opp og fram! - norsk for deg...en e-post til cecilie lønn på denne adressen: [email protected]...

Opp og fram!– for deg som lærer norsk på mellomnivå

NIVÅ B1

GRUNNBOK

2. utgave

Cecilie Lønn

Opp og fram!– for deg som lærer norsk på mellomnivå

NIVÅ B1

GRUNNBOK

2. utgave

Copyright © 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke ASAll Rights Reserved

ISBN: 978-82-450-1884-4

1. utgave 2012

Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen

Formgiving: Type-it ASOmslagsdesign ved forlaget

Spørsmål om denne boken kan rettes til:FagbokforlagetKanalveien 515068 BergenTlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01e-post: [email protected]

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innholdsfortegnelse

Forord 9

Om å bruke Opp og fram! 11

Nivå B 1 Personlig domene 15

Personer du møter i Opp og fram! 161 Hilsen fra tante Adele 212 Melissa, Petter og Cindy 263 Mormor Birgitta hopper i fallskjerm 334 Elina forteller om sin far 395 Petters bror kommer ut av skapet 446 Heidi er lei av å rydde og vaske 497 Hus, hytte og pensjonat 568 Livet i en kommunal bygård i Oslo 629 Fra asylmottak til hybel 69

Nivå B 1 Offentlig domene 75

10 Monica på krisesenter 7611 Om likestilling, enhetsskolen og likhetstanken 8112 Johanne og Ernesto snakker om ytringsfrihet 85

5

Innholdsfortegnelse

13 22. juli 2011 9014 Presentasjon av noen norske aviser og medier 9615 Johanne og Ismenia snakker om å tro på Gud 10216 Jobbe svart og motta trygd? 10917 Norge før og nå: Fra bonde samfunn til velferdssamfunn 11618 Peter og Elinas historie 12319 Utvandring fra Norge 12720 Innvandring til Norge 13021 Lysglimt 135

Nivå B 1 Opplæringsdomene 141

22 Skolesystemet i Norge 14223 Ernesto bytter skole 14624 Joseph på norskkurs 15225 Etterutdanning og livslang læring 15626 Zelas død 161

Nivå B 1 Yrkes- og arbeidslivsdomene 167

27 Reza skaper sin egen jobb 16828 Peter søker jobb i Norge 17329 Tips angående jobbsøknad, CV og jobbintervju 17730 Arbeidsmiljø og uskrevne regler i arbeidslivet 18231 Heidi og Reza i dyp samtale 187

Nivå B 1 (mot B2) To intervjuer 193

32 Intervju med Johan Galtung 19433 Intervju med Akmal Ali og Alen Maglic fra Muslimsk Union i Agder 202

6

Innholdsfortegnelse

Nivå B1 (mot B2) Fortellinger 219

34 Under hviskende trær 22035 Med blanke ark og fargestifter til 22436 Hjemland 22737 Brevet 23038 Hus med havutsikt og to garasjeporter 23339 Livets siste time 23640 Prinsessen på Lykketoppen 239

Billedkilder 241

7

Innholdsfortegnelse

Forord

Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til sine bøker. Mitt forhold til Opp og fram! er spesielt. Dette er kanskje ikke min mest kjente bok, men selv ser jeg på Opp og fram! som et hjertebarn. Gjennom å skrive denne boken forstod jeg blant annet viktigheten av å lytte til min egen forfatterstemme. Og jeg opplevde at jeg turte å forfølge ideene mine. Andre utgave av Opp og fram! inneholder en del nye kapitler, og jeg håper at leseren vil finne tekstene meningsfulle og utfordrende i riktig monn.

