tar vi livet av biene?

39
1 Tar vi livet av biene? Nett-tilpasset versjon av foredrag holdt i mars 2014 Einar Flydal univ.lektor II, Institutt for telematikk, NTNU [email protected] [email protected]

Upload: einar-flydal

Post on 09-Dec-2014

1.020 views

Category:

Environment


4 download

DESCRIPTION

(For English version: see "Are we killing the bees?") Bier dør og lider av "Colony Collapse Disorder" (CCD). Hvorfor? Kan høyfrekvente (HF) elektromagnetiske felt(EMF) fra mobiler og annet WiFi-utstyr ha noe med det å gjøre? Etter 30+ år i IKT og telekom, brukte jeg en måned eller så på å grave meg ned i dette. Her er et 30 minutters sammendrag av hva jeg fant - og hva vi burde lære og gjøre med tanke på oss selv. Du kan laste ned presentasjonen som PowerPoint. Det gir en bedre visning.

TRANSCRIPT

Page 1: Tar vi livet av biene?

1

Tar vi livet av biene?Nett-tilpasset versjon av foredrag holdt i mars 2014

Einar Flydaluniv.lektor II,

Institutt for telematikk,NTNU

[email protected]@item.ntnu.no

Page 2: Tar vi livet av biene?

2

• I løpet av mer enn 30 years i IKT og telekom, har jeg noen ganger stilt følgende spørsmål for å provosere: «Men hvem forsker på IKT og bier da?»

• «Kanskje vi skader dem? Hvem vet?», tenkte jeg, «Mønstre er alltid vanskelige å se før de plutselig synes opplagte for alle.» F.eks. tok det lang tid i det 19. århundret før leger forsto at de fikk sår i håndflatene av å lage fordøyelsespiller av radioaktivt materiale!

• Så dette var en slags langvarig interesse, men klart utenfor mitt fagfelt som samfunnsviter innen IKT-bransjen.

• Nå, som pensjonist fra et teleselskap mens jeg fortsatt underviser ved et universitet, har jeg kunnet bruke en måned på å grave meg ned i dette temaet.

• Her er det jeg fant – oppsummert til en 30 minutters gjennomgang:

Page 3: Tar vi livet av biene?

3

Biene forsvinner

Jorda har 200 000 arter blomstrende planter. 85% pollineres I hovedsak av bier. • 2007:

– I USA og Canada: 25-50% av bierøkterne rapporterer om 50-90% plutselige tap

– Tyskland, Sveits, Østerrike, Sydtyrol, Spania, Polen og New Zealand: Store tap – biene kommer ikke tilbake til kubene

• Kolonisammenbrudd: Colony Collapse Disorder (CCD) – Hva er årsakene?

– Hypotesene er bl.a.: svikt i immunsystem, lav læringsevne, ugrasdrepere, monokultur, og/eller midd

– Noen lanserte følgende idé: “Mobiltelefoni!”, støttet f.eks. av data som i enqueten til venstre.

• Saken er viktig: Bier er avgjørende for menneskets overlevelse

• Mange fugler er også i nedgang – både lokale og trekkfugler….

Enkel enquete fra et tysk birøkterlag (N=22):

• Er der en mobilbasestasjon innen 300 m fra kubene dine?

• JA: 100%• Bryter koloniene sammen på

uforklarlig vis?• JA: 65%

• Har du observert at biene er mer aggressive enn før antennene ble satt i drift?

• JA: 38%• Har biene en større tendens til å

sverme?• JA: 25%

Page 4: Tar vi livet av biene?

4

Hvordan gå løs på dette?

1. Få et oversiktsbilde av temaet!

2. Lete etter mekanismer/mønstre som kan lede til forklaringer!

3. Lete etter empirisk belegg for at mekanismene faktisk er i sving!

4. Ta lærdom: «Hva fant vi som vi kan gjøre nytte av?»

• Heldigvis har andre gjort forskningen

• Jeg forsøker bare å forstå med et skeptisk blikk, - og å oppsummere

• På siste plakat er der referanser til store mengder akademisk materiale for videre lesning, og noen videodokumentarer

Page 5: Tar vi livet av biene?

