samhandlingsplattform osp 21.5.2012 magnar danielsen

Miljøverndepartementet

Norsk mal: Startside


HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde

Samarbeidsprosjekt - informasjon om bygning, samferdsel, annen samfunnsviktig infrastruktur, samt geodata

Magnar DanielsenOppstartmøte, Statens kartverk Oslo, 21. mai 2012



BakgrunnDet er konstatert behov for bedre samordning på tre områder:

planlegging og utførelse av ledningsarbeider(”sammen i grøfta”)

geodataregistrering og utveksling av data om ledninger og annen infrastruktur i grunnen

informasjonsflyt og samhandling om data som gjelder bygning, samferdselstiltak og annen infrastruktur over og under bakken (både privat og offentlig sektor)

Miljøverndepartementets rolle Overordnet geodatamyndighet Planmyndighet/sektorovergripende Miljøvernmyndighet

2



3

En ny virkelighet for planleggere og entreprenører



4

En ny virkelighet for planleggere og entreprenører



5



6



7 Kilde: Jernbaneverket



8



9

Prosjekter med 3D datamodellerBl.a. Kolsåsbanen Bjørvika Rv. 150: Ulven – Sinsen Follobanen Dovrebanen

http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2011/Eidsvoll-Hamar/



Forprosjektrapport Oslo kommune høsten 2011

10

Oppdrag

- Fremskaffe faktagrunnlag og status for hva som finnes per i dag av informasjon både i offentlig (kommunal og statlig) og privat regi, herunder oversikt over gjennomførte geotekniske undersøkelser - Få oversikt over status for dagens forvaltningsløsninger, etablerings- og ajourholdsrutiner for informasjon om undergrunn, grunnforhold og grunnvann - Klarlegge behovet for informasjon om undergrunn, grunnforhold, grunnvann, anlegg og tekniske installasjoner blant potensielle brukere - Få oversikt over lokalt, nasjonalt og relevant internasjonalt regel- og rammeverk, virkemidler og lover innenfor området knyttet til undergrunnskart - Identifisere mulig bruk av egnede verktøy og virkemidler for

forvaltning og planlegging av fremtidige tiltak og utnyttelse, herunder vurdere bruk av aktuelle plantyper etter plan- og bygningsloven for undergrunnen i Oslo

- Lage mandat m.v. for et hovedprosjekt for etablering av systematisk overvåknings-, forvaltnings- og innsynsløsning for informasjon om undergrunn og grunnforhold (løsmasser), herunder grunnvann, undergrunnskart og –arkiv.



Noen konklusjoner Økt utnyttelse av undergrunnen har ført til økt risiko for konflikter og økt risiko

for skade på installasjoner både under bakken og på overflaten. Spesielt kan nevnes fare for setningsskader på bebyggelse ved senkning av grunnvannet, samt at boring av dype energibrønner utgjør en potensiell fare for å kunne treffe andre undergrunnsinstallasjoner som tunneler og bergrom. Etablering av installasjoner som energibrønner, permanente pæler/spunter og dype garasjeanlegg antas å kunne skape hindringer for annen type fremtidig infrastruktur i undergrunnen. Det kan nevnes at det pr i dag ikke er søknadsplikt for boring av enkeltstående energibrønner.

Konklusjonen i forprosjektet er at kommunen har behov for verktøy og virkemidler for å styre utviklingen i undergrunn i Oslo bedre. Det foreslås å arbeide videre med juridiske virkemidler (bruk av eksisterende planverktøy samt innspill til forbedring av dagens lovverk), prosessuelle virkemidler (delegering av myndighet, forbedring av rutiner), samt tekniske løsninger (datainnsamling, dataverktøy, kartverk).

11



12

Miljøgevinster ved bruk av 3D integrerte og samordnete datamodeller Mer kan plasseres i samme trasé i bakken

– bedre arealutnyttelse/gjenbruk av areal (sambruk)– bedre planlegging gir mindre byggegrop– lengre holdbarhet på teknisk utstyr

Samordning og minimalisering gir kortere byggetid og mindre ulemper ved trafikkavvikling

Klimavennlige forbruk og innkjøp– Bruke teknologien til å sikre innkjøp av nye

klimavennlig og innovative tjenester og varer– Smart bygging gir mindre avfall– Bruke teknologien til å lage miljøregnskap for anlegget

(bl.a. klimagassutslipp) Penere og tryggere miljø på overflaten, luftledninger vekk

og ned i bakken Kortere traseer gir energieffektive løsninger Færre gravearbeider



13

Målsetting:samhandling

God forvaltning av data. ”Eier” har ansvaret. Felles objektbibliotek.

