Når verden er for god til å være sann, er den sannsynligvis akkurat det…

Ordningen med grasrotmidlene har vært et kreativt arnested for smarte ideer og

lettvinte inntekter.

Det har samtidig vært litt lett å bagatellisere sakene og se på det som «svirebrødre»

som finansierer kompistur.

Så fikk vi denne i fanget.

Vi er nord for Polarsirkelen, men redde isbjørnen fra Alta? Klare det som ikke FNs klimapanel klarer?

Tipset trigget både nysgjerrighet og samfunnsoppdraget? Hjemmesiden så tilforlatelig proff ut med miljø-visjoner.

Spørsmål som reises

• Vi valgte å ta tyren ved hornene, og valgte å kjøre saken på nett/papiravis (ikke radio og tv)…

• Ikke ulovlig? Etisk spørsmål. Samfunnsoppdrag.

• Han som sto bak, er ansatt i banken i samme bygg.

• Er lokalavisene tøffe nok til å ta de ubehagelige telefonene? Har de tid når de samtidig skal dekke 100 andre ting.

Klassiske hersketeknikker…

Taushet. Vil ikke kommentere.

Leserinnlegg om katedral.

Sendte oss videre til en infosjef som neppe eksisterer.

«Har dere ikke andre ting å skrive om…?», gjerne med gode eksempler på hva lokalavisa BURDE skrive om.

Bare misunnelse!

Spørsmål/svar, effektiv måte

1 . intervju med styreleder Finn Pettersen

- Jeg har ikke mandat til å uttale meg, du kan få en e-postadresse til hun som kan uttale seg. Hun tar alle spørsmål, men vil kun svare på mail.

- Det høres rart ut at du som styrets leder ikke kan si hva slags organisasjon dette er?

- Jeg har ikke mandat til å uttale meg. Vi har valgt å gjøre det sånn, sier Pettersen.

- Kan du si hvor mange medlemmer dere har?

- Det blir også et spørsmål hun kan svare på.

- Hva slags stilling har denne personen, er det en daglig leder?

- Nei

- En pressetalskvinne, altså?

- Ja, det kan du si, sier Pettersen.

Intervju med styremedlem Helge Larsen

- Dere får masse støtte fra grasrotandelen. Hva er pengene brukt til?

- Det er ikke Altapostens oppgave å grafse i det. Det finnes statlige organer som følger med dette, og det er deres oppgave. Dersom noen skulle mene at vi gjør noe ulovlig, må de ta kontakt med det statlige organet, så kan pressen komme inn når de har sagt og gjort sitt. Vi har autorisert revisor og gjør ingenting galt, gjentar Larsen, som ikke kan skjønne at Altaposten skal omtale saken.

- Dette er en organisasjon som ikke har tilknytning hovedsakelig til Alta, sier han.

- Men dere som sitter i styret bor jo begge i Alta?

- Jeg synes du går frem på en idiotisk og utidig måte. Dette har ikke dere rett til å begynne å snuse i. Vi har ikke noe med å fortelle dere hvor pengene går, og jeg kan ikke uttale meg på egenhånd. Vi har statsautorisert revisor, og alt på stell. Statens kontrollorgan er rette instans, og ikke dere, sier Larsen.

- Det er vel mulig giverne ønsker å vite hva pengene brukes til?

- Dette synes jeg blir tarvelig, å ta en slik vinkling, sier Larsen, og gjentar at han ikke har mandat til å svare.

• Lett å slippe saken og være fornøyd med avsløringen.

• Men hva mener politikerne, stortingsrepresentant og mediepolitisk talsmann Kåre Simensen.

• Er dette ok? Bør reglene strammes inn? Utnyttes systemet?

• Fikk konsekvenser..

• Teorien kunne være: god kontakt med en kommisjonær. Kunne samles om «godt» formål. Markedsføre.