1

Strategi

Regjeringa sin strategi for heilårige arbeidsplassar i fiskeindustrien

Nærings- og fiskeridepartementet

2

Innhold1 Innleiing ................................................................................................................ 3

1.1 Bakgrunnforstrategien ............................................................................. 31.2 Føresetnadeneforogoppbyggingaavstrategien................................... 3

2 Status for norsk sjømatindustri ........................................................................ 62.1 Historiskutviklingifiskeindustrien ........................................................... 62.2 Næringsstrukturogeigarskap ................................................................... 72.3 Produksjonogbearbeiding ....................................................................... 92.4 Sysselsetjing .............................................................................................. 122.5 Lønsemdogverdiskaping ........................................................................ 15

3 Forhold som påverkar talet på heilårige arbeidsplassar ............................ 193.1 Råstofftilgang ............................................................................................ 193.2 Råstoffkvalitet ........................................................................................... 243.3 Råstoffmarknaden ................................................................................... 253.4 Forbrukarkrav ........................................................................................... 263.5 Marknadstilgang ....................................................................................... 263.6 Tilgangtilkompetanse,forskingogutvikling......................................... 273.7 Konkurranseforhold ................................................................................. 29

4 Utsikteneforheilårigearbeidsplassarifiskeindustrien ............................ 31

5 Regjeringasinpolitikkforheilårigearbeidsplassarifiskeindustrien ...... 325.1 Godegenerellerammevilkår ................................................................... 325.2 Forbetraråstofftilgangforindustrien ..................................................... 335.3 Einbetreførstehandsmarknad ............................................................... 355.4 Aukakvalitetpåråstoffet ......................................................................... 365.5 Betramarknadstilgang ............................................................................. 375.6 Aukakonkurransekraftgjennomteknologiskutvikling,produktutvikling

ogautomatisering .................................................................................... 38

Forsidebilder:Øvsttilvenstre:Noregssjømatråd,fotograf:AlfBørjessonNedsttilvenstre:Noregssjømatråd,fotograf:MariusFiskumØvsttilhøgre:Noregssjømatråd,fotograf:MariusFiskumImidtentilhøgre:Noregssjømatråd,fotograf:JohanWildhagenNedsttilhøgre:Noregssjømatråd,fotograf:JeanGaumy

3

1 Innleiing

1.1 Bakgrunn for strategien

IsambandmedbehandlingaavMeld.St.10(2015-2016)En konkurransekraftig sjø-matindustri(sjømatindustrimeldinga)badStortingetregjeringaomåutarbeideeinstrategiforheilårsarbeidsplassarifiskeindustrien.Iinnstillingasiheldtnæringsko-miteenframatbetreutnyttingavråstoffetereinføresetnadforaukaverdiskapingisjømatnæringa.Komiteenvarderforopptekenavatdeifiskeripolitiskeregule-ringanefremjarkvalitetogbidregtilåaukeverdienpåsluttproduktet.Stortingetbadogsåregjeringaomåutarbeidestrategiaromrekrutteringtilfiskerinæringaogaukautnyttingavrestråstoff.

RegjeringaharfunnedetnaturlegåsjåstrategianeisamanhengmedMeld.St.32(2018-2019)Et kvotesystem for økt verdiskaping – en fremtidsrettet fiskerinæring(kvo-temeldinga).Fleireavdeimestsentraleverkemidlasomstyresmakteneharforåpåverkerekrutteringatilfiskerinæringa,erknyttetilkvotesystemet.RegjeringaharderforvaltåsvarepåførespurnadenfråStortingetomeinstrategiforrekrutteringtilfiskerinæringagjennomkvotemeldinga.Innretningaavkvotesystemetkanogsåpåverkeomfangetavheilårigearbeidsplassarifiskeindustrienogutnyttingaavrestråstoff,menhererandrefaktorartrulegvelsåviktige.Betydningaavkvotesys-temetforomfangetavheilårigearbeidsplassarifiskeindustrienogutnyttingaavrestråstoffbliromtaltikvotemeldinga,menregjeringaharitilleggvaltåutarbeideeignestrategiarforheilårigearbeidsplassarifiskeindustrienogaukaverdiskapingavmarintrestråstoff,somsupplererogutfyllerkvotemeldinga.

1.2 Føresetnadene for og oppbygginga av strategien

Fiskeri-oghavbruksnæringaereiviktigframtidsnæringforNoreg.Einberekraftigvekstinnanfordessesektoranevilskapelønsamearbeidsplassarialledelaravlandet.Fiskeindustrien,somomfattarbedriftenesomnytterfiskogannamarintråstofftilproduksjonavulikeprodukt,ereinviktigdelavsjømatnæringa.Regjeringaønskjerfleiretryggeogattraktivearbeidsplassarisjømatnæringaogisjømatindustrien.Innleiingsvismådetlikevelunderstrekastatdeterklareavgrensingarsomgjerateinvanskelegvilkomeditatdetberreblirtilbyddheilårige arbeidsplassarifiskeindustrien.Fordendelenavindustriensombaserersegpåvillfangafisk,kjemdetteblantannaavvandringsmønsterettildeiviktigastefiskeslagaogatstoredelaravdeiulikefiskekvotaneblirlandainnanforeinkortoghektiskperiodeavåret.Sterktsesongpregaråstofftilganggjerheilårigdriftvanskelegforfiskeindustrien.Deterderforføremålstenlegforbedrifteneånyttesesongbasertarbeidskraftiperiodanederråstofftilgangenerpåsitthøgaste.Underføresetnadomatdagensflåtestrukturmedeinstordelkystfartøyvarerved,atmangefiskeindustribedrifterspesialiserersegpåeittproduktellereinartogat

4

detprimærterfersktråstoffeinbruker,vildennesituasjonenhaldefram.Samtidigliggdetmoglegheiteriåaukegradenavheilårigsysselsetjinggjennomblantannalevandelagring,aukabrukavfrystråstoffogproduksjonbasertpåfleireartar.

Styresmaktenekanvedhjelpavuliketiltakleggjetilretteforatnæringakantilbyfleireheilårigearbeidsplassar,gjennomåfjerneeventuelleunødigebarrierarellerkorrigereforeventuellemarknadssviktarsomertilhinderforeisliktilpassing.Styresmaktenekanogsåstimuleretil,ellergjeredetmeirgunstigfornæringsak-tørane,åtilbyfleireheilårigearbeidsplassar.Sliketiltakvillikevelsomregelogsåinneberekostnaderogtaptverdiskaping.Eitmålomflestmoglegheilårigearbeids-plassarifiskeindustrienvilfølgjelegkunnekomeikonfliktmedandremålforfiskeripolitikkenogogsåregjeringasingenerellenæringspolitikk.Detmåværeopptilbedriftenesjølvåvurderekvasysselsetjingdeitrengforåkunnedrivelønnsamt.Hovudmåletforregjeringasinnæringspolitikkerstørstmoglegsamlaverdiskapinginorskøkonomi,innanforberekraftigerammer.Detinneberåleggjetilretteforinnovasjonogomstilling,slikatressursane,arbeidskraftaogkapitalen,blirbruktederdeigirhøgastavkastning.Regjeringaserdetderforsomnaudsyntåbalansereeinmålsetjingomfleireheilårigearbeidsplassarifiskeindustrienoppmotandremålsetjinger.

Utsiktenesjømatindustrienharforåtilbyheilårigeogtryggearbeidsplassar,ernærtknyttetilkonkurransekraftaisjømatindustrien.Konkurransekraftinneberatbedrifteneiindustrienmåvereistandtilåseljeproduktasinetilprisarsomgjeratdeipåkortsiktkanbetalemarknadsprisforarbeidskraft,kapitalogandreinnsatsfaktorarsominngåriproduksjonen,ogatbedriftenepålengresiktitilleggmåhaeitilstrekkeleglønsemdtilatdeieristandtilåfornyekapitalutstyret.Konkurransekraftaisjømatindustrienogdermedutsiktenetilåtilbyheilårigearbeidsplassarblirpåverkaaveirekkjeulikefaktorar,somvilbligåttgjennomistrategien.Nokrefaktorarkanpåverkastavstyresmaktene,medanandrefaktorarliggutanfordetstyresmaktenekanpåverke.

Eitsentraltspørsmåleromsjømatnæringasamla ståroverforeitverdiskapings-problem,elleromdeteventuelleproblemethellererkorleisverdiskapingaerfordeltmellomleddaiverdikjeda.NOU2014:16Sjømatindustrien – Utredning av sjømatindustriens rammevilkår konkludertemedatdenrelativtlågeverdiskapingaifiskeindustrieninokongradkjemavreguleringariflåteleddetsomsvekkjerlønsemdailandindustrien.Idennestrategientekeinutgangspunktiatsentralelovgitterammevilkårikkjeblirendra.RegjeringahariGranavolden-plattformaslegefastatgrunnprinsippaideltakarlova,fiskesalslagslovaoghavressurslovaliggfast.Strategienhandlarderforihovudsakomområdesomdetkanvereaktueltåvur-dereutanåendresentraltlovverk.Detteinnebersamtidigatendringarisentraleavgrensingarforhøvettilåpåverketilbodetavheilårigearbeidsplassar,fellutanforstrategien.

Sjølvomregjeringaidenneomgangikkjeføreslårendringarifiskesalslagslovaellerdeltakarlova,inneheldstrategienlikeveleinomtaleavkorleisdessesentraleram-mevilkårapåverkarkonkurransekraftaoglønsemdaifiskeindustrien,ogdermedhøvetindustrienhartilåtilbyheilårigearbeidsplassar.

5

Strategienerkonsentrertomdenspesifikkepolitikkenregjeringaharforsjømat-næringaogsjømatindustrien,ogilitengraddengenerellepolitikkenregjeringaharoverfornæringslivet.Detkanlikevelhevdastatdengenerellepolitikkentilregje-ringaervelsåviktigforsjømatindustriensomdenmeirsektorspesifikkepolitikken.Idetsomfølgjer,gisdetderforeinkortomtaleavhovudpunktairegjeringasingenerellepolitikk.

Regjeringaprioritererskatte-ogavgiftslettertilnorskebedrifterogarbeidstakarar.Sjømatindustriendregtilliksmedannanindustrinytteaveitredusertskatte-ogavgiftsnivå.Regjeringaharstyrktløyvinganetilnæringsrettaforskingoginnovasjon,samtidigmedatdeterlagttilretteforraskarebyggingavvegogbane.Regjeringaharsærlegsatsapåmarinforsking,sjømatnæringagjerdetgodtikonkurransenombreieoffentlegeforskingsmidlar,ogutbyggingavinfrastrukturersværtviktigforsjømatnæringasomerlokalisertlangsheilekysten.Regjeringasatsarpåforenklingogdigitalisering,slikatbedrifterogprivatpersonarskalkunnebrukemindretidpårapporteringogmeirtidpååskapeverdiarogarbeidsplassar.Sjømatindustriennytgodtavdette,påliklinjemedannanindustri.Blantannagårdetføresegeitkonkretarbeidforattilsynsmyndigheitersomførertilsynmedhavbruk-ogsjømat-næringabetreskalsamordnesegogdelekunnskapmedkvarandre.Regjeringaarbeiderheiletidaforåsikregodmarknadstilgangfornorskebedrifterogpro-duktblantannagjennomVerdashandelsorganisasjon(WTO)ogvedåforhandleframfrihandelsavtalar.SjømatereiavdeifremsteeksportvareneNoreghar,ogmarknadstilgangeropenbertsværtviktigforsjømatnæringa.Regjeringaførereinansvarlegfinanspolitikkforåunngååleggjepresspåkronekursenogkonkurran-seutsettsektor.Detersværtviktigforkonkurransekraftaisjømatindustrienatikkjekronekursenblirforsterk.

Førstedelavstrategienskildrarsituasjonenidagogutviklingstrekkisjømatnæ-ringa,medvektpåfiskeindustrien.Vidaredrøftarvisentralefaktorarsompåverkaromfangetavheilårigearbeidsplassarifiskeindustrien,ogvigjergreieforeksiste-randeordningarpåområdet.Avslutningsvispresenterervidelmålogtiltaksomkanbidratilatdetblirtilbyddfleireheilårigearbeidsplassarifiskeindustrien.

Omgrepasjømatindustriogfiskeindustribliridennestrategienistorgradbruktomkvarandre.Langtpåvegkandeitoomgrepalesastsomsynonym,sjølvomsjømatindustristrengttekeereitnokovidareomgrepennfiskeindustriiogmedatdetikkjeberreomfattarbearbeidingavfisk,menogsåbearbeidingavtildømesskaldyr.