5

Rundt 1865: En helhetlig forståelse av EMF i naturen

• Elektrisitet, magnetisme og lys er framtredelsesformer av samme fenomen: elektromagnetiske felt (EMF).

• I kosmos danner “pulserende” elektromagnetiske felt av svært varierende størrelsesordener, et uendelig “hav”, med bølger som legger seg over hverandre og har enhver tenkelig frekvens (Hz), bølgelengde (meter) og energi (eV) .

• Bare deler av dette spekteret når ned til Jordas overflate.

James Clerk Maxwell (1831 – 1879)

Page 6: Tar vi livet av biene?

6http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/45/United_States_Frequency_Allocations_Chart_2003_-_The_Radio_Spectrum.jpg

Av radiospekteret og delen med svært lange bølger (VLF) skapte vi det

Elektriske og trådløse, dvs. moderne, samfunnet

• En naturressurs

• En allmenning som forvaltes av statsmaktene

• Viktig offentlig inntektskilde

• Praktisk talt hele radiospekteret er i bruk.

Page 7: Tar vi livet av biene?

7

Naturens EMF på Jorda• varierer med

– Jordas magnetfelt

– van Allen-beltet

– solstormer og Solas posisjon i forhold til Jorda

– Månens posisjon i forhold til Jorda

– og endatil med• lokale geologiske forhold

• stormer, regn, jordskjelv

• dyrs bevegelser!

Elektrisk felt fra en fugleflokk som passerer

Naturlig stråling på Jordas overflate i området 300 MHz til 300 GHz er ca 0,001 μW/m2.

Page 8: Tar vi livet av biene?

8

Først utover fra 1950-årene oppdaget man at

Hele spekteret alt var tatt i bruk av naturen!

• «Fra cellenivå og oppover har levende vesener sanser som filtrerer ut helt spesifikke frekvenser og intensiteter, analyserer dem og omformer dem til krefter som de bruker til en lang rekke formål”

Foto med elektronmikroskop av en bieving: Strukturer kan fokusere det elektriske feltet, og regulere det.

Magnetiske molekyler gir mange dyr et “kompass” som er ekstremt finkornet. Molekylene holder retningen når biene endrer retning. Og biene føler dette.

Page 9: Tar vi livet av biene?

9

Bier bruker også EMF til å orientere seg om tid og vær• Fra polarisert lys, og utfra tetthet, retning

og helning på Jordas feltlinjer utleder biene nøyaktig posisjon og tid, og korrigerer for lokale og tidsbestemte variasjoner i Jordas elektromagnetiske felt.

• Bier reagerer på EMF fra vær som er 200 km borte, fra jordskjelv, og selv fra dyr som nærmer seg!

“Midnattsfenomenet”: De små svingningene i Jordas elektromagnetiske felt slutter brått ved midtnatt.

5 u

like

da

ge

r

tid på døgnet

Aktivitetssykler til 20 bier i en kube i et laboratorieforsøk. Biene går plutselig til ro ved midnatt.

sam

let

EM

F f

ra v

ing

en

e

tid på døgnet

Page 10: Tar vi livet av biene?

10

KommunikasjonBier danser i mørket inne i kuben og gir presise angivelser på retning, avstand og f.eks. motvind. EMF-variasjoner fra bien formidler viktige deler av budskapet.

Oscillogram av det elektriske feltet til en bie som flyr forbi (1). Feltstyrken går opp når den nærmer seg en mottaker (2), og synker igjen når den kommer på avstand fra mottakeren igjen (3).

Bier kommuniserer vha elektriske «omkoplinger» når antennene deres rører hverandre.

Noen fugler, bl.a. brevduer, er følsomme for de samme elektromagnetiske frekvensene.

Noen fugler, særlig ender, kommuniserer med elektromagnetiske felt.