Tekstene leseren vil møte – både de nye og de gamle – er ikke helt tradisjonelt utformet, men jeg tror det er viktig å møte norskstudenter med et åpent sinn. Som lærere må vi hele tiden utfordre oss selv og søke nye veier, og vi bør utfordre våre studenter og kursdeltakere ved å invitere dem med oss på disse nye veiene. Mine tekster er mer narrative enn det som er vanlig i denne sammenhengen, og de har nok et ster-kere fokus på det allmennmenneskelige – framfor det som er «kulturelt ulikt». Jeg er opptatt av at møtet med mennesker som lærer norsk skal være et menneskelig møte – og ikke et belærende møte. Mitt håp er at vinklingen i disse tekstene legger til rette for et slikt menneskelig møte, med et utvidet fokus på alt vi har felles og alt vi deler.

Jeg har svært mange å takke for hjelp og støtte under utviklingen av Opp og fram!. Jeg begynte først å skrive en liste over mennesker jeg følte takknemlighet til, men til slutt fant jeg ut at den ville omfatte nesten alle jeg kjenner og har kontakt med i livet mitt. Jeg er så heldig at det ville blitt en lang liste. Jeg faller derfor ned på at jeg vil nevne min kjære

mann Patricio, mine tre nydelige barn, min far og Anne Lise, min mor (som har malt ansiktene i boken) – og mine tidligere og nåværende studenter. Alle spiller hver sin rolle i å gi meg fornyet inspirasjon. Men om jeg hadde nevnt alle sammen ved navn, så ville likevel ett navn bli stående over alle de andre navnene − det er bare sånn det er. Der står May Helene Solberg, min redaktør i Fagbokforlaget. Min dypeste takk går til May.

Oslo, april 2015Cecilie Lønn

10

Forord

Om å bruke Opp og fram!

Norsk for deg-serienNå begynner vi! (2015), Opp og fram! (2015) og Det går bra! (2015) danner til sammen læreverkserien Norsk for deg. Denne serien dekker hele læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Læreplanen bygger på Common European Framework of Reference for Lan-guages (CEFR), som beskriver et helt opplæringsløp, fra nybegynnernivå opp til ulike sluttnivåer. Nå begynner vi! dekker A1−A2 (og grenser opp mot B1 mot slutten av boka), Opp og fram! dekker B1 (og grenser opp mot B2 mot slutten av boka) og Det går bra! dekker B2 (og grenser opp mot C1). Læreverkserien består altså samlet sett av tre grunnbøker, tre arbeidsbøker og nettsiden www.norskfordeg.no. I tillegg finnes det et gratis nettkurs på læringsplattformen Fronter.

Opp og fram! grunnbok

Opp og fram! grunnbok har totalt 40 kapitler, og grunnboka er delt inn i seks ulike deler: personlig domene, offentlig domene, opplæringsdomene og yrkes- og arbeidslivsdomene – samt en del som inneholder to lengre intervjuer. Den sjette og siste delen av boka består av sju fortellende tekster.


Trollmor Trollmor er en figur noen vil gjenkjenne fra Nå begynner vi! eller Det går bra!. Trollmor er dette læreverkets subjektive stemme. Hun formidler forfatterens underliggende oppfatning: Å skrive et læreverk som presen-terer virkeligheten «slik den er i Norge» er en umulig – og heller ikke nødvendig – oppgave.

Jeg har tro på at det er viktig å gi studentene mulighet til å undre seg, stille spørsmål og være kritisk til ulike sider ved den norske virke-ligheten. En grunnleggende del av norskstudenters opplevelse av livet i Norge forblir ofte en taus erkjennelse – uavhengig av språklig nivå. Mange tanker som studentene har, er tanker de må ha for seg selv – på sitt morsmål. Ofte tror jeg de mangler språklige rollemodeller som stiller kritiske spørsmål. Trollmor representerer forhåpentligvis en røst som kan lede noen framover mot å forme slike grunnleggende spørs-mål. Håpet er at Trollmor kan uttrykke vanskelige tema i et enkelt og forståelig språk. Ideen som ligger til grunn for dette er at selv om emnet i seg selv er stort, kompleks og med mange lag, så trenger ikke språket å være komplisert, vanskelig og ugjennomtrengelig. Noen ganger er det kanskje såre enkelt? Slik ser i hvert fall Trollmor på den saken – og så får hver enkelt lærer ta opp saken til diskusjon med damen selv – i samspill med sine studenter.

