FRA TOPSIDE TIL SUBSEA – EN RIVENDE UTVIKLING

Utvikling skjer på alle områder – og omfatter teknologi, organisering og standardisering. Alt tyder på at havbunnsoperasjoner nå blir enda viktigere for norsk offshoreindustri.

SVAFASNYTT

DESEMBER 2014

LEDER

Terje Tvedt

LANGT FREM, LANGT NED – DER FRAMTIDEN ER . . .Så var vi ved veis ende for 2014. Det har vært begiven-hetsrikt, og vi noterer oss kostnadskutt hos flere kun-der. Det startet hos operatørselskapene og forplantet seg til leverandørindustrien. Vi er en bedrift som er byg-get for framtiden. Gode produkter og dyktige folk er det som skal bære organisasjonen videre. Vi ser for øyeblik-ket en utflating, men vi har urokkelig tro på framtiden. For oss er det en sikkerhet at våre kunder også leverer ut av landegrensene, og dermed ikke er så avhengig av det som kun rører seg på norsk sokkel. Selv om industrien også globalt står overfor kostnadsutfordringer, gir det likevel robusthet og evne til å planlegge langsiktig. Svafas og Swagelok har dessuten fått et godt fot-feste innenfor subsea. Det synes vi er spennende – og det kan du lese mer om i magasinet. Vi er kanskje en liten, men faktisk veldig viktig og kritisk  del av subsea- installasjonene. Vi har vært her siden 1947, vi er her nå – og vi skal være her i framtiden. Robusthet, kvalitet – det er begreper vi kan stå inne for og som vi ta med oss på veien.   Før vi tenner julelysene sier vi det med Fred A. Lennon, Swagelok sin grunnlegger:«Do everything right. Then when you do it right, do it better».  Ha en riktig god førjul og jul – senk skuldrene. Plutselig er det nye året her med sine datostemplinger.

INNHOLD I DENNE UTGAVEN

Side 4: FRAMTIDEN ER SUBSEASide 8: ENDA DYPERE OG MYE BEDRESide 14: Å SKO SEG RIKTIGSide 15: RELASJONSBYGGEREN

LAVERE KOSTNADER OG TRYGGERE

FRA SPONSOR TIL SAMARBEIDSPARTNER

RAKETT MOT FRAMTIDEN

Side 6

Side 18

Side 12

Med Swagelok i ryggen er Svafas den perfekte subsea-partner forframtiden.

Før holdt det med logoen på en T-skjorte. I dag bygger næringsliv og idrett hverandre helt fra bunnen.

Det finnes mennesker som retter blikket oppover, mot det uendelig store verdensrommet.

© SVAFAS 2014IDE, KONSEPT OG INNHOLD: Add On CommunicationTEKST: Øystein Bjørheim og Tor Bjarne OlssonBILDER: Aker Solutions (forside, s. 2,4,5,6,7,8), Monica Larsen (s. 2,9, 11, 14,15,16), NASA (s. 12-13), Nammo (s. 3,12), Svafas (s. 18), Oddmund Sola (s. 19), Hitec (s. 3,19), GRAFISK DESIGN: Ivar Oftedal og Bodil M. StapnesTRYKK: Spesialtrykk AS

NYSKAPERNE SOM TRAFF BLINK PÅ DYPT VANN Side 10

3DESEMBER 20142 SVAFASNYTT

FRA TOPSIDE TIL SUBSEA – VEIEN MOT BEDRE LØNNSOMHET

FRAMTIDEN ER SUBSEA

Utviklingen skjer på et høyt plan, og i et voldsomt tempo. Investeringsnivået for subsea er raskt økende og vil i større grad bli viktigere for norsk offshoreindustri.

Lavere kostnaderog tryggere

Kostnadsnivået på subseainstallasjoner er helt annerledes enn på tradisjonelle platt-former. – Nye felt blir etablert på eksisterende infrastruktur ved at subsea-strukturer blir tilkoplet eksisterende plattformer. Dette er en kostnadseffektiv modell som gjør mindre felt økonomiske forsvarlige. Å sette

produksjonsenheten på bunn, er mye mer kostnadseffektivt enn å bygge en topside produksjonsmodul, sier Rune Svendsen i Svafas. Fremtiden er derfor at man går bort fra dagens topside og kjører hele proses-sen – med fullverdig fjernstyrt prosess- anlegg på havbunnen, omtrent som en

plattform. Statoil har dette som et uttalt mål for fremtiden. Det er mer kostnads- effektivt, men også tryggere. Strukturen på havbunnen er skjermet for vær og vind – og de omkringliggende forholdene er ganske like gjennom året. – Alt tyder på at vi står overfor en radi-kal bransjeendring, slår Svendsen fast.

– Vi har de riktige produktene, vi har den nødvendige kunnskapen og fleksibiliteten – og vi har Swagelok i ryggen. Derfor er vi den perfekte subsea-partner for fremtiden.

