innsyn

REDAKTRERMichael W. MadsenSofie Kjernli-Wijnen

Ansvarlig redaktrMedredaktr

VRIGE SKRIBENTERRasmus Bgh HolmenStine Evensen Srbye Katia Saggio Tone Sindre HoffMari O. Mamre

ADMINSTRASJONMarianne Fiedler Rrvik konomiansvarlig

I utgangspunktet skulle man tro at samfunnskonomer er ettertraktet i arbeidsmarkedet. Inntrykket ble ikke mindre forsterket av at en stor andel av de deltakende bedriftene ved rets messe ansetter konomer. Problemet oppstr heller nr man ser hvem som var representert. Flere gamle travere fra offentlig sektor var selvsagt til stede, deriblant Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk Sentralbyr. Andre gjengangere var bankinstitusjonene DnBNOR, Nordea og Storebrand, konsulentselskapene Accenture og McKinsey og industrilokomotivene Telenor og Statoil.

For all del det er i hovedsak disse nevnte som leter etter nyutdannede samfunnskonomer. Like fullt er de strste problemene nyutdannede samfunnskonomer mter knyttet til orienteringsevnen i jobblandskapet. Det hadde hjulpet veldig dersom man visste hvor man kunne ske jobb, utenom toppjobbene i privat sektor og de sedvanlige stillingene i byrkratiet. Snn sett var ikke Arbeidslivsdagen i r til all verdens hjelp, da standene ga et sterkt dj vu og ikke ny giv i leten etter en fremtid etter fullfrt studie.

Til sammenlikning hadde BI sine karrieredager besk av langt flere private enn ved Blindern. Noe av dette skal selvsagt tilskrives det faktum at BI utdanner en del markedsfrere og eiendomsmeklere som naturlig nok havner i privat sektor. Likevel br det

kunne vre mulig for oss ved Universitet i Oslo lre av skolen p Nydalen sin tilnrming til synliggjre sine studenter.

N er jo dette en two-way-street, hvor store deler av skylden antagelig br tilfalle den delen av det private nringslivet som ikke stiller opp p den typen anledninger. Et annet poeng er selvsagt at dette var en arbeidslivsdag for hele Blindern. Blar man raskt gjennom programheftet for rets arrangement, ser man at en overveldende stor del av bedriftene representert ansatte konomer, samfunnsvitere eller begge deler. Realistene ser ogs ut til vre ettertraktede. Da ser situasjonen langt verre ut for naboene vre ved det Humantiske Fakultet.

Utover diverse stander holdt flere bedrifter presentasjoner og hurtigintervjuer for interesserte samfunnsvitere. Tiltakene beriket instituttets studenter med god intervjuerfaring og nyttig informasjon, skjnt mye innebar repetisjon fra tidligere arbeidslivsarrangementer. Kort oppsummert var mulighetene for bli bedre kjent med traverne store. Stifting av nye bekjentskaper var det trolig frre av; i hvert fall for studenter som har benyttet seg av liknende arrangementer tidligere.

Ellers er vi ved konomisk institutt spass heldige at vi blir kompensert av EconLink, gjennom deres mange bedriftspresentasjoner. I det siste har

de ogs innledet et samarbeid med Karrieresenteret, som resulterte i de mange presentasjonene ved det Samfunnsvitenskapelig Fakultet under arbeidslivsdagen. I tillegg var det nylig et meget lrerikt caselsningskurs med Accenture i regi av EconLink og Karrieresenteret.

Sprsmlet vi str igjen med er: Hva kan arrangrer av arbeidslivsarrangementer ved Universitetet i Oslo gjre for markedsfre sine studenter bedre? For vrt vedkommende konkurrerer vi som samfunnskonomer med sivilkonomene om mange av de samme jobbene i privat sektor. Da kunne det vrt fint vite hvilke jobber vi kjemper om og hva vi kan gjre for vinne slaget mot kidsa fra Nydalen.

Nylig gikk Karrieredagen av stabelen p Blindern. Blant de relevante arbeidsgiverne for samfunnskonomer manglet det ikke p gamle travere. Krydder i form av mer utradisjonelle innslag var det imidlertid lite av.

En karrieredag uten nytenkning

Michael W. Madsen

5POSTADRESSE ObservatorPostboks 1095 Blindern0317 OSLO

KONTAKTINFORMASJONTelefon: 22 85 59 42Fax: 22 85 50 35e-post: tidsskrift.observator@gmail.com

ANNONSEPRISERKvartside kr 750,-Halvside kr 1250,-Helside kr 2000,-Observator tilbyr utforming

ABONNENTPRISERKr 100,- for personerKr 200,- for institusjoner

UTGIS MED STTTE FRAkonomisk institutt vedUniversitetet i Oslo ogKulturstyret vedStudentskipnaden i Oslo

47. RGANG

REDAKSJON AVSLUTTET11.11.2010

OPPLAG600

TRYKK 07 Xpress

utsyn

Fra analyse til praksis

Politikken er styrt av kortsiktige ml for ke populariteten frem til neste valg. Det br kanskje ikke vre slik, men det er ikke til komme unna at de upopulre beslutningene blir tatt s sent som mulig slik at partiet ikke mister velgere. Det er politikerne som tar valgene og bestemmer hvilke ideer som skal bli satt ut i live. Hvert parti hevder at deres fremgangsmte vil fremme strst velferd for samfunnet, men det er ikke enkelt si hvem som har rett. Det sprs om det i det hele tatt er mulig.

Hva er nytten av strebe etter presis konomisk kunnskap nr valgene til syvende og sist blir tatt p grunnlag av skjnn? Enkelte vil kanskje argumentere for at det ikke er naturvitenskap det er snakk om, at det ikke finnes urokkelige fakta i konomifaget slik som i fysikk og matematikk. Det er derfor man m finne en balansegang mellom politisk pragmatisme og matematisk presisjon. Fagets modeller er hendige verkty, men det kan vise seg at de ikke alltid stemmer.

Finansdepartementet skriver at en samfunnskonomisk analyse skal utgjre en viktig del av beslutningsgrunnlaget for om et offentlig tiltak, reform eller regelendring skal gjennomfres. I notatet Veileder i samfunnskonomiske analyser presiseres det ogs at resultatene fra analysen m tolkes med

skjnn, og at konklusjoner ogs m baseres p etiske og politiske vurderinger. De etiske vurderingene m tas av rettferdighets- og fordelingshensyn. Selv om noe er pareto-optimalt, det vil si en fordeling der det ikke er mulig forbedre situasjonen for n person uten forverre situasjonen for minst n annen, betyr ikke det at fordelingen er rettferdig.

I Norge er man i stor grad enige om hva som er de rette modellene for forklare hvordan konomien fungerer. Dette har bidratt til at det er enklere f gjennomslag for bestemte typer politikk. Selv om det for det meste er enighet rundt hvilke virkemidler som skal brukes er det viktig med sunn skepsis slik at andre innfallsvinkler som kunne vrt bedre egnet ikke overses.

I Reglementet for konomistyring i staten er det fastsatt i paragraf 1 at statlige midler skal brukes effektivt. Videre sies det at alle virksomheter skal sikre tilstrekkelig styringsinformasjon og forsvarlig beslutningsgrunnlag. Det er derved regelbestemt at analyser skal gjennomfres for beslutninger som skal tas i staten.

Det er mange som har gitt konomifaget refs for ikke ha forutsett finanskrisen, mange har i krisens hete ogs satt sprsmlstegn ved fagets nytteverdi.

Mennesker er uforutsigbare, og konomien er skapt og bygget opp av mennesker. Vi har dermed en ganske ustdig grunnmur bygge p. Det er ikke dermed sagt at det ikke finnes rom for forbedringer i konomifaget, men det vil alltid hende ting man ikke kan varsle om p forhnd. Det hjelper heller ikke komme med de rette prediksjonene p papiret dersom de ikke blir fulgt opp videre av politikerne.

Vi kan i alle fall konkludere med dette: konomien er uforutsigbar i samme grad som politikerne er det.

Samfunnskonomens oppgave er fordele de knappe ressursene i samfunnet p best mulig mte. Samfunnskonomiske analyser blir skrevet, men de utgjr kun en liten del av beslutningsgrunnlaget nr politikerne skal bestemme hva som skal gjennomfres og hvordan.

Sofie Kjernli-Wijnen

Finansdepartementet - Findep.no

Senter for statlig konomistyring - sfso.no

Politikk og konomi skrevet av Ole Bjrn Rste

Veileder i konomiske analyser (Finansdepartementet)

Reglement for konomistyring i staten (Finansdepartementet)

Videre lesning (ogs kalt kildeliste) :

Innhold Observator |2010|-03s. 2: Innsyn Karrieredag s. 3: Utsyn konomi i praksis?s. 5: Annonse Samfunnskonomene s. 6: Replikk Karine Nyborgs. 6: Annonse Prosjektforum

s. 7 : Annonse EconLinks. 20 - 21: Festbilder Semesterstartfests. 22 - 23: Studietur Vietnams. 28 - 29: Stimulator Doks. 30 - 39: Eksamensbesvarelse ECON3610

Frokostmte - Gjeldskrisen i Europa

Spania Er vendepunktet ndd?

Kina i fremvoksende markeder

Utveksling - ANSA

s. 15- 17

s. 8- 11

s. 18- 19

Finanskrisen Harald. M. Andreassens. 24- 25

Deflasjon

s. 26- 27

s. 12- 14

Studentmedlemskap i Samfunnskonomenes Foreningeller studentabonnement p Samfunnskonomen

Studentmedlemskap kr. 300,- www.samfunnsokonomene.noMeld deg inn p:

Spesialtilbud til studenter:

Observator |2010|-03 ANNONSE

Samlende forum Som medlem fr du tilgang til landets strste nettverk av samfunnskonomstudenter og samfunnskonomer sysselsatt innenfor et bredt spekter av bransjer og nringer. Her kan du bli inspirert til videre innsats p studiene og f nyttige tips til hvilken stilling og bransje du kan satse p.

Gode faglige tilbudForeningen holder hy aktivitet som arrangr av kurs og konferanser. Videre arrangerer vi ogs faglige frokostmter etter initiativ fra vre medlemmer. Frokostmtene er kun pent for vre medlemmer, og de er gratis. Du fr ogs gratis abonnement p tidsskriftet Samfunnskonomen som kommer ut ni ganger i ret.

KandidattreffetSamfunnskonomene arrangerer en rlig mteplass mellom studentmedlemmer p masterniv og potensielle arbeidsgivere. Kandidattreffet er en god forberedelse til arbeidslivet. Det er et heldagsarrangement som omfatter faglige foredrag, caselsning, mini-intervjuer, m.m. Flere studenter har blitt tilbudt jobb som flge av mte/mini-intervju p kandidattreffet.

