shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar
TRANSCRIPT
![Page 1: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/1.jpg)
MARINTEK
Rammevilkår for sjø og landtransport
Narvik, 10 Juni 2010
Senior konsulent Jan Norbeck, MARINTEK
www.marintek.no
![Page 2: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/2.jpg)
MARINTEK
MARINTEK – Maritime Transport SystemerBærekraftige maritime transportløsninger:
Norsk og europeisk nærskipsfart
Nye logistikk og fartøykonsepter
“Motorways of the Seas”
Konsolidering av last – design av logistikksystemer
Effektive havner
Havnen som multimodalt knutepunkt
Økt attraktivitet for sjøtransport
Fra vei til sjø
Varestømsanalyser - seilingsmønster
Industristruktur og verdikjeder
Rammebetingelser og tiltak
![Page 3: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/3.jpg)
MARINTEK
Nærskipsfarten / Kystfart
Den politiske målsetningen er å flytte gods fra land til sjø
NorgeI Nasjonal Transport Plan 2010-2019 er en overføring fra vei til sjø og
bane en viktig og aktuell oppgave.
Regjeringens Maritim strategi ”Stø kurs” ønsker å effektivisere og øke
sjøtransportens konkurranseevne.
EU
European Transport Policy for 2010
Maritime Transport Strategy 2018
Marco Polo programmet
![Page 4: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/4.jpg)
MARINTEK
FOU-prosjekter innen næringstransporten
![Page 5: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/5.jpg)
MARINTEK
Fakta – Norge
Kilde : SSB
![Page 6: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/6.jpg)
MARINTEK
Fakta - Europa
Kilde: Eurostat
![Page 7: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/7.jpg)
MARINTEK
Fakta - Europa
Kilde: Eurostat
![Page 8: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/8.jpg)
MARINTEK
Status for godstransporten pr idag
Påstand
På tross av politiske føringer og ressurser som er satt inn de siste 15-20 årene er det langt mellom suksesshistoriene på flytte gods fra vei til sjø og bane.
Sjøtransporten har ikke fått økte (best fall status quo) markedsandeler verken i europeisk nærskipsfart eller norsk kystfart så langt.
![Page 9: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/9.jpg)
MARINTEK
Hvorfor har man ikke lykkes ?
Spørsmål blir da:
Finnes det noe i rammevilkårene i form av avgifter
og virker som en barriere for å flytte godstransport
fra vei til sjø og (bane) ?
![Page 10: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/10.jpg)
MARINTEK
NyFrakt – Fornyelsesprogram for
kysttransport
Etablert av Fraktefartøyenes Rederiforening
Finansiert av MAROFF (Norges Forskningsråd)
Prosjektet har vært ledet av MARINTEK
Konsortium med 18 deltakere
Flere delprosjekter og analyser
- Havner og varestrømmer
- Flatefornyelse
- Flåtens utnyttelses grad
- Rammevilkår for sjøtransporten
![Page 11: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/11.jpg)
MARINTEK
NyFrakt – Rammevilkår for Sjøtransporten
Analyse av rammevilkårene som påvirker valg av
transportmiddel
- Kartlegging av avgifter og gebyrer
- Case : Sammenligning av vilkårene for vei, sjø og bane
- Sjø, vei og bane sin avgift andel av total
transportkostnadene for godstransport
- Konklusjoner og vurderinger
![Page 12: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/12.jpg)
MARINTEK
CC/OO - Oslo 20.01.10 12
Avgifter og gebyrerKategori SJØ VEG BANE
Statlige
Førstegangsgebyr Vektårsavgift Infrastrukturavgift (kraftpris, nettleie)