Avgiver-grensenitt på åpent

standardsiert format

Enkel utveksling av data mellom

dataeiere

God samordnet prosjekt-

planlegging/prosjektering

God samordnet utførelse



14



15

Overordnet IKT samhandlingsplattform for samferdsel og infrastruktur

Skal bidra til: god forvaltning av data, på en strukturert og

kvalitetssikret måte med sikte på at andre skal kunne nyttiggjøre seg informasjonen

bedre kommunikasjon og samhandling mellom aktørene innen ulike fag

bedre dataflyt mellom ulike systemer( prosjekterte fagdata, ”as built”, byggesak)

kontrollerte tilgangsnivåer enkel gjenbruk av informasjonen. Eks.: Data fra

byggefasen skal enkelt kunne hentes inn som prosjekteringsgrunnlag i neste planleggings/ prosjekteringsfase.

færre feil, kortere produksjonstid og lavere kostnader



16

Aktører som bør inviteres med: aktører innen bygge- og anleggsnæringen store offentlige og private byggherrer samferdselsmyndighetene (veg, jernbane, metro/trikk og

flyplass) ledningseiere, inkl. kommunene statlige sektormyndigheter IKT - systemleverandører bransjeforeninger

Partnere som i dag arbeider med initiativet: BuildingSMART BA-nettverket Miljøverndepartementet Prosjektet Framtidens byer?

Overordnet IKT samhandlingsplattform for samferdsel og infrastruktur



17

Noen suksessfaktorer Relevante aktører inviteres til å inngå intensjonsavtale etablere felles styringsgruppe søke Innovasjon Norge om midler til forprosjekt og senere

hovedprosjekter/delprosjekter nettverkstankegang i bunnen eier av data må fortsatt ha ansvaret bygge (på) åpne standarder ta utgangpunkt i konkrete use-case definere felles prosesser definere felles terminologi definere felles spørrenøkler etablere felles objektbibliotek for alle fag/sektorer etablere felles arena for vedlikehold ta hensyn til den internasjonale utviklingen, eks.

openINFRA hente lærdom fra offshorenæringen?



18

Mulig metoder BuildingSMART har erfaring med å utvikle

standardisert utvekslingsformat, terminologi og prosess

PROSESS

DATAORDBOK

DATA MODELL

Kilde: BuildingSMART



19

Data format

ORGANISASJON – NETTVERK

PROSESSER

TERMINOLOGI

DATA FORMATIFC, LandXML, CityGML, XML, GML

Kilde: BuildingSMART

ISO/TC211SOSI- en

objektbasert informasjons-

modell for geodata



20

Hvordan Organisere sentrale aktører for å sikre at alle fag er

representert og at løsninger er forankret i bransjen. Definere sentrale fremtidige brukstilfelle for effektiv dataflyt ml.

fag/faser. Brukstilfelle brukes til å definere behov for data ml. fag. Finne kandidater til fremtidige formater tilpasset de enkelte fags

behov. Kandidater skal være åpne formater og internasjonale. De enkelte fags terminologi skal standardiseres slik at

kommunikasjon ml. fagenes/fasenes programvarer kan mappes.



21

openINFRA - internasjonalt

Nordisk workshop nov. 2011



Takk for oppmerksomheten!

[email protected]


HUSK: krediter fotograf om det brukes bildeKlikk ikonet for å legge til et bildeKlikk ikonet for å legge til et bilde Klikk ikonet for å legge til et bildeKlikk ikonet for å legge til et bildeKlikk ikonet for å legge til et bilde Klikk ikonet for å legge til et bildeKlikk ikonet for å legge til et bilde


Norsk mal: Sluttside

samhandlingsplattform osp 21.5.2012 magnar danielsen

Presentations & Public Speaking