Slik skal vi lykkes

– Vi skal lytte til hva som er kundens pro-blemer og være teknisk behjelpelige. Budskapet er at vi er mye mer enn en pro-duktleverandør. Kundene skal oppleve at vi har kunnskap og omsettelig kompetanse på det vi driver med, sier Svendsen.

Svafas sine subsea-leveranser:• Orbitalt sveiseutstyr• Rør, sveisefittings, ventiler i edle materialer• Medium pressure cone & threads

Alene i NorgeDette er en sammensetning av produkter Svafas er alene om i Norge, og som gjør oss til den perfekte samarbeidspartneren. Svafas og Swagelok har kunnskapen til å tilfredsstille de aller fleste aktørene i dette segmentet. De fleste av produktene til dette mar-kedet er kvalifisert i henhold til NORSOK M-650 og M-630. – Sammenlagt betyr dette at vi er en

totalleverandør av smallboretubing. Det store diskusjonstemaet er standardise-ring. Der bidrar vi nå med å legge premis-sene – og der ligger ambisjonsnivået. Vi skal være nummer én i dette markedet.

«Det store diskusjonstemaet er standardisering. Der bidrar vi nå

med å legge premissene – og der ligger ambisjonsnivået. Vi skal være

nummer én i dette markedet.»

Svafas har stor suksess innenfor subsea med sitt utvalg innen orbital sveising.

Orbital sveising Ved hjelp av kostnadseffektive og påli-telige sveiser med en brukervennlig og bærbar sveisemaskin, gir Swagelok orbi-talsveising konsistente og presise sveiser. Metoden for automatisert sveising gjør at sveisemaskinen (Swagelok M200) styrer sveiseprosessen med gitte parametere, uten behov for innblanding fra operatøren underveis i selve prosessen. Disse para-meterne inkluderer bue-lengden, dimen-sjoner, pulsfrekvensen for sveisestrøm-men, sveisehastighet, beskyttelsesgass, grunnmaterialet og termisk ledningsevne. 

Sveising med Swagelok M200 maskinen gir derfor et trygt valg for installasjoner som gjerne skal stå permanent på hav-bunnen. Vi vet at subsea-bransjen også krever mer edle materialer for å motstå høyere trykk, korrosjon og H2S. Dette møter Swagelok med å tilby sveisefittings i SAF2507 (Super Duplex), Alloy 625 og  Alloy 825 for å nevne noen av alternativene. Svafas er derfor stolte av å fortelle at vi for tiden er involvert i flere store sub-sea-utbygginger.

6 7DESEMBER 2014SVAFASNYTT

Fallende oljepriser og mer krevende pro-duksjonsforhold har sendt sjokkbølger inn i petroleumsindustrien. Hvordan skal vi for eksempel greie å utvinne de enorme ressursene som forventes å ligge i det ek-streme nord uten at kostnadene gir priser langt over det markedet er villig til å betale for råvaren? Og – hvordan skal vi greie det på en måte som ivaretar de strenge kravene til sikkerhet som gjelder for offshore petro-leumsvirksomhet? Vi snakker om helt nye utfordringer knyttet til havdyp, klima og avstander.

RapportI mars 2014 publiserte Petroleumstilsynet en rapport som belyste noen sentrale ut-fordringer knyttet til utvikling av teknologi og framtidige trender i bruk av havbunns-anlegg. Rapporten, som er utviklet av DNV GL tar også for seg faren for uønskede hendelser ved bruk av slik teknologi. Rap-porten slår fast at framtidige operasjoner vil stille nye krav til alle faser i utviklingen av et prosjekt, ikke minst blir det viktig å sette inn ressurser for å redusere risiko-

en. Rapporten peker på behov for innsats mot både planleggingsfasen, engineering, fabrikasjon og selve iverksettelsen av pro-sjektene.

Dele erfaringer og samarbeid om løsningerOlje- og gassindustrien er mer enn noen gang en kollektiv industri der mange parter samarbeider om å oppnå gode resultater. På samme måte vil ofte uønskede hendel-ser som skjer et sted i verden ha omdøm-memessig smitteeffekt til en hel industri. Industrien svarer med andre ord for hver-andres handlinger. I rapporten som Petroleumstilsynet har fått utarbeidet er samarbeid et nøkkel-ord som grunnlag for framtidig suksess for havbunnsoperasjoner. Det legges særlig vekt på erfaringsutveksling og standardi-sering:

• Bedre databaser. Det finnes i dag mye internasjonal og nasjonal erfaring fra havbunnsoperasjoner. En del av disse erfaringene finnes i databaser der det i dag er vanskelig å finne de bakenforlig-

gende årsakene til at uønskede hendel-ser skjedde.