Årsgebyr Omregistreringsavgift Energiavgift
NOR/NIS registrene Autodieselavgift Konsesjonsavgift
Årsgebyr NIS
Bunkersoljesølskade sertifikat
Kystgebyr
Losberedskapsgebyr
Losingsgebyr
Sikkerhetsgebyr
ISPS avgift
Miljø
CO2 avgift CO2 – avgift (på diesel) CO2 – avgift
NOx avgift Smøreoljeavgift NOx – avgift
Smøreoljeavgift Miljødifferensiert årsavgift Smøreoljeavgift
Svovelavgift marint drivstoff Dekkavgift og Batteriavgift
Havneavgifter
Kaiavgift
Anløpsavgift
Vareavgift
Passasjeravgift
Isavgift
Trafikkavgift
Vederlag
ISPS avgift Lastebilavgift Jernbanevognavgift
Levering av vann og strøm
Renovasjonsavgift
Ankring, sjøsandopptak, bruk av bøyer
Arbeidslønn pr. mann/time
Fortøyning / Løsskast
Privatavgifter Klarering, Megling Bomavgift, Fergebilletter Godstogavgift (noen havner)
![Page 13: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/13.jpg)
MARINTEK
Sammenligningsoppgave
Case: 100 tonn stykkgods transporteres fra Stavanger til Bodø med båt, bil og tog
Sammenlign:
Forskjellige kostnadskategorier:
» Infrastruktur
» Innhenting/utkjøring
» Terminalkostnader
» Drivstoff, osv
Miljømessige resultater
Totalkostbildet for de tre transportmidlene
![Page 14: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/14.jpg)
MARINTEK
Sjøtransport - kostnadsfordeling
Kostnader på land og i havn utgjør 50 %
Kostnader i havn utgjør 35 %
Miljøavgifter blir en liten post
Avgifter utgjør 15,2 %
Lite igjen til vedlikehold og fornying
Kostnadsfordeling for sjøtransport
Drivstoff
% 8,1Miljøavgifter
% 1,8
Inn-/utkjøring
% 14,4
Årlige avgifter
% 0,2
Havneavgifter
% 13,2
Fortjeneste
% 5,0
Andre kostnader
% 35,7
Vederlag
% 21,7
Årlige avgifter Inn-/utkjøring
HavneavgifterVederlag
MiljøavgifterDrivstoff
Andre kostnaderFortjeneste
![Page 15: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/15.jpg)
MARINTEK
Vegtransport - kostnadsfordeling
Kostnadsfordeling for lastebiltransport
Andre kostnader
% 69,5
Fortjeneste
% 5,0
Bompenger
% 1,4
Drivstoff
% 14,2
Infrastruktur
kostnader
% 8,5
Miljøavgifter
% 1,4
Årlige kostnader
% 0,1
Infrastrukturkostnader
Miljøavgifter
Drivstoff
Bompenger
Andre kostnader
Fortjeneste
Årlige kostnader
Avgifter utgjør 11,4 %
Drivstoff utgjør 14,2 %
Ingen terminalkostnader
Ingen omlastingskostnader
![Page 16: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/16.jpg)
MARINTEK
Jernbane - kostnadsfordeling
Terminalkostnader utgjør 22 % (36 % for fartøy)
Desidert minst bruk av fossilt drivstoff – dvs. mindre miljøskadelige utslipp
![Page 17: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/17.jpg)
MARINTEK
Sammenligning totalkostnader: sjø, veg, bane
Sjøtransport må ligge 15-20 % under bilfrakt (markedskrav)
Fleksibilitet og tilgjengelighet gir bilen prisfordel
154
14400
34882
1833
8054
35677
5000
14710080
1650
17078
1680
83365
6000
12000
4011427
4800
55472
3900
0
20000
40000
60000
80000
100000
120000
T
i
l
b
u
d
i
N
O
K
Sjø Veg Bane
Sammenligning totalkostnader
Fortjeneste
Andre kostnader
Bompenger
Containerleie
Drivstoff
Miljø
Infrastruktur
Inn/Utkjøring
Årlige kostnader
NOK 78 000
NOK 100 000
![Page 18: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/18.jpg)
MARINTEK
Sammenligning av totalkostnader
Marco Polo Programmet (2007)
Vei: 0,035 € per tonnkilometer
Jernbane: 0,015 € per tonnkilometer
Skip: 0,009 € per tonnkilometer
Elve transport: 0,010 € per tonnkilometer
EU-prosjektet REALISE (2005)
Pris og tidsforskjellen for tre transportmodi.