Vil du spare penger? Samfunnskonomenes medlemmer kan nyte godt av foreningens gunstige bank- og forsikringsavtale med DnB NOR/Vital. Ofte kan du spare inn hele medlemskontingenten ved benytte deg av disse tilbudene. Som kunde i deres studentprogram fr man blant annet gratis PC-forsikring. Vre samarbeidspartnere har opprettet en egen rdgivningstjeneste for vre medlemmer p tlf 04700 eller p www.medlemsradgiveren.no

Skal du signere kontrakt med din frste arbeidsgiver?Sekretariatet kan gi deg tips og rd fr du undertegner kontrakten.

Lurer du p hva som er riktig lnn for deg?Samfunnskonomenes rlige lnnsstatistikk er et nyttig verkty nr du skal i lnnsforhandlinger med arbeidsgiver. I offentlig sektor har vi i tillegg et nettverk av tillitsvalgte som veileder og hjelper deg i forbindelse med lnnsforhandlinger p arbeidsstedet. Samfunnskonomene er med i Akademikerne, hovedorganisasjonen for langtidsutdannede.

6Observator |2010|-03REPLIKK

I Observator 02-2010 omtales en debatt under Aktualitetsuka mellom psykologen Joar Vitters og meg selv. Noen av mine uttalelser er her referert p en noks misvisende mte.

Spesielt gjelder dette pstanden om at det finnes masse empiri til de konomiske teoriene, men at det er undvendig inkludere det i lrebkene. Noe slikt standpunkt har jeg selvflgelig ikke. Det er en god id forholde seg til virkeligheten, ogs for konomistudenter. Det jeg sa p mtet, var at lrebker i konomi (antakelig mer enn i andre samfunnsfag) ofte er svrt fokusert p teori, at konomisk teori i stor grad dreier seg om logisk/matematisk utledning, noe som ikke i seg selv krever empirisk testing og at dette nok er en rsak til at det er lite empiri i vre lrebker.

peke p rsaker til noe er imidlertid ikke det samme som mene at slik m det vre. konomifaget bestr ikke bare av teori, men ogs i hy grad av empirisk kunnskap, hvilket man knapt kan tilegne seg ut fra logisk resonnement.

Observator gjengir ogs min pstand om at konomifaget ikke trenger noe paradigmeskifte, og avslutter med sprre for egen regning, skjnt leserne vil kanskje lure p om sprsmlet er mitt hvorvidt konomifaget tar atferdskonomien p alvor. La meg derfor presisere at nr jeg ikke savner noe paradigmeskifte (et ord jeg for vrig ikke er spesielt glad i), er det nettopp fordi innsikt fra atferdskonomisk teori og empiri allerede er i ferd med bli tatt opp i konomifaget. Det er per i dag knapt mulig pne de mest anerkjente tidsskriftene uten stte p analyser inspirert av atferdskonomi. Nr atferdskonomien n er i ferd med f en slik aksept, er det antakelig ikke minst fordi den er basert p samme type grunnleggende metoder og analyseverkty som konomifaget for vrig, noe som gjr de nye ideene lettere integrere.

Hilsen Karine Nyborg

Professor, konomisk institutt

Trengs empiri i lrebkene?

Er du nysgjerrig p arbeidslivet?

nsker du jobbe med ledelse, personal- eller organisasjons- utvikling?

Er du moden for arbeide i et strre prosjekt med studenter fra andre masterprogrammer?

Prosjektforum [SVPRO 4000] er et tverrfagligmasteremne i prosjektarbeid, organisasjon og ledelse. Studentene vre gjennomfrer mellom fem og sju ambisise prosjekter for offentlige og private virksomheter hver vr.

Prosjektforum gir deg en enestende mulighet til bruke din faglighet i praksis, f arbeidslivserfaring og et nettverk bestende av potensielle arbeidsgivere og kollegaer.

Sknadsfrist 1. Desember

www.prosjektforum.uio.no

Et utvalg prosjekter og oppdrags-givere de siste to rene:

Talentet i Fokus- Om talentutvikling i arbeidslivet

De dynamiske dyrene- Om arbeidsmiljet i Ormen Lange

Bedre Core for ledere- En evaluering av leder- utviklingsprogrammet Core

Medarbeidersamtalen- Gevinster og utfordringer

7Observator |2010|-03 ANNONSE

EconLink er en forening for og av samfunnskonomer. Vi skal vre bindeleddet mellom studenter p samfunnskonomi og nringslivet. Dette semesteret har vi fikset bedriftspresentasjoner fra Olje- og Energidepartementet, Econ Pyry og Finansdepartementet, samt videreformidlet over 30 relevante ledige stillinger eller stipendiatplasser. Vi har ogs startet et utvidet samarbeid med Karrieresenteret.

Vi tenker framover mot neste semester. Vi har ambisjoner om bli enda strre og bedre til hsten 2010. Derfor nsker vi stadig flere medlemmer som kan bli med i vrt arbeid i profilere egenskapene og kvalitetene til samfunnskonomer for potensielle arbeidsgivere. Det finnes nok av oppgaver i alle strrelser til alle som nsker bidra.

Et par timers arbeid i lpet av semesteret, samt gode og konstruktive innspill, er det vi nsker av deg som medlem.

Som medlem vil du kunne bruke Econlink som en del av din langsiktige strategi for n drmmejobben etter studiene. Du fr en mer sexy CV, du blir en del av et nettverk av ivrige og oppegende studenter samtidig som direkte kontakt med aktrer i nringslivet er en del av arbeidet vr forening driver med. I tillegg er vi en sosial gjeng med blide mennesker, med en liten del av budsjettet satt av til moro og sosiale aktiviteter.

Dette er en oppfordring til deg om bli medlem av Econlink. Du er nsket!

Med vennlig hilsen

Anders Solvang Pedersen,leder for Econlink vren 2010

e-mail: post@econlink.no.

Besk oss p www.econlink.no og p Facebook-siden vr. Ser du meg i gangene her p Blindern, er det bare huke tak i meg og stille meg sprsml.

8Observator |2010|-03FROKOSTMTE

Det var mange som tok turen til D/S Louise p Aker Brygge en tidlig onsdag morgen. Vertskapet stilte som vanlig med en bedre frokost og en kaffetr til de oppmtte, fr det braket ls. Frokostseminaret ble innledet av ystein Sjlie, kommunikasjonsrdgiver fra Norges Bank og medlem av profesjonsutvalget i Samfunnskonomenes Forening. Temaet for konferansen var i hyeste grad dagsaktuelt da vi planla frokostseminaret i sommer. Vi var imidlertid redd for at krisen skulle g over fr arrangementet. Heldigvis har det ikke skjedd, humret kommunikasjonsrdgiveren. Sjlie

poengterte videre at, til tross for gjeldskrisens omfang, er dens bidrag bare en drpe i havet i forhold til forpliktelser forbundet med aldring og strukturelt underskudd.

Et varsko over Sr-EuropaFrst ut var Steinar Holden, professor ved konomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Holden valgte i sitt foredrag rette skelys p gjeldsproblemene innad i EU-landene. Han begynte med ta

for seg hvordan de ulike landene l an i forhold til EUs interne krav til gjeld, nettoln og budsjettbalanse. Ved en kort illustrasjon viste professoren at det omtrent bare var de nordiske landene, Estland, Luxemburg og Nederland som oppfylte mlsetningene i Stabilitetspakten om at gjelden ikke skal overstige 60 prosent av BNP og nettolnene, 3 prosent av BNP. Gjeldskrisen skyldes svakheter som gradvis har bygd seg opp over tid; finanskrisen var bare tuen som veltet lasset.

Holden diskuterte deretter de bakenforliggende faktorene for situasjonen. Hvordan kunne det g s galt?, spurte professoren. Som et mulig

Samfunnskonomenes Forening inviterte tradisjonen tro til hstens frokostseminar; denne gangen under tittelen Gjeldskrisen - hva skjer nr stater fr gjeldsproblemer?. De nsket med dette rette skelys p enkeltstaters gjeldsproblemer i etterkant av krisen, med srlig fokus p PIGS-landene (Portugal, Italia, Grekenland og Spania). Disse landene kjennetegnes ved at de har store budsjettunderskudd og betydelig statsgjeld.

Gjeldskrisen:

Tekst av: Marianne Fiedler Rrvik og Rasmus Bgh Holmen

Hva skjer nr stater fr gjeldsproblemer?1

1 Denne artikkelen stod opprinnelig p trykk i Samfunnskonomen nr. 7 2010.

Hvordan kunne det g s galt?, spurte professoren.

9Observator |2010|-03 REPORTASJE

svar p sitt sprsml, fremhevet han frst svake offentlige finanser i mange EU-land over lengre tid. De sreuropeiske medlemslandene sto for de frste overtredelsene av Stabilitetspakten i s mte. Nye regler for btelegging var til begynne med strenge, men disse ble lempet p da Frankrike og Tyskland gradvis fulgte etter. Det kunne g bortimot 10 r fr et land som overtrdte reglene endelig mtte betale btene. I lpet av den tiden hadde man som regel ftt regjeringsskifte. Dermed flte de nye maktinnehaverne seg ofte ikke like forpliktet til flge opp en konomisk politikk som de trolig ikke ville mtte st til ansvar for.

Selv om gjelden og underskuddene var hyere enn kravene, var EUs politikere, borgere flest og finansaktrer likevel ikke s veldig bekymret. Situasjon virket ikke s urovekkende, da gjelden hadde vrt p vei nedover det siste decenniet. I denne perioden skilte likevel Belgia, Hellas og Italia seg ut i negativ forstand med statsgjeld opp i mot s mye som 125 prosent av BNP. Totalbildet forverret seg derimot brtt med finanskrisen. Foredragsholderen la vekt p at finansiell ubalanse, hyt ettersprselsniv og storstilt boligbygging sammen bidro til hyt BNP og store skatteinntekter. Utviklingen var langt fra brekraftig. Fall i boligbyggingen og reduksjon i det hye ettersprselsnivet innebar vesentlige svekkelser i EU-landenes budsjettbalanser. Dette frte i sin tur til lavere ettersprsel, som ga ytterligere svekkede budsjettbalanser.

Holden tok et steg tilbake og viste publikum hvordan sreuropeiske medlemsstater har slitt med kraftige underskudd og kte kostnadsniver siden 1990-tallet. Isr gjaldt dette etter de steuropeiske medlemsstatenes inntog i unionen. Unionsutvidelsen frte nemlig til at PIGS-landene ikke lenger hadde de laveste kostnadsnivene i unionen. Tyskland, p en annen side, kunne skilte med betydelig lavere realrente, noe som var en fordel nr lneaktiviteten i tyske banker var hy blant sreuropeiske stater.

