rådmannens forslag datert 29.08webhotel3.gisline.no/gislineplanarkiv/0534/kp2017... ·...

Mal-dato: 06.04.14

Kommuneplanens arealdel

Konsekvensutredning

Rådmannens forslag – datert 29.08.2017

Kommuneplanens arealdel Dato: Saks-nr.:

- Planutvalget: 25.11.2015 PLU 37/15

- Planutvalget: 09.03.2016 PLU 5/16

- Kommunestyret: 31.03.2016 KST 32/16

- Planutvalget: 06.09.2017 PLU xx/17

- Kommunestyret: 20.09.2017 KST xx/17

Kommuneplanens arealdel – Planbeskrivelse 2

Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: 61 33 84 00 Internett: www.gran.kommune.no E-post: [email protected] Telefaks: 61 33 85 74

INNHOLDSFORTEGNELSE:

1. INNLEDNING ................................................................................................................................................... 3

2. KONSEKVENSUTREDNING AV KONKRETE FORSLAG I AREALDELEN ..... ..3

2.1 GENERELLE VURDERINGER…………………………………………..……….…..…….…….…………….3

2.1.1 Konsekvensutredning…………………………………………………..…………….………………….......3

2.2 METODIKK FOR KONSEKVENSUTREDNINGENE……………………………..………………………3

2.2.1 Konkrete temaer for konsekvensutredningen……..………………………………….………….4 2.2.2 Oversiktskart over nye utbyggingsområder………..………………….……….………………….6

2.3 KONSEKVENSUTREDNING NYE UTBYGGSOMRÅDER………………………….………..………7 2.3.1 Boligområde Gullerudvika………..…………………………………………………….………..………..7 2.3.2 Boligområde Julibakka………………..……………………………………………….………..…...…...10 2.3.3 Boligområde Bilden…………..………………………………………………….…………….…………….13 2.3.4 Boligområde Ringstad………..…………..………………………..…………………..……….…..…….16 2.3.5 Boligområde Geitryggen øst………………………………………………………….…….…….….….19 2.3.6 Boliområde Lauvlia Øst……………………………………….…………………………….…….……….22

2.4 EKSISTERENDE BOLIGER OG FRITIDSBOLIGER I LNF-OMRÅDENE …..…………………..25 2.4.1 Forslag til endringer i bestemmelsenes kap. 4: Landbruks-, natur- og friluftsområder……………………………………………………………………………………………………………29



1. INNLEDNING

Dette dokumentet er en del av rådmannens forslag til kommuneplanens arealdel, og er tilknyttet forslaget til planbeskrivelse, datert 29. august 2017. Opplysninger om kommuneplanens arealdel og planprosessen framgår av denne planbeskrivelsen og rådmannens saksframlegg.

2. KONSEKVENSUTREDNING AV KONKRETE

FORSLAG I AREALDELEN

2.1 GENERELLE VURDERINGER

2.1.1 Konsekvensutredning:

PBL § 4-2 – Planbeskrivelse og konsekvensutredning: Ved offentlig ettersyn skal det foreligge en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn.

Forslaget til kommuneplanens arealdel er vurdert i forhold til konsekvensutredningsforskriftens § 3 og § 4. I og med at det i liten grad er tatt inn nye forslag utbyggingsområder omfatter det alt vesentlige av planforslaget ikke tiltak nevnt i vedlegg 1 eller 2.

Planbeskrivelsens kap. 4.1.1 og kap. 4.2 omhandler hhv. forslag om å ta utbyggingsområder ut av kommuneplanens arealdel og forslag om å ikke ta innkomne forslag inn i planen. Ingen av disse forslagene krever konsekvensutredning. Men det er viktig å presisere at grunneiere og andre som har synspunkter på forslagene kan uttale seg om dette ved høring og offentlig ettersyn. De delene av forslaget til kommuneplanens arealdel som omfattes av konsekvensutrednings-forskriften er behandlet i kap. 2.3 og 2.4, jfr. omtale og oppsummering i planbeskrivelsens kap. 4.2.1 – 4.2.10.

Øvrige forslag til mindre endringer og justeringer på plankartet er omtalt i planbeskrivelsens kap. 4.3 og endringer og justeringer i bestemmelsene og retningslinjene er omtalt i kap. 4.4. Disse forslagene anses heller ikke å ha vesentlig virkning for miljø eller samfunn og etter kommunens vurdering vil forslagene derfor ikke kreve konsekvensutredning.

2.2 METODIKK FOR KONSEKVENSUTREDNINGENE

I denne konsekvensutredningen er det bare noen få konkrete utbyggingsområder som skal konsekvensutredes, jfr. pkt. 4.2.1 – 4.2.10 i planbeskrivelsen:

Boligområde Gullerudvika Boligområde Julibakka Boligområde Bilden Boligområde Ringstad Boligområde Geitryggen Øst Boligområde Lauvlia Øst



Administrasjonen har på denne bakgrunn tatt utgangspunkt i et utvalg av konkrete faglige temaer, basert på en foreløpig vurdering av hva som er de viktigste problemstillingene i disse områdene:

Landbruk

Kulturlandskap

Naturmangfold

Kulturminner

Samfunnssikkerhet

Samordnet areal- og transportplanlegging

Et moment som må veies opp mot disse faglige temaene er det tydelige ønsket i Gran om å tilrettelegge for spredt boligbygging og boligfelt I grendene. Dette har bl.a. kommet til uttrykk gjennom følgende vedtak I planutvalgets møte 25.11.2015:

Hensynet til trivsel og valgfrihet tilsier et variert utbyggingsmønster.

Byggeområder bør gjøres tilgjengelig i hele kommunen, både sentralt og mindre sentralt, både leiligheter og eneboliger.

Gran skal fortsatt ha stor grad av spredt bosetting og boligbygging.

Hensynet til en forsvarlig arealdisponering (jordvern vurdert etter bonitet og arondering, kulturlandskap mm.) klima- og energihensyn gjennom samordnetareal- og transportplan må ivaretas

Analysen av de konkrete utbyggingsforslagene (kap. 2.3.1 – 2.3.6) omfatter også en kort presentasjon av noen fakta, kartpresentasjon av forslaget og et oversiktskart som viser de fire områdene.

I tillegg er det gjennomført en konsekvensutredning av den måten Gran kommune har foreslått å markere eksisterende boliger og fritidsboliger i LNF-områdene på, se kap. 2.4, med samme tematiske inndelingen som i kap. 2.3.

I konsekvensutredninger benyttes ofte en tallskala eller pluss- og minustegn, med f.eks. inntil 3 plusstegn og inntil 3 minustegn. På grunn av den oversiktlige situasjonen med så få områder og temaer har vi i denne vurderingen valgt å ikke tallfeste konsekvensene, men beskrive dem og trekke konklusjoner i form av en anbefaling ut ifra dette.

Konsekvensutredningen baserer seg på eksisterende og kjent dokumentasjon. Dette er offentlige opplysninger fra bl.a. kommunens webkart, Naturbasen, Artsdatabanken og NIBIO (Skog og landskap). I tillegg har kommuneadministrasjonens fagfolk bidratt med faglige vurderinger og faglig skjønn, basert på erfaringer fra saksbehandling, andre faglige utredninger m.m.

2.2.1 Konkrete temaer for konsekvensutredningen

Jordvern:

Gran kommune har mye verdifull dyrka mark, og i arealplansaker i Gran er det vanlig at jordvern er et av de vanskeligste temaene. Som det er redegjort for i planbeskrivelsen har Gran kommune så store arealavklarte boligområder at det ikke er nødvendig å omdisponere flere områder til boligformål. Rådmannen mener at det er spesielt viktig å vektlegge dette hensynet når det er snakk om omdisponering av dyrka mark, eller andre vesentlige arealkonflikter.



Rådmannen vil peke på Stortingets vedtak ved behandling av Prop 127 S (2014-2015) Innst. 56 S (2015-2016) som sier (vedtak 140):

Stortinget fastsetter det årlige målet for omdisponering av dyrket mark til 4.000 dekar. Stortinget ber regjeringen sørge for at målet nås gradvis innen 2020.

Stortinget ber også om (vedtak 141) at regjeringen gjennomfører flere tiltak, slik at målet for omdisponering av dyrket mark kan oppnås. Disse vedtakene er en tydelig innskjerping av jordvernpolitkkken i forhold til regjeringens opprinnelige mål for omdisponering av dyrket mark, som tidligere var satt til 6.000 dekar innen 2020.

Naturmangfold:

I henhold til naturmangfoldlovens § 7 skal alle saker som berører naturmangfoldet vurderes etter lovens §§ 8-12 og vurderingen skal fremgå av beslutningen. Det er foretatt søk i Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart, samt i kommunens databaser. Dersom en gjennom et slikt søk ikke finner utvalgte naturtyper, prioriterte (rødlista) arter eller inngrepsfrie områder eller naturtyper vil kravet til kunnskapsgrunnlag i forhold til tiltakets omfang være oppfylt, jf. § 8. Og dermed vil ikke naturmangfoldlovens § 9 (føre-var prinsippet) gjøre seg gjeldende.

Videre sier naturmangfoldlovens § 10 at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for, og dette er også vurdert for de aktuelle områdene. Dersom dette vurderes om ivaretatt, f.eks. ved at omkringliggende områder kan fungere som erstatningsbiotoper, vil ikke naturmangfoldloven § 11 (kostnadene ved miljøforringelse) og § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) gjøre seg gjeldende.

