Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne

med å tjene på saueholdet?

Lars-Ivar Fause

Kilder/ Bidragsytere

• Statistisk Sentralbyrå (SSB)

• Statens Landbruksforvaltning

• NILF

• Sauekontrollen

• Nortura Team Småfe

• Saueholdere i Region Nord

• Bilder fått/ hentet fra:

Bjørn Wæhre

Siv Svendsen

Peter Bruvold

Ann-Mari/ Lars-Ivar Fause

02.11.2011 2

Hva er et stort sauebruk?

• Fjøs for 1000 vfs på Island

02.11.2011 3

Fjøs for 550 vfs under byggging hos

Øystein Fossmo

02.11.2011 4

02.11.2011 5

Utvikling i Gjennomsnittlig bruksstørrelse

Dyreslag 1999 2010 % økning

Sau 51 72 41

Melkeku 14 21 50

Melkegeit 73 90 23

Purke 26 65 150

Høns 900 2000 122

Saueholdet fordelt på besetningsstørrelser

Enheter med vinterfora sau Vinterfora sau

1999 2009 2010 1999 2009 2010

I alt 22214 14800 14720 1102855 1029380 1053428

1-9 1806 815 806 10256 4526 4380

10-19 3315 1403 1388 47752 20514 20380

20-49 8679 4696 4556 284326 158832 153200

50-99 5873 4523 4446 402578 321601 316679

100-149 1803 2097 2096 213621 252873 253226

150-199 499 697 801 85055 119289 137106

200-249 167 315 335 36521 69507 73697

250-299 40 133 154 10657 35830 41618

300-349 16 56 61 5115 17906 19499

Over 350 16 65 77 6974 28502 33643

02.11.2011 6

02.11.2011 7

Lam per søye

Tap %

Bes.

str.

Født Lev.

født

Ant.

høst

Død-

født

Inne Vår Sommer Totalt

30-150 søyer

75,5 2,1 2,0 1,7 4,4 3,0 1,1 7,9 15,4

151-280 søyer

190,2 2,1 2,0 1,7 4,4 3,1 0,9 9,9 17,3

> 280 søyer

354,6 2,1 2,0 1,7 5,0 3,2 0,8 9,9 17,7

Landssnitt ,

alle raser 91,4 2,1 2,0 1,7 4,4 3,0 1,0 8,2 15,7

Lammetall og lammetap for landet,

fordelt på besetningsstørrelse

Bes.str. oppgitt som antall søyer

02.11.2011 8

Lam per søye Tap %

Bes.

str.

Født Lev.

født

Ant.

høst

Død-

født

Inne Vår Sommer Totalt

30-99 søyer

60,5 2,1 2,0 1,7 4,5 3,1 1,1 8,0 15,8

100-199 søyer

133,0 2,1 2,0 1,7 4,5 3,1 0,9 9,1 16,6

200-299 søyer

238,5 2,1 2,0 1,7 4,6 3,5 0,9 9,2 17,1

300 > søyer

364,2 2,2 2,0 1,7 5,9 3,3 0,9 9,7 18,5

Landssnitt NKS

88,4 2,1 2,0 1,7 4,5 3,1 1,0 8,3 16,1

Lammetall og lammetap for NKS,

fordelt på besetningsstørrelse

Bes.str. oppgitt som antall søyer

02.11.2011 9

Pr lam Pr søye

Bes.str.

(ant. søyer)

Høstvekt

(kg)

Korr.høst

vekt (kg)

Alder

(dag)

Tilvekst

(g/dag)

Kr pr

kg slakt

Kr pr

para søye

30-99 søyer 60,5 44,1 45,3 140,1 282,5 38,8 1486,7

99-199 søyer 133,0 43,5 45,5 137,0 284,2 38,5 1468,0

200-299 søyer 238,5 43,5 45,8 135,7 286,3 38,4 1469,6

> 300 søyer 364,2 43,6 46,2 134,7 289,5 38,0 1515,1

Landssnitt NKS 88,4 43,9 45,4 139,1 283,2 38,7 1481,4

Økonomisk resultat slakt for NKS, fordelt på

besetningsstørrelse

02.11.2011 10

Pr lam Pr søye

Bes.str.