P kanten av stupetI andre del av sitt foredrag drftet professoren fordeler og ulemper tilknyttet EUs felles valutaunion og

dens implikasjoner for virkningen av finanskrisen. Holden trakk i denne sammenheng frem Sir Alan Walters argument, den skalte Walters-kritikken. I en pengeunion er den nominelle renten den samme for alle land. Virkningen p realkonomien avhenger dermed av realrenten, hvilket kan komme til uttrykk i form av ustabilitet. I land som er i en bedre konjunktursituasjon enn landene ellers i konomien, vil dette vanligvis reflekteres i hyere inflasjon. Lik nominell rente og hyere inflasjon betyr imidlertid at realrenten er lavere, noe som vil forsterke hykonjunkturen; visa versa for lavkonjunkturer. Foredragsholderen understrekte at Walters kritikk gjr det enda viktigere bruke finanspolitikken til stabilisere konomien i en pengeunion.

Holden vendte deretter oppmerksomheten mot likviditets- og kredittkrisen i Hellas. Sammenliknet med for eksempel den argentinske gjeldskrisen etter tusenrsskiftet, er den greske tragedien verre i flere aspekter med blant annet en gjeld/BNP-rate p 148 prosent. Til tross for dystre utsikter blir man ndt til ta fatt p opprydningen. Dessuten har andre EU-stater trtt til med vesentlig finansiell sttte. Et sentralt tema for Holdens foredrag var restrukturering av gjeld med srlig fokus p Hellas. I Hellas sitt tilfelle innebrer restrukturering tilby nye obligasjoner med lengre lpetid og lavere verdi i bytte mot de eksisterende obligasjonene. I den forbindelse m

man ta stilling til hvorvidt man skal gi forskjellige betingelser til ulike eiere, og om noen utilsiktet ligger an til komme bedre ut enn andre. Blant de hardest rammede finner vi kreditorer fra Hellas og andre europeiske banker. Hvis restruktureringen er p kanten av loven, kan mange kreditorer ventes skape sty.

Makroguruen trakk frem fire kostnader ved mislighold. For det frste virker det rimelig at et land med misligholdte ln vil kunne f drligere rykte, og flgelig redusert kredittverdighet. For det andre kan vedkommende land forvente en nedgang i sin internasjonale handel og kapitaltilfrsel, og risikere handelsboikott. For det tredje vil det innenlandske banksystem kunne tape betydelige belp, i den grad de sitter p statsobligasjoner, som blir erstattet med nye obligasjoner med lavere verdi. Dette kan i verste fall forrsake en innenlandsk bankkrise. Sist, men ikke minst, vil mislighold antakelig vre knyttet til store politiske kostnader, bde nr det gjelder svelging av kameler og gjennomfring av upopulre tiltak.

Holden viste til resultater fra en empirisk studie basert p perioden fra 1972 og frem til 2004, der 83 land sto for opp mot 130 mislighold. Typisk fikk disse landene lne som normalt etter 4 r, mens de frst var p fote igjen etter 9 r. Den umiddelbare konsekvensen for en skalt defaulter er at den slipper renter, men til gjengjeld m landet srge for

Under: Steinar Holden peker og forklarer hvordan sta i europeisk konomi er.

10

Observator |2010|-03FROKOSTMTE

g i balanse. IMF anslo tidligere i r at mislighold leder til 1,2 prosent reduksjon i rlig vekst. Dette er selvflgelig gitt mange antakelser, da en gjeldskrise uansett gir lavere vekst, presiserte Holden. I finansmarkedene fikk landene anslagsvis 4 prosent hyere renter ret etter mislighold, men effekten viste seg bli insignifikant i rene som fulgte. I frste omgang er kreditorene forbannet, men i det yeblikk de innser at det er penger tjene p tilgivelse, s gjr de det, forklarte han.

Videre pekte professoren p hvordan rike lands nvrende situasjon er i forhold til land som tidligere har misligholdt sine ln. Beregninger utfrt av konomer fra IMF viser p den ene side at en rekke rike land har strre andel gjeld av BNP enn skalte defaultere. Til tross for lav vekst i industriland med gjeldsproblemer, medfrer lave renter at det blir mer overkommelig stabilisere gjelden. P den annen side hadde defaulterne jevnt over langt hyere nominelle renteniver, og desto viktigere, hyere renteniver fratrukket vekst. IMF-konomene hevdet at finanspolitisk innstramning er negativt for veksten, men at mislighold er enda verre. Holden informerte om at dette ikke alltid trenger vre tilfellet, men IMF-

konomene ville uansett neppe anbefalt mislighold.

Foredragsholderen rundet av med fremheve noen positive fremskritt innad i EU etter finanskrisen. Det har n kommet bedre statistikk, mer kontroll av finanspolitikken og dermed sterkere insentiver til overholde budsjettsforpliktelsene i Stabilitetspakten. Han finner det imidlertid mindre sannsynlig med mer omfordeling og flere forsikringsordninger; for eksempel ville Tyskland neppe funnet seg i forplikte seg som fremtidig kausjonist for Hellas. Holden ga uttrykk for vre usikker p hva som skjer med Hellas og ville ikke komme med noen klare spdommer. Like fullt hadde han verken tro p ytterligere gresk tragedie i form av sammenbrudd eller at greske dominoeffekter skulle ramme sreuropeiske nabostater. Det er vanskelig stramme inn i tider hvor renta er presset ned s langt det lar seg gjre. Man vil helst vente til den er p vei oppover fr man tar grep, men mange land i Europa har ikke tid til vente p dette, avsluttet professoren.

Den greske fasit gir kollapsEtter et dystert, men innsiktsfullt foredrag av professor Steinar Holden, var det duket for Pl Ringholm, analysesjef i kredittavdelingen til First Securities. Ringholm startet i en humoristisk tone: Tilgi meg for vre sivilkonom. Etter ha jobbet i finansverden i cirka 10 r, kan man virke litt flelseskald, i likhet med en del av investorene Holden nevnte. Ringholm snakket innledningsvis om ulike lands gjeldssituasjon i et historisk

perspektiv. Ser man p utviklingen fra 1950-tallet og frem til i dag, har industrilandene, i motsetning til utviklingslandene, giret seg opp. Vi ser n et paradigmeskifte ved at skalte fremvoksende markeder blir heite, deriblant BRIC-landene [Brasil, Russland, India og Kina].

Sivilkonomen kommenterte videre hvordan rentekostnader som prosent av inntekt har variert mellom land. Blant annet har Hellas, Portugal og USA slitt med hye rentekostnader, mens de i Norge og Sverige har holdt seg relativt lave. I likhet med Holden la Ringholm vekt p de store budsjettunderskuddene og gjeldsbyrdene i europeiske land. Spesielt har finanssektoren og boligmarkedet giret seg opp. Eksempelvis trakk han frem Spania, hvor ikke-finansiell sektors gjeld har utgjort en hy andel av BNP, og boligbyggingen har vrt for hy.

Analysesjefen diskuterte i neste vending gjeldsrelasjonene i Europa. Ikke overraskende mente foredragsholderen at Hellas str nrmest stupet, mens Irland puster grekerne i nakken. Hvis man tar utgangspunkt i OECDs angivelig optimistiske anslag for den videre konomiske utviklingen, er gjeldssituasjonen mer hndterlig for det vrige Europa. De strste utlnerne i EU er henholdsvis Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Sveits. P den andre siden av bordet finner vi Spania, Irland, Hellas og Portugal. Ringholm presiserte: Til tross for at gjeldsnivene er hye, er disse overkommelige, dersom bare Hellas skulle g over ende.

P den lysere siden gir den lave renta i Tyskland enklere vilkr for lnetakerne til nedbetale sine forpliktelser. Analysesjefen poengterte dog at Hellas

Ringholm startet i en humoristisk tone: Tilgi meg for vre sivilkonom. Etter ha jobbet i finansverden i cirka 10 r, kan man virke litt flelseskald, i likhet med en del av investorene Holden nevnte.

I frste omgang er kreditorene forbannet, men i det yeblikk de innser at det er penger tjene p tilgivelse, s gjr de det, forklarte han.

Under: Irene trenger mer enn bare flaks for snu den negative trenden.

Observator |2010|-03 REPORTASJE

11

ikke har noen stolte tradisjoner for overholde sine budsjetter. Etter ha budsjettert med moderate underskudd, har fasiten, dog ikke den greske, vrt enorme underskudd, bemerket Ringholm med glimt i yet fr han tilfyde: Det er liten tvil om at grekerne m restrukturere gjelden, i form av mykere ln.

Lfter vi blikket nordvestover p kartet, yner vi Irland, et annet gjeldstynget EU-land. Nylig har Irlands kredittverdighet blitt nedgradert av flere sentrale ratingbyrer, til irenes store frustrasjon. Dette skjedde etter at mange har fryktet det som kan se ut som en gryende bankkrise p ya. Riktignok er Irland fremdeles selvfinansiert. Den irske risikopremien ligger n p omtrent 3 prosent. Lengre sr igjen sitter Spania og Portugal fortsatt p digre ln, men omstendighetene har forbedret seg siden sommeren. Landene p Den Iberiske Halvy har dessuten hentet inn kapital p en fornuftig mte, iflge Ringholm.

I et historisk tilbakeblikk henviste finansmannen frst til 1980-tallet. Den gangen allokerte amerikanske banker enorme ln til Mexico, hvilket til slutt resulterte i en kollaps. Den latinamerikanske kjempen hadde allerede vrt i trbbel p midten av 1970-tallet og skulle igjen f problemer ved den skalte Tequila-krisen i 1995. Et annet klassisk eksempel er Argentina, som ogs har opplevd en serie kriser, den mest markante i 2002. Ringholm ytret at en gresk konkurs ville ha vrt meget ille i historisk forstand. Dessuten ville et uforutsett krav til omstrukturering ledet til strre omkostninger, enn hvis det kom forventet.

I innledningen av krisen ble verdens brser styrt av bankdrivere, men disse domineres n av makrodrivere. Pengemarkedsrenta ligger n under snitt, og bankenes innlandsln har blitt

redusert. Jevnt over i Europa holder man fortsatt p pengene sine. En del uregelmessigheter er se i europeiske markeder. For eksempel er europeiske bank- og forsikringskostnader langt over normalen. Vanligvis pleier disse ligge bare noen niver over statsobligasjoner. Videre besitter bankene en strre andel kortsiktige ln enn normalt. Som vi sier i Bod: Det er mye front-gjeld ute og gr., humret sivilkonomen. Amerikanske forretningsbankers kontanter har historisk sett ligget svrt stabilt frem til 2007. Mengden kontanter skjt imidlertid fart mot slutten av 2009 og i starten av 2010, for s bevege seg til mer normale niver.

Finansmannen avsluttet seansen med noen overordnede makrobetraktninger og hvordan realkonomien har begynt hente seg inn igjen. Norge var blant de frste landene der finanskrisen slapp tak, mens USA siden har fulgt etter. De store fremvoksende markedene har ikke vrt s sterkt knyttet til de globale finansmarkedene og har flgelig ikke blitt herjet like hardt av finanskrisen, som Vesten. Brorparten av EU-landene har derimot et godt stykke igjen fr de kan friskmeldes, med Tyskland som et hederlig unntak. I Norge vil vi antakelig merke krisen, helt til resten av Europa er friskmeldt. Vrt bankmarked er nemlig tett knyttet til de europeiske, hvor rebalanseringen enn ikke er over.

