refleksfellesmenighetsblad.no/arkiv/soreide_3-13.pdfrefleks + menighetsblad for søreide kirke g-1g....

refleks+

Menighetsblad for Søreide kirke -1 . Årgang 4 Med artikler og reportasjer fra hele Fana prosti

www.soreidekirke.no

FESTSPILL

KRIK

Aktivitetsnivået erhøyt når ungdom-mene i KRIK (Kris-ten idrettskontakt)møtes i gymsalenpå Midttun barne-skole. Side 2-3

Jubileumsår

Det er i år 200 år siden Camilla Collett ble født og100 år siden allenorske kvinnerfikk stemmerett.Side 5-7

Efesos

I antikken varEfesos en metro-pol. Byen, somligger i dagensTyrkia, har ogsåen plass i bibel-historien. Side 10

Søreide kirkes Festspill ble i år holdt for 7. gang. Som

alltid dagen før Festspillåpningen i Bergen. Våre Festspill

har hovedvekt på lokale talenter som får utfolde seg for

et stort og entusiastisk publikum.

God sommer!

søreide 3-13_søreide.qxp 30.05.13 12:41 Side 1

REFLEKSJON AV LARS MARTIN HOL

For å sette ord på troens plass i li-vet, fant jeg inspirasjon hos filo-sofen Spinoza. Han beskriver treerkjennelsesformer. Den første ersansene. Den andre erkjennelses-formen er det som er argumenta-tivt, hvor vi i dag kan plassere vi-tenskapen. Den tredje erkjennel-sesformen kaller han for intuisjo-nen, og det er her han plasserergudstro.

Intuisjonen er der hvor følelserog fornuft spiller sammen til enenhet. Det lar seg vanskelig be-skrive med ord og derfor benyttervi ofte et poetisk språk. Den tredjeerkjennelsesformen er det sommotiverer oss i hverdagen, detsom påvirker de valgene vi gjørhver eneste dag. Uansett om manhar en gudstro eller ikke, så haralle mennesker ett sett med fø-lelser og erfaringer som motive-rer de valgene de tar. Denne er-kjennelsesformen er subjektiv ogdet er her troen hører hjemme.Kirken er et fellesskap av men-nesker som har lignende erfa-ringer. I møte med et annet men-neske bør man absolutt bruke etspråk som gir mening, hvorpåden andre alltidkan argu-mentereimot det dusier. I det of-fentlige rom,

hvor det er mennesker med andreerfaringer, bør man alltid strekkeseg etter den andre erkjennelses-formen. Dette er forutsetningenfor at vi skal kunne klare å fungeresammen i et samfunn.

Hva så med Bibelen? Er det ensamling med fantasifortellinger?Jeg ble nylig utfordret til å si noeom hvordan jeg leser bibeltekster.Det ble som følger:

Bibelen er fortellinger skrevetned av mennesker, som på uliktvis prøver å beskrive en åpenba-ring, en subjektiv erfaring. Bibe-len er altså ikke selve åpenbaring-en. Gud er ikke bokstavene iBibelen. Gud er heller ikke fortel-lingene i Bibelen. Gud er derimotnoe totalt ukjent, som jeg riktignok tror alle mennesker kankomme i kontakt med. Bibelensforfattere har prøvd å sette ord påsin subjektive erfaring med den-ne kontakten.

Kristendommen forholder segtil en spesiell åpenbaring. Dennespesielle åpenbaringen er at Gudtok form som et menneske. Detteskjedde ikke i Bibelen, det skjeddeikke på et prestemøte for mangehundre år siden, men det skjeddeen gang i historien. Erfaringenmed denne spesielle åpenbaring-en er forsøkt skildret i Bibelen og ivår kirkelige tradisjon. Det er medandre ord ikke selve språket iBibelen som er sann, kirkensstruktur eller våre trosformule-ringer, men den erfaringen deprøver å beskrive, at Gud møter

oss i Jesus Kristus. ●

2 juni 2013

Refleks utgis av menighetsrådet i samarbeid med BKFog de andre menighetene i Fana, og sendes til alle hjemi menigheten. Vi tar med glede i mot artikler av ulikeslag og gjerne også tips til reportasjer.Levering av stoff: Leveres menighetskontoret eller på e-post: [email protected]

Digitalfoto: Benytt høy oppløsning.Lokalredaksjon: Staben i menigheten.Kontaktinformasjon: Se side 16Sentralredaksjon: Kun henvendelser ang. fellesstoff tilbladet (side 5-12). All annen kontakt: Se side 16.Redaktør: Magne Fonn Hafskortlf. 55 39 04 40 - [email protected]: Dragefjellet - [email protected] tlf. 55 23 25 47 - Filer over 5 mb: [email protected]: Bodoni

Annonser, fellessider (side 5-12): Knut Sundt Rosenlund - 906 96 474 - [email protected] Annonser, lokalsider: Kontakt lokalredaksjonen.Stoffdeadline neste nummer: Kontakt lokalredaksjonen.Utgivelsesdag neste nummer: Tirsdag 27. augustMøtekalender/utgivelselplan:Se facebook-gruppen «Informasjonmenighetsblader Fana prosti»

MILJØMERKET

241 Trykksak 699

Religionskritikk - tiloppmuntring og gledeDe siste ukene har jeg i ulike sammenhenger blitt

presentert for religionskritiker Richard Dawkins. I møte

med religionskritikk får man en ny mulighet til å

formulere hva troen betyr og hva den inneholder. Dette

er en god og nødvendig øvelse for religiøse mennesker.

■ Kjuaguttene i Bergens Munnspillorkester laget feststemning!■ Vår unge talentfulle trompetist Ingrid, trakterte piccolo-

trompet med bravur!■ Sola Fide viste at de fortjente gulldiplomet de fikk i Venezia.■ Sangtalentet Astrid sørget for nydelige Grieg-klassikere.■ Søreide Songlag fremførte vestlandsmusikk på vakkert vis.

■ Vår unge pianist Espen fikk endelig spille «Til Elise» på kirkens store flygel!

■ Koret Jubilate bidrog flott med både humor og alvor.■ Kapellan Sindre Skeie gav oss et nyskrevet opus som han

framførte sammen med Rikke W. Bergflødt. Til ettertanke!■ En vemodig, vårvakker ung duett ved de to flinke

kornettistene Ingrid og Kristina satte punktum. ■ Sølvi Damm, Festspill på Søreides «mor» inspirerte oss alle

med sin ledelse!

Sist, men ikke minst: Takk til et stort og feststemt publikum! Vi gleder oss allerede til neste år! ●

For syvende gang tyvstartet vi den store

Festspill-sesongen! I år var det mange aktører

som viste at musikk er moro uansett om man

er over 80, under 20, eller et sted i mellom.

Søreides fe


AV SINDRE SKEIE

Tanken hadde modnet en stund. Foru-ten miljøaspektet var det mange godeargumenter for å gå til anskaffelse av enkirkelig el-bil: muligheten for kirke-skyss om søndagen, synlighet i lokal-miljøet og tjenestekjøring i forbindelsemed gravferd, gudstjenester, samtaler,trosopplæring og menighetsarrange-menter.

Med et handlekraftig menighetsråd kanting gå fort. Plutselig en dag stod den derutenfor kirken, en hvit Nissan Leaf, somganske snart skal prydes med Søreidekirkes logo – og mottoet vårt, som pas-sende nok er: «Møtested på veien».

I løpet av en arbeidsdag er det mange istaben som skal ut på oppdrag ulike ste-der. Dermed har de ansatte vært nødt tilå ha med egen bil de fleste dager. Det ut-

gjør en god del tilbakelagte kilometer tilsammen, med tilsvarende forbruk avbensin og utslipp av klimagasser. At me-nigheten nå har en el-bil, redder selvsagtikke verden, men det er et lite bidrag, itillegg til at det kan ha flere positive ef-fekter for det kirkelige arbeidet.