6

2 Status for norsk sjømatindustri

2.1 Historiskutviklingifiskeindustrien

FiskeindustrieniNoreghargåttgjennomstoreendringardeisistetiåra.Dregvideilangelinjenetilbaketiletterkrigstida,bleidetvedhjelpavsterkoffentlegstøttebygdoppeinomfattandefiletindustriiNord-Noreg.Filetindustrienvarforventaåbidratilsysselsetjingogbusetjing,spesieltiFinnmark.Idagerdetlikevelberreeitfåtalfiletprodusentarigjen.Samtidigmedatdetharblittfærrefiletbedrifterikvitfisksektoren,haraukaoppdrettsproduksjonførttilatslaktingogbearbeidingavlaksharvakseframsomdenstørstesektoreninnanforfiskeindustrien,bådemåltiomsetningogtaletpåsysselsette.Ieitlengreperspektivhardetogsåvoreeinaukeidelenavdeipelagiskefangstanesomblirbruktetilproduksjonavkonsumpro-dukt.SjølvomdensamlasjømatproduksjonenfråfangstogoppdrettiNoregharaukamykjegjennomdeisisteåra,hovudsaklegsomfølgjeavaukaoppdrettspro-duksjon,hardetlikevelvoreeiutviklingmotateinstadigaukandedelaveksportenavbådeferskogfrystfiskerubearbeiddfisk,medandenvidarebearbeidingaskjerilandmedstørrefortrinnforarbeidsintensivproduksjon.

Fiskeindustrienhargjennomårablittutsettforstadigsterkarekonkurranse,kombi-nertmedatdenoffentlegestøttalangtpåvegeravvikla.Globaliseringogredusertetransportkostnaderinternasjonaltharmedførtatsjømatindustrieniaukandegradmåkonkurreremedsjømatindustrieniandrelandbådeiråvare-ogsluttprodukt-marknaden.Itilleggmøtersjømatindustrienhardkonkurranseiinnsatsfaktormark-naden,derfiskeindustrienmåkonkurrereomarbeidskraftogkapitalmedandresektorariNoreg.Atstadigmeiravbearbeidingaavnorsksjømatharblittflyttutavlandet,kanistorgradlesastsomeinaturlegomstillingsomfølgjeavatkorkjelønerellerlønsemdisjømatindustrienharvoretilstrekkelegetilatressursaneharfåtteitilstrekkelegavløningrelativttildenalternativeverdiendeira.Lønsemdaisjømatin-dustriensomheilskapharovertidvoresvak,sjølvomdeterskilnadermellomdeiulikesektoraneinnanforfiskeindustrien,ogogsåmellomenkeltbedrifter.

Fiskeindustrienerframleiseinviktigbidragsytartilsysselsetjingogbusetjingimangelokalsamfunnlangskysten.Eitutviklingstrekkoverhartidharlikevelvoreatdelenutanlandskearbeidstakararharauka.Idageromlaghalvpartenavdeitilsetteinorskfiskeindustriutanlandske.UtviklingamotaukabrukavutanlandskarbeidskraftskautsærlegfartetterutvidingaavEUaustoveriperioden2003–2007.Godtilgangpåutanlandskarbeidskraftharvoreviktigforfiskeindustrien,gjennomatdetharkompensertforutfordringarmedårekrutterenorskarbeidskraft.

Sjølvomhistorikkenmedtankepålønsemdikkjeerdenbeste,erdetlikevelteikntiloptimismeoginvesteringsviljeisjømatindustrien.Detfinstfleiredømepåatdetbliretablertnyeogmoderneanleggforblantannafiletproduksjon.Drivkreftenebakdenneutviklingaerblantannaautomatiseringogaukaforbrukarkravtil

7

sporbarheitogberekraftigproduksjon.Utviklingakaninnebereatfiskeindustrienistørregradogsåkantilbyarbeidsplassarsomnorskearbeidstakararoppfattarsomattraktive.

2.2 Næringsstruktur og eigarskap

Sjømatindustrienbeståravbedriftermedstorvariasjoniproduksjonsform,skala,lokaliseringogråstoffbase.Deterogsåeitstortmangfaldavulikeorganiseringar,sjølvomhovudregeleninnanfordenfiskeribaserteverdikjedaeratbedrifteneikkjeervertikaltintegrerte.Fangstbasertnæringergjennomlovomrettentilådeltaifiskeogfangst(deltakarlova)regulertslikatindustrien,medunntakavenkelteindustriaktørarikvitfisksektorensomharfåttdispensasjonfråaktivitetskravetetterlova,ikkjekangisovertakingsløyveforfiskefartøy.Industrienerderforavgrensafråoppstraumsvertikalintegreringiverdikjeda.Integrasjoninitiertavfangstleddeterderimotikkjeomfattaavlova.Deterhelleringenlovgitterammersomavgrensarorganiseringaioppdrettsnæringa.Ioppdrettsnæringaerderforeinstordelavselskapa,særlegdeiaveinvissstorleik,heilintegrerte,medkontrollpåheilepro-duksjonenfråstamfisktilmatfiskogsal.

Norsksjømatindustriutgjordei2017omlag425bedrifter,organisertunder366juridiskeeiningar,ogsysselsetteomlag11300årsverk.369avbedrifteneproduse-rerkonsumprodukt,medandeiresterandeharverksemdasiinnanforproduksjonavfiskemjølog-olje.

Industrienkangrovtsettdelastinnibedriftersombaserersegpåkvitfisk(medtorsk,hyseogseisomdeiviktigasteartane),laksefisk(somitilleggtillaksogsåomfattarregnbogeaure,aureogrøye)ellerpelagiskfisk(dermakrellogsilderdeiviktigasteartanesomblirnyttatilproduksjonavkonsumprodukt,medankolmule,lodde,augnepålogtobiserviktigeartariproduksjonenavfiskemjølog–olje).Deterlitengradavoverlappmellomsektorane.Rundttotredjedelaravbedrifteneisjømatindustrienbaserersegprimærtpåbearbeidingavkvitfisk.Eitkjenneteiknpåfiskeindustrienerathanersamansettavmangesmåbedrifter.Detteerspesielttilfelleikvitfiskindustrien.Itilleggtildeitresektoranenemndeovanforkjemfleireandresektorarsomblantannaskaldyr,somlikevelutgjereinlitendelavdensamlasjømatindustrien.

Sjømatindustrienerlokalisertlangsheilekysten,menmedeittyngdepunktidennordlegastedelenavlandet.Nordlandhardethøgastetaletkonsumbedrifter(detvilseieatdetersettbortfråbedriftersomprodusererfiskemjølog–olje),med91i2017,følgtavMøreogRomsdalmed65,Tromsmed43ogFinnmarkmed41.

Tabell2.1viserutviklingaitaletpåkonsumbedriftertilbaketil1995.Detharovertidvoreeiutviklingmotfærrebedrifteriallefylke.Samtidigharutviklingagåttmotstørreogmeireffektiveanlegg.Samlasettertaletpåbedriftertilnærmahalvertgjennomperioden,frå688bedrifteri1995til369bedrifteri2017,ogberreiløpetavdeisistetiåraertaletredusertmednærareeinfjerdedel.Denprosentvis

8

størstereduksjonenitaletpåbedrifteriperiodenvariSognogFjordane(-61pst).Finnmarkerfylketmeddenminsteprosentvisereduksjonenitalbedrifter(-28pst).

  1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017Nordland 163 162 157 149 142 128 121 109 102 95 95 91Møre og Romsdal

126 115 110 103 96 90 86 77 75 74 68 65

Troms 71 69 65 56 59 52 49 47 46 44 45 43Finnmark 57 57 56 61 50 49 47 43 46 40 43 41Skagerak 57 55 53 46 43 38 43 38 29 32 32 31Trøndelag 52 55 57 52 43 43 40 36 33 30 30 29Hordaland 58 60 56 54 49 49 45 38 33 30 28 28Rogaland 43 42 43 43 37 33 28 25 26 25 26 25Sogn og Fjordane

41 38 38 39 37 32 26 25 23 19 17 16

Totalt 668 653 635 603 556 514 485 438 413 389 384 369

Tabell 2.1 Utvikling i talet på konsumbedrifter i norsk sjømatindustri 1995-2017Kjelde:Nofima(2018),driftsundersøkingafor2017

Densametrendenavteiknarsegogsåinnanforkvaravdeitresektoranesombase-rersegpålaksefisk,kvitfiskogpelagiskfisk.Reduksjonenitaletpåbedrifterharvorespesieltkraftiginnanforlakseslakteria.

Taletpålakseslakteribleiredusertfråca.100rundtår2000til45i2017,trassiatproduksjonenbleibortimottredoblainnanforsameperiode.Volumetperfabrikkermeirenndoblailøpetavdeisistetiåra.Reduksjonenitaletpåreinelakseslakterierforsterkaaveinreduksjonibedriftersomdrivmedlakseslaktingikombinasjonmedandreartar,frå18i2000tiltoi2017.Slakterietsomslaktamestfiski2017,varSalmarsittanleggpåNorskagetpåFrøyamed121200tonn.NestetterSalmarfølgdeNordlaks,somi2017slakta70000tonnfiskvedslakterietsittpåStokmarknes.PåtredjeplassfølgdeLerøyMidtmed64500tonn.Gjennomsnittsslakterietslaktai2017rundt28000tonn.Detfinstframleisfleiremindreslakteri,ogi2017vardet11slakterisomslaktamindreenn10000tonn.Mowi,somharrundteinfjerdedelavnorskproduksjonavoppdrettslaks,handtertei2017heileproduksjonensinmedfemanlegg.

Innanforpelagiskkonsumindustriertaletpåbedrifterredusertmedrundt40pst.sidantusenårsskiftet.Medandetiår2000var49reinekonsumbedrifter,vartaleti2017reduserttil29.Itillegghardetvoreeinstorreduksjonianleggsombaserersegpåpelagiskfiskikombinasjonmedandreartar,frå47vedtusenårsskiftettil14i2017.Eitvelsåviktigutviklingstrekkipelagisksektorharvoredenkraftigekonsen-trasjonenpåeigarsida,derPelagiaidagerdendominerandeaktøren.I2017stoddeitrestørsteaktøranefornesten68pst.avkvantumetavmakrell,sildogloddesombleilandatilkonsum,medandeifemstørstestodfor85pst.

Kvitfisksektorenharhattdenrelativtminstereduksjonenitalbedrifter.Reinekvitfiskbedrifterbleiredusertfrå270rundtår2000til185i2017.Itillegghardetogsåhervoreeinkraftigreduksjonitaletpåbedriftersombaserersegpåkvitfiskikombinasjonmedandreartar,frå57iår2000til16i2017.

9

Boks 2.1 Produksjon av fleire artar i kombinasjon

Utviklingaovertidhargåttmotatstadigfærrefiskeindustribedrifterbaserersegpåproduksjonavfleireartarikombinasjonmedkvarandre.Utviklingaereitresultatavforretningsmessigevurderingarinæringa,ogikkjehindringarpålagdeavstyresmaktene.

Hygieneregelverketskilikkjemellomoppdrettfiskogvillfisk,menregelverketforfiskehelseogfiskevelferdinneheldnokretilleggskravknyttetilbl.a.desin-feksjonavavløpogavlivingavfiskensomogsåmåvereoppfyltitilleggtildeigenerellekravaihygieneregelverket.

Densistetidahardetvoredømepåbedriftersomsatsarpååslaktelaksogtorskvedsameanlegg.Detkangjegrunnlagforheilårigearbeidsplasser.EitdømepådetteerVikingØksnesiAlstadvåg.

Påeigarsidahardetskjeddstoreendringarinnanforalledelaneavsjømatindus-triendeisisteåra,særleginnanforkvitfisksektoren,ogsærlegknytttilatkapita-leigararmedbakgrunnfrålaksenæringakjøpersegoppikvitfiskindustrien.DeitointegrertekvitfiskkonsernaNorwaySeafoods/HavfiskogNergårdharbeggefåttnyeeigarar,gjennomatdeibleiovertekneavhøvesvisLerøySeafoodGroupi2016ogNorskSjømatikompaniskapmeddetislandskesjømatselskapetSamherjii2017.EttereigarskiftetharNergårdigjengjortfleireoppkjøp,blantannaavindustribe-driftaAkselHansenog40pst.avreiarlagetBergFiskeriselskap.EitannaoppkjøpvarLofotenViking.Insula,eitholdingselskapforKverva,somigjenharutspringetsittfråSalmar,harpåsisideervervaeinstorporteføljeavindustribedrifterinn-anfordeisisteårasomidagblantannabeståravLofotenSjøprodukter,MaxMat,BåtsfjordbruketogNordicGroup.

Eiannautviklingikvitfisksektorensomharaukapådeisisteåra,eratfleirereiarlagharetablerteignesalsverksemderpålandogovertekfangstanesjølv,utanatfiskenblirgjordtilgjengelegforkonkurransepådenordinæreauksjonsmarknaden.Fiskeindustrienellesharpåsisideikkjehøvetilåintegreremotflåteleddet,etter-somdetikkjeertillateetterdeltakarlova.Utviklingaomtalastnærareikap.5.3.

