relasjonsbasert klasseledelse faktorer i …...• klasseledelse vil slik også måtte innebære at...
TRANSCRIPT
Relasjonsbasert klasseledelse – faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt
læringsutbytte
Thomas Nordahl
09.09.15
Innhold
• Faktorer tilknyttet læringsmiljøet med stor effekt på elevenes læring
• Læreren som leder av klasser og undervisningsforløp
• Relasjon mellom elev og lærer
• Betingelser for utvikling og forbedring av pedagogisk praksis
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hvis du er i en rolle som gir deg regelmessig kontakt med unge mennesker - husk dette:
Noen ser på deg nå og forventer ledelse.
(Dufour & Marzano, 2011, s. 3)
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Faktorer tilknyttet læringsmiljøet med stor effekt på elevenes læring
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Faktorer i læringsmiljøet
• Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen som:
Vennskap og relasjoner til jevnaldrende
Relasjoner mellom elev og lærer
Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp
Normer og regler
Elevsyn og forventninger til læring
Det fysiske miljøet i skolen
Samarbeid mellom hjem og skole
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Lærerkompetanser med god effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012)
Område
Formativ evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser
Klare standarder for god undervisning
Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen
En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer
Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring
Samarbeid mellom hjem og skole og foreldre med realistiske forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang
Thomas Nordahl
Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres praksis (stianalyse)
Relasjonen mellom lærer og elev
.54
.59
Struktur og tydelighet
.60
Feedback i undervisningen
Konklusjoner hos Hattie
• Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring.
• Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på den måten gjøre læring synlig for eleven selv.
• Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra forskningsbasert kunnskap.
• Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det som er utenfor læringsarenaen.
Kjenn din innflytelse
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Framgang i læring (skoler, klasser og elever)
God prestasjon God prestasjon
Lav framgang God framgang
Prestasjon
Lav prestasjon Lav prestasjon
Lav framgang God framgang
0,4 sta.
Framgang i læring
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
2,40
2,60
2,80
3,00
3,20
3,40
3,60
3,80
-1,50 -1,00 -0,50 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50
Fra
mg
an
g
Skåre
Læreren som leder av klasser og undervisningsforløp
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Fire grunnleggende oppgaver for alle lærere
• Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev.
• Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Spesielt viktig om læringsarenaen i seg selv ikke har klare rammer og strukturer (f.eks. baseskoler)
• Tydelige forventninger til og motivering av elevene.
Thomas Nordahl
Tre typer av eller kilder til forventninger
1. Elevenes egen tro på at de kan påvirke og regulere sin egen læring, det vil si en forventning i eleven om at de kan mestre det de skal lære. (Manger 2012).
2. Lærerens tro på egen evne til å kunne motivere elevene til å prestere og gjennom dette påvirke forventinger, positiv utvikling og læring hos elevene.
3. Forventninger og innstillinger til elever som ligger implisitt og eksplisitt i skolens kultur. Kollektive forventinger som gir et læringstrykk.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Fire grunnleggende oppgaver for alle lærere
• Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev.
• Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Spesielt viktig om læringsarenaen i seg selv ikke har klare rammer og strukturer (f.eks. baseskoler)
• Tydelige forventninger til og motivering av elevene.
• Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som støtter læring.
Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elever og voksne .
Thomas Nordahl
Lærere og elever er tildelt hverandre
• ”Elever og lærer er tildelt hinanden. De vælger ikke hinanden på basis af en formodet affinitet. Interaktionssystemet ’undervisning’ må derfor vinde sin egen orden, sin ’selvorganisation’, på basis af en ufrivillighed i samværet og ud fra nogle institutionelle forskrifter.” (Luhmann 2002: 133)
• Interaksjonssystem
• Ufrivillighet
• Selvorganisering
• Institusjonell forskrift: Kompleksitetsreduksjon
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ledelse er en integrert kompetanse
• I klasseledelse er det viktig å forholde seg til både en strategisk og situasjonsbestemt ledelse.
• I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en hensiktmessig balanse mellom lærerkontroll og elevkontroll.
• Klasseledelse handler om å være mer proaktiv enn reaktiv.
• God klasseledelse kjennetegnes av at den integrerte kompetansen har en merverdi forstått som en sterk tilstedeværelse
Thomas Nordahl
Ledelse og ansvar
• En lederposisjon og forventet utøvelse av ledelse vil i alle organisasjoner være forbundet med å måtte ta et ansvar
• Klasseledelse vil slik også måtte innebære at læreren alltid har et ansvar for det som foregår i undervisningen på ulike læringsarenaer
• I praksis vil det innebære at læreren som leder har et vist ansvar for lav motivasjon, dårlig arbeidsinnsats, lite tilfredsstillende læringsutbytte, lavt engasjement, frafall, problematisk atferd og lignende.