Samordnet areal- og transportplanlegging – og et politisk ønske om spredt boligbygging:

Klimahensyn og hensynet til samordnet areal- og transportplanlegging er temaer som ofte gir grunnlag for merknader og innsigelser fra statlige og fylkeskommunale fagmyndigheter. Det er en rekke utredninger, planer og retningslinjer der bakgrunnen for dette hensynet er dokumentert og vektlagt. Det som vurderes om mest aktuelt for oss i Gran er følgende planer og vedtak:

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (regjeringen 12. juni 2015)

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt ved kgl. res. av 26.september 2014

Regional planstrategi for Oppland 2012-2016

Regional plan for Hadeland, vedtatt av fylkestinget i februar 2015

Regional plan for attraktive byer og tettsteder (høringsutgave, vedtatt av fylkesutvalget i oktober 2015)

Det er viktig å merke seg at de klare signalene om at ny utbygging primært må lokaliseres nær tettsteder og kommunikasjonsknutepunkter er presisert i de nasjonale forventningene fra både den forrige regjeringen (2011) og den nåværende regjeringen (2015). Disse hensynene vil lett komme i konflikt med det tydelige politiske ønsket i Gran om å legge til rette for spredt boligbygging og mindre boligfelt i grendelagene i kommunen. Rådmannen mener at avveiingen mellom disse to hensynene er vanskelig, og denne er helt avgjørende for konklusjonen for de seks utbyggingsforslagene som er vurdert i det etterfølgende.



2.2.2 Oversiktskart over nye utbyggingsområder

Gullerudvika

Julibakka

Bilden

Ringstad

Lauvlia Øst

Geitryggen Øst



2.3 KONSEKVENSUTREDNING NYE UTBYGGINGSOMRÅDER

2.3.1 Boligområde Gullerudvika

Kartutsnitt foreslått boligområde Gullerudvika:

Planprosessen i forhold til dette forslaget om et nytt boligområde i Gullerudvika har vært slik:

Behandling av KPA våren 2015: Administrasjonen anbefalte at området ikke ble med I KPA,

med følgende begrunnelse:

Gran kommune har betydelige arealavklarte områder for boligformål.

Området ligger i sin helhet på dyrka mark, og administrasjonen vil fraråde omdisponering

av dyrka mark i dette området.

Det omsøkte området ligger langt fra skole (Bjørklund legges ned I 2016), barnehage og

sentumsfunsjoner og dette vil bety stor bilavhengighet.

Høringsforslag KPA mai – august 2015: Området var ikke med i planforslaget.

Behandling av KPA i planutvalget og kommunestyret mars 2016: Vedtak om at området skulle

tas inn i planen.

Høringsrunden høsten 2016: Innsigelse fra fylkesmannen i Oppland og Statens Vegvesen.



På denne bakgrunn er det foretatt følgende konsekvensutredning av området:

Generelt / fakta

Gnr. 33 bnr. 3, areal 6 dekar. Avstander langs bilveg: Brandbu sentrum (torget) 7,3 km, ny Brandbu barneskole 7,7 km. Det foreslåtte utbyggingsområdet ligger i LNF-område og i sin helhet på dyrka mark. Området grenser mot bebygde boligeiendommer i vest/sør. Arealet er slakt vestvendt og relativt flatt.

Landbruk

Størrelse/arealfordeling (Kilde: Gardskart fra NIBIO (Skog og landskap)): - Teigen er på totalt 6 daa, hvorav ca. 5,2 daa er dyrket mark. Den er en del av landbruks-eiendommen gnr. 33 bnr. 3, som totalt er på 352 daa, hvorav 132 daa er dyrket mark, i følge gardskart fra NIBIO. Arealet er omkranset av boligeiendommer i nord, vest og syd. I øst grenser teigen mot veg og boligeiendom. I henhold til NIBIO består ca. 2,3 daa av den dyrkede marka av svært god jordkvalitet og resten av god jordkvalitet. På den delen av teigen som karakteriseres som god jord, sier NIBIO at begrensede egenskaper er liten dybde til fast fjell. Når det gjelder driftstekniske begrensninger, så angis disse som ingen og moderate begrensninger, og sier at teigen er godt egnet til dyrking av korn, poteter og gras. I Landbruksplanen for Hadeland er arealet karakterisert som B-jord. Vurdering: I prinsippet er administrasjonen kritisk til å benytte dyrket mark til utbyggings-formål, og mener at dette vil være i strid mot Stortingets vedtak om skjerpet jordvern, se pkt. 2.1.2. Administrasjonen vil peke på at det på eiendommen og i skolekretsen, finnes alternative områder som kan benyttes, og som ikke berører dyrket eller dyrkbar mark. Slike arealer bør utbygges før en tar i bruk dyrket mark til utbyggingsformål. Vurdering: Forslaget er i konflikt med jordvernhensyn, og prinsippet i landbruksplanen om å ikke omdisponere B-jord. Ut ifra Stortingets jordvernvedtak bør området ikke bygges ut.

Kultur-landskap

Området ligger skjermet fra områdene rundt, også fra Randsfjorden – og en utbygging vurderes derfor ikke å innebære noen skjemmende inngrep i landskapet. Vurdering: Ikke vesentlige negative landskapskonssekvenser.

Natur- mangfold

Etter søk i Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart, samt i kommunens databaser, finner vi verken utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller inngrepsfrie områder innenfor det foreslåtte boligområdet. Innenfor området er det heller ikke registrert verken rødlista arter eller naturtyper. Kravet til kunnskapsgrunnlag i forhold til tiltakets omfang er dermed oppfylt, jf. naturmangfoldloven § 8. Dermed vil ikke føre-var prinsippet i § 9 gjøre seg gjeldende. Området ligger i sin helhet på dyrka mark, men kantvegetasjonen rundt kan bli berørt. En slik kantvegetasjon er av verdi for naturmangfoldet, men med god tilgang på erstatningsbiotoper i nærheten, anser man påvirkningen på økosystemet, dersom dette området blir avsatt til bolig, som liten. Dermed vil ikke naturmangfoldloven § 11 (kostnadene ved miljøforringelse) og § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) gjøre seg gjeldende i denne saken. Vurdering: Ikke vesentlige konflikter med naturmangfoldhensyn.

Kultur-minner

Det er ikke registrert fredede eller verneverdige kulturminner i dette området. Vurdering: Ingen konkrete hensyn som tilsier at området ikke skal kunne bebygges.

Samfunns-sikkerhet

Administrasjonen kjenner ikke til at det er problematiske grunnforhold e.l. i dette området, og det går ikke større bekker gjennom eller tett på området. Vurdering: Det er ikke grunn til å tro at området ikke kan bygges ut ved å ta vanlige hensyn til



byggegrunn og andre tekniske forutsetninger.

Samordnet areal- og transport-planlegging

Området ligger langt fra skole (Bjørklund skolekrets, senere nye Brandbu barneskole) og sentrumsfunksjoner (se oversikt over avstander ovenfor). Det er ikke gang- og sykkelveger i området, og det er lite sannsynlig at dette vil bli bygget ut i overskuelig framtid. Pga. avstander og trafikksikkerhet vil beboere i dette området være svært avhengige av å bruke privatbil til de fleste ærender og aktiviteter. Vurdering: Av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging kan det ikke anbefales å satse på videre boligbygging i området.

Mål om boligbygging i grendene:

I Gran er det et ønske om å legge til rette for spredt boligbygging og mindre boligfelt i grendelagene i kommunen. Vurdering: Det aktuelle utbyggingsforslaget vurderes som gunstig ut ifra en slik prioritering.

Oppsummering og konklusjon:

Den dyrka jorda er i dette tilfellet B-jord og dermed ikke av aller beste kvalitet: Men landbruks-kontoret påpeker at det både på eiendommen og i grenda ikke er vanskelig å finne alternative områder som kan bebygges uten å berøre dyrka eller dyrkbar mark (se vurdering ovenfor). Den samme grunneieren har et boligområde inne i kommuneplanens arealdel som ikke ligger på dyrka mark og som han nå har ønsket å ta ut av planen. Forslaget er altså i klar konflikt med jordvernhensyn, og med prinsippet i landbruksplanen om å ikke omdisponere B-jord. Ut ifra Stortingets jordvernvedtak bør området ikke bygges ut. Når det gjelder forholdet til kulturlandskap, naturmangfold og kulturminner kan ikke administrasjonen se at en utbygging av det foreslåtte området vil føre til så direkte og konkrete arealkonflikter i at dette gir vesentlige argumenter for å ikke anbefale området tatt inn i kommuneplanens arealdel. Dette området i Gullerudvika ligger langt fra skole og sentrumsfunksjoner og vil gjøre at beboerne blir svært avhengige av bruk av bil til de aller fleste gjøremål. Sett ut ifra ønsket om å redusere klimautslippene og oppnå en god samordnet areal- og transportplanlegging, jfr. retningslinjer fra statlig og regionalt hold, er det problematisk å legge ut nye arealer for boligbebyggelse i dette området. På den annen side ligger området i kort gangavstand til fylkesveg 34, med et relativt godt busstilbud.

Det avgjørende i denne saken blir hvordan en skal veie hensynet til jordvern, reduksjon av klimautslippene og en samordnet areal- og transportplanlegging opp imot det klare politiske ønsket i Gran kommune om å tilrettelegge for denne typen utbygging. På bakgrunn av tydelige politiske vedtak og signaler i denne saken vil administrasjonen etter nærmere vurdering ikke foreslå å ta utbyggingsforslaget i Gullerudvika ut av kommuneplanens arealdel.



2.3.2 Boligområde Julibakka

Kartutsnitt foreslått boligområde Julibakka:

Planprosessen i forhold til dette forslaget om et nytt boligområde i Julibakka har vært slik:




En stor del av området ligger på dyrka mark, og administrasjonen frarådet omdisponering

av dyrka mark i dette området når det ikke vurderes å være behov for flere boligområder.