Så vil noen kanskje spørre om ikke detteblir fryktelig dyrt. Og en viss kostnad erdet, men all tjenestekjøring som utløserkjøregodtgjørelse, går direkte til finansi-eringen av el-bilen.

Vi tenker også at når vi har innført ettmiljøtiltak, så kan det være med på å set-te oss i bevegelse, at folk gjerne vil for-vente at dette tiltaket følges opp av flere.

Og hvem vet: Kanskje kan bilen, nården etter hvert får kirkens logo ogmotto, føre til at det oppstår noen nyemøtesteder på veien?

3 juni 2013

lokalstoff

Søreide menighet:

side 2, 3, 4,13,14,15 og 16

Et nytt møte-sted på veien

ET REGNESTYKKE: Hvis el-bilen får gjennom-

snittlig to av de ansatte til å velge sykkel eller kollektivt hver arbeidsdag, og fles-

teparten av de ansattes kjøreturer i tjenesten kjøres med el-bil, så kommer antall

sparte fossil-kilometer i året raskt opp imot 15000. Et lite tankeeksperiment:

Hadde alle menigheter i Den norske kirke innført en lignende ordning, og effek-

ten ble omtrent den samme som i Søreide, kunne antall sparte kilometer per år

komme opp mot 15–20 millioner. ●

Det kirkelige arbeidet foregår mange flere steder enn bare i

kirkebygget. Håpet er at synet av Søreide kirkes nye el-bil på

veien skal kunne bli en hyggelig påminnelse om akkurat det!

Søreide Songlag

Espen Bjørndal

Sola Fide

festspill!

Flesteparten av de ansatte trygt og tørt plassert i og rundt Søreide kirkes el-bil. Sok-

neprest Hans Jørgen Morvik står ute i regnet og fotograferer.


4 juni 2013

AV GEIR ENDRE KRISTOFFERSEN

Det er en stor ting å gå fra åvære førskolebarn til å være etordentlig skolebarn! Vi i Sørei-de kirke vil være med å mar-kere denne store overgangensammen med de nye første-klassingene på en skolestart-markering.

- Jeg gleder meg til å gjøre lek-ser! roper Silje strålende. – Jeggleder meg mest til å leke ute ifriminuttene, sier Ingrid, minstlike entusiastisk. Emma, Ingridog Silje skal alle begynne påSøreide skole i høst. Ingen avdem synes det er noe skummeltå skulle begynne på skolen.

– Jeg bare gleder meg, sierEmma. – Jeg kan allerede klok-ken og alfabetet! forteller hunstolt. Men hun tror fortsatt hunskal lære mye på skolen, for ek-sempel matematikk.

Det er ingen tvil om at det åbegynne på skolen er spen-nende. Man skal lære nye ting,få nye oppgaver, nye hverdags-rutiner og kanskje mange nyevenner!

Dagen før skolen starter, søn-dag 18. august, er alle kirkensnye skolebarn invitert til Skole-startmarkering i kirken. Da fårde møte andre spente barn somogså skal begynne i 1. klasse. Påsamlingen får alle barna engave fra kirken. Det er en heltspesiell bok som heter «Lag dinegen Barnebibel». Det er enbok med 59 fortellinger om Je-sus, hentet fra Bibelen. Det somer så spesielt med boken, er atden ikke er helt ferdig! Teg-ningene i boken er bare så vidtbegynt på, slik at barna må gjø-re dem ferdige selv.

På skolestartmarkeringen vilen av historiene bli gjennom-

gått, og det vil bli tid til å tegnebildet som hører til. Fine farge-blyanter å farge med vil barnaogså få med seg hjem.

Det er tredje gang det invite-res til Skolestartmarkering iSøreide kirke. Dette er en del avvår trosopplæringsplan «Liveter mer». I trosopplæringspla-nen er det tilbud for alle alders-grupper fra null til 18 år. Ikkealle tiltakene er satt i gang ennå,men på sikt skal alle få tilbudom å lære mer om kristen tro påalle årstrinn.

Skolestartmarkeringen er enfin del av denne opplæringen,og det å skulle bli et stort skole-barn er en viktig ting å markere.

Silje har enda en grunn til åglede seg til å bli stor skolejente:

- Når lillesøsteren min blir littstørre, kan hun spørre meg omå få se på alle skoletingenemine! ●

Snart skolebarn!

Ingrid (f.v.), Silje og Emma gleder seg til å begynne på skolen i høst! Sammen med alle andre første-

klassinger, vil de bli invitert på Skolestartmarkering i kirken.

Fra trosopplærings-

planen «Livet er mer»

denne høsten:

• 18. august: Skole-

startmarkering

(1. klasse)

• 22. august: Oppstart

konfirmantåret

2013/2014

• 3. september:

Kirken min (3 år)

• 5. september: Opp-

start Babysang

(0–1 år)

• 14. og 15. september:

Høsttakkefest (5 år)

• 20. oktober: Utdeling

av CD (2 år) og Min

kirkebok (4 år)

• 14. november:

Oppstart Junior-

konfirmanter

(5. klasse)

• 30. nov. til 1. des.:

Lys Våken (6. klasse)

Etter sommeren skal over hundre spente barn fra nærmiljøet vårt stå

klar til å gå inn i klasserommet sitt for aller første gang.

+

T R O S O P P L Æ R I N G I S Ø R E I D E K I R K E

livet mer livet merlivetlivetT R O S O P P L Æ R I N G I S Ø R E I D E K I R K E

t t mermererer+


r r T R O S O P P L Æ R I N G I S Ø R E I D E K I R K E



Norges første feminist«Hva hadde jeg gjort om jeg

levde i dag?» spør Camilla

Collett i den dramatiserte

forestillingen om hennes liv.

TEKST: MAGNE FONN HAFSKOR

Her møter vi Camilla Collett, 200 år etter athun ble født. Hun var født Wergeland, ogvokste opp i en tid der det ikke var selvsagtat kvinner jobbet utenfor hjemmet, haddestemmerett på lik linje med menn eller tokutdannelse.

Tro mot seg selvCamilla selv fikk en god utdannelse, og bleetter hvert forfatter med diktergasje fraStortinget. Dramatiker Trine Vollan viseross mennesket Camilla Collett, blant annetgjennom skolegang på Jomfru Pharos pi-keinstitutt i Christiania og hos herrnhuter-ne i Danmark. Via brevskriving og dag-boksnotater trer hun frem som en kvinnesom, tross motgang fra familie og samfunn,

er tro mot seg selv. Vi får oppleve hvordanhun kommer frem til at hun ikke kan godta,på egne og medsøstres vegne, at kvinnenseneste oppgave her i livet er å bli gift.

Stiller spørsmålCamilla Collett tar til orde for at kvinnerog menn skal være likeverdige. Slik blirhun vår første feminist. Monologen viserelevene at det er gjennom spørsmåleneCamilla Collett hele tiden stiller til segselv, sine medsøstre og sin samtid, og sva-rene hun kommer frem til, som gjør Ca-milla Collett til den hun er/vil være: for-fatter. Men før dette møter vi også den lek-ne Camilla Wergeland på prestegården påEidsvoll, som gjør spillopper og pek om

ikke mot lensmannen, så i hvert fall motgamlepresten.

Kampen for likeverd– Prestedatteren fra Eidsvoll var Norgesførste feminist, sier Kirkerådets mangeåri-ge rådgiver i kvinne- og likestillingsspørs-mål Synnøve Hinnaland Stendal. – Kampen for et likhets- og gjensidighets-forhold mellom kvinner og menn haddeutgangspunkt i hennes kristne livsan-skuelse.

