meld. st. 1 (2019–2020)...kedet vært høy, med mange solgte boliger og mange boliger til salgs....

Meld. St. 1(2019 – 2020)

Melding til Stortinget

Meld

. St. 1 (2

01

9 – 2

02

0)

Nasjonalbudsjettet 2020


02

0

Bestilling av publikasjoner

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonwww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Anagram DesignFoto: Getty Images og Colourbox

Trykk: 07 Media AS – 10/2019

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

Meld. St. 1(2019–2020)



Innhold

1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene fornorsk økonomi .............................. 5

2 De økonomiske utsiktene .......... 162.1 Norsk økonomi ............................... 162.2 Arbeidsmarkedet ............................ 212.3 Eiendomspriser og gjeld ............... 242.4 Internasjonal økonomi ................... 252.5 Finansmarkedene ........................... 292.6 Petroleumssektoren ....................... 31

3 Den økonomiske politikken ...... 423.1 Budsjettpolitikken .......................... 423.2 Kommuneforvaltningens økonomi 613.3 Pengepolitikken .............................. 673.4 Finansiell stabilitet ......................... 683.5 Sysselsettings- og inntekts-

politikken ........................................ 753.6 Statens gjeldsforvaltning ............... 823.7 Klimapolitikken .............................. 86

4 Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken............................ 94

4.1 Regjeringens skatte- og avgifts-politikk ............................................. 94

4.2 Hovedtrekk i skatte- og avgifts-opplegget for 2020 .......................... 94

4.3 Dynamiske virkninger ................... 964.4 Provenyvirkninger av forslaget til

skatte- og avgiftsendringer ............ 974.5 Fordelingsprofilen på skatte-

opplegget ......................................... 103

5 Tiltak for økt produktivitet og en mer effektiv økonomi............ 104

5.1 Produktivitet og effektiv ressurs-bruk ................................................. 104

5.2 Et mer produktivt næringsliv ....... 1065.3 Effektivisering av offentlig sektor 1155.4 Næringsstøtte ................................. 124

6 Norges oppfølging av bærekraftsmålene ........................ 136

6.1 Innledning ...................................... 1366.2 En samlet fremstilling av arbeidet

med bærekraftsmålene ................. 1376.3 Nærmere om oppfølgingen av

mål 8 ................................................ 1446.4 Nærmere om oppfølgingen av

mål 10 .............................................. 146

7 Forvaltningen av Statens pensjonsfond................................. 148

7.1 Innledning ...................................... 1487.2 Resultater i forvaltningen .............. 1487.3 Aktuelle saker i forvaltningen av

Statens pensjonsfond ..................... 150

Vedlegg1 Beregning av strukturell olje-

korrigert budsjettbalanse .............. 1552 Dokumentasjon av usikkerhets-

viften for 3-prosentbanen .............. 1613 Historiske tabeller og detaljerte

anslagstall ....................................... 162

Meld. St. 1(2019–2020)



Tilråding fra Finansdepartementet 27. september 2019, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Det går godt i norsk økonomi. Ledigheten er lav,og det skapes nye jobber både i bygd og by. Detbidrar til å skape et bærekraftig velferdssamfunn.I løpet av det siste året er 40 000 flere kommet ijobb i privat sektor.

Det viktigste for den enkelte, og for landet, erat flest mulig har en jobb å gå til. Selv om ledighe-ten er lav, er det for mange som ikke får sjansen tilå jobbe. Regjeringen vil bidra til at enda flere blirkvalifisert og inkludert i arbeidslivet. Regjeringensatser på mer tidlig innsats i barnehage og skolefor å ruste de unge til fremtidens arbeidsmarked.Regjeringen prioriterer gode helsetjenester,eldreomsorg og hjelp til dem som trenger en nysjanse. Familiene skal settes bedre i stand til å tavare på seg selv og sine barn.

Omstillingen til et grønnere Norge må fort-sette. Forskning og teknologiutvikling skal bidratil reduserte utslipp og nye grønne arbeidsplasser.Det skal være enkelt og lønnsomt å velge grønt.Derfor satser regjeringen på jernbane, kollektiv-trafikk og tiltak som gir insentiver til å ta grønnevalg. Klimapolitikken virker. Trenden i utslippene

har vært nedadgående de siste 10 årene, og frem-skrivingene viser at nedgangen forsterkes.

Norge skal være et trygt land å bo i. Regjerin-gen fortsetter å ruste opp politi og forsvar, og byg-ger trygge og gode veier. Folk og varer skalkomme raskt og trygt frem.

Utenfor Norges grenser skjer det endringer ide globale og økonomiske maktforholdene somkan skape usikkerhet også her hjemme. Regjerin-gen står ved våre internasjonale forpliktelser ogøker bistanden.

Vårt beste forsvar er å investere fremtidsrettet,omstille oss, og føre en ansvarlig økonomisk poli-tikk. Det gjør vi blant annet ved å holde igjen påoljepengebruken, og investere og bygge landetfor fremtiden. I budsjettet for 2020 foreslår regje-ringen å redusere oljepengebruken med 0,2 pst.,målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøko-nomien. Ved å holde igjen når det går godt i øko-nomien, unngår vi unødvendig press på rente ogkronekurs, og støtter opp under konkurranse-kraft, omstilling og videre vekst i næringslivet.

6 Meld. St. 1 2019–2020Nasjonalbudsjettet 2020

Statsbudsjettet for 2020 bidrar til et grønnere,mer moderne og tryggere Norge som er godt rus-tet for fremtiden.

Solid oppgang i norsk økonomi

Norsk økonomi er inne i sitt tredje år med kon-junkturoppgang. Aktiviteten øker over hele landetog i de fleste næringer. Det siste året er mer enn50 000 flere personer kommet i jobb. Den regi-strerte arbeidsledigheten er kommet ned på nivåervi ikke har sett siden 2008. Flere som tidligere stoutenfor arbeidsmarkedet, er nå i jobb, og syssel-settingsandelen har steget. Samtidig har antallsysselsatte på korttidsopphold i Norge også økt.Det kan være et tegn på at det nå er mindrearbeidskraftreserver å ta av for å dekke etterspør-selen etter arbeidskraft.

Den gode utviklingen i norsk økonomi er ven-tet å fortsette fremover. Veksten i BNP for Fast-lands-Norge anslås til 2,7 pst. i år og 2,5 pst. nesteår. Veksten i fastlandsøkonomien ligger med dettean til å bli høyere enn sin langsiktige trend både iår og neste år. Høyere reallønnsvekst legger tilrette for økt privat forbruk, og bedringen i kon-kurranseevnen legger til rette for økte investerin-ger og økt eksport. Bedringen i arbeidsmarkedetventes å fortsette fremover, med lavere arbeidsle-dighet og høyere sysselsetting.

Drahjelpen fra internasjonal økonomi er blittnoe mindre den siste tiden. Det er særlig i Europaat veksten har avtatt, mens den holder seg bedreoppe i USA. Arbeidsmarkedet i flere land er like-vel bedre enn på lenge. Arbeidsledigheten gårned, og lønnsveksten har tatt seg noe opp. Forhandelspartnerne sett under ett ventes den øko-nomiske veksten å ligge i underkant av sin lang-siktige trend fremover. Risikobildet internasjonaltgir noe økt usikkerhet. Nye handelsbarriererutgjør en trussel mot internasjonal vekst. Detsamme gjelder usikkerheten knyttet til Storbritan-nias utgang fra EU. Usikkerheten om den økono-miske utviklingen gjenspeiles i finansmarkedeneog i fallende tillitsindikatorer, spesielt for indus-trien. Veksten i realøkonomien holdes trolig ogsåtilbake av denne usikkerheten.

Oljeprisen har den siste tiden ligget i overkantav 60 dollar per fat. Det er om lag 20 dollar lavereenn for ett år siden, men fremdeles mer enn dob-belt så høyt som bunnpunktet i januar 2016. Pri-sene i terminmarkedet kan tilsi at markedsaktø-rene venter at oljeprisen vil gå litt ned fra dagensnivå de nærmeste årene. Petroleumsinvesterin-gene ventes å stige markert i år, og mer enn tidli-gere lagt til grunn. Deretter ventes investeringene

å gå noe ned, men nivået på investeringene vilholde seg høyt i mange år fremover. De flesteutbyggingsprosjektene som er planlagt på norsksokkel, vil være lønnsomme også med klart laverepriser på olje og gass enn i dag. Kostnadskutt ogeffektivisering i selskapene har bidratt til dette.

Den økonomiske politikken har vært godt til-passet situasjonen i økonomien. Da oljeprisen faltfra sommeren 2014, ble finanspolitikken lagt om ien ekspansiv retning for å trekke opp etterspørse-len etter varer og tjenester. Siden har veksten iøkonomien tatt seg klart opp, og ledigheten erkommet markert ned. Norsk økonomi er nå inne ien konjunkturoppgang og trenger ikke lenger dra-hjelp fra den økonomiske politikken.

Norges Bank har satt opp styringsrenten fireganger det siste året, fra 0,5 pst. til 1,5 pst. Hosvåre handelspartnere har renteoppgangen avtattog snudd til nedgang. Både den amerikanske ogden europeiske sentralbanken har satt ned sinerenter, og nedjustert renteutsiktene sine. I Norgehar kronekursen svekket seg 2,5 pst. siden juli.Det kan ha sammenheng med uroen i finansmar-kedene. Norges Bank har signalisert at renten vilvære nær dagens nivå i tiden fremover.

Den markerte bedringen i norske bedrifterskonkurranseevne de siste årene har lagt til rettefor økt aktivitet i næringslivet. Produksjonenøker nå over hele landet og i de fleste næringer.Bedriftene melder også om økte investeringer.Optimismen er bredt basert på tvers av nærin-ger. Veksten i investeringer og produksjon ersærlig sterk i industrien, der mange bedrifternyter godt av økt etterspørsel fra petroleums-næringen, både hjemme og ute.

De siste årene er det utvist moderasjon i lønns-oppgjørene, for å opprettholde en bedret konkur-ranseevne. I årets lønnsoppgjør er de fleste opp-gjørene kommet i havn innenfor en ramme forårslønnsveksten på 3,2 pst. Reallønnsveksten erventet å ta seg markert opp i år, etter å ha værtnegativ i årene 2016–2018 sett under ett. I taktmed et strammere arbeidsmarked er lønns-veksten ventet å øke litt neste år. Samtidig ventesveksten i konsumprisene å avta, slik at real-lønnsveksten tar seg ytterligere opp.

Boligprisene har steget moderat siden i fjorsommer. Samtidig har aktiviteten i bruktboligmar-kedet vært høy, med mange solgte boliger ogmange boliger til salgs.

Veksten i husholdningenes gjeld har avtatt noede siste to årene, men gjelden er på et historiskhøyt nivå og en kilde til sårbarhet for norsk øko-nomi. Når gjelden er høy, vil selv små endringer irente, inntekt eller boligverdier kunne føre til at

2019–2020 Meld. St. 1 7Nasjonalbudsjettet 2020

husholdningene strammer inn på konsumet. Detvil kunne dempe veksten i økonomien. Også eneventuell svakere vekst ute vil kunne bidra nega-tivt til oppgangen i norsk økonomi.

Veksten i norsk økonomi kan også bli sterkereenn ventet, dersom for eksempel petroleumsin-vesteringene skulle bli høyere enn ventet, ellerdersom bedringen i konkurranseevnen trekkeropp eksport og investeringer mer enn lagt tilgrunn. Optimismen i næringslivet kan gi økt pressi arbeidsmarkedet i en situasjon der ledighetenallerede er svært lav.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt ikapittel 2.

En godt tilpasset økonomisk politikk

Granavolden-plattformen understreker at brukenav oljeinntekter skal vris i retning av investeringeri kunnskap og infrastruktur, samt vekstfrem-mende skattelettelser, i tråd med formålet som blefastsatt i handlingsregelen. Dette vises gjennomen høy og vedvarende satsing på forskning ogutvikling, og omfattende investeringer i bedreveier, bane, kollektivtransport og fremkommelig-het. Videre har reduserte skattesatser fornæringslivet og andre bidrag til økt konkurranse-evne resultert i økte bedriftsinvesteringer.

Etter handlingsregelen skal bruken av oljeinn-tekter tilpasses situasjonen i økonomien. Etterhvert som aktiviteten i norsk økonomi har tatt segopp, har regjeringen de siste årene holdt igjen ifinanspolitikken, av hensyn til konkurranseutsattsektor og en balansert utvikling i norsk økonomi.Når kapasitetsutnyttingen i økonomien øker ogrenten er på vei opp, må det vises tilbakeholden-het i finanspolitikken. Over tid vil etterspørselenfra petroleumsnæringen mot fastlandsøkonomienavta, og vi vil trenge flere ben å stå på. God kon-kurranseevne er avgjørende for at andre næringerkan vokse frem, og for at vi skal ha en omstillings-dyktig og vekstkraftig økonomi. Dersom det ikkeholdes igjen i finanspolitikken når konjunktureneer gode, kan det svekke konkurranseevnen, hin-dre mobiliteten i arbeidsmarkedet og bremse til-førselen av arbeidskraft til konkurranseutsatt virk-somhet. En slik utvikling er ikke et godt svar påde strukturelle utfordringene i norsk økonomi.

Med utsikter til en vekst i fastlandsøkonomiensom er høyere enn den beregnede trendvekstenog videre nedgang i arbeidsledigheten, er det ibudsjettene for de siste årene lagt opp til en nøy-tral finanspolitikk. Budsjettet for 2020 følger oppdette.

Vi er inne i en ny fase i finanspolitikken. Sidenhandlingsregelen ble innført i 2001 er bruken avoljeinntekter blitt trappet vesentlig opp. De sisteårene er denne trenden brutt, og bruken av olje-inntekter er blitt holdt om lag stabilt sett i forholdtil verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Frem-over anslås veksten i pensjonsfondet å være lavereenn i årene vi har bak oss. På sikt vil petroleums-inntektene avta, og et drøyt tiår fra nå vil fondsav-kastningen mest sannsynlig følge en nedadgå-ende bane målt som andel av verdiskapingen ifastlandsøkonomien, fordi veksten i fondskapita-len da ikke lenger vil holde følge med veksten ifastlandsøkonomien. Rommet for ytterligere øktbruk av oljeinntekter er dermed svært begrenset.

Etter hvert som petroleumsreservene underbakken er blitt omgjort til finansformue, har usik-kerhet i oljeprisen gradvis fått mindre betydningfor utviklingen av Statens pensjonsfond utland,mens usikkerhet om markedsverdien av fondetbetyr mer. Hvor mye som over tid skal tilføres frafondet til statsbudsjettet, styres av handlingsrege-len for finanspolitikken. Verdien av Statens pen-sjonsfond utland er nå omtrent tre ganger så storsom fastlandsøkonomien, og uttak fra fondet erblitt en stadig viktigere finansieringskilde i deårlige statsbudsjettene. Et markert fall i fondska-pitalen ville isolert sett tilsi at bruken av oljeinn-tekter bør reduseres. Retningslinjene for brukenav oljeinntekter er fleksible nettopp for atfinanspolitikken skal kunne håndtere slike situa-sjoner og støtte opp under en balansert utvikling inorsk økonomi. Konsekvensene for oljepengebru-ken av store endringer i fondskapitalen eller i detstrukturelle underskuddet skal jevnes ut overflere år. Det gjelder ved svingninger både opp ogned.

Avkastning av Statens pensjonsfond utland(SPU) er anslått å være 3 pst. i gjennomsnitt pålang sikt. For 2020 innebærer regjeringens forslagat vi tar ut 2,6 pst. av fondskapitalen. Det er drøye40 mrd. kroner mindre enn om vi tok ut 3 pst.Regjeringen har holdt bruken av oljeinntekterunder den langsiktige rettesnoren i hele periodenden har sittet – selv da oljeprisfallet rammet i2014.

Dersom aksjene i fondet skulle falle med25 pst. og vi bruker like mye oljepenger som iregjeringens budsjettforslag, vil uttaket fra fondetbli 3,1 pst. i stedet for 2,6. Dette understreker atuttaket for 2020 bygger på en forsvarlig økono-misk politikk, der bruken av oljeinntekter selvmed et betydelig fall i fondets verdi vil være for-holdsvis nær 3-prosentbanen. Når vi bruker min-dre enn den langsiktige rettesnoren i gode tider,


står vi bedre rustet i møte med fall i fondets verdieller fremtidig tilbakeslag. Når veksten i fondetflater ut, er tilbakeholdenhet i gode tider en forut-setning for at vi skal ha handlefrihet i finanspoli-tikken til å dempe økonomiske tilbakeslag.

Samtidig som rommet for økt bruk av oljeinn-tekter blir mindre fremover, vil aldring av befolk-ningen gradvis gi høyere utgifter til pensjoner oghelse- og omsorgstjenester. Bare en mindre del avde økte utgiftene kan finansieres av økte inntekterfra pensjonsfondet. Pensjonsreformen er utformetfor å gi langsiktig bærekraft i pensjonssystemetog økt arbeidstilbud, men den er ikke tilstrekkeligtil å lukke gapet mellom statens utgifter og inntek-ter på lang sikt. Det vil bli nødvendig med nye til-tak for å sikre finansiering av de velferdsordnin-gene som allerede er etablert. Vi må øke arbeids-innsatsen og bruke pengene i offentlig sektorbedre.

Høy arbeidsdeltakelse og produktivitet er vik-tig både for verdiskapingen i økonomien og bære-kraften i offentlige finanser. I Norge har vi relativthøy sysselsetting. Samtidig er det mange sommottar trygd. Andelen som står utenfor arbeidsli-vet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne,er høyere i Norge enn i mange andre land. Åinkludere flere i arbeidslivet er en sentral priorite-ring for regjeringen. Det vil også bidra til redu-serte inntektsforskjeller.

I fjor tok regjeringen initativ til en inklude-ringsdugnad der det offentlige og private samar-beider om å få flere med nedsatt funksjonsevneeller hull i CV-en over i faste, ordinære jobber.Kompetansereformen «Lære hele livet» skal ogsåbidra til at flest mulig kan være en del av arbeidsli-vet, ved å sørge for at ingen går ut på dato og atnæringslivet kan utvikle og ta i bruk teknologiskenyvinninger.

Samtidig er vi avhengig av at flere innvandrerekommer i jobb. Regjeringen har satt igang et inte-greringsløft og vil gjennomføre en helhetligreform av integreringsfeltet for å få raskere ogbedre resultater.

Basert på enigheten med partene i offentligsektor i mars i fjor har regjeringen tatt pensjonsre-formen videre også for offentlig ansatte, medbetydelig bedre stimulanser til å stå lenger iarbeid.

Det har gjennom hele regjeringsperioden værten kraftig satsing på samferdsel og vekstfrem-mende lettelser i bedriftsskattene. Sammen medbedret konkurranseevne har dette bidratt til atproduksjonen nå øker over hele landet og i defleste næringer. Investeringene i fastlandsbedrif-tene har gått markert opp.

Den gode utviklingen i arbeidsmarkedet tyderogså på at politikken virker. Flere som tidligeresto utenfor arbeidsmarkedet, er kommet i jobb.Andelen sysselsatte har gått opp. Samtidig hararbeidsinnvandringen også økt. Det reflekterer ataktiviteten i norsk økonomi nå er høy. Fire av femjobber skapes nå i privat sektor. Dermed er bære-kraften i velferdssamfunnet styrket.

Skal vi opprettholde om lag den samme vek-sten i levestandard som vi har vennet oss til gjen-nom de siste 40 årene, må produktiviteten vokseraskere enn i de siste 10–12 årene. For å finansi-ere velferdsordningene på lang sikt må dessutenfellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det kre-ver at arbeidet med målrettede reformer i offent-lig forvaltning og resten av økonomien fortsetter.Dette arbeidet er godt i gang. Avbyråkratiserings-og effektiviseringsreformen gir insentiver til mereffektiv statlig drift og henter ut gevinster fra pro-duktivitetsforbedringer i offentlig sektor som girrom for nye prioriteringer i statsbudsjettet. Regje-ringen har også gjennomført store, viktige refor-mer for å bedre ressursbruken i offentlig sektor,for eksempel kommunereform, jernbanerefor-men, nærpolitireformen, reform av universitets-og høyskolesektoren og etablering av selskapetNye Veier AS. Skatteetaten er nylig omorganisert,og regjeringen foreslår at ansvaret for skatteopp-krevingen overføres fra kommunene til Skatteeta-ten fra 1. juni 2020. Videre er det lagt opp til nyorganisering av Statens vegvesen fra 1. januar2020.

En av de viktigste drivkreftene for økt produk-tivitet i offentlig sektor er digitalisering. Ansvaretfor oppfølging og samordning av digitaliseringsar-beidet er samlet under en digitaliseringsminister iKommunal- og moderniseringsdepartementet.Regjeringen vil fortsette å utvikle digitale løsnin-ger som tar utgangspunkt i brukernes behov påtvers av sektorer og forvaltningsnivå. Dette eroperasjonalisert i Digitaliseringsstrategi for offent-lig sektor 2019–2025, som ble lansert i juni 2019.

Hovedtall i budsjettet for 2020

Regjeringens forslag til budsjett for 2020 inne-bærer en bruk av oljeinntekter på 243,6 mrd. kro-ner, målt ved det strukturelle oljekorrigerteunderskuddet. Det svarer til 2,6 pst. av anslåttkapital i Statens pensjonsfond utland ved inngan-gen til året. Bruken av oljeinntekter over statsbud-sjettet anslås til 7,6 pst. av trend-BNP for Fast-lands-Norge. Det utgjør over 45 000 kroner perinnbygger. Hver åttende krone som brukes overoffentlige budsjetter, hentes nå fra fondet. Real-


veksten i statsbudsjettets underliggende utgifteranslås til 0,8 pst., som er lavere enn den anslåtteveksten i fastlandsøkonomien.

Budsjettene for de siste to årene har lagt opptil en nøytral finanspolitikk, og dette følges opp ibudsjettet for 2020. Regnskapstallene har i etter-tid vist noe forskyvninger mellom årene, menhovedbildet er fortsatt en om lag nøytral finanspo-litikk. Endringen i det strukturelle oljekorrigerteunderskuddet brukes ofte som en indikator forhvordan budsjettet virker på etterspørselen i øko-nomien. Regjeringen har lagt opp til at bruken avoljeinntekter reduseres med 2,6 mrd. 2020-kronerfra 2019 til 2020. Målt som andel av BNP for Fast-lands-Norge reduseres det strukturelle oljekorri-gerte underskuddet med 0,2 pst. i 2020, etter enøkning på 0,5 pst. for 2019 og en reduksjon på0,4 pst. i 2018 i reviderte tall for disse to årene.Forskyvning av klimakvoteinntekter fra 2019 til2020 har bidratt til å trekke opp budsjettindikato-ren i 2019 og ned i 2020.

Budsjettindikatoren er en summarisk indika-tor som ikke tar hensyn til at forskjellige inntekts-og utgiftsposter kan ha ulik påvirkning på aktivite-ten i økonomien, eller at finanspolitikken kan giaktivitetsvirkninger over flere år. For eksempel vilinntekter fra salg av klimakvoter, i motsetning tilskatteinntekter og endringer i offentlig konsum, iseg selv ikke påvirke på den økonomiske aktivite-ten i Norge.

Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes avhvor mye oljeinntekter vi bruker, men også avhvordan vi bruker dem. Stortingsmelding nr. 29(2000–2001) om retningslinjer for den økono-miske politikken, fremhevet at økningen i brukenav petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltaksom kan øke produktiviteten, og dermed vekstev-nen, i resten av økonomien. Ved behandlingen avPerspektivmeldingen 2017 viste en enstemmigfinanskomite til at Stortinget i 2001 understreketat oljeinntektene ikke måtte bli en unnskyldningfor ikke å gjennomføre nødvendige systemrefor-mer. Komiteen stilte seg også bak hovedpriorite-ringen fra 2001 om at pengebruken skal rettes innmot infrastruktur, kunnskap og vekstfremmendeskattelettelser. Regjeringen viderefører priorite-ringen av disse områdene i budsjettet for 2020.

Den samlede satsingen på kunnskap, samferd-sel og skattelettelser i perioden 2014–2020 harvært større enn i perioden 2006–2013, i tråd meddenne regjeringens mål. For perioden sett underett er 11 pst. av det samlede handlingsrommet ibudsjettet brukt til skatte- og avgiftslettelser,mens 24 pst. er benyttet til satsing på kunnskapog samferdsel. I tillegg legger økte utgifter i folke-

trygden beslag på 24 pst. av handlingsrommet,mens om lag 23 pst. er blitt anvendt til å styrkekommuneøkonomien, medregnet satsinger påkunnskap og samferdsel i kommunal regi.

Budsjettpolitikken og utviklingen i offentligefinanser er nærmere omtalt i avsnitt 3.1 og 3.2.

Regjeringens satsinger

Regjeringen har i budsjettet for 2020 prioritert til-tak som følger opp Granavolden-plattformen, hvordet ble trukket opp fire hovedutfordringer fornorsk økonomi. Tiltakene er tilpasset konjunktur-situasjonen i samsvar med handlingsregelen forfinanspolitikken:

Bærekraftig velferdssamfunn

Regjeringen vil skape et bærekraftig velferdssam-funn gjennom å omstille norsk økonomi, skapevekst og flere jobber, bygge infrastruktur i helelandet, fremme det grønne skiftet og sikre flereben å stå på. Det viktigste for den enkelte, og forlandet, er at flest mulig har en jobb å gå til. Regje-ringens politikk og bedringen i konkurranse-evnen gjør at det skapes nye jobber over hele lan-det. Fire av fem nye jobber skapes i privat sektor.Det trygger finansieringen av velferdsordningene.Regjeringen er opptatt av å ta vare på denne trygg-heten, og å legge til rette for at enda flere som idag ikke er i jobb, kommer i jobb. Vårt beste for-svar er da å investere fremtidsrettet, omstille derdet trengs, og føre en ansvarlig politikk. I budsjet-tet for 2020 foreslår regjeringen å redusere olje-pengebruken med 0,2 pst., målt som andel av ver-diskapingen i fastlandsøkonomien. Ved å holdeigjen når det går godt i økonomien, unngår viunødvendig press på rente og kronekurs, og støt-ter opp under konkurransekraft, omstilling ogvidere vekst i næringslivet.

Det er gledelig at flere lever lenger, men bære-kraften i velferdsordningene avhenger av at flereer yrkesaktive og av nye løsninger. Hovedgrepenei pensjonsreformen er økt økonomisk bærekraftog sterkere insentiver til arbeid. Regjeringen lavåren 2019 frem forslag til ny offentlig tjeneste-pensjon. Forslaget, som følger opp avtalen inngåttmed partene i arbeidslivet 3. mars 2018, ble ved-tatt i Stortinget i juni 2019. Omleggingen tar pens-jonsreformen videre og vil bedre insentivene til åstå lenger i arbeid for offentlig ansatte. Regjerin-gen har sammen med organisasjonene i arbeidsli-vet startet arbeidet med å tilpasse systemet medsæraldersgrenser til det nye pensjonssystemet.


Vi må lykkes bedre med integreringen ogsørge for at innvandrere kommer raskere i jobb.Dette krever et inkluderende arbeidsliv. Forslagtil ny integreringslov er på offentlig høring. Lov-forslaget skal bidra til at flere innvandrere oppnårformell kompetanse og deltar i arbeidslivet. Regje-ringen foreslår å vri deler av innsatsen gjennomintegreringstilskuddet mot tiltak som gir flereutdanning og kvalifisering. Innvandrere fra landutenfor EØS-området er blant gruppene som ersærlig prioritert for arbeidsmarkedstiltak.

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet ersentrale mål for regjeringens økonomiske politikkog er avgjørende for å sikre et bærekraftig vel-ferdssamfunn og jevn inntektsfordeling. Sysselset-tings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt tilslutt i dette kapitlet.

Den teknologiske utviklingen skaper storemuligheter for nye arbeidsplasser, myndiggjøringav folk og effektivisering, men utfordrer ogsåenkelte arbeidsplasser og krever ny kompetanse.Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kom-petansereformen og å opprette et kompetansepro-gram. For å gjøre det enklere å kombinere utdan-ning og opplæring med arbeid, foreslås detendringer i utdanningsstøtten. Regjeringen vilogså opprette 100 nye fagskoleplasser og styrkefleksible videreutdanningstilbud.

Forskning og høyere utdanning er viktig for åopprettholde velferd og utvikle et bærekraftigsamfunn. I budsjettet fortsetter regjeringen satsin-gene i Langtidsplanen for forskning og høyereutdanning 2019–2028 på teknologi, kvalitet i høy-ere utdanning og FoU for omstilling og fornyelse inæringslivet. Regjeringen øker blant annet satsin-gen på forskning for omstilling til lavutslippssam-funnet, teknologiutvikling for det grønne skiftetog vellykket klimatilpasning.

Regjeringen viderefører den sterke satsingenpå samferdsel. Bedre mulighet for rask og effektivtransport støtter opp under vekst og omstilling,samtidig som det skaper en enklere hverdag forfolk flest og næringslivet. Med dette budsjettfor-slaget er samferdselsbudsjettet økt med over80 pst. nominelt siden 2013. I 2019 åpnes 102 kmfirefeltsvei, og dette er mer enn den totale lengdenpå motorveinettet i 1990, som bare var på 73 kilo-meter. I budsjettet for 2020 foreslås til sammen69,3 mrd. kroner til oppfølging av Nasjonal trans-portplan (NTP). Det er en reell økning på 2,9 mrd.kroner fra 2019. Dette legger til rette for redu-serte bompenger, økt tilskudd til kollektivtrans-port i byområdene, utbygging av veiprosjekter ihele landet og et bedre togtilbud. Regjeringenarbeider målrettet med å få mer igjen for pengene

på samferdselsområdet. Nye Veier AS skal priori-tere prosjekter med størst lønnsomhet for samfun-net. Åpningen av jernbanen for konkurranse skalgi innsparinger og et mer attraktivt tilbud. Statensvegvesen blir omorganisert for å legge til rette former effektiv ressursbruk.

Regjeringen foreslår flere nye digitaliserings-tiltak som skal bidra til forenkling og effektivise-ring i offentlig sektor, bedre offentlige tjenesterog økt IT-sikkerhet.

Offensiv klimapolitikk

Klimaendringer er en av vår tids hovedutfordrin-ger som bare kan løses gjennom globalt samar-beid. En offensiv klimapolitikk er nødvendig for åskape økologisk bærekraft, slik at kommendegenerasjoner skal ha like gode muligheter somoss. Vi må oppfylle Norges klimaforpliktelser ogta vår del av ansvaret for å løse klimautfordrin-gene. Vårt nye arbeidsliv må være grønt, smart ognyskapende. For å styrke mulighetene må det sat-ses mer på ny grønn teknologi, forurenser måbetale og vi må utvikle markeder for nullutslipps-løsninger. Regjeringen vil oppfylle 2030-målet omå redusere utslippene med minst 40 pst. i 2030sammenlignet med 1990 sammen med EU.

Klimapolitikken virker. Utslippstrenden harvært nedadgående de siste 10 årene, og fremskri-vingene viser at nedgangen forsterkes. I budsjet-tet for 2020 foreslår regjeringen tiltak for å redu-sere klimagassutslippene både på kort og langsikt. Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften påmineralske produkter og andre avgifter på utslippav klimagasser med 5 pst. utover prisjustering. Itillegg foreslås det å oppheve reduserte satser ogfritak i CO2-avgiften. Dette forsterker insentivenetil utslippsreduksjoner i alle sektorer og bidrar tilen jevnere prising av utslipp av klimagasser påtvers av sektorer. Dette gjør klimapolitikken merkostnadseffektiv.

Regjeringen har et mål om å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med 45 prosent i 2030sammenlignet med 2005, og norske ikke-kvote-pliktige utslipp kommer i hovedsak fra transportog landbruk. Det foreslås derfor en betydelig sat-sing på klimavennlige transportløsninger. Elbilfor-delene videreføres. Økt bevilgning til Nullutslipps-fondet under Enova skal prioriteres til tiltak for åredusere utslipp fra næringstransport. Regjerin-gen foreslår også tiltak for å stimulere til økt brukav null- og lavutslippsløsninger i skipsfarten.Videre foreslår regjeringen at det bevilges700 mill. kroner i ny investeringskapital til Nysnø


Klimainvesteringer AS. Dette er nær en doblingav den samlede kapitaltilførselen til selskapet.

Bevilgningene til kollektivtransport foreslåsøkt. Regjeringen prioriterer et bedre togtilbud ogforeslår blant annet oppstart av InterCity-prosjek-tet Kleverud-Sørli på Dovrebanen og elektrifise-ring av deler av Trønderbanen og Meråkerbanen.Videre foreslår regjeringen å øke det statligebidraget i viktige kollektivprosjekter i de fire stør-ste byområdene samt midler til reduserte billett-priser for kollektivtransport i de største byene.

Regjeringen har en ambisjon om å realisere enkostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-hånd-teringsanlegg i Norge, gitt at dette gir teknologi-utvikling i et internasjonalt perspektiv. I 2020 fore-slås det bevilgninger til videre planlegging, her-under en undersøkelsesbrønn for et CO2-lager.Regjeringen tar sikte på at investeringsbeslutningkan fattes i 2020/2021.

Regjeringen bidrar også til å redusere utslip-pene i andre land, og foreslår å bevilge drøye7 mrd. kroner til bistandsrelaterte tiltak innen for-nybar energi, klima, miljø og hav, en økning på200 mill. kroner fra 2019.

Regjeringen følger opp Klimarisikoutvalgetsanbefalinger. Flom- og skredforebygging priorite-res gjennom kartlegging, arealplanlegging, over-våking, varsling og sikringstiltak. Det foreslås ensærskilt bevilgning under NVE til utgifter vedkrise- og hastetiltak i forbindelse med flom- ogskredhendelser.

Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.7.

Sosial bærekraft og muligheter for alle

Sosial bærekraft er avhengig av små forskjeller,tillit mellom folk og lav fattigdom. Utenforskapbidrar til at folk mister muligheter til å skape sitteget, gode liv. En god skole og kunnskap er detviktigste for å skape muligheter for alle. For åbygge sterke felleskap må vi redusere fattigdom,gjennomføre et integreringsløft og skape et sam-funn der folk kan leve frie og selvstendige liv.

Regjeringen vil prioritere tidlig innsats i barne-hage og skole for å hjelpe elever som har behovfor det. En stortingsmelding om tidlig innsats oginkluderende fellesskap legges frem høsten 2019.Av regjeringens forslag til vekst i kommunesekto-rens frie inntekter foreslås 400 mill. kronerbegrunnet med tidlig innsats i skolen. Samletvidereføres midlene som kan benyttes til flerelærerårsverk som følge av lærernormen, på omlag samme nivå som i 2019.

Gode skoler med oppdatert innhold og dyk-tige lærere er viktige forutsetninger for læring.

Regjeringen gjennomfører fagfornyelsen forgrunnskolen og videregående skole og vil videre-føre innsatsen på kvalifisering av og videreutdan-ning for lærere og skoleledere. Regjeringen vilogså videreføre tiltak for å fremme kvalitet ogkompetanse i barnehagene.

Regjeringen vil fjerne økonomiske barrierersom hindrer barn og unges deltakelse. Fra høsten2019 er toåringer fra familier med lav inntektinkludert i ordningen med gratis kjernetid i bar-nehage. Fra 2020 foreslås det å tilby gratis heltids-plass i barnehage også til to- og treåringer i asyl-mottak. Videre foreslår regjeringen å inntektsgra-dere foreldrebetalingen i SFO på 1.-2. trinn og å gigratis SFO til elever på 5.–7. trinn med særskiltebehov.

Regjeringen foreslår å øke barnetrygden foralle barn opp til fylte seks år med 300 kroner imåneden fra 1. september 2020. Økningen vil for-bedre alle småbarnsforeldres økonomi, men vilbety mest for dem med lav inntekt. I tillegg fore-slår regjeringen å starte et forsøk med fritidskortfor barn over seks år, for å gjøre det lettere økono-misk for barn å delta på fritidsaktiviteter.

Gode velferdsordninger bidrar til å utjevne for-skjeller og er viktige for den enkeltes mulighet forå lykkes og få et godt liv, uansett bakgrunn oghelse. Gode velferdsordninger er også viktige forarbeidslivets omstillingsevne. Velferdsordningenemå stimulere til arbeid, samtidig som de skal sikreinntekt for de som ikke kan delta i arbeidslivet.

Velferdstjenestene styrkes gjennom regjerin-gens budsjettforslag. Regjeringen prioriterer godsykehusøkonomi, investeringer i sykehusbygg oge-helse og økt kvalitet og kapasitet i omsorgstje-nestene. Det legges til rette for en aktivitetsvekst isykehusene på 1,5 pst. i 2020, som overstigerbehovet som følger av den demografiske utviklin-gen på 1,3 pst. Det legges til rette for nye sykehus-investeringer, blant annet med en låneramme påover 29 mrd. kroner til nye Oslo universitetssyke-hus. Det foreslås et løft for den nasjonale e-helse-utviklingen gjennom investeringer i helseanalyse-plattformen og etablering av et «standardisertspråk» for e-helseløsninger. Det settes inn tiltakfor å møte rekrutteringsutfordringer i fastlegeord-ningen og behovet for legespesialister.

Kommunesektoren, som leverer viktige vel-ferdstjenester, får i budsjettforslaget en realvekst isine frie inntekter på 1,3 mrd. kroner. Det leggertil rette for at kommunene og fylkeskommunenekan fortsette å tilby flere og bedre tjenester til sineinnbyggere. Budsjettet gir rom for tilskudd til2 000 heldøgns omsorgsplasser i kommunene.Eldrereformen Leve hele livet følges opp gjennom


å øke tilsagnsrammen for tilskuddsordningen tillokale kjøkkenløsninger i sykehjem og omsorgs-boliger. Regjeringen vil videreføre og utvide forsø-ket med statlig finansiering av omsorgstjenestene.Opptrappingsplanen for rusfeltet følges opp, og iperioden 2016–2020 er det bevilget mer enn2,4 mrd. kroner til planen. Planen er dermed over-oppfylt.

Regjeringen vil bruke den positive utviklingeni arbeidsmarkedet til å inkludere flest mulig i ordi-nært arbeidsliv. Inkluderingsdugnaden skal bidratil at flere med nedsatt funksjonsevne eller hull iCV-en skal komme i vanlig jobb. Arbeidsmarkeds-tiltakene er viktige virkemidler i inkluderings-dugnaden. I 2020 foreslår regjeringen økte bevilg-ninger til individuell jobbstøtte, mentortiltak ogfunksjonsassistanse i arbeidslivet.

Den internasjonale migrasjonen er uforutsig-bar, og vi må være forberedt på raske skiftninger.Den løpende utviklingen må møtes med tiltak somtil sammen skaper en restriktiv, rettssikker ogansvarlig innvandringspolitikk.

Regjeringen er opptatt av å se antallet kvote-plasser for overføringsflyktninger i sammenhengmed antallet asylsøkere og øvrige innvandrings-og integreringsutfordringer i Norge. På bakgrunnav forventninger om lave asylankomster til Norge,foreslås det å videreføre kvoten for overførings-flyktninger på 3 000 plasser i 2020.

Regjeringen mener at Norge skal ha tilstrek-kelige og forsvarlige ordninger for dem som fåroppholdstillatelse, men ordningene må være rett-ferdige, bærekraftige og hensiktsmessige. Ord-ningene må stimulere dem som får opphold iNorge til å være yrkesaktive. Det foreslås derforat folketrygdens særskilte bestemmelser for flykt-ninger avvikles, og at botidskravet i folketrygdenheves fra tre til fem år.

Trygghet

Trygghet er en forutsetning for frihet. Kriminali-tet skaper utrygghet. Derfor må innbyggernetrygges gjennom rettsstaten, et sterkt og effektivtpoliti og et troverdig forsvar av landet vårt.

I budsjettet for 2020 følges dette opp med for-slag om å øke bevilgningene til forsvarssektorenmed 2,5 mrd. kroner til blant annet investeringer iubåter, maritime patruljefly og nytt artilleri tilHæren. Det legges opp til økt aktivitet og styrketberedskap. Regjeringen følger opp målsetnin-gene i langtidsplanen for forsvarssektoren for2017–2020 og vil øke forsvarsbudsjettet som for-utsatt med over 8 mrd. kroner reelt i planperio-den.

Regjeringen legger til rette for fortsatt økt poli-tidekning. Med budsjettforslaget kan det ansettesnyutdannede fra Politihøgskolen i 2020. I tilleggøkes bevilgningen for å dekke helårsvirkningenav ansettelsene av nyutdannede i 2019. Gjennomøkte midler til politiet, settes politidistriktene ibedre stand til å forebygge, etterforske og påtalekriminelle handlinger.

Det foreslås å tilføre politiet og UDI midler tilnye Schengen-systemer for grense- og territorial-kontroll. Tiltaket innebærer bedre verktøy for åavdekke og forebygge kriminalitet, ID-juks ogulovlig migrasjon.

For å legge til rette for oppfølging av sikker-hetsloven foreslår regjeringen økt bevilgning tilNasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Forslagetlegger til rette for økt effektivitet og kvalitet iarbeidet med sikkerhetsklarering av personell.Videre foreslår regjeringen tiltak for å øke evnentil å forebygge, oppdage og håndtere sikkerhets-hendelser innen nød- og beredskapskommunika-sjon.

Budsjettforslaget legger opp til økt beredskapi nordområdene. For å legge til rette for økt red-ningsberedskap i Nord-Norge, tar regjeringensikte på å opprette en ny redningshelikopterbase iTromsø fra 2022, basert på sivil innleie. En slikbase vil også kunne dekke politiets behov forberedskap. For å ivareta politiets behov på kor-tere sikt, når Forsvarets Bell 412-helikoptre flyttesfra Bardufoss til Rygge, foreslår regjeringen åopprette en midlertidig løsning basert på innleieav sivil helikopterberedskap. Det foreslås videre åetablere high frequency (HF)-dekning i de nord-ligste havområdene, som vil gi bedre nødkommu-nikasjon.

Regjeringens satsinger er nærmere omtalt iGul bok. Med budsjettet for 2020 tar regjeringenviktige steg for å møte hovedutfordringene fornorsk økonomi, samtidig som en viderefører ogstøtter nytt omstillingsarbeid og reformer somstrekker seg over tid.

Skatte- og avgiftsopplegget

Siden 2013 har en ansvarlig finanspolitikk og enoffensiv skatte- og avgiftspolitikk med brede skat-telettelser til næringslivet og personer gitt resulta-ter.

Når kringkastingsavgiften fjernes fra 1. januar2020, skal NRK finansieres over statsbudsjettet.Omleggingen finansieres i 2020 ved å reduserepersonfradraget i inntektsbeskatningen, mendenne skatteøkningen er mindre enn bortfallet avNRK-avgiften. Samtidig foreslår regjeringen å øke


skattefradraget for pensjonister slik at minstepen-sjonister fortsatt ikke vil betale skatt.

Regjeringen foreslår også å gjøre det merattraktivt for små oppstartsselskap å benytteopsjoner for å tiltrekke seg og beholde nøkkelper-soner i virksomheten. Det foreslås å utvidedagens ordning til å omfatte selskap som har mak-simalt 12 ansatte. Maksimal opsjonsfordel peransatt økes fra 500 000 kroner til 1 mill. kroner.Videre foreslås det enkelte forbedringer av Skatte-funn-ordningen. Blant annet økes den maksimaletimesatsen for egenutført FoU fra 600 til 700 kro-ner. Regjeringen foreslår også å fjerne de sær-skilte reglene for formuesverdsettelse av aksjer inystiftede selskap. Det skal ikke lenger væremulig ved enkle tilpasninger i selskapsstrukturenå redusere formuesverdien i ikke-børsnoterte sel-skap.

På avgiftsområdet foreslår regjeringen å fjernefritak og lave satser i CO2-avgiften, samtidig somden generelle satsen økes med 5 pst. Dette gir enmer lik prising av CO2-utslipp og en mer kostnads-effektiv klimapolitikk. CO2-avgiften for petrole-umsvirksomheten og innenriks, kvotepliktig luft-fart økes også med 5 pst. Omsetningskravet forbiodrivstoff i veitrafikken trappes opp fra 12 til20 pst. i 2020. I tråd med Granavolden-plattformenforeslås reduksjoner i veibruksavgiften som følgeav økt CO2-avgift og økt omsetningskrav forbiodrivstoff. Nye utslippsverdier (WLTP) iengangsavgiften innføres i CO2-komponenten.

Regjeringen foreslår også å oppheve denavgiftsfrie grensen på 350 kroner for vareimport.Det foreslås samtidig en forenklet ordning for inn-betaling av merverdiavgift fra utenlandske platt-former med sikte på innføring 1. april 2020.

Regjeringen tar sikte på å redusere den maksi-male eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbo-lig fra 5 til 4 promille fra 2021, og kommer tilbaketil dette som del av et helhetlig opplegg for kom-muneøkonomien i forbindelse med kommunepro-posisjonen for 2021.

Samlede nye, påløpte skatte- og avgiftslettelseri 2020 som følge av regjeringens forslag er om lag0,5 mrd. kroner. Samlede skatte- og avgiftslettel-ser så langt under denne regjeringen (siden 2013)har dermed kommet opp i 25,5 mrd. kroner.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalti kapittel 4 i denne meldingen og i Prop. 1 LS(2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020.

Pengepolitikken

Den langsiktige oppgaven til pengepolitikken er åopprettholde pengenes verdi. Å sikre prisstabilitet

i form av lav og stabil inflasjon er det beste bidra-get pengepolitikken kan gi for å fremme høy vel-ferd, høy sysselsetting og økonomisk vekst overtid.

Norges Bank har ansvar for den operativegjennomføringen av pengepolitikken etter ret-ningslinjer fastsatt av kongen i statsråd. Det ope-rative målet for pengepolitikken er en årsvekst ikonsumprisene som over tid er nær 2 pst. Infla-sjonsstyringen skal være fremoverskuende ogfleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil pro-duksjon og sysselsetting samt til å motvirke opp-bygging av finansielle ubalanser.

Det siste året har Norges Bank økt styrings-renten fire ganger. Først i september i fjor, da ren-ten ble satt opp fra et historisk lavt nivå på 0,5 pst.Renten ble deretter hevet til 1,0 pst. i mars, videretil 1,25 pst. i juni og så til 1,5 pst. i september. Ana-lysene i Pengepolitisk rapport 3/2019 tilsier atrenten mest sannsynlig vil bli værende på dettenivået den nærmeste tiden.

Den 17. juni i år vedtok Stortinget ny sentral-banklov, se Prop. 97 L (2018–2019) Lov om NorgesBank og pengevesenet mv. (sentralbankloven), somtrer i kraft 1. januar 2020. Loven inneholder en nyformålsbestemmelse for sentralbankvirksomhe-ten og beskriver bankens oppgaver, organiseringog tilsynet med banken. Når loven trer i kraft, opp-rettes det en komité for pengepolitikk og finansiellstabilitet som vil ha ansvaret for Norges Banksutøvende og rådgivende myndighet i pengepolitik-ken, samt bidra i arbeidet med å fremme finansiellstabilitet. Sammen med hovedstyret og represen-tantskapet vil komitéen være ett av de tre øversteorganene i banken.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.

Sårbarheter i det norske finansielle systemet

Erfaringer viser at de samfunnsøkonomiske kost-nadene ved finansiell ustabilitet kan være store oglangvarige. Særlig kan samspillet mellom bank-sektoren og resten av økonomien gi oppbyggingav finansielle ubalanser, og utløse kraftige forstyr-relser og dype økonomiske tilbakeslag.

Vedvarende oppgang i husholdningenesgjeldsbelastning er tegn på at finansielle ubalan-ser har bygget seg opp og utgjør en sårbarhet inorsk økonomi. Regjeringen har de siste årenesatt inn en rekke tiltak for å bidra til en mer bære-kraftig utvikling i boliglånsmarkedet, dempe sår-barheten i husholdningene og gjøre finanssys-temet mer robust.

Boliglånsforskriften skal bidra til en mer bære-kraftig utvikling i boliglånsmarkedet. Forskriften


er midlertidig og gjelder frem til 31. desember2019. Regjeringen vurderer nå om den skal vide-reføres, og i så fall i hvilken form. I februar ble detfastsatt forskrift med krav til utlånspraksis for for-brukslån. Sammen med boliglånsforskriften girdet en enhetlig regulering av bankenes utlån-spraksis til husholdningene.

Etter finanskrisen har Norge vært blant land-ene som raskest har innført nye og bedre solidi-tetskrav for banker, inkludert et motsyklisk kapi-talbufferkrav. Kravet til motsyklisk kapitalbufferhar blitt gradvis økt, og ble satt opp til 2,5 pst. idesember 2018 med virkning fra utgangen av2019. Finansdepartementet har nylig hatt påhøring et forslag om å øke kravet til bankenes sys-temrisikobuffer for å opprettholde de reelle kapi-talkravene på et nivå som samsvarer med risikoeni norsk økonomi. Bakgrunnen er at gjennomfø-ring av EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IVvil senke de reelle kravene for mange norske ban-ker, siden innføring av den såkalte SMB-rabattenvil senke kapitalkravene for utlån til små og mel-lomstore bedrifter, samtidig som fjerningen avBasel I-gulvet kan gi lavere krav for banker sombruker interne risikomodeller.

God utvikling i norsk økonomi har bidratt til atbankene over flere år har hatt lave utlånstap, godtilgang til finansiering og gode resultater. Dettehar fortsatt så langt i 2019. Markedsfinansieringgjør at bankene kan ha en mer fleksibel likviditets-styring, men gjør dem også sårbare overfor mar-kedsuro. De siste årene har noe mer av markeds-finansieringen blitt langsiktig, og dermed redusertbankenes sårbarhet for svingninger i markedet.

Finansiell stabilitet er nærmere omtalt iavsnitt 3.4.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Sysselsettingspolitikken skal, sammen med denøvrige økonomiske politikken, støtte opp underhøy verdiskaping og høy deltakelse i arbeidslivet.Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sen-trale mål for regjeringens økonomiske politikk oger avgjørende for å sikre et bærekraftig velferds-samfunn og jevn inntektsfordeling.

Regjeringen vil bruke den gode utviklingen iarbeidsmarkedet til å få inkludert flest mulig iordinært arbeidsliv fra de gruppene som over tidhar stått svakest på arbeidsmarkedet. Regjeringenhar igangsatt en inkluderingsdugnad i samarbeidmed partene i arbeidslivet. Hensikten er å senketerskelen inn i arbeidslivet og gjøre det lettere forarbeidsgivere å ansette personer som står utenforarbeidslivet. Rekrutteringsbistand til arbeidsgi-

vere er styrket. Lønnstilskuddsordningen, som eret viktig virkemiddel for å få flere med usikkereller varierende produktivitet i jobb, er endret slikat det blir enklere for arbeidsgivere å bruke tilta-ket. Regjeringen vil også øke tilbudet for arbeids-søkere med nedsatt arbeidsevne, psykiske lidel-ser eller rusproblemer med sikte på at flere kandelta i arbeidslivet. Regjeringen har videre bedretmulighetene til å gjennomføre opplæring som girformell kompetanse for arbeidssøkere med hull iCVen eller som ikke har fullført videregåendeopplæring.

Intensjonsavtalen for et mer inkluderendearbeidsliv (IA-avtalen) står sentralt i arbeidet medå redusere utenforskapet. IA-avtalen ble fornyet18. desember 2018 og gjelder frem til og med2022. Det overordnede målet for IA-samarbeideter å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennomå forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet. IIA-avtalen er det et mål at sykefraværsprosentenskal reduseres med 10 pst. fra 2018.

Det er viktig å yte bistand til personer som avulike grunner har problemer med å skaffe segarbeid på egen hånd. Arbeidsmarkedstiltak ersentrale virkemidler for å få flere arbeidsledigeover i arbeid og motvirke at grupper med svakekvalifikasjoner varig faller ut av arbeidslivet.Arbeidsmarkedstiltak rettes mot arbeidsledige ogpersoner med nedsatt arbeidsevne. Bedredeutsikter i arbeidsmarkedet i 2020 tilsier at bevilg-ningen til arbeidsmarkedstiltak kan reduseresnoe. Bevilgningen legger likevel til rette for etfortsatt godt tilbud til personer med nedsattarbeidsevne og andre utsatte grupper. I tillegg tilpersoner med nedsatt arbeidsevne er ungdom,innvandrere fra land utenfor EØS-området og per-soner som har stått lenge uten arbeid, særlig prio-ritert for arbeidsmarkedstiltak. Regjeringen fore-slår også å videreføre økningen på 300 plasser ivarig tilrettelagt arbeid (VTA) fra Revidert nasjo-nalbudsjett 2019.

Siden år 2000 har det vært en økning på over50 pst. i andelen av befolkningen i aldersgruppen18–29 år som mottar arbeidsavklaringspenger(AAP) eller uføretrygd. For mange unge er AAPveien inn til varig utenforskap. Slik sysselsettings-utvalget har påpekt, har unge AAP-mottakere medminsteytelse høyere inntekt enn gjennomsnittetblant personer i samme aldersgruppe som ikkemottar trygd. Dette kan skape en fattigdomsfelle.Regjeringen vil legge til rette for at flere kommerut av passive ordninger og over i inntektsgivendearbeid. Regjeringen foreslår derfor å forsterkeinnsatsen for oppfølging av unge AAP-mottakere,samtidig som minsteytelsen reduseres og ung


ufør-tillegget for AAP-mottakere avvikles, i trådmed sysselsettingsutvalgets forslag. Minsteytel-sen for nye AAP-mottakere under 25 år vil dermedvære på samme nivå som minsteytelsen for ungemottakere av introduksjonsstønad og kvalifise-ringsstønad.

Det er partene i arbeidslivet som har ansvarfor gjennomføringen av lønnsoppgjørene. Oppgjø-rene koordineres slik at sentrale tariffområder ikonkurranseutsatt sektor forhandler først. Detbidrar til en lønnsutvikling som konkurranse-utsatt virksomhet kan leve med over tid. Myndig-hetene har ansvaret for at lover og regler legger til

rette for et effektivt og fleksibelt arbeidsmarked.Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at par-tene i arbeidslivet og myndighetene har en fellesforståelse av situasjonen i norsk økonomi og avhvilke utfordringer norsk økonomi står overfor.

På bakgrunn av oppgjørene som foreligger sålangt i år og vurderinger av den økonomiskeutviklingen anslås årslønnsveksten i 2019 til3,2 pst. I Nasjonalbudsjettet 2019 ble det lagt tilgrunn en årslønnsvekst på 3¼ pst. i år.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspoli-tiske samarbeidet er beskrevet i avsnitt 3.5.


2 De økonomiske utsiktene

2.1 Norsk økonomi

Norsk økonomi er inne i sitt tredje år med kon-junkturoppgang. Aktiviteten øker over hele landetog i de fleste næringer. Veksten er særlig sterkblant oljeleverandører, som nå nyter godt av øktetterspørsel fra petroleumsnæringen bådehjemme og ute. Det siste året er mer enn 50 000flere personer kommet i jobb, hvorav 4 av 5 iprivat sektor. Den registrerte arbeidsledighetenhar ikke vært lavere på ti år.

Den gode utviklingen i norsk økonomi er ven-tet å fortsette fremover. Høyere reallønnsvekst girøkt privat forbruk og bedringen i konkurranseev-nen legger til rette for økte investeringer og økteksport, selv om veksten ute er ventet å avta noe.Lavere etterspørsel fra norsk sokkel og svakerevekstutsikter i noen eksportmarkeder legger endemper på oppgangen etter 2019, men veksten ifastlandsøkonomien ligger likevel an til å bli høy-ere enn sin langsiktige trend også neste år, sefigur 2.1A

Veksten hos våre handelspartnere er på vei nedfra de høye nivåene de siste årene. Det er særlig ieuropeiske land at veksten har gått ned, mens denholder seg bedre oppe i USA. Arbeidsmarkedet erbedre enn på flere tiår i mange land. Arbeidsledig-heten går ned og lønnsveksten har tatt seg opp.For handelspartnerne sett under ett ventes denøkonomiske veksten å ligge i underkant av sinlangsiktige trend fremover. Anslagene er justertnoe ned siden Revidert nasjonalbudsjett 2019.Fortsatt er risikobildet preget av usikkerhetsmo-menter som vil kunne gi klart svakere utviklingute, skulle de inntreffe. Faren for at Storbritanniagår ut av EU uten en ny avtale er et slikt moment.Nye og mer omfattende handelsbarrierer utgjørogså en trussel mot vekst i verdensøkonomien.Internasjonal økonomi er nærmere omtalt i kapit-tel 2.4.

Usikkerhet om den økonomiske utviklingengjenspeiles tydelig i finansmarkedene, som harvært preget av uro og økt risikoaversjon den sistetiden. Rentenivået internasjonalt har falt siden års-skiftet, og renter på langsiktige lån har nådd sværtlave nivåer. Sentralbankene varsler i mindre grad

enn tidligere renteøkninger fremover, og i flereland har det vært et betydelig skift i forventnin-gene til fremtidig rentesetting. Etter at kronenstyrket seg i første halvdel av 2019, har den svek-ket seg nokså mye siden juli. Det må ses i sam-menheng med at investorer søker seg bort framindre valutaer i perioder med økt internasjonaluro. For nærmere omtale av finansmarkedene, sekapittel 2.5.

Oljeprisen har den siste tiden ligget i overkantav 60 dollar per fat. Det er om lag 20 dollar lavereenn for ett år siden. Prisene i terminmarkedet kantilsi at markedsaktørene venter at oljeprisen vil gålitt ned fra dagens nivå de nærmeste årene, sefigur 2.1B. Også gassprisen i Europa har falt mar-kert så langt i år, blant annet som følge av enøkning i det globale tilbudet av flytende naturgass(LNG). Prisene på både olje og gass er likevelbetydelig høyere enn bunnpunktet i 2016. Høyerepriser og store kostnadskutt har trukket opp lønn-somheten på norsk sokkel, og petroleumsinveste-ringene ventes å stige markert i år. Investeringenevil trolig være på et høyt nivå i lang tid fremover,men ettersom det er få store funn som skal byg-ges ut, ventes investeringene på norsk sokkel åavta og trekke ned veksten i fastlandsøkonomien iårene etter 2019. Petroleumssektoren er nærmereomtalt i kapittel 2.6.

Den markerte bedringen i norske bedrifterskonkurranseevne de siste årene har lagt til rette forøkt aktivitet i norsk næringsliv, se figur 2.2. Hotell-bransjen rapporterer om rekordmange overnattin-ger. Den positive utviklingen gjenspeiles også iandre bransjer. Bedriftene i Norges Banks regio-nale nettverk har ikke rapportert om høyere veksti aktiviteten siden høsten 2012. Produksjonenøker over hele landet og i alle næringer. Det erstor variasjon i hvorvidt eksportbedriftene ram-mes av handelskonflikt og uavklarte forhold knyt-tet til brexit, men de fleste melder at global usik-kerhet så langt ikke har slått ut i endret etterspør-sel etter varer og tjenester. Bedriftene viser blantannet til at svekkelsen av kronen har styrket kon-kurranseevnen. Eksporten fra fastlandet har ogsåtatt seg opp det siste året. Det har blant annetvært vekst i eksporten av fisk, verkstedsproduk-


ter og raffinerte oljeprodukter. Bedriftene i detregionale nettverket melder også om økte investe-ringer. Veksten er særlig sterk i industrien, dermange bedrifter nyter godt av økt etterspørsel frapetroleumsnæringen både hjemme og ute.

Norges Banks regionale nettverk, innkjøps-sjefsindeksen (PMI) for industrien og SSBs kon-junkturbarometer tyder på videre oppgang i aktivi-teten. Optimismen er bredt basert på tvers avnæringer. I det regionale nettverket ventereksportbedriftene at veksten vil avta litt fremover,men samlet er vekstutsiktene fremdeles klartpositive også for disse bedriftene. Det gjelder sær-lig blant leverandører til internasjonal petroleum-sindustri. Høyere eksport av petroleumsrelaterte

varer og tjenester er ventet å trekke opp veksten iden samlede eksporten fra fastlandsøkonomien iårene som kommer og dempe ringvirkningene avlavere etterspørsel fra norsk sokkel. Stemningsin-dikatorer tilsier også at fastlandsbedriftenes inves-teringer vil fortsette å øke fremover. Veksten erikke ventet å være like høy som de siste årene,men vil fortsatt være klart høyere enn veksten ifastlandsøkonomien.

Sterk vekst i norsk økonomi innebærer atbedringen i arbeidsmarkedet fortsetter. Sysselset-tingen øker markert, se figur 2.1C. Høyere syssel-setting har ført til at arbeidsledigheten både hosNav og ifølge SSBs Arbeidskraftundersøkelse(AKU) har gått betydelig ned de siste årene, se

Figur 2.1 Utviklingstrekk i norsk økonomi1 Søylene viser akkumulert vekst i antall sysselsatte siden 4. kvartal 2015 og baserer seg på nasjonalregnskapstall.2 Justert for brudd i november 2018.Kilder: Statistisk sentralbyrå, Nav, ICE og Finansdepartementet.

A. BNP for Fastlands-Norge. Årlig prosentvis vekst og beregnet trend

0

1

2

3

0

1

2

3

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Anslag Trend

C. Akkumulert vekst i antall sysselsatte.1

Tusen personer. 1. kv. 2016–2. kv. 2019 D. Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken.

AKU og registrert ledighet.2 Sesongjusterte tall

B. Råoljepris (Brent).Spotpriser og terminpriser. USD per fat

-20

0

20

40

60

80

100

120

140

-20

0

20

40

60

80

100

120

140

2016 2017 2018 2019

0

25

50

75

100

125

0

25

50

75

100

125

2010 2012 2014 2016 2018 2020

Faktisk RNB19 27. sep.19

Utviklingstrekk i norsk økonomi

0

1

2

3

4

5

6

0

1

2

3

4

5

6

2000 2004 2008 2012 2016 2020

AKURegistrert

Gj.sn siste 20 årAnslag


figur 2.1D. Høyere etterspørsel etter arbeidskrafthar også ført til at flere som tidligere sto utenforarbeidsmarkedet er kommet i jobb, og sysselset-tingsandelen har steget. Samtidig har antall sys-

selsatte på korttidsopphold i Norge også økt. Detkan være et tegn på at det nå er mindre arbeids-kraftreserver tilgjengelig for å dekke etterspørse-len etter arbeidskraft i norsk økonomi. Samlet sett

1 Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.2 Statistisk sentralbyrå publiserte nye tall for offentlige finanser 20. september, etter at det var satt sluttstrek for arbeidet med

anslag for disse områdene til nasjonalbudsjettet. Alle tall for offentlig konsum og bruttoinvesteringer i offentlig forvaltning erbasert på nasjonalregnskapstall publisert 29. august.

3 Utenom lagerendring.4 Beregningsteknisk forutsetning basert på terminpriser i september.5 Positivt tall angir svakere krone.Kilder: Statistisk sentralbyrå, ICE, Norges Bank, Nav, Reuters, Macrobond og Finansdepartementet.

Tabell 2.1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før, der ikke annet er angitt

Mrd. kroner1

2018 2018 2019 2020 2021

Privat konsum ..................................................... 1533,6 1,9 1,8 2,7 2,9

Offentlig konsum2............................................... 826,8 1,2 1,6 1,7 ..

Bruttoinvesteringer i fast kapital ....................... 851,5 2,8 6,1 1,2 -0,5

Herav: Oljeutvinning og rørtransport............... 153,4 1,9 17,8 -3,5 -10,4

Bedrifter i Fastlands-Norge................... 311,0 6,8 6,2 3,4 2,7

Boliger ..................................................... 193,5 -6,2 1,4 2,2 0,8

Offentlig forvaltning2 ............................. 192,7 6,8 1,3 0,3 ..

Etterspørsel fra Fastlands-Norge3 ..................... 3057,6 2,0 2,1 2,2 2,2

Eksport................................................................. 1357,3 -0,2 2,3 7,3 3,5

Herav: Råolje og naturgass ................................ 569,4 -4,8 -2,9 14,0 4,6

Varer fra fastlandet ... ............................. 411,0 2,0 5,6 5,0 5,1

Tjenester fra fastlandet .......................... 247,2 4,4 5,3 5,0 1,6

Import................................................................... 1152,2 1,9 5,4 1,8 1,3

Bruttonasjonalprodukt........................................ 3530,9 1,3 1,8 3,8 2,3

Herav: Fastlands-Norge...................................... 2906,9 2,2 2,7 2,5 2,0

Andre nøkkeltall:

Sysselsetting, 1000 personer............................ 1,6 1,6 1,0 0,6

Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå) ................... 3,8 3,5 3,4 3,4

Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)........... 2,5 2,2 2,1 2,1

Årslønnsvekst .................................................... 2,8 3,2 3,6 ..

Konsumprisvekst (KPI).................................... 2,7 2,3 1,9 1,8

Vekst i KPI-JAE.................................................. 1,6 2,4 2,2 2,0

Råoljepris, kroner pr. fat (løpende priser) ...... 582 538 476 474

Tremåneders pengemarkedsrente, pst.4. ....... 1,1 1,6 1,7 1,5

Importveid kronekurs, årlig endring i pst.5 ... 0,1 2,0 0,5 0,0


tyder utviklingen på at arbeidsmarkedet strammerseg til. Arbeidsmarkedet er nærmere omtalt ikapittel 2.2.

Flere andre indikatorer tilsier også at kapasi-tetsutnyttelsen øker. Andelen fastlandsbedrifter iNorges Banks regionale nettverk som melder atkapasitet begrenser produksjonen har steget desiste årene, og er nå tilbake på nivået fra før olje-prisfallet i 2014, se figur 2.3B. Særlig rapportererflere oljeleverandører og bedrifter innen bygg oganlegg om kapasitetsproblemer. Samtidig viserSSBs konjunkturbarometer at kapasitetsutnyttel-sen har tatt seg opp i industrien de siste årene,selv om den fortsatt er litt under sitt historiskegjennomsnitt. Produksjonsgapet, en beregnetstørrelse som angir forskjellen mellom den fak-tiske økonomiske utviklingen og en anslått trend-bane, er nå nesten lukket og er ventet å bli positivtneste år, se figur 2.3A. Trendveksten er nærmereomtalt i boks 2.1.

Kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi er ven-tet å være litt høyere enn normalt neste år. Kon-junkturoppgangen de siste årene har hatt et godtfundament, med fornyet vekst i privat sektor etterkonkurranseevnebedringen de siste årene. Samti-dig har en unngått at veksten er blitt så sterk atoppgangen er kommet ut av kontroll. Ved å unngåoveroppheting reduseres sannsynligheten forfremtidige dype tilbakeslag med høy arbeidsledig-het og lav sysselsetting.

Samlet sett har finanspolitikken de siste årenevirket om lag nøytralt på aktiviteten i økonomien.Budsjettet for 2020 følger opp dette. I budsjettetfor 2020 foreslår regjeringen å redusere oljepen-gebruken med 0,2 pst., målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Også pengepolitikkener blitt strammet inn det siste året. Norges Bankhar hevet styringsrenten fire ganger siden i fjorhøst, fra et historisk lavt nivå på 0,5 pst. til 1,5 pst.Den økonomiske poltikken er nærmere omtalt ikapittel 3.

I årets lønnsoppgjør er de fleste oppgjørenekommet i havn innenfor en ramme for årslønns-veksten på 3,2 pst. Lønningene er ventet å stigeklart mer enn konsumprisene, og reallønns-veksten er ventet å ta seg markert opp i år, etter åha vært negativ i årene 2016–2018 sett under ett.Lønnsveksten har de siste årene vært lavere enngjennom tidligere konjunkturoppganger i norskøkonomi. Utviklingen må ses i sammenheng medat produktivitetsveksten har vært lav de sisteårene, og at det kraftige fallet i oljeprisen for femår siden avdekket et betydelig behov for å retteopp den kostnadsmessige konkuranseevnen. Ilønnsforhandlingene har det derfor vært bredenighet om behovet for å holde lønnsveksten lav. Itakt med et strammere arbeidsmarked erlønnsveksten ventet å øke litt neste år. Samtidigventes konsumprisveksten å gå ned, slik at opp-gangen i reallønnsveksten fortsetter.

Figur 2.2 Konkurranseevne og investeringer

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), Macrobond og Finansdepartementet.

A. Timelønnskostnader i industrien i Norge relativt til våre handelspartnere. Indeks. 2000=100. 2000–2019

B. Investeringer. Mrd. kr. Faste 2015-priser. 2000–2020

90

100

110

120

130

140

150

90

100

110

120

130

140

150

2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018

Relative timelønnskostnader, nasjonal valuta

Relative timelønnskostnader, felles valuta

Konkurranseevne og investeringer

0

50

100

150

200

250

300

350

0

50

100

150

200

250

300

350

2000 2004 2008 2012 2016 2020

Oljeutvinning og rørtransportBedrifter i Fastlands-NorgeBoliger

2019


Etter en markert oppgang gjennom fjorårethar elektrisitetsprisene gått ned den siste tiden.For første gang siden desember 2015 bidro elek-trisitetsprisene til å trekke ned konsumprisveksteni sommermånedene. Prisene på fremtidige leve-ranser av kraft tyder på at elektrisitetsprisene viløke klart mindre i år enn i fjor, for så å falle i 2020.Det vil bidra til lavere konsumprisvekst, selv omhøyere innenlandsk prisvekst for øvrig og svakerekrone demper nedgangen i år.

Høyere reallønnsvekst og økt sysselsetting girhøyere kjøpekraft i husholdningene, og oppgan-gen i det private forbruket er ventet å fortsette.Oppgangen dempes av høyere renter. Samtidigviser forskjellige stemningsindikatorer ulik utvik-ling i optimismen blant norske forbrukere. MensFinans Norges forbrukertillitsindeks er gått littopp den siste tiden, har Opinions indeks vært for-holdsvis stabil.

Boligprisene har steget moderat siden i fjorsommer. På landsbasis er prisene nå litt høyereenn toppnivået fra februar 2017, mens prisene iOslo fremdeles er noe lavere. Den siste tiden haraktiviteten i bruktboligmarkedet vært høy, medmange solgte boliger og mange boliger til salgs.Husholdningenes gjeldsvekst har avtatt noe desiste to årene, men gjelden er på et historisk høyt

nivå og utgjør en sårbarhet i det norske finansiellesystemet. Eiendomspriser, gjeld og finansiell sta-bilitet er nærmere omtalt i kapittel 2.3 og 3.4.

Boliginvesteringene falt i fjor etter flere år medoppgang. Likevel er nivået på boliginvesteringenefortsatt høyt, målt som andel av BNP for Fastlands-Norge. Fremover ventes denne andelen å kommelitt ned, ettersom boliginvesteringene er anslått åvokse saktere enn fastlandsøkonomien. I dennemeldingen legges det til grunn en årlig igangset-ting på om lag 33 000 boliger de neste årene.

Makroøkonomiske prognoser er usikre.Finansdepartementets anslag har historisk hatten tendens til å undervurdere konjunktursving-ninger, særlig i perioder med høy vekst i økono-mien, se boks 2.2. Veksten i norsk økonomi kanbli høyere enn lagt til grunn i denne meldingen,for eksempel dersom oljeinvesteringene skulle blihøyere eller dersom bedriftsinvesteringene skulleøke mer enn ventet. Optimismen i næringslivetkan gi økt press i arbeidsmarkedet i en situasjonder ledigheten allerede er svært lav. Samtidig kanveksten også bli lavere, for eksempel dersom han-delsspenningene internasjonalt fortsetter å tilta.Faren for vesentlig økte handelshindre som dek-ker flere områder enn i dag utgjør en alvorlig trus-sel mot global vekst og vil påvirke norsk økonomi

Figur 2.3 Kapasitetsutnyttelse1 Produksjonsgapet måler den prosentvise forskjellen mellom fastlands-BNP og en beregnet trend. Trenden er estimert ved hjelp

av Hodrick-Prescott-filter. Glattingsparameteren lambda er satt lik 400.2 Den røde linjen er basert på tall fra Norges Banks regionale nettverk, og viser andelen fastlandsbedrifter i nettverket som svarer

at de vil ha problemer med å møte en vekst i etterspørselen. Den blå linjen er basert på tall fra SSBs konjunkturbarometer, og vi-ser gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelsesgrad i industrien. Begge seriene er angitt som avvik i prosentenheter fra sine gjennom-snitt i perioden 1. kvartal 2005 – 2. kvartal 2019.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet.

Kapasitetsutnyttelse

A. Beregnet produksjonsgap i fastlandsøkonomien.1 Prosent.1991–2021

-6

-4

-2

0

2

4

6

8

-6

-4

-2

0

2

4

6

8

1991 1996 2001 2006 2011 2016 2021

-6

-4

-2

0

2

4

6

-30

-20

-10

0

10

20

30

2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019

Bedrifter i fastlandsøkonomien (v. a.)Industri og bergverk (h. a.)

B. Kapasitetsutnyttelse, avvik i prosentenheter fra historiske gjennomsnitt.2 1. kv. 2005–2. kv. 2019


negativt. Den uavklarte rammen rundt Storbritan-nias utgang fra EU representerer også et usikker-hetsmoment. En utgang uten avtale vil kunne gisterke negative effekter for Storbritannia, men vilogså påvirke EU-land og nære handelspartnere,som Norge. En ytterligere usikkerfaktor er atomfanget av mindre sikker gjeld har økt over tidog gjort internasjonale finansmarkeder sårbare.Dersom makroøkonomisk usikkerhet gjør atinvestorer blir mindre villige til å holde usikregjeldspapirer, kan tilgangen på kreditt til nærings-livet skrumpe brått inn og begrense investeringer,sysselsetting og vekst.

Her hjemme kan den høye gjelden i hushold-ningene bidra til en nedgang i etterspørselen der-som renten øker videre eller boligprisene faller.Det kan gi ringvirkninger til andre deler av økono-mien og dempe veksten eller utløse et tilbakeslagi norsk økonomi. Rammeverket for den økono-miske politikken og reservene som er bygget oppi Statens pensjonsfond gjør at vi står godt rustet tilå møte eventuelle tilbakeslag i økonomien.

2.2 Arbeidsmarkedet

Arbeidsmarkedet er i klar bedring. Sysselsettingenstiger raskt. Bare i løpet av det siste året er 50 000flere personer kommet i jobb, og siden inngangentil 2016 er det blitt om lag 130 000 flere syssel-satte. Det store behovet for arbeidskraft har førttil at det er blitt langt færre arbeidsledige sidentoppen vinteren 2016. Den registrerte ledighetenhar ikke vært lavere på ti år. Bedringen i arbeids-markedet har også ført til at flere som tidligere stoutenfor arbeidsmarkedet er kommet i jobb. Samti-dig øker antall sysselsatte som er på korttidsopp-hold i Norge. Det kan reflektere at det er færreledige ressurser som kan dekke etterspørselenetter arbeidskraft. Samlet ser det ut til at arbeids-markedet strammer seg til.

Sysselsettingen øker over hele landet og i defleste næringer, se figur 2.4A. Mer enn 80 pst. avoppgangen i sysselsettingen det siste året er kom-met i privat sektor. Veksten har vært særlig mar-kert i bygg og anlegg og i tjenesteytende nærin-ger, som forretningsmessig og teknisk tjenestey-ting og informasjon og kommunikasjon. Innen for-retningsmessig tjenesteyting er oppgangen desiste årene særlig knyttet til utleie og beman-ningsselskaper, noe som må ses i sammenhengmed den økte aktiviteten i bygg og anlegg. I 2.kvartal i år var det sysselsatt om lag 10 000 flerepersoner i bygge- og anleggsvirksomhet enn i til-svarende kvartal i fjor og 30 000 flere personer

enn i 2. kvartal 2016. Sysselsettingen har også økti petroleumsrelatert virksomhet. Det var tilsammen sysselsatt om lag 10 000 flere personer iindustri og innen utvinning av råolje og naturgassi 2. kvartal 2019 enn i 2. kvartal 2018. Veksten isysselsettingen har vært sterkere enn veksten ibefolkningen det siste året, slik at andelen syssel-satte har økt, se omtale i boks 2.3.

Utsiktene for norsk økonomi tilsier at etter-spørselen etter arbeidskraft vil fortsette å øke.Både industrilederne i Statistisk sentralbyrås kon-junkturbarometer og kontaktene i Norges Banksregionale nettverk venter videre oppgang i syssel-settingen fremover. Utviklingen i antallet ledigestillinger understøtter dette bildet. I 2. kvartal i årvar det 76 100 ledige stillinger, sesongjustert. Deter 8 000 flere enn i tilsvarende periode i fjor. Idenne meldingen anslås sysselsettingen å økemed 1,6 pst. i inneværende år og 1 pst. neste år.Det tilsvarer vel 70 000 flere sysselsatte over disseto årene.

Oppgangen i sysselsettingen har bidratt til atarbeidsledigheten har gått markert ned de sisteårene. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)utgjør ledigheten nå 3,8 pst. av arbeidsstyrken. Deter 1,3 prosentenheter lavere enn ved årsskiftet2015/2016. Antallet arbeidsledige som har regis-trert seg hos Nav har også avtatt. I september vardet registrert 62 600 helt ledige, justert for sesong-variasjoner. Det tilsvarer 2,2 pst. av arbeidsstyr-ken. Det er rundt én prosentenhet lavere enn vedårsskiftet 2015/2016. Den registrerte ledighetenligger nå under gjennomsnittet for de siste tyveårene, og er bare ½ prosentenhet over nivået fra2008, da arbeidsmarkedet var svært stramt. Ned-gangen i den registrerte ledigheten er kommetover hele landet, og ledigheten er svært lav i flerefylker, se figur 2.4B. Det er dermed begrenset romfor videre nedgang i ledigheten.

Arbeidsstyrken øker normalt i en konjunktur-oppgang. Når rommet for videre nedgang i arbeids-ledigheten er begrenset, må videre vekst i etter-spørselen etter arbeidskraft i hovedsak møtes medoppgang i arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken defineressom summen av de arbeidsledige og de sysselsatte iAKU. I første halvår i år var 70,2 pst. av befolknin-gen i arbeidsdyktig alder i arbeidsstyrken. Det er påsamme nivå som i tilsvarende periode i fjor, menlavere enn gjennomsnittet i perioden 2006–2018.Arbeidskraftreservene utenfor arbeidsstyrkenomfatter personer som kan og vil jobbe, selv om defor tiden ikke aktivt søker arbeid og således ikkedefineres som arbeidsledige. Blant annet harmange personer som mottar helserelaterte ytelsertrolig en restarbeidsevne. Noen søker også jobb


Figur 2.4 Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet1 For 2019 er det beregnet endring fra første halvår 2018 til første halvår 2019.Kilder: Statistisk sentralbyrå, Nav og Finansdepartementet.

A. Sysselsettingsvekst i utvalgte næringer. Indeks. 1.kv. 2010=100. 1. kv. 2010–2. kv. 2019

80

90

100

110

120

130

140

80

90

100

110

120

130

140

2010 2012 2014 2016 2018

Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester

Industri

Bygge- og anleggsvirksomhet

Varehandel mv.

Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting

Forretningsmessig tjenesteyting

Offentlig forvaltning

Øvrige private næringer

Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet

B. Registrert ledighet etter fylke. Prosent av arbeidsstyrken. September 2019

-10

0

10

20

30

-10

0

10

20

30

2010 2012 2014 2016 2018 2019

Vest-EuropaØst-EuropaAfrika og AsiaØvrig nettoinnvandring

C. Nettoinnvandring etter statsborgerskap. Sum siste fire kvartaler. Tusen personer.1. kv. 2010–2. kv. 2019

2019

D. Årlig gjennomsnittlig endring i antall lønnstakere.1 Tusen personer

-10

0

10

20

30

-5

0

5

10

15

20

25

2017 2018 2019

Bosatte innvandrere under ett år

Bosatte innvandrere med botid mellom ett og to år

Bosatte innvandrere med botid mer enn to år

Lønnstakere på korttidsopphold

Øvrig befolkning


uten at de tilfredsstiller alle kravene for å bli defi-nert som arbeidssøker i AKU. I første halvår 2019var det eksempelvis 50 000 personer som haddesøkt arbeid i løpet av de siste seks månedene, mensom ved intervjutidspunktet ikke tilfredsstilte kra-vene for å bli definert som arbeidssøker.

Ungdom er en gruppe som tradisjonelt melderseg på arbeidsmarkedet i oppgangstider – enten ikombinasjon med skole og utdanning, eller somheltidsbeskjeftigelse. Yrkesdeltakelsen blant ung-dom i aldersgruppen 15–24 år er nå syv prosenten-heter lavere enn i 2008, noe som må ses i sammen-heng med at stadig flere ungdommer tar høyereutdanning. Samtidig har også andelen som kombi-nerer arbeid og utdanning gått ned, mens andelensom står utenfor både utdanning og arbeid harendret seg lite de siste ti årene. Det tilsier at det errom for økt yrkesdeltakelse blant unge.

Økt etterspørsel etter arbeidskraft kan ogsåslå ut i økt arbeidsinnvandring. Fra slutten av for-rige tiår og frem til 2014 sto arbeidsinnvandringfor hoveddelen av den økte sysselsettingen. Selvom nettoinnvandringen fra enkelte europeiske

land har tatt seg litt opp den siste tiden, er nivåenefremdeles betydelig lavere enn i årene før oljepri-sen falt, se figur 2.4C. Hoveddelen av oppgangen isysselsettingen de siste to årene er kommet blantinnvandrere som har vært bosatt i Norge over len-gre tid og den øvrige befolkningen, se figur 2.4D.Samtidig tilsier den sterke økningen i sysselsettin-gen blant personer som er på korttidsopphold iNorge (under seks måneder), at det er blitt van-skeligere å rekruttere arbeidskraft innenlands. I1. halvår 2019 var det i underkant av 10 000 flerelønnstakere på korttidsopphold enn på samme tidi fjor. Det forklarer rundt 20 pst. av den samledeoppgangen i antall lønnstakere det siste året. Opp-gangen blant lønnstakere på korttidsopphold detsiste året skyldes nesten i sin helhet arbeidsinn-vandrere fra land i Øst-Europa. Kontaktene i Nor-ges Banks regionale nettverk melder også om atøkende knapphet på arbeidskraft med blant annetIT-kompetanse gjør at stadig flere bedrifterrekrutterer internasjonalt. Med et strammerearbeidsmarked vil en kunne se økende arbeids-innvandring fremover.

1 Sysselsatte personer ifølge nasjonalregnskapet. Tilsvarer bosatte og ikke-bosatte personer som er sysselsatt i innenlandsk pro-duksjonsvirksomhet.

2 Arbeidsstyrken ifølge AKU. Tilsvarer summen av antall sysselsatte og arbeidsledige personer bosatt i Norge. Ikke-bosatte lønn-stakere sysselsatt i innenlandsk produksjonsvirksomhet inngår ikke i dette målet.

3 Tilsvarer arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i aldersgruppen.4 Justert for brudd i 2018.Kilder: Nav, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2.2 Utviklingen i arbeidsmarkedet. Prosentvis endring fra året før, der ikke annet er angitt

Nivå2018

Årlig gj.snitt2012–2016 2017 2018 2019 2020 2021

Etterspørsel etter arbeidskraft:

Utførte timeverk, mill. ............................. 3 860 0,9 0,2 1,8 1,6 1,9 0,6

Sysselsetting, 1000 personer1.................. 2 793 1,0 1,2 1,6 1,6 1,0 0,6

Tilgang på arbeidskraft:

Befolkning 15–74 år, 1000 personer ....... 3 993 1,3 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4

Arbeidsstyrken, 1000 personer2 .............. 2 802 1,0 -0,2 1,4 0,9 0,7 0,6

Nivå:

Yrkesdeltakelse (15–74 år)3 ................... 70,9 69,7 70,2 70,4 70,5 70,7

AKU-ledige ................................................ 4,0 4,2 3,8 3,5 3,4 3,4

Gjennomsnitt siste 20 år ..................... 3,7

Registrerte arbeidsledige4 ....................... 2,9 2,8 2,5 2,2 2,1 2,1

Gjennomsnitt siste 20 år ..................... 2,9


2.3 Eiendomspriser og gjeld

Boligprisene har steget moderat siden i fjor som-mer, se figur 2.5A. På landsbasis er prisene nå2,5 pst. høyere enn toppnivået fra februar 2017,men de ligger fortsatt under toppnivået når detkorrigeres for konsumprisveksten i samme peri-ode. Prisene i Oslo er fremdeles noe lavere enntoppen, både nominelt og reelt.

De siste årene har det vært store regionale for-skjeller i boligprisveksten. I Oslo steg boligpri-sene kraftig i 2015 og 2016, samtidig som prisenefalt i Stavanger, som var mer påvirket av nedgan-gen i oljeprisen. Da boligprisene falt gjennom2017, opplevde Oslo en betydelig sterkere ned-gang enn andre byer. I det siste er de regionaleforskjellene i boligprisveksten blitt mindre.