• Deling av kunnskap. Olje- og gassindus-trien er for lukket, og det anbefales at industrien internasjonalt opptrer mer åpent og med mer vilje til deling av er-faring og kunnskap enn den tradisjonelt har gjort. Dette blir særlig viktig når det gjelder bruk av havbunnsteknologi i nye og utfordrende omgivelser.

• Mer standardisering. Mange havbunns- løsninger bærer i liten grad preg av å være standardiserte. Dette medfører flere utfordringer. Noen er knyttet til effektivitet og økt fare for nedetid, men fravær av standardisering kan også føre til forhøyet risiko. Rapporten fra Ptil presiserer at standardisering ikke bare dreier seg om materialbruk og material- spesifikasjoner, men like mye må knyttes til behovet for felles og forutsigbare løs-ninger på områder som prosjektorgani-sering og materialsupply.

OmfattendeDet er allerede i dag rundt 800 subsea juletrær i bruk på norsk kontinentalsokkel, og 5000 på verdensbasis. Etter all sann-synlighet vil vi se atskillig flere i tiden fram-over. Petroleumstilsynet løfter fram tre ulike businesscase som hver for seg vil kreve ulike løsninger:

• Gasskompresjonsløsninger for bruk i Barentshavet og i Arktis. Gode løsninger vil åpne for utvinning under is og i områder som i dag er utilgjengelige for utvinning.

• Olje- og gassutvinning i sensitive om- råder. I beste fall kan havbunnsløsninger gi redusert fare for utslipp og innebære mindre inngrep i naturen enn tradisjo-nelle løsninger.

• Utvidelse av et felts levetid. Kostnads-effektive havbunnsløsninger kan bidra positivt til et felts levetid.

Enda dypere og mye bedre

Store deler av verdens offshore petroleumsreserver ligger på store dyp. Utfordringen er å utvinne dem på en lønnsom måte.

9AUGUST 2014

FAKTAStig Bergseth har mange-årig bakgrunn fra Statoils konsernledelse, blant an-net som direktør for leting og utvikling. Bergseth er utdannet geolog, og har de senere årene arbeidet som rådgiver for flere av de nyere operatørselska-pene på norsk sokkel.  

“Det er den enorme kompleksiteten som er så fascinerende”

Stig Bergseth har mangeårig bakgrunn fra Statoils konsernledelse, blant annet som direktør for leting og utvikling. Bergseth er utdannet geolog, og har de senere årene arbeidet som rådgiver for flere av de nyere operatørselskapene på norsk sokkel.   – I dag er hele produksjonssystemer og industrianlegg flyttet til havbun-nen. Subsea-utviklingen har gått gjennom en utvikling fra prototypestadiet på 1990-tallet fram til det som i dag er State-of-the Art, sier Bergseth. – Det er den enorme kompleksiteten som er så fascinerende og inter-essant, fortsetter han. Han nevner seperasjon av olje og gass, at man kan injisere sjøvann direkte i reservoarer, at man kan sitte i kontrollrom tusenvis av kilometer borte og styre store installasjoner på havbunnen. – Troll-feltet er eksempel på bruk av produksjonsintallasjoner på dypt vann og transport av brønnstrøm over lange avstander. Snøhvit-feltet ligger langt til havs og har anlegg for injeksjon av CO2 på havbunnen. Ormen Lange er enda et eksempel. Her er det også dypt og en ekstrem motbakke inn til landanleggene. Nå er det Åsta Hansteen-feltet nord i Norskehavet som står for tur. – Swagelok-produktene som Svafas leverer er jo en liten, men uhyre viktig del av subsea-systemene. Her snakker vi egentlig om kritiske produkter med robusthet og lang levetid, slår han fast.

Konsekvenser Bergseth er ikke i tvil om at framtiden er Subsea. Slik beskriver han betydnin-gen av denne utviklingen:• Flere områder blir gjort tilgjengelige for aktivitet.• Videreføring av en utvikling med kostnadsreduksjon.• Subsea-teknologien etterlater seg færre og mindre fotavtrykk i miljøet.• Undervannsanleggene er utslippsfrie (elementer som kan belaste miljø

fraktes til land på en forsvarlig måte).• Mulighetene er mange; På havbunnen har vi et stabilt klima, hverken is eller

tropisk varme og heller ingen stormer.

Dette er en rivende utvikling som har skjedd over de siste 20 årene, mener Stig Bergseth.

«Rapporten slår fast at framtidige

operasjoner vil stille nye krav til alle

faser i utviklingen av et prosjekt.»

8 SVAFASNYTT

KUNDEPORTRETTET

Sammen med Rune Hommen fra Svafas er vi på vei ut til Envirex. Adressen er Hatte-landsveien på Klepp Stasjon. Vi svinger til venstre et stykke etter sentrum. En lang smal vei fører oss ut på et åpent jorde med flere større bygninger. Her skjer det saker og ting – men det handler hverken om kylling eller sau. Her foregår innovasjon og nyskapning på høyt nivå. Her holder gründerbedriften Envirex til.

