tilstrekkelig stort, kan bærelaget økes noe .

• Lastfordelingsfaktor for skumglass = 1,0 .

• Armeringsfaktor for stive geonett er valgt = 1,7 .

Følgende forutsetninger ligger til grunn for eksemplene:




Forsterkningslag, Glasopor skumglass 10–60 mm


Settesand, knust grus/fjell Gk/Fk 0–8 mm

Dekke, belegningsstein eller heller

50–80 mm

30 mm

140 mm(100–200 mm)

300 mm(200–500 mm)



snittegning: oppstillingsareal / kjøreareal med belegningsstein

Fiberduk kl. 3 Svak undergrunn, (leire, silt, morene, myr)


Tildekking/beskyttelse

Fundament eller dekke

100–150 mm

150–200 mm




snittegning: oppbygging av et fundament (lett bygg på bløt grunn)



Fiberduk kl. 3 Undergrunn, svake masser


Vegg

Fundament

Min. 250 mm

Min. 500 mm


Dekke

Terreng ute

snittegning: oppbygging av et fundament (lett bygg på bløt grunn)



3 .2 .2 Krav til fiberduk

• Bruksklasse bestemmes iht . Norsk Standard, NS 3420-I4, tabell 146 .1:3 .

• Type fiberduk skal være NorGeoSpec godkjent .

• Generelt anbefales bruk av fiberduk av bruksklasse 3 i bunnen av byggegropenunder fyllingen med Glasopor, og opp langs graveskråningene .

• Fiberduken skal forhindre at sedimenter fra finstoffhol-dige masser trengerinn . Hvis lettfyllingen overdekkes med slike masser eller


KapIttel 3. generelle råd og veiledning

Glasopor lagerføres kun på våre fabrikker på Onsøy og i Skjåk .Leveranseformen er i løs vekt/bulk .Kan på forespørsel leveres i sekker på 1 m3 .

Transporten skjer hovedsaklig med bulkbiler med en kapasitet på ca . 100m3 .Ved større leveranser og lange avstander kan båttransport benyttes .

KildehenvisningerJernbaneverket , Underbygning, 520 Prosjektering og Bygging, Teknisk regelverk

SINTEF Byggforsk, Fuktskader i kryperom. Årsaker og utbedringsmetoder, Byggforskserien, Byggforvaltning, (2, 2006) 721 .211

SINTEF Byggforsk, Cyclic triaxial tests and static triaxial tests on Glasopor, rapport SBF IN F09005

SINTEF Byggforsk, QUAP ETA (European Technical Approval) for Glasopor, Test methods

• Thermal resistance, EN 12667 (2001)

• Chrushing resistance, EN 13055-1 (2002)

• Water Absortion, long term 28 days, EN 12087 (1997)

• Water absortion, long term, one year, QUAP ETA request No 12 .01/08, EN 1207 (1997)

• Water suction height, EN 1097 (2003)

• Resistance against freezing and thawing, EN 13055-2 (2004)

• Resistance against freezing and thawing, EN 12091 (1997)

Statens vegvesen, Håndbok 016 – Geoteknikk i vegbygging

Statens vegvesen, Håndbok 018– Vegbygging

Statens vegvesen, Håndbok 274 – Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger .

Statens vegvesen, Gjenbruksrapporten (2004)

Vegdirektoratet, Telehiv på norske veier, rapport, (2011)

3 .3 Logistikk og leveranseformer


Tore ByeSalgssjef

Telefon: 23 17 39 90Mobil: 941 57 704tore .bye@glasopor .no

Rune SkarstadRegionssjef

Mobil: 917 34 557rune .skarstad@glasopor .no

KontaKtInformasjon

norsk Glassgjenvinning asHaslevangen 14Postboks 102 Økern0509 Oslo

Telefon: +47 23 17 39 80 Faks: +47 23 17 39 99

www.glasopor.no


Norsk Glassgjenvinning AS – www .glasopor .noTelefon: 23 17 39 80

teknisk brosjyre: glasopor skumglass 10–60 · * statens vegvesen håndbok 018 trykkstyrke/laster*...

Documents