Aktiviteten i boligmarkedet har vært høy densiste tiden. Hittil i år har nivået på antall boligersom er lagt ut for salg vært historisk høyt, noesom må ses i sammenheng med ferdigstillelse avmange nye boliger. Det har bidratt til at behold-ningen av usolgte boliger har økt fra allerede høyenivåer, se figur 2.5B, til tross for at også omsetnin-gen av boliger har vært rekordhøy så langt i år.

Leieprisene i boligmarkedet har over flere årsteget mindre enn boligprisene. Dette kan hasammenheng med lave renter og stor interessefor bolig som investeringsobjekt. Det siste årethar derimot leieprisene i de store byene vokst ras-kere enn boligprisene. Oslo har hatt den sterkesteveksten i leiepriser.

Prisene på næringseiendom har steget mar-kert de siste årene, drevet av fallende avkast-ningskrav og økte leiepriser. De siste kvartalenehar prisveksten avtatt. Entras konsensusrapporttyder på at leieprisene på næringseiendom vil fort-sette å vokse fremover, men mindre enn tidligere.Samtidig er det ventet at avkastningskravet vil økei årene som kommer.

Husholdningenes gjeld har i lang tid vokst ras-kere enn inntektene, se figur 2.5C. Gjelden er blitthistorisk høy. Gjeldsoppbyggingen må ses i sam-menheng med kraftig boligprisvekst over flere årog lange perioder med lave renter. De siste toårene har kredittveksten avtatt og er nå på sittlaveste på over 20 år.

Selv med dagens lave utlånsrenter er andelenav husholdningenes inntekter som går til å betjenegjeld (gjeldsbetjeningsgraden) historisk høy, ogrundt nivåene fra bankkrisen på slutten av 1980-tallet og finanskrisen i 2008, se figur 2.5C. Det gjørhusholdningene sårbare for renteøkninger og

Figur 2.5 Boligpriser, usolgte boliger og gjeld1 Gjeldsbelastning er lånegjeld i prosent av disponibel inntekt.2 Gjeldsbetjeningsgrad er renteutgifter og beregnede avdrag i

prosent av summen av disponibel inntekt og renteutgifter.3 Rentebelastning er renteutgifter i prosent av summen av

disponibel inntekt og renteutgifter.Kilder: Eiendomsverdi, Eiendom Norge, Finn.no og Norges Bank.

100

150

200

250

300

350

100

150

200

250

300

350

2003 2006 2009 2012 2015 2018

Total Oslo

A. Boligprisindeks. Januar 2003=100 Januar 2003–august 2019

Boligpriser og gjeld

8

10

12

14

16

18

8

10

12

14

16

18

jan

feb

mar ap

r

mai

jun jul

aug

sep

okt

nov

des

2016 2017 2018 2019

B. Beholdningen av usolgte boliger. Antall i tusen

C. Husholdningenesgjeldsbelastning, gjeldsbetjeningsgrad og rentebelastning. 1.kv. 1983–1.kv. 2019

0

50

100

150

200

250

0

5

10

15

20

25

1983 1989 1995 2001 2007 2013 2019

Gjeldsbetjeningsgrad2

Rentebelastning3

Gjeldsbelastning (h.a.)1


bortfall av inntekt. For nærmere omtale av sårbar-heter i det finansielle systemet, se kapittel 3.4.

Veksten i forbrukslån har vært sterk over enlengre periode. Selv om slike lån utgjør en litenandel av husholdningenes samlede gjeld, utgjørrenteutgiftene en betydelig andel av husholdnin-genes samlede renteutgifter. De siste tre årenehar veksten i forbrukslån avtatt. Ved utgangen avførste halvår 2019 var tolvmånedersveksten omlag 2,5 pst., ned fra i overkant av 10 pst. i førstehalvår 2018.

Kredittveksten i de ikke-finansielle fastlands-foretakene tiltok gjennom 2017 og har siden liggetnokså stabilt rundt 7 pst.

Ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse harbankenes kredittpraksis overfor både husholdnin-ger og foretak vært stabil den siste tiden.

2.4 Internasjonal økonomi

Våre handelspartnere har hatt flere år med sværtgod vekst og har en lang oppgangsperiode bakseg. Ledigheten er nå nær eller lavere enn nivåetfør den globale finanskrisen for ti år siden, og iOECD-området sett under ett har ledigheten ikkevært lavere på 40 år.

Den internasjonale veksten har avtatt noe densiste tiden. Handelspolitiske konflikter, og usik-kerheten som disse skaper, tynger den løpendeutviklingen og svekker utsiktene fremover. Dettegjenspeiles særlig i finansmarkedene og i forvent-ningsindikatorer for industrien. Verdenshandelenøker også klart saktere enn før. Veksten i industri-produksjonen og investeringene har svekket seg,mens tjenesteproduksjonen har vist seg merrobust.

Arbeidsmarkedene har likevel fortsatt å styrkeseg i mange land, og innenlandsk etterspørsel hol-der seg godt oppe hos mange av våre handelspart-nere. Lønnsveksten er på vei opp, mens inflasjo-nen holder seg moderat. Dette gir økt kjøpekraft ihusholdningene og grunnlag for fortsatt etter-spørselsvekst. Ser vi våre viktigste handelspart-nere under ett, anslås veksten de nærmeste åreneå ligge i underkant av sin langsiktige trend.

Risikobildet internasjonalt domineres fortsattav nedsiderisiko, det vil si at sannsynligheten forsvakere utvikling enn anslått er større enn detmotsatte:– Faren for vesentlig økte handelshindre som

dekker flere områder enn i dag, er en alvorligtrussel for veksten i verdensøkonomien. USAhar trappet opp sine handelstiltak, og Kina harsvart på disse, se nærmere omtale i boks 2.4.

– Den uavklarte situasjonen for Storbritanniasutgang fra EU har allerede påvirket britisk øko-nomi. Usikkerheten om brexit gjør det vanske-lig å anslå utviklingen fremover. En uordnetutgang vil kunne gi en vesentlig dårligereutvikling i Storbritannia enn lagt til grunn, ogvil også påvirke mange av EU-landene negativt,se nærmere omtale i boks 2.5.

– Som en reaksjon på økt makroøkonomisk usik-kerhet, kan investorer bli mindre villige til åholde usikre gjeldspapirer, ofte utstedt av pri-vate bedrifter. Under forrige finanskrise fikkflukt ut av slike papirer alvorlige konsekvenserfor tilgangen på kreditt til næringslivet.

– Mange land har også høy statsgjeld og derforlite å gå på i finanspolitikken. Kombinert medallerede svært ekspansiv pengepolitikk medlave eller negative styringsrenter, kan det værelite rom igjen for makroøkonomisk stimulans.Et negativt økonomisk sjokk kan derfor fåstørre og mer langvarig effekt enn det ville hattdersom landet kunne benytte penge- ogfinanspolitiske virkemidler uten disse begrens-ningene.

På den annen side kan utviklingen også bli bedreenn ventet. Reduserte handelsspenninger vilfjerne mye av den usikkerheten som de siste parårene har trukket den internasjonale veksten ned.En ordnet eller ingen brexit allerede før årsskiftetvil også bidra positivt til utviklingen i Storbritanniaog hos andre av våre sentrale handelspartnere iEuropa.

Den økonomiske veksten i euroområdet svek-ket seg markert gjennom fjoråret. Noen midlerti-dige faktorer kan ha medvirket til avmatningen,men det er tydelige tegn til at de økonomiske driv-kreftene har avtatt. Dette gjelder spesielt i Tysk-land og Italia, der BNP har falt enkelte kvartaler.Land som Spania og Frankrike, samt de sentral-og øst-europeiske eurolandene, har fortsatt rela-tivt god vekst. I likhet med mange andre regioner,opplever eurosonen et markert fall i etterspørselutenfra, mens innenlandsk etterspørsel og tjenes-teproduksjonen holder seg bedre oppe.

Større spenninger i internasjonal handel harført til lavere investeringsiver, noe som særlig slårut i industriproduksjonen. Forventningsundersø-kelser blant bedriftene viser at aktørene ikke ven-ter noen snarlig bedring for industrien, men hellerlavere produksjon fremover.

Husholdningene og tjenesteprodusentene ernoe mer optimistiske. Den gode utviklingen iarbeidsmarkedet har trolig bidratt til dette.Arbeidsledigheten har falt over flere år, og syssel-


settingens andel av befolkningen er nå høyere ennfør finanskrisen. For euroområdet under ett varledigheten i august 7,4 pst. av arbeidsstyrken. Deter nesten samme nivå som rett før finanskrisen, sefigur 2.6B. Men det er stor variasjon mellom lan-dene. I Spania er ledigheten på nærmere 14 pst.og i Hellas på 17 pst., mens den er nede på 3 pst. iTyskland. Forskjellen skyldes at utgangspunktetvar ulikt. Fallet er tilnærmet like stort i alle euro-land. Lønnsveksten har også begynt å ta seg opp,

men overvelting til prisveksten har vært begren-set. Husholdningenes kjøpekraft har dermed økt.

Fremover ventes den økonomiske veksten ieuroområdet å forbli moderat, trukket ned avusikkerhet rundt internasjonal handelspolitikk,som holder eksport og investeringer tilbake. Sam-tidig ventes privat konsum å fortsette å motvirkeat veksten faller vesentlig.

Selv om handelskonfliktene utgjør en risikoogså for global vekst, kan euroområdet være spe-

Figur 2.6 Hovedtrekk i internasjonal økonomi1 PMI (Purchasing Manger Index) er en forventningsindikator basert på en spørreundersøkelse blant innkjøpssjefer i bedrifter.

Verdier over 50 indikerer vekst i produksjonen. Kilder: Macrobond, Markit Economics, OECD og Finansdepartementet.

90

95

100

105

110

115

120

125

90

95

100

105

110

115

120

125

2008 2010 2012 2014 2016 2018

Euroområdet Fastlands-NorgeSverige USAStorbritannia

Hovedtrekk i internasjonal økonomi

A. BNP, sesongjusterte volumindekser.1. kv. 2008=100. 1. kv. 2008–2. kv. 2019

B. Arbeidsledighet som andel av arbeidsstyrken. Prosent. Januar 2008–august 2019

D. PMI for tjenestesektoren. Sesongjusterte og glattede serier. Avvik fra 501 Januar 2014–august 2019

-6

-2

2

6

10

14

-6

-2

2

6

10

14

2014 2015 2016 2017 2018 2019Euroområdet Storbritannia

USA

D. PMI for industrien. Sesongjusterte og glattede serier. Avvik fra 501 Januar 2008–august 2019

-6

-2

2

6

10

14

-6

-2

2

6

10

14

2014 2015 2016 2017 2018 2019Euroområdet Storbritannia

USA

0

2

4

6

8

10

12

14

0

2

4

6

8

10

12

14

2008 2010 2012 2014 2016 2018

Euroområdet NorgeSverige USAStobritannia


sielt utsatt. Mange europeiske eksportbedrifterutgjør en del av en verdikjede. Dette innebærer atulike deler av produksjonen av varen de selger,utføres forskjellige steder i verden. Bilproduksjo-nen i Europa er et eksempel på dette. Land som ersterkt integrert i globale verdikjeder, vil væreekstra sårbare for økte handelsbarrierer, spesieltandre barrierer enn rene tollsatser. En del pro-duksjon foregår dessuten både i euroområdet og iStorbritannia. Dersom Storbritannia går ut av EUuten en avtale, kan dette ramme denne typen virk-somheter hardt.

Pengepolitikken er svært ekspansiv, med sty-ringsrente nær null. Den europeiske sentralban-ken satte 12. september innskuddsrenten ytterli-gere ned med 0,1 prosentenhet til 0,5 pst., ogintroduserte samtidig andre tiltak for å stimulereaktiviteten i euroområdet. Muligheten for å bidramed enda mer pengepolitisk stimulans gjennomredusert styringsrente er nå liten. Enkelte land ieuroområdet har også svært høy statsgjeld og literom for ekspansiv finanspolitikk, mens andre,som blant annet Tyskland, har langt mer hand-lingsrom. Tyske statsobligasjoner med lang løpe-tid handles nå til negativ rente.

USA har vært gjennom den lengste oppgangs-perioden som er registrert i landets historie. Sterkfinanspolitisk stimulans i 2018, sammen med godtilgang på rimelig kreditt, har vært viktige driveredet siste halvannet året. Arbeidsledigheten, somnå er 3,7 pst., har ikke vært lavere siden 1960-tal-let, og lønnsveksten tar seg opp. Til tross for densterke utviklingen er veksten i konsumprisenemoderat, og det har vært god reallønnsvekst.

Veksten i USA holder seg godt oppe, men meden viss avmatning så langt i år. Fremover ventesveksten å fortsette å dempe seg. Den finanspoli-tiske stimulansen vil avta, samtidig som usikker-heten knyttet til handelsspenninger og svakereutvikling hos handelspartnere vil trekke ned.Både bedrifter og finansmarkeder viser tegn til atde er mer usikre på fremtiden. Måling av tillit hosindustribedriftene indikerer at produksjonen kanfalle fremover. I markedene ser vi også at aktø-rene søker seg mot sikrere plasseringer, somstatsobligasjoner med lang løpetid, og de langerentene har falt til svært lave nivåer. For en meromfattende omtale av renteutviklingen, se kapittel2.5.

Kredittilgangen har vært god for både hus-holdninger og bedrifter, noe som har bidratt tiloppgangen. Lav risikoprising har bidratt til høytgjeldsnivå, også av gjeld fra mindre kredittverdigeforetak. Økt usikkerhet kan føre til at rentekostna-dene for disse bedriftene øker markant fordi

investorer vil ha mer igjen for å ta denne risikoen.En brå innstramming av kredittilgangen kan gi enrask nedbremsing av aktiviteten, slik vi så underfinanskrisen i 2008.

Den amerikanske sentralbanken hevet sty-ringsrenten ni ganger, før den ble justert ned i juli.Styringsrenten er nå i intervallet 1 ¾ til 2 pst. Deter fortsatt en god del å gå på i amerikansk penge-politikk dersom det viser seg nødvendig for ådempe fallet i den økonomiske veksten. Den laveprisveksten gjør det enklere for sentralbanken åsette ned renten. Statsgjelden i USA er høy, og detstrukturelle budsjettunderskuddet var på rundt 3pst. av BNP i fjor. Som i mange land representereraldring av befolkningen en underliggende driverfor utgiftsnivået fremover, men IMF vurderer like-vel at det er noe rom for bruk av finanspolitikkendersom det skulle vise seg nødvendig.1

Utsiktene for britisk økonomi preges av usik-kerheten knyttet til det fremtidige avtaleforholdettil EU. Etter et sterkt 1. kvartal var veksten nega-tiv i 2. kvartal. Utviklingen er trolig delvis et resul-tat av at en del bedrifter fremskyndet produksjontil 1. kvartal for å sikre seg noe mot mulig utgangfra EU 29. mars, som så ble utsatt. Innkjøpssjefenei britisk industri har liten tiltro til en snarligbedring. PMI-indeksen for industrien har sidenmars ligget under 50, og peker mot et fall i pro-duksjonen fremover. Tjenestesektoren er, som iresten av Europa, mer optimistisk.

Et lyspunkt er at arbeidsmarkedet så langtikke ser ut til å ha blitt påvirket vesentlig av denstore usikkerheten. Både arbeidsledigheten ogandelen sysselsatte er på sitt høyeste siden 1970-tallet. Arbeidsledigheten er nede på under 4 pst.Lønnsveksten har tatt seg noe opp, slik at det eren viss reallønnsvekst, som holder konsumetoppe.

EU og Storbritannia har så langt ikke kommettil enighet om en avtale som regulerer utmeldin-gen av EU. Usikkerhet rundt utmeldingsproses-sen kan føre til utsettelse av investeringer ogstørre innkjøp. Det er stor usikkerhet knyttetbåde til når og om Storbritannia vil ha en avtalemed EU. Dersom det oppnås enighet, er det myesom tyder på at Storbritannia for praktiske formålskal behandles som EU- og EØS-medlem ut 2020,men miste sin deltakelse i EUs styrende organer.

Vi legger i våre anslag til grunn at Storbritan-nia ikke vil forlate EU uten en avtale, men at detkan ta tid før dette blir avklart. Den vedvarendeusikkerheten vil trekke veksten ned gjennom hele

1 IMFs siste artikkel-IV for USA (IMF Country Report No.19/174).


2019 og inn i 2020. Gitt de moderate utsiktene forverdensøkonomien, vil det være begrenset romfor en gjeninnhenting av britisk produksjon når enavtale er klar. Dersom Storbritannia forlater EUuten avtale, kan utviklingen bli vesentlig svakere i2020 og i flere år fremover.

Svensk økonomi har noen svært gode vekstårbak seg, med tilnærmet full ressursutnyttelse. Ifjor oppga svenske bedrifter at tilgangen på kvalifi-

sert arbeidskraft begrenset produksjonen. Nå serveksten ut til å være avtakende, og Sverige går inni en mer avdempet konkjunkturfase. Utviklingenpå arbeidsmarkedet bekrefter det mer moderatebildet, med noe lavere sysselsettingsvekst og tegntil noe økt ledighet.

I tillegg til at konjunkturen kan ha nådd etnaturlig metningspunkt, med få ledige ressurserigjen, trekker trolig handelskonflikter og lavere

1 Norges 25 viktigste handelspartnere sammenveid med andeler av norsk eksport av tradisjonelle varer.2 Norges 25 viktigste handelspartnere sammenveid med konkurranseevnevekter fra OECD.3 I prosent av arbeidsstyrken.4 Sammenveid med vekter basert på kjøpekraftspariteter (PPP) i stedet for markedsbaserte valutakurser.Kilder: OECD, IMF, Eurostat, nasjonale kilder og Finansdepartementet.

Tabell 2.3 Hovedtall for internasjonal økonomi. Prosentvis endring fra året før, der ikke annet er angitt

2017 2018 2019 2020 2021

Bruttonasjonalprodukt:

Handelspartnerne1 2,8 2,4 1,8 1,7 1,7

Euroområdet ............................................. 2,4 1,8 1,1 1,1 1,3

USA............................................................. 2,2 2,9 2,3 1,9 1,9

Storbritannia.............................................. 1,8 1,4 1,1 0,9 1,2

Sverige ....................................................... 2,4 2,3 1,5 1,4 1,5

Japan........................................................... 1,7 0,8 0,9 0,5 0,5

Kina ............................................................ 6,9 6,6 6,2 5,9 5,8

Konsumpriser:

Handelspartnerne2 ................................... 1,9 2,0 1,9 1,9 2,1

Euroområdet ............................................. 1,5 1,8 1,3 1,3 1,6

USA............................................................. 2,1 2,4 1,8 2,1 2,3

Sverige ....................................................... 1,8 2,0 1,8 1,7 1,7

Japan........................................................... 0,5 1,0 0,7 0,8 1,1

Arbeidsledighet:3

Handelspartnerne2 ................................... 5,9 5,3 5,1 5,3 5,5

Euroområdet ............................................. 8,7 8,0 7,6 7,6 7,8

USA............................................................. 4,4 3,9 3,8 3,9 4,2

Sverige ....................................................... 6,7 6,3 6,6 6,7 6,8

Japan........................................................... 2,8 2,4 2,4 2,4 2,4

Memo:

BNP-vekst i verdensøkonomien4 3,8 3,6 3,0 3,0 3,1

Herav:

Fremvoksende økonomier....................... 4,8 4,5 4,4 4,6 4,6

OECD-området.......................................... 2,6 2,3 1,6 1,6 1,6


etterspørsel fra sentrale handelspartnere på konti-nentet veksten ned. Boligprisveksten har ogsåmoderert seg mye sammenlignet med tidligere,og boliginvesteringene, som har vært en viktigvekstdriver, har avtatt markert.

Gjennom hele oppgangen har pengepolitikkenvært svært ekspansiv, med negativ styringsrente.Renten er hevet én gang, men rentebanen somRiksbanken publiserte i september, tilsier at denvil gå svært forsiktig frem med ytterligere rente-hevinger. Husholdningenes gjeldsgrad er høy, ogprivat konsum kan derfor være følsomt for rente-endringer.

Veksten i Kina har avtatt, men i moderat gradsett i lys av de store handelsspenningene. Øktfinanspolitisk stimulans og mer slakk i pengepoli-tikken har bidratt til å holde den økonomiske akti-viteten oppe. Det kan også se ut til at Kina reduse-rer fremdriften i de planlagte innstramminger iinnenlandsk kredittregulering, som tidligere harbidratt til noe vekstavmatning.

Hos Norges handelspartnere sett under ett varBNP-veksten 2,4 pst. i 2018. Veksten anslås å avtatil 1,8 pst. i år og 1,7 pst. neste år, se tabell 2.3. Iforhold til Revidert nasjonalbudsjett 2019 er ansla-get justert ned med 0,1 prosentenheter for 2019og 0,2 prosentenheter for 2020. Konsumpris-veksten anslås å bli liggende rett under 2 pst.både i år og neste år, mens OECDs anslag fra i vårtilsier at handelspartnerne vil ha en lønnsvekst på2,8 pst. i år og 2,9 pst. neste år.

Samlet sett ser våre handelspartnere ut til åføre en moderat ekspansiv finanspolitikk i 2019,drevet opp av ekspansiv politikk i USA, Neder-land, Tyskland og Kina. Mens Tyskland og Neder-land reduserer overskuddene, øker USA og Kinaunderskuddene. Med noe svekkede utsikter sidenapril, legger vi til grunn at land som har hand-lingsrom for det i noen grad vil benytte finanspoli-tiske virkemidler fremover, og at det kan gi enmoderat ekspansiv finanspolitikk også i 2020 forvåre handelspartnere sett under ett. Mulighets-rommet begrenses av at en del land har svært høystatsgjeld og allerede fører relativt store under-skudd.

2.5 Finansmarkedene

Siden den internasjonale finanskrisen har finans-markedene vært preget av lave renter. Sentralban-kene i de tradisjonelle industrilandene har ført enekspansiv pengepolitikk med historisk lave sty-ringsrenter og ulike programmer for oppkjøp avverdipapirer. De siste par årene har styringsren-

tene i flere land blitt satt opp og oppkjøpsprogram-mer er blitt trappet ned. Det er likevel betydeligforskjell på nivået på styringsrentene i ulike land,se figur 2.7A.

I år har forventingene til styringsrentene inter-nasjonalt falt betydelig, og flere sentralbankervarsler igjen en mer ekspansiv pengepolitikk. Iaugust satte den amerikanske sentralbanken nedstyringsrenten for første gang på flere år, og i sep-tember ble renten satt videre ned. Den europeiskesentralbanken reduserte innskuddsrenten ogintroduserte et nytt obligasjonskjøpsprogram iseptember.

Så langt i år har markedsrentene internasjo-nalt falt. Det gjelder spesielt renter på langsiktigelån, se figur 2.7B. I mange land har rentene kom-met ned på rekordlave nivåer, og i Japan og flereeuropeiske land er rentene på statsobligasjonernegative, også på lån med lang løpetid. Av verdensutestående obligasjoner handles nå 27 pst. mednegative renter. Samtidig har kortsiktige rentervært nokså stabile hittil i år, slik at obligasjonsren-ter med lang løpetid i mange land nå er lavere enntilsvarende renter med kort løpetid. Et slikt for-hold er uvanlig ettersom investorer normalt kre-ver ekstra avkastning for å binde utlån over langtid. Flere analytikere har pekt på at et slikt bildesom regel bare har opptrådt forut for periodermed svak økonomisk vekst. Men når de langsik-tige rentene nå er kommet under de kortsiktige,skyldes det ikke denne gangen en markert penge-politisk innstramming – slik det har vært tidligere– men snarere et markert fall i de langsiktige ren-tene til historisk lave nivåer. Det kan ses i sam-menheng med politisk uro internasjonalt, pågå-ende handelskrig, Storbritannias uavklarte for-hold til EU og forventninger om nye runder medekspansiv pengepolitikk. Også aksjemarkedene erpreget av usikkerheten. Kursene har falt i perio-dene med uro i finansmarkedene, se figur 2.7C.

Tremåneders pengemarkedsrente i Norge,Nibor, har steget gradvis siden midten av 2018.Oppgangen må ses i sammenheng med økningeni Norges Banks styringsrente. Siden midten av2018 har styringsrenten og Nibor økt med hen-holdsvis 1,0 og 0,7 prosentenheter. I likhet medandre land har renter på tiårs statsobligasjoner falten god del i Norge i år, og er nå på et historisk lavtnivå. Dermed er også den norske rentekurvenblitt fallende med økende løpetid.

Markedsaktørene venter at tremåneders pen-gemarkedsrente vil stige frem mot årsskiftet, ogderetter avta gradvis i årene fremover. Det er idenne meldingen teknisk lagt til grunn at penge-markedsrentene vil utvikle seg i tråd med markeds-


aktørenes forventninger, slik de kommer tiluttrykk i terminrentene, se tabell 2.1.

Den norske kronen svekket seg kraftig gjen-nom 2014 og 2015. Siden har kronekursen værtmer stabil, se figur 2.7D. I første halvdel av 2019styrket kursen seg, men har siden juli svekket segmed 2,5 pst. Utviklingen må ses i sammenhengmed at finansmarkedene har vært preget av øktrisikoaversjon, og at investorer av den grunn

søker seg bort fra mindre valutaer. I denne mel-dingen er det teknisk lagt til grunn en viderefø-ring av gjennomsnittlig kronekurs i juli og august,se tabell 2.1. Både den amerikanske dollaren ogeuroen har vært nokså stabile så langt i 2019,mens det britiske pundet og den svenske kronenhar svekket seg. Japanske yen og sveitserfranchar styrket seg, noe som kan ha sammenhengmed økt internasjonal uro.

Figur 2.7 Hovedtrekk i internasjonale finansmarkeder1 Indeksene er utarbeidet av de lokale sentralbankene og metoden varierer noe. EUR og USD er invertert. Høyere verdi betyr sva-

kere valuta.Kilde: Macrobond.

Hovedtrekk i internasjonale finansmarkeder

60

70

80

90

100

110

120

130

60

70

80

90

100

110

120

130

2014 2015 2016 2017 2018 2019

EUR NOK (KKI) USD

C. Aksjekursindekser, MSCI (Morgan Stanley Capital International). Januar 2014=100. Januar 2012–september 2019

80

100

120

140

160

180

200

80

100

120

140

160

180

200

2014 2015 2016 2017 2018 2019

EuroområdetFremvoksende økonomier i AsiaNorgeUSA

D. Handelsveide, nominelle valutakursindekser.1

1. januar 2014=100. Januar 2012–september 2019

B. Renter på statsobligasjoner med tiårs løpetid. Prosent. Januar 2012–september 2019

-1

0

1

2

3

4

-1

0

1

2

3

4

2012 2014 2016 2018

Norge Tyskland

USA Storbritannia

A. Styringsrenter. Prosent. Januar 2012–september 2019

0

1

2

3

0

1

2

3

2012 2014 2016 2018 2019 2019

Norge Euroområdet

USA Storbritannia


2.6 Petroleumssektoren

Svakere økonomisk vekst ute og økt usikkerhetom handelskrig mellom USA og Kina har bidratttil å trekke ned oljeprisen de siste månedene, menlavere vekst i det globale tilbudet av olje har dem-pet nedgangen. OPEC og en del andre produsent-land (den såkalte Wien-alliansen) har i tråd medsin avtale fra desember 2016 redusert oljeproduk-sjonen, og sanksjoner fra USA har ført til en kraf-tig reduksjon i produksjonen i Iran og Venezuela.Produksjonen av skiferolje i USA øker fortsatt,men veksten har så langt i år vært lavere enn i fjor.

I midten av september ble to oljeprosesse-ringsanlegg i Saudi-Arabia rammet av et dronean-grep, noe som førte til at om lag halvparten av lan-dets oljeproduksjon ble midlertidig stanset. Dettebidro til en kraftig økning i oljeprisen, men prisenhar siden gått tilbake igjen. De siste månedene harspenningsnivået i Midtøsten vært høyt, blant annetmed angrep mot tankere ved Hormuzstredet, derom lag en tredjedel av verdens råolje passerer. Olje-markedet påvirkes også av uro i Venezuela ogLibya, der produksjonen har falt markert.

Økt politisk uro kan trekke oljeprisen opp frem-over. På den annen side kan høyere vekst i ameri-kansk skiferoljeproduksjon føre til at oljeprisen blirlavere enn lagt til grunn i denne meldingen. Detteer den delen av det globale oljetilbudet som er mestfølsom for prisendringer.

På etterspørselssiden er den største risikofak-toren knyttet til den økonomiske veksten globalt.Videre er det usikkert hvor mye innstrammin-gene i kravene om svovelinnhold i marine bunker-soljer fra 2020 fra Den internasjonale sjøfartsorga-nisasjonen (IMO) vil trekke opp etterspørselenetter marin diesel, og dermed også etterspørselenetter råolje med lavt svovelinnhold.

Oljeprisen har den siste tiden ligget i overkantav 60 dollar per fat. Det er om lag 20 dollar lavereenn for ett år siden, men fremdeles mer enn dob-belt så høyt som bunnpunktet i januar 2016. Idenne meldingen er det beregningsteknisk lagt tilgrunn at oljeprisen vil utvikle seg i tråd med pri-sene i terminmarkedet i midten av august. Detinnebærer at oljeprisen vil avta fra 548 kroner perfat i år til 476 kroner per fat neste år, målt i faste2020-priser, se figur 2.8C. Anslagene er henholds-vis 23 og 81 kroner lavere enn i Revidert nasjonal-budsjett 2019 (RNB19). Fra og med 2027 er detlagt til grunn en oljepris på 543 kroner eller 63 dol-lar per fat, målt i faste 2020-priser, det samme somi Perspektivmeldingen 2017.

Figur 2.8 Petroleumsvirksomheten

Kilder: IEA Oil Market Report (september), Macrobond, Statis-tisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratetog Finansdepartementet.

0100200300400500600700800

0100200300400500600700800

1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030

Råoljepris Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

A. Estimert utvikling i global lagerbeholdning av olje. Mill. fat per dag. 1.kv.2013-2.kv.2019

-2,0-1,5-1,0-0,50,00,51,01,52,02,5

80

85

90

95

100

105

2013 2014 2015 2016 2017 2018

Estimert endring i lagerbeholdning (h.a.)

Etterspørsel (v.a.)

Tilbud (v.a.)

B. Gasspris i Europa (NBP). Kroner per Sm3. Januar 2012–August 2019

0

1

2

3

4

0

1

2

3

4

2012 2014 2016 2018

C. Oljepris i 2020-kroner per fat og statens netto kontantstrøm i mrd. 2020-kroner. 1970-2030

2019

2019

Petroleumsvirksomheten


Gassprisen i Europa økte i fjor, blant annet somfølge av sterk etterspørsel etter flytende naturgass(LNG) utenfor Europa, høy lagerfylling etter vin-teren og høyere priser på olje, kull og CO2-utslipp.Så langt i år har gassprisen falt markert, se figur2.8B. Nedgangen skyldes blant annet stor vekst iden globale LNG-produksjonen, som sammenmed lavere enn forventet vekst i etterspørsel etterLNG i Asia igjen har ført til økt tilførsel av LNG tildet europeiske markedet. Også en mild vinter ogmye gass på lager har bidratt til nedgangen i gass-prisen.

Flere forhold virker inn på gassprisene frem-over. Gassforbruket i Europa ventes ikke å økevesentlig fra dagens nivå. Samtidig ventes det glo-bale tilbudet av LNG å øke de nærmeste årene,etter hvert som anlegg som nå er under byggingblir driftsklare. Veksten i etterspørselen etter LNGi Asia vil trolig være mindre enn tilbudet, slik at til-førselen av LNG til Europa øker. På den annenside ventes gassproduksjonen i Europa å falle,særlig i Nederland, hvor jordskjelvaktivitet harført til stadig større produksjonsbegrensninger påGroningenfeltet.

For norsk gasseksport er det i denne meldin-gen lagt til grunn en gjennomsnittlig pris på 1,85kroner per Sm3 i år og 1,75 kroner per Sm3 nesteår, målt i faste 2020-priser. Anslagene er nedjus-tert med hhv. 0,40 og 0,14 kroner per Sm3 sidenRNB19. I perioden fra og med 2021 ventes engradvis tilstramming av det globale LNG-marke-

det å bidra til at gassprisen tar seg opp igjen. Fraog med 2027 er det beregningsteknisk lagt tilgrunn en langsiktig pris på 1,97 kroner per Sm3,målt i 2020-kroner, det samme som i Perspektiv-meldingen 2017.

Petroleumsinvesteringene økte i fjor etter å hafalt i fire år på rad, se figur 2.9A. Kostnadskutt ogeffektivisering i selskapene har sammen medklart høyere oljepris enn for få år tilbake bidratt tiløkt lønnsomhet i sektoren, og antall prosjektersom gjennomføres på sokkelen har økt. Per 1. sep-tember i år pågikk 20 feltutbygginger på norsksokkel. Det er to flere enn på samme tid i fjor.Informasjon om utviklingen så langt i år og rap-porteringer fra oljeselskapene tyder på markertvekst i petroleumsinvesteringene i år. Det er i storgrad feltene Johan Sverdrup og Johan Castbergsom driver veksten. Ettersom det er få store funnsom skal bygges ut fremover, ventes investerin-gene på norsk sokkel å gå gradvis ned i årene somkommer.

Produksjonen av petroleum på norsk sokkel falti fjor, etter å ha økt de fire foregående årene, sefigur 2.9B. Det var særlig oljeproduksjonen somgikk ned. Oljeproduksjonen er mer enn halvertsiden toppåret 2000, mens gassproduksjonen harøkt markert i samme periode. Av petroleumspro-duksjonen i fjor var 53 pst. gass, 38 pst. olje og9 pst. NGL (Natural gas liquids) og kondensater,målt i oljeekvivalenter. Det er i dag 85 felt i pro-duksjon på norsk sokkel. Petroleumsproduksjo-

Figur 2.9 Petroleumsinvesteringer og produksjon av petroleum

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet og Finansdepartementet.

A. Petroleumsinvesteringer. Mrd. 2020-kroner. 1970-2030

0

50

100

150

200

250

0

50

100

150

200

250

1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030

B. Produksjon av petroleum på norsk sokkel.Mill. Sm3 oljeekvivalenter.1970-2050

0

50

100

150

200

250

300

0

50

100

150

200

250

300

1970 1990 2010 2030 2050

Gass NGL Kondensat Olje

Petroleumsinvesteringer og produksjon av petroleum


nen forventes å gå litt ned i inneværende år, førden tar seg gradvis opp frem til 2023, etter hvertsom feltene Johan Sverdrup og Johan Castbergkommer i produksjon. På midten av 2020-tallet erdet er ventet at Johan Sverdrup-feltet alene vil ståfor om lag 30 pst. av norsk oljeproduksjon. Pro-duksjonen anslås i 2023 å være nesten tilbake pånivået fra toppåret 2004. Deretter ventes produk-sjonen å falle gradvis.

Investeringer og produksjon på norsk sokkelpåvirkes av endringer i kostnader og prisene påolje og gass. De fleste utbyggingsprosjektene somer planlagt på norsk sokkel, vil være lønnsommeogså med klart lavere priser på olje og gass enn idag. Kostnadskutt og effektivisering i selskapenehar bidratt til dette. Balanseprisen for Johan Sver-drup-feltets andre byggetrinn er beregnet til 19dollar per fat, mens balanseprisen for Castberg-fel-tet er beregnet til 31 dollar per fat, se hhv. Prop. 41S (2018–2019) og Prop. 80 S (2017–2018). På kortsikt anses produksjonsanslagene å være relativtrobuste, siden produksjonen i all hovedsak kom-mer fra felt i produksjon eller besluttede prosjek-ter. Usikkerheten i prognosene øker utover i tid,etter hvert som en stadig større andel av produk-

sjonen antas å komme fra ressurser som foreløpigikke er påvist.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirk-somheten anslås til 238 mrd. kroner i 2019 og 245mrd. kroner i 2020, se tabell 2.4. Anslagene for sta-tens netto kontantstrøm er justert ned med hen-holdsvis 25 og 48 mrd. kroner siden RNB19,hovedsakelig som følge av lavere anslag for petro-leumsprisene. Av anslaget på statens netto kon-tantstrøm i 2019 utgjør skatter og avgifter 56 pst.,nettoinntektene fra Statens direkte økonomiskeengasjement (SDØE) 36 pst. og utbytte fra Equi-nor 8 pst. Statens netto kontantstrøm varierer myemed prisene på olje og gass. En virkningsbereg-ning tilsier at en økning i oljeprisen i 2020 på 10kroner øker statens netto kontantstrøm med 4,7mrd. kroner, se tabell 2.4. Med lavere oljeprisanslås virkningen å bli den samme, men med mot-satt fortegn. I beregningen er produksjon og kost-nader holdt uendret. Videre er det beregningstek-nisk lagt til grunn at gassprisen endres prosentvislike mye som oljeprisen, men med et tidsetterslep,slik at halvparten av endringen kommer året etter.

Den samlede formuen i petroleumsvirksom-heten, definert som nåverdien av fremtidig årlig

1 I virkningsberegningen er det lagt til grunn at gassprisen endres prosentvis like mye som oljeprisen, men med et tidsetterslepslik at halvparten av endringen skjer året etter.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet og Finansdepartementet.

Tabell 2.4 Hovedtall for petroleumsvirksomheten

2018 2019 2020 2021

Virkning av en endring i olje-prisen på 10 kroner i 2020 på

kontantstrøm i 20201

Forutsetninger:

Råoljepris, kroner pr. fat ..................... 582 538 476 474

Råoljepris, USD pr. fat......................... 72 62 55 55

Råoljepris, 2020-kroner pr. fat ........... 605 548 476 465

Pris på norsk gass, kroner per Sm3 2,20 1,81 1,75 2,04

Produksjon, mill. Sm3 o.e ...................

– Råolje, kondensat og NGL............... 107 102 123 130

– Naturgass .......................................... 122 119 120 121

Mrd. kroner:

Betalte skatter og avgifter .................. 117 133 140 160 3,0

Netto inntekt SDØE............................ 119 86 85 107 1,7

Statens netto kontantstrøm ................ 251 238 245 287 4,7


kontantstrøm fra virksomheten fra og med 2020,kan anslås til knapt 5 700 mrd. 2020-kroner. For-muesberegningene bygger på anslagene for frem-tidig produksjon, priser og kostnader som er lagttil grunn i denne meldingen, og en realrente på3 pst. Anslaget på den samlede formuen i petrole-umsvirksomheten er nedjustert med vel 300 mrd.2020-kroner siden RNB19. Nedjusteringen skyldesi hovedsak lavere anslag for olje- og gassprisenede nærmeste årene.

Statens del av formuen, definert som nåver-dien av statens netto kontantstrøm fra petrole-umsvirksomheten, anslås til i underkant av 4 900mrd. 2020-kroner. Det gir grunnlag for en perma-nentinntekt på i underkant av 150 mrd. kroner perår utover avkastningen på kapitalen som alleredeer opptjent i Statens pensjonsfond utland.


Boks 2.1 Anslag på trendvekst og kapasitetsutnyttelse i økonomien

Over tid ser veksten i økonomien ut til å svingerundt en underliggende trend. Trenden kanvariere over tid og gir uttrykk for utviklingen iproduksjonspotensialet i økonomien. Produk-sjonspotensialet bestemmes av utviklingen i pro-duktivitet og blant annet tilgangen på arbeids-kraft og kapital, som igjen påvirkes av blantannet teknologisk utvikling og demografi. For-skjellen mellom den faktiske produksjonen ogden underliggende trenden omtales gjerne somproduksjonsgapet og er et mål på kapasitetsut-nyttelsen i økonomien. Vurderinger av kapasi-tetsutnyttelsen er viktige for innretningen avfinanspolitikken.

Trendveksten kan ikke observeres, men denkan anslås. Slike anslag er usikre, og blir ofterevidert etter hvert som ny informasjon om denøkonomiske utviklingen blir tilgjengelig. Etter atkonjunkturene snudde under finanskrisen,erfarte for eksempel mange land at trend-veksten hadde vært anslått for høyt for de fore-gående årene, se figur 2.10A. Den økonomiskeutviklingen før krisen var drevet av midlertidigeforhold i større grad enn lagt til grunn. Sett iettertid fremstår dermed finanspolitikken imange land som mer ekspansiv enn den så ut dabudsjettvedtakene ble gjort.

Det finnes flere metoder for å anslå trend-veksten. Mange metoder tar utgangspunkt i his-

toriske tall og anslag på utviklingen i BNP. Figur2.10B viser resultatene av en slik beregning forBNP for Fastlands-Norge, med tre ulike forløpfor trendveksten. Forskjellen mellom dem ergraden av glatting, der stor grad av glatting gjen-speiler en antakelse om at produksjonspotensia-let endres sakte. Mindre grad av glatting inne-bærer at veksten i produksjonspotensialet tilla-tes å variere mer.

Når kapasitetsutnyttelsen skal vurderes, børtekniske trendberegninger basert på utviklin-gen i BNP suppleres med partielle vurderingerav utviklingen i produktivitet og tilgang påarbeidskraft. Fra midten av forrige tiår er pro-duktivitetsveksten i Norge, i likhet med i defleste andre OECD-land, gått ned. Det reflekte-res i fallende trendvekst i figur 2.10B. Det erusikkerhet om hvor varig dette fallet er, se nær-mere omtale i kapittel 5.1. Samtidig innebærerblant annet det åpne arbeidsmarkedet i EØS atdet er vanskelig å anslå et nivå på potensiell til-gang på arbeidskraft for norske bedrifter. Analy-ser av løpende korttidsstatistikk, inkludertarbeidsledighet og andelen sysselsatte i befolk-ningen, kan derfor være nyttige for å vurderekapasitetsutnyttelse og stramheten i arbeids-markedet.

1 Trendveksten er estimert ved Hodrick-Prescott-filter. HP-filter er en mye brukt metode som dekomponerer en tidsserie ien trendkomponent og en konjunkturkomponent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2.5 Anslag for trendvekst og noen økonomiske hovedstørrelser

2018 2019 2020 2021

Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, prosentvis vekst... 2,2 2,7 2,5 2,0

Trendvekst1, Fastland-Norge ................................................... 2,1 2,1 2,1 2,0

Sysselsetting, personer ............................................................. 1,6 1,6 1,0 0,6

Arbeidsledighetsrate, AKU....................................................... 3,8 3,5 3,4 3,4


Boks 2.1 forts.

Figur 2.10 Trendberegninger1 Tall for året 2008 fra hhv. OECD Economic Outlook 2009 (EO 2009) og OECD Economic Outlook 2019 (EO 2019).2 Lambda=100.3 Lambda=400.4 Lambda=1600.Kilde: Statistisk sentralbyrå, OECD og Finansdepartementet.

A. Estimert vekst i potensiell produksjon i 2008 på ulike tidspunkter1

B. Vekst i BNP for Fastlands-Norge og trendberegninger. 1991–2020

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

Sverige Storbritannia USA

EO 2008 EO 2019

-2

0

2

4

6

8

-2

0

2

4

6

8

1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 2019

Årlig vekstFøyelig trend2

Finansdepartementets trend3

Stiv trend4

Trendberegninger


Boks 2.2 Usikkerheten i makroøkonomiske anslag

Finansdepartementets anslag for veksten i fast-lands-BNP for budsjettåret har i gjennomsnittstemt godt overens med foreløpige nasjonalregn-skapstall. Endelige nasjonalregnskapstall fore-ligger først i underkant av to år etter åretsutgang. Disse tallene revideres senere undersåkalte hovedrevisjoner. Det gjør at de endeligetallene kan bygge på andre definisjoner og bereg-ningsmetoder enn de som var i bruk da nasjonal-budsjettet for det enkelte år ble utarbeidet. I vur-deringen av historisk treffsikkerhet kan det der-for være hensiktsmessig å sammenligne ansla-gene med de foreløpige regnskapstallene publi-sert i begynnelsen av året etter anslagsåret.

Selv om anslagene i snitt har truffet godt,har de historisk hatt en tendens til å undervur-dere konjunktursvingningene, særlig i periodermed høy vekst i økonomien, jf. figur 2.11A.

Målt i absoluttverdi har anslagene for BNP-vekst og sysselsetting for budsjettåret i gjennom-snitt bommet med rundt én prosentenhet siden1970, både i forhold til foreløpige og endeligenasjonalregnskapstall. Når en beregner gjennom-snittet av absoluttverdien av prognosefeilene vilikke positive og negative feil utligne hverandre.Siden 2010 har anslagene for veksten i fastlands-BNP i gjennomsnitt bommet med 0,5 prosenten-heter, målt i absoluttverdi. Også for konsumpris-

veksten er absoluttavviket på 0,5 prosentenheter igjennomsnitt siden 2010.

Tidligere prognosefeil kan illustrere usikkerhe-ten rundt anslagene i denne meldingen. Figur2.11B viser prognoser for veksten i fastlands-BNPmed tilhørende usikkerhetsvifter1. Usikkerheten ianslagene øker jo lenger frem i tid prognoseåret lig-ger. Prediksjonsintervallene i figuren, som erberegnet ut fra tidligere prognosefeil, tilsier at vek-sten i BNP Fastlands-Norge i 2019, anslått til 2,7pst., med 50 pst. sannsynlighet vil ligge mellom 2,3og 3 pst. For 2020 øker usikkerheten. Da vil vek-sten, anslått til 2,5 pst., med 50 pst. sannsynlighetligge mellom 1,6 og 3,3 pst. Disse beregningene erbasert på en antakelse om at usikkerheten i ansla-gene er likt fordelt på opp- og nedsiden, og reflekte-rer ikke en eksplisitt vurdering av sannsynlighetenfor enkelte utfall, som for eksempel høyere oljepriseller økte handelshindre.

1 Usikkerhetsviften er basert på historiske avvik mellomanslagene i nasjonalbudsjettet og den første nasjonal-regnskapspubliseringen for hvert år. Prediksjonsinterval-lene er beregnet under en antakelse om at anslagsfeileneer t-fordelt og uavhengige. For anslag på veksten sammeåret som budsjettet legges frem og for budsjettåret, om-fatter dataene årene 1979 til 2018. For anslag på vekstenåret etter budsjettåret omfatter dataene årene 1997 til2018.

Figur 2.11 Usikkerheten i makroøkonomiske anslag1 Viften viser 50 pst., 70 pst. og 90 pst. prediksjonsintervaller rundt anslagene.Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Usikkerheten i makroøkonomiske anslag

2000 2005 2010 2015 2020-2

-1

0

1

2

3

4

5

6

-2

-1

0

1

2

3

4

5

6

Nasjonalregnskapet Anslag

B. BNP for Fastlands-Norge med usikkerhetsvifte1. Volumendring fra foregående år. Prosent. 2000–2021

-2

-1

0

1

2

3

4

5

6

-2

-1

0

1

2

3

4

5

6

1979 1989 1999 2009

Anslag for budsjettåretFørste regnskapspublisering

Endelig regnskap

A. BNP for Fastlands-Norge. Anslag og nasjonalregnskapstall. Volumendring fra foregående år. Prosent. 1979–2018

2018


Boks 2.3 Sysselsettingsandelen

Andelen av befolkningen som er sysselsatt, sys-selsettingsandelen, viser hvor mange som er iarbeid i forhold til befolkningen i arbeidsdyktigalder.

Sysselsettingsandelen svinger med konjunk-turene. Både finanskrisen i 2008 og oljeprisfalleti 2014 førte til at sysselsettingen falt i flerenæringer. Sysselsettingsandelen gikk derformarkert ned i de påfølgende årene. Tilsvarendeøkte andelen sterkt i den kraftige oppgangsperi-oden i norsk økonomi frem til 2008. De sisteårene har andelen sysselsatte også tatt seg opp.

Sysselsettingsandelen måles ofte med tall fraArbeidskraftundersøkelsen (AKU), og AKUbenyttes også i internasjonale sammenligninger.Ifølge AKU økte sysselsettingsandelen markerti 2018, men oppgangen stoppet opp i førstehalvår i år. Fra 2. kvartal 2018 til 2. kvartal 2019har økningen i sysselsettingen, slik den måles iAKU-undersøkelsen, og økningen i befolknin-gen vært om lag like store, på om lag 20 000 per-soner. AKU-undersøkelsen teller sysselsattesom er registrert bosatte i aldersgruppen 15-74år, og fanger ikke opp sysselsatte som er i Norgepå korttidsopphold, og som ikke er registrertbosatte. AKU-sysselsettingen baserer seg ogsåpå et utvalg av befolkningen og kan derfor vari-ere tilfeldig.

Nasjonalregnskapet, som baserer seg på tallfra flere statistikker, herunder A-ordningen somer registerbasert, gir trolig et mer dekkendebilde av sysselsettingen. Her økte sysselsettin-gen med rundt 50 000 personer fra 2. kvartal2018 til 2. kvartal 2019.

Nasjonalregnskapet dekker all sysselsettingi innenlandske virksomheter uavhengig av densysselsattes alder og om den sysselsatte erregistrert bosatt i Norge eller ikke. Av den sam-lede veksten i sysselsettingen i Nasjonalregn-skapet det siste året var rundt 10 000 personerinnvandrere på korttidsopphold, som ikke fan-ges opp i AKU.

Ettersom sysselsettingen i AKU og Nasjonal-regnskapet nå viser litt forskjellig utvikling kandet være nyttig å se på tall fra begge kildene nåren skal vurdere hvor stor andel av befolkningen

som er sysselsatt. Mens andelen sysselsatte fraAKU er veldefinert, er det noen metodiske utfor-dringer med å beregne et tilsvarende forholds-tall med utgangspunkt i Nasjonalregnskapet.For eksempel inneholder tilgjengelige tall påbefolkningen bare bosatte personer, og samsva-rer dermed ikke eksakt med gruppen av syssel-satte i Nasjonalregnskapet som inkluderer bådebosatte og ikke-bosatte. Antallet sysselsattesom regnes som bosatte i Nasjonalregnskapetkan likevel estimeres ved å trekke fra antall sys-selsatte utlendinger på korttidsopphold. Detgjør det mulig å anslå en sysselettingsandel medutgangspunkt i den raskt stigende sysselsettin-gen i Nasjonalregnskapet.

Resultatene må tolkes med forsiktighet, menpeker mot at antall sysselsatte har steget mar-kert som andel av befolkningen det siste året, sefigur 2.12A.

AKU gir mer detaljert informasjon om ulikekjennetegn ved de sysselsatte enn Nasjonalregn-skapet. Informasjon om alder gjør det blantannet mulig å analysere hvordan sysselsettings-andelen påvirkes av demografiske endringer. Desiste ti årene er det blitt vesentlig flere personeri aldersgruppen mellom 67 og 74 år. Det hartrukket ned sysselsettingsandelen i aldersgrup-pen 15–74 år samlet sett, fordi arbeidstakereover 66 år jobber klart mindre enn yngrearbeidstakere.

Slik det måles i AKU var andelen sysselsattei aldersgruppen 15–74 år i første halvår 20194 prosentenheter lavere enn i toppåret 2008. Servi bort fra de yngste og de eldste aldersgrup-pene er andelen sysselsatte i aldersgruppen 20–66 år bare to prosentenheter lavere enn i 2008og noe høyere enn i tilsvarende periode i 2006,se figur 2.12B. Utviklingen for denne gruppenhar også vært langt mer stabil de siste årene, ogkan tilsi at det er mindre ledige ressurser iarbeidsmarkedet enn andelen sysselsatte ialdersgruppen 15–74 år fra AKU tyder på. Enslik demografieffekt har også trolig trukket nedden estimerte sysselsettingsandelen fra Nasjo-nalregnskapet de siste ti årene.


Boks 2.3 forts.

Figur 2.12 Sysselsettingsandelen1 Tidsserien for andelen sysselsatte fra AKU er beregnet som antall sysselsatte i aldersgruppen 15–74 år i prosent av antall

bosatte ifølge AKU. Tidsserien for andelen sysselsatte basert på Nasjonalregnskapet er beregnet som antall sysselsatte fraNasjonalregnskapet fratrukket antall lønnstakere som ikke er bosatte i prosent av bosatte ifølge AKU.

2 Antall sysselsatte fra AKU som andel av befolkningen i aldersgruppen 15–74 år og 20–66 år. Gjennomsnitt i første halvårfor hvert av årene.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

B. Sysselsettingsandel i ulike aldersgrupper.2Akkumulert endring fra 2006. Prosent-enheter. 1. halvår 2006–1. halvår 2019

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

2006 2008 2010 2012 2014 2016

15–74 år 20–66 år

66

67

68

69

70

71

72

73

66

67

68

69

70

71

72

73

2006 2008 2010 2012 2014 2016

NR "Bosatte" AKU

Sysselsettingsandelen

A. Sysselsettingsandel.1 Sesongjusterte tall. 1. kvartal 2006–2. kvartal 2019

2019 2019


Boks 2.4 Opptrapping av handelshindringer

Amerikansk handelspolitikk har svekket utsiktenefor internasjonal økonomi og skapt betydelig uro ifinansmarkedene. Særlig har forholdet til Kinaresultert i en steil konflikt som dreier seg om merenn handel, men der handelstiltak benyttes som vir-kemiddel. Dersom alle tiltakene innføres somannonsert, vil USA innen året er omme ha lagt til-leggstoll på nær all vareimport fra Kina. Tollen erinnført trinnvis:– I fjor sommer ble import fra Kina til en verdi av

50 mrd. USD ilagt tilleggstoll på 25 pst.– I september i fjor ble det innført 10 pst. tilleggs-

toll på import fra Kina til en verdi av 200 mrd.USD. Satsene ble i mai i år hevet fra 10 til 25 pst.

– 1. september i år ble import til en verdi av 112mrd. USD belagt med 15 pst. tilleggstoll.

– 15. oktober i år skal etter planen tilleggssatsenpå import til en verdi av 250 mrd. USD, innført iløpet av fjoråret, heves fra 25 til 30 pst.

– Med virkning fra 15. desember vil import fraKina til en verdi av 156 mrd. USD ilegges 15 pst.tilleggstoll. Nær all vareimport fra Kina vil meddet ha fått tilleggstoll siden handelskonfliktenmellom de to landene startet.

Den direkte begrunnelsen for tiltakene over er atKina hevdes å føre en politikk som gjør at kinesiskeselskaper urettmessig kan overta amerikansk tek-nologi og at landet ikke overholder immateriellerettigheter. I ordvekslingen mellom partene er kon-flikten utvidet til å dreie seg om vilkårene for han-del mer generelt. USA hevder blant annet at kine-sisk overproduksjon av en rekke industrivarerbidrar til markedsforstyrrelser, at Kina opererermed høyere tollsatser enn USA samt at landet mani-pulerer valutakursen.

Under henvisning til nasjonal sikkerhet er USAogså i ferd med å ta i bruk andre virkemidler for åhindre handel med og investeringer fra Kina. USAforbyr handel med en rekke kinesiske teknologisel-skaper, skjerpede regler for eksportkontroll avsensitiv teknologi er under utforming, og det er lagtbegrensninger på offentlige innkjøp av teknologi frautvalgte kinesiske selskap. Investeringer innenflere næringer vil bli gjenstand for vurdering, noesom ventes å ramme Kina hardest.

Kina har svart med å heve tollbarrierene over-for USA i flere runder:– I fjor sommer innførte Kina 25 pst. tilleggstoll på

import fra USA til en verdi av 50 mrd. USD.– I september i fjor la Kina tilleggstoll på import

fra USA til en verdi av 60 mrd. USD. Satsene varpå 5–10 pst. De ble hevet til 20–25 pst. i juni i år.

– Innen året er omme vil Kina legge 5–10 pst. til-leggstoll på import fra USA til en samlet verdi av

75 mrd. USD. For en del av varene trådte tolleni kraft 1. september, mens toll på de resterendevarene vil tre i kraft 15. desember. Tilleggstolleninnebærer både heving av satsene på alleredeinnført toll og innføring av nye tollinjer.

Dersom all toll innføres som annonsert, vil drøyt totredjedeler av Kinas vareimport fra USA innenutgangen av året være ilagt tilleggstoll. Kinesiskemyndigheter har indikert at også de kan ty til andrevirkemidler enn toll, blant annet regulatoriske hin-dre for handel og investeringer.

USA har også innført generelle tiltak rettet motalle land. I mars i fjor innførte USA toll på import avstål og aluminium, med satser på hhv. 25 og 10 pst.1

Begrunnelsen var at importen av stål og aluminiumutgjorde en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet.Nasjonal lovgivning og Verdens handelsorganisa-sjons (WTO) regelverk gir hjemmel for tiltak nårnasjonal sikkerhet er truet. Norge, EU og femandre WTO-medlemmer mener imidlertid at deamerikanske tiltakene i realiteten er beskyttelsestil-tak og ikke oppfyller kravene i WTO-regelverket forå begrunne tiltak med nasjonal sikkerhet. Disse syvmedlemmene har gått til WTO-sak mot USA.Videre har den amerikanske administrasjonensiden mai i fjor truet med å innføre generell toll påimport av biler og bildeler. Også her er begrunnel-sen at bilimporten utgjør en trussel for USAs nasjo-nale sikkerhet. Om tollen innføres, vil mange landtrolig innføre såkalte utjevningstiltak, i form av tollpå amerikanske varer.

Samlet har de amerikanske handelstiltakenebrakt landets tollnivå fra et av verdens laveste, opptil nivåer mer på linje med mer proteksjonistiskefremvoksende økonomier.

Handelstiltakene innebærer at USA fravikerinternasjonalt anerkjent regelverk avtalt gjennomWTO. Det kan svekke andre lands oppslutning omdet multilaterale handelssystemet, som over mangetiår har lagt til rette for en mer integrert verdens-økonomi.

Videre innebærer de innførte tiltakene at landavskjærer seg fra å hente ut gevinster fra import oginvesteringer fra utlandet. Det vil over tid svekkebetydningen av konkurranse og teknologioverfø-ring fra utlandet som drivere for omstilling i dissemarkedene.

1 Australia, Argentina, Sør-Korea og Brasil har fått perma-nente unntak, de siste to kun for stål, bl.a. på bakgrunn avfrivillige eksportbegrensninger. Canada og Mexico erunntatt i forbindelse med forhandlingene av den nye han-delsavtalen USMCA. EU, Kina, Tyrkia, Russland og Indiahar svart på stål- og aluminiumstollen med å legge toll påutvalgt amerikansk import som mottiltak.


Boks 2.5 Brexit og mulige konsekvenser for Norge

Storbritannia startet 29. mars 2017 formelt proses-sen med å melde seg ut av EU etter artikkel 50 iEU-traktaten. Det satte i gang en toårig prosessmed uttredelsesdato 29. mars 2019. Den britiskeregjeringen og EU ble i desember 2018 enige omen utmeldingsavtale med overgangsordning fremtil 31. desember 2020, som kan forlenges én gangmed inntil to år. I overgangsperioden vil Storbritan-nia i all hovedsak ha rettigheter og plikter som etEU-land. Avtalen er så langt ikke godkjent av detbritiske parlamentet. For å unngå en uordnet uttre-den har Storbritannia fått utsatt uttredelsesdatoentil 31. oktober 2019. Med mindre noe nytt avtalesmellom EU og Storbritannia, vil landet gå ut av EUdenne datoen.

I juli i år gikk statsminister Theresa May av ogble erstattet av Boris Johnson. Han har som mål atStorbritannia skal ut av EU 31. oktober, med elleruten en avtale. Mot regjeringens vilje vedtok detbritiske parlamentet i september en lov som skalforhindre at Storbritannia går ut av EU uten enavtale («no deal brexit») ved å pålegge regjeringenå be om utsettelse av brexit til 31. januar 2020 hvisikke en avtale er vedtatt før 31. oktober. Så langt erdet ikke offentliggjort noe nytt utkast til avtale, ogStorbritannia har heller ikke bedt EU om ny utset-telse. En utsettelse må godkjennes av hvert av deøvrige 27 EU-landene.

Dersom Storbritannia går ut av EU uten utmel-dingsavtale, vil de fra første dag behandles som etland utenfor EU og EØS. Det vil blant annet inne-bære at det innføres toll, tollprosedyrer og grense-kontroll for all varehandel mellom Storbritannia ogEU, og at ulike godkjenninger hjemlet i EU-regel-verk for mat og andre varer, tjenesteleverandørerog yrkeskvalifikasjoner ikke lenger gjelder for bri-tiske bedrifter og personer. EUs regelverk tilsier atdette i utgangspunktet vil skje med én gang. Stor-britannia har varslet at omleggingen på britisk sidevil være fleksibel og gradvis. EU og EU-land harogså fattet enkelte midlertidige tiltak for å dempekonsekvensene på noen områder.

Norske myndigheter har truffet en rekke tiltakfor å dempe negative konsekvenser i tilfelle en bri-tisk uttreden uten avtale. Det omfatter blant annetavtaler med Storbritannia om borgernes rettighe-ter, midlertidig videreføring av gjeldende tollre-gime på varer, fiskeriforvaltning, samt luft-, vei- ogsjøtransport. I tillegg er relevante beredskapsfor-ordninger som EU har vedtatt, innlemmet i EØS-avtalen, blant annet på finansmarkedsområdet (seFinansmarkedsmeldingen 2019). Stortinget harogså vedtatt en lov som gir regjeringen mulighet tilraskt å fatte midlertidige, skadedempende tiltakdersom uforutsette problemer oppstår.

Norge er ikke en del av EUs tollunion, og vare-førsel mellom Storbritannia og Norge er allerede idag gjenstand for tollprosedyrer og grensekontroll.Det vil sammen med tiltakene som er nevnt oven-for, dempe virkningene for norsk økonomi av bri-tisk uttreden uten avtale. Likevel ventes en slik hen-delse å ha betydelige negative effekter, først ogfremst indirekte gjennom svakere økonomisk utvik-ling hos våre europeisk handelspartnere, men ogsådirekte ved at handelen med Storbritannia møternye regulatoriske hindringer. Varehandelen kan blirammet av store forsinkelser ved grensepasseringfordi kapasiteten sprenges når varer til og fra EU-land også underlegges kontroll.

Hvor kraftig den økonomiske veksten hos vårehandelspartnere rammes, er usikkert. Det vil blantannet avhenge av i hvilken grad bedrifter og hus-holdninger har forberedt seg på forhånd og hvorraske de er til å tilpasse seg den nye situasjonen,samt hvor lang tid det tar før myndighetene kom-mer til enighet om løsninger eller iverksetter andreavhjelpende tiltak. Det er også vanskelig å forutsehvordan forventningene til bedrifter og husholdnin-ger vil påvirkes. Tilsvarende er det vanskelig å for-utse hvordan aktørene i finansmarkedene vil rea-gere.

Flere internasjonale institusjoner har lagt fremanslag før økonomiske effekter av en britisk uttre-den uten avtale. Disse anslagene er bare illustra-sjoner av hva som kan skje, og de varierer mye, noesom i seg selv illustrerer usikkerheten. Blant denyeste er modellberegningene OECD la frem 19.september i år. Under forutsetning om pengepoli-tisk respons, indikerer disse beregningene at bri-tisk BNP i 2021 kan bli rundt 2 pst. lavere enn i etreferansescenario. Mesteparten av effekten vilkomme allerede i 2020. BNP i euroområdet vil blidrøyt ½ pst. lavere i 2021. Også her kommer meste-parten av effekten i 2020. Et slikt utslag er forenligmed om lag 0,4 prosentenheter lavere vekst i BNPhos Norges handelspartnere i 2020 og 0,1 prosent-enhet i 2021.

Finansdepartementets modellberegninger anty-der at en slik svekkelse hos handelspartnerne iso-lert sett vil gi moderate effekter på norsk økonomi.Beregninger indikerer at veksten i BNP ikke vilreduseres med mer enn 0,1 prosentenhet i 2020.Dette er en delanalyse som er avgrenset til å illus-trere konsekvensene av at norsk eksport reduseressom følge av at eksportmarkedsveksten faller.

OECDs beregninger legger på usikkert grunn-lag til grunn at de midlertidige tiltakene som settesinn, vil være tilstrekkelig til at varer og personerfortsatt kommer over grensene uten vesentlige for-sinkelser, og at utslagene i finansmarkedene ikkeblir store.


3 Den økonomiske politikken

Den økonomiske politikken skal legge til rette forverdiskaping og velferd i Norge. De ulike deleneav den økonomiske politikken må virke sammenfor å oppnå en god og stabil utvikling i økonomienover tid.

Finanspolitikken skal støtte opp under arbeid,verdiskaping og en stabil økonomisk utvikling.Handlingsregelen for finanspolitikken legger tilrette for langsiktig forvaltning av oljeinntekteneog til at finanspolitikken kan bidra til en stabilutvikling i norsk økonomi.

Pengepolitikken har et viktig ansvar i stabilise-ringspolitikken i Norge. Pengepolitikkens langsik-tige oppgave er å gi økonomien en stabil penge-verdi. Inflasjonsstyringen er fremoverskuende ogfleksibel slik at den kan bidra til høy og stabil sys-selsetting samt til å motvirke at finansielle ubalan-ser bygger seg opp. Norges Bank kan endre ren-ten raskt når uforutsette hendelser inntreffer.

Finansiell stabilitet er avgjørende for en stabiløkonomisk utvikling. Regulering og tilsyn avfinanssektoren har som mål at det finansiellesystemet skal være i stand til å formidle finansier-ing, utføre betalinger og omfordele risiko på en til-fredsstillende måte både i gode og dårlige tider.

Sysselsettingspolitikken skal bidra til at flestmulig deltar i arbeidslivet og til at arbeidskraftenfinner anvendelse der det er størst behov for den.Høy sysselsetting vil også gjøre det lettere å løselangsiktige finansieringsutfordringer når velferds-ordningene møter en aldrende befolkning. Et vel-fungerende arbeidsmarked, der sysselsettingenholdes høy og arbeidsledigheten lav, motvirkerogså at inntektsforskjeller øker. Det inntektspoli-tiske samarbeidet skal bidra til at lønnsdannelsenfungerer godt og hindre at kostnadsveksten iNorge kommer ut av kurs med utviklingen hosvåre handelspartnere. Gjennomføringen av lønns-oppgjørene er partene i arbeidslivets ansvar.

Budsjettpolitikken og kommuneøkonomien eromtalt i avsnitt 3.1 og 3.2. Avsnitt 3.3 beskriverpengepolitikken, mens avsnitt 3.4 omtaler arbei-det med å fremme finansiell stabilitet. Sysselset-tingspolitikken drøftes i avsnitt 3.5. Forvaltning avstatsgjelden er omtalt i avsnitt 3.6, og regjeringensklimapolitikk er omtalt i avsnitt 3.7.

3.1 Budsjettpolitikken

Budsjettpolitikken bestemmer sammensetningenog nivået på statens utgifter og inntekter, her-under nivået på skatter og avgifter. Budsjettpolitik-ken styrer bruken av offentlige midler i tråd medregjeringens politiske prioriteringer. Det oppnåsgjennom en helhetlig budsjettprosess, der ulikeformål blir prioritert opp mot hverandre.

3.1.1 Retningslinjene for budsjettpolitikken

Regjeringen fører en ansvarlig økonomisk poli-tikk, der den offentlige pengebruken tilpassessituasjonen i økonomien i tråd med handlings-regelen.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirk-somheten blir i sin helhet overført til Statens pen-sjonsfond utland (SPU), sammen med avkastnin-gen av fondets eiendeler. Det gjøres et uttak frafondet for å dekke det oljekorrigerte underskud-det i statsbudsjettet. Ifølge handlingsregelen skaldette uttaket over tid følge den forventede realav-kastningen av fondet, anslått til 3 pst. årlig. I detenkelte år skal uttaket tilpasses konjunktursitua-sjonen i økonomien.

Handlingsregelen sikrer at også fremtidigegenerasjoner får glede av våre felles naturressur-ser. Samtidig har den lagt til rette for en gradvisøkt bruk av olje- og fondsinntekter i norsk øko-nomi, og hindret at en for rask innfasing av inntek-ter bidrar til uønsket nedbygging av konkurran-seutsatt sektor.

Det faktiske uttaket fra fondet tilsvarer detoljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet,mens bruken av oljeinntekter måles ved det struk-turelle oljekorrigerte underskuddet, se boks 3.1.Dette målet gir uttrykk for den underliggendeinnretningen av finanspolitikken ved at det blantannet korrigerer for konjunkturelle svingninger iskatter, avgifter og arbeidsledighetstrygd. Å styreetter den strukturelle budsjettbalansen legger tilrette for at de automatiske stabilisatorene i bud-sjettet får virke. Det er også vanlig praksis ifinanspolitikken i andre land.


Fleksibiliteten i handlingsregelen, som sikrerat finanspolitikken tilpasses konjunkturene og atstore endringer i fondsavkastningen gradvis fasesinn, innebærer at bruken av oljeinntekter i detenkelte år ofte vil avvike fra 3 pst. av fondsverdien.Boks 3.2 gir en nærmere beskrivelse av ramme-verket for finanspolitikken.

Siden handlingsregelen ble etablert i 2001, harsterk vekst i fondskapitalen gitt rom for en betyde-lig økning i bruken av oljeinntekter, se figur 3.1. Idag dekkes 13 pst. av offentlige utgifter med over-føringer fra Statens pensjonsfond utland. Inntek-tene gjør at vi kan nyte godt av et høyere velferds-nivå og/eller lavere skattenivå enn vi ellers villehatt. Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge erlikevel statens viktigste finansieringskilde.

Med god utvikling i norsk økonomi har regje-ringen de siste årene holdt igjen i utgiftsveksten istatsbudsjettet. De siste budsjettene har vært lagtfrem med en om lag nøytral innretning, der bru-ken av oljeinntekter holdes stabilt som andel avverdiskapingen i økonomien, slik at budsjettet ver-ken bidrar til å trekke opp eller redusere veksten iøkonomien. Samtidig har uttaket fra fondet liggetunder 3 pst. av fondsverdien, slik at deler av denforventede avkastningen er satt til side i fondet.Det gjør oss bedre stilt i møte med fremtidige fall ifondets verdi eller økonomiske tilbakeslag.

Budsjettet for neste år følger opp dette. Vek-sten i fastlandsøkonomien er høy, og arbeidsledig-heten er kommet ned på et lavt nivå. Kapasitets-utnyttelsen anslås å være høyere enn normaltneste år, og det er tegn til at tilgangen på arbeids-

kraft kan være begrensende på produksjonen.Norges Bank har satt opp renten fire ganger sideni fjor høst, og rentedifferansen mot utlandet harøkt. Finanspolitikken må bidra til å motvirke atpresset i økonomien blir for høyt. I neste års bud-sjett legger regjeringen opp til å redusere olje-pengebruken med 0,2 pst. målt som andel av ver-diskapingen i fastlandsøkonomien, sammenlignet

Boks 3.1 Begrepene «oljefondet», «bruk av oljeinntekter» og «budsjettindikator»

Statens oljeinntekter blir i samsvar med lovenom Statens pensjonsfond overført i sin helhet tilStatens pensjonsfond utland, kun med fratrekkav statens direkte investeringsutgifter i oljevirk-somheten. Pengene vi bruker over budsjettet eravkastningen i fondet, og ikke de løpende inn-tektene fra olje- og gassvirksomheten, se boks3.2. Siden Statens pensjonsfond utland har sinbakgrunn i olje- og gassinntektene, kalles detofte bare for oljefondet.

Den faktiske overføringen fra fondet til stats-budsjettet er det oljekorrigerte underskuddet,mens den størrelsen som kalles bruk av oljeinn-tekter er det strukturelle oljekorrigerte under-

skuddet. Dette er korrigert for hvordan budsjet-tet påvirkes av konjunkturelle svingninger.

Budsjettindikatoren måler endringen i bru-ken av oljeinntekter fra ett år til det neste, måltsom andel av trend-BNP for fastlandsøkono-mien. Indikatoren er et enkelt mål på budsjettetsvirkning på etterspørselen i økonomien. Nårindikatoren er positiv, dvs. at dette underskudds-målet øker fra et år til det neste, kalles finans-politikken ekspansiv. Når underskuddet holdesstabilt som andel av økonomien og indikatorener null, omtales finanspolitikken som nøytral.Tilsvarende kalles finanspolitikken kontraktivnår indikatoren er negativ.

Figur 3.1 Statens oljeinntekter, strukturelt oljekorrigert underskudd og forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

Kilde: Finansdepartementet.

Oljeinntekter og bruken av oljeinntekter

-5

0

5

10

15

20

25

-5

0

5

10

15

20

25

1970 1990 2010 2030 2050

Statens oljeinntekter

Strukturelt underskudd

3 %-banen


med inneværende år. Ved å holde igjen i finans-politikken når det går godt i økonomien, unngår viunødvendig press på renter og kronekurs, og støt-ter opp under konkurransekraft, omstilling ogvidere vekst i næringslivet. Tilbakeholdenhet ifinanspolitikken er også i samsvar med handlings-regelen, som sier at bruken av oljepenger børligge under 3 pst. av fondsverdien i gode tider.Uttaket for 2020 tilsvarer 2,6 pst. av fondetsanslåtte verdi ved inngangen til året.

Også når vi ser fremover, er rommet for videreøkning i oljepengebruken begrenset. Fondet vilikke fortsette å vokse like raskt som det har gjorttil nå, og målt som andel av verdiskapingen i fast-landsøkonomien anslås fondet bare å øke moderati årene som kommer. Om ti år vil økningen i fon-

det ikke lenger holde tritt med veksten i økono-mien, slik at finansieringsbidraget fra fondet etterdette mest sannsynlig vil følge en nedadgåendebane.

Med redusert tilførsel til fondet vil et varig falli fondskapitalen kunne gjøre det nødvendig åredusere bruken av oljeinntekter. Som før vil enfleksibel praktisering av handlingsregelen, tilpas-set situasjonen i norsk økonomi, være nødvendigfor å unngå at svingninger i fondsverdien blir enkilde til ustabilitet i utgiftene i statsbudsjettet og inorsk økonomi.

Det har hele tiden vært klart at oljeinntekteneikke vil være store nok til å dekke fremtidige pen-sjonsforpliktelser og utgifter til helse- og omsorgs-tjenester etter hvert som befolkningen eldes. For

Boks 3.2 Det finanspolitiske rammeverket

I likhet med de fleste andre land har Norge etfinanspolitisk rammeverk som stiller krav tilbudsjettets balanse. Rammeverket i Norge er itillegg tilpasset den spesielle situasjonen vi harmed store, midlertidige petroleumsinntekter.

Statens pensjonsfond utland (SPU) og hand-lingsregelen har siden 2001 angitt en plan forgradvis økt bruk av oljeinntekter i Norge. I lovom Statens pensjonsfond fremgår det at statensnetto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhetenubeskåret skal tilføres Statens pensjonsfondutland, og at midlene i fondet bare kan overførestil statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Fon-dets avkastning inntektsføres direkte i fondet.Siden 2001 er følgende retningslinjer lagt tilgrunn for uttak fra fondet (handlingsregelen):– Bruken av oljeinntekter skal over tid følge

den forventede realavkastningen av Statenspensjonsfond utland.

– Det må legges stor vekt på å jevne ut sving-ninger i økonomien for å sikre god kapasi-tetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

I Meld. St. 29 (2016–2017) Perspektivmeldingen2017 ble forventet realavkastning i Statens pen-sjonsfond utland nedjustert til 3 pst., mot tidli-gere 4 pst. Et samlet Storting sluttet seg tildette. Det finanspolitiske rammeverket legger tilrette for at realverdien av fondet opprettholdestil nytte for fremtidige generasjoner. Samtidigbidrar fondet og handlingsregelen til å skjermestatsbudsjettet fra kortsiktige svingninger i olje-inntektene og gir handlefrihet i finanspolitikken

til å motvirke økonomiske tilbakeslag. Ved sær-skilt store endringer i fondskapitalen eller i fak-torer som påvirker det strukturelle oljekorri-gerte underskuddet fra ett år til det neste, skalendringen i bruken av oljeinntekter fordelesover flere år, basert på et anslag på størrelsen pårealavkastningen av fondet noen år frem i tid.

Bærekraften i handlingsregelen er avhengigav at pensjonsfondet reflekterer faktisk sparingpå statens hånd, fordi bruken av penger i rege-len baseres på fondets størrelse. Da kan ikkestaten bygge opp gjeld samtidig som den spareri fondet. Så lenge det er midler i fondet, skal etunderskudd på statsbudsjettet dekkes ved over-føringer derfra – og ikke ved låneopptak. Denneetablerte praksisen ble i juni i år lovfestet i lovom Statens pensjonsfond, jf. Prop. 97 L (2018–2019), med virkning fra 1. januar 2020.

Kapitalen i fondet skal ikke være en alterna-tiv finansieringskilde for utgifter som ikke nåropp i den ordinære budsjettprosessen. Midlenesom overføres fra fondet til statsbudsjettet, inn-går i en samlet budsjettprosess og øremerkesikke til spesielle formål. Samtidig plasseres fon-det utelukkende i utlandet som en finansiellinvestering med sikte på høyest mulig avkast-ning over tid innenfor et moderat nivå på risiko.Ved at valutainntektene plasseres i utlandet, leg-ges det til rette for forutsigbarhet i markedet fornorske kroner, og det hindrer at fondsoppbyg-gingen blir en kilde til ustabilitet i norsk øko-nomi.


å møte det økte finansieringsbehovet som følgermed aldringen, kreves strukturreformer som kanøke arbeidsinnsatsen, begrense utgiftsveksten ogbedre ressursutnyttelsen i offentlig sektor.

3.1.2 Gjennomføringen av budsjettpolitikken i 2019

Bruken av oljeinntekter i 2019 anslås nå til 239,0mrd. kroner, målt ved det strukturelle oljekorri-gerte budsjettunderskuddet. Det er 0,9 mrd. kronerhøyere enn anslått i revidert budsjett for 2019 og7,7 mrd. kroner høyere enn det som opprinneligble lagt til grunn da statsbudsjettet for 2019 blelagt frem i fjor høst, se tabell 3.1. Oppjusteringenav det strukturelle underskuddet siden i fjor høstskyldes blant annet en forskyvning av de ekstraor-dinære inntektene knyttet til salg av klimakvoterfra 2019 til 2020. I Gul bok for 2019 ble det budsjet-tert med 6,7 mrd. kroner i inntekter fra salg av kli-makvoter i EU-regi. Etter pålegg fra Europakom-misjonen må deler av kvotesalget vente til nesteår, slik at inntektene i 2019 nå anslås til 5 mrd. kro-ner, mens anslaget for inntektene neste år eroppjustert. Det bidrar alt annet likt til å øke nivåetpå budsjettunderskuddet i 2019 og redusere det i2020. Videre er de strukturelle skatte- og avgifts-inntektene mv. justert ned med til sammen nesten4 mrd. kroner siden nasjonalbudsjettet. Det bidrartil å øke nivået på budsjettunderskuddet, mensiden anslaget for strukturelle skatte- og avgift-sinntekter mv. også er nedjustert for foregående

år, påvirkes budsjettindikatoren i liten grad. I til-legg bidrar økte utgifter i revidert budsjett til atdet strukturelle budsjettunderskuddet i 2019 nåanslås høyere enn i fjor høst. Det strukturelle olje-korrigerte underskuddet anslås nå til 2,9 pst. avkapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inn-gangen til året. Den høye uttaksprosenten harogså sammenheng med at uroen i finansmarke-dene i fjor høst og vinter brakte fondsverdien nedi om lag 8 250 mrd. kroner ved inngangen til 2019,nesten 500 mrd. kroner lavere enn anslått i bud-sjettet i fjor høst.

Budsjettindikatoren, som måler endringen ibruken av oljeinntekter fra ett år til det neste måltsom andel av trend-BNP for Fastlands-Norge,anslås til 0,5 pst. i 2019, det samme som i revidertbudsjett. Det er en oppjustering fra nøytral indika-tor slik det ble anslått i saldert budsjett. Den vik-tigste årsaken er at budsjettunderskuddet i 2018ble vesentlig lavere enn tidligere anslått. I tilleggbidrar økningen i det strukturelle underskuddet i2019, som omtalt ovenfor.

Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til232,7 mrd. kroner i 2019. Det er mindre enn detstrukturelle underskuddet, i motsetning til i deforegående årene. Utviklingen gjenspeiler at dethar gått stadig bedre i norsk økonomi slik at denfaktiske skatteinngangen, som lenge har værtlavere enn den beregnede trenden, nå er i ferdmed å bli høyere, se tabell 3.3. Anslaget for detoljekorrigerte underskuddet er oppjustert med3,5 mrd. kroner siden revidert budsjett, hovedsa-

1 Saldert budsjett 2019 vedtatt høsten 2018 (saldert), Revidert nasjonalbudsjett 2019 etter stortingsbehandlingen (RNB19) ogNasjonalbudsjettet 2020 (NB20).

2 Endring i strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Positivt tall indikererat budsjettet virker ekspansivt.


Tabell 3.1 Nøkkeltall for budsjettets stilling. Anslag for 2019 gitt på ulike tidspunkt.1 Mrd. kroner

Saldert Endring RNB19 Endring NB20

Samlet overskudd på statsbudsjettet og i statens pensjonsfond .......................................... 279,0 -16,0 263,0 -20,8 242,3

Oljekorrigert underskudd.................................. 232,5 -3,3 229,2 3,5 232,7

Strukturelt oljekorrigert underskudd............... 231,2 6,8 238,1 0,9 239,0

Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge............ 7,5 0,3 7,7 0,0 7,8

Prosent av fondskapitalen .................................. 2,7 0,2 2,9 0,0 2,9

Memo:

Budsjettindikator (prosentenheter)2................. 0,0 0,5 0,5 0,0 0,5

Reell, underliggende utgiftsvekst (prosent)..... 1,4 0,5 2,0 0,0 2,0


kelig som følge av at skatteinngangen har værtnoe lavere enn ventet. Den observerte veksten istatens inntekter fra merverdiavgift og mangesæravgifter i 2019 er lavere enn tidligere anslag.Samtidig tyder skattestatistikken på en fortsattsvak utvikling i selskapsskattene (utenom petro-leum), selv om økte kraftpriser isolert sett hartrukket opp grunnrenteskattene fra kraftverk medbetydelige beløp. Skatteinngangen er likevel gan-ske god for skattearter knyttet til økende syssel-setting, slik som arbeidsgiveravgift og for-skuddstrekk fra lønnstakere og pensjonister.

Den reelle, underliggende veksten i statsbud-sjettets utgifter anslås til 2,0 pst. i 2019, det sammesom i revidert budsjett.

Anslaget for statens netto kontantstrøm frapetroleumsvirksomheten i 2019 er justert nedmed 24,6 mrd. kroner siden revidert budsjett, til238,3 mrd. kroner. Nedjusteringen skyldes ihovedsak lavere olje- og gasspriser.

Markedsverdien av Statens pensjonsfondutland ved utgangen av 2019 anslås til 9 500 mrd.kroner, opp fra et anslag på 9 300 mrd. kroner irevidert budsjett. Nivået på 3-prosentbanen i 2020og årene fremover er ikke vesentlig forskjellig frabanen i revidert budsjett, se figur 3.2A.

3.1.3 Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i 2020

Oppgangen i norsk økonomi tilsier tilbakeholden-het i finanspolitikken. I budsjettene for de sisteårene har det vært lagt opp til en nøytral finanspo-litikk, og budsjettet for 2020 følger opp dette.Regnskapstallene har i ettertid vist noe forskyv-ninger mellom årene, men hovedbildet er fortsatten om lag nøytral finanspolitikk for årene settunder ett.

I budsjettopplegget for 2020 er det strukturelleoljekorrigerte budsjettunderskuddet anslått til243,6 mrd. 2020-kroner, som er 2,6 mrd. kronermindre enn i 2019 (regnet i 2020-kroner). Måltsom andel av trend-BNP for Fastlands-Norgereduseres underskuddet med 0,2 pst., etter enøkning på 0,5 pst. i 2019 og en reduksjon på0,4 pst. i 2018 i reviderte tall for disse to årene, setabell 3.3 og figur 3.2B. Bruken av oljeinntekter til-svarer 2,6 pst. av den anslåtte kapitalen i Statenspensjonsfond utland ved inngangen til året. Det erdrøye 40 mrd. kroner mindre enn om fondsuttakethadde vært på 3 pst. Oljepengebruken utgjør over45 000 kroner per innbygger.

Budsjettindikatoren er en summarisk indika-tor som ikke tar hensyn til at forskjellige inntekts-

Figur 3.2 Utviklingstrekk i finanspolitikken1 Anslag Nasjonalbudsjettet 2020 (NB20) og Revidert nasjo-

nalbudsjett 2019 (RNB19).Kilde: Finansdepartementet.

