seniormagasinet nr4 2014

Click here to load reader

Post on 06-Apr-2016

254 views

Category:

Documents

0 download

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Seniorsaken sitt eget magasin.

TRANSCRIPT

  • Seniorsakens medlemsmagasin

    ASLAM AHSANHederssenior 2014

    SENIORSAKEN TANA:

    Fra SOS-telefon til lokallag

    10 lokallag forteller

    Om arv & aldersgrenser

    KOMMUNEVALGET 2015

    Sett seniorene p listetoppen!

  • 2Ja, Seniorsaken vil ta samfunnsansvar!I likhet med mange organisasjoner bygger Seniorsaken p frivillighet. Og hva driver vre frivillige? Svarene er mange, men de fleste sier de nsker pvirke, bidra aktivt, gjre en innsats for de eldre og ta samfunnsansvar.

    En del av vr oppgave er overvke at politikere og myndigheter gjr det de har lovet, innen eldreomsorg, seniorkonomi og aldersdiskriminering.

    Vi skal st opp for de svakeste, de som trenger ekstra hjelp og omsorg. Seniorsakens krav om sykehjemsplass til alle som trenger det, str ved lag. Et skritt nrmere er vi forhpentligvis nr helseministeren n vil kartlegge det reelle behovet ute i kommunene, og hvilke planer som finnes. De fleste eldre har det bra i Norge i dag, men vi har fremdeles mange ensomme, mange minstepensjonister og mange som ikke behersker den digitale verden vi lever i.

    Samtidig vil vi at Seniorsaken skal vre noe langt mer. Vi vil vre en framtidsrettet og lsningsorientert organisasjon som samarbeider med det offentlige og andre organisasjoner. Vi sitter inne med mye kompetanse i vr organisasjon, og vi vil bestrebe oss p fremme solide, kreative og konstruktive forslag til lsninger. Hvorfor? For at alle eldre skal ha en trygg og aktiv alderdom - med hy livskvalitet!

    Dagens seniorpolitikk vil ikke vre brekraftig p sikt. I 2013 var det 625 000 mennesker over 67 r her i landet. I 2060 antar man at tallet har steget til 1,5 millioner. Det er dette folk kaller eldreblgen, og den ventes sl inn med full kraft fra 2030. Men utfordringene i eldreomsorgen handler ikke bare om antall eldre, men ogs om at vi ofte fortsetter gjre ting p samme mte som vi alltid har gjort. Derfor gjelder det se nye muligheter og gode, kreative lsninger - her skal Seniorsaken bidra!

    I lpet av f r vil Kommunereformen vre gjennomfrt. Den vil kreve mye, bde av stat og kommuner, og den vil ogs framtvinge endringer i eldreomsorgen. Da er det viktig at Seniorsaken er til stede med gode innspill, i forkant!

    Men Seniorsaken trenger flere medlemmer for at vre meninger skal hres enda bedre enn i dag. Den enkleste mte fordoble, ja, jeg sa fordoble, medlemstallet p, er at hvert medlem verver ett nytt medlem. Da blir vi 30 000! S enkelt - sett i gang!

    Lykke til!

    Ingrid KlveStyreleder

    Meld deg inn i dag!Vi er 15 000 engasjerte medlemmer i Seniorsaken. Om alle verver en til

    blir vi 30 000!

    Medlemskapet koster kun kr. 390 per r for enkeltmedlemmer og

    kr. 490 for familiemedlemskap.

    Kontakt oss p tlf. 22 12 18 90 eller [email protected]

    LEDER

    Foto

    Ter

    je H

    olte

    t

  • 3SENIORMAGASINET fOR ENGASjERTE VOKSNE OG ELDRE

    Ansvarlig utgiver Seniorsaken

    GeneralsekretrKnut Chr. Hvik

    Ansvarlig redaktr Christin Engelstad

    [email protected]

    RedaksjonsrdLiv Clemens, Tordis Aavatsmark,

    Tore Lindholt, Audhild Freberg Iversen, Knut Chr. Hvik og Britt Selig

    Tekst All tekst som ikke er merket med byline er

    skrevet av redaktr Christin Engelstad Design & produksjon

    Siriusbc.no/Britt Andresen GRAKO/Terje Kristoffersen

    forsidefotoStian Lysberg Solum/SCANPIX

    Annonseansvarlig Lokomotiv Media v/Martin Hasseleid Mathisen

    [email protected], mob: 986 30 509

    Vil du vite mer om Seniorsaken? Hold deg oppdatert p seniorsaken.no.

    flg oss p facebookwww.facebook.com/seniorsaken

    SeniorsakenBygdy all 5, 0257 Oslo

    Tlf. 22 12 18 90 [email protected]

    Trykk: TS trykk AS

    Opplag: 20 000

    Seniorsakens medlemsmagasin

    MILJ

    MERKET

    241 Trykksak 78

    2

    Seniorsakens medlemsmagasin

    ASLAM AHSANHederssenior 2014

    SENIORSAKEN TANA:

    Fra SOS-telefon til lokallag

    10 lokallag forteller

    Om arv & aldersgrenser

    KOMMUNEVALGET 2015

    Sett seniorene p listetoppen!

    dette nummeretNYHETERHederssenior 2014 ............................................................side 5Avspark for valget 2015 ...............................................side 14

    HELSE OG OMSORGStor SOS-sak i Tana .........................................................side 16

    jUSS OG KONOMI Arveloven anno 2014 ....................................................side 20

    ALDERS- OG YRKESDISKRIMINERINGSeniorsakens hringssvar om aldersgrenser ..........side 22

    LIVSGLEDELeserbrev ............................................................................side 24Kryssord ..............................................................................side 26Fdt i 1945? ......................................................................side 28Reisebrev ............................................................................side 30Mat: Supper som varmer ...............................................side 32Treningstips for kropp og sjel .....................................side 34

    MEDLEMSSIDERI maktens korridorer .......................................................side 36Lokallagene svarer ...........................................................side 38Spalteplass for Seniorsaken .........................................side 41

    5SIDE

    16SIDE14SIDE

    30SIDE

    32SIDE

    38SIDE 42SIDE

    6SIDE

  • 41. oktober hvert r feires FNs internasjonale eldredag med festforestilling og kring av

    rets Hederssenior i Oslo rdhus.

    Seniorsakens generalsekretr, Knut Chr. Hvik og Naveed Ahsan, Aslam Ahsans snn.

    Venner og familie feirer rets Hederssenior.

    Aslam Ahsans familie feiret far og farfar.

    Snnen Naveed Ahsan mottok prisen p farens vegne.

    Foto: John Hughes/Oslo kom

    mune

    Foto: John Hughes/Oslo kom

    mune

    Foto: Claudio Castello/Utrop!

    Foto: Claudio Castello/Utrop!

  • 5Feiret p Fns internasjonale eldredag I anledning FNs internasjonale eldredag, som ble feiret i Oslo rdhus 1. oktober,

    ble folkekjre norsk-pakistanske Aslam Ahsan utnevnt til

    Hederssenior 2014

    Seniorsakens hederspris gr til ildsje-ler som har gjort en spesiell innsats for eldre i Norge. I r gikk prisen til den folkekjre norsk-pakistanske Aslam Ahsan. Han kunne dessverre ikke vre til stede ved overrekkelsen, siden han var i sitt andre, og opprinnelige hjem-land: Pakistan. Hans snn, Naveed Ah-san, var til stede med sin familie for ta imot prisen.

    Styrets begrunnelse for tildelingen var at Aslam Ahsan fremstr som en flott representant for Seniorsakens verdi-grunnlag som er deltakelse, respekt, livsglede, omsorg og likeverd.

    Tidligere har Aslam Ahsan mottatt fle-re hythengende priser i Norge, bl.a. Kongens fortjenestemedalje i gull, Fritt Ord-prisen og Brobyggerprisen; den siste for sin ekstraordinre inn-

    sats for innvandrerbarnas sak, og for brobygging mellom innvandrere og det norske samfunnet.

    I 1990 inviterte Aslam Ahsan for fr-ste gang til gjestebud med Alternativ jul, en feiring basert p kristne verdi-er og norske juletradisjoner. For man-ge eldre og enslige har denne feiringen p selveste julaften vrt rets hyde-punkt i mer enn 20 r.

    vre over 50 r. ha gjort en innsats for seniorer

    i samfunnet. vre en hedersperson,

    dvs. ustraffet. ha bidratt til n positive ml

    og resultater for seniorgruppen i samfunnet.

    2004 Rolv Wesenlund 2005 John I. Alvheim

    2006 Nanna L. Caspersen 2007 Astrid Nklebye Heiberg 2008 Jakob Sthre Skarstein

    2009 Peter F. Hjort 2010 Ingrid Espelid Hovig

    2011 Thorleif Holth 2012 Ingeborg Morus Hanssen

    2013 Vidar Lnn-Arnesen

    Alle kan foresl kandidater til rets Hederssenior, men det er Seniorsakens styre som foretar den endelige

    utvelgelsen.

    SENIORSAKSENS HEDERSSENIORER

    2004-2013

    ha bidratt til ta vare p, og utvikle, verdier i samfunnet.

    ha bidratt, utmerket seg eller gjort noe spesielt i frivillige og upolitiske organisasjoner, lag eller foreninger. ha utmerket seg p en srlig positiv, og gjerne original, mte i samfunnet.

    SENIORSAKENS HEDERSSENIOR M

    Foto: Stian Lysberg Solum/SCANPIX

    Foto: Claudio Castello/Utrop!

  • 6 Som mange andre norske pensjonister reiser Ahsan fra den norske vinteren og nyter varmen i Pakistan. Ut p tur - aldri sur! Barne-

    barna koser seg med bestefar som er snn passe streng. P hytta p Sjusjen koser hele familien seg sammen. Ahsan gr det han kaller

    "kortrenn". Familiemiddag med Aslam Ahsans datter og hennes mann i Islamabad. Uansett om Aslam Ahsan er i Pakistan eller Norge

    holder han kontakt med venner og familie via Skype.

    I dag er Aslam Ahsan pensjonist, trekkfugl og politiker. Han represen-terer Arbeiderpartiet i kommunestyret i Lrenskog. Om vinteren velger Ahsan gjerne et langtidsopphold i sitt opprin-nelige hjemland; Pakistan. I 2015 kan han feire at han vrt norsk statsbor-ger i 10 r!

    Ahsan kom til Norge i 1971 som en av de frste innvandrerne som var invi-tert til komme til Norge. Et land som hadde mer fremgang enn det kunne bemanne. For Ahsan, som vokste opp i ekstrem fattigdom, var kontrastene p alle mter enorme.

    Samtale p taketNr vi intervjuer ham sitter han p ta-ket av huset sitt i en liten landsby tre timer fra Islamabad. Og veldig langt fra Lrenskog. Han sitter p taket for f tilgang til internett. Vi snakker via internett-tjenesten Skype, og han insiterer gjre det ansikt til an-sikt selv om det forringer kvaliteten p linjen. P den annen side er det en glede se dette ansiktet som strler av glede, sprekker i latter og innimellom byr p en bekymringsrynke i pannen. Ikke sinnarynke! Han tar seg tid til snurre pc-en rundt s jeg fr se lands-

    Hvding og hedersmann

    byen, og hele tiden avbryter han seg selv p pakistansk for kjefte godlynt p barna han passer mens han snakker med meg.

    Ahsan har mottatt flere priser for sin innsats i tillegg til at han ble rets he-derssenior. Han har blitt hedret for sitt samfunnsengasjement og brobyg-gerrolle gjennom flere ti-r. Men ikke minst har han blitt hedret for sin inn-sats for ensomme, eldre nordmenn gjennom arrangementet, Alternativ jul, der han inviterte til gjestebud p selveste julaften. Frste gang var i 1990, og da han ga seg etter 22 r var det med en oppfordring til alle landets kommuner om ta over.

    Nr vi spr om hvorfor han tok initia-tivet til Alternativ jul drar han litt p det.- Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har blitt stilt dette sprsmlet. Alle m jo ha hrt meg svare p det, ler han. Men forteller gjerne en gang til.- En sndag i romjulen for bortimot 25 r siden hrte jeg et program p radio. P Kirkebakken tror jeg det var. En el-dre kvinne fortalte om hvordan hun feiret jul. Hun syns det var en grusom tid. Ingen ringte eller kom p besk.

    Hun spiste ikke julemat, men drakk brennevin til hun sovnet p sofaen. Beskrivelsen traff meg rett i magen. Er det snn i Norge, tenkte jeg.