• EMF brukes til enkel signaliering så vel som til kompleks kommunikasjon

Page 11: Tar vi livet av biene?

11

Også andre dyr bruker EMF…• Mange andre dyr finner

geoposisjoner vha Jordas magnetfelt og deres små variasjoner

• Og de bruker EMF til å holde flokken i orden

Bakterier på store havdyp (Magnetospirillum )

Trekkfugler

Fiskestimer

Gjess bruker EMF i området 0,5-10 GHz til å holde rett avstand og posisjon i flokken under flukt. De har sensorer i nebbene.

Page 12: Tar vi livet av biene?

12

Tilbake til biene:Forstyrres de av menneskeskapt EMF?

• Bienes indre kompass er svært følsomt for elektromagnetiske felt i området 0,5-10.0 GHz – som vi også lager EMF i:

– Bier kan merke magnetostatiske endringer på bare 0,026 µT selv med Jordas magnetfelt på 30-50 µT

– Magnetisk induksjon fra IKT-systemer er stort sett i området 0,001 µT - 170 µT

• IKT-systemer legger midlertidige og varige felt på toppen av naturens, og de er langt sterkere enn de naturen tilpasset seg og biene gjør bruk av

• Hvis bienes navigering IKKE forstyrres, ville det være svært merkelig!

– Typisk strålenivå i byer er rundt 10 000 μW/m2.

– Standardgrensen for UMTS (2100 Mhz) er 9.800.000 μW/m2

– Naturlig stråling ved Jordas overflate i området 300 MHz - 300 GHz er omtrent 0,001 μW/m2

10 milliarder ganger sterkere!

10 million ganger sterkere!

“Merkbart!” er et mildt uttrykk…

Page 13: Tar vi livet av biene?

13

Fins der andre biologiske mekanismer?• Man har funnet at eksponering for radiofrekvenser (10 MHz - 60 GHz) og

effekter som GSM, WLAN etc bruker– samsvarer med en rekke plager i levende vesener (funnet før 1975)– får proteiner og DNA-strenger i resonnans som gir skader (1995)– skader “NO-systemet” (2000).

• NO-systemet er en gruppe av grunnleggende oksideringsmekanismer på cellenivå, og kontrollerer cellenes evne til å bli kvitt gift-stoffer og reparere seg. Skade på NO-systemet fører til en lang rekke ulike helseproblemer (se seinere).

• Ja, biedansen og navigeringen ser ut til å bli forstyrret• Blant honningbier er NO-systemet avgjørende for antennene, for luktesansen, og

for læring. Forskerne forventer å finne skader som på andre dyr.

Man må derfor vente «uklare» årsaksbilder av plagene!

Page 14: Tar vi livet av biene?

14

Ja. F.eks.:

Fins det vitenskapelige empiriske studier?

Kort sagt: Bikubene ble drept av å bli utsatt for mobiltelefoni. Kontroll-gruppen holdt seg uendret.

Det fins mange slike rapporter, fra mer til mindre metodisk lytefrie.

Page 15: Tar vi livet av biene?

15

Hvem sa «Der fins ingen bevis»?• Min hovedkilde så langt (også mht illustrasjonene) er fullstappet med

henvisninger til vitenskapelige publikasjoner, og strutter av tysk grundighet:

Page 16: Tar vi livet av biene?

16

Hvem sa «Der fins ingen bevis»?• Min hovedkilde så langt (også mht illustrasjonene) er fullstappet med

henvisninger til vitenskapelige publikasjoner, og strutter av tysk grundighet:

Page 17: Tar vi livet av biene?

17

En annen mistenkt EMF-biedreper: High-frequency Active Auroral Research Project

• HAARP - et US Air Force og Navy-prosjekt for kommunikasjon/forskning Frekvens: 2.5-10 MHz. Verdens sterkeste sendestyrke: 3 Megawatt. Mål er USA, Canada, Europa.