-1

0

1

2

3

4

5

6

-1

0

1

2

3

4

5

6

1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2000 2004 2008 2012 2016 2020

A. Strukturelt oljekorrigert underskudd og forventet realavkastning av SPU.1

Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

B. Strukturelt oljekorrigert underskudd i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Endring fra året før

C. Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst. Prosentvis endring fra året før

Gjennomsnitt 2002–2019

0

2

4

6

8

10

2000 2005 2010 2015 2020 2025 20300

2

4

6

8

10

3-prosent RNB193-prosent NB20

Gjennomsnitt 2002–2019

Utviklingstrekk i finanspolitikken


og utgiftsposter kan ha ulik påvirkning på aktivite-ten i økonomien, eller at finanspolitikken kan giaktivitetsvirkninger over flere år. Med utgangs-punkt i beregninger fra den makroøkonomiskemodellen KVARTS, der også det økonomiske opp-legget for kommunene er inkludert, kan budsjet-tets virkning på aktiviteten i økonomien analyse-res. KVARTS-beregningene tar hensyn til at ulikeinntekts- og utgiftsposter har ulik påvirkning påaktiviteten i økonomien. For eksempel vil inntek-ter fra salg av klimakvoter ikke påvirke aktivitetendirekte, i motsetning til skatteinntekter som haren inndragende effekt. Disse beregningene tarogså hensyn til hvordan konjunkturelle bevegel-ser i skatteinntektene (og arbeidsledighetstryg-den) påvirker inntektsutviklingen for husholdnin-gene, jf. omtalen av automatiske stabilisatorer iboks 3.3. I den konjunkturfasen vi nå er inne i,inneholder derfor KVARTS-beregningene enkomponent som virker kontraktivt, og som erholdt utenom i den vanlige budsjettindikatoren.Når vi ser de to siste årene samlet, anslås de auto-matiske stabilisatorene å bidra til en styrking avbudsjettene. Beregningene tyder på at finanspoli-tikken i 2020 virker svakt dempende på veksten iøkonomien.

Forskyvningene av engangsinntektene fra salgav klimakvoter innebærer at disse inntektene nåanslås til 8,3 mrd. kroner i 2020. Mesteparten avdette vil bortfalle i 2021. Det er fremdeles stor

usikkerhet knyttet til hvor store inntektene blir,blant annet relatert til hvordan Storbritannia, somsitter på mange kvoter, vil opptre etter en eventu-ell uttreden av EU.

Regjeringens budsjettforslag innebærer nyeskatte- og avgiftslettelser i 2020 på knapt 0,5 mrd.kroner påløpt. Se nærmere omtale av skatte- ogavgiftspolitikken i kapittel 4.

Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst i2020 anslås til 0,8 pst. Med unntak av i 2018 er detden laveste utgiftsveksten siden handlingsregelenble innført, se figur 3.2C. Prisveksten i statsbud-sjettets utgifter anslås til 3,0 pst., se tabell 3.4.Lønnsveksten og endringen i folketrygdensgrunnbeløp er de viktigste komponentene i pris-deflatoren. I fordelingen mellom pris og volum forstatsbudsjettets utgifter er det ikke tatt høyde forproduktivitetsvekst i offentlig tjenesteproduksjon.

Etter hvert som vi omgjør olje og gass til finan-siell formue, avtar de løpende oljeinntektene,mens inntektene fra finansformuen øker. De sisteårene har rente- og utbytteinntektene i fondetvært om lag på linje med statens inntekter fra olje-virksomheten, se figur 3.3A. Til neste år anslåsstatens netto kontantstrøm fra petroleumsvirk-somheten til 245,0 mrd. kroner, som er høyereenn det anslåtte oljekorrigerte underskuddet på241,1 mrd. kroner. Det ligger dermed an til ennetto overføring fra statsbudsjettet til Statens pen-sjonsfond utland på 3,9 mrd. kroner i 2020.

Figur 3.3 Inntekter i Statens pensjonsfond utland og strukturelt overskudd1 med og uten formuesinntekter1 Strukturelt overskudd uten formuesinntekter tilsvarer strukturelt oljekorrigert overskudd.Kilde: Finansdepartementet.

A. Inntekter i Statens pensjonsfond utland.Mrd. kroner

B. Strukturelt overskudd med og uten formuesinntekter i hele pensjonsfondet. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

050100150200250300350400450

050

100150200250300350400450

2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018

Inntekter fra oljevirksomheten

Rente- og utbytteinntekter i SPU

-10

-8

-6

-4

-2

0

2

4

-10

-8

-6

-4

-2

0

2

4

1970 1980 1990 2000 2010 2020

Med formuesinntekter

Uten formuesinntekter

2020

Store formuesinntekter i Statens pensjonsfond


Boks 3.3 Virkninger av finanspolitikken på økonomien

Finanspolitikken påvirker økonomien gjennomulike kanaler:– Automatiske stabilisatorer. I en høykonjunk-

tur er skatte- og avgiftsinntektene høye ogutgiftene til ledighetstrygd lave, mens det ermotsatt i en lavkonjunktur. I det strukturelleunderskuddet på statsbudsjettet korrigeresdet for slike konjunkturmessige forhold. Nårvi styrer mot den strukturelle budsjettbalan-sen, virker finanspolitikken automatiskekspansivt i nedgangstider og innstram-mende i oppgangstider. På denne måten dem-pes konjunktursvingningene i økonomien.Virkningene av de automatiske stabilisato-rene i budsjettet kan være betydelige.

– Diskresjonære tiltak kan påvirke aktivitetsni-vået i økonomien. Finanspolitikken kanpåvirke den samlede etterspørselen ettervarer og tjenester i økonomien gjennom dis-kresjonære, eller aktive, tiltak. Utviklingen idet strukturelle oljekorrigerte budsjettun-derskuddet gir uttrykk for den diskresjo-nære delen av finanspolitikken. Virkningenpå økonomien avhenger av hvilke offentligeinntekts- og utgiftsposter som endres, omfan-get av ledige ressurser i økonomien og ompengepolitikken endres. Beregninger forNorge indikerer at en finanspolitisk sti-mulans tilsvarende 1 pst. av fastlands-BNP påkort sikt kan øke aktiviteten i fastlandsøkono-mien med mellom ½ pst. og 1¼ pst. Beregnin-ger for EU og USA gir om lag samme utslag.1

I beregningene forutsettes det at denfinanspolitiske stimulansen ikke dekkes inn,at det er ledige ressurser i økonomien og atpengepolitikken ikke strammes inn for å mot-virke den økte aktiviteten. Beregningeneillustrerer at finanspolitikken kan gi et kraft-fullt bidrag til å støtte opp under aktivitet ogsysselsetting ved økonomiske tilbakeslag,slik vi erfarte i praksis etter oljeprisfallet i2014. Utslaget vil være vesentlig mindre der-som det er lite ledige ressurser i økonomien,dersom pengepolitikken strammes til ellerhvis kronen styrker seg.

– Økonomiens vekstevne. Finanspolitikkenkan endre insentivene til å arbeide, spare oginvestere og dermed påvirke vekstevnen iøkonomien. OECD finner at de langsiktige

positive effektene på BNP av samfunnsøko-nomisk lønnsomme offentlige investeringerkan være opptil flere ganger større enn dekortsiktige virkningene i en situasjon medledige ressurser i økonomien, der pengepoli-tikken ikke strammes inn.2 Finanspolitikkkan også ha varige positive virkninger på øko-nomien ved at arbeidsledigheten ikke fårfeste seg på et høyt nivå (man unngår såkaltehysterese-effekter). Samtidig vil en forekspansiv finanspolitikk i en situasjon medfull kapasitetsutnyttelse kunne svekke kon-kurranseevnen og fortrenge private virksom-heter.

– Bærekraften i offentlige finanser på lang sikt.Nye utgifter eller skatte- og avgiftslettelser vilisolert sett redusere statens sparing ogsvekke den langsiktige bærekraften i offent-lige finanser. Over tid vil utslaget i offentligefinanser kunne dempes dersom tiltakene sti-mulerer til økt yrkesdeltakelse og verdiska-ping, slik som skattereformen og pensjons-reformen. Tiltak som har som mål å effektivi-sere offentlig sektor, som avbyråkratiserings-og effektivitetsreformen, kommunerefor-men, politireformen, jernbanereformen ogreformen i høyskolesektoren, kan bådestyrke offentlige budsjetter og gi bedre vel-ferdstjenester.

Statlige kapitaltransaksjoner, det vil si lån tilstatsbanker, aksjekjøp og kapitaltilskudd til stat-lig forretningsvirksomhet, er omplassering avstatens finansformue og ikke utgifter som finan-sieres av skatteinntekter eller oljeinntekter.Slike transaksjoner inngår derfor ikke i budsjett-balansen. De kan likevel ha virkning på økono-mien. Bytteordningen for norske banker somble innført i forbindelse med finanskrisen i 2008,er et eksempel på dette. Ordningen ble innførtfor å bidra til at de normale kanalene for kreditttil husholdninger og foretak kunne holdes åpne.

1 Coenen, Gunter, C. Erceg, C. Freedman, D. Furceri, M.Kumhof, R. Lalonde, D. Laxton, J. Linde, A. Mourougane,D. Muir, S. Mursula, C. de Resende, J. Roberts, W. Roe-ger, S. Snudden, M. Trabandt og J. in’t Veld (2012): Effe-cts of fiscal Stimulus in Structural Models. American Eco-nomic Journal: Macroeconomics 2012, 4(1) ss. 22 – 68.

2 OECD (2016): OECD Economic Outlook 100.


Det samlede overskuddet på statsbudsjettet ogi Statens pensjonsfond utland, der også renter ogutbytte på kapitalen i fondet er medregnet, anslåstil 255,2 mrd. kroner i 2020.

Det strukturelle oljekorrigerte underskuddetpå statsbudsjettet har vokst gradvis de siste 20årene, og det er nå også høyere enn på slutten av1970-tallet og på 1980-tallet, se rød linje i figur3.3B. Det er likevel en viktig forskjell fra dengang, nemlig at vi nå har en betydelig fondsav-kastning som kan bidra til å finansiere underskud-det. Medregnet rente- og utbytteinntektene i fon-det er det strukturelle underskuddet nå betydeliglavere enn på 1980- og 1990-tallet (blå linje). Detillustrerer hvordan det norske rammeverket medfondet og handlingsregelen har bidratt til en merforsvarlig formuesforvaltning og bruk av oljeinn-tekter over tid.

I nasjonalregnskapet og offentlige budsjetterregnes ikke endringer i verdsettingen av eiende-ler (såkalte omvurderinger) som inntekt. Dennedelen av avkastningen i fondet inngår ikke iunderskuddet som er vist ved den blå linjen i figur3.3B. Over tid vil økt verdi på fondets eiendelerkunne utgjøre en betydelig del av den samledeavkastningen fra fondet. Det innebærer at detstrukturelle underskuddet medregnet formues-inntekter i fondet (blå linje) kan vise et visstunderskudd over tid uten at fondsverdien avtar.

Da handlingsregelen ble innført i 2001, ble detlagt vekt på at handlingsrommet fra innfasingenav oljeinntektene måtte brukes til å øke vekst-evnen i norsk økonomi. Det ble gjentatt underbehandlingen av Perspektivmeldingen 2017. Daviste en enstemmig finanskomité til at Stortinget i2001 understreket at oljeinntektene ikke måtte blien unnskyldning for å la være å gjennomføre nød-vendige systemreformer. Finanskomiteen stilteseg også samlet bak hovedprioriteringen fra 2001om at pengebruken skal rettes inn mot infrastruk-tur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser.

Innfasing av oljeinntekter øker handlingsrom-met i budsjettene utover det som følger av denunderliggende veksten i skatter og avgifter. Forårene 2014–2020 sett under ett er 11 pst. av detsamlede handlingsrommet i budsjettet brukt tilskatte- og avgiftslettelser, se figur 3.4. Gjennomfø-ring av skattereformen, i tråd med skatteforliket iStortinget, antas over tid å stimulere til økte inves-teringer og økt arbeidstilbud. Særlig antas lavereselskapsskattesats å ha positiv virkning. Anslagfra Skatteutvalget (NOU 2014: 13 Kapitalbeskat-ning i en internasjonal økonomi) tilsier at de gjen-nomførte endringene i selskapsskatten kan ha en

selvfinansieringsgrad over tid på 20–40 pst., seomtale i kapittel 4.3.

Skatte- og avgiftslettelsene er en betydelig sat-sing, men likevel benyttes 89 pst. av handlings-rommet til andre formål. Også under RegjeringenBondevik II ble skatte- og avgiftsnivået redusert.For perioden 2002–2020 sett under ett er om lag11 pst. av det samlede handlingsrommet benyttettil skatte- og avgiftslettelser.

Regjeringen har prioritert kunnskap og sam-ferdsel. Om lag 24 pst. av handlingsrommet i peri-oden 2014–2020 er benyttet til satsing på kunn-skap og samferdsel, mot knapt 18 pst. i perioden2006–2013. I tillegg har økte utgifter i folketryg-den lagt beslag på 24 pst. av handlingsrommet iperioden 2014–2020. Rundt 23 pst. av handlings-rommet er blitt anvendt til å styrke kommune-økonomien, medregnet satsinger på kunnskap ogsamferdsel i kommunal regi.

Den samlede satsingen på kunnskap, samferd-sel og skattelettelser har, i tråd med regjeringensmål, vært større i perioden 2014–2020 enn underden forrige regjeringen. Utgiftene til samferdselog kunnskap, samt skatte- og avgiftslettelser, erbredt definert i beregningene, uten at den vekst-fremmende virkningen av de enkelte tiltakene ervurdert. Det vises til boks 3.5 i Nasjonalbudsjettet2015 for en nærmere omtale av beregningene.

Figur 3.4 Prioriteringer av samferdsel, kunnskap og skattelettelser. Prosent av samlet handlingsrom i budsjettene


0

20

40

60

80

100

0

20

40

60

80

100

2002–2005 2006–2013 2014–2020

Skattelette Kunnskap

Samferdsel Øvrige formål

Prioriteringer av samferdsel, kunnskapog skattelette


3.1.4 Budsjettpolitikken i årene fremover

Sett over noen år bestemmes handlingsrommet ibudsjettpolitikken i hovedsak av tre forhold; utvik-lingen i skatte- og avgiftsinntektene fra fastlands-økonomien, utviklingen i Statens pensjonsfondutland og bindinger på utgiftssiden i budsjettet.

Bruken av oljeinntekter har økt markert siden2001 og er blitt en stadig viktigere finansierings-kilde for statens utgifter. Ser vi fremover, er detbegrenset rom for videre økning, og usikkerhetener stor. De nærmeste årene er det utsikter til en

viss videre vekst i olje- og gassproduksjonen, slikat fondet øker moderat målt i forhold til verdiska-pingen i fastlandsøkonomien, men mindre enn itidligere år. Den beregnede 3-prosentbanen haren gjennomsnittlig stigning på 0,1 pst. av BNP forFastlands-Norge de neste ti årene, se figur 3.5. Tilsammenligning har oljepengebruken steget med igjennomsnitt vel 0,3 pst. årlig i årene etter athandlingsregelen ble etablert. På lengre siktanslås inntektene fra oljevirksomheten å avta, ogavkastningen fra fondet anslås lavere enn før. Frarundt ti år frem i tid ventes 3-prosentbanen å avta,

1 Inneholder ikke kursgevinster eller -tap.2 Ved inngangen av året.3 Nåverdien av allerede opptjente rettigheter til framtidige alderspensjonsutbetalinger i folketrygden.Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

Tabell 3.2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

2018 2019 2020

Totale inntekter ................................................................................... 1 350,6 1 387,2 1 446,4

1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet............................................ 273,5 266,3 273,0

1.1 Skatter og avgifter .................................................................. 117,3 132,9 139,9

1.2 Andre petroleumsinntekter ................................................... 156,2 133,4 133,1

2 Inntekter utenom petroleumsinntekter ....................................... 1 077,1 1 120,9 1 173,5

2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge ............................... 986,4 1 030,7 1 084,8

2.2 Andre inntekter....................................................................... 90,6 90,2 88,7

Totale utgifter ...................................................................................... 1 318,1 1 381,6 1 442,6

1 Utgifter til petroleumsvirksomhet................................................ 22,6 28,0 28,0

2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet...................................... 1 295,6 1 353,6 1 414,6

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland ............................................................................ 32,4 5,6 3,9

- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten...................... 251,0 238,3 245,0

= Oljekorrigert overskudd ............................................................... -218,5 -232,7 -241,1

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland ................................... 225,5 232,7 241,1

= Overskudd på statsbudsjettet ....................................................... 7,0 0,0 0,0

+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland ................................. 25,4 5,6 3,9

+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1 ............ 225,0 236,7 251,3

= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1 .. 257,4 242,3 255,2

Memo:

Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2........................... 8 484 8 243 9 500

Markedsverdien av Statens pensjonsfond2 ...................................... 8 724 8 483 9 758

Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner2,3........................... 8 407 8 722 9 088


1 Se vedlegg 1 for nærmere beskrivelse av hvordan det strukturelle oljekorrigerte underskuddet beregnes.2 Korreksjonene er påvirket av tilpasninger til skattereformen.3 Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt. Indikatoren tar ikke hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kan ha ulik

betydning for aktiviteten i økonomien. Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 3.3 Den strukturelle oljekorrigerte budsjettbalansen1. Mill. kroner

2018 2019 2020

Oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet........................................ 218 513 232 714 241 084

+ Netto renter og overføringer fra Norges Bank. Avvik fra trend.... 4 934 5 847 3 774

+ Særskilte regnskapsforhold............................................................... 680 3 547 -730

+ Skatter og ledighetstrygd.2 Avvik fra trend ..................................... -10 073 -3 119 -502

= Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd................................. 214 054 238 989 243 627

Målt i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge........................... 7,2 7,8 7,6

Endring fra året før i prosentenheter (budsjettindikator)3 ............ -0,4 0,5 -0,2

Memo:

Formuesinntekter i Statens pensjonsfond. Anslått trend..................... 215 806 229 434 243 281

Strukturelt underskudd medregnet formuesinntekter........................ -1 752 9 555 346

Målt i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge........................... -0,1 0,3 0,0

1 Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes statsbudsjettets utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, renter ogdagpenger til arbeidsledige utenfor. For å gjøre utgiftene sammenliknbare over tid er det på vanlig måte korrigert for ekstraordi-nære endringer og enkelte regnskapsmessige forhold.


Tabell 3.4 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst1 fra 2019 til 2020. Anslag i mill. kroner og prosentvis endring

2019 2020

Statsbudsjettets utgifter .......................................................................................... 1 381 645 1 442 561

- Statlig petroleumsvirksomhet ........................................................................... 28 000 28 000

- Dagpenger til arbeidsledige .............................................................................. 9 425 9 045

- Renteutgifter........................................................................................................ 10 041 10 202

= Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter ................................................................................................... 1 334 179 1 395 315

- Flyktninger i Norge finansiert over bistandsrammen .................................... 662 719

+ Korreksjon for pensjonspremier mv. helseforetak.......................................... 1 256 -39

+ Engangsinntekter i SPK (NSB AS og Mantena AS)........................................ 1 766 -

- Økte utgifter ifm. finansiering av NRK som motsvares av økte inntekter .... - 6 354

= Underliggende utgifter....................................................................................... 1 336 539 1 388 203

Verdiendring i pst................................................................................................ 3,9

Prisendring i pst. ................................................................................................. 3,0

Volumendring i pst.............................................................................................. 0,8


fordi veksten i fondskapitalen ikke lenger holdertritt med veksten i fastlandsøkonomien.

Vi må ta høyde for usikkerhet i fondsverdiennår vi vurderer handlingsrommet i finanspolitik-ken, både på kort og lang sikt. Markedsverdien avfondet og den beregnede 3-prosentbanen kanbevege seg mye på kort tid. Fremover vil det blimer krevende å håndtere en situasjon der uttaketkommer over 3 pst. av fondet, fordi veksten i fon-det ikke lenger vil være stor nok til å bringeuttaksandelen særlig raskt ned igjen.

Dersom uttaket fra fondet holdes stabilt somandel av fastlandsøkonomien, gir det en økning ibruken av fondsmidler på om lag 2 mrd. 2020-kroner hvert år de neste tre årene. Til sammenlig-ning har bruken av oljeinntekter i gjennomsnittøkt med nesten 12 mrd. kroner årlig siden hand-lingsregelen ble innført.

I 2020 anslås bruken av oljeinntekter til 2,6 pst.av fondsverdien. Avstanden opp til 3-prosentbanenvil øke noe de neste årene dersom bruken holdesuendret, eller blir redusert, som andel av økono-mien. En slik utvikling er i tråd med handlings-regelen når det går godt i økonomien. Også frem-over må bruken av fondsinntekter tilpasses denøkonomiske situasjonen hvert enkelt år.

Selv om bruken av oljeinntekter har økt overtid, er skatte- og avgiftsinntekter mv. fra fastlands-økonomien fortsatt statens viktigste finansierings-kilde, og dekker 87 pst. av offentlige utgifter. Vek-sten i de underliggende skatte- og avgiftsinntek-tene har avtatt de siste årene, blant annet fordiavgiftssystemet har vært brukt for å gjøre det merattraktivt å velge klimavennlige kjøretøy. Figur3.6A viser nedgangen i viktige bilrelaterte sær-avgifter. I tillegg kommer inntektstapet fra mer-verdiavgiftsfritaket for nullutslippsbiler og ved atnullutslippsbiler betaler lavere bom- og ferjeavgiftenn andre biler. Økningen i andelen av nye bilersom ikke har utslipp, som er vist i figur 3.6B, erventet å fortsette fremover. Det vil isolert setttrekke skatte- og avgiftsinntektene videre ned.

Samtidig bidrar aldringen av befolkningen til åtrekke ned veksten i arbeidsstyrken, og dermedtrendveksten i norsk økonomi og i skatteinngan-gen. I SSBs befolkningsfremskrivinger fra i fjorble det også lagt til grunn lavere arbeidsinnvand-ring fremover, noe som vil dempe den underlig-gende veksten i arbeidsstyrken og skatteinntek-tene ytterligere. For de nærmeste årene anslåsden underliggende årlige realveksten i skatte- ogavgiftsinntektene til 13,5 mrd. 2020-kroner.

Det er også flere forhold som legger bindingerpå budsjettets utgiftsside fremover. Folketrygden erden største utgiftsposten på statsbudsjettet. Fra årtil år avhenger utgiftene i folketrygden blant annetav utviklingen i sysselsettingen, sykefravær ogfødselstall, samt av hvor mange som velger å ta utalderspensjon det året. Over tid er aldringen avbefolkningen, med tilhørende økte utgifter tilblant annet alderspensjon, den viktigste drivkraf-ten bak økte utgifter i folketrygden. For de nær-meste årene anslås utgiftene i folketrygden å stigemed i overkant av 9 mrd. 2020-kroner i gjennom-snitt per år. Befolkningsutviklingen vil også økeutgiftene i kommunene og helseforetakene medanslagsvis 3,5 mrd. kroner årlig ved videreføringav dagens standarder og dekningsgrader. Ansla-gene for utgiftsbehovene fremover har ikke tatthensyn til at tjenesteproduksjonen i kommuneneog helseforetakene kan bli mer effektiv, f.eks. vedmer bruk av omsorgsteknologi, eller at lengrelevealder henger sammen med bedre helse somkan redusere utgiftsbehovene.

Verdien av statens forpliktelser knyttet tilalderspensjoner i folketrygden kan anslås medutgangspunkt i utbetalingene fremover. Disseanslagene er følsomme for forutsetningene omforskjellen mellom fremtidig rentenivå oglønnsvekst, den såkalte nettorenten. Dersom enlegger til grunn en nettorente på 1 pst., slik det

Figur 3.5 Strukturelt oljekorrigert underskudd, 3-prosentbanen og alders- og uførepensjoner i folketrygden.1 Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge1 Folketrygdens brutto utgifter til alders- og uførepensjoner

er fremskrevet med utgangspunkt i dagens pensjonssystemog sysselsettingsutviklingen i basisalternativet i Perspektiv-meldingen 2017.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

0

2

4

6

8

10

12

14

0

2

4

6

8

10

12

14

2000 2010 2020 2030 2040 2050


Alders- og uførepensjon i folketrygden

3-prosentbanen og alders- og uførepensjon i folketrygden

3 %-banen


gjøres i kommunesektoren, kan verdien av alle-rede opparbeidede rettigheter til alderspensjonerfra folketrygden ved inngangen til 2020 anslås til9 088 mrd. kroner. I tillegg har staten forpliktelsertil uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden ogtil opptjente rettigheter i Statens pensjonskasse.Ved utgangen av august 2019 utgjorde forpliktel-sene i Statens pensjonskasse samlet sett om lag910 mrd. kroner.

Det samlede årlige handlingsrommet i budsjet-tene i årene fremover er usikkert og avhenger avpolitiske beslutninger, effektivisering og ompriori-teringer. Avbyråkratiserings- og effektiviserings-reformen forventes å gi årlige innsparinger på 1½-2 mrd. kroner i årene 2020–2023. Ytterligereeffektivisering eller omprioriteringer vil også gi etstørre handlingsrom. Samtidig legger politiskemålsetninger, som blant annet kommer til uttrykki intensjonserklæringer, stortingsmeldinger ogflertallsmerknader i Stortinget, betydelige førin-ger på fremtidige budsjetter. Oppfølging av lang-tidsplanen for forsvaret og Nasjonal transportplan(NTP) er eksempler på høyt prioriterte områdermed politiske bindinger. Satsing på disse og even-tuelle andre områder må prioriteres innenfor detsamlede handlingsrommet i budsjettet.

Ser vi flere år frem, vil budsjettene i stadigstørre grad preges av at en eldre befolkning trek-ker opp utgifter til helse- og omsorgstjenester ogpensjoner, se figur 3.5. Pensjonsreformen er utfor-

met for å gi langsiktige innsparinger og øktarbeidstilbud, men den er ikke tilstrekkelig til ålukke gapet mellom statens utgifter og inntekterpå lang sikt. Veksten i pensjonsutgiftene har alle-rede skutt fart, mens veksten i utgiftene til pleie-og omsorgstjenester for alvor ventes å tilta etter2030, når andelen av befolkningen over 80 år tarseg markert opp.

Da Stortinget sluttet seg til handlingsregelen i2001, var det ikke ventet at overføringene fra Sta-tens pensjonsfond utland ville være tilstrekkeligetil å dekke inn de økte aldersrelaterte utgiftene pålengre sikt. Det vil heller ikke være hensiktsmes-sig, eller mulig, å dekke opp de økte utgiftene somfølger med aldring av befolkningen, med økt stat-lig sparing i dag. Aldringen må først og fremstmøtes med reformer som gjør offentlige velferds-ordninger mer robuste overfor økt levealder, medtiltak som øker arbeidstilbudet og fremmer øktproduktivitet i offentlig sektor.

3.1.5 Usikkerhet i finanspolitikken

Finanspolitikken utformes under usikkerhet, her-under usikkerhet om den økonomiske utviklin-gen, som er omtalt i kapittel 2.

Statens inntekter og utgifter er også usikre.Anslagene for budsjettbalansen kan endres i løpetav budsjettåret, uavhengig av politiske vedtak. Foreksempel kan det komme anslagsendringer i

Figur 3.6 Andel nullutslippsbiler av nye personbiler og i personbilparken og inntekter fra bilrelaterte særavgifter, mrd. 2020-kroner


A. Inntekter fra bilrelaterte særavgifter. Mrd. 2020-kroner

B. Andel nullutslippsbiler. Prosent

05101520253035404550

05

101520253035404550

2005 2008 2011 2014 2017

Nye personbiler Personbilparken

0

10

20

30

40

50

60

70

80

0

10

20

30

40

50

60

70

80

2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017Elavgift CO2-avgiftVeibruksavgift Avgift på eie av bilAvgift på kjøp av bil

2020

Nullutslippsbiler og bilrelaterte særavgifter

2019


1 I fremskrivingen av fondskapitalen etter 2020 er det beregningsteknisk lagt til grunn en årlig realavkastning på 3 pst. og at struk-turelt underskudd tilpasses denne banen.


Tabell 3.5 Statens pensjonsfond utland, 3 prosent realavkastning og strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd. Mrd. kroner og prosent

Løpende priser Faste 2020-priser Strukturelt underskudd

Statens pen-sjonsfond

utland vedinngangen

til året1

3 pst. avfonds-

kapitalen

Struktureltoljekorrigert

budsjett-underskudd

3 pst. avfonds-

kapitalen

Struktureltoljekorrigert

budsjett-underskudd

Avvik fra3 pst.

banen

Pst. avtrend-BNP

for Fast-lands-Norge

Pst. avfonds-

kapitalen

2001 386,6 - 17,2 - 32,6 - 1,4 -

2002 619,3 - 32,9 - 59,7 - 2,6 5,3

2003 604,6 - 39,1 - 68,4 - 2,9 6,5

2004 847,1 - 43,0 - 73,0 - 3,0 5,1

2005 1 011,5 - 45,1 - 74,3 - 3,0 4,5

2006 1 390,1 - 41,6 - 66,2 - 2,6 3,0

2007 1 782,8 - 43,6 - 66,1 - 2,5 2,4

2008 2 018,5 - 53,7 - 76,8 - 2,9 2,7

2009 2 279,6 - 93,9 - 129,3 - 4,8 4,1

2010 2 642,0 - 102,1 - 135,6 - 4,9 3,9

2011 3 080,9 - 95,4 - 122,3 - 4,4 3,1

2012 3 307,9 - 111,3 - 138,3 - 4,9 3,4

2013 3 824,5 - 126,3 - 151,8 - 5,3 3,3

2014 5 032,4 - 151,4 - 176,7 - 6,0 3,0

2015 6 430,6 - 175,8 - 200,5 - 6,7 2,7

2016 7 460,8 - 203,2 - 226,2 - 7,4 2,7

2017 7 509,9 - 218,3 - 238,0 - 7,7 2,9

2018 8 484,1 254,5 214,1 269,7 226,8 -42,9 7,2 2,5

2019 8 243,4 247,3 239,0 254,7 246,2 -8,6 7,8 2,9

2020 9 500,0 285,0 243,6 285,0 243,6 -41,4 7,6 2,6

2021 9 984,7 299,5 - 290,9 - - - -

2022 10 477,3 314,3 - 296,4 - - - -

2023 11 011,5 330,3 - 302,5 - - - -

2024 11 591,1 347,7 - 309,3 - - - -

2025 12 213,4 366,4 - 316,4 - - - -


utgiftene til folketrygden, statens byggeprosjekterog utbetalinger til kontingenter eller utbytteinn-tekter fra statlige selskaper. Det er ikke uvanlig atslike endringer øker eller reduserer budsjettun-derskuddet med 5–10 mrd. kroner i løpet av etbudsjettår.

Det er også betydelig usikkerhet i anslagenefor strukturelt underskudd og utviklingen i Sta-tens pensjonsfond utland.

Usikkerhet i anslagene for strukturelt oljekorrigert underskudd

Det strukturelle budsjettunderskuddet gir etuttrykk for den underliggende innretningen avfinanspolitikken, og er et viktig styringsverktøy ibåde Norge og en rekke andre land. I Norge bru-kes det strukturelle oljekorrigerte underskuddetsom et mål på bruken av oljeinntekter.

I beregningen av det strukturelle underskud-det korrigeres det for effekten av konjunktureneog enkelte andre midlertidige forhold, se tabell3.3 Det strukturelle underskuddet er altså ikkedirekte observerbart, men må anslås medutgangspunkt i trender for sysselsetting og ulikeskatte- og avgiftsarter. Anslagene for trendenekan endres flere år etter at budsjettåret er ferdig.Det er en felles erfaring fra mange land.

Økonomiske tilbakeslag kan ha store negativekonsekvenser for statsfinansene. Etter finanskri-sen opplevde mange land at det de trodde var sta-bile, strukturelle skatte- og avgiftsinntekter faltbort da konjunkturene snudde, og at den struktu-relle budsjettbalansen svekket seg med flere pro-sent av BNP. Selv om Norge gjennomførte omfat-tende motkonjunkturtiltak i kjølvannet av finans-krisen, ser man i ettertid at svekkelsen av landetsbudsjettbalanse var mindre enn i mange andreland. Vinteren og våren 2009 ble det til sammensatt inn aktivitetsstimulerende tiltak som utgjorde2,4 pst. av BNP for Fastlands-Norge, noe som idag ville tilsvart over 70 mrd. kroner. Senere erdet blitt klart at inntektsbortfallet ble mindre ogutgiftene lavere enn først antatt, slik at svekkelsenav budsjettbalansen i ettertid fremstår som merbegrenset.

Figur 3.7 viser anslag på strukturelt oljekorri-gert budsjettunderskudd for perioden 2002–2019slik det ble anslått i de enkelte nasjonalbudsjet-tene (blå stolper) og i april det påfølgende året(rød strek), sammenlignet med tallene slik de nåstår. For enkelte år er revisjonene betydelige.

For årene 2005–2008 er anslagene for struktu-relt underskudd nå klart lavere enn i de opprinne-lige budsjettene. Avvikene skyldes i hovedsak at

trendveksten i norsk økonomi og viktige skatte-grunnlag ble undervurdert i denne perioden.Også for årene 2017 og 2018 er nivået på detstrukturelle budsjettunderskuddet blitt revidertned i ettertid, blant annet som følge av uvanlig lavutgiftsvekst i folketrygden. For årene 2014–2016,og foreløpig for 2019, er det strukturelle under-skuddet revidert opp.

Store svingninger i Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland er nå mer enn treganger så stort som verdiskapingen i fastlands-økonomien. Verdien av et så stort fond, med70 prosent aksjeandel, kan svinge mye. Anslag forrisikoen i fondet viser at fondsverdien i to av tre årkan ventes å svinge med opp mot 8 prosent. Dettilsvarer om lag 760 mrd. kroner, gitt en fonds-verdi på 9 500 mrd. kroner. En mekanisk frem-skriving av 3-prosentbanen etter slike svingningerinnebærer at det årlige handlingsrommet ifinanspolitikken økes eller reduseres med nær23 mrd. kroner. Slike svingninger må vi anse somnormale. I urolige tider vil bevegelsene kunnevære langt større. Dersom fondets investeringerskulle falle med for eksempel 25 pst., som degjorde under finanskrisen (målt i utenlandskvaluta), vil en tilsvarende fremskriving av 3-pro-sentbanen innebære at det årlige handlingsrom-

Figur 3.7 Anslag for strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd i ulike budsjettdokument. Mrd. 2020-kroner1 For 2009 vises anslaget fra St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om

endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. Proposi-sjonen ble lagt frem i januar 2009.


0

50

100

150

200

250

0

50

100

150

200

250

2002 2006 2010 2014

Anslått i april året etter saldert budsjettAnslått nå

Anslag for strukturelt oljekorrigert underskudd

2019

Anslått i saldert budsjett1


met reduseres med over 70 mrd. kroner. En slikutvikling i fondsverdien er ikke usannsynlig, ogdet er ingen automatikk i at fondet stiger igjen slikdet gjorde etter finanskrisen.

Etter uroen i finansmarkedene i siste halvdelav 2018 var kroneverdien av fondet lavere vedutgangen av fjoråret enn ved inngangen til året. Iløpet av få uker falt fondet med over 600 mrd. kro-ner. Det er første gang siden 2002 at fondets kro-neverdi har falt på årsbasis. Nedgangen i fjor kometter en oppgang på over 1 000 mrd. kroner, eller14 pst., i 2017. Det illustrerer den store usikkerhe-ten. I år har utviklingen i finansmarkedene værtmer positiv, og fondet er nå rundt 9 500 mrd. kro-ner.

De store svingningene i Statens pensjonsfondutland gjør det utfordrende å anslå utviklingen ifondet fremover, se figur 3.8A. Fremskrivingeneav fondets størrelse tar utgangspunkt i fondetsobserverte verdi over en kort periode. Endringeri markedsverdien av fondet slår ut i den bereg-nede banen for forventet fondsavkastning og fårbetydning for vurderingene av det langsiktigehandlingsrommet i finanspolitikken. Svingnin-gene i fondet i de siste årene illustrerer at utsik-tene kan endres raskt, og at endringene kan gåbegge veier.

Som figur 3.8B viser, skyldes svingningene ifondet i hovedsak endrede kurser på aksjer og

obligasjoner, samt endret kronekurs, mens fon-dets bokførte inntekter har steget forholdsvisjevnt. I noen perioder har kronekursen bidratt til åforsterke svingningene i fondets kroneverdi, foreksempel i årene fra 2013 til 2015. I denne perio-

Figur 3.8 Store svingninger i verdien av Statens pensjonsfond utland1 Avkastningen i fondet følger av endrede kurser på investeringene i fondet, bokførte inntekter samt endret kronekurs. Utviklin-

gen i fondets verdi avhenger i tillegg av netto avsetning fra statsbudsjettet.2 De bokførte inntektene i fondet består av renter på obligasjonslån, utbytte fra aksjeselskap og leieinntekter fra eiendomsinveste-

ringene.Kilde: Finansdepartementet.

B. Årlig avkastning i Statens pensjonsfond utland.1 Mrd. kroner

A. Anslag for SPU på ulike tidspunkt. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

-300

-100

100

300

500

700

900

1100

1300

1500

-300

-100

100

300

500

700

900

1100

1300

1500

2000 2004 2008 2012 20180

50

100

150

200

250

300

350

2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060

NB04 NB05

NB19

NB20

Herav bokførte inntekter (renter og utbytte)²

Avkastning i fondet

Anslag for Statens pensjonsfond utland på ulike tidspunkt og årlig avkastning i fondet

Figur 3.9 Endringer i markedsverdien av fondet. Bidrag fra ulike kilder. Mrd. kroner. Løpende priser

Kilde: Norges Bank Investment Management.

-1000

-500

0

500

1000

1500

-1000

-500

0

500

1000

1500

1998 2002 2006 2010 2014 2018

Netto tilførsel Avkastning

Valutakurs Samlet endring

Endringer i markedsverdien av SPU


den ble fondet nær doblet i verdi, og om lag halv-parten av oppgangen skyldtes en svekkelse avkronekursen, særlig etter oljeprisfallet i 2014. Iandre perioder har endringer i kronekursen dem-pet svingningene i fondet. Under finanskrisen vir-ket kronen som en viktig støtdemper. Kronensvekket seg betydelig høsten 2008 da aksjekur-sene falt, for deretter å styrke seg i 2009 da aksje-kursene steg igjen, se figur 3.9. Analyser fra Nor-ges Bank viser at ulike valutaer reagerer ulikt iperioder med uro i aksjemarkedene, men data-grunnlaget er for lite til å fastslå at kronekursennormalt vil virke som en stabilisator under finansi-elle kriser. Da IT-boblen sprakk tidlig på 2000-tal-let, hadde ikke kronen den samme dempendevirkningen. Samlet sett har endringer i kronekur-sen trukket opp fondsverdien med over 1 200mrd. kroner i løpet av fondets levetid. Mye avbidraget kom etter kronesvekkelsen i kjølvannetav oljeprisfallet i 2014. I motsetning til aksje-kursgevinster, som gjør oss rikere, øker ikke kro-nekursgevinster fondets internasjonale kjøpe-kraft.1

Det akkumulerte bidraget til verdistigning frasvekkelse av kronen representerer også en sår-barhet. Kronekursen kan raskt snu den andreveien. Dersom kronen styrkes med for eksempel

10 pst., eller fondet av andre årsaker skulle fallemed 10 pst. fra dagens verdi på rundt 9 500 mrd.kroner, vil avstanden til 3-prosentbanen være nærlukket, forutsatt en stabil oljepengebruk, se figur3.10A. Dersom fondet faller med for eksempel25 pst., vil oljepengebruken bli liggende vel

1 Fordi fondet utelukkende er investert utenlands påvirkerikke kronekursen mengden utenlandske varer og tjenestersom kan kjøpes for pengene i fondet.

Figur 3.10 Bruken av oljepenger og 3-prosentbanen ved lavere fondsverdi ved inngangen til 2020 og lavere oljepris til 2050. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge


A. 10 pst. lavere fondsverdi i 2020 B. 100 kroner lavere oljepris

0

2

4

6

8

10

12

0

2

4

6

8

10

12

2000 2010 2020 2030 2040 2050


3%-banen

0

2

4

6

8

10

12

0

2

4

6

8

10

12

2000 2010 2020 2030 2040 2050

Strukturelt underskudd3%-banen

3%-banen med lavere fondsverdi 3%-banen med lavere oljepris

3-prosentbanen ved lavere fondsverdi og oljepris

Figur 3.11 Anslag for petroleumsproduksjon gitt på ulike tidspunkt. Mill. Sm3 o.e.


0

50

100

150

200

250

300

0

50

100

150

200

250

300

2007 2012 2017 2022 2027

PM13PM17NB20

PM09

Anslag for petroleumsproduksjon


30 mrd. kroner over 3-prosentbanen i 2020, oguttaksprosenten vil bli 3,4 pst.2

Også anslagene for fremtidige petroleumsinn-tekter er usikre. De avhenger av forutsetningerom petroleumspriser, petroleumsproduksjon ogkostnader i oljevirksomheten. Figur 3.11 viserfremskrivinger av petroleumsproduksjonen i desiste perspektivmeldingene sammen med oppda-terte anslag. Som det fremgår av figuren, er ansla-gene gjennomgående blitt justert opp i denne peri-oden. På kort sikt baseres produksjonsanslagene istor grad på vedtatt utbygde felt, mens de på len-gre sikt i større grad er basert på et usikkert res-sursanslag som også omfatter utvinning i områdersom ikke er åpnet eller utredet. Usikkerheten omfondets verdi øker med en lengre tidshorisont, se

boks 3.4. Dersom utsiktene for petroleumsinntek-tene skulle svekkes og anslagene bli nedjustert,vil det innebære en mindre stigning i 3-prosent-banen i årene fremover. I figur 3.10B er dette illus-trert ved en nedjustering av kontantstrømmensom følge av 100 kroner lavere oljepris enn i refe-ransebanen. Det gir en tilnærmet flat utvikling iden forventede realavkastningen de neste 10–15årene.

På lengre sikt er det også usikkerhet rundtklimapolitikken og hvordan den vil kunne påvirkeolje- og gassprisene og norsk petroleumsvirksom-het. Regjeringen tar sikte på å gi en oversikt overarbeidet med å avdekke og redusere klimarisiko iperspektivmeldingen.

Med lavere vekst i Statens pensjonsfondutland i årene fremover vil det bli mer krevende åhåndtere svingninger i fondsverdien. Mens et fall ifondskapitalen tidligere har blitt motvirket av enstor strøm av oljeinntekter inn i fondet, vil fall i

2 Dersom aksjene i fondet faller med 25 pst. og obligasjons-kursene er uendret, øker uttaksprosenten til 3,1 pst., somomtalt i kapittel 1.

Boks 3.4 Usikkerhetsvifte for 3-prosentbanen

Utviklingen i Statens pensjonsfond utland (SPU)bestemmes av tilførselen av løpende oljeinntek-ter, avkastningen på investeringene i fondet oguttaket fra fondet.

Erfaringer har vist at markedsverdien av fon-det kan svinge betydelig på kort sikt. Det inne-bærer også usikkerhet i 3-prosentbanen, som erden langsiktige rettesnoren for forventet fonds-avkastning. Figur 3.12 viser det anslåtte utfalls-rommet for 3-prosentbanen frem til 2030, basertpå stokastiske simuleringer.1

Figuren viser at det er stor usikkerhet om 3-prosentbanen frem i tid. De mørke og lyse vifte-formede feltene markerer henholdsvis 50 pst. og90 pst. konfidensintervaller, som under de gitteforutsetningene gir sannsynligheten for at 3-pro-sentbanen vil ligge innenfor disse intervallene.Den underliggende sannsynlighetsfordelingeninnebærer isolert sett at det er noe større opp-side enn nedside i utfallsrommet i simulerin-gene. Samtidig er det usikkerhet knyttet tilsimuleringsmodellen, for eksempel om den i til-strekkelig grad fanger opp sannsynligheten forsvært store fall i kapitalmarkedene.

Figur 3.12 Usikkerhetsvifte for 3-prosentbanen. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge


1 De stokastiske simuleringene er nærmere forklart i vedlegg 2. I fremskrivingene av fondet er det lagt til grunn en langsik-tig oljepris på vel 540 2020-kroner per fat og en realavkastning i fondet på 3 pst. Fra og med 2021 er det beregningsteknisklagt til grunn et årlig uttak tilsvarende 3 pst. av fondskapitalen.

02468

10121416182022

2000 2005 2010 2015 2020 2025 20300246810121416182022

90 %

50 %


3% realavkastning

Usikkerhetsvifte for 3-prosentbanen


fondsverdien fremover isolert sett kunne gjøredet nødvendig å redusere bruken av oljeinntekter.Usikkerheten i fondet og utsiktene til mindrevekst i fondskapitalen taler for å gå forsiktig frem iden videre innfasingen av fondsmidler i norskøkonomi.

Usikkerhet i finanspolitikken er noe alle landmå håndtere. De store og varierende oljeinntek-tene innebærer noen særskilte utfordringer foross, men i mange tilfeller kan det også være enfordel å ha flere inntektskilder i statsbudsjettet.Det fikk vi erfare etter oljeprisfallet. Mens ansla-get for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter blenedjustert som følge av svakere utsikter for fast-landsøkonomien, bidro økt fondsverdi til å dempede negative konsekvensene for budsjettbalansenfordi finansieringsbidraget fra fondet til statsbud-sjettet kunne øke. Avkastningen fra fondet bidrartil en mer variert finansiering av statens utgifter iNorge sammenlignet med de fleste andre land. Enslik variasjon er normalt en fordel.

Med de svingningene vi må være forberedt påå se i finansmarkedene, vil avvikene mellom utta-ket fra fondet og rettesnoren på 3 pst. kunne blibetydelige og langvarige. På samme måte som tid-ligere, vil en fleksibel praktisering av handlings-regelen være nødvendig for å unngå at svingnin-ger i verdien av fondet blir en kilde til ustabilitet inorsk økonomi.

Regjeringen har holdt bruken av oljeinntekterpå eller under 3 pst. av fondet, også da finanspoli-tikken ble brukt aktivt for å motvirke oljeprisfallet.Når vi bruker mindre enn den langsiktige rette-snoren i gode tider, står vi bedre rustet i møtemed de dårlige.

3.1.6 Utviklingen i offentlige finanser de siste årene

I nasjonalregnskapet måles overskuddet i offent-lig forvaltning ved nettofinansinvesteringene. ForNorge anslås nettofinansinvesteringene i offent-lig forvaltning – for stats- og kommuneforvaltnin-gen sett under ett og inkludert Statens pensjons-fond – til om lag 249 mrd. kroner i 2020 eller6,6 pst. av BNP, se tabell 3.6.

Utviklingen i overskuddet i offentlig forvalt-ning påvirkes i stor grad av inntektene fra petro-leumsvirksomheten og rente- og utbytteinntek-tene i Statens pensjonsfond. Utenom disse inntek-tene har staten et betydelig underskudd. I trådmed lov om Statens pensjonsfond dekkes detteunderskuddet av en overføring fra Statens pen-sjonsfond utland til statsbudsjettet. Også kommu-neforvaltningen har hatt negative nettofinans-

investeringer de siste årene. Det skyldes hoved-sakelig høye bruttorealinvesteringer.

Internasjonale sammenlikninger av utviklin-gen i offentlige finanser viser tydelig at Norge harbetydelige inntekter i fondet og kan derfor ha ethøyere utgiftsnivå og/eller lavere skattenivå ennandre land.

Nettofinansinvesteringene i offentlig forvalt-ning tok seg opp etter oljeprisfallet og fram til2018. Det er ventet at investeringene som andel avBNP blir noe lavere igjen i år og neste år, sefigur 3.13A. Landene i OECD og euroområdet hari gjennomsnitt et visst underskudd i offentligebudsjetter. OECD anslår at medlemslandene sam-let vil ha underskudd i offentlig forvaltning tilsva-rende 3 pst. av BNP i 2020. Underskuddene harøkt noe de siste to årene, men er vesentlig mindreenn da de nådde en topp i 2009.

Skatte- og avgiftsnivået i Norge er noe lavere idag enn for 10–15 år siden, målt som andel av lan-dets verdiskaping. Norge har et skatte- og avgifts-nivå som er høyere enn gjennomsnittet i OECD,men lavere enn flere av de nordiske landene. I2020 anslås skattenivået lavere enn i Sverige og iDanmark, se figur 3.13B. En slik sammenligningtar ikke hensyn til andre inntektskilder enn skattog heller ikke til at andelen skatte- og avgiftsinn-tekter vil variere noe avhengig av blant annet ihvilken grad offentlige pensjons- og trygde-utbetalinger er skattepliktige.

De samlede offentlige utgiftene i Norge anslåså tilsvare 58 pst. av BNP for Fastlands-Norge i2020. Det er høyere enn i Danmark og Sverige, sefigur 3.13C. Utviklingen i utgiftsnivåene reflekte-rer blant annet motkonjunkturpolitikk, genereltfor flere land etter finanskrisen, og spesielt iNorge etter oljeprisfallet.

Offentlige utgifter består av konsum, overfø-ringer og realinvesteringer. Figur 3.13D viser atutviklingen i offentlig konsum speiler utviklingeni de samlede offentlige utgiftene. Nivået på detoffentlige konsumet i Norge som andel av fast-landsøkonomien er en del høyere enn i euroområ-det, men også høyere enn i Sverige og Danmark.

Offentlig forvaltnings bruttoinvesteringer irealkapital – den delen av offentlige utgifter somgår til å bygge veier, jernbane og offentlige bygg –har også økt. Det er i tråd med regjeringens ønskeom å vri den økte bruken av oljeinntekter i retningav blant annet infrastruktur for å fremme vekst.Nivået på offentlige bruttoinvesteringer i realkapi-tal har i lang tid ligget høyere i Norge enn i andreindustriland, se figur 3.13E. Forskjellen har øktetter 2013, som følge av at flere land har redusert


Figur 3.13 Utviklingstrekk i offentlige finanser. Prosent av BNP

Kilder: Finansdepartementet, OECD og Statistisk sentralbyrå.

Utviklingstrekk i offentlige finanser

A. Offentlig forvaltnings nettofinansinvesteringer

C. Utgifter i offentlig forvaltning

1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020-100-50050100150200250300350

-100-50

050

100150200250300350

Norge Statens p.fond

Euroområdet OECD-området

Sverige Danmark

1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020-15-10-5051015202530

-15-10

-505

1015202530

Norge OECDSverige DanmarkEuroområdet

F. Offentlig forvaltnings nettofordringer

0

10

20

30

40

50

60

70

0

10

20

30

40

50

60

70

1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020

Fastlands-Norge Euroområdet

OECD-området Sverige

Danmark

0

1

2

3

4

5

6

7

0

1

2

3

4

5

6

7

1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020

Fastlands-Norge

Sverige

Danmark

E. Offentlig forvaltnings bruttoinvesteringer i realkapital

B. Offentlige skatte- og avgiftsinntekter

0

10

20

30

40

50

60

0

10

20

30

40

50

60

1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020

Norge Euroområdet

OECD-området Sverige

Danmark

0

5

10

15

20

25

30

0

5

10

15

20

25

30

1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020

Fastlands-Norge Sverige

Danmark Euroområdet

D. Offentlig konsum


investeringene i realkapital for å styrke offentligebudsjetter.

Utviklingen i offentlig sektors nettofordringeravhenger av det løpende over- eller underskuddet,og av endringer i markedsverdien på beholdnin-gen av utestående fordringer og gjeld, som foreksempel aksjekursgevinster. Medregnet kapita-len i Statens pensjonsfond og kapitalinnskudd istatlig forretningsdrift anslås offentlig forvalt-nings nettofordringer til om lag 11 480 mrd. kro-ner ved utgangen av 2020 eller 304 pst. av BNP, sefigur 3.13F. Det aller meste av dette er kapital iStatens pensjonsfond. For OECD-landene settunder ett anslås offentlig forvaltning å ha negativenettofordringer tilsvarende nesten 70 pst. av BNPi 2020. Svært få OECD-land har positive nettofor-dringer i offentlig forvaltning.

3.2 Kommuneforvaltningens økonomi

3.2.1 Innledning

Kommunesektoren har ansvaret for viktige vel-ferdstjenester som barnehager, grunnskole, vide-regående skole og helse- og omsorgtjenester. Sek-toren står for om lag halvparten av den offentligetjenesteproduksjonen og en av fem sysselsatte

jobber i kommunesektoren. En god og forutsig-bar kommuneøkonomi er viktig for at kommu-nene og fylkeskommunene skal kunne ivaretasine oppgaver over tid.

Den makroøkonomiske styringen av kommu-nesektoren er en viktig del av det finanspolitiskerammeverket, se boks 3.5.

3.2.2 Sentrale utviklingstrekk

Kommuneøkonomien er god etter flere år medsterk inntektsvekst. Inntektsveksten har vist seg åbli høyere enn lagt til grunn i budsjettene hvert årsiden 2015. Samtidig er merkostnadene som følgeav endringer i befolkningen og pensjonsutgifterblitt vesentlig lavere enn ventet de siste årene.Sterk inntektsvekst og lavere kostnadsvekst harlagt til rette for en styrking av det kommunale tje-nestetilbudet. Investeringene har tatt seg kraftigopp i kommunene de siste årene.

I 2018 anslås den reelle veksten i kommune-sektorens samlede inntekter å ha økt med3,1 mrd. kroner. Veksten i frie inntekter i 2018anslås til 0,6 mrd. kroner, som er 2,2 mrd. kronerhøyere enn anslått i fjor høst, og 0,8 mrd. kronerhøyere enn det Stortinget la opp til høsten 2017 idet opprinnelige budsjettet for 2018.

1 Statistisk sentralbyrå publiserte nye tall for offentlige finanser den 20. september 2019, etter at det var satt sluttstrek for arbeidetmed anslag for disse områdene til nasjonalbudsjettet. Revisjonene i SSBs tallserier for offentlig forvaltnings inntekter og utgifterer derfor ikke innarbeidet i Nasjonalbudsjettet 2020.

2 Inkluderer statsforvaltningens påløpte, men ikke bokførte skatter, bl.a. knyttet til petroleumsvirksomhet. Det er videre korrigertfor at kapitalinnskudd i forretningsdrift, herunder statlig petroleumsvirksomhet, regnes som finansinvesteringer i nasjonalregn-skapet.


Tabell 3.6 Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning.1 Mill. kroner og prosent av BNP

2018 2019 2020

A. Nettofinansinvesteringer i statsforvaltningen, påløpt verdi ........... 308 447 266 990 276 528

Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond ............. 257 445 242 257 255 167

Oljekorrigert overskudd på statsbudsjettet ......................................... -218 513 -232 714 -241 084

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten............................... 250 959 238 271 244 951

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond ....................... 224 999 236 700 251 300

Overskudd i andre stats- og trygderegnskap........................................ -1 936 167 124

Definisjonsforskjell statsregnskapet/nasjonalregnskapet2 ................. 52 938 24 565 21 238

B. Nettofinansinvesteringer i kommuneforvaltningen, påløpt verdi.. -19 771 -22 012 -27 093

Kommuneforvaltningens overskudd, bokført verdi............................. -20 994 -21 057 -26 308

C. Offentlig forvaltnings nettofinansinvesteringer (A+B) .................. 288 676 244 977 249 435

Målt som andel av BNP ........................................................................... 8,2 6,8 6,6


For 2019 anslås den reelle veksten i samledeinntekter til 5,3 mrd. kroner, som er høyere enndet ble lagt opp til høsten 2018, se tabell 3.7.

Skatteinngangen er kommet inn høyere ennventet i år. Kommunesektorens skatteinntekteranslås å bli 4,9 mrd. kroner høyere enn lagt tilgrunn i Revidert nasjonalbudsjett 2019. Særlig harskattearter relatert til sysselsetting, som inntekts-skatt for lønnstakere og arbeidsgiveravgift, blitthøyere enn ventet. I tillegg er det også i år høyskatteinngang knyttet til store uttak av utbytte,trolig som følge av tilpasninger til økt utbyttebe-skatning.

De frie inntektene anslås nå å øke reelt med3,2 mrd. kroner, som også er høyere enn ventet ifjor høst.

Prisveksten i den kommunale tjenesteproduk-sjonen (den kommunale kostnadsdeflatoren) i2019 anslås til 3,0 pst., som er uendret fra Revidertnasjonalbudsjett 2019.

God kommuneøkonomi har bidratt til høy akti-vitetsvekst. Aktiviteten i kommunesektoren øktemed 0,4 pst. fra 2018 til 2019, mens inntekts-veksten var på 1,0 prosent, se figur 3.14A.

Kommunal sysselsetting økte med 1,3 pst. fra2017 til 2018, målt ved antall sysselsatte personer.Det er litt lavere enn året før, men høyere enngjennomsnittlig sysselsettingsvekst i kommu-

Boks 3.5 Makroøkonomisk styring av kommunesektoren

Den økonomiske politikken legger stor vekt på åjevne ut svingninger i økonomien for å sikre godkapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.Kommunesektoren står for en stor andel avoffentlig tjenesteproduksjon, og hver femtearbeidstaker jobber i denne sektoren. Det erderfor nødvendig med et godt samsvar mellomutviklingen i kommuneøkonomien og den over-ordnede økonomiske politikken. Slikt samsvarsikres gjennom Stortingets vedtak om overførin-ger til kommunene og fastsettelsen av skattø-rene, som bestemmer andelen av kommunenesinntekter fra skatt, samt gjennom lovkrav tilkommunenes økonomiforvaltning.

Størstedelen av kommunenes inntekter kom-mer fra skatteinntekter og rammeoverføringerfra staten. Dette er frie inntekter, det vil si atkommunene kan disponere dem fritt innenforlovens krav om hvilke tjenester kommuneneskal yte. Skatteinntektene fastsettes i hovedsaksom en andel av skatten på alminnelig inntekt ogformue for personlige skattytere (skattøren). Itillegg kan kommunene innenfor visse begrens-ninger ilegge eiendomsskatt. Utover frie inntek-ter mottar kommunene også enkelte øremer-kede overføringer, samt brukerbetalinger oggebyrer for kommunale tjenester mv.

Nivået på frie inntekter bestemmes av Stor-tinget i forbindelse med de årlige statsbudsjet-tene. For å gi kommunene forutsigbarhet, signa-liseres det allerede i mai året før (i forbindelsemed revidert nasjonalbudsjett) hvor mye regje-ringen legger opp til at kommunene skal få i året

som kommer. Det tas normalt ikke hensyn tiluventede endringer i kommunenes skatteinn-tekter etter revidert nasjonalbudsjett. Dette girkommunene en større forutsigbarhet for hvainntektene blir neste år, i tillegg til at det gir enmer stabil utvikling i kommunenes inntekter.

Skatteinntektene varierer med konjunktu-rene og andre forhold som ofte er utenfor kom-munenes kontroll og er en kilde til usikkerhet.Derfor justeres skattørene vanligvis slik at detblir en rimelig balanse mellom hensynet til sta-bile inntekter og at kommunene skal få en andelav skatteinntektene. I de senere årene har detvært et mål om at skatteinntektene for kommu-nesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samledeinntektene, og skattørene er blitt tilpasset for åoppnå dette. I kommuneproposisjonen for 2020ble det signalisert at skattørene skal settes etterdette målet også i 2020.

Kommuneloven er et viktig verktøy for åsikre at kommunene forvalter sitt ansvar på engod måte. Reglene om økonomiforvaltning i nykommunelov fra 2020 inneholder blant annetkrav om at kommuner og fylkeskommuner skalforvalte økonomien slik at den økonomiskehandleevnen blir ivaretatt over tid. Balanse i dekommunale budsjettene er viktig for stabiliteteni produksjonen av kommunale tjenester og for åivareta lokal økonomisk handlefrihet, men ogsåfor å sikre samsvar mellom kommuneøkono-mien og den overordnede økonomiske politik-ken og bidra til finansiell stabilitet.


nene for fireårsperioden 2013–2016. Som andel avsamlet sysselsetting har sysselsettingen i kommu-neforvaltningen økt noe siden 2008, se figur3.14B. Om lag 19 pst. av alle sysselsatte jobber nå ikommunesektoren.

Realinvesteringene i kommunesektoren utgjør14,6 pst. av inntektene, og andelen har økt gradvisover tid, se figur 3.14D. Realinvesteringene øktemed 6,6 pst. fra 2017 til 2018, etter et moderat fallåret før.

Netto driftsresultat uttrykker hvor mye kom-munene og fylkeskommunene sitter igjen med avdriftsinntekter etter at driftsutgifter, renter ogavdrag er betalt, og som kan brukes til realinves-teringer eller finansiell sparing. Foreløpige tall fraKOSTRA viser et netto driftsresultat for kommu-nesektoren som helhet på 2,8 pst. av inntektene i2018, se figur 3.14C. Kommunene, inkludert Oslo,hadde et netto driftsresultat på 2,6 pst., mens fyl-keskommunene hadde 3,8 pst. Teknisk bereg-ningsutvalg for kommunal og fylkeskommunaløkonomi (TBU) anbefaler at netto driftsresultatfor kommunesektoren som helhet over tid børutgjøre 2 pst. av inntektene for at kommunesekto-ren skal sitte igjen med tilstrekkelige midler tilavsetninger og investeringer. For kommunene(inklusive Oslo) anbefaler utvalget at netto drifts-resultat bør utgjøre 1¾ pst. av inntektene, mensdet for fylkeskommunene bør utgjøre 4 pst. av inn-tektene.

I netto driftsresultat er det de beregnede pen-sjonskostnadene, og ikke de løpende pensjonspre-miene, som inngår. De betalte pensjonspremienehar over flere år vært høyere enn de regnskaps-førte pensjonskostnadene. Det har gitt en økning idet såkalte akkumulerte premieavviket i kommu-nesektorens balanse. Premieavvik skal byggesned over maksimalt 7 år, og kostnadsføres medsamme nominelle beløp hvert år. For avvik som

oppsto før 2011 er nedbyggingen 15 år, og foravvik som oppsto i perioden 2010–2014 er ned-byggingen 10 år.

I 2018 var premieavviket høyere enn hva somhar vært kostnadsført tidligere år. Det akkumu-lerte avviket var om lag 30,3 mrd. kroner vedutgangen av 2018, en økning på 2,2. mrd. fra 2017.

Kommunesektorens nettofinansinvesteringerfremkommer som samlede inntekter minus sam-lede utgifter inkludert realinvesteringer, mensutgifter til avdrag og lån holdes utenfor. Høytinvesteringsnivå de siste årene har bidratt til bety-delige underskudd før lånetransaksjoner (nega-tive netto finansinvesteringer) i sektoren, til trossfor høy vekst i inntektene. Underskuddet i 2018tilsvarer 3,9 pst. av inntektene i sektoren, som eren betydelig økning i underskuddet fra 2017, sefigur 3.14D.

Kommunenes gjeld har økt de siste årene oger nå om lag 20 pst. høyere enn i 2008. Nettogjel-den i kommunesektoren økte til 31,8 pst. av inn-tektene ved utgangen av 2018, se figur 3.14E.Utenom reserver i kollektive avtaler i livselskaperog kommunale pensjonskasser økte nettogjeldentil 51,1 pst. av inntektene ved utgangen av 2018.Målt på denne måten har nettogjelden begynt åstige etter å ha vært stabil noen år.

Den renteeksponerte delen av kommunesek-torens nettogjeld, anslås til 36 pst. av inntekteneved utgangen av 2018. Det er om lag 25 prosenten-heter høyere enn i 2007, se boks 3.6. En del lån erknyttet til gebyrbelagte tjenester, der økte avdragog renteutgifter kan finansieres gjennom øktekommunale gebyrer. I tillegg dekker staten rente-kostnader og noen avdrag på skole-, kirke- ogsykehjemsinvesteringer og transporttiltak i fyl-kene og enkelte av sektorens fordringer er hellerikke rentebærende. Gjeldsgraden varierer betyde-lig mellom kommunene. Basert på rapporterte tall


Tabell 3.7 Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2019. Anslag på ulike tidspunkt. Mrd. 2019-kroner og prosentvis vekst

Samlede inntekter Frie inntekter

Mrd. kroner Prosent Mrd. kroner Prosent

Målt ift. oppdaterte anslag på regnskap for 2018

Nasjonalbudsjettet 2019 ................................................ -0,8 -0,1 0,1 0,0

Saldert budsjett 2019 ..................................................... 0,2 0,0 -0,1 0,0

Revidert nasjonalbudsjett 2019..................................... 0,4 0,1 -1,8 -0,5

Nasjonalbudsjettet 2020 ................................................ 5,3 1,0 3,2 0,8


Figur 3.14 Utviklingen i kommuneøkonomien1 Tallene er korrigert for større oppgaveoverføringer.2 Spesialisthelsetjenesten ble flyttet fra fylkeskommunene til staten i 2002.3 Brudd i tallserien i 2014 som følge av endret regnskapsføring. TBUs anbefaling er nedjustert.Kilder: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

A Kommunesektorens samlede inntekter og aktivitet. Reell vekst i prosent1

-2

0

2

4

6

8

1990 1995 2000 2005 2010 2015-2

0

2

4

6

8

Inntektsvekst Aktivitetsvekst

0

5

10

15

20

25

0

5

10

15

20

25

1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010

Målt i personer Målt i timeverk

2019 2018

D. Kommunesektorens bruttoinvesteringer og nettofinansinvesteringer i prosent av inntekter

-10

-5

0

5

10

15

20

1990 1995 2000 2005 2010-10

-5

0

5

10

15

20

NettofinansinvesteringerBruttoinvesteringer

0

1

2

3

4

5

6

0

1

2

3

4

5

6

1990 1995 2000 2005 2010

TBU-norm

C. Netto driftsresultat i kommunesektoren.3

Prosent av driftsinntekter

2018 2018

-10

0

10

20

30

40

50

60

-10

0

10

20

30

40

50

60

1990 1995 2000 2005 2010

Nettofinansinvesteringer

Nettogjeld

Nettogjeld uten pensjonsreserve

E. Nettofinansinvesteringer og nettogjeld i kommunesektoren. Prosent av inntekter

0

20

40

60

80

100

120

140

0

20

40

60

80

100

120

140

2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019

F. Antall kommuner i ROBEK

2018

B. Sysselsetting i kommunesektoren som andel av samlet sysselsetting.2 Prosent

Inntekts- og aktivitetsutvikling i kommunesektoren og perspektiver på kommuneøkonomien


for 2018 hadde 12 kommuner en netto renteekspo-nert gjeld som var høyere enn 100 pst. av drift-sinntektene, mens 132 kommuner hadde en rente-eksponert gjeld over 50 pst. av inntektene.

Antall kommuner i ROBEK (Register ombetinget godkjenning og kontroll) falt betydeliggjennom fjoråret og har fortsatt å falle i løpet avinneværende år. I midten av september i år var 10kommuner og ingen fylkeskommuner i ROBEK,se figur 3.14F. Det er det laveste antall kommunersom har vært registret i registeret siden det bleopprettet i 2001. På det meste, i 2004, var 118 kom-muner i registeret. Siden 2013 har antallet kom-muner i registeret krympet med 36. I løpet av2018 ble 13 kommuner meldt ut av ROBEK, mensto kommuner ble meldt inn. Av kommunene somble utmeldt, hadde fire av kommunene vært iROBEK i totalt ti år eller mer. Det er ikke venteten ytterligere reduksjon i antall ROBEK-kommu-ner i løpet av 2019.

3.2.3 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2020

En god og forutsigbar kommuneøkonomi er vik-tig for at kommunene og fylkeskommunene skalkunne ivareta sine oppgaver. Regjeringens bud-sjettforslag for 2020 legger til rette for at kommu-nesektoren kan tilby flere og bedre tjenester.

Regjeringens forslag innebærer en vekst ikommunesektorens frie inntekter på 1,3 mrd. kro-ner. Veksten i de frie inntektene er innenfor inter-vallet som ble signalisert i Kommuneproposisjo-nen 2020.

I tråd med etablert praksis regnes veksten iinntektene fra anslått nivå på kommunesektorensinntekter i 2019 etter Stortingets behandling avRevidert nasjonalbudsjett 2019.

Kommunesektorens økonomiske handlings-rom er blitt kraftig forbedret de senere årene, delssom følge av romslige kommuneopplegg og delspå grunn av høyere skatteinntekter og lavereutgifter enn ventet. Regjeringens budsjettopplegggir kommunesektoren noe økning i handlings-rommet også i 2020, se tabell 3.9.

Veksten i sektorens samlede inntekter anslåstil knapt 3,2 mrd. kroner, som er høyere enn øvregrense i intervallet som ble signalisert i Kommu-neproposisjonen 2020, se tabell 3.8. Veksten i inn-tektene regnes fra anslått nivå på kommunesekto-rens inntekter i 2019 etter Stortingets behandlingav Revidert nasjonalbudsjett 2019. Ettersom ansla-get for inntektene for 2019 siden da er oppjustert

med 4,9 mrd. kroner, vil inntektsveksten i 2020regnet fra oppdatert anslag bli lavere. Sammenlig-net med oppdatert anslag på regnskap for 2019anslås kommunesektorens samlede inntekter åfalle reelt med om lag 1,9 mrd. kroner, tilsvarende0,4 pst., mens de frie inntektene anslås å falle mednesten 3,8 mrd. kroner.

Kommunesektorens samlede inntekter i 2020anslås til om lag 556 mrd. kroner. Av dette utgjørde frie inntektene, som består av rammetilskuddfra staten og skatteinntekter, vel 72 pst. De øvrigeinntektene består blant annet av øremerkede til-skudd fra staten, avgifter, gebyrer og momskom-pensasjon.

Kommunene får hele veksten i de frie inntek-tene på 1,3 mrd. kroner. Innenfor denne vekstensatses det særlig på tidlig innsats i skolen og rus-feltet med henholdsvis 400 mill. kroner og 150mill. kroner.

Fylkeskommunenes frie inntekter i 2020 hol-des om lag uendret sammenlignet med 2019. Detmå ses i sammenheng med at fylkeskommuneneanslås å få en nedgang i sine demografiutgiftersom følge av færre unge i aldersgruppen 16–19år.

Regjeringen foreslår også økte midler til øre-merkede tilskudd. Blant annet foreslås det økt til-skudd til kollektivtransport i byområdene, her-under økt tilskudd til viktige kollektivprosjekter ide fire største byområdene, samt investeringstil-skudd til 2 000 flere heldøgns omsorgsplasser.

Ved beregning av realveksten i kommunesek-torens inntekter er det lagt til grunn en prisvekstpå kommunal tjenesteyting (deflator) på 3,1 pst.fra 2019 til 2020. Gebyrinntektene anslås å økereelt med 0,5 mrd. kroner fra 2019 til 2020.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rettefor videre styrking av det kommunale tjenestetil-budet, både i omfang og kvalitet. Regjeringen harforventninger til at det også i kommunesektorenarbeides kontinuerlig for å effektivisere driften.Dersom kommunesektoren setter et effektivise-ringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., det vil sidet samme som legges til grunn for staten gjen-nom ABE-reformen, tilsvarer det 1,3 mrd. kroner i2020 som kan brukes til styrking av tjenestene itillegg til det som følger av inntektsveksten. Gitten effektivisering i sektoren i denne størrelsesor-den, vil en vekst i frie inntekter på om lag 1,3 mrd.kroner øke kommunesektorens handlingsrommed vel 1,6 mrd. kroner utover merkostnader tildemografi og pensjon og de særlige satsingeneinnenfor veksten i frie inntekter, se tabell 3.9.


Boks 3.6 Gjeldsutviklingen i kommunesektoren

Kommunesektoren hadde frem til 2014 betydeligenegative nettofinansinvesteringer. Det har ført til atkommunesektorens gjeld har økt kraftig siden årtu-senskiftet, se figur 3.14E. Den forholdsvis høyegjeldsveksten gjenspeiler et høyt investeringsnivå ikommunesektoren, noe som må ses i sammenhengmed høy befolkningsvekst, høy inntektsvekst i kom-munesektoren og etter hvert lav rente. I 2018utgjorde netto gjeld utenom arbeidsgivers reserver(plasseringer i pensjonsmidler) om lag 51 prosentav inntektene, en økning fra om lag 19 pst. i 2003.Etter en utflating av gjeldsveksten i noen år, øktegjelden betydelig i 2018, se figur 3.15A.

Kommunenes netto renteeksponering er etuttrykk for hvor høy andel av kommunens gjeldsom over tid antas å belaste kommuneøkono-mien ved en renteendring. Det er da trukket fragjeld som er knyttet til gebyrfinansierte tjenes-ter og lån hvor staten dekker rentekostnader ogavdrag, samt lagt til sektorens rentebærendefordringer. Siden årtusenskiftet har netto rente-eksponering som andel av inntektene økt frarundt 6 til vel 34 prosent ved utgangen av 2018.

De senere årene har det vært en endring i sek-torens lånemønster, med økende opptak av lån medkort løpetid i sertifikatmarkedet, se figur 3.15B.Den korte løpetiden øker sårbarheten for endringeri kapitalmarkedets tilbud av likviditet, som kanendres raskt. For relativt mindre beløp vil eventu-elle vanskeligheter med refinansiering kunne hånd-teres ved å bruke av egen likviditet. Kommunersom må refinansiere større beløp, og som ikke hartilstrekkelig likviditet, vil være mer sårbare dersomrefinansieringen skulle skje i et vanskelig marked.

Kommunenes adgang til å påta seg finansiellrisiko er regulert i kommuneloven § 52, som sierat kommunen skal forvalte sine midler slik at til-fredsstillende avkastning kan oppnås, uten at detinnebærer vesentlig finansiell risiko, og under hen-syn til at kommunen skal ha midler til å dekke sinebetalingsforpliktelser ved forfall. Regjeringen ved-tok endringer i finansforskriften fra 1. januar 2017.Formålet med endringene var å få tydeligere fremansvaret kommunene har for å vurdere risikoenknyttet til deres kortsiktige låneopptak og for atdenne risikoen blir synliggjort for kommunestyret.

Figur 3.15 Utviklingen i kommunegjelden1 Fra 2018 publiseres kommuneforvaltningens obligasjons- og sertifikatgjeld samlet.2 Banker mv. består av banker, finansieringsselskaper og pensjonskasser.3 Der en kommunes sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld er lik både i 2015 og i 2016 er bare andelen i 2016 tatt med i figuren.Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

A. Netto gjeld utenom arbeidsgivers reserver og renteeksponert gjeld som andel av kommunenes inntekter

B. Innenlandsk bruttogjeld etter lånekilder. Mrd. kroner

0

100

200

300

400

500

600

0

100

200

300

400

500

600

1987 1993 1999 2005 2011

Obligasjons- og sertifikatgjeld1

Sertifikatgjeld

Obligasjonsgjeld

Livsforsikringsselskaper

Kredittforetak

Statlige låneinstitutter

Banker mv.2

0

10

20

30

40

50

60

0

10

20

30

40

50

60

2003 2006 2009 2012 2015 2018

Netto renteeksponering

Netto gjeld u/arbeidsgivers reserver

2019

Gjeldsutviklingen i kommunesektoren


Maksimalskattørene og kommunesektorens skatte-inntekter

Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skatt-ytere deles mellom staten, kommuner og fylkes-kommuner. Fordelingen bestemmes ved at detfastsettes maksimalsatser på skattørene for kom-muner og fylkeskommuner.

I Kommuneproposisjonen 2020 ble det signali-sert at skattørene for 2020 skal fastsettes ut fra etmål om at skatteinntektene for kommunesektorenskal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene.Skattesatsen på fellesskatt for personlige skattyt-ere økes med 0,6 prosentenheter fra 7,85 pst. i2019 til 8,45 pst. i 2020.

Den kommunale skattøren for personlig skatt-ytere reduseres fra 11,55 til 11,10 pst., mens den

fylkeskommunale skattøren reduseres fra 2,60 til2,45 pst. Skatteinntektene anslås etter dette åutgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekteri 2020.

Kommunesektorens inntekter fra skatt på inn-tekt og formue anslås å utgjøre om lag 223 mrd.kroner i 2020, en stigning på 1,9 pst. fra 2019.Økningen er moderat på grunn av en reduksjon ide kommunale skattørene.

3.3 Pengepolitikken

Den langsiktige oppgaven til pengepolitikken er åopprettholde pengenes verdi. Å sikre prisstabiliteti form av lav og stabil inflasjon er det beste bidra-get pengepolitikken kan gi for å fremme høy vel-

1 Regnes ikke med i veksten i frie inntekter siden bevilgningen er knyttet til nye oppgaver.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 3.8 Vekst i kommunesektorens inntekter i 2020 regnet i forhold til anslått inntektsnivå i 2019 slik det anslås i henholdsvis Revidert nasjonalbudsjett 2019 og Nasjonalbudsjettet 2020. Mrd. kroner

Målt ift. anslag for 2019 i

Revidert nasjonalbudsjett 2019 Nasjonalbudsjettet 2020

Samlede inntekter .......................................... 3,2 -1,9

Herav:

Frie midler ................................................. 1,3 -3,8

Frie midler til endringer i oppgaver1 ...... 0,1 0,1

Øremerkede tilskudd mv. ........................ 1,4 1,4

Gebyrer mv. ............................................... 0,5 0,5

1 Beregningsgrunnlaget er den delen av de frie inntektene utenom eiendomsskatt som går til å dekke driftsutgiftene. Driftsutgif-ter utgjør om lag 70 pst. av samlede utgifter og beregningsgrunnlaget for effektivitetskravet er derfor 70 pst. av de frie inntek-tene utenom eiendomsskatt.

Kilder: Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet.

Tabell 3.9 Økning i kommunesektorens handlingsrom i 2020 med og uten effektiviseringskrav på 0,5 pst. Mrd. kroner

Vekst i frie inntekter............................................................................................................ 1,3

- Merkostnader til demografi ............................................................................................. -0,9

+ Merkostnader til pensjon ................................................................................................ 0,5

- Satsinger innenfor veksten i frie inntekter ..................................................................... -0,6

Økt handlingsrom uten effektiviseringskrav ................................................................... 0,3

+ Effektiviseringskrav på 0,5 pst.1 ..................................................................................... 1,3

Økt handlingsrom med effektiviseringskrav på 0,5 pst. ................................................. 1,6


ferd, høy sysselsetting og økonomisk vekst overtid.

Norges Bank har ansvar for den operativegjennomføringen av pengepolitikken etter ret-ningslinjer fastsatt av kongen i statsråd. Det ope-rative målet for pengepolitikken er en årsvekst ikonsumprisene som over tid er nær 2 pst. Infla-sjonsstyringen skal være fremoverskuende ogfleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil pro-duksjon og sysselsetting samt til å motvirke opp-bygging av finansielle ubalanser.

Pengepolitikken kan ikke ta et hovedansvarfor nivået på produksjon og sysselsetting, menden kan bidra. En velfungerende lønnsdannelse,gode rammevilkår for arbeidsmarkedet og enfinanspolitikk som fremmer vekst og stabilitet, eravgjørende for nivået på produksjon og sysselset-ting over tid. Videre er det regulering og tilsynoverfor finanssektoren som legger grunnlaget forå sikre finansiell stabilitet. Pengepolitikken kanbidra ved å søke å motvirke oppbygging av finan-sielle ubalanser og dermed redusere risikoen forkraftige tilbakeslag i økonomien frem i tid.

Det viktigste virkemiddelet i utøvelsen av pen-gepolitikken er styringsrenten, som er renten påbankenes innskudd i Norges Bank over natten. Inormale situasjoner har endringer i styringsren-ten betydelig gjennomslag i de helt kortsiktigepengemarkedsrentene. Markedsrentene på lån ogplasseringer med lengre løpetider er påvirket av

hvordan markedsaktørene venter at styringsren-ten kommer til å utvikle seg fremover.

Det siste året har Norges Bank hevet styrings-renten fire ganger fra et historisk lavt nivå på0,5 pst. til 1,5 pst., se figur 2.7A. Prognosen i Pen-gepolitisk rapport 3/2019 fra september i år tilsierat renten vil være nær dette nivået fremover. Nor-ges Bank anslår at den underliggende prisvekstenvil holde seg nær inflasjonsmålet i årene fremover,og at kapasitetsutnyttingen vil øke noe før denavtar mot et normalnivå.

3.4 Finansiell stabilitet

3.4.1 Innledning

Stabil tilgang til finansielle tjenester er nødvendigfor at moderne økonomier skal fungere godt.Betalingssystemer må være effektive og robuste,sparepenger må kunne plasseres trygt, og lån måvære tilgjengelig for de som trenger det og harbetjeningsevne.

Erfaringer viser at de samfunnsøkonomiskekostnadene ved finansiell ustabilitet kan værestore og langvarige. Særlig kan samspillet mellombanksektoren og resten av økonomien gi oppbyg-ging av finansielle ubalanser, og utløse kraftigeforstyrrelser og dype økonomiske tilbakeslag.

Det viktigste virkemiddelet for å hindre finan-siell ustabilitet er rammebetingelser som sikrer atfinansforetakene er solide og driver forsvarlig.God soliditet og likviditet i bankene reduserersannsynligheten for at kriser oppstår, og kanbegrense konsekvensene når de inntreffer. Samti-dig kan det oppstå risiko og ubalanser i systemetsom helhet, selv om bankene hver for seg frem-står som solide. I årene etter finanskrisen er detinternasjonalt lagt vekt på å styrke overvåkingenog reguleringen av finanssystemet med sikte på åidentifisere og forebygge systemrisiko.

Norske finansforetak har bygget kapital overtid og er solide. God utvikling i norsk økonomi ogkapitalmarkedene har bidratt til gode resultaterog lave tap, se boks 3.8. Samtidig er det sårbarhe-ter i finanssystemet. Den høye gjelden i hushold-ningene og høye eiendomspriser utgjør de størstesårbarhetene, og er omtalt under.

Andre sårbarheter i det norske finansiellesystemet er nærmere omtalt i kapittel 2 i Meld. St.24 (2018–2019) Finansmarkedsmeldingen 2019,herunder forståelsen og håndteringen av klima-risiko i finansmarkedene og operasjonell risikoforbundet med digital sårbarhet og innsats mothvitvasking og terrorfinansiering.

Boks 3.7 Ny sentralbanklov

Den 17. juni i år vedtok Stortinget ny sentral-banklov, se Prop. 97 L (2018 –2019) Lov omNorges Bank og pengevesenet mv. (sentralbank-loven), som trer i kraft 1. januar 2020. Loveninneholder en ny formålsbestemmelse for sen-tralbankvirksomheten og beskriver bankensoppgaver, organisering og tilsynet med ban-ken. Når loven trer i kraft, opprettes det enkomité for pengepolitikk og finansiell stabilitetsom vil ha ansvaret for Norges Banks utø-vende og rådgivende myndighet i pengepoli-tikken. Komitéen skal også bidra i arbeidetmed å fremme finansiell stabilitet. Sammenmed hovedstyret og representantskapet vilkomitéen være et av de tre øverste organene ibanken.


3.4.2 Sårbarheter i det norske finansielle systemet

Norske husholdningers gjeld har lenge vokst ras-kere enn inntektene, og har som andel av disponi-bel inntekt blitt mer enn doblet siden begynnelsenav 1980-tallet, se figur 3.16A. I dag har husholdnin-ger i gjennomsnitt en gjeld som er mer enn to gan-ger deres disponible inntekt. Gjeldsoppbyggingenhenger blant annet sammen med det lave renteni-vået vi har hatt de siste årene, og den kraftigeboligprisveksten vi har hatt over tid. Gjeldsbelast-ningen i Norge er høy både i et historisk perspek-tiv og sammenlignet med andre land. Den høyegjelden i husholdningene er et tegn på at finansi-elle ubalanser har bygget seg opp.

Husholdninger med høy gjeld vil trolig måttestramme inn på forbruket for å betjene gjelden imøte med renteøkninger, bortfall av inntekt ellerkraftige fall i boligprisene. Lavere etterspørseletter varer og tjenester kan så redusere bedrifte-nes inntjening og deres evne til å betjene gjeld.Det kan føre til at aktiviteten i økonomien faller ogarbeidsledigheten stiger. Historisk har bankene

tapt mer på utlån til bedrifter enn til husholdnin-ger. Ved store tap kan bankenes evne til å gi nyelån til husholdninger og bedrifter svekkes, somkan bidra til å forsterke nedgangen.

Utviklingen i husholdningenes gjeld hengertett sammen med prisutviklingen i boligmarkedet,og de kan gjensidig forsterke hverandre. Økteboligpriser gir økt boligformue, som igjen girmulighet til å ta opp mer lån med pant i bolig. Avhusholdningenes gjeld er om lag 90 pst. lån medpant i bolig. I Norge har boligprisene steget kraf-tig frem til begynnelsen av 2017, da boligprisenefalt gjennom året. I begynnelsen av 2018 steg pri-sene igjen betydelig, men har siden sommeren ifjor utviklet seg moderat, se omtale i kapittel 2.3.

Den lave boligprisveksten vi har sett det sisteåret, kan bidra til å dempe gjeldsveksten i tidenfremover og har bidratt til å redusere risikoen foren markant nedgang lenger frem i tid. Samtidigkan utsikter til fortsatt lave renter være med på åholde kredittveksten oppe.