Området ligger innenfor nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde, og en utbygging vil

innebære et synlig inngrep i dette området sett fra Røykenvik. Dette var det mye fokus på

i høringsuttalelsene fra regionale fagmyndigheter ved forrige revisjon av arealdelen.

Det omsøkte området ligger langt fra skole, barnehage og sentumsfunsjoner og dette vil

bety stor bilavhengighet.

Høringsforslag KPA mai – august 2015: Planutvalget vedtok å ta området med i planforslaget,

og administrasjonen foretok derfor en konsekvensutredning av området.

Fylkesmannen i Oppland fremmet innsigelse mot dette boligområdet i sin høringsuttalelse

datert 12. august 2015. Begrunnelsen for innsigelsen var jordvern og samordnet areal- og

transportplanlegging, samt landskapskonsekvenser av bygging I bratt terreng.


beholdes i planen.

Høringsrunden høsten 2016: Innsigelse fra fylkesmannen i Oppland.




Generelt / fakta

Gnr. 112 bnr. 2 – Areal 7,8 dekar – Avstander langs bilveg: Brandbu sentrum (torget) 3,2 km, ny Brandbu barneskole 3,6 km, (Fredheim skole 4,6 km) Det foreslåtte utbyggingsområdet ligger i LNF-område og innenfor hensynssone for nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde Granavollen – Tingelstad – Røykenvik. Området grenser mot et regulert boligområde i teigens sørvestre hjørne. Det er bebygde boligeiendommer nord og vest for området. Arealet er nordvendt og deler av det er bratt.

Landbruk

Størrelse/arealfordeling (Kilde: gardskart fra Skog og landskap): - Teigen er på totalt av 7,8 daa, den er delt i to av en privat veg og er en del av en større landbrukseiendom (112/2): Del 1, nord for vegen: 4,0 daa dyrket mark, 1,0 daa skog og 0,9 daa uproduktiv skog Del 2, sør for vegen: 0,6 daa dyrket mark og 0,5 daa skog Arealet er omkranset av boliger og veg. I henhold til Skog og landskaps Kilden består den dyrkede jord av mindre god jordkvalitet, som er tørkeutsatt, som følge av at det er et tynt jordlag over fjell. Deler av arealet er noe bratt og det er mindre god arrondering, da del 1 er delt av «en tunge» med uproduktiv skog. I Landbruksplanen for Hadeland er arealet karakterisert som B-jord. Vurdering: I prinsippet er administrasjonen kritisk til å benytte dyrket mark til utbyggingsformål. Dette arealet er imidlertid et lite areal som er omgitt av boliger og veg, det er dårlig arrondert og jorda er karakterisert som tørkesvak. Arealet vurderes derfor å være av mindre landbruksmessig betydning.

Kultur-landskap

Beliggenheten innenfor det nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområdet gjør at en skal være spesielt varsom med å omdisponere landbruksarealer til utbyggingsformål. Det aktuelle området vil være synlig fra store deler av Røykenvikområdet og Raassum-gutua/Egge. Men området er relativt lite, og sett fra Røykenvik vil de fleste oppleve at utbyggingsområdet faller naturlig sammen med det allerede utbygde området i Julibakka. Vurdering: Det foreslåtte utbyggingsområdet vil være lett synlig, men sette fra Røykenvik vil det allikevel kunne inngå som en naturlig del av det eksisterende boligmiljøet i Julibakka.

Natur- mangfold

Etter søk i Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart, samt i kommunens databaser, finner vi hverken utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller inngrepsfrie områder innenfor det foreslåtte boligområdet. Innenfor området er det heller ikke registrert rødlista arter eller naturtyper. Kravet til kunnskapsgrunnlag i forhold til tiltakets omfang er dermed oppfylt, jf. naturmangfoldloven § 8. Dermed vil ikke føre-var prinsippet i § 9 gjøre seg gjeldende. Området består i dag, i hovedsak av, dyrka mark og noen mindre skogsområder. Slike mindre skogteiger er viktige for naturmangfoldet, og er typiske områder som gradvis blir borte, ved at de bygges ned litt etter litt. En slik nedbygging er derfor uheldig, men slik området er i dag, finnes det areal i nærheten som kan fungere som en erstatning for området som går tapt. Naturmangfoldloven § 11 (kostnadene ved miljøforringelse) og § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) vil ikke gjøre seg gjeldende i denne saken. Vurdering: Ikke vesentlige konflikter med naturmangfoldhensyn.

Kultur-minner


Samfunns- sikkerhet

Administrasjonen kjenner ikke til at det er spesielt problematiske grunnforhold e.l. i dette området, og det går ikke større bekker gjennom eller tett på området. Deler av området er



imidlertid bratt, og sammen med en reguleringsplan må det legges fram god dokumentasjon på grunnforhold, overvannshåndtering m.m. Ut ifra kartgrunnlaget er det ikke grunn til å tro at området ikke kan bygges ut ved å ta vanlige hensyn til byggegrunn og andre tekniske forutsetninger. Vurdering: Det er ikke grunn til å tro at området ikke kan bygges ut ved å ta vanlige hensyn til byggegrunn og andre tekniske forutsetninger.


Området ligger langt fra skole (Solvang skolekrets, senere nye Brandbu barneskole) og sentrumsfunksjoner (se oversikt over avstander ovenfor). Det er ikke gang- og sykkelveger i området, og det er lite sannsynlig at dette vil bli bygget ut i overskuelig framtid. Pga. trafikksikkerhet og høydeforskjeller vil beboere i dette området være svært avhengige av å bruke privatbil til de fleste ærender og aktiviteter. Vurdering: Av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging kan det ikke anbefales å satse på videre boligbygging i Julibakka-området.



Oppsummering og konklusjon: Den dyrka jorda er i dette tilfellet ikke av beste kvalitet og er ikke gunstig arrondert (se vurdering ovenfor). Området ligger også slik at det vil være synlig fra Røykenvika, men området er lite og boligene vil kunne sees som en naturlig fortetting og mindre utvidelse av et eksisterende boligmiljø. Kommunens administrasjon kan ikke se at en utbygging av det foreslåtte området vil føre til så direkte og konkrete arealkonflikter i forhold til jordvern, kulturlandskap, naturmangfold eller kulturminner at dette i seg selv gir gode nok argumenter for å ikke anbefale området tatt inn i arealdelen. En utfordring ved dette området er avkjørselsforholdene fra fylkesvegen (jfr. uttalelse fra vegvesenet) kombinert med områdets helning og arrondering. Administrasjonen mener at området vil være krevende å bygge ut, og at neppe vil kunne bli mange tomter i området. Det som må vektlegges i denne saken er at Julibakka ligger langt fra skole, sentrumsfunksjoner og kollektivtrafikk. Området har dårlig kollektivtilbud og beboerne her vil bli svært avhengige av å bruke privatbil til nesten alle gjøremål. Dersom en tar utgangspunkt i ønsket om å redusere klimautslippene og oppnå en god samordnet areal- og transport-planlegging, jfr. retningslinjer fra statlig og regionalt hold, bør det ikke legges ut mer boligbebyggelse i dette området. På den annen side er dette et relativt lite område, som neppe vil inneholde så mange boenheter.

Det som blir avgjørende i denne saken blir hvordan en skal veie hensynet til reduksjon av klimautslippene og en samordnet areal- og transportplanlegging opp imot det politiske ønsket i Gran kommune om å tilrettelegge for denne typen utbygging. Ut ifra en samlet vurdering av alle de forholdene som er nevnt ovenfor har administrasjonen konkludert med å ikke anbefale at dette området beholdes i kommuneplanen.



2.3.3 Boligområde Bilden

Kartutsnitt foreslått boligområde ved Bilden (øverst i Julibakka):

Planprosessen i forhold til dette forslaget om et nytt boligområde øverst i Julibakka har vært slik:




Området ligger langt fra skole, tettstedsfunksjoner m.m. Det finnes ikke gang- og

sykkelveger eller kollektivtilbud I nærheten og fylkesvegen må regnes som trafikkfarlig

både nordover og sørover. Beboerne vil derfor være svært avhengig av privatbil.

I tidligere revisjoner av arealdelen har både dette området og andre områder i Julibakka

blitt vurdert. Ved to tidligere revisjoner har et skogareal rett vest for dette området (en

annen grunneier, og på vestsiden av fylkesvegen) vært vurdert og vedtatt ikke tatt med i

arealdelen.

Høringsforslag KPA mai – august 2015: Området var ikke med i planforslaget.


beholdes i planen.

Høringsrunden høsten 2016: Ikke noen innsigelse mot forslaget.




Generelt / fakta

Gnr. 111 bnr. 1 – Areal 24 dekar – Avstander langs bilveg: Brandbu sentrum (torget) 3,9 km, Fredheim skole 3,9 km, (ny Brandbu barneskole 4,3 km). Det foreslåtte utbyggingsområdet ligger i LNF-område og innenfor hensynssone for nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde Granavollen – Tingelstad – Røykenvik. Området grenser mot et utbygd boligområde langs teigens nordre grense. Arealet er nord-/nordvest-vendt og deler av det er svært bratt (høydeforskjell nordvest/sørøst ca 30 meter).

Landbruk

Størrelse/arealfordeling (Kilde: gardskart fra NIBIO (Skog og landskap): - Teigen er på totalt av 24 dekar og er en del av en større landbrukseiendom. Eiendommen gnr. 11 bnr. 1 består av totalt 468 daa, hvorav 320 daa er dyrket mark. Det omsøkte areal grenser i nord mot boligfelt, mot vest mot veg, mot sør mot søkers egen skog og mot øst mot nabo. Arealet består av skoggrunn av god bonitet, G17 og G20. NIBIOs gardskart viser at ca. 1,5 daa av arealet karakteriseres som dyrkbar mark. Flyfoto fra 2015 viser at skogen er avvirket på det meste av arealet, unntatt på ca. 6 daa. Ca. 6 daa består av ungskog, hogstklasse 2. Vurdering: Arealet består av skoggrunn av god bonitet og landbrukseiendommen avgir ca. 20 % av eget skogareal. Ut over dette har ikke administrasjonen landbruksmessige innvendinger mot at arealet avsettes til utbyggingsformål.

