Hei, mitt navn er Lucas.

Etter en syv års reise gjennomsol-systemet, er Cassini/Huygensframme ved målet; Titan, denmystiske månen til Saturn.

Sammen med min tante Ann fra den Europeiskerom+organisasjonen, tar jeg fatt på en fantastisk reisegjennom solsystemet for å utforske satellittenes verden.

Lyst til å bli med? Kom igjen!

No

rsk

PAILHAREY VIGNAUX

050982_NOORS_Omsl 27-09-2006 15:33 Pagina 1

IdéERIC PAILHAREY

ESA – ALCATEL

ProduksjonMASTER IMAGE

Design og fargerFRED VIGNAUX

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:38 Pagina 1

TAKK OG KOLOFON

Mange takk til våre vitenskapelige, tekniske og pedagogiske konsulenter:Gérard Huttin, Sandrine Bielecki, Anne Brumfitt, Arianne Cornic, Isabelle Duvaux-Béchon, Catriona Gouder, Jean-Pierre Lebreton, Johann Péan, Anne-MarieSchipper, Olivier Witasse og alle de som gjennom sine kommentarer og forslag,gjorde denne boken mulig.

Patrice Couzin, Alizée Couzin, Philippe Jung, Elodie Lebreton, Hans Schipper,Engelsk klassen, Francois Raulin for sine idéer som vitenskapelig ekspert samt allemedlemmer av Huygens studie grupper som gav innsikt i deres instrumenter.EP & VF

Éric som kom og hentet meg.Séverine for hennes kontinuerlige støtte.Min familie.VF

Magalie for hennes støtte, og mor for rettlesning.EP

Av de samme forfattere: l'ombre desanciens - tome 1 - éditions Pointe Noire.

Publikasjoner: Cassini/Huygens – En reise til Titan (BR-228, Norsk)

Publisert av: ESA Publications Division, ESTEC, PO Box 299,2200AG Noordwijk, Nederland

Idé: Eric Pailharey

Design og farger: Fred Vignaux

Språkversjon: Torgeir Paulsen

Redaktører: Barbara Warmbein, Andrew Wilson

ISBN: 92-9092-779-8ISSN: 0250-1589

Trykket: Nederland

Opphavsrett: © 2005 European Space Agency

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:38 Pagina 2

NOORDWIJK, NEDERLAND, 25NDESEPTEMBER. BESØKS SENTER, ROM

EXPO, ROMFARTS MUSEET.

FLOTT! JEG ER GUIDEN DIN. DU KAN SPØRRE MEG OM HVA SOM HELST DU VIL VITE.

VI STARTER MED MUSEET,SÅ KAN VI SKJEKKE UTESA BYGNINGENE LIKEBORTENFOR SENERE.

KULT! JEG HAR VENTET SÅÅÅ LENGEÅ FÅ BESØKE DETTE

STEDET!

HEI LUCAS – VELKOMMEN TIL DETEUROPEISKE ROMFARTS SENTERET.

TANTE ANN! TANTE ANN!

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:39 Pagina 3

HMMM ... HVA MENERDU MED ESA?

ESAS HOVEDKVARTER ER I PARIS. DETEKNISKE SENTERENE ER I TYSKLAND,

ITALIA OG HER I NEDERLAND VED ESTEC.VET DU, DET ER MER ENN 1900 ANSATTE

HER, SOM SNAKKER 11 FORSKJELLIGESPRÅK.

OG DERE FORSTÅR ALLE HVERANDRE?

VI TRENGER IKKE Å SNAKKE ALLESPRÅKENE. MEN ALLE SOM ARBEI-DER FOR ESA MÅ KUNNE SNAKKEENTEN ENGELSK ELLER FRANSK.

ER DET VIRKELIG ENSATELLITT?

NESTEN, DET ER EN MODELLAV ENVISAT... VÅR STØRSTESATELLITT SOM FOR TIDEN

KRETSER RUNDT JORDEN OGSAMLER MASSE INFORMASJON

OM MILJØET.

BYGGER DERE SATELLITTER PÅLØPENDE BÅND, SOM MED BILER?

Å NEI! HVER SATELLITTBLIR SPESIELT BYGGETFOR HVERT OPPDRAG.

SER DU ALLE FLAGGENE? DET ER ESAS MEDLEMSLAND,OG KANADA SOM ER PARTNER.

Å JOBBE FOR ESA MÅVÆRE KULT!

HAR DU LYST TIL Å GÅIGJENNOM ALLE TRINNENE IET SATELLITT PROSJEKT, FRA

DEN FØRSTE IDEENBESKRIVES OG HELT FRAM TIL

OPPSKYTNING?

DET KAN DUVÆRE SIKKER

PÅ!

SÅ LA OSS HOPPE INN IROMFARTENS FANTASTISKE

VERDEN!

ESA ER EN FORKORTELSEFOR ”DEN EUROPEISKE

ROMFARTS ORGANISASJO-NEN” PÅ ENGELSK. DET ERVI SOM HAR ANSVARET FORDE STORE EUROPEISKE ROM

PROSJEKTENE.

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:39 Pagina 4

BERGEN, NORGE.

NORSK FORSKER PÅTELEFONEN: UTROLIGVARMT FOR FØRSTEFEBRUAR! JEG HARFØLELSEN AV AT

KLIMAET HAR BLITTVARMERE I DEN SISTETIDEN. HVA TROR DU?

ROMA, ITALIA.

ITALIENSK FORSKER. ABSOLUTTIKKE! VÆRET HAR ALDRIG VÆRT

SÅ KALDT – DET SNØR HER!

DE MØTES IGJEN NOEN MÅNEDER SENERE ...

VI MÅ SJEKKE VÅREKLIMABEREGNINGER VED Å MÅLE

STOFFENE I ATMOSFÆREN.

VI MÅ ORGANISERE GRUPPERAV FORSKERE I HVERT LAND...

GOD IDE!

OVER HELE VERDEN?! DET VIL TA ÅR!

VI BURDE HA TENKT PÅ DETFØR!

OG DISSE TO, VET DEALLEREDE ALT SOMTRENGS Å GJØRES?

HVA MED ENSATELLITT?

SÅ HVORDAN HARDU TENKT ÅGJØRE DET?

ELLER BRUKE FLY.

DU MÅ FORSTÅ AT STORE INSTRUMENTER OGSÅ TRENGER STORESATELLITTER FOR Å BÆRE DEM. OG JO STØRRE SATELLITT, JO

DYRERE ER DET Å BYGGE OG SKYTE DEM OPP...

HVEM KAN HJELPE OSS Å BYGGEDENNE SATELLITTEN?

FORSKERENE?SELFØLGELIG IKKE,

DETTE ER BAREBEGYNNELSEN.

ESA! DET ER VÅR JOBB Å VÆREBROBYGGER MELLOM

FORSKERE SOM BESTEMMERHVA SOM SKAL MÅLES OG

INDUSTRIEN OGLABORATORIENE SOM UTVIKLER

OG BYGGER SATELLITTEN.

VI MÅ GJØRE DISSEMÅLINGENE. DET ER HELT

FUNDAMENTALT!

MØTE MED INDUSTRI TEAMET FOR Å SJEKKE OM PROSJEKTET KAN GJENNOMFØRES...