Siden Colletts tid har mange kamper blittutkjempet for kvinners likestilling både ikirken og i samfunnet for øvrig, blant annetretten til vigslede stillinger i kirken. Det kandu lese mer om på neste side. ●

5 juni 2013

Menighetsbladet retter: I billedteksten til forsiden av forrige utgave av menighetsbladene (med unntak forGod Helg i Fana menighet) gikk det frem at den viste et bilde laget av kunstneren Arne Rygg. Dette er feil. Den va-kre billedveven er derimot laget av Else Marie Jakobsen, som for øvrig døde like før jul. Tittelen er «Ordet ble kjød»,og kunstverket henger bak alteret i Olsvik kirke. Menighetsbladet beklager feilen, samtidig som vi gleder oss overnok en anledning til å sette det vakre bildet på trykk. ● FOTO: ØYVIND SUNDFØR STOKKE-ZAHL

URFEMINIST: Det at kvinner ikke fikk ta egne selvstendige valg førte til katastrofe både for

kvinnen og mannen, hevdet Camilla Collett, 25 år før Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie tok for

seg borgerskapet, kirken og samfunnets undertrykkelse. UKJENT FOTOGRAF, KØBENHAVN, 1860

Jubileumsfakta

• 23. januar var det 200 år siden Camilla

Collett ble født, og 11. juni er det 100 år si-

den kvinner fikk stemmerett i Norge.

• Kirken markerer de to begivenhetene

på ulike måter og steder. Kvinnedagen 8.

mars ble markert med egne gudstjenes-

ter, blant annet i Bergen Domkirke.

• Eidsvoll kirke markerte kvinnedagen

med premiere på monologen «Camilla

Collett» av Trine Vollan. Produksjonen er

et samarbeid mellom Den norske kirke og

Eidsvoll 1814, og fremføres av skuespiller

Marianne Mørk Larsen. Forestillingen,

som er støttet av Eckbos legater og Fritt

Ord, tilbys i år og neste år i Den kulturelle

skolesekken for videregående skole.

• Foruten Camilla Collett (1813-1895) har

Stemmerettskomiteen valgt ut Fredrikke

Marie Qvam (1843-1938), Gina Krog

(1847-1916) og Fernanda Nissen (1862-

1920) til å forme jubileets historiske profil,

og kalt dem «de fire store kvinnesakspio-

nerene».

• Se også www.stemmerettsjubileet.no,

www.camillacollett.no og www.kirken.no

MONOLOG OM CAMILLA COLLETT: Fra

venstre: Pernille Nonås Mogensen (produ-

sent), Trine Vollan (dramatiker), Marianne

Mørk Larsen (skuespiller), Mari Moen

(dramaturg og instruktør) og Trude Bergh

(kostymedesign).

felles 3-13_felles.qxp 27.05.13 15:12 Side 5

juni 2013 6

TEKST OG FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

Da Berit Andersen ble ansatt som sykehus-prest på Haraldsplass i 1976, ble hun denførste kvinnelige presten i Bjørgvin. Dettegikk ikke upåaktet hen blant hennes mann-lige prestekollegaer, og ti av dem ga beskjedtil biskopen om at de ikke kunne være medpå prestesamlinger med henne.

Møtte motstandOgså syv år senere, da hun ble ansatt somkapellan i Biskopshavn menighet, møttehun motstand. Ikke fra kollegaer eller me-nighet, men fra daværende biskop ThorWith, som nektet å gi henne anbefalings-brev. Dette fikk hun først etter at Per Løn-ning overtok som biskop i Bjørgvin. Sidenreiste hun til Stavanger, der hun ble landetsførste kvinnelige domprost; en stilling hunhadde frem til hun ble pensjonist for to år si-den. Nå er hun tilbake i Biskopshavn menig-het, denne gangen som vikarierende sokne-prest, og blir gjerne med på en rundebords-samtale om kvinners stemmerett og kvinne-kamp i Den norske kirken. Mye vann harrent i sjøen på disse årene, og i år har Dennorske kirke endatil valgt å markere at det er200 år siden Camilla Collett ble født og 100år siden kvinner fikk stemmerett.

Fikk tidlig stemmerett– Pionerer som Camilla Collett, Gina Krogog Ingrid Bjerkås opplevde mye motstand,men vant frem til slutt, slår Andersen fast.

– De var veldig modige, og så ting som an-dre ikke fikk øye på.

Jeg treffer henne på menighetskontoret iSlettebakken kirke, der sokneprest JorunnJohnsen (62) varter opp med kirkekaffe ogkirkete. Sokneprest Kirsten Lind (53) fraÅsane menighet og kapellan Gunn-FrøydisUnneland (31) fra menighetene Bønes ogStoretveit benker seg også rundt bordet.

Det norske misjonsselskap (NMS) vartidlig ute med å gi kvinner stemmerett. Deinnførte dette allerede i 1904, ni år førkvinner fikk stemmerett ved politiske valg iNorge.

– Men kvinner kunne fortsatt ikke væreledere, legger Andersen til, som minneshvordan hun en gang ble nektet å være medpå Kvinnenes internasjonale bønnedag iKorskirken.

Ble nektet på bønnedagDette var på 70-tallet, og begrunnelsen varat hun var ordinert.

– De som stod bak var imot kvinneligeprester, forteller hun.

– Tenk på det. Året før var du kjempe-brukbar, sier Kirsten Lind.

– Kvinner kunne jo gjerne reise som mi-sjonær, og stå alene i arbeidet.

I 1989 vedtok NMS at kvinnelige presterkunne ansettes i organisasjonen, og le-delsen er i senere år blitt mindre mannsdo-minert. Alle offentlige virksomheter er idag lovpålagt å jobbe aktivt for likestilling.Noe av det første den nye NLA Høgskolengjorde etter fusjonen ved årsskiftet (NLAHøgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate ogMediehøgskolen Gimlekollen gikk sam-men til NLA Høgskolen), var derfor å få påplass en handlingsplan for likestilling ogmangfold.

Reaksjonen kom senereSlik har det ikke alltid vært. En gang på 80-tallet hadde NLA søkt om offer fra Biskops-havn. Ordningen er da gjerne at søker stillermed egen predikant, mens presten tar segav liturgien.

– Da NLA fikk se at jeg skulle ha liturgien,spurte de om vi kunne bytte på tjenesteord-ningen, husker Andersen.

– Heldigvis svarte soknepresten nei.– Hva gjør slike opplevelser med deg?– I begynnelsen var jeg så innstilt på at det

kom til å skje, sier hun.– Reaksjonen kom først senere, da jeg så

at tiden gikk uten at holdningene forandretseg. Se hva som skjedde for to år siden, daAnna Bæckström Hovda ble ansatt i Johan-neskirken. Det er ganske voldsomt å stilleseg opp foran en som ble ordinert før en selvble født, og fortelle henne at hun ikke kanvære prest.

Gikk foran– Jeg ble ordinert i 2010, og er rimelig fersk iforhold til mange andre, sier Gunn-FrøydisUnneland.

– Så langt har jeg aldri opplevd at noenhar sagt at min stemme er uønsket. Jeg harmange mannlige kollegaer, og har aldri hørtet negativt ord om min tjeneste; heller ikke imenighetssammenheng. Så jeg tror at noehar skjedd.

– Min opplevelse har også vært positiv,sier Kirsten Lind, som kom til Bergen ogdaværende Laksevåg prosti i 2009.

– Jeg har blitt mottatt som prest på lik lin-je med andre, og aldri møtt de negativeholdningene. Tvert imot opplever jeg kon-krete henvendelser fra andre som ønsker åsamarbeide med meg, og som viser takk-nemlighet for akkurat det.

Nektet å samarbeideBerit Andersen vil gjerne nyansere bildet:

– Menighetene har alltid vært støttendetil kvinnelige prester, sier hun.

– Det er de som har hjulpet meg å holdeut. Motstanden har først og fremst kommetfra teologer og kirkens ledere.

Da hun kom til Biskopshavn i 1983, varhun innstilt som nr. 2 til en stilling som ka-pellan. Hun fikk likevel stillingen, etter atKirkedepartementet grep inn.

Daværende biskop Thor With var somnevnt tidligere imot ansettelsen, og stilteikke til hennes innsettelse slik skikken var.