Kultur-landskap

Beliggenheten innenfor det nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområdet gjør at en skal være spesielt varsom med å omdisponere landbruksarealer til utbyggingsformål. Det aktuelle området vil være synlig fra store deler av Røykenvikområdet og Raassumgutua/Egge. Sett fra Røykenvik vil utbyggingsområdet oppleves som en utvidelse av det allerede utbygde området i Julibakka. Vurdering: Det foreslåtte utbyggingsområdet vil være synlig fra Røykenvik-/Raassum-området, spesielt dersom det må gjennomføres store terrenginngrep pga. veg og annen infrastruktur.

Natur- mangfold

Etter søk i Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart, samt i kommunens databaser, finner vi hverken utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller inngrepsfrie områder innenfor det foreslåtte boligområdet. Innenfor området er det heller ikke registrert hverken rødlista arter eller naturtyper. Langsmed vegen vest for området er det en forekomst med enghaugeskjegg (NT) i veikanten, og rett øst for området er det registrert lundmusserong (EN), blek korallsopp (NT), piggsporet kantarellbeger (VU), fiolgubbe (NT), grangråkjuke (NT), myrhauk (EN) og gulspurv (NT). De to fugleartene ble observert henholdsvis migrerende og furasjerende, ikke hekkende. I skogsområdet vest for veien er det en naturtyperegistrering av kalkskog. Kravet til kunnskapsgrunnlag i forhold til tiltakets omfang er dermed oppfylt, jf. naturmangfoldloven § 8. Dermed vil ikke føre-var prinsippet i § 9 gjøre seg gjeldende.

Området som nå foreslås til boligformål, er en del av et større, variert landskap, med dyrka mark og skogteiger av varierende størrelse, med et forholdsvis høyt biologisk mangfold. I så henseende vil en nedbygging av dette arealet være uheldig.

Allikevel er det i området som nå foreslås nedbygd, ikke gjort noen registreringer av særlig verdi, og området er kun en liten del av et større landskap. Kommunens vurdering er derfor at de biologiske kvalitetene i området vil ivaretas ved at arealene i området rundt, skjøttes på samme måte som i dag. Dermed vil ikke naturmangfoldloven § 11 (kostnadene ved miljøforringelse) og § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) gjøre seg gjeldende i denne saken. Vurdering: Ikke vesentlige konkrete konflikter med naturmangfoldhensyn, men forslaget innebærer et inngrep i et større variert landskap med til dels store biologiske verdier .



Kultur-minner


Samfunns- sikkerhet

Rådmannen kjenner ikke til at det er spesielt problematiske grunnforhold e.l. i dette området, og det går ikke større bekker gjennom eller tett på området. Deler av området er imidlertid svært bratt, med helning mellom 1:2 og 1:3. Rådmannen stiller spørsmålstegn ved hvordan en skal kunne løse adkomst og internt vegsystem i dette området, med en høydeforskjell på 30 meter, uten fare for ras m.m. og uten altfor store utgifter i infrastruktur. Sammen med en reguleringsplan må det legges fram en teknisk vurdering av utbygging i dette terrenget med god dokumentasjon på grunnforhold m.m. og en god teknisk plan (bl.a. veg). Vurdering: Det er grunn til å stille spørsmålstegn knyttet til om dette området kan bygges ut uten svært store investeringer og/eller svært omfattende landskapsinngrep. En redusert utbygging ville vært lettere å gjennomføre og tilpasse til områdets karakter.


Området ligger langt fra skole (Fredheim skolekrets) og sentrumsfunksjoner (se oversikt over avstander ovenfor). Det er ikke gang- og sykkelveger i området, og det er lite sannsynlig at dette vil bli bygget ut de næmeste åra. Pga. trafikksikkerhet og høydeforskjeller vil beboere i dette området være svært avhengige av å bruke privatbil til de fleste ærender og aktiviteter. Vurdering: Av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging kan det ikke anbefales å satse på videre boligbygging i Julibakka-området.



Oppsummering og konklusjon: Det foreslåtte arealet ligger i et område med en del registrerte naturmangfoldlokaliteter tett innpå, og et boligområde her vil være lett synlig fra Røykenvik. Kommunens administrasjon kan imidlertid ikke se at en utbygging av det foreslåtte området vil føre til så direkte og konkrete arealkonflikter i forhold til kulturlandskap, naturmangfold eller kulturminner at dette i seg selv gir gode nok argumenter for å ikke anbefale området tatt inn i arealdelen. Det som en kan være mer i tvil om er om det er mulig å gjennomføre en hensiktsmessig utbygging i dette bratte terrenget, uten fare for ras m.m., og uten altfor store investeringer i infrastruktur (spesielt veg). En redusert utbygging ville vært lettere å gjennomføre og tilpasse til områdets karakter.

Julibakka ligger langt fra skole, sentrumsfunksjoner og kollektivtrafikk, og beboerne her vil bli svært avhengige av å bruke privatbil til nesten alle gjøremål. Dersom en tar utgangspunkt i ønsket om å redusere klimautslippene og oppnå en god samordnet areal- og transportplanlegging, jfr. retningslinjer fra statlig og regionalt hold, bør det ikke legges ut mer boligbebyggelse i dette området. Det er da spesielt viktig å vurdere grundig om det er riktig å åpne et helt nytt og ganske stort område for utbygging.

Det som blir avgjørende i denne saken blir hvordan en skal veie hensynet til reduksjon av klimautslippene og en samordnet areal- og transportplanlegging opp imot det klare politiske ønsket i Gran kommune om å tilrettelegge for denne typen utbygging. På bakgrunn av politiske vedtak i denne saken og det at det ikke har kommet innsigelser ved høring, vil administrasjonen ikke anbefale å ta utbyggingsforslaget ut av kommuneplanens arealdel.



2.3.4 Boligområde Ringstad

Kartutsnitt foreslått boligområde ved Ringstad:

Dette forslaget er ikke foreslått av grunneier eller andre i løpet av planprosessen, men ble tatt opp ved den politiske behandlingen våren 2015. Forslaget var med i forrige runde med revisjon av kommuneplanens arealdel i 2009-2011. Den gang kom det innsigelse fra fylkesmannen pga. jordvernhensyn. Etter mekling gikk saken helt til Miljøverndepartementet, som avgjorde at innsigelsen ble tatt til følge og at boligområdet ikke ble med i kommuneplanens arealdel.

Behandling av KPA våren 2015: Området var ikke foreslått ved oppstaret av planrevisjonen og

var derfor ikke med I administrasjonen forslag til kommuneplanens arealdel.

Høringsforslag KPA mai – august 2015: Ved den politiske behandlingen ble det vedtatt å ta

området med i planforslaget. Administrasjonen foretok ikke noen nye konsekvensutredning

av området, men henviste til forrige runde med revisjon av kommuneplanens areadel .

Innsigelse: Fylkesmannen i Oppland varslet innsigelse mot forslaget i brev datert 12.08.2015,

bl.a. med henvisning til tidligere avgjørelse i Miljøverndepartementet.


beholdes i planen.

Høringsrunden høsten 2016: Innsigelse fra fylkesmannen i Oppland.




Generelt / fakta

Gnr. 272 bnr. 1 – Areal ca. 15,9 daa – Avstander langs bilveg: Trintom skole 1,6 km, Gran Ungdomsskole 2,4 km, Hadeland Videregående Skole 2,4 km, Gran sentrum (torget) 2,5 km. Det foreslåtte utbyggingsområdet ligger i LNF-område og mesteparten av området ligger på dyrket mark. Området grenser mot et regulert boligområde i sør og delvis mot øst. Langs nord og delvis øst er arealet avgrenset av en bekk og et sammenhegnde jordbruksområde. Mot vest grenser arealet delvis mot dyrket mark og delvis mot bekk. Arealet er vestvendt.

Landbruk

Størrelse/arealfordeling (Kilde: gardskart fra NIBIO (Skog og landskap): Arealet er totalt på ca.

15,9 daa. Arealet er avgrenset av bekk og boligfelt. Omsøkte areal er en del av landbruks-

eiendommen gnr. 272 bnr. 1, som totalt består av 349 daa, hvorav 94,8 daa er dyrket mark.

Av arealet er ca. 9,2 daa dyrket mark. Av den dyrkede marka karakteriserer NIBIO ca. 3 daa

som svært god jordkvalitet og resten, ca. 6,2 daa som mindre god jordkvalitet. NIBIOs kart over

begrensende egenskaper sier at det ikke er noen begrensninger på ca. 3 daa og at ca. 6,2 daa

har liten dybde til fjell. Tilsvarende for driftstekniske begrensninger: 3 daa uten begrensninger

og 6,2 daa med store begrensninger. Videre sier NIBIOs Kilden at 3 daa av arealet er godt

egnet til kornproduksjon og egnet til potetproduksjon. Det resterende, 6,2 daa er egnet til

kornproduksjon og dårlig egnet til potetproduksjon. Når det gjelder dyrking av gras, så er 7,8

daa godt egnet og 1,4 daa egnet. I landbruksplanen for Hadeland er arealet en del av et større

jordbruksområde som er karakterisert som B-jord.

Vurdering: I prinsippet er administrasjonen kritisk til å benytte dyrket mark til utbyggings-

formål, og mener at det er i strid mot Stortingets vedtak om skjerpet jordvern å legge ut dette

arealet til utbyggingsformål. Arealet er en del av et stort sammenhengende jordbruksområde.