DETTE UTKASTET FOR ENSATELLITT ER MYE BILLI-GERE OG KAN FORTSATTGJØRE 95% AV MÅLING-

ENE.

OG DE MANGLENDE 5%, KANVI BARE GLEMME DEM?

MEN VENT! VI KANBRUKE MÅLINGENE

FRA TIDLIGERESATELLITTER ....

LA OSS TENKE OSS FEM ÅR SENERE ...

ENDELIG, HER ER PROTOTYPENLUCAS ...

LUCASAT – KLARFOR OPPSKYTNING!

VENT! VI ER IKKE KLARFOR OPPSKYTNING

ENNÅ ... NYE IDEER MÅ FINNES OG BESLUTTESMENS PROSJEKTET OVER ÅR UTVIKLERSEG FRA ENKLE IDEER TIL EN FERDIG

SATELLITT.

DU VET LUCAS, DETSTARTER OFTE MEDEN ENKEL IDE …

ESA BESTEMMEROM OPPDRAGET

ER MULIG....

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:39 Pagina 5

NÅ TRENGER VI Å VELGE RAKETTEN SOM PASSERBEST TIL SATELLITTEN OG BANEN DEN SKAL GÅ I.

JA SELFØLGELIG. DESTOTYNGRE SATELLITT OG

HØYERE BANE, JOSTØRRE RAKETT OG

MOTOR TRENGS.

HVA? FINNES DET FORSKJELLIGTYPER AV RAKETTER?

TA DET ROLIG, JEGKAN BYTTE DEN MEDEN MINDRE UTGAVESOM GJØR SAMME

JOBBEN.

FOR Å UNNGÅDETTE

PROBLEMET SÅTAS DET HENSYNTIL RAKETTENSSTØRRELSE NÅR

SATELLITTENKONSTRUERES.

NÅR ALT KOM TIL ALT SÅ VAR DETIKKE SÅ KOMPLISERT. KAN VI STARTE

NEDTELLINGEN NÅ?

JAVISST. MEN DET ERSTORT SETT EN

BRENNSTOFFTANK MEDEN SATELLITT SITTENDE

PÅ TOPPEN.

DENNE SER STORNOK UT!

SNART! MEN FØR OPPSKYTING SÅ MÅ VI KONTROLLEREAT ALT VIRKER.

IKKE VÆR SÅVRANG. DEN

PASSER IKKE INN!

NEI – DU KAN IKKEFJERNE DEN DELEN.

DEN ER VELDIG VIKTIG!

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:40 Pagina 6

HER ER ESAS TESTSENTER.

DET ER ENORMT! HVAGJØR DERE HER INNE?

HELE SATEL-LITTEN TESTES

MED DISSEMASKINENE.

NEIDA, MEN UNDEROPPSKYTINGEN SÅ BRÅKER

RAKETTEN SOM 1000JETMOTORER SOM HYLER I

KOR. VI MÅ FORSKIKRE OSS OMAT SATELLITTEN TÅLER SÅ

STERK STØY.

HVA ER DET DEGJØR NÅ?

VI SKAL KONTROLLEREFOR STØY.

ER DET STØY I VERDENS-ROMMET DA?

UNDER OPPSKYTINGEN SÅ RISTER SATELLITTEN IALLE RETNINGER. DERFOR MÅ VI FORSIKRE OSS OM

AT IKKE NOE GÅR ISTYKKER PÅ GRUNN AVVIBRASJONENE.

UTROLIG, DET ER SOM ENKJEMPESTOR MIKSMASTER.

DET ER ENDA VÆRRE. SEHVA SOM SKJER NÅR JEG

ØKER HASTIGHETEN...

HEI! DET GÅR ISTYKKER.

.... FORDI DEN IKKE VAR STERKNOK. DET ER BEDRE AT VI FINNERDET UT NÅ. ETTER OPPSKYTINGEN

ER DET FOR SENT!

KLAR?

JA!

IKKE VÆR ENGSTELIG.UTENFOR TESTKAMMERET

HØRER VI INGENTING.

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:40 Pagina 7

NÅ MÅ VI KONTROLLERE AT SATELLITTENKAN OVERLEVE I VERDENSROMMET.

SÅ SYND!

HVORDAN KAN DUGJØRE DET?

I ET KJEMPESTORT VAKUUM-KAMMER. I VERDENSROMMETER DET INGEN LUFT SOM KAN JEVNE UT TEMPERATURFORSKJELLENE. DET SOM ER PÅ DEN VARME SIDEN VIL

BRENNE OPP OG DET SOM ER PÅ DEN KALDE, FRYSER. FOR ÅBESKYTTE LUCASAT, MÅ DEN KLES INN MED ET ISOLERENDE

MATERIALE, OMTRENT SOM EN ISOLERENDE SOVEPOSE.

UNDER EN DEL AV TESTENØKES TEMPERATUREN.

MEN JEG TRODDEVERDENSROMMETVAR VELDIG KALDT?

JOVISST! MEN DE DELENE AVSATELLITTEN SOM BELYSES AVSOLEN KAN NÅ HELT OP TIL 120

GRADER – VARMERE ENNKOKENDE VANN!

OK, SÅ DEN VIKTIGSTE TESTENVAR VELLYKKET. NÅ TENKER JEGSATELLITTEN ER KLAR TIL Å FLY!

HURRA! MEN HVAHENDER OM DEN GÅR

INN I FEIL BANE?

PÅ DEN ANDRE SIDEN, VIL DEDELENE SOM ER I MØRKET

KJØLES NED TIL 180KULDEGRADER. DET ER MYE

KALDERE ENN PÅ NORDPOLEN!

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:41 Pagina 8

KAN NOEN REISE OPP DITOG REPARERE DEN?

NEI, DET ER NORMALT IKKE MULIG. VIPLANLEGGER ALLTID FOR FEIL. DERFORHAR SATELLITTEN RESERVEDELER MED

SEG SOM KAN KOBLES INN.

SATELLITT KONTROLL SENTERET ...

SER DU, OM NOEFEILER ...

RESERVE UTSTYRETFJERN-KOBLES HERFRA. HVORFOR BEVEGER

SATELLITTEN SEG?

ALLE DE BEVEGELIGE DELENE –KANSKJE ET ROTERENDE SPEIL – FÅR

SATELLITTEN TIL Å BEVEGE SEG IDEN MOTSATTE RETNINGEN.

FAKTISK SÅ VIL SELV DET MINSTE TRYKKFRA SOLEN FLYTTE DEN. DEN TILTREKKES

OGSÅ AV JORDEN, MÅNEN OG SOLEN.DERFOR BEVEGER DEN SEG HELE TIDEN.

FOR Å HOLDE DEN PÅ RIKTIG SPOR MÅ VIKORRIGERE ALLE BEVEGELSENE.

SATELLITTENS SMÅ RAKETTMOTORER TARSEG AV DET, OG OPPDRAGET ER OVER NÅR

ALT DRIVSTOFFET ER BRUKT OPP!

HVA SKALVINGENE

BRUKES TIL?

DE ER IKKE SOM FLYVINGER. DET ER SOLPANELER SOMLAGER ELEKTRISITET FRA SOLEN. ALLE SATELLITTER

TRENGER STRØM FOR Å VIRKE!

HVOR HØYT KANSATELLITTENE FLY?

