paidos - legeforeningenlegeforeningen.no/pagefiles/6876/paidos1_2002.pdf · paidos nr. 1, april...

PAIDOS NR. 1, APRIL 2002

PAIDOSTIDSSKRIFT FOR NORSK BARNELEGEFORENING

APRIL 2002 ÅRGANG 20 SIDE 1-16


PAIDOSTIDSSKRIFT FOR NORSK BARNELEGEFORENING

APRIL 2002 ÅRGANG 20 SIDE 1-16

PAIDOS (tidligere NBF-nytt) er ettidsskrift av og for norske barneleger.Tidsskriftet utgis av NorskBarnelegeforening (NBF), ogdistribueres til alle foreningensmedlemmer.

PAIDOS utkommer kvartalsvis, oginneholder faglige artikler,debattinnlegg, reportasjer, intervjuermm. med relasjon til norsk pediatri.Redaksjonen er takknemlig for allebidrag fra leserne. Signerte artiklerstår for forfatterens egen regning.Tidsskriftet inneholder ikke reklame.

PAIDOS er det greske flertallsord forbarn, og ordstammen gjenfinnes bl.a.i «pediatri» og «pediater».

Redaktør

Vegard Bruun WyllerBarneklinikken, Rikshospitalet0027 [email protected]

Frister

Frist (deadline) for innsending avbidrag til de ulike numrene er:

Nr. 1: 1. desemberNr. 2: 1. marsNr. 3: 1. juniNr. 4: 1. september

INNHOLD

2

Kjære kollega – velkommen som leser av Paidos! Ved starten av sin tyvendeårgang har NBF-nytt lagt barnealderen bak seg, og et hamskifte – der

ambisjonsnivået heves opp et hakk – synes å være på sin plass. NBF-nytt varet blad, Paidos ønsker å være et tidsskrift.

Paidos betyr barn; -det er barn vi er interessert i, arbeider med og skriverom. Ordet paidos har samme semantiske opprinnelse som pediater og pediatri,og markerer således tilhørighet til fagets historisk tradisjoner, med røtter ihippokratisk medisin. I denne tradisjonen går formidling – mellom mester ogsvenn, og fra en generasjon til den neste – hånd i hånd med den praktiskeyrkesutøvelsen.

Formidlingsbegrepet er vidtfavnende; - fra vitenskapelige artikler, viaerfaringsbaserte synspunkter til ren meningsutveksling. Paidos har ambisjonerom å være et hensiktsmessig medium for erfaringsbasert kunnskaps-

formidling og debatt, eksemplifisert ved flere av artiklene i dette nummeret.Fra Kristiansand presenteres en lærerik kasuistikk, mens Torgeir Haugen ogAlf Meberg ansporer til diskusjon om faglige og organisatoriske spørsmål knyttettil generell pediatri og nyfødtmedisin. Den strengt vitenskapelige kunnskaps-formidling ivaretas imidlertid best av andre.

Paidos er en formidlingskanal; - det er lesernes ansvar at denne kanalenbrukes! En redaktør kan tilrettelegge, men kvaliteten på publikasjonen avhengerav skriveføre leserne. Hermed er dere alle utfordret; - deadline for nestenummer er 1. juni...

VEGARD BRUUN WYLLER

REDAKTØR

3 Barneavdelingen i Kristiansand

KÅRE DANIELSEN

4 Akutt hovent kne

OLE BJØRN KITTANG

RAGNA STENDAL

5 Veiledning for bidragsytere

VEGARD BRUUN WYLLER

6 Generell pediatri

TORGEIR HAUGEN

HANS-JACOB BANGSTAD

8 Refleksjoner over en plan

ALF MEBERG

10 Forskningsnytt

VEGARD BRUUN WYLLER

12 Medieskapt angst

TORGEIR HAUGEN

HANS-JACOB BANGSTAD

13 Veileder akutt pediatri

FINN WESENBERG

13TOM STIRIS

FRA STYRET

14 Lederens spalte

HANS-JACOB BANGSTAD

15 Styret i Norsk

Barnelegeforening

16 Norsk Barnelegeforenings

vårmøte 2002

ESPR

PAIDOS NR. 1, APRIL 2002 3

Barneavdelingen i Kristiansandfungerer som et barnesenter, og

tar i mot barn med sykdommer somhører inn under andre spesialiteter(øre-nese-hals, øye, kirurgi), forutenalminnelige pediatriske problem-stillinger. Nyfødtposten tar imot barni alderen 0-3 mnd, mens avdelingenfor øvrig har innlagt barn i alderen 3mnd. til 15 år. Avdelingen for størrebarn er delt i to seksjoner: en for renepediatriske infeksjonssykdommer, ogen blandet barnepost. I tilleggdisponerer barneavdelingen ”Lille-bølgen”; - et hjem for alvorlig ogkronisk funksjonshemmede barn, medbåde døgn- og dagtilbud. ”Lillebølgen”har til enhver tid 3-4 fastboende, ogen rekke familier med funksjons-hemmede barn får avlastningstilbud.Det gis integrert medisinsk, peda-gogisk og fysioterapeutisk tilbud.

Til sammen hadde vi i fjor 2863innleggelser, med en gjennomsnittligliggetid på 4,48 døgn, samt 4265

Barneavdelingen i Kristiansand

I dette første nummeret av Paidos innleder vi en“sykehusstafett”. Alle barneavdelingene i landet skal etter turfå presentere seg i denne spalten; - dels gjennom en generellomtale, dels gjennom en kasuistikk. Først ut er barneavdelingeni Kristiansand, i nesten nummer står Tromsø for tur.

SYKEHUSSTAFETTEN

polikliniske konsultasjoner. Dette giren beleggsprosent på 102,7%, ogbeleggsprosenten har generelt værtmeget høy de siste årene. Forutenvanlig avdelingsdrift organiserer vi etutstrakt områdepediatrisk tilbud tilhelsestasjoner i fylket. Føde-avdelingen i Flekkefjord har tilsyn avoverlegespesialist en gang i uken.

Nyfødtposten driver intensivnyfødtbehandling, med nedre grensefor behandling av premature barn ved26 ukers gestasjonsalder. Gjeldendepraksis inntil nå har imidlertid vært atbarn med lavere gestasjonsalder somblir født ved vårt sykehus, ikkeoverføres til regionsykehus i løpet avde neste dagene dersom det ikke erspesiell indikasjon. Vi har også enformell samarbeidsavtale medbarneavdelingen i Arendal om atpremature barn med gestasjonsalder26-30 uker fortrinnsvis skal behandlesved neonatalposten hos oss.

Habiliteringsavdelingen er egenenhet, og er ikke underlagtbarneavdelingen. Vi har imidlertid ettett samarbeid som fungerer megetbra, med en overlege som overlappermellom de to avdelingene. Athabiliteringsavdelingen ble fysisklokalisert til sykehuset i Kristiansandhar også ført til betydelig bedresamarbeid.

Vi har i avdelingen nettopp lageten ny strategiplan for de neste fire år.Selv om det i pediatrien ikke finnesformelle subspesialister, har alleoverlegene ved avdelingen sineuformelle subspesialiteter. Tooverleger behersker ekkokardiografi,og opplæring av assistentleger i denneteknikken blir viktig i fremtiden. Énoverlege har hovedansvaret foronkologi, og avdelingen utfører etbetydelig antall cytostatika-behandlinger i samarbeid medRikshospitalet. Innen astma og allergisavner vi fortsatt utstyr til provokasjonog belastningstester, hvilket vi håperå kunne klare å anskaffe i løpet avkort tid. Som de fleste andresentralsykehus er avdelingen sprengtbåde plassmessig, utstyrsmessig og påpleiesiden.

KÅRE DANIELSEN

BARNEAVDELINGEN, VEST-AGDER SENTRALSYKEHUS

Befolkningsgrunnlag: ca. 150 000 (36 000 under 15 år).Fødsler: ca. 2200.Sengetall: 38 (11 på nyfødtseksjonen).Innleggelser 2001: 2866.Polikliniske konsultasjoner 2001: 4265.Legestillinger: 7 overleger, 6 assistentleger.

BARNEAVDELINGEN, VEST-AGDER

SENTRALSYKEHUS

4600 KRISTIANSAND


Status ved innleggelse: Temperatur38,5 grader, god allmenntilstand,

uttalt hydrops, rubor og palpa-sjonsømhet over venstre kneledd.Klarte ikke å belaste venstre ben. Forøvrig normal organstatus, spesieltingen øyesymptomer, intet utslett,ingen symptomer fra urinveiene ellertarm. Neste dag spontant mindrehevelse og fallende temperatur til 37,6.