Grammatikken i arbeidsboka

Grammatikken i arbeidsboka fokuserer på spesielle tema som dukker opp i kapitlene. I tillegg fokuseres det spesielt på verb etterfulgt av ulike preposisjoner og adverb, og ord det kan være vanskelig å forstå forskjellen på. Grammatikken er ikke utfyllende, men temaene er utvalgt spesielt med tanke på hva studenter på dette nivået ofte synes er utfordrende. Derfor presenteres ulike grammatiske tema som små «drypp», og de blir presentert så kort og konsist som mulig.

12


-oppgaveneNår man starter med oppgavetypen merket , vil man som lærer sann-synligvis legge merke til at studentene velger å gjøre oppgaven på ulike måter. Noen vil lese både spørsmålene og svarene, mens noen vil dekke over kolonnen med svarene og lese spørsmålene for hverandre. Andre vil klare å løsrive seg fra teksten og bare lytte til hva medstudenten sier. Målet med disse -oppgavene er at så mange som mulig skal klare å gjøre oppgaven kun ved at én student lytter og den andre studenten leser og sjekker medstudentens svar. Studentene blir slik gitt muligheten til å bli hverandres «lærere». I virkelighetens klasserom finner studentene fort ut hvilken vanskelighetsgrad som passer dem. Studenter som ikke løsriver seg fra teksten, vil i noen tilfeller ikke oppleve stor nok utfordring. Noen trenger hjelp til å forstå hvor annerledes oppgaven er når de må lytte til en setning og gi et svar, til forskjell fra å lese en setning selv og gi et svar ut ifra det. -oppgavene er med andre ord godt egnet for tilpasset opplæring. Alternativt kan studentene få gjøre -oppgavene to ganger; én gang hvor de begge to leser setningene, og én gang hvor bare den ene studenten ser på teksten.

Min erfaring gjennom utprøvingen av Opp og fram! er at studentene trenes opp og mestrer oppgaveformen stadig bedre gjennom å gjøre opp-gavetypen jevnlig. Studentene finner ut hvordan de vil løse oppgaven, og de trenes også i å utvikle forklaringsmodeller for hverandre. Noen ganger når studentene bedre fram med forklaringer til sine medstudenter enn læreren.

Vokabularlistene i arbeidsboka

Ord markert med fete typer er ord man finner igjen i vokabularlister − enten i arbeidsboka eller på nettsiden. Man kan jobbe med vokabularet på ulike måter. Enten kan man gi i lekse at studentene skal lære seg vokabularet hjemme. I klassen kan studentene så få i oppgave å skrive ned vokabularet (enten høyre eller venstre kolonne) − som i en slags test. Men man kan også gi studentene i oppgave å jobbe parvis eller i små grupper med vokabularet, der de kan spørre hverandre.

13


Å tenke norsk på norsk er et viktig ledd i en innlæringsfase. Passivt vokabular kan bli aktivt gjennom gjennomgående fokus på synonymer. Man lærer flere ord, man lærer strategier for innlæring og man trenes opp til å forstå forklaringer – alt på norsk.

Nettressurser

På www.norskfordeg.no kan du finne aktuell informasjon om Norsk for deg-serien. Der finner du også oppgaver og lærerressurser tilknyttet alle tre bøkene. I tillegg til denne nettsiden, inviteres brukerne til å delta på et gratis nettkurs. Nettkurset finner du på følgende nettadresse:

fronter.com/mestizo

Du må ha brukernavn og passord for å få tilgang. Det får du ved å sende en e-post til Cecilie Lønn på denne adressen: [email protected]

På nettkurset finnes også lydfiler, oppgaver til bøkene m.m. Nettkurset er under stadig utvikling.

Lykke til med bruken av Opp og fram!