Subsea utstyr og kontrollsystemEnvirex lager og leverer utstyr og systemer for subsea på bestilling. – Vi tegner, utvikler og monterer ut fra problemstillinger sammen med kundene våre. I tillegg utvikler vi egne systemer og produkter, samt tester og følger utstyret ut i operasjoner offshore. Vi gjennomfører også vedlikehold på utstyret når det kommer i land igjen, forklarer teknisk sjef Kenneth Thunheim. Selskapet har bygget opp en egen engi- neering- og produksjonsavdeling og leverer egenutviklede produkter til de store opera-tør- og riggselskapene. De har hatt vind i seilene, men de har også jobbet knallhardt.

Bratt oppoverÅrene har gått fort, aktivitetsnivået har vært høyt. Bedriften har truffet nisjer –

hovedsakelig innenfor subsea – og teller nå 14 ansatte. For ordens skyld er selskapet seksjonert i et moderselskap og tre datter- selskaper. Omsetningsmålet dette året er 30 millioner kroner. Og her sitter gründer og teknisk sjef, Kenneth Thunheim, og ser forbasket ung og «vanlig» ut. Hva tenkte han den dagen for tre år siden da han sammen med Thomas Aunvik startet opp på helt blanke ark – uten en eneste kunde? – Det var vanskelig å forutse hva dette kunne bli, slår han fast. Vi hadde begge jobbet med hydraulikk ved Malm Orstad. Begge hadde erfaring som prosjektledere med ansvar for prosjektgjennomføring, tegning og prosedyrer – i tillegg til utvikling på mekanisk verksted. Utgangspunktet for egen forretningsdrift var interessen for å knytte sammen elektronikk og hydraulikk for bruk på havbunnen da dette var den store interessen og lidenskapen. Vi begynte på et testaggregat, med elektronisk sty-ring av deler – noe vi har fått stor bruk for i etterkant. I starten tilbød Envirex utleie av personell. – Å kutte ut den biten til fordel for å satse fullt på eget verksted, er det smart- este vi har gjort, medgir Thunheim. Han skjenker i kaffe og retter blikket mot Hommen.

Effektivisering – Vi bruker Swagelok på det aller meste av hydraulikken dersom ikke annet er spesifisert. Produktene er meget bra, leveransene likeså. Siden vi er små, må vi ofte ta hasteprosjekter og snu oss veldig raskt rundt. Kundene trenger oss der og da – da er vi helt avhengige av samarbeids-partnere som også kan snu seg kjapt. Der er Svafas. Mens deler av markedet står i stampe og for øyeblikket preges av kostnadskutt og oppsigelser, ligger det en sval med-vindsbris over jærbedriften. De har stor tro på effektivisering av dagens metoder ved å flytte aktiviteten fra dekk til havbunn. – Der tror vi at framtiden ligger. I den forbindelse mener vi at det er viktig å se på andre metoder for å erstatte utstyr på dekk som medbringer store kostnader i forbindelse med bruk og ikke minst mobili-sering. I stedet for å utføre operasjoner på dekk, ønsker vi med vår teknologi å kunne gjøre dette fra et kontrollrom. Ved å gjøre slike endringer kan selskapene spare mye tid i flere offshore-operasjoner og installa-sjoner, sier Thunheim. – Bransjen er skjønt enige om én ting, og det er at tid er penger, legger han til.

Nyskaperne som traff blinkpå dypt vann– Subsea er framtiden, sier Kenneth Thunheim i suksessbedriften Envirex uten å nøle.

FAKTA

• Envirex Group består av tre sel-skaper; Envirex (engineering og produksjon av mekaniske og hydrauliske systemer), Envirent (utleie av egenutviklet teknologi, primært til subseaindustrien) samt iCsys (engineering og pro-duksjon av elektroniske kontroll-systemer).

• Envirex Group har en ambisjon om å klare 30 millioner i omset-ning for sine tre selskaper i 2014. De to gründerne er fortsatt de største eierne, men også flere av de ansatte har aksjer i dattersel-skapene.

PROSJEKTER 2014

• Utvikling av subsea kontrollsys-temet på verdens første Subsea Coil Tubing Injector, utprøvd på Rogfast- prosjektet i samarbeid med rederiet Island Offshore.

• Utvikling og leveranse av subsea- utstyr for trykktesting av utstyr med egenutviklet programvare og GUI (graphical user interface). Utstyret er veldig fleksibelt og kan brukes til mye grunnet det brukervennlige skjermbildet og funksjonene på hydraulikksiden. Envirex har tenkt ut av boksen hvordan trykktester blir ut-ført og hva som skal være hensikten med testene. Å kunne dokumentere en trykktest er da like viktig under vann som på overflaten. Med dette i søkelyset har loggfunksjoner med grafer blitt laget fra bunn samt en logging av aktivitetene som blir utført på selve enheten. Kommunikasjonen skjer via ethernet, RS232 eller 485. • Vedlikehold av BOP (Blow out pre-venter) kontrollsystem under klasse- jobb for riggselskap.