En artritt til nærmere diagnostisk

avklaring. Vi vurderte sannsynlig-

heten for septisk artritt som liten på

grunn av god allmenntilstand og

spontan bedring. Uttalt hydrops

gjorde det likevel viktig å utelukke

dette. Differensialdiagnoser for

øvrig var reaktiv artritt, evt. debut

av juvenil reumatoid artritt, og

subakutt osteomyelitt. En viss

prosent av gutter med ikke-

infeksiøs monoartritt i kneet

utvikler dessuten Bechterew i

voksen alder. HLA B-27 er da oftest

positiv.

Blodprøver tatt ved innkomst vistemoderat forhøyet CRP 42 og SR 18,for øvrig normale hematologiskeverdier. Normale funn i urinen. Detble gjort serologiske analyser medtanke på infeksjon med mykoplasma,yersinia, borrelia og enterovirus,dessuten streptolysin antistoff-titer, itillegg til blodkultur, RF og ANA.

Røntgen av kneet viste ingenpatologiske forandringer, mensskjelettscintigrafi viste lett økt opptakomkring venstre kneledd, hvilket taler

Akutt hovent kne

for en lett synovitt/artritt-tilstand. Detvar ingen holdepunkter forosteomyelitt.

Dagen etter innleggelsen tappetman 65 ml gul, litt tyktflytende væskefra kneleddet. Det var ingen tegn tilkrystaller. Gramfarget preparat visterikelig med leukocytter, både mono-og polynukleære, men ingen sikre funnav mikrober. Det ble i tillegg sendtleddvæske til bakteriologisk dyrkning.Pasienten ble undersøkt av øyelegeog reumatolog, uten at det ble gjortfunn som tydet på systemsykdom.

Utseende av leddvæsken og mikro-

skopifunnet var ikke diagnostisk.

Betent leddvæske kan sees både

ved septisk og reaktiv artritt,

sjeldnere ved juvenil artritt. I

påvente av prøvesvar valgte vi å

starte med behandling som ved

septisk artritt, dvs. cloxacillin og

cefotaksim intravenøst. I dag ville

vi i tillegg ha gjort MR

undersøkelse av kneet som

kombinert med scintigrafi i de fleste

tilfeller kan bekrefte/avkrefte

osteomyelitt.1

Det tilkom stigning i CRP til 106 ogSR til 38. Det var ingen vekst vedaerob og anaerob dyrkning avleddvæsken, heller ingen vekst iblodkultur. Dyrkning fra svelget vistenormal halsflora. HLA-B27, ANA ogRF var negative. Streptolysinantistoff-titer var 186 IE/l , hvilket erunder nedre grenseverdi. Det bleheller ikke påvist spesifikke antistoffer

mot enterovirus, mykoplasma, elleryersinia enterocolica.

Det ble imidlertid påvist bådeIgM- og IgG-antistoffer mot borrelia.For IgG fant man et titer på over 230U/ml, hvilket svarer til 2400% av ”cut-off”-verdi. Da vi fikk svar påborreliaserologien hadde pasienten fåttintravenøs antibiotikabehandling i 10døgn, og hadde vist god klinisk respons,med avtagende hydrops og smerter.Han ble afebril etter 4-5 døgn, og CRPfalt i samme periode til 23.

Dessverre ble ikke leddvæske satt

opp til dyrkning eller PCR med

tanke på borrelia eller kingella

kingae. K. kingae er en gram-

negativ, stavformet bakterie, som

kan finnes i svelget hos friske barn.

Den er vanskelig å få til å vokse

på vanlig dyrkningsmedium, og det

anbefales å inokulere leddvæske i

blodkulturmedium. I en studie av

barn med septisk artitt, der

leddvæsken ble dyrket på denne

måten, fant man oppvekst av K.

kingae i 22 % av tilfellene.2 Positiv

borreliaserologi, med IgM-antistoff

tilstede og høy” cut-off”-verdi for

spesifikt IgG-antistoff, taler

imidlertid for aktuell borrelia-

infeksjon, og sammen med det

kliniske bildet, for borrelia-artritt.

Akutt borrelia-artritt har et

intermitterende forløp, involverer

som oftest de store ledd, med

kneleddet som det vanligste. Steere

og medarbeidere ga en klar be-

skrivelse av borrelia-artritt hos

barn i den første publikasjonen om

Lyme-borreliose.3 I et materiale på

51 pasienter utgjorde akutt gon-

artritt hos barn 75% av tilfellene. I

motsetning til i USA er artritt en

sjelden klinisk manifestasjon av

borreliose i Europa.4,5 Dette henger

sammen med at infeksjon med de

ulike borrelia-artene gir opphav til

ulike kliniske bilder. B. burgdorferi

sensu lato er et samlenavn for flere

borrelia-arter, der minst tre er

humanpatogene. Mikroben spres

ved flåtten Ixodes ricinus, som har

KASUISTIKK

En 14,5 år gammel gutt, tidligere frisk og fra frisk familie, bleinnlagt etter 1 døgn sykehistorie med subfebrilia og hevelse ivenstre kne. Han hadde hatt antydning til sår hals et par ukerforut for innleggelsen. Intet kjent traume.


en livssyklus som kan deles inn i 4

stadier. På hvert stadium må flåtten

ha et blodmåltid for å videre-

utvikles. I høyendemiske områder

kan så mye som 40-50 % av voksen

flått være infisert. B. burgdorferi

sensu stricto er assosiert med artritt,

mens B. afzelii og B. garinii, som

er de dominerende arter i Norge,

er assosiert med hhv. dermato-

borreliose og nevroborreliose.

Vi hadde ingen anamnestiske

opplysninger om flåttbitt, men

Agder er et område med stor

forekomst av borreliainfisert flått.

Vi registrerer flest tilfeller av akutt

borreliose om høsten, men har

erfart at det kan forekomme hele

året.

På bakgrunn av diagnosen borrelia-artritt skiftet man behandling til peroral doxycyclin 200 mg x 1 i ytterligere14 dager i henhold til terapi-anbefalinger ved borrelia-artritt.6

Pasienten kunne da skrives ut. Vedutskrivelsen var det fullstendig tilbake-gang av de kliniske symptomene, ogved poliklinisk kontroll etter 3 månederhadde han ingen plager fra kneet.

OLE BJØRN KITTANG

RAGNA STENDAL

Litteratur

1. Olauson S, Hvidsten D, KlingenbergC, Nordal E. Kingella kingae; etunderdiagnostisert agens vedskjelettinfeksjon hos barn. NBF,høstmøtet i Tromsø 2001.2. Wathne K-O, Babovic A, NordshusT. Akutt osteomyelitt hos små barn – endiagnostisk utfordring. Tidskr NorLægeforen 2001: 121; 1693-6.3. Steere et al. Lyme arthritis: Anepidemic of oligoarticular arthritis inchildren and adults in three Connecticut

BARNEAVDELINGEN, VEST-AGDER

SENTRALSYKEHUS

4600 KRISTIANSAND

KORRESPONDANSE: OLE BJØRN KITTANG

([email protected])

Paidos er takknemlig for ethvert bidragfra leserne, men er spesielt interessert

i manuskripter som faller inn under ett avvåre to satsningsområder: debatt ogfagformidling. Vi er opptatt av å stimuleretil og være et forum for bred og engasjertmeningsutveksling. I tillegg ønsker vi åformidle faglig kunnskap og fagliginspirasjon i form av kasuistikker,presentasjon av lokale prosedyrer,orientering om vitenskapelige prosjekter,bokanmeldelser osv.

Manuskripter skrives i Times NewRoman med enkel linjeavstand, og skalstarte med en kort overskrift, evt. etterfulgtav ingress/sammendrag på maksimalt 10linjer. Avsnitt markeres med linjeskift oginnrykk av neste linje (bruk TAB-tasten).Mellomtitler settes i kursiv, det sammegjelder utheving av ord eller setninger.Litteraturhenvisninger markeres i tekstenmed hevede, forminskede tall1. I ennoteliste etter artikkelen oppføresreferanser etter samme mal som i Tidsskriftfor Den norske Lægeforening, og i denrekkefølgen de først forekommer i teksten.(Eks: 1. Nordmann O. Norsk pediatri vedet veiskille. Tidsskr Nor Lægeforen 2002;122: 263-7.) Evt. tabeller nummereresforløpende, og skal ha en egentabelloverskrift (jf. Tidsskriftet). Figurerog fotografier mottas gjerne, skriv dafigurtekst på eget ark.