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:41 Pagina 9

DERSOM DE BRUKES TIL Å STUDERE JORDEN, SÅNN SOM LUCASAT, SÅ GÅRDE GJERNE I BANE I EN HØYDE AV MELLOM 400 OG 1400 KM. DE BEVEGER

SEG VELDIG FORT OG GÅR I BANE FRA POL TIL POL. SELVOM DE PÅ ETHVERTTIDSPUNKT BARE SER ET LITE OMRÅDE, SÅ FLYTTER BANEN SEG HELE

TIDEN, SLIK AT DE ETTER EN STUND KAN DEKKE HELE JORDEN.

ER DET NOEN SOMFLYR ENDA HØYERE?

JAVISST. DE FLESTE KOMMUNIKASJONSSATELLITTER GÅR I EN HØYDE AV 36,000

KM OVER EKVATOR.

SE PÅ DE FINE BILDENE DE TAR!

DER OPPE BEVEGER DE SEGNØYAKTIG LIKE FORT SOM JORDEN

ROTERER, SÅ DET VIRKER SOM OM DESTÅR STILLE OVER ET PUNKT. DERFORKALLES DE GEOSTASJONÆRE. DERFRA

KAN DE SENDE TV SIGNALER TILSAMME LAND HELE TIDEN.

OG ENDA HØYERE SATELLITTER?

JUPITER

DU KAN BRUKE SATELLITTERFOR Å SENDE TV, TELEFON OG

INTERNETT!

MERKUR VENUS MARS

VI HAR OGSÅ ROBOT SATELLITTERSOM UTFORSKER DET YTRE

VERDENSROM. ULYSSES ER OPPTATTMED Å FLY OVER SOLENS NORD OG

SYDPOL. GIOTTO OG ROSATTABESØKER KOMETER OG DET ERANDRE SOM FLYR TIL ANDRE

PLANETER SOM MERKUR, VENUS,MARS, JUPITER OG SATURN.

SATURN

SE PÅ DET! HVA ER DET?

DET ER VÅRT STØRSTPROSJEKT!

CASSINI/HUYGENS ER ETSAMARBEIDSPROSJEKT MED NASA, DENAMERIKANSKE ROMORGANISASJONEN.DEN REISTE AVSTED I OKTOBER 1997 OG

HAR FØRST NÅ KOMMET FRAM TILRING-PLANETEN SATURN. DER SKALDEN SPESIELT UFORSKE SATURNS

MÅNE, TITAN.

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:41 Pagina 10

DE RINGENE ER JOFANTASTISKE! HVOR ER

TITAN?

DER BORTE. DEN ER SATURNSSTØRSTE MÅNE – STØRRE ENN VÅR

EGEN MÅNE, MEN MINDRE ENJORDEN.

ESA’S HUYGENS SONDE BLESPESIELT BYGGET FOR Å LANDE PÅTITAN, ETTER Å HA KOBLET SEG FRA

MODERSKIPET CASSINI.

DET ER I PRAKSIS VELDIGVANSKELIG SIDEN DEN MÅOVERLEVE STUPET INN IATMOSFÆREN MED HØY

HASTIGHET.

ER DET MANGE SÅNNEROBOTER SOM LANDER PÅ

ANDRE MÅNER OG PLANETER?

VELDIG FÅ! NÅR DEN FØRST NÅR TITAN SÅ VILDEN INNEHA LENGDEREKORDEN FOR LANDERE.

TENK DEG, SATURN ER 1500 MILLIONERKILOMETER FRA SOLA; TI GANGER LENGER VEKK

ENN JORDA.

FANTASTISK! RAKETTEN DEREBRUKTE MÅ HA VÆRT GIGANTISK!

MERKUR VENUS JORDEN MARS

JUPITER SATURN

URANUS NEPTUN PLUTO

DU HAR HELT RETT. VIBRUKTE TITAN-IVB,

DEN STØRSTE IVERDEN. DET PUSSIGE

ER AT DEN HADDESAMME NAVN SOM

SATURNS MÅNE. DENUTROLIGE

OPPSKYTNINGENSKJEDDE FRA CAPE

CANAVERAL I FLORIDADEN 15 OKTOBER 1997.

OG SELV DEN RAKETTEN VAR IKKE STORNOK TIL Å NÅ FRAM TIL SATURN!

ETTER AT RAKETTEN HADDE BRENT UT,MÅTTE CASSINI/HUYGENS FINNE EN ANNENMÅTE Å REISE ENDA LENGER UT I ROMMET.

HVORFOR? HVA HINDRET DEN FRAÅ NÅ FRAM TIL SATURN ALENE?

ETTER AT RAKETTEN HADDE LØFTET DEN FRI FRA JORDENMÅTTE CASSINI/HUYGENS KJEMPE MOT SOLAS

TYNGDEKRAFT. IKKE LETT FOR EN SATELLITT SOM VEIERMER ENN FEM TONN.

DA MÅ DET JO VÆREEN MOTOR ET STED!

HVA GJORDEDERE DA?

DEN HAR EN LITEN MOTOR OGTRE TONN BRENNSTOFF, MEN

DET ER IKKE NOK ...

VI BRUKTE EN HELTUTROLIG METODE –

SLYNGEKASTING MEDPLANETENE I SOL-

SYSTEMET!

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:42 Pagina 11

HVORDAN VIRKER DET???

DET ER SOM OM EN PLANETGRIPER TAK I CASSINI/HUYGENS

MED EN LASSO NÅR DEN PASSEREROG SLYNGER DEN VIDERE MED EN

ENDA HØYERE HASTIGHET.

OG HVIS DEN IKKEKLARER Å FANGE DEN?

DET ER IKKE LETT, SÅ VI MÅPLANLEGGE DET NØYE.

GREIT, MEN SIDEN DU ER BUNDETTIL MEG, MÅ DU BLI MED MEG

LITT!

FARTEN ER HELT FANTASTISK– DET ER BEDRE ENN

SNOWBOARD!

JAVISST! OG DU HAR TATTLITT AV MIN FART!

HASTIGHETEN DIN HARØKT FORDI PLANETENHAR GITT DEG EKSTRA

ENERGI.

FOR Å KOMME FRAM TIL SATURN MÅTTE CASSINI/HUYGENSBRUKE SLYNGEMETODEN TO GANGER MED VENUS, EN

GANG MED JORDEN OG EN GANG MED JUPITER.MÅTTE VI HENTEENERGI FRA ALLEDISSE PLANETEN?

JAVISST, VI KUNNE IKKE HAREIST TIL SATURN UTEN.

JORDEN08/1999

VENUS04/1999

VENUS06/1998

STARTJORDEN10/1997

JUPITER12/2000

SATURN07/2004

HVOR LANG TAR DETÅ NÅ SATURN?

JEG LAR DEG REGNE UT SELV ...

HMMM ...

LITT MINDRE ENN SYV ÅR - OGFOR EN FANTASTISK REISE!

HEI! JEG MÅ GÅDENNE VEIEN!

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:43 Pagina 12

ETTER OPPSKYTING, MÅTTE VI VED VENUS STÅ IMOTTEMPERATURER OVER HUNDRE GRADER. HELDIGVIS

KUNNE VI BRUKE PARABOL ANTENNA TIL CASSINI SOMEN STOR SOLHATT FOR Å GI LITT SKYGGE!