Det er i dag en naturlig grense mellom jordbruksarealene nord for boligfeltet og boligfeltet,

langs gardsvegen til Huser. Ved å legge ut arealet til boligbygging, vil en øke presset på

omkringliggende arealer, når det gjelder omdisponering til utbyggingsformål. Videre vil en

peke på at det er utlagt store arealer til boligformål i Ringstadområdet, som ikke er utbygd.

Kultur-landskap

Områdets beliggenhet inntil et eldre boligområde (Ringstad) og relativt skjermet for innsyn fra områder litt unna, tilsier at en utbygging ikke vil gi de store landskapskonsekvensene. Dersom området skulle bli godkjent er det sannsynlig at det blir krevet en tett boligutbygging, med lavblokk, rekkehus e.l. Dette vil lokalt kunne gi en betydelig endring i utsyn og inntrykk, og oppfattes som et fremmedelement sammenlignet med eksisterende boligbebyggelse. Vurdering: Det foreslåtte utbyggingsområdet vil være mest synlig for nærområdet, men med et tett boligprosjekt vil lokalmijøet kunne oppfatte dette som et betydelig inngrep.

Natur- mangfold

Etter søk i Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart, samt i kommunens databaser, finner vi hverken utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller inngrepsfrie områder innenfor det foreslåtte boligområdet. Innenfor området er det heller ikke registrert rødlista arter eller naturtyper. Kravet til kunnskapsgrunnlag i forhold til tiltakets omfang er dermed oppfylt, jf. naturmangfoldloven § 8. Dermed vil ikke føre-var prinsippet i § 9 gjøre seg gjeldende.

Området består i dag i hovedsak av dyrka mark og et mindre skogsområde. Slike mindre skogteiger er viktige for naturmangfoldet, og er typiske områder som gradvis blir borte, ved at de bygges ned litt etter litt. En slik nedbygging er derfor uheldig, men slik området er i dag,



finnes det areal i nærheten som kan fungere som en erstatning for området som går tapt.

Området ligger innenfor nedslagsfeltet til en kalksjø (Jarenvatnet), som er en utvalgt naturtype. Naturmangfoldloven § 53 sier at det skal tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand unngås. Jarenvatnet er vurdert til å ha en svært viktig verdi, og er også et naturreservat med mange viktige biologiske kvaliteter. Det er derfor viktig at den ikke får tilført ytterligere næringsstoffer. Det planlagte området ligger i en avstand på ca. 1,3 km i luftlinje. Dersom nye boliger tilknyttes offentlig vann og avløp og overløpsvann behandles forsvarlig, vil kommunen vurdere det dithen, at påvirkningen av dette tiltaket vil være av liten betydning på kalksjøen. Naturmangfoldloven § 11 (kostnadene ved miljøforringelse) og § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) vil ikke gjøre seg gjeldende i denne saken.

Vurdering: Ikke vesentlige konflikter med naturmangfoldhensyn.

Kultur-minner

Det er ikke registrert fredede eller verneverdige kulturminner innenfor dette området, men det er registrert flere automatisk fredete kultuminner i området rundt. Det er grunn til å anta at potensialet for kultuminner er relativt stort, og det kreves sannsynligvis arkeologiske undersøkelser. Vurdering: Utover potensialet for automatiske fredete kulturminner, er det ingen konkrete hensyn som tilsier at området ikke skal kunne bebygges.

Samfunns-sikkerhet

Administrasjonen kjenner ikke til at det er problematiske grunnforhold e.l. i dette området. Det går en mindre bekke langs områdets nordre grense, men ikke andre bekker gjennom eller tett på området. Ut ifra kartgrunnlaget er det ikke grunn til å tro at området ikke kan bygges ut ved å ta vanlige hensyn til byggegrunn og andre tekniske forutsetninger.


Selv om avstanden ned til Gran sentrum er 2,5 km mener administrasjonen at området ligger relativt sentralt i forhold til skole (Trintom, Gran Ungdomsskole og HVGS) og sentrumsfunksjoner (se oversikt over avstander ovenfor). Det er gang- og sykkelveger fra Ringstad og ned til Gran sentrum, men ikke fortau/gangveg gjennom Ringstad boligområde. Vurdering: Beliggenheten sett i forhold til samordnet areal- og transportplanlegging vurderes som relativt gunstig.


Dette hensynet vurderes ikke som relevant her.


Kommunens administrasjon vil påpeke at en utbygging av dette foreslåtte området vil være i sterk konflikt med jordvernhensyn. Arealet ble grundig vurdert i forrige kommuneplanrunde og Miljøverndepartementet sa den gang nei til utbygging. Fylkesmannen har varslet innsigelse ved begge høringsrundene i 2015 og 2016, og konsekvensutredningen ovenfor viser det samme. Administrasjonen mener at stortingets vedtak om innskjerpede krav til jordvern (fra 2011 til i dag) tilsier at dette arealet ikke bør legges ut til utbyggingsformål i kommuneplanens arealdel.



2.3.5 Boligområde Geitryggen Øst

Dette utbyggingsforslaget ble fremmet av grunneier i januar 2016, og ved behandlingen av kommuneplanens arealdel i kommunestyrets møte 31. mars 2016 (sak 32/16) ble det vedtatt å ta området inn i planen. Etter kommunestyrets vedtak ble det avklart med ordføreren at kommunens administrasjon skulle konsekvensutrede forslaget før kommuneplanens arealdel ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Forslagsstiller ble kontaktet for at kommunen skulle få ytterligere opplysninger om forslagene, som grunnlag for arbeidet med konsekvensutredningene. Dette materialet ble mottatt i juni 2016.

Høringsrunden høsten 2016: Innsigelse fra fylkesmannen i Oppland, Statens vegvesen og

Oppland fylkeskommune (fylkesutvalget) – med begrunnelse jordvern, samordnet areal- og

transportplanlegging/klimahensyn og trafikksikkerhet (skoleveg).



På denne bakgrunnen er det foretatt følgende konsekvensutredning av området:

Generelt / fakta

Geitryggen Øst – Gnr.156 bnr. 3, eiendommen Gjerdingen

Landbruk

Størrelse og arealfordeling: (Kilde Gardskart fra NIBIO) Eiendommen er totalt på 67,5 daa, hvorav 14,9 daa er dyrket mark og 50,8 daa produktiv skog. Av skogarealet er ca. 16 daa karakterisert som dyrkbar jord. I gjeldende reguleringsplan er ca. 27 daa av eiendommen, hvorav 4,5 daa er dyrket mark og 3,5 daa er dyrkbar mark, avsatt til utbyggingsformål. Dersom gjeldende reguleringsplan blir utbygd, som planen tilsier, vil det være igjen et restareal på ca. 2 daa dyrket mark ved tunet, som vil bli lite drivverdig. Utvidelse av planen som omsøkt, er totalt på ca. 40,5 daa, hvorav 10,4 daa er dyrket mark og 12,5 daa er dyrkbar mark, 1,4 daa tun og resten skogsmark av høg bonitet. Av den dyrkede marka som nå er foreslått tatt inn i planen, karakteriserer NIBIO ca. 2,7 daa til å bestå av jord av mindre god kvalitet og 7,7 daa av god jordkvalitet. Når det gjelder den dyrkede markas egnethet, karakteriseres ca. 2,5 daa av som godt egnet for korndyrking og 7,9 daa som dårlig egnet for korndyrking. Når det gjelder grasdyrking er 2,7 daa karakterisert som dårlig egnet og 7,7 daa som godt egent. NIBIO har også vurdert jordas driftstekniske begrensninger. De sier at 2,7 daa har store driftstekniske begrensninger, mens det ikke er driftstekniske begrensninger på 7,7 daa. Skogarealene på eiendommen består av 85,5 % høg bonitet og 14,5 % middels bonitet. I landbruksplanen er den dyrkede marka karakterisert som C-jord. Eier av arealet foreslår at det kan dyrkes opp arealer på annen eiendom, for å erstatte den dyrkede marka som eventuelt blir omdisponert. I denne forbindelse vil en vise til Rapport fra Bioforsk Vol. 7 Nr. 181 2012 om flytting av oppdyrket jordsmonn for å reetablering av jordbruksarealer. Dersom det skal være aktuelt, må det dyrkes opp arealer som av NIBIO ikke er karakterisert som dyrkbar jord.

Administrasjonen mener at en slik flytting av jord ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig. Vurdering: I prinsippet er administrasjonen kritisk til å benytte dyrket mark til utbyggingsformål. Omdisponering vil være i strid med stortingets vedtak av 08.12.2015 der det settes som mål at årlig omdisponering av dyrket mark skal være ned på 4000 daa innen 2020. I denne forbindelse vil også vise til brev, datert 08.03.2016,fra landbruks- og matministeren til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn om oppfølging av vedtatte nasjonale jordvernstrategi. Administrasjonen vil peke på at det i Jaren-området er svært store arealer som er arealavklart. Disse områdene bør bygges ut før en tar i bruk dyrket mark til utbyggingsformål. Sett i lys av de store arealene som er arealavklart, mener administrasjonen at flytting av oppdyrket jordsmonn ikke er en akseptabel løsning, vurdert opp mot ikke å omdisponere eksisterende dyrket mark.

Kultur-landskap

Området ligger ikke innenfor de mest verdifulle jordbrukslandskapene i kommunen. Det ligger omsluttet av skog og vegetasjon og vil bare være synlig for folk i nærområdet.