2.3 Produksjon og bearbeiding

Densamlasjømatproduksjonen(villfangstogoppdrett)iverdavari2016på171mill.tonn.1INoregbleidetisameårfiskaogoppdrettaomlag3,35mill.tonn,rettiunderkantav2pst.avdentotalesjømatproduksjoneniverda.I2018utgjordefangstogoppdrettfråNoregca.4mill.tonn.Eksportverdienavnorsksjømatvari2018på99mrd.norskekroner,einaukepå5pst.frå2017,nokosomgjerNoregtil

1 State of Fisheries and Aquaculture 2018, FAO

10

denneststørstesjømateksportøreniverdamåltivårheimlegevaluta.Sidanopp-startenpå1950-og1960-taletharhavbruksnæringautviklasegtilåblieinæringsombidregmedomlag1,5millionartonnmatfiskårleg.Laksogaureutgjernoomlag40pst.avvolumetavnorsksjømatproduksjon,ogioverkantav70pst.avverdien,ogereinviktigbidragsytarforråstofftilsjømatindustribedrifteneiNoreg.

Avsektoranesombaserersegpålaksefisk,kvitfiskogpelagiskfisk,erdetkvitfiskensomistørstgradblirbearbeiddiNoreg.Deisisteåraharomlag50pst.avdentilgjengelegekvitfiskenblittbrukttilproduksjonavulikebearbeidaproduktiNoreg,medandetresterandeblirselt/eksportertutanåhablittbearbeiddutoverslakting.Avdenpelagiskefiskenbliromlag20pst.bearbeiddiNoreg,eller30pst.omeinberreserpåandelensomgårtilkonsum.Avlaksefiskenbliromlag25pst.bear-beiddiNoreg.Figur2.1-2.3inneheldtalframtil2018,ogerbasertpåeksporttal2.

DelenavnorskkvitfisksomblirbearbeiddiNoreg,harvorenedovergåandeoverlengretid,ogeinstadigstørredelavkvitfiskenblireksportertubearbeidd.Delenbearbeiddfiskharfallejamtfrå80pst.i1994til48pst.i2018.SeierkvitfiskensomistørstgradblirbearbeiddiNoreg,deromlag70pst.avdettilgjengelegeråstoffetinngåriproduksjonavbearbeiddeprodukt.Tilsvarandetalfortorskoghyseerhøvesvis69og25pst.Klippfiskproduksjonenerdominertavseiogtorsk,somfor-klarerdenrelativthøgedelensomblirbearbeiddavdesseartane.Deterførstogfremstproduksjonenavfrosenfiletavkvitfisksomharblittredusert.Produksjonenavferskfiletharrettnokvorenokoaukandeideiseinareåra,menvekstensynestnoåhastagnert.

Figur 2.1 Brukenavkvitfisk,prosentavtotal1992–2018Kjelde:Nofima,Noregssjømatråd

2 Fisk som blir seld i den norske marknaden, er jamt over bearbeidd i større grad enn fisk som blir eksportert. Effekten av høg bearbeidingsgrad for produkt som blir omsette i Noreg på den totale bearbeidingsgraden, vil derimot vere avgrensa som følgje av relativt små volum.

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Klippfisk Tørrfisk Saltfisk Filetprodukter Ubearbeidd

11

Innanforsektorenpelagiskfisktilkonsumhareinstørredelavråstoffetgåtttilpro-duksjonavbearbeiddeproduktiseinareår.Medan37pst.avsildableibearbeiddi2000,haddedelenaukatilomlag65pst.i2018.Detteskrivsegihovudsakfråaukaproduksjonavsildelappar,medanmakrellogloddeilitengradblirbearbeidde.Næringaharlengehatteisatsingpååaukebearbeidingaavmakrell,blantannagjennomprosjektet«PelagiskLøft».Delenavråstoffetsomgårtilproduksjonavoljeellermjøl,hardeisisteårablittredusert.Mjøl-ogoljeproduktafråpelagiskindustriharlikevelaukaikvalitet,ogernohøgverdiproduktsamanliknamedtidlegare,menproduksjonenipelagiskindustrihariaukandegradblittauto-matisertogharmindreåseieforsysselsetjingaenndenmeirarbeidsintensivekvitfiskproduksjonen.

Figur 2.2 Brukenavpelagiskeartar,prosentavtotal2000–2018Kjelde:Nofima,Noregssjømatråd

Noregerdenleiandeprodusenteniverdaavoppdrettslaks.Omlag75pst.avlaksefiskensomblirprodusertiNoreg,blireksportertellerseldubearbeidd.Medeintotaloppdrettsproduksjonpåomlag1,5mill.tonn,inneberdetatdetårlegblirbearbeiddca.375000tonnlaksogaureiNoreg.DenbearbeidingasomfinnstediNoregerdominertavfiletproduksjonderomlag65pst.avdentotaleproduksjo-nenerferskefiletar,medandetresterandekvantumeterfrystefiletar.BerreéinprosentavlaksefiskenblirrøyktiNoreg.EinviktigårsaktilateinsåpasslitendelavlaksefiskenblirrøyktiNoreg,erattollsatsenpårøykelakstilEUerrelativthøg.

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

20002001

20022003

20042005

20062007

20082009

20102011

20122013

20142015

20162017

2018

Mel/olje Filetprodukt Ubearbeidd

12

Figur 2.3 Brukenavlaksefisk,prosentavtotal1992–2018Kjelde:Nofima,Noregssjømatråd

2.4 Sysselsetjing

Fiskeindustriensysselsetidagfærreårsverkennfor20årsidan,mentaletharsamtidigaukanokoinnanfordeisistetiåra.Hovudårsakatilattaletpåårsverkharaukanokoattinnanfordensistetiårsperioden,erdenaukaproduksjonenavoppdrettslaks.Totaltvardeti1995anslagsvis14000årsverkifiskeindustrien.Kvitfiskindustrienstoddetteåretforca.47pst.avårsverka,omlag6600personar.I2017vartaletpåårsverkomkring113003.Avdessevar50pst.avårsverkatilknyttslaktingogbearbeidingavlaks,32pst.avårsverkavartilknyttfilet-ogkonven-sjonellproduksjonavkvitfisk,10pst.avårsverkavartilknyttpelagisksektorforkonsum,3pst.vartilknyttreke-ogkrabbenæringa,medan5pst.avårsverkavartilknyttannanproduksjon.

3 Anslag frå Nofima, basert på tal frå årsregnskapa til bedriftene i driftsundersøkinga, som Nofima utarbeider årleg

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Filetprodukt Røykte produkt Ubearbeidd

13

Figur 2.4 Fordelingavårsverketterproduksjoninorskfiskeindustrii2017Kjelde:Nofima

Deterutfordrandeåmålesysselsetjingaisjømatindustrienpågrunnavatsys-selsetjingavarierermykjeiløpetavåret,ogatdeteitstortinnslagavutanlandskarbeidskraftsomikkjeblirfulltutblirfangaoppavoffentlegstatistikk.Dettegjeldblantannainnleigdarbeidskraft

påkorttidsopphaldsomerregistrertsomsysselsettibemanningsbransjen.Itilleggerdetstorbreiddikorleisbedrifteneerorganiserte,derdetofteerglidandeover-gangarmellomleddaiverdikjeda,ogdetkanverekrevjandeåskiljeutdeisomersysselsattmedbearbeiding.

Tabell2.2gireioversiktoverdenfylkesvisefordelingaavdeisysselsatteifiskein-dustri,basertpåtalfråSSB.Deterviktigåveremerksampåatfordelingaistorgraderpåverkaavteljetidspunktet,somerandrevekeinovemberkvartår.Detfellsamanmeddetsomvanlegviserhøgsesongenipelagiskkonsumindustriogiopp-drettsnæringa,mendetersamtidiglågsesongforkvitfiskindustrien.Detinneberatsysselsetjingaideinordligastefylkaerunderestimertsamanliknamedsliksyssel-setjingaersjåandeutforåretsettundereit.IfølgjeNofimakandethavore15–16000sysselsetteisjømatindustrieniførsteogandrekvartal,nårdeterhøgsesongikvitfiskindustrien.

9,5 %

6,9 %

25,3 %

8,1 %

41,8 %

3,2 % 5,1 %Pelagisk konsum

Klippfisk

Kvitfisk, anna enn klippfisk

Bearbeiding av laks ogaure

Slakt og bearbeiding avlaks og aure

Reke- og krabbemottak

Anna

14

  2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017Skagerak 478 454 411 411 495 773 643 557 535Rogaland 556 542 554 462 479 537 556 564 598Hordaland 1204 1 237 1 138 1 156 1 218 1 249 1 266 1 265 1 234Sogn og Fjordane 774 750 731 644 586 594 550 516 528Møre og Romsdal 1 968 2 227 2 191 2108 2 297 2 346 2 349 2 337 2 337Trøndelag 1 267 1 345 1 374 1 471 1 571 1 661 1 654 1 673 1750Nordland 2 277 2 351 2 336 2 429 2 352 2302 1 982 2039 2098Troms 900 865 928 1 144 1205 1054 1108 1 139 1 232Finnmark 917 820 792 1102 1203 1 165 1101 1075 1070Heile landet 10 341 10 591 10 455 10 927 11 406 11 681 11 209 11 165 11 382

Tabell 2.2 Fylkesvisfordelingavsysselsetteifiskeindustrien2009-2017Kjelde:SSB,Nofimaharkorrigertenkeltetal

Avomlag11300sysselsetteinorskfiskeindustrii2017varomkring49,5pst.norske,37,5pst.varfråAust-Europa,6,3pst.varfråAsia,3,7pst.fråVest-Europamedan2,9pst.haddeannaopphav.Fordelingavariereriløpetavåret,derdetsær-legerutstrektbrukavmellombelsarbeidskraftfråutlandetundersesongtoppane.

Figur 2.5 Fordelingavfødestadforsysselsetteinorskfiskeindustrii2017Kjelde:Nofima

Fordelingaavsysselsetjingamellommennogkvinnerharvorerelativtfastovertid,med60pst.mennog40pst.kvinner.Denaldersvisefordelingaviseratalders-gruppaunder30årutgjerca.25pst,30–49årutgjerrundt55pst,medantilsetteover49årutgjerca.20pst.

49,5 %

37,5 %

6,3 %

3,7 %2,9 %

Noreg

Aust-Europa

Asia

Vest-Europa

Resterande

15

2.5 Lønsemd og verdiskaping

Talfortotalkapitalrentabilitetenogdriftsresultatsomdelavdriftsinntekterviseratnorskfiskeindustrisomheilskapovertidharhatteilønsemdsomliggunderdetmesteannanæringsverksemd.IfølgjeutrekningarutførtavNofima,haddefiskeindustrieneigjennomsnittlegtotalkapitalavkastningpåomkring4pst.iåra2012–2017,nokosomeråreknesomlågt.Tilsamanlikningvarsnittetfornorskindustrigenerelt6,5pst.Berrenæringatransportoglogistikkhaddelågaretotalka-pitalavkastningennfiskeindustrienidenneperioden.

Figur 2.6 Gjennomsnittleg totalkapitalrentabilitet i norsk næringsliv i 2012–2017Kjelde:Nofima(2018),driftsundersøkingafor2017,basertpåtalfråSSB4.

Sereinnærarepådeiulikesektoraneinnanforfiskeindustrien,skilfilet-ogsaltfisk-produksjonavkvitfisksegutsomspesieltlitelønsamt,medantørrfisk-ogklippfisk-produsentaneharhattnokobetreresultat.Ferskpakking,sominnebereksportavheilfisk,hardeisisteåravoremeirlønsamtennfilet-ogsaltfiskproduksjon,sjølvomlønsemdavedferskpakkingogsåmåkarakteriserastsomsvak.

4 Regnskapstala for kultur, underhaldning og fritid er sterkt påverka av Norsk Tipping AS som står for ein stor del av verksemda i næringsområdet, og som har ein regnskapsstruktur og lønsemd som skil seg frå resten av næringsområdet.

0,0 %

2,0 %

4,0 %

6,0 %

8,0 %

10,0 %

12,0 %

14,0 %

16,0 %

18,0 %

20,0 %

16

Figur 2.7 Ordinærtresultatførskattipst.avdriftsinntektikvitfisksektoren2014-2017Kjelde:Nofima(2018),driftsundersøkingafor2017

Lønsemdainnanforbearbeidingavlaksharhistoriskvorereknaforåverekontra-syklisktilprisaneiråvareleddet.Detinneberatnårprisenpåsløgdlaksaukar,oglønsemdaaukariråvareleddet,fellvanlegvislønsemdavedbearbeidingavlaks.Forklaringaliggiatråstoffetistorgradblirhandlapåspot-prisar,medanprisanepåferdigvareristørregraderkontraktfestogvarierermindreovertid.Deisisteåraharlønsemdainnanforlikevelslaktingogbearbeidingavlaksvoregjennomgåandelåg.