HUNDRE GRADER! DETER UMULIG! FOR JORDEN HAR DU HELT RETT, MEN

VENUS ER MYE NÆRMERE SOLEN.FAKTISK, FOR Å NÅ SATURN, MÅTTE VI

FØRST REISE DEN ANDRE VEIEN ...DEN GJENKJENNERJEG, DET ER DER VI

BOR!

VI KAN SI HALLO! ETTER Å HAPASSERT VENUS ANDRE GANG,FLØY CASSINI/HUYGENS FORBI

JORDEN, ETTER NESTEN TO ÅR IROMMET.

HVORFOR GJEMMER DUDEG BAK HUYGENS?

MED SKJOLDET KONSTRUERT FOR ÅTÅLE TITANS ATMOSFÆRE SÅ ER

HUYGENS DEN STERKESTE DELEN AVCASSINI/HUYGENS. DERFOR BRUKERJEG DEN FOR Å BESKYTTE MEG MOT

ASTROIDENE MELLOM MARS OGJUPITER. EN KOLLISJON MED EN STEINVILLE ØDELEGGE HELE PROSJEKTET.

DET BEGYNNER ÅBLI GANSKEKALDT HER!

DU HAR RETT. JUPITER GA OSSDEN SISTE DYTTEN, OG VI ER NÅLANGT BORTE FRA SOLEN, RETT

PÅ VEI TIL SATURN.

HER KOMMERSATURN!

OG DET ER HER VIBEGYNNER DEN

VIRKELIGE JOBBEN.

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:43 Pagina 13

MEN FØRST MÅ CASSINI KOBLESFRA HUYGENS FØR DEN SENDES

VIDERE MOT TITAN.

HEI, SE OPP! VI KOMMERTIL Å BOMME PÅ TITAN!

DET ER GREIT; FØR VI SLIPPERLØS HUYGENS GJØR VI TRE

OMLØP OMKRING SATURN FORÅ KOMME I RETT POSISJON.

CASSINI SKAL UTFORSKE IS OG STØV-RINGENERUNDT SATURN – HVORDAN DE ER

SAMMENSATT OG HVA DE BESTÅR AV.ETTER TRE OMLØP OMKRING

SATURN ...

CASSINI OG HUYGENS SEPARERES ISLUTTEN AV DESEMBER 2004.

DEN SKAL OGSÅ STUDEREHVORDAN NOEN RINGERKAN BLI TIL PLANETER!HEI, DET ER I JULEN!

HVA KOMMER CASSINITIL Å GJØRE NÅ?

I SOLSYSTEMET BLE KANSKJEMANGE AV PLANETENE OG

MÅNENE DANNET FRA SLIKERINGER SOM SIRKLET RUNDT

SOLA.

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:43 Pagina 14

ANTENNA PÅJORDEN MÅ VÆREKJEMPESTOR FOR Å

TA IMOT DEM!

OG HVA HENDER SÅ?

CASSINI SNUR SEG RUNDT OG PEKER ANTENNAMOT JORDEN OG SENDER DATAENE. FRA SÅ

STOR AVSTAND TAR DET OMTRENT EN TIME FØRRADIOSIGNALET KOMMER FRAM.

VI BRUKER TRE 70 METER BREDEPARABOL ANTENNER I SPANIA,

AUSTRALIA OG CALIFORNIA.

INGEN VIL VÆRE I KONTAKT MEDHUYGENS UNDER NEDSTIGNINGEN;

DEN ER HELT ALENE

HVA SKJERSÅ?

NÅR JORDEN ROTERER ER DET ALLTIDÉN ANTENNE SOM ER ISTAND TIL Å

MOTTA CASSINIS SIGNALER.

CASSINIS DATAMASKINKAN LAGRE FLERE

TUSEN BILDER!

CASSINI LYTTER HELEVEIEN NED – TRE TIMER.

JEG STARTERNEDSTIGNINGEN.

SETT IGANG!

CASSINI BLIR OGSÅ BRUKTSOM EN RADIO LINK MELLOM

HUYGENS OG JORDEN.

HVOR LANG TIDTAR DET?

HVORDAN KAN VI LAGRE ALLDEN DATAEN?

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:44 Pagina 15

DU MÅ KLARGJØRE DEG OG SETTEPÅ VARMEN RETT FØR DU NÅRTITANS ATMOSFÆRE, OMLAG 1300 KM OVER OVERFLATEN.

DET GIR OSS IKKEMYE TID!

VI HAR KONTROLLERT HUYGENSHELSE HVER SJETTE MÅNED. MENNÅ BEGYNNER ALVORET. HUYGENSVIL VÅKNE OPP FOR ET KORT TRE

TIMERS OPPDRAG; FØR BATTERIENEER TOMME.

DEN 14 JANUAR 2005 VILHUYGENS FLY INN I TITANSATMOSFÆRE, 1200 KM OVERBAKKEN I EN HASTIGHET AV25 GANGER LYDENS, ELLER

20,000 KM/T.

DET ER JO GALSKAP!HVORDAN VIL DEN STOPPE?

HVORFOR SÅ ENGSTELIG? DET ER JOBARE 200 GANGER RASKERE ENNEN BIL PÅ MOTORVEIEN! FIRST AVALT SÅ VIL TITANS ATMOSFÆRE

BREMSE HUYGENS. NESE SKJOLDETVIL BESKYTTE DEN NÅR

TEMPERATUREN NÅR 10,000 GRADERUNDER NEDBREMSINGEN!

150 KM OVER OVERFLATENSÅ ER HUYGENS

HASTIGHET ALLEREDEREDUSERT TIL 1500 KM/T

NÅR DEN FØRSTEFALLSKJERMEN UTLØSES.

MINDRE ENN 3 SEKUNDER SENERE VILHOVEDSKJERMEN UTLØSES, OG BREMSE

DEN NED TIL MINDRE ENN 150 KM/T.

HVA ER DET SOM SKJER?

HUYGENS ER SOMEN VALNØTT, MEDALLE DE ØMTÅLIGEINSTRUMENTENEBESKYTTET AV

SKJOLDET.

HASTIGHETEN OG TEMPERATUREN ER NÅSÅ LAV AT VARMESKJOLDET KAN

FRIGJØRES. DERMED KAN DE FØLSOMMEINSTRUMENTENE STARTE MÅLINGENE.

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:45 Pagina 16

KULT!LITT FOR LANGSOM! FOR Å

NÅ OVERFLATEN FØRBATTERIENE ER TOMME,MÅ VI ØKE HASTIGHETEN

LITT. EN MINDREFALLSKJERM LØSES UT

ISTEDEN. PASS OPP!

ENDELIG; HUYGENSLANDER PÅ TITAN MED

EN HASTIGHET PÅ OMLAG20 KM/T.

INGEN RISIKO FOR KRÆSJ?

NEIDA. ETTER LANDINGEN SÅFUNGERER SONDEN HELT TIL

BATTERIENE ER TOMME. ETTER DETER OPPDRAGET OVER!

FOR EN TUR!

GJENNOM DE TRE TIMENE TARHUYGENS MASSE BILDER OG

MÅLINGER AV DETTEUTENOMJORDISKE LANDSKAPET!

SUPERT! OG HVAKOMMER VI TIL Å

FINNE DER?

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:45 Pagina 17

DET ER DET VI GJERNE VILFINNE UT!