En hndterlig vei videreI sprsmlsrunden syntes de to foredragsholderne vre enige i det meste. Bde analysesjefen og professoren

gjentok at krisen i Hellas er hndterlig, men at det blir verre, dersom Italia eller Spania tas med i dragsuget. Videre delte Holden en sprsmlsstillers bekymring om at Europa kan f de samme finansielle problemene som Japan, i forbindelse med den demografiske utviklingen. Begge understreket at svart konomi i Sr-Europa er vanskelig gjre noe med, men at en forbedring vil vre essensiell for bedre skattegrunnlaget. Iflge Holden kan et verst tenkelig scenario ende opp i en situasjon, der voldsom misnye i befolkningen frer til utsetting av reformer og sosial uro.

ystein Sjlie tok atter en gang ordet med en fornyelig ppekning: Grunnen til at Norge ikke er i samme situasjon som andre europeiske land, er naturligvis at vi er styrt av sosialkonomer. Innlederen takket deretter Steinar Holden og Pl Ringholm for spennende foredrag og skjenket dem velfortjente blomster. Fornyde deltakere kunne deretter g opplyste ut til Oslos sjside, etter nok et solid arrangement av Samfunnskonomenes Forening. Vi takker med dette for et spennende avbrekk i studiehverdagen og gleder oss til hstkonferansen.

Etter ha budsjettert med moderate underskudd, har fasiten, dog ikke den greske, vrt enorme underskudd, bemerket Ringholm med glimt i yet.

Bde analysesjefen og professoren gjentok at krisen i Hellas er hndterlig, men at det blir verre, dersom Italia eller Spania tas med i dragsuget.

Over: Det er ikke utelukkende bygningsmassen i Hellas som er sliten. Landets konomi er ogs rimelig skakkjrt.

12

Observator |2010|-03AKTUELT

Etter ha levert et skrekkregnskap med et budsjettunderskudd p 11,2 prosent av BNP i 2009, har spanske myndigheter mttet foreta seg store innskrenkninger i sitt konomiske system. Eurolandenes maksimumsgrense er til sammenlikning p 3 prosent. I tillegg har landet en ungdomsledighet p rundt 40 prosent og en arbeidsledighet p 20 prosent, hvilket utgjr de hyeste ledighetstallene i eurosonen.

KontraksjonI likhet med andre pressede konomier i eurosonen med hy gjeld og store budsjettunderskudd, har ogs spanjolene

tatt tak i de konomiske utfordringene landet sliter med. Regjeringen har gtt ut med ml om kutte 15 milliarder euro i rets og neste rs statsbudsjett. Frem til 2013 vil de kutte 50 milliarder euro, slik at landets budsjettunderskudd mter EU sitt 3-prosentkrav.

Blant tiltakene tilhrer store kutt i offentlig sektor. Myndighetenes krisetiltak innebrer blant annet lnnskutt p 5 prosent for offentlig ansatte, innskrumping av offentlige investeringer og frysing av pensjoner. Allerede har den spanske regjeringen gjennomfrt omfattende kutt i

barnetrygdeordningen i landet, ved at nybakte mdre har blitt fratatt et fdselstilskudd p 20 000 kroner. Spania har dessuten lansert en liberalisering av ansettelses- og oppsigelsesreglene i landet. Gjennom denne oppmykningen av reglene hper regjeringen p stimulere til kt sysselsetting, ved at det vil bli lettere for arbeidsgivere hente inn ny arbeidskraft. De spanske myndighetene nsker ogs ke pensjonsalderen utover dagens 65 r. En slik heving vil vre et langsiktig tiltak for f bukt med utfordringene velferdssystemet deres str overfor. I frste omgang vil dette bli faset inn fra

Spanske myndigheter solgte nylig unna statsobligasjoner for flerfoldige milliarder kroner. Salget gikk bedre enn frst ventet, i en auksjon som viste signaler p kt investortillit. Er dette de frste tegnene p at den spanske konomien er p bedringens vei?

Tekst av: Michael W. Madsen

Spania:Er vendepunktet ndd?

Observator |2010|-03 SPANSK VENDEPUNKT?

13

2013, med en ny pensjonsalder p 67 r. P denne mten vil staten spare inn p velferdskassen, ettersom befolkningen eldes.

Den spanske regjeringen har lansert ytterligere planer for f bukt med konomien. Landets finansminister, Elena Salgado, avslrte nylig at statsbudsjettet for 2011 inneholder en kt inntektsskatt for landets rike og kutt i ministerrelaterte utgifter. Planen er sette opp marginaltoppskatten p personlig inntekt. Den kte toppskatten er frst og fremst ment appellere til venstrevridde spanjoler som er misfornyd med hvordan statsministeren styrer landet.

Stabilisering eller forverring?Den strste utfordringen til statsminister Jos Luis Rodrguez Zapatero og hans regjering er balansegangen mellom kontraksjon og ekspansjon. Det spanske statsbudsjettet skriker etter nysomhet, mens den saktegende realkonomien i landet trenger midler for f i gang hjulene igjen. Standard keynesiansk teori forteller oss at en kontraktiv finanspolitikk vil redusere privat disponibel inntekt gjennom fall i offentlig sektors ettersprsel og skatteskjerpinger. Nedgangen i privat disponibel inntekt leder i neste omgang til fall i privat ettersprsel og derved en reduksjon i privat konsum. Forbruksfallet medfrer en videre forringelse av konomien, gjennom redusert arbeidsledighet og en ny nedgang i ettersprselen. Virkningen av dette kan bli en konomisk kvikksand det kan bli vanskelig komme opp av. En slik utviking vil kunne vre det motsatte av hva den spanske konomien behver. Spanjolene er heller ikke de eneste europeerne som sliter med dilemmaet mellom nysomhet og stimulering.

Problematikken for de spanske myndighetene ligger isr i at store deler av de arbeidsledige var ansatt i byggebransjen. En bransje som opplevde en enorm opptur gjennom en ikke brekraftig akselerasjon i bygging av nye boliger finansiert gjennom utenlandsk kreditt.

Det strste problemet med kontraksjonen er de direkte tiltakene staten har foretatt seg gjennom lnnskutt p statlig ansatte. Ideelt sett burde lnnskuttet vrt fulgt

av ekspansiv politikk for opprettholde kjpekraften til konsumentene.

Bedring i sikte?Den spanske konomien har dessuten sett tegn til bedring tidligere i r, da den i frste kvartal i r omsider begynte vokse igjen. Fr det hadde spanjolene hatt et og et halvt r med resesjon, som defineres ved en periode p to kvartaler med negativ vekst. Likevel fikk de seg en nesestyver nylig, da man opplevde en nedgang i produksjonsindeksen for august. Spesielt fallet i delindeksen for nye ordre til industrien er et drlig tegn for konomien.

Landet slapp ogs unna EU sin stresstest for banker i juli uten ubehagelige overraskelser. Dette til tross for at fem av syv av bankene som gikk dukken var spanske sparebanker.

Like fullt har spanjolene blitt overlevert gode nyheter i form av den kte investortilliten til landet. Den spanske sentralbanken auksjonerte nemlig nylig bort statsobligasjoner for 32 milliarder kroner. Ettersprselen var hyere enn forventet og dermed ble salgsvolumet langt strre enn ventet. kt ettersprsel

etter statsobligasjonene leder til kte priser p obligasjonene. Dette vil igjen gi lavere renter p obligasjonene et tegn p at markedet oppfatter risikoen p obligasjonene som mindre. Lavere risiko er p sin side en indikasjon p at tiltroen til den spanske konomien er p bedringens vei. Det var nettopp tilfellet til Spania nylig, med renter under markedsratene p obligasjonsmarkedet. Det ser alts ut til at obligasjonsmarkedet har en kende tillit til de spanske myndighetenes innsparingsprogram.

Flgelig kan det virke som om markedet anser Spania for ha flere likhetstrekk med Italia, enn Irland, Portugal og Hellas. Dette er udelt positivt, da de italienske markedene har sluppet relativt uanfektet unna den turbulente tiden og godt p vei er friskmeldt.

Det at renten p de spanske statsobligasjonene har falt spass som de har gjort, innebrer ogs at lnekostnadene for den spanske staten er betraktelig forbedret. Utstedelse av en obligasjon er ekvivalent med lne penger. Dermed er obligasjonsrenten det staten m tilbakebetale kjperen av obligasjonen. Sledes vil redusert

Under: Spanias statsminister Jos Zapatero opplever tffe tider med motgang.

14

Observator |2010|-03AKTUELT

obligasjonsrente bety at den spanske staten betaler lavere rente p lnene sine.

Baksiden av medaljen er at forskjellen mellom risikopremiene for spanske og tyske statsobligasjoner fortsatt er stor. Den skalte spreaden tilsvarer den ekstra renten Spania betaler for reflektere oppfattelsen av strre risiko p spanske obligasjoner. Grunnen til at den har kt er p grunn av den spanske gjelden og vanskelighetene landet fortsatt har. Denne spreaden har bedret seg vesentlig siden de strukturelle problemene ble avslrt, men fortsatt er den langt hyere enn nivet fr krisen.

Konkurranseutsatt sektorSelv om obligasjonsmarkedet har respondert godt p de spanske krisetiltakene, er utfordringene p ingen mte lst. En konomi som ikke klarer omstille seg raskt nok, vil ikke klare takle en tung gjeldsbyrde over lang tid. Den strste utfordringen for landet er klare bedre konkurranseevnen overfor utlandet i konkurranseutsatt sektor, som er en langt vanskeligere oppgave enn snu et budsjettunderskudd.

Generelt sett er det tre mter et land kan styrke konkurranseevnen p. Det ene er ved en devaluering, som reduserer lnningene i landet relativt til lnningene i andre eksporterende land. De to andre er gjennom lnnskutt og hyere

produktivitet. For Spania sin del er ikke den frste muligheten et alternativ. Med andre ord gjenstr mulighetene forbundet med effektivisering av arbeidskraft. For at dette skal g riktig for seg, behver man mer liberale arbeidsmarkedsregler, slik at lnn og effektivitet sammenfaller i hyere grad. P denne mten kan arbeidere ogs flyte friere mellom dende og voksende industrier.

Dette er tiltak den spanske staten allerede har satt i gang, gjennom direkte lnnskutt og en liberalisering av arbeidsmarkedet. Krisepakken er dessuten reelt sett den eneste muligheten spanjolene har sittet igjen med for redusere reallnnen. En annen mulighet til f ned reallnnen er om den europeiske sentralbanken (ECB) hadde tatt sikte p hyere inflasjon enn dagens to prosent. Sledes ville prisstigningen frt til redusert reallnn. P den annen side ville dette for det frste vrt gjeldende for hele eurosonen. For det andre hadde det kunnet fre til permanente forventninger om hyere inflasjon, som ikke er nskelig fra ECB sin side.