Oslo, april 2015Cecilie Lønn

14

Nivå B 1 Personlig domene

Spor 2 og 3

Familierelasjoner og eldreomsorg 1. Hilsen fra tante Adele

Familierelasjoner og barneoppdragelse 2. Melissa, Petter og Cindy

Familierelasjoner og spreke bestemødre 3. Mormor Birgitta hopper i fallskjerm

Familierelasjoner og generasjonskløft 4. Elina forteller om sin far

Kjønnsroller og homofili 5. Petters bror kommer ut av skapet

Kjønnsroller og husarbeid 6. Heidi er lei av å rydde og vaske

Boligforhold for den som har «alt» 7. Hus, hytte og pensjonat

Boligforhold og bomiljø 8. Livet i en kommunal bygård i Oslo

Boligforhold: Å få seg hybel og et liv i Norge 9. Fra asylmottak til hybel

Personer du møter i Opp og fram!

Personer du møter i Opp og fram!Presentasjon av Trollmor

Presentasjon av Trollmors venner

Johanne, 42 år, lærer og forfatter, fra Norge.Emilio, 46 år, assistent og spansklærer på en videregående skole, fra Chile.

Johanne og Emilio er gift, og de har tre barn sammen:Ernesto, 10 år, skolegutt, fra Norge.Ismenia, 8 år, skolejente, fra Norge.Othilie, 6 år, skolejente, fra Norge.

Mormoren til disse barna er:Birgitta, 64 år, kunstner, fra Norge.

Farmoren til barna er:Ana Luisa, 73 år, minstepensjonist, fra Chile.

Hei! Jeg heter Trollmor. Kanskje du har møtt meg i Nå begynner vi! eller i Det går bra!? Jeg dukker opp i de fl este kapitlene i denne boka, og jeg har en mening om det meste. Nå vil jeg presentere noen av vennene mine, som du snart møter.

Presentasjon av Trollmor

går bra!

16


Hans er faren til Johanne. Randi er kona til Hans:Hans, 63 år, pensjonist, fra Norge.Randi, 64 år, psykolog, fra Norge.Barna sier «bestefar» og «bestemor» til Hans og Randi.

Johanne

Ismenia

Ana Luisa

Emilio

Othilie

Hans

Ernesto

Birgitta

Randi

17


Hector, 41 år, kunstmaler, fra Mexico.Ingebjørg, 37 år, journalist, fra Norge.Hector og Ingebjørg er gift.

Petter, 31 år, ingeniør, fra Norge.Melissa, 24 år, student og sykepleier, fra Rwanda.Cindy, 7 måneder.Petter og Melissa er gift, og de har nettopp fått sitt første barn, Cindy.

Reza, 36 år, politiker og innvandringskonsulent, fra Syria.Heidi, 30 år, lærer, fra Norge.

Hector

Petter

Ingebjørg

Melissa

18


Reza og Heidi er samboere, og de har tre barn sammen:Mareta, 7 år, skolejente.Gabriel, 6 år, skolegutt.Line, 10 måneder.

Elina, 32 år, økonom, fra Polen.Peter, 38 år, fotograf, fra USA.Elina og Peter var kjærester før …

Reza

Elina

Heidi

Peter

19


Joseph, 33 år, i introduksjonsprogrammet, fra Libya.Tante Adele, 90 år, pensjonist, fra Norge.

Joseph Tante Adele

20

1 Hilsen fra tante Adele

Hei! Jeg heter Adele Monsen, men alle kaller meg tante Adele. Mange sier at jeg er familiens store tante. Hvis du har lest Nå begynner vi!, husker du kanskje hvorfor jeg blir kalt familiens store tante? Det er fordi det er jeg som alltid har hatt ansvar for at storfamilien møtes. I alle år har jeg nemlig organisert og finansiert slektstreff for både nære og fjerne familiemedlemmer, med deres ektefeller og barn. Vi har møt-tes på en nydelig gammeldags gård i Setesdalen i Aust-Agder fylke. Åh, du kan tro vi har hatt mye moro der! Vi har spist og drukket, pratet og kjaset, danset og sunget og tøyset sammen. Dette har vi gjort i flerfoldige år.