Raskt økende forbruksgjeld, som for mangekommer på toppen av en høy boliggjeld, kan væremed på å øke risikoen for en kraftig innstramming

Boks 3.8 Den økonomiske utviklingen i finansforetakene

God utvikling i norsk økonomi har bidratt til atbankene over flere år har hatt lave utlånstap,god tilgang til finansiering og gode resultater.Dette har fortsatt så langt i 2019. Bankenehadde i første halvår et overskudd før skatt på35 mrd. kroner, som er om lag 4 mrd. kronerhøyere enn i samme periode i fjor. Økning inetto renteinntekter og verdiendring på finansi-elle instrumenter bidro til resultatbedringen. Deutenlandske bankenes filialer i Norge fikk ogsåøkte overskudd. De norske bankene og de uten-landske filialene hadde en samlet utlånsvekst på6,4 pst. fra juni i fjor til juni i år.

Positiv kursutvikling i de globale aksjemar-kedene i første halvår 2019 og nedgang i langerenter i mange land bidro til at livsforsikrings-foretakene og pensjonskassenes verdijusterteresultater, som inkluderer urealiserte kursge-vinster, ble vesentlig høyere i første halvår 2019enn i samme periode i fjor. Livsforsikringsforeta-kene hadde et verdijustert overskudd på31 mrd. kroner, mot et underskudd på 300 mill.kroner året før, mens pensjonskassenes ver-dijusterte overskudd økte fra 1,3 mrd. kroner til

15,4 mrd. kroner. Livsforsikringsforetakene ogpensjonskassenes bokførte overskudd i førstehalvår i år var likevel om lag på nivå med sammeperiode i fjor, på henholdsvis 5,5 og 4,8 mrd. kro-ner før skatt i år.

Skadeforsikringsforetakene hadde sterkereresultater i første halvår 2019 enn i samme peri-ode i fjor, i hovedsak på grunn av et styrketfinansresultat. Overskuddet før skatt økte fra 2,5til 7,3 mrd. kroner.

Bankene har de siste årene bygget opp soli-diteten betydelig, se avsnitt 3.4.3. Forsikrings-foretakene har siden 2016 vært underlagt de nyeog strengere Solvens II-kravene, og har i hoved-sak klart overgangen fra tidligere krav bra. Vedutgangen av andre kvartal 2019 hadde livsfor-sikrings- og skadeforsikringsforetakene ensåkalt solvenskapitaldekning på henholdsvis 230og 234 pst., som er langt høyere enn kravet på100 pst. Pensjonskassene ble underlagt slikekrav i januar 2019. Solvenskapitaldekningen ipensjonskassene var 184 pst. ved utgangen av2. kvartal 2019.


i forbruket dersom innteketene faller eller ren-tene øker. Det har over flere år vært en betydeligvekst i markedet for forbrukslån, men veksten harbremset noe opp de siste kvartalene. Tolvmåne-dersveksten var om lag 2,5 pst. ved utgangen avførste halvår 2019, som er betydelig lavere enn iførste halvår 2018, da tolvmånedersveksten var ioverkant av 10 pst., se figur 3.16B. Norske hus-holdninger har rundt 114 mrd. kroner i forbruks-lån, som utgjør i underkant av 4 pst. av hushold-ningenes samlede gjeld.

Den sterke prisveksten på næringseiendom iårene etter den internasjonale finanskrisen harbidratt til økt sårbarhet i det norske finansiellesystemet. Næringseiendom er den enkeltnærin-gen bankene har størst eksponering mot, og dennæringen som historisk sett har påført bankenestørst tap. I Norges Banks rapport Finansiell stabi-litet 2018 ble næringseiendomspriser trukketfrem som den viktigste sårbarheten, sammen medhøy gjeld og høye boligpriser. De siste kvartalenehar prisveksten på næringseiendom avtatt noe.Fremover ventes det lavere vekst i leiepriser ogøkt avkastningskrav. Det kan isolert sett dempeprisveksten.

Det europeiske systemrisikorådet (ESRB)mener sårbarhetene i det norske boligmarkedetutgjør en kilde til systemrisiko for norsk økonomi.ESRB har sendt en advarsel til norske myndig-heter og gir uttrykk for at tiltakene som er satt inner riktige, men utilstrekkelige. En rekke andreland, inkludert de andre nordiske landene, har fåtttilsvarende advarsler fra ESRB. IMF vurderte i sinårlige artikkel IV-rapport om norsk økonomi, somble lagt frem i mai i år, at boligprisene i Norgefortsatt er overvurdert, til tross for en mer bære-kraftig veksttakt den siste tiden. IMF mentevidere at kravene i boliglånsforskriften bør videre-føres.

Også bankenes finansiering kan være en kildetil sårbarhet i det finansielle systemet. Markedsfi-nansiering gjør at bankene kan ha en mer fleksi-bel likviditetsstyring, men gjør dem også sårbareoverfor markedsuro. De siste årene har noe merav markedsfinansieringen blitt langsiktig, og der-med har bankenes sårbarhet for svingninger imarkedet blitt redusert. Omtrent halvparten avmarkedsfinansieringen består av obligasjonermed fortrinnsrett (OMF), i hovedsak med sikker-het i pant i bolig. Stigende boligpriser, som økerverdien av utlånene, har bidratt til å øke omfangetav OMF det siste tiåret. Utviklingen i boligmarke-det er dermed en risikofaktor for bankenes mulig-het for å finansiere seg med OMF. Samtidig eier

Figur 3.16 Boligpriser og husholdningenes gjeld1 Disponibel inntekt per innbygger (15–74 år).Kilder: Norges Bank og Finanstilsynet.

A. Husholdningens gjeldsbelastning. Prosent

0

50

100

150

200

250

0

50

100

150

200

250

1983 1988 1993 1998 2003 2009 2014 2019

B. Tolvmånedersvekst i husholdningenes samlede gjeld og forbrukslån. Prosent

02468101214161820

2008 2010 2012 2014 2016 2018 201902468

101214161820

Vekst i forbrukslån

Vekst i husholdningenes samlede gjeld

C. Boligpriser i forhold til disponibel inntekt1. Prosent

0

40

80

120

160

200

0

40

80

120

160

200

1983 1988 1993 1998 2003 2009 2014

Finansielle ubalanser

2019


norske banker en betydelig andel av hverandresOMF for å oppfylle krav om likviditetsreserver.Dersom mange banker har behov for å selgeOMF samtidig, kan både verdi og likviditet falle.Tilbakeslag i boligmarkedet kan forsterke en slikutvikling.

3.4.3 Makrotilsyn og regulering

Reguleringen av finanssektoren har tradisjoneltvært rettet inn mot å sikre god soliditet i denenkelte bank. Den internasjonale finanskrisen varen påminnelse om at dette ikke er tilstrekkelig.Selv om bankene hver for seg fremstår somsolide, kan ulike former for systemrisiko true denfinansielle stabiliteten og utviklingen i resten avøkonomien. I årene etter finanskrisen har myndig-hetene i mange land lagt vekt på å styrke overvå-kingen og reguleringen av finanssystemet somhelhet.

Makroregulering har to formål: å bidra til åredusere sannsynligheten for kriser, og å bidra tilat konsekvensene blir mindre dersom kriser opp-står. Det innebærer å dempe oppbygging av finan-sielle ubalanser og sikre at bankene har tilstrek-kelige buffere til å tåle makroøkonomiske tilbake-slag, se nærmere oversikt i kapittel 6 i Nasjonal-budsjettet 2017.

Krav til utlånspraksis

De fleste finansielle kriser både internasjonalt og iNorge har oppstått etter perioder med sterk veksti formuespriser og rask oppbygging av gjeld. Enviktig del av makroreguleringen er derfor å bidratil en bærekraftig utvikling i husholdningenesgjeld. Krav til bankenes utlånspraksis bidrar til ågjøre banker og husholdninger mer motstands-dyktige, og kan også bidra til å dempe oppbyggingav finansielle ubalanser.

Finansdepartementet fastsatte i juni 2015 denførste boliglånsforskriften, basert på daværenderetningslinjer fra Finanstilsynet. Forskriften satteblant annet en grense for maksimal belåningsgradpå 85 pst. av boligens verdi og krav om at kundenskulle kunne betjene lånet etter en renteøkning påfem prosentenheter. Opptil 10 pst. av verdien avinnvilgede lån per kvartal kunne bryte med etteller flere av kravene. Forskriften ble videreførtog strammet noe inn fra januar 2017, blant annetmed et nytt krav om at kundens samlede lån ikkeskulle overstige fem ganger årsinntekt (gjelds-grad). Fleksibilitetskvoten ble videreført på10 pst. for hele landet utenom Oslo, hvor den bleredusert til 8 pst. Samtidig ble den maksimale

belåningsgraden for lån med pant i sekundærbo-lig i Oslo redusert til 60 pst. Boliglånsforskriftenble videreført fra 1. juli 2018 og skal gjelde frem til31. desember 2019.

Finansdepartementet ba i juni 2019 Finanstil-synet om å vurdere om boliglånsforskriften børvidereføres etter årsskiftet, og i så fall om det ergrunnlag for å justere enkeltelementer i forskrif-ten. Finansdepartementet ba Finanstilsynet om åinnhente vurderinger og faktagrunnlag fra Nor-ges Bank i arbeidet.

Finanstilsynet kom med sin vurdering 10. sep-tember. Etter Finanstilsynets vurdering er detbehov for ytterligere tiltak for å dempe oppbyggin-gen av gjeld i sårbare husholdninger, og tilsynetforeslår å videreføre og stramme inn forskriften.Finanstilsynet foreslår blant annet at grensen formaksimal gjeldsgrad reduseres fra 5 til 4,5 gangerårsinntekt, og at fleksibilitetskvoten reduseres til5 pst. for hele landet. Finanstilsynet foreslår at for-skriften skal gjelde på ubestemt tid, men skriverat de vil komme tilbake til Finansdepartementetmed råd om endringer, eventuelt avvikling, av for-skriften dersom utviklingen i utlåns- og boligmar-kedet gir grunnlag for det.

Norges Bank ga en vurdering av boliglånsfor-skriften i brev til Finanstilsynet 16. august. I bre-vet skriver Norges Bank at de mener at dagensforskrift har fungert etter hensikten og at utviklin-gen ikke tilsier vesentlige endringer i kravene.Etter Norges Banks vurdering bør kravene i for-skriften være de samme i hele landet.

Finansdepartementet sendte Finanstilsynetsforslag på høring 10. september med høringsfrist22. oktober.

Flere analyser og utviklingstrekk tyder på atboliglånsforskriften har hatt effekt. Utlånsunder-søkelsen til Norges Bank viser at bankene stram-met inn på kredittpraksisen både i 2015 da for-skriften ble innført, og i 2017 da kravene ble skjer-pet. Utformingen av boliglånsforskriften gjør atdet innvilges færre av de aller høyeste lånene målti forhold til inntekt eller boligens verdi. Detbekreftes av Finanstilsynets boliglånsundersø-kelse. Selv om det har vært en svak økning i ande-len nye boliglån som går utover grensene i bolig-lånsforskriften i undersøkelsen for 2018, er ande-len lavere enn før boliglånsforskriften ble stram-met inn fra 2017.

Boliglånsforskriften skal særlig bidra til åredusere gjeldsopptaket i sårbare husholdninger,og vil ikke nødvendigvis påvirke den samlede kre-dittveksten. Veksttakten i husholdningenes gjeldhar avtatt i perioden etter boliglånsforskriften blestrammet inn, uten at det kan fastslås i hvilken


grad dette skyldes innstrammingene. I januar2017 var tolvmånedersveksten 6,5 pst., mens denvar gått ned til 5,1 pst. i august 20193, se figur3.16B.

Formålet med boliglånsforskriften er å sikreen bærekraftig utvikling i gjelden, men krav tilutlånspraksis kan også ha innvirkning på boligpri-sene. Etter at boliglånsforskriften ble strammetinn fra januar 2017, var det en nedgang i boligpri-sene som varte fra februar og ut året. Innstram-mingen kan ha bidratt til dette omslaget. En ana-lyse fra Norges Bank viser at kravet til maksimalgjeldsgrad kan ha bidratt til å dempe boligpris-veksten. Siden 2017 har boligprisveksten værtmoderat, og sett i forhold til husholdningenes dis-ponible inntekt har boligprisene avtatt de siste toårene, se figur 3.16C. Den moderate boligpris-veksten har trolig bidratt til at antall førstegangs-kjøpere økte gjennom 2018 og så langt i 2019.

Bankene har samlet sett ligget godt innenforfleksibilitetskvoten i den tiden boliglånsforskriftenhar virket, se figur 3.17. Bankene rapportererhvert kvartal om bruken av fleksibilitetskvoten.For lån i Oslo viser rapporteringen at bankenebruker en betydelig andel av kvoten til å gi lånsom overstiger fem ganger årsinntekt, mens detellers i landet er en jevn fordeling av lån som over-stiger maksimale gjelds- og belåningsgrader. Ban-kene oppgir at de prioriterer lån til førstegangs-kjøpere innenfor fleksibilitetskvoten.

Økende forbruksgjeld til norske husholdnin-ger er med på å forsterke sårbarheten fra denhøye husholdningsgjelden. Det tilsier at krav tilutlånspraksis for å trygge finansiell stabilitet ogsåbør gjelde for forbruksgjeld. Finansdepartemen-tet fastsatte i februar en midlertidig forskrift ombankenes utlånspraksis for forbrukslån, ettermønster fra boliglånsforskriften. Forskriften stil-ler krav til betjeningsevne, gjeld i forhold til inn-tekt og avdragsbetaling, og skal gjelde frem til31. desember 2020.

Krav til soliditet

Solide banker har større evne til å tåle tap uten åmåtte stramme vesentlig inn på kredittpraksisenunder et makroøkonomisk tilbakeslag. Etterfinanskrisen har Norge vært blant landene somraskest har innført nye og bedre soliditetskrav forbanker, se kapittel 2 i Finansmarkedsmeldingen

2019. Norske myndigheter har benyttet hand-lingsrommet i EU-reglene til å fastsette strengerekrav når det har vært nødvendig. God utvikling inorsk økonomi og allerede godt kapitaliserte ban-ker har gjort dette mulig. Kravene har bidratt tilbedre kapitaliserte banker og dermed mindrerisiko i banksystemet. Solide banker har også for-trinn i innlånsmarkedene.

Kapitalkravene for banker består i hovedsakav generelle krav («pilar 1-krav») til såkalt renkjernekapitaldekning, som noe forenklet er ban-kens egenkapital i prosent av risikovektede eien-deler. Risikovektingen gjenspeiler antatt tapsri-siko, slik at banken for eksempel må ha mer egen-kapital bak et mer risikabelt utlån. Det meste avøkningen i soliditetskravene etter finanskrisenbestår av såkalte bufferkrav som skal reduserefaren for at bankene vil komme i brudd med min-stekravet. I dag utgjør minstekravet og bufferkra-vene et samlet krav til ren kjernekapitaldekningpå 12 pst. for de fleste norske banker, og 14 pst.for de systemviktige finansforetakene DNB ogKommunalbanken, se figur 3.18. Det samlede kra-vet ble satt betydelig opp i 2013, og gradvis økt depåfølgende årene. Norske banker har bygget oppsoliditeten i takt med de økte kravene, og hadde igjennomsnitt en ren kjernekapitaldekning på16,1 pst. ved utgangen av 2. kvartal 2019.

Hensikten med bufferkravene er å motvirkeog dempe ulike former for systemrisiko:

3 Perioden for omgjøring av studielån til stipend er endret franovember til juli for 2019 og vil trekke tolvmåneders-veksten i husholdningenes gjeld noe ned i perioden juli tiloktober 2019, sammenliknet med tidligere år.

Figur 3.17 Bruk av fleksibilitetskvotene i boliglånsforskriften. Prosent av bankenes utlånsvolum i hvert kvartal

Kilde: Finanstilsynet.

0

2

4

6

8

10

12

0

2

4

6

8

10

12

2016 2017 2018 2019

Hele landet Oslo Utenfor Oslo

Bruk av fleksibilitetskvotene i boliglåns-forskriften. Prosent


– Kravet til systemrisikobuffer skal gjenspeilestrukturelle sårbarheter i økonomien ogfinanssystemet. Blant annet er norsk økonomipreget av en mindre allsidig næringsstrukturenn andre land, høye gjeldsnivåer i husholdnin-gene og et presset boligmarked. Finanssys-temet i Norge er nært sammenkoblet ogavhengig av innhenting av kapital fra utlandet.

– Bufferkravet for systemviktige banker er ment åredusere sannsynligheten for at slike bankerfår problemer med potensielt alvorlige nega-tive konsekvenser for resten av økonomien.DNB og Kommunalbanken er utpekt som sys-temviktige i Norge.

– Det motsykliske kapitalbufferkravet er rettet motrisiko fra oppbygging av finansielle ubalanser,og skal kunne variere over tid avhengig av hvoren befinner seg i den finansielle sykelen. Kra-vet skal bidra til å gjøre bankene mer mot-standsdyktige overfor utlånstap i en fremtidiglavkonjunktur og motvirke at bankenes atferdforsterker tilbakeslaget. Det motsykliske buf-ferkravet skal økes når finansielle ubalanserbygger seg opp, og kan reduseres eller fjernesi perioder med store tilbakeslag i økonomienog tap i bankene. Finansdepartementet fastset-ter nivået på det motsykliske kapitalbuffer-kravet hvert kvartal, etter råd fra Norges Bank.Det motsykliske bufferkravet ble fastsatt førstegang i desember 2013, og er siden hevet treganger. Fra 31. desember 2019 er kravet2,5 pst.

Når EUs kapitaldekningsregelverk CRR/CRD IV iår trer i kraft i EØS/EFTA-landene, vil de norskekapitalkravene bli endret på enkelte punkter.4 Detsåkalte Basel I-gulvet, som har hatt som formål åsikre at de risikobaserte kravene ikke blir for lave,vil bli opphevet. I tillegg vil bankenes kapitalkravfor utlån til små og mellomstore bedrifter bli redu-sert («SMB-rabatten»). Endringene innebærer atsoliditetstallene for norske og utenlandske bankerbli mer sammenlignbare, og at bankenes utlånkan bli vridd i favør av små og mellomstore bedrif-ter. Samtidig vil endringene redusere mange ban-kers reelle kapitalkrav, uten at det har vært noenreduksjon i risikoen de står overfor. For å hindreat kapitalnivået som er bygget opp i norske ban-ker etter den internasjonale finanskrisen svekkes,og for å sikre at de norske kapitalkravene fortsatt

reflekterer risikoen i norsk økonomi, har Finans-departementet nylig hatt på høring et forslag om åøke kravet til systemrisikobuffer. Høringen omfat-tet også mulige regelverksendringer som kanbidra til likere kapitalkrav for norske og utenland-ske bankers virksomhet i Norge. Høringsforsla-gene og høringsuttalelsene er nå til vurdering idepartementet.

Dersom de generelle minste- og bufferkraveneikke fullt ut fanger opp risikoen de enkelte ban-kene er utsatt for, skal Finanstilsynet påleggeenkeltbanker eller grupper av banker tilleggskrav(pilar 2-krav). Slike tilleggskrav er like bindendesom de generelle kravene (pilar 1-kravene).Finanstilsynet har de siste par årene fastsatt til-leggskrav for de fleste norske banker. For destørre bankene er kravene mellom 1,5 og 2 pst.

Krav til likviditet

Krav til likviditet og finansieringsstruktur skalblant annet redusere faren for likviditetsproble-mer og smittevirkninger i banksystemet. Økt likvi-ditet og mer langsiktig finansiering gjør bankenemer motstandsdyktige mot markedsuro, og min-dre avhengige av kortsiktig finansiering og likvidi-tet fra sentralbanker. Erfaringsmessig gjør ban-kene seg mer avhengige av kortsiktig markedsfi-nansiering når finansielle ubalanser bygger segopp i økonomien. Dette gjør bankene mer sår-bare, både samlet og hver for seg. Under deninternasjonale finanskrisen fikk mange bankerraskt og samtidig problemer da finansieringsmar-kedene ikke fungerte som normalt. Som et svarpå disse erfaringene er det i EU og Norge innførtkrav om at bankene må ha nok likvide eiendeler tilå dekke hypotetiske utbetalinger gjennom en 30-dagers stressperiode (likviditetsreservekrav).Norske banker oppfylte samlet sett 156 pst. avdette kravet ved utgangen av 2. kvartal 2019. Ban-kene oppfyller også et kommende krav om stabilog langsiktig finansiering av lite likvide eiendeler(«net stable funding ratio», NSFR). Kravet ble ved-tatt i EU i vår, og vil trolig tre i kraft i EU i 2021.

Nytt krisehåndteringsregelverk

Et nytt regelverk om innskuddsgaranti og krise-håndtering av banker trådte i kraft 1. januar 2019,og gjennomfører EUs reviderte innskuddsgaranti-direktiv (DGSD) og det nye krisehåndteringsdi-rektivet (BRRD) i Norge. Foreløpig er det barekrisehåndteringsdirektivet som er innlemmet iEØS-avtalen. Det nye regelverket skal bidra til økttrygghet for bankinnskudd, bedre beredskap og

4 Kapitaldekningsregelverket ble innlemmet i EØS-avtalen29. mars 2019, og vil tre i kraft når alle tre EØS/EFTA-sta-ter har hevet sine konstitusjonelle forbehold, noe som kanskje i andre halvdel av 2019.


lavere risiko i banksektoren. Blant annet skalFinanstilsynet lage planer for hvordan den enkeltebank kan håndteres i kriser. Et sentralt tiltak erintern oppkapitalisering («bail-in»), som inne-bærer at gjeld konverteres til egenkapital, slik atbankens tap dekkes og soliditeten styrkes nok tilat virksomheten kan videreføres.

I de bankspesifikke krisetiltaksplanene tarFinanstilsynet sikte på å pålegge de fleste norskebanker et minstekrav til konvertibel gjeld, etsåkalt MREL-krav. Minstekravet skal sikre at ban-ken kan oppfylle kapitalkravene etter en eventuellkrisehåndtering, og skal i utgangspunktet oppfyl-les med kapitalog gjeldsinstrumenter med lavereprioritet enn ordinær gjeld. En del banker vil der-for måtte utstede gjeldsinstrumenter med lavereprioritet (såkalt etterstilt gjeld eller «tier 3»-gjeld)for å oppfylle kravet. Prisen på slik gjeld forventeså være høyere enn på ordinær gjeld. Over tid børimidlertid finansieringskostnadene være om laguendret, ettersom tapsrisikoen på ordinær bank-gjeld blir lavere.

Midlene i det norske banksikringsfondet bliroverført til to nye fond som skal finansiere hen-holdsvis innskuddsgarantien og krisetiltak.Fondskapitalen utgjorde totalt 35,5 mrd. kronerved utgangen av 2018. Det er mer enn det somkreves etter EUs regler, men likevel bare 2,7 pst.av garanterte innskudd i bankene. Godt kapitali-serte fond bidrar til at eventuelle problemer i

banksektoren kan håndteres på en hensiktsmes-sig måte.

3.4.4 Gjennomføring av EU/EØS-regler

Finansmarkedsreguleringen i Norge er i stor gradbasert på EØS-regler som igjen ofte samsvarermed internasjonale anbefalinger. Etter finanskri-sen har mengden EØS-relevant regelverk i EU øktbetydelig på bank-, forsikrings- og verdipapirom-rådet, og det kommer stadig nye initiativer. For atnorske foretak og markeder skal ha ha velfunge-rende tilknytning til det indre markedet, må rele-vante EU-regler raskt tas inn i EØS-avtalen oggjennomføres i norsk rett. Forsinket gjennomfø-ring av EØS-regelverk kan i noen tilfeller ha alvor-lige skadevirkninger for markedenes funksjons-evne og den finansielle stabiliteten. Selv om nasjo-nalt regelverk i EØS/EFTA-landene i stor grad eri samsvar med kravene i EUs regelverk, er detikke sikkerhet for like rettigheter før det aktuelleEU-regelverket også er innlemmet i EØS-avtalen.

EØS-strukturen innebærer et visst etterslep avregler som skal innlemmes i avtalen, men ettersle-pet er nå større enn vanlig. Det skyldes delvisomfanget og kompleksiteten i regelverket, og del-vis ettervirkninger av at det tok tid å oppnå enig-het om tilpasninger til EUs finanstilsynssystem.Etter at det ble oppnådd enighet om finanstilsyns-systemet i 2016, er et stort antall EU-rettsakter

Figur 3.18 Sammensetning og oppfyllelse av samlet krav til ren kjernekapital for norske banker i prosent av risikovektede eiendeler1

1 De større bankene har fått pilar 2-krav på mellom omtrent 1,5 og 2 pst., og dette nivået er tegnet inn i figuren.Kilde: Finanstilsynet.

0 %

2 %

4 %

6 %

8 %

10 %

12 %

14 %

16 %

18 %

0 %

2 %

4 %

6 %

8 %

10 %

12 %

14 %

16 %

18 %

1996 2000 2004 2008 2012 2016

Kapitalkrav for norske banker

2019

Minstekrav

Bevaringsbuffer

Ren kjernekapitaldekning

Pilar 2-krav

Motsyklisk buffer

Systemrisikobuffer

Buffer for systemviktige banker

Ren kjernekapitaldekning


innlemmet i EØS-avtalen. Det er nå vel 150 retts-akter som er vedtatt i EU, men som ennå ikke ertatt inn i EØS-avtalen. I tillegg vil EU i løpet avhøsten 2019 vedta flere nye EØS-relevante regel-verk.

Det store antallet nye rettsakter vil føre tilmange lov- og forskriftsendringer på finansmar-kedsområdet i årene fremover selv om norsk rett iutgangspunktet ofte er godt i tråd med EU-retten.

Finanstilsynet har som medlem i de tre euro-peiske tilsynsmyndighetene for bank (EBA), for-sikring og pensjon (EIOPA) og verdipapirvirk-somhet (ESMA) god kontakt med finanstilsynenei EØS. Erfaringene med samarbeidet er gode. Detre europeiske tilsynsmyndighetene er viktigepremissgivere for EU-kommisjonens arbeid medvidereutvikling av finansmarkedsregelverket, ogFinanstilsynet gir innspill til dette arbeidet på liklinje med EU-landenes tilsynsmyndigheter.

3.5 Sysselsettings- og inntektspolitikken

3.5.1 Sysselsettingspolitikken

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sen-trale mål for regjeringens økonomiske politikk oger avgjørende for å sikre et bærekraftig velferds-samfunn. Sysselsettingspolitikken skal, sammenmed den øvrige økonomiske politikken, støtte oppunder høy verdiskaping ved å bidra til at flestmulig deltar i arbeidslivet. Høy sysselsetting og

lav arbeidsledighet er viktig for å opprettholdesmå inntektsforskjeller.

Det norske arbeidsmarkedet fungerer gjen-nomgående godt. Sysselsettingen er høy, ogarbeidsledigheten er lavere enn i mange andreeuropeiske land, se figur 3.19A. Det er likevelflere nordeuropeiske land som har høyere syssel-setting enn Norge, se figur 3.19B. Sysselsettingenhar også utviklet seg noe svakere i Norge enn iflere andre land de siste årene, og Norges range-ring av sysselsettingsnivået internasjonalt har der-med falt noe tilbake de siste årene. Samtidig er deten høyere andel som mottar helserelaterte tryg-deytelser i Norge enn i andre land.

Sysselsettingen har økt markert de sisteårene, og mange som tidligere har stått utenforarbeidsmarkedet, har kommet i jobb. Regjeringenarbeider målrettet for å mobilisere tilgjengeligarbeidskraft. Arbeidsmarkedspolitikken skal sikreat flere arbeidsledige kommer i jobb. Samtidig måpersoner som i dag står utenfor arbeidsstyrken,inkluderes. Utsatte grupper med lav eller mangel-full kompetanse skal vies særskilt oppmerksom-het. Gjennom inkluderingsdugnaden, integre-ringsløftet og ny kompetansepolitikk vil regjerin-gen bidra til at flere blir sysselsatt.

Den gode utviklingen i arbeidsmarkedet ven-tes å fortsette, og behovet for arbeidskraft økerogså til neste år. Regjeringen vil bruke den posi-tive utviklingen i arbeidsmarkedet til å inkludereflest mulig fra de gruppene som over tid har ståttsvakt i arbeidsmarkedet, inn i ordinært arbeidsliv.Regjeringen har iverksatt en inkluderingsdugnad

Figur 3.19 Arbeidsledighet og sysselsetting i utvalgte land. 2018

Kilder: OECD og Eurostat.

Arbeidsledighet og sysselsetting i ulike land i 2018

A. Arbeidsledighet. Prosent av arbeidsstyrken

0

5

10

15

20

0

5

10

15

20

Isla

ndTy

skla

ndN

eder

land

Nor

gePo

len

USA

Stor

brita

nnia

Svei

tsD

anm

ark

Irla

ndSv

erig

eEU

Port

ugal

Finl

and

Fran

krik

eIta

liaSp

ania

Hel

las

B. Sysselsetting. Prosent av befolkningen. 15–64 år

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

Hel

las

Italia

Span

iaFr

ankr

ike

Pole

nIr

land EU

Port

ugal

USA

Finl

and

Nor

geSt

orbr

itann

iaD

anm

ark

Tysk

land

Ned

erla

ndSv

erig

eSv

eits

Isla

nd


for å bidra til at flere med nedsatt funksjonsevneog/eller med hull i CVen kommer over i jobb.

Arbeidsmarkedstiltakene er viktige hjelpemid-ler i inkluderingsdugnaden. Gjennom økt bevilg-ning til individuell jobbstøtte og funksjonsassi-stanse i arbeidslivet styrkes innsatsen for at fleremed nedsatt arbeidsevne, psykiske lidelser ellerrusproblemer skal få innpass i arbeidslivet. Innsat-sen under inkluderingsdugnaden vil også mulig-gjøre satsing på arbeidsmarkedstiltak som bl.a.lønnstilskudd og mentor, og bidra til at arbeidsgi-vere ansetter flere personer med nedsatt funk-sjonsevne og/eller med hull i CVen.

Mange innvandrergrupper har lav yrkesdelta-kelse. Mangelfull utdanning og svake kunnskaperi norsk kan gjøre det vanskelig å få innpass iarbeidsmarkedet. Regjeringen vil prioritere tiltakfor å bedre integreringen av innvandrere og harnå foreslått en ny integreringslov, se nærmereomtale i boks 3.9. Regjeringen foreslår samtidigen avvikling av folketrygdens særskilte bestem-melser for flyktninger, og heving av botidskravet ifolketrygden fra tre til fem år. Formålet medendringene er dels at ordningene i størst muliggrad skal likebehandle flyktninger og norskestatsborgere og dels at ordningene skal stimulerepersoner som får opphold i Norge til å være yrkes-aktive.

Regjeringen satte i januar 2018 ned et ekspert-utvalg ledet av professor Steinar Holden som

skulle foreslå mulige tiltak som kunne øke syssel-settingen. Ekspertgruppen la frem sine forslag imars i år i NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring –Tiltak for økt sysselsetting. I fase to, hvor utvalgetble oppnevnt i april, deltar partene i arbeidslivetsammen med fagekspertene. De skal sammenarbeide videre med forslagene fra ekspertgrup-pen. Det tas sikte på at dette arbeidet skal ferdig-stilles våren 2020.

Arbeidsmarkedstiltak er sentrale virkemidlerfor få å flere arbeidsledige over i arbeid og mot-virke at grupper med svake kvalifikasjoner fallerut av arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedstiltak ret-tes mot arbeidsledige og personer med nedsattarbeidsevne. Etter oljeprisfallet i 2014 ble antall til-taksplasser rettet mot arbeidsledige trappet bety-delig opp. I 2017 var det i gjennomsnitt registrert19 500 deltakere på slike tiltak. Det var om lag7 000 flere personer enn i 2014. I takt med denøkte sysselsettingen og nedgangen i arbeidsledig-heten ble antall tiltaksplasser rettet mot arbeids-ledige redusert med om lag 3 000 personer i 2018.Bedringen i arbeidsmarkedet fortsetter, og til-taksnivået for ledige er ytterligere redusert i år, sefigur 3.20A.

Mange arbeidssøkere finner seg arbeid i løpetav kort tid, se figur 3.20B. Av dem som meldte segledig ved utgangen av 2018, var halvparten helteller delvis tilbake i jobb ved utgangen av 1. kvar-tal i år. Ved utgangen av første halvår var nær

Figur 3.20 Arbeidsledighet og arbeidsmarkedstiltak

Kilde: Nav.

B. Overgang til arbeid i 2019 for personer som meldte seg ledige i desember året før. Prosent.

A. Arbeidsmarkedstiltak og registrert arbeidsledighet

0

10

20

30

40

50

60

70

0

10

20

30

40

50

60

70

jan feb mars april mai juni0

2

4

6

8

10

0

5

10

15

20

25

2001 2007 2013 1. halvår2019

Tiltaksplasser for arbeidssøkere, 1000personer (venstre akse)

Registrert ledighet i prosent (høyre akse)

Arbeidsmarkedstiltak og arbeidsledighet


Boks 3.9 Sysselsettingen blant innvandrere

Det er betydelige forskjeller i sysselsetting mel-lom ulike innvandrergrupper, noe som blantannet må ses i sammenheng med forskjeller iinnvandringsårsak, utdanningsnivå og botid iNorge. Blant innvandrere fra vestlige land, derde fleste er arbeidsinnvandrere, er deltakelsen iarbeidsmarkedet på linje med majoritetsbefolk-ningen, se tabell 3.10. Flere innvandrergrupper,blant annet fra Asia, har også høy sysselsettings-andel, mens sysselsettingsandelen gjennomgå-ende er lav for de største innvandrergruppenefra Midt-Østen og Nord-Afrika. Også innad idisse gruppene er det variasjoner mellom land.Forskjellen mellom kvinner og menn ser ut til åvære særlig stor i grupper med lav sysselset-tingsgrad, se tabell 3.10. Det viser at det er sær-lige utfordringer knyttet til å integrere kvinnerfra flere ikke-vestlige land.

En nordisk forskningsrapport har studertsituasjonen i arbeidsmarkedet for innvandrere ide nordiske landene og har vurdert mulige tiltaksom kan øke sysselsettingen blant innvandrer-grupper.1 Rapporten finner at andelen med lavutdanning gjennomgående er høyere i innvan-drerbefolkningen enn i majoritetsbefolkningen,og andelen med lav eller ingen utdanning ersærlig lav blant innvandrere fra land utenforEØS-området. Samtidig er det få jobber i Norgesom ikke krever utdanning. Rapporten under-streker at flere politikkområder bør benyttes forå øke muligheten for at innvandrere kommer ijobb, særlig fremheves god utdanningspolitikk.Samtidig blir også aktiv arbeidsmarkedspolitikktrukket frem som viktig, herunder bruk avlønnstilskudd, og mer bruk av aktivitetskrav formottak av ulike ytelser.

Regjeringen legger stor vekt på å føre en godarbeidsmarkeds- og utdanningspolitikk slik atinnvandrergrupper kan delta i arbeidsmarkedetuavhengig av landbakgrunn. Innvandrere fra

land utenfor EØS-området er en prioritertgruppe for tilbud om å delta på arbeidsmarkeds-tiltak, og Nav forvalter en rekke tiltak som kanbenyttes avhengig av den enkeltes kompetanseog den lokale etterspørselen etter arbeidskraft.

Regjeringen lanserte i fjor en strategi for øktintegrering av innvandrere. Målsettingen er åøke deltakelsen i arbeids- og samfunnsliv gjen-nom en samordnet og helhetlig innsats. Intro-duksjonsprogrammet er et sentralt virkemiddelfor å få nyankomne innvandrere over i arbeid. I2018 gikk 55 pst. av de som avsluttet ordningenover i arbeid eller utdanning. Regjeringen vilstyrke innsatsen for å få flere innvandrere over ijobb og har sendt en ny lov om integrering ogendringer i statsborgerloven på høring. Den nyeloven stiller tydeligere krav til den enkelte flykt-ning og til kommunene som har ansvaret for å ginyankomne flyktninger nødvendig norskopplæ-ring, utdanning eller kvalifisering. I høringsnota-tet foreslår regjeringen blant annet følgende:– Innføre en integreringskontrakt mellom den

enkelte flyktning og kommunen som skalinneholde konkrete mål

– Innføre en rett og plikt til karriereveiledningog kompetansekartlegging

– Innføre mer fleksibilitet i introduksjonspro-grammet. Lengden kan variere fra tre måne-der og opptil fire år. Kravet om et visst antalltimer norskopplæring skal erstattes med etkrav om at den enkelte skal ha oppnådd etvisst nivå i norsk

– Heve kravet til ferdigheter i norsk muntlig forå få innvilget norsk statsborgerskap

– Innføre kompetansekrav for lærere somunderviser i norsk etter integreringsloven

1 Calmfors, L., Sanchez Gassen, N. (2019): IntegratingImmigrants into the Nordic Labour Markets. NordicCouncil of Ministers.


Boks 3.9 forts.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 3.10 Sysselsetting blant innvandrere i 2018 etter fødeland. De 40 største befolkningsgruppene i Norge (aldersgruppen 20–66 år).

I alt Menn KvinnerBefolkningen eksklusive innvandrere .............................. 78,5 80,2 76,7Alle innvandrere.................................................................. 66,6 70,4 62,3Sverige ................................................................................. 82,8 83,1 82,5Tyskland .............................................................................. 78,9 80,6 77,0Serbia ................................................................................... 78,5 80,2 76,8Nederland ............................................................................ 77,8 80,8 73,6Danmark .............................................................................. 77,4 78,9 75,4Litauen ................................................................................. 77,0 78,5 74,9Polen..................................................................................... 76,7 79,1 72,3Kroatia.................................................................................. 76,2 79,0 72,7Island.................................................................................... 75,4 77,1 73,6Storbritannia........................................................................ 74,1 77,1 67,2Finland ................................................................................. 73,3 68,8 76,1Sri Lanka .............................................................................. 72,9 77,5 68,0Latvia .................................................................................... 72,4 72,3 72,6Filippinene ........................................................................... 71,5 80,7 69,6Ukraina................................................................................. 71,3 75,6 69,8Bosnia-Hercegovina............................................................ 71,0 72,9 69,2Romania ............................................................................... 70,0 71,3 68,3Chile ..................................................................................... 69,4 72,7 65,8Thailand ............................................................................... 68,7 67,0 68,9Estland ................................................................................. 67,9 66,8 69,3Frankrike ............................................................................. 67,8 71,7 62,2Russland............................................................................... 66,8 66,3 67,0Bulgaria................................................................................ 66,7 67,9 65,3Spania ................................................................................... 66,4 66,6 66,2USA....................................................................................... 64,8 68,4 61,4India...................................................................................... 64,4 73,0 53,8Vietnam................................................................................ 64,3 67,3 62,1Brasil .................................................................................... 63,7 70,4 61,6Kosovo ................................................................................. 62,5 67,1 57,3Kina ...................................................................................... 61,6 65,9 58,8Etiopia .................................................................................. 59,2 63,3 55,1Afghanistan.......................................................................... 59,0 71,1 41,0Iran ....................................................................................... 58,9 61,1 56,3Tyrkia ................................................................................... 55,0 63,7 43,7Pakistan................................................................................ 54,2 71,0 36,9Eritrea .................................................................................. 51,7 56,1 45,2Marokko .............................................................................. 50,5 57,0 43,3Irak ....................................................................................... 50,4 55,4 43,8Somalia................................................................................. 41,3 50,3 31,2Syria...................................................................................... 30,0 39,5 13,8


60 pst. tilbake i arbeid. Det innebærer likevel atmer enn 40 pst. enten fortsatt er arbeidssøkereeller er registrert i andre kategorier et halvt åretter at de meldte seg ledige. Det tilsier at det erbehov for tett oppfølging overfor personer somhar gått ledig over lang tid. Regjeringen innførte i2017 en forsterket innsats rettet mot langtidsle-dige. Satsingen, som innebærer at dagpengemot-takere med kort tid igjen av dagpengeperioden fåroppfølgingssamtaler fra NAV-kontoret for å moti-veres til forsterket jobbsøking, videreføres i 2020.

Ungdom er en utsatt gruppe i arbeidsmarke-det. I 2018 var 6 pst. i aldersgruppen 15–29 år ver-ken i arbeid eller utdanning. Personer med lavtutdanningsnivå eller innvandrerbakgrunn er over-representert blant ungdom som ikke er i arbeideller står uten tilbud om skoleplass. Regjeringenlegger stor vekt på å hindre at ungdom faller ut avarbeidsmarkedet og viderefører unngdomsinnsat-sen som ble innført i 2017. Ungdomsinnsatsenskal sikre unge under 30 år rask oppfølging fraArbeids- og velferdsetaten.

Personer med nedsatt arbeidsevne har særligeutfordringer med å få innpass i arbeidslivet, og til-taksnivået for denne gruppen har ligget høyt desiste årene. Det legges opp til om lag 58 500 plas-ser i 2019 for arbeidsledige og personer med ned-satt arbeidsevne. Omfanget av arbeidsmarkedstil-takene skal tilpasses konjunktursituasjonen.Arbeidsmarkedet er godt. Sysselsettingen øker ogarbeidsledigheten har avtatt. Det er samtidig blittfærre personer med nedsatt arbeidsevne. Det til-sier noe lavere behov for arbeidsmarkedstiltak tilneste år. Det foreslås derfor en bevilgning som girrom for å gjennomføre om lag 56 000 plasser igjennomsnitt i 2020. I tillegg kommer om lag11 100 plasser til Varig tilrettelagt arbeid (VTA),som rettes inn mot personer som mottar uføre-trygd eller i nær fremtid ventes å få innvilget ufø-retrygd. Bevilgningen til VTA ble styrket i andrehalvår i 2019, og den økte innsatsen videreføres i2020.

Mange som står utenfor arbeidsmarkedet iNorge, mottar en helserelatert trygdeytelse.Andelen med uføretrygd i Norge er høyere enn iandre europeiske land, se figur 3.21A. I både Sve-rige og Danmark har andelen blitt redusert desiste årene, mens det ikke har vært tilfelle iNorge. I 2018 mottok om lag 17 pst. av befolknin-gen i yrkesaktiv alder en helserelatert ytelse, sefigur 3.21C. Denne andelen har holdt seg for-holdsvis stabil de senere årene, og innebærer athver sjette person i yrkesaktiv alder mottar en hel-serelaterte ytelse. Dette skjer samtidig som folke-helsen stadig bedres, noe som gjenspeiles i stadig

økende levealder. Mer enn halvparten av demsom får en helserelatert ytelse, mottar uføretrygd.Antallet mottakere av uføretrygd har økt det sisteåret. Ved utgangen av første halvår 2019 var detregistrert 347 000 personer med uføretrygd. Dettilsvarer 10,2 pst. av befolkningen og er 0,4 pro-sentenheter høyere enn på samme tid i fjor. Noeav økningen må ses i sammenheng med økt over-gang fra arbeidsavklaringspenger (AAP) som tro-lig skyldes endringene i regelverket av AAP somtrådte i kraft 1. januar 2018. Hensikten medendringene var å gjøre AAP-ordningen mer mål-rettet. Den maksimale varigheten for å kunnemotta AAP ble redusert. Det ble i tillegg foretatten presisering av kravene til helseproblemer for åfå innvilget ytelsen og for å få forlenget stønadspe-rioden utover maksimal varighet. Ved utgangen avførste halvår 2019 mottok 119 000 personer AAP,svarende til 3,5 pst. av befolkningen i aldersgrup-pen 18–66 år. Det er 0,5 prosentenheter lavereenn ved utgangen av første halvår i fjor.

Regjeringen legger vekt på å få flere motta-kere av helserelaterte trygdeytelser over i ordi-nært arbeid. Langvarig sykefravær øker sannsyn-ligheten for at personer mister fotfestet i arbeids-markedet. Tall fra Nav viser at hver tredje motta-ker av AAP går direkte over på uføretrygd. Tidligog tett oppfølging har derfor betydning for å hin-dre varig frafall fra arbeidslivet. Andelen som mot-tar en helserelatert trygdeytelse, øker med alde-ren. Tilstrømmingen av unge til AAP-ordningeneller til uføretrygd er likevel bekymringsfull. Overtid har andelen som mottar enten AAP eller uføre-trygd økt blant personer under 30 år, se figur3.21B. Andelen personer som mottar uføretrygd idenne aldersgruppen, har doblet seg de siste tiårene. Regjeringen foreslår å styrke innsatsenoverfor unge AAP-mottakere, med tettere oppføl-ging til neste år. Unge som mottar AAP har i storgrad liten eller ingen arbeidserfaring. De vil der-for motta minsteytelsen i AAP, som er 2G. Nivåetpå denne minsteytelsen er likevel vesentlig høy-ere enn gjennomsnittlig inntekt, inkludert studie-støtte, for personer i aldersgruppen 18–24 år somikke mottar trygd. Det er uheldig at det på kortsikt kan fremstå som mer lønnsomt å mottaarbeidsavklaringspenger enn å arbeide eller tautdanning, når det på lang sikt kan føre til øktrisiko for langvarig utenforskap. Regjeringen fore-slår derfor å redusere minsteytelsen for nye mot-takere av AAP under 25 år fra 2G til 2/3 av 2Gmed virkning fra 1. februar 2020. Det tilsvarernivået på andre ytelser som kvalifiseringsstønadog introduksjonsstønaden. Det foreslås i tillegg åavvikle ung ufør-tillegget til alle nye mottakere av


AAP. Regjeringens forslag til tettere oppfølging oglavere minsteytelser for unge mottakere av AAPer i tråd med anbefalingene fra NOU 2019: 7Arbeid og inntekssikring – Tiltak for økt sysselsetting.

Intensjonsavtalen for et mer inkluderendearbeidsliv (IA-avtalen) står sentralt i regjeringensarbeid med å redusere utenforskapet. Det over-

ordnede målet for IA-samarbeidet er å skape etarbeidsliv med plass til alle gjennom å forebyggesykefravær og frafall i arbeidslivet. Det samledesykefraværet har holdt seg stabilt de siste årene,og i 2018 tilsvarte sykefraværet 5,8 pst. av alleavtalte dagsverk. I IA-avtalen som gjelder frem til2022, er det et mål at sykefraværet skal reduseres

Figur 3.21 Helserelaterte trygdeytelser1 For Nederland og Storbritannia er det benyttet tall for aldersgruppen 15–64 år.2 Tall frem til utgangen av første halvår 2019.3 Tall for mottakere av sykepenger er for første halvår.4 Det er ikke justert for at man kan motta flere ytelser samtidig.Kilder: OECD, Nav, Statistisk sentralbyrå, Försäkringskassan og Danmarks statistik.

A. Uføretrygd i Norge og enkelte andre land. Prosent av befolkningen 20–64 år1

0

2

4

6

8

10

12

0

2

4

6

8

10

12

1990 1995 2000 2005 2010

Norge Sverige

Danmark Nederland

Storbritannia

2018

Helserelaterte trygdeytelser

0

1

2

3

4

5

6

0

1

2

3

4

5

6

2000 2003 2006 2009 2012 2015

Uføretrygd Arbeidsavklaringspenger

B. Personer under 30 år som mottar uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger2

C. Helserelaterte trygdeytelser. 1000 personer og prosent av bosatte i Norge (18–66 år). Målt ved utgangen av året3,4

0

4

8

12

16

20

0

100

200

300

400

500

600

700

800

2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2018

Antall mottakere av helserelaterte ytelser ikke registrert bosatt i Norge

Antall mottakere av sykepenger bosatt i Norge

Antall mottakere av AAP bosatt i Norge

Antall mottakere av uføretrygd bosatt i Norge

Mottakere av helserelaterte trygdeytelser bosatt i Norge i prosent. av befolkningen (høyre akse)

2019


med 10 pst. sammenlignet med årsgjennomsnitteti 2018. Det tilsier et nivå på 5,2 pst. Sykefraværethar økt noe de siste kvartalene, og i 2. kvartal2019 var det samlede sykefraværet 2 pst. høyereenn gjennomsnittet i fjor. Avstanden til målet i IA-avtalen har dermed økt noe. Langvarig sykefra-vær øker sannsynligheten for å miste fotfestet iarbeidsmarkedet. Det er derfor særlig viktig medtiltak som kan bidra til redusert langtidssykefra-vær.

Det gjelder i dag en rekke særregler for per-mitteringer i fiskeindustrien. Permitterte i fiskein-dustrien kan motta dagpenger under permitteringi inntil 52 uker i løpet av en periode på18 måneder, mens hovedregelen ved permitteringer 26 uker. Rammevilkårene for fiskeindustrienhar endret seg over tid, blant annet som følge avstørre fartøyer og utbredelse av oppdrettsnærin-gen. Sammen med et bedret arbeidsmarked tilsierdet at den maksimale perioden med dagpengerunder permitteringer i fiskeindustrien kan reduse-res. Regjeringen foreslår å redusere maksimalperiode med dagpenger under permitteringer ifiskeindustrien fra 52 til 26 uker i løpet av18 måneder slik at den blir som i regelverket forpermitterte for øvrig. Det åpnes for at periodenkan utvides til inntil 52 uker ved ekstraordinæreog uforutsette situasjoner. Endringen foreslåsiverksatt fra 1. juli 2020. De øvrige særreglene forfiskeindustrien opprettholdes.

3.5.2 Det inntektspolitiske samarbeidet

Partene i arbeidslivet har ansvaret for gjennomfø-ringen av lønnsoppgjørene. Lønnsoppgjørene erlagt opp slik at sentrale tariffområder i konkurran-seutsatt sektor (det såkalte frontfaget) forhandlerførst. Partene er enige om å holde lønnsveksteninnenfor rammer som konkurranseutsatt sektorkan leve med over tid. Det inntektspolitiske sam-arbeidet bidrar til at myndighetene og partene iarbeidslivet har en felles forståelse av den økono-miske situasjonen og hvilke utfordringer norskøkonomi står overfor. Regjeringens kontaktutvalgog Det tekniske beregningsutvalget (TBU) er vik-tige møtepunkter for å bygge en slik felles forstå-else. Myndighetene har ansvaret for at lover ogregler legger til rette for et velfungerende arbeids-marked.

Lønnsveksten ser ut til å være på vei opp, mener fortsatt lavere enn i perioden fra årtusenskiftetog frem til oljeprisfallet, se figur 3.22A. Sammenmed en svekkelse av kronen har de moderatelønnsoppgjørene bidratt til en betydelig bedringav den kostnadsmessige konkurranseevnen siden2013. Mens timelønnskostnadene i industrien iNorge var 52 pst. høyere enn et gjennomsnitt avvåre handelspartnere i EU i 2013, var forskjellenkommet ned til 30 pst. i fjor, ifølge TBU.

Årets oppgjør er et mellomoppgjør. I privatsektor kom frontfaget, bestående av NHO, LO ogYS, til enighet etter mekling hos Riksmekleren.

Figur 3.22 Lønnsutvikling1 Vekst i reallønn er beregnet av OECD. Nominell lønnsvekst per årsverk er deflatert med privat konsumdeflator. Tallene for

Norge avviker noe fra tall i TBU-rapportene.Kilder: Statistisk sentralbyrå og OECD Employment Outlook 2019.

B. Gjennomsnittlig årlig vekst i reallønn1. Prosent

A. Gjennomsnittlig årlig vekst i årslønn. Prosent

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

2000–2007 2007–2018

Norge Sverige USA Tyskland OECD

0

1

2

3

4

5

0

1

2

3

4

5

2000–2013 2014–2018

Lønnsutvikling


På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i for-ståelse med LO, ble årslønnsveksten i industriensamlet i NHO-området anslått til 3,2 pst. i 2019. Iandre oppgjør som er forhandlet ferdig, er par-tene gjennomgående kommet til enighet innenforrammen til industrien.

På bakgrunn av resultatene fra de gjennom-førte oppgjørene anslås årslønnsveksten til3,2 pst. i år, uendret fra Revidert nasjonalbudsjett2019. Med en anslått vekst i konsumprisene på2,3 pst. innebærer det en reallønnsvekst på0,9 pst. i år, opp fra 0,1 pst. i fjor, da real-lønnsveksten ble trukket ned av en markertøkning i elektrisitetsprisene. Etter skatt var real-lønnsveksten i fjor på 0,3 pst., ifølge TBU. Bådeårslønnsveksten og reallønnsveksten er ventet åta seg videre opp neste år, se omtale i kapittel 2.1.

Selv om reallønnsveksten i Norge har værtnegativ de siste tre årene sett under ett, er real-lønnsveksten sett over en lengre periode fortsattklart høyere enn OECD-gjennomsnittet, se figur3.22B. De siste elleve årene har reallønnsveksten iNorge vært om lag på linje med utviklingen i Sve-rige og Tyskland, og om lag dobbelt så høy somOECD-gjennomsnittet.

3.6 Statens gjeldsforvaltning

3.6.1 Statens lånebehov og målsettingen for gjeldsforvaltningen

Staten låner for å finansiere blant annet avdrag påstatens gjeld og netto utlån i statsbankene. Nårstaten låner samtidig som den sparer i Statenspensjonsfond utland (SPU), er det i hovedsak for åfremme en stabil utvikling i norsk økonomi. Brukav petroleumsinntekter i tråd med handlingsrege-len legger til rette for stabile forventninger ivalutamarkedet.

I tråd med lov om Statens pensjonsfond blirdet oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjet-tet foreslått dekket ved en overføring fra SPU.Avdrag på statsgjelden og netto utlån i statsban-kene mv. blir dekket ved nye låneopptak og/ellerved å trekke på statens kontantbeholdning. Statenhar ut fra forslaget i Prop. 1 S (2019–2020) Stats-budsjettet 2020 et brutto finansieringsbehov på10,1 mrd. kroner i 2020. Se for øvrig omtale i kapit-tel 7 i Statsbudsjettet 2020. Store poster i lånebe-hovet for 2020 er blant annet utlån i statsbankene.

Målet for statens gjeldsforvaltning er å dekkestatens lånebehov til så lave kostnader som mulig,samtidig som det tas hensyn til den risikoen sta-ten påtar seg i forbindelse med låneopptakene.Innenfor denne overordnede målsettingen legges

det vekt på at statens opplåning skal bidra til åopprettholde og utvikle velfungerende og effek-tive finansmarkeder i Norge.

3.6.2 Hovedtrekk ved statens gjeldsstrategi

Finansdepartementet har ansvaret for forvaltnin-gen av statens gjeld. Basert på et mandat fradepartementet har Norges Bank ansvaret for denoperative forvaltningen av statsgjelden. Bankenskal blant annet gjennomføre låneopptak innenforrammer gitt av Finansdepartementet, bidra til etvelfungerende annenhåndsmarked for statspapi-rer og ev. inngå derivatavtaler som rentebytteavta-ler.

Frem til og med 2019 har Norges Bank fåttbetalt for de tjenester som banken yter til Finans-departementet i forvaltningen av statens gjeld oglikviditet, samt drift og forvaltning av statens kontii Norges Bank. Fra 2020 skal Norges Bank selvdekke disse kostnadene over sitt budsjett. Dettefølger av den nye sentralbankloven som trer ikraft 1. januar 2020.

Staten dekker behovet for langsiktig finansier-ing ved å selge omsettelige og langsiktige lånepa-pirer med fast rente (statsobligasjoner) i detinnenlandske markedet. Staten låner også kortsik-tig i markedet gjennom salg av statskasseveksler,som er lån med løpetid på ett år eller mindre. Denkortsiktige opplåningen medvirker til at det tilbysstatspapirer med ulike løpetider i markedet.

Staten har normalt avgrenset låneopptakene tilløpetider på inntil ti år, men det kan også væreaktuelt å utstede lån med lengre løpetid. Det leg-ges vanligvis ut et nytt tiårig lån hvert år. Lånenebygges gradvis opp ved utvidelser. Det er ønskeligå begrense antall «serier» eller «referanselån» iobligasjonsmarkedet, slik at disse kan bygges opptil et tilstrekkelig stort beløp. Et stort uteståendevolum i hvert lån gjør det mulig for aktørene imarkedet å handle relativt store poster uten at pri-sene i markedet blir påvirket, noe som redusererrisikoen for investorene og dermed også deresavkastningskrav. Det er normalt utestående firestatskasseveksler med ulik løpetid. I tillegg til å gigunstige lånevilkår for staten samlet sett, girdenne strategien også en sammenhengende ren-tekurve uten kredittrisiko som kan tjene som etutgangspunkt for prising av andre lån med ulikrentebinding. Statens tilbud av statspapirer bidrarpå denne måten til å gjøre finansmarkedet i Norgemer effektivt.

I statsgjeldsforvaltningen legges det vekt på ågi aktørene i markedet god informasjon om sta-tens lånestrategi. Et låneprogram med kalender


for auksjoner i statsobligasjoner og statskasse-veksler blir normalt publisert for ett år av gangen idesember året før, sammen med planlagt opplå-ning for året. Kalenderen er ikke bindende, oginnebærer således at auksjoner kan avlyses ellersuppleres. Ved inngangen til hvert kvartal gis detinformasjon om planlagt opplåningsvolum i kvar-talet. I tillegg publiseres det kvartalsrapporter ogårsrapport om forvaltningen av statsgjelden. Infor-masjonen blir lagt ut på Norges Banks nettsider.

3.6.3 Valg av løpetid for statsgjeldporteføljen

Historisk har langsiktige lån hatt en høyere mar-kedsrente enn kortsiktige lån. Over tid vil derforstaten trolig kunne oppnå lavere rentekostnaderved å redusere rentebindingen på statsgjelden. Påden annen side vil en forvente at rentekostnadenesvinger mer ved redusert rentebinding. Statenbruker rentebytteavtaler for å redusere rentebin-dingen på statsgjelden sammenlignet med detsom følger direkte av strategien der en sprer opp-låningen over løpetider fra 0 til 10 år. Dette er avta-ler der staten i en avtalt periode mottar en fastlangsiktig rente og betaler en kortsiktig flytenderente på et avtalt underliggende beløp. Motpar-tene i avtalene er banker. Bruk av rentebytteavta-ler gir staten fleksibilitet til å endre gjennomsnitt-lig rentebinding på gjeldsporteføljen uten at opp-låningsstrategien blir endret.

Mandatet for Norges Banks forvaltning avstatsgjelden gir banken fullmakt til å inngå rente-bytteavtaler i statens navn. Det inngås bare rente-bytteavtaler med motparter som har tilfredsstil-lende kredittvurdering hos de største kredittvur-deringsselskapene på avtaletidspunktet. For åredusere statens kredittrisiko ved slike avtaler,krever staten sikkerhet i form av et kontantinn-skudd dersom markedsverdien i statens favør avavtalene overstiger en fastsatt terskelverdi. Dettekontantinnskuddet plasseres på konto i Norges

Bank. Terskelverdien varierer med motpartenskredittvurdering. På denne måten holdes kreditt-risikoen på et relativt lavt nivå. Det er i dag ikke etkrav etter avtalene at staten innbetaler slik kon-tantsikkerhet til motpartene. Norges Bank haranbefalt overfor Finansdepartementet at avtalenereforhandles slik at også staten vil måtte innbetalesikkerhet. Slike tosidige avtaler er vanlig mar-kedspraksis mellom banker, og etter hvert ogsåfor statsgjeldsforvaltere. Innskudd som sikker-hetsstillelse skiller seg fra vanlige bankinnskuddved at det potensielle tapet er svært begrenset.Volumet av sikkerhetsstillelsen vil alltid være likmarkedsverdien av rentebytteavtalene, slik atnetto markedsverdi av stilt sikkerhet tillagt rente-bytteavtaler er null.

Finansdepartement har bedt Stortinget omfullmakt til å gjennomføre slike innskudd. Depar-tementet vil også be Norges Bank vurdere omhovedstyret bør fastsette en øvre ramme for sik-kerhetsplasseringer, forutsatt Stortingets tilslut-ning til at slike kan gjennomføres.

Ved utgangen av første halvår 2019 var detsamlet utestående rentebytteavtaler for om lag40 mrd. kroner med 8 ulike motparter. Se NorgesBanks nettsider for en oversikt over inngåtte avta-ler.

3.6.4 Utviklingen i statsgjelden

Ved utgangen av 2018 var statens bruttogjeld omlag 524 mrd. kroner, jf. tabell 3.11. Statens bruttofordringer var på samme tid om lag 9 767 mrd.kroner, hvorav 8 483 mrd. kroner i Statens pen-sjonsfond. Statskassens netto fordringer var omlag 9 072 mrd. kroner, jf. Meld. St. 3 (2018–2019)Statsrekneskapen 2018.

Fra utgangen av 2008 til utgangen av førstehalvår 2019 har statsgjelden økt fra 350 mrd. kro-ner til 496 mrd. kroner, jf. også figur 3.23, somviser statens markedsgjeld fordelt på ulike låne-former.

1 Lån med lengre løpetid enn ett år. 2 Lån med løpetid inntil ett år.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 3.11 Sammensetningen av statsgjelden. Mill. kroner

31.12.17 31.12.18 30.06.19

Langsiktige lån1................................................................... 390 000 400 101 380 000

Kortsiktige markedspapirer2 ............................................. 74 000 66 000 58 000

Andre kortsiktige lån ......................................................... 58 047 57 768 58 238

Statsgjeld i alt....................................................................... 522 047 523 869 496 238


3.6.5 Opplåningen i 2019

Langsiktige lån

Statens opptak av langsiktige lån i det innenland-ske markedet har siden 1991 i hovedsak skjeddgjennom auksjoner av obligasjoner. Det er fortiden åtte referanselån i markedet, jf. tabell 3.12.

Fra inngangen til 2019 og frem til og medutgangen av august ble det avviklet ti auksjoner,med et samlet volum på 25 mrd. kroner. Den gjen-nomsnittlige renten i auksjonene i denne perioden

er 1,47 pst. Gjennomsnittet for hele 2018 var1,66 pst. Forskjellen reflekterer et noe lavere ren-tenivå for statsobligasjoner hittil i år sammenlig-net med fjoråret.

En indikator på hvor vellykket en auksjon harvært, er den effektive renten som oppnås i auksjo-nen sammenlignet med rentenivået i annenhånds-markedet på samme tidspunkt. En slik sammen-likning kan kun gjøres i de tilfellene der en utvideret eksisterende lån. Renten som oppnås i en auk-sjon av norske statsobligasjoner ligger normalt

Figur 3.23 Utestående markedsgjeld1, mrd. kroner1 Ved utgangen av første halvår for 2019.Kilde: Finansdepartementet.

0

100

200

300

400

500

600

0

100

200

300

400

500

600

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Statsobligasjoner Statskasseveksler utenom bytteordningen Statskasseveksler i bytteordningen

Utestående markedsgjeld

1 Inkluderer statens egenbeholdning til bruk i markedspleien.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 3.12 Statsobligasjoner. Utestående i referanselån per 1. september 20191

BørsnummerFørste gang

lagt ut ForfallNominelt pålydende beløp

(mill. kroner) Kupongrente

NST 474 25.05.10 25.05.21 88 000 3,75

NST 475 24.05.12 24.05.23 73 000 2,00

NST 476 14.03.14 14.03.24 47 000 3,00

NST 477 13.03.15 13.03.25 35 000 1,75

NST 478 19.02.16 19.02.26 36 000 1,50

NST 479 17.02.17 17.02.27 39 000 1,75

NST 480 26.04.18 26.04.28 37 000 2,00

NST 481 06.03.19 06.09.29 27 000 1,75


mellom samtidig kjøps- og salgsrente i annen-håndsmarkedet på auksjonstidspunktet.

Ved tilstrekkelig interesse for auksjonene, kanen oppnå best mulig resultat i form av lave låne-kostnader. Én måte å måle denne interessen på erforholdet mellom samlet budvolum og volumetsom blir lagt ut i auksjonen. I de auksjonene somhar vært gjennomført hittil i år har dette forholds-tallet variert mellom 1,53 og 4,75, mens gjennom-snittet har vært 2,7. I 2018 var forholdstallet 2,9.

I tillegg til auksjonene ble det i februar 2019arrangert en såkalt syndikering i et nytt tiårigstatsobligasjonslån, med et volum på 15 mrd. kro-ner til markedet. Syndikering er en form for låne-opptak hvor låntaker, i dette tilfellet den norskestat, inviterer flere banker – syndikatet – til å sam-arbeide om å hente inn penger til et lån. Syndika-tet vil kontakte investorer både i Norge og utlan-det for å kartlegge interessen for å kjøpe obliga-sjonen som utstedes. I motsetning til ved en auk-sjon, der endelig pris er ukjent på forhånd, vilinvestorene i en syndikering bli fortløpende infor-mert om pris og volum. Syndikering antas åkunne nå frem til flere investorer enn auksjoner.Metoden gir også utsteder mulighet til å påvirkesammensetningen av investorer. Selv om volumetofte er større i syndikering enn ved en auksjon, erlåneformen likevel fleksibel med hensyn til hvormye som lånes og tidspunkt for gjennomføring. Isyndikeringen i februar 2019 oppnådde staten enlånerente på 1,8 pst. Det ble også gjennomført ensyndikering i 2018, og Norges Bank tar sikte på åbenytte denne låneformen når det legges ut nyelangsiktige lån.

Det ble i januar gjennomført to tilbake-kjøpsauksjoner i statsobligasjonslånet som forfalti mai 2019. I auksjonene ble det kjøpt tilbake obli-gasjoner for 11,2 mrd. kroner. I april kjøpte Nor-ges Bank tilbake ytterligere 650 mill. kroner idette lånet, etter å ha bedt om priser via OsloBørs’ handelssystem. Hensikten med tilbakekjøper særlig å bidra til likviditeten i lånene ved å gjøredet mulig for investorene å tilpasse tidspunktet forreplassering av sine investeringer. Slike tilbake-kjøp regnes som ekstraordinære avdrag. De blirikke lagt til statens egenbeholdning, men brukestil å skrive ned den utestående beholdningen ilånet.

Kortsiktige lån – statskasseveksler

Den kortsiktige opplåningen i markedet skjergjennom salg av statskasseveksler. Dette er papi-rer uten kupongrente, hvor avkastningen er knyt-tet til kursen de blir lagt ut til. Med dagens opp-

legg åpnes nye veksellån med 12 måneders løpe-tid fire ganger i året. Forfallet er knyttet til opp-gjørsdatoene for standardkontrakter i de interna-sjonale markedene, de såkalte IMM-datoene.

Fra inngangen til 2019 og frem til og medutgangen av august var det emittert til sammen48 mrd. kroner i statskasseveksler, med en gjen-nomsnittlig auksjonsrente på 1,12 pst. I sammeperiode forfalt det veksler for 50 mrd. kroner.

Andre kortsiktige lån

Andre kortsiktige lån omfatter alminnelige kon-tolån fra statsinstitusjoner og statlige fond, samteventuelle kontolån fra institusjoner som kan blipålagt å plassere overskuddslikviditet som kon-tolån til staten. Ved utgangen av juni 2019 var detotale plasseringene under fullmakten for andrekortsiktige lån om lag 58 mrd. kroner. Dette inklu-derer ikke kontolån fra ordinære fond (konto-gruppe 81 i statsregnskapet)5. Den største plasse-reren er den banken som forvalter likviditeten iforbindelse med visse skatte- og avgiftsbetalinger.Kontolånsplasseringene varierer mye gjennomåret.

Egenbeholdningen

Primærhandlerne er banker som har forpliktetseg til å bidra til likviditeten i statsobligasjonsmar-kedet. Hver primærhandler har rett til å inngågjenkjøpsavtaler med staten i alle statspapirer forinntil 2 mrd. kroner i hvert statspapir. Primær-handlerne låner da statspapirer fra statens egen-beholdning. Grunnet lav utnyttelse over tid avgjenkjøpsadgangen, ble egenbeholdningen redu-sert fra 8 mrd. kroner til 4 mrd. kroner i 2018. Storinteresse for gjenkjøpsavtaler i det korteste stats-obligasjonslånet gjorde at egenbeholdningen idette lånet ble økt med 2 mrd. kroner i mai 2019.

Attestasjonsoppdrag

Siden 1. januar 2015 har Norges Bank stått for denoperative gjennomføringen av statsgjeldsforvalt-ningen, basert på et mandat fra Finansdeparte-mentet. Som ledd i departementets kontrollvirk-somhet har departementet bedt Norges Banksrepresentantskap om å gjennomføre årlige attesta-sjonsoppdrag på områdene regnskapsføring ogbetaling innenfor den delen av statsgjeldsforvalt-

5 Kontolån av denne typen er ikke lån i vanlig forstand, blantannet fordi kreditor, som er et fond under et departement,ikke på noe tidspunkt kan disponere hovedstolen.


ningen som utføres av Norges Bank. For rappor-teringsåret 2015 omfattet dette attestasjonsopp-draget både rammeverk og prosesser samt ban-kens etterlevelse, mens fra og med regnskapsåret2016 omfatter oppdraget kun bankens etter-levelse. Tilsynssekretariatet for Norges Banksrepresentantskap har engasjert bankens eksternerevisor (Deloitte AS) for å utføre attestasjonsopp-draget. Attestasjonsuttalelser avgitt for perioden2015–2018 er uten særskilte merknader.

3.7 Klimapolitikken

3.7.1 Innledning

I Parisavtalen, som trådte i kraft i 2016, forplikterpartene seg til å holde gjennomsnittlig tempera-turøkning godt under 2 °C sammenlignet medførindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense tempe-raturøkningen til 1,5 °C. For å oppnå det langsik-tige temperaturmålet setter avtalen opp et kollek-tivt utslippsmål. Det går ut på at partene tar siktepå at de globale klimagassutslippene når toppunk-tet snarest mulig og deretter at utslippene reduse-res raskt, slik at det blir balanse mellommenneskeskapte utslipp og opptak av klimagasseri løpet av andre halvdel av dette århundret (klima-nøytralitet).

I oktober 2018 la FNs klimapanel frem en spe-sialrapport om virkningene av klimaendringeneved en oppvarming på 1,5 °C og beregninger forhvor mye globale utslipp må reduseres for å nådenne målsettingen. Rapporten peker på at det erbetydelig lavere risiko for både mennesker ognatur ved 1,5 °C temperaturøkning enn ved 2 °C.For å begrense oppvarmingen til 1,5 °C må de glo-bale klimagassutslippene reduseres med 40–50 pst. innen 2030 sammenlignet med 2010, oginnen midten av århundret må det være balansemellom utslipp og opptak av klimagasser. Reduk-sjoner i denne størrelsesorden vil kreve rask ogomfattende omstilling i alle sektorer.

I 2017 økte globale utslipp av klimagasser etterat de i noen år har vært stabile. Anslag tyder påvekst i globale utslipp også i 2018. Oppgangen desiste to årene, som kan anslås til rundt 4 pst., skyl-des primært økt bruk av kull, samt vedvarendevekst i forbruket av olje og gass.

Landenes nasjonalt fastsatte bidrag til Parisav-talen er langt fra tilstrekkelig til å bringe globaleutslipp på en bane mot Parisavtalens mål. I forbin-delse med at landene skal melde inn oppdatertebidrag i 2020, inviterte FNs generalsekretær stats-ledere til et klimatoppmøte i september 2019 derformålet var å øke de globale klimaambisjonene.

På møtet varslet flere land at de vil revidere ellerforsterke sine mål under Parisavtalen, inklusiveNorge. Landene vil i tråd med avtalen melde inneventuelle nye mål i 2020. Det var også flere landog finansielle institusjoner som annonserte at deer villig til å øke bidraget til klimafinansiering.

3.7.2 Norges klimamål og samarbeid med EU

Norge har under Parisavtalen meldt inn at vi vilpåta oss en forpliktelse om å redusere utslippeneav klimagasser med minst 40 pst. i 2030 sammen-lignet med nivået i 1990. Det tilsvarer EUs mål, ogNorge vil oppfylle Parisforpliktelsen for 2030sammen med EU. Stortinget har gitt samtykke tilå slutte seg til en avtale som innlemmer det rele-vante klimaregelverket i EØS-avtalens protokoll31. Avtalen er nå til behandling i EU, og må deret-ter behandles i EØS-komiteen før den trer i kraft.

En avtale innebærer at Norge tar del i EUs kli-marammeverk fra 2021 til 2030. Rammeverketbestår av tre pilarer: kvotesystemet, forordningenom innsatsfordeling og regelverket for bokføringav skog- og arealbruk. Norge har deltatt i EUskvotesystem siden 2008. Norske bedrifter bidrardermed på lik linje med bedrifter i EU til å redu-sere kvotepliktige utslipp med 43 pst. fra 2005 til2030. For ikke-kvotepliktige utslipp har hvert landfått et utslippsmål mellom 0 og 40 pst. Norge harfått et mål om å redusere ikke-kvotepliktigeutslipp med 40 pst. Regelverket åpner for flere for-mer for fleksibilitet, blant annet kan land somoveroppfyller sin forpliktelse selge sitt overskuddtil andre land. Det åpnes også for at noen land fårbegrenset adgang til å konvertere kvoter fra EUskvotesystem til å oppfylle forpliktelsen. Norge vilkunne benytte inntil knapt 6 mill. kvoter fra kvote-systemet over tiårsperioden. I Granavolden-platt-formen står det at regjeringen vil at Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst45 pst. sammenlignet med 2005. Regjeringen harsom mål at reduksjonen skjer gjennom innenland-ske tiltak og planlegger for dette. Om strengt nød-vendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyt-tes.

Regelverket for bokføring av utslipp og opptaki sektoren skog og andre arealer stiller blant annetkrav om at samlede utslipp ikke skal overstigeopptaket i sektoren i perioden 2021–2030 (nettonull utslipp) beregnet med utgangspunkt i EUsbokføringsregelverk. Dersom et land ikke oppnårnetto null utslipp gjennom nasjonale tiltak i skog-og arealbrukssektoren, må det bokførte utslippetdekkes inn ved kjøp av skogkreditter fra andreland eller ved ytterligere reduksjon i andre ikke-


kvotepliktige sektorer nasjonalt eller ved kjøp avutslippsenheter fra andre land.

Regjeringen vil at Norge skal forsterke sitt kli-mamål under Parisavtalen og at det forsterkedemålet for 2030 skal gjennomføres i samarbeid medEU. Regjeringen vil arbeide for at EUs samledeambisjonsnivå øker til 55 pst. kutt i 2030 sammen-lignet med 1990, og melde inn et forsterket norskklimamål i tråd med EUs ambisjoner. Hvis en storaktør som EU forsterker sine mål, vil det utløsemer teknologiutvikling og omstilling av nærings-livet.

3.7.3 Norsk klimapolitikk og utslipp av klimagasser

Norge fører en ambisiøs klimapolitikk. Hovedvir-kemidlene i norsk klimapolitikk er, og skal være,sektorovergripende virkemidler i form av klima-gassavgifter og omsettbare utslippskvoter. Over80 pst. av klimagassutslippene i Norge er dekketav kvoteplikt og/eller CO2-avgift. Disse virkemid-lene setter en pris på utslipp av klimagasser ogbidrar dermed til at produksjon og forbruk vris imer klimavennlig retning. Som et tillegg til kvoterog avgifter brukes direkte regulering, standarder,avtaler og subsidier til utslippsreduserende tiltak,herunder støtte til forskning og teknologiutvik-ling.

Ikke-kvotepliktige utslipp utgjør rundt halvpar-ten av norske utslipp og består i all hovedsak avutslipp fra transport, jordbruk, avfall og HFK/PFK. Nesten 70 pst. av ikke-kvotepliktige utslip-pene er ilagt avgift. Det generelle avgiftsnivået påutslipp av klimagasser i 2019 er 508 kroner pertonn CO2-ekvivalenter. Denne omfatter tilnærmetall ikke-kvotepliktig bruk av fossile drivstoff samtklimagassene HFK og PFK.

Utslippene i jordbruket er ikke omfattet avavgift, og det er få virkemidler som er særskiltutformet for å redusere disse utslippene. I juni2019 inngikk regjeringen en avtale med jordbru-kets organisasjoner om å redusere utslippene avklimagasser og å øke opptaket av karbon i jord-bruket. Det er satt et mål om at utslippene samletskal reduseres med 5 mill. tonn CO2-ekvivalenterover perioden 2021–2030.

Halvdelen av norske utslipp er omfattet av deteuropeiske kvotesystemet for bedrifter, i hoved-sak petroleumssektoren og industrien. Siden som-meren 2017 har kvoteprisen økt betydelig og denhar i hele 2019 ligget godt over 200 og opp mot300 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Petrole-umssektoren og innenriks luftfart er i tillegg tilkvoteplikt også ilagt CO2-avgift.

I budsjettet for 2020 foreslår regjeringen flereendringer som forsterker klima- og miljøinnret-ningen av avgiftssystemet. Regjeringen foreslår åfjerne fritak og lave satser i CO2-avgiften på mine-ralske produkter samtidig som den generelle sat-sen økes med 5 pst., slik at avgiften i 2020 blir på544 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Dette giren mer lik prising av ikke-kvotepliktige utslipp ogen mer kostnadseffektiv klimapolitikk. Videreøkes også CO2-avgiften for petroleumsvirksomhe-ten og innenriks, kvotepliktig luftfart med 5 pst.Omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikkentrappes også opp fra 12 til 20 pst. i 2020. I tråd medGranavolden-plattformen foreslås reduksjoner iveibruksavgiften som kompenserer for at øktCO2-avgift og økt omsetningskrav for biodrivstoffgir økte priser på drivstoff.

På utgiftssiden av budsjettet foreslås det enbetydelig satsing på klimavennlige transportløs-ninger. Økt bevilgning til Nullutslippsfondetunder Enova skal prioriteres til tiltak for å redu-sere utslipp fra næringstransport. Regjeringenforeslår også tiltak for å stimulere til økt bruk avnull- og lavutslippsløsninger i skipsfarten. Videreforeslår regjeringen at det bevilges 700 mill. kro-ner i ny investeringskapital til Nysnø Klimainves-teringer AS. Dette er nær en dobling av den sam-lede kapitaltilførselen til selskapet.

Bevilgningene til kollektivtransport foreslåsøkt. Regjeringen prioriterer et bedre togtilbud ogforeslår blant annet oppstart av InterCity-prosjek-tet Kleverud-Sørli på Dovrebanen og elektrifise-ring av deler av Trønderbanen og Meråkerbanen.Videre foreslår regjeringen å øke det statligebidraget i viktige kollektivprosjekter i de fire stør-ste byområdene samt midler til reduserte billett-priser for kollektivtransport i de største byene.

Regjeringen har en ambisjon om å realisere enkostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndte-ringsanlegg i Norge, gitt at dette gir teknologiut-vikling i et internasjonalt perspektiv. I 2020 fore-slås det bevilgninger til videre planlegging, her-under en undersøkelsesbrønn for et CO2-lager.Regjeringen tar sikte på at investeringsbeslutningkan fattes i 2020/2021.

Regjeringen bidrar også til å redusere utslip-pene i andre land, og foreslår å bevilge drøye7 mrd. kroner til bistandsrelaterte tiltak innen for-nybar energi, klima, miljø og hav, en økning på200 mill. kroner fra 2019.

Regjeringen følger opp Klimarisikoutvalgetsanbefalinger. Flom- og skredforebygging priorite-res gjennom kartlegging, arealplanlegging, over-våking, varsling og sikringstiltak. Det foreslås en


særskilt bevilgning til utgifter ved krise- og haste-tiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser.

I 2020 trer forbudet mot bruk av mineralolje tiloppvarming i kraft.

Klimapolitikken virker. Utslippstrenden harvært nedadgående de 10 siste årene. Foreløpigeutslippstall for 2018 viser imidlertid at norskeutslipp av klimagasser økte med rundt 0,2 mill.tonn, eller 0,4 pst. fra 2017. Oppgangen skyldes enmindre andel biodrivstoff i veitrafikken samt merforbruk av fossilt drivstoff til andre transportfor-mer. Selv om totalsalget av bensin og autodieselgikk ned i 2018, økte altså utslippene fra veitrafikksom en følge av en betydelig reduksjon i andeleninnblandet biodrivstoff, som gikk ned fra 16 pst. i2017 til 12 pst. i 2018. Samtidig endret sammenset-ningen av biodrivstoffet seg ved at andelen avan-sert biodrivstoff økte. Foreløpige tall for 2019viser at salget av petroleumsprodukter har fortsattå avta og andelen avansert biodrivstoff med lavrisiko for avskoging er økende.

I Nasjonalbudsjettet 2019 ble det lagt frem nyefremskrivinger av norske klimagassutslipp. I trådmed internasjonale retningslinjer er fremskrivin-gene basert på at dagens innretning av klimapoli-tikken, både i Norge og internasjonalt, videreføresuendret. Hvordan dagens politikk, i Norge oginternasjonalt, påvirker fremtidige utslipp erbeheftet med betydelig usikkerhet. Effekten avpolitikken er spesielt avhengig av tilgangen på lav-og nullutslippsteknologi og kostnadene ved å taslik teknologi i bruk. Det meste av denne teknolo-giske utviklingen skjer utenfor Norges grenser. Idenne meldingen er fremskrivingene justert forrevidert energibalanse6 og utviklingen i salget avel-biler. I tillegg er det gjort noen mindre justerin-ger av utslippene fra jordbruket, blant annet somen følge av ny beregningsmodell for utslipp avnitrogen.

Fremskrevne utslipp for Norge, basert på envidereføring av dagens innretning av klimapolitik-ken, ligger høyere enn utslippsbudsjettet for ikke-kvotepliktig sektor Norge vil få ved et samarbeidmed EU. Utslippsbudsjettet kan dekkes med

innenlandske utslippsreduksjoner eller samarbeidmed EU-land om utslippsreduksjoner.

Salget av elbiler til persontransport har værthøyere enn det som ble lagt til grunn i de senestefremskrivingene. Andelen elbiler av nybilsalgetvar i 2018 på 31 pst. og har så langt i 2019 ligget pånesten 45 pst. Når dette legges til grunn samtidigsom en holder fast på antakelsen om at 75 pst. avnybilsalget i 2030 er el-biler, bidrar det til at utslip-pene isolert sett nå anslås rundt 0,3 mill. tonnlavere i 2030 enn i Nasjonalbudsjettet 2019. Frem-skrivingene er ikke en beskrivelse av regjerin-gens mål og fanger heller ikke opp effekter avfremtidig ny politikk og nye virkemidler.

Omsettingskravet for biodrivstoff er fra 2020på 20 pst. medregnet delkravet på 4 pst. dobbelt-tellende avansert biodrivstoff, mens reell innblan-ding vil være 16 pst. I fremskrivingen til Nasjonal-budsjettet 2019 lå dette til grunn fra 2020. I 2017var innblandingen reelt på om lag 16 pst., menavtok til 12 pst. i 2018. Foreløpige tall indikerer atsalget vil øke igjen i 2019. Hvor høy innblandingenblir framover avhenger av sammensettingen avavansert og konvensjonelt biodrivstoff. Usikker-heten er stor, og vi legger til grunn samme anslagsom for ett år siden.

Alt i alt innebærer endringene at utslippeneoppjusteres med rundt 0,2 mill. tonn CO2-ekviva-lenter i 2020 og nedjusteres med nesten 0,3 mill.tonn i 2030 sammenlignet med Nasjonalbudsjettet2019. De samlede utslippene av klimagasseranslås å falle med nesten 8 mill. tonn CO2-ekviva-lentar fra 2018 og frem mot 2030, se tabell 3.13.Utviklingen i utslippene må særlig ses i sammen-heng med innfasing av nullutslippskjøretøy. Utfa-singen av oljefyr i 2020, nedleggingen av gass-kraftverket på Mongstad og at utslippene frapetroleumsvirksomheten starter å avta noe etter2020 bidrar også.

Det er også utarbeidet nye fremskrivinger forskog- og arealbrukssektoren. I fremskrivingeneanslås nettoopptaket å avta fra 25 mill. tonn i 2017til 21,6 mill. tonn i 2020 og videre til 20,4 mill. tonni 2030. Både beregningsmodell, nye tall fra Lands-skogtakseringen og et annet klimascenario gjør atdet er vanskelig å sammenligne fremskrivingenemed de forrige som ble presentert i Nasjonalbud-sjettet 2015. Gjennomgående anslås opptaket littlavere de nærmeste tiårene sammenlignet medsist, mens på lengre sikt anslås opptaket nå å værehøyere. For en nærmere omtale, se rapporterin-gen etter klimaloven i Klima- og miljødeparte-ments budsjettproposisjon.

6 Revidert energibalanse ble tatt inn i utslippsregnskapet for2018. Revisjonen har medført endringer for hele perioden1990–2018, og utslippsnivået er økt de fleste årene. Øknin-gen skyldes flytning av forbruk av marine gassoljer frautenriks sjøfart (som ikke regnes som norsk territorium)til innenriks kysttrafikk. I tillegg ble noe forbruk av bensinog diesel flyttet mellom ikke-kvotepliktige sektorer, og for-bruk av fyringsolje fra kvotepliktig til ikke-kvotepliktig sek-tor.