Figur 2.8 Ordinært resultat før skatt i pst. av driftsinntekt i ulike bransjar 2014-2017Kjelde:Nofima(2018),driftsundersøkingafor2017

-6,0 %

-4,0 %

-2,0 %

0,0 %

2,0 %

4,0 %

6,0 %

8,0 %

10,0 %

Klippfisk Filet hvitfisk Saltfisk Tørrfisk Ferskpakking

2014 2015 2016 2017

-6,0 %

-4,0 %

-2,0 %

0,0 %

2,0 %

4,0 %

6,0 %

8,0 %

Flersektoriell Pelagiskkonsum

Rekeindustri Krabbemottak Foredling laks Slakting laks

2014 2015 2016 2017

17

Låglønsemdisjømatindustrientilseierogsåatverdiskapingaerlåg.Inasjonalre-kneskapenbrukereinomgrepetbruttoproduktomverdiskapinga.Bruttoprodukterdefinertsomverdienavproduksjonenminusverdienavvareinnsatsen,ogskildrarnæringasittbidragtillandetsbruttonasjonalprodukt(BNP).

Talfrånasjonalrekneskapenviseratverdiskapingaperårsverkifiskeindustrienligglangtunderverdiskapingaifangst-ogoppdrettsleddet.Bruttoproduktetfråfisk,fangstogakvakulturerlikevelsværthøgt,ogi2018haddefangst-ogoppdretts-leddeteiverdiskapingperårsverksomvar2,3gongerhøgareenngjennomsnittetfordennorskefastlandsøkonomien.Bearbeidingogkonserveringavfiskhaddei2018eiverdiskapingperårsverkpålikeover1mill.kroner.Detvarpålinjemedverdiskapingaperårsverkifastlandsøkonomiensomheilskap.Samanlikninggårframavtabell2.3.

Einmåtahøgdforatnæringarharulikekostnadsstrukturar,ogatnokreermeirkapitalintensiveennandre.Likevelvisertalaatarbeidsplassaneifiskeindustrienervelsåverdiskapandesomeingjennomsnittlegnorskarbeidsplassomeinserbortfråolje-oggassektoren.

  Bruttoprodukt Årsverk Br.prod/årsverkFiske, fangst og akvakultur 44 896 18 2 494

Bearbeiding og konservering av fisk 12 774 11,3 1130

Bergdrift 5520 5 1104

Jord- og skogbruk 20107 41 490

Overnattings- og serviceverksemd 46 849 78 600

Fastlands-Noreg 2 512 872 2 445 1027

Tabell 2.3 Bruttoprodukt målt i basisverdi5, årsverk og bruttoprodukt per årsverk forutvalde norske næringar i 2018. Årsverk og bruttoprodukt per årsverk i 1 000 og brutto-produkt i millionar6. Kjelde:Statistisksentralbyrå,Nofima

Verdiskapingaidensjømatbaserteverdikjedaeraltsåsværtuliktfordelt,derlønsemdabådeiflåteleddetogisjølveoppdrettsproduksjonenerhøg,medanlønsemdaisjømatindustrienjamtovererrelativtsvak,antendetgjeldbearbeidingavvillfangafiskelleroppdrettsfisk.Ulikfordelingavlønsemdaogverdiskapingavillikevelikkjenødvendigvisseieatverdiskapingaerfeilfordelt.

Denhøgelønsemdaiflåteleddetifiskeriakantrulegblantannatilskrivasteksisten-senaveiressursrenteogattilgangentilfiskeriaerlukka,kombinertmedatdetergjennomførteffektiviseringstiltakblantdeisomergitttilgangtilfiskeressursane.

5 Basisverdivilseieatproduktsubsidiarerinkluderte,menikkjemeirverdiavgiftellerandreproduktskattar.

6 Årsverkfunnevedåtagjennomsnittetavrapportertetalikvartkvartal.Taletpåårsverkinnanforbearbeidingogkonserveringavfiskersetttil11300jf.anslagfråNofima,sjølvomSSBoppgjerlittandretall

18

Ressursrentablirkapitalisertpåførstehand,hosfiskarane.Ifiskeindustrienerdetderimotingaressursrente,ogdeterfrietableringoglågeinngangsbarrierar.Deterderforikkjeoverraskandeatlønsemdaogverdiskapingaerhøgareiflåteleddetennisjømatindustrien,ogatavkastningaisjømatindustrientenderertilåvariererundtnormalavkastninga.

Innanforoppdrettavlaksogaurehardetdeisisteåraogsåvorehøglønsemd,høgareennideiflesteandrenæringar.Oppdrettssektorenhartilfellesmedflåteleddetifiskeriaattilgangenerlukka,mendetermeiruklårtikvagraddetereiressursrentesomgiropphavtilhøglønsemd.Regjeringaharsettnedeitoffentlegutvalforågreieuteinmoglegressursrenteskattihavbruk,somskalleveresinNOU-rapporttil1.november2019.Deteruansettikkjeoverraskandeatdetereitsterktskiljemellomlønsemdaogverdiskapingaiprimærproduksjonenavoppdrettsfiskogidenvidarebearbeidingaavoppdrettsfisken.Tilsvarandesomforbearbeidingavvillfangafisk,erdetingaressursrenteknytttilbearbeidingavoppdrettsfisk(deneventuelleressursrentavedproduksjonavoppdrettslaksblirkapitalisertpåførstehand),samtidigmedatdeterfrietableringoglågeinngangsbarrierar.

Sjølvomdenskeivefordelingaavlønsemdaogverdiskapingamellomprimærled-detogindustrileddetnokistorgradereitnaturlegresultat,kanlikevelelementvedrammevilkåraifiskerinæringainokongradveremedåvriverdiskapingairetningavflåteleddet.Dettedrøftarvinærareikapittel3.3.

19

3 Forhold som påverkar talet på heilårige arbeidsplassar

Eirekkjeforholdermedpååpåverketaletpåarbeidsplassarifiskeindustrien,ogfordelingaavarbeidsplassargjennomåret.Nokreavforholdahareingenerellkarakter,medanandreermeirspesifikkeforfiskeindustrien.Naturgitteforholdsomsesongbasertråstofftilgangharstorinnverknad.Samtidigkanrammevilkårbestemtavstyresmaktene,speleinn.Idetfølgjandegårvigjennomnokresentraleforholdsompåverkartaletpåheilårigearbeidsplassar.

3.1 Råstofftilgang

Råstofftilgangen,detvilseietilgangenpåfiskogskaldyrsomkannyttasttilvidarebearbeiding,haropenbertinnverknadpåtaletpåarbeidsplassarifiskeindustrien.Detkanskiljastmellomdetsamlavolumetavråstoffogfordelingaavråstoffetgjennomåret.Fordelingaavråstoffetgjennomåreterspesieltrelevantmedomsyntiltaletpåheilårigearbeidsplassar.

3.1.1 Råstofftilgang i volum

Somskildraikap.2.3,bleideti2018fiskaogprodusertrundt4mill.tonnsjømatiNoreg,medeifordelingpåca.2,5mill.tonnfråfiskeriog1,5mill.tonnfråopp-drett.Norskestyresmakterleggtilgrunneiberekraftigforvaltningavressursane,nokosomerkonsistentmedåoppnåstørstmoglegberekraftighaustingogpro-duksjonieitevigperspektiv.

Eiberekraftigfiskeriforvaltningbyggjerpågodevitskaplegerådomutviklingaideiulikebestandaneogkunnskapomsamspeletmellomulikeartariøkosystemet,ogeittettinternasjonaltsamarbeidomfellesforvaltningavbestandane.Eiberekraftigfiskeriforvaltningkrevogsågodkontrollmeduttaket.Eiberekraftighavbruksnæ-ringavhengblantannaavatmiljøpåverknadenfrånæringaerinnanfordetproduk-sjonslokalatålerogsamfunnetaksepterer.

Detervanskelegåleggjetilgrunnatråstofftilgangenfråeksisterandefiskerivilaukeiårasomkjem.Utviklingaifangstanevilblirpåverkaavbiologiogklimaend-ringar,itilleggtilataukafangstarkreveffektivforvaltningogkontroll.Detkanlikevelverepotensialforåaukeuttaketavnyeartar,såkallaLUR-artar(liteutnyttaartar),somtildømessjøpølse(sjånærareomtaleiboks3.1)oglågtrofiskeartarsomerlågareiverdikjeda,gjennombetrekartleggingognyteknologi.SomeindelavdetteopnaNærings-ogfiskeridepartementet13.mars2019foreitavgrensakommersieltfiskeetterraudåte(sjånærareomtaleiboks3.2).

20

Forålukkastmedutviklingavnyeartar,krevstdetikkjeberrekunnskapombestandaneogkorleisdeikanhaustast,menogsåblantannakunnskapommar-knadsutvikling,marknadstilgang,regelverkogdokumentasjonavmattryggleik.Regelverketformatogfôrgjernokreavgrensingarforkvamarineråvarersomkannyttasttilfôrogmat.Detvilderforogsåvereviktigåjobbesystematiskogstrate-giskmedtilpassingariregelverketsomkanmogleggjørestørreutnyttingavmarineressursar.

Boks 3.1 Hausting av sjøpølse

SjøpølseereitavdeibestbetaltesjømatproduktaiverdaogharpotensialforåbliutnyttaiNoreg.IAsiaersjøpølseeirtradisjonelthelseproduktsomerhøgtverdsett.Sjøpølserkanseljastsomferske,frysteellerbearbeiddesomtørkaellersompulverogekstrakt.

Sjøpølseblirhaustabådemedfangstreiskapogvedplukkingifjøresonaellerpågruntvatn.Avsjøpølsenepåverdsmarknadenblirogsåomlagenfjerdedeloppdretta.Inorskefarvatnfinstdet31sjøpølseartar.Avdesseerdetbrunsjøpølseograudpølsesomsynesåhadetstørstepotensialet.Raudpølsaerutbreiddlangsheilenorskekystenderhoerregistrertpågruntogdjuptvatnfrå2til2000meter.Fangstrataneharvorehøgastpå200-300meterdjup.

Nårnyeråvarerskalblimat,somikkjetidligareharvorenyttasomnæring-smiddel,mådeigodkjennastsom“nymat”itrådmedEUsmatregelverk.Godkjenningsordningaskalsikreatnymatertryggog,ogatforbrukaranefårgodogriktiginformasjon.Nokrearteravsjøpølseeromfattaavdetteregelverket.

Avgrensingarigjeldandekonsesjonsregelverkinneberatdetikkjeertillateåfangstesjøpølsemedtrål.Fleireselskaparbeidermedåutviklealternativeogmiljøvenlegefangstreiskaper.Andreselskaputnytterbifangstavsjøpølsefråtradisjonellefiskeri. Kjelde:Møreforsking,Havforskingsinstituttet

21

Boks 3.2 Plankton kan bli ny industri

Raudåteereitdyreplanktonsomereinnøkkelartpålågaretrofisknivåiøkosystemetibl.a.Norskehavet.Kommersiellhaustingavbestandenhartradisjoneltvoreforbode.Detteharvoregrunngittilågtkunnskapsnivåomarten,ogathanerviktigfødeforsentralefiskebestandar.SjølvomraudåtenførebelserliteutnytteiNoreg,harhaneitkommersieltpotensialpågrunnavstorbiomasseoghøgtprotein-ogfeittinnhald.Kosttilskot,legemiddel,matvaretilsetjingar,kosmetikkogspesialfôrformarinyngelermoglegebruk-sområde.Kunnskapsnivåetomartenharideiseinareåragradvisblittstørre.Nærings-ogfiskeridepartementetavgjordederfor13.mars2019atdeterforsvarlegåopneforeiavgrensakommersiellhausting.Føremåleteråleggjetilretteforutviklingavnorskindustriaktivitetogarbeidsplassarbasertpåraudåtesområstoff.

Iførsteomgangerdetlystut10raudåtetrålløyve.Eitsentraltgreperatfemavdessetiblirlysteuttilindustriaktørarsomfårunntakfrådetsåkallaaktivitetskravetideltakerlova.Aktivitetskravetinneberathaustingsfartøysomdenklarehovudregelenskalvereeigdmedmeirenn50pst.avaktivefiskarar.Avgjerdaomågjereunntakfråaktivitetskravetvilleggjetilretteforvertikalintegrasjonogeinmeirstabilråstofftilførseltildenraudåtebaserteindustrien.DetteerforankraiStortingetsibehandlingavsjømatindustrimeldinga,derregjeringaikap.7signaliserteatdetbørkunnegisunntakfråaktivitetskravetvedhaustingavartersomtidlegareerliteutnytta.

Innanforoppdretterdetforventaproduksjonsvekstogeinvekstiråstofftilgangenframover,sjølvomveksttaktainorskoppdrettsproduksjonhargåttnedetter2012.Havbruktilhavsoglandbasertoppdrettkankomeitilleggtildentradisjonellepro-duksjoneniopnemerdarisjø.