    Ahsan kontaktet Nrk for komme i kontakt med damen som han hadde vrt p radio. Men det var ikke mu-lig. Men det var mange andre i samme situasjon.- Jeg visste ikke at det var s mange ensomme eldre i Norge.

    Siden Ahsan er muslim feirer ikke han og familien jul. Derfor mente han at han hadde tid gjre noe for andre i julen. - Frste ret lnte vi et hotell som var stengt. 38 40 gjester hadde meldt seg p, og var spente p muslimsk julefei-ring. De visste kanskje ikke at det ikke fins muslimsk jul. Det var god gammel-dags norsk jul tuftet p kristne verdier og norske tradisjoner. Og den strste gaven var nok at Erik Bye kom p besk!

    Nr man har arrangert norsk jul i over 22 r, blir egne tradisjoner pvirket av dette? - Tar dere det beste fra norske og pa-kistanske tradisjoner og kombinerer disse?

    Hvding-tittelen har han arvet, hederssenior-tittelen har han blitt tildelt. Aslam Ahsan har vrt industriarbeider,

    reklametegner og ressursperson i innvandrersprsml. Han har bidratt til at Norge har blitt et mer mangfoldig , og ikke minst varmere samfunn!

    1 23

    4 5

    ...fortsetter p neste side

  • 71 2

    4 5

    3

    Foto

    : Jan

    Pet

    ter

    Lyna

    u/SC

    ANPI

    X

  • 8- Nei vi er muslimer og lever som muslimer. Vi blander ikke religionene. N ber Ahsan meg vente fem minutter p trden. Han skal bare ned ta i mot noen gjester. Han setter pc-en sin slik at jeg kan nyte utsikten i skumrin-gen. Det er godt Skype er et program der man ringer gratis!

    Nr han er tilbake tar vi opp trden med det norske og det pakistanske, Han forteller at det norskeste han og familien gjr er reise p hytta p Sjusjen. - Jeg gr s langt jeg orker p ski. Jeg kaller det kortrenn, ler han.

    Ahsan er 71 r og begynner s smtt tenke fremover p hvor, og hvordan han vil leve som gammel; i Norge eller Pakistan?- Det er s store ulikheter, bde positivt og negativt ved det bli eldre i Pakistan og Norge Det kan ikke sammenlignes. Her i min landsby har jeg en tante som er over 100 r. Det gir henne hy status

    og sentral posisjon. Hun er overhode og midtpunkt i familien. Hun opplever at tre til fire generasjoner gir henne kjr-lighet og omsorg. Dette handler ikke som mange tror om ha tid. Alle her jobber ogs som i Norge. Det handler om ta seg tid.Min oppfatning av norsk omsorg er at det er meget god teknisk pleie, men det mangler kjrlighet og omsorg. Mange eldre i Norge lider av ensomhet uansett om de bor hjemme eller p institusjon, sier han.

    Tilbake til sprsmlet om han vil bli gammel i Norge eller Pakistan klarer ikke Ahsan velge enten eller. Og det er vel egentlig ikke s merkelig. Han er jo bde norsk og pakistansk.- Jeg vet ikke hvordan det blir, men jeg vil bo i Pakistan om vinteren. Mens vi avslutter vrir Aslam Ashan pc-en sin mot horisonten. Snart vil 2 mil-lioner fugler lette, sier han.

    - de er trekkfugler. akkurat som meg.

    P FNs internasjonale eldredag 1. oktober kret leserne av Byavisa Seniorsaken stfolds Hedersse-nior 2014.Av 144 stemmer fra leserne fikk frontfigur og ildsjel Tor Min-ge 100 stemmer! Minges senior-meritter er mange. Hans samfunnsengasjement omfatter blant annet lokalpolitik-ken, Frivillighetssentralen, leder i 60+ og leder av eldrerdet i Sarpsborg kommune. I forbindelse med feiringen fikk Min-ge overrakt diplom, ett rs gratis medlemskap i Seniorsaken, blomster og stende applaus fra en full sal. I talen sa Minge at han var overrasket, men ikke minst takknemlig for f prisen.Han syntes for vrig det var svrt s hyggelig p mtet i Seni-orsaken, s han kunne tenke seg komme tilbake. En heders-senior er alltid velkommen!

    i 2015 vil Seniorsaken feire eldredagen i alle lokallag.

    2014 rets Hederssenior Seniorsaken

    2012 Phaul Harris Recognitonfrom Rotary

    Foundation2011 Prisen lreit fyr,

    Harry Hole-stiftelsen2009 Kongens fortjenste-

    medalje i gull2008 X-Plusiv Hederpris

    2002 Fritt Ords Pris (delt med Shabana Rehman)

    1998 Norske kirke- akademiers Brobyggerpris

    HEDER & RE

    Mange stemte p Minge

    Foto: Elise Byman-Bratts, Byavisa

    Leder i Seniorsaken stfold/Sarpsborg, Arne Vestergaard Larsen, hedrer ret hederssenior.

  • 99

    SeniorLn - et smart ln for deg over 60 r

    Med SeniorLn kan du frigjre sparepengene dineDa kan du f.eks. pusse opp huset, reise mer, gi barnebarna forskudd p arv, innfri eksisterende ln eller bare f

    mer rutte med i hverdagen. Med SeniorLn betaler du ikke renter eller avdrag s lenge du bor i boligen.

    SeniorLn kan utbetales som et engangsbelp og/eller mnedlige utbetalinger. Du bruker pengene til hva du vil.

    Hva er SeniorLn:

    Du fr en utbetaling med pant i boligen. Hvis boligens verdi er lavere enn lnet ved forfall, er det BN Bank som dekker tapet. Du kan nr som helst foreta innbetalinger eller avslutte lnet. Du fr hvert r trukket fra plpte renteutgifter i selvangivelsen. Strrelsen p utbetalingen avhenger av din alder, samt boligens verdi og beliggenhet.

    Les mer p www.bnbank.no eller du kan beske oss i Seniorsakens lokaler i Bygdy All 5. Ring gjerne for avtale 95 00 57 94.

    Lneeksempel: Nom. rente 4,95 %, eff . 5,09 %, kr. 1 000 000, over 15 r, totalt kr. 2 105 818

    Ring oss i dag!

    08020

    Ring oss i dag!

    08020

  • 10

    Akersgt. 3822 34 86 80/815 33 133www.oslonye.no

    av Carin Mannheimer

    EN MORSOM, VARM, OG BITTERST KOMEDIE

    Med: Anne Marie Ottersen, Eli Anne Linnestad, KariAnn Grnsund, Anders Hatlo, Ola G. Furuseth, Ellen Birgitte Winther.

    Regi: Anders AldgrdScenogra og kostymer: Even Brsum

    VINN BILLETTER!De fem frste som sender e-post til [email protected] 2 fribilletter til valgfri dato.

    Smakfull julemeny i Teaterkjellern kombinert med forestilling kr. 670,-Bestilling: 22 34 86 84

    Premiere Oslo Nye Centralteatret 6. november. Spilles t.o.m. 20. desember

    Pensjonistpris kr. 330,-(ord. pris kr. 420,-)

  • 11

    Leading ladiesMyten sier at kvinnelige Hollywoodskuespillerinner ikke fr or-dentlige roller etter fylte 40. Men ser man forbi de romantiske komediene knuses myten. Bde Susan Sarandon (1946), Meryl Streep (1949) og Diane Keaton (1946) er publikumsmagneter og Oscar-grossister.Dyktige norske, godt modne skuespillerinner strler ogs fra norske scener. De kjenner sitt publikum og vi kjen-ner dem. P Oslo Nye Teater str de tre hovedrolleinne-haverne Anne Marie Ottersen, Kari-Ann Grnsund og Eli Anne Linnestad i teaterstykket I siste minutt skrevet av svensk teaters Grand Dame, Carin Mannheimer. I stykket er gjennomsnittsalderen p skuespillerinnene 67, 3 r!Iflge Statistisk sentralbyr er det flere kvinner enn menn som gr p teater, opera og klassiske konserter. Bli med p kon-kurransen for vre medlemmer og ta med en mann, snn el-ler venn p teater. Da kan du vre med endre statistikken!

    Seniorsaken samarbeider med Oslo nye Teater om billettkonkurransen.

    Opplev Tyskland, et av Europas mest populre reiseml 25 r etter murens fall!

    Vi i OSKA Travel har spesialisert oss p kulturreiser til eksklusive spesialpriser, og n kan vi nok en gang overraske med et supert tilbud: en tte dagers opplevelsesreise til spen-nende Tyskland inkludert yreise, overnatting, rundreise og mye mer til vr enestende spesialpris fra 2990 NOK!

    Tiden yr i 2014 er det 25 r siden befolkningen i DDR klarte rive muren som delte Tyskland i to.

    N fr du anledning til bli ordentlig kjent med Tyskland. De tyske byene har virkelig mye by p. Her nner du alt fra pulserende storbyer, via historiske severdigheter og arkitek-toniske hydepunkter til livlige handlegater, romantiske bindingsverkshus og et yrende natteliv. Kom tett p historie og ntid i Berlin, Dresden, Leipzig og Weimar. Reisen er satt sammen eksklusivt for deg av erfarne reisespesialister.

    En ukes eksklusiv reise til Berlin, Leipzig, Halle, Weimar, Erfurt og Dresden inkludert y

    TYSKLAND

    EKSKLUSIV PRIS FRA

    2.990,-PPKUN MED RABATTKODE:

    NODE152

    Opplev Tysklands mest populre og severdige byer !

    EN REISE MELLOM DEN EUROPEISKE KULTURENS VUGGE, MURENS FALL OG MODERNE ARKITEKTUR

    Inkluderte ytelser

    Charterfl y med premium-fl ypartner turretur Berlin Transport fl yplasshotellfl yplass Bussreise i moderne turbusser med klimaanlegg i henhold til reiseprogrammet Sju overnattinger p dobbeltrom med bad eller dusj/WC p trestjerners hoteller (nasjonal kategori) Tysk frokost hver dag (delvis som buff ) Skandinavisk- eller engelsktalende reiseledere

    Reisedatoer & priser 2015NOK per person i dobbeltrom

    Dato 12.3. 19.3. 9.4. 23.4. 7.5. 14.5.Oslo 2990 2990 3290 3290 3590 3590Bergen 3990 3990 4290 4290 4590 4590Kristiansand 3990 3990 4290 4290 4590 4590Stavanger 3990 3990 4290 4290 4590 4590Trondheim 3990 3990 4290 4290 4590 4590

    Den skriftlige reserveringsbekreftelsen din er avgjrende. Turoperatr: OSKA AS | Postboks 4814 Nydalen | 0422 Nydalen | Org.nr. 995 944 588 MVA. Med forbehold om trykkfeil, endringer og feil.

    Bestill p: www.oska-travel.noEller ring oss: 815 70 773

    Samtidig som Aril Martinsen, skue-spiller, regissr, produsent og mye

    mer fyller 70 r debuterer han som forfatter. Skal ikke faren din f

    en klem? er en melankolsk oppvekstroman fra Oslo st

    fr drabantbyenes tid.Svein p 9 r opplever en

    tid mellom barndom og gryen-de seksualitet, glansbilder og Cock-

    tail, mellom skolen og gata en ertelysten storesster og en raus mormor. Redselen for en ube-

    regnelig far danner bakteppet.. Sterk lesing skrevet med en god porsjon varme og humor.

    KonkurranseVinn Aril Martinsens bok

    Vi gir to av vre lesere en god leseopplevelse om de kan svare p hvem Jules Amade Franois Maigret er?Send ditt svar til [email protected] eller til

    Seniorsaken, Bygdy alle 5, 0257 Oslo

  • 12

    n er det flere over 60 r som har smart- telefon (mobiltelefon)

    enn fasttelefon? 47 prosent har smart- telefon mens 40 har

    fasttelefon.

    Kilde: assistep.no

    VISSTE DU AT...

    Trappelsning Visste du at over 30 000 nordmenn fal-ler og skader seg i trapper hvert r? N kommer en trygg trapperulator p markedet.

    Kilde og foto: assistep.no

    Ta tran!Om du ikke skal til Syden i vinter br du sette tranflasken p bor-det til frokost. Vanligvis vil sollys p huden kunne omdannes til vitamin D. Men det er ikke mye sollys p denne tiden av ret, og dessuten blir evnen til ta opp vitamin D redusert med rene. Om du heller vil ha vitamin D til middag kan du spise all fet fisk, som laks, makrell sild osv.

