LØNNSOMHETEN GÅR NED

SVINEBØNDENES STERKE EFFEKTIVISERING

S. 30

S. 32

// GRAS TIL GRIS S. 11

// NYE TILSKUDDSREGLER S. 48

// BEST PÅ SLAKTEGRIS S. 16

NUMMER 1 // 2017FAGBLAD FOR SVINEPRODUKSJON // 52. ÅRGANG

S V I N 1 / 2 0 1 7 2

www.norg

esfor.no

- Stolt sponsor av kombinertlandslaget!

STRATEGISK PARTNER:

Vinn billetter til Holmen kollen Skifest

2017, 10-12.mars. Gå inn på vår hjemmeside!

VINN BILLETTER

GLEDEN VED Å LYKKESTeknikk, egenskap og ytelse er avgjørende for resultatet. Med grundighetog kvalitet i alle ledd kommer suksessen. Det handler om å ligge foran - både for svineprodusenten og gutta på kombinertlandslaget. Norgesfôr støtter begge!

LYKKE TIL MED SESONGEN!

S V I N 1 / 2 0 1 73

Fra januar v i l dere f inne dette budskapet i :

Reklamefi lmer på TVAnnonser

Tipsf i lmer på Youtube, Facebook og InstagramOppskrif ter og t ips på matprat .no

På nyåret starter en stor omdømmekampanje på sv inekjøtt :

Glasert sv inekam bl i r en sentral rett i kampanjen!

Språket er en dårlig måte å bruke svin på. Maten er en god måte å bruke svin på.

SPRE BUDSKAPET VIDERE!

Fullseksjonert og saneringsvennlig – satser stort på SPF ......................................................................................34 Nyheter på Agromek 2016 ...............................................................................................................................................................38 Fire på Agromek .........................................................................................................................................................................................40 Tid for årsoppgjør i Ingris ...................................................................................................................................................................47 Ny strømavtale i Agrikjøp ......................................................................................................................................................................6 – Reduser pålessingstida .....................................................................................................................................................................33 Improvac – er alle klar over bivirkningene? ........................................................................................................................42 Hanngrisprosjektets historie ............................................................................................................................................................43 – Vil ha dyrevelferdspurka ..................................................................................................................................................................44 Grassaft til gris [tema: fôr] ................................................................................................................................................................11 Fôringsnyheter fra Agromek [tema: fôr] ..............................................................................................................................14 Best på slaktegris, men ulik strategi [tema: fôr] ............................................................................................................16 Sparer nesten en kvart million [tema: fôr] ..........................................................................................................................20 Slaktegrisprodusenten bør bry seg... [tema: fôr] .........................................................................................................21 Presisjonsfôring på individnivå [tema: fôr] .........................................................................................................................23 Full fart på Kambo [tema: fôr] .......................................................................................................................................................24 Kraftfôrprisen litt ned [tema: fôr] ...............................................................................................................................................26 Svinefôr kun av norske råvarer [tema: fôr] .........................................................................................................................28 Storfe økte mest .........................................................................................................................................................................................31 Venter svak salgsøkning .......................................................................................................................................................................51 Svinesektorens sterke struktursmell [leder] ..........................................................................................................................5 Gras til gris [leder] ......................................................................................................................................................................................5 Visjon om økt bærekraft og verdiskapning [direktøren direkte].....................................................................10 Svinebøndene halvert i antall [grisen gjennom 20 år] .............................................................................................32 Vinterlig ettertanke [styremedlemmets sak] ........................................................................................................................6 Jobb smart, tid spart – nytt studiehefte ..............................................................................................................................29 Nye regler for produksjons- og avløsertilskudd [jusspalten] .............................................................................48 Nå går lønnsomheten ned [grisebørsen] .............................................................................................................................30

BYGG OG INVENTAR

DATA

DIVERSE

DYREVELFERD

FÔRING OG STELL

KJØTTMARKEDET

LEDER

NÆRINGSPOLITIKK

UTDANNING OG

KOMPETANSE

ØKONOMI

I N N H O L D – N R . 1 / 2 0 1 7 – 5 2 . Å R G A N G

Adresse: Storhamargata 44,2317 HamarTelefon: 62 51 01 00 e-post: svin@norsvin.no

Ansvarlig redaktør: Tore MælumsæterTelefon: 906 48 563 e-post: tore.m@norsvin.no

Journalist: Frilanser Erling MysenTelefon: 905 77 560 e-post: er-mys@online.no

Abonnement: Mai Liss Grimsrude-post: mai-liss.grimsrud@norsvin.no

Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes, AhsTiurveien 24, 2380 BrumunddalTelefon: 995 18 760e-post: ahs@ahsmedia.no

Produksjon:idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar

Antall nr. per år: 9 tidsskrifter

Pris/år (inkl. Svineportalen):kr 780,– for medlemmerkr 880,– for ikke-medlemmerkr 470,– for studenter/eleverKun Svineportalen ikke medlem kr 750,-Kun Svineportalen medlem kr 650,-

Bankgirokonto: 6161.05.56093

• Husk å melde adresseforandring!• Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss.• Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger.• Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når Svin oppgis som kilde.

Norsvinansatte:Adm. direktør Olav Eik-Nes, 951 09 167 olav.eik-nes@norsvin.noOrganisasjonssjef Gustav Grøholt, 916 49 345 gustav.groholt@norsvin.noOverveterinær Peer Ola Hofmo, 917 48 833 peer-ola.hofmo@norsvin.noKommunikasjonssjef Marte Evju, 901 54 926 marte.evju@norsvin.noAvlssjef Erling Sehested, 911 00 314 erling.sehested@norsvin.noFag- og seminsjef Målfrid Narum, 909 14 566 maalfrid.narum@norsvin.noAnsv. redaktør Tore Mælumsæter, 906 48 563 tore.m@norsvin.noSeniorkonsulent Ingris Dyre Johan Haug, 977 51 725 dyre-johan.haug@norsvin.noSeniorkonsulent Ingris Solveig Kongsrud, 977 07 618 solveig.kongsrud@norsvin.noProduksjonssjef Svein Erik Stavne, 915 29 210 svein-erik.stavne@norsvin.noØvrige ansatte, kontakt sentralbordet: (+47) 62 51 01 00

Vakttelefon distribusjon: 908 52 120Betjent: man – fre 08:00 – 16:00 (15:30) lør – søn 08:00 – 12:00

Forsidebilde: GRAS TIL GRIS: Produksjon av grassaftprotein kan gi betydelig økt verdiskapn-ing på grasarealer, og høyere inntjening enn korn og siloproduksjon. Det ligger med andre ord et stort potensiale i utnytting av gras til gris. (Foto: Wout Mutsaers)

FAGBLAD FOR

SVINEPRODUKSJON

Bladet utgis av Norsvin.

Bladet er medlem av

Fagpressen og redigeres

etter Redaktørplakaten.

S V I N 1 / 2 0 1 75

Norsvinansatte:Adm. direktør Olav Eik-Nes, 951 09 167 olav.eik-nes@norsvin.noOrganisasjonssjef Gustav Grøholt, 916 49 345 gustav.groholt@norsvin.noOverveterinær Peer Ola Hofmo, 917 48 833 peer-ola.hofmo@norsvin.noKommunikasjonssjef Marte Evju, 901 54 926 marte.evju@norsvin.noAvlssjef Erling Sehested, 911 00 314 erling.sehested@norsvin.noFag- og seminsjef Målfrid Narum, 909 14 566 maalfrid.narum@norsvin.noAnsv. redaktør Tore Mælumsæter, 906 48 563 tore.m@norsvin.noSeniorkonsulent Ingris Dyre Johan Haug, 977 51 725 dyre-johan.haug@norsvin.noSeniorkonsulent Ingris Solveig Kongsrud, 977 07 618 solveig.kongsrud@norsvin.noProduksjonssjef Svein Erik Stavne, 915 29 210 svein-erik.stavne@norsvin.noØvrige ansatte, kontakt sentralbordet: (+47) 62 51 01 00

Vakttelefon distribusjon: 908 52 120Betjent: man – fre 08:00 – 16:00 (15:30) lør – søn 08:00 – 12:00

Svinesektorens sterke struktursmellKostnadseffektivitet er det nye slagordet i regjeringens land­bruksmelding. Bønder og alle andre i matens verdikjede må drive rasjonelt og effektivt om vi skal være i stand til å kutte kostnader og møte svakere tollvern og økt konkurranse.

Det kan tolkes som et uttrykk for at bøndene har mye å gå på akkurat når det gjelder dette. Det kan også tolkes slik at næringa har vært altfor passiv når det gjelder å drive kostnadseffektivt.

Men hvordan står det egentlig til i svinenæringa? Hva er fakta, og hva er fake news her?

Svin starter nå en liten serie med artikler som forsøker å belyse nettopp dette. Vi skal se på strukturutvikling, effektivitetsutvilkling og kostnader for å nevne noe. Hva har skjedd i svinenæringa de tjue siste åra? Finnes det svinebønder som har ofret gardens kostnadseffektivitet en eneste tanke? Har de ikke bare surfet på importvern og mangel på konkurranse? Av og til kan det føles slik i debatten mellom politikere, offentlighet og bønder.

I løpet av de 20 siste åra har det blitt 63 prosent færre svinebønder i Norge. Nesten to av tre har kastet inn håndkleet. Har det blitt mindre svinekjøtt av den grunn? Tvert i mot. I løpet av de tjue siste åra har antall slaktegriser økt med 32 prosent. Og enda mer imponerende; disse slaktegrisene er produsert på 24 prosent færre purker. Her er det åpenbart ikke bare enkeltbønder, men også andre nøkkelspillere verdikjeden som har gjort formidable framskritt.

Hvilke næringer kan oppvise maken til kostnadseffektivisering, spesialisering og strukturendring på så kort tid? Og det har skjedd til tross for at svinenæ-ringa er sterkt regulert og kontrollert.

For bare 20 år siden hadde vi over 6100 svineprodusenter i dette landet. I 2016 var det 2200. Vi hadde sikkert klart oss med bare 200 eller færre enn det også.

Men er det det vi vil? Begynner vi ikke å nærme oss bunnen i kjelen?

Fortsetter vi i samme tempo så tror jeg vi nærmer oss et landbruk og en kjøtt-produksjon som er så kostnadseffektiv at hverken norske forbrukere, politikere eller bønder vil ha den.

L E D E R

TORE MÆLUMSÆTERansvarlig redaktør

«For 20 år siden hadde vi

6100 svineprodusenter. I fjor

var det 2200, og de produ­

serte mye mer kjøtt på færre

purker. Var det noen som

etterlyste kostnadseffektivi­

sering i landbruket?»

Gras til grisDet høres kanskje naturstridig ut. Grisen er ikke først og fremst kjent for sine beiteegenskaper. Det er ikke gras og beiting folk flest tenker på når de snakker om griser og svinefôr. Korn, matavfall og importert soya ligger antakelig nærmere.

Men alle som driver med gris vet at gri-sen også spiser høy, silo, halm og andre grasprodukter. Korn tilhører som kjent også grasfamilien. Men i denne sammen-hengen handler det om dette:

Norske griser bruker allerede 80 prosent norske råvarer, men resten av dem blir importert. Er det mulig å erstatte også de siste 20 prosentene med norskprodu-serte råvarer?

Vi tror svaret er ja. I løpet av forholdsvis nær framtid bør dette være mulig. Vi kan for eksempel bruke norske prote-inressurser som vi ikke bruker i dag, eksempelvis kjøttbenmjøl fra andre dyre-slag. Det jobbes også med muligheten for å kunne utnytte proteiner fra tang eller tare, eller for eksempel fra norsk-produsert gras. Kanskje kan importert soya erstattes av for eksempel norske grasproteiner?

Nye forsøk antyder at det kan være mulig. Flytende grassaft fra norsk gras kan gi verdifull protein, selv om det sikkert er utfordringer før dette er økonomisk og praktisk gjennomførbart. Men dette kan være en av flere veier å gå hvis visjonen om norsk svinekjøtt produ-sert på hundre prosent norske råvarer skal nås.

VI MENER:

6S V I N 1 / 2 0 1 7

Vinteren er en fin tid for refleksjon og

ettertanke.

Jeg tror det er flere enn meg som mener å ha rimelig gode rutiner i drifta. Men ved nærmere ettertanke finner en raskt enkelte udokumenterte oppgaver som en bare gjør selv.

For min del ble dette veldig synlig når jeg nå har vært sykmeldt en periode. Selv om det i mitt tilfelle bare var en kneprotese-operasjon, var jeg helt ute av stand til å gjøre noe på flere uker. Det er en stor påkjenning å ligge i sykesenga og tenke på disse viktige detaljene som ingen kan eller vet om. Belastningen er minst like stor på de som er inne og gjør jobben. De får ikke gjort det de skal, eller gjør arbeidsoppgavene unødig tungvint. Dette går selvsagt i neste omgang ut over økonomien.

Vinterens studieopplegg er ”Jobb smart – tid spart”. Dette er en gylden mulighet til å komme sammen med andre og få kunnskap og inspirasjon til å lage gode rutiner på egen gård. Her på gården har vi nå fått inn en motivert medarbeider med erfaring og kunnskap om gris som etterspør planer og rutiner i produksjonen. Jeg oppfordrer alle svineprodusenter til å ta med seg sine ansatte og komme sammen i studiering. Gå inn og se de gode filmene som er laget til studieopplegget. De bør være svært god motivasjon for å bli med i studiering.

Jeg ønsker alle en inspirerende, lærerik og sosial studiesesong.ARNE KROGStyremedlem Norsvin

STYREMEDLEMMETS SAK

Vinterlig ettertanke

D I V E R S E

Ny strømavtale gjennom AgrolLandbrukets fordelsprogram Agrol har valgt NTE som ny part­ner på strøm. Fordelsprogram­met har 120 000 mulige brukere.

Samarbeidet med Agrol betyr at brukerne av fordelsprogrammet, først og fremst hver enkelt gårdbruker og skogeier, nå vil få tilbud om strømkjøp fra NTE.

NTE er et industrikonsern eid av Nord-Trøndelag fylkeskommune, og er et av landets største elektrisitetsverk både som kraftprodusent, kraftleverandør og netteier. Selskapet har 24 vannkraft-verk, to vindmølleparker og en årspro-duksjon på cirka 4 TWh per år. Det leverer strøm til kunder over hele Norge, alt fra husholdninger, private og offentlige virksomheter samt til større kraftfkrevende industri.

– Ved å velge NTE som ny strømleve-randør sikrer Agrol bonden ytterligere

besparelser, sier Rikke Skaar som har framforhandlet avtalen på vegne av Agrikjøp. På Agrols hjemmeside skrives det om påslag fra kun kr 2,35 øre/kWh og fastbeløp fra kr 0,-.

– Dette er en stor tillitserklæring til NTE som strømleverandør og åpner for en betydelig kundevekst de kom-mende årene, sier Frode Myrland, leder for kraftsalg i NTE Marked.

AGRIKJØP: Agrikjøp/Agrol og NTE har inngått en avtale om rabatt på strøm. Bilde fra samarbeidsmøte med Ranja Vassli, Frode Myrland, Rikke Skaar, Daniel Aalberg, Anders Eggen, Ingvild Øfsti og Gunnar Håkenrud. (Foto: Helle Cecilie Berger)

S V I N 1 / 2 0 1 77

14

Liqu

id F

eedi

ng

Unit with parallel working mixing tanks for about 4,000 to 8,000 fatteners

Unit for up to 4,000 fatteners

Example for a No-Residue Unit BW+

Blandetanker

WEDA parallellanlegg

Friskvannstank

Bruktvannstank

ANLEGG FOR LØNNSOMHET?BESØK OSS PÅ www.fjosteknikk.no

Sunn fornuft og hardt arbeid lønner seg. Har du riktig utstyr, øker sjansene for å lykkes. Fjøsteknikk har markedets beste systemer til svinebønder, og vi ordner finansiering.

glød

efisk

Øk lønnsomheten!

FJØSTEKNIKKTelefon 901 05 132 • fjosteknikk.no

WEDA er et suverent, datastyrt, restløst fôringsanlegg for svin som gir en rekke fordeler:

• Friskt fôr hver gang – gir sunnere dyr• Rask fôrblanding og rask utfôring• Selvvaskende anlegg – holder bakteriene borte• Digitalstyrt tilmåling av fôrmengde (flow-måler)• Bedre tilvekst, bedre kjøttkvalitet• Høy driftssikkerhet og fleksibilitet• Et stort utvalg nyttig tilleggsutstyr, bl. a. etetid-styring• Internett-service

VENGSYSTEM er markedets mest driftssikre ventilasjonsanlegg, med CO2-teknologi og en rekke unike pluss:

• Optimal luftmengde, temperatur og varmetilførsel• Lave investeringskostnader, kort inntjeningstid• Opptil 70% strømbesparelse• Frisk luft gir friske dyr• Kjøling gir bedre trivsel på varme dager• Intelligent trinnstyring & Hi/Low• Rimelig el-installasjon• Internett-service

NYHET! Klimapaviljong til gris.

• Høy driftssikkerhet og fleksibilitet• Et stort utvalg nyttig tilleggsutstyr

S V I N 1 / 2 0 1 7 8

D I V E R S E

Ny abonnements- registrering for SvinFagbladet Svin har lagt om og modernisert abonnementsregisteret.

Det kan ha ført til at noen abonnenter har fått abonnementsfakturaen litt senere enn vanlig. Ellers skal ikke abon-nentene merke noe til endringen. Hvis det likevel skulle være noen som savner bladet, eller har andre kommentarer knyttet til abonnementet, ta kontakt. Kontaktdata finnes under "Innhold" nederst på side 4.

Omsetningsavgifter for 2017Maksimalsatsen for omsetnings­avgift på svinekjøtt økes med ei krone kiloen i 2017. Det har regjeringen bestemt.

Landbruks- og matdepartementet fast-satte 20. desember omsetningsavgiftene på landbruksvarer for 2017, i tråd med forslaget fra Omsetningsrådet.

Omsetningsavgiften på melk øker med 1 øre til 6 øre per liter. Maksimalsatsen for omsetningsavgift på kjøtt av sau/lam øker med 1 krone til 3,50 kroner/kg. Tilsvarende maksimalsats på kjøtt av svin øker med 1 krone til 2,50 kroner/kg. Maksimalsatsen for storfekjøtt videre-føres på 1,50 kroner/kg.

Omsetningsavgiften på egg går ned med 0,30 kroner/kg til 0,50 kroner/kg, fordi en forventer god markedsbalanse i 2017. Avgiften på kjøtt av kylling og kal-kun går opp med 2 øre til 28 øre/kg.

Stabil kjøttkonkurranseKjøtt og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) hadde 35,6 prosent av råvaretil-førslene på svinekjøtt i 2015, mens Nortura hadde 64,4 prosent. Dette er en forholdsvis stabil konkurransesituasjon sammenliknet med året før, men de pri-vate har kapret noen tiendeler. Tallene går fram av Animalias rapport om kjøt-tets tilstand 2016.

Tysk svinekjøtt på tog til Kina

Nytt på nettNetthandel med dagligvarer eksploderer. I fjor omsatte den nett­baserte dagligvarebransjen for 1,5 milliarder kroner. I år bør ingen bli overrasket om den er nærmere tre enn to milliarder ved årsskiftet.

Det tror i hvert fall redaktør Are Knudsen i bladet Dagligvarehandelen. Bladet mener at de få som turte å satse på dette for bare to-tre år siden nå er i posisjon til å bli vår tids nye matbaroner.

Både matkasseleverandører og dagligvarenettbutikker har fått lov til å vokse rett under nesa på de store kjedene. Mens Rema sliter med kundenes omdømme etter å ha kuttet mange merkevarer og skaffet seg en mengde uvenner blant leveran-døre og kunder, så fortsetter den stille revolusjonen via internett. Kjedene har rik-tignok begynt å røre på seg, men Dagligvarehandelen mener at det ser ut til at de fleste sitter på gjerdet og venter på at kundene ikke vil handle på nett likevel.

Kolonial.no kom i gang tre år før Marked.no, og nådde en omsetning på 424 millio-ner i fjor, riktignok med røde tall på bunnlinja. Også Marked.no tapte to kroner for hver krone de tjente i fjor. Og bak Marked.no står blant andre Stein Erik Hagen, som eier Nordens største netthandelsaktør Komplett. Men med fortsatt økende omsetning blir snart røde tall svarte. Aktørene må riktignok ha egne plukklagre og biler til å kjøre ut varene med, men de har ikke kostnader til fysiske butikker og butikkansatte.

Tysk svinekjøtt har for første gang kommet med tog til byen Chengdu i Kina. Dette er hoved­staden i den sydvestlige kinen­iske provinsen Sichuan.

I følge Feedinfo som siteres i Land-brugsavisen, skal det dreie seg om en sending på 21,9 tonn tysk svinekjøtt som kom fram fra Nürnberg til

Chengdu etter 13 dager, en distanse på 12 000 kilometer. Markedsnytt for Svinekød skriver at kinesiske embets-menn som ble intervjuet av kinesisk TV, mener at transporten markerer en ny æra for europeisk-asiatisk transport. For å få fart på tidsprosessen hadde kinesiske myndigheter ved denne transporten endret karantenereglene slik at importen først ble inspisert og kontrollert i Chengdu.

HÆ? Apper og bonusprogrammer brukes flittig i kampen om dagligvarekundene. Men utenfor butikkene selges stadig flere dagligvarer direkte via nett.

D I V E R S E

S V I N 1 / 2 0 1 79

Nye mattrender i 2016Stadig flere velger kjøttdeig med grønnsaker i, grove brød­produkter og mat innen vege­tar, økologi og "fri for".