Manuskriptet lagres enten på diskettsom så sendes med vanlig brevpost, eller

det sendes som vedlegg til elektroniskpost. Adressen er:

PAIDOS

v/ red. Vegard Bruun WyllerBarneklinikken, Rikshospitalet0027 [email protected].

Forfatteren må selv lese grundig korrekturfor manuskriptet sendes. Redaktørenforbeholder seg retten til mindre språkligejusteringer, for øvrig står alle artikler forforfatterens egen regning.

VEGARD BRUUN WYLLER

REDAKTØR

Veiledning for

bidragsytere

5

communities. Arthritis Rheum 1977: 20; 7-17.4. Kryger P et al. Lyme borreliosisamong Danish patients with arthritis.Scand J Rheumatol 1990: 19; 77-81.5. Hammers-Bergren et al. Borreliaarthritis in Swedish children. IVInternational Conference on LymeBorreliosis, Stockholm, Sweden 1990:Abstract W/TH-P-99.6. Nytt om legemidler 1999: 22; suppl 1(januar).


Som privatpraktiserende spesialisti pediatri ser jeg på meg selv som

en som arbeider med generell pediatri.De få gjenlevende i denne yrkes-gruppen har i alle år hatt enarbeidssituasjon best illustrert vedeventyret om kjerringa motstrømmen. Motkreftene har pressetpå fra alle kanter;- NBF med sine generalplaner har,utover visjonære forestillinger omområdepediatri, profylaktisk pediatriog ungdomsmedisin, kun fokusert påspesialisering og spisskompetanse isykehus. Helsestasjonsarbeidet ogskolehelsetjenesten ble i 1979 gitt borttil kommunehelsetjenesten, sommange steder har saldert det hele borttil i beste fall å være en helse-søstertjeneste. Resten av pediatrien ikommunehelsetjenesten er det førstog fremst legevakten som tar seg av.Sosialpediatrien tømmes ut medbadevannet.- Allment praktiserende legersforening (Aplf), som i økende graddominerer Legeforeningen, har lengesett på pediatri utenfor sykehus somen av sine argeste konkurrenter.President Hans Kristian Bakke iLegeforeningen har uttalt at det er etmål for Aplf å komme under 5%henvisninger totalt i en allmenn-legepraksis!- Skiftende regjeringer, godt støttet avbyråkratiet i helse- og sosial-departementet, har med alle midlerforsøkt å begrense folks adgang tilprivate spesialister de siste 20 år.

DEBATT

Generell pediatri -

hvem orker å

kjempe for den?

- Fastlegeordningen, med hen-visningsplikten og lovendringen ifolketrygdloven, er den siste og mestdramatiske krampetrekning i forsøketpå å hindre pasienter å komme tilspesialist.

Fastlegeordningen er enkatastrofe for familier med syke barn.Intensjonene med ordningen varsikkert gode, men fastlegene viser tilfulle at de ikke er i stand til å ta detansvaret de har forpliktet seg til å ta,og som de tar seg forhåndsbetalt for iliste-pasientsystemet.

Marit Hellebostad gir et lettlestreferat fra årsmøtet i CESP i sistenummer av NBF-nytt. Det er tanke-vekkende at behovet for fagområdetgenerell pediatri er blitt et tema. Deter til og med oppløftende at deterkjennes behov for denne yrkes-gruppen i sykehus. Skal man utdannegenerelle pediatere, må man ut avsykehusene for å se hvordan detforegår på den andre siden av gjerdet.Jeg utfordrer NBF til å ta dennedebatten, og spise noen kameler frageneralplanen.

Rekrutteringen til faget pediatritror jeg blir meget enkel dersomturnuskandidatene får en del avtjenesten hos generell pediater utenforsykehus. Selv har jeg som frivilligordning hatt turnuskandidater somhospitanter i min praksis i flere år.Kandidatene har tydelig gitt uttrykk forat synet på pediatri endret seg ihospitantperioden; fra noe som erskremmende til noe som er hyggelig.Dette potensialet må NBF bruke forhva det er verdt!

Generell pediatri er lite prestisje-preget, rimelig i drift og lite utstyrs-krevende; - og kommer det store

PRAKTISERENDE SPESIALIST IBARNESYKDOMMER

NOTODDEN

6

I et engasjert og provoserendeinnlegg har Torgeir Haugen satt

fingeren på flere sentrale punkter. Dehar det til felles at de åpenbart erviktige for praktiserende barneleger -de nye henvisningsreglene iforbindelse med fastlegeordningen eret eksempel - og dermed er de ogsåviktig for NBF, og kanskje også norskebarn!

Etter det mye omtalte Larkollen-møtet i 1978 ble det slått fast at barni første omgang er førstelinjetjenestensansvar. Dette synet har så vidt jeg kanse holdt seg til dags dato, og bekreftesi vår siste generalplan (1), også fordidette ansvarsforholdet er slått fast iLov om kommunehelsetjenesten av1982 og Lov om spesialisthelse-tjenesten av 1984. Imidlertid harmange i lengre tid vært bekymret forden stedvis sviktende kvalitet på detarbeidet som utføres av lege påhelsestasjon og i skolehelsetjenesten(2). Det er mye som tyder på at dettearbeidet hverken er prioritert av debevilgende myndigheter eller av deansatte leger. I tillegg kan manpraktisere som fastlege uten noenpediatriskolering utover det man får igrunnutdanningen og gjennomturnustjenesten. Alt dette gjør at detmå være lov til å stille spørsmål ved

Hvem skal ta seg

av barna? Og hva

er generell pediatri?

Generell pediatri

flertall av syke barn til gode, hvis barebarnet får lov til å møte spesialisten.Er ikke dette en viktig sak for NBF?

TORGEIR HAUGEN


om norske barneleger fremdelesønsker å opprettholde Larkollen-vedtaket. I den forbindelse nevnes atNBF har foreslått overfor Helse-tilsynet at man i samarbeid medallmennlegenes organisasjonerutarbeider veiledende retningslinjer forhva en allmennlege faktisk bør kunnebeherske for å kunne ta seg av barn.Dette kan føre til en bedret kvalitetpå primærlegenes arbeid med barn,eller tydeliggjøre at barn i større gradprimært bør undersøkes og behandlesav pediatere.

Med hensyn henvisningsreglenehar NBF ingen konkrete planer om åøve press på myndighetene medhenblikk på å endre disse. Dersom detviser seg at fastlegeordningen fallerdårlig ut for barn med kroniskesykdommer og for privatpraktiserendespesialister, vil selvsagt situasjonenvære en helt annen. Et annen forholder at de enkelte barneavdelinger - imye større grad enn det som er tilfelleti dag - bør kanalisere pasienter til deprivatpraktiserende spesialistene,ettersom dét uomtvistelig vil være ensamfunnsøkonomisk god løsning.Utviklingen eller den manglendeutviklingen av områdepediatrien, ogden statlige overtakelsen av ansvaretfor spesialisthelsetjenesten, hører medi denne sammenheng, men blir ikkeberørt i dette innlegget.

Torgeir Haugen setter i sittinnlegg et slags likhetstegn mellom detarbeidet de praktiserende spesialisterutfører, og begrepet generell pediatri.Hva er så generell pediatri?. Er detall pediatri som ikke trengerhospitalisering eller subspesialitets-kompetanse? I så fall; - hvor gårgrensene? Mitt poeng er at mange haren fornemmelse av hva de mener medgenerell pediatri uten å kunne definerebegrepet entydig. Torgeir Haugen harhelt rett i at man på større avdelinger,der det er gjennomført enfagseksjonering, har behov for legermed en bred pediatrisk kompetanseog som dermed er i stand til å dekkeområdet ”generell pediatri”. Detteerkjennes av NBF, og det fremgår av

Marits Hellbostads og Eirik Monnsreferat (3), at man innen CESP (Deneuropeiske foreningen for spesialisteri pediatri) har dette for øyet når manforsøker å harmonisere utdanning avpediatere i Europa. Det legges opp tilen tredeling, der laveste nivå er detsom vil kvalifisere til å drive sompraktiserende spesialist utenforinstitusjon, det neste er sykehus-pediatri og til slutt en formalisertsubspesialisering på tertiærnivå. Vårtnasjonale problem er at vi ikke liknerpå noen av de landene som er viktigei denne prosessen. F. eks. er situ-asjonen i land som Tyskland, Sveitsog Italia at de fleste barn har enprimærpediater, og brorparten avbarnelegene arbeider da også utenforsykehus. Samtidig har disse landenesykehus med store nedslagsfelt, medmuligheter for avansert og meningsfullsubspesialisering. Det er viktig å hadenne bakgrunnskunnskapen når denfremtidige arbeidssituasjonen til norskepediatere diskuteres, ikke minst i lysav det sannsynlige legeoverskuddet(og pediateroverskuddet?) om ikke såmange år .