HVA ER DET SOM GJEMMER SEG UNDER TITANS ORANGE TÅKE?

SONDEN MÅ OVERLEVE LYN, TORDEN OG VINDKAST PÅ MER ENN 400 KM/T.

KOMMER HUYGENS TIL Å LANDE PÅFAST GRUNN, ELLER I MIDTEN AV

METAN GEYSYRER?

ELLER STUPE NED I ET HAV AV ETAN?

ELLER LANDE MELLOMAMONIAKK VULKANER OG

ENDE OPP SOM EN –200 GRADERS ISKLOMP.

SÅ HVORFOR REISE DIT DERSOM INGEN VET HVA VIKOMMER TIL Å FINNE DER?

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:45 Pagina 18

DET BEGYNTE I 1980, NÅR VOYAGER SONDEN

PASSERTE TITAN.

DESVERRE, ORANGE TÅKEDEKKER OVERFLATEN AV

TITAN!

OG BILDENE ERUSKARPE ...

MEN VI SER DET ER BÅDENITROGEN OG METAN ITITANS ATMOSFÆRE!

SOLLYS BRYTER NED METAN OG NITROGEN TILETAN. DERFOR BETYR MASSE ETAN ENORME

MENGDER AV METAN PÅ TITAN.

HVORFOR ERMETAN SÅ VIKTIG?

DET ER NESTEN SOM JORDEN FOR 3.8 MILLIARDER ÅR SIDEN, NÅR LIVET OPPSTO HER.

DET ER HVA VI KALLER ‘UR SUPPA’. DET ER DET SOM GJØR TITAN SÅ ENESTÅENDE I SOL

SYSTEMET.

SÅ ER DET DA LIV PÅ TITAN?

OG SÅ?NITROGEN OG METAN ER BYGGESTENERFOR STØRRE MOLEKYLER SOM IGJEN KANFUNGERE SOM BYGGESTENER FOR LIV.

NEI, DET ER NOKALTFOR KALDT DER!

OG DET ER HELLERIKKE NOE VANN!

BORTSETT FRAKULDA OG IKKE NOEVANN, SÅ HAR VI DETSOM SKAL TIL FOR

LIV!

TITAN ER SOM EN FROSSEN JORDKLODE RETT FØR LIVET OPPSTO!

OG HVORDANOPPSTO LIVET?

DET VET VI IKKE ENNÅ. MENVI KAN VISE DEG HVORDAN

UNIVERSET OPPSTO ...

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:46 Pagina 19

DET STARTET MED DET STORE SMELLET,EN GIGANTISK EKSPLOSJON, RUNDT 13

MILLIARDER ÅR SIDEN. HELE UNIVERSETVAR DA KONSENTRERT I ET ENKELT

PUNKT, 100 000 MILLIARDER MILLIARDERMILLIARDER GRADER VARMT.

ETTERSOM UNIVERSETEKSPANDERTE, KJØLTES DET NED - NOK TIL AT

ENKELT-ATOMER KUNNEDANNES.

ETTERSOM DE FØRSTE KJEMISKEELEMENTER BLE DANNET,

KLUMPET DE SEG SAMMEN AVSIN EGEN TYNGDE SLIK ATGALAKSENE BLE SKAPT.

EN GALAKSE HAR MILLIARDER AV STJERNER –GIGANTISKE KULER AV VARM GASS. ETTER SOM

TYNGDEKRAFTEN KOMPRIMERER KULA MER OG MERBLIR GASSEN ETTER HVERT SÅ KOMPAKT OG VARM AT

DEN BEGYNNER Å LYSE.

MOT SLUTTEN AV DERES LIV, EKSPANDERER NOEN AV DEM TIL DE BLIRRØDE GIGANTER. ÉN DAG, MILLIARDER AV ÅR FRA NÅ, VIL VÅR EGEN

SOL EKSPANDERE PÅ SAMME MÅTE OG SVELGE JORDEN!

FLERE GENERASJONER AV STJERNERHAR KOMMET OG GÅTT FØR SOLEN OG

DENS PLANETER BLE DANNET.

STARTET LIVETMED EN GANG?

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:46 Pagina 20

NEIDA, RETT ETTER DANNELSEN, FOR 4.5 MILLIARDER ÅRSIDEN, VAR JORDEN ET GANSKE SKUMMELT STED.

ATMOSFÆREN VAR VELDIG VARM OG IKKE TIL Å PUSTE.VULKANER SPYDDE ILD OG LAVA OVERALT OG ASTROIDER FALT

FRA HIMMELEN.

I DETTE KAOSET, BLE ENKLE KJEMISKE STOFFER DANNET, SOM IGJEN VOKSTE TIL MER

KOMPLISERTE MOLEKYLER.

ETTER SOM JORDEN AVKJØLTES OG HAVENEDEKKET MER OG MER AV OVERFLATEN, DANNET

DET SEG FETTSYRER OG PROTEINER.

DERETTER, NOEN MILLIARDER ÅRSENERE, OPPSTO LIVET. VI FORSØKER

ENNÅ Å FORSTÅ HVORDAN DETNØYAKTIG HENDTE.

DE FØRSTE ÉNCELLEDE ORGANISMEROPPSTO: BLÅALGER. GJENNOM TOMILLIARDER ÅR SKAPTE DE EN BLÅATMOSFÆRE VED Å PRODUSERE ALTOKSYGENET. DE FØRSTE DYRENE

OPPSTO: SVAMPENE

DE GRODDE I KOLONIER OG UTVIKLET SEG OVER DENESTE TRE MILLIARDER ÅR TIL DE FØRSTE

VIRVELLØSE DYRENE. DETTE HENDTE FOR ‘BARE‘ 500 MILLIONER ÅR SIDEN.

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:47 Pagina 21

SÅ LIVET STARTET I HAVET?

NETTOPP. I HAVET UTVIKLET LIVET SEG IFORSKJELLIG RETNINGER TIL DE

ENKELTE UR-ORGANISMENE.

LIVET FORSØKER ALLE MULIGE KOMBINASJONER.

Å JA! DE FISKENESER RARE UT!

NOEN AV NATURENS FORSØK VAR IKKEALLTID EN SUKSESS. NOEN ARTER UTVIKLET

SEG, MUTERTE OG FORSVANT SÅ IGJEN.

MEN ALLE ARTENE HARSAMME OPPHAV. DET VET VIFORDI ALT LIV PÅ JORDEN

DELER NOEN FELLES ARVEMOLEKYLER.

SÅNN SOM DINOSAURUSENE?

INKLUDERT MENNESKENE OGHELE DENS EVOLUSJON, HELT

FRAM TIL DEG LUCAS!

DU SKJØNNER, SELV OM VI VET MANGETING, SÅ SER DU NÅ HVOR VIKTIG DET ER ÅUTFORSKE HVORDAN LIVET OPPSTO. DET ERET AV DE VIRKELIG STORE MYSTERIENE IUNIVERSET. NÅ SKAL VI TA EN TITT PÅUTFORSKERNE, HUYGENS PASASJERER.

HELT RIKTIG! CHARLES DARWIN MENTEBARE DE BEST TILLPASSNINGSDYKTIGE

ARTENE OVERLEVDE.UTROLIG! JEG VISSTE

IKKE JEG VAR SÅ VIKTIG!