• Sies å endre Jordas EMF-signatur, og å endre UV-lyset ved å skape turbulens i ionosfæren – noe bier kan se.

• Startet i 2006, året da bie-døden startet i USA, Canada, Europa.• Der er mye mystikk

rundt dette prosjektet, og merkverdige antagelser

– Let det opp på nettet hvis du gidder …

HAARP-antenner(ukjent kilde)

Page 18: Tar vi livet av biene?

18

Konklusjon: Usikkert?• Man har funnet biologiske mekanismer som peker på at

menneskeskapt EMF kan være en mulig og sannsynlig årsak til CCD• empiriske case-studier viser at noen av dem virker

• epidemiologiske studier gir ikke eksakte svar på årsaksforhold

• mye er uutforsket

•Andre mulige årsaker til bi-kollaps (CCD) er også tilstede:• immunitetssvikt? læringssvikt? ugrasmidler? monokultur? midd?

HAARP?

• empiriske studier viser at noen av dem virker – antakelig flere av dem

•Virker flere årsaker sammen eller samtidig? – Mulig og sannsynlig

•Enkelt-årsaksforklaringer? – Slike er sjeldne i det virkelige liv

•Mulig å kartlegge nøyaktige årsaksforhold? – Neppe. Sannsynligvis store geografiske variasjoner mht faktorenes relative vekt

•Betyr det at vi bør vente på mer presise årsaksforklaringer før vi trekker slutninger?

Page 19: Tar vi livet av biene?

19

Men hva med oss?

• Hvis biene forsvinner, har menneskene et problem

• Det er alvorlig nok i seg selv. Men bortsett fra det, hva fant jeg som er enda mer direkte relevant for mennesker?

Page 20: Tar vi livet av biene?

20

Dagslys og andre variasjoner i Jordas magnetiske felt samsvarer med «den cirkadiske rytmen» …

• … 24 timers kontrollsystem i mennesker, dyr, sopp, planter og bakterier. – Påvirker søvn-påvirkende faktorer, enzymomdannelser og hormonproduksjon i

sentralnervesystemet, vitaminnivå i blodet, hudens temperatur, mørkesyn, jernnivå i blodet…

Page 21: Tar vi livet av biene?

21

Tyder noe på at EMF påvirker vår helse?

• International Doctors´ Freiburg Appeal 2012: [oversatt og forkortet av EF]

• “Vitenskapelige studier har gjentatte ganger påvist at elektromagnetiske felt [i samme frekvensområdet og med liknende effekt som bl.a. TETRA, DECT, WiFi, GSM …] kan forårsake biologiske skader, bl.a. disse:

– gjøre blod-hjerne-barriæren mer gjennomtrengelig, endringer i hjernebølgenes aktivitet, ubalansert frigjøring av hormoner ((bl.a. stresshormoner), blokkeringer av immunsystemet, skade på genetisk materiale, senket fruktbarhet, og hjernesvulster.

Vi finner døde neuroner i rottehjerner selv 50 dager etter 2 timers eksponering…

Danmark fra 2001 til 2010: antall svulster i hjerne og sentralnervesystemet hos menn steg 40%, for kvinner 29%. I absolutte tall: menn: 268 flere/år. Kvinner: 227.

Hvis trådløst utstyr ble regnet som legemiddel, ville det straks ble trukket tilbake fra salg!

Karolinska Inst.,Sweden

Page 22: Tar vi livet av biene?

22

Tyder noe på at EMF påvirker vår helse?

• International Doctors´ Freiburg Appeal 2012: [oversatt og forkortet av EF]

• “Vitenskapelige studier har gjentatte ganger påvist at elektromagnetiske felt [i samme frekvensområdet og med liknende effekt som bl.a. TETRA, DECT, WiFi, GSM …] kan forårsake biologiske skader, bl.a. disse:

– gjøre blod-hjerne-barriæren mer gjennomtrengelig, endringer i hjernebølgenes aktivitet, ubalansert frigjøring av hormoner ((bl.a. stresshormoner), blokkeringer av immunsystemet, skade på genetisk materiale, senket fruktbarhet, og hjernesvulster.