Fra venstre Kenneth Thunheim og Thomas Aunvik.

10 SVAFASNYTT

I en tid der det virker som de fleste sitter med blikket festet mot havbunnen finnes det nordmenn som sysler med saker som vi vanlige dødelige aldri vil komme i nær- heten av. Vi snakker om mennesker som retter blikket oppover, mot det uendelig store verdensrommet. Der oppe, lenger enn vi kan se, planlegges det myke landin-ger på steder mennesket aldri før har vært. Målet til det EU finansierte SPARTAN teknologiprosjektet er å utvikle en rakett-motor hvor skyvekraft kan reguleres presist og sømløst over et bredt område til bruk for landing av romfartøy. Nammo har en sentral rolle i dette multinasjonale prosjek-

tet. Konsernet er i dag internasjonalt, men hovedkontoret er i Norge. Blant det Nammo sysler mest med finner vi produksjon av ammunisjon, rakettmotorer og romfarts-produkter. Selskapet bidrar også med tjen- ester ved demilitariseringsoppdrag. Det er mange utfordringer ved rom-fart, blant de viktigste er «take-off» og lan-dingsfasen. Kravene til pålitelig teknologi er selvsagt enorme ved slike aktiviteter, det er ekstremt kostbart å sende en lan-dingsenhet til eksempelvis Mars. Det er her SPARTAN og Nammo kom-mer inn i bildet. Det skal utvikles en rakett-motorteknologi som gir full kontroll over

fartøyets ferd ned mot planetens overflate og ikke minst som skal sørge for at lan-dingsfasen skjer så mykt som mulig. – Vi har nylig gjennomført flere spekta-kulære systemtester av teknologidemon-stratoren SPARTAN, sier systemansvarlig for prosjektet hos Nammo, Jan-Erik Røn-ningen. – Her demonstrerer vi vår hybride rakettmotorteknologi i en landingsapplika-sjon. Mye av demonstratoren er bygd opp av Swagelok-komponenter; rør, ventiler, regulatorer og fittings, sier Rønningen.

Raketteknologi for framtidenSPARTAN støtter seg til Swagelok.

SPARTAN

«Her demonstrerer vi vår hybride rakettmotorteknologi i en landings-

applikasjon. Mye av demonstratoren er bygd opp av Swagelok-komponenter; rør, ventiler, regulatorer og fittings.»

JAN-ERIK RØNNINGEN(SYSTEMANSVARLIG FOR PROSJEKTET NAMMO)

13DESEMBER 2014SVAFASNYTT12

Djevelen ligger gjerne og lurer i detal-jene. Det gjelder teknologi, og det gjel-der forretningsdrift. Selv den beste forretningsmuligheten kan bli ødelagt av feil antrekk. I et internasjonalt for-retningsmiljø er fallgruvene mange.

Derfor lanserer vi nå en artikkelserie der vi vil presentere de vanligste sko-typene for menn, samtidig som vi gir råd om bruksområdene.

Den blide sørlendingen har alltid et smil på lur, pågangsmotet er det heller ingenting å si på. Etter 16 år i Svafas kan Rune Hommen fremdeles si at ingen dag er den forrige lik – slik er det når vi jobber med mennesker. Fem dager i uka stor-trives han på jobb, men når fredagen kommer er det som regel strake veien til hytta på Naglestad. – Vi kjøpte ei hytte på fjellet for noen år siden, og dit reiser vi så ofte vi kan, sier han. PrivilegiumHan beskrives som en lun og tvers gjennom hyggelig fyr med stort på-gangsmot. En som aldri gir opp, og som har sterk integritet i forhold til jobben sin. Selv synes han det er et privilegium å jobbe som selger og treffe så mange hyggelige mennesker. – Min viktigste oppgave er å sørge for gode relasjoner med de kun-dene jeg har ansvar for, være teknisk rådgiver og presentere konsepter og gode løsninger som kan optimalisere deres systemer. DugnadsåndTimene flyr på jobb og på privaten. Datteren på 13 spiller i korps, slik også Rune gjorde da han trakterte althorn i barne- og ungdomsårene. I kjøl-vannet av barns fritidsaktiviteter, følger det som oftest dugnadsarbeid – korpset er intet unntak. – Dugnad må til for å få ting til å gå rundt, og det gir en god følelse å bidra, slår han fast. Nylig overvar han datterens deltakelse under Stavanger Open, en konkurranse for skolekorps som korpset arrangerer hvert år. Det var en kulturopplevelse han setter helt opp mot konserten med Brad Paisley i Stavanger konserthus. – Begge deler var på hver sin måte helt fantastisk, smiler han.

