www.smakraftforeninga.no

Nr. 3 | 2014

ÅRGANG 13Organ for Småkraftforeninga

Kjører påsmåkraft

Ingen kjører elbil så billig som småkrafteiere, som fyller batteriet rett fra eget kraftverk.

Side 8-11

2 Småkraftnytt

Innhold2 Leder

4 Styrets side

6 Beholder Bremanger-traseen

8 Miljøbilene rykker inn

12 Grensedragning for anleggsbidrag

14 Rift om å sikre seg kW Plus

16 Historisk småkraft i Nordmarka

20 Medlemsverket Ridøla

22 Grunnrenteskatt en hemsko for vannkraft

24 Ser nisje i drift av kraftverk

26 Krevende å sikre lønnsom småkraft

28 Kraftlosen klarte DSB-tilsyn

30 Markedskommentar

SMÅKRAFTFORENINGA

Besøksadr.: Lilleakerveien 31 Postadr.: Postboks 123 Lilleaker, 0216 OSLOTelefon: 22 51 89 00Faks: 22 51 89 10E-post: post@smakraftforeninga.no

www.smakraftforeninga.noOrg.nr. 884 168 232 MVA

Styret:Leder: Bjørn Lauritzen, Larvik Nestleder.: Geir Magnor Olsen, Storforshei Styremedl.: Karen Anna Kiær, Koppang Egil Berge, Eidsdal Karen Anna Kiær, Koppang Olav Skeie, Byglandsfjord Botolv Berg Bråtalien, Torpo

Daglig leder: Knut Olav TveitMobil: 414 76 390E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no

Redaktør: Steinar AasenMobil: 996 39 692E-post: steinar@smakraftforeninga.no

Abonnement: Gratis for medlemmerTilleggsabonnement for medlem: 350 kr/årBedriftsabonnement, antall (kr/år per blad):1 (kr 850) 2–4 (kr 600) 5–8 (kr 500) >10 (kr 450)

Annonsepriser: 1/1-side (stående 210x297 mm) kr 9.9001/2-side (liggende 185x120 mm/ stående 90x240 mm) kr 7.8001/4-side (liggende 185x60 mm/ stående 90x120 mm) kr 5.700Annonseformat: ps-, tif-/jpg-, eller pdf-filer

Layout: Bolt CommunicationTrykk: Aktiv TrykkOpplag: 1500ISSN: 1504-0682Materiellfrist neste nummer: 25. novemberForsidefoto: Kåre Arly Reise

Leder

Med dagens lave kraftpriser blir situasjonen for de utestengte småkraftverkene bare verre og verre. Mette er verk bygd mellom 2004 og 2009 som lovet inntekter fra grønne sertifikater av flere regjeringer, men likevel ikke fikk. De første verkene som ble offer for denne uretten er allerede solgt av pressede grunneiere og flere vil det bli om ikke noe skjer.

Småkraftforeninga har jobbet tungt for å få det politiske miljøet til å forstå hvor ille situasjonen egentlig er for de som ble rammet av de rødgrønnes unnlatelsessynd da det norsk-svenske sertifikatmarkedet ble etablert. Til tider har det gått hardt for seg. Tidligere olje- og

energiminister Ola Borten Moe kalte oss både «protestorganisasjon», «lettvinte» og «populistiske» fordi vi ikke lot ham være i ferd etter de rødgrønne svik mot mange av landets småkrafteiere.

Heldigvis ser ikke alle politikere saken på samme måte. Et aldri så lite gjennombrudd kom i fjor vår da alle de borgerlige partiene samlet seg rundt et Dok 8 forslag om å gjøre noe for de utestengte. Forslaget ble kontant avvist av de rødgrønne, men i dag sitter Høyre og Fremskrittspartiet i regjering med Kristelig Folkeparti og Venstre som støttepartier. Med vissheten om denne positive holdningen bunn har

vi siden den gang gått i dialog og jobbet konstruktivt med det politiske miljøet for å finne en løsning. Det synes ikke så godt som direkte konflikt i avisspaltene, men vil forhåpentligvis gi resultater.

For de som lurer på hvordan vi jobber med dette kan jeg eksem plifisere:

• Møte med politisk og adminis-trativ ledelse i Olje- og energi-departementet.

• Gjentatte møter med alle partiene bak Dok 8 forslaget.

• Møte med Senterpartiet som en tid etter snudd og nå støtter arbeidet med å finne en løsning.

De utestengte – løsningen ligger hos Tord Lien

Knut Olav Tveit

Nr 3 | 2014 3

• Fremskaffelse av faglig underlag og dokumentasjon av hvordan den enkelte småkrafteier rammes.

• I tillegg til folk fra foreninga har også rammede småkrafteiere fått møte politikerne og tale sin sak.

• Avstemt vårt standpunkt i saken med andre interessenter i energi-feltet og dermed unngått mot-stand fra andre aktører.

• Uttalt oss i media og på egne nettsider samt brukt sosiale medier.

På tross av at også fremover vil legge ned et betydelig arbeid i saken kan vi selvsagt ikke love noe. Om det kommer en løsning ser det akkurat nå ut som om det mest realistiske kan være at dette skjer innenfor rammen av sertifikatmarkedet, men

vi holder selvsagt også døren åpen for andre måter å gjøre det på.

Vi forstår godt at det er frustrerende for de av våre medlemmer som ser at de i verste fall vil miste verket sitt om ikke noe skjer. Problemet er at politiske prosesser tar tid og første milepæl er nok den såkalte Kontroll-stasjon 2015 i sertifikatmarkedet.

De av medlemmene som har inn-spill eller spørsmål til hvordan vi jobber og hva som skjer kan veldig gjerne ta kontakt på telefon eller mail så skal vi svare så godt vi kan.

Uansett: Småkraftforeninga har ikke glemt saken og vil fortsatt sette alt inn på at politikerne skal måtet holde det de lovet. Det er flertall for

Milepæl for KraftlosenDet første kraftverket som bruker Kraftlosen fra Småkraftforeninga er revidert og godkjent av Direkto-ratet for Sikkerhet og beredskap (DSB). Som det fremgår av denne utgaven av Småkraftnytt uttaler inspektøren fra DSB seg positivt om Kraftlosen etter gjennomgan-

gen hos Vrådal Kraft AS. Det tar vi som en fjær i hatten. Et kvalitets- og internkontrollsystem som Kraftlosen inneholder en del felles innhold som er likt for de fleste Småkraftverk. Samtidig har Vrådal Kraft gjort en solid jobb med å legge inn alt det som er spesielt for

akkurat dem. Arbeidet med Kraft-losen kom i stand etter ønske fra medlemmene. Vi ser at flere og flere tar systemet i bruk og føler vi er forbi en viktig milepæl nå som det første verket med Kraftlosen er gjennomgått og godkjent av offent-lige myndigheter.

Det er opp til olje- og energiminister Tord Lien å jobbe frem en løsning for de utestengte små-kraftverkene, som Stortinget kan stemme over. Foto: OED/Scanpix

denne saken på Stortinget så nå er det opp til olje- og energiminister Tord Lien å jobbe frem en sak de kan stemme over.

4 Småkraftnytt

Ei framtid for småkraftnæringa?

Styrets side

Politiske vilkårStort verre enn dei skatte- og avgiftsreglar vi fekk frå den raud-grøne regjeringa, kan det ikkje bli. Det måtte i så fall vere eit forbod mot rein fornybar kraftproduksjon. Det er ingen ting som tyder på at det er aktuelt. Tvert i mot så har den sitjande regjeringa lova å rette opp i dei negative tiltaka og skattereglane som eksisterer i dag.

Grunnrenteskatten: Her ligg det inne i regjeringsplattforma at inn-slagspunktet for den skal hevast frå 5.500 kVA til 10.000 kVA. Vi ventar spent på det nye statsbudsjettet.

Verka som ikkje fekk elsertifikat: Så langt eg kjenner til ligg alt til rette for å rette opp dette løftebrotet når Kontrollstasjonen er avslutta, frå 01.01.2016. Her merkar vi oss at svenskane aldri har kome med inn-vendingar mot dette, men tvert i mot gjort liknande tiltak for over-gangsordning i Sverige.

Det er også eit faktum at sidan el -sertifikatordninga kom har kraft-prisane vorte bortimot halvert, mykje på grunn av produksjonen frå alle desse utestengde verka. Dette utgjer store summar som den enkelte forbrukar har spart. Om dei utestengde verka får elsertifikat, slik dei var lova, vil det ikkje utgjere meir enn ein brøkdel av det huss-tandane har spart grunna lågare straumpris. Men for alle dei verka

som no går med underskot vil det bety «liv eller død». Småkraft-foreininga har bede om at det kjem signal om endring her snarast.

Overgangsordning etter 2020: Her må den særnorske ordninga med bråstopp, endrast til ei overgangs-

ordning på lik linje med den svenske. Partia som støttar den blå- blå regjeringa har lova å ordne opp også i dette.

Låge kraftprisarKollaps i CO2 avgiftene: Dette er ein del av årsaka til lågare kraftprisar. Samtidig sel USA kol på billegsal til Europa slik at kolkraftverka kan produsere billeg. Kor lenge dette vil vare er vanskeleg å spå, men kol-kraftverk er mellom verstingane når det gjeld å sleppe ut CO2. Så det kan kome restriksjonar her.

Kablar til Europa: Norden ser ut til å ha overskot på elektrisk kraft på sikt. Det er difor svært viktig at det vert bygt utanlandskablar til England og Tyskland. Europa vil gjerne kjøpe fornybar kraft frå Norge, så det er opp til regjeringa å

få fortgang i utbygginga. Det er lite miljøvennleg om Norden har over-skot på fornybar elkraft, samstundes som Europa elles fyrer med kol.