Men vi er tradisjonelle også. Vi kjøper mer reinkjøtt, lam og norske rotgrønn-saker. Norgesgruppen skriver at 2016 ble året da vegetarbølgen ble mer enn en snakkis. Salget av vegetar- og vegan-produkter økte med nesten 50 prosent i fjor. Dette skyldes både økt salg av eksisterende produkter og tilfang av nye. Et eksempel kan være det svenske soyaproduktet Oumph!, som kan erstat-tes med kjøtt.

– Oumph! har vært en av de mest vel-lykkede lanseringene vi har hatt noen-

sinne, sier Meny-sjef Vegard Kjuus. Flere velger også såkalte "fri for"-produkter, dagligvarer som for eksempel er fri for laktose og gluten. Spar-butikkenes lan-sering av kjøttdeig med 20 prosent grønnsaker i i oktober har også gitt bra salg.

KJØTTSALGET LITT OPPMen til tross for vegetarbølgen holder salget av kjøtt seg stabilt.

– Det har faktisk økt noe i 2016. Kanskje noen reduserer sitt kjøttinntak, mens andre øker sitt? Vi vet ikke. Salget av ren biff flater ut, mens salget av svin og lam øker noe, sier Svein Bekkelund, kategorisjef for ferskt kjøtt i Norges-gruppen.

Godtgjørelse ned, avgifter opp De som kjører mye i jobb hoppet antakelig ikke i været over stats­budsjettet for 2017. Drivstoffavgiftene er som kjent satt opp, og den skattefrie delen av kjøregodtgjørelsen er redusert med 30 øre.

Reduksjonen i skattefri kjøregodtgjørelse påfører alene bilistene rundt 200 millio-ner kroner i økt skatt, mener Autogear.

Kjøregodtgjørelse er beløpet ansatte og selvstendig næringsdrivende får når de bruker privat bil i jobbsammenheng. Det bør være et samsvar mellom den og de reelle kostnadene ved å holde bil, mener Annar Bøhn, daglig leder i teknologi-selskapet Autogear som spesialiserer seg på kjøregodtgjørelse og elektroniske kjørebøker. Satsen for kjøregodtgjørelse kan i prinsippet forhandles mellom den ansatte og virksomheten, men den skattefrie delen av godtgjørelsen er det staten som fastsetter. Denne har så langt vært 3,80 kroner per kilometer, mens den fra 1. januar 2017 reduseres med 30 øre til 3,50 kroner.

Politiet skjøt villsvin i stor byRever i storbyer er et kjent fenomen. Men byen kan åpenbart også være et godt habitat for villsvin, i hvert fall hvis de greier å gjemme seg bort. Sent første nyttårsdag rykket politiet ut i den svenske byen Uppsala, den fjerde største i Sverige med 140 000 innbyggere, fordi et villsvin sprang rundt på gata midt i sentrum. I følge Landbrugsavisen, som siterer Upsala Nya Tidning, så politiet seg nødt til å skyte det velvoksne villsvinet.

Økt grensehandel med kjøttDet samlete reelle forbruket av kjøtt i Norge ble 278 481 tonn i 2015.

Av dette sto grensehandel og privat import for 18 650 tonn, en framgang på 0,6 prosent.

Svinekjøttets andel av totalforbruket var samme år 111 108 tonn, en framgang på 3,6 prosent i forhold til året før (2014). Reelt forbruk av svinekjøtt per innbygger ble etter dette 21,4 kilo, en framgang på 2,6 prosent. Reelt forbruk av storfekjøtt økte markert dette året, og ble på 14,8 kilo per innbygger. Fjørfekjøttforbruket ble 9,3 kilo per innbygger i 2015, etter at det var en drøy kilo høyere per innbyg-ger i 2013.

Samlet ga dette et reelt forbruk av kjøtt per innbygger i 2015 på 53,7 kilo, vilt-kjøtt og grensehandel inkludert. (kilde: Animalia)

KVERNET KJØTT MED GRØNT: Slik ser første produkt i en serie som kalles +Grønt ut. Det er en kjøttbolle fra Jæder Ådne Espeland med 33 prosent innhold av forskjellige grønnsaker.

YNDET: Nordby kjøpesenter sør for Svinesund er ett av flere yndete utfartsmål for nordmenn på harrytur til söta bror. [Foto: Fredrikstad Blad]

Hva er visjonen til regjeringen i den nye land­

bruksmeldingen? Dette spørsmålet ble reist

etter at landbruksministeren holdt sitt innlegg om landbruksmeldingen

på konferansen Mat og Landbruk.

Det var et godt spørsmål som ministeren hadde problemer med å svare på, da landbruksmeldingens målsetting er kun kostnadseffektivitet. Stortingets visjon om en bærekraftig økt matproduksjon der en tar hele landet i bruk er tydeligvis blitt forlatt i den nye meldingen. Det blir også hevdet fra statsråden at land-bruket er mer eller mindre i stillstand, og at stillstand er lik tilbakegang.

Dette står i sterk kontrast til det som ble presentert av innovasjoner, prosjekter og resultater på konferansen. Alle de store aktørene i landbruksfamilien med Nortura, Felleskjøpet og Tine i spissen kan vise til økt fokus og økt satsing på innovasjon med svært gode resultater de siste årene. For Norsvin er dette en gledelig utvikling, da forståelsen for økt satsing på innovasjon har økt blant vik-tige beslutningstakere.

I Norsvin arbeides det nå med ny strategi og utviklingsplan 2018 som skal ved-tas til høsten. I de siste årene er en rekke strategiske tiltak blitt initiert. Flere av disse vil ligge til grunn for arbeidet med å utvikle en klar visjon med mål om å utvikle ei framtidsrettet næring med vekt på bærekraft, produksjon i hele landet og økt verdiskaping.

Ett av de strategiske tiltak som er blitt initiert er knyttet til svinehelse. Vi har alle-rede helsestatus på gris i verdenstoppen grunnet forhold som blant annet har med struktur å gjøre, spredt produksjon og lavt smittepress. Vi er fri for de alvor-ligste svinesjukdommene, og har rekordlavt forbruk av antibiotika i produksjonen vår. Ambisjonen er å redusere antibiotika forbruket ytterligere, samt sanere bort APP lungesjuke.

For å lykkes med dette er Norsvins visjon at norsk svineproduksjon på sikt skal produseres på SPF (Specific Pathogen Free) gris. Gevinsten vil være økt bære-kraft og konkurransekraft med bedre dyrevelferd, økt fôreffektivitet, bedre til-vekst, mindre medisinbruk, samt økt motivasjon for generelt smitteforebyggende tiltak. I tillegg vil Norge framstå som en «grønn lunge» med friskt avlsmateriale for salg til hele verden.

Et annet strategisk tiltak er visjonen om gris på 100 prosent norske fôrråvarer. En hårete visjon som handler om å angi en retning hvor nasjonale og globale utfordringer tas på alvor. Det er også en visjon som viderefører norsk svinepro-duksjons bærekraftige utvikling de siste 50 årene. Bakgrunnen for denne visjo-nen er de globale utfordringene for å få økt og bærekraftig matproduksjon med minst mulig klimaavtrykk. I dette bildet må vi øke sjølforsyningsgraden vår. Den norske andelen av råvarer i dagens fôrseddel er på nærmere 80 prosent. Det betyr at vi har et godt utgangspunkt for å lykkes med visjonen vår, en visjon som skal bidra til et positivt omdømme for norsk svineproduksjon og norsk landbruk.

I tillegg til visjonene som er nevnt ovenfor, vil ambisjoner for Norsvins kjernevirk-somhet bli førende for ytterligere økt verdiskaping og økt konkurransekraft for norsk svineproduksjon framover.

OLAV EIK-NESadm. direktør Norsvin

DIREKTØREN DIREKTE

Visjon om økt bærekraft og verdiskaping

N Æ R I N G S P O L I T I K K

S V I N 1 / 2 0 1 7 10

S V I N 1 / 2 0 1 711

T E M A / / F Ô R

I Norge brukes omlag 200 000 tonn importert soyamel til landdyr. Hver slaktegris i Nor­ge spiser omlag 30 kg soyamel i løpet av livet, hvilket utgjør 10 prosent av total fôrrasjon.

WOUT MUTSAERSNorsk Landbruksrådgiving Innlandet

ELI GJERLAUG ENGER Norsvin

Kan produksjon av norske proteiner basert på norsk gras bidra til å øke andelen norskproduserte proteiner til grisen? Dette skal vi drøfte her. Svine-næringen har en visjon om at norsk gris skal ha et helnorskt fôr innen 2020, fordi dette er viktig for beredskapen, bærekraften, matsikkerheten og omdømmet.

KORNET MÅ SUPPLERESSamtidig er det viktig at grisen spiser råvarer som ikke er menneskemat. I dag er bygg og fôrhvete de viktigste komponentene i et svinefôr, men korn aleine inneholder for lite protein til å kunne være et fullverdig svinefôr. Det trengs derfor råvarer som har høyere proteininnhold, slik som soya, oljefrø og åkerbønner. Utfordringen med disse vekstene er at de enten ikke kan dyrkes i Norge, eller kun kan dyrkes i områder med godt klima, og derfor ofte i kon-kurranse med matkornproduksjon.

FORSKNING FOR NYE NORSKE PROTEINRÅVARERFlere nye proteinråvarer er under utre-ding, og bioraffinering av tømmer, tang og tare er kjerneaktiviteter i store norske forskningsprosjekter. Parallelt med disse prosjektene har vi studert potensialet i gras, for produksjon av protein til svinefôr, høstet i nærområ-det til svinoppdrettet.

Det er svineproduksjon i alle fylker, og gras kan dyrkes i hele landet. Gras som ferskt, graset som tørka høy, eller gra-set som ensilert surfôr kan ikke dekke

store deler av fôrrasjonen til slaktegris. Dette fordi gras har for mye trevler, og fordi lettfordøyelig protein lett omdan-nes til enkle nitrogenforbindelser som ammoniakk og urea. Grisen må ha et protein bestående av aminosyrer, og kan ikke nyttegjøre seg enkle nitrogen-forbindelser. Gras er derfor et ypperlig fôrmiddel til drøvtyggere, da disse dyra har mikrober i vomma som kan bryte ned trevlene, samtidig med at alle typer nitrogenforbindelser brytes ned og bygges opp igjen til fullverdig «animalsk» mikrobeprotein.

FORSKNINGSUTFORDRINGERDet er tre hovedutfordringer som må løses for at gras skal kunne bli en pro-teinråvare til gris, og andre enmaga dyr: 1) Tunge og lettfordøyelige nærings-

komponenter i gras må separeres. 2) Lettfordøyelige næringskomponen-

ter må stabiliseres, slik at de ikke brytes ned og går tapt.

3) Det må produseres et visst kvantum med essensielle aminosyrer per are-alenhet.

PRODUKSJON AV GRASSAFT TIL GRISFørste forhold kan løses ved at ferskt gras kjøres gjennom en saftpresse

(bilde 1). Her kan man stille inn grad av grassaftutpressing. Grassafta som pro-duseres inneholder lettfordøyelige næringskomponenter av protein, kar-bohydrater og fett (bilde 2). Restfrak-sjonen er trevlerik og er fortsatt egnet som fôr til drøvtyggere (bilde 3). Under normale høstingsmetoder for gras for produksjon av silo og høy forsvinner mye av næringsstoffene i denne gras-safta ved avrenning og nedbryting/for-dampning, mens noen av næringsstof-fene i grassafta vil være næring som til vanlig forblir i ensilert silo og høy.

Norsk grasprotein i stedet for soya i fôret?

Grassaft til gris

Trevlefraksjon etter at grassafta er presset ut [foto: Åsmund Langeland]

Saftpresse for separering av grassaft og trevler [foto: Åsmund Langeland]

S V I N 1 / 2 0 1 7 12

T E M A / / F Ô R

Verdien av restfraksjonen til drøvtyg-gere bør studeres nærmere i oppføl-gende studier.

Den andre utfordringen er relatert til at grassafta, på grunn av sine lettfordøye-lige næringsstoffer, starter å gjære svært raskt. For at næringsinnholdet ikke skal falle, må grassafta produseres fra helt ferskt gras der nedbrytingen er stoppet. Her har vi testet ulike teknik-ker, og har kommet frem til at det fun-gerer godt å bruke organisk syre som stabilisator. Dersom grassafta ikke sta-biliseres, vil et fall i aminosyreinnholdet på 30 prosent være et mulig utfall, samt at dyr ikke tåler feilgjæret fôr.

TØRRE GRASPROTEINERDersom man ikke klarer å stabilisere grassafta, kan produksjon av tørt gras-protein vært en løsning. Dette forenkler anvendelse av grasprotein i kraftfôr, men er en mer kostnadskrevende prosess. Til smågrisfôr kan dette likevel være aktu-elt, da alternative proteinråvarer har en svært høy pris, og mange kraftfôrfabrik-ker har store utfordringer med bruk av animalske proteinråvarer da det blir pro-dusert drøvtyggerfôr i samme anlegg. Dersom man kan produsere et gras-protein med høy tørrstoffprosent, ser vi også et stort potensiale i at grasprotein kan brukes til andre enmaga dyr som kylling og oppdrettsfisk.

FLYTENDE GRASSAFTTil erstatning for soya i slaktegrisfôr, ligger det et stort potensiale i å anvende grassafta som en flytende råvare. Gris får ofte fôret som våtfôr, enten som kraftfôr og vann, eller som miljøfôr og et komplementerende kraftfôr med mineraler og vitaminer. Ved en slik anvendelse av grassafta, må væsken være lagringsstabil og kunne oppbevares i flere måneder, uten forringelse av næringsinnholdet.

PRODUKSJON AV ESSENSIELLE AMINOSYRER PER AREALENHETDen tredje utfordringen er knyttet til om det fra grassaft produseres tilstrek-kelige mengder essensielle aminosyrer per arealenhet. For å utrede dette er 32 grassaftanalyser tatt i 2016 av ulike forsøksarealer ved Hedmark Land-bruksrådgiving (Blæstad, Ridabu). Det er testet ulike grassortblandinger, høs-tet med ulik hyppighet og til ulik tid i sesongen (bilde 4). Våre resultater viser at produksjonen av grassaftprotein har

et optimum i juni, og at flere slåtter øker avlinga av grassaftprotein, samt at høyt kløverinslag, bruk av gjødsel og særlig husdyrgjødsel er positivt for mengde og kvalitet av produserte ami-nosyrer.

FORSØK I RINGSAKERParallelt ble det ved en gård i Brøttum, Ringsaker (320 moh.) høstet grassaft fra fire slåtter. Det kan ikke dyrkes mat-hvete på gården, og produksjon av bygg og andre fôrkornsorter er heller ikke lønnsomt på grunn av avlinger på under 400 kg per dekar. Det er god til-gang på grisegjødsel på gården, som blir spredt på enga med slangespreder på våren og etter førsteslåtten. Det høstes til vanlig to slåtter, mens vi for grassaftproduksjonen har tatt fire slåt-ter. Vi finner at det under disse forhol-dene kan produseres en grassaft som har 25 til 30 prosent protein i tørrstof-fet. Med en gjennomsnittlig tørrstoff-prosent på sju prosent, og en produk-sjon av fire tonn grassaft per dekar, gir dette en avling på gjennomsnittlig 80 kg protein per dekar (Tabell 1). To tre-deler av denne proteinavlingen ble

høstet ved de to første slåttene som ble gjort i juni. Sammenlignet med mengde protein og aminosyrer produ-sert med soyabønneproduksjon i Brasil, kan vi se at proteinet fra gras-proteinet kan erstatte 150 kg soyamel. En soyaavling er på omlag 273 kg per dekar, hvorav 80 prosent blir soyamel og 20 prosent blir tatt ut som olje. Soyamelet har 50 prosent protein. Vi kan se at grassaftnivåene av de essen-sielle aminosyrene lysin og cystein kan erstatte en litt mindre mengde soya-mel, men at nivåene av metionin, treo-nin og tryptofan kan erstatte en større soyaavling, ikke langt fra det de høster fra soya i Brasil. Aminosyreprofilen av grassaftprotein passer godt til svinefôr, og sammenlignet med norske avlinger med korn, oljefrø og belgvekster, gir gras en betydelig større proteinavling.

ØKONOMIEN VED PRODUK-SJON AV GRASPROTEIN FOR SLAKTEGRISEt svinefôr koster omlag 3,60 kroner per kg, og soyamel har en kostnad på omlag 5,0 kr per kg. Tatt i betrakting innhold av proteiner, aminosyrer, kar-

Tørrstoffmåling av grassaft. [foto: Wout Mutsaers]

S V I N 1 / 2 0 1 713

T E M A / / F Ô R

bohydrater og fett, vil verdien av fire tonn grassaft høstet i feltforsøk i Brøt-tum være om lag 1500 til 1700 kr. Dette er verdien av grassaftproduksjo-nen per dekar, når den brukes som en råvare i svinefôr. I tillegg kommer ver-dien av trevlefraksjonen, som fortsatt kan anvendes som surfôr drøvtyggere. Trevlefraksjonen som ble igjen når grassafta var skilt fra var på 2,5 tonn (4 slåtter, og gjennomsnittlig tørrstoffpro-sent på 29) og inneholdt 142 kg pro-tein per dekar (Tabell 1). Denne fôr-fraksjonen kan vi ikke sette en verdi på uten ytterligere undesøkelser og reelle fôringsforsøk. Surfôr høstet med to slåtter fra den samme enga har en verdi på om lag 1200 kr ved salg av 4 rundballer á 6 – 700 kg. Til sammenlig-ning gir en gjennomsnittlig norsk kornavling med 460 kg bygg per dekar en omsetning på 1296 kr, hvilket vil være optimistisk for dette området. Høsting av korn, silo og gras til gras-saft og trevler har svært ulike kostna-der, og arealtilskuddene har en bety-delig effekt på lønnsomheten, men

verdien av avlingene gjenspeiler likevel verdien råvaren har som dyrefôr.

Vi ser her at produksjonen av grassaft-protein kan gi en betydelig økt verdi-skapning på grasarealer, og en høyere inntjening enn korn og siloproduksjon. Når vi kan anta at mye av verdiskapnin-gen ved grassaftproduksjon kommer fra flere slåtter, samt utnyttelse av næringsstoffer som ellers forsvinner i fortørkinga av gras, høstet for surfôr eller høyproduksjon, er det åpenbart at det ligger et stort potensiale her i denne utnyttelsen av gras til gris, og andre enmaga husdyr. Vi tenker oss at dette kan gi økt lønnsomhet i eksiste-rende grovfôrproduksjonen, samt gi grunnlag for mer grasproduksjon. Vi har ingen intensjon om å ta råvarer fra storfe- og sauenæringen, slik at de må ty til mindre bærekraftige løsninger.Vi ser virkelig et stort potensiale i en bedret lønnsomhet for grovfôrprodu-senten, og håper at dette kan være med å gjøre oss mer selvforsynt på proteinråvarer til norske husdyr.

Prosjektpartnere: Norsk Landbruksrådgiving Innlandet og Norsvin. Støttet av Regionale forskningsfond Innlandet.

Nytt prosjekt starter opp igjen i 2017 med finansiering fra Inno-vasjonsrammemidler i Arena Heidner, og samarbeidspart-nerne er NIBIO, Nortura, Felles-kjøpet Fôrutvikling, Norsvin og Miljøfôr Norge. Videre arbeide med utredning av grasprotein til gris vil omfatte en LCA-analyse, og et fullskala slaktegrisforsøk, med påfølgende produksjon av svinekjøttprodukter, og omfat-tende testing av svinekjøttkvali-teten.

FAKTA

Kg i grasKg soyamel som

kan erstattes

Kg tørrstoff protein i trevler per dekar 142

Kg tørrstoff protein i grassaft per dekar 80 150

Kg tørrstoff protein totalt per dekar 222

Kg tørrstoff av aminosyrer i grassaft per dekar

Lysin 3,7 112

Cystin 0,8 96

Methionin 1,5 206

Cystin + Methionin 2,3 149

Threonin 3,7 177

Thyptofan 1,3 184

Tabell 1: Proteinavling fra grassaft og trevlefraksjon høstet fra en gård i Brøttum, Ringsaker sommeren 2016. Tallene er summen av fire slåtter og for hver av slåttene er det gjort 3 gjentak, for økt presisjon ved beregninger og analyser som er gjennomført ved Eurofins og Alcontrol.

Forsøksfelt for utredning av proteinproduksjon fra ulike grasmarker. [foto: Wout Mutsaers]

Bæredyktige fjøsløsninger med sunne og glade griserDin leverandør av klimapaviljonger, klimakontainere, fødepaviljoner og fjøsinventar

FØLG OSS PÅ Tel. +47 463 55 666 www.danbox-agro.com

AGROANIMAL WELLNESS

S V I N 1 / 2 0 1 7 14

T E M A / / F Ô R

Agrisys Nedap (under) er et nytt sys-tem med vekt som gjør at fôrmengde kan kobles til purkas vekt og hold. Sys-temet er for de med transponderfôr-ing, men sikrer at purka har rett hold før grising. Nyheten fikk hele tre Agromekstjerner, og fikk også en av de to Imek-prisene på Agromek.

Duobatch konus mixer for tørrfôring var den andre store nyheten fra Agri-sys. Den blander fôrblandinger fra 0,5 til 35 kg per binge dobbelt så raskt som før. Den nye mikseren tar kun halve plassen av gammel utgave. Nytt er også en utvending skrue som gjør at mikseren holder seg reinere enn tidli-gere utgaver. Alt styres via en compu-ter, og ulike fôrkurver kan legges inn. Duobatck fikk sølvmedalje på EuroTier i Tyskland nylig, men var ikke anmeldt til og fikk dermed ikke nyhetsstjerner på Agromek.