1. Den nye Generalplanen for pediatri iNorge. 1998: 5.2. Halvorsen S. På ungenes parti.Norsk Barnelegeforening 75 år. 1994: 63-4og 72-7.3. NBF-nytt 2002; 20: 14 - 20.

LEDER AV NORSK BARNELEGEFORENING

OSLO

Torgeir Haugen kommer i sittinnlegg også inn på erfaringen medhospitering hos praktiserendespesialister. Dette høres ut som enmeget spennende innvielse i pedia-trien, og er noe som absolutt bør kunneforsøkes ut mer systematisk, dersomflere spesialister finner det mulig åvidereutvikle en slik ordning. Forøvriger det lite som tyder på at unge legerer skremt av pediatrien. Det er fortiden god søkning til fagets ut-dannelsesstillinger!

Jeg gjør oppmerksom på at detteinnlegget ikke er diskutert i NBF’sstyre.

HUSK VÅRMØTET I SKIEN 30.MAI TIL 1. JUNI

PÅMELDING

SNAREST!

HANS-JACOB BANGSTAD

7


Nasjonal plan for nyfødtmedisin ertrolig den viktigste aktuelle saken

innenfor norsk pediatri ogperinatalmedisin. Et bredt sammensattekspertutvalg har lagt ned et stortarbeid på oppdrag fra Statenshelsetilsyn. Planen gir anbefalinger omorganisering, bemanningsnormer,arealbehov, behov for medisinsk-teknisk utstyr, kompetansekrav forhelsepersonell innenfor fagfeltet,oppfølgingsprogram for risikobarnmm. Fremfor alt avslører planen storeog udekkede behov. Ekspertgruppenanbefaler helsemyndighetene, og i sisteinstans Stortinget, å tilgodese norsknyfødtmedisin med økte ressurser.Utvalget var delt bare på ett punkt:behandlingen av barn født førutgangen av 26. svangerskapsuke. Etflertall anbefalte sentralisering tilregionsykehus av disse barna, etmindretall at de sentralsykehus som idag behandler disse barna skal kunnefortsette med dette.

Sentrale data

Hvert år innlegges 7-8000 barn vednorske nyfødtenheter, svarende til ca.12% av alle levende fødte. Det erbetydelig variasjon i innleggelseratenmellom ulike sykehus (8-24%),vesentlig pga. forskjeller i lokaleadministrative rutiner og geografiskeforhold. Innleggelsene forbruker ca100 000 liggedøgn per år. Med enbeleggsprosent på 75 krever dette 360senger etter den fordelingsnøkkel

Refleksjoner over en plan

SYNSPUNKT

mellom intensiv-, intermediær- oglavaktive senger som utvalget anbe-faler. I dag angir norske nyfødt-avdelinger at de disponerer 273senger, men en betydelig del av disseer ikke operative pga. personell-mangel. I henhold til de normer planenanbefaler er det en mangel på 40overlegestillinger (som trengs bl.a. forå kunne etablere gode vaktsystemerav leger med kompetanse i nyfødt-medisin), og 302 kliniske sykepleiere.I tillegg kommer administrativestillinger og fagutviklingssykepleiere.I dag disponerer landets neonatal-enheter bare ca 1/3 av de arealbehovutvalget anbefaler. 22% av landetsbarn fødes ved sykehus utenbarneavdeling, og utvalget anbefalerstyrking av det pediatriske tilbudet veddisse sykehusene. I tillegg anbefalesformell subspesialisering av nyfødt-medisinen. Andre momenter erstyrking av forskning, og etablering avet neonatalmedisisk datanettverk.

Bekymringsfull utvikling

Nasjonal plan for nyfødtmedisin bleoverlevert Statens helsetilsyn inovember 2001, som oversendteplanen til Sosial- og helse-departementet for videre behandling.Helsetilsynet fremmer i brev tildepartementet av 27/12 2001synspunkter som bryter med ekspert-gruppens anbefalinger på fleresentrale punkter:

- Helsetilsynet tilrår at nødvendigopprusting av nyfødtenhetene pålandets regionsykehus må kommeførst, og nevner ikke sentral-sykehusene. Ekspertgruppen anbe-faler at ressurser legges ut tilregionene i henhold til fødselstall ogfordeles i henhold til regionale planer,med hensyntagen til lands- ogflerregionale funksjoner knyttet tilenkelte av universitetsklinikkene.- Helsetilsynet tilrår en høyerebeleggsprosent for senger i nyfødt-enhetene (75% for intensiv- ogintermediærsenger, 90% for “lowcare”) enn ekspertgruppen (75% foralle senger). Dette vanskeliggjørfleksibel utnyttelse av sykepleie-ressurser mellom intensivpasienter og“low care”-pasienter og medfører ensvekkelse av sykpleieressursene,hvilket først og fremst rammersentralsykehusene (som har flest“low care”-senger).- Helsetilsynet tilrår overføring tilregionsykehus ved truende fødsel før28 uker, og postnatalt av barn fødtetter 26-28 ukers svangerskaps-lengde. Ekspertgruppen var somnevnt delt i dette spørsmålet, menflertallet anbefalte en grense på 26uker for transport. Helsetilsynet erogså i utakt med nasjonal konsensus(1).

Helsetilsynets saksbehandlere(som ikke representerer nyfødt-medisinsk ekspertise) fremmer altsåanbefalinger overfor departementet istrid med sitt eget ekspertutvalg. Detteer uheldig og bekymringsfullt. Ettermin mening vil Helsetilsynetsanbefalinger, hvis de blir fulgt, bety etunødvendig sentra-liseringspress, medkontinuitetsbrudd i omsorgen forfødende og deres barn, unødvendigeog til dels risikofylte transporter, ogsvekkelse av sentral-sykehusenesfaglige nivå.

Helsetilsynets anbefaling omførst å ruste opp regionsykehusenemedfører stor risiko for at sentral-sykehusene ikke vil få noen bedringav sine forhold. Slik politiske systemerfungerer er risikoen meget stor for at

Avdelingsoverlege Alf Meberg ledet ekspertgruppen somutarbeidet Nasjonal plan for nyfødtmedisin, på oppdrag fraStatens helsetilsyn. I denne artikkelen gjennomgår han viktigeelementer i planen, og påpeker divergens mellom Helsetilsynetsog ekspertgruppens anbefalinger på flere områder


det aldri blir noen fase 2, hvorsentralsykehusene blir tilgodesett.Nasjonal plan for nyfødtmedisinavdekker en betydelig ressursmangelbåde på region- og sentralsykehus.Sentralsykehusene risikerer derfor åbli tapere i utviklingen av norsknyfødtmedisin.

Sentralsykehusenes nyfødt-enheter driver i dag en høykompetentvirksomhet, som også inkludererintensivbehandling av til dels sterktprematurt fødte barn. Meget goderesultater av denne virksomheten ernylig dokumentert i fagpressen. I 1999ble 820 nyfødte behandlet medrespirator. 63% av disse ble behandletved regionsykehusene, som hadde68% av respiratordøgnene. Dennedelen av intensiv nyfødtmedisin ersåledes allerede i betydelig gradsentralisert til regionsykehusnivå.

Det er viktig at det pediatriskefagmiljøet nå påvirker Sosial- oghelsedirektoratet, Helsedepartmentetog Stortinget til å støtte opp omekspertgruppens anbefalinger, slikdisse kommer til uttrykk i Nasjonalplan for nyfødtmedisin. Spesielt er detviktig at det anbefales en betydeligopprusting av norske nyfødtenheter,og at ressursene fordeles slik at båderegion- og sentralsykehus tilgodeses.Ekspertgruppens anbefalinger vil gi enrettferdig fordeling mellom regionene,og gi regionene internt en mulighet tilå fordele ressursene på en god måte.