Jeg gikk alltid rundt og snakket med alle gjestene på disse treffene. Det var ekstra spennende å møte nye familiemedlemmer. For tre år siden fikk vi et nytt medlem i vår familie. Hun heter Melissa og er fra Rwanda. Hun er et vakkert barn. Ja, jeg sier barn, siden jeg selv er så gammel … Jeg er jo nitti år! Og Melissa er en ung, nydelig kvinne. Hvorfor er jeg egentlig så opptatt av Melissa? Det vet jeg ikke helt. Det er noe spesielt ved henne. Jeg kan ikke la være å tenke på henne … Tenk, nå har Melissa og Petter fått sitt første barn. Jeg håper så inderlig at de snart vil komme på besøk til meg, sånn at jeg kan få se barnet deres.

Men tenk, nå har jeg nesten glemt å fortelle det viktigste! Det blir ikke flere slektstreff med det første, tror jeg. Vet du hvorfor? Nå bor jeg ikke lenger i mitt eget hus på Vestlandet. Nå sitter jeg på et alders- og sykehjem et stykke fra hjembygda. Alt er forandret. Nå er jeg virkelig

Tante Adele har en respektabel alder. Hvilken posisjon har gamle mennesker i det norske samfunnet? Hvordan er det i din kultur?

21


blitt gammel, og jeg har ikke krefter til å organisere flere slektstreff. Syk er jeg også. Jeg vet nesten ikke hvilken sykdom jeg ikke har. Medisin-flaskene står stablet på nattbordet mitt, og jeg trenger hjelp til å huske hvilken medisin jeg skal ta og til hvilket klokkeslett. Livet er blitt veldig annerledes.

Det har ikke vært så enkelt for meg å bli vant til å bo her. Før styrte jeg jo mitt eget hus med litt hjelp fra kommunen. Nå sitter jeg på et lite rom i en stor bygning. Rundt meg er det mange andre eldre mennesker som strever med det samme som meg. De som jobber her, går med hvite frakker og hvite helsesko. De ansatte er hyggelige og hjelpsomme, men alle ser så like ut for meg. Jeg savner det tidligere livet mitt. Åh, den som var ung igjen … Og hvem skal nå organisere familietreffene? Synes familien det er viktig å møtes? Vil de prioritere å bruke tid og penger på et slikt arrangement? Synes de det er viktig at man har kontakt med sine slektninger, eller har de ikke tid til sånt lenger?

Men huff, nå høres jeg ut som en bitter gammel dame! Og det vil jeg ikke være. Jeg har hatt et godt liv! Jeg vil prøve å bruke tiden på å minnes alt det gode jeg har opplevd. Det vonde og vanskelige vil jeg helst

Tante Adele har sørget for å holde familien samlet på en nydelig, gammeldags gård. Er stor familien viktig for deg?

22


glemme. Det tjener ikke til noe å dvele ved det som ikke har vært bra. Jeg er glad for den hjelpen jeg får her. Hva skulle jeg ha gjort uten men-neskene på dette stedet? Hvil-ket liv ville jeg ha hatt uten dem? Hvis jeg skulle ha bodd hos familien min, ville jeg ha vært mye alene – for alle job-ber jo dagen lang. Jeg er glad jeg kan få bo på denne institusjonen. Det skjer nemlig en del spennende saker og ting her også. Mannen som bor i rommet ved siden av meg er faktisk ganske hyggelig og vittig … Den gamlingen får meg til å le så jeg blir varm om hjerterota! Kanskje jeg skulle ta meg en liten runde med gåstolen akkurat nå?

Tante Adele tar seg en runde med gåstolen sin.

Kan man forelske seg når man er gammel?

En grapefrukt kan være bitter. Hvordan er en bitter person?