    AKTUELT

    Hund og katt p sykehjemRundt 1850 skrev Florence Nightin-gale (1820-1910) om dyr i pleiesam-menheng. Hun skrev: A small pet is often an excellent companion for the sick, for long chronic cases especially. N viser stadig mer forskning at dyr stimulerer mennesker til vre mer sosiale, og det blir sagt at mennesker starter konversasjon, ler og utveksler historier i strre grad nr en hund er til stede. Direkte fysisk kontakt med dy-ret kan senke bde blodtrykk og hjer-tefrekvens. Dyr p institusjoner virker avslappende p beboerne, de beveger seg mer og fr andre ting tenke p enn sykdom og smerte.

    Hjerneboost av FacebookSosiale medier er bra for eldre hjerner. Etter bare to mneder gir bruk av Face-book en hjerneboost hos folk som nrmer seg 70 r. I et forsk der snittalderen p testpersonene var 79 r presterte de 25 prosent bedre p kognitive tester etter tte uker. De ble flinkere til hndtere ny informasjon og holde fokus p rele-vante opplysninger. Som bonus ble ogs hukommelsen bedre!

    Kilde:forskning.no

    Foto: .shutterstock.com/ Robynrg

  • 13

    Foto: .shutterstock.com/ Robynrg

    Tillit skal stoppe stoppeklokkenByrdet i Oslo sttter SVs forslag om nytenkning i hjemmetjenesten, og skal n innfre et forsks-prosjekt med tillitsreform i hjemmetjenesten i 3 bydeler, etter modell fra Kbenhavn. Fagforbundet og Sykepleierforbundet applauderer forslaget som innebrer at de ansatte i hjemmetjenesten selv kan vurdere hvilken hjelp brukeren til en hver tid har bruk for..

    I Kbenhavn har reformen frt til mindre tidsbruk og flere fornyde ansatte. Og ikke minst brukerne er positive til endringene som betyr at de fr hjelp til det de selv fler behov for og ikke det som str p et skjema.

    Foto: .shutterstock.com

  • 14

    Kommune- og fylkestingsvalg 14. september 2015

    Vi varmer opp grillenValgkampen er allerede i gang i de fleste partiene. Nominasjonslistene er ute p hring

    og snart vet vi navnene som er satt opp p listene. Selvflgelig er det viktigste f de best kvalifi-serte til drive ansvarlig politikk inn i styre og stell. Men Seniorsaken mener det ogs er viktig

    sikre at politikere som brenner for eldresaker kommer i posisjon. Og de beste til ivareta eldres interesser og behov i kommunene m vel vre de eldre selv?

    Alder ingen hindringThorvald Stoltenberg (83) er en sirkushest av de sjeldne. Ikke

    fr har snnen flyttet til Belgia, gr han tilbake i den po-litiske manesjen. Da han tidligere i hst sa ja til

    stille p Oslo Aps liste til neste rs kom-mune- og fylkestingsvalg var det med

    flgende begrunnelse: - Enten du driver i FN eller i bydelsutvalget, er det mennesker det handler om.

    Kilde: nrk.no. Foto: Wikipedia/Finnrind

    noen eldre?I fjor dde landets eldste politiker. Helge Solvang satt i kommunestyret i Balsfjord til han ble 100 r! Solvang sto p sisteplass p Arbeiderpartiets liste i 2011, men rykket helt opp til t-tendeplass p grunn av enormt man-ge personlige stemmer fra velgerne. Han var kjent for vre klar p sine meninger, selv om han kom inn i kom-munestyret i en alder av 98 r.

    Kilde:nordlys.no

    Om noen kjenner en politisk aktiv

    senior i Solvangs aldersklasse vil vi gjerne

    intervjue han/henne.Send mail til

    [email protected]

    Manglende representasjon av eldre i politikken setter det demokratiske prinsipp i fare, sies det. Vi har avdekket alderen til ordfrerne i vre lokallags kommuner. Gjennomsnittsalderen

    er rundt 56 r. Har de fokus p pleie og omsorg eller vei og skole? I valg-kampen brukes ofte lfter til eldre til stemmesanking. Vi forstr at kommu-nepolitikk handler om prioriteringer.

    Men hvorfor kommer eldres behov s ofte langt ned p prioriteringslista nr midlene skal fordeles?Vi vil ha politikerne p glrne frem til valgdagen! Ill: Shutterstock.comDelightsoft

  • 15

    Det sier Judith-Karin Ulvestad Adolf-sen (66) som har vrt i politikken si-den 1992. Hun representerer Hyre, og har bekledd de fleste verv i lokalpoli-tikken, bde i posisjon og opposisjon. N sitter hun som medlem av Akershus Fylkesting.

    ikke p banenMange mennesker i slutten av 30 40 rene har hendene fulle med hverda-gens tidsklemme og engasjement i egne barn. De er fotballtrenere, vaffel-stekere, sjfrer og leksehjelpere. I en periode er det vel naturlig at tankene ikke surrer rundt omsorgsboliger og trafikale utfordringer.

    -Motivasjonen kommer fra engasje-ment. Alle politikere har stor inter-esse for samfunnet og menneskene rundt seg. Derfor er det lett holde en fin tone oss politikere i mellom uav-hengig av parti. Vi deler jo akkurat de samme interessene. Det er gjerne veien til lsningene vi er uenige om, ler hun.

    det store bildetUlvestad Adolfsen legger til at de fles-te politikere ogs har noen spesielle enkeltsaker de brenner for. Men som fylkestingspolitiker handler det om det store bildet. Om Ulvestad Adolfsen skal trekke frem noen egne kjernesaker m det bli samferdsel og nrmilj.

    - Jeg tror det er sjelden seniorer kom-mer inn i politikken p grunn av en-keltsaker som bare handler om egen gruppe. Det er nok heller et nske om benytte sin erfaring og dele sin kunn-skap som driver dem, eller oss, jeg er jo senior selv, ler hun. Vi spr hva hun syns om Frps ordfrer-kandidat i Lrenskog som bare er 22 r. Nr hun svarer skulle man tro hun var diplomat, ikke politiker. N kjenner jeg ikke denne personen, men det kan nok bli vanskelig fylle det vervet i s ung alder.

    Br bestemme selvUlvestad Adolfsen har ogs gjort seg noen tanker om hvorfor det er s vik-tig at seniorer kommer inn p den politiske arenaen fremover.

    - Vi blir stadig flere eldre som vil leve lengre og vre friskere enn noensinne. Da vil ogs eldrepolitkken mtte endre seg. Vi vil bli berrt p flere omrder enn i dag. Det gjelder for eksempel by-utvikling og ikke minst boligpolitikk! Vi m ikke overlate til andre definere oss, hverken som gruppe eller indivi-der. Vi m vi vre der beslutningene tas. Da har vi mulighet til pvirke!

    En ringrev i politikken - Man m ha levd noen r for vite nok om livet til bestemme for andre. Men

    det er bra med ungdom ogs. Balanse og ulike perspektiv er viktig i politikken.

    Det er de som er midt i livet som glimrer med sitt fravr. Srlig kvinner i tidsklemma er underrepresentert.

    Om noen kjenner en politisk aktiv

    senior i Solvangs aldersklasse vil vi gjerne

    intervjue han/henne.Send mail til

    [email protected]

    det er i dag en stadig jakt p noe nytt, noe dynamisk, og dermed taper de eldre i nominasjonskampen.

    det er krevende vre politiker, bunken med saks- dokumenter er stor, og mange saker er kompliserte.

    mange synes nok de har bidratt med mye og vil ha et rolig liv

    har man vrt med i politikken tidligere, vil en ofte bidra med/ prve seg p andre felt - st i jobb, styrer, rd, frivillig arbeid....

    mange eldre er bare egoistiske og vil bare gjre det de har lyst til, de har god konomi og kan f.eks. reise jorda rundt.

    eldre i dag er i den situasjon at de samtidig har bde barnebarn og gamle foreldre som trenger deres omsorg, og derfor har de ikke tid til politisk arbeid

    Myte ELLER

    sannhet?

    Ill: Shutterstock.comDelightsoft

  • 16

    HELSE og omSorg

    Skrives sjelden utHele 80 prosent av brukerne p syke-hjem er demente, og kan i liten utstrek-ning ta vare p seg selv. Det er kun tre situasjoner der sykehjemspasienter kan utskrives fra sykehjemmet.

    fYLKESMANNEN I fINNMARK:

    Uverdig og uforsvarlig i TanaDa Tana kommune la ned sykehjemsplassene ved Austertana Eldresenter

    ble demente beboere tvangsflyttet til det nye omsorgssenteret ved Tana bru. Det fikk Mona-Lill Jessen til reagere p vegne av sin demente svigermor, Ragnhild Johnsen (83).

    Hun ringte Seniorsakens SOS-telefon for f hjelp.

    Seniorsakens juridiske rdgiver, ad-vokat Audhild Freberg Iversen, og frittstende advokat yvind Hasli tok umiddelbart fatt i situasjonen.

    -Ragnhild har hatt langtidsplass p sykehjem siden 2007. Jeg stiller meg

    sterkt tvilende til at hun har tilfris-knet i lpet av de siste syv rene. Det er derfor nrliggende tro at Ragnhild fremstilles som friskere enn hun fak-tisk er i den legeerklringen som stad-festet at hun kunne bo i omsorgsbolig, sier Freberg Iversen.

    Foto: Kine Moxness Sandnes

  • 17

    Beboer er blitt s frisk at ved-kommende ikke lenger trenger dgn- kontinuerlig pleie og omsorg.

    Beboer er blitt feilplassert og kan gis mer egnet behandling et annet sted, f. eks. p psykiatrisk institusjon.

    Beboer er s umotivert for opp-holdet i boformen at vedkommende skaper problemer for andre beboere og den daglige drift.- Ragnhild faller selvflgelig ikke inn i noen av disse kategoriene, sier Freberg Iversen

    Hun forteller at bo p sykehjem er som ligge p sykehus; man fr dgn-kontinuerlig pleie og tilsyn og alle tje-nester blir utfrt av kvalifisert per-sonale. bo i en omsorgsbolig kan nrmest likestilles med bo hjemme nr det gjelder tjenester og pleie, men har i tillegg ofte en vaktordning.

    Prrende til beboerne som ble flyttet til Tana Omsorgssenter ble lovet at de-res kjre ville f et mye bedre tilbud

    1

    2

    3

    Seniorsaken starter lokallag i TanaP bakgrunn av en henvendelse til Seniorsakens SOS-telefon, (se egen sak), er Seniorsaken n i ferd med danne lokallag i Tana. En viktig oppgave blir kart-legge kvaliteten i eldreomsorgen.

    Eldreomsorg er alltid individomsorg for Seniorsaken. Det br den vre for politikerne ogs. I dag blir mange eldre kasteballer mellom sykehus, hjemmetjenester, omsorgsboliger og sykehjem, sa general-sekretr Knut Chr. Hvik i Seniorsaken, da han var invitert til Tana for informere om foreningen p et allmte i september. Det er dannet et interimstyre ledet av Kre Breivik, en ringrev i norsk idrett og ideelt og politisk arbeid i Finnmark. Planen er starte et lag i Alta ogs nr Finnmark frst erobres.

    enn fr. Med beliggenhet like ved lege-kontoret i Tana Helsesenter, nrt til butikker, kafeer, og kino, samt en flott sansehage. De ville bli herre i eget hus og f bestemme alt selv.

    -Dessverre har ikke sterkt demente gle-de av bestemme selv, eller g p kafe og kino, sier Freberg Iversen oppgitt.Prrende avdekker stadig brudd p Verdighetsgarantien p Tana Om-sorgssenter. De opplever brukerne som svrt utrygge og hjelpelse. Slik er ogs Ragnhilds situasjon.

    Etter kun kort tid s Ragnhilds pr-rende at det var uforsvarlig la henne bo i omsorgsboligen. De kunne kun klage p kommunens vedtak p Ragn-hilds vegne selv om 14 brukere ble flyt-tet. Familien fikk full sttte av Fylkes-mannen i Finnmark, som konkluderte med at tilbudet til Ragnhild var uverdig og uforsvarlig. Kommunen ble plagt endre sitt opprinnelige vedtak om flytting. - Vi tok dessverre seieren mot kommu-nen litt p forskudd, selv om vedtaket

    fra Fylkesmannen ga Mona-Lill Jessen full sttte med tungtveiende argumen-ter som kan skape presedens i lignen-de saker - srlig fordi det presiseres at verdighet er en del av forsvarlighets-vurdering av omsorgsnivet .