Overvurdert bedring?Store deler av Europa er p bedringens vei, men spanjolene sitter fortsatt temmelig dypt i det. Store deler av grunnen til at spanjolenes konomi har prestert bedre enn ventet er Tyskland, som har opplevd enn rask vekst i BNP

og eksport. Dermed har tysk ettersprsel kt, hvilket har sltt positivt ut for blant annet Spania.

De mest optimistiske anslagene rundt den spanske konomien tilsier tffe tider i minst tolv mneder til. Det er lagt frem prediksjoner som viser en periode med stagnering eller veldig lav vekst. Det kan se ut til at Madrid m foreta seg ytterligere budsjettkutt. Disse kan som nevnt tidligere lamme veksten ytterligere og sende landet ut i en ond sirkel av lavt forbruk og lav vekst.

Spanjolenes konomi ser ut til vre p bedringens vei, selv om utfordringene str i k for landets myndigheter. En av grunnene til bedringen er at problemene til spanjolene virket vre overvurderte. Ironisk nok kan overvurdering igjen bli et problem for landet, da mange mener de offisielle forutsigelsene for den konomiske veksten er overoptimistiske.

Gjennom arbeidsmarkedsreformen, kning av pensjonsalder og en slanking av velferdssystemet har spanske myndigheter virkelig gjort et forsk p snu sitt massive budsjettunderskudd. Den siste tids handel av spanske statsobligasjoner viser at det kan vre hp for landet. Man fr ikke betalt gjeld p optimisme, men det kan vre et tegn p at spanjolene har noe se frem til. Det er i alle fall lov hpe.

Under: Spanske myndigheter m begynne tviholde p pengene sine, skal de klare nedjustere budsjettunderskuddet sitt.

15

Observator |2010|-03 FREMVOKSENDE MARKEDER

Hvor blir det av Vesten?Det er flere grunner til at industrilandene i Vesten har vrt restriktive med investere i Afrikas fremvoksende markeder. De har vrt preget av splittede og ustabile politiske systemer med svake ledere, hvor sterke grupper har krevd fritt spillerom og makt. Uroen henger ogs tett sammen med rvareforbannelsen, som har fulgt mange land etter hvert som naturressurser har blitt oppdaget. Dette har skapt en serie av vedvarende konflikter, som i noen tilfeller har spredt seg til nrliggende omrder. Sist, men ikke minst, er korrupsjon et omfattende problem. Slike hensyn veier tungt nr ulike industrier i Europa og USA skal vurdere hvor de vil investere. Afrika

fr dessuten generelt svrt negativ mediadekning, i form av fokus p konflikter, korrupsjon og humanitre katastrofer. Slike forhold har vrt med p underbygge fordommer de vestlige landene har overfor dette kontinentet.

Kina, derimot, har selv ikke lagt s stor vekt p slike forhold. De har kjrt en stram linje overfor sine handelspartnere for f det slik de vil, men de har en avklaring om at Kina ikke skal skape problemer for de autoritre statslederne. Dette kan sl ut p avstemninger i Verdensbanken og i FN, hvor det er klare tendenser til kortvarige allianser og pvirket stemmegivning. Robert Mugabes Zimbabwe har blitt Kinas

viktigste samarbeidspartner i Afrika og det zimbabwiske statsoverhodet har ftt viktig sttte fra Kina i FN.

Finanskrise i Afrika Den finansielle krisen, som rammet de globale finansmarkedene i 2007, ndde de afrikanske landene sr for Sahara p et senere tidspunkt og ikke i samme omfang som i Vesten. Landene som ble hardest truffet, var de med industrier som var mest integrert i finansmarkedene, og da spesielt oljeproduserende land. Ogs rvareprodusentene merket etter hvert krisens konsekvenser, da rvareprisene falt i 2008. Fallet ble imidlertid kortvarig, med kende priser igjen i 2009. I flge Norad hadde direkteinvesteringer i

Kina er Afrikas nye rollemodell og Asia-handel lfter Afrika, kunne det nylig leses med store bokstaver p nettsiden til Aftenposten.

Asia i fremvoksende markeder sr for Sahara:

Tekst av: Marianne Fiedler Rrvik

Ny rollemodell

16

Observator |2010|-03NY ROLLEMODELL

Afrika i 2008 steget 8 r p rad, men de var likevel ventet falle i 2009. Parallelt med denne utviklingen ble utenlandske direkteinvesteringer til dels erstattet av direkteinvesteringer landene seg i mellom i srlig Afrika. En vesentlig andel av disse investeringene er konsentrert innenfor ressursutvikling, og denne sektoren har sluppet relativt billig unna finanskrisen.

I lpet av perioden i forkant av finanskrisen og frem til 2008, hadde den srlige delen av kontinentet hyeste vekst i BNP p over 30 r. Aldri tidligere hadde fremgangen involvert s mange land, og n spr IMF at veksten i BNP kommer til ta seg opp igjen i 2010 og 2011. Prognosene er like fullt avhengig av at det gr bedre ogs i de globale finansmarkedene, slik at de fr kte eksportinntekter, og at de fremvoksende markedene i Afrika stiller sterkere til hndtere krisetider. Landene i Afrika blir pvirket gjennom rvarepriser, handel, kapitaltilgang og turisme. Samtlige av disse kanalene ble rammet under finanskrisen. Lavinntektsland har ikke store kapitalreserver som de kan benytte under krisetider. Dermed gr det hardt utover befolkningen og samfunnet generelt, nr de m kutte i viktige foretak som helse og utdanning.

Kina Den nye rollemodellenSammenlignet med de vestlige finansinstitusjonene har ikke den finansielle krisen gtt s hardt utover Kina og andre betydelige ikke-vestlige finansmarkeder. I lpet av krisen har sistnevnte hatt bde tid og penger til se seg rundt etter nye investeringsmuligheter. Kina har i stor grad satset p store prosjekter innen

infrastruktur for legge til rette for transport av varer og tjenester. Kutt i transportkostnader gjr det mye mer lnnsomt drive industri i de afrikanske landene. Flgelig satser Kina p utbygging av elektrisitet og andre typer ressurser. Rvarer trekker asiatiske investeringer til Afrika. Iflge Verdensbanken har Kina sttt for rehabilitering av 1350 kilometer med togspor og bygd ut ytterligere 1600 kilometer med togspor. Eksport av naturressurser har mangedoblet seg siden 2000 og belper seg i dag til mange milliarder. Srlig petroleum dominerer, ettersom Kina har kt ettersprselen. Mange land sr for Sahara ser opp til Kina og den utviklingen landet har hatt de siste tirene. Dette har frt til etablering av programmer i regi av Verdensbanken, hvor Sr hjelper Sr ved dele erfaringer og skape langsiktige investeringsprosjekter seg i mellom. Ogs India og Gulfen begynner komme p banen med investeringer i milliardklassen i oljeproduserende land, som for eksempel Nigeria og Angola.

Det blir likevel feil si at den kte strmmen av investeringer fra Asia har tatt helt over for vestlige investeringer. USA og Eurolandene str fortsatt for hovedimporten av mange av varene som kommer fra afrikanske markeder,

og det investeres fortsatt store summer fra disse kontinentene. USA er fortsatt hovedimportr av olje. Vi ser imidlertid en voksende utvikling, som bare har blitt forsterket i forbindelse med finanskrisen. Kina har sttt i spissen for dra i gang en storsatsning i markeder i Afrika, som man tidligere ikke har investert s tungt i. Den asiatiske kjempen har ikke minst bidratt til skape gode forhold for lnnsomme investeringer. Utvikling i riktig retningStore og tydelige utviklingstrekk har blant annet pgtt i land som Kenya, Uganda, Tanzania og Sr-Afrika. I flge African Economic Outlook har mange land gjennomgtt viktige makrokonomiske reformer som har styrket finanspolitikken og redusert inflasjon ned til single-digit niver. Dette, i kombinasjon med lave budsjettunderskudd, reflekterer sterkere administrering av statsfinanser og kt politisk forutsigbarhet og stabilitet. Lengre perioder med stabile maktforhold, og mer strukturert hjelp fra overnasjonale organ som Verdensbanken har samtidig spilt en viktig rolle. Landene sr for Sahara var generelt bedre rustet til mte en finanskrise enn noen gang tidligere. Ett eksempel er Uganda, der Verdensbanken har jobbet tett med myndighetene for snu om p konomien ved hjelp av konomiske reformer og strategier. Slike tiltak legger til rette for utvikling av infrastruktur, ndvendige fasiliteter og bedre utnyttelse av ressurser. De har dessuten bygget ut et stort statistisk sentralbyr som skal kartlegge den konomiske og sosiale utviklingen.

Tidligere har mange av landene sr for Sahara mttet se opp til Sr-Afrika, fordi landet de siste rene har klart seg best av alle. Sr-afrikanerne har vrt blant de p kontinentet med hyest konomisk vekst, noe som har gjort landet attraktivt for investeringer. De kunne for f r tilbake

2008 Euro omrdet 0,6 USA 0,4 Afrikanske land sr for Sahara

5,5

Afrika sr for Sahara 5,5 2,1 4,7 5,9

2011 (Anslag)2008

Euro-omrdetUSA

0,60,4

2009

-4,1-2,4

2010 (Anslag)

1,03,1

1,52,6

Under: Tabell over prosentvis endring i BNP etter geografisk omrde. (Kilde: www.imf.org. Overview of the World Economic Outlook Projections)

17

Observator |2010|-03 FREMVOKSENDE MARKEDER

vise til s mye som over en fjerdedel av total BNP av alle landene i dette omrdet. Tidene har derimot endret seg og man ser stater som Uganda, Tanzania og Kenya med konomisk fremgang med vekst p rundt 5 prosent. Dette er p linje med India og Kina. Rekordeksport p kaffe og kakao i tilknytning til hye stabile priser har bidratt mye til fremgangen. Vindskifte i NorgeNorge er i en srstilling med Statens Pensjonsfond-Utland, ved at staten kan velge ganske fritt hvor den nsker investere den tilknyttede formuen. N som mesteparten av tapet fra finanskrisen er gjenvunnet, kan det igjen bli aktuelt investere i Afrika, og da srlig i de mest fremvoksende landene. Like fullt har industriene i Afrika enn et stykke igjen fr de har ndd standardene og forholdene som kreves, for at vi skal kunne g inn og investere med disse midlene. Norge har i tillegg mange foretak som kan stille med ekspertise nr det gjelder forvaltning av ressurser og utvikling av fornybar energi. Et eksempel p et slikt prosjekt er utbyggingen av et vannkraftverk i Uganda i regi av Norfund og TrnderEnergi, hvor man kte elektrisitetskapasiteten med 7 prosent med ett vannkraftverk. Det kreves imidlertid bde tid og tlmodighet for gjennomfre prosjekter av denne typen.