Agrisys viste dessuten Connect, en nyhet for tørrfôr som sikrer at slakte-grisen automatisk får den fôrblanding som passer til aktuell alder/vekt. Con-nect fikk en nyhetsstjerne på Agromek.

Antibiotikafri fôringDet er stort fokus på antibiotikaforbruk i dansk svineproduksjon. Et alternativ er fermenterte produkter fra European Protein i kombinasjon med melkesyre/melkesyrebakterier. Dette øker smågrisens motstandskraft mot patogene bakte-rier. Det er dermed enklere å få til en smågrisproduksjon uten bruk av antibio-tika. Systemet fikk nyhetsstjerne på Agromek.

Registrerer vannforbrukEn vannalarm fra LJ Klimateknikk gir oversikt over daglig vannfôrbruk i grise-huset. Alarmen tar høyde for normale endringer i takt med grisens vekt. Men ved unormalt høyt eller lavt vannforbruk blir du varslet. Høyt forbruk kan tyde på en vannlekkasje, mens lavt forbruk kan være et forvarsel om syke griser. Liknende system er standard i kyllinghus. Vannalarmen fikk en nyhetsstjerne på Agromek.

Fôringsnyheter fra Agromek

S V I N 1 / 2 0 1 715

T E M A / / F Ô R

Pigger CreamPigger Cream fra Vitfoss er en fly-tende melkeerstatning ferdigblandet i en boks. Det kan helles direkte fra små bokser til drikkeskål, eller fra større bokser via ei kanne. Det finnes også spesialtilpasset feeder til montering i bingen som passer denne melkeerstat-ningen. Pigger Cream fikk to stjerner på Agromek. Vitfoss viste også Succes jern. Det er et syrnet drikkejern tilsatt melkesyre, citronsyre og elektrolytter. Succes erstatter jerninjeksjon, og gis i en form som hindrer bakterievekst.

AcoFunki individuell fasefôringACO Funki fikk to stjerner for In­O­Valve tørrfôring. Purkene i føde- og drektighetsavdelingen kan fase-fôres. Det kan være flere ulike fôr-blandinger og innfasing på samme fôrstreng. Systemet består av en volumdoser med en integrert compu-terstyrt fôrventil som åpnes med luft-trykk. Det er også en låseanordning i systemet. Da må purka spise opp før hun får nytt fôr. ACO Funki fikk dessu-ten nyhetsstjerne for en ny type Y-ned-løp tørrfôringsventil.

Babydos og MamadisBopil viste MamaDos tørrfôring der det er mulig å fôre alle purkene i føde-avdelingen individuelt. Hver enkelt binge kan styres via en fôrcomputer. Og en sensor gir opplysninger om etemønster tilbake til computeren. Systemet fikk én stjerne på Agromek. BaByDos (bildet) er et alternativ til melkesuppleringssystemer i besetnin-ger der en får store kull. BabyDos fikk to nyhetsstjerner.

TwinSpin fôrrør og etetidsstyringTwinSpin forrør fra BigDutchman er fôrrør med to dreide motsatt gående spiraler innvendig. Dette kan være en fordel ved lange strekk av fôrrør. Twin-Spin gir mindre risiko for bunnfelling. Systemet fikk én stjerne på Agromek. Big Dutchman fikk også én stjerne for å ha oppgradert sitt system for etetids-styring. Det kan nå korrigere etetid bedre der en ønsker å variere fôr-mengde gjennom dagen. Det var for-øvrig flere leverandører som viste ete-tidsstyring på Agromek.

Pipe cleanerDet er viktig å huske på innsiden av fôrrørene når en vasker. Pipe Cleaner fra PLindberg (t.v.) er en 2,5 meter slange med roterende dyse som du kobler på høytrykksvaskeren. Den egner seg særlig godt til rengjøring av nedløpsrør for de som har våtfôring. Løsningen fikk én stjerne på Agromek.

S V I N 1 / 2 0 1 7 16

T E M A / / F Ô R

Hva kjennetegner de som er best på slaktegris i Ingris? Kanskje kan ulike strategier føre fram. For det er en for­skjell mellom de to beste på lista. Men noe er felles.

ERLING MYSEN

På Unneberg i Skjeberg, Østfold har Tove Borud og Lars Talberg kombinert produksjon med 7 ukers puljedrift og 20 i pulja. Ca 1100 av slaktegrisene fôres fram, resten selges til en produ-sent i nabolaget pluss noe på spotmar-kedet.

– Vi plukker ut og selger den største smågrisen fra hver pulje, forklarer Lars. De ønsker at de som kjøper skal få jevn og fin gris. Men Lars tror ikke det er noen ulempe. De middels store grisene pluss også de mindre har som regel en voldsom evne til å kompensere etter hvert som de vokser. Og konkurransen

i bingen blir enklere når han plukker ut de største.

100 mil lenger nord i Nesna i Nordland, har John Harald Johnsen ren slaktegris-produksjon pluss også 200 vinterfôra sau og noen okser. Før hadde han mye innleid arbeidskraft, men nå er han «heltidsbonde» men med deltidsjobb som selger. Smågrisen kjøper han fast fra Sissel og Trond Mehus som bor i samme bygd. De siste to årene har det betydd VAK-kastrering av hanngrisen. Begge sprøyter settes hos Johnsen.

– Det er egentlig noe vi ikke liker. Jeg tror VAK- kastering er mer stressende for grisen enn vanlig kastrering, sier Johnsen Han er spesielt opptatt av å ha ro i grisehuset. Da spiser og vokser grisene best, men VAK blir et forstyr-rende element.

– Vi har opplevd noen dødsfall rett etter at dyrlegen har satt sprøyta. Grisen blir både mer utrivelig og arbeidskrevende etter den andre vaksi-nen, synes Johnsen. Men svineprodu-

senten i Nesna har likevel vært best på slaktegris tre år på rad.

MILJØFÔR OG BERME I SKJEBERGTalberg var nest best på slaktegris i 2015 og holdt foredrag på Gris i '16. Resultatene er tilvekst på 1169 gram per dag, fôrforbruk på 2,33 per kg til-vekst, og dødelighet/kasserte gris er så lav som 0,6 prosent.

Nesten identisk resultater, men med noe høyere dødelighet hadde Johnsen på Nesna. Når det gjelder dødelighet er det kanskje en fordel å være kombi-nertprodusent slik som Talberg. Men det som først og fremst skiller disse to produsentene er kjøttprosent og slak-tevekt. Talberg slaktet i 2015 på 84 kg (normalt er vekten litt lavere), og med kjøttprosent 59,3. Johnsen slaktet på 80,5 kg og hadde 61,4 i kjøttprosent. Og høy kjøttprosent gjør at Johnsen blir best totalt.

– Det er enkelt å følge med på kjøtt-prosenten, men vi tror mange har alt for stort fokus på det. Det er mye vikti-

Best på slaktegris, men ulik strategi

NEST BEST: Lars Talberg (57) har vært korn og grisebonde siden 80-tallet, og nå er han nest best på slaktegris. [Foto: Erling Mysen]

A V L O G S E M I N

S V I N 1 / 2 0 1 717

gere å ha fokus på god tilvekst, lavt fôrforbruk og totaløkonomi, mener Talberg. Han har våtfôring med kraftfôr fra Felleskjøpet som blandes med mil-jøfôr og berme. Berme er et protein-rikt bryggeriavfall. Det er to resepter. De minste grisene opp til ca. 65 kg får 40 prosent Format vekst 125 soft, ca 50 prosent miljøfôr, og 10 prosent berme (miljøfôr og berme har så langt vært blandet i samme tank). De største får ca. 25 prosent Format vekst soft, og 75 prosent av blandingen miljøfôr/berme. I sum gir dette et rimelig fôr. Talberg har et eldre fôringsanlegg, og det er ikke resteløs våtfôring.

KUN KRAFTFÔR I NESNA Johnsen på Nesna har tørrfôring og kjøper kraftfôr fra Fiskå Mølle. Men i én avdeling i gamlefjøset får grisen fremdeles våtfôr fra gammelt anlegg.

– Tørrfôring er mer lettvint og drifts-sikkert. Når vi ikke fikk myse lenger valgte vi det i nyfjøset. Men jeg kan ikke se noen forskjell i vekst og utvik-ling på nytt og gammelt fjøs, sier John-sen. De har brukt litt forskjellig kraftfôr. Tidligere var det Opti Vekst i starten og Opti Norm til sluttfôring.

– Men vi så tydelig skille, og synes det stoppet opp når vi gikk over til Norm. Nå bruker vi Vekst Energi i hele slakte-grisperioden, opplyser Johnsen. Med kun kraftfôr har Johnsen et dyrere fôr enn Talberg. Med tørrfôring har Nesnabonden heller ingen mulighet til restriktiv sluttfôring. Slik sett er trolig strategien for slaktevekt optimal hos begge. Men Johnsen har faktisk tyngre gris i 2016.

– Vi slakter normalt over to uker. Hann-grisen slaktes først, men ikke alltid, opplyser Johnsen. Han bruker måle-bånd, men savner ei vekt for å treffe bedre med slaktevekt.

– Vi slakter som regel ut over tre uker, sier Talberg, som leverer 160 griser per pulje.

FOKUS PÅ VASK, VANN OG VARMETalberg har spesielt fokus på at små-grisen skal ha det varmt og godt når de flyttes til slaktegrisavdelingen.

– Vi flytter alltid inn i et nyvasket og tørt og godt oppvarmet rom, opplyser Talberg. Med egen halmfyr koster

varme lite. Han har ikke spesielt høy temperatur, men passer på at det er jevn temperatur, eller at nattetempera-turen ikke faller.

– Gjennom ventilasjonsanlegget har vi automatisk styring av dette, forklarer Talberg. Samtidig er fokus på vann viktig. I bingene med plass til 10 er det to drikkenipler. For to år siden skiftet han ut alle de øverste niplene til kalve-nipler.

– De henger seg aldri opp og gir en mer stabil drikkesituasjon for slaktegri-sen, tror Talberg. Begge produsentene praktiserer alt ut og alt inn i slaktegris-avdelingen.

– Vi sørger også for at huset er godt oppvarmet før ny gris kommer inn, men bruker elektriske varmeovner til dette. Vi er nøye med reinhold og oppvarming, men ut over det har vi ikke noe spesielt fokus på varme, sier Johnsen. Vanntilgang finnes derimot hele fem steder i bingen. Hver binge har tilgang til to tørrfôrautomater med to nipler i hver. Grisen kan dermed velge om den vil spise vått eller tørt. I tillegg finnes et drikkekar i bingen.

BEST: John Harald Johnsen (54) har bare vært bonde i sju år men har vært best på slaktegris de siste tre. [Foto: Tore Mælumsæter]

S V I N 1 / 2 0 1 7 18

T E M A / / F Ô R

GOD TAKHØYDE OG BINGEPLASSTalberg har et slaktegrishus fra 1998. Innredninga i betong er original. Det er langtrobinger, betongspalt og plass til 10 i bingen.

– Vi kjønnsorter ikke, men flytter søs-ken sammen, opplyser Talberg. Og det er høyt under taket hos grisebonden i Skjeberg. Her er skråtak, men snitt-høyden er 3,60. Minimumsventilasjon kommer ned på duk over gjødselris-tene (svensk system). I tillegg er det loftsventiler.

– Vi ville bygd samme takhøyde i dag. Jeg tror mye luft er en fordel som-merstid for å klare tilvekst og et lavt fôrforbruk. Kanskje det også gir min-dre dødelighet. Vi har iallfall aldri vært særlig plaget av at slaktegriser dør, sier Talberg.

Johnsen har et slaktegrishus fra 2010 med 440 plasser fordelt på to avdelin-ger. I tillegg finnes slaktegris i det gamle grisehuset. I nyfjøset er det bin-ger med god plass til 11 stykker, og Johnsen setter aldri flere inn i bingen. Han kjønnsorterer grisen ved innsett, men flytter ikke gris underveis i inn-settet. Unntaket er hvis grisen blir syk eller halt. Da flyttes de straks i syke-binge.

– Da blir de som regel fort friske, sier Johnsen. Takhøyden i grisehuset på Nesna er de normale tre meter. Det er ventilasjon med loftventiler. Det var også overrislingsanlegg, men av dårlig kvalitet. Det er ikke i bruk i dag.

EDEL PLUSS SÆD OG SPFTalberg mener at skal en få topp resul-tater må en velge grisene med det beste genetiske materiale.

– Vi kjøper derfor normalt edel pluss sæd. Det går ikke alltid da vi kun kan bestille slik sæd to ganger i uka. Edel Pluss koster også noe mer, men vi tror det er en lønnsom strategi, sier Tal-berg. Han er dessuten veldig fornøyd med duroc som farrase.

– Hampshire gir kanskje høyere kjøtt-prosent. Som slaktegrisprodusent høres det gunstig ut, men ser du på fôrforbruk, tilvekst og økonomi tror jeg durocen er vanskelig å slå, sier Talberg.Johnsen kjøper SPF-smågris fra Mehus.

Mehus har gård 10 minutter unna Johnsen slik at det er en perfekt match.

– Vi er veldig fornøyd med smågrisen vi får, sier Johnsen. Nå har Mehus en lukket besetning og ikke trerasekrys-ning. Det vil si de har ren landsvin krys-set med ren duroc, eller som i 2015 kun ren landsvin (I 2013 var det LLxLD).

– Vi synes ren durocfar ga for aggresiv smågris for purka. Johnsen fikk derfor

ren landsvingris i 2015, opplyser Mehus. Men nå krysser de igjen med duroc slik at Johnsen i dag har LLDD slaktegris.

– Og vi bruker alltid den beste sæden eller pluss-sæd. Det har du igjen for, mener Mehus.

Tall Ingris slaktegris 2015DB­

PoengFôrforbr. Fen/kg

Tilvekst gr/dag

Kjøtt­ prosent

Dødeligh. /kass%

John H. Johnsen 557 2,33 1141 61,4 1,2

Lars Talberg 524 2,33 1169 59,3 0,6

Gjennomsnitt 349 2,72 980 60,3 2,2

Ingris-statistikk slaktegrisStatistikken regnes ut i forhold til et gjennomsnitt. I 2015 var gjennomsnit-tet 349 poeng som i praksis vil si et beregnet dekningsbidrag på 349 kro-ner. Johnsen oppnådde 557 poeng og Talberg 524. Dette betyr at hvis du betaler normtall for fôr, smågris og andre variable kostnader pluss oppnår normpris for slakt inkl puljetillegg skal du oppnå et dekningsbidrag på hen-holdsvis 557 og 524 kr. I poengsummen veier fôrforbruket mest fordi dette slår mest ut på dekningsbidraget. Både Johnsen og Talberg hadde et fôr-forbruk hele 0,39 Fen per kg tilvekst lavere enn snittet. Det utgjør 118 poeng, eller 118 kr. i økt dekningsbidrag. Deretter teller 160 gram større tilvekst hos Johnsen 47 plusspoeng. Lav dødelighet og høy kjøttprosent hos Nesnabonden gir også plusspoeng i forhold til snittet, men i sum litt mindre enn tilvekst. Totalt ender Johnsen opp med 208 poeng mer enn gjennomsnittet. For å kunne være en del av statistikken må en beregne fôr-forbruk, men det burde egentlig alle slaktegrisprodusenter gjøre.

STABIL: Kalvenippel hos Talberg. [Foto: Erling Mysen]

S V I N 1 / 2 0 1 719

Øst2634 FåvangTlf. 61 28 35 00ost@fjossystemer.no

Sør3178 VåleTlf. 33 30 69 61sor@fjossystemer.no

Vest4365 NærbøTlf. 51 43 39 60vest@fjossystemer.no

Nordvest6770 NordfjordeidTlf. 57 86 25 05nordvest@fjossystemer.no

Midt7473 TrondheimTlf. 72 89 41 00midt@fjossystemer.no

Bygg2634 FåvangTlf. 61 28 35 00bygg@fjossystemer.no

«Smart fôring» er de beste produktene på markedet, satt i system av våre dyktige fagfolk.Et nytt fôringsanlegg reduserer arbeidsmengden i fjøset. Kundene er selvsagt sikret god oppfølging

av våre dyktige servicefolk både under og etter montering.

Smart fôring i praksis

Bra for grisen. Smart for bonden!

Big Dutchman våtfôringsanlegg – et robust og velfungerende anlegg med praktiske løsninger.

Big Dutchman restløs våtfôring – friskt vann hindrer gjengroing av rørgater. Nøyaktig utfôring og mindre svinn.

Big Dutchman tørrfôringsanlegg – svært effektivt med hensyn på antall hjørner og transportlengde.

Fjøssystemer kraftfôrsiloer – glassfibersiloer med syklon og inspeksjonsluke. Vi forhandler også stålsiloer og duksiloer med stativ.

www.fjossystemer.noFjøssystemer støtter kombinertlandslaget

S V I N 1 / 2 0 1 7 20

T E M A / / F Ô R

Flere har de seinere årene investert i restløs våtfôring, og en del har gode erfaringer. En av dem er Harald Gropen, som holdt foredrag om sin investering på Gris i '16.

ERLING MYSEN

Elisabeth og Harald Gropen har forme-ringsbesetning på Ringsaker, Hedmark. Gropen har utvidet konsesjon og ca. 290 purker. I 2009 la de om til SPF pro-duksjon, og selger dermed SPF-livdyr. Gropen har gode resultater i grise-huset med over 30 avvente og høy avvenningsvekt på smågrisen.

ØKTE DEKNINGSBIDRAGET MED 800 KREn utfordring hos Gropen har vært våt-fôringsanlegget med opp til 400 lange fôrsløyfer. Høsten 2015 skiftet de ut til restløst anlegg fra Big Dutchman. Sam-tidig ble alle fôrsløyfer bortsett fra den korteste byttet. 63 mm rør ble erstat-tet med 50 mm. Totalt kom investerin-gen på ca. en million kr.

– Det har gitt mindre fôrforbruk i gjeldpurkeavdelingen. Jeg måtte sette ned fôringa til gjeldpurker med 0,3 fôrenheter per dag, og til ungpurkene med hele 0,6 fôrenheter. Totalt har vi økt dekningsbidraget per purke med ca. 800 kr på grunn av spart fôr, når jeg sammenligner 2015 med 2016, sier Gropen. Det betyr i så fall at investerin-gen på en million er nedbetalt på fire-fem år. Nå har Gropen mange purker å fordele investeringen på. En tilsvarende investering for 120 purker ville trolig trengt ca. 10 år før den var tilbakebetalt.

MINDRE RESTMENGDE, MÅLER PHMens restmengen i fôrsløfene var opp til 1200 liter tidligere, er de nå null. Samtidig har Gropen også redusert rest-mengden i fortanken til et minimum.

– Vi ser fordelen av hele tiden å ha ferskt fôr. Purkene spiser mindre, men er friskere. Grisingsprosenten er også

økt fra 89 til 93 prosent, forteller Gropen, og tror kanskje resteløs fôring også har med dette å gjøre. Han ser dessuten at tilveksten på smågrisen har blitt bedre.

– På de siste registeringene ligger vi på 630 gram per dag, sier Gropen. Men svinebonden i Ringsaker er nøye med detaljene. Han måler pH i tank og tro minst hver 14 dag. Våtfôret blir til-satt syre slik at pH skal være nærmest mulig 4,1. Smågrisen går igjen i føde-bingen fram til salg. Det er langtro der alle kan spise samtidig i bingen.

– Jeg gir tørrfôr i 14 dager, for så gå over til våtfôring, forteller Gropen. Små-grisfôret blandes da sammen med myse.

FOREDRAG I DANMARKOgså danskene har fått med seg de gode resultatene i grisehuset hos Gropen. Nå i januar har de invitert han til nabolandet for å holde foredrag for 150 danske svineprodusenter. Danskene er spesielt opptatt av hvor-dan Gropen greier få over 30 avvente uten bruk av ammepurker. De forstår heller ikke hvordan han greier ei avven-ningsvekt på over 11 kg på 32 dager. Normalt i Danmark er avvenning på 28 dager med vekt under 7 kilo. Men i til-

legg til fôring har Gropen tenkt å si at forklaringen er det norske genmateria-let. Det er best i verden.

Investerte en millionSparer nesten en kvart million

GODE TALL: Harald Gropen har SPF-besetning og veldig gode resultater i grisehuset. Med restløs våtfôring har de blitt enda bedre. Gropen holdt foredrag på Gris i '16.

NOTIS

Øko-purker krever arbeid– Min erfaring er at mange kom-mende økologer i svineproduksjo-nen undervurderer arbeidskraftbe-hovet, skriver Birgitte Mikkelsen i Syddansk Svinerådgivning i Svin. I et notat fra VSP (notat 1621) angis arbeidstidsforbruket i øko-logiske besetninger til 14 timer per purke, 10 minutter per små-gris og 26 minutter per slaktegris. Mikkelsens erfaring er at disse tal-lene stemmer godt i praksis, sær-lig der hvor produksjonsanlegget er rasjonelt og godt innrettet. – Men husk på dagslengden. Sommertid kan man saktens gå en tur eller to ekstra, men i vinter-halvåret er det i virkeligheten ikke mer enn seks timer om dagen du kan passe økologiske og andre utendørs besetninger, skriver hun.

S V I N 1 / 2 0 1 721

T E M A / / F Ô R

Smågrisprodusenten og slakte­grisprodusenten må begge til­passe seg endringer i dyrema­terialet og gjøre det de kan for

å møte utfordringer som f.eks økt kull­størrelse eller redu­sert kjøttprosent.