En prøvesten på solidaritet?

Nasjonal plan for nyfødtmedisin kanbli en prøvesten på solidariteteninnenfor norsk pediatri og perinatal-medisin. I arbeidet med planen garepresentantene fra sentralsyke-husene støtte til regionsykehuseneskrav om ressurser på alle plan(vaktsystemer, forskning etc.). Ønskerregionsykehusene nå å fremme sineegne interesser uten å støtte sinesamarbeidspartnere ved norskesentralsykehus? Eller vil talendetaushet støtte opp om Helsetilsynetssentralistiske korrektiv tilekspertgruppens anbefalinger?

Heldigvis ser det ikke slik ut.Avdelingsoverlegekollegiet i Helse Sørhar sammen med to avdelinger i HelseØst gjort felles front og støttetNasjonal plan for nyfødtmedisin,samtidig som de har imøtegåttHelsetilsynets synspunkter. Detsamme har det regionale fagrådet forperinatalmedisin i Helse Sør gjort. Fraflere sentralsykehus ellers i landet erliknende henvendelser gjort til Sosial-og helsedirektoratet. NorskBarnelegeforening har fått saken tiluttalelse, og det samme gjelder NorskGynekologisk Forening og NorskPerinatalmedisinsk Forening. Det erå håpe at disse organisasjonene ogsåvil støtte Nasjonal plan for nyfødt-medisin. Hva som er skjedd bakkulissene i Helsetilsynet er ikke lett åvite, men det lukter ikke godt av dennesaken.

ALF MEBERG

AVDELINGSOVERLEGE

TØNSBERG

1. Grenser for behandling av for tidligfødte barn. Konsensus-konferanse,Norges forskningsråd. Oslo: 1998.

9

Litteratur

ENDRET ADRESSE?

MELD ADRESSEENDRING TIL

RAGNA STENDAL

BARNEAVDELINGEN, VEST-AGDER SENTRALSYKEHUS

4600 KRISTIANSAND


Med en kombinasjon avretrospektive og prospektive

metoder har Mac-dougall ogmedarbeidere gjennomgått alle tilfellerav alvorlig matvareallergi iStorbritannia i aldersgruppen 0-15 årover en tiårsperiode (1990-2000).Studiepopulasjonen omfatter ca. 13.millioner individer, og blant disse bledet registrert 8 dødsfall relatert tilmatvareallergi, svarende til en insidenspå 0.006 dødsfall pr. 100.000 barn.Alvorlige allergiske reaksjoner bledefinert som sirkulatorisk/respiratoriskkollaps, behov for inotrop behandling/stor intravenøs væsketilførsel (>20 ml/kg), injeksjon med adrenalin og/ellermer enn én dose bronkodilatator. Etterdisse kriteriene fant forfatterne 55alvorlige reaksjoner mot matvare-allergener, hvilket gir en insidens på0.20/100.000. Melkeallergi varansvarlig for halvparten av døds-fallene, mens peanøtt-allergi lå tilgrunn for 2 dødsfall og 10 alvorligereaksjoner, hvilket indikerer atnøtteallergi er mindre farlig enntidligere antatt. I denne studien vartidligere erkjent astma en risikofaktorfor alvorlig allergisk reaksjon, mensderimot alvorlighetsgraden av tidligereakutte allergiske reaksjoner motfødemidler hadde lav prediktiv verdi.(Macdougall CF, Cant AJ, Colver

AF. How dangerous is food allergy

in childhood? The incidence of

severe and fatal allergic reactions

across the UK and Ireland. Arch

Dis Child 2002; 86: 236-9.)

FORSKNINGSNYTT

Hvor farlig er

matvareallergi?

Retningslinjer for

behandling av Kawasaki’s

syndrom

Kawasaki’s syndrom (mukokutantlymfeknutesyndrom) er den nest

vanligste vaskulitten i barneårene(etter Henoch-Schönleins purpura), oger en differensialdiagnose tilbakterielle og virale infeksjons-sykdommer, maligne tilstander(spesielt lymfom) og reumatologiskesykdommer (bl.a. juvenil reumatoidartritt). Diagnosen forutsetter feber iminst 5 døgn samt tilstedeværelse av4 av 5 tilleggskriterier (bilateralkonjunktivitt, cervikal lymfadenopati,polymorft eksantem, rubor på tunge/leppe/munnhule, erytem og flassing ihåndflater/fotsåler.) Kawasaki’ssyndrom er viktig å diagnostisere pået tidligst mulig tidspunkt, fordibehandling kan forebygge utvikling avkoronararterieaneurismer. Basert påen gjennomgang av litteraturenanbefaler Brogan og medarbeidere enaggressiv terapeutisk tilnærming:høydose acetylsalisylsyre (30-50 mg/kg/døgn) kombinert med høydoseimmunglobuliner (2 g/kg somenkeltdose) hos alle som oppfyller dediagnostiske kriteriene, men også hosutvalgte pasienter med sk. ”in-komplett” Kawasaki’s syndrom (færreenn 4 tilleggskriterier), spesieltpasienter som er yngre enn 1 år.Dersom dette ikke bringer syk-dommen i remisjon, anbefaleshøydose, pulset steroidebehandling,evt. gjentatte immunglobulininfusjoner.Grundig kardiologisk undersøkelsemed Ekko-Doppler og EKG ernødvendig hos alle pasienter veddiagnosetidspunktet, samt etter 2 og6 uker. Pasienter med påvist koronar-arterieaneurisme eller –stenosekrever langvarig tromboseprofylakse,skal følges med hyppige kontroller, ogskal henvises til videre utredning medarbeidsbelastning og evt. invasivkartlegging, men det anbefales at ogsåpasienter uten påvist koronar-

arteriepatologi følges med årligekontroller etter avsluttet behandling.(Brogan PA et al. Kawasaki

disease: an evidence based

approach to diagnosis, treatment,

and proposals for future research.

Arch Dis Child 2002; 86: 286-90.)

Hvilken betydning har

fosterets jernstatus for

normal nevrologisk

utvikling?

I februarnummeret av Journal ofPaediatrics publiserer Tamura og

medarbeidere data som indikerer ensammenheng mellom fosteretsjernstatus (definert som ferritin-konsentrasjon i navlestrengsblod) ogutvikling av motoriske og mentalefunksjoner (målt med ulikepsykomotoriske tester i 5-års alderen).I et materiale på 278 barn fantforfatterne en signifikant sammen-heng mellom ferritinkonsentrasjon ilaveste kvartil og lav skåre på testerfor bl.a. finmotorikk og språkfunksjon.Som et overraskende bifunn fant manogså en grensesignifikant sammen-heng mellom høy ferritinkonsentrasjonog lav skåre på tester for intelligens-kvotient (IQ). (Tamura T et al. Cord

serum ferritin concentrations and

mental and psychomotor

development of children at five

years of age. J Pediatr 2002; 140:

165-70.)

10

Prediktorer for

behandlingstrengende

hyperbilirubinemi ved

AB0-uforlikelighet

På grunn av stadig kortere liggetidpå barselavdelinger øker behovet

for å kunne fange opp utvikling avbehandlingstrengende hyper-bilirubinemi på et tidligst muligtidspunkt. Sarici og medarbeidere harundersøkt 136 friske barn, født til


Rask peroral rehydrering

er effektiv

gastroenterittbehandling

Kan rask peroral eller raskintravenøs væsketilførsel gitt

poliklinisk erstatte innleggelse ogtradisjonell væsketerapi vedukomplisert gastroenteritt og moderatdehydrering? Nager og Wangundersøkte 96 pasienter i alderen 3måneder til 3 år med gastroenteritt-symptomer (oppkast og/eller diarre)og moderat dehydrering. Pasienteneble randomisert til behandling medenten standard oral rehydrerings-væske via nasogastrisk sonde ellerfysiologisk saltvann via venflon. Ibegge tilfeller ble det gitt et totalvolumpå 50 ml/kg, fordelt over 3 timer.Deretter ble pasientene satt på peroralvedlikeholdsbehandling og utskrevet.