3.7.4 Kostnadene ved klimapolitikken

Gjennom Parisavtalen har alle land forpliktet segtil å holde gjennomsnittlig temperaturøkning godtunder 2 °C sammenlignet med før-industriell tid,og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til1,5 °C. Det er de samlede utslippene av klimagas-ser i verden som avgjør hvor sterk oppvarmingenvil bli. Skulle dagens globale utslippstrend fort-sette kan det utløse irreversible prosesser somkan ødelegge livsgrunnlaget for befolkningen ideler av verden. Utslipp av klimagasser medførerderfor en kostnad for verdenssamfunnet. Å redu-sere verdens samlede utslipp i tråd med Parisavta-lens mål vil derfor gi betydelige gevinster for ver-den.

Tiltak for å redusere utslipp av klimagasser villegge beslag på ressurser som har en alternativanvendelse og nytte. Å redusere global oppvar-ming har derfor også kostnader. Siden gevinstenav nasjonale tiltak tilfaller hele verden, vil alleland, isolert sett, kunne være tjent med å være

gratispassasjer og overlate til andre å gjennom-føre tiltak. En effektiv global løsning på klimaut-fordringen krever derfor internasjonalt samar-beid. Flere klimagassreduserende tiltak har dess-uten positive effekter utover å reduserte klima-gasser slik som redusert lokal luftforurensing.Gevinstene ved en global lavutslippsutvikling itråd med Parisavtalen vil langt overstige kostna-dene. Dette er fastslått i mange internasjonale stu-dier, blant annet i Stern-rapporten fra 2006 og iden internasjonale kommisjonen «New ClimateEconomy».

Den mest effektive måten for verden å løse kli-mautfordringen på er å sette en pris på utslipp avklimagasser i tråd med skaden de påfører, med énkarbonpris for alle utslipp. Med en avgift eller kvo-teplikt koster det aktørene noe å slippe ut klima-gasser. For husholdninger og bedrifter vil det dalønne seg å gjennomføre utslippsreduserende til-tak som har en lavere kostnad enn den prisen enavgift eller kvoteplikt setter. En karbonpris vildessuten stimulere til utvikling og spredning av

1 Foreløpige tall.2 Inkluderer utslipp fra kvotepliktig energiforsyning og luftfart.3 Inkluderer utslipp fra veitrafikk, sjøfart, fiske, ikke-kvotepliktig luftfart, anleggsmaskiner og andre mobile kilder.4 Inkluderer ikke-kvotepliktig utslipp fra industri, petroleumsvirksomheten og energiforsyning, og utslipp fra oppvarming og an-

dre kilder.Kilder: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet, NIBIO og Finansdepartementet.

Tabell 3.13 Utslipp av klimagasser i Norge etter sektor. Mill. tonn CO2-ekvivalenter

1990 2005 2010 2017 20181 2020 2030

Utslipp av klimagasser ............................ 51,2 55,4 55,5 52,7 52,9 51,0 45,0

Kvotepliktig utslipp ................................. 27,7 26,6 26,5 26,2 26,2 24,5

– Olje- og gassproduksjon ....................... 12,9 12,9 13,7 13,3 14,2 12,9

– Industri og bergverk ............................. 13,7 11,0 10,9 11,0 10,7 10,2

– Andre kilder2 ......................................... 1,1 2,8 1,9 1,9 1,3 1,4

Ikke-kvotepliktig utslipp .......................... 27,6 28,9 26,3 26,7 24,8 20,5

– Transport3.............................................. 15,5 16,7 14,7 15,4 14,1 11,2

– Av dette: Veitrafikk ............................... 9,3 9,8 8,8 9,0 8,2 6,1

– Jordbruk................................................. 4,4 4,2 4,5 4,4 4,5 4,5

– Andre kilder4 ......................................... 7,7 8,0 7,1 6,9 6,1 4,8

Netto opptak i skog og annen arealbruk -10,0 -25,1 -26,5 -25,0 -21,6 -20,4

Utslipp av klimagasser medregnet netto opptak i skog og annen arealbruk.......... 41,2 30,3 29,0 27,7 29,4 24,6

Memo ........................................................

Fastlands-Norge ....................................... 43,0 41,1 41,3 38,1 38,5 35,7 31,2


utslippsreduserende teknologi. Det er krevende åvurdere hva som er riktig nivå på karbonprisen.Analyser av hvilken karbonpris som er nødvendigfor å oppfylle klimamålene viser at denne karbon-prisen stiger over tid. Anslag på karbonpris er føl-somt for forutsetninger om befolkning, økono-misk utvikling og utvikling av null- og lavutslipps-teknologi. I praksis er verden langt unna en opti-mal håndtering av klimautfordringen. Største-delen av globale utslipp har i dag ingen pris.Perspektivmeldingen 2017 inneholdt en tabellbasert på mange ulike anslag som er gjort for kar-bonpriser forenlig med et togradersmål. Media-nen av disse anslagene var en pris på om lag 400kroner per tonn CO2 i 2020, stigende til om lag600 kroner i 2030 og om lag 1500 kroner i 2050.Det var stor spredning i anslagene. For 2030 varlaveste anslag 200 kroner, og det høyeste var 3000kroner. I 2018 publiserte FNs klimapanel en rap-port om 1,5-gradersmålet. Den viste at for åbegrense temperaturstigningen til 1,5 °C trengsen klart høyere karbonpris enn for å nå et togra-dersmål.

Norges bidrag under Parisavtalen er en for-pliktelse om å redusere utslippene av klimagassermed minst 40 pst. i 2030 sammenlignet med nivåeti 1990. Norge vil oppfylle utslippsmålet for 2030sammen med EU.

Norge er knyttet til EUs kvotesystem, og vi vilogså redusere ikke-kvotepliktige utslipp sammenmed EU. I denne situasjonen vil en kostnadseffek-tiv klimapolitikk innebære at kvotepliktig utslippstår overfor kvoteprisen, mens alle ikke-kvoteplik-tig utslipp stilles overfor en pris tilsvarende prisenNorge forventes å måtte betale for reduksjoner iikke-kvotepliktig utslipp i EU. I tillegg til prisingav utslipp kan det være lønnsomt for samfunnet åstøtte utvikling av lav- og nullutslippsteknologi.Det må ses i sammenheng med at vanligvis vilogså andre enn dem som utvikler teknologien hanytte av fremgangen. Norsk klimapolitikk vektleg-ger å fremme utvikling av nye utslippsteknologiersom over tid vil kunne gi lavere kostnader ved åredusere utslipp, både for Norge og for andreland. Som et lite land er vi imidlertid avhengig avteknologiutviklingen internasjonalt.

Når en direkte pris på utslipp ikke er egnet,kan det være behov for andre virkemidler for åredusere utslippene, for eksempel direkte regule-ringer, standarder og avtaler. Tallfesting av åskulle oppfylle Norges klimaforpliktelser til lavestmulig kostnad vil måtte baseres på et opplegg itråd med det som er skissert over. Flere faktorer iet slikt regnestykke er ikke kjent, og usikkerhe-ten er stor.

Det er krevende å gi en samlet oversikt overkostnadene knyttet til klimapolitikken.7 En har idag ikke et modellapparat for å anslå de samledekostnader og gevinster ved den klimapolitikkenNorge fører. For deler av klimapolitikken finnesdet gode kostnadsanslag, mens det for andre tiltakikke foreligger et godt grunnlag for å anslå kost-nadene.

Klimapolitikken som har vært ført i Norgeover tid har innslag av å bruke flere virkemidleroverfor samme utslippskilde, noe som i prinsippetikke er kostnadseffektivt. Eksempler er avgift i til-legg til kvoteplikt og regulering i oljesektoren, ogsubsidiering av nullutslippsbiler og krav til omset-ning av biodrivstoff i tillegg til CO2-avgift.

Nedenfor omtales sentrale deler av politikkenfor å redusere utslipp av klimagasser, og det omta-les kostnader for samfunnet for enkelte utslippsre-duksjoner. Gjennomgangen viser at det er stortspenn i kostnader per tonn CO2-ekvivalent bruktfor å redusere utslipp av klimagasser mellomulike tiltak. Mange tiltak har en kostnad over detgenerelle nivået på CO2-avgiften. Det er en indika-sjon på at politikken avviker fra en kostnadseffek-tiv innretning. Dersom ikke annet er nevnt, refere-rer kostnadstallene til 2018.

Prising av utslipp

Hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk er, ogskal være, sektorovergripende virkemidler i formav klimagassavgifter og omsettbare utslippskvo-ter. Et hovedprinsipp for norsk klimapolitikk er atforurenser skal betale. Om lag halvparten av nor-ske utslipp er kvotepliktige. I ikke-kvotepliktigsektor står 70 pst. av utslippene overfor en CO2-pris på i overkant av 500 kroner. Dette gjelderførst og fremst CO2-avgiften på mineralske pro-dukter, avgiftene på HFK og PFK.

Kvote eller avgift på gjenværende utslipp er enutgift for private, men gir inntekter for staten.Avgiftsprovenyet er derfor ikke en kostnad for detnorske samfunnet. Økte avgiftsinntekter kan ogsågi grunnlag for å redusere andre skatter. Ved foreksempel å redusere skatt på arbeid vil en kunnefå positive effekter på arbeidstilbudet.

7 Stortinget sendte 15. mars 2019 følgende spørsmål tilFinansdepartementet: «Når kan det forventes at Finansde-partementet er ferdig med sin belysning av samfunnskost-nadene av den førte politikk for å redusere utslipp av denlivgivende gassen CO2?» Spørsmålet ble besvart i brev av25. mars 2019. I sitt svar skrev finansministeren avslut-ningsvis: «Spørsmålet vil bli belyst i Nasjonalbudsjettet2020.»


De fleste virksomhetene i industrien og ipetroleumsvirksomheten er omfattet av det euro-peiske kvotesystemet. Innenfor kvotesystemet vilprisen på utslipp i utgangpunktet bestemmes avkvoteprisen, slik at utslippene reduseres der detkoster minst. Kvoteprisen har steget betydelig detsiste året og har den siste tiden ligget på rundt250 kroner per tonn CO2. Det aller meste avinnenriks luftfart og norsk petroleumsvirksomheter i tillegg ilagt CO2-avgift. Disse sektorene stårdermed overfor en samlet pris på utslipp som nåer på 600-750 kroner per tonn CO2 for nesten alleutslipp. På Sleipnerfeltet har en skilt ut og lagretCO2 siden 1996. Her lagres om lag 1 mill. tonnCO2 per år. På Snøhvitfeltet er det skilt ut oglagret 0,7 mill. tonn per år siden 2008. Avgift i til-legg til kvoteplikten bidrar til å redusere norskeutslipp fra petroleumsvirksomheten. Men etter-som sektoren er en del av EUs kvotesystem, erdet mest sannsynlig at reduksjonene over tid i storgrad vil motsvares av utslippsøkninger i andredeler av systemet. Kvoter kan bli slettet gjennomden nye mekanismen i EUs kvotesystem som skalredusere kvoteoverskuddet, men det er lite sann-synlig at det over tid vil skje i et slikt omfang atavgift i kvotepliktig sektor er kostnadseffektivklimapolitikk.

Norge har innført en ordning som kompense-rer kraftkrevende industri som er utsatt for kar-bonlekkasje for kvoteprisens innslag i kraftprisen.Hensikten er å hindre at bedrifter flytter til landsom har en mindre streng klimapolitikk. Det redu-serer imidlertid den indirekte utslippsprisen fordisse bedriftene og svekker insentivene til å redu-sere utslipp av klimagasser. Som følge av økt kvo-tepris vil subsidiene øke vesentlig i 2020.

Skatte- og avgiftsfordeler

Mineralske produkter, herunder drivstoff, er ilagtCO2-avgift. Elbiler har ikke utslipp av CO2 og skaldermed ikke ilegges CO2-avgift. Elbiler har imid-lertid avgiftsfordeler gjennom fritak for engangs-avgift, merverdiavgift, trafikkforsikringsavgift,omregistreringsavgift og betaler heller ikke vei-bruksavgift.

Norge hadde et svært offensivt utslippsmålom at nye personbiler skulle ha et gjennomsnittligCO2-utslipp per kilometer på under 85 gram innen2020. Dette målet ble nådd tre år før tiden, takketvære regjeringens offensive politikk på området.Regjeringen har fastsatt et nytt ambisiøst mål omat alle nye personbiler skal være nullutslippskjøre-tøy i 2025, og regjeringen er allerede et godtstykke på vei for å innfri målet.

Utformingen av engangsavgiften gir sværtsterke insentiver til å velge biler med lave elleringen utslipp av CO2. Avgiften øker jo mer CO2den enkelte biltype slipper ut per kilometer.

Finansdepartementet har beregnet skatteut-gifter for elbiler til 7,7 mrd. kroner i 2018. Skatte-utgiftene viser imidlertid ikke hele kostnaden vedinnfasing av elbiler, blant annet fordi elbiler ikkeer ilagt veibruksavgift. I 2018 stod elbiler for31 pst. av nybilsalget. I de åtte første månedene iår har andelen elbiler vært på 44 pst. Også ladbarehybridbiler har gunstige regler i avgiftssystemet.Anslått skatteutgift for disse var på om lag2,2 mrd. kroner i 2018.

Kostnadene ved innfasing av nullutslippsbilerog lavutslippskjøretøy vil avhenge blant annet avteknologiutvikling og muligheten for storskalapro-duksjon. Elbiler er i dag dyrere å produsere ennsammenlignbare bensinog dieselbiler, noe somsærlig skyldes batterikostnaden. Samtidig gir elbi-len besparelse i drivstoffutgiftene og har laverevedlikeholdskostnader over levetiden. Elbilerbelastes heller ikke for samfunnets kostnader vedbruk av vei. Dette er kostnader og besparelsersom tilfaller den enkelte bileier. For bileieren kandet i tillegg være en ulempe forbundet med å gåover til elbil, ved at de tilgjengelige elektriskemodellene ikke har de samme egenskapene somfossilbiler.

Ulempen kan også være forbundet medbegrenset rekkevidde for elbilen. For samfunneter det i tillegg forbundet kostnader ved utbyggingav nødvendig ladeinfrastruktur. Elbilen gir samti-dig helsegevinster i form av lavere luftforurens-ning og mindre støy.

Miljødirektoratet8 har estimert kostnadeneved innfasing av elbiler i personbilsegmentet. Herforventes en reduksjon i kostnadene på batteri-pakker frem mot 2030. Miljødirektoratet anslårsamfunnsøkonomisk tiltakskostnad for tiltaket«100 prosent av nybilsalget i 2025 er el- ellerhydrogenbiler» på 500–1 500 kroner per tonnCO2-ekvivalenter redusert gjennomsnittlig overperioden 2016–2030. Kostnaden ved elbiler ervesentlig høyere i begynnelsen av analyseperio-den (anslått til om lag 7 000 kroner per tonn CO2-ekvivalenter i 2016 for små personbiler og 15 000kroner per tonn CO2-ekvivalenter for større per-sonbiler), men antas å falle kraftig frem mot 2030.For små personbiler antas tiltakskostnaden åvære negativ (samfunnsøkonomisk lønnsomt) fra2025 og utover.

8 Miljødirektoratet (2016). Tiltakskostnader for elbil, M-620.


THEMA9 har estimert tiltakskostnader vedinnfasing av nullutslippsbiler i personbilmarkedet.De beregner en høy kostnad i dag for små biler,tilsvarende om lag 11 000 kroner per tonn CO2-ekvivalenter, men at kostnaden vil falle, og at detinnen 2025 vil lønne seg å kjøpe og eie et nullut-slippskjøretøy også med utfasing av offentligestøtteordninger og andre fordeler etter 2020.Kostnaden for større personbiler er høyere, ogdisse vil ikke bli konkurransedyktige innen 2030uten offentlige støtteordninger eller avgiftslette. Irapporten gjennomgås mulige virkemidler for åoppnå utslippskutt i veitransporten dersom deteneste tiltaket er innføring av lav- og nullutslipps-teknologi. Det gjøres en kvalitativ vurdering avmulige virkemidler etter blant annet kostnadsef-fektivitet og potensialet for utslippsreduksjon.

Bjertnæs10 estimerer at overgang til elbilerkoster samfunnet 5 600 kroner per tonn CO2, esti-mert med provenytapet for staten ved dagensavgiftsfordeler for elbiler. Estimatet er beregnetpå grunnlag av anslag på totale avgifter per ben-sin-/dieselbil på 308 000 kroner over levetiden og28 000 kroner per elbil over levetiden. Differansenpå 280 000 kroner kan betraktes som implisittkompensasjon fra staten til de som bytter elbil.Bjertnæs argumenterer med at avgiftsforskjellenpå marginen vil være lik kravet til kompensasjonfor å bytte til elbil og dermed på marginen er etanslag på den samfunnsøkonomiske kostnaden.

Bloomberg11 har foretatt en analyse av pro-duksjonskostnadene for elbil sammenlignet medfossilbil for alle størrelsessegmentene. De anslårat produksjonskostnaden for en middels stor elbili personbilsegmentet vil være lik produksjons-kostnaden for en sammenlignbar fossilbil tidligst i2025 i EU. Større elbiler vil ha like produksjons-kostnader som tilsvarende fossile biler noesenere, tidligst i 2027–2028 i EU. Bloomberganslår at de minste elbilene vil ha lik produksjons-kostnad som sammenlignbare fossilbiler tidligst i2029 i EU. Anslagene hviler på en rekke forutset-ninger om blant annet utvikling i teknologi ogskalaproduksjon, men også at utslippsstandarderstadig blir strengere, noe som øker kostnaden forkonvensjonelle biler.

Reguleringer

Siden 2009 har vi hatt et omsetningskrav i helelandet for biodrivstoff i veitrafikk. Kravet er grad-vis økt, og i 2020 er kravet på 20 pst. I 2018 ble detsolgt nær 500 mill. liter biodrivstoff i Norge. Dettilsvarer om lag 12 pst. reell innblanding. Av dettestod andre generasjons biodrivstoff for om lag40 pst. Andre generasjon biodrivstoff gir langtmindre indirekte utslipp ved produksjon enn før-ste generasjons biodrivstoff og teller derfor dob-belt i omsetningskravet. Merkostnaden for detnorske samfunnet til innkjøp av dette biodrivstof-fet sammenlignet med bensin og diesel anslås tilom lag 2 mrd. kroner i 2018. Det svarer til en kost-nad på om lag 2 000 kroner per tonn CO2.

Allerede på 70-tallet ble det forbudt å brennegass over fakkel (fakling) på norsk sokkel annetenn for sikkerhetsformål. Merkostnaden veddette er usikker, men trolig relativt liten og lavereenn nivået på den generelle CO2-avgiften. Det hari tiår vært stor oppmerksomhet om å unngå lekka-sjer og andre utslipp av metan i petroleumsvirk-somheten. Det er krav om bruk av best tilgjenge-lig teknologi ved nye utbygginger.

Beslutninger om kraft fra land til anlegg påsokkelen vurderes blant annet ut fra kostnadenved egen kraftproduksjon med gassturbiner, kost-naden ved kraftforsyning fra land og forventedepriser på utslipp. Kraftforbrukere har til nå ikkemåttet betale for forsterkninger av kraftnettet somer nødvendig for å levere kraft til offshoreinstalla-sjoner. I dag har feltene Ormen Lange, Snøhvit,Troll A, Gjøa, Goliat og Valhall kraftforsyning fraland. Utslipp fra petroleumssektoren er i allhovedsak omfattet av det europeiske kvote-systemet.

Regelverk for offentlige innkjøp stiller krav omat det skal tas hensyn til klima og miljø. Det er stiltkrav om utslippsreduksjoner ved anbud av trans-porttjenester. Eksempler er kystruten Bergen-Kirkenes og nye fergeanbud. Merkostnaden kanbli veltet over på det offentlige og er vanskelig åanslå og vil variere mye. En utreding utført avMenon med flere12 viser at flere tiltak for fossilfrikollektivtrafikk kan ha en lav samfunnsøkonomiskkostnad og enkelte tiltak er samfunnsøkonomisklønnsomme.

Om dette er effektiv ressursbruk vil avhengeblant annet av om merkostnadene er over dengenerelle CO2-avgiften og av om det er andre indi-

9 THEMA (2016). Potensialet for null- og lavutslippskjøretøyi den norske kjøretøyparken, THEMA Rapport 2016–26.

10 Geir H. M. Bjertnæs (2016). Hva koster egentlig elbilpoli-tikken? Aktuell analyse, Samfunnsøkonomen nr. 2 2016.

11 Bloomberg New Energy Finance (2017). When will electricvehicles be cheaper than conventional vehicles?

12 Menon, TØI, DNV GL, 2018. Klimatiltak innenfor kollektiv-transport. Rapport bestilt av SD og gjengitt i regjeringensplan for fossilfri kollektivtrafikk innen 2025.


rekte gevinster eller kostnader knyttet til utslipps-reduksjonene, for eksempel om det bidrar til tek-nologiutvikling.

Et annet eksempel er forbud mot bruk avmineralolje til oppvarming av bygninger fra 2020.Siktemålet er å redusere utslipp av CO2 og bedreluftkvaliteten i tettbygde strøk gjennom å erstatteoljefyr med oppvarming fra fornybare kilder.Omlegging fra oljefyr til alternative energikilderhar en kostnad. Det offentlige har gitt støtte til desom berøres.

Støtte til klimateknologi

Staten bruker betydelige midler på å støtte klima-relevant forskning og utvikling. Det finnes enrekke støtteordninger for utvikling og utprøvingav utslippsreduserende teknologi, herunder gjen-nom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge ogEnova. Det kan være lønnsomt for samfunnet åstøtte prosjekter for utvikling av lav- og nullut-slippsteknologi. Enova skal bidra til reduserte kli-magassutslipp og styrket forsyningssikkerhet forenergi, samt teknologiutvikling som på lengre siktbidrar til reduserte klimagassutslipp. Enova ble i2018 tilført nærmere 2,8 mrd. kroner og utbetaltestøtte på over 2,3 mrd. kroner til energi- og klima-tiltak. Basert på en rekke forutsetninger anslårEnova at de samlede direkte utslippsreduksjo-nene knyttet til støttede prosjekter i 2018 var242 000 tonn CO2-ekvivalenter i ikke-kvotepliktigsektor. Anslaget tar ikke hensyn til eventuelleutslippsreduksjoner ved markedsendring ellerspredning av teknologi.

I perioden fra 2008 til 2019 har staten brukt omlag 13 mrd. kroner på planlegging av fullskala-anlegg for fangst og lagring av CO2, investering

og drift av testsenteret på Mongstad (TCM) ogforskningsaktivitet (CLIMIT-programmet ogforskningssenter for miljøvennlig energi (FME)).Regjeringen har en ambisjon om å realisere enkostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndte-ring i Norge, gitt at det gir teknologispredning i etinternasjonalt perspektiv. Det pågår nå forprosjek-tering av CO2-fangst, -transport og -lagring. Regje-ringen tar sikte på at en investeringsbeslutningkan bli fattet i 2020–2021. I forbindelse med Revi-dert nasjonalbudsjett 2018 ble kostnaden forinvestering og fem års drift av fangst, transport oglagring anslått til 11-13 mrd. kroner.

Finansiering av klimatiltak internasjonalt

Norge finansierer betydelige utslippsreduksjonerinternasjonalt uten at disse regnes mot vår klima-forpliktelse. Norsk støtte til klimarettede tiltak iutviklingsland utgjorde om lag 4,8 mrd. kroner i2018. Størstedelen av den klimarettede bistandengikk til tiltak mot avskoging gjennom Klima- ogskoginitiativet. Kostnadene per tonn CO2 veddisse tiltakene er usikre og vil variere mellom pro-sjekter og over tid. Kostnadene ved utslippsreduk-sjoner i utlandet er ofte langt lavere enn i Norge,se Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepar-tementet for en nærmere omtale. Eksempelvisbetalte Norge til sammen 710 mill. kroner gjen-nom Klima- og skoginitiativet for verifiserteutslippsreduksjoner fra skog i Colombia, Ecuadorog Brasil i 2018, tilsvarende om lag 17 mill. tonnCO2. Mesteparten av reduksjonen fant sted i Bra-sil. Det svarer til en pris på om lag 40 kroner pertonn CO2. I tillegg gir Norge støtte til fornybarenergi og klimatilpasning.


4 Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken

4.1 Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk

Regjeringen vil bruke skatte- og avgiftssystemettil å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet,oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedrevilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapetskal styrkes, og det skal lønne seg å jobbe, spareog investere mer.

Skatte- og avgiftsnivået skal reduseres for åøke verdiskapingen og for å gi større frihet forfamiliene og den enkelte. Skatter og avgifter skalogså stimulere til mer miljøvennlig atferd. Forbe-dringer av skatte- og avgiftssystemet er derfor ensentral del av regjeringens økonomiske politikkog et viktig virkemiddel for å fremme økonomiskvekst.

Brede skattegrunnlag, lave skattesatser ogskattemessig likebehandling av næringer, virk-somheter og investeringer vil bidra til at ressur-sene utnyttes best mulig. Disse prinsippene låogså til grunn for regjeringens forslag til skattere-form. Stortinget har gjennom behandlingen avMeld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – En skatte-reform for omstilling og vekst (skattemeldingen)sluttet seg til disse grunnleggende prinsippene.

Norges konkurranseevne avhenger av at vihar en omstillingsdyktig økonomi der ressurseneutnyttes best mulig. Dette oppnås ved gode gene-relle rammebetingelser som gjør det attraktivt åinvestere i Norge. Særordninger og unntak iskatte- og avgiftssystemet vil ofte føre til at ressur-ser blir anvendt på områder som er mindre pro-duktive.

Hovedresultater fra regjeringens skatte- og avgifts-politikk

Regjeringen har redusert samlede skatter ogavgifter med om lag 25 mrd. 2019-kroner påløptsiden den tiltrådte. Regjeringen har blant annetgjennomført følgende endringer til og med 2019:– Inntektsskatten for personer og selskap er

redusert. Nedsettelsen av skattesatsen påalminnelig inntekt for personer og selskap fra28 til 22 pst. bidrar til å stimulere sparing og

investeringer og til å gjøre økonomien mervekstkraftig. Reduksjon i marginalskattesat-sene for personer og fjerningen av skatteklasse2 har styrket arbeidsinsentivene.

– Formuesskatten er redusert med om lag 7mrd. kroner. Lettelsene bidrar til å stimuleresparingen, tilførselen av norsk egenkapital oginvesteringer i næringsvirksomhet. Skatte-satsen er redusert, bunnfradraget er økt og deter innført en verdsettelsesrabatt på 25 pst. foraksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld. Verd-settelse av formuesobjekter har blitt jevnere.

– Skattefunnordningen, som stimulerer tilforskning og innovasjon i næringslivet, er utvi-det. Støtten til FoU gjennom Skattefunn-ord-ningen har økt fra 1,7 mrd. kroner i 2013 til 4,1mrd. kroner i 2017.

– Skatt på næringsvirksomhet, herunder sel-skapsskatt, er redusert med om lag 6,4 mrd.kroner netto.

– Arveavgiften er fjernet. Det letter likviditets-belastningen ved generasjonsskifte og er enstor forenkling.

– Det har vært en klar dreining i retning av miljø-begrunnede avgifter.

– I bilavgiftene er engangsavgiften lagt om imiljøvennlig retning, og de betydelige avgifts-fordelene for elbiler er forsterket. Dette harbidratt til økende andel null- og lavutslippsbileri nybilparken og redusert proveny for staten.

– Båtmotoravgiften, årsavgiften for camping-vogner samt engangsavgiften for veteranbilerog amatørbygde kjøretøy er fjernet.

– Omregistreringsavgiften er redusert og for-enklet.

4.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2020

Norsk økonomi går godt. Siden 2013 har enansvarlig finanspolitikk og en offensiv skatte- ogavgiftspolitikk med brede skattelettelser tilnæringslivet og personer gitt resultater. Samledenye skattelettelser i 2020 som følge av regjerin-gens forslag er om lag 0,5 mrd. kroner påløpt.


Skatter

Kringkastingsavgiften fjernes fra 1. januar 2020,og NRK finansieres fra samme tidspunkt overstatsbudsjettet ved å redusere personfradraget iinntektsbeskatningen. Regjeringen foreslår nå åredusere personfradraget mindre enn det en pro-venynøytral omlegging av finansieringen av NRKskulle tilsi. Videre foreslår regjeringen å økeskattefradraget for pensjonister slik at minstepen-sjonister fortsatt ikke vil betale skatt når person-fradraget reduseres.

Regjeringen vil gjøre det mer attraktivt for småoppstartsselskap å benytte opsjoner for å tiltrekkeseg og beholde nøkkelpersoner i virksomheten.Det foreslås å utvide dagens ordning til å omfatteselskap som har maksimalt 12 ansatte. Maksimalopsjonsfordel per ansatt økes fra 500 000 kronertil 1 mill. kroner. Vilkårene i Skattefunn foreslåsendret slik at ordningen blir gunstigere fornæringslivet. Regjeringen foreslår også å fjerneutilsiktede tilpasningsmuligheter i formuesskat-tereglene. De særskilte verdsettingsreglene foraksjer i nystiftede selskap fjernes, slik at det ikkelenger skal være mulig ved enkle endringer i sel-skapsstrukturen å redusere formuesverdien iikke-børsnoterte selskap.

Regjeringen tar sikte på å redusere den maksi-male eiendomsskattesatsen for bolig og fritids-bolig fra 5 til 4 promille fra 2021, og kommer til-bake til dette som del av et helhetlig opplegg forkommuneøkonomien i forbindelse med kommune-proposisjonen for 2021.

Avgifter

Regjeringen foreslår å fjerne fritak og lave satser iCO2-avgiften samtidig som den generelle satsenøkes med 5 pst. Dette gir en mer lik prising avCO2-utslipp og en mer kostnadseffektiv klimapoli-tikk. CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten oginnenriks, kvotepliktig luftfart økes også med 5pst. Omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafik-ken trappes opp fra 12 til 20 pst. i 2020. I tråd medGranavolden-plattformen foreslås reduksjoner iveibruksavgiften som følge av at økt CO2-avgift ogøkt omsetningskrav for biodrivstoff gir økte priserpå drivstoff.

Nye utslippsverdier (WLTP) i engangsavgiftenfor personbiler innføres provenynøytralt ved ånedjustere satser og oppjustere innslagspunkter iCO2-komponenten. Regjeringen foreslår også å

oppheve den avgiftsfrie grensen på 350 kroner forvareimport. Det foreslås en forenklet ordning forinnbetaling av merverdiavgift fra utenlandskeplattformer med sikte på innføring 1. april 2020.

Andre forslag til endringer i skatter og avgifter

Regjeringen foreslår også andre endringer iskatte- og avgiftsreglene med provenyvirkning i2020:– Personfradraget lønnsjusteres.– Det innføres begrensning av kildeskatt på pen-

sjon, uføretrygd og andre uføreytelser for vissepersoner bosatt i EØS-stater.

– Skatteplikt og fradragsrett for underholds-bidrag fjernes.

– Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uen-dret. Dette gjelder blant annet fagforeningsfra-draget, kilometersatsene i reisefradraget, forel-drefradraget, den skattefrie nettoinntekten ogformuestillegget i skattebegrensningsregelen,særskilt fradrag i tiltakssonen i Troms og Finn-mark, fisker- og sjømannsfradragene og maksi-mal sparing i BSU.

– Formuesskatten endres slik at næringseien-dom eid indirekte gjennom et unotert aksje-selskap eller selskap med deltakerfastsettingmedregnes til 100 pst. av dokumenterbaromsetningsverdi på selskapets hånd når sik-kerhetsventilen benyttes.

– Bestemmelsene for den skattemessigebehandlingen ved overgang til IFRS9 utvides tilå omfatte også unoterte banker og finansfore-tak.

– Avskrivningssatsene for frukt- og bærfelt økes.– Jordbruksfradraget økes.– Satsene for forenklet fortolling økes i lys av

alminnelig prisstigning.– Reduserte satser i elavgiften, grunnavgiften på

mineralolje og CO2-avgift på naturgass oppjus-teres på grunn av lav kronekurs.

– Totalisatoravgiften reduseres.– Tilsynsavgiften for Finanstilsynet økes.– Sektoravgiften for Nasjonal kommunikasjons-

myndighet økes.– Det innføres en ny sektoravgift for å finansiere

NVEs virksomhet innenfor beredskapstilsynog damsikkerhet.

Forslagene til skatte- og avgiftsendringer er nær-mere beskrevet i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter,avgifter og toll 2020.


4.3 Dynamiske virkninger

Lavere skattesatser kan bidra til bedre res-sursbruk og styrke grunnlaget for økonomiskvekst. Deler av det umiddelbare provenytapet vilda motvirkes av at skatte- og avgiftsgrunnlagenevokser. Skattelettelser kan dermed ha en viss gradav selvfinansiering. En økning av skattegrunn-lagene kan skje over mange år. Det kan derforikke budsjetteres med den tilhørende proveny-økningen i budsjettåret. Etter hvert som grunn-lagene vokser og skatte- og avgiftsinntekteneøker, vil handlingsrommet i budsjettene øke.

Ulike skatter og avgifter har ulik virkning påressursbruken i økonomien. Enkelte skatter ogavgifter bidrar til bedre ressursbruk. Det gjelderblant annet avgifter som fører til at helse- og miljø-skadelige aktiviteter prises riktigere. Andre skat-ter kan virke mer nøytralt. De fleste skattene førerderimot til at personer og bedrifter endrer sinebeslutninger slik at ressursene utnyttes mindreeffektivt. For eksempel gjør skatt på arbeid detmindre lønnsomt å arbeide. Tilsvarende blir detmindre lønnsomt å betale ned gjeld, sette penger ibanken eller kjøpe aksjer dersom en del av avkast-ningen trekkes inn i form av skatt. Skatt på sel-skapsoverskudd fører til at færre investeringerblir lønnsomme for bedriftene.

Mesteparten av skatteinntektene må kommefra skatter som virker negativt på økonomien. Foret gitt skattenivå blir de negative virkningeneminst mulig dersom en legger størst vekt på skat-ter som i liten grad påvirker personers og bedrif-ters beslutninger, og dersom en har lave skattesat-ser på brede grunnlag fremfor høye satser påsmale grunnlag. Høye skattesatser gir sterkemotiver til å endre atferd og gjør det lønnsomt åomgå eller unndra skatten. Det hemmer den øko-nomiske veksten.

Satsreduksjoner kan derfor bidra til bedre res-sursbruk og gi grunnlag for økt vekst. Noen skat-tereduksjoner vil virke mer positivt enn andre.Dette finnes det en del kunnskap om. For eksem-pel antyder økonomisk forskning at lavere skatte-satser på selskapsoverskudd og arbeid kan haspesielt gunstige virkninger. Skatteutvalget visertil internasjonal forskning og legger til grunn ateiendomsskatt og konsumskatter hemmer denøkonomiske veksten mindre enn andre typer skat-ter, jf. NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en inter-nasjonal økonomi. Utvalget peker på at tradisjonellselskapsskatt og personlige inntektsskatter (skattpå arbeid og skatt på kapitalinntekter) redusererden økonomiske veksten mest.

Skattesatsen på alminnelig inntekt for selskapog personer er i perioden 2013–2019 redusertmed 6 prosentenheter, fra 28 til 22 prosent. Detstøtter opp under vekstevnen i fastlandsøkono-mien ved å stimulere til at investeringer ogarbeidstilbud øker over tid. Særlig antas lavereselskapsskattesats å ha positiv virkning. Anslagfra Skatteutvalget tilsier at de gjennomførteendringene i selskapsskatten kan ha en selvfinan-sieringsgrad over tid på 20–40 pst.

Redusert skattesats på alminnelig inntekt forpersoner kombinert med en omlegging fra topp-skatt til trinnskatt har redusert marginalskatte-satsen på både arbeid og sparing. Samlet margi-nalskattesats på arbeid er siden 2013 redusertmed mellom 1,4 og 3,7 prosentenheter for de sombetaler trinnskatt (de som har minst 174 500 kro-ner i personinntekt i 2019). Dette vil stimulere tilarbeid og kan ha en viss selvfinansiering over tid.

Det er stor usikkerhet om graden av selvfinan-siering, men beregninger foretatt med SSBs simu-leringsmodell LOTTE-Arbeid tyder på at person-skatteendringene som er gjennomført hittil idenne stortingsperioden (2017–2019), og somkan beregnes i modellen, kan ha en selvfinansier-ingsgrad på om lag 16 pst.

Den reduserte skattesatsen på alminnelig inn-tekt for personer har isolert sett redusert margi-nalskatten på kapitalinntekter med 6 prosentenhe-ter. Empirisk forskning antyder at høyere avkast-ning etter skatt samlet sett øker sparingen, mendet er usikkert hvor stor effekten er.

Den gjennomførte reduksjonen i verdsettel-sen av aksjer og driftsmidler i formuesskattenvil, sammen med redusert skattesats på alminne-lig inntekt, øke avkastningen etter skatt av åinvestere i aksjer og driftsmidler for de som er iformuesskatteposisjon. Videre dempes favorise-ringen i formuesskatten av investeringer i pri-mærbolig og fritidsboliger fremfor investering inæringsvirksomhet. På den annen side økerfavoriseringen av aksjer og driftsmidler noe sam-menlignet med sekundærbolig, bankinnskuddog obligasjoner. Den reduserte verdsettelsenkan bidra til at en større del av sparingen kanali-seres til investeringer i næringsvirksomhet. Denkan også bidra til økte investeringer i virksomhe-ter som er avhengige av norsk egenkapital for åfå gjennomført sine prosjekter. Lavere formues-skatt antas på denne bakgrunn å ha en positivlangsiktig virkning på norsk økonomi og arbeids-plasser.

Departementet antar at det tar tid før dyna-miske virkninger av endringer i inntekts- og for-muesskatt påvirker skatteinntektene. For eksem-


pel kan det ta tid for personer å øke sitt arbeidstil-bud siden de ofte må øke stillingsandelen ellerfinne ny jobb. Derimot antas det at endringer iavgifter påvirker priser og etterspørsel allerede iløpet av det første året. I provenyanslagene for defleste særavgiftene er det derfor tatt hensyn til atavgiftsgrunnlaget endres når avgiftssatseneendres.

Det er ønskelig å undersøke nærmere hvilkeeffekter skatteomleggingen har hatt. Departe-mentet har derfor bestilt en forstudie som skallegge grunnlaget for en påfølgende evaluering. Seomtale under budsjettkapittel 1600 i Prop. 1 S(2019–2020) for Finansdepartementet.

4.4 Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer

Tabell 4.1 gir en oversikt over provenyvirknin-gene av regjeringens forslag. Provenyvirkningene

av skatte- og avgiftsopplegget beregnes i forholdtil referansesystemet for 2020. Referansesystemetfor 2020 er basert på 2019-regler oppjustert med ihovedsak anslått pris-, lønns- eller formuesvekst.

Fradrag og beløpsgrenser mv. i den generellesatsstrukturen i personbeskatningen er i referan-sesystemet i hovedsak justert til 2020-nivå medanslått lønnsvekst på 3,6 pst. Særskilte fradrag ogandre grenser i personbeskatningen er hovedsa-kelig justert med anslått konsumprisvekst fra2019 til 2020 på 1,9 pst. En skattyter som kun harordinære fradrag og en vekst i både alminneliginntekt og personinntekt på 3,6 pst., får da om lagsamme gjennomsnittlige inntektsskatt i referanse-systemet for 2020 som i 2019. I referansesystemeter alle mengdeavgifter justert med anslått vekst ikonsumprisene fra 2019 til 2020. Referanse-systemet gir dermed reelt sett uendret skatte- ogavgiftsnivå fra 2019 til 2020.

Tabell 4.1 Anslåtte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2020. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2020. Mill. kroner

Påløpt Bokført

Skatt på inntekt for personer ........................................................................................ -879 -708Lønnsjustere personfradraget............................................................................................ -75 -60

Justere personfradraget som del av ny finansiering av NRK1 ........................................ 0 0

Redusere personfradraget mindre enn det som følger av provenynøytral NRK-finansiering ................................................................................................................. -380 -305

Opprettholde skattefri minstepensjon etter redusert personfradrag ved å øke skatte-fradraget for pensjonister ................................................................................................... -225 -180

Begrense kildeskatt på pensjon, uføretrygd og andre uføreytelser .............................. 0 -3

Fjerne skatteplikt og fradrag for underholdsbidrag........................................................ 3 2

Utvide opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap ............................................. -400 -320

Videreføre satser og beløpsgrenser nominelt, inkludert samspill og avrundinger ..... 198 158

Formuesskatt..................................................................................................................... 140 482Fjerne mulighet for uønskede tilpasninger ved nystiftelser ........................................... 100 450

Fjerne utilsiktet kjederabatt ved bruk av sikkerhetsventil for næringseiendom ......... 40 32

Næringsbeskatning .......................................................................................................... -330 -100Implementere IFRS9 for unoterte banker ........................................................................ -80 0

Skattefunn ............................................................................................................................ -150 0

Øke avskrivningene for frukt- og bærfelt ......................................................................... -20 -20

Øke jordbruksfradraget...................................................................................................... -80 -80


Tabell 4.1 fortsetter

1 NRK-lisensen avvikles fra 1. januar 2020. NRK finansieres over statsbudsjettet fra samme tidspunkt ved at personfradraget redu-seres. Provenyøkningen nettoføres mot bortfallet av NRK-lisens, slik at samlet provenyvirkning blir null. Økte merverdiavgifts-inntekter som følger av omleggingen, vil heller ikke ha noen reell provenyvirkning siden økningen i merverdiavgiftsinntektenehar en tilsvarende økning på budsjettets utgiftsside.

2 Den foreslåtte økningen anslås å gi et brutto merproveny på om lag 300 mill. kroner. Netto merproveny er om lag 50 mill. kroneretter skatt (78 pst.) og SDØE. Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland og påvir-ker derfor ikke handlingsrommet for 2020.

3 Inkludert endring i reglene for personalrabatter, jf. Prop. 51 S (2018–2019).Kilde: Finansdepartementet.

Miljø- og bilavgifter .......................................................................................................... -16 -36Trappe opp det generelle avgiftsnivået på utslipp av klimagasser med 5 pst. Veibruksavgiften reduseres tilsvarende ........................................................................... 170 155

Øke CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten med 5 pst2 ............................................... - -

Oppheve redusert sats og fritak for CO2-avgift på fiske og fangst i nære farvann (netto etter kompensasjon) ................................................................................................ 5 -15

Oppheve fritak for CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elek-trolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser......................................................... 60 55

Veibruksavgift: Øke omsetningskrav for biodrivstoff til veitrafikk i 2020..................... 800 700

Veibruksavgift: Redusere satser slik at de bedre reflekterer energiinnholdet i driv-stoffet (kompensasjon for at økt omsetningskrav for biodrivstoff utvider grunnlaget for veibruksavgiften)........................................................................................................... -800 -700

Veibruksavgift: Redusere satser slik at de bedre reflekterer energiinnholdet i drivstoffet (kompensasjon for at økt omsetningskrav for biodrivstoff øker råvarekostnaden på drivstoffet)......................................................................................... -250 -230

Veibruksavgift: Utvide veibruksavgiften til å omfatte alt flytende biodrivstoff............. 0 0

Veibruksavgift på LPG, videre opptrapping...................................................................... 1 1

Veibruksavgift for naturgass, innføre lav avgift (nettoproveny etter kompensasjon).. 3 2

Omsetningskrav for biodrivstoff i luftfarten..................................................................... -5 -4

Engangsavgift: Provenynøytral overgang til nye CO2-verdier basert på WLTP .......... 0 0

Andre avgifter og toll ....................................................................................................... 581 398Avvikle 350-kronersgrensen for avgiftsfri vareimport..................................................... 590 405

Opprette manglende prisjustering av satsene for forenklet fortolling .......................... 3 3

Redusere totalisatoravgiften............................................................................................... -13 -11

Oppjustere reduserte satser på grunn av svak kronekurs ............................................. 1 1

Sektoravgifter og overprisede gebyrer ........................................................................ 30 30Øke tilsynsavgift Finanstilsynet......................................................................................... 16 16

Øke ny sektoravgift til NVE – beredskapstilsyn og damsikkerhet ................................ 5 5

Øke sektoravgiften til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet......................................... 9 9

Forslag til nye skatte- og avgiftsendringer i 2020 .................................................. -474 66Virkning av vedtak i Revidert nasjonalbudsjett 20193 ..................................................... -1 -81

Virkning av vedtak ifm. Nasjonalbudsjettet 2019............................................................. 0 655

Virkning av vedtak ifm. Nasjonalbudsjettet 2018............................................................. -140 -140

Virkning av vedtak ifm. Revidert nasjonalbudsjettet 2018.............................................. 0 -10

Samlede vedtatte skatte- og avgiftsendringer og forslag til endringer i 2020.. -615 490

Påløpt Bokført


Tabell 4.2 viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2020 samt anslag for 2019 og regn-skapstall for 2018, fordelt på kapittel og post.

Tabell 4.2 Bokførte skatte- og avgiftsinntekter fordelt på kapittel og post. Mill. kroner

Budsjettanslag 2019

Kap. Post BetegnelseRegnskap

2018Saldert

budsjettAnslag

NB 2020Forslag

2020

5501 Skatter på formue og inntekt

70 Trinnskatt, formuesskatt mv.............................. 66 397 74 882 75 100 80 900

72 Fellesskatt1 .......................................................... 185 860 105 610 108 000 119 000

74 Selskapsskatt1 ..................................................... - 84 106 83 800 86 700

5502 Finansskatt

70 Skatt på lønn ........................................................ 1 953 2 050 2 020 2 080

71 Skatt på overskudd.............................................. 657 1 479 1 435 2 460

5506 70 Avgift på arv og gaver......................................... 73 0 60 0

5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71 Ordinær skatt på formue og inntekt ................. 38 540 52 800 41 700 41 800

72 Særskatt på oljeinntekter.................................... 71 774 103 300 83 900 90 600

74 Arealavgift mv. ..................................................... 1 780 1 600 1 600 1 600

5508 70 Avgift på utslipp av CO2 i petroleums-virksomheten på kontinentalsokkelen.............. 5 193 5 600 5 700 5 900

5509 70 Avgift på utslipp av NOX i petroleums-virksomhet på kontinentalsokkelen .................. 1 2 1 1

5511 Tollinntekter

70 Toll ........................................................................ 3 193 3 000 3 100 3 100

71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter........................ 270 300 260 300

5521 70 Merverdiavgift..................................................... 295 121 310 000 309 400 325 600

5526 70 Avgift på alkohol.................................................. 14 138 14 200 14 400 14 500

5531 70 Avgift på tobakksvarer mv.................................. 6 699 6 600 6 700 6 700

5536 Avgift på motorvogner mv.

71 Engangsavgift ...................................................... 14 820 14 641 13 500 12 000

72 Trafikkforsikringsavgift...................................... 6 878 9 400 9 100 9 100

73 Vektårsavgift ........................................................ 337 350 330 340

75 Omregistreringsavgift ....................................... 1 381 1 480 1 300 1 250

5538 Veibruksavgift på drivstoff

70 Veibruksavgift på bensin .................................... 5 541 5 700 5 200 4 900

71 Veibruksavgift på autodiesel ............................. 10 424 10 900 10 300 10 100

72 Veibruksavgift på naturgass og LPG................. 6 7 7 20

5541 70 Avgift på elektrisk kraft ...................................... 11 304 11 010 10 700 11 300

5542 Avgift på mineralolje mv.

70 Grunnavgift på mineralolje mv........................... 1 861 1 850 1 850 1 900

71 Avgift på smøreolje mv ....................................... 114 120 110 115



1 Til og med 2018 er selskapsskatt inkludert i post 72. Fra 2019 inkluderer fellesskatt bare skatter fra personlig skattytere.2 Dette er en samlepost for sektoravgifter under de ulike departementene, som berører flere kapitler og poster. Se tabell 13.1 i

Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020 for nærmere oversikt.Kilde: Finansdepartementet.

5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70 CO2-avgift............................................................. 8 615 8 700 8 100 8 700

71 Svovelavgift .......................................................... 1 6 1 1

5547 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70 Trikloreten (TRI) ................................................ 0 1 0 0

71 Tetrakloreten (PER) ........................................... 0 1 1 1

5548 70 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)..................................... 430 370 360 390

5549 70 Avgift på utslipp av NOX..................................... 57 54 70 55

5550 70 Miljøavgift plantevernmiddel ............................. 53 65 65 65

5551 Avgift knyttet til mineralvirksomhet

70 Avgift knyttet til andre undersjøiske natur-forekomster enn petroleum ............................... 1 1 1 1

71 Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinnings-rett av mineraler etter mineralloven ................. 4 2 6 6

5555 70 Avgift på sjokolade og sukkervarer mv. ........... 2 242 1 500 1 500 1 490

5556 70 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv................. 2 941 3 050 3 050 3 200

5557 70 Avgift på sukker mv ............................................ 186 210 190 200

5559 Avgift på drikkevareemballasje

70 Grunnavgift på engangsemballasje ................... 1 949 1 980 1 990 2 100

71 Miljøavgift på kartong ........................................ 52 55 50 50

72 Miljøavgift på plast .............................................. 36 40 30 30

73 Miljøavgift på metall............................................ 8 10 5 5

74 Miljøavgift på glass ............................................. 86 85 90 95

5561 70 Flypassasjeravgift ................................................ 1 871 2 040 1 800 1 900

5562 70 Totalisatoravgift................................................... 136 135 130 120

5565 70 Dokumentavgift................................................... 9 483 9 700 10 300 10 800

Sektoravgifter2..................................................... 3 568 3 586 3 668 3 763

5583 70 Avgifter på frekvenser mv. ................................. 294 302 298 343

5584 70 Utgåtte avgifter.................................................... -1

5700 Folketrygdens inntekter

71 Trygdeavgift ........................................................ 144 130 150 714 148 800 156 500

72 Arbeidsgiveravgift ............................................... 183 272 191 806 193 600 202 600

Sum skatter og avgifter til statsbudsjettet 1 103 727 1 195 400 1 163 677 1 224 680

Budsjettanslag 2019

Kap. Post BetegnelseRegnskap

2018Saldert

budsjettAnslag

NB 2020Forslag

2020


Tabell 4.3 viser bokførte virkninger som følge av nye forslag til regelendringer i 2020, fordelt på kapittelog post.

Tabell 4.3 Anslåtte bokførte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2020 fordelt på kapittel og post. Regnet i forhold til referansesystemet for 2020. Mill. kroner

Kap. Post Betegnelse Endring

5501 Skatter på formue og inntekt1

70 Trinnskatt, formuesskatt mv. ................................................................................. 402

72 Fellesskatt2 ............................................................................................................... 4 490

73 Skatt på opparbeidede forpliktelser i rederiene ................................................... 0

74 Selskapsskatt ............................................................................................................ 0

5502 Finansskatt

70 Skatt på lønn ............................................................................................................. 0

71 Skatt på overskudd................................................................................................... 0

5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71 Ordinær skatt på formue og inntekt....................................................................... 0

72 Særskatt på oljeinntekter ........................................................................................ 0

74 Arealavgift mv........................................................................................................... 0

5508 70 Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen3.. -

5509 70 Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen ....... 0

5511 Tollinntekter

70 Toll ............................................................................................................................. -10

71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter ............................................................................. 0

5521 70 Merverdiavgift4 ........................................................................................................ 418

5526 70 Avgift på alkohol....................................................................................................... 3

5531 70 Avgift på tobakksvarer mv. ...................................................................................... 0

5536 Avgift på motorvogner mv.

71 Engangsavgift ........................................................................................................... 0

72 Trafikkforsikringsavgift........................................................................................... 0

73 Vektårsavgift ............................................................................................................. 0

75 Omregistreringsavgift ............................................................................................. 0

5538 Veibruksavgift på drivstoff

70 Veibruksavgift på bensin ......................................................................................... -161

71 Veibruksavgift på autodiesel ................................................................................... -120

72 Veibruksavgift på naturgass og LPG...................................................................... 12

5541 70 Avgift på elektrisk kraft ........................................................................................... 1

5542 Avgift på mineralolje mv.

70 Grunnavgift på mineralolje mv................................................................................ 0

71 Avgift på smøreolje mv............................................................................................. 0

5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70 CO2-avgift .................................................................................................................. 480

71 Svovelavgift ............................................................................................................... 0



1 Virkninger gjelder for staten og kommunesektoren. Det vises til punkt 4.8 i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020for omtale av de kommunale skatteørene.

2 Omlegging av NRK-finansiering øker skatteinntektene ved at personfradraget reduseres. Omleggingen er i utgangspunktetprovenynøytral, ved at kringkastingsavgiften bortfaller fra 1. januar 2020 og inntektsnivået for NRK i 2019 videreføres. Se ogsåfotnote 4.

3 For 2020 foreslås det å øke avgiftssatsene med 5 pst. utover prisjustering. Den foreslåtte økningen anslås å gi et brutto merprov-eny på om lag 300 mill. kroner. Netto merproveny er om lag 50 mill. kroner, etter skatt (78 pst.) og SDØE. Skatter og avgifter frapetroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland og påvirker derfor ikke handlingsrommet for 2020.

4 380 mill. kroner følger av at 350-kronersgrensen for avgiftsfri vareimport avvikles og 38 mill. kroner som følge av omleggingenav NRK-finansieringen.

5 Hvilke sektoravgifter og overprisede gebyrer som endres, fremgår av tabell 4.1 og kapittel 13 i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter,avgifter og toll 2020.


5547 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70 Trikloreten (TRI) ..................................................................................................... 0

71 Tetrakloreten (PER) ................................................................................................ 0

5548 70 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)..................... 17

5549 70 Avgift på utslipp av NOX .......................................................................................... 0

5550 70 Miljøavgift plantevernmiddel .................................................................................. 0

5551 Avgift knyttet til mineralvirksomhet

70 Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum ............ 0

71 Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven ............................................................................................................. 0

5555 70 Avgift på sjokolade og sukkervarer mv.................................................................. 15

5556 70 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv...................................................................... 15

5557 70 Avgift på sukker mv.................................................................................................. 0

5559 Avgift på drikkevareemballasje

70 Grunnavgift på engangsemballasje ....................................................................... 5

71 Miljøavgift på kartong.............................................................................................. 0

72 Miljøavgift på plast ................................................................................................... 0

73 Miljøavgift på metall ................................................................................................ 0

74 Miljøavgift på glass .................................................................................................. 0

5561 70 Flypassasjeravgift ..................................................................................................... 0

5562 70 Totalisatoravgift ........................................................................................................ -11

5565 70 Dokumentavgift ....................................................................................................... 0

Sektoravgifter og overprisede gebyrer5 ................................................................ 30

5583 70 Avgift på frekvenser mv. .......................................................................................... 0

5700 Folketrygdens inntekter

71 Trygdeavgift ............................................................................................................. -61

72 Arbeidsgiveravgift .................................................................................................... -74

Sum endringer i skatter, avgifter og inntekter til statsbudsjettet 5 451

Kap. Post Betegnelse Endring


4.5 Fordelingsprofilen på skatteopplegget

Regjeringens skattepolitikk kjennetegnes avvekstfremmende skattelettelser som brede grup-per av befolkningen har fått del i. Regjeringenforeslår relativt begrensede nye skatteendringersamlet sett, ut over det som er knyttet til omleg-gingen til budsjettfinansiering av NRK. Omleggin-gen har en motpost i bortfallet av kringkastingsav-giften. I regjeringens budsjettforslag for 2020utgjør endringene i forbindelse med omleggingentil budsjettfinansiering av NRK det aller meste avendringene i inntektsskatten for personer.

Statistisk sentralbyrå har ikke tilgang til tallsom viser hvordan bortfallet av kringkastings-avgiften fordeler seg på husholdningene og deenkelte skattyterne i ulike inntektsgrupper. Der-med finnes det ikke et godt grunnlag for å inte-grere omleggingen av NRK-finansieringen i SSBsskattemodell LOTTE-Skatt. Videre har de øvrigeskatteendringene, som ikke er knyttet til omleg-gingen av finansieringen av NRK, og som kunnevært analysert i LOTTE-Skatt (lønnsjustering avpersonfradraget, økt jordbruksfradrag og videre-føring av noen beløpsgrenser nominelt), relativtbegrensede provenyvirkninger hver for seg ogutgjør samlet en netto provenyøkning på om lag40 mill. kroner påløpt. Gjennomsnittlig netto skat-teendring i de ulike inntektsintervallene av disseendringene er liten. På denne bakgrunn presente-rer ikke departementet en fordelingstabell avskatteopplegget for 2020.

Selv om gjennomsnittlig endring i disponibelinntekt i ulike inntektsintervaller av å legge omNRK-finansieringen ikke kan beregnes på en til-fredsstillende måte, har departementet et godtgrunnlag for å anslå hvordan disponibel inntektendres for stiliserte eksempler av husholdninger.

Regjeringen foreslår å redusere personfradragetmindre enn det som kreves i en provenynøytralomlegging og å øke skattefradraget for pensjons-inntekt. Husholdninger med én skattyter som idag betaler kringkastingsavgift, vil komme klartbedre ut. Det gjelder særlig enslige pensjonistermed minste pensjonsnivå, som skjermes for skattpå pensjonen. De fleste husholdningene med toskattytere som i dag betaler kringkastingsavgift,vil få om lag uendret disponibel inntekt. Hushold-ninger med to skattytere vil komme bedre ut i detilfellene minst en av skattyterne ikke påvirkesfullt ut av reduksjonen i personfradraget, eller der-som minst en av dem har kun forholdsvis lavepensjonsinntekter. Husholdninger som i dag ikkebetaler kringkastingsavgift og påvirkes av laverepersonfradrag, vil komme dårligere ut. Det visestil nærmere omtale i kapittel 3 i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020.

Regjeringen foreslår enkelte andre skatte-endringer som har betydning for fordelingen. Detforeslås å fjerne noen utilsiktede tilpasningsmulig-heter i formuesskattereglene, som særlig de medstore formuer i næringsvirksomhet har kunnetbenytte seg av. Samlet innstramming utgjør iunderkant av 0,5 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å øke barnetrygden ogsåi 2020. Barnetrygden for barn 0–5 år økes fra1. september med 3 600 kroner (helårsvirkning)ut over prisjustering. Satsen for barn 6–17 år vide-reføres nominelt. Samlet og medregnet som helår-svirkning gir endringene i barnetrygden en gjen-nomsnittlig økning i disponibel inntekt for mot-takere av barnetrygd på om lag 1 600 kroner årlig.Gjennomsnittlig økning er størst for mottakeremed lavest inntekt. Mottakere med inntekt under300 000 kroner får en gjennomsnittlig økning i dis-ponibel inntekt på om lag 2 400 kroner.


5 Tiltak for økt produktivitet og en mer effektiv økonomi

5.1 Produktivitet og effektiv ressursbruk

5.1.1 Utvikling i produktiviteten i norsk økonomi

Når velstandsnivået i Norge er høyere enn i defleste andre land, er det blant annet fordi vi brukerressursene i økonomien på en effektiv måte. Ved åbli mer effektive får vi flere og bedre varer og tje-nester ut av ressursene vi benytter. Et vanlig målpå effektivitet i produksjonen er arbeidsprodukti-vitet, som måler hvor mye vi får igjen for hverarbeidstime. Mer enn fire femdeler av vel-standsøkningen siden 1970 er knyttet til øktarbeidsproduktivitet i fastlandsøkonomien, sefigur 5.1. Bidraget fra andre faktorer, som økte pri-ser på olje, har hatt langt mindre betydning.

Det er mange forhold som påvirker arbeids-produktiviteten, herunder utdanning, kompetan-seutvikling, evnen til å ta i bruk nye produksjons-metoder og teknologi, samt evnen til å flytte res-surser fra sektorer med lav produktivitet til sekto-rer med høy produktivitet. Åpne markeder med

effektiv konkurranse har vist seg å være en forut-setning for et produktivt næringsliv.

Produktiviteten i Norge har vokst sakteresiden den globale finanskrisen. I markedsrettedenæringer i Fastlands-Norge falt gjennomsnittligårlig vekst i arbeidsproduktivitet fra 3,3 prosent iperioden 1998–2007 til 1 prosent i årene fra 2008til 2018, se figur 5.2.

Lavere produktivitetsvekst kan skyldes flereforhold. Et forhold kan være at de positive effek-tene av de mange strukturreformene som blegjennomført i Norge på 1990-tallet nå er uttømt.Mot slutten av forrige århundre bidro mer hen-siktsmessige reguleringer med økt vekt på kon-kurranse og markedsmekanismer i blant annetfinansmarkedene og kraftmarkedet til produktivi-tetsfremmende omstillinger. Videre ga skattere-formen i 1992 Norge et bedre og mer vekstfrem-mende skattesystem. EØS-avtalen, som trådte ikraft fra 1994, sikret like konkurransevilkår ogsnevret inn handlingsrommet for statsstøtte tilbedrifter og næringer.

Endringer i arbeidsmarkedet kan også hadempet produktivitetsutviklingen i norsk øko-

Figur 5.1 Vekst i disponibel realinntekt per innbygger 1971–2018. Målt i tusen 2018-kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Vekst i disponibel realinntekt

-50050100150200250300350400450

-500

50100150200250300350400450

1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Produktivitetsvekst, Fastlands-Norge

Andre bidrag

1971 2018


nomi. Arbeidsinnvandringen som fulgte i kjølvan-net av EU-utvidelsen i 2004, har gjort arbeidskraf-ten rimeligere sammenlignet med kapital, noesom har gitt rom for vekst i næringer med relativtlave produktivitetsnivåer.

Lavere produktivitetsvekst blant våre han-delspartnere kan også ha svekket potensialet forøkt produktivitet i Norge. Langt de fleste OECD-land har opplevd avmatting i produktivitets-veksten det siste tiåret, og veksten her hjemmehar vært høyere enn i mange europeiske land. Detmå trolig ses i sammenheng med at tilbakeslagetsom fulgte etter finanskrisen var kraftigere i disselandene enn i Norge. Når bedrifter i perioder medlav kapasitetsutnyttelse holder på arbeidskraft ipåvente av bedre tider, går produktivitetsvekstenned. I tillegg lå investeringene i næringslivet imange OECD-land relativt lavt i mange år etterfinanskrisen, noe som kan ha bidratt til laveretempo i den teknologiske og organisatoriskeutviklingen.

Strukturelle forhold kan også forklare densvake utviklingen i produktivitet internasjonalt.Empiriske analyser tyder på at produktiviteten ermer ujevnt fordelt mellom bedrifter enn tidligere.Det ser ikke ut til at den svekkede produktivitets-veksten i OECD-området skyldes at teknolo-gifronten beveger seg saktere. Derimot ser det uttil at produktivitetsveksten holdes tilbake av at detstore flertallet av bedriftene ikke klarer å nærmeseg de mest produktive bedriftene. Kostnaden vedå holde følge med teknologiledere kan ha økt

blant annet fordi det krever tilgang til spesialisertkompetanse og avansert teknologi. Utviklingenkan føre til redusert konkurranse og dempebedrifters insentiver til å bedre effektiviteten.Flere studier viser at produksjonen i mangenæringer i Europa og særlig USA, nå domineresav færre aktører enn tidligere.

Det lave rentenivået siden finanskrisen kanogså ha hemmet produktivitetsveksten. Det kom-mer av at lave renter har gjort det mulig å over-leve for bedrifter som ikke hadde overlevd med etmer normalt rentenivå.

Det kan også tenkes at produktiviteten har øktmer enn den offisielle statistikken viser. Tradisjo-nelle mål for produktivitet vil i begrenset gradfange opp effekter av gratis tilgang til søkemoto-rer, GPS-tjenester og andre applikasjoner, somsannsynligvis har fremmet effektiviteten i mangesektorer. Måleproblemer kan også innebære atkvalitetsforbedringer i varer og tjenester ikke fan-ges opp i statistikken.

Det er usikkerhet knyttet til produktivitetsut-viklingen fremover. Investeringene i fastlandsbe-driftene har tatt seg kraftig opp de siste årene. Detkan trekke opp veksten i produktiviteten frem-over. Samtidig er det den teknologiske utviklin-gen, i bred forstand, som driver produktivitets-veksten på lang sikt. Et lite land som Norge, kan ibeste fall drive teknologifronten fremover på noenfå områder. Derfor er produktivitetsveksten iNorge i stor grad avhengig av hvor gode vi er til åta i bruk teknologi utviklet i andre land, noe som

Figur 5.2 Timeverksproduktivitet 1998–2018, markedsrettetede fastlandsnæringer i Norge. Årlig vekst i prosent


Timeverksproduktivitet

1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5

6

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5

6

Gjennomsnitt 1998–2007 Gjennomsnitt 2008–2018


henger sammen med kunnskapskapitalen ogutdannings- og forskningssystemet.

Teknologi og kunnskap blir overført mellomland gjennom internasjonal handel. Internasjonalhandel gir dessuten bedriftene tilgang på størremarkeder, slik at de kan dra nytte av stordriftsfor-deler. I sum innebærer dette at åpenhet mot utlan-det vil fremme produktivitet. Derfor er handels-kriger og proteksjonisme, som vi nå ser i interna-sjonal økonomi, dårlige nyheter for produktivitets-utviklingen i Norge.

Som i mange andre land, innebærer aldringenav Norges befolkning at stadig flere blir sysselsatti omsorgssektoren. Tradisjonelt er potensialet forproduktivitetsvekst antatt å være lavere iomsorgssektoren enn i andre sektorer.

I den offentlige debatten argumentererenkelte for at den svake produktivitetsveksten vilvedvare, blant annet fordi nye oppfinnelser ikkehar samme potensial som oppfinnelsene som lå tilgrunn for den første og andre industrielle revolu-sjon. Andre trekker frem at det historisk har tatttiår før store teknologiske gjennombrudd har slåttut i produktivitetsstatistikken, og at digitale nyvin-ninger er i ferd med å drive frem en ny periodemed høy vekst.

Høyere produktivitet er et middel for å oppnåvelferd, ikke et overordnet mål. For eksempel vildet være svært lønnsomt for samfunnet og for denenkelte at flere deltar i arbeidsmarkedet, selv omdet kan innebære at den gjennomsnittlige produk-tiviteten går ned.

5.1.2 Strukturreformer for å øke veksten

Strukturpolitikk er en samlebetegnelse på offent-lig politikk for å øke tilgangen og bedre bruken avsamfunnets ressurser. En vellykket strukturpoli-tikk gir produktivitets- og velstandsvekst.

Både Produktivitetskommisjonen og OECDhar pekt på at økt produktivitet kan oppnås gjen-nom strukturreformer som styrker næringslivetsvekstmuligheter og gjennom tiltak for å effektivi-sere offentlig sektor. Et økt press på redusertekostnader og effektive løsninger vil bedre produk-tivitetsveksten i Norge.

Produktivitetskommisjonen mente at oljerik-dommen i Norge kan ha svekket insentivene til ågjennomføre strukturreformer. OECD har tidli-gere vurdert at Norge hadde lav reformaktivitetog i liten grad fulgte opp deres anbefalinger.OECDs analyse av reformer for 2017 (Going forGrowth 2017) viste imidlertid økt reformaktivitet iNorge, og at man hadde gjennomført tiltak påflere områder hvor OECD har hatt anbefalinger.

Tilsvarende rapport for 2019 viser at Norge harvidereført reformarbeidet, men likevel anbefalesvidere arbeid knyttet til bl.a. skattepolitikk, under-visningspolitikk, pensjonsområdet, landbruks-støtte og infrastruktur for transport.

Likebehandling av sektorer og bedrifter vilbidra til økt produktivitet. Subsidier til enkeltsek-torer i form av næringsstøtte eller reguleringersom favoriserer tradisjonelle aktører og binderarbeidskraft til bestemte virksomheter, bør derforsom hovedregel unngås.

5.1.3 Produktivitet og omstilling i norsk økonomi

Omstilling av norsk økonomi er nødvendig for åfor å skape vekst, nye arbeidsplasser og flere benå stå på. Omstilling er ikke noe nytt, og norskebedrifter er i kontinuerlig omstilling. Utløsendefaktorer for omstillinger er ulike og ikke alltid for-utsigbare. Gode generelle rammevilkår fornæringslivet og et skattesystem som i liten gradpåvirker insentivene til å investere, arbeide ogspare, er viktige bidrag for å lykkes.

Skattesystemet bør utformes slik at det i minstmulig grad motvirker insentivene til verdiskapingog arbeid. Kombinasjonen av brede skattegrunn-lag, lave skattesatser og skattemessig likebehand-ling av næringer, virksomheter og investeringervil bidra til at ressursene utnyttes best mulig. Uni-verselle og gode velferdsordninger gir et sikker-hetsnett som bidrar til å redusere omstillingskost-nader for den enkelte. En godt utdannet og kom-petent arbeidsstyrke er nødvendig for å utviklekunnskap og innovasjoner, og for å ta i bruk kunn-skap. Effektiv ressursutnyttelse avhenger av godkvalitet på infrastruktur som veier, jernbane, kraft-nett, telenett, bredbånd og vannforsyning. Også etvelfungerende kapitalmarked og effektiv konkur-ranse er nødvendige forutsetninger for omstillingog utvikling av næringslivet. Dette illustrerer atregjeringens politikk for omstilling føres på enrekke departementers ansvarsområder.

Omstilling sikres ikke først og fremst gjennomenkelttiltak i de årlige budsjettforslagene, mengjennom langsiktig arbeid med å bedre de gene-relle rammebetingelsene og samfunnets institu-sjoner.

5.2 Et mer produktivt næringsliv

5.2.1 Konkurransepolitikk

Konkurranse i markedene og fravær av konkur-ransevridende offentlig støtte bidrar til et bedre


tilbud av varer og tjenester med høyere kvalitet oglavere priser. Regelverket om offentlige anskaffel-ser skal fremme effektiv ressursbruk i offentligeinnkjøp.

Konkurranse stimulerer norske bedrifter til åbli mer produktive og innovative. Bedriftene somstår overfor konkurranse i hjemmemarkedet blir itillegg mer konkurransedyktige i internasjonalemarkeder.

Konkurranselovens formål er å fremme kon-kurranse for å bidra til effektiv bruk av samfun-nets ressurser. Konkurransereglene skal mot-virke konkurranseskadelig adferd hos bedriftene.I et marked med svak konkurranse vil det værelønnsomt å sette prisene høyere enn det som ermulig i et marked med virksom konkurranse, noesom vil medføre et tap for samfunnet. Konkurran-seloven forbyr derfor konkurransebegrensendesamarbeid, misbruk av dominerende stilling ogsammenslåinger som begrenser konkurransen.En streng fusjonskontroll er særlig viktig i et liteland som Norge, med mange små markeder. Denviktigste virkningen av konkurranseloven og Kon-kurransetilsynets håndheving av den, er den pre-ventive effekten av at alle bedrifter må forholdeseg til reglene og unnlate å drive konkurranseska-delig adferd.

Konkurranse mellom offentlige og private tilbydere

For å bidra til størst mulig verdiskaping, bør detvære like konkurransevilkår for private og offent-lige aktører når de opererer i samme marked.

ESA åpnet i 2015 en sak mot Norge, der denforeløpige konklusjonen er at skattefritak og ube-grensede garantier (konkursforbud) for blantannet stat, fylkeskommuner og kommuner, er istrid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte.

Tema for saken er hvordan det offentlige orga-niserer og finansierer økonomisk aktivitet, og der-med faller offentlige velferdstjenester i hovedsakutenfor. Blant annet anses ikke barnehager, sko-ler, helse- og omsorgstjenester, SFO og kultursko-ler som økonomisk aktivitet. En ekstern arbeids-gruppe ledet av professor Erling Hjelmeng harutredet det juridiske handlingsrommet og vurderttiltak for å sikre like konkurransevilkår mellomoffentlige og private aktører. Et flertall i arbeids-gruppen mener det bør innføres et krav om regn-skapsmessig skille mellom det offentliges forvalt-ningsoppgaver og aktiviteter i markedet, og at detoffentlige bør ilegges skatt for sine inntekter framarkedsaktivitet. Det foreslås også et genereltprinsipp om at når en offentlig aktør driver kom-mersiell aktivitet i konkurranse med andre, skal

dette gjøres på markedsmessige vilkår, også nårEØS-avtalen ikke krever dette.

Nærings- og fiskeridepartementet har i samar-beid med Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet satt i gang en samfunnsøkonomisk konse-kvensanalyse for å belyse de konkurransemessigevirkningene av ulike rammebetingelser for offent-lige og private virksomheter. Særlig skal effekteneav konkursimmunitet og skattefritak for offentligsektor vurderes, men også rammebetingelsersom eventuelt kan virke konkurransevridende ifavør av private virksomheter. Videre skal utred-ningen vurdere og anslå de samfunnsøkonomiskekonsekvensene av de ulike forslagene i arbeids-gruppens rapport. Utredningen skal foreligge motslutten av 2019.

Regjeringen vil vurdere behovet for eventuelletiltak for like konkurransevilkår når den samfunn-søkonomiske konsekvensanalysen foreligger.

Konkurranse i særskilte markeder

Produktivitetskommisjonen vurderte at den nor-ske konkurranseloven i all hovedsak fungerergodt, men pekte på at unntak fra loven, blantannet for landbruk, fiske og bøker, innebærer atandre hensyn settes foran effektiv ressursbruk oglave priser. Kommisjonen pekte også på andrenæringer der det kan være konkurransemessigeutfordringer. Det er flere sektorer innenfor nett-verksnæringene med ulike utfordringer, blantannet elektronisk kommunikasjon, bredbånd,busstransport, jernbanetransport, fergetransport,flytransport og havner. Her skyldes utfordringeneblant annet at flere markeder har karakter avnaturlige monopoler. Dagligvaremarkedet er etannet eksempel på et marked med konkurranse-messige utfordringer.

Dagligvaremarkedet

Høy konsentrasjon i detaljist-, engros- og leveran-dørleddet og vesentlige etableringshindringerindikerer at konkurransen i dagligvaremarkedeter begrenset. I Norge er det tre landsdekkendedagligvarekjeder med egen distribusjon. Den stør-ste aktøren har en markedsandel på over 40 pro-sent I rapporten «Etableringshindringer i daglig-varesektoren» påpeker Oslo Economics at ulikeinnkjøpsbetingelser og begrenset tilgang tilattraktive butikklokaler er de viktigste etable-ringshindringene i dagligvaremarkedet.

Ifølge Konkurransetilsynet er det fraværet avinternasjonale utfordrere og høy konsentrasjon imange leverandørmarkeder som er spesielt for


det norske dagligvaremarkedet. Produktivitets-kommisjonen fremhevet at det norske importver-net hindrer nyetablering i dagligvaremarkedet.Importvernet innebærer at jordbruksvarer somproduseres i Norge, er skjermet fra utenlandskkonkurranse gjennom høye tollsatser. Importver-net påvirker ikke bare primærproduksjonen, menogså konkurranse, struktur og effektivitet i restenav verdikjeden for mat. Et lite og skjermet norskmarked begrenser mulighetene for å utnytte stor-driftsfordeler i næringsmiddelindustrien og hin-drer etablering av utenlandske konkurrenter,både i foredling og detaljhandel.

Et forslag til lov om god handelsskikk har værtpå høring, og regjeringen arbeider med et lovfor-slag til Stortinget. Stortinget har også bedt regje-ringen om å utrede tiltak som fremmer konkur-ranse, innovasjon og nyetablering i dagligvare-markedet. Regjeringen har fulgt opp anmodnings-vedtaket ved å styrke Konkurransetilsynets inn-sats i dagligvaremarkedet. Tilsynet vil få kapasitettil raskere oppfølging av tips og klager og vilkunne behandle flere saker enn i dag. Økt kapasi-tet vil også gjøre det mulig å gjennomføre flereutredninger av mulige konkurranseproblemer.Videre vil regjeringen utrede andre tiltak for åbedre konkurransen i markedet, i samarbeid medKonkurransetilsynet og eksterne fagmiljøer.Arbeidet vil munne ut i en stortingsmelding omkonkurransen i dagligvaremarkedet.

Bokmarkedet

Omsetning av bøker har delvis unntak fra konkur-ranselovens forbud mot konkurransebegren-sende samarbeid. Unntaket innebærer at Bokavta-len mellom Bokhandlerforeningen og Forlegger-foreningen er tillatt. Hovedelementet i Bokavtalener fastprisordningen, som innebærer at forlagenekan bestemme utsalgsprisen på sine bøker i bok-handelen frem til og med 30. april året etter utgi-velsesåret.

Unntaket fra deler av konkurranselovgivnin-gen, som norske forlag har hatt siden 1960-tallet,er kultur- og litteraturpolitisk begrunnet. Fastpris-ordningen skal øke bransjens evne og insentiv til åutgi et bredt spekter av bøker og bidra til å opp-rettholde et landsdekkende bokhandlernett.Bokavtalen inneholder også viktige kulturpoli-tiske forpliktelser som skaffe- og leveringsplikt,kollektiv abonnementsordning og forpliktelse omå benytte normalkontrakter mellom forlagene ogforfattere/oversettere. Konkurransetilsynet harpekt på at samarbeidet i bokavtalen virker konkur-

ransebegrensende og resulterer i høyere priser påbøker.

Regjeringen vil legge til rette for at fastprisord-ningen for bøker kan videreføres, men vil vurderehvordan konkurransen i bokmarkedet kan styr-kes. Nærings- og fiskeridepartementet sendtederfor 22. november 2018 ut forslag til omleggingav fastprisordninger på høring. Regjeringen vur-derer nå endringer i unntaket fra konkurranselo-ven.

Offentlige anskaffelser

Reglene om offentlige anskaffelser skal fremmeeffektiv ressursbruk og gi allmennheten tillit til atoffentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenligmåte. I 2017 utgjorde offentlige innkjøp 523 mrd.kroner. Konkurranse om oppdragene er sentraltfor rimelige og effektive offentlige innkjøp. Virk-som konkurranse om offentlige innkjøp krevervelfungerende markeder og at innkjøperne opp-trer profesjonelt. I april la regjeringen frem Meld.St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – ef fektive ogprofesjonelle offentlige anskaffelser. Målet med mel-dingen er å utvikle en mer helhetlig og effektivanskaffelsespolitikk. Det er behov for en økt pro-fesjonalisering av innkjøp, blant annet gjennomøkt satsing på kompetanse og bedre styring,ledelse og organisering.

Digitalisering vil effektivisere offentligeanskaffelser. I 2018 startet Direktoratet for forvalt-ning og IKT (Difi) et program for digitale anskaf-felser, som er planlagt å vare frem til 2024. Gjen-nom programmet arbeides det med å effektivisereog forbedre anskaffelsesprosessene slik at anskaf-felsene blir bedre og mer kostnadseffektive.Målet er at alle offentlige virksomheter innenutgangen av 2024 skal bruke digitale verktøy ihele anskaffelsesprosessen. Ansvaret for fagområ-det offentlige anskaffelser, inkludert Statens inn-kjøpssenter, overføres fra Difi til Direktoratet forøkonomistyring (DFØ) i løpet av andre halvår2020.

5.2.2 Offentlige reguleringer

Offentlige reguleringer kan begrunnes med ulikeformer for markedssvikt, for eksempel foruren-sing eller naturlig monopol. Regulering kan da gimer velfungerende markeder og bedre utnyttelseav ressursene.

Produktivitetskommisjonen pekte på at offent-lig regulering bør være proporsjonal, konsistentog målrettet. Reguleringer kan ha både direkteadministrative kostnader og mer indirekte kostna-


der. Blant annet kan tilpasninger redusere effekti-viteten av reguleringen og føre til samfunnsøkono-misk tap. Kommisjonen påpekte derfor at myndig-hetene kun bør intervenere når det er nødvendig,og at det bør vurderes om samme formål kan opp-nås på en mindre kostnadskrevende måte. Pro-duktivitetskommisjonen viste til at land med rela-tivt få konkurransebegrensende reguleringer inæringslivet generelt har høyere BNP per innbyg-ger og høyere produktivitetsvekst enn andre.Dette kan skyldes at reguleringene skaper etable-ringshindre og svekker konkurransen mellombedriftene og insentivene til innovasjon. Detoffentlige bør ikke regulere mer enn det som ernødvendig, og regjeringen vil fortsette arbeidetmed å fjerne svakt begrunnede forbud og regule-ringer.

Ufullstendig utredning øker risikoen for at detfattes beslutninger som gir uønskede virkningereller som innebærer sløsing med samfunnets res-surser. Regjeringen legger derfor vekt på godebeslutningsgrunnlag før nye reguleringer vedtas.Regelrådet skal vurdere forslag til nytt ellerendret regelverk som påvirker næringslivet, ogbidra til at næringslivet ikke påføres unødvendigebyrder.

Regulering av fiskerinæringen

Næringer som er basert på utnyttelse av fellesnaturressurser, må reguleres med sikte på for-svarlig forvaltning i et langsiktig perspektiv. I fis-kerinæringen er det etablert konsesjonsordningerog kvoter blant annet for å legge til rette for lønn-somhet og for å unngå at ressursene overutnyttes.

Det norske kvotesystemet har over tid blittsvært komplisert, og regjeringen ser behov forforenklinger. Et ekspertutvalg har vurdert dagenskvotesystem og hvordan kvotesystemet bør se ut ifremtiden (NOU 2016: 26 Et fremtidsrettet kvote-system). I juni la Nærings- og fiskeridepartementetfrem Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem forøkt verdiskaping. Meldingen presenterer regjerin-gens forslag til et fremtidsrettet kvotesystem fornorske fiskerier.

Regjeringen satte våren 2018 ned et utvalgsom skal se på hvordan vi ved hjelp av ny tekno-logi kan få en mer effektiv nasjonal kontroll, somsamtidig gir næringen et konkurransefortrinn ikrevende sjømatmarkeder. Utvalget skal leveresin innstilling høsten 2019. En effektiv håndhe-ving av regelverket er avgjørende for en troverdigfiskeriforvaltning. Mer effektiv kontroll vil kunneføre til mer bærekraftige fiskerier, økte skatteinn-tekter og økte eksportverdier.

Regulering av havbruksnæringen

Den norske havbruksnæringen har siden begyn-nelsen av 1970-tallet vært i sterk utvikling. Norgehar naturlige fortrinn for oppdrett av laks og ørreti sjø, og Norge er verdens største produsent ogeksportør av atlantisk laks. Produksjonen harvært relativt stabil siden 2012, samtidig hareksportverdien fortsatt å øke. I 2018 ble deteksportert laks og ørret for nesten 71 mrd. kro-ner.

Tillatelser til oppdrett av laks, ørret og regn-bueørret er antallsbegrenset. Hver tillatelse eravgrenset til et visst antall tonn fisk. Dagens hand-lingsregel for kapasitetsjustering i norsk lakse- ogørretoppdrett er basert på produksjonsområderog miljøindikatorer («trafikklyssystemet»). Innen-for hvert av de 13 produksjonsområdene langskysten vurderes endringer i kapasiteten ut franæringens miljøpåvirkning. Det er lagt opp til jus-teringer i produksjonskapasiteten hvert annet år.

Tillatelsene utstedes av staten og er ikke tids-begrensede. De gir beskyttet rett til næringsutø-velse og kan derfor gi opphav til en ekstraordinæravkastning (grunnrente). Grunnrente kan oppstånår det er knapphet på en innsatsfaktor i produk-sjonen.

Regjeringen har nedsatt et partssammensattutvalg som skal vurdere ulike former for beskat-ning av havbruksnæringen. Utvalget skal leveresin innstilling i november 2019. I tillegg til for-skere og advokater er LO, NHO og KS represen-tert i utvalget.

Regulering av landbruket

Produktivitetskommisjonen pekte på at liberalise-ring av jordbruket kan gi vesentlige samfunnsøko-nomiske gevinster. Finansdepartementet haranslått at jordbruket genererte en negativ ressurs-rente på om lag 7 000 kroner per innbygger i 2016.Samlet tilsvarer det om lag 36 mrd. kroner. Bereg-ningen er usikker og gir ikke et fullstendiguttrykk for de samfunnsøkonomiske kostnadeneved jordbrukspolitikken, blant annet fordi denikke fanger opp kostnadene ved skjermingsstøtteog budsjettstøtte. På den annen side gir beregnin-gen ikke uttrykk for verdien av jordbruketsbidrag til kollektive goder som matsikkerhet, kul-turlandskap og bosettingsmønster. Næringsstøttetil jordbruket er omtalt i kapittel 5.4.

I 2014 og 2015 gjennomførte regjeringen enrekke endringer i regelverk og støtteordninger,herunder om lag 40 forenklingstiltak. Målet medendringene var blant annet å styrke næringsutøve-


renes mulighet til å utvikle egen eiendom, og åoppheve begrensninger som hindrer effektivkapasitetsutnyttelse i næringen. Samlet bidrar for-enklingstiltakene til en mer effektiv ressursbrukog organisering av landbruksvirksomhetene.

Ved Stortingets behandling av Meld. St. 11(2016–2017) Endring og utvikling— En fremtids-rettet jordbruksproduksjon konkluderte et flertallmed at det skulle prioriteres andre mål ved land-brukspolitikken enn forenkling og effektivisering.I de seneste jordbruksoppgjørene har derfor ikkeforenklingsreformer i virkemiddelbruken blitt pri-oritert.