Kraft til olje- og industri: Økono-misk dårlege tider i Europa og mange stader i verda påverka kraft-forbruket og det påverkar etter-spørselen etter aluminium. I Norge har vi store kraftkrevjande aluminiumsverk som køyrer med redusert produksjon og dermed brukar mindre elektrisitet. Aluminiums forbruket på verdsbasis har auka og er no større enn produk sjonen. Så på litt sikt, når lagera vert tømde, kan det bli aktuelt å auke produksjonen i Sunndal og Husnes. Men kor mykje dette vil påverke kraftprisane er uvisst.

Elektrifisering av sokkelen vil dra mykje kraft, men så kjem også meir kraft inn i marknaden som fylgje av elsertifikata. Dei flest prognoser seier at prisen på elektrisk kraft vert på det nivå vi har i dag dei næraste åra.

Saman om foreningaKva kan du som slit mest gjere, og kva kan Småkraftforeninga gjere for deg?

Rentenivå: Heldigvis for småkraft-produsentane ser rentenivået ut til å halde seg lavt dei næraste åra. Så her må kvar enkelt sjå på mogeleg-heitene for refinansiering om det

“ Det er vanskeleg å spå, især om framtida» sa Storm P. Det har han rett i. Skal i det fylgjande likevel prøve å oppsummere litt sett frå min synsstad.

Nr 3 | 2014 5

Gode hydrauliske egenskaper

Korrosjonsfrie

Enkel montering

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 400 kraftverksut byggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering

APS Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@aps-sales.no · www.aps-sales.noEt selskap i Group

ww

w.consilio.no

kan vere ei løysing no i ei krisetid. Snakk med fleire bankar for å samanlikne. Bankane har tross alt enno sans for investering i fornybar kraftproduksjon på sikt. Med dagens kraftpris er det god butikk dersom du ikkje har lån, og på sikt vil det gå betre.

Om du vert nøydd til å selje, så søk uavhengig eksperthjelp, så du får den prisen du skal ha. Hugs på at dei som kjøper har tru på at det vert ei god investering. Spar der du kan, men spar ikkje på kontingenten til

Småkraftforeninga for det er berre ei sterk foreining som kan påverke politikarane.

Småkraftforeininga arbeider aktivt kvar dag opp mot storting og regjering. Vi kjempar for å endre eigedomsskatten slik at største skattetrykket ikkje vert når renter og avdrag er størst. Vidare arbeider vi for å få til «Grøne» avskrivings-reglar. Det er ikkje rettferdig at oljeindustrien har 6 års avskriving, mens vi har 40 år på maskiner og 67 år på installasjonar som rørgate,

Regjeringa har lova å heve innslagspunktet for grunnrenteskatten frå 5.500 kVA til 10.000 kVA. Foto: Thomas Haugersveen, Statsministerens kontor

dam og hus. Vidare har vi berre 5 prosent saldoavskriving på elektriske installasjonar.

Støtte til Småkraftforeninga er støtte til deg!

Egil Berge Styremedlem i Småkraftforeninga

6 Småkraftnytt

– Dette er svært gode nyheter for småkraftnæringa i området, sier styreleder Bjørn Lauritzen i Småkraftforeninga.

Han understreker at det er helt avgjørende for en rekke småkraft-prosjekter at kraftledningen Ørskog-Sogndal kommer på plass. Det er allerede gitt konsesjon til 170 MW (600 GWh/år) med ny vann-kraftproduksjon i ytre Sogn og Fjordane. I tillegg er mer enn 450 MW (2800 GWh) under behandling hos NVE.

– En stor del av disse prosjektene står i fare for å bli utsatt, så det haster å få tatt opp igjen arbeidet med full kraft, påpeker Lauritzen.

Nødvendig nett for småkraft– Det har vært motstand mot alle trasealternativene gjennom Bremanger. Jeg har kommet til at konsesjonsvedtaket fra desember 2011 er basert på korrekt faktisk grunnlag, og at det derfor skal opprettholdes, sier Lien.

Regjeringen går dermed inn for å opprettholde trasevalget for kraft-ledningen Ørskog-Sogndal, til tross for at det opprinnelige vedtaket ble

– Må forsere arbeidet i Bremanger

kjent ugyldig av Gulating lagmanns-rett.

– Kraftledningen Ørskog-Sogndal er viktig av hensyn til kraft-forsyningen i Midt-Norge og Nord-Vestlandet. Ledningen er også nødvendig for å få nye småkraftverk i Sogn og Fjordane på nettet, under-streker olje- og energiministeren.

Ny behandling, samme vedtakArbeidet på kraftlinjen ble stanset i sommer etter at Gulating lagmanns-rett fant at konsesjonsvedtaket for Ørskog-Sogndal var basert på feil faktisk grunnlag og derfor ugyldig. Kjennelsen i lagmannsretten 27. juni førte til at Statnett ble nektet videre arbeid i Myklebustdalen i Bremanger.

Olje- og energidepartementet har som følge av dette måttet foreta en ny behandling av det grunnlaget lagmannsrettens kjennelse bygger på. Etter å ha vurdert alle forholdene rettens avgjørelse hviler på, har departementet kommet til at det ikke er grunnlag for omgjøring.

Konsesjonsvedtaket fra desember 2011 blir derfor opprettholdt.

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) ser ikke at det er grunnlag for å omgjøre den omstridte kraftlinjetraseen gjennom Bremanger, slik den ble fastlagt av Ola Borten Moe (Sp).

Den omstridte kraftlinjetraseen gjennom Bremanger blir opprettholdt, til glede for småkraftutbyggere som fortsatt venter på nett. Foto: Statnett

Trenger forsert utbygging Statnett har tidligere påpekt at arbeidsstansen i sommer vil medføre at strekningen Ørskog-Høyanger ikke blir ferdig innen utgangen av 2015, slik at opp-starten av arbeidet på strekningen Høyanger-Sogndal heller ikke ville skje tidsnok til å bli ferdig i 2016.

Ifølge Statnett vil anslagsvis halv-parten av den forventede utbyggin-gen – 1600 GWh 3400 GWh – bli berørt av en slik forsinkelse. Dette medfører økt usikkerhet for de prosjektene som rammes, og der-med blir det også større fare for at prosjektene ikke vil bli gjennomført.

– Vi håper Statnett vil være i stand til å ta igjen det tapte slik at det ikke blir noen reell forsinkelse i små-kraftutbyggingen, sier Bjørn Lauritzen.

Bjørn Lauritzen håper Statnett klarer å

hente inn tidstapet.

8 Småkraftnytt

Småkraft-bil: Elbilen er som skapt for småkrafteiere, mener Olav Skeie i Småkraftforeninga. Selv har han skaffet seg en BMW. Foto: Kåre Arly Reise

Lader billig med plug-in-småkraftLadbare biler strømmer ut på norske veier. Eldrift gir mange fordeler, ikke minst billig drivstoff. Aller billigst er det for bileiere som kan fylle rett fra eget kraftverk – uten å betale nettleie.

– Elbiler passer som hånd i hanske for småkraftfolk, hevder Olav Skeie.

Skeie som er styremedlem i Små-kraftforeninga, har selv gått til anskaffelse av den nye helelektriske BMW i3.

Rask, liten tassDet er ingen sinke han har skaffet seg. Med en motoreffekt er på hele 170 hk (125 kW) og dreiemomentet

250 Nm, akselererer BMW i3 fra 0 til 100 km/t på 7,2 sekunder.

I sin markedsføring av elbilen legger bilfabrikken vekt på at BMW i3 er utviklet og bygd som en elektrisk bil, at den er produsert i karbon og miljøvennlige materialer. Det er tatt miljøhensyn i hele verdikjeden. Under oppbremsing fungerer el -motoren som en generator og sender elektrisitet tilbake til batteriet.

200 km på snill kjøringDen nye elbilen til BMW har en rekkevidde ved normal kjøring på inntil 160 kilometer før batteriet må lades på nytt.

Ved å følge anvisningen fra rekkevidde assistenten og skifte til forsiktig kjøring ved hjelp av kjøre-modusen ECO PRO eller ECO PRO+ kan rekkevidden økes inntil 200 kilometer.

Nr 3 | 2014 9

Litiumion-batteriet har en bruttokapasitet 22 kWh (18,8 kWh tilgjengelig), med 3,7 kW som standard lading i bilen. Med standardlader (10 A) fylles batteriet i løpet av åtte timer. Med en 32 A-lader går det på tre timer. Hurtiglading (80 prosent) tar under halvtimen.

Batteriet kommer med en garanti (min 70 prosent ladekapasitet) på åtte år eller 100.000 km.

BMW i3 er priset til 250.000 kroner. Hurtiglading og 7,4 kW er tilleggsutstyr, og kommer på 10.900 kroner.

Elforbruk på 80 øre/mil– Elbil er både miljøvennlig og utrolig billig trans-port. De fleste bensin- eller diesel-bileiere må regne med drivstoffkostnader på 12 kroner per mil. Driv-stoff til en elbil blir kostnaden bare en brøkdel av dette, sier Skeie.

Elbileierne i Norge er begunstiget med en rekke toll- og avgiftsfritak. Eiere av små kraftverk har dessuten én fordel som ingen andre elbileiere har; nemlig fritak for å betale nettleie når de lader bilen direkte fra kraftverket sitt.

– Kraftverkseieren sparer innmatingsavgift, men må betale elavgift for det forbruket som går til el -bilen. Likevel vil en småkrafteier kunne kjøre elbil for bare 0,80 kr/mila, mens en vanlig strømkunde må ut med det dobbelte. Kjører du 20.000 km/år utgjør nettleien 1500-1600 kroner spart.