(ant. søyer)

Høstvekt

(kg)

Korr.høst

vekt (kg)

Alder

(dag)

Tilvekst

(g/dag)

Kr pr

kg slakt

Kr pr

para søye

30-150 søyer 75,5 43,6 44,7 140,5 279,1 38,3 1427,6

151-280 søyer 190,2 42,9 44,9 136,9 280,4 37,9 1458,8

> 280 søyer 354,6 42,5 45,4 133,4 284,0 37,7 1467,4

Landssnitt,

alle raser 91,4 43,5 44,8 140,0 279,3 38,3 1431,4

Økonomisk resultat slakt for landet, fordelt

på besetningsstørrelse

Inntektstall fra SSB

02.11.2011 11

4 Gjennomsnittlige bruttoinntekter for brukere, etter driftsform. 2008. Kroner

Bruttoinntekt Lønn Næringsinntekt fra jordbrukAndre næringsinntekterPensjoner Kapitalinntekter o.l.

I alt 468 000 191 700 147 400 58 100 23 600 47 100

Driftsform

Korn og oljevekster 555 000 290 900 84 200 84 700 30 700 64 500

Øvrige jordbruksvekster 505 800 222 500 127 000 73 400 23 700 59 300

Hagebruksvekster 546 400 170 900 206 300 88 800 26 000 54 300

Storfe mjølkeproduksjon 394 500 76 200 241 600 32 700 10 800 33 100

Storfe kjøttproduksjon 435 500 209 200 101 300 64 300 24 300 36 600

Storfe mjølk- og kjøttproduksjon i kombinasjon 491 000 65 700 308 600 41 700 11 800 63 100

Sau 405 800 223 200 73 400 43 800 31 200 34 100

Øvrige grovfôretende dyr 406 800 191 100 105 700 46 700 27 900 35 400

Svin og fjørfe 598 600 137 600 339 400 48 800 13 100 59 700

Blandet planteproduksjon 615 500 170 800 252 400 66 000 26 800 99 500

Blandet husdyrproduksjon 544 200 102 300 317 400 40 100 14 100 70 200

Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon 497 400 181 200 165 600 72 600 26 100 51 900

Utdrag fra NILF, Driftsgranskning 2008 enhet 50-100 100-200 200-300 300-500 Alle

Antall bruk 11 37 29 20 100

Brukers alder år 56 49 49 46 49

Jordbruksareal Daa 83 152 241 344 214

Vinterfora sau Stk 68 122 156 198 142

Gangslam pr vfs Stk 1,3 1,3 1,5 1,4 1,4

Kjøtt pr vfs Kg 26 26 29 29 28

Timebruk i jb Timer 1548 2071 2468 2565 2234

Netto mek.kostnad pr daa 1000 kr 0,5 0,6 0,4 0,3 0,4

Prod.inntekt i alt 1000 kr 231,1 419,7 594,7 755,0 524,0

Variable kostnader i alt 1000 kr 53,7 94,9 126,9 195,1 121,2

Registrerte kostnader i alt 1000 kr 152,0 277,5 345,0 459,9 322,7

Resultat før avskrivning 1000 kr 79,1 142,2 249,8 295,2 201,2

Driftsoverskudd jb 1000 kr 55,4 91,7 184,5 231,7 146,5

Lønnsinntekter 1000 kr 294,9 374,9 378,4 292,3 346,6

-Renteutgifter 1000 kr 13,3 42,3 53,3 65,2 47,6

Nettoinntekt 1000 kr 496,3 544,3 618,9 703,6 596,7

Kortsiktig gjeld 1000 kr 41,9 80,5 113,9 217,6 115,5

Langsiktig gjeld 1000 kr 150,4 792,6 932,4 1055,6 821,1

02.11.2011 12

Nortura Økonomiplan

• Forutsetninger:

• Bruket ligger i Hordaland

• 1,75 lam pr sau

• 18,0 kg slaktevekt lam

• 32 kg slaktevekt søye

• 1,1 da innmarksareal pr sau

• 25 % påsett

• 95 % O eller bedre

• 5 % O-

• 70 % stjernelam

02.11.2011 13

Dekningsbidrag 2, dvs dekningsbidrag

inklusiv tilskott.