Itilleggtilvekstinnanforoppdrettavlaksogaure,kandetogsåveremoglegåutvikleoppdrettpånyeartar,elleroppdrettavfleireartarikombinasjonmedkvarandre,såkallamultitrofiskoppdrett.Bådestatenogprivateaktørarharinves-tertstorebeløpiåutvikletorskeoppdrettiNoreg,menettereinperiodemedlågeprisarogbiologiskeutfordringarmåttedeisistekommersielletorskeoppdrettaraneleggjeneddriftai2013/2014.Torskeavlsprogrammetbleilikevelførtvidareogsåetter2014,ognårnotorskeprisanehartekesegoppatt,ogeinhargjortframstegknyttatilbiologien,erdetigjenteikntilaukandekommersiellinteressefortorske-oppdrett.Andreoppdrettsartarsomvilkunnefåeitstørreomfangiåraframovererblantannakveiteogdyrkingavmikroalgarogtangogtare.

Itilleggtildetsomernemntover,kanaukautnyttingavrestråstoffvereeikjeldetilaukaråstofftilgangforindustrieniårasomkjem.Detvisasttilregjeringasinstra-tegiforaukautnyttingavrestråstoffforeinæraredrøftingavdette.

22

3.1.2 Fordeling av råstoff gjennom året

Kvarognårråstoffetertilgjengeleg,eravgjerandeforforretningsgrunnlagetogbehovetforheilårigetilsetteiindustrien.Norskefiskeriersterktsesongpregapågrunnavvandringsmønsterettilfisken.Itorskefisketbleitildømesover60pst.avtotalkvoteni2018påomlag375000tonnlandaimånadenejanuartilapril.TilsvarandelandareinmestepartenavNVG-sildaiperiodenfråoktobertilmars,ogsildefisketblirigjenoverlappaavmakrellfisketsomerpåsittmestaktivefråaugusttilnovember.

Figur 3.1 Månadlege landingar av torsk i tonn 2016 - april 2019 Kjelde:Fiskeridirektoratet

Figur 3.2 Månadlegelandingaravpelagiskfiskitonn2016–april2019Kjelde:Fiskeridirektoratet

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

2016 2017 2018 2019

Januar

Febru

arMars

April MaiJuni

Juli

August

September

Oktober

November

Desember

Januar

Febru

arMars

April MaiJuni

Juli

August

September

Oktober

November

Desember

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

2016 2017 2018 2019

23

Forfiskaraneerdetøkonomiskrasjoneltåfiskemestmoglegnårråstoffeterlettasttilgjengeleg.Foratdetskalvererasjoneltåfiskeutanomperiodenderdetermestkostnadseffektivt,måoppnåddprisseinarepååretveretilstrekkelegtilåvegeoppforaukafangstkostnaderogrisikoensomfølgjermedåutsettefisket.Forkystflå-ten,sombeståravsmåoglitemobilefartøy,erdetlikevelpraktiskeavgrensingarsomgjerdetvanskelegåfiskeutanomperiodenderfiskenstårnærastland.Denhavgåandeflåtenharstørreromforågjereavvegingarmellomnårdetermestlønsamtåfiske,ogkanfiskejamnaregjennomåret.

Eitlandingsmønstermedstoresesongtopparkrevhøgproduksjonskapasitetiindustrienundersesongtoppane,ogmedførerlågutnyttingavkapasitetenideiresterandedelaneavåret.Detteførerigjentilstorevariasjonarisysselsetjingsbe-hovetforindustribedriftersombasererproduksjonensinpåferskt,villfangaråstoffavsameart.Storesvingingariråstofftilgangenerspesieltutfordrandefordendelenavfiskeindustriensombasererproduksjonensinpåkontinuerlegleveranseavfersktråstoff.Produsentaneavkonservertfisksomrundfrosenfisk,saltfiskogklippfiskkannyttefrystfisk,ogdermedlagrebåderåstoffogdeiferdigproduserteprodukta,ogdeierderformindrepåverkaavsesongsvinginganeennbedriftersomdrivmedfiletproduksjonbasertpåfersktråstoff.Aukabrukavfrystråstoffkangigrunnlagformeirheilårigproduksjonogsysselsetjing.Detsamegjeldproduksjonbasertpåfleireartarmedulikesesongmønster.

Ulikeordningarinnanforkvotesystemetharvorebrukteforåbidratilådempesesongsvinginganeifiskeria,ogstimuleretilatkystflåtensinelandingaristørregradblirspreiddeutoveråret.I2019erdettoordningarsomeribruk:levandelag-ringsordningaogferskfiskordninga.Itillegginneberulikeordningarforkvotefleksi-bilitetatfiskaraneharhøvetilåoverføredelaravkvotanetilpåfølgjandeår.

Levandelagringsordningaharvoreibruksidan2009oginneberatdetblirgitteitinsentivtilfiskaraneiformaveinsåkallabonusforfisksomblirlevertlevandetillevandelagring.Levandelagringvilseieatlevandefiskblirplassertieinmerdforeinperiode,forsååslaktastpåeitseinaretidspunkt.Ipraksisinneberbonusenatkvotenfartøyethar,berreblirbelastamed60pst.avfangstendersomhangårtillevandelagring.Kvantumsettavtilordningai2019er3000tonn,nokosominne-beratopptil5000tonntorskkanomfattastavordninga.Fiskensomerlevandela-gra,kanseljastutanforhøgsesongenforfisketogpådennemåtenbidratilåjamneutråstofftilgangen.Bonusenvedlevandelagringertiltenktåvereeitinsentivieintidlegfase,medandetblirarbeiddmedåutviklelevandelagringtileitkonseptsometterkvartkanståpåeignebeinogverelevedyktigutaninsentivordningar.

Ferskfiskordningaharvoreibruksidan2013,oginneberatfartøysomlandarallfangstenfersk,fåreitkvotetilleggfortorsk,uavhengigavomfartøyethartorskekvoteigjenellerikkje.Totalter16840tonntorsksettavtilordningai2019.Ordningaermeintåaukedelenavfiskensomblirlevertfersk,ogpådennemåtenbidratilågjeremeirfersktråstofftilgjengelegforindustrien.Kvotetilleggeterstørreutanforhovudsesongenogstimulerertilåspreiefisketutoveråret.

24

Andreordningarsomblantannadistriktskvoteordningaharogsåvoreibrukiseinareår.I2019erdetlikevelberrelevandelagringsordningaogferskfiskordningasomeribruk.

3.2 Råstoffkvalitet

Kvalitetenpåråstoffeterdirekteavgjerandeforkvalitetenpådetbearbeiddeproduktetogkvaproduktindustrienkanprodusere.Godkvalitetpåråstoffetgirhøgareverdipåsluttproduktet,størrefleksibilitetiproduksjonenoglågarekost-naderiformavredusertsvinn.Godogføreseielegkvalitetpåråstoffetsetogsåindustrienistandtilåhaeinjamnkvalitetpådetsomleverastuttilkundane.

Skiftetmotaukasalgjennomsupermarknaderogstorebutikkjederharaukakravatilføreseielegleveranseogkvalitet.Utanføreseielegtilgangpåråstoffavgodkva-liteterdetvanskelegforindustrienåforpliktesegoverforbutikkjedene.Kvalitetenpåråstoffeterogsåavgjerandeforutsiktenetilinnovasjonogproduktutvikling.Betrekvaliteterdermedeinviktigføresetnadforåaukelønsemdaoggrunnlagetforheilårigearbeidsplassarifiskeindustrien.

Korskånsamtfiskenblirbehandla,avhengavfangstmetode,reiskapsbrukogfiskaranesittønskeomålevereråstoffavhøgkvalitet.Tileinvissgraderdeteitbyteforholdmellomkoreffektivfiskereiskapenerogkorskånsamtfangstenblirbehandla.UndersøkingarutførtavNofimaviseratdeterstoreforskjellarikvalite-tenavhengigavreiskapsval,sjølvomdetermoglegåoppnågodkvalitetsamekvareiskapsomernytta.Eidreiingmotaukabrukavmeirskånsamefiskereiskapar,kortareståtidvedbrukavgarnogfangstavmindremengderomgongenkanaukekvalitetenpåråstoffetsomblirleverttilfiskeindustrien.

Næringaharsjølvansvaretforåsikregodkoordineringogsamordningslikateintekvarepåkvalitetenpåråstoffetgjennomheileverdikjeda.Isambandmedinnføringaavfiskesalslagslovafrå2013,somerstattadentidlegareråfisklova,fekklikevelNoregsRåfisklageiutvidarollemedåkontrollerehandteringaavfiskombordibåtaneogpålandanleggaideiradistrikt.

Iutgangspunkteterdetifiskaranesieigainteresseåsikreatfangsteneravgodkvalitet,sålengeev.aukakostnaderforbundnemeddette,blirvegneoppavhøgarepris.Deterlikevelvelkjentatgodkvalitetilitengradblirpremiertiformavhøgarepris,ogatdårlegkvalitettilsvarandeilitengradblirstraffaiformavlågarepris7.Deterfleiremedverkandeårsakertildette,menførstehandsomsetningaspelereiviktigrolle.Dettedrøftastnærareunderkap.5.3.

Utviklingavnyeogmeirskånsamefangstmetodarogaukakunnskapomkorleiseinbestkantavarepåkvalitetengjennomverdikjeda,ereitviktigforskingsområde.Nyteknologiognyelogistikkløysingarkangjeaukaromforåvaretakvaliteten

7 Nofima

25

heiltframtilforbrukar.NæringabidregsjølvtilforskingpådetteområdetgjennomFiskeri-oghavbruksnæringensforskingsfinansiering(FHF).Nærings-ogfiskeride-partementetstørogsåslikforskinggjennomdetårlegetilskotettilNofima.Nofimaforskarblantannapåutviklingavnyesjømatprodukt,kvasomhindrarogstørsuksessnårnyeproduktskalutviklast,ogitilleggforbrukarpreferansar,kvalitets-bevaringogråvareutnytting.

3.3 Råstoffmarknaden

INoregerdetetterfiskesalslagslovalovpålagtatallomsetningavfiskogskaldyrpåførstehand,detvilseieførstegongfiskenbliromsett,måskjegjennomeittavsekssalslag8.Fiskesalslaga,somereigdeavfiskarane,hariheimelavfiskesalslagslovabreiefullmaktertilåfastsetjeforretningsreglarogomsetningsvilkår.Salslagaharogsåfullmakttilåregulereogdirigerefangstaneutfråomsetningsomsyn.Salslagaharitilleggfullmakttileinsidigåfastsetjeminsteprisitilfelledereinikkjeoppnårsemjemedindustrien.Salslagaskalisamsvarmedføremålsparagrafenifiske-salslagslovablantannaleggjetilretteforgoderammerforførstehandsomsetningaforåmedverketileiberekraftigogsamfunnsøkonomisklønsamforvaltningavdeimarineressursane.

Førstehandsomsetningaharinnverknadpåfiskeindustrienpåfleirevis.Innretningaavførstehandsomsetningakanblantannapåverkekonkurranseforholdetmellomfiskaraneogindustrien,mellomindustribedrifteriNoreg,ogogsåmellomnorskeogutanlandskeindustribedrifter.Innretningaavførstehandsomsetningakanogsåverkeinnpåkvaprisindustrienbetalerforråstoffet,utsikteneforkoordineringiverdikjedaog,somnemntikap.3.2,insentivatilåtavarepåkvaliteten.Itilleggtilatførstehandsomsetningaisegsjølvharmykjeåseie,fungererhoogsåieitsam-spelmedandrerammevilkår.Tildømeserutviklingaomtaltikap.2.2,motateinstørredelavfangstanebliromsettemellomintegrerteselskap,medpååutfordredagensinnretningavførstehandsomsetninga.

Someioppfølgingavsjømatindustrimeldinga,setteregjeringanedeiekspert-gruppesomskullevurdereforenklingarogforbetringariførstehandsomsetninga,innanforgjeldandefiskesalslagslov.Ekspertgruppalevertesinrapportidesember2016,medtolvtilrådingar.Altførekspertgruppalaframrapportensin,haddesalslagaogindustrienisamrådblittsamdeomåetablereeiprøveordningmeddynamiskeminsteprisar.Dynamiskeminsteprisarinneberatminstepriseniulikefiskeriblirfastsettpåbakgrunnavfasteparametrarsomblantannaobservertemarknadsprisarinnanforeinvissperiode.Dynamiskeminsteprisarharmedverkatilåforenkleogforbetreførstehandsomsetninga,oghargenereltdempakonfliktni-våetmellomflåteleddetogindustrien.Samtidigharmarknadsforholdainnanfordeiflestefiskeriavoregodeiperiodenetteratdynamiskeminsteprisarbleiinnførte,ogdeterførstieinperiodemedkrevjandemarknadsforholdatsystemetvilblisett

8 Frå 1.1.2020 er talet salslag redusert til fem i og med at Rogaland fiskesalslag og Skagerakfisk slår seg saman.

26

påprøve.Sjølvomdetsålangtergoderøynslermeddynamiskeminsteprisar,erdetframleiseivissusemjemellomfiskarsidaogindustrienomenkeltesidervedførstehandsmarknadenogkorgodtdagensorganiseringfungerer.