Bil som gir fornybarsignalOlav Skeie mener alle småkraftverkeiere burde kjøre elbil – for å vise samsvar mellom liv og lære:

– Det fins hundrevis av oss som burde være ambassa dører for den næringen vi driver i. Det å kjøre elektrisk bil er også miljøvern i praksis, påpeker han

Når anskaffelse av en elbil i tillegg er økonomisk fornuftig – ja, da er det rett og slett ingen argumenter imot, bortsett fra verditapet, men det gjelder jo alle biler, påpeker Skeie.

– At bilen dessuten er utrolig morsom å kjøre er heller ingen ulempe, sier han.

10 Småkraftnytt

Siste skudd på elbilstammenKia lanserer sin nye elbil, Kia Soul EV, i løpet av september. Bilen som er oppgitt å ha en rekkevidde på 212 km, kommer i likhet med bil-fabrikantens øvrige modeller med 7 års garanti på alt.

Elmotoren har en effekt på 81,4 kW (111 hk) og et dreiemoment på 285 Nm. Den akselererer fra 0 til 100 km/t på 11,4 sekunder. Topp-hastigheten er 145 km/t.

Li-ion-batteriet har en kapasitet på 27 kWh. Etter 15 års levetid skal gjenværende kapasitet være minst 70 prosent. Bilen har to ladeporter: en Type 1 (5 pin) og en CHAdeMO hurtiglader. Ordinær lading (6,6 kW) tar 5 timer, mens hurtiglading (80 prosent) tar 25 minutter.

Kia Soul finnes både i bensin- og dieselutgaver, men elbilen blir den rimeligste varianten. Kias elbil lanseres i to utgaver. Soul Electric

Flere ladbare biler på vei

Classic er priset til 200.000 kroner (230.000 kroner som bensinbil og 240.000 kroner med dieselmotor), mens Soul Electric Exclusive kommer på 230.000 kroner (300.000 kroner med bensinmotor og 310.000 kroner for dieselutgaven).

Kia i tre varianter: Kia Soul er tilgjengelig både som bensin-, diesel- og elbil. Sistnevnte er billigst. Foto: Kia Motors Corp.

Audi er blitt ladbarI Audis nye A3 Sportback e-tron er en 1,4 liters bensinmotor med 150 hk koblet sammen med en elektro-motor på 75 kW. Totalt er effekten 204 hk med et dreiemoment på 350 Nm. På ren elektrisk kraft har bilen en rekkevidde på inntil 50 kilo-meter.

Den ladbare hybrid-Audien kan kjøres på ren elektrisk drift, bare med forbrenningsmotoren, eller i

hybridmodus. Det er også mulig å velge å la begge motorene jobbe sammen. Det gjør at hybridbilen kan akselerere fra 0 til 100 km/t på 7,6 sekunder. Topphastigheten er 222 km/t. Med ren elektrisk drift er toppfarten 130 km/t.

Bilen har en samlet en rekkevidde med bensin og elektrisitet på 940 kilometer. Prisen starter på 340.000 kroner.

A3 Sportback e-tron kommer med 204 hk og gjør 0-100 på 7,6 sekunder. Foto: Audi AG

Nr 3 | 2014 11

Tilgjengelige elbiler• Mitsubishi i-MiEV• Citroën C-ZERO• Peugeot iOn• Peugeot Partner• Nissan LEAF• Tesla Model S• Ford Focus Electric• Citroën Berlingo• Renault Kangoo• Renault ZOE• VW e-up• BMW i3• VW e-Golf• Nissan e-NV200• Kia Soul EV

Ladbare hybridbiler• Chevrolet Volt• Opel Ampera• Volvo V60 Plug-in• Toyota Prius Plug-in• Mitsubishi Outlander PHEV• BMW i8• Audi A3 e-tron• VW Golf GTE (2015)

Hydrogenbil• Toyota FCV (2016)

Kilde: Norsk Elbilforening

Hybrid Golf: Neste år kommer Volkswagen med den nye hybridbilen Golf GTE. Foto: Volkswagen AG

Japans statsminister Shinzo Abe (t.v.) har prøvekjørt den nye

brenselsellebilen sammen med

Toyotas styreleder Takeshi Uchiyamada. Foto: Toyota Motor

Corporation

Toyota går for hydrogenToyota er første bilprodusent som kommer med en kommersiell hydrogenbil. I Tokyo har Toyota allerede vist frem sin nye brensel-cellebil som kommer i salg neste år.

Den japanske regjeringen vil pro-motere den nye teknologien ved å sprøyte inn 2,5 milliarder kroner i støtte til privatpersoner og bedrifter som kjøper hydrogenbiler, melder Reuters. Rabatten utgjør vel 120.000

kroner per bil. Den forventede inn-kjøpsprisen for Toyotas nye brensel-cellebil vil dermed havne rundt 310.000 kroner. Prisene i Europa og USA er ikke klare ennå.

Bilen vil lanseres i Japan i første kvartal 2015. Forberedelser er også underveis for lansering i USA og Europa fra sommeren 2015. I Norge vil bilen tidligst bli tilgjengelig i 2016.

12 Småkraftnytt

Av Cathrine Hambro og Øyvind Kraft, advokater i Wahl-Larsen Advokatfirma AS

Tilknytningsplikten er i utgangs-punktet absolutt. Hvis det nye små-kraftverket gjør det nødvendig med utbedringer eller forsterkninger av nettet, plikter nettselskapet å utrede, omsøke og gjennomføre invester-ingene uten ugrunnet opphold, slik at tilknytningen kan skje snarest mulig fra tilknytningspunktet og frem til sentralnettet.

NVE kan bare gi unntak fra tilknyt-nings- og investeringsplikten hvis tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt. Hva som er samfunns-messig rasjonelt beror på en totalvurdering av den enkelte sak, og må ses i sammenheng med for-målet bak tilknytningsplikten. Et unntaksvedtak kan påklages til Olje- og energidepartementet.

Å gjøre det enklere å komme på nett skal anspore til bygging av flere småkraftverk, slik at det blir produ-

sert mer fornybar energi. Gjennom elsertifikatordningen har Norge og Sverige som mål å øke den fornybare kraftproduksjonen med 26,4 TWh fra 2012 til 2020. Tilknytnings-plikten gjelder derfor selv om nett-investeringen – isolert sett – kan være bedriftsøkonomisk ulønnsom for nettselskapet.

Ingen regning i fellesnettEnergilovforskriften gir nettselskap rett til å kreve anleggsbidrag for å dekke kostnadene ved nye tilknyt-ninger til distribusjonsnettet, eller ved forsterkning av eksisterende nett. Det gjelder imidlertid bare hvis nettilknytningen skjer til såkalte radielle fellesanlegg. Dette er nett som bare betjener en avgrenset og identifiserbar kundegruppe, i mot-setning til maskede nettanlegg som i tillegg betjener også andre nettkun-der, og dermed kommer en større gruppe til gode.

NVE har uttalt at det i praksis aldri aksepteres anleggsbidrag i masket nett. I 2009 foreslo imidlertid NVE at det også skulle være anledning til

Anleggsbidrag – eller kan det være du er i masket nett?Nettselskapene plikter å knytte det nye småkraftverket til nettet. Når kostnadene kommer på bordet oppstår det ofte tvister om betaling av anleggsbidrag.

å kreve anleggsbidrag for tilknyt-ning til masket nett. Småkraft-foreninga kjempet beinhardt for at småkraftverkene skulle slippe å få ekstraregningen for oppgraderinger av slike fellesnett. Det resulterte i seier for småkraftbransjen.

OED bestemte at det ikke skulle være anledning til å kreve anleggs-bidrag for tilknytning til maskede nett. Begrunnelsen var at anleggs-bidrag kunne gjøre en del vann-kraftprosjekter ulønnsomme.

Ulovlig anleggsbidragKostnadene ved nødvendige opprus-tinger i maskede nett blir på denne måten fordelt på alle nettkundene. For småkraftutbyggere er det derfor svært viktig å få avklart om nettet der tilknytningen skal skje kan defineres som et radielt fellesanlegg eller et masket nett.

Enkelte nettselskap opererer med andre definisjoner av masket nett enn det NVE gjør. Flere nettselskap legger til grunn at masket nett bare omfatter sammenhengende nett

Nr 3 | 2014 13

med flere alternative tilknytninger til overliggende nett. Dette er feil-aktig, og kan medføre at småkraft-verk blir ulovlig avkrevd anleggs-bidrag.

Det er etter NVEs definisjon ikke noe krav om at nettet skal ha flere innganger. Det avgjørende er bru-ken og nytten av nettet. Hvis det ikke er mulig å knytte nytten av opprustingen av nettet utelukkende til småkraftverket, så står man over-for et masket nett – uavhengig av om dette har én eller flere tilknyt-ninger til andre nett.

Ingen klar definisjonVerken lov eller forskrifter har noen definisjon av masket nett. Men det foreligger flere avgjørelser fra OED og NVE som forklarer hva som menes med masket nett.

Masket nett er definert slik i et ved-tak fra departementet i 2009:

«For investeringer i nettanlegg som er definert som maskede nett, dvs. i nett hvor det ikke er mulig entydig å

henføre nytten av investeringen i sin helhet til en enkelt eller en klart avgrenset og identifiserbar kunde­gruppe, er det kun anledning til å benytte anleggsbidrag i ekstra­ordinære tilfeller, jf. kontroll­forskriftens § 17­5 fjerde ledd.»

Departementet viste til at en opp-gradering av nettet ikke bare ville komme småkraftverkene som ble tilknyttet til gode, men også ha betydning for leveringskvaliteten for alle nettkundene. Da kunne det ikke kreves anleggsbidrag.