– En rekke mentale helseproblemer øker med fart som gir grunn til bekymring, bl.a. depresjoner, utbrenthetssyndrom, søvn-, angst-, og panikk-forstyrrelser. Videre: slag blant unge, nevrologiske degenereringslidelser som bl.a. tidlig demens-syndromer, hodepiner, tinnitus, autisme, læringsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, og atferdsforstyrrelser (ADHD).

– Empiriske observasjoner tyder på at veksten i EMR [EM Stråling]er blant de avgjørende miljøfaktorene bak disse, og synes også å være ansvarlig for den stadige veksten i allergier, hudproblemer, smertesyndromer, infeksjonsutsatthet, høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser, stoffskifteforstyrrelser, og multisystem-forstyrrelser.

Page 23: Tar vi livet av biene?

23

Egentlig har vi visst det lenge …

• International Doctors´ Freiburg Appeal 2012: [oversatt og forkortet av EF]

• “Vitenskapelige studier har gjentatte ganger påvist at elektromagnetiske felt [i samme frekvensområdet og med liknende effekt som bl.a. TETRA, DECT, WiFi, GSM …] kan forårsake biologiske skader, bl.a. disse:

– gjøre blod-hjerne-barriæren mer gjennomtrengelig, endringer I hjernebølgenes aktivitet, ubalansert frigjøring av hormoner ((bl.a. stresshormoner), blokkeringer av immunsystemet, skade på genetisk materiale, senket fruktbarhet, og hjernesvulster.

– En rekke mentale helseproblemer øker med fart som gir grunn til bekymring, bl.a. depresjoner, utbrenthetssyndrom, søvn-, angst-, og panikk-forstyrrelser. Videre: slag blant unge, nevrologiske degenereringslidelser som bl.a. tidlig demens-syndromer, hodepiner, tinnitus, autisme, læringsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, og atferdsforstyrrelser (ADHD).

– Empiriske observasjoner tyder på at veksten i EMR [EM Stråling]er blant de avgjørende miljøfaktorene bak disse, og synes også å være ansvarlig for den stadige veksten i allergier, hudproblemer, smertesyndromer, infeksjonsutsatthet, høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser, stoffskifteforstyrrelser, og multisystem-forstyrrelser.

Page 24: Tar vi livet av biene?

24

Forskergruppen «BioInitiative 2012» gjennnomgikk 3.800+ nyere studier, og klassifiserte dem utfra kvalitet og hva slags helsepåvirkning som ble påvist fra realistiske dagligdagse EMF-kilder …

Page 25: Tar vi livet av biene?

25

Forskergruppen «BioInitiative 2012» gjennnomgikk 3.800+ nyere studier, og klassifiserte dem utfra kvalitet og hva slags helsepåvirkning som ble påvist fra realistiske dagligdagse EMF-kilder …

Page 26: Tar vi livet av biene?

26

Hvem deltok i BioinItiative 2012 meta-studien?Vi kan ikke bare si at vi velger å ikke tro på dem …