    Kommunen svarte med pklage Fyl-kesmannens vedtak siden de mener det er fattet p feil grunnlag. De hadde glemt oppgi en del av timene med pleie og omsorg Ragnhild mottar. N ligger alts saken p nytt hos Fylkes-mannen.

    -Det er godt mulig at Ragnhilds om-sorgsbehov kan ivaretas p omsorgs-senteret, men da m hun garanteres samme rettigheter konomisk og om-sorgsmessig som om hun hadde lang-tidsplass p sykehjem. Det betyr at rommet hennes, ja sengen hennes, m defineres som sykehjem, avslutter Fre-berg Iversen, som sier Seniorsaken vil flge denne saken s lenge det er nd-vendig.

    Foto: Alf Helge Jensen.

    Kre Breivik og Mona-Lill Jessen

  • 18

    Kommunene kniper inn p verdig-het og omsorg nr penger blir viktige-re enn eldreomsorg. Konsekvensene er dyrere og drligere pleie og omsorg for de mest pleietrengende og demente. Det sier Audhild Freberg Iversen, ad-vokat og juridisk veileder i Seniorsa-ken. Hun mener Ressurssenter for omorganisering i kommunene (RO) rder kommuner til bygge omsorgs-boliger fremfor sykehjem, og dermed avhjemle sykehjemsplasser for spare penger. Avhjemling innebrer at lang-tidsplasser p sykehjem erstattes med omsorgsbolig eller hjemmebaserte om-sorgstjenester.

    Leder i RO, Tormod Hofstad, har inn-rmmet overfor Nrk at de veldig ofte anbefaler kommunene bygge om-sorgsboliger. Grunnen til det er at vi mener det

    Sender regningen til de svakesteeie eller leie bidrar til kt livs-kvalitet i forhold til bo p sykehjem. Brukeren fr strre innflytelse over egen hverdag. Det er vrt hovedargument.Freberg Iversen fnyser av dette argumentet.

    Bortimot 80 prosent av alle som bor p sykehjem er demen-te. De kan ikke engang ta vare p seg selv, langt mindre en bolig. Det er direkte uansvarlig flytte noen som har vedtak om langtidsplass p syke-hjem over i en omsorgsbolig.

    At man i tillegg skyver alle utgiftene til livsopphold, som pleie, mat og medi-siner, over p bruker, mener Freberg Iversen er dypt urettferdig. Betalingen p sykehjem er slik at det alltid er nok penger til overs til litt

    Screenshot: ww

    w.nrk.no/nordnytt

    HELSE og omSorg

    En fortvilet dame p 82 r ringer SOS-telefonen og sier at hun fler hun mister kontrollen over livet sitt, hun som alltid har klart seg bra, jobbet og betalt skatt.

    Hun var blitt sendt hjem fra Lovisenberg Sykehus med drosje til leiligheten sin noen dager i forveien. Om kvelden ble hun grepet av angst for vre alene, og klarte ikke sove. Hun ringte hjemmetjenestens vakttelefon, men telefonvakten kunne ikke gjre noe fr neste morgen.

    Da hun ringte SOS-telefonen hadde hun ventet over et dgn p en sosionom som skulle se hva hun trengte av hjelpemidler for klare seg p egen hnd! Hun var skamfull over fle seg s hjelpels at hun mtte ringe SOS-telefonen.

    N var hun engstelig for hvordan det skulle bli neste kveld og natt, og nsket at en fra hjemmetjenesten kunne ringe henne sent om kvelden, s hun ikke flte seg s alene.

    Seniorsaken ringte til hjemmetjenesten i bydelen, og fikk beskjed om det det ikke var noen bruker p denne adressen. Senior-saken insisterte p at datasystemet skulle sjekkes en gang til. Hun ble funnet, men det var ikke rapportert at hun hadde ringt om natta og bedt om hjelp. Heller ikke sykepleiestudenten i hjemmetjenesten hadde rapportert om at brukeren hadde problemer med klare seg i den tilstanden hun var i. Avdelingsleder lovet ringe bruker.

    Seniorsaken ringte damen tilbake p ettermiddagen, og da hadde avdelingsleder ringt og avtalt at hun skulle f besk av en ansvarlig person kl.18.00 samme dag. Hun var roligere n som hun opplevde at hun ble tatt p alvor.

    Skamfull og hjelpels

    hverdagsluksus som f stelt hret eller lignende. Seniorsaken har fulgt nye med p ROs rd til kommunene siden 2008, og vil fortsette med det.

    Sakene som kommer frem i lyset er nok bare toppen av isfjellet, tror Freberg Iversen.

    Advokat og juridisk rdgiver i Senior-saken, Audhild Freberg Iversen

  • 19

    Ingen liker tenke p at livet en gang skal vre over. Likevel er det slik for oss alle. Kanskje kan det bli litt enklere forholde seg til dden hvis vi vet at vr arv gir liv til noen andre? En testamentarisk gave til Redd Barna er gi barn over hele verden en reell mulighet til et bedre liv. Arven etter deg vil bli brukt p utdanning, helsearbeid og hjelp til krigs- og katastroferammede barn. Uansett om belpet er stort eller lite vil det vre begynnelsen p et bedre liv for svrt mange barn.

    For mer informasjon og gratis juridisk hjelp, kontakt oss p 22 99 09 00, eller les mer p www.reddbarna.no/testamentarisk

    Foto: Ole M

    usken / Palookaville

    Testamentariske gaver

    EN SLUTT KAN BLI EN BEGYNNELSE

    OBS! Alt dette er inkludert: Fly turretur Antalya. Alle skatter, avgifter og drivsto tillegg. Transport yplasshotell yplass. Infomte/velkomstdrink. 7 overnattinger p 5-stjerners hotellet Vera Stone Palace Resort i Side (innlosjering p dobbeltrom med bl.a. dusj/WC, hrfner, klimaanlegg/oppvarming, LCD-TV med satellittmottaker, gratis trdlst Internett, safe (mot et leiebelp), minibar og balkong eller terrasse). Fruktkurv p rommet ved ankomst. 7 x all inclusive med frokost, lunsj og middag fra bu , mellommltider som f.eks. smkaker samt nasjonale alkoholholdige og alkoholfrie drikker. 25 % avslag p spa-behandlinger. Gratis ryggmassasje (15 min). Statsautorisert skandina-visk- eller engelsksprklig reiseleder fra/til yplassen i Antalya. Gratis bruk av: Oppvarmet innendrs svmmebasseng, tyrkisk bad (hamam), sauna og dampbad.

    5-stjerners hotellet Vera Stone Palace Resort ligger ca. 250 m fra stranden og inneholder bl.a. resepsjon, lobby, bu -restaurant, barer, tennisbane, oppvarmet innendrs svmmebasseng og utendrs svmmebasseng med stor solterrasse. Solsenger og parasoller str gratis til disposisjon i bassengomr-det og p stranden. Spa-behandlinger, frisr, spillrom, tennisutstyr og romservice tilbys mot betaling. Omfattende underholdningsprogram: Aerobic, bordtennis, dart, treningsrom m.m. p dagtid, levende musikk m.m. p kveldstid.

    Sol, strand og komfortabel luksushotell. Slapp av og nyt spa-avdelingen eller ta en ekskursion p den tyrkiske Rivieran.

    5* ALL INCLUSIVE

    ANTALYA En eller to uker ALL INCLUSIVE p fantastiske Vera Stone Palace Resort *****

    5* ALL INCLUSIVE ANTALYA

    ISTANBUL SICILIA

    8 dager 3790,- 4090,- 4290,- 4590,-Ekstra uke 1490,- 1490,- 1490,- 1490,-

    8 dager 4790,- 4990,- 5690,- 5290,-Ekstra uke 1490,- 1790,- 1790,- 1790,-

    NOK 2490,- 2990,- 3490,-

    NOK 3990,- 4490,- 4990,-

    * 18.4. ekstra uke ikke mulig.

    Den skriftlige reserveringsbekreftelsen din er avgjrende. Med forbehold om trykkfeil, endringer og feil. Turoperatr: OSKA AS | Postboks 4814 Nydalen | 0422 Nydalen | Org.nr. 995 944 588 MVA. Med forbehold om trykkfeil, endringer og feil.

    Bestill p: www.oska-travel.noEller ring oss: 815 70 773

    OPPLEV MER - til lavere pris

    NOK 3490,- 3990,- 4290,- 4490,-

    EKSKLUSIV PRIS FRA

    3.790,-PPKUN MED RABATTKODE:

    En uke: NOMA115To uker: NOMA515

    OPPLEV MER - til lavere pris5* ALL INCLUSIVE ANTALYA

    ISTANBUL SICILIA

    Reisedatoer & priser 2015NOK per person i dobbeltrom

    Oslo (OSL)Dato 10.01.17.01.

    24.01.31.01.

    07.02.14.2.

    21.02.28.02.

    8 dager 3790,- 4090,- 4290,- 4590,-Ekstra uke 1490,- 1490,- 1490,- 1490,-

    Dato 07.03.14.03.21.03.28.03. 04.04.

    11.04.18.04.*

    8 dager 4790,- 4990,- 5690,- 5290,-Ekstra uke 1490,- 1790,- 1790,- 1790,-

    NOK 2490,- 2990,- 3490,-

    NOK 3990,- 4490,- 4990,-

    Den skriftlige reserveringsbekreftelsen din er avgjrende. Med forbehold om trykkfeil, endringer og feil. Turoperatr: OSKA AS | Postboks 4814 Nydalen | 0422 Nydalen | Org.nr. 995 944 588 MVA. Med forbehold om trykkfeil, endringer og feil.

    Bestill p: www.oska-travel.noEller ring oss: 815 70 773

    OPPLEV MER - til lavere pris

    NOK 3490,- 3990,- 4290,- 4490,-

    Den skriftlige reserveringsbekreftelsen din er avgjrende. Turoperatr: OSKA AS | Postboks 4814 Nydalen | 0422 Nydalen | Org.nr. 995 944 588 MVA. Med forbehold om trykkfeil, endringer og feil.

    Bestill p: www.oska-travel.noEller ring oss: 815 70 773

  • 20

    KoNomI, JUSS og BoLIg

    PliktdelsarvenUtvalget foreslr at pliktdelsarven til barn reduseres fra 2/3 til en part. Seniorsaken sttter dette forslaget.

    Sidestilling av ektefeller og samboereArv til lengstlevende samboer er fore-sltt til halvparten av nettoformuen. Som samboere regnes de med felles barn, eller de som har vrt samboere i minst fem r.

    Den frste gruppen har allerede lov-festet delvis rett til arv og uskifte. Det nye forslaget er at samboerskap fra fem rs varighet likestilles med ekteskap og frer til full arverett og rett til uskifte. Dette vil i kende grad gjelde unge og friske eldre som etablerer samboer-skap uten at de ser for seg en livsvarig omsorgsforpliktelse.

    Vi etterlyser sikre regler for kunne

    fasl tidspunkt for samboerskapets oppstart og varighet ettersom det vil vre avgjrende bde for rett til uskif-te og evt. arverett.

    SkjringsdatoSeniorsaken mener det er helt ndven-dig finne en skjringsdato som har notoritet, bde for nr samboerskap blir etablert og evt. opphrer. Regis-treringsdato for felles bostedsadresse

    Arveloven anno 2014Av advokat Audhild Freberg Iversen/Seniorsakens ressursgruppe for juss og konomi. Ill: Shutterstock.com/Grivina

    Seniorsaken har levert innspill til Arvelovsutvalgets endringsforslag i Arveloven fra 1972. Den skal tilpasses samfunnsutviklingen de siste 40 r.

    Seniorsaken kommenterer utvalgets forslag ut i fra gruppen 65 + r sitt ststed.

  • 21

    Dette krav settes ikke ved samboer-skap, og Seniorsaken kan ikke se at det skal vre ulike regler ved gjengifte og samboerskap. Skifteplikten br plig-ge den/de som evt. vil vre tjent med senere ha opparbeidet seg rett til arv og uskifte.

    Utvalget foreslr at nr et samboerskap har vart i to r, s kan arvinger kreve skifte. Det virker urimelig plegge en arving kreve skifte nr far/mor lever i et samboerforhold. Et slikt krav kan sette arvingene i en ikke nsket situ-asjon. Vedkommende forelder, og ikke minst samboer, vil lett kunne oppfat-te dette som en form for mistillit, noe som kanskje bidrar til et undvendig anstrengt forhold.