Det landbrukspolitiske målet om økt matpro-duksjon basert på norske ressurser har ført tiloppbygging av overkapasitet og overproduksjon iflere sektorer. Lite effektiv bruk av ressursersvekker både grunnlaget for landbruk over helelandet og annen måloppnåelse i landbrukspolitik-ken. Internasjonale forhold påvirker i økendegrad rammebetingelsene for jordbruket og matin-dustrien. Importen av jordbruksprodukter erøkende. Matsektorens konkurransekraft er avgjø-rende for å opprettholde en høy hjemmemar-kedsandel, og for målet om økt matproduksjon iNorge.

Regulering av bygge- og anleggsnæringen

Konkurransetilsynet og Produktivitetskommisjo-nen har pekt på utfordringer i bygge- oganleggsnæringen, blant annet som følge av kost-nadsdrivende reguleringer, lange og usikre regu-leringsplanprosesser og høye tomtekostnader.Dette har ført til kostnadsvekst i næringen ogmulige etableringshindre for nye aktører.

Regjeringen legger til rette for enklere og mereffektive plan- og byggesaksprosesser, og hargjennomført flere endringer som bidrar til at boli-ger, infrastruktur og næringsområder kan byggesut raskere og rimeligere. Dette bidrar til at nærin-gen kan spare tid på byggesøknader og at kom-munene kan prioritere ressursene sine bedre.Regjeringen vil fortsette å forenkle plan- og byg-ningsloven og tilhørende forskrifter.

Kommunal- og moderniseringsdepartementethar sendt på høring forslag til lovendringer for åforenkle og tydeliggjøre regelverket for eksis-terende bygg. Målet er at det skal bli enklere,rimeligere og mer forutsigbart for bolig- ogbygningseiere å gjøre endringer i byggene sine.

Kommunal- og moderniseringsdepartementetnedsatte våren 2018 et uavhengig ekspertutvalgsom skal vurdere virkemidler for å oppnå målset-tingen om forsvarlig byggkvalitet, tydelig plasse-

ring av ansvar og kvalifiserte og seriøse aktører.Utvalget skal levere sin tilrådning til kommunal-og moderniseringsministeren i 2020.

Regulering av drosjenæringen

Drosjenæringen er regulert av yrkestransportlo-ven med tilhørende forskrifter. Fylkeskommunenutsteder drosjeløyver etter en vurdering av beho-vet i det aktuelle løyvedistriktet. Reguleringen avdrosjenæringen kan gjøre det vanskelig for nyeaktører å etablere seg og begrense konkurransen.Rapporter fra blant annet Konkurransetilsynet ogForbrukerrådet viser at konkurransen i drosje-markedene fungerer dårlig, og fremhever særligsvak prisinformasjon og høye etableringshindresom viktige forklaringsfaktorer. Delingsøkonomi-utvalget har også pekt på drosjemarkedene somen sektor der delingsøkonomi kan bidra til mereffektiv ressursbruk, jf. NOU 2017: 4 Delingsøko-nomien – muligheter og utfordringer. ESA uttalte i2017 at deler av den norske drosjereguleringen eri strid med EØS-regelverket. ESA mener blantannet at behovsprøvingen og plikten til å være til-knyttet en drosjesentral ikke er i tråd med rettentil fri etablering etter EØS-avtalen.

På denne bakgrunn har regjeringen fremmetforslag til endringer i yrkestransportloven somblant annet innebærer å oppheve behovsprøvin-gen og sentraltilknytningsplikten, jf. Prop. 70 L(2018–2019). For sikre et tilfredsstillende drosje-tilbud der markedet ikke leverer et godt nok til-bud, skal fylkeskommunene ha adgang til å tildeleeneretter for en tidsavgrenset periode. De fore-slåtte lovendringene ble vedtatt av Stortinget 11.juni 2019 og vil tre i kraft 1. juli 2020. Med lov-endringene vil det bli enklere å etablere seg inæringen, noe som vil legge til rette for konkur-ranse og dermed bidra til bedre drosjetilbud tilbrukerne.

Forenkling for næringslivet

Regjeringen vil fortsette å redusere næringslivetskostnader ved å forenkle rapportering, lover ogregler. Målet er å redusere kostnadene med 10mrd. kroner i perioden 2017–2021. Dette kommeri tillegg til besparelsene på 15 mrd. kroner somble oppnådd i perioden 2011–2017.

Ny teknologi og digitale løsninger gir mulighe-ter for forenklinger og mer effektive prosesser,samtidig som det gir bedre kontrollmuligheter formyndighetene slik at en kan redusere omfangetav svart økonomi. Regjeringen har som mål atopplysninger det offentlige innhenter, skal lagres


og kategoriseres på en slik måte at de samme opp-lysningene innhentes kun én gang.

En forstudie utarbeidet av Professor HansRobert Schwencke på oppdrag fra Finansdeparte-mentet peker på at det kan være mulig å sam-ordne regnskaps- og skatterapporteringen, slik atde små aksjeselskapene kan rapportere samlet forbegge formål i én innsending. Dette kan skje gjen-nom mindre endringer i regnskapsreglene ogskattereglene. Finansdepartementet vil vurderetiltakene som er omtalt av Schwencke nærmere.

Regjeringen vil arbeide for en mer samordnetog enhetlig tilsynspraksis overfor næringslivet, ogstyrke tilsynenes veiledningsplikt.

Det er etablert bransjevise samarbeidsprosjek-ter mellom offentlig og privat sektor for å øke digi-taliseringsgraden ved informasjonsinnhenting.Offentlige virksomheter som Skatteetaten,Brønnøysundregistrene, NAV, Kartverket og Poli-tiet har i samarbeid med finansnæringen gjen-nomført flere tiltak på området som har gitt sam-funnsmessige gevinster. Tilsvarende samarbeider etablert med havbruks- og landbruksnæringen,og det tas sikte på å trekke inn flere bransjer påsikt.

5.2.3 Innovasjon og forskning i næringslivet

Innovasjon er viktig for verdiskaping og produkti-vitetsvekst. Innovasjon er å ta i bruk ny kunnskapeller bruke eksisterende kunnskap på nye måterfor utvikle nye produkter og tjenester.

Statistisk sentralbyrås FoU-undersøkelserviser at forskningsaktiviteten i næringslivet harøkt de siste årene. Næringslivet hadde egenutførtforskning og utvikling (FoU) for om lag 32 mrd.kroner i 2017, en økning på 30 prosent fra 2013målt i faste priser. I tillegg kjøpte næringslivet i2017 FoU til en verdi av om lag 7,5 mrd. kroner fraandre virksomheter, offentlig finansierteforskningsinstitutter og utlandet.

Virksomheter investerer i forskning, utviklingog innovasjon fordi det lønner seg. Resultater ogmetoder fra en enkelt bedrifts forskning og utvik-ling kan imidlertid ha positive effekter ikke barefor bedriften selv, men også for andre. Dette kanmedføre at bedrifter investerer mindre i FoU enndet som er lønnsomt for samfunnet. Derfor gis detoffentlig støtte til forskning og innovasjon i bedrif-tene. Regjeringen har økt bevilgningene tilforskning og innovasjon betydelig de siste åreneog har satset på brede, landsdekkende ordninger.

Det er et mål at økte forskningsbevilgningerskal utløse økte private investeringer. Bevilgnin-gene til FoU over statsbudsjettet økte fra 0,86 pro-

sent av BNP i 2013 til 1,04 prosent i 2018. Samtidighar norsk næringsliv økt sin egenutførte FoU fra0,71 prosent av BNP i 2012 til 0,97 prosent av BNPi 2017.

Regjeringen gjennomfører en helhetlig gjen-nomgang av det næringsrettede virkemiddelappa-ratet. Målet for arbeidet er å få mest mulig verdi-skaping og lønnsomme arbeidsplasser ut av demidlene som kanaliseres gjennom virkemiddelap-paratet. Eventuelle endringer vil settes i verk i2020 og påfølgende år.

5.2.4 Skatte- og avgiftssystemet

Et skattesystem som gir gode insentiver til åinvestere og arbeide, er viktig for å lykkes medomstillingene og øke produktiviteten. Skatter ogavgifter bør innrettes slik at ressursene utnyttesbest mulig. Kombinasjonen av brede skattegrunn-lag, lave skattesatser og skattemessig likebehand-ling av næringer, virksomheter og investeringervil bidra til det.

Regjeringen arbeider for et vekstfremmendeog enklere skattesystem, blant annet gjennomoppfølging av enigheten i Stortinget om en skatte-reform for omstilling og vekst. En viktig endringhar vært å redusere skattesatsen på alminneliginntekt for personer og selskap fra 28 prosent i2013 til 22 prosent i 2019. Kapittel 4 redegjør nær-mere for skatte- og avgiftsopplegget for 2020.

5.2.5 Arbeidsmarkedet

Arbeidskraften er den viktigste ressursen i sam-funnet. Høy yrkesdeltakelse og en godt kvalifisertarbeidsstyrke er avgjørende for vekst og velstand.Regjeringen legger stor vekt på at flest mulig skalkunne delta i arbeidslivet, og har iverksatt eninkluderingsdugnad for å inkludere flere i arbeids-livet. Skattesystemet og inntektssikringsordnin-gene må utformes slik at det lønner seg å jobbe,og flere må stå lenger i arbeid. Hovedgrepene ipensjonsreformen er økt økonomisk bærekraft ogsterkere insentiver til arbeid. Regjeringen la våren2019 frem forslag til ny offentlig tjenestepensjon.Forslaget, som følger opp avtalen inngått med par-tene i arbeidslivet 3. mars 2019, ble vedtatt i Stor-tinget i juni 2019. Omleggingen tar pensjonsrefor-men videre og vil bedre insentivene til å stå lengeri arbeid for offentlig ansatte.

Måten det norske arbeidsmarkedet fungererpå, kombinert med universelle og ganske sjene-røse velferdsordninger, reduserer usikkerhetenfor arbeidstakere som blir berørt av omstillinger.Dette har bidratt til en god omstillings- og innova-


sjonsevne, en relativt høy produktivitetsvekst ogsamtidig til små inntektsforskjeller. Sysselset-tingspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 3.5.

5.2.6 Kapitalmarkedet – Oppfølging av NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid

Velfungerende kapitalmarkeder bidrar til effektivressursbruk og er viktig for omstilling, innovasjonog utvikling av næringslivet. Kapitalmarkedet skalsørge for at kapitalsøkere effektivt kobles medkapitaleiere, og at risiko tas av dem som ønskerdet. Hvor effektivt denne koblingen skjer avhen-ger blant annet av investorers og långiveres til-gang til informasjon om forventet lønnsomhet ogrisiko. Konkurransen mellom etterspørrere og til-bydere av kapital og i hvilken grad kapitalen ermobil over landegrenser og regioner, er også avbetydning.

Gjennom EØS-avtalen har Norge stort settsamme regler for å regulere kapitalmarkedenesom EU-landene. Det bidrar blant annet til kapital-flyt på tvers av landegrensene. Staten er også enbetydelig aktør i kapitalmarkedet både gjennomdet direkte eierskapet og gjennom ulike virkemid-ler som såkornfond, låne- og garantiordninger.

Næringslivet er avhengig av et velfungerendekapitalmarked for å kunne finansiere lønnsommeprosjekter til priser som reflekterer forventetavkastning og risiko. Tidligere utredninger, blantannet Skatteutvalget (NOU 2014: 13) og Produkti-vitetskommisjonen (NOU 2016: 3) indikerer atkapitalmarkedene i Norge fungerer godt.

Selv om kapitalmarkedet i hovedsak ser ut til åfungere godt, kan det finnes lønnsomme prosjek-ter som ikke finner finansiering til en pris somreflekterer risikoen. Kapitaltilgangsutvalgetleverte sin utredning (NOU 2018: 5 Kapital i oms-tillingens tid) i mars 2018. Også dette utvalget vur-derer at det norske kapitalmarkedet i hovedsak ervelfungerende. Forventet lønnsomme prosjekterog virksomheter får stort sett nok og rett finansi-ering. Utvalget mente likevel det var rom for for-bedringer på noen områder, som at kanaliseringav den tilgjengelige kapitalen kan bedres og atkobling av kapitalsøkere og -eiere kan effektivise-res. Videre påpekte utvalget at det er få nye,større vekstselskaper, noe som kan skyldesbegrensninger i kapitaltilgangen. Utvalget kommed en rekke anbefalinger for å effektivisere kapi-talmarkedets funksjonsmåte.

Utvalgets rapport har vært på høring, og detble holdt en høringskonferanse høsten 2018.Regjeringen har siden vurdert videre oppfølging ilys av innspill og pågående prosesser og arbeider,

slik som den helhetlige gjennomgangen av virke-middelapparatet og regelverksutvikling på finans-markedsområdet. Anbefalingene og oppfølgingenpå noen sentrale områder omtales nærmerenedenfor.

Finansmarkedsregulering og skatt

Utvalget anbefalte en rekke endringer i finansmar-kedsreguleringen og skattesystemet. Som omtalt iFinansmarkedsmeldingen 2019 arbeider regjerin-gen løpende med finansmarkedsreguleringen forå sikre et velfungerende kapitalmarked og for åforenkle tilgangen til risikokapital og kompetenteinvestorer. Dette arbeidet skal ivareta et bredt settav hensyn, herunder sikre kapitaltilgang tilnæringslivet.

Utvalgets anbefalinger på skatteområdet harblitt vurdert i utarbeidelsen av skatteopplegget istatsbudsjettet. Som utvalget påpeker, er en effek-tiv og nøytral beskatning det viktigste for nærings-livets kapitaltilgang. På noen områder, som foreksempel skattlegging av stiftelser, har det værtbehov for å vurdere om disse hensynene er godtivaretatt med dagens regler. Regjeringen foreslårå utvide ordningen med gunstig skattlegging avopsjoner i arbeidsforhold i små oppstartsselskaptil flere selskap og å øke maksimal opsjonsfordel iordningen. Se omtale i Prop. 1 LS (2019–2020)Skatter, avgifter og toll 2020, kapittel 4.2.

Når det gjelder utvalgets øvrige forslag påskatteområdet har regjeringen kommet til at detikke bør gjøres endringer nå. Likevel kan detvære nyttig å få økt innsikt i formuesskattens virk-ninger på norske eiere og for næringslivet, ogregjeringen ved Nærings- og fiskeridepartemen-tet har lyst ut et utredningsoppdrag om formu-esskattens effekter for små og mellomstorebedrifter og deres eiere.

På pensjonsområdet foreslo utvalget tiltak foren mer effektiv kapitalforvaltning og god informa-sjon til de forsikrede med mål om å øke næringsli-vets tilgang på egenkapitalfinansiering fra plasse-ringer av private pensjonsmidler. Anbefalingeneer blitt vurdert i Finansdepartementets løpendearbeid, herunder i gjennomføringen av egen pen-sjonskonto og utredning av regelverket for garan-terte pensjonsprodukter.

Utvalget mente at utformingen av norsk regu-lering, i tillegg til å vektlegge finansiell stabilitet,så langt som mulig bør ta hensyn til norske ban-kers konkurranseevne i lokale markeder. Avvikfra praksis i EØS-området bør begrunnes særskilt.Finansdepartementet har hatt på høring et forslagom tilpasninger i kapitalkravene for banker og


andre finansforetak, hvor et av målene er likerekapitalkrav for norske og utenlandske bankersvirksomhet i Norge.

Når innlemmelse av EUs kapitalkravsregel-verk for banker i EØS-avtalen trer i kraft, endresenkelte punkter i det norske kapitalkravregelver-ket. SMB-rabatten blir innført, noe som vil senkekapitalkravene for utlån til små og mellomstorebedrifter. I tillegg oppheves det såkalte Basel I-gulvet. Gulvet har sikret at banker som brukerinterne risikomodeller for å beregne kapitalkrav(IRB-banker), ikke har fått uforsvarlig lave krav.Hensikten med forslaget som har vært på høringer å opprettholde de reelle kravene på et nivå somsamsvarer med risikoen i norsk økonomi. For åfremme finansiell stabilitet og like konkurransevil-kår for norske og utenlandske banker, er det i til-legg viktig at kravene utformes slik at de kangjelde for alle banker med virksomhet i Norge.

Utvalgets anbefalinger om obligasjonsmarke-det berører også i stor grad allerede pågåendeprosesser på Finansdepartementets områder.Blant annet skal Finanstilsynet komme med for-slag til gjennomføring av EU-regelverk om obliga-sjoner med fortrinnsrett i norsk rett innen 2.desember 2019. Videre har en arbeidsgruppeutredet hvordan EU-regler om verdipapiriseringbest kan gjennomføres i Norge. Arbeidsgruppe-rapporten har nylig vært på høring, og Finansde-partementet vurderer nå oppfølgingen.

Utvalget mente forslaget til ny finansavtalelovburde tas opp til ny vurdering. Forslaget har værtpå offentlig høring, og regjeringen vil medutgangspunkt i høringen fremme en proposisjonfor Stortinget med forslag til en ny lov.

Digitalisering og ny teknologi

Tiltak som bidrar til å redusere informasjons-asymmetri kan ha stor effekt på tilgang til kapitalog på prisen bedrifter må betale i finansmarke-dene. Utvalget pekte på at informasjonsflyten imarkedet kunne bedres gjennom digitalisering ogbruk av ny teknologi.

Finansdepartementet vurderer løpende omregelverket på finansmarkedsområdet utilsiktet ertil hinder for at finansnæringen tar i bruk ny tek-nologi, eller om virksomhet som burde reguleres,faller utenfor regulering og tilsyn. Dette er i trådmed utvalgets anbefalinger om finansiell tekno-logi. Finanstilsynet vil innen utgangen av 2019 eta-blere en regulatorisk sandkasse for fintech. Hen-sikten er å øke både tilsynets forståelse av nye tek-nologiske løsninger og innovative virksomhetersforståelse av regelverket.

Regjeringen ønsker å legge til rette for folkefi-nansiering både gjennom forenklinger for nærin-gen og trygghet for forbrukere. Plattformer forlånebasert folkefinansiering er nå unntatt fra kon-sesjonsplikt når enkelte vilkår er til stede. Videreer det sendt på høring forslag til regler for folkefi-nansieringsplattformer, og en arbeidsgruppe skalvurdere regelverket for formidling av lån til for-brukere gjennom plattformer.

Utvalget støttet arbeidet med utvikling av digi-tale løsninger for informasjonsutveksling mellommyndighetene og finansnæringen. Det foreslosærskilt at løsningen for samtykkebasert lånesøk-nad bør utvides, slik at også bedrifter kan ta dennei bruk. Digital Samhandling Offentlig Privat(DSOP)-programmet vil vurdere om det er hen-siktsmessig å utvikle en ny løsning for å effektivi-sere søknadsprosessen for bedriftslån. Andre til-tak i programmet, som konkursbehandling ogdigital samhandling ved eiendomshandel, er plan-lagt satt i drift i 2019.

Videre pekte utvalget på at arbeidet med etelektronisk aksjeeierregister for aksje- og all-mennaksjeselskaper bør fullføres. I RNB 2019 bledet bevilget 20 mill. kroner til opprettelsen av etregister over reelle rettighetshavere i Brønnøy-sundregistrene. Registeret vil sikre mer åpenhetog motvirke hvitvasking ved at det gis bedre til-gjengelighet for allmenheten til opplysninger omeierskap.

Tilgang til kapital i oppstarts- og vekstfaser

Utvalget anbefalte en dreining av statlige ordningerfra direkte investeringer til fond-i-fond-løsninger forå stimulere utviklingen av investeringsmiljøer og giaddisjonalitet i bruken av offentlige midler. Som endel av en slik dreining anbefalte utvalget et nyttfleksibelt fond-i-fond mandat i Investinor, samtidigsom dagens direkteinvesteringsmandat trappesned. Utvalget anbefalte også at forvaltningen avsåkornordningene overføres fra Innovasjon Norgetil Investinor, og mente at formålet med såkornord-ningen da kunne ivaretas mer forutsigbart og lang-siktig.

Regjeringen foreslår å følge opp hovedtrek-kene i ovennevnte forslag. For en nærmereomtale av endringene se Prop. 1 S (2019–2020)for Nærings- og fiskeridepartementet.

Utvalget anbefalte at det undersøkes om detkan gjennomføres forenklinger som gjør virke-midlene og virkemiddelapparatet mer oversiktligog som forbedrer effektiviteten og den totalemåloppnåelsen. Utvalget anbefalte jevnlige og sys-tematiske evalueringer, som grunnlag for å dispo-


nere innsatsen slik at det gir høyest mulig målopp-nåelse. Utvalget anbefalte også at arbeidet med åspisse Innovasjon Norges rolle og mandat videre-føres og at det særlig legges vekt på bedrifter somkan skape arbeidsplasser og fremtidig vekst. Former om den helhetlige gjennomgangen av detnæringsrettede virkemiddelapparatet, se Prop. 1 S(2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartemen-tet.

Utvalget mente at det bør vurderes tiltak for åbedre tilretteleggingen av eksportfinansierings-ordningene, særlig i lys av at små og mellomstorebedrifter i liten grad synes å benytte ordningene.Utvalget anbefalte en felles brukerportal foreksportfinansieringsordningene. Anbefalingeromkring bedriftsrettede virkemidler vurderes i til-knytning til den helhetlige gjennomgangen av detnæringsrettede virkemiddelapparatet. Forslageneknyttet til små og mellomstore bedrifter vurderesogså i regjeringens SMB-strategi.

Utvalget anbefalte en styrking av insentivenefor ansatte i universitets- og høyskolesystemet til åkommersialisere ideer. Regjeringen har utredethvordan dagens insentiver for kommersialiseringav forskningsresultater i UH-sektoren virker, ogom det er behov for å gjøre endringer i dagensinsentivstruktur. Utredningen var på høring våren2019, og regjeringen vil vurdere videre oppføl-ging.

Utvalget mente at ulike møteplasser kan spilleen viktig rolle i å koble kapitalsøkere og -tilby-dere. Utvalget anbefalte å utnytte, evaluere ogutvikle de ordningene som er etablert, til både åkoble aktører og drive kompetanseoppbygging.Dette er fulgt opp i tilknytning til oppdragene tilInnovasjon Norge.

Utvalget mente at finansiell kompetanse burdeha en større plass i læreplanen i norsk skole.Regjeringen ser anbefalingen i sammenheng medde nye læreplanene for grunnskolen og gjennom-gående fag i videregående skole, hvor finansiellkompetanse er vektlagt i matematikk og sam-funnsfag med tydelig progresjon i tematikken.Læreplanene har vært på høring våren 2019 og vilbli tatt i bruk fra høsten 2020.

For å avhjelpe at lite realkapital og få gode pan-teobjekter kan redusere muligheten for eller økekostnaden ved å få lån er det gitt adgang til å stillepatenter som pant. Utvalget anbefalte en gjennom-gang av effektene og tiltak for økt kjennskap tildenne muligheten. Vurdering av mulige tiltak forå øke kjennskapen er tatt opp i styringsdialogenmed Patentstyret.

Kapital og klima

Utvalget viste til at Enova gir betydelig støtte tilenkeltprosjekter som anses samfunnsøkonomisklønnsomme, men som vanskelig ville la seg reali-sere uten statlig støtte. Utvalget kunne ikke se atstøtten har hatt negativ effekt i kapitalmarkedet,men bemerket at særlig etablert industri favorise-res. De fremhevet at utvikling av tidligfaseselska-per som er teknologisk i front, kan ha stor betyd-ning for å nå klimamålene over tid. Utvalget anbe-falte derfor en gjennomgang av Enovas betydningfor kapitaltilgangen til næringslivet og for mobili-sering av privat kapital for å realisere de opp-gavene Enova er pålagt.

Regjeringen er opptatt av at Enovas virkemid-ler innrettes på en mest mulig effektiv måte for åoppnå overordnede klima- og energipolitiske mål.En gjennomgang, slik som utvalget foreslår, kanbidra til økt innsikt i effekten av Enovas virkemid-ler. Regjeringen vil følge opp denne anbefalingengjennom et eksternt oppdrag.

Utvalget anbefalte at oppbyggingen og organi-seringen av Nysnø Klimainvesteringer AS (tidli-gere Fornybar AS) bør baseres på de beste erfa-ringene fra etablerte miljøer, og at man bør leggegrunnlaget for god evaluering, både av avkastningog oppnåelse av klimaeffekter. Dette er relevantetema som følges opp i Nærings- og fiskerideparte-mentets forvaltning av eierskapet, herunder i dia-logen med selskapet.

Eierskap

Utvalget påpeker at det statlige eierskapet er meromfattende i Norge enn det er i andre land det ernaturlig å sammenligne seg med. Utvalget menerdet offentlige direkte eierskapet bør begrenses tiltilfeller der eierskap bidrar til å oppfylle formålsom ikke kan oppnås mer effektivt på andremåter. Videre anbefalte utvalget en gjennomgangav det kommunale eierskapet, og at kunnskapenom dette systematiseres bedre.

Det fremgår i Eierskapsmeldingen (Meld. St.27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapendeeierskap) at regjeringen mener privat eierskap børvære hovedregelen i norsk næringsliv, og at regje-ringen har som mål å styrke det private eierskapetog redusere det direkte statlige eierskapet overtid. Regjeringen legger opp til å videreføre dennepolitikken i neste eierskapsmelding, som er plan-lagt høsten 2019. Meldingen vil inkludere enomtale av statens begrunnelse for og mål medeierskapet i hvert selskap hvor staten er direkteeier.


I den nye kommuneloven, som ble vedtatt i2018, er det stilt krav om at kommuner og fylkes-kommuner minst én gang i valgperioden skal utar-beide en eierskapsmelding. Dette vil være etgrunnlag for at kommunene og fylkeskommu-nene vurderer sitt eierskap med jevne mellom-rom. Behovet for en oversikt over det kommunaleog fylkeskommunale eierskapet vil bli vurdert nårkommuneloven har virket en periode.

Utvalget la vekt på betydningen av et velfunge-rende marked for eierskifter for kapitaltilgangen.En rapport utvalget fikk utarbeidet, indikerer atkun 4 prosent av norske unoterte foretak skiftereier hvert år. Utvalget anbefalte at det gjøres enkartlegging av markedet for eierskifter i Norge ogsammenlignbare land, med sikte på å utvikle enstrategi. Nærings- og fiskeridepartementet vil fågjennomført en slik kartlegging.

5.3 Effektivisering av offentlig sektor

5.3.1 Utviklingen i offentlig sektor

Offentlig forvaltning er relativt stor i Norge sam-menlignet med andre OECD-land, se figur 5.3.Dels har dette sammenheng med at innfasingenav petroleumsinntekter har gjort det mulig å økeoffentlige utgifter til et høyt nivå uten at det harvært nødvendig å øke skattenivået tilsvarende.Det norske skattenivået er imidlertid også for-holdsvis høyt i internasjonal sammenheng, seavsnitt 3.1.6 og figur 3.13.

Variasjonen i utgiftsnivået mellom land skyl-des i hovedsak ulik oppgavefordeling mellomoffentlig og privat sektor. Fellesgoder som forsvar,politi, rettsvesen og offentlig administrasjon finan-sieres med skatter og avgifter i alle moderne land.I Norge finansierer det offentlige i stor grad ogsåindividrettede tjenester som utdanning, helse ogomsorg. Dette er tjenester som i en del andre landi større grad utføres og finansieres av private ellerivaretas av familien. I Norge står dessuten detoffentlige for en større del av pensjonsutgifteneenn i mange andre land, hvor pensjoner i størregrad er et privat ansvar. Offentlige støtte- og vel-ferdsordninger er også gjennomgående mer gene-røse i Norge enn i mange andre land.

De samlede utgiftene i offentlig forvaltningutgjorde 1 720 mrd. kroner i 2018, tilsvarende omlag 59 prosent av fastlands-BNP. Mange av opp-gavene det offentlige utfører er arbeidsintensive,slik som utdanning, politi og helsevesen. Aldrin-gen av befolkningen gir et økt press på de offent-lige tjenestene, samtidig som veksten i arbeids-styrken vil avta fremover. En effektiv offentlig sek-

tor er nødvendig for å møte tjenestebehovet ihelse- og omsorgssektoren uten samtidig å redu-sere tilgangen på arbeidskraft i privat sektor.

Figur 5.4 gir en oversikt over sentrale utgifts-områder på statsbudsjettet. I figuren er utgifter tilpetroleumsvirksomhet, finansielle transaksjonerog overføring til Statens pensjonsfond utland ikkeinkludert.

Norges gunstige økonomiske stilling har overtid gjort det mindre nødvendig å legge vekt påeffektiv ressursbruk og prioritering enn i andreland. Det kan dermed være et betydelig potensialfor effektivisering av den offentlige ressursbru-ken og for å hente ut gevinster av allerede gjen-nomførte reformer.

Bedre offentlig ressursbruk er en viktig del avstrategien for å møte utfordringen med et merbegrenset handlingsrom i årene fremover, jf. Per-spektivmeldingen 2017 (Meld. St. 29 (2016–2017)). Mer effektiv bruk av ressursene i offentligsektor vil gi rom for mer velferdsytelser for pen-

Figur 5.3 Offentlige utgifter som andel av BNP1 Fastlands-Norge er beregnet for 2018. Andre land er bereg-

net for 2017, med mindre annet er oppgitt.Kilde: OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

0 10 20 30 40 50 60

Irland

Australia (tall fra 2015)

USA

Storbritannia

Spania

Polen

Nederland

Island

Tyskland

Portugal

Hellas

Italia

Sverige

Danmark

Belgia

Finland

Frankrike

Fastlands-Norge1

Offentlige utgifter som andel av BNP


gene og lavere utgiftsvekst. Over tid er det nød-vendig for å opprettholde bærekraftige statsfi-nanser.

En effektiv og tilstrekkelig brukerrettet offent-lig sektor er også viktig for å opprettholde innbyg-gernes tillit til myndighetene. OECD har pekt påtillit som en driver for effektiv forvaltning og øko-nomisk utvikling og et mål på hvordan offentligsektor lykkes. Norsk offentlig forvaltning skårerhøyt i internasjonale sammenligninger av tillit,som gir et godt utgangspunkt for å forsterkearbeidet med å bruke ressursene i offentlig sektorbedre.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsrefor-men (ABE-reformen) ble innført i 2015. Reformenmedfører at en fast andel av gevinstene fra pro-duktivtetsvekst benyttes til å finansiere nye priori-terte tiltak i statsbudsjettet hvert år. Dette senderet tydelig signal til virksomhetslederne om å gjen-nomføre langsiktig systematisk effektiviseringsar-beid, og at det er felleskapet som tar stilling tilhvordan gevinstene av produktivitetsvekst skalbenyttes. I regjeringens forslag til statsbudsjett for2020 medfører reformen omprioritering av vel 1,7mrd. kroner.

Produktivitetsvekst i offentlig sektor er van-skelig å måle. Veksten i produktivitet vil varieremellom ulike tjenesteområder og virksomheter,og over tid. Basert blant annet på beregninger fraStatistisk sentralbyrå ble det i forbindelse medinnføringen av ABE-reformen i 2015 lagt til grunn

en årlig effektiviseringsgevinst på rundt 0,5 pro-sent.

Regjeringen har også satt i gang flere område-gjennomganger som et virkemiddel for å bedreressursbruken innenfor utvalgte budsjettområder.Områdegjennomganger gir mulighet for størrefordypning og grundigere vurderinger av enkeltebevilgninger enn det normalt er rom for innenforden årlige budsjettprosessen. Slike gjennomgan-ger skal legge til rette for effektiviseringsgevin-ster, bedre målretting av regler og tiltak eller ned-prioritering av aktivitet som ikke lenger ansessom formålstjenlig. I 2018 ble det gjennomførtområdegjennomganger av Statens vegvesen ognæringsfremme i utlandet.

I 2019 arbeides det med områdegjennomgan-ger av bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivilsektor, det næringsrettede virkemiddelapparatetog ID-forvaltningen.

En kartlegging som Difi publiserte i septem-ber 2019 viser en vekst i antall ansatte i statsfor-valtningen på 1,2 prosent fra 2017 til 2018. Detteer klart under den generelle sysselsettings-veksten i perioden på 2,1 prosent.

5.3.2 Nye og endrede arbeidsmåter

Regjeringen har startet arbeidet med en stortings-melding om innovasjon i offentlig sektor. I meldin-gen vil regjeringen vurdere virkemidler, tiltak ogverktøy for ledere og ansatte i offentlige virksom-

Figur 5.4 Statsbudsjettets største utgiftsområder i 2020. Mrd. kroner


Folketrygden, 498

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, 179

Regionale helseforetak, 168

Samferdsel, 75

Forsvar, 61

Høyere utdanning, forskning og fagskoler, 50

Andre utgifter, 383

Statsbudsjettets største utgiftsområder i mrd. kroner


heter som kan fremme innovasjon. Bruk av nyteknologi og nye organisatoriske løsninger vilvære nødvendig for å opprettholde gode tjenesteri en periode hvor statsfinansene vil komme understørre press.

Tjenester kan forbedres ved å forenkle regel-verk og automatisere arbeidsprosesser. Konkur-ranseutsetting kan føre til kostnadsreduksjonerog produktinnovasjon. Økt samarbeid og bruk avoffentlige fellestjenester kan også gi mer effektivressursbruk.

Prosessforbedring og tjenestedesign

Brukerorientert tjenestedesign har gjennom flereprosjekter vist seg å være en god metode for åutvikle bedre og mer effektive måter å løse opp-gaver på. Dette omfatter blant annet å sette bruke-ren i sentrum, eksperimentere og teste ut prototy-per av løsninger i liten skala, før tiltakene rulles uti full skala. Ved å sette brukerne i sentrum økermuligheten for å utforme mer relevante og treff-sikre tiltak. Brukerorientert design har også vistseg å være et godt verktøy for bedre samordning ioffentlig sektor.– Gjennom Stimuleringsordningen for innova-

sjon og tjenestedesign i offentlig sektor (nå Sti-muLab) tilbyr Difi tverrfaglig støtte, veiledningog økonomiske midler til innovative utviklings-prosjekter. Nytt regelverk for ordningen blevedtatt i mars 2019. Det skal legges vekt påbrukerfokus, gjennomføringsevne hossøkerne, gevinstpotensialet, samt lærings- ogoverføringsverdi i prosjektet. StimuLab skalprioritere prosjekter som er krevende å utviklefordi de må løses i samarbeid mellom ulike sek-torer. StimuLab kan prioritere særskilte temaeller problemstillinger for det enkelte år.

– Folkehelseinstituttet har gjennomført enstørre omlegging og modernisering av labora-torievirksomheten sin i 2018. Overgangen tilny teknologi muliggjør effektivisering av pro-sesser samt nye muligheter innenfor smitte-vernsarbeidet. Blant annet gir teknologien merdetaljert utbruddsetterretning og bedre mulig-heter for modellering av utfall av ulike folkehel-setiltak.

Effektive fellesløsninger i staten

OECD har anbefalt at Norge i større grad tar ibruk felles, statlige tjenestesentre for administra-tive oppgaver. Slike sentre kan gi stordriftsforde-ler og god kvalitet på tjenestene. Lønns- og regn-skapstjenester bygger på et felles statlig regelverk

og legger i særlig grad til rette for stordrift.Mange innkjøp i staten har betydelige fellestrekk.Samordning av innkjøp av standardiserte produk-ter eller tjenester kan gi lavere kostnader og høy-ere innkjøpskompetanse. Det vises til nærmereomtale av offentlige anskaffelser i punkt 5.2.1.– Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

(DFØ) leverer digitale lønns- og regnskapstje-nester til statlige virksomheter. Ved utgangenav 2018 får 86 prosent av statlige virksomheterlevert lønnstjenester fra DFØ, mens 74 prosentav virksomhetene er regnskapskunder. De firestørste universitetene i henholdsvis Oslo, Ber-gen, Trondheim og Tromsø tar sikte på å blilønns- og regnskapskunder av DFØ fra 2021.For å frigjøre ressurser og gi bedre tjenester tilkunden har DFØ automatisert arbeidsproses-sene på enkelte lønns- og regnskapsområder.DFØ har også tatt i bruk en praterobot pålønnsområdet som tilbyr kundene 24 timersstøtte.

– Statens innkjøpssenter ble opprettet i Difi i2016 som en fireårig prøveordning. Alle sivilevirksomheter i statsforvaltningen er obligato-risk omfattet av innkjøpsordningen, men virk-somhetene kan melde fra om de ikke vil delta ienkelte konkurranser. Statens innkjøpssenterhar til nå inngått statlige fellesavtaler på flereinnkjøpsområder. Senteret ble evaluert av OsloEconomics og Inventura høsten 2018, og rap-porten anslår at staten vil spare om lag 500 mill.kroner i løpet av fire år på de avtalene som hittiler inngått. Anslagene er imidlertid svært usi-kre på grunn av at avtalene bare har vært til-gjengelige i kort tid. Prøveperioden for Statensinnkjøpssenter forlenges derfor i to år.

– Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2020 åetablere en markedsplass eller innkjøpsord-ning for skytjenester. Innkjøpsordningen skalgjøre det enklere for virksomhetene å anskaffesikre, lovlige og kostnadseffektive skytjenes-ter. Løsningen skal være frivillig, og åpen forhele offentlig sektor.

– Departementenes sikkerhets- og serviceorga-nisasjon (DSS) leverer administrative fellestje-nester til departementene. Fra 2019 er det star-tet opp et arbeid med å etablere nye og utvidetefellestjenester innen HR, dokumentforvaltningog samhandling, anskaffelser og kontorstøttemed sikte på mer effektiv oppgaveløsning.

– Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA)ble etablert som ny virksomhet med virkningfra 1. januar 2019. FMFA har fått ansvar for sty-rings-, drifts- og utviklingsoppgaver på detadministrative området i fylkesmannsembe-


tene. Etableringen skal samle og styrke kom-petansemiljøer og tydeliggjøre styringslinjerog ansvar. Målet er kostnadseffektive adminis-trative tjenester for embetene med riktig kvali-tet, økt fokus på fornying og forenkling ogredusert sårbarhet. FMFA vil i stor grad fåansvar for å hente ut kvalitative og kvantitativegevinster på det administrative området i fyl-kesmannssektoren.

Samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer

Komplekse problemstillinger følger ikke nødven-digvis etablerte administrative strukturer og inn-delinger, men krever innsats fra flere sektor-myndigheter og forvaltningsnivåer for at sentralepolitiske mål skal nås. Regjeringen vil fortsettearbeidet med å legge til rette for effektive sam-handlingsarenaer både innenfor offentlig forvalt-ning og i form av offentlig-privat samarbeid.– Pasientjournalen er helse- og omsorgstje-

nestens viktigste verktøy. Helseinformasjonskal være tilgjengelig til rett helsepersonellmed tjenstlig behov, til rett tid og på rett sted –på en trygg og sikker måte. Det langsiktigemålet er «Én innbygger – én journal». I regionMidt-Norge vil Helseplattformen innføre et fel-les journalsystem for sykehusene, kommu-nene og fastlegene for å oppnå best mulig sam-handling på tvers av forvaltningsnivåer i regio-nen. De tre regionale helseforetakene utenforMidt-Norge skal i samarbeid videreutvikle sinejournalsystemer. For kommunene utenforMidt-Norge er regjeringens mål en felles jour-nal og en helhetlig samhandlingsløsning medspesialisthelsetjenesten i alle regioner.

– Byvekstavtalene er et sentralt verktøy forbedre samordning og mer helhetlig tilnær-ming i areal- og transportpolitikken. Det er iMeld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transport-plan 2018–2029 åpnet for at det kan inngåsbyvekstavtaler i de ni største byområdene.Byvekstavtaler er gjensidig forpliktende avta-ler mellom staten, fylkeskommuner og kom-muner for å nå målet om at veksten i person-transporten i byområdene skal tas med kollek-tivtransport, sykkel og gange.

– Oljedirektoratet (OD) har satt i gang flere initi-ativ for å videreutvikle rapporterings- og inn-meldingsløsningene for sine brukere. Et avdisse er «Meldesystem for fisk og seismikk»,hvor målet er en tverrstatlig saksbehandlings-løsning mellom bl.a. OD, Havforskningsinsti-tuttet og Fiskeridirektoratet. I tillegg har OD

begynt å digitalisere deler av prosessen for inn-rapportering av data til nasjonalbudsjettet.

Konkurranseutsetting og samarbeid med private

Konkurranseutsetting og økt samarbeid med pri-vate kan bidra til bedre tjenester uten at offentligebudsjetter øker. Private og ideelle aktører somkonkurrerer om tjenesteproduksjonen kan bidratil bedre tjenester, større mangfold og økt valgfri-het for brukerne.– Høsten 2018 og våren 2019 ble det etter kon-

kurranse inngått nye avtaler om togtrafikkenpå enkelte strekninger (Trafikkpakke 1 Sør ogTrafikkpakke 2 Nord). De avtalte statligevederlagene i begge avtalene innebærer bety-delige besparelser. Konkurransen om å driveBergensbanen (Trafikkpakke 3 Vest) ble lyst utved årsskiftet 2018–2019. Det tas sikte på åinngå ny avtale høsten 2019 med oppstart i slut-ten av 2020.

5.3.3 Mer effektiv organisering av kommune og stat

Ny oppgavehåndtering og organisering av offent-lig sektor må gjenspeile samfunnsutviklingen oginnbyggernes og næringslivets forventninger omen fremtidsrettet og brukerorientert forvaltning.

En effektiv kommunal sektor

En effektiv kommunal sektor er en viktig forutset-ning for å produsere gode tjenester til brukerne.Dagens kommunegrenser ble i hovedsak bestemtpå 1960-tallet. Tidligere var transport og kommu-nikasjon dyrt og tungvint. I dag har kostnadenefalt og tilgjengeligheten økt, og mulighetene forkommunikasjon er fundamentalt endret. Samtidighar kommunene fått ansvar for flere og mer kom-plekse tjenester. Dette stiller igjen høyere ogandre krav til robuste fagmiljøer med ulik kompe-tanse.

Kommunereformen skal bidra til større enhe-ter, bedre fagmiljøer og mer effektiv drift. Formå-let er å gi gode og likeverdige tjenester til innbyg-gerne, en mer helhetlig og samordnet samfunns-og næringsutvikling, bærekraftige og økonomiskrobuste kommuner og et styrket lokaldemokrati.Antall kommuner blir redusert fra 428 i 2014 til356 i 2020.

Hovedtrekkene ved kommunestrukturen erlikevel ikke endret. Etter 2020 vil det bli et endastørre gap mellom de største og de minste kom-munene, og endringer i befolkningssammenset-


ningen vil øke dette gapet ytterligere de neste 10–15 årene. Det vil forsterke problemene med årekruttere arbeidskraft i de små kommunene,både i privat og offentlig sektor. Utfordringenekan særlig bli store innenfor helse- og omsorgs-sektoren ved at det ventes en sterk økning i ande-len eldre i små kommuner i lite sentrale strøk.Flere av de minste kommunene har allerede i dagvansker med å rekruttere og beholde tilstrekkeligkompetent arbeidskraft. Samtidig opplever kom-muner i byområder befolkningsvekst, og mangeav de store byene har mangel på egnet areal for ålegge til rette for fremtidig vekst.

Regjeringen vil derfor videreføre arbeidet medkommunereformen gjennom positive insentiverog gode lokale prosesser. Stortinget har gitt sintilslutning til at det også i det videre arbeidet leg-ges til rette for gode og langsiktige økonomiskevirkemidler for kommuner som ønsker å slå segsammen.

Regionreformen som ble vedtatt av Stortingeti juni 2017, gjør at 19 fylker blir til 11. Målene forregionreformen er større fylkeskommuner medøkt kapasitet og kompetanse til å ivareta dagensoppgaver på en bedre måte og til å påta seg nyeoppgaver. Fra 2020 vil ingen fylkeskommuner haunder 200 000 innbyggere. Fylkeskommuneneskal få flere virkemidler til å utvikle fylkene i trådmed regionale behov og muligheter. Det skaloverføres oppgaver og virkemidler innenfor områ-der der fylkeskommunene allerede har ansvar ogkompetanse, for eksempel innenfor samferdsel,næringsutvikling, klima og miljø, integrering oglandbruk.

Hovedprinsippet for finansiering av kommune-sektoren er rammefinansiering. Rammefinansier-ing støtter opp om lokalt selvstyre og gir kommu-ner og fylkeskommuner handlingsrom til å gjøreprioriteringer i tråd med egne vurderinger og inn-byggernes behov. Dette bidrar til effektiv res-sursbruk tilpasset lokale forhold og stimulerer tilinnovasjon og effektivisering fordi frigjorte midlertilfaller den enkelte kommune. Regjeringen fore-slår i statsbudsjettet for 2020 å innlemme en rekkeøremerkede tilskudd i rammetilskuddet. Forsla-get medfører at tilskuddsordninger som totaltutgjør om lag 3,6 mrd. kroner innlemmes i 2020.Flere kompensasjonsordninger er også undergradvis avvikling, noe som vil bidra til å redusereandelen øremerkede midler ytterligere. Over tidvil regjeringen avvikle flere øremerkede ordnin-ger og redusere det totale omfanget av øremer-king.

Det gjennomføres i dag et betydelig omstil-lings- og effektiviseringsarbeid i kommunesekto-

ren for å frigjøre ressurser som kan gi innbyg-gerne flere og bedre tjenester. Analyser fra Senterfor økonomisk forskning (SØF), publisert i rap-port fra Teknisk beregningsutvalg i november2018, viser likevel forskjeller i tjenestetilbud ogeffektivitet mellom kommuner, også om man sam-menligner kommuner med omtrent like mangeinnbyggere. Analysene tyder på at det er storemuligheter for mer effektiv ressursutnyttelse ogbedre tjenester, eksempelvis innenfor barnehage,grunnskole og omsorgstjenester. Resultatene avkartlegging av den enkelte kommune legges årligut på www.kommunedata.no. Det kan bidra til ensystematisk overføring av positive erfaringer slikat tjenestene i kommunene forbedres og ressur-ser frigjøres. Analysene kan benyttes til sammen-ligninger av kommuner og til å følge utviklingen iegen kommune over tid. Oppdaterte analyserplanlegges gjennomført i løpet av høsten 2019.

En effektiv regional statsforvaltning

Regional statsforvaltning skal bidra til at nasjonalemål og vedtak følges opp regionalt og lokalt. Opp-gaver legges gjerne til regionalt nivå når nærhettil brukerne er viktig. Fylkesmannsembeteneutfører oppgaver for flere departementer og direk-torater, og er et bindeledd mellom stat og kom-mune. Flere statlige etater har også regional tilste-deværelse, men det er store forskjeller i organise-ringen av den regionale statsforvaltningen. Regje-ringen har gjennomført flere tiltak for å effektivi-sere denne delen av statsforvaltningen.– På bakgrunn av den nye fylkesstrukturen vil

regjeringen gjennomgå inndelingen av denregionale statsforvaltningen. Gjennomgangenskal legge vekt på fire viktige hensyn: bidra tileffektivisering, bedre samhandling på tvers istaten, bedre samhandling mellom regionalstat og fylkeskommunen samt bidra til foren-kling for brukerne.

– Fylkesmannen har fra 2019 en struktur med tiembeter. Det gir større fagmiljøer og styrketfagkompetanse, og bidrar til å styrke fylkes-mannen som sentralt bindeledd mellom stat ogkommune og som viktig rettssikkerhetsin-stans.

– Fra 2020 vil fylkeskommunene få overført opp-gaver og ressurser fra Integrerings- og mang-foldsdirektoratet (IMDi), jf. omtale i Meld. St. 6(2018–2019) Oppgaver til nye regioner. Fylkes-kommunen får ansvaret for å vurdere og anbe-fale hvor mange flyktninger som bør bosettes iden enkelte kommune. Flyktninger skal boset-tes i områder hvor de kan komme i arbeid og få


tilbud om nødvendig utdanning og kompetan-seheving. Fylkeskommunene vil også få ansvarfor regional samordning av arbeidet med inte-grering.

Omstilling, omorganisering og kostnadsreduksjoner

Offentlig sektor møter stigende forventninger frainnbyggerne om kvalitet og tilgjengelighet i tje-nestene. Nye digitale løsninger kan forbedre eta-blerte arbeidsmetoder og strukturer, samtidigsom det stiller økte og andre krav til kompetanseenn tidligere. Virksomhetene i offentlig sektor måderfor tenke nytt, ta i bruk nye muligheter ogendre seg i takt med resten av samfunnet. Omstil-ling, nye arbeidsformer og endret organisering ernødvendige og viktige virkemidler.– Skatteetaten er nylig omorganisert slik at de

tidligere skatteregionene er erstattet av enhe-ter med landsdekkende ansvar for de ulike opp-gavene etaten har. Den nye organiseringenskal gi færre styringsnivåer, enklere styrings-linjer og en mer fleksibel og effektiv organisa-sjon. Endringen skal også legge til rette for merbærekraftige fagmiljøer, bedre oppgaveløsningog mer likebehandling.

– Regjeringen foreslår at ansvaret for skatteopp-krevingen overføres fra kommunene til Skatte-etaten fra 1. juni 2020. Tiltaket vil gi en mereffektiv innsats mot svart økonomi og arbeids-livskriminalitet, økt rettssikkerhet og foren-kling for skatte- og avgiftspliktige som heretterfår én etat å forholde seg til. I tillegg forventesdet å gi en netto innsparing i størrelsesorden350–400 mill. kroner på årsbasis.

– Regjeringen tar sikte på at oppgaver knyttet tilde nasjonale e-helseløsningene helsenorge.no,kjernejournal, e-resept og grunndata skal over-føres til Norsk Helsenett SF fra og med 1.januar 2020. Tiltaket vil rendyrke og tydelig-gjøre ansvarsfordelingen mellom etatene. Somfølge av endringen vil om lag 230 årsverk knyt-tet til de nasjonale e-helseløsningene overføresfra Direktoratet for e-helse til Norsk HelsenettSF.

– Statens vegvesen blir fra 1. januar 2020 organi-sert etter funksjoner og oppgaver i seks divisjo-ner og et Vegdirektorat. Organisasjonsmodel-len vil legge til rette for mer effektiv res-sursbruk. Omorganiseringen må ses i sam-menheng med bl.a. oppgaveoverføringen til fyl-keskommunene, områdegjennomgangen avStatens vegvesen, etablering av Nye Veier ASog økt digitalisering av tjenester. Flere opp-gaver og ansatte overføres fra Vegdirektoratet

til divisjonene. Dette innebærer en utflytting avmange arbeidsplasser fra Oslo.

– Samferdselsdepartementet legger stor vekt påå bedre kostnadsstyringen i store samferd-selsprosjekter. Mens kostnadsstyringen i gjen-nomføringsfasen er relativt god, viser det segat mange prosjekter har betydelige kost-nadsøkninger i utrednings- og planleggingsfa-sen. Samferdselsdepartementet arbeider der-for tett opp mot transportetatene for bedrekostnadsstyring også i tidlig fase. Det er bl.a.opprettet endringslogger og styringsmål istore vei- og jernbaneprosjekter og for storekollektivprosjekter der staten bidrar med til-skudd til investeringskostnadene.

– Som grunnlag for Nasjonal transportplan2022–2033 har Statens vegvesen, Jernbanedi-rektoratet, Kystverket, Nye Veier AS og AvinorAS i 2019 fått i oppdrag å gå kritisk gjennomressursbruken, både for å redusere kostnaderog å øke nytten. Det kan bl.a. bli stilt strengerekrav til analyser og vurderinger av sikkerhetved investeringsprosjektene.

5.3.4 Digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester

En av de viktigste drivkreftene for økt produktivi-tet i offentlig sektor er digitalisering. Teknologiut-viklingen åpner for nye måter å organisere forvalt-ningen på, forbedrede tjenestetilbud og helt nyemåter å gi brukerne tilgang til offentlige tjenester.

For å styrke oppfølging og samordning av digi-taliseringsarbeidet er ansvaret for IKT-politikken,personvern, arbeidet med elektronisk kommuni-kasjon, og næringsrettet IKT samlet under endigitaliseringsminister i Kommunal- og moderni-seringsdepartementet.

Europakommisjonen publiserer indeksen TheDigital Economy and Society Index (DESI). DESI-indeksen måler EU-landene og blant annet Norgepå digital infrastruktur, i hvilken grad næringslivettar i bruk digital teknologi, bruken av offentligedigitale tjenester, teknologikompetanse og brukav teknologi og tjenester i samfunnet. Norge ran-geres, som foregående år, som nummer fem påmålingen. Se figur 5.5. Norge ligger betydeligover gjennomsnittet for EU og helt i toppsjiktetnår det gjelder digitalisering av offentlige tjenes-ter og bruk av internettjenester.

For å lykkes med digitalisering er det viktig åhente ut budsjettgevinster og realisere de gevin-stene som gir økt kvalitet og besparelser for bru-kerne. Det er tatt flere initiativ for å øke tempoetog kvaliteten.


– Ansvars- og oppgavefordelingen mellom Difi,Brønnøysundregistrene og DFØ endres fra1. januar 2020. Et viktig mål med flytte Altinnfra Brønnøysundregistrene til Difi er å legge tilrette for raskere og mer samordnet digitalise-ring og effektivisering av offentlig sektor.Regjeringen ønsker i tillegg å samle fagkompe-tansen på ledelse, organisering, styring oganskaffelser i DFØ for å legge til rette for enmer samordnet utvikling av fagområdene, og atstatlige virksomheter kan få bedre og mer hel-hetlige tjenester enn før. Anskaffelsesområdetflyttes fra Difi til DFØ i løpet av andre halvår2020. DFØ får navnet Direktoratet for forvalt-ning og økonomistyring (DFØ). Det restruktu-rerte Difi sammen med Altinn vil få navnetDigitaliseringsdirektoratet. Omorganiseringener nærmere beskrevet i Kommunal- og moder-niseringsdepartementets budsjettproposisjonfor 2020. Digitaliseringsdirektoratet vil få omlag 290 ansatte fordelt på kontorer iBrønnøysund, Leikanger og Oslo. DFØ viletter omorganiseringen få i overkant av 600ansatte fordelt på kontorer i Oslo, Stavanger ogTrondheim.

– Regjeringen vil fortsette å utvikle digitale løs-ninger som tar utgangspunkt i brukernesbehov på tvers av sektorer og forvaltningsnivå.Dette er operasjonalisert i Digitaliseringsstra-tegi for offentlig sektor 2019–2025, som er

utviklet i et samarbeid mellom staten og KS,lansert i juni 2019. De offentlige virksomhe-tene må forenkle og samordne slik at brukereni størst mulig grad kan henvende seg til énoffentlig etat og få tilpassede tjenester ut frasine behov. Tilsvarende må også tjenester fornæringslivet samordnes bedre.

– I 2016 oppnevnte regjeringen Digitaliserings-rådet. Digitaliseringsrådet skal bidra til at stat-lige virksomheter lykkes bedre med digitalise-ringsprosjekter, blant annet ved at statlige eta-ter kan lære av hverandres suksesser og feil.En evaluering skal gi anbefalinger om eventu-elle endringer i rådets mandat og sammenset-ning før et nytt Digitaliseringsråd oppnevneshøsten 2019.

– For å øke digitaliseringstempoet i staten harregjeringen etablert en medfinansieringsord-ning for små og mellomstore digitaliserings-prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønn-somme. I 2019 har 13 prosjekter fått tilsagn ommedfinansiering. Mulig innsparingspotensial ioffentlig sektor for prosjektene som har fått til-sagn i 2018 er beregnet til om lag 100 mill. kro-ner per år. I 2020 endres innretningen av ord-ningen noe, blant annet slik at den også kanbidra med finansiering av sammenhengendetjenester. Målet er å utvikle løsninger som girbrukerne relevant informasjon fra ulike offent-lige tjenesteytere.

Figur 5.5 Digital Economy and Society Index 2019

Kilde: Europakommisjonen.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

0

10

20

30

40

50

60

70

80

FI SE NL

DK

NO UK LU IE EE BE MT ES DE AT EU LT FR SI LV CZ PT HR SK CY HU IT PL EL RO BG

Connectivity Human Capital

Use of Internet Integration of Digital Technology

Digital Public Services

Digitalisering


Kommunikasjon med innbyggere og næringsliv

Digitalt førstevalg er et grunnleggende prinsippfor kommunikasjon mellom offentlig sektor ogbrukerne. Dette innebærer at forvaltningen sålangt som mulig er tilgjengelig på nett, og at nett-baserte tjenester er hovedregel for forvaltningenskommunikasjon med brukerne. Digitalisering girforvaltningen mulighet til å utvikle nye og fleksi-ble løsninger basert på selvbetjening, uavhengigav hvor offentlige tjenester er lokalisert. Det leg-ger grunnlaget for bedre, raskere og mer effektivkommunikasjon mellom stat, innbyggere ognæringsliv. Tilgjengeliggjøring av offentlige datamuliggjør mindre rapportering for næringslivetog gir forskere og næringsliv mulighet til å brukeoffentlige data på nye måter. Et klart og brukertil-passet språk er en viktig forutsetning for at digi-tale tjenester blir tatt i bruk. Digitaliseringsrund-skrivet legger derfor til grunn at virksomhetenearbeider systematisk for at klart språk blir en delav utviklingen av de digitale tjenestene.– Den nye skattemeldingen for formues- og inn-

tektsskatt for næringsdrivende, lønnstakere ogpensjonister skal bidra med betydelige gevin-ster knyttet til fastsetting av skatt og reduserenæringslivets kostnader. Prosjektet har identi-fisert flere effektiviseringsgevinster, herunder:i. Forenklet dialog og rapportering som redu-

serer næringslivets kostnaderii. Omgående oppgjør ved levering av skatte-

melding gir skattepliktig forbedret likvidi-tet og rentegevinst

iii. Bedre veiledning sikrer rettssikkerhet oggir skattepliktige besparelser

iv. Økt kvalitet og arbeidsbesparende effekt ifastsetting- og klagearbeidet i Skatteetaten

v. Stabile og sikre IT-tjenester, utfasing aveksisterende systemer

– Regjeringen ønsker å etablere et stat-kom-mune-samarbeid om å utvikle digitale løsnin-ger for kommunale utleieboliger. I dag finnesdet ikke en nasjonal oversikt over boligmasseni kommunale utleieboliger, og det er få godesystemer for å søke, tildele og administrerekommunale utleieboliger. Det er vanskelig forinnbyggerne å søke om kommunal bolig, saks-behandling er ofte lang og uoversiktlig, ogkommunen og staten har et usikkert beslut-ningsgrunnlag for videre politikkutforming og-iverksetting.

– Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) tilrette-legger «Fellestjenester BYGG», som ved digi-tal selvbetjening skal gi bedre informasjon tilbrukerne og økt kvalitet på byggesøknadene.

Tjenesten binder sammen digitale søknadsløs-ninger og saksbehandlingssystem i kommu-nene. DiBK har også utviklet en kravspesifika-sjon til nytt fagsystem som skal gi effektivise-rings- og standardiseringsgevinster i kommu-nenes byggesaksbehandling. Om lag150 kom-muner har gått til anskaffelse av fagsystemetter denne standarden.

– Matrikkelen er Norges offisielle register overfast eiendom, herunder bygninger, boliger ogadresser, med svært mange brukere, bådeoffentlige og private. Det er satt i gang et lang-siktig arbeid med oppgradering av matrikkelenfor å sikre bedre kvalitet og fullstendighet. Inn-byggerne, kommuner og utbyggere vil fåenklere tilgang til eiendomsdata, som igjenbidrar til bedre beredskap, innovasjon og verdi-skaping.

– Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE)har utviklet Varsom-plattformen for å distribu-ere naturfarevarsler gjennom en rekke kana-ler. Klimaendringene medfører økt ekstrem-vær og dermed økt behov for brukertilpassedenaturfarevarsler.

– Oljedirektoratets nettportal SMIL (SMartInteraktiv Lisensadministrasjon) legger tilrette for god og effektiv samhandling mellomrettighetshavere og petroleumsmyndighetene.SMIL har blitt kontinuerlig videreutvikletsiden oppstarten i 2015, og Oljedirektoratetarbeider med å utvide portalen til nye områderfor samhandling med næringen.

Digital saksbehandling frigjør ressurser og gir bedre kvalitet

Digital saksbehandling gir også muligheter for åeffektivisere arbeidsprosessene og organiserin-gen i offentlig sektor. De største effektiviserings-gevinster knyttes ofte til endringer i oppgaveløs-ning gjennom forenkling og forbedring avarbeidsprosesser, digitalisering og automatise-ring. Det pågår en rekke prosjekter for å legge tilrette for digital saksbehandling og søknadspro-sesser.– Arbeids- og velferdsetaten gjennomfører et

langsiktig program som skal etablere modernesystemløsninger for etatens forvaltning av vel-ferdsytelser. Blant tiltakene er økt automatise-ring av vedtaksbehandlingen, nye selvbetje-ningsløsninger og bedre integrasjon med vik-tige fellesløsninger i offentlig sektor. Program-met har bl.a. levert ny systemstøtte for uføre-trygd, foreldrepenger og engangsstønad, samtnye selvbetjeningsløsninger og dialogtjenester


for brukerne. Arbeids- og velferdsetaten er nåbl.a. i ferd med å utvikle ny saksbehandlings-løsning for sykepenger, svangerskapspengerog stønad ved barns og andre nærståendessykdom. Gevinstene vil særlig være store vedøkt automatisering av behandling av sykepen-gesaker, siden denne ytelsen omfatter et stortantall saker.

– Skatteetaten utvikler et nytt IT-system for mer-verdiavgiftsforvaltningen. Nytt system villegge til rette for økt etterlevelse av regelver-ket, bidra til sikrere inndriving av merverdiav-gift og gi mer effektive løsninger og arbeids-prosesser både for arbeidslivet og for Skattee-taten. Prosjektet ventes sluttført i 2023.

– Skatteetaten moderniserer Folkeregisteret.Prosjektet er et viktig tiltak for økt effektivise-ring og en bedre identitetsforvalting. Et moder-nisert folkeregister vil blant annet gi informa-sjon med bedre kvalitet og legge til rette forkortere saksbehandlingstid og nye tjenesterfor offentlige og private virksomheter.

– Tolletatens Treff-satsing innebærer å etablerebåde ny og forbedret systemstøtte i alle ledd avetatens kontrollprosesser, og en ny løsning fordeklarering og automatisk fortolling av varerpå grensen (ekspressfortolling). Gjennom nyedigitale kanaler og løsninger for innsamling avdata skal dette gi mer effektiv oppgaveløsningfor næringslivet og Tolletaten, mer treffsikkerkontroll og færre fysiske kontroller for lovly-dige. Tiltaket skal også gi bedre utnyttelse avinterne ressurser i etaten ved at informasjons-innhenting og datainnsamling blir mer automa-tisert og effektiv.

– DigiBarnevern er et kommunalt-statlig samar-beid om det kommunale barnevernet. Målet erå utvikle nye digitale løsninger som øker effek-tiviteten og kvaliteten i barnevernets saksbe-handling. Staten skal utvikle flere løsninger,blant annet en nasjonal portal for bekymrings-meldinger og en modell for informasjonsut-veksling. Ansvaret for nasjonal portal forbekymringsmeldinger skal i 2019 overføres tilden kommunale delen av DigiBarnevern, vedKS. Kommunal side har ansvaret for å utviklenytt digitalt fagsystem og innbyggertjenester.

– Justissektoren har utviklet og satt i produksjonen ny digital systemløsning for elektronisksamhandling i straffesakskjeden (ESAS).ESAS ble satt i produksjon av domstolene, poli-tiet og kriminalomsorgen i 2019. ESAS bidrartil mer effektiv, raskere og sikrere utvekslingav digital informasjon samt bedre datakvalitet i

straffesakskjeden. Dette gir raskere saksgang,lavere kostnader og bedre brukeropplevelser.

– Gjennom de siste årene er Feide innført somnasjonal fellesløsning for sikker innlogging ogsikker deling av data i grunnopplæringen. Vedutgangen av 2018 var Feides påloggingsløsningfullt ut tilgjengelig for elevene ved offentligeskoler. Regjeringen vil etablere en ny gjennom-føringsløsning for eksamener og prøver igrunnopplæringen. Tiltaket skal bidra til at alleeksamener og prøver kan utvikles og gjennom-føres innenfor en felles og mer brukervennligdigital løsning.

– Regjeringen legger også til rette for at Husban-ken kan videreføre moderniseringen av IKT-systemene i 2020. Dette innebærer blant annetat Husbankens kjernesystemer for lån- og til-skuddsforvaltning skal skiftes ut. Modernise-ringsprogrammet vil gi mulighet for mer auto-matisering, integrasjoner og tilpasninger tilnye digitale løsninger. Husbanken har utvikletet saksbehandlingssystem for startlån for kom-munene (Startskudd) som blir obligatorisk åbenytte fra 2020.

– Registerenheten i Brønnøysund (Brønnøy-sundregistrene) lanserte i april 2019 tjenesteneBevis i et samarbeid med Difi. Tjenesten vilinnebære forenklinger for både oppdragsgi-vere og leverandører i konkurransen omoffentlige anskaffelser. Brønnøysundregis-trene arbeider også med å utvikle en ny regis-terplattform. Gjennom dette prosjektet skal detlegges til rette for moderne og automatiserteløsninger som forenkler og effektiviserer saks-behandlingen i Brønnøysundregistrene.

Bedre bruk av offentlige data gir merverdi

Forvaltningen skal fortsette å styrke arbeidet medinformasjonsforvaltning og deling av offentligedata. Delte data kan være nyttig både for andreoffentlige enheter, privat næringsliv, forskning ogpublikum. Å dele offentlige data er viktig for å nådet langsiktige målet om at innbyggere ognæringsliv skal gis samme informasjon kun éngang. Tilgjengeliggjøring av data kan muliggjøreny forskning og skape merverdi for samfunnet.Mulighetene som følger av f.eks. stordataanalyseer vanskelig å forutse, men kan antas å være bety-delige. Regjeringen vil arbeide for at offentligedata skal være bedre tilgjengelig for videre bruk.– Et viktig element i arbeidet med informasjons-

forvaltning er etableringen av en felles dataka-talog. Datakatalogen skal være en oversiktover hvilke datasett som kan gjenbrukes og


hvor de finnes. Således legger man til rette forgjenbruk av informasjon som allerede finnes.Datakatalogen overtas av Digitaliseringsdirek-toratet fra 1. januar 2020.

– NVE har delt flere datasett på data.norge.no,og har planer om å publisere flere i tiden frem-over. NVE har innført nye interaktive, sky-baserte verktøy (PowerBI) for å gi enklere inn-syn i NVEs datakilder. Foreløpig er ny Maga-sinstatistikk, Energikostnader og Vindkraft-data gjort tilgjengelig.

– Oljedirektoratet (OD) har etablert digitalise-ringsprogrammet «Sokkelbiblioteket 2026»som gir muligheter for å etablere gode sam-handlingsløsninger mot næringen og andreoffentlige virksomheter. OD har også delt fleredatasett på data.norge.no.

– I 2018 har Direktoratet for mineralforvaltningmed Bergmesteren for Svalbard (DMF) ferdig-stilt digitaliseringsprosjektet «Mineraler foralle». Dette vil blant annet gjøre det lettere formineralbransjen å planlegge nye prosjekter.

– I 2018 økte gjenbruk av data fra Enhetsregiste-ret, målt i antall oppslag, med 13,2 mill. fra127,1 mill. oppslag i 2017. Antall etater og kom-muner som gjenbruker data fra samme regis-ter, økte fra 393 til 406.

– Næringslivet leverte om lag 20,6 millioner elek-troniske enkeltskjemaer til det offentlige viaAltinn i 2018, en økning på om lag 4,6 millionerfra 2017. Bruk av digitale løsninger i Altinn girtidsbesparelser for næringslivet og kan pådenne måten bidra til å øke den samlede verdi-skapingen.

5.4 Næringsstøtte

Offentlige tiltak som gir en bedrift eller en gruppeav bedrifter særskilte økonomiske fordeler, kandefineres som næringsstøtte. Næringsstøtten kanha mange former, fra rene tilskudd til regulerin-ger, reduserte skatter og avgifter eller skjermingfra utenlandsk konkurranse.

All næringsstøtte påvirker konkurransen mel-lom bedrifter og næringer, og dermed hvordanressursene i økonomien brukes. I markeder medvirksom konkurranse kan næringsstøtte vri res-sursbruken mot støtteberettigede næringer ogbedrifter, og dermed gi et samfunnsøkonomisktap. I tillegg er det kostnader ved å finansierenæringsstøtten. I samfunnsøkonomiske analyserlegges det til grunn en skattefinansieringskostnadpå 20 prosent for netto økt offentlig ressursbruk.

Tabell 5.1 oppsummerer næringsstøtten i 2018for ulike næringer og støttekategorier, men girikke en fullstendig oversikt over all næringsstøtte.Støtte i form av for eksempel reguleringer, konse-sjonsordninger eller offentlig kjøp omfattes ikkeav tabellen. Nedenfor er de enkelte støttekategori-ene kort omtalt.

5.4.1 Budsjettstøtte

Finansdepartementets beregninger av budsjett-støtte omfatter ordninger som finansieres overstatsbudsjettets utgiftsside, det vil si tilskudd, låneller garantier gitt på gunstige vilkår, samt avset-ninger til tap eller risikokapital på statlige kapi-talinnskudd. Beregningene av statlig nærings-støtte omfatter ikke statens kjøp av varer og tje-

1 Omfatter skatteutgifter og -sanksjoner fra tabell 5.2.2 Inkluderer skjermingsstøtte i jordbruket beregnet av OECD og støtte gjennom el-sertifikatordningen.3 Budsjettmessig støtte til landbruket avviker noe fra OECDs tall for budsjettstøtte pga. noe ulike definisjoner.4 Utviklingskonsesjoner for lakseoppdrett utgjør også et betydelig beløp, men er ikke tallfestet.5 Inkluderer generelle ordninger, forskning- og utvikling og regionalstøtte. Budsjettmessig miljø- og energistøtte er ført under ho-

risontale ordninger, mens skatteutgifter ved miljøavgifter er ført på aktuell næring.Kilder: OECD og Finansdepartementet.

Tabell 5.1 Oversikt over budsjettstøtte, skatteutgifter og -sanksjoner rettet mot næringslivet og annen næringsstøtte i 2018 fordelt på næringer. Mrd. 2018-kroner

Budsjettmessigstøtte

Skatteutgifter og-sanksjoner1

Annennæringsstøtte2 Sum

Landbruk3 .................................................... 17,5 1,1 13,1 31,7

Fiske4............................................................ 0,0 1,0 1,1

Sjøfart og skipsbygging.............................. 2,0 2,5 4,6

Industri og tjenester (inkl. petroleum) ..... 1,5 21,7 1,8 25,0

Horisontale ordninger5............................... 6,9 12,7 19,6


nester. Dette innebærer at overføringer til foreksempel kringkasting, jernbane, de regionale fly-rutene, statens kjøp av posttjenester og buss ikkeer tatt med.

Figur 5.6 illustrerer den samlede støtten overbudsjettets utgiftsside fordelt etter mottakernæ-ring. Også horisontale støtteordninger, dvs. støtte-ordninger som i utgangspunktet er tilgjengeligefor bedrifter i alle eller de fleste næringer, er for-delt etter mottakernæring. Den samlede budsjett-støtten er anslått til 28 mrd. kroner i 2018. Regneti faste 2018-priser økte støtten med om lag 0,4mrd. kroner fra 2017 til 2018. Økningen i budsjett-støtten skyldes særlig økt støtte til landbruk bl.a.som følge av erstatninger i forbindelse med tør-ken i 2018. Budsjettstøtten målt som andel av BNPutgjorde 0,79 prosent i 2018, mens andelen i 2017var 0,82 prosent.

Landbruksstøtten utgjorde 17,5 mrd. kronereller om lag 62 prosent av den samlede budsjett-støtten i 2018. Det meste av budsjettstøtten tillandbruket gis gjennom jordbruksavtalen. Enmindre del av landbruksstøtten går til reindrifts-næringen, den jordbruksbaserte næringsmidde-lindustrien, reiseliv, skogbruk og produksjon avbioenergi.

Inntektsutviklingen målt per årsverk er et sen-tralt tema i de årlige jordbruksforhandlingene.Inntektsutviklingen henger blant annet sammen

med utviklingen i markedet, støttenivået og kost-nadsutviklingen i sektoren. I Prop. 120 S (2018–2019) om jordbruksoppgjøret 2019, ble det vist tilat en for sterk prioritering av inntektsmuligheterhar ført til overkapasitet og overproduksjon. Detbidrar til dårligere inntekter, økte kostnader,lavere verdiskaping og svekket konkurransekraft.Lite effektiv bruk av ressurser svekker bådegrunnlaget for landbruk over hele landet ogannen måloppnåelse i landbrukspolitikken.

For jordbruket og den landbruksbasertenæringsmiddelindustrien utgjør også skjermings-støtte en betydelig del av den samlede støtten.Dette kommer i tillegg til støtten som fremkom-mer i figur 5.6.

I tabell 5.2 er den samlede budsjettstøtten for-delt etter formål. En slik kategorisering vil nød-vendigvis inneholde elementer av skjønn. En delstøtteordninger skal blant annet oppfylle flere for-mål samtidig. I tabellen er støtten søkt plassertetter det primære formålet for den aktuelle ord-ningen. Det fremgår at støtte forbeholdt bestemtenæringer fortsatt utgjør en vesentlig andel avnæringsstøtten.

Hovedavtalen for fiskeriene ble avviklet fra 1.januar 2005. Enkelte mindre støtteordninger forfiskeriene er likevel videreført.

Regionalstøtten over budsjettets utgiftssideutgjorde 2 mrd. kroner i 2005, men har siden faltnoe og utgjorde i 2019 om lag 1,3 mrd. kroner.

Budsjettstøtten til forskning og utvikling omfat-ter blant annet Norges forskningsråds utbetalin-ger til brukerstyrt forskning og Innovasjon Nor-ges utbetalinger til innovasjonskontrakter.

I næringsstøtteberegningene er flere av støtte-ordningene til innovasjon, kompetanse og nett-verk kategorisert som støtte til små og mellom-store bedrifter (SMB).

Veksten i støtte til miljø- og energitiltak harvært betydelig siden 2006. Hovedtyngden er støttegjennom Enova. Utbetalt støtte fra Enova kan vari-ere fra år til år avhengig av progresjonen i støttedeprosjekter. Dette skyldes at støtten utbetalestrinnvis etter at kostnader har påløpt.

Det felles elsertifikatmarkedet mellom Sverigeog Norge innebærer omfattende støtte til produk-sjon av elektrisitet basert på fornybare energikil-der. Støtten overføres direkte til produsentene fraforbrukere av elektrisitet (unntatt kraftkrevendeindustri) og inngår derfor ikke i beregningene avstatlig næringsstøtte. Elsertifikatordningen tilsva-rer en avgift på kraftforbruk som er øremerketprodusenter av fornybar kraft og som ikke er gjen-stand for prioriteringer i statsbudsjettet.

Figur 5.6 Statlig budsjettstøtte fordelt etter næring. Mrd. 2018-kroner


0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

1990 1995 2000 2005 2010 2015

Ikke næringsfordelt

Industri, bergverk og tjenester

Fiske og havbruk

Landbruk

2019

Statlig budsjettmessig næringsstøtte fordelt etter næring. Mrd. 2018-kroner


Samlet støtte fra norske forbrukere til produ-senter av fornybar elektrisitet i Norge og Sverigeanslås til om lag 1,8 mrd. kroner i 2018. Prisen påelsertifikater dannes på bakgrunn av tilbud ogetterspørsel etter sertifikater, der samlet etter-spørsel er fastsatt av myndighetene og tilbudetavhenger av ny produksjon som kommer inn isystemet. Nye produksjonsanlegg i Norge vil ikkegodkjennes inn i ordningen etter 2021. Godkjentproduksjon som settes i drift innen fristen i 2021,vil motta elsertifikater i 15 år.

Kraftkrevende industri har fritak fra plikten tilå kjøpe elsertifikater som gjelder for andre somforbruker elektrisk kraft. Dette er en form forindirekte næringsstøtte som ikke fremkommer avstøtteberegningene. Fritaket for elsertifikatplik-ten utgjør en støtte på om lag 500 mill. kroner i2018 til kraftkrevende industri. Kraftkrevendeindustri nyter også godt av leieavtaler med Stat-

kraft på myndighetsbestemte vilkår. Disse leieav-talene er knyttet til avtaler fra 1960-tallet om fore-grepet hjemfall.

Kompensasjonsordningen for CO2-innslaget ikraftprisen (CO2-kompensasjon) innebærer atnorsk industri delvis kompenseres for økte kraft-priser som følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp. Ordningen omfatter industrivirksomheteri 15 sektorer som, i tråd med EUs retningslinjerfor CO2-kompensasjon, har mulighet til å få støtte.Dette inkluderer blant annet produsenter av alu-minium, ferrolegeringer, kjemiske produkt og tre-foredling. Denne industrien vil dermed ikke ståoverfor den reelle kvoteprisen. Kompensasjonenfor CO2 i 2019 er basert på kvoteprisen i 2018.Kvoteprisen økte vesentlig i 2018, noe som fårstore utslag for utbetalinger i 2020 for støtteåret2019. For støtteåret 2018 er det så langt i 2019utbetalt 512,6 mill. kroner i CO2-kompensasjon.

1 Deflatert med årlig prisendring for BNP for Fastlands-Norge.2 Omfatter også støtte til enkelte arbeidsmarkedstiltak (støtte til bedriftsintern opplæring og andel av støtte til utdanningsvikaria-

ter).3 Omfatter bare støtte til prosjekter der næringsaktører er direkte kontraktspartnere, det vil si direkte bedriftsrettet forsknings-

støtte. Statens investeringer i teknologisenteret på Mongstad eller planleggingsutgifter knyttet til et fullskalaanlegg er ikke med-regnet.

4 Omfatter også støtte til ulike tiltaksarbeid for regional utvikling.5 Omfatter blant annet tilskudd, lån, garantier og rådgivningstjenester fra Innovasjon Norge til små og mellomstore bedrifter.6 Omfatter blant annet utbetalinger fra de særskilte bevilgningene til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten.7 Budsjettmessig støtte til landbruket avviker fra OECDs tall for budsjettstøtte pga. noe ulike definisjoner.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 5.2 Statlig budsjettstøtte etter formål. Nettokostnader. Mrd. 2018-kroner1

Formål 2005 2016 2017 2018 Anslag 2019

Horisontal støtte2 ......................... 3,9 6,8 8,1 6,9 7,0

Herav:

FoU3.............................................. 0,8 1,6 1,7 1,9 1,9

Regional4 ...................................... 2,0 1,5 1,5 1,4 1,3

SMB5 ............................................ 0,5 0,9 0,7 0,5 0,5

Miljø og energi ............................ 0,4 2,6 3,8 2,7 3,0

Næringsrettet støtte6 .................... 19,4 19,5 19,5 21,1 20,4

Herav:

Landbruk7 .................................... 16,5 16,0 16,0 17,5 16,9

Fiske ............................................. 0,2 0,0 0,1 0,0 0,0

Skipsbygging ............................... 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1

Sjøfart ........................................... 1,6 1,8 1,9 2,0 1,7

Sum................................................. 23,3 26,3 27,6 28,0 27,5


Skipsfarten mottar driftsstøtte over budsjettetsutgiftsside. Gjennom tilskuddsordningen for sys-selsetting av sjøfolk kan rederier søke om tilskuddpå grunnlag av innbetalt forskuddstrekk av skatt,trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsbe-rettiget mannskap med arbeid om bord på skip iordningen. Rederier med skip flagget i norskeskipsregistre kan søke om tilskudd.

I 2016 og 2017 gjennomførte Regjeringenvesentlige endringer i ordningen. Ordningen erutformet som åtte tilskuddsmodeller med ulikevilkår og virkeområder. Samlet sysselsettings-støtte over ordningen utgjorde i 2018 om lag 2mrd. kroner, jf. tabell 5.3. Om lag 11 600 sjøfolkvar omfattet av ordningen i 2018. Gjennomsnittligstøttebeløp per sjømann omfattet av ordningen vardermed om lag 170 000 kroner.

I EUs statsstøtteregelverk er det gitt særskilteregler for statsstøtte til maritim transport. Til-skuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er itråd med EUs regelverk og godkjent av EFTAsovervåkingsorgan ESA. Tilskuddet kompensererdelvis for kostnadsulempen ved å sysselsett sjø-folk fra Norge og de andre EØS-landene fremforbilligere arbeidskraft fra land utenfor EØS.

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)forvalter en garantiordning for byggelån for skip.Garantier for byggelån skal gis på markedsmes-sige vilkår. I tillegg forvalter GIEK og Eksportkre-ditt Norge et markedsmessig skipsfinansierings-tilbud (lån og garantier) for kjøp av skip fra verft iNorge når disse skipene skal brukes i Norge.Ordningen ble opprettet i statsbudsjettet for 2018,

er treårig og skal evalueres. De statlige ordnin-gene for langsiktig eksportfinansiering er ogsårelevant for skipsbyggingssektoren. Ordningeneforvaltes av GIEK og Eksportkreditt Norge, ogskal være et supplement til kommersielle finansin-stitusjoner og i henhold til internasjonalt regel-verk på området.

I 2016 ble det opprettet en ordning for kon-demnering av skip. Målet var å bidra til at eldreskip i norske farvann ble skrapet og erstattet avskip med en vesentlig bedre miljøprofil. Ordnin-gen ble imidlertid benyttet i begrenset grad. I2017 ble ordningen endret slik at flere skip kunnekomme inn under kriteriene for ordningen, bl.a.ved oppkjøp av skip i annenhåndsmarkedet.Endringene ga ikke ønsket effekt, og i 2019 bleordningen avviklet.

5.4.2 Skatteutgifter- og sanksjoner

Nettokostnadene ved særskilte skatte- og avgiftsre-gler for enkelte deler av næringslivet (skatteutgif-ter) er vist i tabell 5.4. I tabellen er beregnedeskatteutgifter i 2017 og 2018 fordelt etter formål.Bare den delen av skatteutgiftene som er direkterettet mot næringsaktører, er med i tabellen. Bådeden næringsspesifikke støtten, den regionale støt-ten og den bedriftsrettede forskningsstøtten økervesentlig når støtte i form av skatte- og avgiftslem-pninger medregnes. For en grundigere omtale avskatteutgifter vises det til Prop. 1 LS (2018–2019)Skatter og avgifter 2019, vedlegg 1.

Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet.

Tabell 5.3 Oversikt over tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk i 2018

FartøygruppeAntall

rederier

Refusjons-berettigede

sjøfolk

Utbetaling2018

(mill. kroner)

Skip i NOR ............................................................................................. 120 3 065 628

Petroleumsskip i NOR .......................................................................... 23 3 939 636

Passasjerskip i utenriksfart i NOR ..................................................... 1 1 450 317

Passasjerskip i NOR som betjener strekningen Bergen–Kirkenes 1 1 244 127

Seilskip i NOR........................................................................................ 3 90 13

Skip i NIS ............................................................................................... 30 593 43

Lasteskip i utensiksfart i NIS............................................................... 6 208 65

Passasjerskip i utenriksfart i NIS ........................................................ - - -

NIS konstruksjonsskip ......................................................................... 15 1 047 163

Sum......................................................................................................... 199 11 636 1 992


Tabell 5.4 Skatteutgifter og -sanksjoner for næringslivet.1 Mill. kroner

2018 2019

Horisontal (generell)........................................................................................... -485 -215

– Dokumentavgift – innbetalinger fra næringsvirksomhet ................................... -650 -710

– Skatteinsentivordning for investeringer i oppstartsselskap ............................... 50 330

– Gunstig beskatning ved kjøp av aksjer/opsjoner i arbeidsforhold .................... 50 50

– Særskilt gunstig beskatning av opsjoner i små oppstartsselskap ...................... 65 115

Regional .............................................................................................................. 9 440 9 930

– Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift ............................................................ 9 300 9 800

– Elavgift – redusert sats for Nord-Troms og Finnmark2...................................... 110 105

– Distriktsrettet investeringsstøtte under KMD ..................................................... 30 25

FoU..................................................................................................................... 4 190 4 190

–Skattefradrag for FoU-kostnader ........................................................................... 4 100 4 100

– Fradrag for tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkesopplæring ................. 90 90

Skipsfart.............................................................................................................. 2 541 2 563

– Særskilte skatteregler for rederier ........................................................................ 40 30

– Høy avskrivningssats for skip mv. ........................................................................ 190 180

– Særfradrag for sjømenn ......................................................................................... 270 260

– Avgiftsfritt salg av alkohol og tobakk3 .................................................................. 575 600

– Fritak for NOX-avgift gjennom miljøavtale .......................................................... 720 740

– Fritak for grunnavgift på mineralolje ................................................................... 745 750

– Elavgift – redusert sats .......................................................................................... 1 3

Fiske ................................................................................................................... 1 040 980

– Høy avskrivningssats for fiskefartøy mv. ............................................................ 70 70

– Særfradrag for fiskere ............................................................................................ 230 220

– Redusert sats i CO2-avgiften for fiske og fangst i nære farvann ....................... 235 240

– Fritak for NOX-avgift gjennom miljøavtale ........................................................... 120 60

– Fritak for grunnavgift på mineralolje .................................................................... 385 390

Landbruk ............................................................................................................ 1 090 1 080

– Særskilt fradrag i næringsinntekt for jordbruk ................................................... 725 700

– Skattefritak for investering i landbruket (IBU-midler) under LMD .................. 75 85

– Forhøyet avskrivningssats for husdyrbygg i landbruket.................................... 50 50

– Skogfondsordningen .............................................................................................. 125 130


– Direkte utgiftsføring av skogsveiinvesteringer ................................................... 35 40

– Lav faktor ved verdsetting av skog i formuesskatten ......................................... 5 5

– Særfradrag for reindrift ......................................................................................... 10 10

– Elavgift – fritak for veksthusnæringen ................................................................ 40 35

– CO2-avgift på gass – fritak for veksthus ................................................................ 25 25

Overnattingsvirksomhet.......................................................................................