23


Spørsmål til «Hilsen fra tante Adele» 1. Hvorfor har tante Adele blitt kalt «familiens store tante»? Kjenner

du noen spesielle tanter? 2. Hva har familien til tante Adele gjort på slektstreffene? 3. Hvem er Melissa? 4. Hvorfor har livet til tante Adele blitt annerledes nå? Fortell om

livet hennes. 5. Hva betyr det å være bitter?

Trollmor om familie og om å bli gammelMellom oss kan jeg fortelle at tante Adele aldri har vært spesielt begeistret for at det bosetter seg mennesker fra andre land her i Norge. Hun er ofte kritisk til det hun ikke kjenner og alt som ikke er rotekte norsk. Men vet du hva? Nå tror jeg faktisk at tante Adele holder på å forandre seg litt. For første gang i sitt nittiårige liv har tante Adele blitt kjent med en afrikansk kvinne. Hun har fått god kontakt med Melissa, og hun er så fascinert av henne! Hun kan nemlig ikke holde opp med å snakke om den afrikanske kvinnen. Før trodde jeg ikke at eldre mennesker kunne endre seg. Men nå vet jeg at det kan de. Tante Adele holder på å lære noe helt nytt!

Men tante Adele har en stor bekymring. Hun er redd for at fami-lien skal slutte med å møte hverandre, nå som hun er blitt gammel og svak. Jeg er enig med henne i at det er viktig at familien får sine faste møtetider. Men jeg vet selv hvor vanskelig det er å ta seg tid til å treffes. Hvorfor er det sånn? Hvorfor er vi så travle at vi ikke har tid til å prioritere storfamilien? Vil noen andre ta over oppgavene til tante Adele?

Jeg har en annen bekymring. Jeg lurer på hvordan tante Adele trives på sykehjemmet. Får hun besøk av familien? Føler hun seg ensom? Er hun trist uten at noen vet om det? Jeg håper hun har det bra! Hva tror du? Liker tante Adele seg på sykehjemmet, eller ville det ha vært bedre om hun levde sammen med familien sin?

Trollmor er en kritisk, tankefull dame.

24


6. Hva betyr det å dvele ved fortiden? Synes du eldre mennesker dveler ved fortiden? Er det bra eller ikke bra?

7. Hvem bor i rommet ved siden av tante Adeles rom? 8. Hvorfor tror Trollmor at tante Adele holder på å forandre seg? 9. Hvilken bekymring sier Trollmor at tante Adele har?10. Hvilken bekymring har Trollmor?

«Hvorfor er mennesket egentlig til, og hva skal det her nede på jorden? Det kommer inn av en dør og går ut en annen − hvorfra, hvor hen?» (Gabriel Scott, norsk forfatter, 1874−1958.)

25


2 Melissa, Petter og Cindy

Babyen til Melissa og Petter kom til verden 20. oktober i fjor. Fødselen foregikk helt uten komplikasjoner. Melissa fikk god hjelp og oppfølging på sykehuset. Hun var sterk og flink, og babyen var sunn og frisk. Det ble ei jente, og hun heter Cindy. I dag er Cindy fire måneder og ni da-ger. Hver dag teller Petter hvor gam-mel jenta hans har blitt. Pappa Petter er svært lykkelig, men han er også ganske sliten. Noen ganger krangler Melissa og Petter litt, som oftest fordi de er trøtte og slitne. Andre

ganger diskuterer de fordi de er litt uenige om hvordan de skal oppdra Cindy. Denne kvelden snakker Petter og Melissa om barneoppdragelse.

Melissa: I dag da jeg var på bussen, hørte jeg en liten baby som gråt og gråt. Moren stod og snakket rett ved siden av, men hun foretok seg ingenting. Er det vanlig i Norge å la babyene grine på det viset? Og jeg husker også i forgårs kveld da vi skulle legge oss. Cindy gråt, men da sa du til meg at Cindy bare skulle gråte til hun sovnet. Hvordan kunne du si noe sånt, Petter?