Veiing, orienterende blodprøver(elektrolytter, kreatining, urea,glukose) og urinundersøkelser(spesifikk vekt, ketoner) ble utført førog etter behandling, og dagen etter blefortsatt tilstedeværelse av symptomerkartlagt via et strukturert telefon-intervju med en av foreldrene. Det varingen signifikant forskjell i vektøkningog heller ingen klinisk signifikantforskjell i blod- og urinananlysenemellom de to gruppene. Klinisk-kjemiske analyser fikk heller ingenkonsekvenser for behandlings-opplegget. Begge behandlings-formene ble godt tolerert. 8 av deperoralt behandlede pasientenereturnerte dagen etter for nyvurdering; ingen ble innlagt, men til 3ble det gitt kortvarig intravenøsbehandling pga. vedvarendebrekninger. 7 av de intravenøstbehandlede pasientene returnerte forny vurdering; hos ingen av disse bledet funnet indikasjon for ytterligerevæskebehandling utover alminneligperoralt vedlikehold. Forfatternekonkluderer med rask peroralvæsketilførsel er et godt alternativ tilrask intravenøs væsketilførsel vedmoderat dehydrering pga.gastroenteritt, og begge behandlings-former kan benyttes som alternativ tilinnleggelse og mer langvarigvæsketerapi. Blod- og urinanalysersynes ikke å være rutinemessigindisert. (Nager AL, Wang VJ.

Comparison of nasogastric and

intravenous methods of rehydration

in pediatric patients with acute

dehydratio. Pediatrics 2002; 109:

566-72.)

VEGARD BRUUN WYLLER

REDAKTØR

11

termin, der det foreligger uforlikelighetmellom mor og barn i AB0-systemet.29 barn (21%) utviklet behandlings-trengende hyperbilirubinemi, av dissehadde 6 alvorlig hemolytisk sykdom.Forfatterne fremhever bilirubin-konsentrasjon målt 6 timer etter fødselsom den beste predikoren på senereutvikling av behandlings-trengendehyperbilirubinemi: en konsentrasjonover 4 mg/dl (68 mmol/L) hadde ennegativ prediktiv verdi på 95% (altsåsvært få falske negative resultater) ogen positiv prediktiv verdi på 40%(hvilket forårsaker i følge forfatterneen akseptabel mengde falsk positiveresultater). En konsentrasjon over 6mg/dl (102 mmol/L) postnataltpredikerte alvorlig hemolytisk sykdommed 100% sensitivitet. (Sarici SU et

al. An early (sixth-hour) serum

bilirubin measurement is useful in

predicting the development of

significant hyperbilirubinemia and

severe ABO hemolytic disease in a

selective high-risk population of

newborns with ABO incompatibility.

Pediatrics 2002; 109: e53.)


DEBATT

Som privatpraktiserende spesialisti pediatri registrerer jeg at

helseinformasjon gitt gjennomriksdekkende media omkring nyeproblemstillinger ofte er kilde til angstog bekymring for foreldrene. Detdreier seg altså ikke om den naturligeangst og bekymring som foreldreneopplever når barnet deres oppfattessom sykt, men der et eller annetmedieoppslag forårsaker bekymringhos foreldre til friske barn. Det sisteeksempelet er det velkjenteprogrammet ”Rikets tilstand” på TV2,som tok for seg MMR-vaksineringsom ”årsak” til autisme. En forsikringfra Folkehelsa om sammeproblemstilling i MSIS-rapporten uke44 vekket derimot ikke mediasoppmerksomhet. Foreldre vil naturlignok ikke påføre sine barn autisme, oget slikt TV-program utløser derforakutt angst hos foreldre til barn i alder0-2 år, enten barna skal vaksinereseller er vaksinert allerede. Vi snakkeraltså om 150 000 barn og 300 000foreldre.

Etter TV-reportasjen opplever jegat foreldre med barn som er henvistmed helt andre problemstillinger, gjørspørsmål om MMR-vaksinen til ethovedtema under konsultasjonen.Dette forlenger konsultasjonen medminst 30 minutter. Foreldre med angsthar krav på å få svar på en seriøsmåte; - det er i strid med god

Koderegistrering av

medieskapt angst

og bekymring hos

pasienter.

Medieskapt angst

legekunst å avvise spørsmålet med at”dette er ikke mitt bord, snakk medhelsesøster”.

Jeg antar at mange leger somkonsulteres av foreldre med små barnkonfronteres med disse bekym-ringene. Jeg vil også tro at begrepet”mediaskapt angst” er velkjent hospasienter i andre alderskategorier, ogsom sådan belaster helsetjenestenutenfor sykehus. Fenomenet repre-senterer trolig tusenvis av legetimer.Det er derfor en ikke ubetydelig resurssom går med til å rydde opp ettersensasjonspregede og ubalansertemediaoppslag omkring helsestoff.

Jeg savner én diagnosekode jegkan anvende når jeg må bruke tid pådisse problemene. Som spesialist erjeg pålagt å bruke ICD-10; her vildiagnosen passe i kapittel Z. Et ti-lsvarende kapittel finnes formodentligi ICPC, som benyttes avallmennlegene. Det må være viktig ådokumentere omfanget av disseproblemene. En felles diagnose - somblir velkjent blant alle som er pålagt åkode diagnoser og problemer - burdemed enkelhet kunne hentes fraRikstrygdeverket, som registrerer allekodene. I og med at dette dreier segom helseressurser, vil det politiskemiljøet måtte interessere seg, og mediamå tåle en debatt om de uønskedevirkningene som inntreffer i kjølvannetav en del oppslag.

TORGEIR HAUGEN

PRAKTISERENDE SPESIALIST

NOTODDEN

Som pediatere kan man ikke haunngått å bli konfrontert med

konsekvensene av den famøseforestillingen i ”Rikets tilstand” påslutten av fjoråret. Hypotesen om enårsakssammenheng mellom MMR-vaksinen og utvikling av autisme ergrundig avkreftet. Likevel blir dettetrukket frem i et program der kritiskog pågående journalistikk er stikk-ordene, og der publikum ble sittendeigjen med inntrykk dels av at dennevaksinen er farlig, og dels av at det erfarlig å gi de tre komponentene i éninjeksjon. Resultatet har vært enbetydelig reduksjon i vaksinasjons-dekningen. NBF forsøkte tidlig åkorrigere reportasjen med presse-melding, direkte kontakt med aktuellenyhetsmedia og bruk at presse-kontakter. Eneste napp var et størreoppslag i Aftenposten.

I samarbeid med Helsetilsynetendte en felles kamp opp med et brevtil Helseministeren primo januar, dervi dels ba om at status ble kartlagt medhensyn til vaksinasjonsdekning, og delsat det ble satt i gang tiltak dersomsituasjonen var så ille som vi haddegrunn til å tro. Dette førte så til etinnslag i Dagsrevyen der saken fikken for oss riktig vinkling.

Tankekorset er hvilken enormgjennomslagskraft en definitiv feilaktigpåstand kan ha, dersom den presen-teres i en populistisk, pseudoviten-skapelig (bruk av figurer) og anti-fagautoritær innpakning. Dette går utover barns helse, og legger beslag påstore lege- og helsestasjonsressurser.NBF vil forfølge saken, og vil ogsåoppfordre medlemmer rundt i landettil å ta kontakt med aviser og lokal-TV for å sette fart i snuoperasjonen:MMR-vaksinen er viktig.

HANS-JACOB BANGSTAD

MMR-vaksinen og

media - kan vi nå

frem?

LEDER NORSK BARNELEGEFORENING

OSLO

12


Tom Stiris, som til dagligarbeider ved nyfødt-seksjonen, Ullevål uni-versitetssykehus, er nylig valgttil generalsekretær i ESPR. Idette innlegget redegjør hanfor ESPR’s arbeidsoppgaverog fremtidsvisjoner.

ESPR står for European Societyfor Pediatric Research. Det er en

søsterorganisasjon til den amerikanskeSPR (Society for Pediatric Research),og Pediatric Research er organisa-sjonens tidsskrift. Målsetningen er åfremme pediatrisk forskning, ogspesielt å stimulere unge til åinteresserer seg i vitenskapelig arbeidinnen pediatri. Dette er viktig medtanke på fremtidens pediatri og densutvikling.