NVE la det samme til grunn i en sak i 2010. For at det skulle kunne kreves anleggsbidrag måtte nytten av investeringen i en transformator-stasjon entydig kunne henføres til en enkelt eller en klart avgrenset gruppe med produsenter. Ettersom forbrukskundene i området også ville nyte godt av investeringene var det ikke anledning til å kreve anleggsbidrag. Den nye transforma-torstasjonen ville bedre leverings-påliteligheten i området, øke over-føringskapasiteten, samt sikre mot

nettap i tilfeller med høy produksjon og lav last.

Ved tilknytning til distribusjons-nettet vil for øvrig regionalnett-stransformatorer normalt alltid være å anse som masket nett.

Klag til NVEHvis nettet hvor tilknytningen skal skje også forsyner «folk flest», slik at også andre nettkunder enn små-kraftverket vil ha nytte av investe-ringen, må nettet defineres som masket. Alle kundene i nettet vil normalt få bedre leveringssikkerhet, det vil bli mindre nettap, og bedre stabilitet. Det kan da ikke kreves anleggsbidrag overhodet for nett-tilknytningen.

Hvis nettselskapet krever anleggs-bidrag for tilknytning til nett hvor det ikke er åpenbart at nettet ikke er masket, vil vi anbefale at saken klages inn for NVE, som har kompetanse til å fatte vedtak om at nettselskapet ikke kan kreves anleggsbidrag.

Cathrine Hambro og Øyvind Kraft har bistått Småkraft-foreninga med å

trekke opp de juridiske skillelinjene

mellom fellesnett (masket nett) og

radielle nett. Foto: Wahl-Larsen

Advokatfirma

14 Småkraftnytt

Småkraft – mer enn kilowattKan småkraften generere mer enn kilowatt? Det var spørsmålet om ble stilt på seminaret kW pluss som gikk av stabelen 8. september i Bergen.

Over femti bransjefolk og andre interessenter var samlet for å høre engasjerte innlegg om hvordan man kan skape merverdi rundt småskala energiproduksjon ute i distriktene. Programmet var rikholdig (se fakta-ramme) og besto av foredrags-holdere som både hadde gode ideer og eksempler på ting som allerede er gjennomført.

Arrangører var Fylkesmannen i Hordaland og Småkraftforeninga. Oppsummert handlet seminaret om:

• Lokal småindustri med utgangs-punkt i småkraft.

• Reiseliv, opplevelser og gårds-turisme med utgangspunkt i småkraft.

• Opprinnelsesgarantier som grunnlag for merinntekter fra europeisk forbrukermarked og fra utenlandske turister i Norge.

Småkraftforeninga er glad for å kunne samarbeide med det offent-lige om et tiltak som dette.

– Jeg syns det er forbilledlig forvalt-ningspraksis å engasjere seg i små-skala energiproduksjon slik Fylkes-mannen her gjør. Jeg håper vi får anledning til å videreutvikle dette temaet sammen med det offentlige for her kan det være mye å hente,

Kraftig kost! Gründer Eivind Tvedt lager pølser på fornybar, hjemmeprodusert kraft og skal snart brygge øl! Alt serveres i kjellerpuben hjemme på gården. Tvedt er kjent fra Energi Teknikk AS – også dette i og for seg en «spinoff» fra kraftverket.

sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga som deltok på seminaret sammen med mange kjente navn fra småkraftmiljøet.

Planen er å legge ut presentasjonene fra kW pluss på Småkraftforeningas hjemmeside.

Nr 3 | 2014 15

Åpen for innspill. Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) åpnet seminaret. Han imøteser innspill til hvordan tematikken under kW pluss kan dras videre i praktisk politikk.

Lydhør forsamling! Folk noterte og fikk med seg det meste på kW pluss. Småkraftforeiningas egen prosjektleder Terje Engvik i rødt. Til høyre for ham småkraftnestor og foredragsholder Isak Liland med Bjørn Hjertenes fra Solvind på sin høyre.

Tenk nettverk. Anne Gravdal fra Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum snakket om hvordan man kan lage reiselivsprodukter ut av energiproduksjon. Og at det kan være lurt å markedsføre seg gjennom nettverk.

Alle foto: Ragna Flotve

God historie. Da Isak Liland & Co. gjenbrukte varmluft fra kraftverket som oppvarming i nabohuset ble smugrøyking i kraftstasjonen fort avslørt.

Program kW pluss• Ove Trellevik (H), stortings-

representant og medlem av Næringskomiteen – åpnings-foredrag

• Landbruksdirektør Ole Bakkebø hos Fylkesmannen i Hordaland – Rein energi, status og perspektiv

• Loftur Jónsson og Ragna Flotve hos Fylkesmannen i Hordaland – Remote- prosjektet – meirverdi av energisatsing i distrikts-perspektiv

• Isak Liland – Småskala kraft-krevende industri/næring - eksempel og idear

• Kjetil Røneid, Ecohz – Opprin-nelsesgarantier som instru-ment for berekraftig verdi-utvikling av gard og lokalmiljø

• Humørbonden Geir Styve – Med motbør som råvare

• Ragna Flotve, Fylkesmannen i Hordaland – No kan du marknadsføra småskala energi-produksjon gjennom gratis app.

• Eivind Tvedt, gründer og bedriftseigar – Når lokal kraft skapar lokal industri

• Anne Gravdal, dagleg leiar NVIM – Frå energisatsing til reiselivsprodukt/nettverks-bygging

16 Småkraftnytt

De er tre store vassdrag i Nord-marka. Sørkedalsvassdraget renner ut i Bogstadvannet. Vestre Nord-marksvassdrag og Østre Nord-marksvassdrag renner begge ut i Maridalsvannet. Nesten alle vann av litt størrelse i disse vassdragene er blitt oppdemt eller regulert på annen måte.

Den omfattende aktiviteten i Nord-marka og regulering av vassdragene var selve fundamentet for den industrielle oppblomstringen i Christiania.

– Én million mennesker sokner til Nordmarka. De fleste opplever dagens vannspeil som naturlige og tenker ikke over at disse vannene har vært regulert i over hundre år, sier småkrafteier Otto Ullevålseter, som selv har vokst opp i Marka.

Merker i Marka

Fra kull- til vannkraftVannene i det Vestre Nordmarks-vassdraget (fremstår som mørkeblå på kartet) er magasin for Hammeren Kraftverk, som ble åpnet 15. juni 1900.

Det hastet med å få bygd kraft-verket, blant annet for å sikre strøm til Kristiania Elektriske Sporvei.

Inntil sommeren 1900 hadde byen fått sin strømforsyning fra et kull-fyrt kraftverk i Rosenkrantz’ gate. Under åpningen av Hammeren kraftverk ble det uttalt at «nå var byen sikret strøm for alle tider».

Hammeren kraftverk, som i dag betraktes som et levende og verdi-full industrihistorisk monument, ville neppe blitt realisert i dag.

– Med dagens konsesjonsregime ville det aldri blitt gitt tillatelse til et kraftverk på Hammeren. Det para-doksale er at Oslo Lysverker neppe ville fått lov å rive kraftverket heller, sier Ullevålseter.

I dag passerer for øvrig to tredeler av alt drikkevannet i Oslo gjennom Hammeren kraftverk.

Fløting og IndustriI 1854 dannet brukseierne langs Akerselva Brugseierkomité å sikre industrien driftsvann. Et 20-talls fossefall med en samlet fallhøyde på 149 meter ble brukt til å drive pro-

Småkraft og friluftsliv fungerer harmonisk side om side, i Nordmarka. Norges mest brukte område for friluftsliv og rekreasjon er gjennomboret av menneskelig inngrep i over 100 år.

Denne skinnegangen ble brukt under byggin-gen av Hammeren Kraftverk. Foto: E-CO Energis historiske arkiv/Oslo byarkiv

duksjon langs Akerselva. 46 bedrif-ter hadde elva som drivkraft:

• seks tømmersager• sju bomullsspinnerier• ti kornmøller• tre bomullsveverier• to barkestamper• en klesstampe• to papirmøller• en sementfabrikk• to teglverk• et stolmakerverksted• to oljemøller• et spiker- og valseverk• to finérsager• en hæljern- og spikerfabrikk• en brisselmølle(fargeri)• en ståltrådfabrikk• to mekaniske verksteder• et seilduksveveri På slutten av 1800-talet bygde Akerselvens Brugseierforening 13 dammer i Nordmarksvassdraget. Disse dammene står fortsatt slik de ble bygd.

Kamp om vannetFra 1876 skulle brukseierne også stå for all fløting i Maridalsvassdraget for Løvenskiold, som skulle betale én krone pr. tylft og favn av det fløtte virket.

I 1907 ble vannet fra Ørfiske (som tidligere rant ut i Nitelva og så til Øyeren) ført i tunnel ned til Movann og videre til Maridals-vannet og Akerselva. I Nittedal ble

Kilder: Otto Ullevålseter, Oslo byarkiv, nitte­dalsporten.no, maridalensvenner.no, Vann­

og avløpsetaten i Oslo kommune

Nr 3 | 2014 17

")

")

")")

")")

")

")

")

")HAMMEREN

VIULFOSS

Sagfossen

BERGERFOSS

Verksfossen

KISTEFOSS I

ASKERUDFOSS

Rotnes Bruk

Åsa Kraftverk

KISTEFOSS II

1 : 50 000

Dam

") Vannkraftverk

Vannvei

Magasin

Utbygginger i Nordmarka

0 1 2 30.5km

Kartet viser hvor menneskeskapte vannveier, kraftanlegg og bilveier har gjort inngrep i Nordmarka. Enkelte mindre dammer og overføringer er ikke merket av. Overføringen fra Ørfiske til Elmedalen og videre til Movann er heller ikke med. Oversiktskartet er utarbeidet av biblioteket hos NVE.