Petter: Jeg vet ikke om dette er vanlig bare i Norge, men jeg har i hvert fall fått med meg at det er normalt å la babyer gråte litt. Hvis man tar opp babyen i ett sett, vil babyen bli bortskjemt. Da blir det babyen som bestemmer, og ikke vi. Hvis vi vet at babyen er mett, har tørr bleie og hun ikke gråter fordi hun har mageknip, da gjør det ikke så mye om babyen gir fra seg litt lyd.

26


Melissa: Jeg forstår ikke helt tankegangen din, Petter. En baby vil da aldri forsøke å bestemme over oss? Cindy gråter fordi hun trenger oss. En baby trenger mye kroppsvarme. Her i Norge ligger babyene så mye i vogna, i senga eller på gulvet. I Afrika bærer vi kvinner barna med oss overalt. Barna trenger varmen vår!

Bærer kvinner sine barn på samme måte over hele verden? Hvordan bærer kvinner barn i din kultur?

27


Petter: Men her i Norge er vi redde for at kroppen til barna kan bli skadet og formet feil hvis kvinnene bærer barna på den måten for tidlig. Nakken og ryggen har ikke muskler nok til å bli båret slik dagen lang. Jeg vet ikke om jeg liker tanken på å la Cindy bli båret så mye …

Melissa: Hm … Og i går ville jeg gi Cindy litt honning fordi det så ut til at hun hadde litt vondt i halsen. Og da ble du helt forskrekket …

Petter: Ja, vi kan ikke gi henne honning! Jeg kan ikke helt huske hvorfor det er sånn, men jeg hørte av en helsesøster jeg snak-ket med på en fest, at honning og sitrusfrukter ikke er noe særlig for babyer. De skal faktisk ikke ha det!

Melissa: Men mange barn har jo blitt gitt honning, uten å bli syke …Petter: Det vet vi jo ikke … Kanskje de blir syke eller allergiske

senere? Babyer må ikke få honning eller sitrusfrukter før de har fylt ett år. Dette vet jeg.

Melissa: Du vet visst veldig mye du, Petter. Men hva med meg? Jeg har vokst opp i en kultur hvor alle tar del i barnas liv, og jeg har passet mange barn før jeg fikk mitt eget. Du mener for eksempel at babyen vår skal sove på sitt eget rom allerede. Men Petter da, begriper du ikke at babyen er for liten til å være alene? Du må da fatte at jeg som mamma også har behov for å ha babyen i nærheten av meg?

Petter: Hm, ja, akkurat på det punktet har du kanskje rett … Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte da jeg sa det. Jeg vet kanskje ikke altfor mye om babyer … Jeg har jo aldri hatt ansvar for et barn før! I Norge er det mange som ikke har kjent en baby før de får sitt eget barn i armene for første gang. Jeg innrømmer at jeg faktisk aldri har holdt en baby i armene tidligere, Melissa. Så jeg gjør så godt jeg kan …

Melissa: Jeg vet det, Petter. Det er flott, og du er flink. Men hør nå litt mer på meg. I går ville du gå tur med Cindy i vogna, selv om det var fem minusgrader ute. Er du helt gal? Cindy kunne ha fått lungebetennelse!

28


Petter: Nei, nå må jeg virkelig si at jeg er uenig med deg. I Norge får babyene lære å tåle kulden og klimaet helt fra de er små. Noen kuldegrader er bare bra for barnas lunger, så lenge de har det varmt og godt i vogna. Dette er jeg sikker på, Melissa. Nå er det du som må høre på meg. Du ser jo hvilken kjekk og tøff kar jeg har blitt! Fatteren drev og trillet meg rundt i vogna i tjuetre minusgrader da jeg var tre uker.

Melissa: Akkurat, ja. Nå forstår jeg hvorfor du er blitt som du er blitt …

Er det uheldig å gi babyer honning? Hva med sitrusfrukter?