ESPR organiserer én kongressårlig der sentrale forskningsresultaterblir fremlagt. Det er viktig at norskpediatri blir mer aktiv og at flerebarneavdelinger deltar, spesielt er detav betydning at de norske barne-avdelingene stimulerer sine assistentl-eger til å delta, samt gir støtte til enslik deltagelse. Møtene blir holdt iseptember, og man ønsker flest muligunge deltagere. ESPR gir reisestøttetil unge, dessuten deles det ut ”YoungInvestigator Rewards”. Det finnesogså et utvekslingsprogram for ungeforskere/leger

ESPR har også fått en viktig rollei arbeidet med å utforme utdannelseog utdannelsessenter i neonatologi.ESN (Europeans Society forNeonatology) - som er en del avESPR - er utpekt av CESP (EU’sorganisasjon for pediatriskesubspesialiteter) til å ha ansvar forneonatologisk utdannelse i Europa.

CESP’s målsetning er å harmonisereden pediatriske utdannelse ogsubspesialisering i EU. Som et resultatav ESN’s rolle blir det i forbindelsemed ESPR-kongressene arrangertkurs i neonatologi, med vekt på kliniskeproblemstillinger. De temaene somkursene omhandler vil også blivitenskapelig belyst i det ordinærekongressprogrammet. Man er i gangmed å utarbeide en kursserie, ogallerede ved årets kongress (Uterecht,sept 2002), vil det bli gitt et slikt tilbud.

Det er selvfølgelig en ære fornorsk pediatri og ha vervet somgeneralsekretær i ESPR. Mitt ønskeer at Norge i fremtiden spiller en meraktiv rolle i ESPR-sammenheng, mendette er avhengig av at avdelings-ledelsen ved norske barneavdelingenestimulerer yngre leger til å reise påorganisasjonens kongresser. Viarbeider for at ESPR skal være enaktiv organisasjon, og støtter ESN iarbeidet med å samle Europasneonatologer.

Veileder akutt pediatri er blitt enstor suksess, takket være stor

innsats fra mange kollegaer itidsrommet 1995-98. Første opplag blefort borte, nytt opplag er trykket, ogden nye utgaven er også tilgjengeligpå Lægeforeningens hjemmesider.Gjennom spørreundersøkelser har viinntrykk av at Veilederen er et fastinventar i lommer, på kontorer ogavdelinger, i mottak osv. over detganske land, og at den er i jevnlig brukav mange. Den er også etterspurt avkolleger utenlands.

13

INNLEGG

ESPR

TOM STIRIS

GENERALSEKRETÆR I ESPROSLO

Veileder akutt

pediatri: status

våren 2002

Kvalitetsutvalget som varansvarlig for Veilederen, tok mål avseg til å initiere revisjon etter to årsbruk. Spørreskjema ble sendt ut i år2000, og mange avdelinger og kollegerhar kommet med konstruktivetilbakemeldinger. For ett år siden blederfor alle kapittelansvarlige redak-tører kontaktet, med spørsmål om desammen med førsteforfatterne kunnese på hvilke revisjoner og opp-dateringer som var nødvendige. Sidenhørte Kvalitetsutvalget lite, og ingenrevisjoner ble mottatt. Lægeforeningenhar spurt flere ganger hvordan det gårmed revisjonen, det samme harenkelte kolleger. Vi tillot oss derfor åsende ut en ny forespørsel nylig for åhøre hva som skjer.

Hva gjør vi nå? Har de som erforespurt interesse og muligheter forå påta seg revisjonsoppgaven?Utvalget håper det, og tror at denforente innsats som vi opplevde iprosessen med den første utformingenav Veilederen vil komme frem ogsånå. Noen har da også gitttilbakemelding om at de påtar segoppgaven. Alternativet er at Kvalitets-utvalget sammen med styret i NBFfinner frem til nye kolleger som kanivareta revisjons- og oppdaterings-arbeidet. Vi håper vi slipper det.

Alle redaktører og første-

forfattere av kapitler i veilederen

oppfordres derfor til å vurdere

innkomne kommentarer og fremme

forslag til revisjon der det er

nødvendig. Veilederen er vårt allesprodukt; - la oss gjøre den enda bedre.Er det andre som har kommentarereller synspunkter omkring dennesaken, vennligst ta kontakt medundertegnede.

FINN WESENBERG

LEDER, KVALITETSUTVALGET I NBFBARNEKLINIKKEN, 0027 RIKSHOSPITALET

[email protected]


FRA STYRET

Lederens spalte

Hvilke forventninger har med-lemmene til styret i NBF? En

uoffisiell ”meningsmåling” resultertei stikkord som: offensiv både ihelsepolitiske og mer faglig pregedesaker, synlig i media, fremtidsrettet ogsamlende i en tid med tendens tilspesialisering og fragmentering. Ettermin mening har styret ensammensetning som skulle gjøre detmulig å innfri mange av disseforretningene. Samtidig er alle klarover at mye av det arbeidet som erav størst betydning for oss pediatere,gjøres av medlemmer utenfor styret.Et eksempel er den nasjonale planenfor nyfødtmedisin. En gruppebarneleger (og sykepleiere) har herutført et meget grundig arbeid. Hvasluttresultatet blir er per i dag usikkert,og meget spennende. Dette nevneslikevel som et eksempel på en prosesshvor NBF’s rolle er å følge opp sakenvis à vis de bevilgende myndigheter.Mye aktivitet foregår også innensubgruppene, mer eller mindreuavhengig av selve foreningen.Summert innebærer dette at styret iNBF ikke har en urealistisk oppfatningav hvor stort bidrag vi kan yte i detkontinuerlige arbeidet med å bedrebarns helse, men vi har et sterkt ønskeom å påvirke utviklingen.

For styret er det en overordnetmålsetning at barnet ikke blir et offerfor den tiltagende trang til fagligspesialisering. Vi vil selvsagt arbeidefor at de ulike fagfelt harrepresentanter med kompetanse påinternasjonalt nivå. Samtidig er vi etså lite land at de aller fleste barnelegermå beherske den grunnleggendepediatrien. Mange steder vil leger ipraksis måtte dekke et eller flerefagfelt. Utfordringen for foreningen erå leve med denne dobbeltheten.Kompromisser må ikke bli et mål i seg

selv, og våre arenaer (vårmøter,pediaterdager, pedweb, www.barne-avdelingen.com og Paidos) må brukestil å forme den løpende utviklingeninnen faget.

I vår medietid ønsker vi åsynliggjøre foreningen når kontro-versielle saker kommer opp. Eteksempel på dette er den påståttesammenhengen mellom autisme ogMMR-vaksinen, og alt som har fulgtetter det famøse TV-innslaget før jul.I denne saken har vi hatt et godtsamarbeid både med Helsetilsynet,Folkehelsa og til dels også media, somikke alltid deler vår oppfatning av hvasom er en nyhet!

Ungdomsmedisin er igjen blitt etaktuelt tema. Legeforeningen har gåtti dialog med Allmennpraktiserendelegers forening (Aplf), Barne- ogungdomspsykiatrisk forening og våregen forening for å utarbeide enhandlingsplan for ungdomsmedisin.Det er en åpenbar aksept for at vi sombarneleger også skal ta oss avungdommer, men det er svært viktigat vi henger med når oppgaver ogressurser skal fordeles!

På internettområdet har de flestefått øynene opp for at mangeavdelinger nå finnes påwww.barneavdelingen.com. Presen-tasjon av de ulike avdelingene, samtbehandlingsprosedyrer og metode-bøker er tilgjengelige. Styret har støttetdette arbeidet og ønsker fortsatt åprioritere utviklingen, i første omgangved at det satses på stoff medinteresse for barneleger. Etter hvertvil man kanskje også henvende seg tilannet helsepersonell, helsepolitikereog publikum.

Nordisk pediatrisk foreningsfremtid er usikker. Etter at manbesluttet å nedlegge de regelmessigenordiske pediatrikongressene, har

denne foreningen gått inn i enransakelsestid. Har den noenfunksjon? Det som samler de nordiskelandene i dag, er utdannelses-spørsmålet. Det trykkes på fra EUmed ønske om en harmonisering, ogsom et ledd i dette settes det opp klaretidsrammer og kriterier for en gradertspesialistutdannelse. Det skissertemønsteret er bare delvis egnet for denordiske landene, og NBF vil følge ogaktivt forsøke å påvirke denneprosessen. Hvorvidt dette i seg selver en tilstrekkelig oppgave for dennordiske foreningen, gjenstår å se.De momentene som er nevnt over,skulle indikere at arbeidet i NBF ikkeer kjedelig!