1899: Rørene som skulle overføre vannet fra Skjersjøen til Hammeren kraftstasjon, ble klinket sammen for hånd. Foto: E-CO Energis historiske arkiv/Oslo byarkiv

2014: De gamle stålrørene fjernes og vil bli erstattet av et moderne GRP-rør. Foto: E-CO Energi

denne overføringen omtalt som «det store vanntyveriet». Nitedal Krudt-værk ble kraftig berørt da vann-mengden sank dramatisk.

Oslo kommune, som sikret seg vannretten til Maridalsvassdraget og Akerselva i 1954 for å trygge byens vannforsyning, har innløst alle fallrettighetene vassdraget.

18 Småkraftnytt

Nye rør til Hammeren

Etter moderniseringen vil kraft-verket i Oslo tilfredsstiller dagens sikkerhetskrav til rørgater. Hammeren er Norges eldste kraft-verk som fortsatt er i drift.

Stålrør fra SkottlandDa kraftverket skulle bygges var det en stor utfordring å finne rør som ville tåle det voldsomme trykket av vannet fra det 108 meter høye fallet. Løsningen ble å benytte tykke stål-rør av skipskvalitet innkjøpt, fra Skottland. Rørene ble klinket sammen for hånd på stedet.

Det nye røret vil frakte samme vannmengde som den gamle rør-gaten med to parallelle løp. Arbeidet skal være sluttført innen utgangen av året.

Ligger i verneområdeHammern kraftverk ligger i Mari-dalen Landskapsvernområde. Da landskapsvernområdet ble opprettet i 2001, var vernemyndigheten (Fylkesmannen i Oslo og Akershus) opptatt av å inkludere Skjærsjøelva og Øyungselva, med dammene i vannene og fløtningsanleggene i elvene.

Grensene ble trukket rett oppstrøms dammene, slik at disse havnet innenfor verneområdet. Både inn-takshus, rørgate, ventilhus og kraft-stasjon ligger innenfor landskaps-vernområdet. Bygningene står på Byantikvarens gule liste og endringer må derfor godkjennes av Byantikvaren.

Den 2,4 kilometer lange rørgaten til Hammeren kraftverk i Mari-dalen, blir nå byttet ut. Den gamle rørgaten i stål blir erstattet av GRP-rør.

Hammeren kraft stasjon• Installert effekt: 5 MW• Midlere årsproduksjon:

16 GWh• Fallhøyde: 108 meter• Maksimal slukeevne:

6,5 m3/sek• Satt i drift 15. juni 1900• Oslo Lysverker eier og drifter

Hammeren kraftstasjon. Løvenskiold har en gjenkjøps-avtale som kan utløses hvis kraftverket blir avhendet. Oslo Lysverker er derfor blitt behold som eierselskap.

Utskifting av rørgatenArbeidet blir utført av følgende selskaper:• Brødrene Dokken

(bygg entreprenør)• Multiconsult (konsulent)• Brødrene Dahl/APS Norway

(rørleverandør)• Østfold metallisering

(sandblåsing og maling)

Den gamle stålrørgaten til Norges eldste fungerende kraftverk skiftes ut etter 114 år. Foto: APS Norway

Vi formidler kjøp og salgav småskalavannkraftverk– primært under 1 MW

Mulighet for tilbakekjøp etter ti år

Kontakt: Direktør for kraft- og råvareinvesteringer i MarkedskraftRune Valle Mobil: 90 68 77 92Epost: rune.valle@markedskraft.com

20 Småkraftnytt

14 eiere? Null problem!På Torpo gikk 14 lokale aksjonærer og grunneiere sammen og bygde Ridøla Kraftverk. Det gikk fint selv om fallet er fordelt på hele seks skogteiger hvorav tre er sameier med flere personer som eiere.

Mange småkraftprosjekt har fått en trang start på grunn av mange eiere med ulike og gjerne kryssende interesser, men oppsitterne langs Ridøla fant likevel løsninger.

– Det er ofte vanskelig å bli enige om fordelingen av fallet så vi brukte jordskifte til å måle opp fallet og for-deling på hver enkelt skogteig. Det var en uavhengig part og det gjorde at alle følte dette med å finne eierprosenter trygt, noe som kan skape problemer i en planfase, sier

Trolsk stemning i vårløsningen når naturkreftene slipper løs.

styreleder Botolv Berg Bråtalien i Ridøla Kraft AS som forteller at fire skogeiere står for 86 prosent av fallet mens resten er fordelt på mindre deleiere.

– Når vi store sto for planleggingen og ble de største eierne i kraftverket så ble de små med. De har fra 1 til 5 prosent per skogteig, fordelt på 4 skogteiger. De sa ja til å bli med men ville være passive i det videre arbei-det. De hadde ingen ting å tape og i tillegg får de årlig falleie og noe leie

4 gode rådBotolv Berg Bråtalien i Ridøla kraft har følgende råd til småkraft-utbyggere og eiere:

• Tenk økonomikompetanse! Viktig med engasjert og kunn-skapsrik revisor og regnskapsfører. Kraft er et litt spesielt fagområde med tanke på posteringer i balanse i byggefasen, avskriv-ninger, eiendoms skatt, økonomi-styring med mer. Det må være et godt samarbeide mellom økonomi folkene og styret i kraft-verket.

• Tenk tett oppfølging! Etter opp-start «går» ikke et kraftverk av seg selv mens strømmen automatisk blir solgt. Husk økonomistyring. Få med alle «tillegg» som opprin-nelsesgarantier eller LEC. Prut på forsikringen og rentebetingelsene. Følg med i kraftmarkedet og ligg tett på drift og vedlikehold. Dette er ikke engangsforeteelser, men en årlig jobb.

• Tenk gjerne kollektivt! Sammen med et annet kraftverk i dalen har Ridøla jobbet for å få til et lokalt småkraftforum for utveksling av erfaringer og kunnskap.

• Tenk dokumentasjon tidlig! Det er viktig å dokumentere bygge-fasen. Ta masse bilder av alle detaljer på dam, rørgate, stasjons-hus, montasjer m.m. Det er den beste informasjonen i etterkant når en får spørsmål eller proble-mer ved stopp osv.

for grunn til inntak med mer, sier Bråtalien til Småkraftnytt.

Da eierandeler og ansvar var fordelt gjensto utbyggingen med valg av tekniske løsninger og gjennom-føring av anleggsfasen. I det store og det hele er gjengen bak Ridøla for-nøyde med valgene de gjorde.

– Ja, vi er fornøyde. De fleste som bygger kraftverk bygger bare ett og kjenner ikke til slike anlegg fra før. To av oss reiste rundt på flere turer

Nr 3 | 2014 21

for å se på anlegg og lære av hva andre hadde gjort feil. Det var lære-rikt og ga oss mange gode løsninger som vi har bygd etter. Vi to hadde også kunnskap fra andre bransjer med maskiner og bygg. Det hadde vi fordeler av, men det er lokale utfor-dringer ved hvert kraftverk som kan være vanskelig å forutsi. Vi har bygd en stor og solid dam. Elva er ført rett på overløpet for flom. Vannet må noe tilbake og inn i et indre kammer før det går inn over rista og til rør-gata. Dette gjør at vannet roer seg og ting som følger vannet synker ned i et stort sandfang på veg til inntaks-rista. Vi har nesten ingen problemer med lauv eller gras som følger vannet. Vi er heldige og har et tjern ca. 200 m ovenfor dammen og en rein steinur i elva ned til inntaket. Men i vårflommen kommer det noe likevel så det er godt å ha et inntak som fungerer godt, sier Bråtalien.

I etterkant av byggefasen ser han også ting som kunne vært løst bedre.

– Det gjelder særlig plastringen ned-strøms dammen. Her ble det ikke gjort godt nok arbeid med å finne rett løsning og vi stolte litt for mye på anbudsbeskrivelsen. Jord-fylling en er borte og stein-plastringen ligger i en røys. Dette koster oss penger å få rettet opp. Ser også at vi tok litt for lett på drene-ring i rørgata. Altså det å lede vekk bekker over og under rørgata og ved skjøtekummer for strøm og signal-kabler. Da overflaten i rørgata ble planert så ble det laget overflate-renner for å styre regnvann bort fra traseen og området på begge sider av rørgata. Her kunne det vært lagt litt mer arbeide i løsninger og sty-ring av vannet, men vi har heldigvis ikke bratt rørgatetrase, sier han.

I dag er Botolv B. Bråtalien drifts-ansvarlig, men deler vaktene med Kirsti Skrattegard. Turnusen er 1-2

uker med sammenhengende vakt og så bytte.

– Det er viktig at de som deltar i vaktordning har en fleksibel jobb og kan stille opp når det trengs uansett dag og tid. Kravet er at vi skal kunne stille opp ved stasjon i løpet av 1 time fra alarmen går. Vi har nesten bare stopp på grunn av nettutfall og da må vi ha kontakt med nettselska-pet om oppstart igjen, sier han.

Fra byggefasen og legging av rørgaten. I etter-tid ser eierne av Ridøla Kraft at det godt kunne vært lagt mer arbeid i å finne gode løsninger for drenering rundt rørgaten.

Fra inntaket til Ridøla Kraftverk. De tekniske løsningene her er utbyggerne særlig godt fornøyde med.

Ridøla Kraftverk

• Driftsselskap: Ridøla Kraft AS• Beliggenhet: Torpo i Ål

kommune • Fall: 169 meter• Rørgate: 1060 meter• Vassdrag: Ridøla• Nedslagsfelt: 45 kvadrat-

kilometer• Byggeår: 2009-2010 • Oppstart: mars 2010• Midlere årsproduksjon: 5,0

GWh• Installert effekt: 1960 KW • Løpehjul: 5 stråler pelton-

turbin• Leverandør: BN Turbin AS, tur-

binkonstruksjon og Fadum Tekniske AS, produksjon, leve-ring, montasje og igangkjøring.