Klar for julPå jobben er det travelt så det holder om dagen, men på en kjekk måte – så lenge man holder tunga beint i munnen, som han sier. Som de fleste andre ser også Rune fram til at desemberskuldrene skal senke seg inn i julehøytiden. Hvordan tilbringer du julen? – Sammen med familie – vekselsvis i Stavanger og på Sørlandet. Det blir pinnekjøtt (som jeg er veldig glad i) begge steder. Jeg er helgardert.

RELASJONSBYGGER

FAKTASIVIL STATUS: Gift med Astrid Elin, far til Stine Helén på 13 år. STILLING: Distriktsansvarlig Agder, Trøndelag og deler av Rogaland.FARTSTID: 16 år. LESER: Nettopp ferdig med Politi av Jo Nesbø. Leser nå Inferno av Dan Brown. Jeg er periodeleser.SER PÅ: Sport, nyheter og serier generelt.HØRER: God blanding, men dras litt i retning country. Lytter mye på Keith Urban og Brad Paisley. De har gode og fengende låter. Ellers er jeg altetende.GJØR PÅ FRITIDEN: Er sammen med familien, turer i skog og mark på hytta, høre på musikk, følge med på ishockey og fotball, enten i form av kamper eller på TV.

15DESEMBER 2014

Det er vinter. Det betyr at vi trenger robuste sko som tåler å være ute en vinternatt. Samtidig er det høysesong for fest og jule-bord. Vi presenterer to typer sko som på mange måter er svært forskjellige, men som likevel er aktuelle akkurat nå.

BroguePraksisen med å dekorere skoene i ulike hullmønster startet på den irske landsbygda for flere hundre år siden. Det som i ut-gangspunktet var en praktisk sak for å dre-nere ut vann som kom i skoene under

arbeid på markene ble snart utviklet til mote blant aristokratiet. Brogue-sko ble favoritten blant fintfolk på jakt, og nå ble hullene mer brukt som dekorasjon enn for drenering. Siden var veien kort til øyrikets golfbaner, fortsatt som en motesko for utendørs fritidsaktiviteter. Den klassiske broguen er brun, men den finnes i dag i mange ulike farger. Fort-satt er dette ingen sko for de mest festlige anledninger, og uansett er du selvsagt ute om du tropper opp i brogues etter klokken 18.00. Vår modell er en half-wing laget i kalvelær av engelske Crockett & Jones, en av Englands eldste skoprodusenter.

OxfordHer snakker vi klassisk finsko, en nypusset og blank sort oxford er den perfekte av-slutning på en mørk julebordsdress. Mens den uformelle broguen i eksempelet vårt er laget som en åpen derby, er selve kjen-netegnet på en oxford at de to sidedelene

som dekker forbladet er lukket av en tversgående søm like nedenfor snorene. Det gir skoene et stringent og formelt preg. Oxforden kan enten være helt slett, men det er også vanlig å myke opp modellen med enkle mønster som følger sømmene. Modellen vi viser her er laget av Car-mina, en tradisjonsrik familiebedrift som holder til på Mallorca. Den er påført en enkel dekor, og laget i eksklusivt cordovan – seigt lær fra hestens bakpart. Oxfordskoens historie er nesten 200 år gammel, og ble topp mote fra rundt 1880.

Klassisk stildannelse for menn har ofte britisk opphav. Det gjelder også mange skotyper.

Til hverdags og fest

Å sko seg riktigANSATT: RUNE HOMMEN

Den som skal erobre framtiden må vite hvordan hun eller han skal sko seg.

14 SVAFASNYTT

PETROLEUMS-NÆRINGEN TAR FORMDet er i år 40 år siden meldingen som utgjorde selve grunnmuren for det norske oljeeventyret ble ferdig. Norge var enda helt avhengig av utenlandske selskaper og deres kompetanse for å utvinne de attraktive ressursene, men allerede i 1974 sikret politikerne noen grunnleggende ver-dier. Et av de viktigste grepene som ble gjort var å sørge for at en vesentlig andel av ressursene skulle tilfalle sta-ten og fordeles til beste for befolkningen.

Stortingsmelding 25 utgjorde også startsignalet for opp-rettelsen av det statlige selskapet Statoil, den presiserte at utvinningen av ressursene skulle foregå på en måte som ikke tilsidesatte andre næringer og at trepartssam-arbeidet mellom arbeidsgiver, fagorganiserte og staten også skulle gjelde for oljenæringen. Sikkerhet og miljø-hensyn ble også beskrevet i meldingen.

Meldingen satte opp et mål om å legge til rette for en sterk norsk leverandørindustri.

Alt i alt var arbeidet med Stortingsmelding 25 et ekstremt vanskelig stykke politisk arbeid tilbake i 1973 og 1974, med mange kompromisser og vanskelige politiske diskusjoner.

