reformen – også en kompetansereform? sigrid j. askum
DESCRIPTION
Reformen – også en kompetansereform? Sigrid J. Askum. Mulighetsreform. ”Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren.” ( Halvdan Skard i pressemelding 19. juni 2009) Stortingsmeldingen er i tråd med KS’ syn på at kommunene skal være den helhetlige - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Reformen – også en kompetansereform? Sigrid J. Askum
201
0
Mulighetsreform
”Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren.”
( Halvdan Skard i pressemelding 19. juni 2009)
Stortingsmeldingen er i tråd med KS’ syn på atkommunene skal være den helhetligeinngangsporten til helsetjenestene.
201
0
Fokus for Samhandlingsreformen
• Dagens og framtidens helse- og omsorgsutfordringer
• Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok
• Helsetjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom
• Den demografiske utviklingen og endringen i sykdomsbildet gir utfordringer som kan true samfunnets økonomiske bæreevne
201
0
Samhandlingsreformen
• Vi bruker mest – men er vi best?
• Vi bruker 72 mrd kroner mer i 2009 enn i 2002 på helsetjenester
• Sykehusene har doblet budsjettene på sju år, fra 53 mrd i 2002 til 103 i 2009
Vi bruker mest – men er vi best?
72 mrd mer
207195
135
201
0
Norsk helsetjeneste sammenlignet med andre OECD-land, 2009
Helsesystemets utgifter og resultater• Norge har nest høyeste helseutgifter per innbygger
etter USA• Får vi tilsvarende mer helse enn andre land?
– Størst reduksjon i sykehusdødelighet på grunn av hjerneslag
– Overlevelse etter fem år ved brystkreft, livmorhalskreft, tykktarmskreft og endetarmskreft, Norge er omtrent på OECD-gjennomsnittet
www.kunnskapssenteret.no
201
0
KS ønsker en samhandlingsreform som
bygger på
• Brukerens behov og medvirkning• Kommunehelsetjenesten som grunnmuren i
helsetjenesten• Et likeverdig samarbeid mellom kommunene
og helseforetakene
201
0
Hovedforutsetninger som må til for å lykkes med Samhandlingsreformen
• At reformen følges opp med nødvendige ressurser
• At det legges til rette for at kommunene kan bygge den kompetansen de har behov for
• At det skjer et helhetlig lovarbeid som balanserer ansvar med myndighet og sikrer langsiktige samhandlingsløsninger
201
0
Følgende oppgaver bør ligge ikommunehelsetjenesten:
• Døgnplasser for observasjon, etterbehandling, lindrende behandling, rehabilitering og habilitering
• Tverrfaglige team, herunder ambulante team og distriktsmedisinske sentra
• Lærings- og mestringstilbud og egenbehandling• Forebygging, tidlig intervensjon og lavterskel tilbud
innen psykisk helsevern og til rusavhengige • Forsterkede bo- og tjenestetilbud i kommunen ved
psykiske lidelser• Ambulante team og distriktspsykiatriske sentra
201
0
Oppgaver som bør ligge i
kommunehelsetjenesten
• Hele reformen må gjenspeile folkehelseperspektivet, forebygging og tidlig intervensjon
• Arbeidet må ses i sammenheng med fylkeskommunenes ansvar og kompetanse i folkehelsearbeid
201
0
Samhandlingsarenaen
Fastlege/legevaktBolig/hjemmesykepleie
SykehjemSpesialisthelsetjenesten
Pasienteni sentrum
201
0
days4003002001000
Lo
g S
urv
ival
0,0
-0,1
-0,2
-0,3
-0,4
Intervention groupGeneral hospital group
Hospital
Log Survival Function
Saupstad interimavdeling- overlevelse 12 måneder
201
0
Standardiserte pasientforløp (behandlingslinjer)
Kommune-helsetjenester
Kommune-helsetjenester
Fra Sykehuset Østfold
Utredning BehandlingInnleggelse Diagnostikk OppfølgingUtskrivelse
Opphold i sykehus
Standardisert pasientforløp (protokoll) individuell behandlingsplan
201
0
Mangler og muligheter 7.9.2005 Hege Raastad Basmo
Grader av samarbeid
1. Parallell eksistens
2. Samvirke
3. Koordinert samarbeid/samordning
4. Relasjonelt samarbeid
5. Inkluderende/integrert samarbeid
Skreddersøm
201
0
”Kulturforskjeller”
Planlegging Kortsiktig – tom. utskrivingLangsiktig – mot resten av livet
Tjenester Spesialiserte, døgnkontinuerlig
Generelle, i hovedsak ved korte besøk
Helseproblemer Ett problem, evt. fokus på ett om gangen.