3.4 Forbrukarkrav

Imangelandhartrendendeisisteåravoreaukamerksemdomberekraftigpro-duksjonogvernavmiljøet.Dettemedføreraukaforventningartilindustriennårdetgjeldutnyttingavaltråstoffet,dokumentasjonavkvarråstoffetkjemfråogdetmiljømessigeavtrykket.Ogsåstyresmaktenesittfokuspåberekraftigforvaltningavoppdrettsnæringaogvillefiskebestandarharfåttaukamerksemd.Mindreover-fiske,mindresløsingoglågareenergiforbrukerblantkravasomblirstiltetilalledeiinvolverteinæringa.Godearbeidsforholdfordeisomarbeidermedåfåframsjømatprodukta,erogsåkomeinnsomeitelement.Detteerisolertsettkostnads-drivande,mendetgirnorskindustrihøvetilådifferensieresegfråkonkurrentaneogskapeeimerkevaresomoppnåreinmeirprisimarknaden.

Einannanviktigkonsumenttrenderaukaetterspørseletter«convenience-produkt»,bådesom«klar-til-å-ete-produkt»ogproduktsomgjertillagingavsjømatenklare.Dømepådetteerferdiglagasashimiogpokeidaglegvarebutikkar,sous-vide-pak-kerogfiskpakkaiformersomkansetjastdirekteiomnen.Industriensievnetilålevereproduktsomkonsumentaneogdetaljhandelenetterspør,vilpåverkenorsksjømatindustrisinkonkurranseposisjonoverforandreaktørar.

3.5 Marknadstilgang

MarknadstilgangenfornorsksjømaterregulertgjennomWTO,frihandelsavtalargjennomEFTA,iEØS-avtalenogibilateraleavtalar.Itilleggspelerhandhevingaavdetveterinæreregelverketiulikelandeiviktigrolle.DenfaktisketollbelastningapånorsksjømatblirogsåpåverkaavtilgjengelegetollfriekvotariEU.Eitfemtitalsbilateraleimportkvotar,somharblittforhandlaframmedEU,redusereripraksistollbelastningapåeigittmengdsjømatprodukt,særleginnanforkvitfisksektoren.Samtidigblirdetframleislagttildelsmykjetollpåkonservertlaks,sild,makrellogrekeriEU.DenfaktisketollbelastningafornorsksjømattilEUvarpåioverkantav1milliardnorskekroneri2018,derbelastningaforlaksutgjordeomtrentbrorparten.

Tollfungerersomeinbarrieremothandel,senkarkonkurransekraftaoginntektenetileksportørenogmedføreraukaprisaruttilkonsumenten.Tollbelastningaharogsåinnverknadpåkvaproduktdeterlønsamtåprodusere.HøgtollbelastningpåtilarbeiddeproduktmedverkartilatfiskenblireksportertheilogikkjetilarbeiddiNoreg.Deisisteårahareinogsåopplevdulikeformerforhandelsavgrensandeogproteksjonistisketiltakavikkje-tollmessigkarakterilandutanforEU.

AtStorbritanniagårutavEU,vilkunnepåverkemarknadstilgangenfornorsksjø-mattilStorbritannianegativt.DeterforhandlafremeinvareavtaleogerklæringarmellomIsland,NoregogStorbritanniasomskaltreikraftdersomeinsåkallahard

27

Brexitinntreff,derEUogStorbritanniaikkjeblirsamdeomeiovergangsordning.AvtalainnebereinvidareføringavdeitollsatsanesomgjeldfornorskeksportavsjømattilEUidag.ItilleggvilStorbritanniaetableretollfrieimportkvotartilsva-randedeibilateralekvotavihartilEUidag.StørrelsenpåkvotaneavhengavkorstortrekkStorbritanniaharhattpåkvotatidlegare.EØS-avtalensinereglarpådetveterinæreområdetvilikkjegjeldeitilfelleeinno-deal.Vareavtalensomerbeskriveoverdekkerikkjedetveterinæreregelverket(SPS).Storbritanniaharerklærtatdeiikkjeskalinnføreveterinærgrensekontrollfrådagein.DeiharogsåerklærtatdeivilgodtaallenorskeproduktsomergodkjentforeksporttilEU.Erklæringaseierikkjekorlengedetteskalgjelde,menstadfestaratogsåStorbritanniaskalfreisteåunnlateåinnførekravomhelsesertifikatdersomdeipåeitseinaretidspunktinn-førergrensekontroll.

  Fersk heil Fryst filet Konservert*Laks 2 % 2 % 13 %Sild 0%–15% 3 % 20%Makrell 0%–20% 3 % 14 %Torsk 0% 1 % 4 %

Tabell 3.1 TollsatsarfornorsksjømatiEU–utvaldeprodukt.*For konserverte produkt re-presenterer tollsatsane her utvalde produkt: røykt laks, kryddersalta og eddikbehandla sild, røykt makrell, klippfisk av torsk, pandalusreker (ikkje fryst, levande, fersk eller kjølt). For reker varierer tollbelastninga frå 7,5 pst. for skrelte reker til 18 pst. for rå eller kokte reker.

3.6 Tilgangtilkompetanse,forskingogutvikling

Eineffektivarbeidsmarknadoggodtilgangpåriktigarbeidskrafterviktigiallenorskenæringarforåsikrekonkurransekraftoghøgverdiskaping.Fiskeindustrienmøterhardkonkurranseomarbeidskraftaieinmarknadsomerkjenneteiknaavlågarbeidsløyse,høgproduktivitetoggodevilkår.

Særlegfireforholdsyneståvereviktigefaktorarforomarbeidstakararfinnnorskfiskeindustriattraktivsomarbeidsplass:geografisklokalisering,lønsnivå,arbeids-oppgåveroggradavsesongarbeid.Dessefaktoraneharvoreavgrensandeforrekrutteringaavnorskearbeidarartilfiskeindustrien,ogervanskelegåendreinemneverdiggrad.Eitbiletepådetteeratdetfinstdømerpåfiskeindustribedriftersomslitmedårekrutterefolksjølvikommunarmedrelativthøgarbeidslause.BransjeforeiningaSjømatNoregunderteiknaiapril2019eiintensjonsavtalemedNAVsomskalgistørremoglegheiterforarbeidssøkjandetilåfåjobbinæringa(sjånærareomtaleiboks3.3).

28

Boks 3.3 Rekrutteringsavtale mellom Sjømat Noreg og NAV

SjømatNoregogNAVsignerte1.april2019einintensjonsavtaleomrekrutte-ringtilsjømatnæringa.MålsetjingamedavtaleneratverksemdeneiSjømatNoregskalfådektsittbehovforarbeidskraftgjennomNAVframforåleieinnarbeidskraftfråutlandet,samtidigmedatfleirearbeidssøkjararregistrerthosNAVskalkomeiarbeid.

Avtalenstøttaroppunderregjeringasininkluderingsdugnad,sombleilansertijanuar2018.Inkluderingsdugnadenharsommålsetjingåfåfleiremedned-settarbeidsevneoghulliCV-eniarbeid.Inkluderingsdugnadengjeldbådeioffentlegogprivatsektor.

Globaliseringavarbeidsmarknadenharminskafiskeindustriensineutfordringarmedtilgangpåarbeidskraft,gjennomågjetilgangpåkvalifisertogmotivertarbeidskraftfråutlandetsomimindregradfinnarbeidetliteattraktivtpågrunnavdeinemndeforholda.Detteharredusertkostnadsulempafiskeindustrienieinlengreperiodeharhatt,oggjortindustrienmeirfleksibelikapasitetentilåhand-teresesongsvingingariråstofftilførselen.UndersøkingarNofimahargjort,viserogsåatbrukenavbemanningsbyråogkorttidskontraktarharredusertbrukenavpermitteringarisektoren.Fiskeindustrienharperidageignesærreglarforpermit-tering,medbakgrunniatråstofftilgangenogdermedbehovetforarbeidskraft,eruføreseieleg.Nedgangenibrukenavpermitteringarifiskeindustrienindikereratsærreglaneovertidharfåttmindrebetyding.

Forfiskeindustrienvilvegenmotaukaproduktivitetsannsynlegvisgågjennomaukabrukavmaskinerogautomatisering,eiutviklingeinaltserfleirestaderinæringa.Dettevilinnebereeitbehovforomstillingogeiannatypearbeidskraftifiskeindus-trien,samtidigsomeinmåhaldepådenråstoffkunnskapennæringaharbygdoppovermangeår.Forskingviseratdeterfulltmoglegfordennorskefiskeindustrienåaukekonkurransekraftasivedåtaibruknyttproduksjonsutstyr.Overslagutar-beiddavSINTEFFiskeriogHavbrukviserateinheilautomatisertnorskfiskeindustrimedtre-skifts-ordningvilveresåpasskostnadssparandeatkostnadsnivåetforbearbeidingblirpåsamenivåsomiPolenogKina.Ålukkastmeddennestrategienvilkrevjeeivelorganisertogeffektivverdikjedeoglogistikkfråfangst,viaindustriogframtilmarknaden.Dettevilføretilatnorskindustrikanutnyttefortrinnetsittmedtilgangpåfersktråstoff.ItilleggvilrestråstoffsomkanutnyttastbliverandeiNoreg.

Forålukkastmedåutviklenyeteknologiskeløysingartilpassasjømatnæringa,erforskingogutviklingavgjerande.Detoffentlegehareirekkjeordningarsomertilgjengelegeforsjømatnæringa,ognæringainvesterersjølvstorebeløpiforskingogutviklinggjennomFiskeri-oghavbruksnæringasiforskingsfinansiering(FHF).EitavsatsingsområdatilFHFerautomatiseringavkvitfisk.Blantteknologiarsomblirtestaut,errøntgen,3D-kameraogvassjetkombinertmeddetsisteinnanforrobotteknologi.

29

Sjømatnæringagjerdetgodtikonkurransenomoffentlegeforskingsmidlar,blantannagjennomBrukarstyrtinnovasjonsarenaunderNoregsForskingsråd.SjømatnæringaerogsåblantdeistørstesektoraneunderSkattefunn-ordninga,ogmarinsektorogsjømaterbransjensomharvaksemestmåltitaletpåaktiveSkattefunn-prosjektsidan2015.

Regjeringaopnai2018foratGIEKistørregradkangjegarantiarforeksportrettatiltak.DetteharblantannamedførtatGIEKkanstillegarantiaroverforutanlandskebankarforinvesteringariprosesseringsanleggiNoregsomskalmedføreaukaeksportavtilarbeiddefiskeprodukt.EitdømepåeitprosjektderGIEKharstiltgaranti,erPrimexsittinnkjøpavprosesseringsanleggforeksportavkvitfisktilFrankrike.

3.7 Konkurranseforhold

Noregereinliten,openøkonomisomeksporterereinstordelavvareneogtenes-teneviproduserer.Globaliseringamedaukandeverdshandel,ogaukakapital-ogarbeidsflythargjortNoregmeireksponertmotinternasjonalkonkurranse,nokosomogsågjeldfiskeindustrien.EurostatsinarbeidskostnadsindeksviseratNoreg,samanliknamedmangeavkonkurrentanesine,hareithøgtkostnadsnivåforarbeidskraft.Fiskeindustrienhartradisjoneltvore,ogerframleisidag,einrelativtarbeidsintensivindustri.KostnadsnivåetiNoregerogsågenerelthøgtforandreinnsatsfaktorarennarbeidskraft,somtildømeskostnadeneforråstoff,vedlike-haldognæringslokale.Forfiskeindustrienbidregdettetilsvektkonkurransekraftsamanliknamedlandderkostnadsnivåeterlågare.DetteharmedførtatNoregistørregradharblitteinråvareleverandørderbearbeidingaskjerilågkostlandsomPolenogKina.SINTEFharieinstudiefrå2014bereknaateksportavfiskfråNoregresultereri12000arbeidsplassarEU.Itilleggkjem8000arbeidsplassarirelaterteverksemder,slikatdentotaleeffektenaveksportenavnorsksjømaterbereknatil20000årsverkiEU.