Natur-mangfold

I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal alle saker som berører naturmangfoldet vurderes etter lovens §§ 8-12 og vurderingen skal fremgå av beslutningen. Etter et søk i Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart, samt i kommunens databaser, finner vi hverken utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller inngrepsfrie områder innenfor det foreslåtte boligområdet. Det er heller ikke registrert rødlista arter eller kartlagte naturtyper. Kravet til kunnskapsgrunnlag i forhold til tiltakets omfang er dermed oppfylt, jf. naturmangfoldloven § 8. Dermed vil ikke § 9 (føre-var prinsippet) gjøre seg gjeldende. Naturmangfoldlovens § 10 sier at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Området som her er planlagt til bolig er et areal i kanten av et stort sammenhengende skogsområde, i grensa mot bygda/kulturlandskapet. Ingen registreringer av naturmangfold av særlig verdi vil bli berørt, og vi anser derfor den totale belastningen på økosystemet som liten. Dermed vil ikke naturmangfoldloven § 11 (kostnadene ved miljøforringelse) og § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) gjøre seg gjeldende i denne saken.



Kultur-minner

Det er ingen registrerte kulturminner innenfor dette området, men det ligger i en sone i bygda der det har vært en del tidlig bosetting. Det er derfor generelt sett er et potensiale for kulturminner, og det må foretas undersøkelser i forbindelse med et eventueltreguleringsplanarbeid.

Samfunns-sikkerhet

Administrasjonen kjenner ikke til at det i dette området er spesielle grunnforhold, flombekker eller andre forhold som tilsier at det er spesielle utfordringer knyttet til naturskade og samfunnssikkerhet. I et eventuelt reguleringsplanarbeid må det vurderes behov for tiltak knyttet til mindre bekker, bratte partier m.m.


Avstander langs bilveg fra Geitryggen Øst til noen viktige funksjoner: - Moen skole: 3,4 km, Brandbu ungdomsskole (fra 2017): 6,1 km - Brandbu sentrum (torget): 6,2 km Gran sentrum (torget):4,2 km - Matvarebutikk (Kiwi Jaren): 2,2 km - Jernbanestasjon (Jaren): 3,0 km Denne oversikten viser at området ligger langt fra barneskole, ungdomsskole og sentrumsfunksjoner. Det er ikke gang- og sykkelveger i området, og dette er spesielt uheldig for skolebarna som skal til Moen skole. Pga. avstander, trafikksikkerhet og høydeforskjeller vil beboerne i dette området være svært avhengige av å bruke privatbil til de fleste ærender og aktiviteter. Vurdering: Av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging og hensynet til trafikksikkerhet (skoleveg) kan det ikke anbefales å satse på videre boligbygging i øvre del av Geitryggen-området.

Mål om boligbygging i grendene


Oppsummering og konklusjon: I tabellen ovenfor er det redegjort for konsekvensene i forhold til viktige hensyn. Her er det spesielt jordvern, samordnet areal- og transportplanlegging og trafikksikkerhet som er problematisk. Etter rådmannens vurdering må det i dette tilfellet legges avgjørende vekt på dette områdets uheldige plassering, langt fra sentrumsområder, forretninger og skoler, og med en svært trafikkfarlig skoleveg. Beboerne i dette området på Geitryggen vil dermed bli svært bilavhengige. Sett ut ifra ønsket om å redusere klimautslippene og oppnå en god samordnet areal- og transportplanlegging, jfr. retningslinjer fra statlig og regionalt hold, bør det ikke legges ut nye arealer for boligbebyggelse i dette området. Det avgjørende i denne saken blir dermed hvordan en skal veie hensynet til jordvern, samordnet areal- og transportplanlegging og trafikksikkerhet opp imot det klare politiske ønsket i Gran kommune om å tilrettelegge for denne typen utbygging. Kommunestyret har ønsket at dette nye området på Geitryggen blir tatt inn i arealdelen, men rådmannen mener dette vil være i klar konflikt med nasjonale hensyn slik det er redegjort for ovenfor, og at trafikksikkerhets-situasjonen i området (skoleveg til Moen skole) vil være svært vanskelig å løse.



2.3.6 Boligområde Lauvlia øst

Dette utbyggingsforslaget ble fremmet av grunneier i februar 2016, og ved behandlingen av kommuneplanens arealdel i kommunestyrets møte 31. mars 2016 (sak 32/16) ble det vedtatt å ta området inn i planen. Etter kommunestyrets vedtak ble det avklart med ordføreren at kommunens administrasjon skulle konsekvensutrede forslaget før kommuneplanens arealdel ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Forslagsstiller ble kontaktet for at kommunen skulle få ytterligere opplysninger om forslagene, som grunnlag for arbeidet med konsekvensutredningene. Dette materialet ble mottatt i mai 2016.

Høringsrunden høsten 2016: Innsigelse fra fylkesmannen i Oppland – med begrunnelse

samordnet areal- og transportplanlegging/klimahensyn.



På denne bakgrunnen er det foretatt følgende konsekvensutredning av området:

Generelt / fakta

Lauvlia Øst – gnr. 93 bnr. 6

Landbruk

Størrelse og arealfordeling: (Kilde Gardskart fra NIBIO) Eiendommen er totalt på 283 daa, hvorav 80 daa er dyrket mark og 172,4 daa produktiv skog. Det er søkt om omdisponering av ca. 75 daa skoggrunn. I gardskart fra NIBIO er det ikke registrert hverken dyrket eller dyrkbar jord innenfor den delen av eiendommen som nå søkes omdisponert. Av arealet som nå søkes omdisponert er 61 daa karakterisert som mark av høg bonitet og 14 daa av middels bonitet, i følge NIBIOS gardskart. Det foreligger ikke skogbruksplan for eiendommen. Øst for omsøkte areal er det flere skogeiendommer som har eller bør ha sin adkomst via Løvlia. Omdisponering som omsøkt, vil kunne stenge denne muligheten til adkomst. Som et avbøtende tiltak bør det etableres en veg fra Løvlia gjennom feltet til skogareal østenfor. Vegen må tilfredsstille kravene i til landbruksveg kl.3. i enden av vegen, utenfor boligfeltet, må det etableres en tilstrekkelig stor snuplass/ velteplass. Utformingen av denne må skje i samråd med Landbrukskontoret for Hadeland. Det må vurderes om det bør gjennomføres et jordskifte vedrørende rett til adkomst for flere av skogeiendommene sør for Skjerva, mot Emse. Det omsøkte areal henger sammen med de store skogområdene på Øståsen, som nyttes som utmarksbeite for ca. 1100 storfe og ca. 9 000 sau/lam i Gran kommune. En er ikke kjent med at det er spesielle beiteinteresser i det området som nå omsøkes, ut over eventuell streifbeiting. Erfaring tilsier at det lett oppstår konflikter mellom beiteinteresser og eiere av boligeiendommer, der boligeiendommer grenser mot utmark som benyttes som utmarksbeite. Uten gjerder kan beitedyr komme inn på boligtomter, med de konsekvenser dette får for plener, blomster o.l. For å unngå slike konflikter, må det etableres gjerde rundt boligfeltet, mot utmark. Vurdering: I utgangspunktet har ikke landbrukskontoret innvendinger mot at omsøkte areal legges ut til utbyggingsformål, men det må settes vilkår: Det må settes vilkår om at utbygger må anlegge veg gjennom boligfeltet fra Løvlia, til østenforliggende skogarealer. Vegen må tilfredsstille kravene til landbruksveg kl.3. I enden av vegen, inne på skogarealet øst for utbyggingsområdet, må det etableres en snuplass/velteplass med tilstrekkelig størrelse. Utformingen av plassen gjøres i samråd med Landbrukskontoret for Hadeland. Veg og snuplass må være etablert før arealet kan bebygges. Det må settes vilkår om at utbygger må sørge for at det settes opp gjerde rundt boligområdet, mot utmark. Gjerde må være slik utformet at beitedyr, sau og storfe, ikke kommer inn på boligområde eller videre ned i bygda. Gjerdet må være på plass etter avskoging, men før utbygging starter. Der gjerdet krysser omtalte skogsbilveg, må det legges ned ferist i vegen. Utbygger må pålegges plikt til vedlikehold av gjerdet og ferist.

Kultur-landskap

Området ligger ikke innenfor de mest verdifulle jordbrukslandskapene i kommunen. Men Lauvlia-området har tildels svært god utsikt og vil derfor også generelt sett være eksponert og godt synlig i øvre del av Moenområdet.

Natur- mangfold

I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal alle saker som berører naturmangfoldet vurderes etter lovens §§ 8-12 og vurderingen skal fremgå av beslutningen. Etter et søk i Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart, samt i kommunens databaser, finner vi hverken utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller inngrepsfrie områder innenfor det foreslåtte boligområdet. Innenfor området er det heller ikke registrert rødlista arter eller naturtyper. Kravet til kunnskapsgrunnlag i forhold til tiltakets omfang er dermed oppfylt, jf. naturmangfoldloven § 8. Dermed vil ikke § 9 (føre-var prinsippet) gjøre seg gjeldende.



Naturmangfoldlovens § 10 sier at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Området som her er planlagt til bolig ligger i sammenheng med et allerede regulert boligområde. Slikt sett blir den samlede belastningen på økosystemet i området, stadig større. Samtidig er det totale arealet lite i forhold til det gjenværende sammenhengende skogsområdet det grenser inn til. Siden det heller ikke er noen registreringer av naturmangfold av særlig verdi, anser derfor den totale belastningen på økosystemet som liten. Dermed vil ikke naturmangfoldloven § 11 (kostnadene ved miljøforringelse) og § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) gjøre seg gjeldende i denne saken.

Kultur- minner

Det er ingen registrerte kulturminner innenfor dette området, men det ligger i en sone i bygda der det har vært en del tidlig bosetting. Det er derfor generelt sett er et potensiale for kulturminner, og det må foretas undersøkelser i forbindelse med et eventuelt reguleringsplanarbeid.