• Det er avgjørende å forstå at ansvar ikke handler om skyld.
Thomas Nordahl
Undervisningstid og læring
• Avsatt tid – timeplanlagt undervisning
• Undervisningstid – tid læreren bruker til undervisning og andre læringsaktiviteter
• Elevengasjert tid – tid der elevene har oppmerksomhet tilknyttet undervisning og læring
• Akademisk læringstid – tid der elevene lærer og responderer.
Drøfting:
Hvor mye tid tror dere det i gjennomsnitt er av undervisningstid, elevengasjert tid og akademisk læringstid i ei undervisningsøkt på 45 min?
Tid, undervisning og læring
Aktivitet Tidsbruk snitt i en klasse
Variasjoner mellom elever
Avsatt tid – timeplanlagt undervisning 45 min ingen
Undervisningstid – faktisk undervisning og læringsaktiviteter
41 min 34 – 44 min
Elevengasjert tid – elever har oppmerksomhet på undervisning og læring
31 min 17 – 38 min
Akademisk læringstid – tid der elevene lærer og responderer
24 min 3 – 34 min
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Læreren som aktivator eller tilrettelegger (Hattie & Yates, 2013)
Læreren som aktivator –
stor effekt på læring
Læreren som tilrettelegger
liten effekt på læring
Feedback Oppdagende læring
Metakognitive strategier Individualisert undervisning
Direkte instruksjon Åpne arbeidsplaner
Tydelighet og struktur Ansvar for egen læring
Kriterier og standarder
• Innenfor en rekke fagområder viser det seg at enkle statistiske regler og kriterier predikerer langt bedre ulike utfall enn fageksperter som baserer seg på subjektivt skjønn, autonomi og intuisjon.
• Et godt eksempel er Apgar-testen som brukes på alle fødsler over store deler av verden. Tre skåringsverdier (0, 1, 2) på fem variabler. Skåre over 8 ett og fem min etter fødsel og barnet vil sannsynligvis klare seg bra.
• Innenfor klasseledelse er det gode argumenter for å innføre noen kriterier og standarder basert på forskningsbasert kunnskap.
• Det er liten grunn til å tro at de enkelte lærers subjektive skjønn alltid er bedre enn systematisert forskning.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Eksempler på mulige standarder relatert til klasseledelse
• Oppstart av alle timer skal skje ved at lærere og elever er til stede når timen begynner, læreren skal hilse på elevene, gi noen korte enkle beskjeder kollektivt og det skal eksistere klare mål for timen som formidles til elevene.
• Alle timer skal inneholde
presentasjon av lærestoffet
utprøving av lærestoffet
oppsummering/sammenfatning av lærestoffet.
• Alle elever skal møtes med respekt uavhengig av deres atferd og forutsetninger for læring
• Alle klasserom og andre læringsarenaer skal holdes ryddige og overlates slik at de er klare til neste lærer.
Relasjon mellom lærer og elev
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Etablering av relasjoner til elevene
• Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg?
• De voksne har hovedansvar for relasjoner til elevene. Det asymmetriske forholdet
• Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett.
• Det er vesentlig å snakke med og verdsette det elevene synes er viktig og interessant.
• Humor opprettholder og forsterker relasjoner.
Thomas Nordahl
Anerkjennelse av elever
• Alle elever har et grunnleggende behov for anerkjennelse.
• Voksnes forpliktelse innebærer at oppmerksomheten må flyttes fra en selv til den andre. Dette er en etisk fordring (Løgstrup).
• Vanlig høflighet har en fundamental virkning. Smil, håndtrykk, blikkontakt, interessert lytting o.l. er uttrykk for anerkjennelse. Kroppsspråk er viktigere enn språket.
• Eleven må møtes som en aktør i eget liv med en grunnleggende respekt for sin meninger og sine mestringsstrategier.
Thomas Nordahl
Dimensjoner i lærerrollen
Kontroll
Autoritær Autoritativ
Varme
Forsømmende Ettergivende
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Utvikling og forbedring av pedagogisk praksis
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Det vi ikke har innflytelse på i skolen
• Skolen har de elevene den har. Foreldrene har sendt de beste barna de har.
• Elevene har de foreldrene de har. Som skoleleder og lærer har du ingen kontroll på foreldrene og deres innflytelse på egne barn.
• Læreplan, lovverk og skolens økonomiske rammer er vedtatt i demokratiske prosesser.