ANNE STINE EKKER Felleskjøpet Fôrutvikling

En slaktegrisprodusent kan vanskelig nå toppen uten at det meste er gjort helt rett mens dyra ennå var hos små-grisprodusenten.

I enkelte fôringsforsøk på slaktegris har vi opplevd å få inn smågris fra ulike leverandører i samme avdeling og på samme fôr. Og noen ganger ser vi at oppvekstadresse betyr mye mer for sluttresultatet enn det ganske ulike fôr gjør. At smågrisen kommer inn i slakte-grisavdelinga med svært ulike forutset-ninger for å lykkes er derfor ganske tydelig.

Slaktegrisprodusenten har derfor all grunn til å ha en god dialog med sin faste smågrisleverandør og bry seg … OM AT KULLSTØRRELSEN ØKERØkt kullstørrelse og et økt antall av- vente smågris er først og fremst posi-tivt for svinenæringa, og bidrar til god lønnsomhet for smågrisprodusenten.

Med store kull følger ofte større spred-ning i fødselsvektene, og også et større antall spedgris med svært lave fødselsvekter. I første omgang repre-senterer dette en utfordring for små-grisprodusenten, som får flere og min-dre spedgris å ta hånd om, men gris med lave fødselsvekter presterer også dårligere i slaktegrisperioden.

Dersom du som slaktegrisprodusent bare kjenner vekta på dyra du får inn til avdelinga di, men er uvitende om fød-selsvekt, dietid, avvenningsvekt og til-vekst i smågrisperioden, er det vanske-lig å si noe om potensialet disse har for å lykkes i ditt grisehus.

… OM FÔRING I DIETIDA OG RUNDT AVVENNINGEn god utvikling av fordøyelsessyste-met er en forutsetning for at grisen skal utnytte næringsstoffene i fôret godt, og god fôrutnytting bør være det aller viktigste for deg som slakte-grisprodusent.

Å introdusere tørt kraftfôr, lenge før smågrisen opplever dette som eneste alternativ, er en god strategi, som let-ter overgangen ved avvenning. Selv om purkefôr eller ordinært smågrisfôr også fungerer som tilvenning til kraft-fôr, er det aller best å bruke fôr som er særlig egnet for en liten gris med et umodent tarmsystem.

... OM HELSA I SMÅGRIS-BESETNINGAGris som har hatt en god start i livet er bedre rustet til å takle seinere utfor-dringer som den utsettes for.

Problemfri fødsel, rikelig med råmelk, nok purkemelk, tidlig tilvenning til tørt fôr, minst mulig stress, mulighet til lek og utforsking, god nok plass, god hygiene, godt innemiljø, høg nok tem-peratur i smågrisavdelinga, nødvendig vaksinering og mye, mye mer er med på å gjøre jobbhverdagen til både smågrisprodusenten og slaktegris-produsenten bedre.

Tarmen er det viktigste immunorganet, og i fôrbransjen er fôring for god tarm-

helse et svært sentralt tema i utvi-klingsarbeidet. … OM UNGPURKEANDELENFørstekullspurker er hengivne og opp-ofrende mødre, men det er ikke til å komme fra at de yngste purkene føder og avvenner færre grisunger, og at disse er lettere, både ved fødsel og ved avvenning. Avkom av førstekulls-purker presterer dårligere i slaktegris-perioden enn avkom av eldre purker. I enkelte europeiske land fôres avkom av ungpurker ei uke lenger med start-fôr for å kompensere noe for ulempen disse har sammenliknet med avkom av flerkullspurker.

En høg ungpurkeandel kan også tyde på at produsenten av smågris ikke dri-ver på en optimal måte, f.eks når det gjelder fôring, og da bør du som mot-taker av gris kunne stille spørsmål ved det. … OM MELK ELLER SUKKER I KAFFENEr det lenge siden du hadde en lang og god prat med smågrisleverandøren din? Smågrisprodusenter flest liker å ta en kaffekopp med andre svineprodu-senter, og setter pris på at det vises interesse for den jobben de gjør hjemme på sin gård. Dersom tiltak som gjøres hos smågrisprodusenten viser seg å ha positiv effekt hos mottaker av grisene, er det stas å få den tilbake-meldinga.

Slaktegrisprodusenten bør bry seg...

GODE RESULTATER: Lystbetont introdusering av kraftfôr til spedgris gir gode resultater i tida som følger. (Foto: Victoria Bøhn Lund).

S V I N 1 / 2 0 1 7 22

Nærmeste forhandler på www.husdyrsystemer.no

Staldren® støver ikke, absoberer fukt og reduserer sjenerende lukt ved at det binder ammoniakk.Staldren® etser ikke på gulv og innredning.Staldren® minsker luftfuktighet og dermed risiko for luftsmitte.Staldren® lett å spre og kan brukes mens dyrene er i binge eller bås.Staldren® er dokumentert ikke giftig, dvs. verken hudirriterende eller helseskadelig for dyr og mennesker.Staldren® reduserer livsbetingelsene kraftig for flue- og loppelarver. Staldren® er pH-nøytralt og dermed meget skånsomt overfor omgivelsene, fremmer et giftfritt miljø.Staldren® er effektivt bakteriedrepende, og har dokumentert virkning mot f.eks. e-coli bakterier, salmonella, capylobacter, tarmbrann Type A, aspergillus og stafylokokker.Staldren® brukes også til kjæledyr fra hamsteren på barneværelse til hesten i stallen.

Staldren® — Et effektivttørrdesinfeksjonsmiddeltil storfe, gris, sau, geit og hest

Vanligvis brukes det 50-100 gram Staldren pr. m². Første uke med nye dyr eller ved problembinger spres det tre ganger ukentlig, og deretter en til to ganger om uken. Som hovedregel er Staldren effektivt så lenge det kan ses (rød farge).

Nuklo­sprayyoghurt

• Høyere tørrstoffopptak fra dag 1

• Flere avvente grisunger pr. kull

• Større fravenningsvekt• Lettere overgang fra

melk til tørt fôr• Basert på melkeråstoff

levert av TINE

GrisemorFor mange unger i kullet?Mambo blander friskmelkeerstatning med eneller to timers mellomrom.Arbeidsbesparende fôring av inntil 14 grisunger.Utviklet for Sprayfo smågris- melk pluss. Ta vare på flere gris- unger - bruk Mambo grisemor ogSprayfo smågrismelk.

FôrskålPraktisk krybbe til yoghurt. Enkel å gjøre ren.

Nuklospray spegrismelkFlere som overlever! Sprayfo fremmer en

aktiv immunitet. Bedrer fôropptaketog øker fravenningsvekten

Basert på melkeråstoff levert av TINE

Tube­O­Mat ClassicLokk med 3 fôrinntak.Lokkets form utnytter volumet.Tilnærmet loddrette sider.Vanntilførsel via fleksible slanger. Enkel montasje.

TUBE­O­MATI flere varianter og monteringsmuligheter.

Klimabokser for rånesæd

21 ltr - 55 tuber.45 ltr - 84 tuber.Innstilt på 17°,kan justeres.

Vi takker alle våre kunder for det gode samarbeidet.

God Jul og Godt Nytt ÅrVel møtt i 2017

Nærmeste forhandler på www.husdyrsystemer.no

Staldren® støver ikke, absoberer fukt og reduserer sjenerende lukt ved at det binder ammoniakk.Staldren® etser ikke på gulv og innredning.Staldren® minsker luftfuktighet og dermed risiko for luftsmitte.Staldren® lett å spre og kan brukes mens dyrene er i binge eller bås.Staldren® er dokumentert ikke giftig, dvs. verken hudirriterende eller helseskadelig for dyr og mennesker.Staldren® reduserer livsbetingelsene kraftig for flue- og loppelarver. Staldren® er pH-nøytralt og dermed meget skånsomt overfor omgivelsene, fremmer et giftfritt miljø.Staldren® er effektivt bakteriedrepende, og har dokumentert virkning mot f.eks. e-coli bakterier, salmonella, capylobacter, tarmbrann Type A, aspergillus og stafylokokker.Staldren® brukes også til kjæledyr fra hamsteren på barneværelse til hesten i stallen.

Staldren® — Et effektivttørrdesinfeksjonsmiddeltil storfe, gris, sau, geit og hest

Vanligvis brukes det 50-100 gram Staldren pr. m². Første uke med nye dyr eller ved problembinger spres det tre ganger ukentlig, og deretter en til to ganger om uken. Som hovedregel er Staldren effektivt så lenge det kan ses (rød farge).

Nuklo­sprayyoghurt

• Høyere tørrstoffopptak fra dag 1

• Flere avvente grisunger pr. kull

• Større fravenningsvekt• Lettere overgang fra

melk til tørt fôr• Basert på melkeråstoff

levert av TINE

GrisemorFor mange unger i kullet?Mambo blander friskmelkeerstatning med eneller to timers mellomrom.Arbeidsbesparende fôring av inntil 14 grisunger.Utviklet for Sprayfo smågris- melk pluss. Ta vare på flere gris- unger - bruk Mambo grisemor ogSprayfo smågrismelk.

FôrskålPraktisk krybbe til yoghurt. Enkel å gjøre ren.

Nuklospray spegrismelkFlere som overlever! Sprayfo fremmer en

aktiv immunitet. Bedrer fôropptaketog øker fravenningsvekten

Basert på melkeråstoff levert av TINE

Tube­O­Mat ClassicLokk med 3 fôrinntak.Lokkets form utnytter volumet.Tilnærmet loddrette sider.Vanntilførsel via fleksible slanger. Enkel montasje.

TUBE­O­MATI flere varianter og monteringsmuligheter.

Tube­O­Mat Classic

SVINEFAGnytt T E M A / / F Ô R

S V I N 1 / 2 0 1 723

Presisjonsfôring kommer sterkere. Fôringsteknologi og automatisering utvikles veldig fort, og det er nærliggende å tro at vi snart kan utnytte indi­

viddata for å tilpasse fôringskurver konti­nuerlig gjennom hele dieperioden.

SIGNE LOVISE THINGNESfagavdelingen

Et viktig grunnprinsipp når det gjelder praktisk fôring av purker er at man har en forståelse for at alle faser i purkas reproduktive syklus henger sammen.

Dette er i hvert fall viktig når man plan-legger en fôringsstrategi for sine pro-duksjonsdyr. Hvordan man fôrer ung-purka i oppdrettet har en innvirkning på når og om hun kommer i brunst. Deretter vil fôringsregimet i drektig-hetsperioden kunne påvirke både purkas produksjon i dieperioden, men også sjansene for videre reproduktiv suksess etter avvenning. Det kan også virke som det er en motstridende effekt mellom fôropptak i drektighets-perioden og fôropptak i dieperioden, med andre ord kan overfôring i drek-tighetsperioden føre til dårlig fôropp-tak i dieperioden. Dårlig fôropptak i dieperioden er ofte sammenfallende med lav reproduktiv suksess etter avvenning. INDIVIDET I FOKUSTanken om å kunne behandle alle pur-ker helt likt uten å ta hensyn til hverken alder, produksjon eller hvilken repro-duktiv fase de er i begynner å bli avleggs i internasjonal forskning. Grup-petanken må vike for individet. Dette handler selvfølgelig også om det gene-tiske arbeidet som har blitt gjort. Dyra våre har blitt spesialister, og de trenger dermed også mer spesialisert opp-følging for å kunne yte optimalt. PRESISJONSFÔRING I DIEPERIODENEn forskergruppe ved Århus universitet (tidligere Foulum) testet nylig ut teo-

rien om at de danske fôringsanbefalin-gene med kun en type fôr gjennom hele dieperioden ikke var det optimale, fordi de mener at purkenes behov for energi, lysin og nitrogen (aminosyrer) endrer seg gjennom hele dieperioden. De gjennomførte et forsøk med 14 andrekullspurker, hvor halvparten av purkene fikk tildelt et diefôr optimert etter danske fôringsanbefalinger med energi- og proteinnivåer lignede det vi finner i norskproduserte diefôr. Disse purkene startet med en daglig fôr-rasjon på 3,3 kg like etter grising, og deretter ble de trappet opp med 0,5 kg per dag frem til dag 10 og deretter 0,2 kg per dag frem til de nådde et platå på 9 kg per dag.

Den andre halvparten av purkene fikk tildelt et drektighetsfôr med moderat proteinnivå som en grunnrasjon, pluss en egen laktasjonsblanding med høyt innhold av energi, lysin og nitrogen til-passet hver enkelt purkes forventede produksjon i dieperioden. Her ble altså purkas individuelle behov i dieperio-den satt i fokus. For å kunne «forutse» hva purkas behov ville være utover i dieperioden veide og spekkmålte de purkene på dag 2, 7, 14, 21 og 28. I tillegg ble alle grisungene i purkas kull veid individuelt på de samme dagene. Grisungenes kulltilvekst ble brukt som grunnlag for å beregne for-ventet melkeytelse, mens purkas vekt og spekkmål ble brukt for å beregne hvor mye kroppsreserver hun hadde igjen. For disse purkene ble altså fôringa justert utfra mengde kropps-reserver og forventet melkeytelse en gang i uka gjennom hele dieperioden. HØYERE MELKEYTELSE OG BEDRE KULLTILVEKSTResultatene viste at det var ingen statistisk sikker forskjell mellom de to gruppene med tanke på hvor mye de mobiliserte av egne kroppsreserver totalt sett gjennom hele dieperioden, men purkene som ble fôret med et standard diefôr mobiliserte i gjennom-snitt 16,6 kg fett fra egne reserver, mens purkene på to-fôringsregimet mobiliserte kun 10,4 kg fett. Purkene på to-fôringsregimet hadde også et lavere vekttap i første del av dieperio-den, selv om det ikke var noen forskjell i antall kg tapt hele dieperioden sett

under ett. Det var ingen forskjell i fôr-opptak mellom de to grupperingene, og de produserte også likt med tanke på antall fødte og avvente grisunger, men purkene på to-fôringsregimet hadde en høyere melkeytelse, mer fett i melka og tyngre grisunger ved avven-ning. Analyser viste også at selv om begge grupperinger var i negativ energi-balanse det meste av dieperioden, hadde purkene som gikk på to-fôrings-regimet nok lysin og nitrogen gjennom hele perioden. Det tyder på at ved å bruke to ulike fôrblandinger så klarte forskerne å justere lysin og nitrogen behovet etter purkenes produksjon.

FRA TEORI TIL PRAKSISTil tross for at grunntanken er god i dette forsøket er det fortsatt en liten vei før slik fôring kan gjennomføres på besetningsnivå. Forsøket hadde kun 14 purker, og for å kunne fôre etter for-ventet produksjonsnivå var de avhen-gig av jevnlig veiing av både purke og kull i løpet av dieperioden. Men det er allikevel nok en pekepinn på at presi-sjonsfôring har noe for seg. Utviklingen innenfor fôringsteknologi og automati-sering går også veldig fort, så det er nærliggende å tro at det ikke er så lenge til vi kan utnytte slike individdata for å tilpasse fôringskurver kontinuerlig gjennom hele dieperioden.

Presisjonsfôring på individnivå

(Referanse: Pedersen et al., 2016. A two-diet feeding regime for lactating sows reduced nutrient deficiency in early lactation and improved milk yield. Livestock science 191, 165-173.)

SNART: Om ikke lenge kan vi trolig bruke individdata for å tilpasse fôringskurver konti-nuerlig gjennom dieperioden. [Foto: Tore Mælumsæter]

S V I N 1 / 2 0 1 7 24

T E M A / / F Ô R

Det er full fart på Felleskjøpet Agris nye kraftfôrfabrikk på Kambo. Svin var på besøk mens de lagde smågrisfôr til åtte ulike kunder.

ERLING MYSENMoss, Østfold

Det er mandag formiddag på Kambo ved Moss. Vi er i kraftfôrrommet i 4. etasje. Herfra er det vid utsikt over Mossesundet. Det minus sju og antyd-ning til is på fjorden, men nylig har en båt fra Tyskland losset 1350 tonn mais-grits. I morgen skal en stor båt ta med 5000 tonn korn herfra til Rogaland. Men inne på kontrollrommet har de knapt tid til å få med seg slike detaljer. Her har to mann full jobb med å styre kraftfôrproduksjon via 14 dataskjermer.

– Vi jobber i team på tre mann. Og det produseres kraftfôr på skiftordning hele døgnet fra søndag kveld til lørdag for-middag, forteller Tormod Bergseng (53) fra Felleskjøpet. Han er skiftleder i tre-mannsteamet, og følger kraftfôret fra ordren kommer inn til de ulike råvarene er blandet og malt. Så overtar Lars Lauritzen på pulten ved siden og styrer pelletering, kjøling, kontroll og utlast-ning. Tredje mann i teamet sitter ikke ved dataskjermene men blir sendt litt rundt omkring. Han må for eksempel trå til hvis noe er feil. Bergseng er en av de gamle gutta i gamet. Han har vært 25 år i Felleskjøpet og lagd kraftfôr i 20 av dem.

– I starten trodde jeg dette ville bli kje-delig, men nå har jeg gjort det i 20 år. Å mikse kraftfôr er veldig avansert og interessant, sier Bergseng. Men selve optimeringen og resepten Bergseng må forholde seg til lages ikke på Kambo. Den settes for tiden opp på Ringebu i Gudbrandsdalen. Der har Elisabeth Høystad hjemmekontor.

LAGER SMÅGRISFÔR FOR ÅTTE KUNDERPå Kambo finnes to produksjonslinjer og fem pelleteringslinjer på kraftfôr slik at en kan lage flere typer kraftfôr parallelt. Hver linje kan så følges på en

egen dataskjerm. Denne formiddagen er det Format Kvikk smågrisfôr som lages til åtte ulike kunder. Parallelt pro-duseres også et fjørfefôr.

To av de åtte som skal ha smågrisfôr er Jon-Birger Hangaard ved Kongsvinger,

og Harald Oseberg i Tønsberg. De skal ha henholdsvis 6 og 1,5 tonn smågris-fôr.

– Format Kvikk er noe av det mest avanserte vi lager. Det er 32 ulike rå varer som skal blandes, forteller

Full fart på Kambo

Moss er kraftfôrbyenFelleskjøpet Agris avdeling på Kambo i Moss er landets mest moderne kraftfôranlegg. Det har kapasitet til å lage 1000 tonn i døgnet. Anlegget er spesialisert for svine- og fjørfefôr. En av fordelene er et enormt råvarelager med 40 ulike råvarer til disposisjon i ulike celler. Flere råvarer er dessuten fordelt på ulike kvaliteter. En annen fordel med det nye anlegget er hånd-tering av flytende råvarer. Den er mye enklere og mer nøyaktig enn før. Og alt kan styres via PC’n i kontrollrommet. Kambo er både et mottaks- og transitt anlegg for korn. I fjorårets rekordår tok de mot 72 000 tonn korn rett fra kornbonden, mens ca 200 000 tonn var transittkorn fra andre møller. En del transittkorn blir sendt videre til for eksempel Rogaland. Moss har for øvrig to mottaksanlegg for korn. Det andre disponerer Fiskå Mølle. Slik sett er Moss korn- og kraftfôrbyen i Norge framfor noen.

– Vi har bare sett starten på hva vi kan få til på Kambo. Her er for eksempel mulig å skreddersy kraftfôr til spesifikke kundebehov. Det kan gjelde spesi-elle ønsker om innhold eller ulik krav til struktur eller pelletskvalitet. Eller at fôret kanskje kan leveres i annen form enn pellets, sier utviklingssjef Bjarne Holm i Felleskjøpet Agri.

– Felleskjøpet har et klart mål om å levere flere innovative nyheter innen kraftfôr hvert år, og med Kambofabrikken er det mye vi kan få til. På gris kan vi vente minst en nyhet i året. I fjor høst kom vi med babypellets til spedgris. Nå har vi noe annet på gang som trolig blir presentert i løpet av året, avslører Holm.

VETERAN: Tormod Bergseng i Felleskjøpet Agri mikser smågrisfôr til åtte ulike kunder mens han prater med Svin.

S V I N 1 / 2 0 1 725

T E M A / / F Ô R

Bergseng. Hvete er klart største råvare med 45 %. I de fleste typer svinefôr er det i år mest av råvare bygg. Storsel-geren Vekst 110 har 39 % bygg. Men i smågrisfôr er det alltid mest hvete.

– For smågris er det å lage en helt støvfri pellets svært viktig. Det klarer vi best med mye hvete, opplyser Berg-seng. Motsatt er et enzym den råvaren det skal blandes inn aller minst av eller kun 0,01 %. Det vil si innholdet skal være 100 gram per tonn kraftfôr.

– I gamle dager blandet vi inn så små mengder for hånd fra en sekk, men med nye Kambo kan vi blande inn enda mindre mengder enn dette med 100 % nøyaktighet. Det er et stort løft for både oss og kundene, forklarer Bergseng.

KONTROLLERES UNDER PRODUKSJONNår smågrisfôret er ferdig malt og blandet til 100 % homogen masse over-tar Bergsengs sidemann Lauritzen. Han starter pelleteringen via datamaskin.

– Hvis vi gjør alt riktig, og det gjør vi, vil hvert enkelt pellets ha nøyaktig samme innhold, forteller Bergseng. Etter pelletering og kjøling er kraft-fôret ferdig, men nå følger kontroll. Bergseng peker på kontrollskjermer på baksiden av skjermene på kontor- pulten. På en av dem vises innhold av vann, fett og protein i forhold til hva det skulle ha vært.

– Før tok vi prøver etterpå, men nå gjøres dette som en del av prosessen, forklarer Bergseng. Og en drøy time etter at Bergseng tok fram bestilling-ene på smågrisfôr er alt klart til utlast-ning. Jon-Birger Hangaard skal ha sitt fôr først om to dager. Det blir derfor lagt på en lagercelle. Men bilen som skal til Harald Oseberg ved Tønsberg er på tur inn. Den skal lastes opp med fire ulike fôrslag. I dette tilfellet skal hele lasset til Oseberg.