• Rørkonstruksjon: Støpejern nederst og glassfiber lenger oppe, diameter 80 centimeter

• Styreleder og driftsansvarlig: Botolv Berg Bråtalien

• Eierskap: 14 aksjonærer hvor Botolv Berg Bråtalien er største enkelteier

22 Småkraftnytt

vannkraft) og 1,2 TWh i Norge (vannkraft).

Ulik skatt og avskrivningSelv om det er billigere å bygge ut norsk vannkraft enn svensk vind-kraft, så er det likevel i Sverige utbyggingen skjer. Denne vridnin-gen skyldes i hovedsak to forhold: grunnrenteskatt på norsk vannkraft og fordelaktig avskrivning for svensk vindkraft. Det ble også påpekt i Thema Consultings rapport «Skattemessige avskrivninger for kraftproduksjon», skrevet på opp-drag fra Energi Norge i mai 2012.

Vannkraften hemmes av grunnrenteskatten

I et intervju med tittelen «Hvor blir det av vannkraften?» på nettsiden til CICERO Senter for klimaforskning, forklarer forskeren bakgrunnen for den kraftige skjevfordelingen av investeringer i fornybar kraft i Norge og Sverige.

Det norsk-svenske elsertifikat-systemet har som mål å utløse en utbygging av 26,4 TWh fornybar energi innen utgangen av 2020. Per 1.juli 2014 er det blitt satt i drift og godkjent anlegg med en normalårs-produksjon på 7,9 TWh, hvorav 6,7 TWh bygget i Sverige (vind-, bio- og

De økonomiske fordelene til norsk vannkraft hemmes både av grunnrenteskatten i Norge og gode avskrivningsordninger for vindkraft i Sverige, fastslår CICERO-forsker Kristin Linnerud.

Det er mer lønnsomt å bygge ut dyr vind-kraft i Sverige enn billig vannkraft i Norge. Foto: Torbjörn Bergkvist, Statkraft SCA Vind AB og Steinar Aasen

– Grovt sett koster det 4 kroner per kWh å bygge norsk vannkraft, mens vindkraft koster vel 5 kroner per kWh. I tillegg har vindkraft kortere levetid og høyere årlige drifts-kostnader. Men en tilleggsskatt på norsk vannkraft – grunnrente-skatten – og muligheter for rask skattemessig avskrivning av svensk vindkraft motvirker de økonomiske fordelene til norsk vannkraft, for-klarer Kristin Linnerud.

På Nordvestlandet er dessuten til-gangen til transmisjonsnett en hind-ring, legger hun til.

Nr 3 | 2014 23

Designfeil i elsertifikatsystemetLinnerud påpeker også behovet for å få til en overgangsordning i elsertifikatsystemet som kan fjerne investorenes frykt for å investere inn mot slutten elsertifikatfristen i 2020.

– Politisk ledelse bør vurdere om det er mulig å få til en overgangsordning som fjerner risikoen for investorer som investerer tett opp mot 2020. En designfeil i det norske systemet legger en urimelig stor risiko på investor. Anlegget må ha levert strøm på nettet innen nyttårsaften 2020 for å få rett til å selge elsertifikater i 15 år. Ikke dagen etter. Derfor må avtaler med entreprenø-rer og leverandører være inngått i løpet av to-tre år. Det skaper prispress og kapasitets-problemer. I Sverige er det en gradvis nedtrap-ping av støtten fra 2020 til 2035, sier hun.

Svenskene mer investeringslystne?Summen av strøm og sertifikatpriser er akkurat nå rundt 45 øre/kWh. Med dette prisnivået er en stor del av de norske vannkraftprosjektene lønnsomme, påpeker CICERO-forskeren.

– Mitt inntrykk er likevel at norske investorer er mer skeptiske enn svenske med hensyn til framtidig prisutvikling på elsertifikater. Spesielt er de skeptiske til prisutviklingen etter 2020, sier hun.

Kristin Linnerud mener det er viktig å fjerne uroen knyttet til framtidig utvikling på el serti-fikater.

– Dette fører til nøling blant norske investorer, sier Linnerud, og understreker at det er helt påkrevd å fjerne spekulasjonene om at elsertifi-katordningen blir videreført etter 2020.

Tilleggsskatten på norsk vannkraft

svekker fordelene av å investere i fornybar kraft i Norge, mener

CICERO-forsker Kristin Linnerud.

Foto: Monica Bjerme-land, CICERO

Alle produktfrå ein leverandørNEAS omset kraft og grøne verdiar frå alle typaranlegg, uavhengig av storleik. Vi tilbyr følgjandeavtalar:

NEAS-OmsetningVi tilbyr omsetning av kraft til spotpris eller fastpris. Duer garantert raske oppgjer kvar månad.

NEAS-ElsertifikatVi tilbyr omsetning av elsertifikat. Det betyr at NEASblir din kontorførar og hjelper deg med å hente ut eingod pris på elsertifikata dine. I tillegg kan vi også væreansvarlig for å dekke inn elsertifikatplikta.

NEAS-Opprinnelsesgarantiar/ LECVi tilbyr alle produsentar å få betalt for den grønemeirverdien som ligg i produksjonen. Våreprofesjonelle medarbeidarar tek hand omsøknadsarbeidet og følgjer deg tett i heile prosessen.

Les meir om våre produkt og tenester påwww.neas.mr.no/neasavtalen Eller ta kontakt med Handelsavdelinga til NEAS:Turid H. Sevaldsen:tlf 71 56 55 58/ 99 28 15 04 turids@neas.mr.noBorgny Hatlestad Tveekrem:tlf 90 79 19 26 borgnyt@neas.mr.no

24 Småkraftnytt

Karsten Moholt tilbyr indiske generatorerKarsten Moholt har inngått en avtale med den indiske generator-produsenten TDPS. Bergensbedrif-ten skal distribuere og utføre ser-vice på TDPS sine produkter i Norge.

TDPS er en global aktør som blant annet leverer horisontale og verti-kale hydro-generatorer. Selskapet har hovedkontor i Bangalore, India

og leverer generatorer fra 1 MW til 200 MW. TDPS-generatorene pas-ser godt til de øvrige produktene som Karsten Moholt leverer til vannkraftbransjen.

– Samarbeidet med TDPS gjør at vi klarer å levere et enda bredere pro-duktspekter til vannkraft, sier salgs- og markedsdirektør Steffen Bie-Paulsen hos Karsten Moholt.

Det frittstående selskapet tilbyr, i likhet med Kraftlosen, en internett-basert tjeneste som skal sørge for at driften av småkraftverk følger de lover og regler som gjelder for kraft-produsenter.

Daglig leder i det nystartede selska-pet, Ole Wormdal, kommer fra Elvekraft-systemet. Han betrakter ikke tjenesten som en konkurrent til Kraftlosen, som Småkraftforeninga har vært med å utvikle.

– Jeg vil heller si at vi utfyller hver-andre, ettersom systemene både prismessig og operativt er innrettet mot ulike deler av småkraftmarke-det.

Bak Norsk Kraftverksdrift står kraftverkseier og IT-utvikler Tor Jakob Nordbø og Rolf Svan Amund-sen, som har driftet en rekke kraft-verk. De eier hver sin halvpart av selskapet.

– Tjenesten er utviklet etter de behovene de har sett i egne kraft-

Karsten Moholt utvider produktspekteret med hydro-generatorer fra India. Foto: T D Power Systems Limited

verk. Systemet generer både tekniske og økonomiske rapporter, rapporter med angivelse av utført arbeid og utført vedlikehold, kontroll på HMS, samt avvik og utførelsen av disse, forklarer Wormdal.

Norsk Kraftverksdrift kan også levere et automatisk system for pro-duksjonsplanlegging og kan også

bistå med salg og formidling av kraften, eller påta seg vedlike-holdsansvaret.

– Vi har også den nødvendige kom-petanse og sertifisering for å kunne drifte kraftverk med tilhørende dam, rørgate og høyspentanlegg, sier Wormdal.

Norsk Kraftverksdrift AS har lansert et nytt, profesjonelt rapport- og vedlikeholdssystem for småkraftverk.

Ny tjeneste for drift av kraftverk

– Vår tjeneste er til-passet behovene til

større småkrafteiere, sier daglig leder Ole

Wormdal i Norsk Kraftverksdrift.

Nr 3 | 2014 25

Olkiluoto 3 utsatt i ytterligere to årFinlands nye kjernekraftverk Olkiluoto 3 kommer ikke i drift før mot slutten av 2018. I den opprinne-lige utbyggingsplanen det settes i drift i 2009. Etter en serie utsettelser er oppstarten, av det som blir verdens største kjernekraftverk (1500 MW), igjen blitt utsatt – denne gang fra 2016 til 2018. Da utset-telsen ble kjent trakk den nordiske kraftprisen for 2017 og 2018 straks opp 2 prosent. Areva- Siemens-konsortiet som bygger kraftverket, ligger an til å bli påført et tap på 3,9 milliarder euro (32 mrd kr) på prosjektet, ifølge World Nuclear News.

Party-Tord?Stavanger Aftenblad har mer-ket seg at olje- og energiminis-ter Tord Lien (Frp) slår tilbake mot oljekritikerne som vil la olje og gass bli liggende urørt på sokkelen.

«Meningsløs, dyr symbolpoli-tikk», er statsrådens karakte-ristikk av oljeskeptikernes for-slag.

Aftenbladet som tidligere har kalt Lien «Turbo-Tord», registrerer at han vil forlenge oljefesten – og har derfor lansert oppnavnet «Party-Tord».

Selv stiller han seg uforstående til det nye kalle-navnet: – Party-Tord? Hvor i alle dager kommer det fra? Jeg er det norske folks beste venn, sier Lien til avisen.

