Plan- og bygningsloven - kommunens viktigste redskap for å utvikle gode lokalsamfunn

Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring

Kommunens rolle som samfunnsutvikler forsterkes – samtidig svekkes det offentliges rolle som investor.

Gode strategiske utviklingsprosesser er grunnlaget for utvikling

Samarbeid og partnerskap mellom flere interessenter sikrer gjennomføringen.

Samarbeidet er i stadig utvikling

I Trøndelag ser vi et forsterket regionsamarbeid, samkommuner, kommunesammenslåing samt samarbeid over landesgrensen

Hvilke redskaper har vi og hvordan bør de brukes?

Planstrategi

Detaljregulering

Reguleringsplan

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens samfunnsdel

Regional plan

Regional planstrategiKonsekvensutredning

Planbeskrivelse

Planprogram

Kommunal planstrategi

Områderegulering

?

Det samlede plansystemet

Det er en sammenheng i plansystemet – fra overordnet planlegging til reguleringsplan

Politisk forventninger, krav, regler tilpasninger og skjønn (nasjonalt, regionalt og lokalt) påvirker prosesser og resultater.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging(forventningsbrevet)

For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Dette dokumentet skal følges opp i planleggingen etter loven og legges til grunn for statens deltaking i planarbeidet

Regional planstrategi

Regional plan

Regional planstrategi redegjør for viktige utviklingstrekk og utfordringer. Den tar stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging.

Regionale planer(etter plan- og bygningsloven)

SektorplanerStrategier

Utredninger

Regional planstrategi(etter plan- og bygningsloven)

Er ingen plan Er et hjelpemiddel i planleggingenFokus på sentrale utfordringerPrioritering av planoppgaverForplikter offentlig forvaltning

Inneholder mål og strategierInneholder handlingsplaner som rulleres årligForplikter offentlig forvaltning

Planer og utredninger uten formelle krav etter plan- og bygningsloven

REGIONALPLAN-

STRATEGI

NÅR:MINST ÉN GANG I HVER

VALGPERIODE

SENEST INNEN ETT ÅRETTER KONSTITUERING

AV FYLKESTINGET

PROSESSKRAV:

UTARBEIDES I SAMARBEID MED KOMMUNER, STATLIGE

ORGANER, ORGANISASJONER OG INSTITUSJONER SOM BLIR BERØRT

SENDES PÅ HØRING I MINST 6 UKER,

VEDTAS AV FYLKESTINGET, LEGGES FRAM FOR KONGEN

TIL GODKJENNING

Regional planstrategi - prosess

Interkommunalt plansamarbeid

Gjelder for alle kommunale plantyper

Kan brukes når det ikke foreligger for mange konflikter (for eks. vannforsyning, sosiale tjenester – men også felles arealspørsmål)

Bør kommunen utarbeide interkommunale planer?

Det kommunale plansystemet

Kommunal planstrategi

Er ikke en plantype men et hjelpemiddel til å fastlegge det videre planarbeid i kommunen

Redegjør for utviklingstrekk og utfordringer

Prioriterer viktige planoppgaver

Vurderer behov for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel

Kommunal planstrategi – noen eksempel på innspill

Kommunal planstrategi

Statlige og regionale organer

Nabokommuner

Kostra

Medvirkning og debatt i egen kommune

Miljøstatus-indikatorer

Kommunehelsedata

Levekårsindekser

SSB

HUNT3-data

Eksisterende strategier

Egne erfaringer

Det nasjonale forventningsbrevet

Mulige hovedmomenter:

Erfaringer med gjeldende plansystemSamfunnsdel, arealdel , resten av plansystemet

Overordnede føringer for planarbeidetNasjonale forventninger, regionale føringer, interkommunalt samarbeid

Utviklingstrekk og viktigste utfordringerSamfunns- og arealutvikling, kommunal tjenesteyting

Vurdering av planbehovRevisjon av samfunnsdel/arealdel, kommunedelplaner, større reguleringsplaner, tema- og sektorplaner som ikke følger plan- og bygningsloven

Forslag til prioriterte planoppgaver

Kommunal planstrategi - prosess

KOMMU-NAL

PLAN-STRATEGI

NÅR:MINST ÉN GANG I HVER

VALGPERIODE

SENEST INNEN ETT ÅRETTER KONSTITUERINGAV KOMMUNESTYRET

PROSESSKRAV:

INNHENTE SYNSPUNKTER FRA STATLIGE OG REGIONALE

ORGANER OG NABOKOMMUNER.(REGIONALT PLANFORUM?)BØR LEGGE OPP TIL BRED

MEDVIRKNING, ALLMENN DEBATT.

OFFENTLIGGJØRESMINST 30 DAGER

FØR BEHANDLING IKOMMUNESTYRET

Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for lokalsamfunnet.

Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet

Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel for de 4 påfølgende år. Handlingsdelen skal revideres årlig.

Omfatter:

• Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles

• Ulike bestemmelser

• Ulike typer hensynssoner, som viser hvor det må tas særlige hensyn

Kommuneplanens arealdel

Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken.

Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering

Reguleringsplan

• Alle kommuner skal vedta planstrategi i løpet av første året i en valgperioden.

• Alle kommuner har plikt til å utarbeide kommuneplan – samfunnsdel og arealdel.

• Krav om reguleringsplan når:– det er et større bygge og anleggstiltak– det er fastsatt i kommuneplanen

Hvor mange planer må kommunen ha?

Ut over dette bestemmer kommunen selv hvor mange sektorplaner den ønsker å lage

Generelle utredningskrav

§ 4-1 Planprogram

§ 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning

§ 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhetsanalyse

§ 4-1 Planprogram (sikrer større innsats tidlig i prosessen)

Planprogram er første fase i arbeidet med en plan, og skal legges til grunn for videre planarbeid.

Planprogrammet skal redegjøre for - formål- medvirkning med frister og framdrift i planarbeidet- alternativer som vurderes- avklare særlige utredningsbehov

For alle regionale planer og kommuneplaner (også for samfunnsdel) og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn, skal det utarbeides et planprogram

§4-1

Utlegging og vedtak av planprogram

Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om planoppstart

Forslagsstiller har ansvar for å legge ut planprogram – ansvarlig myndighet skal fastsette programmet

Plikt for statlig/regional myndighet å varsle om ev. konflikt med nasjonale/regionale interesser

Kan gi grunnlag for senere innsigelser

Kommunen fastsetter planprogrammet. Planprogrammet skal legges til grunn for videre planarbeid

§ 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning

Alle planer skal ha en planbeskrivelse

Konsekvensutredning for visse planer inngår nå som en del av planbeskrivelsen

§ 4–3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhets analyse

Bestemmelsen er ny

Planmyndigheten har en plikt til å påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for et planområde

Plikten til å få utført en slik analyse vil som hovedregel ligge på forslagsstilleren av planen

FOTO: TA

Hvordan bør vi bruke det kommunale plansystemet?

Kommunal planstrategi for å drøfte strategiske valg og planbehovet

Kommuneplanens samfunnsdel som premissleverandør

Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner som rettskraftig virkemiddel og styringsverktøy

Kommunedelplaner med mål, strategier og handlingsplaner før å prioritere tiltak

Interkommunal og regional planlegging for å løse felles utfordringerProsesser som hjelpemiddel for å avveie sektorinteresser mot kommunens interesser.

Prosesser som hjelpemiddel for konfliktavklaring