    Seniorsaken mener at det m vre samboerne selv som har aktivitetsplikt det er kun de to som har en forme-ning om hvorvidt de baserer seg p en langsiktig fremtid sammen eller om de inntil videre ser p samboerskapet som en vente-og-se-ordning.

    er selvsagt et godt utgangspunkt, men kan neppe vre avgjrende. Etter Seniorsakens mening br det fremst som en villet handling for at samboer- skapet skal f de rettsvirkninger som forslaget innebrer. En vigselsdato har notoritet, mens dato for nr et sambo-erskap kan konstateres som etablert, blir flytende og tilfeldig slik det frem-str i det fremlagte lovforslag.Erfaring fra skifte av boer, - bde dds-boer og skilsmisseboer har vist at det stadig er sprsml om skjringsda-to. Seniorsaken mener derfor at par-tene selv m utvise en form for aktivi-tet, som innebrer at de er klar over hvilke rettsvirkninger de nsker, evt. ikke nsker, ved samboerskapet.

    Vi mener det blir for tilfeldig at ren passivitet skal fre til spass betydelige konomiske rettsvirkninger som fore-sltt. En mulighet kan vre at partene innleverer en felles erklring til en of-fentlig instans (f.eks. Folkeregisteret). Derved sikrer man ogs at de rettsvirk-ninger som er en flge av samboerska-pet, er nsket av begge parter.

    Nr det gjelder arverett for samboere har dette sprsmlet vrt diskutert tidligere. Den gang ble forslaget avvist med flgende begrunnelse: for sambo-erskap som er etablert i moden alder, vil partene i mange tilfelle ha srkulls-barn, og i s fall kan det godt vre at de ikke nsker at samboerskapet skal medfre at barna taper arverett.

    Seniorsakens advokater har bisttt medlemmer med opprettelse av sam-boeravtaler og testamenter og kan be-krefte at dette fortsatt er gjengs opp-fatning.

    Personer i moden alder, med barn fra tidligere forhold, har ofte sammen med barnas avdde forelder bygget opp en viss formue, kanskje bestende av barndomshjemmet, fritidseiendom og andre aktiva som ogs barna er knyt-tet til, og som de muligens m se for-svinne ut av familien p grunn av sam-boers arverett.

    Dersom samboerne nsker sikre hverandre trygge leveforhold og ko-nomi ved den enes bortgang, kan dette gjres p en enkel mte. Seniorsaken foreslr at denne omsorgsplikten kan sikres med en bruksrett. Med den foresltte reduksjon av pliktdelsarven vil partene sannsynligvis ligge godt innenfor sin testasjonsrett ved tes-tamentere til lengstlevende en bruks-rett til bolig, bil, og evt. en begrenset bruksrett til fritidsbolig.

    Bruksretten opphrer ved dd, evt. tid-ligere dersom vedkommende fr varig opphold p sykehjem eller annen in-stitusjon. Bruksretten bortfaller ogs dersom lengstlevende inngr ekteskap eller etablerer nytt samboerforhold.Seniorsaken har derfor foresltt at man, i de tilfelle partene kun har sr-kullsbarn, avstr fra lovfeste arverett for samboeren.

    Nr det gjeldet samboere uten barn viser Seniorsaken til de har full testa-sjonsfrihet, og stiller seg derfor tvilen-de til behovet for lovfeste arverett til samboer.

    aktivitetspliktI dag setter loven krav til enke/enke-mann som nsker inng ekteskap at han/hun m skifte med sine barn.

    TestamenteFremtidsfullmakter

    SkifteSamboeravtaler

    OfTE STILTE SPRSML VIA

    jUSS-TELEfONEN

    Audhild Freberg Iversen i Seniorsakens Ressursgruppe for juss og konomi.

  • 22

    HRINGSUTTALELSE fRA SENIORSAKEN OM ENDRINGER AV ALDERSGRENSER I ARBEIDSMILjLOVEN

    det kunne spares betydelige utgifter dersom eldre ikke blir tvunget ut av ar-beidslivet mot sin vilje. Et kende an-tall eldre utenfor arbeidslivet utgjr en utfordring for velferdsstaten.

    Siden pensjonsreformen ble vedtatt i Stortinget, har Seniorsaken hevdet at aldersgrensene i arbeidslivet m en-dres som flge av reformen.

    Med dagens arbeidsmiljlov gr sam-funnet glipp av bde ressurssterk ar-beidskraft og betydelige skatteinntek-ter. Og rent samfunnskonomisk vil

    Diskriminerende arbeidslivSeniorsaken har alders- og yrkesdiskriminering som en av sine kjernesaker.

    Vr erfaring er at p tross av at eldre skal vre beskyttet av lovverket i arbeidslivet, forekommer det omfattende diskriminering i bde privat og offentlig sektor.

    Vi mener dagens aldersgrenser i arbeidsmiljloven i stor grad bidrar til dette!

    ALdErS- og yrKESdISKrImINErINg

    Foto: ww

    w.shutterstock/Ruslan Guzov

  • 23

    det er minst tre grunner til det: Nvrende ordning med alders-grenser oppleves som diskrimineren-de for mange eldre arbeidstakere. Pensjonssystemet legger opp til opptjening av alderspensjon til man er 75 r. Pensjonssystemet har sterke insentiver i form av levealdersjuste-ring for at folk skal st i arbeid lengre enn tidligere.

    Med hensyn til det frste punktet er Seniorsaken av den oppfatning at det er en rettstat uverdig at alder alene er oppsigelsesgrunn uten at det foreligger andre saklige grunner.

    Nummer to viser at myndighetene n-sker at eldre skal st i arbeid, i alle fall opp mot 75-rsalderen. Da er det ulo-gisk at lovene avskjrer en arbeidsta-ker allerede ved 67 rs alder fortsette tjene opp pensjon samtidig som han/hun oppfyller fellesskapets nske om yte lengst mulig i arbeidslivet.

    Nummer tre viser til myndighetenes innfring av levealdersjustering i pen-sjonssystemet. Det betyr at pensjons-ytelsene justeres i takt med at folks gjennomsnittlige levealder ker. Den som er fdt i 1971, m derfor belage seg p arbeide til han/hun er over 70 r for f tilsvarende pensjon som en 67-ring fr i dag. Det virker derfor helt urimelig at vedkommende da skal hin-dres i fortsette arbeide utover 67 el-ler muligens 70 rs alder.

    Bedriftsinterne aldersgrenser fratar arbeidstakere 8-15 rs potensiell opp-tjening av pensjon i folketrygden og

    1

    2

    3

    i Finland er alders- diskriminering forbudt

    i henhold til grunnloven.

    VISSTE DU AT...

    Regjeringens forslag til end-ringer av aldersgrensene i

    arbeidsmiljloven er: 1) Heve 70-rsregelen til

    72 r samtidig med at adgangen til lavere bedrifts- intern aldersgrense fjernes.

    Det gir en felles aldersgrense for alle p 72 r.

    2) Heve 70-rsregelen til 72 r, samt viderefre en be-grenset adgang til bedriftsin-

    tern avgangsalder. En mulig begrensning kan vre en nedre grense p

    70 r, eller krav til tariffavtale om lavere

    aldersgrense.

    3) Heve 70-rsregelen til 75 r, samt viderefre en be-grenset adgang til bedriftsin-

    tern avgangsalder. En mulig begrensning kan vre en nedre grense p 70 r eller krav til tariff-

    avtale om lavere aldersgrense.

    fAKTA

    gir dem lavere inntekt i samme perio-de. Seniorsaken mener det er selvmot-sigende vedta en pensjonsreform for flere til st lenger i arbeid, og sam-tidig opprettholde aldersgrenser som forhindrer nettopp dette. For mange med drlig opptjening, for eksempel kvinner som har arbeidet mye deltid, er muligheten for st lenger i arbeid en forutsetning for f en god pen-sjon. Denne gruppen vil ellers ikke ta del i samfunnets velstandsutvikling. Arbeidsmiljlovens vre aldersgrense br derfor som et minimum harmone-re med retten til opptjene pensjon i folketrygden.

    Seniorsaken kan ikke stille seg fullt bak noen av alternativene til endring Arbeids- og sosialdepartementet har fremlagt ettersom vi mener alle kun-stige og diskriminerende aldersgren-ser i arbeidslivet br fjernes. Vi mener det kun er stillinger der hensyn til hel-se og sikkerhet er knyttet til alder som br ha aldersgrenser.

    Om det ikke er mulig f gjennomslag for et forslag om fjerne alle diskrimi-nerende aldersgrenser i arbeidslivet, foreslr Seniorsaken at aldersgren-sen kes til 75 r. Samtidig nsker vi at adgangen til lavere bedriftsintern al-dersgrense fjernes. I hringsnotatet gir departementet uttrykk for at alders-grenser kan sikre eldre arbeidstakere en verdig avslutning p sitt arbeidsliv. Seniorsaken mener tvert i mot at det er uverdig mtte tre ut av arbeidsli-vet med alder alene som begrunnelse. Om en arbeidstaker, uansett alder, ikke fungerer i sin jobb er dette et lederan-svar som m utves i bedriften, ikke

    reguleres gjennom arbeidsmiljloven. Om vi skulle se oss ndt til velge mel-lom de tre alternativene over, er det frste nrmest vr oppfatning. Men vi er overbevist om at en 72-rs grense vil vre en kortvarig lsning i forhold til ressursbehov i arbeidslivet og for-ventet arbeidslyst og -evne hos eldre.Seniorsaken er meget fornyd med at arbeidsministeren har tatt initiativ til justere lovverket slik at det kommer i takt med pensjonsreformen. Et siste alternativ m vre endre pensjonsre-glene slik at de er i samsvar med dagens bestemmelser i arbeidsmiljloven. Det kan bli en dyr affre for samfunnet.

  • 24

    Hva skjer med avkorting i pen-sjonene for gifte og samboere?Er det noe nytt i nrmeste framid?? Skjer det noe p stats-budsjettet 2015 ??? Hilsen medlem

    Kjre medlem!Avkortningen av grunnpensjonen for samboere og gifte er en sak som regjeringen har forpliktet seg for i regjeringsplattformen. Det er meningen at man skal redusere avkortningen fra 15 % til 10 % i lpet av regjeringsperioden. Det er ikke ventet noen endring i neste budsjettr (2015).Mvh Stig Klingstedt, leder ressursgruppen juss og konomi

    Etter min mening har Seniorsaken blitt usynlig i sam-funnsdebatten fordi Seniorsaken ikke klarer synlig-gjre meninger og standpunkter som interesserer og en-gasjerer den viktigste mlgruppen, nemlig godt voksne mellom 50 og 70 r.

    dette gjelder viktige saker som for eksempel: Aldersdiskrimineringiarbeidslivet

    Avtalefestetnedtrappingsplanfremtilpensjonering

    (uavhengig av pensjonsalder) Kommunereformenskonsekvenserforeldre

    arbeidstakere (overfldighet) Positiveognegativekonsekvenserforseniorer

    ved endringer i Arbeidsmiljloven

    Dette er bare noen viktige saker for seniorer i arbeids-livet som har sttt, og som str, p den politiske dags-orden og som derfor burde st i fokus for Seniorsaken.Min erfaring med politikere og byrkrater, gjennom mange r i organisasjonslivet, er at medlemstallet er viktig, men ikke avgjrende for bli hrt. Det som betyr noe overfor politikere, byrkrater, media og i samfunns-debatten er at en frivillig organisasjon m ha sterke, kla-re meninger og argumenter. Da blir organisasjonen hrt og synliggjort, noe som skaper interesse og engasjement hos medlemmer og potensielle medlemmer!

    innspill fra et engasjert medlem

    Jeg har inntrykk av at Seniorsaken er mest opptatt av pensjonistenes ve og vel. Det er det mange som er, selv om resultatene ikke alltid str i forhold til innsatsen. Selv er jeg 73 r og rimelig godt fornyd med pensjonist-tilvrelsen. Nr det gjelder konkrete medlemsfordeler, vil Seniorsaken aldri kunne konkurrere med OBOS el-ler Aftenposten. Det skal dere ikke heller, men jeg er meget interessert i vite hva Seniorsaken kan gjre for mine barn som n har passert 50 r og som er opptatt av planlegge sin tilvrelse som seniorer i arbeidslivet og for en fremtidig pensjonering.

    P bakgrunn av ovenstende, har jeg vurdert melde meg ut. Jeg har imidlertid satt en utmelding p vent i hp om at Seniorsaken igjen blir synlig i samfunnsde-batten nr det gjelder viktige seniorsaker.Lykke til!