– Det er på sin plass å minne om at detteikke er fortid. 1983 ligger ikke langt tilbake itid, sier Johnsen.

– Mye har skjedd på hundre år, men vikvinner har fortsatt en jobb å gjøre som le-dere både i kirke og samfunn.

Livgiver– Kvinnesak er også å kjempe for mennes-keverd og menneskerettigheter, mener An-dersen.

– Jeg tenker at det er viktig å ha fokus påJesus i stedet for mannen eller kvinnen, sierLind.

– Ja, men vi må konkretisere det, sier An-dersen.

– Som kvinne og prest synes jeg det er vik-tig å være bevisst på å bruke et inklude-rende språk, sier Johnsen.

– Jeg er forsiktig med å bruke mannsbe-skrivelser i liturgien. Ved å bruke et alterna-tivt språk, kan vi synliggjøre uttrykkene vibruker.

Et eksempel på dette er å bruke «livgiver»i stedet for «far», et annet er «hønemor»som bilde på Gud (Luk. 13:34).

Behov for aksept– Språket gjør noe med identiteten vår, ogforteller hvem vi er, sier Unneland, og

Kvinnenes kamp i kirken– Historiens kvern maler langsomt, sier Berit Andersen (71), som sammen med tre

andre kvinneprester møter menighetsbladet til en samtale om stemmerettsjubileet og

kvinnenes kamp i kirken.


7 juni 2013

fortsetter med en refleksjon rundt detmed stemmerett.

– Jeg tenker at det dypest sett handler omat du blir akseptert som et fullverdig men-neske, at din stemme teller med. Dersom dublir fratatt den, blir du også fratatt en sideved din eksistens. Stemmeretten sier noeom at du er anerkjent på lik linje med alleandre.

Gunn-Frøydis Unneland lever med cere-bral parese (CP), og mener at hun derfor haret godt grunnlag, basert på egne erfaringer,til å si noe om hvor viktig det er å bli aksep-tert på lik linje med alle andre.

– Stemmeretten handler om å bli sett ogoppleve en aksept for sin eksistens. Noe an-net er å bli destruert. Vi har behov for å bliakseptert både som individ og som del av engruppe.

Gamle grensesteiner– Samtidig er vi nødt til å reflektere litt overhvordan vi forholder oss, sier Johnsen.

– Et eksempel er transseksuelle, som ogsåvil kreve sin plass.

Verden forandrer seg, og kirken skal værekirke i den tiden vi lever i.

– «Du skal ikke flytte på de gamle grense-seinene» sa en gammel venn en gang. Gren-

ser kan tøyes, men vi må tenke over hva somer akseptabelt. Det er ikke slik at individetbare kan si «slik er jeg, godta meg»; som etfait accompli, mener hun.

– Jeg tenker at det uansett blir feil å frata etannet menneske stemme og myndighet,sier Andersen.

– Når man kjemper for sin egen gruppesmenneskeverd og stemmerett, kjemperman samtidig for alle grupper som erundertrykket. Det blir som en sak i saken.

Retten til en stemme – Ja, og vi må tenke over hvilke andre grup-per som blir holdt nede, legger Johnsen til.

– Det er ikke slik at kvinnelige teologer ermer radikale enn andre. Men vi måtte kjem-pe for oss selv og andre. Det ligger noe der.

– Jeg husker hvordan jeg måtte settespørsmålstegn foran andres forståelse avBibelen, sier Andersen.

– Da blir du mer radikal. Det går på åfinne en kontekst der du selv må lete ettersvar. Sannheten er ikke funnet en gang foralle.

– Det tenker jeg også, sier Unneland.– Vi er ikke ferdige og blir det aldri heller.

Samfunnet forandrer seg, og det dukker sta-dig opp nye problemstillinger. ●

Fakta: En lang kamp• Den første norske kvinne som tok teo-

logisk embetseksamen, var Valborg Ler-

che, i 1899.

• Kvinner fikk adgang til presteembetet i

1938, men loven sa at de ikke bør utnev-

nes om menigheten av prinsipielle grun-

ner er imot deres tjeneste.

• Ingrid Bjerkås (1901-1980) ble i 1961,

som den første kvinnen, ordinert til prest

i Den norske kirke.

• I dag er tre av de 11 norske biskopene

kvinner: Solveig Fiske (Hamar), Laila

Riksaasen Dahl (Tunsberg) og Ingeborg

Synøve Midttømme (Møre).

• Nesten hver tredje norske prest er nå

kvinne, men andelen svinger litt fra

landsdel til landsdel.

• Så sent som i 2010 måtte Bjørgvin bi-

spedømmeråd trosse protester fra kvin-

neprestmotstandere da de ansatte Anna

Bæckström Hovda som ny sentrums-

prest i Johanneskirken.

KAMPEN FOR MENNESKEVERDET: – Dette er ikke en kamp som er vunnet en gang for alle. Vi

må alltid være våken for de som vil ta menneskeverdet fra andre, sier Berit Andersen. Fra ven-

stre: Kirsten Lind, Berit Andersen, Gunn-Frøydis Unneland og Jorunn Johnsen.

Pionerene: Valborg Lerche og Ingrid

Bjerkås. FOTO: OSLO MUSEUM/RIKSARKIVET


8 juni 2013

Klima-dialogkveldFana prosti inviterer til Klima-dialogkveld. Innledning v/Ey-vind Jansen, ledende klimafor-

sker og leder for Bjerknessen-teret. Paneldebatt med stor-tingskandidater fra de forskjel-lige partiene – flere alleredebekreftet. Vær med og sett kli-ma på dagsorden ved åretsvalg. Kom og still viktige

spørsmål til partiene! Store-tveit menighetshus, onsdag 21. august kl. 20.00-21.30. ●

KLIMA I ENDRING: Minimums-

nivå for iskappen på Arktis i

2012. (Ill: Jesse Allen/NASA)

Vi ønsker at alle barn på

Slettebakken skal få kjenne

at de er elsket av Gud, og

har en plass i Guds hånd og i

kirken vår.

AV KRISTIN TRÆTTEBERG

Har du vært i Slettebakken kirke noengang? Har du merket hvordan blikket ditttrekkes mot taket, den store hvelvingen deroppe? Da har du nok også lagt merke tilden massive betongsøylen som strekkerseg som en lang arm fra kirkens spir og nedbak alteret? Vi kan da tenke oss at kirke-rommet blir håndflaten der hele menighe-ten er samlet. Dette bilde har gitt oss inspi-rasjon til tittelen på trosopplæringsarbei-det vårt: «I Guds hånd».

Får julebokDøpefonten er plassert i sentrum av kirke-rommet. De små babyene som blir båret tildåpen der, forstår ikke mye av det somskjer. Men når de blir holdt tett, vugget ogsunget for, får de en opplevelse av bådetrygghet og kjærlighet. Dette er noe av detvi ønsker å formidle gjennom babysang,som er menighetens første tilbud til deyngste. Treåringen har gjort litt flere erfa-ringer med livet. Når han kommer på jule-trefest, og får sin julebok, vet han godt hvaen bursdagsfest er - og denne gangen er detJesus sin bursdag vi feirer!

«Hjelpeprest»Kirken ønsker å være tilstede i viktige over-ganger i livet. Skolestart er en slik begiven-het. Det feirer vi med skolestartgudstjenes-te. Stolte seksåringer toger inn i kirken, ogfår sine seksårsbøker oppi de nye ranslene.Som tiåringer lager barna selv gudstjenes-

ten. De tar bilder, maler, synger og drama-tiserer. Det er spesielt populært å få være«hjelpeprest» under dåpen. I de fleste me-nigheter er «Lys våken» et av de mest popu-lære tilbudene. Så også i Slettebakken. «Erdet sant av vi får godteri til kvelds?» spør de.«Vekker dere oss med orgelmusikk?»