Vei, bane og skip – mellom Oslo og Rotterdam for frakt av 1 TEU
Transportmåte Kostnad (per TEU) Tid (inkl. terminaltid) Avstand
Vei 1 200 € 40 timer 1400 km
Jernbane 780 € 144 timer 1400 km
Skip 520 € 84 timer 1080 km
![Page 19: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/19.jpg)
MARINTEK
Sammenligning avgifter for 100 tonn stykkgods
13,2 %
Sjøtransporten har flest avgifter
Havneavgiftene utgjør mer enn 80 % av totalavgiftene
8,5 %
Årlige avgifter
Havneavgifter
CO2Nox
Svovel
Smøreolje
Årlige avgifter
Infrastruktur
CO2
Dekk og batteri
Bompenger
CO2
Nox
0
2
4
6
8
10
12
14
16
Prosent
SJØ VEG BANE
Type transport
Sammenligning avgifter for 100 tonn
Bompenger
Dekk og batteri
Smøreolje
Svovel
Nox
CO2
Infrastruktur
Havneavgifter
Årlige avgifter
15,2 %
11,4 %
0,5 %
13,2%
8,5 %
![Page 20: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/20.jpg)
MARINTEK
Sammenligning avgifterMARINTEK analyse fra 2002
Hvor mye avgiftene utgjør i forhold til de samfunnsmessige utgiftene (kø,
ulykke, miljø og infrastruktur) knyttet til virksomheten
Rapporten konkluderte med følgende:
Sjø: 80-200 %
Vei: 40 %
Bane: 15 %
![Page 21: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/21.jpg)
MARINTEK
CO2 utslipp og CO2 avgift
Lastebilen har størst CO2-utslipp per transportert tonn
Båten bruker mindre drivstoff enn lastebilen for å transportere 100 tonn stykkgods
2400
6480
2880
7776
322
870
0
1000
2000
3000
4000
5000
6000
7000
8000
Båt Bil Bane
Miljøutslipp for 100 tonn
Dieselforbruk
LITER
CO-2 utslipp
KG
![Page 22: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/22.jpg)
MARINTEK
Sammenligning miljøavgifter
Båten betaler flest avgifter for miljøutslipp
Toget har flere avgifter enn lastebilen, men betaler minst
1368
257
178
1642
184
217
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
K
r
o
n
e
r
Båt Bil Bane
Avgifter for utslipp per 100 tonn
Svovelavgift
NOx avgift
CO2 avgift
1803
401
![Page 23: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/23.jpg)
MARINTEK
Konklusjoner og vurderinger Sjøtransporten preges av mange aktører, myndigheter og
komplisert administrasjon av avgifter og tjenester
Båt og jernbane har terminalkostnader som sin største
utfordring - forbedring krever samarbeid mellom mange
aktører og instanser og medfører store investeringer
Totalkostnadsbildet viser at for sjø utgjør avgiftene 15,2 %,
veg 11,4 % og bane 0,5 %. Inkluderer man infrastruktur
avgiftene i totalen utgjør dette 85 % for sjø og 75 % for vei.
![Page 24: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/24.jpg)
MARINTEK
Konklusjoner og vurderinger Det kan gjøres betydelige miljø forbedringstiltak både på
eksisterende og nye skip, og flere av disse tiltakene vil ha
en negativ kostnad på grunn av betydelige miljømessige
avgiftsbesparelser (CO2, NOx og SOx) som effekt
Økt fokus på miljø og bærekraftig transport blant
industriaktører og konsumenter kan bli en viktig faktor for økt
nærskipsfart og (bane)
![Page 25: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022052602/559aaad71a28ab7f1c8b473a/html5/thumbnails/25.jpg)
MARINTEK
Marinteknisk Senter i Trondheim
Takk for oppmerksomheten