    Vi tok kontakt med Jan H. Syvertsen da vi mottok hans innspill, og hadde en hyggelig dialog om Seniorsakens utfordringer og muligheter . Vre tanker om at Seniorsaken ikke bare skal vre kritisk , men ogs konstruktiv og lsningsorientert, resulterte i denne mailen:

    Takk for en hyggelig og positiv tilbakemelding. Hvis dette kan bidra til skape kt interesse for Seniorsaken, er hensikten opp-ndd.

    Vi vil opprettholde dialogen med Syvertsen. Red.

    den 2.OKTOBer 2014 dde rigMOr irene OlSen.

    Rigmor var en person med et stort engasjement og mye kunnskap. Som nestleder i Seniorsakens lokallag Oslo Nord og frivillig medarbeider i sentraladminis-trasjonen over lang tid, lrte vi henne kjenne som en

    ressursperson rlig, real og hjelpsom.

    Takk, Rigmor! Vi vil savne deg.

    P vegne av Seniorsaken Oslo Nord og kollegaer i BA5

  • 25

    Hei!I fjor falt min mor p 86 r omkull p en busstur. rsaken var at sjfren ikke ventet til hun fikk satt seg. Senere p hsten skjedde det samme nok en gang. Disse to smellene pfrte henne trolig brudd i ett eller flere ribben, samt muskelsmer-ter. Mobiliteten er betydelig redusert, hun har problemer med daglige gjreml, og hun er engstelig for ta buss.

    At det har pfrt henne kostnader i form av drosje og fysio-terapeut er underordnet. Hun vil frst og fremst ha en for-sikring om at Nettbuss tar dette p alvor.

    Hverken hun eller jeg har flt at de gjr det. De beklager, men p en litt halvhjertet mte. Det virker som om de aksep-terer at de ikke klarer holde nok kvalitet i sjfrleddet. Det br vre nulltoleranse overfor sjfrene, alt annet kan ha livstruende konsekvenser. Man kan ikke utstyre seg med hjelm og beskyttelsesutstyr for ta bussen.

    Eldre som samfunnsborgere

    Det som sjokkerer meg er at fall p bussen er svrt vanlig. Nr jeg og min mor forteller historien, hrer vi om den ene etter den andre, og noen tilfeller har resultert i bde syke-hus og sengeleie. Og det virker som alle har noen de kjen-ner det er skjedd med. Dette er en svrt utsatt gruppe pas-sasjerer, og det er vel ikke urimelig at de skal f sette seg fr bussen kjrer? Nettbuss har etterhvert kommet p banen, men jeg har in-gen grunn til tro at de har gjort noe for bedre rutinene eller med oppflgingen av sjfrer. Nr det offentlige set-ter tjenester ut p anbud, har man ogs alle muligheter til ansvarliggjre de som fr oppdragene. Det gjr man ikke i tilstrekkelig grad i dag!

    Innlegget er forkortet og redigert. Red.

    I Helsekontroll Senior fr du en svrt grundig underskelse av det vi som fagpersoner mener er viktig i aktuell alder. Vi har satt av god tid til samtale og underskelser bde hos sykepleier, lege og fysioterapeut, slik at du skal oppleve bli godt ivaretatt.Ansvarlig lege: Bjrn Gillhagen

    Helsekontroll Senior

    Volvat Medisinske Senter AS, Borgenveien 2A, Oslo. www.volvat.no

    Timebestilling: Tlf. 22 95 75 50mellom kl 08.00 og 16.00.Helsesekretr svarer p sprsml og setter opp timeavtale.

    INNGR I CAPIO EUROPA

  • 26

    Send OSS lSningen innen 15 deSeMBer 2014

    Navn: .....................................................................................

    Adresse ..................................................................................

    ...............................................................................................

    Telefon ...................................................................................

    Mange sender inn lsning hver gang. en vinner boken Kunsten eldes med stil og

    verdighet av dag Bredal

    Lsningen sendes til: Seniorsaken Bygdy all 5, 0257 Oslo.Merk konvolutten Kryssord.

    KrySSordET

  • 27

    LSNiNgeN p forrige Nr krySSorD:

    Arild Vikerhaugen fra Oslo og Sigrun Kjelss fra Skien ble de heldige vinner av kryssordet 3-2014

    Premie er p vei i posten.

    gaven som redder livEn gave til Leger Uten Grenser kan vre et godt og livsviktig alternativ i forbindelse med bryllup, bursdag eller jubileum.

    Ring oss p tlf 08898 eller g inn p www.legerutengrenser.noKontonummer: 5005 06 36728.

    Merk innbetalingen med navn p jubilant/brudepar, samt navn p giver(e) av gaven.

    Foto: Espen Rasmussen - Sierra Leone

    nye lOKallagI lpet av kort tid vil Seniorsaken vre finne p flere steder i landet.

    Seniorsaken Vestfold er under reetablering til stor glede for vre mer enn 500 medlemmer. Etter planene skal lokal- lagene Seniorsaken Brum, Seniorsaken Kongsvinger og Seniorsaken Trondheim vre oppe st i lpet av frste kvartal 2015. Lillehammer, Molde og lesund vil vre de neste stedene Seniorsaken nsker opprette lokallag.

    Har du, eller noen du kjenner, lyst til bidra til at Seniorsaken blir etablert i dine hjemtrakter kan du ta kontakt med roar Mll, som er leder i Seniorsakens etableringsgruppe. [email protected]

  • 28

    er du fdt i

    45?19

    STjERNER fRA 60-TALLET Mange av stjernene p 60-tallet ble nrmest

    tilbedt. Noen klarte livet i rampelyset, mens for andre ble stjernestatusen en tragedie. Her er

    noen som lyste og noen som sluknet. Liz Taylor, Twiggy, Shirley Mclane,

    SYDEN, SOL OG GRISEfEST Tidlig p 60-tallet

    vokste masse-turismen til Syden enormt.

    De frste turene til Mallorca tok 36 timer med buss og bt. Men da char-

    terflyene begynte ta av sank reisetiden til Mallorca til syv timer.Men prisen for en uke i solen var hy! En tur

    kunne koste kr. 1.200.- som i dag tilsvareromtrent kr.15.000.-. Den gang var

    det en normal rslnn. Alle land rundtMiddelhavet ble kalt Syden, men

    bde da og n er Spania mestpopulrt.

    MUSTANG Da den frste mustangen rullet av samlebndet til Ford Company i Dearborn Michigan 9. mars 1964 var det den mest vellykkede lansering i bilindustriens historie. Det var nrmest opptyer hos Ford-forhandlere rundt om i USA der kundene kjempet for f kjpe bilen.

    SKI-VM I OSLO 1966 Norge gjorde rent bord og tok tte medal-jer i dette mesterskapet. Fem av dem var gull! Langrennsesset Gjermund Eggen tar

    tre gull og Bjrn Wirkola vinner i bde stor og liten bakke. Kanskje ikke s rart at ut-trykket hoppe etter Wirkola betyr ta over en jobb eller oppgave med ydmykhet

    og stor respekt.Foto: Billedbladet N/Klboe/Riksarkivet

    Tekst: Tom Snstby

    Audrey Hepburn, Brigitte Bardot, Andy Warhol, Grace Kelly, Coco

    Chanel, Marylyn Monroe, Kennedy-klanen, Martin Luther KingYou name it! Og tenk p alle rock- og popartister: The Beatles, Rolling Stones, Janis Joplin, Cher, Beach Boys, Ray Charles, Animals, Kinks, Everly Brothers, Mamas and the papas, Donovan, Jimmi Hendricks,

    Cliff Richard, Tom Jones, The Shadows, Cat Stevens, Elvis, Stevie Wonder, Ike & Tina Turner, Elton John og

    Listen kunne fortsatt inn i evigheten.

    www.escape.no / tlf. 24 14 94 00 / [email protected]

    MED NORSK REISELEDER MED NORSK REISELEDER

    ESCAPE TRAVEL MER AV VERDENTo av Norges strste reisearrangrer, Escape Travel og Sabra Tours, har fusjonert.

    Samlet str vi for en unik spesialistkompetanse og lang erfaring med reise-

    opplevelser til alle kontinenter. Vi tilbyr elvecruise, cruise, rundreiser med

    eller uten reiseleder og skreddersydde turer tilpasset ditt budsjett.

    RUSSISKE VANNVEIERElvecruise fra St. Petersburg til Moskva

    Opplev hydepunktene i bde St. Petersburg og Moskva. P seilasen mellom de to metropolene seiler vi over Europas to strste innsjer, Ladoga og Onega, gjennom atten sluseanlegg og p de mektige elvene Neva, Svir og Volga. Vi fr et innblikk i russisk hver-dagsliv og besker Kishi med den unike trekirken som str p UNESCOs verdensarvliste, og de historiske byene Jaroslavl og Uglitsj.

    Avreisedatoer 2015 (ti netter)21. mai, 10. juni, 30. juni, 20. juli og 18. september

    PRIS PR. PERSON I DELT UTVENDIG DOBBELTLUGAR:

    13 450,-Inkluderer fl yreise, cruise, helpensjon om bord, stort utfl uktsprogram og norsk reiseleder.

    FIRE LAND LANGS RHINENElvecruise fra Amsterdam til Basel

    Et opplevelsesrikt cruise som er innom fi re land langs Rhinen; Nederland, Tyskland, Frankrike og Sveits. La deg trollbinde av et frodig landskap med blgende vinmarker og gamle middelalderborger. Underveis ser vi den imponerende katedralen i Kln, besker vinbyen Rdesheim og kjenner p historiens sus i Speyer og Strasbourg. Det blir ogs en liten avstikker til Moseldalen.

    Avreisedatoer 2015 (syv netter)6. juni, 25. juni, 24. juli og 15. oktober

    PRIS PR. PERSON I DELT UTVENDIG DOBBELTLUGAR:

    12 990,-Inkluderer fl yreise, cruise, helpensjon om bord og norsk reiseleder.

    Foto: JStone/Shutterstock.com

    catwalker/

    Shutterstock.com oneinchpunch/

    Shutterstock.com

    du som er fdt i frihetsret 1945 fikk med deg en ungdomsrevolusjon p 60- tallet. det er ikke mange generasjoner som har opplevd s store omveltnin-

    ger og hendelser i samfunnet. Og alle fikk det bedre og bedre. Tv-en skviset ut radio-kabinettet og bil ble allemannseie. det frste mennesket landet p mnen,

    mens de frste rockestjernene rystet verden. aldri i noe ti-r har det vel vrt mer idoldyrkelse enn da!

  • 29

    www.escape.no / tlf. 24 14 94 00 / [email protected]

    MED NORSK REISELEDER MED NORSK REISELEDER

    ESCAPE TRAVEL MER AV VERDENTo av Norges strste reisearrangrer, Escape Travel og Sabra Tours, har fusjonert.

    Samlet str vi for en unik spesialistkompetanse og lang erfaring med reise-

    opplevelser til alle kontinenter. Vi tilbyr elvecruise, cruise, rundreiser med

    eller uten reiseleder og skreddersydde turer tilpasset ditt budsjett.

    RUSSISKE VANNVEIERElvecruise fra St. Petersburg til Moskva

    Opplev hydepunktene i bde St. Petersburg og Moskva. P seilasen mellom de to metropolene seiler vi over Europas to strste innsjer, Ladoga og Onega, gjennom atten sluseanlegg og p de mektige elvene Neva, Svir og Volga. Vi fr et innblikk i russisk hver-dagsliv og besker Kishi med den unike trekirken som str p UNESCOs verdensarvliste, og de historiske byene Jaroslavl og Uglitsj.

    Avreisedatoer 2015 (ti netter)21. mai, 10. juni, 30. juni, 20. juli og 18. september

    PRIS PR. PERSON I DELT UTVENDIG DOBBELTLUGAR:

    13 450,-Inkluderer fl yreise, cruise, helpensjon om bord, stort utfl uktsprogram og norsk reiseleder.

    FIRE LAND LANGS RHINENElvecruise fra Amsterdam til Basel

    Et opplevelsesrikt cruise som er innom fi re land langs Rhinen; Nederland, Tyskland, Frankrike og Sveits. La deg trollbinde av et frodig landskap med blgende vinmarker og gamle middelalderborger. Underveis ser vi den imponerende katedralen i Kln, besker vinbyen Rdesheim og kjenner p historiens sus i Speyer og Strasbourg. Det blir ogs en liten avstikker til Moseldalen.

    Avreisedatoer 2015 (syv netter)6. juni, 25. juni, 24. juli og 15. oktober

    PRIS PR. PERSON I DELT UTVENDIG DOBBELTLUGAR:

    12 990,-Inkluderer fl yreise, cruise, helpensjon om bord og norsk reiseleder.