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:47 Pagina 22

FOR Å SAMLE ALL INFORMASJONEN VI TRENGER SÅ ER HUYGENS BYGGET SOM ET LABORATORIUM MED SEKS VITENSKAPELIGE INSTRUMENTER, HVER SPESIALBYGGET

FOR EN OPPGAVE.

SÅNN SOM DENNEBOKSEN?

JA NETTOPP. DET INSTRUMENTETHETER HASI, ELLER HUYGENSATMOSFÆRISKE STRUKTUR

INSTRUMENT. DET BLE BYGGETAV UNIVERSITETET I PADUA I

ITALIA.

OG HVA ER DETEGENTLIG FOR?

ER LYN GLIMTENEVIKTIGE?

BLANDT ANNET MÅLER DET NEDBREMSING, TRYKK, TEMPERATUR

OG LYN GLIMT.

DE KAN VÆRE DE FØRSTELIVS-GNISTENE!

SE PÅ DENNE SYLINDEREN. DET ER GCMS,ELLER GASS KROMATOGRAF OG MASSE

SPEKTROMETER, BYGGET AV NASASGODDARD ROMSENTER I AMERIKA.

FOR ET RART NAVN!DET ER TO VIKTIGE TEORIER FOR HVORDAN LIVET STARTET.KANSKJE DE FØRST BYGGE STENENE BLE DANNET NÅR

SOLLYS OG LYN-GNISTER REAGERTE MED ENKLE KJEMISKESTOFFER PÅ JORDEN. ELLER KANSKJE BLE DISSE STOFFENE

BRAKT FERDIG LAGET TIL JORDEN PÅ EN KOMET.

MEN HVORDAN KAN VI FINNE UTHVA SOM EGENTLIG HENDTE?

VI VET AT ARGON GASS ER VELDIG VIKTIG FORDANNELSEN AV LIV SÅ GCMS SKAL MÅLE DEN NØYAKTIGE

MENGDE I TITANS ATMOSFÆRE. DERSOM VI FINNERVELDIG LITE SÅ BLE DET SANNSYNLIGVIS DANNET PÅSELVE TITAN. PÅ DEN ANDRESIDEN, DERSOM VI FINNER

ENORME MENGDER SÅ BETYRDET SANSYNLIGVIS DET REGNET

NED MED KOMETER.

FANTASTISKE! OG DENNE, HVA ER DEN FOR?

FORSIKTIG! IKKE RØR! DET ER DISR, NEDSTIGNINGS KAMERAET OG

SPEKTRUM ANALYSATOREN, BYGGET AVUNIVERSITETET I ARIZONA FOR Å TA DETFØRSTE BILDET AV TITANS OVERFLATE!

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:47 Pagina 23

RETT FØR LANDINGEN, VIL EN LAMPE LYSE OPPOVERFLATEN FOR Å SE OM DET ER NOE DER.

OG HVOR ER DE ANDREINSTRUMENTENE?

DEN GJØR UTROLIG NØYAKTIGE MÅLINGER AV HUYGENSHASTIGHET OG RETNING, OG FORTELLER DERFOR MYE OMKREFTENE SOM SKYVER SONDEN RUNDT OMKRING ETTERSOM DEN DALER NED I FALLSKJERMEN. DEN BLE BYGGET

AV UNIVERSITETET I BONN, I TYSKLAND.

SE! HER ER DWE, EN ENGELSKFORKORTELSE FOR DOPPLER VIND

EKSPERIMENT.

OG HVA ELLERS ER IFARTØYET?

VIL DU SE ACP, EN SOT OG STØV

ANALYSATOR. DEN BLE BYGGET AVINSTITUTT FOR

LUFTFORSKNING IVERRIÈRES I FRANKRIKE,

FOR Å ANALYSERETITANS ATMOSFÆRE.

PÅ DENNE SIDEN SER DU BATTERIENE, HUYGENS DATAMASKIN

OG RADIO SENDER. MEN DERSOM DU SER UNDER ...

DEN VARMER OPP PRØVER AVATMOSFÆREN I SMÅ OVNER, FORÅ BRYTE MOLEKYLENE ISTYKKER;DE BLIR IGJEN FORET TIL GCMSFOR IDENTIFISERING. DEN VIRKER

OMTRENT SOM EN KJØKKENKOMFYR.

OG DENNE SISTE KALLES SSP, ELLEROVERFLATE VITENSKAPS PAKKEN.

DEN AVSLØRER OVERFLATENSSAMMENSETNING DER SONDEN

LANDER.

OG HVA HENDER DERSOM HUYGENS

FALLER NED I ET HAV?

DA SER DEN ETTERBØLGER, OYBDEN OG OMDET ER FLYTENDE ETANELLER NOE LIGNENDE.

GRUPPEN VED DET ÅPNE MILTON KEYNESUNIVERSITET I STORBRITANIA MÅ HA

TENKT PÅ ALT!

NÅ HAR DU SETT ALLE VERKTØYENE VI HAR FOR Å UTFORSKE MYSTERIET RUNDT LIVETS OPPHAV. SYNES DU

DET VAR INTERESSANT?

JA ABSOLUTT!FASCINERENDE! MEN, ER VIHELT ALENE I UNIVERSET?

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:48 Pagina 24

GODT SPØRSMÅL! VI VET FAKTISK IKKE. MENGITT AT DET ER ET ENORMT STORT ANTALLSTJERNER I UNIVERSET, SÅ MÅ DET VÆRE

ANDRE PLANETER SOM JORDEN. OG MANGEAV DEM OGSÅ, VILLE JEG TRO.

BEBODD?

HAR LIVET UTVIKLET SEG ANDRESTEDER? SELV OM VI IKKE VET SIK-

KERT, SÅ ER DET SANNSYNLIG.

OG HVORDAN KANVI BLI SIKRE?

VI KAN LYTTE. STORE ANTENNER PEKER MOT HIM-MELEN, STADIG SØKENDE FOR ET ELLER ANNETRADIOSIGNAL SENDT AV EN ANNEN SIVILISASJON.

HAR VI HØRT NOE, SÅLANGT?

IKKE ENDA! MEN SATELLITTER SKAL SNART SENDES OPP FOR Å SE NØYERE PÅ PLANETER RUNDT

ANDRE STJERNER.

HVORFOR IKKE SENDEEN ROMSONDE HELEVEIEN DIT FOR Å TAEN NÆRMERE KIKK?

DET ER IKKE SÅ LETT! HUSK, VITRENGTE SYV ÅR FOR Å REISE

TIL SATURN, MENS DENNÆRMESTE STJERNA FRA

SOLA, PROXIMA CENTAURI, ER38,000 GANGER LENGER

BORTE. MED SAMMEHASTIGHET VILLE TUREN TA

266,000 ÅR!

TEORETISK SETT, SÅ VILLE DETVÆRE MULIG Å LAGE ET ROMSKIPSOM KUNNE GJØRE EN RUNDTUR

TIL EN STJERNE.

MEN DET MÅ JO VÆRE MULIG!

MEN VÅR TEKNOLOGI ER IKKEKLAR FOR DET – MASSE FORSK-NING OG UTVIKLING GJENSTÅR.

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:48 Pagina 25

HVA MENER DU?

SENTERET STENGER OMNOEN MINUTTER.VENLIGST GÅ TIL

UTGANGEN.