Samfunns-sikkerhet

Administrasjonen kjenner ikke til at det i dette området er spesielle grunnforhold, flombekker eller andre forhold som tilsier at det er spesielle utfordringer knyttet til naturskade og samfunnssikkerhet. I et eventuelt reguleringsplanarbeid må det vurderes behov for tiltak knyttet til mindre bekker, bratte partier m.m.


Avstander langs bilveg fra Lauvlia Øst til noen viktige funksjoner:

Moen skole: 1,5 km, Brandbu ungdomsskole (fra 2017): 5,3 km

Brandbu sentrum (torget): 5,7 km Gran sentrum (torget):6,1 km

Matvarebutikk – Kiwi Jaren: 3,0 km. Rema. Andfossen: 3,2 km

Jernbanestasjon (Jaren): 4,9 km Denne oversikten viser at området ligger langt fra ungdomsskole og sentrumsfunksjoner. Det er ikke gang- og sykkelveger i området, men det er mulig å gå relativt trafikksikkert gjennom Lauvlia boligfelt og det er relkativt kort vei til Moen skole. Pga. avstander og høydeforskjeller vil beboerne i dette området være svært avhengige av å bruke privatbil til de fleste ærender og aktiviteter. Vurdering: Av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging kan det ikke anbefales å satse på videre boligbygging i Lauvlia-området.




I tabellen ovenfor er det redegjort for konsekvensene i forhold til viktige hensyn. Det er spesielt hensynet til reduksjon av klimautslippene og en samordnet areal- og transportplanlegging som er problematisk. Rådmannen vil påpeke at dette området har en uheldig plassering, langt fra sentrumsområder, forretninger og ungdoms-/videregående skoler. Beboerne i dette området i Lauvlia vil bli svært bilavhengige, og sett ut ifra ønsket om å redusere klimautslipp og oppnå god areal- og transportplanlegging, er det ikke ideelt å legge ut nye boligarealer i dette området.

Det avgjørende i denne saken blir hvordan en skal veie hensynet til reduksjon av klimautslipp og areal- og transportplanlegging opp imot det klare politiske ønsket i Gran kommune om å tilrettelegge for denne typen utbygging. Kommunestyret har ønsket at dette området I Lauvlia blir tatt inn i arealdelen, og planutvalget har (juni 2017) signalisert tydelig at dette er et av de områdene de vil prioritere å få innarbeidet i kommuneplanens arealdel. Rådmannen har derfor ut ifra en helhetsvurdering konkludert med at det ikke blir anbefalt å ta området ut av planen.



2.4 EKSISTERENDE BOLIGER OG FRITIDSBOLIGER I LNF-

OMRÅDENE

Definisjoner:

Endringen gjelder områder som er lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-

områder) i kommuneplanens arealdel.

Endringen får virkning for boligeiendommene og fritidsboligeiendommene som er godkjente

fradelte tomter i LNF-områdene, og som er bebygget med godkjente boliger eller fritidsboliger.

Disse fradelte og bebygde bolig- og fritidseiendommene blir foreslått av satt til areal for spredt

bebyggelse i kommuneplanens arealdel, jfr. plan- og bygningslovens § 11-7, pkt. 5 b).

Innledning og problemstilling

Bakgrunnen for dette forslaget er at en betydelig del av Gran kommunes innbyggere bor i LNF-områdene. Sammen med et par andre kommuner skiller Gran seg fra resten av Oppland ved at over halvparten (54 %) av befolkningen bor utenfor det som SSB definerer som tettstedsområder. De aller fleste av disse bor på fradelte boligeiendommer innenfor LNF-områdene.

Fordi disse eiendommene ligger innenfor LNF-områdene må alle tiltak behandles som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Dette framstår for de fleste som uforståelig, og kommunens saksbehandlere har opplevd mange tilfeller der det er vanskelig å forklare eiere av slike boligeiendommer at de må søke dispensasjon fra kommuneplanen for selv små byggetiltak på sin eiendom. Mange kan oppfatte dette slik at eiendommen ikke er godkjent som boligeiendom, og at de nærmest «bor på dispensasjon». Disse eiendommene har heller ikke de samme rettighetene som andre boligeiendommer mht. forenklinger i byggesaksregler.

Gran kommune mener at dette må endres fordi:

Når en bolig- eller fritidsboligeiendom er lovlig fradelt og etablert med gårds- og

bruksnummer er det naturlig å tenke at dette er en bebyggbar eiendom.

Når det i tillegg er godkjent og gjennomført et byggeprosjekt med bolig eller fritidsbolig,

tilhørende garasjer, uthus m.m., er det naturlig å mene at det er avklart at dette er en

eksisterende bolig- eller fritidsboligeiendom.

Da virker det for de fleste urimelig at de ikke har lov til å gjennomføre mindre byggetiltak på

egen eiendom uten å søke om dispensasjon fra arealformålet landbruks-, natur- og friluftsliv i

kommuneplanen.

Det virker også urimelig at disse ikke har samme rettigheter som andre boligiendommer til å

gjennomføre mindre byggetiltak uten å søke (jfr. endringer i PBL pr. 1.7.2015).

Dette undergraver forståelsen for kommuneplanen som virkemiddel og de hensynene som

LNF-formålet skal ivareta.

De fleste vil imdlertid ikke oppfatte det som urimelig at det er en grense for hvor mye som

kan bygges på den enkelte eiendommen, slik det er i regulerte boligområder (utnyttingsgrad,

%-BYA e.l.).

I og med at over halvparten av Gran kommunes befolkning bor utenfor tettstedene (SSBs

definisjon) vil en slik endring være positivt for en stor del av kommunens innbyggere.



Ut ifra denne begrunnelsen ønsker Gran kommune å gi disse eiendommene et annet arealformål

enn landbruks-, natur- og friluftsformål, uten at dette går utover viktige hensyn som

kulturminnevern, kulturlandskap, jordvern og naturmangfold. Ved de to første høringsrundene

har kommunen forsøkt å få eiendommene avsatt som byggeområde (PBL § 11-7 pkt. 1), men

dette har ført til varsel om innsigelse fra statlige og regionale fagmyndigheter. For å forsøke å løse

dette på en annen måte foreslår kommunen nå at fradelte og bebygde bolig- og

fritidseiendommene blir foreslått av satt til areal for spredt bebyggelse i kommuneplanens

arealdel, jfr. PBL § 11-7, pkt. 5 b). Dette er i tråd med de rådene Oppland fylkeskommune ga ved

høringsrunden høsten 2016.

Forslag til markering av bolig- og fritidsboligeiendommer i LNF-områdene:

Gran kommune forelår at alle bolig- og fritidsboligeiendommer som ligger i LNF-områdene tegnes inn som på plankartet som areal for spredt bolig- eller fritidsboligbebyggelse. Dette gjøres ved å markere dem med sirkler på plankartet. Forslaget vil innebære at boligene og fritidsboligene ikke vil ligge i vanlig LNF-område, og tiltak vil dermed ikke være i strid med planen. Det vil forenkle folks forståelse av og respekt for kommuneplanens arealdel og arealplanlegging generelt, og ikke minst vil det bli enklere å forstå (og forklare) hva et LNF-område egentlig er.

På sikt ønsker kommunen å tegne inn bolig- og fritidseiendommer på plankartet med eiendommenes eksakte grenser, men eiendomskartverket er foreløpig såpass mangelfullt at dette ikke er mulig. Et annet problem med å tegne inn hele boligeiendommen er at noen av disse er store, flere av dem kan være på 10 – 15 dekar. Det vil ikke være hensiktsmessig at slike store eiendommer blir markert som boligformål i sin helhet, og det kommunen i så fall må gjøre er å foreta en konkret vurdering av hvor stort areal som skal tegnes inn på plankartet. En fordel med å markere eiendommene med sirkler slik Gran kommune foreslår, er at en unngår slike situasjoner.

Når denne endringen gjennomføres, vil det være egne bestemmelser for områdene som vil gjelde for dissse eiendommene. Men det er viktig å presisere at hensikten ikke er å legge til rette for fradeling av nye boligtomter eller etablering av flere boenheter på tomtene. Det foreslås derfor egne bestemmelser for områdene, der noen av bestemmelsene for andre boligarealer ikke tas med, se konkret forslag nedenfor. For boligeiendommer som markeres med sirkler på kommuneplankartet vil det nå være et nytt pkt. 4.5 og for fritidsboligeiendommer et nytt pkt. 4.6 som vil gjelde.

Konsekvensutredning:

Konsekvensutredningen er delt i to deler, først en tabell med en redegjørelse for ulike

konsekvenser og hensyn – og tillegg en digital analyse av mulige konkrete konflikter.

Tiltak/forslag er vist i høyre kolonne:

Konsekvenser og hensyn Tiltak / forslag

Juridisk konsekvens

Markering av eksisterende bolig- og fritidseiendommer som areal for spredt bebyggelse på plankartet innebærer egentlig bare at en kartfester det som er eksisterende situasjon. Disse eiendommene er lovlig opprettet og matrikulert, og er dermed tillatt omdisponert fra landbruksformål til boligformål. Inntegningen på kommuneplankartet innebærer at en bekrefter tidligere omdisponering av areal til boligformål, og avsetter et begrenset areal rundt boligen til byggeområde.

Et begrenset areal (sirkel) avsettes til boligformål rundt allerede fradelt bolig. Bestemmelsenes pkt. 4.5 og pkt. 4.6 fastlegger regler for byggetiltak



Hensynet til sektorlover generelt

Sektorlovverket gjelder uavhengig av arealformål. Dette er det viktig å presisere, spesielt for å ivareta de hensynene som er definert i kulturminneloven og naturmangfoldloven.

Dette presiseres i retningslinjene for saksbehandling, pkt.A.1.