  • 30

    UT p TUr

    P stupbratte stierREISEBREV OG fOTO fRA THOMAS BHMER

    Nordmenn har forelsket seg i Kanariyene hvor de sydvest-lige omrdene Arquinequin, Puerto Rico og sjarmerende Mogan kan friste med det beste klima i vre kalde vinter-mneder. Vi er et reiseflge som i to r har vrt i Patalavacar i midten av januar. Vi har kunnet glede oss over morgenbad i sjen med 19-21 grader, og muligheter for soling, vandring i fjellet, tennis og golf.

    Fra disse tettstedene gr det stier inn i fjellet, de fleste m-tes ved Norskeplassen eller gr videre til andre steder som Vresplass . Stiene stiger steilt fra havet, gr videre p ryg-ger innover hvor det er mindre bratt. Her har man en nedre tregrense p 700-800 meter, nedenfor er skogen tidligere hugget ut. Overalt ser man rester av de gamle vanningssys-temene. De gjorde det mulig utnytte den karrige marken, og fortsatt dyrkes det blant annet mais. Arbeidsplassene de innfdte fr hadde i fjellet er blitt erstattet med oppgaver innen turistvirksomhet nrmere kysten.

    Hver sndag i vinterhalvret arrangerer Den norske klubben tur til Norskeplassen og tilbake til kysten hvor det avsluttes med sosialt samvr. Ofte er det 70-90 vandrere som deltar. Litt lengre turer arrangeres tre-fire ganger i sesongen.

    Jeg deltok en onsdag hvor 45 pmeldte ble kjrt med buss opp til fjellandsbyen Temisas . Vandringsturen var orga-nisert med en leder foran, og lypesoper bakerst , ingen skulle mistes. Vi fikk en 3 1/ 2 timers tur p fine stier 700- 1100 meter over havet . De gamle ferdselsveiene ble anlagt for fastboende som levet av oliven- og mandleldyrking. Vi var heldige og opplevde mandeltrrne i full blomst, hvite eller rosa blomster avhengig av jordsmonnet.

    Tidligere bodde mange i huler gravet ut i det porse fjellet og noen av disse var fortsatt i bruk. P slutten av turen van-dret vi p kanten til en dalbunn 300-400 meter lengre nede, dit skulle vi vel ikke? Plutselig setter turleder utfor en smal

  • 31

    liten sti som skulle lede oss ned. Flere av mine venner, som har gtt det meste i Norge gjennom 60 r, mente de aldri hadde gtt en s bratt en sti i Norge. Bukkelegeret og Besseg-gen blir bare barnematen. Det var en imponerende sti med en liten stenmur p utsiden. Vel gikk det bratt nedover, men ingen lse steiner. Det var heldigvis trrvr! Vegetasjonen i fjellveggen gjorde at man ikke ble grepet av sterk svimmel-het. Men jeg syntes det var et tft opplegg med deltagere i alderen 65-85 r. Jeg ble sliten, mtte sette meg hvile, men mitt kunstige kne klaget ikke.

    Vel nede i dalen Guayadeque ble turen avsluttet med trivelig lunsj med 8-manns bord i en restaurant inne i fjellet med ca-narisuppe (kjtt og grnnsaker), ferskt brd , ost og canaripoteter. Drikkeviser ledsaget bde l og vin. Her i fjellene har nordmenn funnet utfoldelse for vr mosjonsiver og gjort det mer hjemmekjent med hvite T-er p stier og norske navn p flere av stedene.Jeg vet ikke hvor begeistret vi ville vrt hvis utlendinger begynte sette spanske eller engelske navn p steder i den norske fjellheimen.Men kanskje ser de innfdte p dette med litt humoristisk sans, eller kanskje de ikke vet det?

    God tur!

    Vil du vandre i hvitt kan du oppske Tyrols

    vinter-vandre-stier. En majestetisk fornyelse!http://www.visittirol.dk/vandring-vintervandring

    Vandringer p Cuba kalles

    salsa i vandrestvler! http://www.ruby-rejser.dk/

    aktivitet/vandreferie

    VANDRETIPS I VINTERHALVRET

    Stadig flere tilbringer uker eller mneder sydp i vintermne-dene, hva venter du p? Nyt et behagelig klima og mange gode dager utendrs, i hyggelig fellesskap.Vre erfarne, voksne reiseledere str klare med et fullpakket aktivitetsprogram, og du velger selv hva du vil vre med p.

    www.vitaltour.no Tlf. 56 57 47 50

    VitaltourVi bryr oss litt mer.

    Direktefly fra Bergen til LANZAROTE hver uke hele hsten og vinteren!

    REIS TIL VARMEN

    I VINTER!

    FRA OSLOKypros 3.jan, 6 u fra 9.995,- 14.feb, 6 u fra 10.295,- Mallorca 3.jan, 6 u fra 12.895,-14.feb, 6 u fra 12.895,-

    FRA BERGENKypros 28.nov, 5 u fra 5.295,- 2.jan, 6 u fra 6.795,-Mallorca 14.feb, 4 u fra 10.795,-

    Langtidsferie p Kypros og Mallorca

  • 32

    KoKKELErINg

    Varmende supper

    Invitasjon til kulinariske

    sprell!Det er noe nesten magisk ved en god suppe. Den fyller oss med vitalitet og optimisme. En dampende, smaksrik suppe er nettopp

    det vi har lyst p akkurat n!

    ertesuppe de luxe2 pakker fineste sort dypfrosne irrgrnne erter

    2 dl kremflte liter hnsebuljong

    1 finhakket hvitlk2 ss saft av presset sitron

    Salt, pepperEvt. pynt og smakstiletning: Fersk mynte, hakket.

    Tin ertene. Gi dem et oppkok med kraft og flte. Rr i de andre ingrediensene.

    Kunsten koke suppe p en spiker KraftkokingHvis du fr bakoversveis ved tan-ken, glem det. Det kan gjres lett-vint! Bruk r grnnsaker som gulrot, lk, purre, selleri, potet, persille osv. Legg i lettsaltet, kaldt vann (unn-g blomkl, broccoli,kl fordi sma-ken er ptrengende). Friske urter er flott ha i. Det kan vre lurt koke kraft rett etter middag hvis du f.eks. har noen rester av kjtt-/ kyllingben eller lignende.

    Fiskekraft skal koke forsiktig og kort i ca. 20-30 minutter.

    Grnnsakkraft litt lenger, mens kjttben kan koke fra 40 min. til mange timer.

    Alltid svak varme! Hell den ferdige, avkjlte kraften i melkekartonger og legg den i fryseren til du blir suppefysen igjen.

    Foto: Shutterstock.com/ stockcreations

    Ill: S

    hutte

    rsto

    ck.c

    om/

    Denn

    is C

    ox

  • 33

    Potetsuppe Pia8-10 middels store poteter, i sm biter1-2 skjeer olje og smr1 stor lk, skret i biter 1 stor purre hakket1 l kyllingkraft, evt. hnsebuljongsalt, pepper1 dl kremflte eller crme fracheHakket persille og paprika til pynt

    Fres poteter, purre el. lk i smr og olje p svak varme i ti mi-nutter. Dekk dette svidt med vann og la det koke i minst en halv time. Rr inn hnsebuljongen/kyllingkraften. Finmos med stavmikser. Hell i flte eller crme frache og kjr et par sekunder til. Smak til med salt og pepper. Hell tilbake i gryten slik at den blir rykende varm. Pynt med rikelig hakket grnt og gjerne noe rdt, f.eks. paprika.

    Vintersuppe Verona4 ss olivenolje4 hvitlkbter, finhakket3 poteter i terninger2 gulrtter i skiver1 purre i ringer1 squash i skiver eller strimler chili, uten fr, finhakket8 dl kraft eller buljong1 boks hermetiske tomatersalt, pepperfrisk rosmarin og kruspersillerevet skarp hvit ost

    Ha olivenolje og hvitlk i en stor kjele og la det surre et par minutter. Ha i poteter og grnnsaker og la dem surre over svak varme i 10-15 minutter. Bland godt. Hell p kraft og tomater og la alt smkoke i 10-15 minutter til grnnsakene er mre. Kok opp. Smak til med salt, pepper. Server suppen rykende varm med persilledryss, revet ost og ferskt brd.

    KoKKELErINg

    Varmende supper

    Invitasjon til kulinariske

    sprell!Det er noe nesten magisk ved en god suppe. Den fyller oss med vitalitet og optimisme. En dampende, smaksrik suppe er nettopp

    det vi har lyst p akkurat n!

    INNI-CARINE er Seniormagasinets faste matskribent. Hennes interesse for mat begynte i dukkestuen og har gtt via egne restauranter til flere bker.

    Book p 22 33 42 00 og bruk kode LCC

    eller p www.choice.no/weekendpris

    Aldri langt unna.Alltid velkommen. bo hos oss er som komme til en fredelig oase midt i byen. Dessuten byr vi p bde ettermiddagskaffe og kveldsmat. Velg et hotell nre deg eller litt unna du finner oss bde her og der i hele Norden. Mer om tilbudet og vilkr finner du p lenken under.

    2 personer 2 netter

    1890,-Weekendpris

    UNGARN ET AVSLAPPENDE, INTERESSANT OG RIMELIG FERIEML

    veitserapi- og HelsereiserTveitserapi- og HelsereiserT

    41 76 42 79 [email protected] www.tveitshelsereiser.no

    Flyreise direkte t/r Gardermoen-Budapest. (Gode tilslutningsmuligheter fra de fleste flyplasser i Norge.) Transferbuss t/r flyplass Kurhotell Imperial*** Overnatting i dobbeltrom med halvpensjon p Kurhotell Imperial***.

    (Enkeltromstillegg kr 1.100)

    Daglig massasje/behandling. Varmtvannstrening i termalkildevann ledet av fysioterapeut, fri benyttelse av alle inne-og utebasseng, m.m. Trygghet og trivsel for deltakerne har hy prioritet. To norske reiseledere er med og tilgjengelig under hele oppholdet.

    Det arrangeres flere frivillige, festlige og rimelige utflukter under oppholdet, f.eks. vinsmakingskvelder hos lokale vinbnder inkl. god Ungarsk bondekost, besk ved Lippizanergrden Bicz Czrda, dagstur til Budapest , alternativt ogs til vakre Balatonsjen eller universitetsbyene Pcs eller Szeged m.m.

    95 99 45 20

    Grupper av alle slag kan ogs bestille egne turer hvor alt skreddersys etter nsker og behov.

    Hjertelig velkommen til en hyggelig og uforpliktende turprat!

    Seniormagasinets lesere nskes velkommen med p vre vellykkede turer til Ungarn.14 dager/13 netter, vr og hst 2015, kr 11.450. Flgende er inkludert i pakkeprisen:

    Format: 88mm bred x 128mm hy

    Foto: Shutterstock.com/ stockcreations

    Foto: Shutterstock.com/ Gorenkova Evgenija

  • 34

    AKTIvITET

    Sjakkbrett eller kortbord venter!Ikke bli sittende alene hjemme - ta et initiativ til samle sammen noen venner eller bekjente og lag en sjakk- eller brid-geklubb. Er ikke det mulig, ta kontakt med en allerede eksiste-rende klubb, forening eller eldresenter.

    By opp til dans!Lr deg danse eller frisk opp gamle ferdigheter. Meld deg p tangokurs eller hva med en flott wienervals eller salsa? Det er flott trening og gir super mosjon. Har du en danse-partner er du jo helt klar. Eller kanskje finner du en p kurset? Kanskje til og med en ny partner! Du vil f en helt ny hverdag!

    Parker pc-en og bruk nettbrettLr deg bruke iPad. Det er mye enklere enn bruke pc. Har du en person eller et barnebarn som kan lre deg? Hvis ikke, meld deg p et kurs. Da kan du lre opprette Facebook, snak-ke/chatte med hvem du vil, lytte til musikk, lese bker, se filmer og en masse annet. Mulighetene er enorme!

    Skaff deg en hobby!Har du ingen, prv finn en! Meld deg inn i en klubb eller meld deg p et kurs! Lesesirkler, strikking, knivkurs/klubb, modell-bygging, ja nr sagt hva som helst, bare det fr deg opp av so-faen og vekk fra tv-en noen timer av og til. G p en hyggelig quizbar. Det er hjernetrim p sitt beste!

    4 Aktiviter

    i vinterTekst & Ill: Tom Snsteby

  • 35

    AKTIvITET

    Sliter du med stramme sokker?Problemet er lst!

