vedHarald Østensjø

Årsmøte i Sør-Norges Trålerlag23. april 2009

Arbeidsgruppe muligheter for samstrukturering ringnot og trål Dokument ble utarbeidet av Harald Østensjø som

grunnlag for drøftinger i en arbeidsgruppe som skulle se på mulighetene for samstrukturering av pelagisk trålgruppe og ringnotgruppen etter et initiativ fra Fiskebåtredernes Forbund (FF) overfor Sør-Norges Trålerlag (SNT).

Notat av 7. november 2008, endret etter møte i arbeidsgruppen 20.11 og 15.12.

Arbeidsgruppen besto av Torbjørn Ervik og Inge Møgster fra FF, Valter Rasmussen og Reidar Blakstad fra SNT.

FF og Norges Fiskarlag ble holdt løpende orientert og hadde anledning til å møte om ønskelig.

Sekretær Harald Østensjø.

Enhets- og strukturkvoteordning Ringnotgruppen Konsesjonssammenslåingsordning på 1970-tallet. Ringnotgruppen og etter hvert pelagisk trålgruppe hadde

kondemnerings- og salgsstøtteordning for salg av båter til utlandet. I 1996 enhetskvoteordningen med endringer i 2005 (evigvarende

strukturkvoteordning) før dagens strukturkvoteordning for havfiskeflåten i 2007.

Pelagisk trålgruppe Enhetskvoteordning 5. juli 2002, strukturkvoteordning i 2005, endring i

2007.

Enhets- og strukturkvoteordningene ble iverksatt for å: Redusere antall fartøy og derved fangstkapasitet gjennom at rederier

med fartøy som besitter kvoterettigheter slås sammen enten ved samarbeid eller oppkjøp.

Bedre driftsgrunnlaget for de gjenværende fartøy og derigjennom sikre drift og arbeidsplasser om bord og på land.

Redusere utslipp av miljø- og klimagasser.

Antall fartøy i ringnot og trålgruppen pr. i dagKun ringnottillatelse – 25Ringnottillatelse og pelagisk tråltillatelse – 11Ringnot- og kolmuletråltillatelse – 45Pelagisk tråltillatelse – 25Nordsjøtråltillatelse – 7

Driftsregnskap 2005 og 2006 ringnot og trål

År 2005 2006 2005 2006 2005 2006 2005 2006Ringnot m/ ev. pel. tråltill. 31 710 24 659 22 193 20 237 9 516

4 421 8 199 3 165

Ringnot m/kolm.

49 397 41 894 36 733 31 615 12 664 102 799

11 042 9 172

Pelagisk trål

12 968 16 769 11 625 13 495 1 342 3 273 -209 1 546

Gruppe Driftsinntekter Driftskostnader DriftsresultatResultat før

skatt

Balansetall 2006 og 2007Type Varige

driftsmidlerOmløps-midler

Eiendeler Kortsiktig gjeld

Langsiktig gjeld

Egenkapital

År 06 07 06 07 06 07 06 07 06 07 06 07Ringnot

41 030

55 559

18 099

18 986

59 129

74 545

6 606

9 351

48 541

56 402

3 981

8 791

Kolmu-letrål

96 376

10 7635

30 068

32 423

126444

140059

14 577

16 557

87 590

89 228

24 277

34 273

Pela-gisk trål 35

57838

438 4 573 4

835 40 151

43 273

4 179

5 548

40 886

45 320

-4 915

-7 594

Ringnotfartøy - reglerMaksimalt 650 basistonn som grunnlag for kvoteberegning for

fiske på nvg-sild, makrell, nordsjøsild og lodde. Ringnotbåter med kolmuletråltillatelse har i utgangspunktet lik

maksimalkvote i kolmulefisket, og man får tildelt kvotefaktor. De kan strukturere seg til å ha to maksimalkvoter og har fri tilpassing m. h. t. lastekapasitet opp til maksimalt 2.000 tonn.

I en strukturkvoteforretning i ringnotflåten må det gjenværende fartøy avgi deler av den samstrukturerte basistonnasje til fellesskapet. Det er forskjellige satser for strukturkvoteordningene i henhold til hvor i landet avgivende fartøy kommer fra, se § 9 i strukturkvoteforskriften for havfiskeflåten.

For kolmuletrålrettigheten er avkortningen 15% i en strukturkvoteordning, uansett hvor i landet fartøyene er registrert hjemmehørende.

Antall ringnotbåter som er fullstrukturerte opp til 650 tonn i basiskvote er 26.

Gjennomsnittlig basiskvote er 522,8.

Pelagiske trålere -reglerKan strukturere seg opp til maksimalt 630 basistonn som

grunnlag for kvoteberegning for fiske etter nvg-sild, makrell, nordsjøsild og lodde.

Pelagiske trålere får kvote i industritrålfisket (fisket etter kolmule, tobis og øyepål) i h. t. målt konsesjonskapasitet pr. 31.12.2001. Den kan være maksimalt 1.000 tonn/m3 som grunnlag for kvoter i industritrålfisket.

Gjennomsnittlig basistonnasje er 413 med utgangspunkt i basistonn for makrell.

Strukturkvoteordning mellom pelagiske trålere :100 % av basistonnasje og konsesjonskapasitet over til

gjenværende fartøy (dvs. ingen avkortning).Basistonnasje > 630 tonn og konsesjonskapasitet > enn 1.000

tonn i en struktureringsforretning kan deles/selges andre i gruppen. Ellers faller det vekk og tilfaller gruppen som sådan.