Byggetiden for verdens største kjernekraftverk, Olkiluoto 3 i Finland, ser ut til å sprekke med ni år. Foto: Hannu Huovila, TVO

Tord Lien, bare olje-minister? Foto: Ole Berthelsen, OED

26 Småkraftnytt

Det sier seniorrådgiver Nils Petter Bere, som er bransjeansvarlig for fornybar energi i Sparebanken Vest.

Han medgir også at banken – som er en betydelig aktør innen små-kraftfinansiering i Norge – er blitt noe mer restriktiv med utlån til småkraftverk.

– Det er en naturlig konsekvens av et endret markedsbilde. Vi kan fort-satt fullfinansiere anlegg, noe vi har gjort i år også. Det er fortsatt mange gode prosjekter som skal realiseres. Hvor høy finansiering banken gir vurderes individuelt. Utbyggings-kostnad og nivå på fallrettsleie er vesentlige faktorer.

Låser inntekter og utgifter– Eierne av et småkraftanlegg liten mulighet til å påvirke økonomien etter at anlegget er i drift. Både kraftpris, kapitalkostnad og produk-sjonsvolum bestemmes i markedet, og må tas for gitt.

Det er derfor viktig å låse inn én eller flere av disse faktorene, slik at ikke det samlede utfallsrommet blir for stort, påpeker han.

– Kombinasjonen lav kraftpris og høy rente i et år med lav produksjon, kan bli tung å bære – spesielt hvis man ikke har kapitalreserver eller en eier som kan tilføre kapital, sier Bere.

Bankens krav til sikring avhenger av prosjektenes evne til å tåle økono-miske svingninger. Det er vanlig å sikre kraftprisen for hele eller deler

av produksjonen. Likens er det van-lig å sikre hele eller deler av rente-kostnaden. Det er viktig å gjøre alle sikringsforretninger på samme tid. Da vet man hva man har å forholde seg til i sikringsperioden og man har således låst inn en trygghet for prosjektet.

– Å sikre økonomien de første årene trygger grunnlaget for å beholde eierskap til anlegget, sier Bere.

Ser på leiebetingelseneI bankens analyser av småkraft-prosjekt blir det lagt stor vekt på fallrettsbetingelsene, forteller han.

– Nivået på fallrettsleien er sentral i vurdering av lønnsomheten, og hvor høy belåning prosjektet tåler. De siste årene har nivå på fallrettsleie økt i lånesøknadene vi får inn. Vi ser nå mange avtaler med svært høy fallrettsleie. Med lave kraft- og elser-tifikatpriser, blir finansieringen en utfordring.

I slike tilfeller må enten utbyg-gingskostnaden være lav, eller så må

eier stille med solid egenkapital i prosjektet, påpeker senior-rådgiveren.

Strenge krav til utbyggerBanken er opptatt av å sikre utbyg-gingsrisikoen, både av hensyn til långiver og utbygger.

– Mange utbyggere har dessverre opplevd å få et langt dyrere og dårli-gere anlegg enn de var forespeilet. Det kan få store konsekvenser for eiers evne til å beholde eierskapet, sier Bere.

De sentrale faktorene er at utbyg-gingskostnadene holdes innenfor rammen og at anlegget faktisk klarer å levere den produksjonen det skal.

–Vi forutsetter å få godkjenne både rådgivere og leverandører som blir benyttet. Med gode aktører involvert er vi tryggere på at det blir en godt anlegg, sier Bere, og forteller at spare banken har gode erfaringer med en rekke solide, regionale leveran dører og entreprenører.

Banken demper fallhøyden

– Det er viktig å redusere risikoen for

småkraftverkene, for-teller seniorrådgiver

Nils Petter Bere i Spa-rebanken Vest. Foto:

Sparebanken Vest

– For noen få år siden trodde man på langt høyere kraft- og sertifikatpriser enn det vi i dag står ovenfor. Med dagens prisnivå på kraft og sertifikater er mange prosjekter blitt tunge å bære – og da særlig prosjekter med høyere utbyggingskostnad.

Nr 3 | 2014 27

– Bondevett nøkkel til god lønnsomhetDet er krevende å bygge lønnsom småkraft i dag. Men noen får det til.

– Er du godt forberedt og anvender andres erfaring og kunnskap, har du gode muligheter til å lykkes, sier lederen i Sogn og Fjordane små-kraftforening, Rune Nydal i Førde.

Det fins flere eksempler på utbyggere som har havnet i et uføre på grunn av høye lånekost-nader, etter å ha bygd for dyrt og dårlig.

– Pass på at konsulenten har gode referanser. Det er kostbart å gjøre feil, sier Nydal. – Det aller første du må bestemme deg for er at du ikke skal bygge for enhver pris. Viser prosjektet ditt røde tall, så får du heller vente. I verste fall kan du søke om forlenget konsesjon i fem år til. I mellomtida kan du jobbe med å gjøre prosjektet enda bedre.

Utbyggingskostnaden per kilowatt-time er likevel det mest avgjørende for «godheten» i prosjektet, hevder han. Nydal anbefaler småkraft-utbyggere å oppsøke verk som er bygd, og snakke med eierne.

– Det må uansett tas ekstra høyde for utbyggingskostnadene. Legg inn godt med slingringsmonn og bruk en bank som har erfaring med å finansiere småkraftverk. Banken kan gi deg mange gode råd. Og så må du legge inn så mye egenkapital du bare makter, råder Nydal. – Jo mer du risikerer å tape, desto mer tid vil du bruke på å passe på prosjektet dett, forklarer han.

Sikring kosterI likhet med forsikring vil også finansielle instrumenter som rente swapavtaler, valuta- og pris-sikring ha en kostnadsside.

– Det er viktig å ha et bevisst for-hold til bedriftens risiko knyttet til svingninger i rente, valuta eller råvarepriser. Sikringsinstrumenter kan brukes som en del av bedrif-tens risikostyringsstrategi for å redusere usikkerheten knyttet til utviklingen i prisene på nettopp rente, valuta eller råvarer, sier sjef-analytiker Thina Saltvedt hos Nordea Markets.

Når det gjelder renter er det også vesentlig om sikringen inngås i en periode med lave eller høye renter. Forventningen til renteutviklingen spiller også inn. Er rentekurven flat er det billigere å inngå en lang-siktig sikring, enn om rentekurven er bratt stigende. Saltvedt påpeker samtidig at råvareprisene gjerne svinger mer enn både renter og valuta. Og kraftmarkedet har opp-levd større prissvingninger enn de fleste andre råvaremarkeder.

– Store prisvariasjoner er heller ikke ukjent i andre råvaremarke-der, sier senioranalytikeren. Hun

– Bruk andres erfa-ring, råder Rune Nydal. Foto: Bjarte Kapstad

Tøffest for de som bygde i 2007-09Ifølge Sparebanken Vest er det fem til sju år gamle småkraft-verk som er hardest økonomisk presset.

– Det er store individuelle for-skjeller, men som gruppe er det ikke særlig tvil om at det er de småkraftverkene som ble bygd i perioden 2007-09 – og havnet utenfor sertifikat ordningen – som nå sliter mest, sier Nils Petter Bere hos Sparebanken

Vest. Mange av disse verkene tærer nå på oppsparte midler fra de første gode årene, forteller han. – De bygde på en tid med oppadgående kraftpriser og utsikter til gode inntekter fra elsertifikater. Så kom nedturen. Kraftprisen falt og el -sertifikatene uteble. Mange anlegg er også blitt pålagt eiendoms skatt. I tillegg har mange fått en kraftig økning i nettleie og forsikrings premie.

Sjefanalytiker Thina Saltvedt. Foto: Nordea Markets

viser blant annet til oljeprisen, som falt fra 147 til 34 dollar/fatet i 2008. Finansielle produkter knyt-tet til fraktskostander har hatt enda større utslag enn dette.

Råvarepriser kan også sikres. Prinsippene er grovt sett de samme som for sikring av rente og valuta.

– Det som er viktig er å se helhe-ten i det man holder på med, og hvor mye og hvor lang tidshorisont det er hensiktsmessig å sikre. Det er billigere å sikre en kortere peri-ode enn langt fram i tid, sier hun.

28 Småkraftnytt

Dette er Vrådal Kraft: Flatlandsåi Heiåi Mærdalsåi

Byggestart 2004 2006 2006Ferdig jan.06 sep.08 jan.08Installert effekt 1,200 KV 0,400 KV 0,370 KVÅrsmiddelprod. 5,2 GWh 1,2 GWh 1,0 GWhFall 350 m 300 m 280 mRørgate 1 800 m 1 130 m 1 100 mTurbin Pelton 2 stråle Pelton 1 stråle Pelton 1 stråleLeverandør Fadum AS/Leroy

Sommer/M. BrulandEnergi

Teknikk ASEnergi

Teknikk AS

Kraftloset gjennom tilsyn

Vrådal Kraft AS er det første Kraft-losen-verket som har vært oppe til eksamen hos DSB. Styremedlem Gunnar Wraa legger ikke skjul på at spenningen var stor før DSB og ove-ringeniør Thor Veire kom på besøk.

– Det var en lettelse å bli ferdig. Vi var usikre på hva det innebar og fordi det var mye forarbeid. Rap-port en har ikke kommet, men det ble signalisert to avvik på dokumen-tasjon. Det er bagatellmessig å lukke disse. I tillegg får vi vel noen punk-ter der vi blir anbefalt å forbedre oss.

Hjelp av KraftlosenGunnar Wraa ble klar over at arbei-det med Kraftlosen var i gang gjen-nom Småkraftnytt: – Varsel om til-

syn var nok utløsende faktor for rask bestemmelse for kjøpet. Ingen av oss hadde erfaring med tilsyn fra DSB og vi famlet litt i starten. Da prosjektleder Terje Engvik forklarte at Kraftlosen er bygd opp blant annet for å tilfredsstille tilsynskrav var avgjørelsen enkel, sier han.