EN ANNEN GANG – DET ERGANSKE KOMPLISERT. JEG MÅ GÅ MED DEG TILBAKE

TIL BUSSEN.

Å NEI! IKKEENNÅ!

IKKE GLEM AT HUYGENS NÅR FRAM TILTITAN I JANUAR 2005.

HVORDAN KAN JEG FÅMER INFORMASJON OM

HVA SOM VIL SKJE?

DU KAN LYTTE TIL NYHETENE PÅ TV. DETVIL VÆRE EN INTERNASJONAL HENDELSE.

GREIT! MEN OM JEG VILVITE ENDA MER?

DU KAN OGSÅ SØRFE TIL ESA’S HJEMMESIDE WWW.ESA.INT,HVOR DET ER MASSE INTERESSANT STOFF.

DET INTERNASJONALESAMARBEIDET PÅ CASSINI/HUYGENS

HAR ALLEREDE GJORTPROGRAMMET TIL EN SUKSESS.

ALT STARTET FOR NESTEN 20 ÅR SIDEN, OG HUNDREVIS AV MENNESKER ERINVOLVERT I DETTE FASCINERENDE PROSJEKTET, OG ENDA TUSENVIS AV ANDRE VILANALYSERE INFORMASJONEN SOM SENDES TILBAKE FRA DENNE FJERNE MÅNEN.

JEG OGSÅ! JEG VIL VÆRE MEDPÅ DETTE NÅ JEG BLIR VOKSEN!

NÅR DU ER FERDIG MED UTDANNELSEN DIN SÅ ERDET MASSE JOBBER I ROMFART: ESA, NASJONALE ROM

SENTERE, ROM LABORATORIER, UNIVERSITETER OGINDUSTRI. DU KAN VELGE – DE BIDRAR ALLE TIL ROM

PROSJEKTENE.

DET ER ET FANTASTISKPROSJEKT LUCAS!

VET DU HVA TANTE ANN? JEG SKALFINNE OPP SATELLITTER TIL Å

KOMMUNISERE MED VESENER PÅ ANDREPLANETER!

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:48 Pagina 26

VIL DU VITE MER?

JA!!

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:48 Pagina 27

Christiaan HuygensChristiaan Huygens ble født i Nederland i 1629. Som voksenstuderte han jus og matematikk, gjorde eksperimenter imekanikk og optikk, og da spesielt med teleskoper. I 1655 rettethan teleskopet sitt mot Saturn for å studere dens ringer. Han bleoverasket når han da så at ikke bare hadde planeten ringer, menogså en stor måne. Denne månen er nå kjent som Titan.

Siden oppfant han pendel-klokken og ble med å opprette detFranske vitenskaps-akademiet i 1666. Han bodde i Paris fra1666 til 1681 og dro bare på sjeldne besøk tilbake til Holland.I 1673 publiserte han sin berømte bok “HorologiumOscillatorium” eller "Pendel-klokker". I 1689 møtte han Sir IsaacNewton i London. På grunn av deres svært forskjellige syn påforskjellige vitenskapelige teorier så kom de to aldrig godtoverens.

Huygens døde i 1695. Som vitenskapsmann ble han ikke virkelig anerkjent mens han levde. Allikevelblir idag hans bidrag til vitenskapen regnet som fundamentale og viktige.

Giovanni Domenico CassiniCassini ble født byen Perinaldo i Italia 8 Juni 1625, og gittnavnet Giovanni Domenico Cassini. Han ble Franskstatsborger i 1673 og forandret navnet sitt da til Jean-Dominique.

Cassini var direktør for observatoriet i Paris og tilbrakte myetid med å observere Saturn og dens måner og ringer. Cassinioppdaged fire andre av Saturns måner, Iapetus, Rhea, Tethysog Dione. Han oppdaget også hva som er idag kjent som‘Cassini Gapet’, et smalt belte som skiller Saturns størsteringer, samt at ringene faktisk består av bittesmå måner somer for små til å kunne sees hver for seg.

Etter å ha startet et lang og ærefult dynasti av Franske astronomer ved Paris observatoriet så dødehan i Paris i 1712. Cassini var konservativ av natur og forkastet mange teorier som senere skullevise seg å være sanne. Allikevel så regnes han som en av de viktigste vitenskapsmenn på 16 og 17hundretallet.

BIOGRAFIERRomfartøyet er oppkalt etter den Fransk/Italienske astronomen Giovanni Domenico Cassini, oglandingsfartøyet er gitt navn etter den Nederlandske astronomen Christiaan Huygens. Nedenfor kandu lese mer om disse to vitenskapsmennene.

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:48 Pagina 28

ORDLISTEAerosol : Gass av svevende partikler av væske eller fast emne, f.eks.svevestøv.

Ammoniakk : Forbindelse bestående av nitrogen og hydrogen med denkjemiske formelen NH3 (ett nitrogenatom og tre hydrogenatomer).

Antenne : Anordning for mottagning og utsendelse av radiobølger.

Argon : Edelgass, fargeløs og luktfri. Titans atmosfære inneholder opp tilet par prosent argon.

Asteroide : Dvergplaneter som er omlag tusen kilometerstore. Mellom planetene Mars og Jupiter befinner det seg etbelte av tusener astroider.

Atmosfære : Gasslag som omgir en planet. På Jorden erdet takket være atmosfæren (som er omlag 100 km tykk)mulig å puste. Titans atmosfære er rundt 1200 km tykk.

Bane : Retningen en satellitt eller et Romskip beveger seg i verdensrommet.

Big Bang : Navnet på den mest populære teorien for universets fødsel. Teorien er at heleuniverset ble skapt i en slags eksplosjon hvor rommet utvidet seg og hvor alt materie bleskapt og senere forenet til den materien vi ser i dagens univers.

Brennstoff : Brennbart material som anvendes i motorer og reaktorer.

Tiltrekningskraft : Kraft mellom himmellegemer som gjør at de trekkes mot hverandre(sånn som kraften som får en sten til å falle til bakken).

DNA/RNA : DNA : forkortelse for Deoxyribonukleinsyre, som er selve byggeelementet forlevende cellers kromosomer (som igjen inneholder oppskriften på cellens oppbygning).RNA: forkorting for ribonukleinsyre.

Envisat : ESA satellitt som overvåker jordens miljø (ozon laget, temperatur, bølgehøyderosv.). Den ble sent opp i 2002 i en polar bane (som strekker seg over polområdene) og som beveger seg i en høyde av 800 km. Den veier omlag 8 tonn og består av 10 vitenskapelige instrumenter.

ESA - European Space Agency : Europeisk organisasjon som tar hånd om forskning ogutvikling av romprosjekter for de Europeiske medlemslandene. Det var 15 medlemmer i2004, og kommer til å være 17 i slutten av 2007.

Etan : Kjemisk forbindelse med formelen C2H6 (to karbonatomer og seks hydrogenatomer)og finnes i andre organiske stoffer på Titan og dens atmosfære (etter nedbrytning av Metan(CH4) Der dannes det ved en reaksjon med Solens ultra fiolette lys). Det finnes sannsynligvisogså i flytbar form på overflaten.

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:49 Pagina 29

Framdriftssystem : Del av satellitt eller romskip somgjør det mulig å endre retning og justere banen (dvs,motoren).