HISTORISK BLIKK

Det er fortsatt stor pågang på kurs etter håndbok OLF 120 Anbefalte retningslinjer – Fittings- og smallbore tubing-systemer. Flere hundre kursdeltakere har gjennomført kurset hos oss hittil i år. Vi holder kurs i Svafas sine lokaler i Stavanger og Porsgrunn, men har også i enkelt- tilfeller holdt non kurs ute hos kunden. Det er allerede satt opp kurs for januar og februar 2015. Vi har fortsatt noen ledig plasser.

Verdens største oppjekkbare rigg Maersk Interceptor ble døpt under en blytung norsk himmel til et løfte om at uværet kommer når hun starter operasjoner i den norske Nordsjøen. Hun og hennes søster type XLE-

rigg er verdens største jack-up rigger, med en beinlengde på 206,8 meter. Den kan operere på et havdyp på 150 meter og bore 12 000 meter. Riggen har plass til et mann-skap på 150 personer. Flere fra Svafas var

så heldige å bli invitert på en guidet omvis-ning om bord. Ved GMCs verft i Mekjarvik utenfor Stavanger jobber GMC med å fer-digstille og klargjøre riggen, slik at den kan godkjennes for operasjon på norsk sokkel.

Først kom ONS – med en besøksrekord man ikke trodde var mulig. Deretter stod Norges største årlige oljemesse OTD for tur. For første gang ble den arrangert i Sotra Arena uten-for Bergen. Under begge utstillingene var Svafas represen-tert med sin nye standprofil ”To the moon and back”. Siden Swagelok startet med rørkoblinger i 1947, har vi vært med på mange tekniske milepæler. Med markedets mest robuste produkter er vi klare til å bistå med de utfordringer som framtiden krever – deriblant subsea og i arktiske strøk.

Stor pågang

Verdens største

MESSER

96

98

100

Januar Februar Mars April

Pros

ent

Ordre levert til avtalt tid

MålLevert

Leverandører blir ofte målt mot servicegrad og HMS-statistikk hos de store aktørene. Svafas har satt seg høye mål langt over det de fleste forlanger i forhold til å levere til avtalt tid. I år har vi klart det igjen og nok en gang bevist at vi er en leverandør som klarer å levere når vi gir en dato.

Servicegrad

I perioden 19. desember til 15. januar vil Swagelok Co. imple-mentere SAP forretningssystem. Programvarene SAP leverer er særlig rettet mot storbedriftsmarkedet. Selskapet er Europas største innen programvare, og verdens fjerde største. SAP er modulbasert, og leverer blant annet systemer for regnskap og økonomi, salg og distribusjon, innkjøp og lagerstyringslogistikk, vedlikehold, produksjon og personalbehandling. Vi i Svafas har som mål at denne implementeringen ikke skal gå ut over våre kunder i Norge, og vi skal sikre at hver enkelt Svafas ansatt er godt forberedt til å håndtere de endringer som måtte komme.

Nytt forretnings-system

16 SVAFASNYTT 17DESEMBER 2014

Fra sponsor til samarbeidspartner

TEMASAK

Tradisjonelt har sponsorvirsomhet dreiet seg om milde gaver fra næringslivet. Som gjenytelse fikk en gjerne en form for pro-filering – oftest ved at firmaet som hadde gitt gavene fikk synlighet i idrettslagets sammenhenger. Det kunne være ulike idrettsarrangementer, eller plassering av logo og navn på drakter, T-skjorter, banne-re på stadion og liknende.

Verdier og samarbeidFortsatt lever den tradisjonelle sponsor-virksomheten i beste velgående, og en kommer sjelden utenom at bedriften som støtter et idrettslag ønsker synlighet. Det er likevel skjedd mye på sponsorfron-ten. Det viktigste er kanskje at moderne sponsorarbeid knytter giver og mottaker mye tettere sammen. Ofte ser vi at partene deler et sett av verdier, som så danner basis for en rekke felles satsinger. Vi kan gjerne si at samarbeidet bygger på to ulike fundament. På den ene siden har vi det grunnleggende, der verdier og visjoner

helst skal være i overensstemmelse og i hvert fall ikke være i konflikt. Samtidig ser vi at mer konkrete «produkter» som mottakeren av midler kan stille til rådig-het fremdeles betyr mye. Slike produkter kan være VIP-billetter, foredrag av trenere, turer der idrettslaget bidrar med ressur-ser, turneringer og events som involverer bedriften og liknende.

Event eller langvarig samarbeidTrenden viser likevel at selv ved kortvarige arrangement er det stadig viktigere for næringslivet at grunnleggende verdier deles med den det skal samarbeides med.Det dreier seg om å styrke identitet og omdømme. Omdømme er enkelt sagt det inntrykket omgivelsene har av det selska-pet er og leverer. For stadig flere selskap blir det viktig å forsikre seg om at bruken av sponsormidler bidrar til å styrke egen identitet og omdømme. Slik sett er det ide-elle målet at støtten virker utviklende for både forretningen det idrettslige. Vi snak-

ker om jakten på situasjoner der begge parter vinner noe på å samarbeide.