Magisk X-messeFor de litt større har vi X-messe, som er etpopulært tiltak for ungdom Dette er en ek-sperimentell messe som er laget i Slettebak-

ken. Her bruker vi virkemidler som film,musikk, dans, drama – og selvsagt magi!Magikeren Ruben Gazki er alltid med. Det-te var bare noen små glimt fra trosopplæ-ringen i Slettebakken. Tilbudet omfatterårlige «I Guds hånd»- samlinger med et va-riert og spennende program.

Ønsker du mer informasjon om trosopp-læringen, kan du besøke vår hjemmesidewww.slettebakken-kirke.no eller kontaktemenighetspedagog Kristin Trætteberg,[email protected] ●

I Guds hånd

0-1 år: Babysang

2 år: Sansegudstjeneste

3 år: Julefest!

4 år: Samling og guds-

tjeneste, fireårsbok

5 år: Søndagsskole-

samling.

6 år: Skolestartguds-

tjeneste

1. kl: Påskevandring

2.kl: Karneval

3. kl: Tårnagenter

4. kl: Gudstjenesteverksted

5. kl.: Juniorkonfirmanter

6. klasse: «Lys våken!»

7. og 8. klasse: «Tweens» -

leir og konsert

14- 18 år: eget opplegg m/

konfirmasjon, ungdoms-

arbeid, turer og X-messe

TROSOPPLÆRINGi Fana prosti

SLETTEBAKKEN

TRE FINE JENTER: Selma, Emilie og Leah

Aurora er klar for å spille.

VED DØPEFONTEN: Jorunn prest forteller

om dåpen.


9 juni 2013

REFLEKSJON

AV PROST PER

BARSNES

Eit dødtmenneskepustar ikkje.

Vi kjenner replikkane nårnoko livstruande har hendt:«Er det livsteikn å spore?»«Ja, han pustar!» Og der deter pust er det håp!

Akkurat som lekamen hareit livgjevande andedrag, såhar den kristne kyrkjelyddet. Livspusten blir bruktsom bilete på Den HeilageAnde. Både livspusten ogDen Heilage Ande har det tilfelles at dei er usynlege. Menvirkningen er synleg! Truapå Jesus Kristus lever i kraftav Den Heilage Ande, både idet enkelte praktiserandekristenmenneske og i felles-skapen av kristne menn ogkvinner i kyrkjelyden.

Kyrkjelyden blir oftesamanlikna med ein lekam,og medlemene med lemenepå lekamen. Liksom einsunn og sterk livspust erviktig for heile kroppens vi-talitet, slik er Den HeilageAnde alfa og omega for eitengasjert, tenestevillig ogkjærleiksfullt trusliv.

Det hender at menneske fårpustevanskar. Det skjer tildømes når hjarta sviktar.Hjartesvikt fører til vatn pålungene, som igjen gir pus-

tevanskar, og dødsfaren erstor. Også andeleg hjartes-vikt kan kvele truslivet. Di-for er diagnosen «andelegepustevanskar» også grunntil å ta på alvor. Det er symp-tom på at våre andelegehjarteslag ikkje slår i taktmed Guds.

Den Heilage Ande har somoppgåve å hjelpe oss med vårandelege livspust. Hjarta er iBibelen bilete på det sen-trum som Guds kjærleikspring ut frå. Og Guds kjær-leik vil at alle menneske skallæra sanninga å kjenne, blifrelste, og få del i det evige li-vet. Difor seier Jesus medtanke på talsmannen, DenHeilage Ande: «Eg vil ikkje ladykk vere att som foreldrelau-se born, eg kjem til dykk. Omei lita stund ser ikkje verdameg lenger. Men de ser meg,for eg lever, og de skal leva.Den dagen skal alle skjøna ateg er i Far min, og at de er imeg og eg i dykk» (JOH 14.18-20).

Det andelege surstoff vi harfått å puste i er Bibelordet,dåpen, nattverden og detkristne fellesskap i vidasteforstand. Når det blir tyde-leg at Jesus er i oss og vi ihan, har pinsefesten nåddsitt mål. For når Gud ved ti-dene sin morgon bles livs-pust inn i mennesket sinnase, så det skulle bli ein le-vande skapning, var detsnakk om heile mennesketmed and, sjel og lekam! ●

Livspusten – påveg mot pinseGud bles livspust inn i mannen sin nase, så han

skulle bli ein levande skapning (1. Mos 2.7).

HimalPartners sommerstevneblir i år arrangert på Nord-hordland folkehøgskole påFrekhaug i slutten av juli. Deter både mulig å stikke innompå enkelte biter av program-met, eller delta på hele stevnet.

Til sommerstevnet kommerblant annet musikkduoen Gar-ness, som består av tvillingeneIngelin og Hildegunn fra Hols-nøy nord for Bergen, RolfEkenes, og Tore Thomassen. Hi-malPartner (tidl. Tibetmisjo-nen) har som mål om å være etredskap for Guds kjærlighet iHimalaya-regionen, og arbeider

for å gi folk mulighet til å bedresine egne levekår. Prosjektene erstøttet av Norad gjennom Digni(digni.no). Organisasjonen fyl-ler for øvrig 75 år i år, og det bliret eget jubileumsseminar lørdag27. juli i Centralkirken i Bergen.

Nordhordland folkehøgskole,25.-28. juli. Mer informasjon:www.himalpartner.no ●

TEKST: MAGNE FONN HAFSKOR

Songen ved det store djup», somspelet heiter, blir i år vist for 29.gong på rad, og er skrive av RolfLosnegård. Musikken er laga avPer Janke Jørgensen. Handlingaer henta frå sommaren 1537.Den danske futen kjem til øyamed bod frå Kong Christian avDanmark-Noreg om at den ka-tolske presten på Kinn må vikesin plass for protestantismen.

Det er Seljumannamesse den-ne dagen, og bygda har føre-budd eit kyrkjespel om St. Sun-niva som dei skal framføre i detfuten kjem. Futen i stykket blir iår spela av Lars Sørbø, medanIdun Losnegård skal spele Mar-grete prestefrille. Kyrre EikåsOttersen har også i år rolla somprest, likeså Lars Berge som Tar-ve og vikinghovding Ramn.Oda Alisøy spelar Borni for tre-

dje året på rad. Saman med deipå scena er 155 lokale aktørar ogkoristar. ●

Kinnaspelet blir vist 22. og 23.juni. Til premieren er det sett oppdirektebåt tur/retur frå Strand-kaiterminalen i Bergen til kaia påKinn. Båten går frå Bergen kl.08.00 laurdag 22. juni og er tilba-ke i Bergen kl. 20.00. ReiseleiararRagnhild og Per Barsnes. Meir in-formasjon: www.kinnaspelet.no

Guds redskap i HimalayaFOTO: EINAR HORSBERG

Historiespel vest i havet

PÅ FLUKT: Sunniva ber Gud om

hjelp til å flykte frå vikingkongen

Ramn. FOTO: AUD NORDSET ISENE

Kinn Sokneråd og Sogn og Fjordane Teater ønskjer

også i år velkomen til nye framsyningar 22. og 23.

juni ved den gamle middelalderkyrkja på øya Kinn

vest for Florø.

Velkomen til olsokfestOlsokmesse v/domprost Halfdan Tschudi Bondevik, kapellan Eivind Kråvik, prost Per Barsnes, kantor JanRøshol og Olsokkoret. I flukt med gudstenesta blir det samling på/ved Hordamuseet. Her vil kantor JanRøshol halde eit kåseri om det musikalske liv i kyrkjelyden. Ellers blir det leik og dans på vollen (om det blirregn vert arrangementet flytta innandørs til låven), olsokbål ved Fanafjorden, korgafest. Arr: Fana prosti og Fana mållag i samarbeid med Hordamuseet. Fana kirke, måndag 29. juli kl. 18.00. ●


10 juni 2013

TEKST OG FOTO: KNUT CORNELIUSSEN

«Fra den stund tok disippelen henne hjem tilseg» (Joh. 19.27) sier skriften. Disippelenvar Johannes, og Johannes flyttet senere tilEfesos. Der hvor Johannes hadde sitt hus,ble det bygget en liten kirke. Vakre grønnetrær og fargerike busker omgir den lille kir-ken i dag.