Galakse : En samling av flere milliarder stjerner, ofte iform av en flat spiralform. Jorden og Solen er en del avgalaksen Melkeveien.

Geostasjonær : satellitt som følger Jordens rotasjonslik at den alltid står over samme punkt på bakken. Enslik bane muliggjør tv- satellitter og vær -observasjoner. Satellitten er plassert i engeostasjonær omløpsbane, 36000 km over ekvator. Omløpshastighet er 24 timer, detsamme som Jordens rotasjons periode.

Giotto : ESAs romskip som reiste til Halleys komet i 1986.

Gravitasjonsslynge : Metode som anvender tiltrekningenmellom en planet og et romskip for å akselerere eller endreretning på en bane når romskipet passerer forbi planeten.Metoden brukes for å spare brennstoff (og dermed øke

nyttelasten).

Hydrokarbon : Stoff som inneholder karbonog hydrogen. F.eks. Metan, Etan og olje.

Kvelestoff : Fargeløs og luktfri gass.Kvelestoff, med den kjemiske formelen N2

er et grunnstoff som utgjør hoveddelen avJordens atmosfære (78%) og Titansatmosfære.

Lipider : Fettstoff som danner basisen i for eksempel smør og olje.

Metan : Stoff bestående av karbon og hydrogen med den kjemiske formelen CH4 (ettkarbon og fire hydrogenatomer).

Måne : Mindre himmel-objekt som går i bane rundt en planet. Nesten alle planeter iSolsystemet har en eller flere måner (det er bare Venus og Merkur som ikke har noen måne).

Nukleinsyre : Polymerorganisk sammensetning som erbyggesten for proteiner i levende celler. DNA og RNA ereksempler på Nukleinsyrer.

Parabol : Geometrisk form - en parabolantenne konsentrererbølger mot et unikt punkt. På den måten kan radiobølger fra

et romskip samles og konsentreres på en mottagerantenne.

Planet : Himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Det finnes både faste planeter (somf.eks Jorden) og gass-planeter slik som Saturn og Jupiter. I solsystemet finnes det

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:49 Pagina 30

10 kjente planeter, som alle kretser rundt solen.

Proteiner : Store molekyler (samling atomer bundet tettsammen) som inneholder hydrogen og som finnes i levendeceller.

Prototype : Første modell av en satellitt som anvendes for åfastslå holdbarheten (kvalitet).

Proxima Centauri : Stjerne og Solens nærmest nabo.Avstanden til Proxima Centauri er

omlag 4 lysår (den avstand lyset beveger seg på ett år). Lysetshastighet er 300 000 kilometer i sekundet (Solens lys bruker 8 minutter på å nå jorden, mens det tar lyset fra Saturn 1 time og 20 minutter for å nå fram til Jorden).

Pyrolyse : Kjemisk nedbrytning ved oppvarming.

Romskip : Objekt som sendes utenfor Jordens atmosfære, motandre himmellegemer i Solsystemet.

Rosetta : ESAs romskip som ble sendt mot kometen Churymov-Gerasimenko. Den blesendt opp den andre mars 2004 og ankommer kometen i år2014. Den slipper da ned landingsfartøyet Philae.

Rød gigant : Et trinn i en sol-lignende stjernes liv. En rødgigant er en veldig lyssterk stjerne med en diameter 50 gangersolens.

Satellitt : Objekt som kretser rundt et annet større objekt. Er den sendt ut avmennesker så er den en kunstig satellitt. En måne derimot er en naturlig satellitt.

Solpanel : Panel bestående av f.eks. Silisium (produsert fra mineralet Kvarts)for å gjøre om solenergi til elektrisk energi. Solpaneler er den vanligsteenergikilde i bruk på satellitter og romskip. Romskip som reiser langt ut isolsystemet (hvor sollyset er svakere) må ofte ta i bruk andre typer energikilder.

Ulysses : ESA/NASA satellitt som kretser rundt solen, fra pol til pol. Den er denførste satellitten som kretset rundt solen i en slik bane, dvs ut fra det plan som defleste planeter beveger seg i. Dette var mulig takket være at man anvendte seg avSaturn som gravitasjonsslynge. Den ble sendt avsted 6 oktober 1990.

Vibrasjoner : Hurtige rystninger av en satellitt under oppskytningen.

Voyager : Amerikansk romskip (Voyager 1 og 2) somutforsket Solsystemet og de store gass-planetenemellom 1977 og 1989.

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:49 Pagina 31

LENKER - NYTTIGE ADRESSERDEN EUROPEISKE ROM-ORGANISASJONEN, ESA:

www.esa.int

DEN EUROPEISKE ROM-ORGANISASJONENS OPPLYSNINGSSIDER: www.esa.int/education

CASSINI/HUYGENS INTERNETTSIDE:saturn.esa.int

INFORMASJON OG FORSKJELLIG VERKTØY FOR DENNE TEGNESERIEN: www.esa.int/education/saturn

Om ESA

Den europeiske rom-organisasjonen (ESA) er Europas vei til rommet. Ved slutten av 2005 kommer 17land til å være medlem av ESA. Mange mennesker; ingeniører, politikere, advokater og mange flere - fraalle disse landene - arbeider sammen for å sikre at verdensrommet kan unyttes fredelig av Europasinnbyggere. ESA kan drive prosjekter som ville være altfor store og dyre for et enkelt land å kunne startealene.

Gjennom ESA’s mange prosjekter lærer vi mer om Jorden, vårt nære verdensrom, solsystemet ogUniverset. ESA samarbeider også med andre organisasjoner utenfor Europa, for å dele kunnskapen omverdensrommet med hele menneskeheten.

Cassini-Huygens er et resultat av samarbeide mellom NASA (den Amerikanske rom-organisasjonen),ESA og ASI (den Italienske rom-organisasjonen).

Om Alcatel Alenia Space

Alcatel Alenia Space er en av verdens største produsenter av satellitter. De produserer satellitter fortelekommunikasjon, navigasjon, miljøovervåkning (radar og optisk), metrologiske og vitenskapeligeformål.

Alcatel Alenia Space deltar også i prosjekter styrt av EU, ESA, det Franske rombyrået (CNES), Eumetsat(den europeiske organisasjon for bruk av meteorologiske satelitter) og det Franske forsvarsbyrået DGAinnenfor forskningsgrener som havforskning, klimiaforsking, meteorologi og andre miljøstudier.

Alcatel Alenia Space arbeider også med å utvikle romfartøyer som vil gi oss svar på fundamentalespørsmål, slik som: Hva hendte etter det store skapelses-smellet (Big Bang), eller om det er andreplaneter som Jorden, andre steder i universet. Alcatel Space holder til i Cannes, Frankrike, og erhovedkontraktør for Huygens fartøyet.

050982_NOORS_01_32 27-09-2006 15:49 Pagina 32

Hei, mitt navn er Lucas.

Etter en syv års reise gjennomsol-systemet, er Cassini/Huygensframme ved målet; Titan, denmystiske månen til Saturn.

Sammen med min tante Ann fra den Europeiskerom+organisasjonen, tar jeg fatt på en fantastisk reisegjennom solsystemet for å utforske satellittenes verden.

Lyst til å bli med? Kom igjen!

No

rsk

PAILHAREY VIGNAUX

050982_NOORS_Omsl 27-09-2006 15:33 Pagina 1