I den siste tiden kan det kan merkes ha skjedd et vindskifte i Norge. I august mttes 250 bedrifter p konferansesalen i SAS-hotellet for speed-date ambassadrer og andre utenrikskorrespondenter. Aktrene var der for orientere seg om mulighetene for investeringer og etableringer i utviklingsland. Tilsvarende arrangementer har blitt arrangert, men aldri med et s stort oppmte. Utviklingen har kommet over en terskel som n gjr landene attraktive for investeringer fra utlandet p en helt annen mte enn tidligere, uttalte Norges ambassadr i Angola, Jon Vea nylig i media. Norfund kom i februar 2009 med et forslag til Finansdepartementet om etablere et fond p 10 milliarder kroner. Midlene i fondet skulle tas fra Statens Pensjonsfond-Utland og forvaltes av Norfund, for kunne investere i utviklingsland. Allerede

i april samme r ble forslaget stttet opp om av Utenriksdepartementet og Finanskomiteen, og de satte i gang med finne ut hvordan dette kunne bli iverksatt.

Sm og mellomstore bedrifter Landenes fremtidI de senere r har bde nye og gamle kapitalfond rettet investeringene mer mot Small and Medium sized Enterprizes (SMEer). Dette er bedrifter som anses som mer risikable investeringsobjekter fordi de ikke er sikkerhetslistet. Fond som investerer i SMEer har en maksimal andel de kan eie av en bedrift. De nsker i tillegg kunne trekke seg ut nr andre investorer kommer inn og inntar en mer langsiktig posisjon. Arbeidet med denne typen aktuelle bedrifter er kjernen i Norfunds- og andre nasjonale fonds virke. Hvorvidt skalte SMEer lykkes, spiller en nkkelrolle for et land i utvikling nr det gjelder skape arbeidsplasser og kt ettersprsel i det lokale markedet. Deres fremgang bidrar ogs til kte skatteinntekter for staten. Norfund presiserer at de legger stor vekt p den etiske rollen som bedrifter kan spille og god eierskaps- og ledelsesstruktur, og den etiske rollen som bedrifter kan spille, skalt corporate governance. Videre fokuserer fondet p at standardene skal svare til nivet til den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, nr det gjelder helse, milj og sikkerhet. Nr slike standarder er p plass, vil bedriftene vre mer

attraktive for strre bedrifter og industrier med ledig kapital.

Afrikas nye hpKanskje er ikke tidligere beskrivelser av Afrika som et uattraktivt kontinent preget av store tragedier og katastrofer lenger passende. P den ene siden synes det helt klart at konflikter fortsatt gjr deler av kontinentet vanskelig etablere seg i. Blant annet utgjr pirataktivitetene utenfor Afrikas horn et stort problem for kryssende skipsfart. P den annen side begynner noen land skille seg klart ut fra de andre, ved at de tar form som forbilder for sine naboland.

I mai var den britiske investeringsrdgiveren Miles Moreland i Norge og snakket varmt om investeringer i land Sr for Sahara.

- Hvis en mann fra Mars ble presentert for flgende; vil du investere i den mest gjeldstyngede delen av verden, som ikke har noe vekst og hvor befolkningen synker, der arbeidsstyrken er aldrende og produksjonsindustrien ikke lenger er konkurransedyktig, eller vil du heller investere i den raskest voksende regionen, der befolkningsutviklingen er positiv, og hvor den politiske situasjonen har kommet fra et svakt utgangspunkt, men hvor den er i bedring?

Det er lett skjre hele Afrika over n kam, men det er tross alt snakk om nrmere 60 land, med store variasjoner.

Under: konomisk vekst i Afrika sr for Sahara. Land for land og omrdet under ett.(Kilde: Verdensbanken)

18

Observator |2010|-03AKTUELT

Deflasjon er et vedvarende fall i det generelle prisnivet. Den m ikke forveksles med disflasjon, som er svakere prisvekst. Akkurat som hy og variabel inflasjon, kan deflasjon svekke markedsmekanismens evne til effektiv ressursallokering og hemme den konomiske veksten. Det kan ogs gi urettferdig allokering av formuen eksempelvis mellom smsparere og store investorer. I tillegg kan deflasjonen bidra til fall i ettersprselen og derigjennom pvirke konomien i negativ retning. Deflasjon er ofte et symptom og ikke en rsak til nedgangstider.

Fare for deflasjon p kort sikt The Economist har i sommer invitert verdens fremste konomer til diskutere

deflasjon p sitt forum p nett. De fleste er enige i at deflasjon er en trussel i de store rike landene, mens det i fremvoksende konomier er inflasjon som er farlig. Det kan stemme, for iflge The Economist er deflasjonen veldig nr eller en pinlig realitet i USA, EU og Japan. I juli hadde Japan inflasjon p -0,9 prosent, USA p 1,2 og EU-landene p 1,6. Dette til tross for styringsrenter nr null og andre tiltak iverksatt av sentralbanker. Pengemengden og kredittvekst er stagnerende eller fallende i alle de tre konomiene. Spesielt i eurosonen vil innstramningene i offentlige budsjetter redusere total ettersprsel. Selv om folk flest fortsatt vil forvente en moderat inflasjon, er det en klar fare for deflasjon p kort sikt.

Effekter av deflasjonI artikkelen Deflasjon? i Penger og Kreditt, utgitt av Norges Bank i 2003, lister Carl Andreas Clausson opp flere kanaler som gir destabiliserende effekter. Den ene er realrentekanalen: Nr forbrukere begynner forvente lavere priser i framtiden, ker realrenten. Dermed vil husholdningene utsette forbruket og investeringene i pvente av et prisfall. Den finansielle sparingen vil ke og fre til ytterligere fall i ettersprselen i dag. Nr prisene faller, ker lnetakerens reelle gjeldsbyrde. konomier hvor bedrifter og husholdninger har relativt store gjeldsbyrder er derfor spesielt srbare for deflasjonen. Fall i formuepriser, for

Ben Bernanke, sentralbanksjefen i Federal Reserve i USA, uttalte nylig at det er lite fare for deflasjon selv om den amerikanske konomiens utvikling ser ut til svekkes. Hva er det som gjr at en av verdens mektigste menn er s opptatt av deflasjon? Hvordan oppstr deflasjon, og hva er det som gjr den farlig?

Tekst av: Katia Saggio

Strre fare enn inflasjonDeflasjon:

19

Observator |2010|-03 DEFLASJON

eksempel bolig, kan redusere bankenes utln ved at verdien p sikkerheten faller. Begrenset kreditt kan dermed dempe den samlede ettersprselen i konomien.

Hva kan sentralbanken og myndighetene gjre?I den samme artikkelen finner man ogs en oppsummering av de politiske virkemidlene. Det man ser i dag er imidlertid at bankene har brukt opp de tradisjonelle virkemidlene. For eksempel vil sentralbanken normalt sett kunne bruke renta for kunne stimulere konomien nr aktivitetsnivet reduseres og inflasjonen synker. Men med en styringsrente som nrmer seg null, har Bank of Japan (og Federal Reserve (Fed) i USA) erfart at pengepolitikk i mer normale tider kan pvirke inflasjonen, men at den ikke kan bekjempe deflasjon.

Normalt vil myndighetene ogs kunne ta i bruk ekspansiv finanspolitikk i form av kte offentlige utgifter, for ke ettersprselen. Dette er neppe aktuelt i hverken USA eller EU, i en tid med kutt i offentlige budsjetter. Paul Krugman, kjent amerikansk konom og samfunnsdebattant, mener at dette kan fre til at den tredje depresjonen er i sikte: Den virkelige trusselen er deflasjon, samtidig som de [regjeringene] snakker om stramme livreimen nr det virkelige problemet er utilstrekkelige utgifter.

UkonvensjoneltI dag er ukonvensjonelle midler tatt i bruk, for eksempel ett kjent som Quantitative Easing (kvantitativ lettelse), eller QE. Sentralbanker ker pengemengden gjennom markedsoperasjoner, dvs. kjp av statsobligasjoner i annenhndsmarked. Sentralbanker kjper ogs mindre likvide og mer risikofylte finansobjekter som aksjer og private obligasjoner. I USA har Fed allerede pumpet trillioner av dollar i konomien ved kjp av gjeld. Det er imidlertid ikke sikkert at mer QE vil gjre en forskjell: Investorene vil heller investere i voksende konomier med sunne regnskapsbker.

Nr en konom vil skremme deg, nevner han JapanJapan har hatt et ganske stabilt prisniv de siste 10 rene med lav deflasjon.

Likevel har konomien en god vekst p 2 prosent. I september har Bank of Japan gjort et forsk p depresiere yenen gjennom intervensjoner, for frste gang p 6 r. I prinsippet vil en depresiering ke prisene og stimulere konomien gjennom forbedret konkurranseevne. Deflasjon og lave renter gir rom for ekstra likviditet i Japan.

Nytenkning?Innfring av inflasjonsstyring er ogs en klar mulighet. Dersom deflasjonsforventninger snus til forventninger om inflasjon kan det trekke en konomi ut av en deflasjonsspiral.Med et troverdig inflasjonsml vil det per definisjon vre inflasjonsforventninger. I Norge har vi et inflasjonsml p 2,5 prosent, og det ligger p cirka 2 prosent i de fleste landene med inflasjonsmlstyring. Sjefkonom i IMF, Olivier Blanchard, skriver i sin artikkel Rethinking macroeconomic policy at for kunne bekjempe en eventuell ny krise, er det lurt ha et hyere inflasjonsml for s ha mer handlingsrom i tilfelle inflasjonen blir for lav. Kutt i styringsrenten vil da gi en kraftig stimulans til konomien. 4 prosent blir nevnt som et forslag.

Det vil imidlertid vre sannsynlig at myndighetene vil bringe inflasjonen til et lavere niv i perioder med god vekst, slik at et inflasjonsml p 4 prosent ikke vil virke troverdig.

Hva med Norge?Med EU som vr viktigste handelspartner, vil deflasjonen ha sine konsekvenser ogs for Norge. Lavere prisniv kan eksporteres til Norge i og med at importen utgjr en stor del av den samlede ettersprsel her i landet. Svekket valutakurs i land som er inne i deflasjonsspiraler kan gi lignende effekter. Fallet i importprisene og valutakursen m vre stor for at dette kan skje. Det ser ut til at dette ikke er tilfellet enn.

Sterk motstandSentralbanksjef Ben Bernanke sa i en tale i forrige uke at han ikke kommer til sitte stille og se p at USA synker inn i deflasjon. Vi kommer til gjre sterk motstand mot bevegelser vekk fra prisstabilitet i negativ retning. Det ser alts ut til at verdens sentralbanker er oppmerksomme p deflasjonstrusselen, og at de er parat til bruke alle virkemidler for slss mot den.