HANS-JACOB BANGSTAD

LEDER NORSK BARNELEGEFORENING

14


Styret i Norsk Barnelegeforening

CHRISTINE VAKSDAL NILSEN,MØTESEKRETÆR

Stilling/bakgrunn: Assistentlege vedbarneavdelingen i Ålesund. Begynteher i juli 2001, umiddelbart etter turnus;før det student i Bergen.

HANS PETTER FUNDINGSRUD,STYREMEDLEM

Stilling/bakgrunn: Avd.leder/av-delingsoverlege ved barneavdelingeni Tromsø. Videreutdanning i familie-terapi. MEDLED 1992. Avd.overlegeHammerfest fra 1991-2001. Inter-essefelt: nyfødmedisin, psyko-somatikk, kardiologi, ledelse- ogorganisasjonsutvikling.

HANS-JACOB BANGSTAD, LEDER

Stilling/bakgrunn: Seksjonsoverlegeved nefrologiseksjonen, barne-medisinsk avdeling, Ullevål sykehus.Interessefelt: diabetes og nefrologi,forskning knyttet til diabetisk nefro-pati. Studier ved Senter for Helse-ad-ministrasjon, Universitetet i Oslo.

Visjoner for arbeidet i NBF: Blantmange viktige felt nevnes IT-satsing,spesialistutdannelsen og ”sub-spesialist”-diskusjonen i lys av det somskjer i resten av Norden og EU.

JØRGEN HURUM, NESTLEDER

Stilling/bakgrunn: Seksjonsoverlegeog fagenhetsleder, kvinne/barn-avdelingen, Lillehammer. Todecenniers pediatrisk fartstid ved 4norske barneavdelinger.Tidligerestyremedlem; - etablerte NBF-nytt ogstartet ”Neonatalprogrammet”sammen med nestoren Per Finne.Visjoner for arbeidet i NBF: Føleransvar for å delta i drift og utviklingav NBF de nærmeste årene. Mulighetfor store langsiktige gevinster gjennomgod organisering og godt daglig kliniskarbeid. Økende erkjennelse av atvestlig velstandsmedisin begynner åfå et globalt faglig medansvar.

OLE-JØRGEN MOE, KASSERER

Stilling/bakgrunn: Ansatt ved Ringe-rike sykehus fra 1979, de siste treårene som seksjonsoverlege syke-husets barneseksjon. Andre periodesom styremedlem i NBF.

Visjoner for arbeidet i NBF: Styretsrepresentant for barneleger på mindresykehus (uten barneavdeling). Dennegruppen barneleger begynner å blirelativt stor, og det bør være enutfordring for NBF trekke disse merinn i sitt arbeide.

RAGNA STENDAL, SEKRETÆR

Stilling/bakgrunn: Overlege vedbarneavdelingen i Kristiansand fra1991. Tidligere arbeidserfaring fraallmennpraksis, som helsestasjons- ogskolelege, og som kommunelege

Visjoner for arbeidet i NBF: For-eningen bør bidra til å styrkebarnelegenes rolle som helsepolitiskeaktører og faglige rådgivere i sakersom angår barn og helse.

VEGARD B. WYLLER, REDAKTØR

Stilling/bakgrunn: Assistentlege vedBarneklinikken, Rikshospitalet.Student i Oslo, turnus i Fredrikstad.Interessefelt: kardiologi/sirkulasjons-fysiologi, medisinsk utdannelse.Visjoner for arbeidet i NBF: Stimu-lere til meningsutveksling og fag-formidling mellom norske pediatere.

15

Visjoner for arbeidet i NBF:

Styrevervet gir mulighet til å bli bedrekjent med det pediatriske miljøet ogtil å kunne være med på å påvirkeutviklingen av faget.


Norsk Barnelegeforenings vårmøte 2002

SKJÆRGÅRDEN HOTELL I LANGESUND, TORSDAG 30. MAI TIL LØRDAG 1. JUNI

Program

Torsdag 30 mai

11.30 - 12.30: Registrering12.30 - 13.30: Lunsj13.30 - 13 45: Velkommen13.45 - 14 25: Insulinbehandling anno 2002- alle barn til pumpene?Avd. overlege Kristin Hodnekvam,

Barneavdelingen i Skien

14.25 – 15.00 : Forebyggelse avmeningokokksykdom.Meningokokkprosjektet i Telemark.Professor dr med Bjørn Erik Kristiansen,

Telelab, Skien.

15.00 - 16.00: Subgruppemøter16.00– 16.30: Kaffe / kaker/utstillere16.30 – 17.15: Barnearbeid – plikt ellerprivilegium?Førsteamanuensis Ellen Schrumpf,

Høgskolen i Bø.

18.30: Bussavgang til Brekkeparken i SkienTuren går gjennom Grenlandsindustriområder til Telemark folkemuseum.Guiding underveis.20.00: Ankomst BrekkeparkenSpekemat og godt drikke under graskledtetak.Underholdning ved Knut Buen og AnneGravir.22.30: Bussavgang fra Brekkeparken.

Fredag 31mai

09.00 – 09.15: Genetisk familiedrama medløsning etter 30 år.Overlege Jon Steen-Johnsen,

Barneavdelingen i Skien

09.15 – 09.45: Genetisk diagnostikk – nyemuligheter ved nye molekylærgenetiskemetoder.Professor dr med Karen-Helene Ørstavik,

Rikshospitalet.

09.45-10.15 : Imprinting og uniparentaldisomi : eksempler på avvik fra Mendelskarvegang.Professor dr med Karen–Helene Ørstavik,

Rikshospitalet

10.15 – 10.45: Pause / utstillere10.45 –11.00 : Funny Looking Kid – nytterdet å lete etter diagnosen?Overlege Bjørn Schou-Henrichsen,

Barnavdelingen i Skien.

11.00 – 11.30: Cytogenetisk diagnostikk –muligheter og begrensninger ved FISH,subtelomerprober og molekylærgenetiskemetoder.Seksjonsleder Inger-Lise Hansteen, genetisk

seksjon, Sentralsjukehuset i Telemark.

11.30 – 12.00: Farlig å være gravid iGrenland og Mo i Rana ?Overlege dr med Halfrid Waage,

Yrkesmedisinsk avd., Sentralsjukehuset i

Telemark

12.00 – 12.15: Pause12.15 – 13.00: Frie foredrag 3 x 15 min13.00 – 14.00: Lunsj14.15 – 15.00: Frie foredrag 3 x 15 min

15.00 – 15.15: Pause15.15 - 15.25: Uroterapi ved enbarneavdeling.Overlege Jon Steen- Johnsen, Skien

15.25 – 15.40: Forekomst av enurese blant7-åringer i SkienAss.lege Petra Aden, Barneavd. i Skien

15.40 – 16.10: Nattenurese – praktisktaklingProfessor dr med Kelm Hjelmås, Gøteborg

16.10- 16.40: Bladder Development andDysfunctionProfessor dr med Kelm Hjelmås

16.40 – 17.00: Kaffe/frukt/utstillere17.00 – 17.30: General Principles ofPerinatal UrologyPerinatal urolog Jeeta Dhillon, Great

Ormond Street Hospital for Sick Children

17.30 – 18.00: The Postnatal Managementof Prenatally Diagnosed Urinary TractAbnormalitiesPerinatal urolog Jeeta Dhillon

18.00 - 18.15: Spørsmål – diskusjon

20.00: FestmiddagSiljazz spiller til dans

Lørdag 01 06 01

09.30 – 10.15: Borreliainfeksjoner:epidemiologi, diagnostikk ogsjukdomspanorama.Avd. overlege Yngvar Tveten, Telelab, Skien.

10.15 – 11.15 : Frie foredrag 4 x 15 min11.15 – 11.30 : Pause11.30 – 12.30 : Årsmøte13.00: AvslutningLunsj

JEG VIL DELTA PÅ VÅRMØTET I NORSK BARNELEGEFORENING!

Sendes til Anne Fure, P/O-avd., Sykehuset Telemark HF, Ulefossveien, 3710 Skien.

Fax nr.: 35 00 37 92.

Navn_______________________________________________________________________

Adresse______________________________________________________________

Arbeidssted___________________________________________________________

Telefon_________________ Fax____________________ E-post_________________

paidos - legeforeningenlegeforeningen.no/pagefiles/6876/paidos1_2002.pdf · paidos nr. 1, april...

Documents