    Nyutviklet helsesokk som alle br prve!Mange sokker strammer alt for mye, og gir ofte dype merker. Dette blir mer og mer plagsomt for mange jo eldre vi blir. Sokker som strammer hindrer blodsirkulasjonen og kan i mange tilfeller vre direkte skadelig. rsaken til at tradisjonelle sokker strammer, skyldes at gummi benyttes i strikken. Den nye sokken har ikke strikk i toppen.

    Den nye helsesokken strammer ikke det minste, og glir ikke ned. Helsesokken sitter godt p foten og er myk og behagelig g med. Det er ikke sunt for noen g med stramme butikksokker. Dette gjelder spesielt alle som har diabetes, hjerteproblemer, migrene ellervondt i kroppen. For at est mulig skal f anledning til prve denne enestende sokken, forrer vi deg to par helsesokker helt gratis. Du binder deg ikke til senere kjp.Helsesokkene er av god kvalitet og passer til bde hverdag og fest!

    Helt ny strikketeknikk Beste kvalitet Setter ikke merker Hindrer ikke blodsirkulasjonen Myke og behagelige g med Faller ikke ned Fes ingen andre steder Sokker som passer for alle - kvinner som menn

    Tilfredse brukere uttaler: Jeg takker for fantastisk gode sokker.De er s gode at jeg vil forre noen til min familie og venner. Jeg er selv sykepleier og jordmor og gr og str mye s jeg har bruk for gode sokker,Tusen takk- Karin J. Vegdahl Soft Flexi sokken er de beste jeg

    noensinne har hatt, og de passer perfekt til mine ftter. Mine legger blir heltdelagt av de stramme sokkene jeg kan kjpe i alminnelige klesforretninger - Lars Dahlberg

    Takk for gode sokker. De holder fasongen vask etter vask. Jeg har aldri hatt s gode sokker fr- May Christensen

    g k.

    o

    f kvalitetssokker direkte i postkassen er en beha elig og en el mte handle p. Jeg er veldig fornyd - R yThorud

    Soft Flexi

    *Det eneste du betaler er porto/ekspedisjonsgebyr pr kr. 39,-!Sendes ufrankert - porto kr. 8,- legges til ved utsendelse.

    Biosoft_SoftFlexi_Norway_original.pdf 9/30/08 3:09:20 PM

    Nyhet!

    Nytt design

    uten

    stramm top

    p!

    Prv for 0,-

    JA TAKK! Jeg vil gjerne vre prvemedlem ogteste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS.Du gir bare beskjed innen 14 dager, hvis du ikke vil ha flere sokker tilsendt.

    eller fax den p 37 28 10 41

    Distribueres

    av Posten Norge

    Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk:

    Navn ....................................................................................

    Adr ........................................................................................

    Postnr ................ .Sted ........................................................ .

    Underskrift ..........................................................................(Du m vre min. 18 r for bestille.)

    www.softflexi.com

    Soft FlexiAS

    Svarsending7

    07

    50

    09

    6O

    SLO

    To par sokker Dame eller Herre

    Sort Marine HvitGr Koks Burgunder

    BrunBeige

    Farve

    Kan sendesufrankert i N

    orge.Soft Flexi ASbetaler portoen sombelastes ved utsendelse.

    Prv heltGRATIS!*Fyll ut svarkupongenog send den til oss I DAG,eller fax den p 37 28 10 41nsker jeg ikke abonne-ment etter velkomstpakken, gir jeg bare beskjed innen 2 uker etter mottagelsen.

    Ja takk, jeg nsker benytte meg av abonnementstilbudet og vil teste 2 par Soft Flexi sokker. Jeg betaler kun kr. 39,- i gebyr. Som medlem mottar jeg faste forsendelser av 4 par sokker hver 4. mned for kun kr. 166,- fritt levert. Frste gang ca. en mned efter velkomstpakken.

    JA T

    AK

    K!J

    egvi

    lgje

    rne

    vre

    prv

    emed

    lem

    ogte

    ste

    Soft

    Fle

    xi s

    okke

    ne H

    ELT

    GR

    ATIS

    .D

    u gi

    r bar

    e be

    skje

    d in

    nen

    14da

    ger,

    hvis

    du

    ikke

    vil

    ha fl

    ere

    sokk

    er ti

    lsen

    dt.

    elle

    r fa

    x d

    en p

    3

    7 2

    8 1

    0 4

    1

    Distribueres av Posten Norge

    Bruk

    stor

    eB

    LOK

    KB

    OK

    STA

    VER

    , tak

    k:

    Nav

    n...

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ...

    Adr

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ....

    Post

    nr...

    ......

    ......

    ..Ste

    d...

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    Und

    ersk

    rift

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ..(D

    u m

    v

    re m

    in. 1

    8

    r fo

    r

    best

    ille.

    )

    ww

    w.s

    oftf

    lexi

    .com

    Soft Flexi ASSvarsending 70750096 OSLO

    Topa

    rso

    kker

    Dam

    e el

    ler

    Her

    re

    Sort

    Mar

    ine

    Hvi

    tG

    r

    Koks

    B

    urgu

    nder

    Bru

    nB

    eige

    Farv

    e

    Kan sendesufrankert i Norge.Soft Flexi ASbetaler portoen sombelastes ved utsendelse.

    JA T

    AK

    K!J

    egvi

    lgje

    rne

    vre

    prv

    emed

    lem

    ogte

    ste

    Soft

    Fle

    xi s

    okke

    ne H

    ELT

    GR

    ATIS

    .D

    u gi

    r bar

    e be

    skje

    d in

    nen

    14da

    ger,

    hvis

    du

    ikke

    vil

    ha fl

    ere

    sokk

    er ti

    lsen

    dt.

    elle

    r fa

    x d

    en p

    3

    7 2

    8 1

    0 4

    1

    Distribueres av Posten Norge

    Bruk

    stor

    eB

    LOK

    KB

    OK

    STA

    VER

    , tak

    k:

    Nav

    n...

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ...

    Adr

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ....

    Post

    nr...

    ......

    ......

    ..Ste

    d...

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    Und

    ersk

    rift

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ......

    ..(D

    u m

    v

    re m

    in. 1

    8

    r fo

    r

    best

    ille.

    )

    ww

    w.s

    oftf

    lexi

    .com

    Soft Flexi ASSvarsending 70750096 OSLO

    Topa

    rso

    kker

    Dam

    e el

    ler

    Her

    re

    Sort

    Mar

    ine

    Hvi

    tG

    r

    Koks

    B

    urgu

    nder

    Bru

    nB

    eige

    Farv

    e

    Kan sendesufrankert i Norge.Soft Flexi ASbetaler portoen sombelastes ved utsendelse.

    41483 SoftFlexi_annonse_183x262.indd 1 29.10.13 16.58

    Sendes ufrankert porto er betalt av oss.

  • 36

    mEdLEmSSIdEr

    i maktens korridorerDet er ikke bare Seniorsaken som banker p dra hos riks-politikerne. De lar seg ogs invitere ut i lokallagene. 20. august gjestet arbeids-minister Robert Eriksson Seniorsaken stfold/Sarps-borg for snakke om pen-sjon. Han kunne love at Frps motstand mot underregule-ringen str ved lag.

    2. september mtte vi stats-sekretr Paul Chaffey i Kommunal- og moderni-seringsdepartementet. P agendaen sto blant annet utfordringer og muligheter i den nye digitale virkeligheten og kommunal tilrettelegging av seniorboliger.

    Ressursgruppen for helse og omsorg har levert innspill til Arianson-utvalgets utredning om hvordan samfunnet br flge opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd som kan f konsekvenser for pasi-ent- og brukersikkerhet.

    Vi har ogs levert to hrings-svar i hst; endringer i arve-loven og endringer i arbeids-miljloven. Begge er omtalt foran i magasinet.

    Vi legger ut alle hringssvar og innspill til politikerne p vr hjemmeside seniorsaken.no

    Spalteplass til SeniorsakenI lpet av 2014 har Seniorsaken vrt i mediene borti-mot 80 ganger! Det viser at omverden er opptatt av hva vi mener om det som rrer seg i Senior-Norge. Til hyre presenterer vi en debatt i tre akter som ble kjrt i Romerikes Blad tidligere i hst.G inn p linkene:http://www.rb.no/meninger/article7590573.ecehttp://www.rb.no/meninger/article7572307.ecefr du leser Seniorsaken Skedsmos elegante avslutning p debatten.

    Seniorsaken trenger flere frivillige til sekretariatet

    Har du lyst til jobbe en dag i uken eller vre vikar ved be-hov? Vi trenger frivillige som vil jobbe i resepsjonen i BA5. Du vil sitte p sentralbordet, ta imot beskende og gjre andre varierte og interessante arbeidsoppgave. Du br be-herske data, men ikke p et veldig avansert niv. Det er et til tider hektisk, men alltid veldig hyggelig p kontoret. Vi spiser gratis lunsj sammen hver dag. Og vi dekker reisepenger. Arbeidstiden er fra 09.00 15.00.

    Om du har lyst til komme innomfor en prat, tar du kontakt med Britt Selig p tlf. 480 64 986 el-ler [email protected]

    PS: Det er lunsj kl.12.00. Velkommen!

  • 37

    Anna Marie Vereide, leder, Seniorsaken Skedsmo

    VI M VISST SNAKKE SAMMEN

    Den vanskelige eldreomsorgen

    Takk til Ole Jacob Flten for et fyldig og imtekommende svar angende eldreomsorgen i Skedsmo kommune! Vi er helt enige om at de reelle behovene i befolkningen m styre utbygging og tilrettelegging. Vi er ogs samstemte i at vi vil bo i eget hjem s lenge som mulig. Da er det godt at hjemmebasert omsorg styrkes ettertrykkelig, og at omsorgsboligene fr beman-ning etter behov. Flten presiserer at alle skal f sykehjemsplass, og at det ikke skal bli ndvendig kjpe plasser utenfor kommu-nen. Det er mer enn godt hre.

    Men s sier han: Vi var ppasselige med betegne det som institusjonsnre omsorgsplasser med inntil heldgns bemanning.Hvis denne beskrivelsen skal dekke det tilbudet som vi fr kalte sykehjemsplasser, er jeg bekymret.

    Hva ligger i begrepet inntil heldgns bemanning? Her sikres ikke kvalitet i tilbudet. Det sies ikke noe om hvem som skal bekle stil-lingene. Det kan like gjerne vre noen uten kompetanse som ut-dannede sykepleiere. Slike formuleringer egner seg best i ettertid

    til beskytte dem som str bak vedtakene, i tilfelle det i praksis ikke ble som forventet.

    Hele forskjellen p en sykehjemsplass og den omtalte omsorgsfor-men ligger i begrepene inntil heldgns og institusjonsnr.

    Til tross for friskere eldre, vil behovet for sykehjemsplasser ke. Med flere personer over 80 r vil ogs andelen demente ke, dessverre. Dessuten: i en omsorgsbolig har man ikke rettslig krav p pleie. Har man klart gjre noe med det?

    Det Flten sier til slutt, dekker akkurat det jeg etterspr: den aller siste fasen i livet for dem som ikke klarer seg selv. Hvor mange slike plasser har vi i dag, og hvor mange om ti r?Hvor mye satses det for hjelpe dem som ikke klarer le lenger? Her ser jeg ogs de prrende!

    jeg tror vi m ta en prat over en kopp kaffe, ordfreren og jeg!

    Faks

    imile

    ww

    w.r

    b.no

    /men

    inge

    r/ar

    ticl

    e759

    0573

    .ece

    Faksimile w

    ww

    .rb.no/meninger/article7572307.ece

  • 38

    mEdLEmSSIdEr

    Lokallagene svarer..Hva blir hovedtema frem mot kommunevalget 2015?

    Hvordan er kontakten med kommunen, andre frivillige- eller seniororganisasjoner og lignende?

    Hvordan verver dere nye medlemmer, og ivaretar de dere har?

    Hvordan ser Senior-Norge ut i 2020?

    Vi spr...

    SENIORSAKEN ROGALAND/SANDNES OG STAVANGERLEDER:

    elsa KristiansenANTALL MEDLEMMER: 655

    SENIORSAKEN SKEDSMOLEDER:

    anna Marie VereideANTALL MEDLEMMER: 494

    Frem mot kommunevalget er det av-gjrende opprettholde trykket p vedtatte planer for sykehjemsutbyg-gingen. Vi har ogs satt seniorboliger med bemannet resepsjon og fellesom-rder p agendaen. Finansieringen av Samhandlingsreformen og