SamfunnsansvarDet er blitt vanlig å se næringslivets støtte til ulike formål som en måte å ta samfunnsansvar. Dette er ofte en fornuftig tilnærming, det er utvilsomt mange som forventer at særlig «rike» deler av nærings- livet skal bidra til samfunnets beste. Olje- og gassindustrien er et slikt eksempel. Ved å bidra med økonomiske midler tar en ansvar. Det er likevel slik at de mest vellyk-kede eksemplene på samfunnsvar er der begge parter har noe å vinne på samarbei-det. Det har rett og slett med troverdighet å gjøre. Næringslivet har som formål å tjene penger, og det er et helt greit mål. Da er det også naturlig at de beste eksemplene på sunt samfunnsansvar er der forretnings-hensyn går hånd i hånd med nytteverdi for samfunnet.

Før holdt det med logoen på en T-skjorte. I dag bygger næringsliv og idrett hverandre helt fra bunnen.

Terje TvedtDirektør i Svafas.

For Svafas har utgangspunktet for sam-arbeidet med idretten alltid vært å gi noe tilbake til lokalsamfunnet. – Vi ser absolutt verdien i å ha gode nettverk som idretten kan gi oss, men for oss er et sponsorskap vel så mye bundet opp i et ønske om å bidra til noe utover oss selv – som for eksempel å se at regionen lykkes i idrett.   Dere støtter Stavanger Oilers, Team Hitec  Products og Stavanger Friidrettsklubb (Spirit). Hvorfor akkurat disse tre? – Å bidra som sponsor vil alltid handle om å ta valg. På den ene siden sponser vi et lokalt ungdomslag i friidrett – der har vi vært med siden første dag, på den annen side støtter vi et av verdens beste sykkellag og et av verdens beste ishockeylag, som vi har fulgt nesten siden starten, sier admi-nistrerende direktør Terje Tvedt i Svafas. – Vi er en veldrevet Stavanger-bedrift   som har lyktes godt – og vi vil mye. Vinner-kulturer appellerer til oss, men da må vi også ha bredden med oss, sir Tvedt. Å assosieres med idretten føles riktig for oss. Vi har mange folk som er opptatt av å holde seg i form.

Tore ChristiansenCEO, SFF-Gruppen og Oilers-eier

For Oilers er det mange ting som i samar-beidet er viktig, og bildet er noe sammen-satt. – Først og fremst handler det om engasjement rundt kjerneproduktet vårt, som jo er selve sporten. Det er også viktig med gjensidig nytte og stolthet omkring samarbeidet, åpenhet og ærlighet i forhold til forventninger og ikke minst langsiktig-het. Det hyggelige er at Svafas faktisk sva-rer til samtlige av disse verdiene, sier Tore Christiansen. Han mener at idrett og næringsliv har mye å lære av hverandre. – Nå er det engang slik at norsk idrett har utviklet seg voldsomt de senere årene. Mange aktører er etter hvert å anse som små bedrifter. Idretten har mye å lære av næringslivet i forhold til nettopp disse prin-sipper. Næringslivet har definitivt også mye å lære av idretten i forhold til det å «trene» hardt, løfte i flokk, å se og inkludere alle ledd, tape og vinne sammen, og det å bygge lag. Selv bruker jeg ofte samhandling og rolle-fordelingen i Oilers i mine egne bedrifter – både til å forklare de ulike rollene og for å nå våre felles resultater, sier han.

Karl LimaTeam manager for sykkellaget Team Hitec Products og teknisk sjef i Hitec Products.

– Hitec Products har tatt et valg om å satse på tre hester. Vi støtter Stavanger Oilers, Sandnes Ulf og vi er hovedsponsor for damesykkellaget Team Hitec Products. Sponsorskapene er motivert ut fra at de representerer verdier som vi kan kjenne oss igjen i – friskhet, modighet, vinnerkul-tur og vilje og evne til å jobbe hardt og mye. Sykling er intenst og arbeidskrevende. Når det gjelder sykkellaget, har det også en helt konkret overføringsverdi. At vi er så tungt inne i et sykkellag på verdensnivå inspirerer de ansatte til å ta sykkelen fatt. Ja, en oppfordring til å komme seg opp av sofaen. Vi bruker sponsorskapene på uli-ke måter. At Stavanger Oilers sine kamper spilles midt i ukene gjør det for eksempel enkelt å få med seg kunder.

18 SVAFASNYTT 19DESEMBER 2014

Engineered to perform under pressure

Do you really know what services and products you can get from Swagelok? Look out for our new capability catalogue that will be available 1st half of 2015.

B POST