Krystallklart vann sildrer ut fra bergveg-gen, og ikke uventet regnes dette for å hahelbredende kraft. Det hellige vannet fyllespå colaflasker, og noen vasker hender ogfjes i vanndråpene. Og om man ikke tror påvannets helbredende kraft, kan det jo væregodt med litt friskt vann å drikke. Vårkjennskap til Efesos har vi fra Bibelen, menen gang var byen en av de store og kjente iverden, med 250.000 innbyggere. Selv omdet nå er en ruinby, er det ikke vanskelig å setidligere storhet, der vi rusler på marmor-gater sammen med tusenvis av andre turis-ter. I dag ligger byen flere kilometer fra ha-vet, men en gang kunne man her gå fra hav-nen til torget på en elleve meter bred gatemed fem meter brede fortau. Om kveldenble hundrevis av oljelamper tent, slik at ga-ten alltid var opplyst.

Verdensby Mens Bergen for et par hundre år siden varplaget av åpne kloakkgrøfter, hadde Efesoslatrine med vannklosett og lukket avløp forover 2000 år siden. Det sier litt. I tillegg had-de de et amfiteater med plass til 25.000, ver-dens tredje største bibliotek og et offentligbordell. Byens tempel var større enn en fot-ballbane, og regnes som et av antikkens sjuunderverk. Tempelet ble dedikert til Arte-mis, Zevs datter. Efesos sin utgave avChamps-Élysées er fremdeles en travel gate,omkranset av søyler.

En gang var det hundrevis av butikker påhver side av gaten. Nederst finner vi apote-ket med verdens eldste logo, en buktendeslange, som fortsatt brukes av apoteker ver-den over. Bakgrunnen for dette symbolet

finner vi i 4. Mos 21:9: «Moses laget en kob-berslange og satte den på en stang». De somble bitt av slanger reddet livet med å se påkobberslangen.

Handel og turismeDen gang byen blomstret, var den et knute-punkt for handel og turisme. Kjente «turis-ter» som Aleksander den store, Aristotelesog dronning Kleopatra besøkte byen. Storereligiøse fester samlet folk flere ganger i åretfra hele den kjente verden. Også Paulus

kom til Efesos (se Apg. kap. 19). Han ble år-sak til store opptøyer, siden han forkynte Je-sus framfor Artemis. Hans preken kostetham nesten livet. Efesos nevnes også i Jo-hannes åpenbaring (Åp. 2:1-7), samt nabo-byen Smyrna (Åp. 2:8-11).

De fleste som besøker Efesos i dag, kom-mer i land i Smyrna, nå Izmir. Herfra går detbuss til Efesos. Landskapet er overraskendegrønt og fruktbart og gir et godt inntrykk avdenne delen av Tyrkia. Det er lite ved Izmirsom minner om oldtidens Smyrna. ●

Reisebrev fra Efesos:

Vandring iapostelens byVi vet med stor grad av sikkerhet at apostelen Johannes

bodde i Efesos, og at også Jesu mor må ha bodd der.

CELSUS-BIBLIOTEKET: En gang verdens tre-

dje største bibliotek, bygget som en monu-

mental grav for senatoren Celsus (ca. 45-120).

ARTEMISTEMPELET: Bare noen søyleres-

ter er igjen av den en gang så praktfulle byg-

ningen. (Foto: Adam Carr)

HADRIANS TEMPEL: Dette tempelet ble

reist til ære for keiser Hadrian (76-138) i

løpet av det andre århundret etter Kristus.

SEIERSGUDINNE: Den greske seiersgud-

innen Nike ble tilbedt i Efesos. I dag hylles

hun av joggere og sprintere over hele verden.


juni 2013 11

AV SVERRE JOHAN

NÆRHEIM, MISJONS-

SEKRETÆR I DEN

INDRE SJØMANNS-

MISJON

Har vi organisert oss slik at detgår rundt i menighet og organi-sasjonsliv som helhet, i de min-dre enhetene i menigheter og or-ganisasjoner, og når det gjelderdet enkelte menneske? Er detslik at menighetslivet, livet i me-nighetsrådet eller i søndagssko-len, og livet for den enkelte heng-er sammen og går rundt?

Mennesket er naturens krone,og har ansvar når vi driver rov-drift på naturen. Vi tapper merressurser ut av naturen enn detnaturen klarer å kompensere for– og vi skaper ubalanse. Tar duen tilstrekkelig stor del bort fraet rundt hjul (tilsvarende et ka-kestykke i et kakediagram) vilhjulet ikke lenger kunne gårundt. Det er viktig med natur,men i denne teksten er poengetet annet; nemlig den menneske-lige økologi og den menneskeli-ge bærekraft. Varer de frivilligeog ansatte lenge, eller er det etstort forbruk av ansatte og frivil-lige? Har vi bærekraft i menig-hetslivet? Føler du deg lurt nårdu ser hva det egentlig er du hartakket ja til, eller er du glad for åkunne bidra til et viktig arbeid?

De som har passert femti årkjenner kanskje bedre til begre-pet plikt, enn det de under femtigjør: Man gjør sin plikt, mansttiller opp, man tar sin tørn – og

gjør det med glede (om så). Foross andre handler det mer omnytte. Hva er nyttig for meg? Hvakan jeg ha glede av å delta i? Hvil-ke oppgaver kunne jeg tenkemeg? Det er en mentalitetsfor-andring på gang. Denne en-dringen vil få store konsekven-ser for frivillig arbeid, og harallerede fått det. Vi må rekrutterefrivillige på en annen måte og tilandre oppgaver enn før. Mangenye aktiviteter for barn og unge ialderen 0-18 år skal startes opp iforbindelse med trosopplæ-ringsreformen.

Aktivitetene skal skje utenomskoletid, altså på ettermiddags-og kveldstid, i helger, ferier ogskolefri-perioder. Hvert barnskal få tilbud om minimum 315timers spesialdesignet aktivi-tetskontakt (aldersspesifikkdåpsopplæring) fra den lokalemenighet. Så kommer det «øko-logiske» spørsmålet: Hvem skalgjøre hva, hvordan og når, og hvamed frivillighet? Hvordan skaf-fer vi og tar vare på de ansatte ogfrivillige? Disse problemstilling-ene må tenkes gjennom. Skal detryktes at de frivillige får vokse ogblomstre i gode rammer ogstrukturer som er bærekraftige?Eller blir menigheter og organi-sasjonsliv kjennetegnet av for-bruk av mennesker? Gud harskapt oss for å vare (evig). Viskylder Gud å ta vare på det ogde han har gitt oss. Vi må sommenigheter være gode forval-tere. Guds rikes sak er mennes-ker og relasjoner. ●

meninger

Bærekraft i menighetslivetBærekraft og økologi er ord som brukes mye i

forbindelse med naturvern. Men har vi bærekraft

i menighetslivet?

(ILLUSTRASJON: «DANS II».

OLJEMALERI AV HENRI MATISSE, 2010)

• På Jesu tid var Efesos en

viktig havneby på Lilleasias

vestkyst (dagens Tyrkia),

med rundt 250.000 innbyg-

gere.

• Flere av apostelen Paulus’

første gjerninger finner

sted i Efesos. Se blant annet

Apgj. 18:24-28 og Apgj.

19:23-40.

• Byen var økono-

misk sentrum for

den joniske delen av

det gamle Hellas, og

ble senere en av Det romer-

ske imperiets viktigste stor-

byer.

• Et av verdens syv under-

verker, Artemistempelet,

ble reist av grekerne da de

etablerte seg i byen. Dyr-

kingen av den lokale mo-

dergudinnen Kybele ble da

erstattet med

den greske Arte-

mis - som se-

nere igjen ble erstattet med

den kristne Jomfru Maria.