KONTROLL: Når fôret er ferdig pelle-tert og avkjølt kontrolleres det automa-

tisk. Skjermen viser innhold av vann, fett og protein i kraftfôret. Og det viser grafisk at alt skjer innenfor de marginer

både FK og Mattilsynet har satt.

RÅVARER ØVERST: Mens råvarelager finnes på toppen av det 7000 m2 store bygget, skjer produksjonen på vei nedover i etasjene. I bunn kan to lastebiler med hengere lastes sam-tidig. Byggemåten sparer FK for 25 prosent energi per produsert tonn kraftfôr i forhold til tidligere.

S V I N 1 / 2 0 1 7 26

T E M A / / F Ô R

Kraftfôrprisen er generelt uen­dret eller litt rimeligere enn for et år siden. Årsaken er sam­mensatt, men forklares med høy proteinprosent i norsk korn, mer lokale råvarer, lav soyapris, lav fettpris, gunstig valutakurs og kanskje mer konkurranse.

ERLING MYSEN

Kornprisene steg i høst 6 – 7 øre som følge av jordbruksavtalen. Men pris-nedskrivingen økte også. I utgangs-punktet skal derfor kraftfôrprisen stige 3 – 4 øre grunnet jordbruksavtalen. Og det normale er at kraftfôrprisen øker mer enn forutsatt i jordbruksavtalen.

I år er det motsatt. Prisen på slakte-grisfôr er omtrent akkurat lik som for et år siden, mens prisen på purkefôr hos flere aktører har gått litt ned. Nå var norsk krone rekordsvak for et år siden, men den har styrket seg siden. Dermed blir importerte råvarer, mine-raler og vitaminer litt rimeligere.

– Soya er så rimelig som den kan bli akkurat nå. Reduseres prisen slår tollen inn, forklarer Petter Nyeng, produkt-

sjef svinefôr i Felleskjøpet Agri. Gene-relt er det mer norske kornråvarer og særlig bygg i årets kraftfôr. Det kan både være en fordel og ulempe når det gjelder pris.

– Med importkorn finnes mulighet for å gjøre gode innkjøp, sier Nyeng.

HØY PROTEINPROSENT I NORSK KORNMen fjorårets kornavling holdt høyt proteinnivå.

– Generelt er det et prosentpoeng mer protein i norsk hvete og bygg i dag enn for et år siden. Og i havre er det enda mer, opplyser optimeringssjef Vidar Aglen i Felleskjøpet Agri.

– Proteinprosent i kornråvarene betyr noe for kraftfôrprisene, forklarer Tommy Nordbø i Fiskå Mølle, og dette bekref-tes av Aglen i FK Agri. Aglen peker dessuten på at fettråvarer har blitt noe rimeligere. Dermed kan endret råvare-sammensetning og bruk av mer havre i purkefôr bety lavere pris.

– Råvaresammensetning og protein-nivå i korn er en forklaring. Hvordan vi setter prisen gjennom året er også annerledes, pluss at noe kan forklares strategisk, sier Aasne Aasland, mar-kedsjef landbruk i FK Rogaland Agder om utviklingen i kraftfôrpris. IDEAL 50, OPTI NORM OG VEKST 110 ER BESTSELGEREFormat 110 vekst er Felleskjøpets bestselger på kraftfôr. Det samme er Opti Norm hos Fiskå og Ideal 50 hos Norgesfôr.

– Vi selger nesten det dobbelte av 110 som 120, mens 105 utgjør 20 % av 110. Og det selges åtte ganger mer 110 enn 130, forteller Nyeng i FK Agri. Men det er sistnevnte 130 som vokser mest i prosent.

– Vi har økt salget av 130 med en fjerde-del siste år. Dette har tradisjonelt vært et fôr for avlsbesetninger, men nå er det flere som velger 130, opplyser Nyeng. Også i FKRA selger Vekst 110 dobbelt så mye som 120. Men her er det også 110 og 115 Soft (våtfôr) som vokser mest. Mens 105 går ned i salg. Hos Fiskå Mølle er fordelingen på kraftfôrtypene relativt stabilt.

– Smågrisfôr og Fiskå avlsfôr øker pro-sentvis mest, opplyser salgsjef Sigurd

Kraftfôrprisen litt ned

MYE NORSK PROTEIN: – Høy protein-prosent i bygg er en forklaring på lavere kraftfôrpriser, sier Tommy Nordbø i Fiskå Mølle. Fiskå har fortsatt den aller laveste prisen vi finner per fôrenhet på svinefôr, men det skiller svært lite mellom aktørene.

GÅR BRA: Felleskjøpet gjør det bra for tiden, og FKRA utbetaler høy årsbonus. Her fra standen på Gris i '16. Til høyre i bildet produktsjef svinefôr Petter Nyeng i FK Agri i samtale med svine-bonde Hans Nummestad, Rakkestad.

S V I N 1 / 2 0 1 727

T E M A / / F Ô R

Nordland i Fiskå Mølle. Fiskå Avlsfôr er for øvrig et kombi purkefôr.

REKORDBONUS I ROGALANDKraftfôrprisene utvikler seg noe ulikt mellom aktørene. Hos Felleskjøpet Agri er prisene mest stabile. I Felles-kjøpet Rogaland Agder og Fiskå Mølle er prisen på slaktegrisfôr den samme, mens purkefôret går ned i pris. Format Drektig fra FKRA er for eksempel hele 17 øre rimeligere i år enn i fjor, men i forhold til FK Agri har prisen blitt lik. Nå hadde FKRA et rekordår i 2015. Det resulterte i to prosent bonus til medlemmene, og resultatet for 2016 ser ut til å bli like bra.

Svin har lagt inn snitt av siste tre års bonus (1,5 %) i nettoprisene vi opererer med.

DALEBAKKEN NED OG STRAND OPPNår det gjelder pris skiller Norgesfôr seg mest ut i begge retninger. Dale-bakken setter alle priser ned 5 øre.

– Større tilgang til lokale råvarer er hovedårsaken til prisfall. Vi slipper dyr frakt. Fjoråret var et bra byggår hos oss, forklarer Gro Bakken i Norgesfôr Dalebakken. Ser vi dette over to år har Dalebakken faktisk litt lavere pris enn i januar 2015. Det er de alene om. Motsatt er Norgesfôr Strand, men på slaktegrisfôr har de omtrent samme pris som i fjor. Purkefôret går litt opp i pris.

– Noe av dette skyldes forandring i innholdet. Vi har for eksempel slått sammen to fôrslag til nye Ideal Die struktur, forklarer Halvor Nordli, opti-meringsjef i Norgesfôr Strand. Det kan forklare ca. halve økningen i kraftfôr-pris. Nå er sammenligning av pris mellom aktørene ikke poenget med denne artikkelen.

Som Svin har skrevet før er det slik at uten en norsk standard for hva en fôrenhet er, kan en fôrenhet hos Felles-kjøpet være forskjellig fra en fôrenhet hos Norgesfôr. Men å vise utviklingen i pris fra år til år, pluss å vise reelle priser i forhold til hva jordbruksavtalen forut-setter, er et poeng.

SOYAPRISEN ØKER I MARSEn av årsakene til lave kraftfôrpriser en lav og stabil soyapris. Nå slår tollen inn hvis soyaprisen blir enda lavere, mens

en økning i pris må bonden betale. I øyeblikket er soyaprisen så lav den kan bli for kraftfôrprodusentene. Men det er varslet at GMO-fri soya snart øker i pris.

– Tillegget vi må betale for GMO-fri soya vil øke i mars, forteller råvaresjef Kai Funderud i Felleskjøpet Agri. I dag betales et tillegg på 76 dollar per tonn for GMO-fri soya. Tillegget vil trolig øke 20 – 25 prosent og blir mer enn 90 dollar per tonn. Det betyr at GMO fri soya øker med 7 – 8 øre i kilopris. Det vil kunne bety et øre eller to på kraft-fôrprisen. En mulig forklaring til øknin-gen er at flere land nå skal være inter-essert i å kjøpe GMO-fri soya.

Kraftfôrpriser Januar 2017nettopriser mest solgte kraftfôrslag i Kr/FEs etter rabatter, priser pr 16 januar

jan.17 jan.16 jan.15 jan.14 jan.13 jan.12 Prisend-ring siste

år i krper FEn per FEn per FEn per FEn per FEn per FEn

Felleskjøpet Agri levert Stange

Format Purke 108 FEs/kg 3,37 3,35 3,31 3,17 2,98 2,83 0,02

Format Laktasjon 1,08FEs/kg 3,47 3,48 3,43 3,31 -0,01

Format Drektig 1,02FEs/kg 3,28 3,27 3,24 3,08 0,01

Format Vekst 120 1,07 FEs/kg 3,42 3,44 3,40 3,31 3,18 2,98 -0,02

Format Vekst 110 1,06 FEs/kg 3,37 3,37 3,34 3,22 3,08 2,89 0,00

Format Vekst 105 1,04 FEs/kg 3,34 3,34 3,32 3,16 3,03 2,83 0,00

Felleskjøpet Rogal. Agder levert Klepp

Format Purke 109 FEs/kg 3,34 3,38 3,29 3,17 3,33 3,12 -0,04

Format Laktasjon 1,07FEs/kg 3,49 3,61 3,49 3,32 -0,11

Format Drektig 1,02FEs/kg 3,28 3,45 3,35 3,14 -0,17

Format vekst 120 1,08 FEs/kg 3,49 3,48 3,37 3,26 3,27 2,97 0,01

Format vekst 110 1,09 FEs/kg 3,38 3,38 3,26 3,16 3,18 2,86 0,00

Format vekst 105 1,07 FEs 3,34 3,36 3,25 3,09 3,10 2,76 -0,02

Fiskå Mølle levert Klepp

Opti Lacta 110 FEs/kg 3,47 3,53 3,40 3,29 3,33 3,12 -0,06

Fiskå Avlsfôr 107 FEs/kg 3,37 3,36 3,25 3,20 0,00

Opti Norm benzo 1,07 FEs 3,40 3,44 3,31 3,16 3,13 2,95 -0,04

Opti Appetitt benzo 1,05 FEs 3,38 3,39 3,25 3,09 3,06 2,83 -0,01

Opti Kjøtt benzo 1,02 FEs/kg 3,33 3,33 3,12 2,96 0,00

Norgesfôr Strand Unikorn levert Stange

Ideal Diefôr ex1,12 FEs/kg 3,54 3,43 3,29 3,13 2,97 2,83 0,11

Ideal Die Strukt.1,07 FEs/ 3,48 3,33 3,31 3,17 0,15

Ideal Solid 0,99 FEs/kg 3,44 3,33 3,29 3,24 0,11

Ideal 50 1,05 FEs/kg 3,49 3,50 3,45 3,28 3,11 2,88 -0,01

Ideal 70 1,00 FEs/kg 3,42 3,39 3,30 3,23 3,06 2,84 0,03

Norgesfôr Dalebakken levert Bjugn

Diefôr struktur 1,09 FEs/kg 3,25 3,30 3,25 3,19 3,06 2,97 -0,05

Ideal 30 1,07 FEs/kg 3,36 3,41 -0,05

Ideal 50 1,05 FEs/kg 3,35 3,40 3,39 3,32 3,19 3,09 -0,05

Ideal 70 0,99/FEs/kg 3,36

Prisene er nettopriser og gjelder 12 tonns lass, med tidligbestilling, kontantrabatt og fratrukket kvantumsbonus 300 tonn, Det er dessuten trukket fra utbetalt årsbonus i Fellekjøpene. (Snittbonus siste tre år). Kollonnen med prisendring er forskjell årets og fjorårets pris.

STABIL: En av årsakene til at kraftfôrprisene ikke har løpt løpsk er lav og stabil soyapris.

S V I N 1 / 2 0 1 7 28

T E M A / / F Ô R

Både Norgesfôr og Felles kjøpet lager i dag faktisk svinefôr basert på norske råvarer. Men hvor reelt er det egentlig å få til dette i større skala?

ERLING MYSEN

– Dagens kraftfôr til svin inneholder allerede 80 % norske råvarer. Samtidig har vi aldri levd i en tid med så mange muligheter som i dag. Vi skal for eksempel øke grisens alvsframgang med 30 % de neste fem år, sa Norsvin-direktør Olav Eik-Nes på Norges Bondelags kornkonferanse. Og med avl kan en også gjøre grisen mer for-beredt for norske proteinråvarer.

Trude Ulven i Felleskjøpet Agri svarte på Norsvins utfordring om kraftfôr basert på 100 prosent norske råvarer.

– Vi har prøvd dette og erstattet soya med fiskemel, men grisen smakte fisk, sa Ulven. Nå er det mulig å erstatte soya med bønner og erter, men et slikt

fôr kan dessverre ikke inneholde så mye korn som hvis vi bruker soya, for-klarte Ulven. Soya inneholder 43 % protein, mens åkerbønner og erter inneholder henholdsvis 27 og 20 %. Det betyr at kornråvare i fôret blir mindre. Dessuten både erter og åker-bønner er vanskeligere å dyrke enn hvete, bygg og havre.

– Men det finnes muligheter framover. Vi kan for eks bruke fjørfemel til gris. Det finnes dessuten muligheter for protein i alger, tang og tare, sjøpung, gjær, insekter og matavfall, sa Ulven.

100 PROSENT NORSKBåde Felleskjøpet og Norgesfôr selger i dag faktisk et svakt slaktegrisfôr med kun norske råvarer. Hos Felleskjøpet Agri er soya erstattet med fiskemel, erter, åkerbønner og raps. Fôret heter Vekst 105 norsk. Det koster ca. 18 øre eller fem prosent mer enn vanlig 105.

– Vi selger relativt lite av det, men det finnes i sortimentet. De som kjøper har ofte utegris og lager nisjegris, sier Petter Nyeng i Felleskjøpet Agri. Også Norgesfôr Vestfoldmøllene tilbyr et lignende fôr.

– Vårt fôr heter Ideal 70 N, og det har nordiske vegetabilske råvarer. Erter og bønner er dyrket lokalt, mens rapsen er svensk, forteller Hilde Faaland Schøyen i Vestfoldmøllene. I Vestfold er prisen for Ideal 70 N faktisk den samme som for vanlig Ideal 70, men så langt finnes omtrent ikke kunder.

Hos Norgesfôr Strand i Hedmark har det derimot blitt et visst salg.

– Vår variant med norske fôrråvarer har solgt 1200 tonn siste året, og salget ser ut til å øke, opplyser Halvor Nordli i Norgesfôr Strand.

Svinefôr av kun norske råvarer

NOTIS

Nytt fôrkonsept gir større smågris Også i Danmark har de lagt om purkefôringa de seinere år. Et nytt fôkonsept fra Danish Agro (Felles-kjøpet i Danmark) til purker har gitt større fødselsvekt og dermed bedre overlevelse av smågriser. I en forsøksbesetning (referert på Agromek) veier nå en nyfødt små-gris ca. 1350 gram. Det er 170 gram høyere vekt enn i 2014. Og kun én av seks smågriser i beset-ningen veide under 1000 gram. Det nye fôrkonseptet har som i Norge et spesialfôr til drektige purker og et til diegivende pur-ker. Når det gjelder fôrinnholdet er noen av hemmelighetene med ny purkefôring mer aminosyrer, syrevalset korn og gjærplus (mel-kesyrebakterier pluss gjærbakte-rier). I sum skal dette gi bedre melkeevne hos purka, men sam-tidig også mindre vekttap/bedre hold. Syrevalset korn gir blant annet lavere fôrforbruk, og brukes også til slaktegris.

FÅ KJØPERE: Vestfoldmøllene og kraftfôrsjef Hilde F. Schøyen tilbyr slaktegrisfôr Ideal 70 N med norske råvarer, men få vil kjøpe. Norges-fôr Strand har imidlertid solgt 1200 tonn slikt fôr i 2016.

IKKE I DAG: – I dag er det ikke mulig å erstatte importert soya annet enn kanskje i enkelte gode kornår, men det kan finnes mulig-heter framover, svarte Trude Ulven i Felleskjøpet Agri.

SNART: – Vi kan snart ha en gris som fôres 100 % på norske råvarer, sa Olav Eik-Nes på kornkonferansen i januar.

S V I N 1 / 2 0 1 729

Jobb smart – tid spart"Jobb smart – tid spart". Dette er tittelen på årets studie­ hefte fra Norsvin, som nå er klart til utsending.

I år består studieopplegget av et kort-fattet hefte og åtte korte videoer med deling av fagstoff, erfaringer og tips til smarte ting fra engasjerte svineprodu-senter. Innholdet i heftet og filmene er sammen ment som et diskusjons-grunnlag i studieringene.

Mange svinprodusenter har det travelt, og skulle gjerne ha frigjort mer tid til familie eller andre ting. Det finnes verktøy og arbeidsmåter for kontinuer-lig forbedring, som gjør det mulig å bruke mindre tid, og samtidig oppnå like gode eller bedre resultater.

Mange er flinke til å diskutere og dele kunnskap med andre kollegaer når de møtes, snakkes på telefon, eller på sosiale medier. Det å lære av andre er også en viktig del av kurset. I settet med filmer til studiekurset får vi pre-sentert verktøy, arbeidsmåter, systemer og mange smarte ting fra flere svine-produsenter som kan bidra til at vi kan

senke pulsen og samtidig oppnå like gode eller kanskje bedre resultater i drifta.

FIRE SAMLINGERDet er lagt opp til fire samlinger. I før-ste studieenhet presenteres «Lean» kort som verktøy og arbeidskultur for kontinuerlig forbedring. Her får du vite hvorfor vi skal bruke Lean i landbruket, og hva du som svineprodusent kan oppnå. Motivasjon for endring og sys-temet 5S for å skape system og orden, samt tips til smarte ting er også en del av første samling.

Andre samling omhandler planlegging og oversikt. De besetningene som lykkes er ikke nødvendigvis de som jobber mest, men ofte har de gode planer, systemer og rutiner for det som skal skje. Bruk av ulike planverktøy, tavler og målstyring er tema i denne delen av studiekurset.

Tredje studieenhet tar for seg kunder, kundekrav, svinn, analyser og forbe-dringsforslag. Det sentrale i Lean og kontinuerlig forbedring er å finne og fjerne svinn i arbeidsprosesser, slik at vi får mest mulig verdiskaping ut av den tiden vi bruker i svineproduksjonen.

Det fokuseres på ulike typer svinn, ver-distrømsanalyse, og vurdering priorite-ring av forbedringstiltak i denne delen av kurset.

Siste kapittel omhandler arbeidsflyt, systematisk problemløsing og standar-disering. Ved å fjerne flaskehalser, hindringer, avbrytelser, stopp og improvisasjoner får vi arbeidsoppga-vene til å flyte på en bedre måte. God opplæring, forklaring og involvering av medhjelpere er viktig. Lagerstyring, sjekklister og arbeidsbeskrivelser er også en del siste studieenhet.

Studieopplegget er godkjent av Studieforbundet Næring og Samfunn til bruk i studiering. For å få tilskudd, må hver enkelt ringleder rapportere gjennom studieforbundets web-baserte program, KursAdmin. For mer informasjon se: http://www.naeringogsamfunn.no/.

Årets studiehefte koster kr 200 + porto (mva. kommer i tillegg dersom det ikke er sluttbruker som faktureres) og kan bestilles hos Norsvin på e-post til nor-svin@norsvin.no. Bestill nå, og kom i gang med motiverende og sosiale stu-dieringer.

Nytt studiehefte:

S V I N 1 / 2 0 1 7 30

G R I S E B Ø R S E N

5000

6000

7000

8000

9000

10000

11000

12000

13000

100

150

200

250

300

350

400

Jan

Feb

Mars April

MaiJu

ni Juli

AugSe

pt OktNov Des Ja

nFe

bMars Apr

ilMaiJu

ni Juli

AugSe

pt OktNov Des

2011 2012 2013 2014 2015 Prognose

DB smågr i sproduks jon DB s laktegr i s

2016

2012

2013

2014

2015

Progn.

2014

mars 75,6 21,68 670 680 3,22 217 8239 13910 2781april 76,1 21,90 658 690 3,25 229 8438 13865 2838mai 76,7 22,20 680 710 3,28 207 8857 13815 2977juni 76,8 22,07 680 730 3,31 192 9270 13423 3123juli 76,4 22,74 690 764 3,36 213 9889 14344 3403aug 77,1 23,39 710 817 3,38 242 11094 15460 3803sept 78,4 24,06 730 819 3,36 287 11309 17103 3871okt 79,0 24,45 764 815 3,34 293 11215 18034 3847nov 79,0 24,95 817 860 3,33 282 12239 18983 4193des 75,0 24,70 819 860 3,33 225 12177 17672 4179snitt 76,9 22,93 713 757 3,30 234 9914 15361 3372

Året 2016 begynte bra, men lønnsomheten avtok gjennom

året. Til tross for økning i antall avvente og redusert fôrfor­

bruk i slaktegrisproduk­sjonen, ser det ut til at lønn­som heten for gjennomsnitts­

produsenten nå er tilbake på 2013/2014­nivå.

MÅLFRID NARUMfag- og seminsjef Norsvin

Året sett under ett ble nesten på nivå med 2015 for kombinertprodusentene, men i de øvrige produksjonene er dek-ningsbidraget redusert med 12 – 16 prosent.

Lyspunktet nå er at det har vært liten økning i fôrprisene.