Avskrivningssats hoteller, bevertningssteder og losjihus ..................................... 130 130

Informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet ......................................................

Elavgift – redusert sats for store datasentre ........................................................... 60 60

Industri .............................................................................................................. 7 520 7 130

–Elavgift – fritak for kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgisk og mineralogisk............................................................................................................. 5 230 4 930

–Elavgift – redusert sats for øvrige produksjonsprosser ....................................... 2 270 2 190


– CO2-avgift på naturgass for kvotepliktig industri ................................................ -70 -75

– Grunnavgift på mineralolje – redusert sats for treforedling og pigmentproduksjon, fritak for fiskemelindustri ................................................... 35 35

Energiforsyning ................................................................................................... 1 155 1 060

Elavgift – redusert sats for produksjon av fjernvarme ........................................... 175 170

Nedre grense for grunnrenteskatt ........................................................................... 980 890

Petroleumssektoren og tilknyttede tjenester ........................................................... 7 630 9 430

– CO2-avgift4 ............................................................................................................... -5 650 -5 810

– Fritak for NOX-avgift gjennom miljøavtale4 ......................................................... 1 000 990

– Elavgift – redusert sats5.......................................................................................... 480 450

– Fritak for grunnavgift på mineralolje .................................................................... 1 010 1 020

– Petroleumsskatt – raske avskrivninger i ordinær skatt6..................................... 1 540 1 790

– Petroleumsskatt – investeringsfradrag i særskatt6.............................................. 9 060 10 850

– Høy avskrivningssats for skip, rigger mv. i tjenester tilknyttet petroleumsvirksomhet ........................................................................................... 110 110

– Petroleumsskatt – rentetillegg i fremføringsrente .............................................. 80 30


2018 2019


1 Tabellen omfatter skatteutgifter og -sanksjoner som kan knyttes direkte til næringsvirksomhetens skatte- og avgiftsinnbetaling,se. Prop. 1 LS (2019–2020), vedlegg 1. Skattesanksjoner er oppgitt som negative tall.

2 Næringer utenom industri, petroleumsvirksomhet og bergverk.3 Estimert skatteutgift knyttet til særavgiftsfritt salg av alkohol og tobakk om bord i ferger. I tillegg er disse varene fritatt fra mer-

verdiavgift, noe som innebærer en ytterligere skatteutgift.4 Netto inntektstap eller -gevinst utgjør bare om lag 16 prosent av bruttoanslaget siden avgifter er fradragsberettiget i ordinær

skatt og særskatt, og SDØE betaler deler av avgiften.5 Landanlegg for petroleumsvirksomheten. Elektrisk kraft fra land til sokkelen er ikke regnet som skatteutgift.6 De investeringsbaserte fradragene (avskrivninger i ordinær skatt samt rentefradrag og friinntekt i særskatt) er for sjenerøse, se

omtale i Prop. 150 LS (2012–2013). Etter reduksjonen i friinntekt dekker selskapene kun om lag 12 prosent av investeringene,mens de skulle dekket 23 prosent ved nøytral petroleumsbeskatning. Skatteutgiften er beregnet ved å multiplisere den for høyefradragsverdien med selskapenes aktiverbare investeringer i investeringsåret.

7 Grunnlaget for beregningen er avgiftsforskjell mellom veibruksavgiftene på bensinog autodiesel målt per MJ teoretisk energi-innhold. Det legges til grunn at næringsvirksomhet bruker om lag 60 prosent av total mengde omsatt avgiftspliktig autodiesel.


I tillegg til skatteutgifter og -sanksjoner som kanknyttes direkte til næringsvirksomhet, vil også endel av skatteutgiftene ved fritak, nullsats og lavsats i merverdiavgiften kunne tilfalle næringslivet.Skatteutgifter som følge av unntak, nullsats og lavesatser i merverdiavgiften samt fritak for engangs-avgift for elbiler fremgår av tabell 5.5. Det er blantannet betydelige skatteutgifter av fritak og redu-serte satser innenfor næringsmiddelindustrien ogjordbruk, handels- og servicenæringen, herunderfinansiell sektor, samt kultur og idrett. I hvilkengrad næringslivet eller konsumentene nyter godt

av reduserte merverdiavgiftssatser avhenger avom næringen velter avgiftslettelsen over i lavereproduktpriser eller tar lettelsen i form av økteoverskudd. Graden av overvelting vil genereltavhenge av tilbuds- og etterspørselsforhold i deaktuelle markedene. I markeder preget av virksomkonkurranse antas det normalt at hele skatteutgif-ten kommer forbruker til gode. For en grundigereomtale av skatteutgifter knyttet til merverdiavgifts-systemet og en samlet oversikt over skatteutgifterfor elbiler, vises det til Prop. 1 LS (2018–2019)Skatter og avgifter 2019, vedlegg 1.

Luftfart................................................................................................................ 1 805 1 840

– CO2-avgift for innenriks kvotepliktig luftfart........................................................ -525 -530


– Avgiftsfritt salg av alkohol og tobakk .................................................................. 2 300 2 350

Transport vei ...................................................................................................... 3 275 3 225

– Lav veibruksavgift på autodiesel7 .......................................................................... 3 270 3 230

– Årsavgift for lastebiler og trekkbiler .................................................................... -45 -45

– Omregistreringsavgift for typiske næringskjøretøy ........................................... -130 -130

– Engangsavgift på motorvogner – varebiler til næringsformål (sanksjon) ....... i.b. i.b.

– Høy avskrivningssats for busser, vogntog og varebiler ..................................... 180 170

Tog og annen skinnegående transport ................................................................. 140 145

– Fritak for elavgift ..................................................................................................... 105 100

– Fritak for grunnavgift på mineralolje ................................................................... 25 30



2018 2019


5.4.3 Annen næringsstøtte, toll og ikke-tariffære handelshindre

Statlig næringsstøtte kan også gis i form av ord-ninger som verken kommer frem på statsbudsjet-tets utgiftsside eller kan regnes som skatteutgif-ter. Slik støtte kan bestå i skjerming fra uten-landsk konkurranse, konsesjonsregler sombegrenser etableringer innenfor en næring ellerannen regulering som gir fordeler til særskiltevirksomheter. Nedenfor omtales konkurransebe-

grensende virkemidler, toll og ikke-tariffære han-delshindre.

Konkurransebegrensende virkemidler

Unntak fra konkurranseloven innebærer en formfor næringsstøtte blant annet fordi næringen kansamarbeide om høyere priser sammenlignet meden situasjon med virksom konkurranse. Omset-ning av bøker og omsetning og produksjon avlandbruks- og fiskeriprodukter er unntatt fra sen-trale bestemmelser i konkurranseloven.

1 Som erstatning for merverdiavgift innførte Stortinget en skatt på lønn og overskudd i finansnæringen med virkning fra 2017.Beregnede skatteinntekter fra finansskatten (3 410 mill. kroner i 2018 og 4 490 mill. kroner i 2019) er trukket fra beregnetskatteutgift ved merverdiavgiftsunntaket.


Tabell 5.5 Skatteutgifter ved unntak, nullsats og lave satser i merverdiavgiften. Mill. kroner

Formål 2018 2019

Regional .............................................................................................................. 1 000 900

– Nullsats i merverdiavgiften for elektrisk kraft mv. i Nord-Norge...................... 1 000 900

Næringsmiddelindustri, handels- og servicenæringen........................................... 35 550 39 700

– Lav merverdiavgiftssats for matvarer .................................................................. 14 000 14 000

– Lav merverdiavgiftssats for persontransport ...................................................... 3 700 3 850

– Lav merverdiavgiftssats for overnatting .............................................................. 1 550 1 650

– Unntak fra merverdiavgift for finansielle tjenester1 ........................................... 6 280 5 630

– Unntak fra merverdiavgift for kjøreskoler .......................................................... 930 970

– Unntak for merverdiavgift for tannhelsetjenester .............................................. 2 200 2 300

– Nullsats i merverdiavgiften for elbiler mv. .......................................................... 5 400 7 700

– Fritak fra engangsavgift for elbiler ....................................................................... 1 500 3 600

Kultur og idrett.................................................................................................... 5 450 5 620

– Nullsats i merverdiavgiften for aviser og nyheter .............................................. 2 200 2 300

– Nullsats i merverdiavgiften for tidsskrifter ......................................................... 500 500

– Nullsats i merverdiavgiften for bøker .................................................................. 1 500 1 500

– Unntak for merverdiavgift for musikk og scenekunst ....................................... 50 50

– Unntak for merverdiavgift for treningssentre ..................................................... 830 870

– Lav merverdiavgiftssats for kino .......................................................................... 160 170

– Lav merverdiavgiftssats for museer ..................................................................... 55 60

– Lav merverdiavgiftssats for fornøyelsesparker mv. .......................................... 55 60

– Lav merverdiavgiftssats for idrettsarrangement med store billettinntekter ... 100 110


Konkurransebegrensende og -vridende virke-midler benyttes i enkelte næringer og medførerindirekte en form for næringsstøtte. I drosjenærin-gen er den såkalte behovsprøvingen et eksempelpå dette.

I medienæringen påvirker NRKs lisensfinansi-ering de private medieaktørers mulighet til å tilbytilsvarende tjenester som NRK, ettersom privateaktører er avhengig av inntekter fra kunder ogannonsører. I Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfaldog armlengds avstand ble det konkludert med atNRKs tilbud kan videreføres, men understreket atNRK skal bidra til det norske mediemangfoldet,og at selskapet skal ha et særlig ansvar for ådekke tematiske og geografiske blindsoner.

I Meld. St. 15 (2016–2017) Eit moderne ogframtidsretta NRK – Finansiering og innhaldsplik-ter foreslo regjeringen at ordningen med kring-kastingsavgift avvikles fra 2020 og at NRK heret-ter skal finansieres over statsbudsjettet. For åstyrke uavhengigheten og forutsigbarheten forstøttemottakerne, foreslo regjeringen å innføre etsystem med fireårige styringssignaler for all medi-estøtte og at det etableres et uavhengig Medie-støtteråd som bl.a. skal fastsette det nærmereregelverk for de ulike støtteordningene. Regjerin-gen foreslo videre at den direkte mediestøtten istørre grad skal fordeles til små, lokale nyhetsme-dier. Stortinget sluttet seg til disse forslagene.

Regjeringen inngikk i september 2018 enavtale med TV 2 AS om å tilby kommersiell all-mennkringkasting. Avtalen har en varighet på femår, og kompensasjonen er på inntil 135 mill. kro-ner årlig. TV2s allmennkringkastingsoppdragomfatter blant annet krav om å levere egenprodu-serte, riksdekkende nyhetsprogrammer med basei den sentrale nyhetsredaksjonen, norskspråkligeprogrammer for barn og unge, og førstegangsvis-ninger av norsk film- og tv-drama.

Implisitte statsgarantier

Fordi finanskriser kan ha vidtrekkende skadevirk-ninger i økonomien, kan finansforetak nyte godt avimplisitte statsgarantier. Forventninger om atmyndighetene vil gripe inn med tiltak for å avbøteeller forhindre økonomiske problemer i finans-foretak, kan blant annet redusere finansforetake-nes innlånskostnader. Strengere soliditetskrav ognye regler om krisehåndtering av banker mv.,som er eller vil bli innført i blant annet Norge ogEU på bakgrunn av erfaringene fra den internasjo-nale finanskrisen, kan bidra til å redusere verdienav implisitte statsgarantier. Implisitte statsgaran-

tier er omtalt i Meld. St. 22 (2014–2015) Finans-marknadsmeldinga 2014 avsnitt 3.1 og boks 3.2.

Internasjonal handel og konsekvenser for nærings-støtten

For Norge som har en liten åpen økonomi medbegrenset hjemmemarked og spesialisert produk-sjon, er multilateralt handelssamarbeid og åpen,regelbasert internasjonal handel svært viktig.Internasjonal handel bidrar til økonomisk vekstnasjonalt og globalt. Åpen handel gir økt konkur-ranse som stimulerer effektivisering og anven-delse av ny teknologi, og bedre muligheter for åutnytte stordriftsfordeler. Utnyttelse av stordrifts-fordeler kan redusere kostnader og øke konkur-ranseevnen.

Norge skal være en aktiv pådriver for frihan-del. Regjeringen prioriterer dette arbeidet og job-ber for en friere handel både gjennom Verdenshandelsorganisasjon (WTO) og ved å forhandlefrem frihandelsavtaler. WTO er av stor betydningfor Norge, og bevaring og styrking av det multila-terale handelssystemet er derfor prioritert.Systemet har vært med på å redusere handelsbar-rierer og gitt en økning i verdenshandelen.

Norge har et vidtrekkende nettverk av frihan-delsavtaler og forhandler med en rekke viktigepartnere for å sikre norske bedrifter markedsad-gang og bedre forutsigbarhet for eksport ogimport av varer, handel med tjenester og investe-ringer. Frihandelsavtalene inneholder bestemmel-ser på områder utover det som er avtalt i WTO,f.eks. markedsadgang for investeringer, konkur-ransepolitikk, miljø og arbeidstakerrettigheter.Gjennom EFTA forhandler Norge for tiden bl.a.med India og Malaysia, mens forhandlinger ersluttført med Mercosur (en handelsblokk bestå-ende av Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay).Norge er også i bilaterale forhandlinger medKina. En eventuell frihandelsavtale med Kina vilbli Norges viktigste frihandelsavtale utenforEuropa.

EØS-avtalen gjør Norge til en del av EUs indremarked og bidrar til at norske aktører kan kon-kurrere på like vilkår med andre europeiskebedrifter. Felles regler er kostnadsreduserendeog bidrar til å skape arbeidsplasser i hele landet.

Toll og ikke-tariffære handelshindre

Med unntak av jordbruk og store deler avnæringsmiddelsektoren er det få næringer som erstøttet gjennom importvern. Nesten all import avindustriprodukter til Norge er nå tollfri. Klær og


enkelte andre tekstiler har imidlertid fortsatt enviss tollbeskyttelse. Tollsatsene er til dels megethøye for jordbruksvarer som produseres i Norge,mens det er tollfrihet for mange jordbruksvarersom ikke produseres her i landet, og for produk-ter det i perioder av året ikke omsettes norskpro-dusert vare.

EØS-avtalen sikrer norske virksomheteradgang til EUs indre marked. Nedbyggingen avikke-tariffære handelshindre i EØS-området erkommet langt:– For varer er de fleste ikke-tariffære handels-

hindre fjernet ved at det er utarbeidet fellesregelverk for tekniske krav til varer på euro-peisk nivå. Der slikt regelverk ikke finnes, skalvarer kunne omsettes på grunnlag av prinsip-pet om gjensidig godkjenning. Dette inne-bærer at en vare som er lovlig produsert ogomsatt i en EØS-stat, skal kunne omsettes i enannen stat selv om den ikke oppfyller eventu-elle tekniske krav som gjelder der. Det er ogsågitt felles prosedyrer på europeisk nivå sommyndighetene må følge dersom varer nektesomsatt på dette grunnlag.

– EUs tjenestedirektiv gjør det enklere åutveksle tjenester og etablere tjenestevirksom-het over landegrensene i hele EØS.

Norges deltakelse i det indre marked gjennomEØS-avtalen har en positiv effekt både på grense-kryssende økonomisk aktivitet og på nasjonaløkonomisk regulering og næringspolitikk.Reglene om de fire friheter har ført til færrerestriksjoner på handel, direkte investeringer ognæringsetablering, og færre hindringer for effek-tiv næringsutøvelse på nasjonalt nivå.

Landbruksnæringen

Det multilaterale handelssystemet er av særskiltbetydning for Norge. Bærebjelkene i handelspoli-tikken på landbruksområdet er Verdens handels-organisasjon (WTO), EØS-avtalen og EFTAs fri-handelsavtaler. Adgangen til å gi næringsstøtte tillandbruksnæringen reguleres blant annet avregelverk og forpliktelser gjennom WTOs land-bruksavtale.

Forhandlinger om landbruk står sentralt iWTO. Per første halvår 2019 er det imidlertid storusikkerhet om videre utvikling i forhandlingene.Av forhandlingstemaene synes det nå å være spe-siell oppmerksomhet om medlemslandenes brukav intern næringsstøtte. Mulighetene for frem-gang i forhandlingene vil bli påvirket av det gene-relle handelspolitiske klimaet.

På WTOs ministermøte i Nairobi i desember2015 ble det besluttet å fase ut eksportsubsidienefor landbruksvarer innen utgangen av 2020. INorge er særlig melkesektoren berørt av bortfal-let av eksportsubsidiene.

Landbruket og den landbruksbaserte nærings-middelindustrien møter økende konkurranse,blant annet som følge av internasjonale avtaler.Produktutvikling, god ressursutnyttelse og kost-nadsreduksjoner er nødvendig for å opprettholdejordbruksproduksjon på høyt nivå i tråd med land-brukspolitiske mål. De senere årene har det blittiverksatt flere tiltak som styrker effektiviteten oglønnsomheten i næringen. Norsk jordbruk erimidlertid fortsatt dominert av forholdsvis småenheter med et høyt kostnadsnivå i internasjonalmålestokk.

Figur 5.7 viser at skjermingsstøtten utgjør enbetydelig del av støtten til jordbruket. Det totalestøttenivået var relativt stabilt frem til 2007, menderetter økte støttenivået frem til 2016. Fallet fra2016 til 2017 skyldes i hovedsak redusert skjer-mingsstøtte som følge av valutakursendringer, sti-gende verdensmarkedspriser på melk og meieri-produkter, samt fallende innenlandske priser påsauekjøtt. I 2018 økte budsjettstøtten markant, ihovedsak som følge av utbetaling av vel 1,6 mrd.kroner i erstatninger etter fjorårets tørke.

Figur 5.7 Norsk jordbruksstøtte per årsverk. 1986–2018. Tusen 2018-kroner

Kilder: Finansdepartementets beregninger basert på tall fraOECD og Budsjettnemnda for jordbruket.

Støtte per årsverk

0

100

200

300

400

500

600

700

0

100

200

300

400

500

600

700

1986 1994 2002 2010 2018

Skjermingsstøtte

Jordbruksfradraget

Budsjettstøtte


Tall fra OECD viser at norsk landbruk er blantde mest beskyttede i OECD-området. OECDsårlige beregning av jordbruksstøtten, ProducerSupport Estimate (PSE), omfatter både budsjett-støtte og virkning av importbeskyttelse (skjer-mingsstøtte målt som forskjellen mellom verdens-markedspris og norsk pris). PSE skal i prinsippetvære et totalmål for støtte til produsentene, ogomfatter også enkelte næringsspesifikke skatte-og avgiftslettelser. Samlet støtte til norsk jordbruki prosent av brutto næringsinntekt har falt noesiden 1980-årene ifølge OECDs beregninger, setabell 5.6. Støtteprosenten i gjennomsnitt forOECD-landene var 19 prosent i 2018.

Importvernet påvirker ikke bare primærpro-duksjonen, men også på konkurranse, struktur ogeffektivitet i resten av verdikjeden. Et lite og skjer-met norsk marked begrenser mulighetene for åutnytte stordriftsfordeler i næringsmiddelindus-trien og etablering av utenlandske konkurrenter ibåde foredling og detaljhandel. Effektivitetstapsom følge av skjerming av verdikjeden utover pri-mærjordbruket, er imidlertid lite kartlagt. Under-søkelser viser at forbrukerprisene på mange land-bruksvarer er vesentlig høyere i Norge enn i vårenaboland.

Fiskerinæringen

Fisk og sjømat er et av de mest beskyttede vare-områdene i internasjonal handel, ofte med høyetollsatser over gjennomsnittlig industritoll. Norskeksport av sjømat møter også ofte dårlig begrun-nede tekniske, veterinære og sanitære krav i landutenfor EU. Bedret og mer forutsigbar markeds-adgang har stor betydning for fiskeri- og hav-bruksnæringen fordi om lag 95 prosent av pro-duksjonen blir eksportert. Sjømatnæringen er idag ikke underlagt antidumpingtiltak i noe mar-ked.

EU er det viktigste markedet for norsk fisk ogfiskevarer. Deler av fiskeeksporten er sikret toll-frihet gjennom EØS-avtalen, men tollfrihet gjelderikke for flere av de viktigste produktene, blantannet laks, makrell, sild og reker. Ettersom han-del med sjømat ikke er omfattet av EØS-avtalensforbud mot handelsregulerende tiltak, kan norskfiskeeksport bli møtt med handelstiltak og andrekonkurranseregulerende virkemidler fra EUsside.

På kort sikt er det ikke mulig å få til endringernår det gjelder tollsatser eller innstramminger iregelverket for bruk av handelstiltak i WTO. Like-vel er det svært viktig for sjømatnæringen at

1 PSE («Producer Support Estimate») er definert som summen av budsjettstøtte og skjermingsstøtte. Skjermingsstøtten er defi-nert som forskjellen mellom innenlandsk produsentpris og en referansepris multiplisert med produsert mengde. Referansepri-sen er et uttrykk for verdensmarkedsprisen. Skjermingsstøtten er fratrukket fôravgifter og omsetningsavgift.

2 Bruttonæringsinntekt er her regnet som summen av produksjonsinntekter og budsjettstøtte.3 Foreløpig anslag.4 EU-12 i 1986–94, EU-15 i 1995–2003, EU-25 i 2004–2006, EU-27 for 2007–13, EU28 fra 2014.Kilde: OECD.

Tabell 5.6 Samlet støtte, PSE1, i prosent av brutto næringsinntekt2 i jordbruket for noen OECD-land

Land 1986–1988 2016–2018 2016 2017 20183

Australia ............................................ 10 2 2 2 3

Canada............................................... 36 9 10 9 9

EU4..................................................... 39 20 20 19 20

Island ................................................. 77 59 60 59 59

Japan .................................................. 63 47 46 47 47

Korea ................................................. 70 52 49 52 55

New Zealand ..................................... 10 1 1 1 1

Norge................................................. 70 61 60 60 62

Sveits.................................................. 76 55 59 52 54

USA.................................................... 21 10 10 9 12

Gjennomsnitt OECD........................ 37 19 19 18 19


Norge sammen med andre land søker å bidra til atdet allerede eksisterende regelverket i WTO etter-leves av våre handelspartnere. Norge er aktivtmed i de pågående forhandlingene for fiskerisub-

sidier i WTO der målsettingen er å redusere sub-sidier som fører til overkapasitet og overfiske.


6 Norges oppfølging av bærekraftsmålene

6.1 Innledning

2030-agendaen med tilhørende bærekraftsmål blevedtatt av FNs medlemsland i 2015. Målene gjel-der for alle land, og alle land har ansvar for å bidratil å nå dem. Ambisjonen er å utrydde ekstrem fat-tigdom og sult innen 2030. Målene får en stadigstørre oppmerksomhet. Bærekraftsmålene bestårav 17 hovedmål og 169 delmål, se boks 6.1.

Norge rapporterte i 2016, som et av de førstelandene til Høynivåforumet i FN om status foregen oppfølging. Vi har hvert år siden 2016 utar-beidet en rapport som er overlevert FN og inter-nasjonale partnere.

Det arbeides internasjonalt, også i regi av FN,med å utvikle indikatorer for delmålene. Eurostathar etablert et sett med om lag 140 inkatorer påde områdene som anses mest relevant for landene

som deltar i det europeiske statistikksamarbeidet,herunder for Norge. Indikatorene oppdateresårlig, og utviklingen omtales i en rapport. Statis-tisk sentralbyrå har utarbeidet en oversikt over til-gjengelige norske data. Det arbeides med å eta-blere en database med norske data for bære-kraftsindikatorer. Så langt som mulig vil databa-sen ha tilbakegående tidsserier.

Oppfølging av bærekraftsmålene er integrert iregjeringens ordinære politiske arbeid. For hvertav de 17 målene er det et departement som eransvarlig for koordinering av oppfølgingen.Departementene rapporterer om oppfølgingen avmålene de har ansvar for i sine budsjettdokumen-ter. Utenriksdepartementet koordinerer oppføl-gingen internasjonalt, og Finansdepartementetsummerer opp hovedpunktene i rapporteringen inasjonalbudsjettet. I arbeidet med å følge opp

Boks 6.1 Bærekraftsmålene er:

1. Utrydde alle former for fattigdom i hele ver-den

2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedreernæring, og fremme bærekraftig landbruk

3. Sikre god helse og fremme livskvalitet foralle, uansett alder

4. Sikre inkluderende, rettferdig og god utdan-ning og fremme muligheter for livslanglæring for alle

5. Oppnå likestilling og styrke jenters og kvin-ners stilling

6. Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgangtil vann og gode sanitærforhold for alle

7. Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig ogmoderne energi til en overkommelig pris

8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftigøkonomisk vekst, full sysselsetting oganstendig arbeid for alle

9. Bygge robust infrastruktur, fremme inklude-rende og bærekraftig industrialisering ogbidra til innovasjon

10. Redusere ulikhet i og mellom land11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende,

trygge, motstandsdyktige og bærekraftige12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjons-

mønstre13. Handle umiddelbart for å bekjempe klima-

endringene og konsekvensene av dem14. Bevare og bruke hav og marine ressurser på

en måte som fremmer bærekraftig utvikling15. Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraf-

tig bruk av økosystemer, sikre bærekraftigskogforvaltning, bekjempe ørkenspredning,stanse og reversere landforringelse samtstanse tap av artsmangfold

16. Fremme fredelige og inkluderende samfunnfor bærekraftig utvikling, sørge for tilgang tilrettsvern for alle og bygge velfungerende,ansvarlige og inkluderende institusjoner påalle nivåer

17. Styrke gjennomføringsmidlene og fornyeglobale partnerskap for bærekraftig utvikling


målene er det regelmessige møter med sivilt sam-funn og næringslivet om agenda 2030. Nedenforbeskrives status for arbeidet med å følge opp deulike målene. I tillegg gis en nærmere omtale avmål 8 (om økonomisk vekst og sysselsetting) og10 (om å redusere ulikhet i og mellom land) somFinansdepartementet har koordineringsansvarfor.

Arbeidet for å oppfylle bærekraftsmålene skalbidra til bedre levestandard og dermed bedre livs-kvalitet for mennesker over tid. FNs indikator formenneskelig utvikling (Human Developmentindex) inkluderer forventet levealder, utdanningog BNP per innbygger i en helhetlig vurdering avet lands utvikling. I de fem siste tilgjengelige sam-menstillingene, 2014–2018, er Norge rangert somland nummer 1.

6.2 En samlet fremstilling av arbeidet med bærekraftsmålene

Mål 1 – om å utrydde fattigdom

Høy sysselsetting, et godt utbygd utdanningssys-tem og universelle velferdsordninger bidrar til atdet store flertallet i Norge har mulighet til å skapeog leve gode og selvstendige liv. Tilgang til gratiseller sterkt subsidierte helsetjenester, utdanningog andre velferdsgoder reduserer også forskjelleri levekår og livsmuligheter. I et internasjonalt per-spektiv har de fleste i Norge høy levestandard oginntektsforskjellene er små. Regjeringens mål eret samfunn med små forskjeller, der alle kan deltaog gis muligheten til å bidra.

Omfanget av lavinntekt og levekårsproblemeri Norge er begrenset. Lavinntekt og utenforskaper likevel et problem for de som rammes. Norgehar ingen offisielt fastsatt lavinntektsgrense. I ste-det brukes gjerne vedvarende lavinntekt, måltsom en husholdningsinntekt som gjennom en tre-årsperiode har vært lavere enn 60 pst. av media-ninntekten, som en indikator på lavinntekt. Ande-len med vedvarende lavinntekt lå på 9,6 pst. i peri-oden 2015–2017, som er den siste perioden vi hartall for. I 2005–2007 var andelen 8,1 pst. Det harover tid vært en betydelig økning i antall barnsom lever i lavinntektshusholdninger. En vesent-lig forklaring er et økt innslag av barnefamiliermed innvandrerbakgrunn og samtidig svakyrkestilknytning. Forekomsten av lavinntekt errelativt liten i Norge sammenliknet med de flesteandre land, og andelen som lever i lavinntekt iNorge halveres dersom verdien av kommunale

tjenester regnes med. Alle inntektsgrupper harfått betydelig inntektsøkning de siste tiårene. Fra1986 til 2017 økte medianinntekten med 78 pst.

Regjeringen har lagt frem en melding om for-deling og sosial bærekraft i det norske samfunnet,Meld. St. 13 (2018–2019). Meldingen tar opp ulik-het og lavinntekt i Norge i et internasjonalt per-spektiv, og betydningen av arbeidsmarkedet,utdanning og trygdeordningene for fordeling ogmuligheter. Meldingen presenterer regjeringensinnsats for å motvirke ulikhet og konsekvenser avulikhet. Arbeid er den viktigste faktoren for åredusere ulikhet og fattigdom, også blant barn.Tiltak som bidrar til at foreldrene kommer iarbeid bedrer barnas og familiens levekår ogmuligheter. Hovedmålene for regjeringens inte-greringsstrategi er høyere deltakelse i arbeids- ogsamfunnsliv. Økt sysselsetting og økt deltakelsepå andre samfunnsarenaer vil bedre levekår ogminske utenforskap blant innvandrere.

Kunnskap og utdanning er den viktigste fakto-ren som påvirker sosial mobilitet. Universell til-gang til utdanning og en inkluderende arbeids-markedspolitikk legger til rette for at flest muligskal kunne delta i arbeidslivet. Regjeringen hariverksatt en inkluderingsdugnad for å få flere mednedsatt funksjonsevne eller hull i CVen inn i ordi-nært arbeid. Regjeringen vil sette i gang en kom-petansereform som legger til rette for å lære helelivet. Gjennom å fjerne økonomiske hindringer forat barn får gå i barnehage og tidlig innsats i heleutdanningsløpet legger regjeringen til rette forbred deltakelse, skolemestring og økt gjennomfø-ring i videregående opplæring. Den forebyggendeinnsatsen rundt utsatte familier er styrket. Regje-ringen har iverksatt tiltak som kan dempe nega-tive konsekvenser av fattigdom for barn og unge.

Å utrydde fattigdom i verden er et overordnetmål. Arbeidet vil understøttes av god fremdriftmot øvrige mål. Det er langt færre ekstremt fat-tige enn for 20 år siden. Over en milliard mennes-ker ble løftet ut av fattigdom fra 1990 til 2015. Etviktig bidrag til dette er utviklingen i Kina, derhele 700 mill. mennesker har blitt løftet ut av fat-tigdom de siste 30 årene. Også andre land somIndia viser en rask utvikling i riktig retning. Det eringen tvil om at markedsøkonomi og internasjonalhandel også fremover kommer til å være helt sen-trale forutsetninger for bekjempelse av fattigdom.Norge har dreid utviklingspolitikken slik at den ienda større grad enn før er rettet mot de minstutviklede landene.


Mål 2 – om matsikkerhet

Matsikkerheten er god i Norge. Vi er i stor gradselvforsynt med kjøtt og meieriprodukter, mens vii større grad er avhengig av import av plantepro-dukter. Som en stor eksportør av sjømat bidrarNorge til det globale tilbudet av næringsrik ogbærekraftig mat. Tilpasning til klimaendringer vilfremover være viktig for å sikre bærekraftig pro-duksjon i norsk landbruk, fiske og oppdrett.

Ernæringsstatusen til norske innbyggere er iall hovedsak god. Det er likevel utfordringer, pri-mært knyttet til usunt kosthold og mangel påfysisk aktivitet. Regjeringen arbeider, blant annetgjennom tverrsektorielle handlingsplaner, forbedre kosthold i befolkningen. I kostholdshand-lingsplanen for perioden 2017–2021 er det blantannet tiltak for skoler, barnehager og helsetje-nesten. Overvekt er et økende problem for bådeden enkelte og for samfunnet.

De fleste av nær 800 mill. mennesker som erfeil- eller underernærte, bor i Afrika sør forSahara. Samtidig er overernæring og ekstremovervekt kanskje et enda større problem i Afrika.Klimaendringene ventes å gi økte utfordringer formatproduksjon i sårbare land. For å bidra i kam-pen mot sult har regjeringen støttet mange typersamarbeid og områder for innsats.

Norge støtter internasjonal forsking på mat-produksjon og innovasjon. Samarbeidet med rele-vante FN-organisasjoner innen matsikkerhet ogernæring som Verdens matvareprogram og FAO(FNs mat- og landbruksorganisasjon) var sentraltogså i 2018. Støtte til kunnskapsbasert landbruks-utvikling har gitt gode resultater. Samlet norskstøtte til matsikkerhet og landbruk økte i 2018 til990 mill. kroner. Norge har også invitert et globalthandlingsnettverk på bærekraftig mat fra hav oginnlandsvann for matsikkerhet og ernæring. Gjen-nom driften av Svalbard globale frøhvelv bidrarNorge til sikker langtidslagring av frø fra hele ver-den i et fjellager i tråd med internasjonale stan-dard for genbanker.

Mål 3 – om å sikre god helse

Det generelle helsetilstanden for nordmenn ergod. Vi har et godt utbygd helsevesen. Et mål påhelsetilstanden til befolkningen er forventet leve-alder. Levealderen i Norge har økt betydelig desiste tiårene og var i 2018 var 80,9 år for menn og84,3 år for kvinner. God helse i befolkningen eravhengig av utviklingen på mange områder, blantannet ernæring, fysisk aktivitet, trafikksikkerhet,lokal luftforurensing, bruk av tobakk og alkohol

og eksponering mot andre skadelige stoffer.Utviklingen viser nedgang i tobakksbruk, menøking i overvekt og fedme. Psykiske lidelse erogså en av vår største folkehelseutfordringer, ogvi ser blant annet en økning i tallet på unge kvin-ner med slike problemer.

Regjeringen la frem en folkehelsemeldingvåren 2019 hvor bærekraft var et gjennomgåendetema. Oppfølgingen i Norge av enkelte av deøvrige bærekraftsmålene vil også ha innvirkningpå folkehelsen. Det gjelder blant annet ernæring,rent vann og gode sanitærforhold, lik tilgang foralle til helsetjenester og ansvarlig medisinbruk forå motvirke antibiotikaresistens. Fra 2012 til 2018var forbruket av antibiotika hos mennesker redu-sert med 25 pst. Resistensutvikling er en økendeutfordring både i Norge og internasjonalt.

Internasjonalt har Norge bidratt til å styrkeden globale helsearkiteturen og mobilisere nasjo-nale ressurser. Multilaterale kanaler som Den glo-bale finansieringsfasiliteten (GFF), Every WomanEvery Child, Vaksinealliansen Gavi og Det globalefondet for bekjempelse av aids, tuberkulose ogmalaria (GFATM) er viktige partnere i vår inn-sats. Gjennom Verdens helseorganisasjon (WHO)og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen(ILO) har vi fra 2018 støttet rekruttering, opplæ-ring og arbeidsmuligheter for helsearbeidere.

Mål 4 – om å sikre god utdanning og livslang læring

Utdanning er et prioritert område for regjeringen.Norge har et høyt utdanningsnivå. Mer enn90 pst. av ett til femåringer går i barnehage. Dealler fleste barn i Norge fullfører 10-årig obligato-risk grunnskole og går direkte til videregåendeopplæring.

Frafallet i videregående utdanning er imidler-tid relativt høyt, særlig blant gutter. Av alle somstartet videregående opplæring høsten 2013hadde bare 75 pst. fullført etter 5 år. Det er lavt iinternasjonal sammenheng. Norge er OECD-lan-det med de største kjønnsforskjellene i fullføringav videregående skole. Jenter oppnår også bedreskoleresultater enn gutter på alle nivåer i utdan-ningssystemet.

Gjennom flere år har PISA-undersøkelsen(Programme for International Student Assess-ment) vist resultater hvor Norge har gjort det sva-kere enn gjennomsnittet blant OECD-landene. I2015 oppnådde norske 15-åringer for første gangbedre resultater enn gjennomsnittet blant OECD-landene både i lesing, matematikk og naturfag. Ihøyere utdanning har andelene som fullfører pånomert tid økt de siste årene. Likevel var det kun


48 pst. og 54 pst. av henholdsvis bachelor- og mas-terstudentene som fullførte på normert tid vednorske læresteder i 2018. Kvinner utgjør rundt60 pst. av alle studenter i Norge.

Utdanning er en hovedprioritet i norskutviklingssamarbeid. Finansiering av jentersutdanning, og yrkesfaglig opplæring er prioriterteområder. Barn og unge i krise og konflikt er ogsåen viktig målgruppe. Norge var med på å etablereEducation Cannot Wait, et fond for utdanning i kri-sesituasjoner. Initiativet «Inclusive Education»bidrar til å gi utdanning til barn med funksjons-nedsettelser. På verdensbasis er antall barn somikke får skolegang, sterkt redusert gjennom fleretiår. De siste årene har imidlertid fremgangenstagnert.

Mål 5 – om likestilling mellom kjønn

Norge har høy grad av likestilling mellom kjøn-nene. I World Economic Forums rapport om like-stilling er Norge rangert som verdens nest mestlikestilte land etter Island. Rangeringen er basertpå fire hovedfaktorer; yrkesdeltakelse, utdan-ning, helse og politisk gjennomslag. Flere univer-selle velferdsordninger bidrar til å gjøre det let-tere for foreldre å kombinere familieliv og arbeid iNorge. Særlig viktig er omfattende ordninger forstatlig betalt permisjon for nybakte foreldre oggod tilgang til rimelige barnehageplasser. Det erulovlig å diskriminere lønn etter kjønn.

Forskjell i lønn mellom menn og kvinner harblitt redusert i løpet av det siste tiåret og er min-dre enn i de fleste andre land. I 2018 var kvinnersgjennomsnittlige lønnsinntekt 87 pst. av gjennom-snitte for menn. En viktig årsak til denne forskjel-len er ulik andel med deltid og forskjell i fordelin-gen av sysselsettingen på sektorer.

På Stortinget er vel 40 pst. kvinner, og i kom-munestyrene er 39 pst. kvinner. I næringslivet erkvinnene ikke like sterkt representert i ledelsen. Ide 200 største selskapene er bare om lag 10 pst. avtopplederne kvinner, mens andelen kvinner i topp-ledergruppen i de samme selskapene er 22 pst.

Kvinner utsettes i større grad enn menn forvold i nære relasjoner, for seksuell trakassering,voldtekt, sterk sosial kontroll, kjønnslemlestelseog tvangsekteskap. Dette gjelder i særlig storgrad innvandrerkvinner. Likestillings- og diskrimi-neringsloven trådte i kraft, og i år fremmet regje-ringen forslag om å styrk aktivitets- og redegjørel-sesplikten i denne loven. Samtidig fremmet regje-ringen forslag om å etablere et lavterskeltilbud forbehandling av saker om seksuell trakassering.Forslagene ble vedtatt av Stortinget og vil tre i

kraft 1. januar 2020. En handlingsplan for å fore-bygge og bekjempe voldtekt ble lansert i mars2019.

Internasjonalt er Norge en tydelig stemme forstyrking av jenters og kvinners stilling og rettighe-ter. Prioriterte områder er jenters utdanning, poli-tisk og økonomisk deltakelse, bekjempelse avvold og seksuell og reproduktiv helse og rettighe-ter. Et eget program gjennom Kunnskapsbankenbidrar til økt likestilling gjennom institusjoneltsamarbeid. Norge er blant de største bidragsy-terne til UN Women. I 2018 fremmet Norge inklu-dering av kvinner i fredsprosesser i Colombia,Filippinene, Sør-Sudan og Syria.

Mål 6 – om å sikre tilgang på vann og avløp

I Norge er det god tilgang på rent drikkevann ogtilfredsstillende sanitærforhold. Utslipp av farligestoffer som kan påvirke drikkevannet, er strengtregulert. Omfattende regulering av avfallshåndte-ring bidrar også til å beskytte drikkevannet. Iinternasjonal sammenheng er Norge spesielt vedat det aller meste av drikkevannet kommer fraoverflatevann. Det gir økt risiko for forurensningfra avføring fra dyr.

Flere tiltak er gjennomført for å sikre tilgangpå rent drikkevann. Blant annet er det foretatt enrevisjon av drikkevannsforskriften for å styrkeområder som sikrer drift og forvaltning av distri-busjonssystemet, registering av mindre vannfor-syningssystemer og økt risikobasert tilnærmingfor å forbedre overvåking. Gjennomføring av regi-onale vannreguleringsplaner skal sikre god kje-misk og økologisk tilstand i de fleste vannfore-komster innen 2033. Det meste av avløpsvannetog kloakken blir behandlet.

Internasjonalt støtter Norge aktiviteter i enrekke land for å bedre tilgang til trygt drikkevannog tilfredsstillende sanitærforhold. Norge harover flere år samarbeidet med internasjonale part-nere om grenseoverskridende vannressurser ogvannressursforvaltning, delvis med tanke på vann-kraftutvikling. Norskstøttede programmer bevil-get i 2018 153 mill. kroner til investeringer i vann-og sanitæranlegg.

Mål 7 – om å skaffe energi for alle

I Norge er alle, så langt det er formålstjenlig, sik-ret tilgang på energi. Nesten all produksjonen avelektrisitet i Norge er basert på fornybare kilder, ihovedsak vannkraft. Medregnet transportsekto-ren utgjør fornybar energi om lag 70 pst. av sam-let energiforbruk. Det er svært høyt i internasjo-


nal sammenheng. Virkemidlene både på tilbuds-og forbrukssiden støtter opp om ytterligere over-gang fra fossil til fornybar energi og en mer effek-tiv energibruk. Det er blant annet strenge ener-gikrav til nye bygg og krav om økodesign og ener-gimerking av energirelaterte produkter. Bruk avfossil energi er ilagt høye avgifter. I tillegg girEnova støtte til å utvikle markeder for energieffek-tive løsninger. Energimålet og de tilhørende del-målene er enten oppnådd nasjonalt eller er i trådmed nasjonale mål.

Internasjonalt arbeider Norge for å fremme til-gang til fornybar energi og for å redusere utslippav klimagasser. Tilgang på energi er en forutset-ning for økonomisk vekst og er derfor helt sen-tralt i arbeidet med å avskaffe fattigdom. Fremde-les mangler rundt 840 mill. mennesker i verdentilgang til strøm. Siden 2017 har Norge dobletbistandsbudsjettet for fornybar energi. Norfunder sammen med Norads næringslivsordninger,GIEK og Eksportkreditt Norge sentrale virkemid-ler slik at norsk bedrifter kan gjennomføre ellerdelta i lønnsomme prosjekter, særlig innen vann-kraft og solenergi. Gjennom EØS-ordningene harNorge i mange år gitt støtte til økt produksjon avfornybar energi og mer effektiv energibruk i denye EU-landene.

Mål 8 – om å fremme inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting

Gjennom de siste tiårene har Norge hatt høyereøkonomisk vekst og lavere arbeidsledighet enn defleste andre industriland. God makroøkonomiskstyring og et fleksibelt arbeidsmarked, med enhøy deltagelse av kvinner, har bidratt til dette.Norsk økonomi har mottatt sterke etterspørsels-impulser fra petroleumssektoren. På lengre siktmå økonomien finne grunnlaget for videre vekst iandre markeder.

Stabile og gode rammevilkår for næringslivet,allmenn tilgang til utdanning og et velfungerendearbeidsmarked er det viktigste grunnlaget for åfremme økonomisk vekst og sysselsetting. Norgehar gjennom sin arbeidslivsmodell en helhetlig til-nærming hvor beskyttelse av arbeidstakerrettig-heter og et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle eren viktig del. Arbeidslivets parter spiller en sen-tral rolle i å bidra til en stabil utvikling i norsk øko-nomi.

Stor grad av åpenhet mot internasjonale mar-keder øker konkurransen for næringslivet, girgrunnlag for å utnytte egne komparative fortrinnog gir tilgang til teknologi og kompetanse. Etenkelt skattesystem med brede grunnlag og til-

svarende lavere satser gir insentiver til å arbeideog investere i nye arbeidsplasser.

Regjeringen har gjennomført tiltak for å gjøredet lettere og tryggere for arbeidsgivere å ansettenye personer med begrenset arbeidslivserfaring,noe som særlig vil komme unge til gode.

Internasjonalt arbeider Norge for å fremmegodt styresett og næringslivets samfunnsansvar.Norge søker å bidra til økonomisk vekst og syssel-setting i utviklingsland. Privat sektor må være endrivkraft i å skape lønnsomme arbeidsplasser ogbidra til å løfte mennesker ut av fattigdom. For åredusere høy arbeidsledighet blant unge harNorge gitt økonomisk støtte til blant annet Denafrikanske utviklingsbankens program for dette.Målet er å gi arbeidskvalifikasjoner til 50 mill.ungdommer og skape 25 mill. jobber innen 2025.Norge gir støtte til fond under Verdensbankensom har oppmerksomhet på utvikling av privatsektor og sysselsetting i små bedrifter, herunderet fond for konfliktberørte stater i Afrika.

Mange lavinntektsland har svakt utbygdeinfrastrukturer. Dette henger ofte sammen med etlite effektivt skattesystem. Norge søker å bidra tilat lavinntektsland kan bedre systemer for finansi-ering og drift av offentlig sektor. Et eksempel erbistandsprogrammet Olje for utvikling, som skalbidra til økonomisk, sosial og miljømessig forsvar-lig forvaltning av petroleumsressurser i utvi-klingsland. Arbeidet med å følge opp mål 8 er nær-mere omtalt i avsnitt 6.3.

Mål 9 – om å bygge robust infrastruktur og bidra til innovasjon

Norge har gjennomgående en godt utbygd infra-struktur. Infrastruktur for transport, tilgang påenergi og vann og effektiv formidling av informa-sjon har stor betydning for et velfungerende sam-funn og et konkurransedyktig næringsliv. Regje-ringen vil fortsette å bygge ut infrastruktur ogsamtidig fremme innovasjon og utvikling av nyteknologi. Bevilgningene til utbygging og drift avveier, jernbane og øvrig kollektiv transport errekordhøye. Med regjeringens forslag til stats-budsjett for 2020 har samferdeselsbudsjettet øktnomienelt med over 80 pst. siden den tiltrådte i2013. I 2019 legger regjeringen for øvrig opp til ååpne hele 102 kilometer firefeltsvei. I 2020 plan-legges det å åpne mer enn 55 kilometer med fire-felts motorvei. Til sammenlikning var den totallengden på motorveinettet i 1990 på bare 73 kilo-meter. Denne satsingen bidrar til å øke mobilitetog sikkerhet. De siste ti årene er tallet på drepte itrafikken mer enn halvert til 108 personer i 2018,


samtidig som trafikken har økt. En må tilbake til1947 for å finne et lavere antall drepte i trafikkenenn i de to siste årene. Tallet på alvorlig skadetepersoner er også falt betydelig det siste tiåret.

Kinas planer om omfattende infrastrukturin-vesteringer i en lang rekke land, Belt and Road-initiativet, vil kunne få betydning også for Norge,blant annet gjennom mulighet for økt skipstrafikkover Nordøst-passasjen og økt transport over landmellom Europa og Asia.

Norge har en meget god infrastruktur forulike elektroniske tjenester, blant annet finanstje-nester og mobil kommunikasjon. Utvikling avslike tjenester og utbygging av nødvendig nett-verk foregår kontinuerlig. I internasjonal sam-menheng har Norge en høy bruk av elektronisketjenester.

De internasjonale utviklingsbankene er viktigekilder for finansiering av investeringer i infra-struktur i lavinntektsland. Norge bidrar til finansi-ering av disse bankene og har prosjektbasert sam-arbeid med dem. Gjennom bidrag til de multilate-rale utviklingsbankene støtter Norge utvikling avveier, jernbane og kraftmarkeder i 2018. Norgestøttet også forskningsinstitusjoner i utviklings-land, både direkte og gjennom samarbeid mednorske forskningsmiljøer. I 2018 inngikk Norgefemårsavtaler på til sammen 163,5 mill. kronermed seks forskningsinstitusjoner i Afrika sør forSahara.

Mål 10 – om å redusere ulikhet i og mellom land

Sammenliknet med de fleste andre land harNorge små inntektsforskjeller. Høy sysselsettingog lav arbeidsledighet innebærer at en stor andelav befolkningen deltar i inntektsskapende arbeid.Overføringer for å kompensere for tap av inntektved arbeidsledighet, sykdom og uførhet bidrarogså til å redusere ulikhet i inntekt. Skatte-systemet bidrar direkte til omfordeling ved at deter progressivt utformet (gjennomsnittlig skatte-sats øker med inntektsnivået). Samtidig gir skat-ter og avgifter staten inntekter som bidrar til åfinansiere overføringer og offentlige tjenester,som også virker utjevnende. Skattesystemet måutformes slik at det også oppmuntrer til høyyrkesdeltagelse og verdiskapning. Skatte- ogavgiftssystemets betydning for inntektsfordelingog økonomisk ulikhet er nærmere omtalt i kapit-tel 2 i Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll 2020. Åunngå at unge faller utenfor skole og arbeidsmar-ked samtidig som innvandrere raskt må integre-res i arbeidsmarkedet, er svært viktig for å holdeinntektsforskjellene på et lavt nivå. Det krever

også kontroll med det samlede innvandringsni-vået.

Regnet per innbygger er Norge blant de lan-dene i verden som gir mest bistand til utviklings-land. Mens ulikhet mellom enkelte land har blittmindre gjennom høy økonomisk vekst og gene-rell fattigdomsreduksjon i fremvoksende økono-mier, har ulikheten økt innad i de fleste land.Norge arbeider for utvikling og redusert ulikhetgjennom å støtte internasjonale organisasjoner,herunder Verdensbankens arbeid for å reduserefattigdom. I tillegg bidrar Norge til finansiering avDen afrikanske utviklingsbankens arbeid forinkluderende og grønn vekst i fattig land i Afrika.Oppfølgingen av mål 10 er nærmere omtalt iavsnitt 6.3. I utenrikshandelen gir Norge preferan-ser til de fattigste landene.

Mål 11 – om å fremme robuste og bærekraftige byer

Nesten alle som bor i norske byer har tilgang tiltilfredsstillende boliger, godt drikkevann, velfun-gerende avløp, offentlig transport og påliteligeenergiforsyning. Norske byer har relativt lav kri-minalitet og er gjennomgående trygge.

I Norge bor vel 80 pst. i byer og tettsteder.Likevel er Norge det land i Norden som har høy-est andel som bor utenfor byer og tettsteder. Inoen større norske byer er det områder med sær-skilte levekårsutfordringer. Staten samarbeidermed flere kommuner om ekstra områdesatsing.Mer enn 80 pst. av befolkningen bor i selveidbolig.

For å redusere utslipp av lokal forurensningog klimagasser har regjeringen inngått byvekstav-taler. I 2019 er det inngått slike avtaler for Trond-heimsområdet, og partene er enige om et avtaleut-kast for Oslo/Akershus. Nord-Jæren og Bergenhar inngått byvekstavtaler i 2017.

Forventet videre vekst i og rundt de størstebyene vil kreve en relativt sterk utbygging av alletyper infrastruktur. Gjennom forenklinger i plan-og bygningsloven har regjeringen bidratt til åredusere byggekostnadene.

Norske byer har i internasjonal sammenhengrelativt lavt nivå på luftforurensning og Norge erblant de landene i Europa med lavest risiko for tid-lig død på grunn av lokal luftforurensing fra veitra-fikken. De siste tiårene har luftkvaliteten i norskebyer blitt gradvis bedre, særlig som følge avrenere kjøretøyer og redusert vedfyring. I 2018var det for første gang ingen overskridelser av for-urensningsforskriftens grenseverdier for NO2.

Et endret klima med mer nedbør og økt hav-nivå skaper utfordringer for vann- og avløpsnettet.


Mer fortetting bidrar også til økt omfang av over-vannsskader i byer og tettsteder. Staten utarbeidetstatlige planretningslinjer for klima- og energi-planlegging og klimatilpasning i 2018. Formålet erå sikre at kommunene tar tilstrekkelig hensyn tilklimaendringer i sin planlegging.

Norge støttet FNs bosetningsprograms sombistår regjeringer og bymyndigheter i blant annetAfghanistan, Kamerun og Haiti i å regulere areal-bruk, byplanlegging, skattelegging, boligbygging,infrastruktur og samfunnssikkerhet gjennom enrekke internasjonale utviklingsbanker og organi-sasjoner. Luftforurensning er et særlig stort ogvoksende problem i storbyer i fattige land. Norgevidereførte i 2018 støtte til arbeidet med åbekjempe luftforurensning i byer i samarbeid medflere internasjonale partnere.

Mål 12 – om bærekraftig produksjon og forbruk

Målet innebærer at produsenter og forbrukere måta hensyn til kostnader for miljøet av produksjonog forbruk. Regjeringen vil utvikle en nasjonalstrategi for sirkulær økonomi. Norske myndig-heter bruker avgifter og andre reguleringer for åfremme bærekraftig forvaltning og effektiv brukav naturressurser. For eksempel brukes det overjordbruksavtalen økonomiske virkemidler for åfremme bærekraftig forvaltning av naturressur-ser.

I Norge har avfallsmengden økt. Likevel erutslipp av farlige kjemikalier og avfall sterkt redu-sert gjennom flere tiår. Materialgjenvinning harøkt sterkt de siste tiårene. Det har bidratt til åredusere miljøkonsekvensene av avfall. Farligavfall blir samlet inn og håndtert særskilt. Det erøkende oppmerksomhet om å øke ressurseffekti-viteten i produksjon av varer og tjenester. Arbei-det med å begrense helse- og miljøkonsekvenserav kjemikalier og avfall skjer til dels med strengregulering etter forurensningsloven og produkt-kontrolloven.

Et viktig område for den nasjonale gjennomfø-ringen av bærekraftsmål 12 er å redusere mats-vinn. Delmål 12.3 om å halvere matsvinnet følgesblant annet opp gjennom en avtale som norskemyndigheter signerte i 2017 med aktørene i mat-bransjen. I perioden 2010–2016 ble matsvinnetredusert med 14 pst. i Norge. Som en oppfølgingav avtalen utvikler Norge et rapporteringssystemfor hele matbransjen, som vil gi grunnlag forbedre statistikk for matsvinn. Det er utarbeidetveiledning knyttet til matsvinn i offentlige anskaf-felser.

Støtte til internasjonale tiltak for å avvikle sub-sidier av fossile energikilder og dermed sikreovergangen til bærekraftig forbruk og produksjonble videreført i 2018. Norge støttet også interna-sjonale miljøavtaler som skal bidra til økt tekniskkapasitet. Vi har også gitt støtte til arbeid med åutvikle strategier for grønn vekst og økonomiskutvikling samt støtte til håndtering av avfall ogresirkulering i fattige land. Det ble etablert et nyttbistandsprogram mot marin forsøpling i 2018 hvoravfallshåndtering på land er sentralt.

Mål 13 – om å bekjempe klimaendringer

Oppfølgingen av Parisavtalen danner grunnlagetfor å oppfylle bærekraftsmål 13. Norge har enbetinget forpliktelse om å redusere utslipp av kli-magasser i 2030 med minst 40 pst. sammenliknetmed 1990. Norge vil inngå en avtale med EU omfelles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030 for sek-torer som ikke er omfattet av kvotesystemet. Stor-tinget vedtok i 2017 en klimalov hvor formålet er åfremme gjennomføring av Norges klimamål for2030 og 2050. Loven pålegger regjeringen årlig årapportere til Stortinget om blant annet hvordanNorge kan nå lovens hovedmål, utvikling i utslippav klimagasser og utslippsvirkningen av fremlagtbudsjett.

De viktigste virkemidlene for å redusereutslipp av klimagasser i Norge er avgifter påutslipp og deltagelse i EUs kvotehandelssystem.Over 80 pst. av norske utslipp er priset, entengjennom kvoteplikt eller avgift. Norge er blant lan-dene med de høyeste avgiftene på fossil energi. Itillegg til prising benyttes også direkte regulerin-ger, standarder og stønader for å redusere utslip-pene.

Norge er blant landene som har lavest utslippav klimagasser per enhet BNP. Bruk av virkemid-ler over tid har hatt betydelig effekt på utslipp avklimagasser i Norge.

Norge vil fortsette å være en betydelig langsik-tig bidragsyter til finansiering av utslippsreduksjo-ner og klimatilpasning i utviklingsland. I perioden2009–2019 har Norge, gjennom klima- og skogini-tiativet, bidratt med om lag 29 mrd. kroner til til-tak for å redusere avskoging i utviklingsland ogfremvoksende økonomier. Stortinget har vedtatt åvidereføre initiativet til 2030. Fornybar energi oglandbruk er andre viktige satsingsområder. Norgehar så langt utbetalt 2,43 mrd. kroner til Detgrønne klimafondet. Halvparten av bidraget går tilklimatilpasningstiltak, den andre halvparten tilutslippsreduksjon. FN-systemet og Verdensban-


ken er viktige kanaler for norsk støtte til klimatil-pasning.

Mål 14 – om bærekraftig forvaltning av hav

Norge har omfattende reguleringer for å sikregod forvaltning av havområdene rundt våre kys-ter. Petroleumsproduksjon, fiskeri, fiskeoppdrett,skipsfart og turisme er basert på utnyttelse av res-surser i og ved havet. De helhetlige forvaltnings-planene for de norske havområdene gir et ramme-verk for verdiskaping som de skal sikre at økosys-temets produktivitet og mangfold opprettholdes.Det er utarbeidet et tverrsektorielt faktagrunnlagfor revidering og oppdatering av forvaltningspla-nene i 2020.

Kystområdene forvaltes med mål om å oppnågod økologisk og kjemisk tilstand for alle vann-forekomster innen 2021. For dette formålet erregionale vannforvaltningsplaner vedtatt. Overvå-king av tilstanden til kystfarvann er styrket. Norgehar etablert marine verneområder i noen av demest sårbare områdene, og det arbeides med åetablere nye marine verneområder.

Miljøtilstanden i Barentshavet og Norskehaveter god. For Nordsjøen og Skagerrak er imidlertidtilstanden på flere områder utilfredsstillende.

Regjeringen fortsetter å utvikle ytterligere til-tak for å forhindre og redusere marin forsøplingog mikroplast. Et nasjonalt kompetansesenter –Senter for oljevern og marint miljø – er opprettet iLofoten. Dette skal være et ledende kompetanse-senter for arbeidet med oljevern og mot marin for-søpling. Plastavfall i verdenshavene er et globaltproblem. Det norske programmet for å bekjempemarin forsøpling og mikroplast i utviklingslandble økt i 2019 til 400 mill. kroner.

Omtrent halvparten av området under norskfiskerijurisdiksjon er underlagt ulike områdeba-serte forvaltningstiltak. Kommersielt fiske liggerinnenfor sikre biologiske grenser, og fiskeriene erbærekraftige. Strengere regler er vedtatt og noenområder som inneholder sårbare naturtyper erstengt for alt fiske.

I 2018 inviterte statsminister Erna Solberg 13stats- og regjeringssjefer til å delta i Høynivåpane-let for en bærekraftig havøkonomi. Panelet skalutarbeide en handlingsrettet plan for fremleggelseunder FNs havkonferanse i Lisboa i juni 2020.Internasjonalt er overfiske, forurensning, forsøp-ling og ødeleggelser av viktige leveområder formarine organismer de viktigste truslene motbærekraftige havområder. Norge er aktiv i inter-nasjonale organisasjoner som arbeidere for bære-kraftig forvaltning av havområder, og vi bidrar til

finansiering av dette arbeidet. Norge støtter kam-pen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske.Norge støtter også den internasjonale kampenmot grenseoverskridende organisert fiskerikrimi-nalitet både hjemme og ute. Gjennom den norskeinitiativet Blue Justice bistår vi utviklingsland medå bekjempe fiskerikriminalitet.

Mål 15 – om å sikre bærekraftige økosystemer og stanse tap av artsmangfold

Norge har gjort mye for å ivareta våre øko-systemer, og tilstanden i norsk natur er god. Like-vel står også Norge overfor utfordringer, særlignår det gjelder arealinngrep og arealbruk-sendringer. For å opprettholde god tilstand i øko-systemene må god forvaltning videreføres.

Norge sikter mot å nå nasjonale mål fornaturmangfold gjennom tiltak for å sikre god til-stand i økosystemene, ta vare på truede arter oglangsiktig beskytte et representativt utvalg avnorsk natur. Et representativt utvalg av øko-systemer til fjells er vernet. Regjeringen vil videre-føre arbeidet med vern av skog og marine områ-der, samt et begrenset suppleringsvern i andreøkosystemer.

Gjennom bærekraftig skogforvaltning og enkonkurransedyktig skog- og trenæring arbeiderregjeringen for å styrke skogens rolle i å sikre vel-ferd og sysselsetting, redusere klimaendringer ogta vare på biodiversitet og andre miljømessige ogsosiale verdier. Det arbeides med en tiltaksplanfor å utrydde, bekjempe og kontrollere fremmedearter.

Klima- og skoginitiativet er Norges viktigsteinternasjonale bidrag til å nå bærekraftsmål 15.Initiativets hovedmål er å redusere utslipp av kli-magasser ved å bidra til å redusere avskoging ogskogforringelse i utviklingsland. Disse skogenehar et svært rikt artsmangfold. Regjeringen støt-tet i 2018 implementering av internasjonale milj-økonvensjoner i utviklingsland og vi bidro i 2018med 3,8 mrd. kroner for bevaring av biologiskmangfold og bærekraftig bruk av økosystemer.Den globale miljøfasiliteten (GEF) og FNs miljø-program (UNEP) er sammen med FNs utviklings-program viktige kanaler for norsk støtte.

Mål 16 – om å fremme rettsvern og gode institusjoner

Demokrati, menneskerettigheter og likhet forloven er en grunnpilar i det norske samfunnet.Grunnloven er et sentralt fundament for å sikreytringsfrihet og grunnleggende rettsvern. Norgehar et velfungerende rettsvesen og godt utbygde


og velfungerende institusjoner. World Justice Pro-ject’s Rule of Law Index, som måler hvordan retts-vesen og myndigheter oppfattes, rangerte i 2019Norge som nest beste land, etter Danmark.

Loven om likestilling og antidiskriminering,som trådte i kraft i 2018, forbyr diskrimineringbasert på en rekke forhold; blant annet kjønn,svangerskap, etnisitet, religion, funksjonsnedset-telse og seksuell legning.

Fred og sikkerhet er forutsetninger for økono-misk fremgang. Norge støtter arbeid for å fore-bygge og megle i konflikter både bilateralt oggjennom FN. Norge bidrar også til internasjonalsikkerhet gjennom politi- og militær deltagelse iFN-støttete fredsbevarende operasjoner. Utviklingav velfungerende og ansvarlige organisasjoner føl-ges opp gjennom bilateralt og multilateralt enga-sjement. Norge videreførte i 2018 sitt brede enga-sjement for å fred- og forsoningsarbeid i verdenskonfliktområder, samt å inkludere kvinner i sliktarbeid. I 2018 styrket Norge sin støtte til utviklin-gen av sterke og uavhengige nasjonale menneske-rettighetsinstitusjoner i Afrika med mer enn 680mill. kroner.

Norge deltar i arbeid mot korrupsjon gjennomFN og andre internasjonale organisasjoner, blantannet OECD. Gjennom programmet Olje forutvikling hjelper Norge fattige oljestater med åbygge opp systemer for god forvaltning av ressur-sene og inntektene fra utvinningen. Korrupsjon erstraffbart for norske borgere både i Norge og iutlandet.

Mål 17 – om å styrke gjennomføringsevne og globalt partnerskap

For alle land vil økonomisk fremgang gjennombedre utnyttelse av egne ressurser være den vik-tigste bidragsyter til å nå bærekraftsmålene.Mange av de fattigste landene trenger bistandutenfra. Partnerskap mellom land og aktører erderfor nødvendige for å realisere de andre 16bærekraftsmålene.

Sentralt for mål 17 er ressursmobilisering, tek-nologisk samarbeid, kapasitetsbygging, handel ogsamstemthet. Økt samarbeid med våre partner-land om skattesamarbeid (Addis Tax Initiative),støtte til FNs teknologibank for å styrke STI (Sci-ence, Technology and Innovation) og videreutvik-ling av Kunnskapsbanken (Norad) har vært vik-tige innsatsområder for året. Samarbeidet meddet Internasjonale pengefondet om en lånefasilitetfor de fattigste landene og kampen mot ulovligkapitalflyt videreføres.

En fri internasjonal handel er en forutsetningfor at land skal kunne utnytte sine komparativefortrinn og for spredning av teknologi. Norge opp-rettholder kjernestøtte til EITI (Extractive Indus-tries Transparency Initiative) og viderefører ord-ningen med tollfri og kvotefri adgang til markedetfor de minst utviklede landene. Norge støtter enmer rettferdig fordelt stemmevekt i Verdensban-ken.

Erfaring viser at økt bruk av digitale verktøybidrar til å effektivisere arbeidet for å nå bære-kraftsmålene. Norge støtter prosjekter for øktbruk av digitale virkemidler i utviklingsland.Eksempler på dette er fornybar energi og IKT tilskoler, sykehus og enkeltpersoner uten tilgang tilstrømnettet, samt teknologisk samarbeid innenmobiltelefoni som registrerer nyfødte i statligefødselsregister.

Regjeringen legger vekt på økt samstemthetmellom relevante politikkområder og utviklings-politikken. For å fremme dette er det opprette etbredt sammensatt samstemthetsforum. Forumethar en viktig rådgivende rolle i arbeidet medårsrapporten om samstemthet, som i år handlerom klima og miljø.

6.3 Nærmere om oppfølgingen av mål 8

Bærekraftsmål 8 sikter mot å opprettholde økono-misk vekst per innbygger og samtidig unngå atveksten fører til skade på miljøet. Gjennom desiste tiårene har Norge hatt høyere økonomiskvekst og lavere ledighet enn de fleste andre indus-triland. God makroøkonomisk styring, et fleksi-belt arbeidsmarked og balansert samarbeid mel-lom arbeidslivets parter har understøttet denneutviklingen. Samtidig har vi fått betydeligevekstimpulser fra oljevirksomheten.

Investeringene i petroleumsvirksomhet venteså øke klart i 2019. Etterspørselen fra petroleum-snæringen vil trolig være på et høyt nivå i mangeår fremover, men ettersom det er få store funnsom skal bygges ut, ventes investeringene pånorsk sokkel å avta og trekke ned veksten i fast-landsøkonomien i årene etter 2019. Da må grunn-laget for videre vekst komme fra andre markeder.

Innenlandsk oppfølging

Høy økonomisk vekst og full sysselsetting oppnåsbest med åpenhet mot andre økonomier, sterkkonkurranse, gode og stabile rammevilkår fornæringslivet og insentiver til å arbeide, investere


og til å ta utdanning. Fri handel med varer og tje-nester gir land mulighet til å utnytte sine relativefortrinn og er en viktig drivkraft for vekst i inntek-ter og levestandard. Sterk konkurranse, både mel-lom nasjonale og internasjonale aktører, fremmerhøyere produktivitet og god utnyttelse av våre res-surser. Et relativt enkelt skattesystem med bredegrunnlag og tilsvarende lave satser gjør det merlønnsomt å arbeide og investere i ny teknologi ognye virksomheter. Universelle stønadsordningerfanger opp de som faller utenfor, men må utfor-mes slik at de ikke undergraver insentiver tilutdanning og arbeid.

Regjeringen har gjennomført tiltak som gjørdet lettere å etablere og drive ny virksomhet.Regjeringens forenklingsarbeid bidrar til dette.Reduksjonen i formuesskatten bidrar til økt spa-ring og lettere tilgang til kapital for bedrifter somer avhengig av norsk egenkapital. Regjeringen hargjennom flere år redusert skatt på bedriftenesoverskudd. Det er i tråd med utviklingen interna-sjonalt, og det bidrar til å styrke lønnsomheten avå investere i norske bedrifter.

Et delmål handler om å bryte koblingen mel-lom vekst og miljøskader. Norge har gjennomgå-ende effektive virkemidler for å redusere mil-jøproblemer knyttet til økonomisk aktivitet, seomtale av mål 13. For andre miljøproblemer ennutslipp av klimagasser benyttes ofte andre typerreguleringer. For de fleste miljøproblemene erutfordringene mindre i Norge enn i de flesteandre industriland.

Fire av delmålene dreier seg om full sysselset-ting, anstendig arbeid for alle, lik lønn for liktarbeid, ungdomssysselsetting og arbeidstakerret-tigheter. Et fleksibelt arbeidsmarked og godmakroøkonomisk styring støtter opp under dissemålene. Den norske arbeidslivsmodellen beskyt-ter arbeidstakeres rettigheter og fremmer et trygtarbeidsmiljø for alle. For de aller fleste norskearbeidstakere er dette delmålet oppfylt, men inoen deler av arbeidslivet er det utfordringerknyttet til blant annet sosial dumping og svartarbeid. Arbeidslivets parter spiller en sentral rollei å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi.Samarbeidet mellom partene bidrar til at relativtfå årsverk går tapt gjennom arbeidskonflikter.

Regjeringen har styrket innsatsen mot de use-riøse aktørene i arbeidslivet. Det bidrar til likerekonkurransevilkår for bedrifter og til å gi migran-ter og flykninger et bedre arbeidsliv. Videre er detetablert fem servicesentra for utenlandskearbeidstakere for informasjon, veiledning og let-tere dialog mellom arbeidsmigranter og norskemyndigheter.

Arbeidslivskriminalitet har alvorlige konse-kvenser for arbeidstakere, virksomheter og sam-funnet. Regjeringen la i 2015 frem en strategi motarbeidslivskriminalitet. Strategien ble oppdatert i2017 og revidert i 2019. Arbeidet med strategiener gjennomført i dialog med hovedorganisasjo-nene i arbeidslivet.

Regjeringen vil bekjempe arbeidslivskriminali-tet med målrettede tiltak, økt kontrollinnsats ogsamarbeid mellom myndigheter og arbeidslivetsparter.

Godt tilrettelagt migrasjon kan bidra til økono-misk utvikling, mens irregulær og ukontrollertmigrasjon har negativ virking på utviklingen.Regjeringen arbeider for å begrense migrasjon fraland utenfor EØS-området.

Frafallet i videregående utdanning er relativthøyt i Norge, jf. omtale av mål 4. I 2018 hadde25 pst. av elevene som startet videregående utdan-ning fem år tidligere, ikke fullført utdanningen.Regjeringen innførte i 2017 tiltak for å motivereunge som faller utenfor skole eller arbeid til rasktå komme over i arbeid, utdanning eller annen hen-siktsmessig aktivitet. Det er gjennomført tiltak forå gjøre det lettere og tryggere for arbeidsgivere åansette nye personer med begrenset arbeidsliv-serfaring, noe som særlig vil komme unge tilgode. Unge under 30 år prioriteres i Arbeids- ogvelferdsetatens tjenestetilbud, både ved oppføl-ging og ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak.Ungdomsinnsatsen videreføres i 2019.

Et konkurransekraftig og omstillingsdyktignæringsliv er avgjørende for å sikre vekstkraft oglikeverdige levekår i hele landet. Regjeringen sat-ser på å fremme økonomiske vekst og sysselset-ting gjennom vekstfremmende skattelettelser,utbygging av infrastruktur, forskning og innova-sjon.

Norges internasjonale oppfølging

Internasjonalt arbeider Norge for bærekraftigøkonomisk vekst og full sysselsetting blant annetved å fremme fri internasjonal handel. Mange fat-tige land lider under svakt utbygd rettssystem,mangelfull beskyttelse av privat eiendomsrett,svakt utbygd infrastrukturer, utbredt korrupsjon,et lite effektivt system for å inndrive skatter og lavproduktivitet i offentlig forvaltning.

Norge arbeider for å fremme godt styresett ifattige land. Dette skjer dels gjennom målrettedepartnerskap i bistandspolitikken og dels gjennomutforming av vår deltagelse i internasjonale insti-tusjoner som for eksempel FN, IMF og Verdens-banken. Norge søker å bidra til at lavinntektsland


kan bedre sine systemer for finansiering og driftav offentlig sektor. Bistandsprogrammet Olje forutvikling skal bidra til økonomisk, sosial og miljø-messig forsvarlig forvaltning av petroleumsres-surser i utviklingsland.

6.4 Nærmere om oppfølgingen av mål 10

Inntektsulikheten i Norge, målt med Gini-indek-sen, er lav i OECD-sammenheng. Det gjelderbåde fordeling av inntekt opptjent i markeder ogsærlig disponibel inntekt etter overføringer ogskatt.

Arbeidsledigheten er lavere i Norge enn i dealler fleste andre land og sysselsettingen er rela-tivt høy. Det bidrar til å begrense inntektsforskjel-lene.

Norge har gode ordninger for å kompenserefor tap av inntekt pga. arbeidsledighet, sykdom oguførhet. Skattesystemet bidrar til omfordeling vedat det er progressivt utformet (gjennomsnittligskattesats øker med inntektsnivået), men først ogfremst ved at det bidrar til å finansiere overførin-ger til husholdningene, for eksempel barnetrygd,og gratis eller subsidierte tjenester som barne-hage, helsetjenester og utdanning. I Norge bidrarskatter og overføringer samlet til å redusere ulik-hetene i inntekt med om lag 40 pst. Tilgang pågratis tjenester, særlig innenfor skole og helse,bidrar i betydelig grad til å redusere forskjeller iforbruksmuligheter. Det fanges ikke opp av van-lige mål på inntektsulikhet. Studier basert på tallfor 2012 for et utvalg offentlige tjenester viser atdisse tjenestene reduserer ulikheten i disponibelinntekt (inntekt etter overføringer og skatt) iNorge med om lag 20 pst. Blant landene som inn-gikk i tallgrunnlaget, er Norge landet med lavestulikhet når verdien av offentlige tjenester inklude-res i inntektsbegrepet.

Inntektsulikheten i OECD-landene har økt desiste tiårene, men fra et historisk sett svært lavtnivå. De siste tiårene har inntektsforskjelleneogså økt i mange utviklingsland og fremvoksendeøkonomier. Studier, basert på noe usikre data,indikerer at forskjellene på individnivå ikke harøkt i perioden når man ser verden under ett. Detskyldes at sterk inntektsvekst i mange fattige ogfremvoksende økonomier har motvirket økte for-skjeller innenfor de enkelte landene. Selv om inn-tektsulikheten har økt også i Norge siden 1980-tal-let, er Norge fortsatt blant landene i verden medminst inntektsforskjeller.

OECD definerer lavinntekt som inntekt under50 pst. av medianinntekten, mens EU setterlavinntektsgrensen ved 60 pst. Norge har ikkenoen offisiell lavinntektsdefinisjon. De to nevnteinternasjonale definisjonene blir brukt til å belysetilstanden. Basert på EUs definisjon har andelenmed vedvarende lavinntekt, definert som gjen-nomsnittsinntekt de siste tre år, økt fra 8,1 pst. i2007 til 9,6 pst. i 2017. Beregnet med utgangs-punkt i OECDs definisjon har andelen i sammetidsrom økt fra om lag 3 pst. til 4,6 pst. En studiefra 2017 viser imidlertid at andelen som lever ilavinntekt i Norge nærmere halveres dersom ver-dien av kommunale tjenester regnes med. Øknin-gen må ses i sammenheng med høy arbeidsinn-vandring, familiegjenforening og nye asylsøkere.

Innenlandsk oppfølging

Skal vi redusere ulikhet på lengre sikt, må vårtutdanningssystem gi barn og unge god kompe-tanse. Skattesystemet og stønadsordningene måutformes slik at de understøtter verdiskaping oghøy deltakelse i arbeidslivet. Økt deltakelse iarbeid er det viktigste virkemidlet for ytterligere åforebygge varig lavinntekt og øke inntektene ilavinntektsgruppene. I et internasjonalt perspek-tiv har Norge høy sysselsetting og relativt lavarbeidsledighet. Ny uføretrygd fra 2015 har gjortdet enklere å kombinere arbeid og uføretrygd, oger et skritt i riktig retning. God makroøkonomiskstyring, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og koor-dinert lønnsdannelse bidrar også til å jevne ut inn-tektsulikhet.

Norge har de siste tiårene hatt høy innvand-ring fra lavinntektsland. Mange av disse migran-tene har klart lavere yrkesdeltakelse enn befolk-ningen for øvrig, blant annet som følge av man-glende utdanning og svakere norskkunnskaper.Dette gir tilstrømming til lavinntektsgruppene.Det kan også bidra til press nedover på lønningerfor personer med lav utdanning. For å motvirkeøkte inntektsforskjeller er det særlig viktig å få tilen rask integrering av innvandrere i arbeidsmar-kedet. Regjeringen innførte i 2015 gratis kjerne-tid, 20 timer per uke, i barnehage for fire- og femå-ringer i familier med lav inntekt. I 2016 ble ordnin-gen utvidet til også å gjelde for treåringer. Inn-tektsgrensen ble økt til 450 000 kroner i 2017 ogvidere til 533 500 kroner fra i august 2018.

Frafallet i den videregående skolen gir øktrisiko for arbeidsledighet og svak tilknytning tilarbeidslivet. I Norge er frafallet relativt høyt. Risi-koen forsterkes av en vedvarende utvikling motøkende kvalifikasjonskrav i arbeidslivet, blant


annet som følge av automatisering og rasktøkende bruk av IKT. For å fremme arbeidslinjenog motvirke varig lavinntekt har regjeringen inn-ført en plikt for kommunene til å stille vilkår omaktivitet til personer under 30 år som mottar øko-nomisk stønad.

Norges internasjonale oppfølging

Norges bistand er rettet mot verdens fattigsteland og bidrar dermed til utjevning av inntektsfor-skjeller mellom land. Norge er blant de land somregnet per innbygger gir mest bistand til utvi-

klingsland. Bistanden går først og fremst til ver-dens fattigste land. Norge gir dessuten preferan-ser til de minst utviklede land i vår utenrikshan-del, blant annet tollpreferanser for import. Norgearbeider også for utvikling og redusert ulikhetgjennom støtte til internasjonale organisasjoner,blant annet Verdensbanken. Dessuten bidrar vi tilfinansiering av Den afrikanske utviklingsbankensarbeid for inkluderende og grønn vekst i fattigeland i Afrika. Et fritt internasjonalt økonomisksamkvem bidrar til å redusere ulikhet, og Norgearbeider for å fremme frihandel.


7 Forvaltningen av Statens pensjonsfond

7.1 Innledning

Formålet med Statens pensjonsfond er å støtteopp under langsiktige hensyn ved bruk av statenspetroleumsinntekter og sparing for å finansierepensjonsutgiftene til folketrygden. En langsiktigog god forvaltning legger til rette for at petrole-umsformuen kan komme både dagens og fremti-dige generasjoner til gode.

Statens pensjonsfond består av Statens pen-sjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfondNorge (SPN). Norges Bank og Folketrygdfondetforvalter de respektive fondene i henhold til man-dater fastsatt av Finansdepartementet.

Målet for forvaltningen av kapitalen i Statenspensjonsfond er høyest mulig avkastning innenforet risikonivå som skal være akseptabelt. Forvalt-ningen skal være åpen, ansvarlig, langsiktig ogkostnadseffektiv. Det er bred politisk enighet omat fondet ikke skal være et politisk virkemiddel.

Fondets investeringsstrategi er utviklet overtid basert på faglige utredninger, praktiske erfa-ringer og grundige vurderinger. Viktige veivalg erforankret i Stortinget. Det legger til rette for at enevner å holde fast ved en langsiktig strategi, også iperioder med uro i finansmarkedene. De konkretebestemmelsene om investeringsstrategien forhenholdsvis SPU og SPN fremgår av mandatenesom Finansdepartementet har fastsatt for forvalt-ningen av de to fondene. Valg av aksjeandel er denviktigste beslutningen for avkastning og risiko ifondene. I SPU er andelen aksjer i fondets refe-ranseindeks satt til 70 pst., mens andelen er satt til60 pst. i SPN. Obligasjoner står for den resterendedelen av de to referanseindeksene.

Åpenhet er en forutsetning for bred oppslutningom og tillit til forvaltningen av fondet. Norges Bankog Folketrygdfondet rapporterer regelmessig omresultatene i forvaltningen. Finansdepartementetlegger frem en årlig melding til Stortinget om for-valtningen av fondet i vårsesjonen, se Meld. St. 20(2018–2019) Statens pensjonsfond 2019. I nasjonal-budsjettet rapporteres det om resultatene i forvalt-ningen av Statens pensjonsfond i første halvår, samtorienteres om arbeidet med aktuelle saker.

7.2 Resultater i forvaltningen

7.2.1 Markedsverdien til Statens pensjonsfond

Ved utgangen av første halvår 2019 var den sam-lede markedsverdien av Statens pensjonsfond9 414 mrd. kroner, se figur 7.1. Hoveddelen(97 pst.) av den samlede fondskapitalen var plas-sert i SPU.

7.2.2 Resultater i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland

Markedsverdien av SPU ved utgangen av førstehalvår 2019 var 9 160 mrd. kroner. Det er enøkning på 908 mrd. kroner siden inngangen tilåret. Investeringene var fordelt med 69,3 pst. iaksjer, 28,0 pst. i obligasjoner og 2,7 pst. i unoterteiendom. Den samlede avkastningen i førstehalvår var 12,3 pst. målt i fondets valutakurv ogfør fradrag for forvaltningskostnader. Avkastnin-gen av fondets aksje-, obligasjons- og unoterteeiendomsportefølje var henholdsvis 15,6 pst.,6,0 pst. og 2,5 pst. Målt i norske kroner var samletfondsavkastning i første halvår 10,9 pst. En noelavere avkastning i norske kroner enn i fondetsvalutakurv skyldes at kronen styrket seg mot valu-takurven i perioden. Det er avkastningen av inves-teringene målt i valutakurven som er relevant forutviklingen i fondets internasjonale kjøpekraft.

De siste 20 årene har gjennomsnittlig årlignominell avkastning av SPU vært 5,6 pst. målt ivalutakurven. Netto realavkastning i samme peri-ode, målt som nominell avkastning fratrukket for-valtningskostnader og prisstigning, er beregnet til3,6 pst.

Norges Bank oppnådde i første halvår 2019 enavkastning på investeringene som var 0,03 pro-sentenheter lavere enn avkastningen av fondetsreferanseindeks fastsatt av Finansdepartementet.Avkastningen av aksjeinvesteringene var 0,07 pro-sentenheter høyere enn avkastningen av refe-ranseindeksen for aksjer, mens renteinvesterin-gene hadde en avkastning som var 0,19 prosenten-heter høyere enn avkastningen av referanseindek-


sen for obligasjoner. Avkastningen av de unoterteeiendomsinvesteringene var i første halvår 2019nær 10 prosentenheter lavere enn avkastningenav fondets samlede referanseindeks, og drøyt 6prosentenheter lavere enn de aksjene og obliga-sjonene som Norges Bank oppgir at de har solgtfor å finansiere investeringene. Norges Bank harde siste 20 årene oppnådd en gjennomsnittlig årligbrutto meravkastning på 0,24 prosentenheter, setabell 7.1.

7.2.3 Resultater i forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge

Markedsverdien av SPN ved utgangen av førstehalvår 2019 var 254,8 mrd. kroner. Det er enøkning på 2,5 mrd. kroner sammenliknet med ver-dien ved inngangen til året. Fondets aksjeporte-følje hadde på samme tid en markedsverdi på153,7 mrd. kroner, tilsvarende 60,3 pst. av fondetskapital. Den resterende kapitalen var investert irentebærende papirer. Avkastningen av SPN i før-ste halvår 2019 var 6,6 pst. målt i norske kroner.Aksjeporteføljen fikk en avkastning på 9,0 pst.,mens obligasjonsporteføljens avkastning var3,0 pst.

Figur 7.1 Utviklingen i Statens pensjonsfond

Kilder: Norges Bank, Folketrygdfondet og Finansdepartementet.