• «Da jeg så tempelet til Ar-

temis som steg opp til sky-

ene, mistet alle de andre

underverk sin glans» skrev

Antipatros av Sidon, som

satte opp listen over oldti-

dens syv underverker. ●

Fakta: Efesos


12 juni 2013

AVD. BERGENTeatergt. 205010 BergenTlf: 55 21 44 50

- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv

AVD. BERGEN VEST2.etg på ShellstasjonenSartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50

www.bergenogomegn.no

Knut Helge Espen Tom Heine Polden Polden Wilson Polden

nde som ønskereørreårrøpforr ak alt det prraerr tførre- vi u

e noe selv å gjørrenskerr eleggerttteetilrrektiske ellerr

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.nowww.ber

, 53Sartorr,2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

Tlf: 55 21 44 50gen5010 Ber

eatergt. 20TAVD. BERGEN

PoldenPoldenEspen HelgeKnut

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.no

, 5353 Straume 2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

PoldenilsonWHeineomT

www.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

Møllebakken Skole er en kristen grunnskole med

visningsgrupperundersmå , og resultatergode faglige

et inkluderende miljø som

net ditt gode Gi barverdier med på veien

en kristen grunnskole med , visningsgrupper

, og

net ditt gode veie

et inkluderende miljø som elevene trives i.

ne Kontakt oss gjer.for å få vite mer

.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 www

et inkluderende miljø som

.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

70

Tlf 55 13 15 00www.dbeg.no

Begravelsesbyråkjeden Jølstad

Begravelsesbyrået for �� og ��

��

Mellom hvertmenighetsblad...følg med i

Tlf.: 55 11 80 10

Fax: 55 11 80 11

Hver fredag:Kunngjøring om gudstjenesteri Fana Prosti.

E-post:[email protected]

Bok & Media Vestbok

Vil du gi noe av tiden din til mennesker som trenger en å snakke med? Da kan du bli frivillig medarbeider på Kirkens SOS! Vi trenger mennesker som vil prate med medmennesker som har det vanskelig. Oppgaven din er å lytte og tenke høyt sammen med den som tar kontakt. Du skal ikke gi råd eller løse den andre sine problem.

Interessert? Kontakt Kirkens SOS i Bjørgvin Tlf 55 32 58 45 - mob 941 83 654 epost: [email protected] Mer info: www.kirkens-sos.no/bjorgvin


13 juni 2013

DEN BESTE TIDEN ER DEN DU DELER

MED ANDREDin leverandør: Steinsvikveien 2, 5251 Søreidegrend

Bestilling 22 22 55 55 - www.peppes.no

www.sandslisport.nosykkelbutikk - sykkeverksted - squash - idrettshall - pizzarestaurant

Fyllingsdalen Døgnvakt 55 15 40 90Åsane Døgnvakt 55 25 31 00

TILLITEN TIL OSS VIL BLI GODT IVARETATT

www.abbedissen.no

Aurdalslia 12 - 5253 Sandsli - 55 22 65 10

BlomsterdalenSenter

tlf. 55 99 14 24

Åpningstider: Man-fre: 8-20 lør-søn: 10-16Telefon 55 98 21 80 - Faks 55 98 18 16

DØGNVAKT

HURTIG SERVICE

Tlf. 55 27 28 29

MENY DOLVIKEN Man - fre 09 - 22 (09-20)

• Stor ferskvareavdeling • Rikt assortert frukt og grønt• Hyggelige ansatte som er med på å gi en god handleopplevelse

VelkommenMENY DOLVIKEN

Dolvikv. 36, 5252 Søreidgrend

Telefon: 55 52 62 00

SØ

RE

IDE


14 juni 2013

Torsdag 9. mai kl 14:

Renate Lie, Fredrik Søvik Henrikssen,

Erlend Vingen Fykse, Oliver Bertelsen

Stokke, Maja Franciele Tungesvik Meyer,

Vanessa Nutt Glosvik, Jostein Ulvedal,

Henriette Hop Tvedt, Lise Træen Remen,

Mats Robert Hamre, Yngve Røed Høgset,

Ine-Terese Winther, Jonas Steinsbø

Garces, Tor Amundsen, Kristine Aurud

Uthaug, Sander Klausen Troy, Morten

Buene, Thea Solberg Olsen, Fredrikke

Dusmanu Sandland, Marte Selberg Wisth,

Stian Århus, Malene Hatland Monsen,

Maren Omholt, Frida Ingebrigtsen

Konfirmasjon 2013Konfirmantkullet 2012/13 var rekordstort: 170 ungdommer har vært med oss gjennom året og

fått både opplæring og opplevelser knyttet til kirken. Gjennom undervisning, gudstjenester,

leirer, konfirmantprosjekt og fasteaksjon har de vært en viktig del av menigheten det siste

året. Når dette leses er innbydelsene til neste års konfirmanter sendt ut. Vi gleder oss!

Torsdag 9. mai kl 12:Henrik Lavik Andreassen, Susanne

Hjertholm Ronesen, Amalie Warncke Skeide,Synne Lokøen Stormoen, Henrik Vaage

Opheim, Henrik Øvrebø, Sondre Melkevik Otterbu, Sonja Flæsland Uppal, Andrea

Nesbø, Johanne Nesbø, Ruben Hemre Dahle,Endre Krempig Nygaard, Joakim AndersenJakobsen, Andreas Storvoll, Silje Askeland

Steen, Christian B. Hæggernæs, HanneStautland, Maren Haugen Lillefosse, Patrick

Arnell Eide Berentsen, Pernille Hordnes Sørås, Martin Rosnes Stadheim, Silje

Johnsen, Sander Tonheim, Trym Andresen,Magnus Gidske, Tobias Brage Furnes, Ingrid

Elisabeth E. Nyheim, Christina H. Brynjulf-sen, Maria Josefine T. Berg, Kristian Hope

Søndag 12. mai kl 11:Kristin Norvoll Fuglseth, Håvard

Skaldebø Seim, Erling Ritland Taule,

Anita Norheim, Emil Johannesen

Haugstvedt, Sander Emil Bergesen,

Alexander G. Badawy, Lucas Jesko

Bachmann, Silje Bjørnstad Steen,

Miriam L. Grimstad, Kristoffer Foss,

Emilie Hope, Rebecca T. Mikkelsen,

Henrik Lund Svendsen, Aleksander Lie

Alvær, Morten Floen Osland, Natalie

Pettersen, Erlend Lars Juan Søvik,

Sunniva Meling Hartvedt, Ole Kristian

Brettingen, Martin Steen Hansen,

Niklas Bøe Foss, Frederik S. Spångberg,

Lars Robberstad Kronheim, Anna

Rønhovde Flatabø, Theodor Middleton


15 juni 2013

Søndag 19. mai kl 11:

Isak Jenssen Østrem, Matias Valencia

Tyvoll, Solveig Bergan Grimstad

Lørdag 11. mai kl 14: Oda Eline Brandtzæg

Hope, Eirik Leikvoll, Bjørnar Øvretveit

Helgeland, Cathrine Harris, Malene Falck

Husebø, Emilie Tarafdarfard Kamp, Elise

Ulvik Hordnes, Emilie Heimark, Aksel

Sundal Hadland, Sara Crespo Søvik,

Tobias Rau Andersen, Lisa Blankenburgh

Nilsen, Bjørne Morgan Øvreås, Mathias

Steffensen, Erik Andresen Lambach,

Sunniva Torsvik, Hanna Kristine Brekke,

Fredrik Aksnes Mjeldheim, Solveig Birke-

land Johnsen, Birgit Opedal Lunde,

Caroline Gran Rugland, Øyvind Solheim,

Emilie Hope, Joachim Esquivel, Hanne

Erstad Larsen, Marie Hagesæter Lynum,

Lars Fredrik Kyte, Signe Mæland, Vilde

Glesnes

Lørdag 11. mai kl 12: Agnes Torød Buset, Sondre Oppedal Rinde,

Emma Bakke Vestrheim, Sara Turøy Rosvold, Åsne Hella, Ingrid Ness, Tora

Serine Hatlen Toft, Peder Velure Fossdal,Maria Voldsund, Elise Karlsen Balantanis,Rikard Kobbeltvedt Thistel, Marcus Haga