Cindy Sage, MA, CA USA, Full member, Bioelectromagnetics Society; David O. Carpenter, MD, Director, Institute for Health and the Environment, University at Albany, New York USA; Prof. Jitendra Behari, PhD, Bioelectromagnetics Laboratory, School of Environmental Sciences, Jawaharlal Nehru University, New Delhi, India; Prof. Carlo V. Bellieni, MD, Neonatal Intensive Care Unit, University of Siena, Siena, Italy; Igor Belyaev, Dr. Sc., Cancer Research Institute, Slovak Academy of Science, Bratislava, Slovak Republic; Carl F. Blackman, PhD, Raleigh, North Carolina USA, the US Environmental Protection Agency; Martin Blank, PhD Associate Professor (ret.), Dept. of Physiology. College of Physicians and Surgeons, Columbia University, New York USA, Former President and Full Member, Bioelectromagnetics Society ; Michael Carlberg, MSc, Department of Oncology, Orebro University Hospital, Orebro, Sweden; Zoreh Davanipour, DVM, PhD, Friends Research Institute, Los Angeles, CA USA; David Gee, Senior Advisor, Science, Policy, Emerging Issues, Integrated Environmental Assessment, European Environmental Agency, Copenhagen, Denmark; Adamantia F. Fragopoulou, PhD, Department of Cell Biology and Biophysics, Faculty of Biology, University of Athens, Athens, Greece,; Prof. Yury Grigoriev, MD, Chairman, Russian National Committee, on Non-Ionizing Radiation Protection, Moscow, Russia.; Prof. Kjell Hansson Mild, PhD, Umeå University, Dept of Radiation Sciences, Umeå, Sweden, Former President and Full Member (emeritus), Bioelectromagnetics Society; Prof. Lennart Hardell, MD, Department of Oncology, Orebro University Hospital, Orebro, Sweden; Martha Herbert, MD, PhD, Pediatric Neurology TRANSCEND Research Program Massachusetts General Hospital Harvard Medical School Boston, MA USA; Prof. Paul Héroux, PhD, Department of Epidemiology, Biostatistics and Occupational Health, McGill University Faculty of Medicine, and, Department of Surgery, InVitroPlus Laboratory, Montreal, Quebec Canada 4,; Prof. Michael Kundi, PhD med habil Institute of Environmental Health, Medical University of Vienna Vienna, Austria Full Member, Bioelectromagnetics Society; Prof. Henry Lai, PhD (emeritus), Department of Bioengineering, University of Washington, Seattle, Washington USA; Prof. Abraham R Liboff, PhD, Professor Emeritus, Department of Physics, Oakland University, Rochester Hills, Michigan, Full Member Emeritus, Bioelectromagnetics Society; Ying Li, PhD, McGill University Health Center, Department of Surgery, InVitroPlus Laboratory, Montreal, Quebec, Canada; Prof. Lukas H. Margaritis, PhD, Department of Cell Biology and Biophysics, Faculty of Biology, University of Athens, Athens, Greece; Henrietta Nittby, MD, PhD, Department of Neurosurgery, Lund University Hospital, Lund, Sweden; Bertil R. Persson, PhD, MD h.c., Department of Neurosurgery, Lund University Hospital, Lund, Sweden; Dr. med. univ. Gerd Oberfeld, Amt der Salzburger Landesregierung, Landessanitätsdirektion, Referat Gesundheit, Hygiene und Umweltmedizin, Salzburg, Austria 5,; Dr Iole Pinto, PhD, Director, Physical Agents Laboratory, Tuscany Health and Safety Service, Siena, Italy; Paulraj Rajamani, PhD, School of Environmental Sciences, Jawaharlal Nehru University, New Delhi, India; Prof. Leif Salford, MD, PhD, Professor and Chairman, Department of Neurosurgery, Lund University Hospital, Lund, Sweden; Eugene Sobel, PhD, Friends Research Institute, Los Angeles, CA USA; Amy Thomsen, MPH, MSPAS, PA-C, Research Associate, Pinole, CA USA, Olle Johansson, PhD, The Experimental Dermatology Unit, Department of Neuroscience, Karolinska Institute, Stockholm, Sweden

Page 27: Tar vi livet av biene?

27

Hvorfor hører vi ofte at «Mobiltelefoni er trygt»?• Den kalde krigen (se neste); yrkesmessige «siloer» og langsom kunnskaps-

spredning; veldig teknisk/biofysisk stoff

• Vitenskapelige metodeproblemer, f.eks. – Kreftsvulster i hjernen har rundt 10 års latenstid.