PRISERNoteringsprisen på smågris har vært 780 kroner siden 14. november. I prog-nosen har vi forutsatt samme pris fram til sommeren. Svinekjøttprisen ble redusert med 95 øre per kg ved nyttår. 50 øre skyldes økt omsetningsavgift, 30 øre skyldes engrosprisreduksjon og 15 øre en økning i slaktekostnader og redusert innmatverdi. Vi vet ikke sik-kert hvordan prisen vil utvikle seg videre, men har antatt stabil pris også på slakt fram til sommeren, med bak-grunn i at markedsregulator opplyser at det legges opp til et prisuttak 50 øre under målpris.

Nå går lønnsomheten nedMnd Vekt Slakt

prisSmågris­

prisKjøp*

Små­grispris

Fôr kr per

FEn**

DBslakte­

gris

DBsmågris

DBkombinert

DB per kull

satellitt

2010 78,42 20,88 608 739 3,00 233 9024 15094 30512011 79,1 21,35 622 772 2,96 278 10448 17081 34502012*** 78,3 22,80 752 766 3,00 252 10719 17691 35722013 75,2 21,91 687 675 3,14 221 8429 14593 2812

2015

jan 80,2 24,73 815 877 3,35 295 12230 18720 4138feb 79,9 25,08 860 880 3,37 269 12202 19086 4130mars 79,9 25,08 860 880 3,40 262 12113 18850 4103april 81,1 25,82 877 880 3,42 309 12092 20290 4092mai 80,7 25,90 880 880 3,43 306 11970 20168 4092juni 79,7 25,89 880 880 3,44 289 12026 19975 4092juli 80,0 25,96 880 895 3,45 290 12529 20171 4135aug 80,7 25,93 880 920 3,46 292 13079 20181 4329sept 80,9 25,92 880 902 3,40 306 12863 20728 4237okt 81,4 26,42 895 880 3,35 348 12428 22167 4061nov 81,8 26,64 920 880 3,34 348 12372 22690 4039des 79,1 26,33 902 880 3,36 311 12323 21346 4017snitt 80,5 25,81 877 886 3,40 302 12352 20364 4122

2016

jan**** 82,6 26,07 880 920 3,38 303 12305 20003 4015feb 81,8 26,22 880 920 3,40 303 12229 19934 3994mars 82,0 26,22 880 910 3,41 301 11945 19838 3900april 81,5 26,27 920 867 3,42 257 10951 19806 3531mai 80,9 26,20 920 850 3,44 242 10496 19414 3379juni 78,8 26,06 910 850 3,46 216 10448 18536 3362juli 78,0 25,64 867 859 3,48 196 10930 17368 3497aug 78,3 25,60 850 870 3,50 211 11140 17262 3574sept 79,0 25,58 850 849 3,46 222 10840 17756 3476okt 79,9 26,11 859 839 3,42 274 10717 19381 3417nov 80,3 26,29 870 793 3,40 286 9579 19906 3010des 77,0 25,89 849 780 3,40 241 9220 18270 2894snitt 80,0 26,01 878 859 3,43 254 10900 18956 3504

2017

jan 80,0 24,63 839 780 3,40 180 9208 16526 2894feb 79,0 24,60 793 780 3,40 215 9204 16245 2887mars 79,0 24,60 780 780 3,42 225 9131 16109 2872april 79,0 24,60 780 780 3,43 222 9081 15965 2857mai 79,0 24,60 780 780 3,45 217 9064 15833 2842juni 79,0 24,60 780 780 3,47 213 8911 15585 2827

*) Noteringspris 3 måneder tidligere **) Pris slaktegrisfôr, beregnes ut i fra priser siste 3 måneder ***) prisøkning 1,5 kr som følge av endring i smågrispris og kombitillegg ****) Prisøkning 40 kr på smågris som følge av redusert kvantumstillegg. Pris på slakt er ikke sammenlignbar med tidligere, siden prisoppbyggingen er endret (justert avregningspris pga redusert kvantumstillegg).

Puljetillegg, kvantumstillegg, Edelgristillegg, vekttillegg og omsetningskostnader er ikke inkludert i smågrisprisen i tabellen, men inngår i beregningen av dekningsbidrag.I prisen på slakt som oppgis i tabellen er Edelgristillegget inkludert, mens puljetillegg, kombitillegg og kvantumstillegg på slakt kommer i tillegg og inngår i DB-beregningene. Godtgjørelse for redusert slaktevekt inngår heller ikke i prisen i tabellen, men inngår i DB-beregningen.Eventuell etterbetaling på smågris/ slakt og årsbonus på kraftfôr er ikke inkludert i beregningen av dekningsbidragene.

S V I N 1 / 2 0 1 731

G R I S E B Ø R S E N

Det er nå mindre lønnsomt å levere gris over 85 kg, siden Norturas pris fal-ler med 80 øre per kg når vekta over-stiger 85 kg.

Fôrprisene har hatt en pen utvikling i høst. Prisen per fôrenhet på Format Vekst 110, Format Laktasjon og Drek-tig ligger på omtrent samme nivå nå som for ett år siden. For Format Kvikk 160 er det en økning på cirka sju øre per Fen.

LØNNSOMHETENKombinertprodusentene opplevde ifølge våre kalkyler dekningsbidrag i 2016 som var sju prosent lavere enn i 2015. I de øvrige produksjonene har nedgangen vært større. I følge våre kalkyler ble nedgangen i deknings-bidrag prosentvis størst for satellitter og slaktegrisprodusenter, men i de øvrige produksjonene er deknings-bidraget redusert med 12 – 16 prosent. Slik det ser ut med markedsituasjonen nå må vi anta en ytterligere nedgang på nærmere 20 prosent i første halvår av 2017. Til tross for økning i antall avvente og redusert fôrforbruk i slakte-grisproduksjon, ser det ut til at lønn-somheten for gjennomsnittsprodusen-ten nå er tilbake på 2013/2014-nivå.

Storfe økte mest2015 var året da kyllingsalget falt kraftig. Det kan leses i statis­tikken. Men noe overraskende var det storfekjøtt som økte mest. Også forbruket av svinekjøtt gikk opp, men klart mindre enn storfekjøtt.

I engrossalg økte forbruket av svin med 700 gram til 26,3 kg per innbygger. Forbruket av storfekjøt endte på 20 kg, mens fjørfe falt ned til tredjeplass på 18,3 kilo. Reelt forbruk (uten bein) blir ca to tredjedeler lavere, men svinn fra svinekjøtt blir faktisk minst.

Når vi ser 2016- statistikken vil vi se at forbruket av fjørfekjøtt igjen har økt. Spørsmålet er hvor mye, og om svin og storfe fortsatt øker. I sum var nesten fem av seks kilo kjøtt spist i Norge i 2015 fra gris, ku eller kylling. Og svin alene står for en tredjedel av forbruket.

Kilde: Kjøttets tilstand

KJØTTFORBRUK PR. INNBYGGER 2015Engrosalg Endring

fra 2014Reelt forbr. beregnet

Endring fra 2014

kilo kilo kilo kilo

Gris 26,3 0,7 21,4 0,5

Storfe/kalv 20,0 1,7 14,8 1,5

Fjørfe 18,3 -1,5 9,3 -0,6

Sau/Lam 5,0 -0,1 3,4 -0,1

Vilt/Annet 1,8 -0,1 1,1 -0,1

Uspes/grensehandel 4,4 -0,1 3,6 0,0

Biprodukter 4,9 0,2

SUM 80,6 0,7 53,7 1,4

Kilde: Kjøttets Tilstand 2016Dette er to ulike statistikker SVIN har satt sammen i en tabell.Engrossalg er kjøtt med bein, Reelt forbruk er kjøtt uten bein.

TILBAKE: Nedgangen i dekningsbidraget det siste året har prosentvis vært størst for slaktegris-produsenter og satellittbesetninger, og den fortsetter inn i 2017. I gjennomsnitt for alle er lønn-somheten på vei mot 2013 – 2014-nivå. [foto: Tore Mælumsæter]

STØRST: Nedgangen i dekningsbidrag ser ut til å ha vært størst for slaktegrisprodusenter og satellitter.

S V I N 1 / 2 0 1 7 32

N Æ R I N G S P O L I T I K K

I løpet av 20 år har det blitt 63 prosent færre svinebønder i Norge, og det er flest med avls­purker som har blitt borte.

Samlet antall slaktegri­ser har økt med 32 pro­sent, og de er produsert på 24 prosent færre mordyr.

ASBJØRN SCHJERVEorganisasjonskonsulent Norsvin

Vi ser samtidig at andelen spesialiserte smågrisprodusenter øker, og at små-grisomsetningen har økt med 137 pro-sent i løpet av den siste 20-årsperio-den. Det har med andre ord skjedd kraftige strukturelle endringer i svine-næringa til tross for at den er sterkt regulert.

STERK SPESIALISERINGSelv om vi i Norge på mange måter er et anderledesland også når det gjelder svineproduksjonen, har det skjedd en sterk spesialisering. Næringa har levert en sterk effektivitetsvekst ved at antall

Svinebøndene halvert i antallTabell: Utvikling i antall svineprodusenter og besetningsstørrelse

Produsenter med avlspurker

Sum slaktegris

landet

% små­gris

omsatt

Rene slaktegrisprodusenter

1/1 pr

Sum avlspur­

ker BrukereSnitt pr bruker

Sum slakte­

gris BrukereSnitt per bruker

1996 63356 4252 14,9 1186965 35,8 424891 2051 207

1997 64100 4107 15,6 1294242 37,9 490560 2116 232

1998 63278 3867 16,4 1303483 38,4 500165 1964 255

1999 62710 3590 17,5 1352771 41,9 567007 2130 266

2000 59196 3274 18,1 1328173 43,9 583381 2173 268

2001 56038 2645 21,2 1290938 46,1 595142 2058 289

2002 55881 2496 22,4 1329606 48,2 641526 1996 321

2003 55014 2329 23,6 1344588 50,9 684505 1963 349

2004 59661 2228 26,8 1314900 50,9 668859 1897 353

2005 60809 2096 29,0 1425052 52,4 746391 1862 401

2006 60175 1898 31,7 1424798 53,3 758824 1695 448

2007 59746 1771 33,7 1457578 54,5 794868 1515 525

2008 57533 1630 35,3 1437080 55,5 797743 1402 569

2009 57554 1558 36,9 1474158 55,9 824659 1378 598

2010 56886 1491 38,2 1498706 57,6 863776 1344 643

2011 55163 1377 40,1 1539704 58,8 904947 1311 690

2012 52757 1266 41,7 1557334 60,6 943443 1333 708

2013 52738 1215 43,4 1578063 61,4 969502 1261 769

2014 52230 1160 45,0 1558985 62,9 980587 1205 814

2015 49099 1076 45,6 1545862 63,2 977010 1187 823

2016 47933 1048 45,7 1563425 64,5 1008312 1230 820

Kilde: Søknad om produksjonstillegg per 01.01 hvert år. Antall slaktegris som oppgis er antallet fra foregående år.

SLITER: Mange bygder med tynne og sårbare svineproduksjonsmiljøer har slitt med å greie å beholde grisen som attåt-næring. Spesialiseringen har krevd tyngre satsing.

// Grisen gjennom 20 år :

S V I N 1 / 2 0 1 733

D Y R E V E L F E R D

svineprodusenter gått sterkt ned, mens besetningene har blitt større og mer spesialiserte.

VAR MER ENN 6000For 20 år siden hadde vi totalt 6158 registrert svineprodusenter her i lan-det. 2051av disse hadde kun slakte-gris, mens antallet med avlspurker var 4107. I 1996 ble det totalt søkt om dyretallstøtte på 1.190.000 slaktegris. 35,8 prosent av disse kom fra de rene slaktegrisprodusentene, som hadde en gjennomsnitts-besetning på 207 slak-tegriser hver. 64 100 avlspurker samlet ga en gjennomsnittsbesetning på kun 15,6 avlspurker.

2200 I DAGPer 1/1-2016 var antall svineprodusen-ter som søkte om dyretallstøtte redu-sert til kun 2278 stykker. 1230 av disse var spesialiserte slaktegrisprodusenter, mens 1048 hadde avlspurker. Slakte-grisprodusentene leverte i fjor 820 slaktegriser i snitt. Av den totale slak-tegrisproduksjonen på i alt 1.560.000 slaktegris, kom hele 64,5 prosent av produksjonen fra disse. Purketallet var nå redusert til 47 933 avlspurker, mens besetningsstørrelsen nå er på 45,7 avlspurker.

TRE AV FIRE VEKKI løpet av 20 år er altså antallet svine-produsenter redusert med 63 prosent. Hele tre av fire av svinebøndene med avlspurker har forsvunnet. Men det samlete tallet på slaktegriser har økt med 32 prosent, produsert på 24 pro-sent færre mordyr. Vi ser samtidig at andelen spesialiserte smågrisprodu-senter øker, og at smågrisomsetningen har økt med 137 prosent i løpet av denne perioden.

– Redusert pålessingstid er viktig for å redusere tran­sportproblemene. Det demper stresset, og det reduserer ventetida for dyr som står på bilen, sa Inge Midtveit i Animalia.

TORE MÆLUMSÆTER

Hans oppgave var å snakke om hva som kjennetegner en transportdyktig gris på Gris i `16. Den gjennomsnittlige transporttida for en norsk gris er under tre timer, og gjennomsnittsgrisen har mindre enn 50 kilometer å reise fra garden til slakteriet.

STOR PÅKJENNING– Kravene til transport av griser har vært de samme lenge. Men det er først nå at de får konsekvenser å ikke overholde dem. Transport er den stør-ste påkjenninga for en gris. Den skal ut av bingen hvor den har levd trygt hele livet, så skal den ut og blande seg med andre, vente og skifte miljø og tempe-ratur. Sjølve pålessinga er ofte en tred-jedel av transporttida på tre timer, og her er grisebondens rolle veldig viktig. Spør dyrebilsjåføren om råd. Men dyreeieren må også sjøl være kritisk til om egne dyr er transportdyktige eller ikke, sa Midtveit.

Tendensen over mange år har vært at transportdødeligheten har vært lavest i januar-mars. Den øker om våren og sommeren, og da øker også varme-stresset.

– Får vi redusert varmestresset redu-serer vi transportdødeligheten. I praksis vil vi oppnå mye positivt hvis vi greier å redusere pålessingstida og få grisene til å gå frivillig. Da får vi også redusert venting på bil. Fastende gris er som regel lettere å bevege og flytte. Skadde og sjuke dyr er ikke egnet til transport. De må kunne gå greit sjøl, og ikke ha sjuk-

dom, sår eller andre skavanker som er lette å se.

DYR I GRENSELAND Det er mulig å transportere lettere skadde og sjuke dyr, men da er forut-setningen at de ikke påføres ytterligere lidelser. Det betyr ofte at en må skille dem fra de andre. Informasjon om slike dyr må derfor opp og fram fra dyreeier til sjåfør før bilen kommer på garden. Det kan være stor forskjell å få kunne stå alene eller bli stuet sammen med mange andre. Noen biler har mulig-heter for dette, og da øker kvaliteten på transporten for dyra.

– Reduser pålessingstida

STOR PÅKJENNING: – Løsrivelsen fra den trygge bingen hvor dyret har levd hele livet sitt er en stor påkjenning for grisen. Prøv å redusere tida pålessinga tar, sier Inge Midtveit.

S V I N 1 / 2 0 1 7 34

B Y G G O G I N N R E D N I N G

Nå står det et stort og flott nybygg som skal huse SPF­gris på Sygard Forr, drøyt to år etter at det gamle grisehuset på garden eksploderte. Etter en tøff periode ser verden lysere ut nå.

TORE MÆLUMSÆTERSør-Fron, Oppland

Før jul var det åpent hus hos Anne Marit og Knut Bay. Nærmere 400 men-nesker var innom for å se på nybygget og valget av ulike løsninger. Litt små-arbeid gjensto på nyåret før det nå tas i bruk. Langt i fra alle var svineprodu-senter, men mange kom fordi de var nysgjerrige på å se nye bygningstek-niske og innredningstekniske løsninger.

BRA AT NOEN BYGGER– Det bygges litt for lite grisehus i Oppland, så det er bra at noen viser vei, sa leder i Norsvin Oppland, Lars Egil Blekkerud på den åpne dagen. Også Oppland Bondelags represen-

tant understrekte betydningen av at det bygges nye fjøs i fylket.

– Men det blir ikke like lett å ta i mot besøk når vi nå starter SPF-produksjon. Det er en av ulempene med dette. I mange år har vi hatt skoleklasser og barnehager på besøk her, men det går ikke lenger nå. På den andre siden håper vi å få til en effektiv og god pro-

duksjon av friske griser her. Det blir spennende å komme i gang igjen, sier Anne Marit og Knut Bay.

FULLSEKSJONERT HUS Det har lenge vært stor svineproduk-sjon på garden. Allerede i 1986 ble det bygd for ren smågrisproduksjon på 250 årspurker. Senere ble det valgt kombinert produksjon. Det er derfor historiske grunner til at garden i dag har dobbel konsesjon. Slaktegrishuset som eksploderte høsten 2014 var bygd for 2100 slaktegrisenheter. Det var delt i to etter midten.

– Når vi nå skulle planlegge et nytt hus så la vi vekt på å få et fullseksjonert grisehus. Det hadde vi ikke tidligere, og det har vi angret på. Vi har også valgt epoxybehandling på gulv og vegger og lakkerte takplater. Dette er gjort for å lette vask og opptørking, men samtidig framtidig sanering hvis det skulle bli behov for det, sier Knut Bay.

KOMBINERT I SAMME HUSDet nye bygget rommer både plass til smågrisproduksjon og slaktegrispro-duksjon. Fødeavdelingene ligger i nordenden, og fire slaktegrisavdelinger i sørenden. Sør for huset ligger gjød-selkummene. Det er fire fødeavdelin-

Fullseksjonert og saneringsvennlig

Satser stort på SPF

STINN BRAKKE: Det var et voldsomt tilsig av folk og skoleklasser fra alle kanter.

SPENTE: Rett før jul var Anne Marit og Knut Bay spente på å komme i gang med ny produksjon på nyåret.

B Y G G O G I N N R E D N I N G

S V I N 1 / 2 0 1 735

EKSPLODERTE: Høsten 2014 så det slik ut etter at det gamle grisehuset eksploderte.

FT 30: Slik ser FT 30-bingene ut.

GANGEN: I gangen går det en stentral fôr-streng i taket med utløp til de enkelte avdelin-gene. Det er vekt i gulvet, og både vegger og gulv er epoxybehandlet.

BYGD SAMMEN: Det nye huset til høyre er knyttet sammen med det gamle på denne måten.

LANGT: Det er et stort og langt hus som nå strekker seg over tomta hvor også det gamle sto, parallelt med gamlefjøset i bakgrunnen.

S V I N 1 / 2 0 1 7 36

ger (FT 30 kg) med 20 per pulje i tre ukers puljedrift. Bingene er 2,50 x 3,20 meter store. Fra alle avdelingene går det vakumutgjødsling.

Fôringsanlegget (resteløs våtfôring) lig-ger i det nye huset. Det har en sentral rørstreng for å redusere restmengdene i fôrgata, og er anlagt slik at det etter-hvert også kan overta for det gamle våtfôringsanlegget i gamlefjøset.

Det er valgt kompakte glassfiberplater med ti års garanti i innredningene, og alle festebeslag mot gulvene er rust-frie. Ventilasjonen er fra Big Dutchman med loftsventiler i alle avdelinger med energisparende vifter.

GJØDSELVARMEBløtleggingsdysene styres via ventila-sjonen. Ei varmepumpe skal forsyne alle åtte avdelinger med vannbåren gulvvarme. En kollektorslange går under alle gjødselrenner og inn til var-mepumpa. Denne varmer så vannet som går tilbake til avdelingene som gulvvarme. Kollektorslangen bidrar til å senke temperaturen cirka 10 grader i gjødselrenna, og dermed redusere nitrogenfordampinga. Det blir bedre miljø i fjøset, og mer av nitrogenet blir med ut på jordet. I tillegg er det var-mepumpe for tilleggsvarme.

TRE OG BETONGHuset er satt opp i samarbeid mellom RingAlm og Fjøssystemer, og betong-arbeidene er utført av Jan Erik Hagelund A/S. Betongelementene er danske og kommer fra Thisted. Grunn-arbeidene kommer fra Frya Grustak, elektriker er GEI, og VVS fra Egil Grøn-stad AS, alle tre lokale firma. Agritank har levert gjødselkum, og epoxy-behandlingen av gulv og vegger er gjort av Schanke på Hamar.

Økonomisk er det trolig fordeler med å kunne bygge såpass stort i en opera-sjon. Bay regner med at hele bygge-prosjektet vil havne på i overkant av 16 millioner kroner, men de hadde ikke full oversikt over dette da vi snakket med dem rett før jul.

www.bergerud-gaard.no1735 Varteig | Tlf. 918 45 004 ole @ bergerud-gaard.no

Plastplater til alle formål» Melkerom » egnet til ALLE dyreslag» Teknisk rom » upåvirket av fukt og skitt» Våtrom » enkle å holde rene/vaske» Husdyrrom » lette å bearbeide/montere

Stort utvalg av lagerførte varer i Norge | Tykkelse 1,5 – 42 mm

FEST: Åpen dag i grisehuset betyr at leverandørene viser seg fram med alle godsakene sine, både salte og søte.

UTVENDIG: Nå er det utvendige gjødselkummer til det nye grisehuset.SLAKTEGRIS: Og slik ser slaktegrisbingene ut.

FORSEGGJORT: Huset er forseggjort med utspring på langveggene for å bryte opp den lange fasaden. Og på tverrenden mot nord er det lagd utgang fra rommet i andre etasje og egen veranda.