Vekslingskursenpåkronapåverkarinnteningatilindustrien,dånorskfiskhovud-saklegbliromsettieuroelleramerikanskedollarførhanendarhoskonsumenten.Nofimaviserisinrapportfrå2016atsvekkingaavdennorskekronamotdessevalutaenesidan2013istorgradharbidregetilforbetrakonkurransekraftoginnte-ningforfiskeindustrien.Såmykjesom14mrd.kroneravaukenieksportverdienpå22,4mrd.kroneriperioden2013til2016kantilskrivastendringarivalutakursane.9

IslanderdenstørstekonkurrententilNoregnårdetgjeldproduksjonogeksportavfersktorskefilet,medeinproduksjonomlagtregongerstørreennproduksjo-neniNoreg.Medannorskindustriharomstiltproduksjonenavkvitfiskfråfilettilkonvensjonelleproduktellertileksportavubearbeiddråstoff,harIslandlangtpåveghaldevedlagdenindustriellefiletproduksjonensin.TorskebestandensittvandringsmønsteroglokaliseringaavfiskefeltaogindustrienpåIslandgjeratrundt

9 Valutaeffektar i norsk sjømatindustri, Nofima 2016

30

75pst.avkvitfiskenblirtekenavhavfiskeflåten,medanfisketiNoregerdominertavkystflåten.Dettegirjamnareråstofftilgangogbetreopningforfiletproduksjonidenislandskekvitfiskindustrien.PåIslanderdetogsåsterkarevertikalintegrasjonmellomflåtenogindustrienenndetsomertilfelletiNoreg.Detteopnarforatdenislandskeindustrienistørregradkanplanleggjedendaglegeproduksjonen,nokosomerviktigforvaletomåprodusereferskfilet.

Detmesteavdenubearbeidde,ferskekvitfiskenbliridageksporterttilDanmark,dernokoblirreeksporterttilPolen.Beggelandabearbeiderfiskenførmestepartenblireksportertvidaretilandrelandforkonsum.MedlemskapeniEUognærleikentilkonsumentanegirdenpolskeogdanskefiskeindustrienmindrelogistikkut-fordringarenndennorskevedatdeidaglegkanleveredirektedeiproduktaogmengdenesomeretterspurtaveuropeiskebutikkjederogiHORECA-marknaden.Fornorskindustrierikkjeslikfleksibelleveringmogleg,ogindustrieneravhengigavåleverestorekvanta.Undersøkingarviserogsåatjonærarekonsummarknadenfiletenerprodusert,jobetreblirkvalitetenpåfileten,somfølgjeavatheilfiskheldkvalitetenoppevedtransportbetreennbearbeiddfisk.IslandoppleverhellerikkjeherdeisameutfordringanesomNoreg,iogmedatlandeteksporterer20pst.avdenferskefiletentilUSAog80pst.tilEngland.

31

4 Utsiktene for heilårige arbeidsplassar i fiskeindustrien

Sysselsetjingainorskfiskeindustriharovertidblittredusert,mensamtidighardetvoreeivissaukeinnanfordeisistetiåra.Densamlaproduksjoneninorsksjømatnæringviltrulegogsåframoververehøg,ogråstofftilgangentilindustrienviliutgangspunktetveregod.Sysselsetjingaifiskeindustrienframovervilavhengeavkonkurransekraftaifiskeindustrien,ogomdennorskefiskeindustrienvinnframikonkurransenområstoffetmedutanlandskekonkurrentar.

Fiskeindustrienharstoreutsiktertilåaukekonkurransekrafta,blantannagjennomåtaibruknyteknologiforautomatisering,kombinertmedataukaforbrukarkravtilsporbarheitogberekraftigproduksjongirfiskeindustrieniNoregeitgodtutgangs-punkt.Einmeirautomatisertproduksjonvilstillekravomaukakompetansesomigjenkanføretilatfiskeindustrienkantilbymeirattraktivearbeidsplassar.Detkanmedførefærrearbeidsplassarknyttetildømestilfileteringavfisk,mensamtidiginneberenyearbeidsplassarknyttetilblantannatekniskdrift.

Overtidhardetvoreeiutviklingmotatdetblirfærrebedrifterisjømatindustrien,mensamtidigblirdeibedriftenesomeratt,størreogmeirrobuste.Detgiriutgangspunktetstørreromforåtilbyheilårigearbeidsplassar.Aukabrukavfrystråstoff,levandelagringogproduksjonbasertpåfleireartar,kanogsåaukasjansaneforheilårigsysselsetjing.Formangebedriftervillikeveldeinaturgitteføresetna-denemedsesongbasertråstofftilgang,kombinertmedgodtilgangpåsesongar-beidararfråutlandet,medføreatdeterrasjoneltåhaeinvissdelsesongbasertarbeidskraftframforberreåhaheiltidstilsette.

32

5 Regjeringa sin politikk for heilårige arbeidsplassar i fiskeindustrien

Rammevilkåraforfiskeindustrienerpåverkaaveirekkjefaktorar,dernokreergitte,medanandrekanpåverkastgjennompolitiskevedtak.Regjeringasinpolitikkforheilårigearbeidsplassarifiskeindustrienblirgruppertunderdessedeloverskriftene:

J Godegenerellerammevilkår

J Forbetraråstofftilgangforindustrien

J Einbetreførstehandsmarknad

J Råstoffavbetrekvalitet

J Betramarknadstilgang

J Aukakonkurransekraftgjennomteknologiskutvikling,produktutviklingogautomatisering

5.1 Gode generelle rammevilkår

Itilleggtildenspesifikkesektorpolitikkenrettamotsjømatindustrien,spelerregjeringasingenerellepolitikkeiviktigrolleforsjømatindustrien.Hovudpunktairegjeringasingenerellepolitikkbleiomtaltikap.1.2,mendenomtalastogsåher:

Regjeringaprioritererreduserteskattarogavgifter.Detkjemsjømatindustrientilgode,tilliksmedannanindustri.

Regjeringasatsarpåforenkling.Sjømatindustriennytgodtavdet,pålinjemedandrenæringar.

Regjeringasatsarpåforskingogutvikling.Sjømatindustriengjerdetgodtikonkur-ransenomoffentlegeforskingsmidlar,ogregjeringaharspesieltprioritertsatsingpåhaviforskingspolitikken.

Regjeringaprioritererraskareutbyggingavvegogbane.Utbyggingavinfrastrukturharmykjeåseieforsjømatindustriensomerlokalisertlangskystenoverheilelandet.

33

Regjeringaførereinansvarlegfinanspolitikksomikkjeleggpresspåkronekursen.Deteravgjerandeforkonkurranseevnaisjømatindustrien,somforannankonkur-ranseutsettindustri,atkronekursenikkjeblirforhøg.

5.2 Forbetraråstofftilgangforindustrien

Regjeringavilarbeideforeinhøgråstofftilgangtilfiskeindustrienivolum,ogogsåeijamnarefordelingavråstofftilgangengjennomåret.

Idetfølgjandeomtalervirelevanteinitiativsomskalbidratilauka råstofftilgang:

Norskestyresmakterarbeidernasjonaltoginternasjonaltforånedkjempefiske-rikriminalitetogIUU-fiske(ulovleg,urapportertoguregulertfiske).Effektivforvalt-ningogkontrolleravgjerandeforåhaldevedlageithøgtnivåpåfiskebestandaneogåmaksimereuttaketieitevigperspektiv.Regjeringaharsettnedeitoffentlegutvalsomskalkomemedtilrådingarforkorleisressurskontrollenbørinnrettastforframtidailysavmoglegheitenesomfølgjermeddigitaliseringognyteknologi.Utvaletskallevereinnstillingasiinnan1.desember2019.

Kunnskapombestandaneogsamspeletmellomulikebestandareravgjerandeforåsikreeigodfiskeriforvaltning.Sidan2013erløyvinganetilmarinforskingaukanomineltmed368,5mill.kroner.Mykjeavaukenharknyttsegtilaukaressursfor-sking.Samlasetterdetløyvd2,1mrd.kronertilmarinforskingoverNærings-ogfiskeridepartementetsittbudsjetti2019.Deteritilleggløyvdstoresummartilbyggingavnyeforskingsfartøyogopprustingaveksisterandefartøy.Regjeringaharsettiverkeinbreioffensivmotmarinforsøplingogmikroplastihavet,bådenasjonaltoginternasjonalt.

Regjeringaleggtilretteforføreseielegogmiljømessigberekraftigvekstioppdretts-næringa.Førstetildelingavkonsesjonarpåbakgrunnavdetnyetrafikklyssystemetfannstadi2018,ogdetblirlagtopptileinnytildelingsrundei2020.Systemetskalbidratilågjeoppdrettaraneføreseielegvekst,samtidigsomeinsikraratomsynettilmiljøetblirvaretekeogatikkjesmittepressetfrålakseluspåvillaksenblirforstort.Utviklingsløyva,sombleilanserteavregjeringai2016,kanogsåbidratilåfåframnyeogmeirberekraftigeteknologiskeløysingarsomkanbidratilaukaopp-drettsproduksjoniframtida.Eiarbeidsgruppelevertei2018einrapportommog-legeutfordringarvedhavbruktilhavs,ogkorleiseineffektivtkanhandteredesse.Regjeringavilfølgjeopprapportenogfåpåplasseitregelverktilpassahavbruktilhavs.

Regjeringavilleggjetilretteforutviklingavfiskeogoppdrettpånyeartar.Torskeavlsprogrammetervidareført.Nærings-ogfiskeridepartementethargittForskingsrådetioppdragåhenteinnmeirinformasjonomoppdrettavnyemarineartar.Akvaplan-nivaleierarbeidetpåvegneravForskingsrådet.ArbeidetblirutførtisamarbeidmedNorskInstituttforVassforsking(NIVA),Havforskingsinstituttet(HI)ogSamfunns-ognæringslivsforsking(SNF).Rapportenskalklargjeresentralespørs-målsomavl,helse–ogvelferd,miljøutfordringar,produksjonsmetodar,forvaltning,

34

regelverkogmarknadsanalyse.Rapportenvilkunneavdekkjeomdeterregelverksomgirsterkeavgrensingarforutnyttingavnyemarineoppdrettsartartilmatogfôr.Rapportenskalleverastiseptember2019.

Regjeringavilleggjetilretteforateinutnyttarmeiravrestråstoffet,slikatråstoff-tilgangentilindustrienkanauke.Detvisasttilregjeringasinstrategiforaukautnyt-tingavrestråstoffforeinæraredrøftingavdette.

Idetfølgjandeomtalervirelevanteinitiativsomskalbidratiljamnare råstofftilgang:

Regjeringafastslårikvotemeldingaatsåkallaekstrakvote-ordningar,blantannaulikeordningarforåjamneutråstofftilgangen,ermedpååkompliserekvote-systemet,samtidigmedatverdiskapingseffektenavordninganeerdiskutabel.Regjeringaføreslårlikevelathøvetforåhaldeslikeordningarvedlagblirvidare-førte,ogatinntil5pst.avtotalkvotenkansetjastavtilslikeføremålinnanfordetenkelteåret.

Levandelagringharpotensialforågjeindustrienjamnaretilgangpåråstoff,samtidigmedateinoppnårhøgareprisarpåfiskendersomhankanomsetjastutanforhovudsesongen.Iutgangspunktetkanfiskenhaldastimerdiinntil12vekerførregelverketforfangstbasertakvakulturslårinn.Nærings-ogfiskeride-partementetopnalikevelifebruar2019foratfiskararogfiskekjøpararkansøkjeFiskeridirektoratetomdispensasjontilåutvidelevandelagringsperiodenfortorsktil20veker.Nærings-ogfiskeridepartementetserogsåpåandretilpassingarilevandelagringsordningasomkangjereordningameirmålrettaogeffektiv.Kvotebonusentillevandelagringbleividareførtmednokrejusteringari2019.Påsiktvillikevelkvotebonusenblitrappanedogfasaut.

Regjeringa vil:

J HaldeframarbeidetnasjonaltoginternasjonaltmotfiskerikriminalitetogUUU-fiskeforåsikreeiberekraftigforvaltningavfiskebestandaneoghøgastmogleguttakieitevigperspektiv.

J Haldeframinvesteringaneimarinforskingogbestandsforskingforåsikrekunn-skapombestandaneogsamspeletmellomulikebestandar.

J Sikreeinframtidsrettaressurskontrollbasertpåtilrådinganefrådetoffentlegeutvaletsomleverersinrapportidesember2019.

J Leggjetilretteforføreseielegogmiljømessigberekraftigvekstioppdrettsnæringa.

J Fåpåplasseitregelverkforhavbruktilhavs.

J Leggjetilretteforaukafiskeogoppdrettavnyeogliteutnyttaartar.

J Arbeideforaukautnyttingavrestråstoff,jf.regjeringasinstrategiforaukaver-diskapingavmarintrestråstoff.

35

J Gjennomnyttkvotesystemifiskerinæringasetjeavinntil5pst.avtotalkvotentilekstrakvoteordningarsomblantannakanbidratiljamnareråstofftilgangforfiskeindustrien.

J Vurdereytterlegareendringarilevandelagringsordningaforågjereordningameireffektivogmålretta,itilleggtilatdeteropnafordispensasjontillevandelagringiinntil20veker.Kvotebonusenvilpåsikttrappastnedogfasastut.