Semesterstartfesten!!

www.observator.tk Flere bilder og annet moro p vre nettsider:

22

Observator |2010|-03FREDERIK STUDIETUR

Byen er den konomiske motoren i Vietnam, og det er hit internasjonale bedrifter og investorer sker seg til. Norge og Vietnam har noen likheter hva gjelder ulike ressurser; bnder, fiskere, olje og gass. Dette er noe av rsaken til at over 100 norske selskaper er aktive i landet. Landet har opplevd hy konomisk vekst frem til i dag, men korrupsjonen gjennomsyrer alt. Det finnes ingen tillit til statsforvaltningen nr det gjelder penger. I Vietnam blir kapital i landet, til forskjell fra i Afrika, der den forsvinner ut av kontinentet. Det har vrt en lengre prosess med demokratisering av Vietnam. Problemet i dag er at det er null tillit til systemet. De internasjonale selskapene blir stilt overfor krav til penhet og innsyn for tiltrekke

seg investeringer. De sliter imidlertid med troverdigheten og har et svrt korrupt utgangspunkt. I bekjempelsen av fattigdom har det skjedd mye p bare 4 r. I 2006 levde 80 prosent av landets befolkning under fattigdomsgrensen, i dag er den andelen redusert til 15 prosent.

Kommunistpartiet er landets eneste politiske parti, hvor man m kvalifisere seg til medlemskap. Vietnam har en svrt ung befolkning, hvor over 70 prosent er under 35 r.Den konomiske veksten, interessen for internasjonale investeringer i landet, ett-partistaten, det kommunistiske regimet som driver markedskonomi, den omfattende korrupsjonen og det

eksotiske elementet dannet blant annet bakteppet for valget av studietur for 2010.

Frste kveld var vi gjester hos den norske reskonsul i landet, Arild Hagan. I hans egen bolig ble vi tatt godt imot og nsket velkommen til landet. Hagan stilte med masse mat og drikke og var glad for denne henvendelsen fra norske studenter i Vietnam. De var det ikke mange av, iflge han. Dag to gjorde vi oss kjent i omrdet, med innleid buss og engelsktalende omviser. Vi beskte templer, Notre Dame katedralen, badeland og var p bttur. Dag tre var det tid for faglig input. P Duxton konferanselokaler tok vi imot DNV, Jotun, Grant Thornton, NHO, Yara og Thoresen Vietnam. En rd trd i

33 glade samfunnskonomer tok turen til Sr-Vietnam, med base i Saigon, eller Ho Chi Minh City som byen egentlig heter.

Reisebrev:

Studietur til Vietnam

Skrevet av: Mari O. Mamre

23

REISEBREVObservator |2010|-03

presentasjonene var deres opplevelse av Vietnam som marked, politisk og erfaringer de har gjort seg med korrupsjonen. Lrdommen fra de ulike foredragene var at man kan mte p mange utfordringer p veien.

Ting tar tid, og p mange mter er det fortsatt et u-land med ufullstendig infrastruktur og omfattende korrupsjon. Alt land eies av staten og staten har de strste andelene av markedene gjennom store statlig eide bedrifter. Hvis man som bedriftseier ikke gr med p betale litt ekstra for sertifikater og lignende, tar det plutselig veldig lang tid.

Et annet gjennomgende problem i industrien er mangel p kvalifisert arbeidskraft. Dette kan ha noe med arbeidskulturen gjre, som er preget av at folk ikke liker ansvar eller ta avgjrelser.

Foredragsholderne s ogs noen lyspunkt i lpet av prosessen. Vietnam er n en voksende konomi, karakterisert av voksende markeder, en ung befolkning, og med inflasjonen under kontroll.Det er ogs fortsatt lave lnninger for arbeidsintensiv virksomhet. Ulempene til tross, tror ingen p et politisk skifte i nrmeste fremtid, heller ikke p lang sikt. Not in my lifetime svarte daglig leder i Grant Thornton.

Studieturen tilbrakte s to lange dgn p reise i Mekongomrdet. Her beskte vi yene langs Mekong hvor de produserer mat, godteri og risvin (60 % alkohol), for nevne noe. Vi reiste mest med bt og beskte de flytende markedene i My Tho og Tien River. Tilbake i Saigon beskte vi University of Finance i Saigon og hadde en erfaringsutveksling med de vietnamesiske studentene. Det var stor stas at vi kom, og de hadde masse opplegg. Dette var et av de hyggeligste elementene i programmet. De tok oss svrt godt imot. Universitetet har ingen internasjonale studenter, og de tar studieavgift av studentene. Deretter dro vi til Cu chi tunnels og krabbet rundt i de lange tunellene fra Vietnamkrigens dager og beskte krigsmuseet.

Vi dro til Vung Tau for to dager, en oljeby i sr, med lokalbuss for oppleve det autentiske kollektivsystemet i Vietnam.

Her beskte vi et norsk verft, SFX, og tilbrakte dagen p verftet med flere bedriftspresentasjoner og omvisning. Brdrene Dahl sto blant annet p gjestelisten. Her virket de enda mer lei av korrupsjonen, og verftets daglig leder truet med flagge ut. Han angret p selve avgjrelsen om etablere i Vietnam. Deretter gikk turen videre til en etterlengtet strand.

Noen av borgerne har lidd tragiske skjebner. Vietnam er kjent for sine lange straffer for ytre seg mot regimet. Noen av oss dro til Zen tempelet i Saigon for beske en som har lidd denne skjebnen, Thich Quang Do. Som tidligere forsker og buddhistmunk, har han n sittet 30 r vekselvis i fengsel og husarrest. Han mottok den norske Rafto-prisen for sitt arbeid for ytringsfrihet og menneskerettigheter i 2006 og har vrt nominert til Nobels fredspris. Quang Do er spesielt kritisk til den kinesiske kapitalen i landet, hvilket han mener kommer med en rekke forbehold som er med p styre utviklingen av konomien. I tillegg er han svrt kritisk til den manglende ytringsfriheten i regimet. Dette har kostet han dyrt. Vi mtte han i isolasjon i sitt trn i templet, uten kontakt med omverdenen. Han fr verken bruke telefon eller PC, og han er under 24 timers overvkning uten mulighet til forlate tempelet. Dette ble en svrt rrende opplevelse og vi hadde en god samtale. Vi ble imidlertid advart mot ta med hele studieturen til tempelet,

siden de siste som beskte han, Rafto-priskomiteen, endte opp med havne rett i fengsel. Det var med andre ord et under at vi kom oss inn og ut p det lille besket slik vi gjorde.

I tillegg til resten av opplegget, hadde vi mye kontakt med en norsk forretningsmann fr avreise. Han var en pionr i landet og skulle ordne bde det ene og det andre for oss beskende. Vi leide inn et konferanselokale og planla turen etter dette. Plutselig lot han ikke hre fra seg to dager fr avreise, og enda har vi ikke hrt fra denne mannen som skulle tromme sammen spennende internasjonale eksperter, forretningsmenn og inviterte oss til sin norske klubb. Regningen kom p 4000 rett ut av vinduet for et ubrukt konferanselokale med oppvartning som sto tomt hele dagenSenere viste det seg at han er en beryktet smsvindler i omrdetdet er ikke alltid greit vre langt hjemmefra!

Alt i alt en innholdsrik og variert studietur i et spennende land. Jeg hper senere studieturer tr satse litt og velge spennende destinasjoner hvor man ikke helt vet hva man mter. Et tips er ha noen som er noenlunde kjent i omrdet. Selv nt vi godt av noen kontakter i omrdet som hjalp oss med fremforhandle gode priser og hindret at vi fikk turistpris. Jeg er ved godt mot hva gjelder neste studieturkomit som har tatt oppfordringen og reiser til Brasil. Lykke til!

Under: 33 stykk vordende samfunnskonomer p tur.

24

Observator |2010|-03FOREDRAG

Andreassen startet foredraget med noen veiledende tips for de studentene som nsker bli finansanalytikere. Bruk mye tid p studiene, fordi gode resultater er viktig. Vi m for all del ikke glemme konomisk og finansiell historie siden vi lrer av feil og kopierer suksesser. Videre ppeker han at makro er viktig, men hvis man i tillegg blir god i konometri og matematikk har man en fordel.

De fleste studenter har nok mer enn en gang fortvilet lagt ned bkene og tenkt; hva i all verden skal vi bruke dette til? Det var derfor veldig motiverende nr Andreassen sa at vi fr bruk for mer enn vi tror. Ikke minst var det morsomt hre hans tanker rundt de mange spennende konomiske utfordringene faget i dag str ovenfor.

Under foredraget tok Andreassen oss med p en tur gjennom finanskrisen og tiltak som er gjort i etterkant for f konomien p fote igjen. Han spkte om finanssektoren som nok en gang gikk seg bort, lnetakerne som igjen ikke visste hva de gjorde og skattebetalerne og staten som s mange ganger fr mtte rydde opp.

Nr det gjelder den konomiske situasjonen fremover i Europa (og verden generelt) er Andreassen optimist og venter ikke at en ny farlig boble skal sprekke. Han nevner flere tegn p at verdenskonomien har begynt ta seg opp igjen: Forholdet mellom styringsrenten og den renten bankene m betale for lne penger i markedet er ikke lenger ekstrem. Global PMI

(purchasing manager index), som er en global indikator for innkjpssjefers oppfatning av konomien i bedriftene, er fortsatt p et hyt niv. Folk har begynt handle igjen og industriproduksjonen kan vise til en positiv vekst etter svake tall i 2008 og tidlig i 2009. Ogs handelen ker. Bedriftene har kuttet ferdig og investeringene ker. Men Andreassen understreker samtidig at det vil ta tid fr den konomiske veksten er tilbake p optimalt niv. Kapasitetsutnyttelsen er sammen med inflasjonspresset svrt lavt i flere land og industrien opplever en svakere vekst i produksjonen enn tidligere.

Til tross for optimisme og troen p bedre tider i den globale konomien understreker Andreassen at flere ting

Flere engasjerte samfunnskonomistudenter hadde onsdag 1. september tatt seg en pause fra lesesalen og samlet seg i auditorium 1 i Helga Enghs hus for hre p Harald Magnus Andreassen, sjefskonom i First Securities, uttale seg om den konomiske situasjonen i Europa (og verden) etter finanskrisen.

Tekst av: Stine Evensen Srbye

konomiske utfordringer etter finanskrisen

25

HARALD MAGNUS ANDREASSENObservator |2010|-03

fortsatt kan g galt. Han la her spesielt vekt p gjeldskrisen i de sreuropeiske landene og trakk frem de hardest rammede eurolandene Hellas, Italia, Spania, Irland og Portugal, som alle sliter med hy statsgjeld og store underskudd p statsbudsjettene. Dersom ikke gjelden her justeres nedover vil en for stor del av statens inntekter i disse landene spises opp av avdrag og renter som til slutt kan fre til at lnene blir umulig hndtere. Ingen vil gi ytterligere ln og risikoen for konkurs vil bli altfor stor. Andreassen understreker at den konomiske kursen i disse landene m endres raskt. Han er likevel imponert over den politiske responsen i Europa s langt. Inngrepene blir gjort til tross for at de koster, fordi det vil vre dyrere enn om de ikke ble gjennomfrt. Kutt i offentlige utgifter, heving av pensjonsalderen og endring av skattesystemer er noen av virkemidlene landene selv m sette ut i livet for f bukt med statsgjelden. Nr det gjelder heving av pensjonsalderen er dette en justering som i flge Andreassen burde vrt gjort for lenge siden. Han ppeker at vi lever lenger enn tidligere og pensjonsalderen m reflektere dette. Videre nevner Andreassen at land som Hellas, Spania, Portugal og Irland er blitt tilkjent krisepakker og plagt vedtak om at kutt m gjennomfres.