A. Utvikling i markedsverdien til Statens pensjonsfond siden 1996 t.o.m. første halvår 2019. Milliarder kroner

B. Nominell verdiutvikling i SPUs delporteføljer målt i fondets valutakurv. Indeksert til 100 ved utgangen av 1997.

D. Sammensetning av investeringene i SPU per 30.06.2019. Prosent

C. Bidrag til verdiendring i SPU i første halvår 2019. Milliarder kroner

01 0002 0003 0004 0005 0006 0007 0008 0009 00010 000

01 0002 0003 0004 0005 0006 0007 0008 0009 000

10 000

1996 2000 2004 2008 2012 2016

SPU SPN

2019

69,3 %

28,0 %

2,7 %

Aksjer Obligasjoner Eiendom

14

995

-98-2

908

Tilførsel Avkast-ning

Krone-kurs

Kost-nader

Verdi-endring

100

150

200

250

300

350

400

1997 2002 2007 2012 2017

100

150

200

250

300

350

400

Aksjer Obligasjoner SPU

Hovedtrekk i verdiutviklingen til Statens pensjonsfond


Folketrygdfondet oppnådde i første halvår enavkastning som var 0,29 prosentenheter høyereenn avkastningen av referanseindeksen fastsatt avFinansdepartementet. Aksjeforvaltningen opp-nådde en meravkastning på 0,35 prosentenheter,mens det var en meravkastning i obligasjonsfor-valtningen på 0,20 prosentenheter.

Målt over de siste 20 år har gjennomsnittligårlig nominell avkastning av SPN vært 7,7 pst.,mens gjennomsnittlig årlig realavkastning etterfradrag for forvaltningskostnader har vært 5,5 pst.Folketrygdfondet har i samme periode oppnådden gjennomsnittlig årlig brutto meravkastning på0,58 prosentenheter i forvaltningen av SPN, setabell 7.1.

7.3 Aktuelle saker i forvaltningen av Statens pensjonsfond

Geografisk fordeling av referanseindeksen for aksjer i SPU

Finansdepartementet varslet i meldingen Statenspensjonsfond 2019 at det er satt i gang et arbeidmed å gjennomgå rammeverket og referanseindek-sen for aksjeinvesteringene i SPU, herunder dengeografiske fordelingen av indeksen. Som del avarbeidet ble Norges Bank i brev 6. november 2018bedt om råd og vurderinger.

I brev 21. august 2019 peker Norges Bank på atinvesteringsstrategien for SPU innebærer atavkastnings- og risikoegenskapene i fondet i allhovedsak følger av referanseindeksen. Etter ban-kens syn bør indeksen settes sammen medutgangspunkt i transparente, etterprøvbare krite-rier, og være investerbar for fondet. Den friflytba-

1 Realavkastning etter kostnader er beregnet etter geometrisk metode og vil derfor ikke være lik nominell avkastning fratrukketprisvekst og forvaltningskostnader.

Kilder: Norges Bank og Finansdepartementet.

Tabell 7.1 Nøkkeltall for Statens pensjonsfond utland per 30. juni 2019. Årlige tall i fondets valutakurv. Prosent

Statens pensjonsfond utland Siste

12 mnd.Siste3 år

Siste5 år

Siste10 år

Siste20 år

Nominell avkastning ................................ 5,16 8,39 6,17 8,83 5,64

Prisstigning............................................... 1,58 1,82 1,35 1,73 1,85

Forvaltningskostnader ............................ 0,05 0,05 0,05 0,07 0,08

Realavkastning etter kostnader1............. 3,48 6,40 4,69 6,91 3,64

Memo:

Brutto meravkastning (prosentenheter) -0,32 0,26 0,05 0,42 0,24

1 Realavkastning etter kostnader er beregnet etter geometrisk metode og vil derfor ikke være lik nominell avkastning fratrukketprisvekst og forvaltningskostnader.

Kilder: Folketrygdfondet, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 7.2 Nøkkeltall for Statens pensjonsfond Norge per 30. juni 2019. Årlige tall i norske kroner. Prosent

Statens pensjonsfond NorgeSiste 12

mnd.Siste3 år

Siste5 år

Siste10 år

Siste20 år

Nominell avkastning ................................ 1,77 8,65 6,86 9,99 7,73

Prisstigning............................................... 1,94 2,14 2,55 2,04 2,09

Forvaltningskostnader ............................ 0,06 0,07 0,08 0,08 0,06

Realavkastning etter kostnader1............. -0,22 6,31 4,12 7,72 5,47

Memo:

Brutto meravkastning (prosentenheter) 0,28 0,66 1,00 0,67 0,58


serte markedsindeksen som danner grunnlag fordagens referanseindeks, FTSE Global All Cap,oppfyller etter bankens syn disse kriteriene.

Den geografiske fordelingen i fondets refe-ranseindeks for aksjer er over tid justert i retningav friflytjusterte markedsvekter, og banken anbe-faler at den bør justeres videre i denne retning vedå øke fordelingen til aksjer i Nord-Amerika ogredusere fordelingen til aksjer i utviklede marke-der i Europa.

I brev 22. august 2019 om aksjeinvesteringer ifremvoksende markeder foreslår Norges Bank atmetoden og reglene for sammensetningen avdelindeksen for fremvoksende markeder i refe-ranseindeksen for aksjer videreføres som i dag.Bankens brev er tilgjengelig på departementetsnettsider.

Som del av arbeidet med referanseindeksen foraksjer har departementet bedt konsulentselskapetog indeksleverandøren MSCI utarbeide en rapportmed analyser av avkastnings- og risikoegenskaperknyttet til sammensetningen av referanseindek-sen. Rapporten fra MSCI ble oversendt departe-mentet ved inngangen til oktober 2019.

Departementet tar sikte på å legge frem vurde-ringer av rammeverket for og sammensetningenav referanseindeksen for aksjer i meldingen omStatens pensjonsfond våren 2020.

Rammeverket og referanseindeksen for obligasjons-investeringene i SPU

Finansdepartementet la i meldingen Statens pen-sjonsfond 2019 opp til enkelte endringer i ramme-verket og referanseindeksen for obligasjonsinves-teringene i SPU. Det ble blant annet lagt opp til atobligasjoner utstedt av stater og selskaper hjem-mehørende i fremvoksende markeder tas ut avSPUs referanseindeks, og at det samtidig fastset-tes en ramme på 5 pst. av obligasjonsporteføljenfor investeringer i slike obligasjoner. Dagens vek-tingsprinsipp basert på brutto nasjonalprodukt(BNP) for statsobligasjoner i referanseindeksenvidereføres, men med enkelte tekniske justerin-ger. Dette for å legge til rette for lavere transak-sjonskostnader og økt investerbarhet. Videre bledet lagt opp til at selskapsobligasjoner fortsattskal inngå i referanseindeksen, med en andel på30 pst., og at løpetiden for obligasjonene i indek-sen skal følge markedsutviklingen – som i dag.Det ble også lagt opp til å fastsette utvidede kravtil rapportering. Stortinget sluttet seg til departe-mentets vurderinger ved behandlingen av fonds-meldingen 12. juni 2019.

Finansdepartementet har i brev 26. juni 2019lagt frem for Norges Bank utkast til konkretebestemmelser i mandatet for SPU i tråd med Stor-tingets vedtak. Banken har gitt sine vurderinger ibrev 12. september 2019. Departementet tar siktepå at endringene i mandatet trer i kraft senest1. januar 2020.

Miljømandatene og unotert infrastruktur for fornybar energi i SPU

I meldingen Statens pensjonsfond 2019 la Finans-departementet opp til en økning i intervallet forhva markedsverdien av miljømandatene normaltskal være fra dagens 30–60 mrd. kroner til 30–120 mrd. kroner, samt at det skal stilles krav imandatet for forvaltningen av SPU til hva somutgjør miljørelaterte investeringer. Det ble viderelagt opp til å åpne for at fondsmidlene skal kunneinvesteres i unotert infrastruktur for fornybarenergi, innenfor de miljørelaterte investerings-mandatene. I tillegg til innrammingen som følgerav intervallet for normalt omfang av miljømanda-tene, ble det lagt opp til en særskilt øvre rammefor unotert infrastruktur for fornybar energi på2 pst. av fondet, for å ramme inn risikoen i dettedelsegmentet. Stortinget sluttet seg til departe-mentets vurderinger ved behandlingen av fonds-meldingen 12. juni 2019.

Finansdepartementet har i brev 26. juni 2019forelagt utkast til konkrete bestemmelser i man-datet for SPU for Norges Bank, i tråd med Stortin-gets vedtak. Norges Bank har gitt sine vurderin-ger i brev 13. september 2019.1 Det tas sikte på atendringene trer i kraft senest 1. januar 2020.Departementet vil orientere om endringer i aktu-elle mandatbestemmelser i fondsmeldingen våren2020.

Energiaksjer i SPU

I Meld. St. 14 (2018–2019) Energiaksjer i Statenspensjonsfond utland ble det lagt opp til å ta aksje-investeringer i oppstrømsselskaper ut av SPUs refe-ranseindeks og investeringsunivers for å reduseresamlet oljeprisrisiko i norsk økonomi. Stortingetsluttet seg til dette, jf. Innst. 339 S (2018–2019).

I vurderingen av hvilke selskaper som skal tasut av SPU, la Finansdepartementet til grunn klas-sifiseringen fondets aksjeindeksleverandør, FTSERussell, gjør av oppstrømsselskaper i undersekto-ren leting og produksjon. I meldingen ble det sam-tidig vist til at FTSE Russell fra 1. juli 2019 la opp

1 Omtalte brev er tilgjengelig på departementets nettsider.


til enkelte endringer i selskapsklassifiseringen, ogat departementet i samråd med Norges Bank villefastsette nærmere regler for en utfasing av opp-strømsselskaper fra SPU. Banken ble på dennebakgrunn i brev 28. juni 2019 bedt om å vurderehvilke undersektorer som med FTSE Russellsendringer vil omfatte oppstrømsselskaper i under-sektoren leting og produksjon, samt foreslå en tids-plan for utfasing av aksjeinvesteringene i opp-strømsselskaper fra fondets strategiske referans-eindeks og investeringsunivers.

Norges Bank viser i brev 11. september 2019til at FTSE Russell i all hovedsak har fordelt sel-skapene i tidligere undersektor leting og produk-sjon mellom de to nye undersektorene produsenterav råolje og oljeraffinering og markedsføring. Ban-kens vurdering er at oppstrømsselskaper, slikdisse omtales i meldingen, bare omfatter den nyeundersektoren produsenter av råolje. Bankenpeker samtidig på at risikoen for markedspåvirk-ning ved utfasingen av oppstrømsselskaper erhøy, ettersom det er rimelig å anta at det vil værekjent i markedet hvilke aksjer som skal selges.Ifølge banken vil en lengre utfasingsperiode ginødvendig fleksibilitet til å kunne gjennomføre etkostnadseffektivt nedsalg.

Finansdepartementet har i tråd med NorgesBanks vurdering besluttet å ta selskaper indeksle-verandøren FTSE Russell klassifiserer2 som pro-dusenter av råolje3 ut av referanseindeksen oginvesteringsuniverset for SPU. I denne undersek-toren inngikk i midten av september 95 selskaper,som samlet utgjorde om lag 0,8 pst. av fondetsreferanseindeks for aksjer, tilsvarende om lag54 mrd. kroner på samme tidspunkt. Ved åbenytte indeksleverandørens klassifisering avoppstrømsselskaper i denne undersektoren, vilfondets referanseindeks og investeringsuniversløpende avgrenses mot oppstrømsselskaper, her-under ved selskapshendelser, nye børsnoteringerog ny informasjon om eller endringer i selskape-nes virksomhet over tid.

Finansdepartementet har i brev 1. oktober2019 oversendt Norges Bank forslag til konkretebestemmelser i mandatet for forvaltningen avSPU samt en utfasingsplan for oppstrømsselska-per.4 Utfasingsperioden er lagt opp med sikte på atdet skal gis nødvendig fleksibilitet for at bankenskal kunne gjennomføre utfasingen på en kost-

nadseffektiv måte. Departementet legger opp til atendringene i mandatet vil tre i kraft senest1. januar 2020.

Innfasing av ny aksjeandel i SPU

I meldingen om Statens pensjonsfond som ble lagtfrem våren 2017 (Meld. St. 26 (2016–2017) For-valtningen av Statens pensjonsfond i 2016), ble detlagt opp til å øke aksjeandelen i den strategiskereferanseindeksen for SPU til 70 pst. Stortingetsluttet seg til dette, se Innst. 357 S (2016–2017). IMeld St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018orienterte Finansdepartementet om at det i sam-råd med Norges Bank var fastsatt en plan for hvor-dan opptrappingen av høyere aksjeandel skal gjen-nomføres. Sentrale hensyn ved planen var håndte-ring av markedsrisiko, kostnadseffektivitet ogetterprøvbarhet. Departementet skrev at planeninneholdt markedssensitiv informasjon og er unn-tatt offentlighet, men at Stortinget ville orienteresnærmere når innfasingen er gjennomført. Innfa-singen ble avsluttet i april 2019, og i brev fra Nor-ges Bank til Finansdepartementet 24. august 2019redegjør banken for gjennomføringen av planen.

Norges Bank skriver at innfasingen ble gjen-nomført over en periode på 20 måneder, fra sep-tember 2017 til april 2019. Aksjekjøpene medførteat SPUs gjennomsnittlige eierandel i selskaper ireferanseindeksen økte fra 1,34 pst. til 1,41 pst.,målt som andel av friflytjustert kapital. Samledetransaksjoner var i underkant av 500 mrd. kroner,og transaksjonskostnadene er av banken anslått tilom lag 630 mill. kroner.

Norges Bank skriver at en høyere forventetavkastning på aksjer relativt til obligasjoner isolertsett kan tale for en rask innfasing av høyereaksjeandel. Samtidig vil en rask tilpasning inne-bære noe høyere transaksjonskostnader og høy-ere risiko for at det i ettertid viser seg at tidspunk-tet var mindre gunstig. Denne risikoen kan redu-seres ved å gjennomføre innfasingen over tid. Nor-ges Banks vurdering er at den valgte planen forinnfasing av høyere aksjeandel fungerte godt, ogat de faktiske kjøpene av aksjer i stor grad ble gjen-nomført i etterkant av en periode med fallendeaksjekurser. Banken peker også på at store kurs-bevegelser i fjerde kvartal 2018 bidro til å økekompleksiteten i gjennomføringen, noe som bidrotil at avkastningen i fondet ble 2 basispunkter, ellerom lag 2 mrd. kroner, lavere enn i referanseindek-sen. Finansdepartementet deler Norges Banksvurdering av at planen for innfasing fungerte godt.

2 FTSE Russell eier, vedlikeholder og benytter klassifise-ringsstandarden Industry Classification Benchmark (ICB).

3 ICB-klassifisering «60101010 Oil: Crude Producers».4 Omtalte brev er tilgjengelig på departementets nettsider.


Investeringer i unoterte selskaper som søker børs-notering i SPU

Finansdepartementet la i meldingen Statens pen-sjonsfond 2018 (Meld. St. 13 (2017–2018)) opp tilikke å åpne for at Norges Bank skal kunne inves-tere SPU i unoterte aksjeselskaper på genereltgrunnlag. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst.370 S (2017–2018). Departementet viste samtidigtil at en i dialogen med banken ville følge oppdagens adgang til å investere SPU i unoterte sel-skaper hvor styret har uttrykt en intensjon om åsøke notering på regulert og anerkjent markeds-plass (unoterte selskaper som søker børsnote-ring). I meldingen Statens pensjonsfond 2019 ori-enterte departementet om at banken i brev 27.mars 2019 blant annet ble bedt om å gjøre rede forerfaringer med investeringer i unoterte selskapersom søker børsnotering og vurdere om dagensregulering av slike investeringer bør endres.

I brev 23. august 2019 til Finansdepartementetpeker Norges Bank på at den har vurdert flere,men kun gjennomført én investering i unoterteselskaper som søker børsnotering. Det etablerterammeverket for risikostyring, kontroll og oppføl-ging av investeringen har etter bankens syn fun-gert godt. Det pekes samtidig på at ordlyden idagens bestemmelse om at styret i selskapet måha uttrykt en intensjon om børsnotering børendres, ettersom slike vedtak etter bankens erfa-ring fattes forholdsvis sent i prosessen. Det fore-slås i stedet en regulering der det åpnes for atSPU kan investeres i unoterte aksjer i store selska-per som ennå ikke er børsnotert. Basert på ban-kens erfaring er det rimelig å forvente at flere avdisse selskapene vil søke børsnotering på etsenere tidspunkt. Banken foreslår samtidig entydeligere regulering, herunder en ramme fordenne type investeringer på inntil én prosent avfondets aksjeportefølje og krav til supplerenderisikorammer fastsatt av hovedstyret.

Finansdepartementet vil vurdere dagensadgang til å investere SPU i unoterte selskapersom søker børsnotering – i lys av beslutningen omikke å åpne for investeringer i unoterte selskaperpå generelt grunnlag og Norges Banks redegjø-relse, og forslag til endring av bestemmelsene imandatet for SPU – og følge opp saken i dialogenmed Norges Bank.

Ansvarlig forvaltningsvirksomhet

Departementet har med virkning fra 1. september2019 fastsatt endringer i § 2 annet og tredje ledd iretningslinjene for observasjon og utelukkelse fra

SPU knyttet til det produktbaserte kullkriteriet.De vedtatte endringene har bakgrunn i departe-mentets oppfølging av Stortingets anmodnings-vedtak om det produktbaserte kullkriteriet, jf.Innst. 370 S (2017–2018) og Meld. St. 13 (2017–2018) Statens pensjonsfond 2018. I meldingen Sta-tens pensjonsfond 2019 ble det gjort rede fordepartementets oppfølging av anmodningsvedta-ket. De vedtatte endringene supplerer kullkriteri-ets relative terskler med absolutte terskler forkullutvinning og kullkraftkapasitet, henholdsvis20 millioner tonn termisk kull per år og 10 000MW fra termisk kull.

I brev 26. juni 2019 til Norges Bank og Etikkrå-det viste departementet til sine vurderinger ogavklaringer i meldingen Statens pensjonsfond 2019vedrørende praktiseringen av det atferdsbaserteklimakriteriet i retningslinjene for observasjon ogutelukkelse fra SPU. Departementet pekte i mel-dingen på at vurderinger av selskaper opp mot detatferdsbaserte klimakriteriet skal baseres på etsett premisser og bygge på en samlet vurderingav flere forhold. Finanskomiteens flertall støttetdepartementets vurderinger og sluttet seg tildepartementets premisser for praktisering av kli-makriteriet, jf. Innst. 370 S (2017–2018).

I forbindelse med Stortingets behandling 12.juni av Meld. St. 14 (2018–2019) Energiaksjer iStatens pensjonsfond utland, ble det lagt opp til åbe Norges Bank gjennomgå arbeidet med klimari-siko i fondet. Finansdepartementet har derfor ibrev 28. juni 2019 bedt Norges Bank om å gjen-nomgå og beskrive arbeidet med klimarisiko iSPU. Banken er blant annet bedt om å beskriveprosesser og metoder for å vurdere klimarisiko,samt beskrive de ulike virkemidlene som benyttesinnenfor arbeidet med klimarisiko i SPU. Bankenskal også beskrive hvordan klimarisiko integreresi investeringsbeslutningene, samt eventuelle pla-ner for å videreutvikle arbeidet knyttet til klima-risiko i SPU, innenfor rammene av den fastsatteinvesteringsstrategien for fondet og mandatet fraFinansdepartementet. Departementet tar sikte påå legge frem en omtale av gjennomgangen av kli-marisiko i meldingen om Statens pensjonsfondvåren 2020.

Finansdepartementet vedtok 27. juni 2019 ogmed virkning fra 1. juli, forskrift om Etikkrådet forStatens pensjonsfond utland og Norges Banksbehandling av personopplysninger, jf. lov om Sta-tens pensjonsfond § 10 annet ledd. Forskriften girEtikkrådet for Statens pensjonsfond utland ogNorges Bank hjemmel for å behandle enkeltekategorier personopplysninger i den utstrekningdet er nødvendig for at de skal kunne utføre sine


oppdrag i henhold til retningslinjer for observa-sjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pen-sjonsfond utland. For å oppfylle krav som følger avden nye personopplysningsloven, må Etikkrådetog Norges Bank ha et særskilt rettsgrunnlag for åvidereføre gjeldende praksis knyttet til behand-ling av personopplysninger.

Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og forvaltningen av SPU

Stortinget vedtok 17. juni 2019 ny sentralbanklovog enkelte endringer i lov om Statens pensjons-fond. Den nye sentralbankloven og endringene ipensjonsfondloven trer i kraft 1. januar 2020, medunntak av lov om Statens pensjonsfond § 10 nyttannet ledd som trådte i kraft 1. juli 2019. Medhjemmel i § 10 annet ledd, og med virkning fra1. juli, fastsatte Finansdepartementet 27. juni 2019forskrift om Etikkrådet for Statens pensjonsfondutland og Norges Banks behandling av person-opplysninger, jf. omtalen av ansvarlig forvaltnings-virksomhet.

I den nye sentralbankloven kommer NorgesBanks oppgave med å forvalte Statens pensjons-fond utland tydeligere frem. Ved opprettelsen aven fagkomité som skal ha ansvar for pengepolitikkog oppgaver innen finansiell stabilitet av makro-økonomisk karakter er det lagt til rette for athovedstyrets kompetanse, sammensetning ogoppgaver i større grad kan tilpasses øvrige delerav bankens virksomhet, særlig bankens oppgavemed å forvalte SPU. Hovedstyret skal bestå avseks eksterne medlemmer i tillegg til sentralbank-sjef og visesentralbanksjefer. Hovedstyret vil der-med ha ni medlemmer. Departementet arbeidermed sammensetningen av det nye styret.

Representantskapets tilsynsrolle, samt opp-gavene med å fastsette budsjett og regnskap vide-reføres som i dag.

Finansdepartementet

t i l r å r :

Tilråding fra Finansdepartementet 27. septem-ber 2019 om Nasjonalbudsjettet 2020 blir sendtStortinget.


Vedlegg 1

Beregning av strukturell oljekorrigert budsjettbalanse

Det samlede overskuddet på offentlige budsjetterkan endre seg betydelig fra år til år uten at detteer uttrykk for endringer i budsjettpolitikken. For åfå et best mulig bilde av den underliggende innret-ningen av budsjettet er det hensiktsmessig å se påutviklingen i budsjettbalansen utenom inntekterog utgifter fra petroleumsvirksomheten (oljekorri-gert budsjettbalanse). I tillegg er det hensiktsmes-sig å korrigere for blant annet virkningene av øko-nomiske svingninger på skatter, avgifter og ledig-hetstrygd, slik at en får fram den underliggendeutviklingen i budsjettbalansen i en normalsitua-sjon (strukturell oljekorrigert budsjettbalanse). Forå komme fra den oljekorrigerte til den struktu-relle oljekorrigerte budsjettbalansen gjøres føl-gende korreksjoner:– For å justere for virkningen av at konjunktu-

rene avviker fra en normalsituasjon, beregnesbudsjettvirkningene av at ulike skatte- ogavgiftsinntekter avviker fra sine trendverdier.Videre tas det hensyn til at også utbetalingenav ledighetstrygd avhenger av konjunktur-situasjonen.

– Det korrigeres for forskjellen mellom de fak-tiske nivåene og de anslåtte normalnivåene påstatens renteinntekter og renteutgifter og over-føringene fra Norges Bank.

– Det korrigeres for regnskapsmessige omleg-ginger og for endringer i funksjonsfordelingenmellom stat og kommune som ikke påvirkerden underliggende budsjettbalansen. Viderekorrigeres det for avviket mellom faktiske pen-sjonspremier i helseforetakene og anslåtte nor-malnivåer, se nærmere omtale i vedlegg 1 iNasjonalbudsjettet 2017.

Oppdelingen av offentlige inntekter og utgifter ien konjunkturell og en strukturell del kan ikkebaseres på direkte observasjoner, men må anslåsmed utgangspunkt i analyser av regnskapstall,økonomisk statistikk og prognoser for årene frem-over. Vanligvis trekkes skillet mellom konjunktu-relle og strukturelle endringer med utgangspunkti beregnede trendnivåer for de størrelsene sominngår. Resultatene vil kunne påvirkes av nye tall

for den økonomiske utviklingen, også etter atstatsregnskapet for det enkelte år foreligger.

Beregningen av strukturelle skatter og avgif-ter tar utgangspunkt i data for faktiske, inntekts-førte tall i statsregnskapet, samt anslag for prog-noseperioden. Beregningene omfatter også skattpå inntekt og formue til kommuneforvaltningenog dekker regnskapsdata i perioden 1960–2018,forlenget med anslag fram til 2030. For framskri-vingsperioden er det tatt utgangspunkt i Finans-departementets mellomlangsiktige framskrivin-ger og videreføring av det foreslåtte skatte- ogavgiftsopplegget for 2020. Punktvis kan forutset-ningene oppsummeres slik:– Skatt på arbeid. Kategorien omfatter arbeidsgi-

veravgift til folketrygden og personskatter,inklusive formuesskatt fra personer. Utviklin-gen i antall sysselsatte normalårsverk er en vik-tig indikator for utviklingen i arbeidsgiveravgifttil folketrygden og samlede personskatter. Ifremskrivingene legges det til grunn en vekst isysselsatte normalårsverk på 1,6 pst. i 2019 og1,0 pst. i 2020.

– Skatt på kapital. Kategorien omfatter etter-skuddsskatter fra selskaper og andre ikke-per-sonlige skattytere utenom petroleumsvirksom-het og kildeskatt. Det er lagt til grunn at skatterfra foretak utenom petroleumsvirksomhetenvil holde seg om lag uendret som andel av BNPfor Fastlands-Norge etter 2020.

– Avgifter. Kategorien omfatter merverdiavgift,engangsavgift på motorkjøretøyer og øvrigesæravgifter, herunder dokumentavgift ogdiverse sektoravgifter. Utviklingen i privat kon-sum er særlig viktig for utviklingen i avgiftene.

På budsjettets utgiftsside korrigeres utgiftene tilarbeidsledighetstrygd for utviklingen i konjunktu-rene. Disse justeringene tar utgangspunkt i bereg-nede trendavvik for antall dagpengemottakere.

Finansdepartementets metode for å beregnedet strukturelle underskuddet avviker fra meto-dene som benyttes av internasjonale organisasjo-ner som OECD, IMF og EU-kommisjonen. Årsa-ken er først og fremst at departementet har til-gang til mer detaljert informasjon om skatte-


grunnlagene, noe som gir mulighet til en merdisaggregert aktivitets- og oppleggskorrigeringav skattegrunnlagene. OECD, IMF og EU-kommi-sjonen benytter forholdvis aggregerte metoderbasert på utviklingen i BNP. Dette må ses i sam-menheng med behovet disse organisasjonene harfor sammenlignbare analyser for flere land og til-gang til mindre detaljerte data om enkeltlandene.

Utviklingen i de tre hovedgruppene av skatterog avgifter, samt antall dagpengemottakere, ervist i figur 1.1A-1.1D. Skatt på arbeid, skatt på

kapital og avgifter anslås alle i 2020 å ligge nærsine trendnivå. Antall dagpengemottakere anslås åbli lavere enn den underliggende trenden i 2020.

Utviklingen i det oljekorrigerte og det struktu-relle oljekorrigerte overskuddet på statsbudsjettetframgår av tabell 1.2. Overskuddene i årene 1987–1988 og de små underskuddene i 2001 og 2007 måses i sammenheng med at dette var år på sluttenav langvarige og kraftige oppgangskonjunkturer.Med unntak av disse årene har statsbudsjettetetter 1975 stort sett vist et betydelig løpende

Figur 1.1 Underliggende trender i skatter, avgifter og antall dagpengemottakere1 For årene fram til og med 2018 vises faktiske skatter ifølge statsregnskapet justert for endringer i skattesatser og skattegrunn-

lag og omregnet til faste 2015-kroner.2 Det korrigeres for at dagpengemottakere kan være delvis ledige ved å regne om antall mottakere til heltidsekvivalenter.Kilder: Finansdepartementet og NAV.

200

250

300

350

400

450

500

550

600

200

250

300

350

400

450

500

550

600

1970 1980 1990 2000 2010 2020

Faktiske skatter justert for regelendringer

Underliggende trend

0102030405060708090

0102030405060708090

1970 1980 1990 2000 2010 2020

Faktiske skatter justert for regelendringer

Underliggende trend

B. Skatt på kapital. Mrd. 2015- kroner1

C. Avgifter. Mrd. 2015- kroner1 D. Antall dagpengemottakere. 1 000 personer2

A. Skatt på arbeid. Mrd. 2015- kroner1

50

100

150

200

250

300

350

50

100

150

200

250

300

350

1970 1980 1990 2000 2010 2020

Faktiske avgifter justert for regelendringer

Underliggende trend

0

25

50

75

100

125

150

175

0

25

50

75

100

125

150

175

1970 1980 1990 2000 2010 2020

Antall dagpengemottakere

Underliggende trend

Underliggende trender i skatter, avgifter og antall dagpengemottakere


underskudd når inntekter og utgifter knyttet tilpetroleumsvirksomheten og Statens pensjonsfondutland holdes utenfor, men med store variasjonergjennom perioden. Bruken av oljeinntekter måltved det strukturelle oljekorrigerte underskuddethar økt gradvis gjennom årene, og anslås til 7,5pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2017.Siden 2017 har det strukturelle underskuddetholdt seg rundt 7,6 pst. av trend-BNP for Fast-lands-Norge, se figur 1.2A.

Svingningene i det strukturelle oljekorrigerteunderskuddet over en lengre periode må ses isammenheng med at budsjettet i perioder aktivter blitt brukt til å stabilisere utviklingen i produk-sjon og sysselsetting. Panel A i figur 1.2 viser atutslagene i det oljekorrigerte underskuddet erklart større enn utslagene i det strukturelle olje-korrigerte underskuddet. Dette skyldes at en lar

de automatiske stabilisatorene i budsjettet fåvirke, slik at konjunkturelle variasjoner i skatterog avgifter fra fastlandsøkonomien ikke skal slå utpå budsjettets utgiftsside. De beregnede aktivi-tetskorreksjonene er vist i figur 1.2B.

Erfaringer viser at det er vanskelig å skillevirkningen av konjunkturer fra den underliggendetrendutviklingen i skatteinntektene. Anslaget pådet strukturelle oljekorrigerte underskuddet kanderfor bli betydelig revidert i lys av ny informa-sjon. Tabell 1.1 gir en oversikt over revisjonene ianslagene over budsjettets stilling siden 2005.Finansdepartementets metode for beregning avstrukturell oljekorrigert budsjettbalanse er nær-mere forklart i et arbeidsnotat som kan lastes nedfra departementets hjemmeside (www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/norsk_okonomi/arbeidsnotater/).

Figur 1.2 Oljekorrigert og strukturell oljekorrigert budsjettbalanse


A. Oljekorrigert og strukturell oljekorrigert budsjettbalanse. Prosent av trend-BNP forFastlands-Norge Fastlands-Norge

B. Beregnede aktivitetskorreksjoner etter kilde. Prosent av trend-BNP for

-10

-8

-6

-4

-2

0

2

4

1970 1980 1990 2000 2010 2020-10

-8

-6

-4

-2

0

2

4

Oljekorrigert overskudd

Strukturelt oljekorrigert overskudd

-5-4-3-2-1012345

-5-4-3-2-1012345

1970 1980 1990 2000 2010 2020

Dagpenger Avgifter

Oljekorrigert og strukturell oljekorrigert budsjettbalanse

Skatt på kapital Skatt på arbeid


1 Anslag gitt i nasjonalbudsjettet (NB) og revidert nasjonalbudsjett (RNB) for det enkelte år.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.1 Strukturelt oljekorrigert overskudd på statsbudsjettet. Anslag gitt i ulike budsjettdokument. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge1

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

NB05 -4,9

RNB05 -4,8

NB06 -4,6 -4,6

RNB06 -4,0 -4,5

NB07 -3,8 -4,3 -4,6

RNB07 -3,7 -3,8 -4,3

NB08 -3,3 -3,6 -4,3 -4,5

RNB08 -3,3 -3,4 -3,6 -4,3

NB09 -3,3 -3,4 -3,6 -4,3 -5,0

RNB09 -3,4 -3,4 -3,5 -4,2 -7,2

NB10 -3,4 -3,4 -3,5 -4,2 -7,2 -7,8

RNB10 -3,9 -3,6 -3,4 -3,9 -6,0 -6,8

NB11 -3,8 -3,5 -3,3 -3,8 -5,9 -6,4 -6,3

RNB11 -3,4 -3,0 -3,0 -3,5 -5,5 -5,7 -5,5

NB12 -3,4 -3,0 -2,9 -3,4 -5,4 -5,5 -5,3 -5,6

RNB12 -3,3 -2,9 -2,8 -3,3 -5,2 -5,2 -4,5 -5,2

NB13 -3,3 -2,9 -2,8 -3,2 -5,1 -5,1 -4,4 -5,2 -5,3

RNB13 -3,4 -3,0 -2,9 -3,2 -5,1 -5,1 -4,3 -5,2 -5,3

NB14 -3,4 -3,0 -2,9 -3,2 -5,0 -5,0 -4,2 -4,7 -5,2 -5,5

RNB14 -3,5 -3,0 -2,9 -3,3 -5,2 -5,2 -4,4 -4,9 -5,1 -5,8

NB15 -3,5 -3,0 -2,9 -3,3 -5,2 -5,2 -4,5 -4,9 -5,1 -5,8 -6,4

RNB15 -3,4 -3,0 -3,0 -3,3 -5,2 -5,2 -4,5 -5,0 -5,2 -5,8 -6,4

NB16 -3,4 -3,0 -2,9 -3,3 -5,1 -5,2 -4,5 -5,0 -5,2 -5,8 -6,4 -7,1

RNB16 -3,0 -2,6 -2,6 -3,0 -4,9 -4,9 -4,3 -4,9 -5,1 -5,9 -6,4 -7,5

NB17 -3,0 -2,6 -2,6 -3,0 -4,9 -5,0 -4,4 -4,8 -5,2 -5,9 -6,5 -7,5 -7,9

RNB17 -3,1 -2,7 -2,6 -3,0 -4,9 -5,0 -4,5 -4,9 -5,2 -5,9 -6,5 -7,2 -7,7

NB18 -3,0 -2,6 -2,6 -3,0 -4,9 -5,0 -4,4 -4,9 -5,2 -5,9 -6,6 -7,2 -7,7 -7,7

RNB18 -3,0 -2,6 -2,6 -3,0 -4,8 -5,0 -4,4 -4,9 -5,2 -5,9 -6,6 -7,3 -7,5 -7,6

NB19 -3,0 -2,6 -2,5 -2,9 -4,8 -4,9 -4,4 -4,8 -5,2 -5,9 -6,6 -7,3 -7,5 -7,4 -7,5

RNB19 -3,0 -2,6 -2,5 -2,9 -4,8 -4,9 -4,4 -4,9 -5,3 -6,0 -6,7 -7,4 -7,6 -7,2 -7,7

NB20 -3,0 -2,6 -2,5 -2,9 -4,8 -4,9 -4,4 -4,9 -5,3 -6,0 -6,7 -7,4 -7,7 -7,2 -7,8 -7,6


Tabell 1.2 Det strukturelle oljekorrigerte overskuddet på statsbudsjettet. Mill. kroner

Olje-korrigert

over-skudd

(A)

Overføringer fraNorges Bank og

netto renteinntekterutover beregnet

trendnivå(B)

Særskilteregnskaps-

forhold(C)

Aktivitets-korreksjoner

(D)


Mill. kroner(F=A-B-C-D)

Prosent avtrend-BNP for

Fastlands-Norge

Endring fraåret før,

prosentpoeng

1980 -15 305 -2 304 -14 526 -13 514 -5,0 0,7

1981 -16 559 -1 200 -67 2 981 -18 273 -6,0 -1,1

1982 -20 139 -510 -129 39 -19 540 -5,8 0,2

1983 -23 204 -1 127 -795 -617 -20 665 -5,5 0,3

1984 -18 488 1 297 703 -3 361 -17 127 -4,2 1,4

1985 -14 378 2 141 805 6 658 -23 982 -5,3 -1,1

1986 -3 641 3 962 -208 17 899 -25 293 -5,1 0,2

1987 44 1 876 128 20 858 -22 818 -4,2 0,9

1988 1 840 8 217 335 8 536 -15 249 -2,6 1,6

1989 -13 517 12 905 -151 -5 734 -20 538 -3,3 -0,7

1990 -31 182 13 585 -1 162 -13 161 -30 444 -4,6 -1,3

1991 -59 212 10 645 -10 778 -21 876 -37 203 -5,3 -0,7

1992 -65 372 5 008 332 -24 745 -45 967 -6,3 -0,9

1993 -71 896 2 178 2 053 -30 877 -45 250 -5,9 0,4

1994 -54 499 956 1 470 -16 185 -40 740 -5,0 0,8

1995 -34 436 -845 7 581 -13 661 -27 511 -3,2 1,8

1996 -22 730 -2 909 5 276 -1 139 -23 958 -2,7 0,6

1997 -20 068 -9 132 1 181 6 892 -19 008 -2,0 0,7

1998 -17 454 -11 986 -1 923 17 517 -21 062 -2,1 -0,1

1999 -12 066 -7 331 1 770 13 258 -19 763 -1,9 0,2

2000 -7 943 1 213 -6 712 12 775 -15 220 -1,4 0,5

2001 -1 640 2 433 3 436 9 699 -17 209 -1,4 -0,1

2002 -62 392 -8 435 -19 356 -1 733 -32 868 -2,6 -1,1

2003 -66 150 -9 714 5 334 -22 643 -39 127 -2,9 -0,3

2004 -79 246 -11 961 1 994 -26 297 -42 982 -3,0 -0,1

2005 -64 763 -10 733 792 -9 673 -45 149 -3,0 0,0

2006 -44 002 -16 797 1 645 12 778 -41 628 -2,6 0,4

2007 -1 342 -4 455 2 292 44 435 -43 614 -2,5 0,0

2008 -11 797 -2 449 858 43 514 -53 720 -2,9 -0,4

2009 -96 561 -7 044 -6 058 10 423 -93 882 -4,8 -1,9

2010 -104 070 -7 505 -1 148 6 676 -102 094 -4,9 -0,1



2011 -79 399 -4 090 4 504 15 610 -95 424 -4,4 0,6

2012 -100 898 -6 341 -1 509 18 270 -111 318 -4,9 -0,5

2013 -116 454 -8 084 29 17 928 -126 327 -5,3 -0,4

2014 -160 008 -7 707 -622 -273 -151 406 -6,0 -0,8

2015 -185 312 1 468 -504 -10 448 -175 828 -6,7 -0,7

2016 -208 388 17 373 463 -23 032 -203 193 -7,4 -0,7

2017 -222 826 10 557 -2 898 -12 190 -218 295 -7,7 -0,2

2018 -218 513 4 934 680 -10 073 -214 054 -7,2 0,4

2019 -232 714 5 847 3 547 -3 119 -238 989 -7,8 -0,5

2020 -241 084 3 774 -730 -502 -243 627 -7,6 0,2

Tabell 1.2 Det strukturelle oljekorrigerte overskuddet på statsbudsjettet. Mill. kroner

Olje-korrigert

over-skudd

(A)

Overføringer fraNorges Bank og

netto renteinntekterutover beregnet

trendnivå(B)

Særskilteregnskaps-

forhold(C)

Aktivitets-korreksjoner

(D)


Mill. kroner(F=A-B-C-D)

Prosent avtrend-BNP for

Fastlands-Norge

Endring fraåret før,

prosentpoeng


Vedlegg 2

Dokumentasjon av usikkerhetsviften for 3-prosentbanen

Beregningene av forventet verdiutvikling av Sta-tens pensjonsfond utland og realavkastning frafondet er basert på stokastiske simuleringer,såkalte Monte Carlo-simuleringer. I simulerin-gene «trekkes» et stort antall mulige forløp somrealverdien av fondet kan følge, etter gitte sann-synlighetsfordelinger. Utfallsrommet gir informa-sjon om forventet verdi og usikkerhet rundt for-ventningen.

Verdiene er i utgangspunktet log-normalfor-delte, men det er lagt til grunn en svak grad av«mean reversion» i aksjekursene som gir noeavvik fra fordelingen. Fordelingen sikrer at aktiva-prisene ikke kan bli negative, og innebærer samti-dig en større oppside enn nedside i utfallsrommet.Det kan ikke utelukkes at simuleringene under-vurderer sannsynligheten for ekstreme utfall,både i negativ og positiv retning.

Simuleringene er gjort med utgangspunkt iSPUs referanseindekser for aksjer og obligasjonerog gjeldende regel for tilbakevekting av aksjean-delen til 70 pst. Indeksene simuleres i lokal valuta(fondets valutakurv), og omregnes deretter tilnorske kroner ved hjelp av en separat stokastiskprisprosess for kronen. Det er forutsatt en visskorrelasjon mellom kronekursen og aksjer, menskronekursen antas å være ukorrelert med obliga-sjoner. Modelleringen av usikkerhet i kronekur-sen bidrar til å øke svingningene i den reellekroneverdien av fondet noe, og dermed utfalls-rommet, men påvirker ikke medianverdien.Avkastningsbidrag fra eiendomsinvesteringeneog aktiv forvaltning er ikke modellert.

Beregningene bygger på følgende forutsetnin-ger:

– Simuleringene tar utgangspunkt i anslåttfondsverdi ved inngangen til 2020 på 9 500mrd. kroner.

– Anslag for forventet langsiktig realavkastningav fondet på 3 pst. (ubetinget anslag basert pålangsiktig empiri og analyse).

– Anslag for volatilitet på aksjer og obligasjonerpå hhv. 16 og 6 pst. (basert på historisk empirii perioden 1900–2016 og analyse).

– Forventet korrelasjon på 0,1 mellom aksjer ogobligasjoner (basert på korrelasjon i nyere tid).

– Forventet korrelasjon på 0,3 mellom kronekur-sen (prisen på en krone målt i enheter av valu-takurven) og aksjer (basert på gjennomsnittligkorrelasjon i perioden 1998–juni 2019).

– Standardavvik for kronekursen på 8 pst.(basert på historiske årlige svingninger ikronekursen relativt til valutakurven i perio-den 1998–juni 2019).

Forutsetningene er også omtalt i kapittel 3 iMeld. St. 26 (2016–2017) Forvaltningen av Sta-tens pensjonsfond i 2016 og i Meld. St. 21 (2014–2015) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i2014.

Netto tilførsel til fondet er bestemt av statensanslåtte netto kontantstrøm fra petroleumsvirk-somheten fratrukket 3 pst. av fondsverdien vedutgangen av foregående år. I anslagene for statensnetto kontantstrøm er det lagt til grunn en lang-siktig oljepris på vel 540 2020-kroner per fat. Deter i noen grad også tatt hensyn til usikkerhet iolje- og gasspriser.


Vedlegg 3

Historiske tabeller og detaljerte anslagstall

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

1 Arbeidsproduktivitet er definert som bruttoprodukt per utført timeverk, mens total faktorproduktivitet er definert som dendelen av endringen i bruttoproduktet som ikke kan henføres til endring i bruken av arbeidskraft og realkapital.

2 Private næringer i Fastlands-Norge utenom bolig, primærnæringer, oljeboring og elektrisitetsforsyning.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 3.1 Bruttonasjonalinntekt. Mrd. kroner

2018 2019 2020

Bruttonasjonalprodukt.......................................................... 3 530,9 3 595,6 3 781,0

BNP Fastlands-Norge ........................................................... 2 906,9 3 062,7 3 229,6

Rente- og stønadsbalansen ................................................... 49,1 119,5 121,9

Overskudd på driftsbalansen ............................................... 254,2 208,9 246,1

Bruttonasjonalinntekt ........................................................... 3 632,4 3 751,0 3 940,4

Tabell 3.2 Produktivitetsutviklingen. Prosentvis endring fra året før1

Årlig gjennomsnitt

1971–1980 1981–1990 1991–2018 1971–2018 2018 2019

Arbeidskraftsproduktivitet

Fastlands-Norge ............................ 3,3 1,7 1,9 2,1 1,1 1,0

Private fastlandsnæringer2........... 3,0 1,7 2,1 2,2 1,6 0,8

Total faktorproduktivitet

Fastlands-Norge ............................ 2,1 0,7 1,5 1,4 0,8 0,6

Private fastlandsnæringer2........... 2,0 0,7 1,7 1,5 1,5 0,6


1 Prosent av arbeidsstyrken.Kilder: Som angitt i tabellen.

1 Prosent av arbeidsstyrken.Kilder: OECD, IMF, Eurostat, nasjonale kilder og Finansdepartementet.

Tabell 3.3 Anslag for den økonomiske utviklingen i 2020. Prosentvis endring fra året før

BNP Fast-lands-Norge KPI Årslønn

Arbeids-ledighet1

Danske Bank............................... Jun 2019 2,3 1,7 3,8 ..

DNB ............................................. Aug 2019 1,7 1,9 3,3 3,6

Handelsbanken........................... Apr 2019 1,6 1,5 3,5 3,5

LO................................................. Sep 2019 2,2 2,0 .. 3,7

Nordea ......................................... Sep 2019 1,9 2,0 3,3 3,4

Norges Bank ............................... Sep 2019 1,9 2,0 3,3 3,4

NHO............................................. Aug 2019 2,3 .. .. 3,6

OECD .......................................... Jun 2019 1,9 2,1 .. 3,5

SEB .............................................. Sep 2019 2,1 2,1 3,5 3,6

Statistisk sentralbyrå.................. Sep 2019 2,2 1,8 3,6 3,7

Swedbank .................................... Sep 2019 1,6 1,8 3,3 3,6

Gjennomsnitt............................... 2,0 1,9 3,5 3,5

Finansdepartementet ................ Sep 2019 2,5 1,9 3,6 3,4

Tabell 3.4 Hovedtall for noen av Norges viktigste handelspartnere. Prosentvis endring fra året før

Bruttonasjonalprodukt Konsumprisindeks Arbeidsledighet1

2018 2019 2020 2018 2019 2020 2018 2019 2020

USA .................................... 2,9 2,3 1,9 2,4 1,8 2,1 3,9 3,8 3,9

Japan .................................. 0,8 0,9 0,5 1,0 0,7 0,8 2,4 2,4 2,4

Euroområdet ..................... 1,8 1,1 1,1 1,8 1,3 1,4 8,0 7,6 7,6

Tyskland............................ 1,5 0,5 0,7 1,9 1,5 1,6 3,4 3,2 3,6

Frankrike........................... 1,7 1,3 1,2 2,1 1,2 1,4 9,1 8,7 8,6

Italia ................................... 0,9 0,0 0,4 1,2 0,8 1,1 10,6 10,0 10,3

Spania................................. 2,4 2,3 1,9 1,7 0,9 1,2 15,3 14,1 14,2

Nederland.......................... 2,6 1,5 1,4 1,6 2,5 1,6 3,8 3,5 3,6

Storbritannia ..................... 1,4 1,1 0,9 2,5 1,9 2,0 4,1 3,9 4,3

Sverige ............................... 2,3 1,5 1,4 2,0 1,8 1,7 6,3 6,6 6,8

Danmark............................ 1,5 1,7 1,5 0,8 1,1 1,4 5,0 4,9 4,9

Finland............................... 1,7 1,4 1,2 1,2 1,2 1,4 7,5 6,7 6,8

Russland ............................ 1,7 1,1 1,8 2,9 4,3 4,0 4,8 4,8 4,8

Kina.................................... 6,6 6,2 5,9 1,9 2,4 2,3 - - -


1 Årsgjennomsnitt beregnet på bakgrunn av implisitte terminrenter.Kilder: Macrobond, Thomson Reuters og Finansdepartementet.

1 Revidert nasjonalbudsjett 2019 (RNB19) og Nasjonalbudsjettet 2020 (NB20).2 Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer.3 Løpende priser.4 Inklusive Statens pensjonsfond.5 Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 3.5 Fremskriving av norsk tremåneders pengemarkedsrente1. Prosent

2019 2020

Revidert nasjonalbudsjett 2019 ...................................................................... 1,5 1,7

Nasjonalbudsjettet 2020.................................................................................. 1,6 1,7

Tabell 3.6 Finansdepartementets anslag for 2019 på ulike tidspunkter.1 Prosentvis endring fra året før

RNB19 NB20

Handelspartnerne

BNP .............................................................................................................. 1,9 1,8

Norge

BNP Fastlands-Norge ................................................................................. 2,7 2,7

Sysselsatte personer ................................................................................... 1,4 1,6

Arbeidsledighetsrate (AKU), nivå ............................................................. 3,7 3,5

Årslønn ......................................................................................................... 3,2 3,2

Konsumprisindeksen (KPI) ....................................................................... 2,3 2,3

KPI-JAE2....................................................................................................... 2,6 2,4

Råoljepris, kroner per fat, nivå3 ................................................................. 559 538

Statsbudsjettet

Overskudd, mrd. kroner, nivå4 .................................................................. 263,0 242,3

Underliggende, reell utgiftsvekst .............................................................. 2,0 2,0

Strukturelt oljekorrigert underskudd5 ..................................................... 7,7 7,8




Tabell 3.7 Hovedtall for offentlig konsum.1 Prosentvis volumendring fra året før

Mrd. kroner 2018 2019 2020

Offentlig konsum.............................................................. 832,4 1,6 1,7

Statlig............................................................................. 417,0 2,2 2,8

Kommunalt ................................................................... 415,4 1,0 0,6

Offentlige investeringer................................................... 192,7 1,3 0,3

Statlig............................................................................. 113,8 2,1 0,6

Kommunalt ................................................................... 78,8 0,0 0,0

Bruttoprodukt................................................................... 645,6 1,4 1,2

Statlig............................................................................. 300,1 1,5 1,4

Kommunalt ................................................................... 345,4 1,2 0,9

Sysselsetting, mill. timeverk ........................................... 1121,8 0,5 0,3

Statlig............................................................................. 464,8 0,5 0,4

Kommunalt ................................................................... 657,0 0,5 0,2


1 St

atis

tisk

sent

ralb

yrå

publ

iser

te n

ye ta

ll fo

r of

fent

lige

finan

ser

den

20. s

epte

mbe

r 20

19, e

tter

at d

et v

ar s

att s

lutt

stre

k fo

r ar

beid

et m

ed a

nsla

g fo

r di

sse

områ

dene

til n

asjo

nalb

udsj

ette

t. R

evis

jo-

nene

i SS

Bs

talls

erie

r fo

r of

fent

lig fo

rval

tnin

gs in

ntek

ter

og u

tgift

er e

r de

rfor

ikke

inna

rbei

det i

Nas

jona

lbud

sjet

tet 2

020.

Kild

er: S

tatis

tisk

sent

ralb

yrå

og F

inan

sdep

arte

men

tet.

Tab

ell 3

.8På

løp

te in

nte

kter

og

utg

ifter

i o

ffen

tlig

forv

altn

ing

.1 Mill

. kro

ner

og

pro

sen

tvis

en

dri

ng

fra

året

før

Mill

. kro

ner

Pros

envi

s en

drin

g fr

a år

et fø

r

2016

2017

2018

2019

2020

2017

2018

2019

2020

A.

Tota

le in

ntek

ter

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

. 1

708

811

1 81

3 93

92

011

662

2 03

3 36

02

110

261

6,2

10,9

1,1

3,8

Form

uesi

nnte

kter

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

344

466

380

132

442

454

432

774

441

991

10,4

16,4

-2,2

2,1

Skat

t- og

pen

sjon

spre

mie

r....

......

......

......

......

......

......

......

.....

1 20

8 29

61

281

855

1 41

2 98

91

437

359

1 50

3 97

56,

110

,21,

74,

6

2.1

Olje

skat

ter.

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

45 8

4885

260

158

173

136

800

142

900

86,0

85,5

-13,

54,

5

2.2

Prod

uksj

onss

katt

er F

astla

nds-

Nor

ge...

......

......

......

..38

4 88

440

3 44

742

6 20

243

6 11

345

3 19

54,

85,

62,

33,

9

2.3

Skat

t og

tryg

deav

gifte

r Fa

stla

nds-

Nor

ge...

......

......

..77

7 56

379

3 14

882

8 61

486

4 44

590

7 88

02,

04,

54,

35,

0

And

re o

verf

ørin

ger,

bøte

r m

v....

......

......

......

......

......

......

.....

37 4

0428

179

26 4

1328

318

26 1

31-2

4,7

-6,3

7,2

-7,7

Geb

yrin

ntek

ter

mv.

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..11

8 64

612

3 77

412

9 80

513

4 90

913

8 16

44,

34,

93,

92,

4

B.

Tota

le u

tgift

er...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..1

583

600

1 65

0 39

11

722

986

1 78

8 38

31

860

826

4,2

4,4

3,8

4,1

Ren

teut

gifte

r og

utb

ytte

......

......

......

......

......

......

......

......

......

16 0

3513

999

15 8

4418

734

20 5

41-1

2,7

13,2

18,2

9,6

Ove

rfør

inge

r til

utla

ndet

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

36 1

4534

460

34 0

3336

665

38 8

32-4

,7-1

,27,

75,

9

Subs

idie

r m

v....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

...69

523

71 1

6775

182

78 5

3682

420

2,4

5,6

4,5

4,9

Støn

ader

til h

usho

ldni

nger

......

......

......

......

......

......

......

......

.47

5 09

048

9 77

750

1 91

551

8 80

754

2 32

03,

12,

53,

44,

5

Ove

rfør

inge

r til

idee

lle o

rgan

isas

jone

r....

......

......

......

......

..50

125

55 4

9458

138

60 6

7062

896

10,7

4,8

4,4

3,7

Lønn

skos

tnad

er...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

477

809

499

356

523

280

542

965

565

215

4,5

4,8

3,8

4,1

Prod

uktin

nsat

s...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

216

051

230

253

238

190

248

502

259

300

6,6

3,4

4,3

4,3

Prod

uktk

jøp

til h

usho

ldni

nger

......

......

......

......

......

......

......

..75

336

76 4

2878

459

82 3

8285

712

1,4

2,7

5,0

4,0

Bru

ttoi

nves

teri

nger

i fa

st r

ealk

apita

l....

......

......

......

......

.....

165

507

175

770

192

663

200

524

206

260

6,2

9,6

4,1

2,9

Net

to k

jøp

av to

mte

r og

gru

nn...

......

......

......

......

......

......

....

-2 2

39-8

13-4

84-6

268

-9 8

18-

--

-

Kap

italo

verf

ørin

ger

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.4

218

4 50

05

766

6 86

47

149

--

--

C.

Net

tofin

ansi

nves

teri

ng (

A-B

)....

......

......

......

......

......

......

.....

125

211

163

548

288

676

244

977

249

435

30,6

76,5

-15,

11,

8

Mem

o: Kon

sum

i of

fent

lig fo

rval

tnin

g....

......

......

......

......

......

......

....

759

468

797

492

832

403

868

221

908

237

5,0

4,4

4,3

4,6


1 St

atis

tisk

sent

ralb

yrå

publ

iser

te n

ye ta

ll fo

r of

fent

lige

finan

ser

den

20. s

epte

mbe

r 20

19, e

tter

at d

et v

ar s

att s

lutt

stre

k fo

r ar

beid

et m

ed a

nsla

g fo

r di

sse

områ

dene

til n

asjo

nalb

udsj

ette

t. R

evis

jo-

nene

i SS

Bs

talls

erie

r fo

r of

fent

lig fo

rval

tnin

gs in

ntek

ter

og u

tgift

er e

r de

rfor

ikke

inna

rbei

det i

Nas

jona

lbud

sjet

tet 2

020.

Kild

er: S

tatis

tisk

sent

ralb

yrå

og F

inan

sdep

arte

men

tet.

Tab

ell 3

.9På

løp

te in

nte

kter

og

utg

ifter

i st

atsf

orv

altn

ing

en.1 M

ill. k

ron

er o

g p

rose

ntv

is e

nd

rin

g fr

a år

et fø

r

Mill

. kro

ner

Pros

entv

is e

ndri

ng fr

a år

et fø

r20

1620

1720

1820

1920

2020

1720

1820

1920

20

A.

Tota

le in

ntek

ter.

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

...1

428

038

1 52

3 58

91

703

997

1 71

4 58

11

784

174

6,7

11,8

0,6

4,1

Form

uesi

nnte

kter

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

327

056

363

307

422

130

408

626

417

825

11,1

16,2

-3,2

2,3

Skat

t- og

pen

sjon

spre

mie

r....

......

......

......

......

......

......

......

......

1 01

2 87

71

078

285

1 19

8 77

51

218

834

1 28

1 12

16,

511

,21,

75,

12.

1O

ljesk

atte

r....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

45 8

4885

260

158

173

136

800

142

900

86,0

85,5

-13,

54,

52.

2Pr

oduk

sjon

sska

tter

Fas

tland

s-N

orge

......

......

......

......

371

918

389

211

411

311

420

883

437

905

4,6

5,7

2,3

4,0

2.3

Skat

t og

tryg

deav

gifte

r Fa

stla

nds-

Nor

ge...

......

......

...59

5 11

060

3 81

462

9 29

166

1 15

070

0 31

51,

54,

25,

15,

9O

verf

ørin

ger

inne

n of

fent

lig fo

rval

tnin

g...

......

......

......

......

.2

705

2 90

93

174

3 16

03

292

--

--

And

re o

verf

ørin

ger,

bøte

r m

v....

......

......

......

......

......

......

......

.31

633

23 0

6520

275

21 8

2019

297

-27,

1-1

2,1

7,6

-11,

6G

ebyr

innt

ekte

r m

v....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.53

768

56 0

2459

642

62 1

4162

640

4,2

6,5

4,2

0,8

B.

Tota

le u

tgift

er...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

1 29

0 08

71

346

685

1 39

5 55

01

447

591

1 50

7 64

64,

43,

63,

74,

1R

ente

utgi

fter

og u

tbyt

te...

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

6 68

15

136

6 77

18

461

9 00

3-2

3,1

31,8

25,0

6,4

Ove

rfør

inge

r til

utla

ndet

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.36

145

34 4

6034

033

36 6

6538

832

-4,7

-1,2

7,7

5,9

Subs

idie

r m

v....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

53 1

3054

588

57 6

7860

452

63 7

642,

75,

74,

85,

5St

ønad

er ti

l hus

hold

ning

er...

......

......

......

......

......

......

......

......

459

926

473

062

484

969

501

300

524

251

2,9

2,5

3,4

4,6

Ove

rfør

inge

r til

idee

lle o

rgan

isas

jone

r....

......

......

......

......

...33

078

37 2

7138

886

40 7

8042

328

12,7

4,3

4,9

3,8

Ove

rfør

inge

r in

nen

offe

ntlig

forv

altn

ing

......

......

......

......

....

228

516

243

702

248

846

255

602

262

816

6,6

2,1

2,7

2,8

Lønn

skos

tnad

er...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

208

954

217

890

227

866

236

425

247

504

4,3

4,6

3,8

4,7

Prod

uktin

nsat

s....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.11

7 32

312

4 02

912

8 29

313

5 29

514

3 82

95,

73,

45,

56,

3Pr

oduk

tkjø

p til

hus

hold

ning

er...

......

......

......

......

......

......

......

47 8

3447

687

48 2

0351

123

53 3

88-0

,31,

16,

14,

4B

rutt

oinv

este

ring

er i

fast

rea

lkap

ital..

......

......

......

......

......

...95

207

104

118

113

837

119

491

123

201

9,4

9,3

5,0

3,1

Net

to k

jøp

av to

mte

r og

gru

nn...

......

......

......

......

......

......

......

138

1 20

51

091

-4 1

68-7

718

--

--

Kap

italo

verf

ørin

ger.

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..3

155

3 53

75

077

6 16

46

449

12,1

43,5

21,4

4,6

C.

Net

tofin

ansi

nves

teri

ng (

A-B

)....

......

......

......

......

......

......

......

.13

7 95

117

6 90

430

8 44

726

6 99

027

6 52

828

,274

,4-1

3,4

3,6

Mem

o: Kon

sum

i st

atsf

orva

ltnin

gen

......

......

......

......

......

......

......

......

384

255

401

304

416

987

437

323

463

044

4,4

3,9

4,9

5,9


1 St

atis

tisk

sent

ralb

yrå

publ

iser

te n

ye ta

ll fo

r of

fent

lige

finan

ser

den

20. s

epte

mbe

r 20

19, e

tter

at d

et v

ar s

att s

lutt

stre

k fo

r ar

beid

et m

ed a

nsla

g fo

r di

sse

områ

dene

til n

asjo

nalb

udsj

ette

t. R

evis

jo-

nene

i SS

Bs

talls

erie

r fo

r of

fent

lig fo

rval

tnin

gs in

ntek

ter

og u

tgift

er e

r de

rfor

ikke

inna

rbei

det i

Nas

jona

lbud

sjet

tet 2

020.

Kild

er: S

tatis

tisk

sent

ralb

yrå

og F

inan

sdep

arte

men

tet.

Tab

ell 3

.10

Ko

mm

un

efo

rval

tnin

gen

s in

nte

kter

og

utg

ifter

.1 Bo

kfø

rte

verd

ier

i mill

. kro

ner

og

pro

sen

tvis

en

dri

ng

fra

året

før

Mill

. kro

ner

Pros

entv

is e

ndri

ng fr

a år

et fø

r

2016

2017

2018

2019

2020

2017

2018

2019

2020

A.

Tota

le in

ntek

ter.

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.51

1 46

753

6 91

655

8 03

657

8 49

759

2 97

95,

03,

93,

72,

5

Form

uesi

nnte

kter

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

17 0

7116

486

19 9

7423

798

23 8

16-3

,421

,219

,10,

1

Skat

tein

ntek

ter.

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..19

4 16

520

3 16

921

0 87

821

8 83

022

2 99

04,

63,

83,

81,

9

Skat

t på

innt

ekt o

g fo

rmue

......

......

......

......

......

......

......

......

..18

1 19

918

8 93

319

5 98

720

3 60

020

7 70

04,

33,

73,

92,

0

Prod

uksj

onss

katte

r....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

12 9

6614

236

14 8

9115

230

15 2

909,

84,

62,

30,

4

Ove

rfør

inge

r fr

a st

atsf

orva

ltnin

gen

......

......

......

......

......

.....

229

582

244

397

250

883

256

602

263

816

6,5

2,7

2,3

2,8

Geb

yrin

ntek

ter

mv.

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..64

878

67 7

5070

163

72 7

6875

524

4,4

3,6

3,7

3,8

And

re o

verf

ørin

ger.

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.5

771

5 11

46

138

6 49

86

834

-11,

420

,05,

95,

2

B.

Tota

le u

tgift

er...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..52

5 04

955

0 33

057

9 03

059

9 55

461

9 28

74,

85,

23,

53,

3

Ren

teut

gifte

r....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

...9

354

8 86

39

073

10 2

7311

538

-5,2

2,4

13,2

12,3

Ove

rfør

inge

r til

pri

vate

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..48

604

51 5

1753

702

55 4

8257

293

6,0

4,2

3,3

3,3

Ove

rfør

inge

r til

sta

tsfo

rval

tnin

gen

......

......

......

......

......

......

3 02

02

922

2 74

83

160

3 29

2-3

,2-6

,015

,04,

2

Lønn

skos

tnad

er...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

268

855

281

466

295

414

306

540

317

711

4,7

5,0

3,8

3,6

Prod

uktin

nsat

s...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

98 7

2810

6 22

410

9 89

711

3 20

811

5 47

27,

63,

53,

02,

0

Prod

uktk

jøp

til h

usho

ldni

nger

......

......

......

......

......

......

......

..27

502

28 7

4130

256

31 2

5932

323

4,5

5,3

3,3

3,4

Bru

ttoi

nves

teri

nger

i fa

st r

ealk

apita

l....

......

......

......

......

.....

70 3

0071

652

78 8

2681

033

83 0

591,

910

,02,

82,

5

Net

to k

jøp

av to

mte

r og

gru

nn...

......

......

......

......

......

......

....

-2 3

77-2

018

-1 5

75-2

100

-2 1

00-

--

-

And

re k

apita

love

rfør

inge

r....

......

......

......

......

......

......

......

.....

1 06

396

368

970

070

0-9

,4-2

8,5

1,6

0,0

C.

Net

tofin

ansi

nves

teri

ng (

A-B

) ...

......

......

......

......

......

......

......

-13

582

-13

414

-20

994

-21

057

-26

308

--

--

Mem

o: Kon

sum

i ko

mm

unef

orva

ltnin

gen

......

......

......

......

......

......

.37

5 21

339

6 18

841

5 41

643

0 89

744

5 19

35,

64,

93,

73,

3




Tabell 3.11 Påløpte skatte- og avgiftsinntekter til offentlig forvaltning.1 Mill. kroner

2016 2017 2018 2019 2020

Påløpte skatter i alt, statsforvaltningen .............. 1 012 877 1 078 285 1 198 775 1 218 834 1 281 121

Skatt på inntekt, formue og kapital...................... 302 959 341 311 423 478 415 855 444 095

Ordinær inntekts- og formuesskatt (ekskl. oljeutvinning)........................................ 47 126 57 121 72 990 83 376 87 079

Skatt på inntekt ved utvinning av petroleum.. 39 335 79 132 151 200 129 500 135 200

Fellesskatt .......................................................... 201 981 187 346 182 059 182 268 200 599

Finansskatt......................................................... - 2 547 3 411 4 487 4 648

Annen skatt på inntekt, formue og kapital...... 14 517 15 165 13 818 16 224 16 569

Produksjonsskatter ............................................... 378 431 395 338 418 284 428 183 445 605

Merverdiavgift................................................... 269 215 282 784 300 005 313 462 329 859

Avgifter på oljeutvinning .................................. 6 513 6 128 6 973 7 300 7 700

Andre produksjonsskatter................................ 102 703 106 427 111 306 107 421 108 046

Trygde- og pensjonspremier................................ 331 486 341 635 357 013 374 796 391 420

Fra arbeidstakere .............................................. 137 633 139 463 144 983 150 528 157 268

Fra arbeidsgivere .............................................. 193 853 202 172 212 030 224 267 234 152

Påløpte skatter, kommuner og fylkeskommuner ... 195 419 203 570 214 214 218 525 222 854

Skatt på inntekt og formue ................................... 182 453 189 334 199 323 203 295 207 564

Produksjonsskatter ............................................... 12 966 14 236 14 891 15 230 15 290

Påløpte skatte- og avgiftsinntekter offentlig forvaltning.......................................................... 1 208 296 1 281 855 1 412 989 1 437 359 1 503 975

Skatter som andel av BNP.................................... 38,7 38,8 40,0 39,4 39,4

Skatter utenom petroleumsvirksomhet. Prosent av BNP for Fastlands-Norge .................. 42,9 42,8 43,2 42,6 42,5



2 Eksklusive fordringer og gjeld knyttet til skatter og avgifter.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 3.12 Finanspolitiske indikatorer1

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Statsbudsjettet

Samlet overskudd på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner ............... 359,8 311,7 225,0 113,0 148,6 257,4 242,3 255,2

Oljekorrigert overskudd. Mrd. kroner ......... -116,5 -160,0 -185,3 -208,4 -222,8 -218,5 -232,7 -241,1

Strukturelt overskudd. Mrd. kroner ............. -126,3 -151,4 -175,8 -203,2 -218,3 -214,1 -239,0 -243,6

Strukturelt overskudd. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge ..................... -5,3 -6,0 -6,7 -7,4 -7,7 -7,2 -7,8 -7,6

Underliggende reell vekst i statsbudsjettets utgifter. Prosentvis endring fra året før......... 2,5 3,1 2,8 2,6 1,9 0,7 2,0 0,8

Utgiftsdeflator statsbudsjettet ........................ 3,3 3,0 2,3 2,5 2,1 2,9 2,9 3,0

Offentlig forvaltning

Nettofinansinvestering. Mrd. kroner ............ 331,3 275,3 188,9 125,2 163,5 288,7 245,0 249,4

Nettofinansinvestering. Prosent av BNP ...... 10,8 8,8 6,1 4,0 5,0 8,2 6,8 6,6

Nettofinansinvestering utenom petroleums-virksomhet. Prosent av BNP Fastlands-Norge -5,5 -6,8 -7,1 -7,3 -8,0 -7,6 -7,6 -7,6

Påløpte skatter. Prosent av BNP .................... 39,9 38,9 38,5 39,0 38,9 40,0 40,0 39,8

Påløpte skatter utenom petroleums-virksomhet. Prosent av BNP for Fastlands-Norge 43,0 42,4 42,9 43,2 42,9 43,2 42,5 42,1

Offentlige utgifter. Prosent av BNP .............. 44,0 45,8 48,8 51,1 50,1 48,8 49,7 49,2

Offentlige utgifter. Prosent av BNP for Fastlands-Norge .............................................. 55,9 56,8 58,1 58,8 59,1 59,3 58,4 57,6

Offentlig forvaltnings nettofordringer. Prosent av BNP2 ............................................. 201,3 243,9 280,6 286,5 304,2 275,7 305,4 303,7

Markedsverdien av Statens pensjonsfond. Prosent av BNP ............................................... 169,2 210,5 245,9 249,2 264,7 240,2 271,4 271,3

Offentlig gjeld. Prosent av BNP..................... 29,6 27,2 31,8 35,5 36,1 39,4 39,0 -

Offentlig gjeld eksklusive Statens pensjonsfond. Prosent av BNP....................... 25,4 25,4 25,5 27,4 27,2 28,2 28,0 -


1 Innenfor det økonomiske opplegget for kommuneøkonomien. Ved beregning av inntektsvekst er det korrigert for oppga-veendringer.

2 Eksklusive fordringer og gjeld knyttet til skatter og avgifter.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.


Tabell 3.13 Indikatorer for kommuneøkonomien

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Kommunalt konsum. Pst. av BNP for Fastlands-Norge ...................................................... 13,5 13,6 13,8 13,9 14,2 14,3 14,1 13,8

Inntekter i kommunesektoren. Pst. av BNP for Fastlands-Norge................................................. 17,5 17,4 17,8 18,4 18,6 18,5 18,1 17,6

Utførte timeverk i kommunesektoren. Prosent av landet ..................................................... 15,8 15,7 15,8 16,1 16,3 16,4 16,2 16,0

Sysselsatte personer i kommunesektoren. Prosent av landet ..................................................... 18,9 18,8 18,8 19,0 19,1 19,0 18,9 18,7

Inntekter i kommunesektoren, reell prosentvis endring fra året før1................................................. 1,3 1,4 3,8 2,8 1,9 0,6 1,0 -0,4

Kommunal deflator. Prosent endring .................... 3,9 3,1 2,4 2,6 2,4 3,1 3,0 3,1

Frie inntekter i prosent av samlede inntekter ...... 74,7 74,0 73,4 73,5 73,0 72,6 72,3 72,3

Frie inntekter, reell endring fra året før1 .............. 0,6 0,7 3,5 2,8 1,4 0,2 0,8 -0,9

Aktivitetsendring i pst. fra året før......................... 2,5 1,1 2,0 2,7 2,0 1,9 0,4 -

Brutto realinvesteringer i prosent av inntekter.... 13,2 13,4 13,5 14,2 13,8 14,6 14,6 14,6

Netto driftsreultat i prosent. Kommunekasser ... 2,9 1,3 3,0 4,0 3,6 2,6 - -

Netto driftsreultat i prosent. Kommunekonsern 3,3 1,5 3,2 4,2 3,9 2,7 - -

Nettofinansinvesteringer. Prosent av inntekter ... -5,1 -5,6 -3,2 -2,7 -2,6 -3,9 -3,7 -4,6

Netto gjeld. Prosent av inntekter2 ......................... 30,9 32,6 30,9 29,1 26,6 31,8 - -

Netto gjeld uten pensjonsreserver. Pst av inntekter ................................................................... 43,3 47,8 47,8 47,6 48,0 50,8 - -

Tabell 3.14 Inntekter og utgifter i Statens pensjonsfond utland. Mill. kroner

2018 2019 2020

Inntekter ................................................................................ 468 133 466 671 487 451

– Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet .............. 250 959 238 271 244 951

– Renteinntekter og utbytte mv ........................................... 217 174 228 400 242 500

Utgifter ................................................................................... 225 514 232 714 241 084

– Overføring til statskassen.................................................. 225 514 232 714 241 084

Overskudd i Statens pensjonsfond utland .......................... 242 619 233 957 246 367

Kapital i fondet pr. 31.12 målt til markedsverdi.................. 8 243 409 9 500 029 9 984 663



Tabell 3.15 Statsbudsjettets inntekter og utgifter. Mill. kroner

2018 2019 2020

A Inntekter utenom overføringer fra Statens pensjonsfond utland. 1 350 591 1 387 202 1 446 428

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet............................................... 273 513 266 271 272 951

Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomhet ............................... 117 287 132 901 139 901

Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet ................................... 156 226 133 370 133 050

– Driftsresultat i statlig petroleumsvirksomhet ............................. 114 510 90 900 87 200

– Renteinntekter ............................................................................... 3 096 2 800 2 600

– Tilbakeføring av kapitalinnskudd................................................. 23 636 20 200 22 900

– Andre petroleumsinntekter........................................................... 14 984 19 470 20 350

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet ...................................... 1 077 078 1 120 931 1 173 477

Skatter fra Fastlands-Norge ............................................................. 986 440 1 030 715 1 084 779

– Skatt på inntekt, formue og kapital .............................................. 582 341 612 815 650 240

– Produksjonsavgifter....................................................................... 404 099 417 900 434 539

Overført fra Norges Bank................................................................ 14 333 14 798 13 900

Renteinntekter................................................................................... 14 409 14 999 13 982

Andre inntekter ................................................................................. 61 896 60 418 60 816

B.1 Utgifter ekskl. overføringer til Statens pensjonsfond utland ....... 1 318 145 1 381 645 1 442 561

B.1 Utgifter til statlig petroleumsvirksomhet ....................................... 22 555 28 000 28 000

– Investeringer i statlig petroleumsvirksomhet............................. 22 555 28 000 28 000

– Andre utgifter i statlig petroleumsvirksomhet............................ 0 0 0

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet......................................... 1 295 590 1 353 645 1 414 561

Kjøp av varer og tjenester ................................................................ 218 699 227 032 232 452

– Sivile formål .................................................................................... 162 389 167 720 171 825

– Forsvarsformål ............................................................................... 56 309 59 311 60 627

Overføringer ..................................................................................... 1 076 892 1 126 613 1 182 109

– Til kommuneforvaltningen .......................................................... 238 000 244 200 251 027

– Renteutgifter................................................................................... 10 675 10 041 10 202

– Til private og utlandet.................................................................... 828 217 872 372 920 880

C.1 Overskudd før overføringer til Statens pensjonsfond utland ....... 32 446 5 557 3 867

– Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet.......................... 250 959 238 271 244 951

C.2 Oljekorrigert overskudd .................................................................. -218 513 -232 714 -241 084

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland ................................... 225 514 232 714 241 084

C.3 = Overskudd før lånetransaksjoner ................................................ 7 001 0 0

D. Lånetransaksjoner, netto .................................................................. -56 120 73 878 10 113

1 Utlån ............................................................................................... -100 019 9 777 10 113

2 Gjeldsavdrag................................................................................... 43 899 64 101 0

E.1 Finansieringsbehov (D−C.3) ........................................................... -63 122 73 878 10 113


Tab

ell 3

.16

Stat

ens

bal

anse

sid

en 1

990.

Mrd

. kro

ner

1

1990

1995

2000

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Eie

ndel

er39

646

993

72

044

2 61

42

889

3 25

73

983

4 47

84

610

5 15

26

403

7 76

98

844

9 02

610

061

9 76

7

60. K

onta

ntbe

hold

ning

9893

8511

016

014

814

713

813

782

131

8911

610

114

716

218

8

61. S

pesi

elle

beh

oldn

inge

r, fo

rsik

ring

er m

v.2

842

11

418

1 90

82

154

2 40

42

887

3 32

13

543

4 07

65

308

6 62

67

671

7 73

68

743

8 50

4

hvor

av:

Stat

ens

pens

jons

fond

ut

land

02

387

1 39

01

783

2 01

82

280

2 64

23

081

3 30

83

825

5 03

26

431

7 46

17

510

8 48

48

243

Stat

ens

pens

jons

fond

N

orge

00

1212

107

117

8811

713

512

914

516

818

619

821

224

023

9

62. V

erdi

papi

r9

1153

9393

9715

936

536

430

127

722

615

015

115

717

617

9

hvor

av:

Obl

igas

jone

r m

ed

fort

rinn

sret

t0

00

00

046

240

224

160

133

810

00

00

63. U

tlån

og u

test

åend

e kr

av14

518

219

122

222

723

825

527

430

533

238

744

548

948

148

747

948

1

hvor

av:

Utlå

n til

sta

tsba

nken

e14

015

317

019

219

620

321

322

523

825

026

528

530

031

432

533

935

3

64. O

rdin

ære

fond

00

851

6788

9712

213

213

355

7710

615

119

719

612

9

65. F

orsk

udd

11

11

11

20

00

00

00

00

0

66. K

apita

l i s

tats

bank

ene

68

32

11

13

33

11

11

11

1

68. F

ast k

apita

l i s

tats

virk

som

-he

tene

128

168

176

148

155

160

165

180

185

190

197

213

227

233

233

238

239

hvor

av:

SDØ

E55

113

151

129

134

139

143

151

154

158

163

176

193

193

192

195

193

69. E

genb

ehol

dnin

g st

atsp

apir

er0

00

1415

1441

3648

4145

6064

6882

7859

70–7

2. M

ello

mvæ

rend

er8

60

-10

-7-9

-5-7

-6-4

-2-4

-1-3

-4-3

-5

77. O

verk

urs/

unde

rkur

s st

atsp

apir

er0

-30

-4-3

-3-2

-1-1

-3-7

-8-9

-10

-10

-9 -7

78. K

urs

og tr

yggi

ngse

lem

ent

0-5

-10

00

-5-1

3-1

0-8

-7-4

00

00

0


1B

alan

sen

ved

utga

ngen

av

det e

nkel

te å

r. K

omm

enta

rer

til u

tvik

linge

n i e

nkel

tpos

ter

finne

s i d

e år

lige

stat

sreg

nska

pene

.2

Folk

etry

gdfo

ndet

s ko

ntol

ån ti

l sta

ten

ble

avvi

klet

i 20

06. T

idss

erie

n er

kor

rige

rt fo

r de

tte.

Kild

e: F

inan

sdep

arte

men

tet.

Tab

ell 3

.16

fort

s.

1990

1995

2000

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

For

plik

tels

er o

g eg

enka

pita

l39

646

993

72

044

2 61

42

889

3 25

73

983

4 47

84

610

5 15

26

403

7 76

98

844

9 02

610

061

9 76

7

80. S

tats

gjel

den

165

291

286

334

269

265

350

628

653

557

617

604

485

483

516

522

524

81. K

onto

lån

fra

ordi

nære

fond

33

1056

7395

103

129

140

142

6486

116

162

208

208

141

82. V

irks

omhe

ter

med

sæ

rski

lte fu

llmak

ter

00

18

99

1010

1112

1314

1617

1819

20

84. D

epos

ita o

g av

setn

inge

r6

1316

718

1841

319

113

-16

-86

3-6

85. U

tste

dte

gjel

dsbr

ev,

grun

nfon

d st

atsb

anke

r4

00

00

00

00

00

00

00

00

87. O

verf

ørte

ubr

ukte

be

vilg

ning

er7

159

710

97

1211

4413

1412

1114

1517

99. A

vslu

tnin

gsko

nto

(ege

nkap

ital)

211

147

615

1 63

12

235

2 49

22

747

3 17

23

654

3 85

34

432

5 68

57

133

8 18

08

266

9 29

49

072

Mem

o:

Ege

nkap

ital u

teno

m S

tate

ns

pens

jons

fond

209

139

206

215

330

342

347

390

439

416

462

485

517

521

544

570

589

Kor

rige

rt fo

r ko

ntol

ån2

211

178

285

326

345

356

379

413

439

416

462

485

517

521

544

570

589



Tabell 3.17 Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2019. Endringer i forhold til saldert budsjett. Mill. kroner

1

Saldertbudsjett

2

Endring

3

Revidertnasjonal-budsjett

4

Endring

5

Nasjonal-budsjettet

2020

6=5–1Memo:

Endringfra saldert

budsjett

A Inntekter utenom petroleumsinntekter ... 1 119 406 4 831 1 124 237 -3 306 1 120 931 1 525

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge... 1 032 098 2 507 1 034 605 -3 890 1 030 715 -1 383

Renteinntekter............................................ 15 051 -217 14 834 165 14 999 -52

Overføringer fra Norges Bank ................. 12 000 2 798 14 798 0 14 798 2 798

Andre inntekter .......................................... 60 256 -257 59 999 419 60 418 162

B Utgifter utenom petroleumsvirksomhet .. 1351 900 1 570 1 353 471 174 1 353 645 1 745

Renteutgifter ............................................... 10 570 -583 9 988 53 10 041 -529

Dagpenger .................................................. 10 338 -1 053 9 285 140 9 425 -913

Andre utgifter ............................................. 1330 992 3 206 1 334 198 -19 1 334 179 3 187

C Oljekorrigert overskudd (A-B)................. -232 494 3 260 -229 234 -3 480 -232 714 -220

D Kontantstrøm fra petroleums-virksomheten.............................................. 285 822 -22 950 262 872 -24 601 238 271 -47 551

E Avsetning til Statens pensjonsfond utland (C+D)........................................................... 53 328 -19 690 33 638 -28 081 5 557 -47 771

F Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond ............................... 225 700 3 700 229 400 7 300 236 700 11 000

G Samlet overskudd på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond (E+F)................. 279 028 -15 990 263 038 -20 781 242 257 -36 771


1 Statistisk sentralbyrå publiserte nye tall for offentlige finanser 20. september, etter at det var satt sluttstrek for arbeidet medanslag for disse områdene til nasjonalbudsjettet. Alle tall for offentlig konsum og bruttoinvesteringer i offentlig forvaltning erbasert på nasjonalregnskapstall publisert 29. august.

2 Utenom lagerendring.3 Beregningsmessig forutsetning basert på terminpriser i september.4 Positivt tall angir svakere krone.5 Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt. Indikatoren tar ikke hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kan ha

ulik betydning for aktiviteten i økonomien.Kilder: ICE, Macrobond, Nav, Reuters, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 3.18 Nøkkeltall Nasjonalbudsjettet 2020. Prosentvis volumendring fra året før der ikke annet er angitt

2018 2019 2020 2021

Realøkonomien

Privat konsum.................................................................................... 1,9 1,8 2,7 2,9

Offentlig konsum1............................................................................. 1,2 1,6 1,7 ..

Bruttoinvestering i fast kapital ....................................................... 2,8 6,1 1,2 -0,5

Herav: Offentlig forvaltning1 .......................................................... 6,8 1,3 0,3 ..

Oljeutvinning og rørtransport ............................................. 1,9 17,8 -3,5 -10,4

Etterspørsel fra Fastlands-Norge2 .................................................. 2,0 2,1 2,2 2,2

Eksport............................................................................................... -0,2 2,3 7,3 3,5

Herav: Varer fra Fastlands-Norge.................................................... 2,0 5,6 5,0 5,1

Import ................................................................................................ 1,9 5,4 1,8 1,3

Bruttonasjonalprodukt ..................................................................... 1,3 1,8 3,8 2,3

Herav: Fastlands-Norge.................................................................... 2,2 2,7 2,5 2,0

Arbeidsmarkedet

Sysselsetting, vekst i personer ........................................................ 1,6 1,6 1,0 0,6

Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå) ................................................... 3,8 3,5 3,4 3,4

Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)........................................... 2,5 2,2 2,1 2,1

Priser og lønninger. Prosentvis endring fra året før

Årslønn .............................................................................................. 2,8 3,2 3,6 ..

KPI ...................................................................................................... 2,7 2,3 1,9 1,8

KPI-JAE ............................................................................................. 1,6 2,4 2,2 2,0

Råoljepris, kroner per fat (løpende priser) .................................... 582 538 476 474

Rente og valutakurs

Tremåneders pengemarkedsrente, pst.3 ....................................... 1,1 1,6 1,7 1,5

Importveid kursindeks, årlig endring i pst.4 .................................. 0,1 2,0 0,5 0,0

Nøkkeltall for statsbudsjettet:

Oljekorrigert underskudd, mrd. kroner......................................... 218,5 232,7 241,1 ..

Strukturelt oljekorrigert underskudd, mrd. kroner...................... 214,1 239,0 243,6 ..

Prosent av fondskapitalen ................................................................ 2,5 2,9 2,6 ..

Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge.......................................... 7,2 7,8 7,6 ..

Budsjettimpuls, prosentenheter5 .................................................... -0,4 0,5 -0,2 ..

Reell, underliggende utgiftsvekst, pst............................................. 0,7 2,0 0,8 ..

Meld. St. 1(2019 – 2020)


Meld

. St. 1 (2

01

9 – 2

02

0)



02

0

Bestilling av publikasjoner

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonwww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Anagram DesignFoto: Getty Images og Colourbox

Trykk: 07 Media AS – 10/2019

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

meld. st. 1 (2019–2020)...kedet vært høy, med mange solgte boliger og mange boliger til salgs....

Documents