Melissa ser litt sur ut nå … Petter: Melissa, da ... Nå glemmer vi denne dumme diskusjonen! Se

på prinsessen vår! Tenk på hvor heldige vi er, og på hvilken lykkelig liten familie vi er! Når bare denne jenta begynner i barnehage, vil vi få litt bedre tid til oss selv …

Melissa: Barnehage! Ikke nå! Nei, nå vil jeg ikke snakke mer med deg.Petter: Melissa … Melissa … Kjære Melissa …

Petter ser på henne med et spesielt blikk. I det samme kaster Melissa en pute i ansiktet på Petter. Så smiler hun plutselig bredt og setter i å le høyt.

Melissa: Petter … Jeg elsker deg, din dust!

29


Hvorfor hiver Melissa en pute i fjeset på Petter?

Trollmor om barneoppdragelse og «kulturkollisjoner»Hver kultur har sin egen forståelse av hvordan man bør oppdra barn. Det finnes nok folk som tenker: I min kultur forstår vi virkelig hva som er riktig og hva som er feil. Men hvis mennesker i alle kulturer tenker slik, hvem har da egentlig rett? Har alle rett på hver sin måte? Eller er det noen som tenker riktig – og noen som tenker feil? Fin-nes det bare ett riktig svar når det gjelder barneoppdragelse? Eller finnes det flere måter som er riktige samtidig? Hva tror du? Hvorfor mener mange at den riktige forståelsen finnes i deres egen kultur? Hva mener du om din kultur? Har din kultur den riktige forståelsen? Mener nordmenn at deres kultur er den «riktige» kulturen?

Noen ganger har jeg hørt folk si at det er vanskelig for mennesker som kommer fra ulike land å leve sammen. Folk snakker om «kultur-kollisjoner» og «kulturkonflikter». Men hva er egentlig en «kulturkol-lisjon»? Jeg tror at mennesker som lever sammen kan ha problemer og konflikter, uavhengig av om de kommer fra ulike land eller ei. Og hvis man skal snakke om kulturforskjeller, så kan kulturforskjellene

30


være store innad i det samme landet også. Folk i Nord-Norge tenker forskjellig fra folk i Sør-Norge, og folk i byene tenker annerledes enn folk på bygda. Familiemedlemmer har også forskjellige meninger. Men om to etniske nordmenn har konflikter og problemer, snakker man ikke om kulturforskjeller. Da snakker man gjerne bare om at de to er forskjellige. Hvorfor snakker man om «kulturkonflikter» og «kulturkollisjoner» bare når personer fra ulike land har en konflikt? Har man for mye fokus på religion, hudfarge, språk, nasjonalitet og tradisjoner – og for lite fokus på det som er felles for alle mennesker? Hva tenker du om dette?

Finnes det noen kulturer som har «rett» og andre kulturer som tar «feil»?

31


Spørsmål til «Melissa, Petter og Cindy» 1. Hva skjedde 20. oktober i fjor? 2. Hvordan har Petter det? 3. Hvorfor krangler Petter og Melissa av og til? 4. Hva synes Petter de skal gjøre hvis Cindy gråter når hun skal sove?

Hva synes Melissa? Hvem er du enig med av Petter og Melissa? 5. Hvorfor synes Petter at babyen kan gråte litt? 6. Synes Petter det er ok at Melissa bærer babyen slik mange kvinner

gjør i Afrika? Er du enig med Petter eller Melissa i denne saken? 7. Hvorfor vil ikke Petter gi babyen honning og sitrusfrukter? 8. Hva sier Petter om babyer og kuldegrader? Er du enig med Petter? 9. Hvorfor tror du Melissa kaster en pute på Petter?10. Er Melissa blid eller sur til slutt?11. Hvem tror du vet mest om babyer: Melissa eller Petter?12. Gjenfortell samtalen mellom Melissa og Petter.13. I noen kulturer mener man at noen «dask på baken» eller en liten

ørefik kan være nødvendig i barneoppdragelsen. Hva mener du om dette? Er det ok å gjøre dette i Norge? Hvorfor/hvorfor ikke?

32


opp og fram! - norsk for deg...en e-post til cecilie lønn på denne adressen: [email protected]...

Documents