HVA KAN VÆRE TEGN PÅ OVERGREP,

HVILKE KONSEKVENSER KAN DET HA

Å VÆRE UTSATT FOR OVERGREP OG

HVA KAN VÆRE BESTE PRAKSIS I

OPPFØLGING?

Wenche Fjeld

2015

BAKGRUNN

OPPFØLGING OG BEHANDLING

AV UTVIKLINGSHEMMEDE

ETTER SEKSUELLE OVERGREP.

EN KVALITATIV STUDIE BASERT

PÅ LITTERATUR OG

ELITEINTERVJU.

BAKGRUNN

Barnevernet og BUP (barne- og

ungdomspsykiatrien) hadde vært inne i saken

som samarbeidspartnere, og det var journalført

mistanke om seksuelle overgrep.

Ingen hadde allikevel handlet for å bistå den som

kunne ha vært utsatt for overgrep.

Usikre hjelpere. Hva er riktig å gjøre?

MISTANKE:

Alle personoppsummeringene i mine case viste

symptomer på senskader og nedsatt livskvalitet:

Angst, redsel for å være alene, mistillit til

hjelpere, lot seg utnytte av andre, vansker med å

sette grenser, atferdsproblemer, vansker med

seksualfunksjonen, dårlig hygiene, kontrollbehov,

utagerende atferd, utagerende seksuell atferd,

prostitusjon, alkoholmisbruk, spisevansker og

somatiske vansker som forekomst av

(funksjonelle) epileptiske anfall.

CASE 1

Henvist des. 2010

Kvinne 21 år, nå 26 år

Diagnose lett psykisk utviklingshemmet,

Henvisningsgrunnlag: Ukritisk seksuell atferd

(lot seg utnytte, og utnyttet andre) «Seksuell

selvskading»

Angst (kroppslige skjelvinger, sterk uro),

sengevæting, manipulering, knytter seg til noen

av personalet, utagering mot de hun synes mest

om (relasjonsvansker), ”juger”, vansker med

identitet, vansker med hygiene, dissosiering,

ulike ”oppheng”, pica, skadde tenner

TILTAK:

Sommer 2011: Kap. 9, § Lov om tvang og makt,

§9-5 (beskyttelse).

Rammer

Personaltetthet – relasjonsbygging, tillit

Oppfølging hjem, arbeide og skole.

Økt mestring.

Forteller om overgrep.

Anmeldelse.

Henleggelse.

Veien videre.

Stabilisering, stabilisering, traumestøttende

behandling, stabilisering….

CASE 2

Kvinne, henvist flere ganger fra hun var barn.

Sist fra 2009.

Nå 28 år

Diagnose moderat utviklingshemning

Atferdsvansker; sinne, utagering, uro, angst,

vansker med hygiene, probl med søvn om natta,

irrasjonelt redd, vil ikke utføre oppgaver, vansker

med tannpuss, klager over alt og alle; ”alt” er feil.

Forteller støttekontakt og avlastning om mann

som kommer da hun er alene hjemme.

Hun blir ikke trodd.

Tilfeldig at avlastning og støttekontakt snakker

sammen og slik finner ut at det hun sier er likt,

og det er samsvar over tid.

Barnevern anmelder.

Avhør av jenta – politiet aksjonerer

DNA på sengetøy – matcher mannen hun sier

forgriper seg på henne.

Domfellelse

Tiden etterpå:

Sorg og savn over overgriper.

Mister samtidig kontakt med far og hans

familie….

Sinne, uro, utagering, misforstår – vansker med

kommunikasjon, konflikter med personale og

venner, platoniske kjæresteforhold, men lar seg

utnytte seksuelt av ”venner”. Snakker fortsatt

om overgrep – da via et kosedyr (som også var

den som ”fortalte” i avhør). Endrer stemme.

Mistanke om dissosiering.

TILTAK:

Personalveiledning

Økte rammer, tettere oppfølging

Sikre at personalet ”gjør likt”

Traumestøttende miljøarbeide….

Trygge nettverk

Ikke for høyt aktivitetsnivå

Stabilisering, stabilisering…

CASE 3

Kvinne, 28 år, henvist 2010.

Diagnose: Utviklingshemning, CP

Bodd i fosterhjem

Venninne fortalte at en ansatt i boligtjenesten

hadde sex med jenta

Anmeldelse

3 dommeravhør før ”alt” var fortalt

Min historie (tidslinje) avdekker at hun mulig

har vært utsatt for overgrep to ganger tidligere

Reviktimisering

Vansker med kommunikasjon, mistillit,

konflikter, kan ikke jobbe, relasjonsvansker,

isolerer seg, «sliter med tanker og søvnløshet»,

sover på sofa på stua, ”hamstrer” ting, ”pleaser”

biologiske foreldre, kritisk til fosterforeldre, lar

seg fortsatt utnytte seksuelt

TILTAK

Identitet, selvbilde, psyko-edukasjon

Personalgruppen ”oppløses” – enorm belastning –

sekundær traumatisering .

Kvinnen føler seg sviktet av hjelperne sine

Fortsatt risiko for å bli utsatt for nye overgrep.

Stabilisering, stabilisering….

OPPSUMMERING:

Trygge hjelpere.

Økt kompetanse hos hjelpere.

Avvergeplikten: Straffelovens § 196 (tidl §139):

Det er straffbart å unnlate å anmelde eller på

annen måte søke å avverge en straffbar handling

eller følgene av den.

BESKYTTE: KHOL Kap. 9

Personaloppfølging – støtte fra ledelse –

sekundær traumatisering: TA PÅ ALVOR!

Overgrepsmottak: Nyttig førstehjelp!

Politiets jobb og etterforske.

Behandling og oppfølging starter med

dommeravhøret!

Sikre oppfølging!!! Førstelinjen under veiledning

av spesialisthelsetjenesten.

Bli trodd, bli tatt på alvor.

Møtt med respekt.

Hjelpere (og politi) må tilpasse kommunikasjon

til den utviklingshemmede.

Habiliteringstjeneste inn i slike saker.

Registreringer.

Tiltak: ”beste praksis” er kognitive metoder

(KAT, psyko-edukasjon, traumestøttende

miljøarbeide)

Samt atferdsanalytisk miljøarbeide:

Baseline av atferd, funksjonelle analyser, riktige

rammer (vedtak), risikovurderinger,

medleverturnus (mindre personale å forholde seg

til), regelstyring, lære om seksualitet (KIS), og

nettverksarbeide.

REFERANSE:

Zachariassen, P. (2013). Prosjektrapport: Etablering av rutiner for forebygging, varsling og oppfølging ved overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming (SUMO-prosjektet). BLD/NAKU.no

Fjeld, W. (2013). Oppfølging og behandling av utviklingshemmede etter seksuelle overgrep.Enkvalitativ studie basert på litteratur og eliteintervju. Masteroppgave, Malmö Högskola.

Eggen, K., Fjeld, W., Malmo, S., Zachariassen, P. (2014). Utviklingshemming og seksuelle overgrep – forebygging og oppfølging. (Siri.Malmo@ahus.no)