Antall

vfs

DB2 Sum DB2 Sum husdyrtilskott og

slaktelamtilskott, maxbeløp kr

250.000

50 2.699 134.950 50.370

100 2.660 266.660 96.455

200 2.497 499.317 155.910

300 2.342 702.704 198.715

400 2.074 829.428 234.670

02.11.2011 14

Faste kostnader og avskrivning

Antall vfs Sum DB2 Faste kostnader +

avskrivning

Overskudd Timebruk

50 134.950 90.000 45.000 700

100 266.660 170.000 96.600 1400

200 499.317 300.000 199.300 2400

300 702.704 380.000 322.700 3000

400 829.428 450.000 379.400 4000

02.11.2011 15

Med de forutsetninger vi har brukt her øker timelønna opp til

300 sau, og avtar deretter, til tross for at vi går ned til et tidsbruk

på 10 timer pr sau.

02.11.2011 16

STOR OMSETNING GJØR AT RELATIVE

SMÅ AVVIK GJØR STORE UTSLAG

50 vfs 100 vfs 300 vfs

DB2 135.000 266.600 702.700

10 % avvik 13.500 26.660 70.270

Kostnader/inkl

avskrivning 90.000 170.000 380.000

10 % avvik 9.000 17.000 38.000

Sum på bunn 22.500 43.600 108.270

Spørsmål som må stilles

02.11.2011 17

Hvor stor skal du bli eller hvor liten kan du

være ?

• Hva vil dekningsbidraget (DB) på de siste sauene bli

• Hvordan vil det totale DB fra min produksjon påvirkes? – Har jeg nok areal til beite og grovfôr?

– Har jeg nok tilgjengelig arbeidskraft.

– Hva med jobb utenom bruket?

• Hvor store investeringer må til: hva må investeres i bygninger:

mekaniseringslinjer for gjødsel

grovfôrhandtering

for å handtere en større produksjon?

• Vil det bli økning i andre faste kostnader?

02.11.2011 18

Skal det lønne seg å øke driftsomfanget fra

300 til 400 sau må følgende oppfylles:

1. Faste kostnader må

holdes nede

2. DB2 må økes

3. Produksjonsresultatet må

opprettholdes og helst bedres

02.11.2011 19

ERFARINGER FRA ANDRE GÅRDBRUKERE SOM ENTEN

HAR ØKT ELLER ER I FERD MED Å ØKE BESETNINGA.

• Foring og stell gjennom vinteren er den minste

utfordringen. Her kan man gjøre mye med mekanisering

for å lette arbeidet.

02.11.2011 20

Erfaringer forts.

• Logistikk : Det er svært viktig

å ikke stresse dyra og ikke

arbeide mye og tungt

ved handtering av dyra.

02.11.2011 22

• Utfordringene er ved arbeidstopper. Da mister en fortere

oversikten

• Det kan være vanskelig å få tak i kvalifisert hjelp under lamminga!

Sørg for å lære opp de som er interessert tidlig.

Erfaringer, forts

• Gode rutiner for forebyggende

sjukdomsbehandling

• Vær med i Sauekontroll

og HT-Sau

Beite – må ha nok innmarksbeite og en gjennomtenkt plan

for hvordan dette skal brukes

02.11.2011 23

Erfaringer, forts

• Besøk andre med store buskaper, det blir å tenke

annerledes enn i en buskap på 50-60 sau.

• Spar ikke på utgiftene når det gjelder avlsværer, kjøp

mange nok og gode.

• Tenk gjennom hva du vil gjøre med kopplamma

/overskuddslam

02.11.2011 24

Erfaringer forts.

• Etterstreb en lettstelt sau

med god jurform

• La deg ikke bli stresset og sint,

• behold humøret særlig i lammingen

02.11.2011 25

Erfaringer, forts.

• Skap en trivelig arbeidsplass som DU skal trives på. Skal

du bygge nytt, tenk kostnad, men også hvordan du vil ha

det.

02.11.2011 26

Skaff deg en, eller helst flere, gode gjeterhunder.

Nortura Team Småfe vil kunne være behjelpelig med en

gjennomgang av ditt sauehold for å gi deg et best mulig grunnlag

for bestemmelser om driftsomfang m.v slik at du kan være en

lykkelig sauebonde uansett størrelse på drifta!

02.11.2011 29