– Svak forskningsdesign skaper forvirring, f.eks.:• I 2006 viste Hardell m fl en risikovekst på 180% for ondartet hjernekreft for brukere i over

10 år av mobil- og DECT-telefoner – Ansett i forskningsverdenen som meget robust, men:

• I 2006 fant danske COHORT-studien null sammenheng. – “Som lagd for å finne ikkenoe”

• I 2010 viste GSMA INTERPHONE-studien en samletsamlet 118% vekst. – Tungt markedsført, mens sterke sammenhenger i undergrupper ikke ble nevnt.

• Når den siste re-analyseres, “vinner” Hardells studie. COHORT mangler data for det.

– Vanskelig å reprodusere en del forskningsresultater, bl.a. fordi svikt i NO-mekanismer har så mange ulike utfall

• Produktforsvarsstrategi: «Finansiér mer forskning, så skapes det tvil!»– strategi utviklet av Hill Knowlton på 1930tallet for å håndtere tobakkssaken;

– praktiseres nå av bl.a. konsulentfirmaene Hill Knowlton, Exponent, Gradient

• Flere tilfeller av svertekampanjer / lysskye handlinger– noen navn på ofre: Adlhofer, Gro H Brundtland, Dariusz Leszczynski

• Nasjonale myndigheter følger IEEE og ICNIRP, private bransje- og forsvarsdominerte standardiseringsorganer, så ….

Page 28: Tar vi livet av biene?

28

Sover strålevernmyndighetene?

• Vestlige standarder ble basert på brannskader fra militære radarer og satellittutstyr. (Kort, intens eksponering.) Oppvarming ble ansett som det relevante parameter.

• Østlige standarder ble basert på medisinsk forskning og satt mye lavere for befolkningen enn for militært personell.

• Under Den kalde krigen ble forsøk på å senke de globale strålegrensene tolket som utspill for å ramme USAs og Vestens forsvarssystemer.

• Nå er hele befolkningen utsatt 24/7/365, men varmeutviklingen er meget lav. De gamle kriteriene er irrelevante for de fleste av oss.

• Trass sterke oppfordringer om revisjon holder IEEE og ICNIRP fast på de gamle kriteriene og forsvarer status quo.

Å lage standarder er politikk og næringsvirksomhet!

Page 29: Tar vi livet av biene?

29

Uansett,…

• det er åpenbart nok indikasjoner til å bruke føre-var-tilnærmingen, et prinsipp som det internasjonale samfunn har sluttet seg til, bl.a gjennom ISO 26000:

Jeg var med fra næringslivet i fem år på å lage denne standarden. Også dette avsnittet ble forsøkt utvannet av enkelte næringslivsdelegater. De lyktes bare litt.

Page 30: Tar vi livet av biene?

30

Så, hva bør man gjøre?

“New, biologically-based public exposure standards are urgently needed to protect public health world-wide.

Governments should consider it urgent to protect health now and for future generations.”

Ett av flere initiativer får å basere eksponerings-grensene på moderne medisinske forsknings-resultater:

En gruppe forskere kom sammen på Seletun, Norge, i 2009 etter en internasjonal konferanse for å foreslå nye grenser:

Page 31: Tar vi livet av biene?

31

Seletun-forslaget:

nedgang i høyfrekvent stråling til 1/60.000

16 franske forsøkskommuner: 1.000 µW/m2

Bryssel-regionen: 24.000 µW/m2

IEEE/ICNIRP standarder

Disse tiltakene er resultat av aksjonsgrupper, frivillige organisasjoner, enkelte rettsaker. Det dukker opp borgerinitiativer som krever lavere strålegrenser over alt.

Se henvisningen til “The Seletun Scientific Statement” bakerst hvis du vil ha flere tekniske detaljer og info om grenser for lavfrekvent stråling.

Page 32: Tar vi livet av biene?

32

… og på nettet finner du EMF-nyheter, interessegrupper, opprop fra bekymrede fagfolk – og smarte forretningsfolk…• Jeg jobbet 30+ år i IKT- og telekom-bransjen nesten uten å vite noe

om dette. Det gjorde kollegene mine også.