Vrådal Kraft har fått system på det meste av dokumentasjonen som har samlet seg opp gjennom snart 15 år. Wraa forteller at de har scannet og lagt inn 160 forskjellige dokumenter. I tillegg er 15 dokumenter skrevet direkte inn i systemet.

Vil bli referanseverk– I ettertid er det bare å slå fast at Kraftlosen har vært et nyttig og

Overingeniør Thor Veire i DSB gjennom-

førte tilsynet hos Vrådal Kraft.

De tre kraftverkene hos Gunnar Wraa og Vrådal Kraft bruker alle Kraftlosen fra Småkraftforeninga.

Det første småkraftverket som bruker Kraftlosen fra Småkraftforeninga er har nå hatt tilsyn og fått karakteren bestått fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

nødvendig verktøy for å få på plass det som trengtes for tilsynet – og for å kunne dokumentere historien om etablering av selskapet, bygging av kraftverkene og senere drift, forteller Gunnar Wraa.

Han har allerede tilbudt Terje Engvik å benytte Vrådal Kraft som referanseverk. Wraa kan kontaktes av andre som er «i tenkeboksen».

– Kraftlosen gir mulighet for å skille det viktige fra det mindre vesentlige. De fleste vil før eller senere få tilsyn, enten fra DSB, NVE eller Arbeids-

MedlemsforsikringenSmåkraftforeninga skal møte 7-8 forsikringsselskap som kan være aktuelle som forsikringsleverandø-rer. Etter å ha prøvd andre løsninger uten hell etablerte Småkraftfore-ninga i vår et sam arbeid med forsi-

kringsselskapet Marsh som også står bak medlemsforsikringen til Svensk Vattenkraftförening .

– Svenskene er svært fornøyd med sin forsikring og vi håper å få til det

samme i Norge. Det er gledelig at såpass mange forsikringsselskap er interesserte i et stort antall potensi-elle kunder fra småkraftbransjen, sier daglig leder i Småkraftfore-ninga, Knut Olav Tveit.

Nr 3 | 2014 29

Tilbyr toppfinansiering

Kjetil Røneid i stiftelsen ECOHZ Renewable Energy Foundation (EREF) er på jakt etter småkraft-prosjekter som trenger topp-finansiering for å bli realisert.

– Gjennom konseptet GO2 får stiftelsen tilført midler som skal gis som lån til fornybare prosjek-ter som mangler toppfinansiering, sier Røneid.

Det gis gunstige rentebetingelser og fleksibel tilbakebetaling til utbyggere av vannkraftverk og vindkraftverk som har fått tildelt konsesjon, har planlagt prosjekt-start innen de neste 12 måneder,

har nettilgang og minimum 5 % egenkapital, som mangler de siste 5–15 % i toppfinansiering.

Toppfinansieringsbehovet kan utgjøre 250.000 til 4.000.000 kroner. Interesserte kan ta nærmere kontakt på epost Call-ForProjects@ECOHZ.com.

Kjetil Røneid vil gjerne utløse nybygging av fornybare småkraftverk. Foto: Ragna Flotve

tilsynet, og da må denne jobben gjøres uansett.

Ved tilsyn foretar DSB blant annet en gjennomgang av virksomhetens internkontrollsystem og herunder hvordan krav i lov og forskrift blir fulgt opp.

Dokumentasjon på stellSenioringeniør Thor Veire ved DSB Region Sør-Norge gjennomførte til-synet ved Vrådal Kraft. Veire var i det store og hele fornøyd med drifts-rutinene for de tre kraftverkene som var dokumentert i systemet, og som alle hadde fullelektronisk tilgang til Kraftlosen.

– Kraftlosen synes å være vel tilpas-set en småkraftvirksomhet som Vrådal Kraft, sier Veire.

Ved tilsynet anmodet DSB om en gjennomgang av Kraftlosen, med dokumentasjon av de lover og for-skrifter som regulerer virksomhe-

ten. Disse var enkelt sporbare i systemet med blant annet hyperlink til Lovdata. Denne delen av Kraft-losen er lik for alle virksomheter.

Etablering og dokumentasjon av for-hold og rutiner som er spesielle for det enkelte kraftverk må gjøres individuelt.

30 Småkraftnytt

Markedskommentar

Kraftprisen trukket opp av tørrvær

Av Roar Hoset Ansnes,kraftanalytiker hos NEAS

Utvikling i kraftmarkedet siden sistEtter store områdeprisforskjeller i sommer, har dette moderert seg nå i høst. Men forskjellene er fortsatt vesentlig større enn de var tidligere i år. Hovedforklaringen på skjev-fordeling av snø og for lav over-føringskapasitet til å utjevne for-skjellene. NO1, NO2 og NO5 er fortsatt de lavest prisede områdene.

Prisene har krabbet oppover utover høsten. Det kan forklares med en tørr periode som har svekket hydro-balansen og dermed økt vann-verdien på det som er magasinert. De produsentene som har regule-ringsmulighet vil da ha større incen-tiver for å spare på vannet. Dermed faller tilbudet og da vil priskrysset flytter seg oppover, så lenge etter-spørselen holder seg stabil.

Kraftmarkedet fremoverDet er relativt stor sammenfallenhet mellom prognosene vi opererer med og prisene på kraftbørsen det nær-meste året. Men derfra og ut tiltar forskjellene.

Fra andre kvartal 2016 ligger prog-nosene konsekvent godt over det som er omsatt på børsen. Samtidig er det alltid slik at jo lenger frem i tid man prognoserer, jo mer usik-kerhet er man utsatt for. De langsik-tige prognosene er basert på norma-ler og kjente, planlagte hendelser. Selv om det er samme input aktø-rene på børsen også legger vekt på, så er det slik at normaler kan bereg-

nes og vurderes ulikt – og dermed gi ulik «riktig» pris.

Elsertifikater Grafen viser utviklingen av prisen på elsertifikater hittil i år mot utvik-lingen i spot-prisen. Det er i stor grad samvariasjon mellom prisen på sertifikatene og spotprisen, men vi ser at høstens oppgang i spotprisen bare i beskjeden grad har slått ut i høyere elsertifikatpris. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at det er utstedt et økende volum av norske elsertifikater hvilket isolert sett gir et prispress nedover og dermed motvirker det som naturlig kunne vært en oppgang i samme periode.

Utvikling av Spotpris og Elsertifikatpris 2014

Utvikling spotpriser i Norge 2014

150

200

250

300

350

400

2014

1. januar 2014 - 1. september 2014

1. januar 2013 - 1. september 2014

2015 20162013

Euro

/M

Wh

50

100

150

200

250

300

350

400

450

NO

K/M

Wh

Else

rt s

pot

NO

K/M

Wh

HistoriskPrognoseNordPool

SPOTNO4SYSTEMSPOTNO5

100

150

200

250

Cop

yrig

ht 2

000-

2013

© S

KM

NO

K/M

Wh

NO

K/M

Wh

SpotprisSKM Elsert spot

100

200

300

400

5002014 2015 2016 2017 2018

27 53 52 11 1 27 26 26

NO

K/M

Wh

SKM Elsert spotSystempris

100

150

200

250

300

Kilde: SKM Market Predictor

Kilde: SKM Market Predictor

Kilde: SKM Market Predictor

01/01/

2013

01/02/

2013

01/03/

2014

01/04/

2014

01/05/

2014

20/05/

2014

01/02/

2014

01/01/

2014

Foreward-kurve

Utvikling spotpriser i Norge 2014 - NOK/MW

Utvikling av Spotpris og Elserti�katpris 2014

100

200

300

400

500

01/01/

2013

01/02/

2013

01/03/

2013

01/04/

2013

01/05/

2013

01/06/

2013

01/07/

2013

01/08/

2013

01/09/

2013

01/10/

2013

01/11/

2013

01/12/

2013

01/02/

2014

01/01/

2014

01/04/

2014

01/05/

2014

01/03/

2014

150

200

250

300

350

400

2014

1. januar 2014 - 1. september 2014

1. januar 2013 - 1. september 2014

2015 20162013

Euro

/M

Wh

50

100

150

200

250

300

350

400

450

NO

K/M

Wh

Else

rt s

pot

NO

K/M

Wh

HistoriskPrognoseNordPool

SPOTNO4SYSTEMSPOTNO5

100

150

200

250

Cop

yrig

ht 2

000-

2013

© S

KM

NO

K/M

Wh

NO

K/M

Wh

SpotprisSKM Elsert spot

100

200

300

400

5002014 2015 2016 2017 2018

27 53 52 11 1 27 26 26

NO

K/M

Wh

SKM Elsert spotSystempris

100

150

200

250

300

Kilde: SKM Market Predictor

Kilde: SKM Market Predictor

Kilde: SKM Market Predictor

01/01/

2013

01/02/

2013

01/03/

2014

01/04/

2014

01/05/

2014

20/05/

2014

01/02/

2014

01/01/

2014

Foreward-kurve

Utvikling spotpriser i Norge 2014 - NOK/MW

Utvikling av Spotpris og Elserti�katpris 2014

100

200

300

400

500

01/01/

2013

01/02/

2013

01/03/

2013

01/04/

2013

01/05/

2013

01/06/

2013

01/07/

2013

01/08/

2013

01/09/

2013

01/10/

2013

01/11/

2013

01/12/

2013

01/02/

2014

01/01/

2014

01/04/

2014

01/05/

2014

01/03/

2014

Nr 3 | 2014 31

RÅD

Vi har rådgivere med småkraft som spesialfelt. Snakk med oss om rådgivning og fi nansiering.

KUNNSKAP OM SMÅKRAFT.VI ER HER.

Støttemedlemmer 2014

www.smakraftforeninga.no

Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo

ENCONORØRLEVERANDØR

www.minikraft.no

-gjør vann til vin

MINIKRAFT