5.3 Ein betre førstehandsmarknad

Noreghareitsæreigesystemivillfisknæringasomgirfiskesalslagamonopolpåførstehandsomsetninga.Regjeringsplattformaslårfastatgrunnprinsippavedfis-kesalslagslovaliggfast.Regjeringameinerlikevelatdetilysavutviklingainæringaernødvendigåsjånærarepåfleiresidervedførstehandsomsetninga,foråsikreatføremåletmedfiskesalslagslovablirvareteke.Istatsbudsjettetfor2019harregje-ringaderforvarslaeingjennomgangavførstehandsomsetninga.

Blantdetregjeringavilsjånærarepå,erutviklingaikvitfiskmarknaden,dereitaukandevolumbliromsettgjennomlukkakanalar.Lukkingaknytersegtilatfleirereiarlaghareta-blertsalsverksemdpåland,ognyttarsegavhøvettileigenovertakingavfangstane,utanatfangstaneblirgjordetilgjengelegeforkonkurransegjennomordinærkonkurranse.Fiskeindustrienellesharpåsisideikkjehøvetilåorganiseresegpåsamemåtepågrunnavaktivitetskravetideltakarlova.Foråsikrelikekonkurransevilkårkaneitalternativvereåpåleggjeataltmåomsetjastgjennomauksjon.Detkansamtidigveregrunntilåsjånærarepåinnretningaavauksjonanemedomsyntilstart-ogakseptpris,ogomdesseskalverebindande.Iutgangspunktetliggdetlikevelinnanforfullmaktenesalslagaharåfastsetjeomsetningsvilkår,inkludertinnretningaavauksjonane.Einalternativmåteåsikrelikekonkurransevilkårpåkanvereåforbyintegreringfråflåtemotland,påsamemåtesomindustrienidagharforbodmotåintegreremotflåteleddet.

Fråeitsamfunnsøkonomiskperspektiverauksjonardenføretrekteomsetningsforma,ettersomdetsikraratråstoffetgårtildeimestbetalingsvillige,ogpresumptivtmesteffektive,aktørane.Detmaksimererigjenverdiskapinga.Eiredusertomsetningavråstoffgjennomauksjonkandermedføretilsvektressursallokeringogredusertverdiskaping.

Forindustrienkanomsetninggjennomauksjongjerelangsiktigplanleggingvanskeleg.Eimoglegløysingpådetkanvereterminkontraktar,somogsåbørprissetjastgjennomauksjon.Detharvoregjortforsøkpååetablereeinmarknadforterminkontraktar,mendettesynestsålangtikkjeåhalukkast.

Sjølvomauksjonariutgangspunkteterdenføretrekteomsetningsforma,erdetfleireføresetnadersommåvereoppfylteforatauksjonarskalvereeineffektivallokeringsmekanisme.Deterblantannasentraltatmarknadsplassenerbalansert,ogatingenavpartanefårfordelarikonkurransen.Detereiutfordringfortillitentildeiulikemarknadsplassaneinnanforførstehandsomsetningaatdeierstyrteavfiskesalslaga,somereigdeavfiskarane.Tilsynetmedfiskesalslagaeriutgangs-punktetavgrensatilordningamedStatenskontrollør,sombliroppnemntav

36

Nærings-ogfiskeridepartementet.Tilsynmedmarknadsplassaneligglikevelutan-foransvarsområdettilStatenskontrollør.OrdningamedStatenskontrollør,ogomdenutgjereintilfredsstillandetilsynsfunksjon,vilvereeindelavgjennomgangensomdepartementetutfører.

Isambandmedatfiskesalslagslovaavløysteråfisklovai2013,bleidetinnførteiordningmedtvungenmeklingdersomeinavpartaneberomdet.Samtidigbestårfiskesalslagasinretttileinsidigåfastsetjeminsteprisogomsetningsvilkår,ogdetkanilysavdettestillastspørsmålvedommeklingerføremålstenleg.Departementetvilvurdereommeklingsordningafungereretterføremålet.

Regjeringa vil:

J Utføreeingjennomgangavførstehandsomsetningaforåsikreatføremåletmedfiskesalslagslovablirvareteke.

J Vurderepliktigauksjonavaltfrystråstoffikvitfisksektorenforåsikreatallefiske-industribedrifterfårhøvetilåkonkurrereområstoffet.

5.4 Aukakvalitetpåråstoffet

Åsikrekvalitetpåråstoffetgjennomheileverdikjeda,erførstogfremstnæringasittansvar.Aukakvalitetpåråstoffetvilmedføreateinstørredelavråstoffetvilkunnebearbeidast,aukemoglegheitsrommetforkvaproduktindustrienkantilbyogaukebetalingsviljenimarknaden.Kvalitetsarbeidetføresetlangsiktigogaukamerksemdfråalleaktørar.Forsjømat,somforandreråvarer,vilnedsettkvalitetikkjekunnereverserastseinareiverdikjeda.Eitheilskaplegverdikjedeperspektiverderfornødvendigforåfremjekvalitetogbidratilåaukeverdienpåsluttproduktet.

Førstehandsomsetningaereimedverkandeårsaktildårlegkvalitet.Vedatdårlegkvalitetilitengradstraffarsegmedlågarepris,ogathøgkvalitettilsvarandeilitengradblirverdsettiformavhøgarepris,svekkjerdetinsentivahosfiskartilåsikregodkvalitet.Eiendringmotmeirkvalitetsbasertprisingkrevlikeveltrulegeiend-ringavfiskesalslagslova,somregjeringaikkjegårinnforidenneomgangen.

Regjeringavilbyggjevidarepåerfaringasomergjortmedkvalitetstilsynetsombleietablertsomeiprøveordningi2013.Isambandmedrevisjonavfiskekvalitetsfor-skriftavildetblivurdertomkvalitetstilsynetkanutvidasttilåomfatteheilelandet.

Kvotemeldingainneheldfleiretiltaksomvilkunnebidratilaukakvalitet.Detteomfattarblantannaatkvotesystemetistørstmogleggradvilbaserastpågaran-tertefartøykvoter,somfjernarbehovetforoverregulering.Overreguleringkanivissetilfellegjeinsentivtilkappfiskesomigjenoftemedførerdårlegkvalitet.

Styresmaktenekanbidratilatkvalitetenblirvaretekengjennomåsikreatregule-ringaneerutformaslikatdeigirgodeinsentiv.Detervelkjentatikkjeallefiskerei-skaparvaretekkvalitetenilikegodgrad.Reiskapsreguleringaneidagerbasertepå

37

erfaringarogtilpassingaroverlangtid.Ideiseinareåraerdetgradvisinnførtstørregradavreiskapsfleksibilitetiogmellomeindelulikegrupper,ogdettearbeidetvilhaldefram.Mellomringnotfartøyogpelagisketrålararerdetinnførtstorgradavreiskapsfleksibilitet.Nylegopnaogsåregjeringaforaukavalfridomvedatfartøyihavfiskeflåtenkanbrukesnurrevad,ogdeteropnaforlittmeirfleksibilitetienkelt-fiskeriforkystfartøygruppa.Dermedkandenenkeltefiskarenistørregradveljedeifiskereiskapanesomgirbestøkonomiskresultat.Ytterlegarevalfridomkanbidratilmeirfleksibilitet,rasjoneltfiskeogaukalønsemdidelaravnæringa.Samtidigmåvisjådesseomsynaisamanhengmedatreguleringavreiskapogsåskalavgrensenegativemiljøeffektarelleruheldigeskattleggingsmønster.Tildømeserdetikkjeønskjelegåaukeomfangetavbotntrålingutoverdagensnivåavomsyntilulikebotnhabitat.Regjeringadrøftadettespørsmåletutførlegisjømatindustrimeldingaderdetbleikonkludertmedateinvilaukefleksibilitetenogfjernerestriksjonarpåreiskapsvalnårikkjebiologiskeomsyntalermotdet.

Regjeringa vil:

J Utførerevisjonavfiskekvalitetsforskriftaogvurdereomkvalitetstilsynetikvitfisk-sektorenkanutvidasttilheilelandet.

J Haldeframarbeidetmedåidentifiserefartøygrupperdereinkanløyseoppreglaneomreiskapsval.

J Gjennomnyttkvotesystemifiskerinæringafremjekvalitetsfremjandefangstblantannagjennomgarantertefartøykvotar.

J Haldeframstøttetilforskingpåkvalitetogproduktutvikling.

5.5 Betra marknadstilgang

Eiviktigårsaktilateinstordelavdennorskeproduksjonenavsjømatblirbear-beiddutanforNoreg,ertollbelastningapåbearbeiddeprodukt,særlegtilEU.RegjeringavilhaldeframarbeidetforåoppnåredusertetollsatsarpåtilarbeiddeprodukttilEU.

HandelsregimetsomNoregharmedEUogfleireandreviktigesjømatmarknader,reflektereristorgradatNoregereinråvareleverandørogatimportlandaerkonsumentogindustriaktør.Marknadstilgangenerderforbestforartanesomimportlandaikkjefiskarmykjeavsjølv,ogtollsatsaneaukarmedbearbeidingsgra-den.DettebidregpositivttilåskapenyearbeidsplassariimportmarknadeneogtilsvarandenegativtforheimeindustrieniNoreg.RegjeringavilhaldeframarbeidetmedåoppnåredusertetollsatsarpåsjømatprodukttilEUoggjennomfrihandels-forhandlingarmedandreland,særlegforbearbeiddeprodukt.

Regjeringavilogsåhaldeframarbeidetsittmedsakerrelatertetilmarknadstilgangforsjømatutoverfrihandelsavtaleforhandlingar,bådeavbilateralogmultilateralkarakter(EU,WTO,FAO).Detteinkluderertollspørsmålogtekniskeellerveterinære

38

føresegnersomregulererdenbilateralesjømathandelen,dokumentasjonskravknyttetilberekraftigforvaltningavsjømatproduktsomblireksporterte,ogkravtilmiljømerking.Arbeidetsøkjeråsikrereguleringarforhandelenmedsjømatsomistørstmogleggradgjernorsksjømat,inkluderttilarbeiddeprodukt,konkurranse-dyktigmedproduksjonenfråandreland.

Regjeringa vil:

J Arbeideforsikrebestmoglegmarknadstilgangfornorsksjømat,særlegforbear-beiddeprodukt.

5.6 Aukakonkurransekraftgjennomteknologiskutvikling,produktutvikling og automatisering

Implementeringavnyteknologiogautomatiserteprosessarifiskeindustrienvilgjereproduksjonenraskareogmeireffektivogaukeproduksjonskapasiteten.Velfungerandenyeteknologiskeløysingarsenkargjennomsnittskostnadeniproduksjonenoggirindustrienaukakonkurransekraft.Teknologiskutviklingvilogsåkunnebidratilatbåderåstoffetvibrukeridag,ogandredeleravråstoffetkanbrukasttilnyetyparprodukt.

Aukaautomatiseringogteknologiskutviklingvilikkjeisegsjølvskapefleireheil-årigearbeidsplassar,ogdendirekteeffektenvilkunneverelågaresysselsetjingsomfølgjeavatmenneskelegarbeidskraftblirbyttuttilfordelforbrukavmaski-ner.Utviklingavilpåsisideogsåkunnegjerefiskeindustrienmeirkonkurransekraf-tig,ogarbeidsplassanevilkunneblimeirattraktive.Medaukakonkurransekraftvilnorskfiskeindustrikunnejamneutnokreavfortrinnautanlandskfiskeindustriidaghar,samtidigsomeinframleisvilhadeinaturgittefortrinnaforfiskeogoppdrett.EinforbetrakonkurransesituasjonvilgjeredetmeirlønsamtåtilarbeidesjømatiNoregoggjeredetmoglegateinstørredelavråstoffetblir«flaggaheim».Implementeringaavnyeløysingarogutviklingaavnyeproduktvilogsåskapebehovfornyetypararbeidsplassarifiskeindustrien.

Regjeringaserdetsomnødvendigatindustrienutviklarseglangsfleiredimensjo-nar–aukeutnyttingsgradenavråstoffet,meirfleksibilitetibearbeidingavulikefiskeartarisameanlegg,aukaverdiskapinggjennomutviklingavnyeogbetrepro-duktogmeirkostnadseffektivproduksjon.Aukatilgangpåkapitalogarbeidskraftvilpåkortsiktkunneaukeproduksjonenifiskeindustrien,medandeterteknolo-giskeskiftsomgjennomproduktivitetsvekstvilkunneskapeøkonomiskvekstpålengresikt.Regjeringavilderforfortsetteåleggjetilretteforteknologiskutviklinggjennomforskingoginnovasjoninorskfiskeindustri.

Regjeringa vil:

J Haldeframsatsingapåforskingogutviklingforåbidratilteknologi-ogproduktut-viklingifiskeindustrien.

Utgittav:

Publikasjonskode:W-0028N

Design/layout:Departementenessikkerhets-ogserviceorganisasjon–06/2019