Hensynet til kulturminner

Dersom det finnes kulturminner innenfor den aktuelle bolig- eller hytteeiendommen, vil disse verdiene være vernet på samme måte uansett hvordan eiendommene markeres på kommuneplankartet. Grunneier er etter loven forpliktet til å ikke ødelegge disse fredete forekomstene. Gran kommune er godt kjent med at det i enkelte områder er stort potensiale for å finne verdier som skal sikres etter kulturminneloven, og tiltak i slike områder vil bli sendt på høring.

Dersom det er sjanser for at et byggetiltak kan berøre slike verdier skal saken sendes på høring, se forslag i retningslinjenes pkt. A.1, A.2 og A.3.

Hensynet til biologisk mangfold

Dersom det er forekomster av verdifullt biologisk mangfold innenfor den aktuelle boligeiendommen, vil disse verdiene være vernet på samme måte uansett hvordan eiendommene markeres på kommuneplankartet. Og grunneier er etter loven forpliktet til å ikke ødelegge disse verdiene. Gran kommune er godt kjent med at det i enkelte områder er stort potensiale for å finne verdier som skal sikres gjennom naturmangfoldloven, og tiltak i slike områder vil bli sendt på høring.

Dersom det er sjanser for at et byggetiltak kan berøre slike verdier skal saken sendes på høring, se forslag i retningslinjenes pkt. A.1, A.2 og A.3.

Hensyner til verdifullt kultur-landskap

Mindre byggetiltak, f.eks. nye inngangspartier, andre små tilbygg og vanlige garasjer, uthus o.l. vil sjelden kunne vurderes som problematiske i forhold til kulturlandskapet. Men dersom byggetiltaket er av et slikt omfang eller karakter at det kan berøre verdifulle kulturlandskapshensyn, f.eks. innenfor hensynssone for kulturlandskap, er det viktig at tiltaket vurderes spesielt og sendes på høring.

Dersom byggetiltaket kan berøre verdifulle kulturlandskapsområder, f.eks. hensynssone for kulturlandskap, skal saken sendes på høring, jfr. retningslinjenes pkt. A.1, A.2 og A.3.

Hensynet til landbruket

Når det gjelder jordloven kan situasjonen i enkelte tilfeller være litt annerledes. Som oftest vil selve boligtomta være omdisponert etter jordloven, spesielt dersom tomta er fradelt de siste 30–40 årene. Men på gamle og store boligeiendommer kan en del av eiendommen være dyrka og inngå i dyrka mark på naboeiendommen. Bygging på slike arealer må behandles som omdisponering etter jordloven.

Tiltak som berører dyrka mark må behandles som omdisponering etter jordloven, se forslag i retningslinjenes pkt. A.1, A.2 og A.3.

Mål om boligbygging i grendene

Som nevnt vil ikke dette forslaget tilrettelegge for noen form for ny boligbebyggelse eller fradeling av nye boligtomter. Men forslaget vurderes allikevel som et viktig tiltak for å gi de som bor i disse områdene enklere og mer forståelig regelverk for byggesaksbehandling. Forslaget fremmer dermed dette målet.’

For å foreta en nærmere analyse av eventuelle konsekvenser i forhold til kulturminnevern og

biologisk mangfold har kommunen foretatt et digitalt søk. Søket er basert på de viste

eiendommene (sirklene) og digitale registreringer av kulturminner og naturmangfold. Resultatet

at søket viser at det ikke er mange sirkler som berører slike forekomster. Ved høringsrunden vil

kart som viser disse eiendommene og ferdig tabell med eiendommene oversendes til

fylkesmannen og fylkeskommunen som eget vedlegg.



Kartutsnitt som viser plankartet i Tingelstadområdet, med sirkler for bolig- og fritidseiendommer:


Ut ifra konsekvensvurderingene ovenfor kan ikke kommunens administrasjon se at det er

vesentlige negative konsekvenser knyttet til forslaget om å markere de eksisterende bolig- og

fritidsboligeiendommene som ligger i LNF-områdene som område for spredt bebyggelse på

kommuneplankartet. Det er vanskelig å se at hensynet til kulturminner, kulturlandskap,

naturmangfold eller landbruk blir dårligere ivaretatt ved denne løsningen enn med dagens

kommuneplankart. Alle tilgjengelige opplysninger om kulturminner, naturmangfold, jordvern

m.m. ligger inne i kommunens webkart, og dette grunnlaget benyttes aktivt i all kommunal

saksbehandling.

Det er som nevnt viktig å presisere at denne endringen ikke innebærer at det tillates ny

boligbebyggelse, men at eiere av eksisterende boligbebyggelse i tidligere LNF-områder nå vil få

anledning til å gjøre endringer på egen bolig uten dispensasjonsbehandling.

Som nevnt tidligere i kapitlet mener rådmannen at en slik løsning gir betydelige fordeler. Det vil gi

større forståelse for de hensyn planen skal ivareta og en plan som er enklere å formidle til

publikum. Det vil også gi enklere saksbehandling og færre dispensasjonssaker, og det vil gi alle

eiere av boligeiendommer samme rettigheter mht. forenklinger i regelverket m.m.

På denne bakgrunnen foreslår rådmannen at eksisterende bolig og fritidsboligeiendommer som

ligger i LNF-områdene vises som areal for spredt bolig- og fritidsboligbebyggelse på

kommuneplankartet, i hht. plan- og bygningslovens § 11-7 pkt. 5 b). Dette gjøres ved at de

markeres som sirkler på plankartet, og at det tas inn følgende nye bestemmelser i form av to nye

punkter (pkt. 4.5 og 4.6):



2.4.1 Forslag til nye punkter i bestemmelsenes kap. 4: Landbruks-,

natur- og friluftsområder

NYTT PUNKT 4.5 EKSISTERENDE BOLIGEIENDOMMER I LNF-OMRÅDENE – SB

(NB: TIDLIGERE PKT. 2.2)

Dette punktet gjelder boligeiendommer som er vist som areal for spredt boligbebyggelse, kalt «SB», og er markert med en sirkel på plankartet. Tiltak på disse eiendommene kan tillates uten godkjent reguleringsplan under følgende forutsetninger.

Ny bebyggelse skal ligge innenfor eiendomsgrensen og i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Omfanget er begrenset til en boenhet innenfor en bygningskropp pr. byggetomt, i tillegg til tilhørende bygninger som uthus, garasjer etc.

Bestemmelser om retning, takform, høyder, grad av utnytting som i pkt. 2.1. Bestemmelsen om

%-BYA tar utgangspunkt i boligeiendommens størrelse.

Tiltak skal ikke:

berøre eller skjemme automatisk fredede kulturminner og deres sikringssoner. Dersom det

er kjent automatisk fredete kulturminner i nærheten må det planlagte tiltaket vurderes i

forhold til kulturminnets nærmiljø og søknaden oversendes kulturminnemyndighetene i

fylkeskommunen.

berøre dyrka mark, viktige kulturlandskapshensyn eller områder der det er registrert viktige

lokaliteter for biologisk mangfold. Dersom det er tvil om dette må søknaden oversendes

fylkesmannens landbruks- og/eller miljøvernmyndighet.

berøre byggeforbudssonen langs vann og vassdrag, bestemmelser for tilbygg på bebyggelse

i byggeforbudssonen langs vassdrag framgår av pkt. 5.2.

NYTT PUNKT 4.6 EKSISTERENDE FRITIDSBOLIGEIENDOMMER I LNF-

OMRÅDENE – SF (NB: TIDLIGERE PKT. 2.4)

Dette punktet gjelder fritidsboligeiendommer som er vist som areal for spredt fritidsbolig-

bebyggelse, kalt «SF», og er markert med en sirkel på plankartet. Tiltak på disse eiendommene

kan tillates uten godkjent reguleringsplan under følgende forutsetninger:

Ny bebyggelse skal ligge innenfor eiendomsgrensen og i tilknytning til eksisterende bebyggelse.

Omfanget er begrenset til en fritidsboligenhet innenfor en bygningskropp pr. byggetomt, i tillegg

til tilhørende bygninger som uthus, garasjer etc.

Bestemmelser om retning, takform, høyder, grad av utnytting som i pkt. 2.3. Bestemmelsen om %-BYA tar utgangspunkt i fritidsboligeiendommens størrelse.

Innenfor byggeforbudssonen til vann og vassdrag må bebygd areal ikke overstige BYA=80 m2

Det tillates ikke etablering av frittliggende terrasser og verandaer. Det kan tillates å gjerde inn

en naturlig del av tunet, inntil 200 m2, hvor bygningene danner en del av inngjerdingen. Gjerde

skal være av tre og grind/port skal slå utover og skal kunne åpnes innenfra av dyr.

Ved eventuell søknad om bruksendring til bolig skal alle hensyn og krav i «Retningslinjer for

saksbehandling» pkt. A.1 og A.2 være oppfylt.

Tiltak skal ikke:

berøre eller skjemme automatisk fredede kulturminner og deres sikringssoner. Dersom det

er kjent automatisk fredete kulturminner i nærheten må det planlagte tiltaket vurderes i

forhold til kulturminnets nærmiljø og søknaden oversendes kulturminnemyndighetene i

fylkeskommunen.

berøre dyrka mark, viktige kulturlandskapshensyn eller områder der det er registrert viktige

lokaliteter for biologisk mangfold. Dersom det er tvil om dette må søknaden oversendes

fylkesmannens landbruks- og miljøvernmyndighet.

berøre byggeforbudssonen langs vann og vassdrag, bestemmelser for tilbygg på

bebyggelse i byggeforbudssonen langs vassdrag framgår av pkt. 5.2.

rådmannens forslag datert 29.08webhotel3.gisline.no/gislineplanarkiv/0534/kp2017... ·...

Documents