• Bruk energi og innsats til å påvirke de faktorene du og skolen har innflytelse på.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Standarder for god klasseledelse ved Tiurleiken skoleMÅL
- God struktur, med markert start av
timen
- Klare og direkte instruksjoner om
arbeidsinnsats, læringsmål og adferd
- Fokus på forkunnskaper, aktivisering, lese- og
læringsstrategier, tolke/reflektere, variasjon,
aktivisering, tilpasset opplæring, vurdering og
formative tilbakemeldinger
- Undervisningen har en klar
avslutning/oppsummering
AKTIVITETER
OPPSTART ARBEIDSØKT OPPSUMMERING/AVSLUTNING
- Elevene hentes presis til timen
- Elevene hilser på læreren ved inngang
om morgenen og i møte med ny lærer
(øyekontakt med alle)
- Læreren starter timen med ”et smil” –
hyggelig oppstart
- Undervisningen starter først når alle
elevene har tatt frem utstyrt, kommet til
to og er oppmerksomme
- Faglige og sosial mål med
vurderingskriterier for økten
formidles skriftlig og muntlig
- Plan for timen formidles skriftlig og
muntlig (plan for dagen i første time)
- Læreren gir kollektive beskjeder i
starten av timen og sjekker at alle
elevene forstår
- Elevenes forkunnskaper aktiviseres gjennom
styrt lærersamtale og læringssamtaler elevene
mellom, eller på annen måte
- Lesestrategier blir undervist i henhold til LP
- Viktige begreper undervises
- Det formuleres muntlige og skriftlige
spørsmål/læringsmål/oppgaver som ivaretar
aspektene tolke og reflektere i møte med tekst,
og i muntlige diskusjoner
- Alle elevene aktiviseres og ansvarliggjøres i
timene
- Variasjon mellom formidling, elevaktivitet, dialog,
diskusjoner, praktiske oppgaver osv.
- Tilpasset undervisning
- Høyt fokus på formative tilbakemeldinger og
vurdering
- Klar avslutning med oppsummering av
faglig/sosial mål, samt viktige begreper – alle
elevene blir aktivisert
- Elevene minnes om hva som skjer neste time
- Rydde
- Lærer er til stede i korridoren til alle elevene er
ute
GENERELT
MÅL AKTIVITET
- Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer–elev og tar ansvar for
kvaliteten på denne relasjonen
- Det er høy grad av ros og oppmuntring i undervisningen
- Det jobbes kontinuerlig med relasjonen mellom elevene
- Autoritativ klasseledelse
- Uønsket adferd blir håndtert på en profesjonell måte
- Læreren fokuserer på positive ”anmerkninger”
(5-1 regelen) og gir os underveis i økten
- Trening av sosiale ferdigheter er en sentral
del av undervisningen
- Det er høyt fokus samarbeidsaktiviteter og
felles opplevelser
- Læreren følger prinsipper i plan for håndtering
av uønsket elevadferd
August
Oppstart
September
Avslutning
Oktober –november
Hovedelementer:
Forkunnskaper
Aktivisering
Tolke/reflektere
Lærings-
Strategier
Ros
……osv.
Desember:
Hele økter
Fram mot medarbeidersamtaler i januar
Tiurleiken skole
Etableringsfase – 1. termin
Hyppighet:
1-2 ganger pr uke
for alle lærere
Observasjon:
Ca. 15 min – 60 min
Samtale : Ca. 15 min
LESEPROGRESJONSPLAN
Nasjonale prøver lesing 5. trinn
Etabler profesjonelle læringsfelleskap
• Om skoler skal forbedre seg, er det nødvendig med en systematisk og kollektiv innsats i stedet for individuelle tilnærminger basert på de profesjonelles egne behov
• Hvis elevene skal realisere sitt potensial for læring, må lærerne og pedagogene arbeide systematisk og aktiv sammen for selv å lære. Slik utvikles de ansattes og institusjonens kapasitet og kompetanse.
• Vektlegg den samarbeidende og kunnskapsinformerte profesjonsutøveren.
• Handling er det mest avgjørende i kompetanseutvikling og forbedringsarbeid, både for ledere og ansatte.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en
forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:
Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre?
(Dufour & Marzano 2011, s. 208)
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Referanser
• Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press.
• Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge.
• Hattie (2012): Visible learning for teachers. Maximazing impact on learning. New York: Routeledge.
• Helmke, A. (2013): Undervisningskvalitet og lærerprofesjonalitet. Fredrikshavn: Dafolo forlag.
• Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal forlag
• Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Thomas Nordahl