stille desperasjon

Stille desperasjon

Alkohol som egenmedisinering blant mannlige toppledere

Professor Fanny Duckert, UiO

Erfaringer med tidlig-intervensjonsgrupper gjennom 20 år

Fellestrekk:


• Rekruttering gjennom avisannonser• Fleksibel struktur• 8-15 deltakere per gruppe• Begge kjønn• Ca. 12-18 gruppetimer• Individuell kartlegging før

gruppestart• Kognitiv atferdsterapi• Deltakerne definerer selv egen

målsetting• 2-års etterundersøkelser

Relasjonen alkohol og depresjon

• Alkoholen brukes til å lindre depressive symptomer

• Depresjonen er utløst av alkoholbruken• Depresjonen og alkoholbruken er utløst av en

felles, bakenforliggende årsak• Depresjonen og alkoholbruken er uavhengig

av hverandre


Ikke så lett å nå toppledere innenfor vanlige tiltakskjeder

• Mange jobbrelaterte drikkesituasjoner

• Har råd og anledning til å drikke

• Fri, uavhengig stilling gir færre observasjons-muligheter

• Mangler «ris bak speilet»


Kilder til «stille desperasjon»• Stort fravær hjemmefra• Egenverd og selvbilde sterkt

knyttet opp mot jobbidentitet• Mange privilegier/goder knyttet

opp mot jobben• Få alternative kilder til

selvbekreftelse• Stort prestasjonspress på jobben• Tegn på personlig

usikkerhet/svakhet uakseptabelt• Omgitt av «ja-

personer»/»Fiender»


Alkoholproblemer – vårt siste tabuområde?

• Skamfullt å ikke ha selv-kontroll

• Utspørring om andres drikkevaner like pinlig som å spørre om seksualatferd

• Usikkerhet og ambivalens om hva et alkoholproblem faktisk er


«Moralisme» liten effekt• Oppegående, velutdannet

gruppe • Yrkesidentitet bygget på et

selvbilde som kompetent og selvstendig

• Vant til selv å ta beslutninger og ha kontroll

• Ikke vant til å snakke om egne følelser

• Blir ofte over/under-vurdert i det vanlige hjelpeapparatet


Knut• 53 år, gift, 3 halvvoksne barn• Driver eget importfirma• Lite kontakt med sin travle og

opptatte familie• Familien er vant til høy levestandard• Vansker med hovedleverandør,

risikerer å få vesentlig nedgang i inntekt

• Mye representasjon• Drikker hver dag for å stagge

tankespinn og få sove• Frykter at konen vil skille seg fra

ham


Fredrik• 62 år, gift, voksne barn som er flyttet

hjemmefra• Drevet eget regnskapsfirma som er

kjøpt opp av stort konsern, har fortsatt oppgaver i bedriften, men har liten innflytelse over fortsatt drift

• Konen har MS, klarer seg foreløpig noenlunde, men vil snart bli sterkt hjelpetrengende

• De hadde planlagt en pensjonstid med mye reising og aktiviteter, men tvilsomt hvor mye av dette de nå får realisert

• Er fortvilet, men har ingen å snakke med. Drikker jevnt for å døyve de vonde følelsene


Asbjørn• 53 år, skilt, 2 tenåringssønner• Lege på sykehus, med privatpraksis

på si• Hadde en gang akademiske

ambisjoner, men ikke klart å få til doktorgrad.

• Tjener godt, lever et hektisk liv, med mange sosiale aktiviteter og mye alkoholbruk

• Blir sterkt deprimert dagen derpå hvis han drikker for mye.

• Begynt å få reaksjoner fra omgivelsene og merker at drikkingen har begynt å gå utover jobben


Generell situasjon for mennene i gruppen (n=109)

• 49 % hadde fullført høyere utdannelse

• 51% hadde selvstendige, frie yrker (lege, advokat, journalist, bedriftseier etc)

• 21% hadde overordnete, ledende stillinger

• 78% levet i stabilt samliv• Lav forekomst av sosio-

økonomiske problemer


Noen kjønnsforskjeller

Kvinner (n=67)• Kom i større grad på eget

initiativ• Større forekomst av

rapporterte samlivsproblemer, depresjon og angst

• Oftere daglige drikkere

Menn (n=109)• Kom i større grad etter

press/samråd fra andre• Færre rapporterte

personlige problemer• Mer svingninger i

drikkemønsteret


Depresjon/rus• Lav forekomst av egenrapporterte

psykiske vansker, men høy forekomst av depressive symptomer (ca. 1/3 skåret moderat/høyt på BDI)

• Drikkemønster preget av jevnlig drikking, hvorav ca. 1/3 oppga daglig drikking

• Drikkingens hovedfunksjon var fjerning/demping av negative følelser og egenmedisinering. Rusen hjalp til med å flykte fra hverdagens problemer

• Drikkingen var for mange blitt en vane/livsstil


Forskjell på deprimerte/ikke deprimerte

Deprimerte• Drikker like ofte, men mindre per

gang• Egenmedisinering og fjerning av

negative følelser• Mer dårlig dagen derpå• Mer negativ opplevelse av eget

forhold til alkohol• Drikkingen mer kortvarig lindring• Mer unngåelsesatferd,

selvbebreidelser og ønsketenkning

Ikke deprimerte• Drikking er også behagelig• Kan drikke mer per gang• Mindre «bondeanger» og

selvbebreidelser dagen derpå


Ulike spor gjennom behandlingen


• Tar grep og «fikser» alkoholproblemet – Får det mye bedre

• Gjennomgår gruppen, «fikser» alkoholproblemet – Får det verre, fortsetter i individual/par terapi

• Gjennomgår gruppen – innser at alkoholproblemet er større enn antatt, fortsetter i mer omfattende opplegg

• Gjennomgår gruppen, håper på «osmose»-effekt, fortsetter som før

• Gjennomgår gruppen – innser at problemet er større enn antatt, gir opp

Noen resultater for endring i alkoholbruk

• 4%: totalavholdende• 15%: uendret (mindre enn 20% endring)• 50%: reduksjon (20-50% reduksjon)• 31%: Mer enn 50% reduksjon


Noen generelle funn• Få ønsket totalavhold• 80% rapporterte nedgang (mer enn 20% reduksjon) i konsum 2 år

etter gruppe-deltakelsen• I snitt: halvering av alkoholforbruk• Flere totalavholdsdager• Færre harddrikkingsdager • Lettere å stoppe etter litt drikking• Gjorde mindre dumme ting under rus• Mindre anger og selvbebreidelser dagen derpå• Ikke forskjell på deprimerte/ikke deprimerte når det gjaldt endring i

forbruk• Jo lavere forbruk, jo bedre mental helse og livstilfredshet


stille desperasjon

Documents