Antall fullstrukturerte pelagiske trålere (med maks. 630 basistonn) er 5.

2 er svært nære ved å være fullstrukturerte.Antall fullstrukturerte i industritrålfisket (konsesjonskapasitet =

1.000 tonn) er 8 samt 3 kombinasjonsbåter (ringnot + pelagisk tråltillatelse).

Dagens struktureringsmulighet mellom ringnot og trål Kombinasjonsbåtene kan inngå avtale med en

eller flere pelagiske trålere om at de overtar den pelagiske basistonnasjen, og at konsesjonskapasiteten overtas av dem selv til de har maks. 1.000 tonn.

Ringnotbåter uten pelagisk tråltillatelse kan få det ved å overta en pelagisk tråler. I en slik forretning må de da eventuelt gi fra seg basistonnasje som tilfaller den pelagiske trålgruppen som sådan.

Økonomi Høy pris for å bygge ny båt og på overtagelse av kvoterettigheter. Økonomien innen pelagisk trålgruppe er for svak. Rekrutteringsproblem og ineffektiv drift. Det samme er til dels tilfelle for ringnotbåter, spesielt for fartøy uten

tilleggsrettigheter. Utslippsproblematikken og avgiftene på utslipp av CO og NOx. Behov for modernisering og utskiftinger. Redskapsfleksibilitet kan gi mer effektiv drift. Krav til avkastning fra ekstern kapital som må til for å kunne kjøpe

båter og rettigheter. Samstrukturering gir større muligheter i begge grupper for

strukturering, enn bare innen egen gruppe. Lavere kolmulekvoter gir dårligere lønnsomhet. I tillegg skaper den usikre framtiden for tobis- og øyepålfisket

usikkerhet omkring driftsøkonomien i pelagisk trålflåte. Pelagisk trålflåte blir mer og mer avhengig av nvg-sild. Finanskrise og børsfall medfører nå stor usikkerhet om framtiden. Å få

lån og kreditt ser ut til å være blitt vanskeligere. Rentesatsen viser nedadgående trend. Flåtens rentebærende gjeld lettere å betjene.

Bedre økonomi vil kunne lette rekrutteringen.

Foreløbige konklusjonerSamstruktureringsordning kan være formålstjenlig sett fra

begge gruppers ståsted.Samstruktureringsordning skal ikke rokke ved

ressursfordelingen mellom fartøygruppene. Samstruktureringsordning må gi anledning til fritt å velge

redskapstype ved gjennomføring av fisket. Gjenværende fartøy i en samstruktureringsordning må føre to

kvoteregnskap, et for trålkvotene og et for ringnotkvotene. Gjenværende fartøy i en samstruktureringsordning er

ringnotbåt : - medfører avkortning i de overdragende pelagiske trålkvotene på 20 % som tilfaller den pelagiske trålgruppen som sådan.

Pelagisk trålflåte har ingen avkortning i strukturkvoteordninger mellom to eller flere pelagiske trålere/nordsjøtrålere.

Ringnotflåten har alltid hatt avkortningsordning.Gjenværende fartøy er pelagisk tråler, må avkortningsreglene

for ringnotfartøy følges ved overtagelsen av ringnotkvotene.Samstruktureringsordningen mellom ringnot og pelagisk trål

skal ikke omfatte nordsjøtrålere, dvs. at en nordsjøtråler og en ringnotbåt skal ikke kunne samstruktureres direkte.

Om kvotetak Gjenværende fartøy ringnotbåt,: Maksimalt 50 % av kvotetaket i trålgruppen. Gjenværende fartøy pelagisk tråler: Maksimalt 50 % av kvotetaket for

ringnotfartøy. Samstruktureringsordning pelagisk tråler og kombinasjonsfartøy:

Kombinasjonsfartøyet skal ha samme begrensninger som når en vanlig ringnotbåt er gjenværende fartøy, jfr. pkt a) ovenfor, men kunne ha konsesjonskapasitet som en pelagisk tråler (videreføring av dagens ordning).

Ved en eventuell innføring av en samstruktureringsordning bør heving av kvotetakene i pelagisk trålgruppe vurderes.

Økning av kvotetaket i ringnotgruppen har vært drøftet i FF med delte meninger. Arbeidsgruppen vil derfor ikke komme med noen anbefaling om øking av kvotetakene på nåværende tidspunkt.

I en samstruktureringsordning mellom et ringnotfartøy og en pelagisk tråler kan kvotene selges videre eller deles med andre ringnotfartøy/pelagiske trålere.

For å unngå at antall pelagiske trålrettigheter økes, kan ikke det overtagende fartøy selge videre de pelagiske trålrettighetene helt eller delvis (splitting) til fartøy som ikke har pelagiske trålrettigheter fra før av, dvs. at en grunnkonsesjon ikke skal kunne splittes i flere grunnkonsesjoner, mens strukturkvoten kan deles på de som har grunnkonsesjon fra før av.

I struktureringssammenheng kan det være formålstjenlig hvis pelagiske trålrettigheter kan deles opp i separate kvoter på kolmule, tobis, øyepål og sei for å kunne rendyrke og spesialisere fartøy for disse fiskeriene.

Styrets forslag til vedtak i sak 10Årsmøtet tar innlegget til Harald Østensjø til

orientering. På bakgrunn av det som framkom i årsmøtet, gir

årsmøtet styret fullmakt til å arbeide videre med denne saken, herunder se på kvotetaket i trålgruppen.

Styret bør legge fram saken med forslag til vedtak på et medlemsmøte innen utgangen av 2009.