Page 33: Tar vi livet av biene?

33

… og på nettet finner du EMF-nyheter, interessegrupper, opprop fra bekymrede fagfolk – og smarte forretningsfolk…• Jeg jobbet 30+ år i IKT- og telekom-bransjen nesten uten å vite noe

om dette. Det gjorde kollegene mine også.

Page 34: Tar vi livet av biene?

34

De politiske resultatene kommer, men langsomt

• F.eks. er det fastsatt nye og strengere regler i Belgia for salg og strålingsmerking av GSM-utstyr, og markedsføring overfor barn er nå forbudt.

Page 35: Tar vi livet av biene?

35

De politiske resultatene kommer, men langsomt

• F.eks. er det fastsatt nye og strengere regler i Belgia for salg og strålingsmerking av GSM-utstyr, og markedsføring overfor barn er nå forbudt.

Page 36: Tar vi livet av biene?

36

Ønsker lavere grenseverdier!

Page 37: Tar vi livet av biene?

37

Bør vi bekymre oss?• Selvsagt. At gamle institusjoner er de siste som forstår nye mønstre, er ikke

nytt.

• Enhver arbeidsgiver burde – se dette som hastesak innen HMS (Helse, Miljø, Sikkerhet) og forretningsrisiko

– ta initiativ gjennom sine bransjeorganisasjoner for å kreve nye standarder basert på helserisiko i hht nyere akademisk forskning og føre-var-prinsippet

• Enhver samfunnsborger burde– gjøre sin arbeidsgiver og myndighetene ansvarlig ved å overlevere dem info om

EMF og helserisiko

• Hva er de «lavest hengende fruktene» som vi bør plukke først for å bidra til bærekraftig utvikling?

– Få WiFi/WLAN ut av skolene – barn og unge er ekstra sårbare

– Kable om hjemmet. (Tok meg én time uten verktøy å installere 4 bokser som bruker 220V-nettet til bredbånd.)

– Diskutere hvordan IKT best kan bidra til bærekraftig utvikling i utviklingsland

– Revidere utdanninger i design av IKT innen lave stråleverdier

– Design av trådbundne løsninger som er lette å bruke

– Få relevante etiske spørsmål på dagsorden, f.eks.: «Bør Oljefondet investere i bransjer som fremmer miljøfarlige teknologier?», og «Bør frekvensauksjoner i mikrobølgespekteret settes på vent inntil videre?»

Page 38: Tar vi livet av biene?

38

Eller…?

Page 39: Tar vi livet av biene?

39

Noen omfattende kilder, og noen videoer

• The BioInitiative Report 2012: http://www.bioinitiative.org/

• Forskningssammendrag: http://www.bioinitiative.org/research-summaries/

• The Seletun Scientific Statement: http://electromagnetichealth.org/electromagnetic-health-blog/the-seletun-statement/

• Die Kompetenzinitiative zum Schutz von Mensch, Umwelt und Demokratie e.V.: http://www.kompetenzinitiative.net/index.php (Tysk, noen dokumenter på andre språk)

• Wikipedia: f.eks. http://en.wikipedia.org/wiki/Mobile_phone_radiation_and_health

• Helsevirkninger av elektromagnetiske felt: Kommentarer til en norsk utredning: http://www.felo.no/hjem/nyheter/artikkel/kes/rapport-helsevirkninger-av-elektromagnetiske-felt/

• https://vimeo.com/87342462, Passord: private-screening-114 (engelsk, ca 1’50”)

• Videodokumentar på YouTube om helserisiko og «bransjens dekkaksjon»: «Disconnect» - Cell Phones - By Devra Davis, ca 11”)

• NRK-dokumentar: http://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/oaua11001508/23-09-2008 (ca 50”)

• Intervju med Olle Johansson, nevrobiolog, Enhet for eksperimentell dermatologi, Karolinska Inst, https://www.youtube.com/watch?v=mSdNugg2LPY (Engelsk + spansk, 1’10”)