SANERINGSVENNLIG: Slik ligger vannrør og bløtleggingsdyser i taket. Merk at taket er platebelagt og lett vaskbart.

B Y G G O G I N N R E D N I N G

S V I N 1 / 2 0 1 737

Link Flooring

Ved bruk av Link Flooring epoxy kan du senke by� e kostnadene med en rimeligere b� ongkvalit� .Isoleringsegenskapene i epoxybele� � gjør at du kan senke gulvtemperaturen med 4,5 °C.

Løsemiddelfri spesial-epoxybelegg for fjøs

35 års erfaring

– Ingen tørketid – ingen produksjonsstopp

– Raskere renhold og lavere kostnader

– Vedlikeholdsfritt

– Unngå «Nyhus-sjuke»

– Reduserer risiko for bogsår og leddbetennelse

Mobil 452 44 885 – post@link-fl ooring.no

TOMB VGS

TOMB.NO

/TOMBVGSTOMBVGSWWW.TOMB.NO

VIDEREGÅENDE SKOLEMED INTERNAT

I TILLEGG TIL NATURBRUK HAR VI BYGG , TIP OG STUDIESPESIALISERING

PÅ TOMB KAN ALLE VEIER FØRE TIL STUDIEKOMPETANSE

FRAMTIDAS LANDBRUK TRENGER STERKE FAGMILJØ OGMYE PRAKTISK ERFARING

Individuell fôrtildeling etter kurver• Langsom utfôring flere ganger om dagen

– høyere vann opptak – høyere melkeproduksjon – høyere fravenningsvekt

• Styres via smartphone

• Kan ettermonteres på alle typer volumbokser

Nedap Compact Feeder for fødebingerKontakt

en av våre svineselgere for nærmere info:Levanger Odd Arne NordahlMobil: +47 979 84 055Odd.Arne.Nordahl@felleskjopet.no

HamarHarald RønningMobil: +47 916 50 811Harald.Ronning@felleskjopet.no

LarvikMay Helen GryteMobil: +47 952 43 168May.Helen.Gryte@felleskjopet.no

RogalandJohn SkrettingMobil: +47 957 03 858John.Skretting@fkra.no

Pris på forespørselwww.felleskjopet.no

Annonce Compact Feeder.indd 1 07-09-2016 13:48:09

B Y G G O G I N N R E D N I N G

S V I N 1 / 2 0 1 7 38

ERLING MYSENFrilanse journalist

Raskere og rimelige-re gjødselpumpingLandia PumpLet er en patentert løs-ning for gjødselpumper. Med PumpLet blir jobben med gjødselpumping både enklere, raskere og rimeligere. Det gjelder spesielt hvis du har gjødsel med høyt tørrstoffinnhold.

Med PumpLet faller viskositeten ved omrøring. Du får mindre trykktap ved pumping. Pumpeflow økes med opptil 20 prosent. Landia PumpLet fikk to nyhetsstjerner på Agromek.

Lisa 2 og smittesikringBildet av Lisa 2 fra VengSystem er en forbedret utgave av Lisa håndterminal. Terminalen sikrer rutinene under gri-sing. Du kan registrere for eksempel antall grisunger, svake grisunger, mm. på Lisa håndterminal. Etter et visst interval blinker ei rød lampe for å varsle at bingen trolig trenger nytt besøk og registrering. Systemet er aktuelt i store besetninger og der en har flere personer på vakt under gri-sing. Danskene er redd for afrikansk svinepest. Det gjelder særlig på gårder i Øst Europa. Men VengSystem viste

en løsning på Agromek, et ventila-sjonssystem med overtrykk og filtre. Det sikrer mot luftbåren smitte utenfra.

RøykdesinfeksjonFumagri røykdesinfeksjon ble vist og fikk én stjerne på Agromek. Det er mye brukt i kyllinghus, men kan også brukes i grisehus eller/og i fôrsiloer. Det kan være et tillegg til våtdesinfeksjon. Det er enkelt å bruke. Når rommet er klar-gjort tenner du på ei lunte og går ut av rommet. Røyken kommer til over alt, men er ikke farlig for mennesker. Tar både sopp, bakterier og virus.

Nyheter på Agromek 2016

S V I N 1 / 2 0 1 739

Ny utendørs hytteOJ Agro viste ei ny inspeksjonsvennlig hytte for utendørs smågrisproduksjon. Grising utendørs er særlig aktuelt for økologisk produksjon. Hytta har ramme av galvanisert jern. Konstruk-sjonen er i trykkimpregnert tre kledd med 15 mm vannfast kryssfiner og 40 mm isolasjon. En fordel med hytta er ei todelt dør i bakkant av hytta, slik at en kan inspisere hytta uten å gå veien via inngangen.

Unngå tyveri fra dieseltankDaglig stjeles diesel fra danske og svenske gårder og maskinstasjoner. Dette er også et økende problem i Norge. Men slike tyveri kan være van-skelig å oppdage da det sjelden stjeles mer enn 1000 liter diesel av gangen. Firma LH Handel & Miljø viste en patentert alarm ved navn CapLock. Alarmen er montert i dekselet. Når dekselet skrues opp av en uønsket per-son starter en alarm med lys og sirene. Alarmenheten er koplet til en stikkon-takt og kan monteres opp til 20 meter fra tanklokket.

Annerledes smågris-hjørneBeFree fra Bopil var en av mange fikse-ringsfrie fødebinger på Agromek men trolig den som var mest annerledes. Her er smågrishjørnet ikke lenger et hjørne, men rektangulært og foran i bingen. På ene siden av dette har vi purketroa. Bingebredde kan være fra 2,20 til 2,40. Bingen er med i en ut prøving av fikseringsfrie binger.

Ny bedre ZinkDiaré etter fravenning er et av de mest vanlige problemene i dansk svine-produksjon. Mange bruker zink for å unngå diaré. Nå finnes en ny innovativ zink fra ATR Landhandel. Det er en blanding av zinksulfat og zinkoksid innkapslet på en måte som gir mer langsom virkning. En kan få samme effekt som før, men med bruk av mindre zink. Dette er dermed bedre for jord og miljø da zink er et tungmetall. I Danmark er det funnet store mengder zink opplagret i jorda på gårder med smågrisproduksjon. Lavere forbruk av zink er dessuten en fordel med tanke på mulig resistens-utvikling.

B Y G G O G I N N R E D N I N G

S V I N 1 / 2 0 1 7 40

B Y G G O G I N N R E D N I N G

VETERAN: Jacob Rustan, tidligere svinebonde og nå fast avløser på hjemgården i Re Vestfold. – Jeg var på Agromek første gang i 1975. Siden 1980 er det kun to-tre ganger jeg ikke har vært der. Det har vært en rivende utvikling. Første gang fantes alt i den store runde hallen. Vi synes maskinene den gang var enorme, men trodde Norge snart ville ta igjen forspranget. Det har vi egentlig aldri gjort. Fortsatt er maskinene her enorme i forhold til norske, men jeg tror vi har nådd et makspunkt i Norge. Jeg har ikke tro på 30 tonns gjødselvogner på vår leirjord. Dansk sandjord kan kanskje tåle det ? Jeg har alltid sett etter nye detaljer på fødebinger. Her har det egentlig skjedd lite, men i år er det generelt fokus på fødebinger og jeg fant en annerledes med smågrishjørnet i front foran troa, forteller Rustan.

FØDEBINGER: Hanke Nommensten, har 400 purker i Tyskland og er på Agromek for første gang. Vi treffer han foran en fikseringsfri fødebinge. – Det er interessant å se hvordan en tenker seg fikseringsfrie fødebinger, men jeg tror ikke dette er noe for går-den vår i Tyskland. Iallfall ikke ennå, sier Nommensten mens han diskuterer med leverandøren hvordan bingen vil fungere.

GJØDSELUTSTYR: Bjørn Erik Gran, kombinertprodusent Andebu i Vest-fold. Bjørn Erik er på Agromek for andre gang. – Men det er 20 år siden sist, og det har skjedd forandringer. Det er for eks nesten ingen husdyr på messa nå, men det er mange leverandører på innendørsmekanisering. Også på gjødselhåndtering finnes flere løsnin-ger og leverandører jeg ikke visste fantes. Det gjelder for eks slange-spredningsutstyr med stor kapasitet, sier Gran.

ETETIDSSTYRING: Mikal Dæhli Unnerud (24) fra Spydeberg i Østfold var på Agro-mek for andre gang, men forrige gang var han bare 12 år. Hjemme har moren Marta korn og slaktegrisproduksjon, men Mikal er med og jobber. – Det var veldig interessant å være på Agromek. Vi var flere svine- og storfe-bønder som reiste sammen. Det gjør turen enda mer faglig. – Mest interessant var nyheter og detaljer innen fôring og innredning, for eksempel våtfôring med etetids-styring, synes Mikal.

Fire på Agromek

NOTISER

Økologisk øker I øyeblikket er det svært høy mer-pris og god inntjening hos danske økologisk svineprodusenter. I snitt er overskuddet mer enn tredoblet siste to år på gårder med økolo-gisk svin. Flere og flere legger nå også om fra konvensjonell til øko-logisk produksjon [kilde: Maskinbladet]

Forsikring mot snøDanske bønder får problemer når det kommer mye snø. Svært mange bygninger er ikke dimen-sjonert for å tåle særlig mye snø-last. Det gjelder for eksempel gri-sehus. I Sverige knakk et grisehus sammen på grunn av for mye snø for noen år siden. På Agromek ble det varslet om at årets vinter kunne bli både kald og snørik. Hvis bygningskonstruksjon er svak, er eneste mulighet å måke snøen av takene. Det er både en vanskelig og hard jobb. Men det finnes muligheter hvis en ikke klarer å få unna det som måtte komme av snø selv. På Agromek kunne du tegne snøryddings-garanti. Men slik garanti må teg-nes minimum 30 dager før snøen faller. De siste dagene i novem-ber var derfor et godt tidspunkt for å selge snøryddingsgarantier.

S V I N 1 / 2 0 1 741

Øst2634 FåvangTlf. 61 28 35 00ost@fjossystemer.no

Sør3178 VåleTlf. 33 30 69 61sor@fjossystemer.no

Vest4365 NærbøTlf. 51 43 39 60vest@fjossystemer.no

Nordvest6770 NordfjordeidTlf. 57 86 25 05nordvest@fjossystemer.no

Midt7473 TrondheimTlf. 72 89 41 00midt@fjossystemer.no

Bygg2634 FåvangTlf. 61 28 35 00bygg@fjossystemer.no

Oppgrader ditt våtfôringsanlegg til automatisk etetidsstyring

• Bedre tilvekst på smågris og slaktegris • Optimal fôring av purker i fødeavdeling

• Ventilene justeres optimalt ved alle utfôringer, 365 dager i året • Redusert tidsforbruk

www.fjossystemer.noFjøssystemer støtter kombinertlandslaget

S V I N 1 / 2 0 1 7 42

D Y R E V E L F E R D

– Jeg lurer på om alle har lest pakningsvedlegget til Impro­vac­vaksinen grundig. Det kan være flere bivirkninger som ikke alle er klar over, mener Hallvard Oltedal.

TORE MÆLUMSÆTER

Han er praktiserende veterinær på Jæren, og legger ikke skjul på at han er skeptisk til flere av bivirkningene som kan komme som følge av rånevak-sinering. Han tror mye av denne infor-masjonen er underkommunisert.

Under punkt 6 i pakningsvedlegget til vaksinen står blant annet dette; "Ved behandling av griser med laveste anbefalte alder (8 uker) er reaksjoner på opptil 4 x 8 cm på injeksjonsstedet en meget vanlig observasjon. Hevelsen

reduseres gradvis, men hos 20 – 30 prosent av grisene kan lokalreaksjonen fortsatt være tilstede etter 42 dager. Ved behandling av eldre griser (14 – 23 uker gamle) kan det ofte sees reaksjo-ner fra 2 – 5 cm på injeksjonsstedet, og reaksjoner på injeksjonsstedet er van-lig å se ved slakt, dersom grisene slak-tes bare fire uker etter andre vaksina-sjon. En forbigående økning i rektaltemperaturen på ca. 0,5 grader kan sees i en 24-timers periode etter vaksinasjonen. I svært sjeldne tilfeller er det observert reaksjoner av anafy-laktoid type (dyspnoe, kollaps, cyanose og hypersalivasjon i kombinasjon med eller uten muskelrykninger eller brek-ninger) i løpet av få minutter etter før-ste vaksinasjon og med en varighet på opptil 30 minutter. Hos et lite antall har reaksjonen fått fatalt utfall, men de aller fleste dyrene har restituert uten behandling og så ikke ut til å reagere på senere vaksinasjoner."

– Dette betyr altså at reaksjonen hos de små grisungene kan vare så lenge som opptil 42 dager for 20 – 30 prosent av grisene. Og for de store (14 – 23 uker) der det altså ofte reaksjoner på 2 – 5 centimeter ved injeksjonsstedet. Reaksjonen kommer i området rundt øret, og dette er som kjent et utsatt område ved slåssing mellom griser. Dette er altså en lidelse som dyret må gjennom to ganger, mens det ved tra-disjonell kastrering går to uker og såret er mer beskyttet. I sum kan dette etter mitt syn gi større lidelser enn ved en blodig kastrasjon under lokalbedøvelse og langvarig smertelindring. Jeg synes det er viktig å ta disse varslene om bivirkninger på alvor. Jeg synes også at punkt 6 bør jamføres med bivirkninger i omtalen av Improvac i den veterinære felleskatalogen som finnes på nettet. Det er det som er min agenda her, sier Oltedal til Svin.

Stiller spørsmål ved Improvac

– Er alle klar over bivirkningene?

S V I N 1 / 2 0 1 743

D Y R E V E L F E R D

– Vi lyktes ikke med målet om 10 prosent vaksinekastrering i 2015. Vaksinekastrering er neppe den endelige løsningen, men det er foreløpig det vi har.

TORE MÆLUMSÆTER

Det sa fagdirektør Ola Nafstad i Anima-lia sitt foredrag om råneproduksjon og alternativer til kastrering på Gris i '16.

– Norske dyr er disponert for ganske høye nivåer av androstenon og skatol. Skal vi lykkes med arbeidet for å unngå hanngriser i kjøtt markedet er vi avhen-gig av en god og effektiv online-måle-metode på slaktelinja, sa Nafstad.

65 VAKSINESVARDet var 65 svineprodusenter som svarte på spørreundersøkelsem. De brukte metoden fast på det tidspunktet, men det er flere besetninger som bruker Improvac, vaksinen som brukes for å bremse utviklingen av rånestestikler.

– Vi har gjort tiltak for å øke interessen for bruken av vaksinen. Men vi må konstatere at bruken av Improvac ikke har slått igjennom hos produsentene. I 2014 var det åtte prosent, henholds-vis 19 prosent av prøvene i stikkprøve-programmet, som hadde androstenon-verdier over grenseverdien. Disse prøv- ene ble ikke tatt fra et representativt utvalg av vaksinerte griser, men fra griser der vaksinasjonen bedømt etter testikkelstørrelse hadde hatt liten effekt. I 2015 hadde dette økt til 19 prosent av prøvene i stikkprøvekontrollen. I til-legg til dette har vi fått rapporter om produsenter og veterinærer som rap-porterer om bivirkninger som følge av vaksineringen, blant annet sjokk med dødsfall. Faktisk har så mange som én av fire erfart dødsfall som følge av behandlingen. Det er egentlig litt over-raskende at vi ser så stor variasjon i effekten av vaksinen, sa Nafstad.

LANG PROSESSForsøk med hanngrisproduksjon star-tet allerede på 90-tallet. I 2002 kom forbudet mot kirurgisk kastrering av hanngriser fra 2009. Dette førte til at

et storstilt hanngrisprogram med mange forskningsprosjekter ble gjen-nomført i perioden 2004 – 2008. Ved utløpet av dette forskningsprosjektet var det klart at det ikke forelå noen enkle og raske løsninger på problemet, og politikerne utsatte kastreringsfor-budet på ubestemt tid.

Året etter, i 2009, ble Improvac, vaksi-nen som skulle løse kastreringsproble-met, godkjent i Norge. Tre år senere kom første utgave av kjøttbransjens interne klassifiseringsvedtak som følge av bruk av vaksinen. I 2010 vedtok EU at medlemslandene skulle stanse kirur-gisk kastrering av hanngriser fra 2018.

NY FORBRUKERUNDERSØKELSEHva mener så forbrukerne om dette? Det har vært gjort undersøkelser for mange år siden (2008) som viste at 67 prosent av forbrukerne aksepterte kirurgisk kas-trering med bedøvelse, den metoden som fortsatt brukes i Norge. En ny for-brukerundersøkelse av forbrukernes holdning til ulike kastreringsmetoder skal i følge Nafstad gjennomføres nå.

STOR ARVBARHET Kan avl og genetikk løse utfordringene?

Forskningsansvarlig Eli Grindflek i Nor-svin var utfordret til å si noe om dette.

– Duroc har mer androstenon enn landsvin, og landsvin har mest skatol.

Det vi vet er at arvbarheten for andros-tenon er stor, 48 – 53 prosent. Den er forholdsvis stor for skatol også. Men utfordringen er at det også er høy genetisk korrelasjon til fruktbarhet. Det er viktig å ta hensyn til reproduksjons-egenskapene hos purker også, sa Grindflek.

NESE OG LUKT I Nederland og noen få andre land bruker noen slakterier "human nose score", der ansatte på slaktelinja lukter på slaktet for å vurdere utsorteringen av hanngriser. Den er subjektiv og har relativt lav arvbarhet, men er billig og gjennomførbar.

– Nederlenderne er tøffe som tør å bruke metoder som "human nose score". Men løser det egentlig proble-met? Tør vi bruke det i Norge? Jeg tror mange vil si nei til at dette er løsnin-gen, sa Eli Grindflek.

Norsvins internasjonale samarbeids-partner Topigs har imidlertid også selektert avlsmessig for å redusere hanngrisproblemene. For å beregne avlsverdiene bruker de "human nose score" og rånesmak fra fett-biopsier av levende dyr. Dette koples sammen med genominformasjon, og slik kan en finne avlsverdi for rånesmak på genomnivå. Avkommet har da kanskje 40 prosent mindre sjanse for å bli klas-sifisert som slakt med rånesmak.

Hanngrisprosjektets historie

LETER: – Vi leter fortsatt etter en sikker metode som kan fungere på slaktelinja, sa Ola Nafstad i Animalia og Eli Grindflek i Norsvin.

S V I N 1 / 2 0 1 7 44

D Y R E V E L F E R D

– Norge er internasjonalt aner­kjent for superpurka. Men dyrevelferdspurka er det også internasjonal etterspørsel etter, sa Marianne Kulø i Dyrevern­alliansen, på Gris i `16.

TORE MÆLUMSÆTER

Hun etterlyste et avlsarbeid som gikk i en annen retning enn dagens.

– Å utvikle ei purke som ikke presses for hardt, ei purke som klarer å hånd-tere seg sjøl og ungene sine på en naturlig måte, og ei purke med god kvalitet. Dyrevelferdsmarkedet har kommet for å bli, sa Kulø.

Hun tok et oppgjør med flere påstan-der om norsk husdyrproduksjon som hun oppfatter som myter.

MYTER– Myte 1; dyr som trives gir god øko-nomi. Er høy produksjon høy dyrevel-ferd? Etter vårt syn skaper det heller dyrevelferdsproblemer. Myte 2; Små-skalaproduksjon gir bedre dyrevelferd. Denne påstanden er for dum. Det er ikke størrelsen på produksjonen som avgjør om den er bra eller ikke. Vi er ikke opptatt av om bruket er lite eller stort. Når dyra først er innendørs, så er bra ledelse, god drift, høy kompetanse og osv. viktig for dyrenes velferd. Slike faktorer, og andre forhold som eksem-pelvis avansert fasefôring, kan være vanskelig å få til på små bruk. Myte 3; Norsk regelverk sikrer god dyrevelferd. Holdes husdyr i Norge på en bedre måte enn i utlandet? Hvor kan vi lese systematiske og faglig begrunnete rap-porter som bekrefter det? Det holder ikke å sammenlikne regelverk. Det er et stort mangfold i utlandet, annet klima, andre markeder osv. I norske

dyrevelferdslover står det bare at dyra skal "beskyttes mot unødige belastnin-ger". Myte 4; Dyra har det bra fordi de får mat og beskyttelse. Det er ikke god dyrevelferd når dyra ikke får utfolde sine i tråd med sine naturlige behov. Dyra bor ikke på et hotell med "room service", slik en svineprodusent hev-der. På et hotell kan du gå ut og inn som du vil, mente Kulø.

MÅ TAS GREPMen til tross for kritiske kommentarer kom hun også med modererende kom-mentarer av denne typen;

– Norsk svineproduksjon har et greit utgangspunkt til å kunne bli verdens-ledende på dyrevelferd. Men da må det tas mange grep. Norske landbruks-produkter kan aldri konkurrere på pris. Spørsmålet blir derfor om kvalitetsfor-skjellen er stor nok til at den er salg-bar? Forbedringsområdene er mange, for eksempel når det gjelder sultefô-ring av drektige purker, nok grovfôr til alle griser, rotemateriale, vaksinekas-trering i stedet for kirurgisk kastrering, mer bruk av mobile slakterier og økt utbredelse og kunnskap om utehold av gris, for å nevne noen, sa Marianne Kulø i Dyrevernalliansen.

– Vil ha dyrevelferdspurka

STÅPLASS: Det var stor interesse for å lytte til Dyrevelferdsalliansens syn på norsk svineproduksjon. Mange måtte nøye seg med ståplasser.