Lerøen, Kristine Døsvik, Julie Masdal, ØydisBrendeland, Camilla Hasselgård Storetvedt,Lise Wettergreen Tonning, Mari Wettergreen

Tonning, Silje Mangersnes Røstum, MalinRevheim Solvi, Øyvind Kronhaug Martinus-sen, Tord-Roar Ågotnes, Johanne Rieber-Mohn Hagesæther, Nikolai Kvålen Grotle,

Daniel Gudvangen, Linn Lizhi LosnedalThuen, Wilhelm Ankar Kristiansen, Dina

Marie Steen, Sverre Andreas Forthun Næss

Lørdag 11. mai kl 10:Helene Maria F. Pisani, Eivind Sollesnes,

Adrian Veka, James Martin Haugen, Georg

Cato Seeberg, Jens Høyem Stensen, Jens

Peter Opedal, Louise Kristina Bruland,

Markus Andrè Eilertsen, Magnus Sande

Gundersen, Ingrid Sofie Fevang, Martine

Øvrebø Baade, Victoria Øvrebø Baade,

Marie Irgens Lie, Sandra Halland Toft,

Charlene Rasmussen Winsents, Vegard

Albrigtsen, Kristoffer Andreas Knutsen,

Andrea Hopland Larsen, Kevin Storaunet

Gaassand, Elise Røynstrand, Sander

Sletten, Marie Dorthea Rekstad Nødtvedt,

Andreas Svanevik, Simon Dreyer Sindre,

Tom-Henrik Støve Steinsland, Atle

Bratland, Kristine Marie Nenseter

+


livet merlivet errr mer


03.03 Louise Burgess-Valaker10.03 Oliver S. Kobbeltvedt17.03 Julian Lavik Haugsmyr23.03 Ferdinand Hellesøy06.04 William Andreas Magnus07.04 Mats Robert Hamre

James Martin HaugenEmilie KampJens Peter OpedalSimon Dreyer SindreMartin Rosnes Stadheim

14.04 Milian Myksvoll MadsenTheodor Middelton

21.04 Victoria NordvikMalene Nordvik

28.04 Signe Aarseth Skeie05.05 Kristoffer N. Farsund09.05 Paal Torjus Schrøder19.05 Nora Larsen

Alexander C. Nilsen

23.02 Anne Tove Nedreås25.02 Vally Sigvarda Ekanger03.03 Bjørg Solli07.03 Rolf Gill08.03 Eirik-Jan Husdal22.03 Magne Martin Hompland12.04 Egil Alfred Henriksen14.04 Trine Ø. Johannessen

15.04 Edvin Oskar Hole29.04 Ella Margrethe Larsen30.04 Espen Andre A. Monsen

Også i sommer blir det en perio-de gudstjeneste annenhver søn-dag. De søndagene det ikke ergudstjeneste i Søreide, er detgudstjeneste i Birkeland, Store-tveit, Slettebakken og Sælen.

09.06 – 3. søn. i treenighetstiden11.00 - Høymesse m.dåp ognattverd v/Sindre Skeie. Offer tilmenighetsarbeidet. Søndags-skole/søndagsring.

16.06 – 4. søn. i treenighetstidenSommerfest etter gudstjenesten11.00 - Gudstj. m. dåp og natt-verd v/Hans Jørgen Morvik. Offertil Bergen Int. menighet. Menig-hetens semesteravslutning medsommerfest etter gudstjenesten.

23.06 –5. søn. i treenighetstiden11.00 - Høymesse m.dåp ognattverd v/Lars Martin Hol. Of-fer til Bjørgvin bispedømmeråd.

Søndag 30.06 Ikke gudstjeneste i Søreide.

07.07 – 7. søn. i treenighetstiden11.00 – Høymesse m. dåp ognattverd v/Sindre Skeie. Offer til menighetsarbeidet.

14.07 - 8. søn. i treenighetstidenIkke gudstjeneste i Søreide.

21.07. – 9. søn. i treenighetstiden11.00 - Høymesse m.dåp ognattverd v/Lars Martin Hol.Offer til menighetsarbeidet.


04.08 – 11. søn. i treenighetstiden11.00 – Høymesse m.dåp ognattverd v/Hans Jørgen Morvik.Offer til Kirkens SOS.


18.08 –13. søn. i treenighetstiden11.00 – Høymesse m. dåp ognattverd v/Lars Martin Hol. Offer til menighetsarbeidet.

25.08 – Vingårdssøndagen11.00 - Gudstjeneste v/menig-hetens prester. Konfirmant-presentasjon. Offer til NorgesKFUK/KFUM.

01.09 – 15. søn. i treenighetstiden11.00 - Høymesse m.dåp ognattverd v/Hans Jørgen Morvik.Offer til menighetsarbeidet.

Torsdag 06.06 10.00 Babysang11.00 Hjerterom

Søndag 09.06 20.00 Sommer-konsert med Sola Fide

Mandag 10.06 13.30 Etter skoletid

Tirsdag 11.06 17.30 Familiekoret19.00 Diakonatet19.00 Menighets-rådsmøte

Onsdag 12.06 18.00 TenSing

Torsdag 13.06 10.00 Babysang11.00 Hjerterom, siste før sommeren

Søndag 16.06 11.00 Gudstjeneste og sommerfest

Mandag 17.06 19.30 Jubilate

Torsdag 20.06 11.30 Andakt, Sør-eide seniorsenter

For aktiviteter etter sommerferien:følg med på www.soreidekirke.no

begravelser

Returadresse:Søreide menighetSteinsvikveien 19 5251 Søreidgrend B

FULLD

ISTRIBUSJON

MenighetskontoretTlf. 55 59 71 [email protected]

Sokneprest Hans Jørgen Morvik55 59 71 02 – 463 47 [email protected]

MenighetsprestLars Martin Hol55 59 71 06 – 996 03 [email protected]

Kapellan Sindre Skeie55 59 71 01 – 951 23 [email protected]

Kantor Eli-Johanne Rønnekleiv55 59 71 08 – 906 53 [email protected]

Kirketjener Ann Kristin HovlandTelefon 454 16 [email protected]

Menighetspedagog (vikar) Geir Endre Kristoffersen55 59 71 04 - 936 61 [email protected]

AdministrasjonslederElisabeth R. Andersen55 59 71 84 – 951 51 [email protected]

MenighetsrådslederTrond UelandTelefon 55 10 20 [email protected]

Søreide menighetsbarnehageStyrer Eirik HjortlandTelefon 55 59 78 [email protected]

Hvem-hva-hvor i Søreide menighet Menighetskontorets telefontid: man -fre 08-14. www.soreidekirke.no

Menighetskalender

Sommerfest 16. juniSommerferien nærmer seg med stormskritt, og vi har snartlagt bak oss nok et aktivt semester. Kirken er i bruk hele uken– av alle aldersgrupper og til mange ulike aktiviteter. 16. juni,før sommerstillheten senker seg, har vi lyst til å samle såmange som mulig til en felles semesteravslutning med guds-tjeneste og grillfest og leker etterpå. (Vi satser selvsagt på godtvær, men hvis det uteblir får vi holde oss i menighetssalen).Vi håper alle aktivitetene kan være representert denne dagen

slik at vi virkelig kan se hvasom rører seg . Ta med grill-mat eller annet du vil spise,og så skal vi ha litt i reserveslik at det skal bli mat påalle. Gudstjenesten begynnertil vanlig tid kl. 11.00.VEL MØTT TIL SOMMERFEST!


refleksfellesmenighetsblad.no/arkiv/soreide_3-13.pdfrefleks + menighetsblad for søreide kirke g-1g....

Documents