Gjerne flere parallelt og hele spektret av diagnoser
Behandling Diagnoseorientert og med avansert teknologi. Ofte store endringer på kort tid
ADL med tilrettelegging, pasienten deltar mye selv. Lite/langsom endring
Pasient – helsepersonell forhold
Sjelden og oftest bare i korte perioder. Mange involverte samtidig
Kontinuerlig over mange år, personlig og omfattende
Beslutninger Tas gjerne i møter med flere, og først og fremst til faglige retningslinjer
Tas ofte av helsepersonell alene eller av få, ofte med vekt på pasientpreferanser
Samarbeid med andre I hovedsak med kommune-helsetjenesten, sporadisk kontakt med pårørende
Med mange, også utenfor helsetjenesten, og tett med evt. pårørende
201
0
Hva hemmer samhandling?
• Kommunene sier at partene ikke oppleves som likeverdige
• Helseforetakene sier at økonomien i kommunene er den største utfordringen
SINTEF Helse november 2008
201
0
Interkommunalt samarbeid
Stortingsmeldingen legger opp til at kommunene inngår interkommunalt samarbeid der dette er nødvendig.
Mange av de aktuelle oppgavene er av en slik karakter at de ikke kan løses av mindre kommuner alene.
KS mener at aktørene lokalt må finne nødvendige løsninger i forhold til de oppgavene som kommunene skal løse.
201
0
Interkommunalt samarbeid
Før implementering av Samhandlingsreformen må kommunene avklare sin samarbeidsstrategi:
• hva skal de samarbeide om,
• hvem skal de samarbeide med
• hvilken modell skal være hovedstrategi for samarbeidet.
201
0
Interkommunalt samarbeid
KS vil fremheve at kommunene selv må vurdere om:• de vil være i stand til å levere disse tjenestene på
egen hånd • i samarbeid med andre kommuner, • eventuelt om det er hensiktsmessig at de utføres i
samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
Ved vurdering av de enkelte funksjoner vil det i praksis måtte gjøres lokale tilpasninger ut fra hensyn til geografi, befolkningssammensetning, infrastruktur, avstand til lokalsykehus med videre.
201
0
Følgende forhold taler for at en oppgave
legges til primærhelsetjenesten:
• Nærhet: Pasienten bør få tilbud om behandling så nært bosted som mulig.
• Horisontal integrering: De tjenester pasienten trenger bør være tett integrert med andre helse-, pleie- og sosialtilbud som finnes i kommunehelsetjenesten.
201
0
Følgende forhold taler for at en oppgave legges til primærhelsetjenesten:
• Effektivitet: Tjenestetilbud som er samfunnsøkonomisk gunstig å legge til kommunehelse tjenesten.
• Kvalitet: Tjenestetilbud som kvalitativt bedre kan tilbys i en kommunehelsetjeneste med et helhetlig faglig tilbud.
201
0
Vesentlige forutsetninger for atkommunene skal lykkes
• Sikre nødvendige ressurser til investeringer og drift
• Rekruttere høyt kompetente medarbeidere• Ta i bruk ny teknologi og drive
innovasjonsarbeid • Drive utvikling og omstilling av organisasjonen• Bygge opp og videreutvikle kompetansen og
ledelse • Bedre integrering av allmennlegene i
kommunens helsetjeneste
201
0KS går imot medfinansiering slik det er foreslått i St.meld 47
Utfordringene
Finansiering
Fra hierarki til nettverk og partnerskapLikeverdig partner vs helseforetakeneLederskap
Vertskommune og samkommuneSamarbeid krever tillitDemokratiunderskudd?
Kommune-samarbeid
Helsefaglig kompetanseBestiller- (og tilbyder-) kompetanseSamhandlingskompetanse
Kompetanse
201
0
KS vil peke på tre viktige forutsetningerfor at arbeidet skal lykkes
• Reformen må følges opp med nødvendige økonomiske ressurser
• Det må legges til rette for at kommunene kan bygge opp den kompetansen de har behov for
• Det må skje et helhetlig lovarbeid som balanserer ansvar og myndighet og sikrer langsiktige og helhetlige samarbeidsløsninger
201
0
KS har etter stortingsmeldingen ble fremlagt, jobbet rundt tre hovedpilarer: •Kunnskapsgrunnlag gjennom kontakt med kompetansemiljøer, ressurspersoner og fremfor alt gjennom KS FoU-ordning. •Medlemsforankring gjennom deltakelse og dialog på Regionmøter, Strategikonferanser, KS-dager, Storbynettverk, Høstkonferanser•Konsultasjonsordningen, har tatt opp utfordringer knyttet til likeverdighet mellom helsetjenestenivå, IKT-strategi, etter- og videreutdanning, pilotprosjekter
Hva er gjort
201
0
Visjonen
Jeg får den hjelp jeg trenger,
- når jeg trenger det
Fra Strategidokumentet vedtatt av KS Hovedstyre 30.januar 2009
201
0
BYGGJE TÅRN Tor Jonsson
Grava gråstein utor veitom. Bera lyftarstein opp mot høgste leitom -
Lyfte draumen opp or einsemd djup. Bera draumen bort frå stygge stup.
Vera EIN. Bera stein.
Stein er søkkt djupt i dy. Bera - Byggje høgt -
Byggje tårn mot sky.
Bera stein. Gjera draumen stor. Byggje tårn, bru frå jord -
Byggje høgt over li og lein -
Bera denne draumen -
Bera stein.