TA GREP: – Dyrevelferdsmarkedet har kommet for å bli. Er norske påståtte kvalitetsfordeler store nok til at de er salgbare ute? spurte Marianne Kulø.

S V I N 1 / 2 0 1 745

Pluss AvvenningstorvInneholder sink, syrer og kull som stimulerer til friske griser ved avvenning.

www.felleskjopet.no • www.fkra.no

Pluss_Avvenningstorv_A5_annonse_felleskjøpet+fkra.indd 1 13.01.2017 15:07:50

HEALTH • NUTRITION • MATERIALS

Hy-D® - det nye vitamin D3 til purker

Med dokumentert effekt ved riktig bruk på 50 μg Hy-D pr. FEsounder drektighet og i laktasjonsperioden oppnås:

• økt kullvekt ved fravenning• forbedret holdbarhet hos purke• 0,3 flere griser ved fravenning

For ytterligere tekniske redegjørelser og informasjon vennligstkontakt DSM Nordic ved Marit Dahl hos G.O. Johnsen på telefon22 40 45 50

Ovenstående resultater er blant annet publisert ioffentliggjorte meddelelse nr. 1062 fra SEGES Videncenter forSvineproduktion

tlf 926 99 399

PVC-vinduer og dører til hus og fjøs

20 år i bransjen

Nå selger viogså vinterhagei pvc etter mål.

S V I N 1 / 2 0 1 7 46

S V I N 1 / 2 0 1 747

D A T A

om en tilvekstavdeling som ikke er i bruk lenger, så ta kontakt.

KONFIDENSIALITETMange er opptatt av at opplysninger om produksjonsresultater og produk-sjonsomfang er personlig og sensitive, og er redd for at uvedkommende skal få kjennskap til dette. Det er dere svi-neprodusentene som eier dataene i den sentrale databasen, og vi i Ingris-administrasjonen er svært opptatt av konfidensialitet. Data som dere regis-trerer i Ingris blir i utgangspunktet bare brukt som grunnlag for beregning av gjennomsnittsresultater for produk-sjonsgrupperinger og geografiske områder. Resultater, produksjonsom-fang eller navn til enkeltprodusenter blir aldri offentliggjort uten den enkelte bondes samtykke. Eksterne forsknings-prosjekt må alltid søke samarbeidsrå-det for Ingris om tilgang på data, og undertegner avtale om databruk i hvert enkelt prosjekt. Brukerstøtte og rådgi-vere sentralt eller lokalt sender heller ikke data eller resultater for enkeltpro-dusenter til banker, forsikring eller myndigheter. Du skal derfor ikke være redd for å registrere data i Ingris.

2016 er historie, og det er tid for å gjøre ferdig Ingris for fjoråret. Gjør deg ferdig så fort som mulig, for alle data for

2016 må være regis­trert innen 28. febru­ar for å bli med i årsstatistikken.

SOLVEIG KONGSRUDfagavdelingen Norsvin

REGISTRER INNEN 28. FEBRUARDet knytter seg stor spenning til hvor-dan resultatene for svineprodusenter, purker, smågris og slaktegris utviklet seg i løpet av fjoråret. Også for deg som produsent er det viktig å få tall fra egen produksjon. Ble resultatet ditt slik du hadde planlagt, eller det ting som må endres for å nå målene? Produk-sjonsdata gir grunnlag for å optimali-sere produksjonen og arbeidsproses-sene i grisehuset.

Da er det viktig å ha et sammenlig-ningsgrunnlag. Ingris årsstatistikk som utarbeides hver vår er nettopp det. Årsstatistikken med tilhørende data i databasen er også viktig for dokumen-tasjon av norsk svineproduksjon, forsk-ning og utvikling i svinebransjen, og ikke minst som grunnlag for prognoser for produksjon av svinekjøtt. Norsvin, Animalia og slakteriene legger ned mye jobb i å få mest mulig data av god kvalitet.

For å være med i Ingris årsstatistikk for 2016 er 28. februar siste frist for å få med alle registreringer for fjoråret. Derfor er det lurt å få gjøre registrerin-ger og eventuelle feilrettinger så fort som mulig. De besetningene som har feil og mangler ved denne fristen vil bli tatt ut av beregningsgrunnlaget for nøkkeltallene for de ulike produksjo-nene. Er du usikker på om alt er i orden eller trenger hjelp, ta kontakt med slakterirådgiveren eller Ingris’ sentrale brukerstøtte så snart som mulig. Brukerstøtten kan du kontakte på e-post: support@in-gris.no eller telefon: 62510100.

STATISTIKK OG BESETNING-SRANGERINGFor å få en representativ og riktig sta-tistikk kreves det mange registrerte og riktige data. Det betyr at alle hendel-ser for purker som har skjedd i 2016 skal registreres. Ta en ekstra sjekk på om alle purker som er slakta, avlivet, døde eller solgt er registrert som utmeldt. Er siste pulje med bedekning, grising og avvenning i fjor blitt regis-trert? I purkeringene er det viktig at alle kull er blitt registrert på riktig satellitt. Er alle døde og avlivede små-griser og slaktegriser registrert? For smågris og slaktegris tar vi med alle innsett/perioder som er avsluttet i 2016. Det vil si at perioder som er påbegynt i 2015 og avsluttet i 2016 er med i beregningene for 2016, mens perioder som er påbegynt i 2016 og først avsluttet nå på nyåret i 2017 ikke tas med før i 2017.

Alle besetninger som skal med i range-ringen og konkurransen om å bli blant årets beste besetninger må ha kom-plette data for 2016. I besetninger med purker, inkl. purkeringer, må alle obligatoriske registreringer for alle dyr være på plass. For smågris og slakte-gris må det være registreringer av dødelighet, tilvekst og fôrforbruk for minst 80 % av besetningens årsproduk-sjon av henholdsvis smågris eller slak-teris for å inngå i rangeringen. Når det gjelder satellitter i purkeringer må det være data fra minst tre puljer for at satellitten inngår i rangeringen.

AJOURENHETSRAPPORTER PÅ E-POSTFor å få oversikt over om besetningene er ajour med registreringer for 2016 vil både Ingris-administrasjonen og slak-terienes rådgivere kjøre noen runder med spesielle rapporter. Disse rappor-tene lister ut purker eller avdelinger med smågris eller slaktegris som ser ut til å mangle registreringer. Det blir informert om hva som er siste registre-ring for de aktuelle purkene, og når siste status for smågris og slaktegris er satt. Får du slike e-poster bør du sjekke de purkene eller avdelingene som er listet opp, og registrere det som eventuelt mangler. Får du e-post

Tid for årsoppgjør i Ingris

ÅRSOPPGJØR: Det er tid for å sammenstille fjorårets resultater i grisehuset.

S V I N 1 / 2 0 1 7 48

U T D A N N I N G O G K O M P E T A N S E

//JUSSPALTEN//

De nærmere reglene om produksjons- og avløsertilskudd framgår av forskrift om produksjonstilskudd og avløsertil-skudd i jordbruket. Forskriften er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet den 19. desember 2014 med hjemmel i jordlova. Formålet med reglene om produksjons- og avløsertilskudd er å bidra til et aktivt og bærekraftig jord-bruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp. I jordbruksoppgjørene i 2014 og 2015 ble partene enige om å endre måten jordbruksforetakene søker om produk-sjonstilskudd og tilskudd til avløsning til ferie og fritid på. Regelendringene er vedtatt, og vil tre i kraft i mai 2017. I det følgende vil jeg gjøre rede for hovedtrekk i disse endringene:

Nye søknadsfrister og nye telledatoer er en del av det nye produksjonstilskuddssystemet. Det blir to årlige søknads-frister og en årlig utbetaling. I 2017 skal man søke om produksjons- og avløsertilskudd i både nytt og gammelt system. Det vil si at man på samme måte som tidligere må levere søknad innen 20. januar med telledato 1. januar. Utbetalingen etter disse søknadene vil på samme måte som tidligere skje i juni 2017. Den første søknaden i det nye søknadssystemet må leveres innen søknadsfrist 15. mai på grunnlag av telledato 1. mai. Andre søknad i det nye søknadssystemet må leveres innen søknadsfrist 15. oktober på grunnlag av telledato 1. oktober. Utbetaling på grunn-lag av disse to søknadene skjer i februar 2018. Fra og med 2018 må søknadene leveres innen søknadsfrist 15. mars på grunnlag av telledato 1. mars og innen søknadsfrist 15. oktober på grunnlag av telledato 1. oktober.

De nye søknadsfristene blir absolutte på slik måte at det ikke lenger vil være mulig å levere søknaden etter fristen med et trekk på kr 1000 per dag forsinket levering. Fore-tak som har levert søknaden innen fristen kan imidlertid endre opplysningene i søknaden innen en tidsperiode på 14 dager uten å bli trukket i utbetalingen av tilskudd. Videre kan enkelte opplysninger etterregistreres: Dvs. registreres etter 15. oktober, men innen 10. januar. Dette gjelder for avløserutgifter for perioden 15. oktober til 31. desember, dyr på utmarksbeite som er tatt ned fra beite senere enn 15. oktober, livdyr av gris, kylling og kal-kun som er solgt mellom 15. oktober og 31. desember og frukt, bær, veksthusgrønnsaker, samt poteter produsert i

Nord-Norge, som er solgt mellom 15. oktober og 31. desember, og som man søker om distriktstilskudd for.

Nytt elektronisk søknadsskjema blir utarbeidet av Land-bruksdirektoratet. Det nye elektroniske søknadsskjemaet vil foreta flere ulike kontroller av opplysningene foretakene har oppgitt før foretakene sender inn søknaden. Blant annet vil det bli foretatt kontroll mot melkekvoteregisteret for foretak som søker om tilskudd til melkekyr eller mel-kegeiter. Det vil også bli foretatt kontroll mot Landbruks-registeret: Det vil dermed bli sjekket at foretakene ikke oppgir større areal på en landbrukseiendom enn det som er registrert i dette registeret. Disse kontrollene vil redu-sere risikoen for feil i forbindelse med utfylling av søkna-den. I denne forbindelse skal også påpekes at enkelte feil må rettes opp før innsendelse. Derfor bør foretakene være tidlig ute med å søke slik at det ikke oppstår fristoversit-telse som medfører at foretaket mister alt tilskuddet som ellers ville vært berettiget i henhold til søknaden.

Det nye søknadssystemet skal være enklere og mindre res-surskrevende for landbruksforvaltningen. Representanter for landbruksnæringen har uttalt at det imidlertid ikke vil bli enklere for foretakene. Riksrevisjonen har flere ganger kritisert Landbruks- og matdepartementet for manglende kontroll med utbetaling av tilskuddsmidler. Fra Landbruks- og matdepartementet er det derfor også varslet at det nå vil bli flere og bedre kontroller av søknadene til tilskudd.

Nye regler for produksjons- og avløsertilskuddLandbruket er en politisk preget næring med mål­settinger satt av Stortinget. Et av flere virkemidler politikerne har for å påvirke næringen er regler om tilskudd, blant annet om produksjons­ og avløser­tilskudd.

MAURITZ AARSKOG advokat og partner i Østby Aarskog

Advokatfirma AS.

www.reime.no

Lyse ideer !

Ny Forum Flex fødebinge med mu-lighet for fiksering ved grising

Nytt smågrishjørne

Rustfrie stolper og stendere

For kjerneboring eller skruing

Solid og tett

Monteringsvennlig

Skiller leveres ferdig montert med angitt fall

Stort utvalg tilbehør og løsninger etter ønske

Tlf. 51 56 10 80 www.rlteknikk.no

Sunt bondevett

LED belysning spesielt utviklet med tanke på det tøffe miljøet i husdyrrom. Enkel montering og tilkobling

Evolusjon

www.tomb.no / www.tombfagskole.nopost@tomb.noTlf. 69 28 30 00

Fagskole: Fagskole i storfehold og driftsledelseVgs: Naturbruk, bygg- og anl.tekn, teknikk og ind.pr. Internat: Elever fra hele landet.

www.norgesfor.nopost@norgesfor.noTlf. 22 40 07 00

Kraftfôr til alle dyreslag, såvarer, korn, gjødsel, plantevern og butikkvarer.Faglig kompetanse.

www.furuseth.nofuruseth@furuseth.noTlf. 63 97 70 10

Vi legger vilkårene til rette for et godt samarbeid !

www.gojohnsen.nomarit.dahl@gojohnsen.noTlf. 22 40 45 50

DSM er verdens ledende leverandør av vitaminer, karotenoider, enzymer m.m. til bruk i fôr, næringsmidler og farmasi.

HEALTH • NUTRITION • MATERIALS

Hy-D® - det nye vitamin D3 til purker

Med dokumentert effekt ved riktig bruk på 50 μg Hy-D pr. FEsounder drektighet og i laktasjonsperioden oppnås:

• økt kullvekt ved fravenning• forbedret holdbarhet hos purke• 0,3 flere griser ved fravenning

For ytterligere tekniske redegjørelser og informasjon vennligstkontakt DSM Nordic ved Marit Dahl hos G.O. Johnsen på telefon22 40 45 50

Ovenstående resultater er blant annet publisert ioffentliggjorte meddelelse nr. 1062 fra SEGES Videncenter forSvineproduktion

L A N D B R U K S L E V E R A N D Ø R E N

S V I N 1 / 2 0 1 7 50

www.fjosteknikk.noroald.kverme@fjosteknikk.noTlf. 901 05 132

Bedre for dyra – bedre for bonden!Fjøsteknikk har gode løsninger i innen dørsmekanikk. Forhandler det restløse fôrings systemet fra WEDA.

Link Flooringpost@link-flooring.noTlf. 45 24 48 85

Løsemiddelfri spesial-epoxybelegg for fjøs.

www.husdyrsystemer.nopost@husdyrsystemer.noTlf. 38 11 81 00

Mambo grisemor og automix.Melkeerstattning og startfôr.Innredning, utgjødsling og ventilasjon.

www.felleskjopet.noFelleskjøpet Agri Tlf. 03520

www.fkra.noFK Rogaland Agder Tlf. 51 88 70 00

Felleskjøpet er hovedleverandør av drifts - midler til Norsk landbruk. Våre viktigste produktområder er korn, kraftfôr, plantekultur, maskin, butikkvarer, innendørsmekani-sering og faglig kompetanse.

www.if.no/landbrukTlf. 815 11 526

If har hjulpet bønder med landbruksforsikring i mange år. Ta kontakt med en av våre erfarne medar-beidere over hele landet.

www.danbox­agro.comsalg@danboxdanmark.dkTlf. +47 463 55 666

Med klimapaviljonger får du kvalitetsbygg – en øko- nomisk og attraktiv totalløsning. Vi leverer plastplater til alle formål. Ta kontakt for uforpliktende tilbud.

www.fjossystemer.noØst, Fåvang Tlf. 61 28 35 00Sør, Revetal Tlf. 33 30 69 61Vest, Nærbø Tlf. 51 43 39 60Midt-Norge, Heimdal Tlf. 72 89 41 00

TOTALLEVERANDØREN av komplette løsninger for landbruket. Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov ! – Ta kontakt for prosjektering og tilbud.

www.norimex.nopost@norimex.noTlf. 92 69 93 99

Vi selger vedlikeholdsfrie dører og vinduer i PVC til landbruk, bolighus og industri. Be om pris !

www.bergerud­gaard.noole@bergerud-gaard.noTlf. 91 84 50 04

Plastplater til alle formål.

www.fiska.nopost@fiska.noTlf. 51 74 33 00

Norges største private leverandør av kraftfôr med sterkt fokus på kostnadseffektiv drift og bondens lønnsomhet.

http://medlem.nortura.noTlf. 03070

Ditt eget selskap!

www.reime.nopostagri@reime.noTlf. 51 79 19 00

Landets største produsent av innredninger og rekvisita til husdyrrom. Tilbyr også utstyr for gjødsel-behandling.

www.norsk­slakt.noper-arne.nesjan@norsk-slakt.noTlf. 74 08 37 00

Ønsker mer gris !Vi har svært konkurransedyktigebetingelser !

MIDT-NORGE SLAKTERI AS

www.matprat.no Språket er en dårlig måte å bruke svin på.Maten er en god måte å bruke svin på.

SIDE 49

SIDE 2

SIDE 46

SIDE 37

SIDE 3

SIDE 37

SIDE 37/45

BAKSIDEN

SIDE 36

SIDE 13

SIDE 45

SIDE 45

SIDE 22

SIDE 7

SIDE 19/41

D I V E R S E

S V I N E J O U R N A L E N

S V I N 1 / 2 0 1 751

Har du tips om møter, kurs, seminarer, utstillinger eller annet som har bredere interesse for svine produ- senter og andre i svinekjøttets verdikjede, send en e-post eller gi oss et vink ! svin@norsvin.no

NESTE NUMMER AV SVIN, NUMMER 2, KOMMER UT DEN 11. MARS 2017

// Manusfrist: 22. februar

// Bestillingsfrist annonser: 22. februar

// Leveringsfrist annonsemateriell:

26. februar

LANDBRUKSLEVERANDØRENE:

3 LINJER 5 LINJER

Enkeltinnrykk 1.800,- 2.300,-

5 innrykk 1.440,- 1.840,-

9 innrykk 1.260,- 1.610,-

ANNONSEPRISER:

FORMAT 4­FARGER 2./3. OMSLAG

1/1 15.900,- 16.900

1/2 9.900,- 10.600

1/3 7.700,-

1/4 6.600,- 6.900

1/8 3.900,-

Baksiden 17.900,-

FAGMØTER GRIS arrangeres av Nortura på Forus den 7. februar, og i Årdal i Ryfylke og Sandeid den 8. februar.

AVLSBESETNINGER Kurs for avlsbesetninger arrangeres av Norsvinskolen i Hamar den 8. – 9. februar.

SMÅGRISKURS arrangeres av Norsvinskolen i Sandnessjøen 7. mars.

LANDSMØTE OG arrangeres av Kjøtt og Fjørfebransjens Landsforbund ERFA­SAMLING 31. mai – 2. juni i Ålesund/Geiranger.

SELJORDFESTIVALEN arrangeres i Seljord den 5.– 9. juli.

AGRISJÅ arrangeres på Frigården, Stjørdal, den 25. – 27. august.

SMÅGRISKURS arrangeres av Norsvinskolen 17. – 19. oktober i Hamar.

UTENLANDSKE RØKTERE Kurs for utenlandske røktere arrangeres av Norsvinskolen i Hamar den 1. – 2. november.

UTGIVELSESPLAN SVIN 2017:

NR. MANUSFRIST MATR.FRIST UTGIVELSE TEMANUMMER

1 16. jan 20. jan 03. feb Fôring

2 20. feb 24. feb 10. mar

3 20. mar 24. mar 07. apr Økonomi/ledelse

4 24. april 28. apr 12. mai

5 29. mai 02. jun 16. jun Kjøttindustri

6 14. aug 18. aug 01. sep

7 18. sep 22. sep 06. okt Energi og gjødsel

8 16. okt 20. okt 03. nov

9 20. nov 24. nov 08. des Bygg og inventar

Venter svak salgsøkning i 2017Svinekjøttmarkedet bedres svakt. Prognosen for kommende år viser et overskudd av svine­kjøtt på 1600 tonn.

– Med denne prognosen er vi akkurat innenfor det som kan håndteres med de virkemidlene vi har for å regulere mar-kedet. Men vi følger det nøye. Selv små endringer i produksjon eller salg kan fort forverre situasjonen, sier direktør Jakob Simonhjell i Nortura Totalmarked.

Et overskudd på 1600 tonn svinekjøtt er en svak bedring i forhold til forrige prognose, men det er ikke snakk om store endringer.

Tilførslene beregnes å bli omlag på samme nivå som i 2016, men det for-ventes svak økning i engrossalget.

Til grunn for prognosen over tilførsler ligger det en reduksjon i antall bedek-

ninger på vel én prosent, mens effektivi-teten i form av antall avvente grisunger per kull forventes å øke med to prosent. Samtidig forventes det at slaktevektene vil gå litt ned, så markedet er fortsatt krevende.

Framover er det viktig å ha med seg at svinenæringa senest ved utgangen av 2020 mister muligheten for regulerings-eksport av gris. Samtidig vet vi at pro-duktiviteten vil vokse framover. Marke-det må derfor vokse betydelig hvis vi ikke reduserer purketallet framover.

LITT OPP?: Blir det stadig flere som putter svinekjøtt i

handlekurven i år?

Tilførsler tonn

Endring Import­ kvoter

Engrossalg tonn

Endring Balanse

Gris 137 100 0 % 1500 137 000 +1 % +1 600

Returadresse: Norsvin, Storhamargata 44, 2317 N-Hamar

www.fkra.no • www.felleskjopet.no

Stor nyhet til liten gris!

FORMAT BabypelletsForskning viser at spegris foretrekker ekstra stor pellets (10-12mm), som gir økt fôropptak i dieperioden og etter avvenning.

Felleskjøpet introduserer 12 mm pellets til spegris:• Utnytter spegrisens sugeinstinkt

• Stimulerer naturlig utforskertrang

• Høyt energi- og proteininnhold

Anbefales brukt allerede fra første leveukeNyhet! ÷50%

÷70%

3 for 2

lavpris!Fast Besti test!

÷60%

÷80%

÷30%

÷40%

÷20%

÷10%

Begrensetantall!

Sjekkprisen!

Åpningstilbud!

Dagskupp!

Kampanje!

Effektiv!

Salg!

Kupp!

Tilbud!

Bestselger!Førsesong-

tilbud!

÷25%Førsesong-pris!

Vi kan snøfresere!

Vi kanfòr!

Spesial-pris! Gave!

Lagersalg!Lager-

tømming!

Rå pris!