IMF stiller ogs med store belp og ECB stttekjper statsobligasjoner fra flere europeiske land. Alle disse politiske virkemidlene vil til sammen trolig ha en langsiktig positiv effekt, i flge Andreassen. Men han understreker ogs at det er viktig huske p at PIGS-landene ikke er like. Gjeldsbyrden varierer og det samme gjr den korrekte politiske respons og pflgende restriksjoner. Andreassen minner oss ogs p at uten egne valutaer har land innenfor eurosonen en ekstra utfordring nr det gjelder f konomien p fote igjen etter et negativt sjokk. Ekstern devaluering, som er den enkleste veien ut av ufret er ikke mulig. Han fremhever at intern devaluering via importen er mulig, men slitsomt grunnet de tunge omstillingene konomien da m gjennomg.

Finanskrisen har tvunget private aktrer til spare mer enn hva de ellers ville gjort. Nr de private nler med

bruke penger, alts nr de sparer, fr vi lavere ettersprsel etter varer. Dermed vil skatteinntektene synke og staten g med underskudd. Andreassen presiserer at det i praksis er umulig redusere statsunderskuddet fr privat sparing faller. Det er derfor en risiko forbundet med for store kutt fr privat sektor er villig til redusere sparingen. Han legger til at lave statsrenter viser at markedet frykter dette mer enn gjelden. Men det er to land som skiller seg ut Hellas og Portugal. De har lav eller ingen privat sparing, og samtidig et stort underskudd p driftsbalansen.

Andreassen viser ogs til teorier som stiller sprsmlstegn ved riktig bruk av

finanspolitikken i krisetider. Han viser spesielt til forskjellene mellom Keynes og Ricardo. Dersom ricardiansk ekvivalens virker i praksis og finanspolitikken virker slik at offentlig underskudd og gjeld ikke frer til kt privat sparing, m politikerne passe p og ikke stramme inn for tidlig. Hvis derimot folk vet at regjeringen vil ke skattene og senke utgiftene i morgen og dermed ker sin sparing og senker forbruket vil det ikke skade stramme inn for tidlig. Det vil vre helt ndvendig!

Andreassen blir inspirert av den spennende konomiske tiden vi er inne i.

La deg inspirere du ogs!

Under: Andreassen benyttet anledningen til gi nye studenter en rask innfring i konometri.

26

Observator |2010|-03UTVEKSLING

Hong Xu (24) gr siste ret p profesjon i samfunnskonomi, og tilbrakte i vr et semester p University of California, Berkeley i USA.

- Hvorfor ville du dra p utveksling? Og hvorfor valgte du Berkeley? - Jeg ville ut fra det trygge miljet p Blindern, og hadde et nske om utfordre meg selv i nye omgivelser og bli kjent med en ny kultur. Berkeley er kjent for ha et veldig godt konomisk institutt og har hatt flere nobelprisvinnere i konomi opp gjennom tidene. Det fristet ogs med California og USA. Jeg var inne p tanken om dra til Shanghai, men da jeg kom inn p Berkeley var valget lett. Det var en utvekslingsavtale sentralt

mellom UiO og Berkeley, ikke bare for konomisk institutt. De som sker konkurrerer alts om et ftall plasser, og det er ingen garanti om at konomistudenter fr plass.

- Mange tenker kanskje at det er vanskelig hevde seg faglig p et spass kjent og anerkjent universitet. Flte du at ballasten fra UiO var god? Klarte du henge med i undervisningen? - Ja, i hvert fall nr det gjaldt det matematiske flte jeg meg svrt trygg. Jeg tok grad-kurs som tilsvarer master/phd-niv i kontraktteori. Da flte jeg matten strakk til, men det var likevel tft.

- Hva var de strste forskjellene mellom Berkeley og UiO?

- Vi hadde mange flere innleveringer og mye strre pensum. Det skjedde noe gjennom hele semesteret, og det var alltid en frist forholde seg til. Det var midterms-eksamen som utgjorde 20 prosent av eksamenskarakteren. Ellers var det mye av det samme, med forelesninger og seminargrupper.

- Hvilke fordeler tror du at du har ftt sammenlignet med en som tar hele graden hjemme? - Jeg har ftt lre et annet sprk veldig bra, og har utviklet meg som menneske. Jeg fler at jeg har hatt bde en faglig og personlig utvikling. Det skulle komme helt alene til et nytt sted og mtte forholde seg til en ny kultur, gjr at man m jobbe for bli kjent med folk. Jeg

For et vakkert skue, tenker du kanskje, mens du badet i hstsol trasker mot den majestetiske SV-bygningen. Forelesninger, kollokvier og lesesal venter, og arbeidet avbrytes kun av noen rsm pauser med kantinens kulinariske herligheter. Hvorfor g glipp av dette? Vi har tatt oss en runde for finne noen gode begrunnelser for pakke sekken og lfte blikket utover landegrensene.

Tekst av: Tone Sindre Hoff

Utvid din horisont

27

ANSAObservator |2010|-03

har ftt mange internasjonale venner og kontakter.

- Var det lett bli kjent med folk? - Amerikanere er veldig lett bli kjent med, og lette starte en prat med. Jeg bodde med tre amerikanere, s fikk et godt innblikk i kulturen. Det er absolutt anbefale bo sammen med lokale folk og jeg tror man fr et strre utbytte sosialt sett. - Anbefaler du dine medstudenter dra p utveksling? - Ja, s absolutt. Det er deilig med et miljskifte en gang i blant. Man vokser som person, lrer sprk og fr nye venner. Men det er lurt tenke p at universitetet en velger kan gi en faglig utvikling i tillegg til alt det andre. - Var det lett f fagene du tok godkjent i graden her hjemme? Ja, de har vrt greie p det. Jeg fikk godkjent det jeg hadde forventet f godkjent. Drar man p en utvekslingsavtale som er organisert av instituttet er det nok mye klarere rammer p hva som blir godkjent eller ikke.

- Hva gjorde du annet enn studere? - Jeg fikk reist rundt og sett California. Fikk prvd bde surfing og fallskjermhopping, og vinsmaking i Napa Valley. Hadde en fantastisk spring-break hvor jeg dro p roadtrip gjennom California sammen med andre internasjonale studenter. P Berkeley var det et aktivt foreningsliv, med noe for enhver smak. Jeg ble med i en finansforening. Ellers var det gode treningsmuligheter, og et godt sosialt liv.

- Du gr n sisteret p masteren, og skal snart ut i det store arbeidslivet. Tror du dette utenlandsoppholdet gir deg en fordel som arbeidssker? - Jeg har hrt at arbeidsgivere synes det er positivt, og selv om det ikke var motivasjonen for dra ut, s er det jo veldig hyggelig hvis det teller positivt. Observator tok en kjapp prat med Kristoffer Moldekleiv, president i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad). Han bekrefter at Hong har gjort et klokt valg. Moldekleiv har selv tre rs utenlandserfaring med utdanning i konomi fra Brighton i Storbritannia.

- Hva mener du er de viktigste fordelene en har ved dra p utveksling? - Du tilegner deg kunnskap om et annet land og en annen kultur. Det gir et bredere perspektiv, bde nr det gjelder samfunn og faget en studerer. I en stadig mer globalisert verden blir internasjonal erfaring bare mer og mer viktig, mener Moldekleiv.

Tonje Jensen, Seniorrdgiver i Norges Bank, er ogs svrt positivt innstilt til det studere i utlandet. Hun har selv tatt hele bachelorgraden sin i USA, fr hun gikk videre til en master p BI.

Utveksling teller absolutt positivt, sier hun.

Hva har din utenlandserfaring bidratt med i jobbsammenheng? N har jeg kun jobbet 1 mnd i Norges Bank, men tidligere i karrieren har det absolutt vrt en stor fordel. Det har gitt meg en bredere forstelse for andre kulturer, og gjort det lettere samarbeide. Hun trekker videre frem NBIM (Norges Bank Investment Management) som et eksempel p et sted hvor det lnner seg med internasjonal erfaring. NBIMs oppgave er blant annet forvalte Statens pensjonsfond

utland, og her jobber det folk med over 20 forskjellige nasjonaliteter. I slike sammenhenger er erfaring fra utenlandsopphold svrt nyttige, konkluderer Jensen.

Over: Norges Bank ansatt Tonje Jensen

ANSAs forml er ivareta de norske utenlandsstudentenes faglige, konomiske, sosiale og kulturelle interesser, samt skape forstelse for den ressurs utenlandsstudentene representerer i kraft av sin internasjonale erfaring og kompetanse.

For mer informasjon sjekk utwww.ansa.no

28

Observator |2010|-03STIMULATOR

M m m m - Om lsing av dametoalettet i 12. I et r ellers prega av dereguleringer opplever kvinnelige sosialkonomistudenter p Blindern en brutal utestengning fra en av de mest grunnleggende og ndvendige rettigheter; dametoalettet. Samtidig som apartheid i stadig kende grad fordmmes, velger sosialkonomisk institutt skape spesielle soner (les: fasiliteter) hvor kvinnelige studenter simpelthen blir nekta adgang, og regelrett blir kasta ut dersom de prver seg. Dette har selvflgelig skapt en stor grad av harme blant oss jentene p faget. Lsinga representerer, som vi skal se, en pareto-forverring, og vi frykter at instituttet roter lenger inn i mulighetsomrdet enn p lenge. Sakens politiske og sosiologiske konsekvenser kan det sies mye om, vi vil imidlertid konsentrere oss om de konomiske sidene av saken. Nrmere bestemt hvilke konsekvenser et slikt sjokk fr for tilpasninga til kvinnelige sos.k.studenter. Stengninga kan f store flger for kunnskapsnivet blant jentene p faget (og dermed hvor ille det enn kan hres verdien av kvinnelig sos.k.arbeidskraft). For utdype dette nrmere vil vi derfor n presentere:

WC- Modellen (Woman Capital)

(1) = (,) (2) =

(3) = 1

(4) + = (5) = , Om relasjonene: (1) angir dag-til-dag nytte mlt ved nytteind. U som er en funksjon av P og D. (2) Studentenes forventa karakter er proporsjonal med tid brukt til pauser i lpet av dagen. Vi kan naturligvis forutsette at studentene har rasjonelle forventninger. (3) angir proporsjonalitet mellom karakter og forventa neddiskontert livsinntekt. (4) Studentenes totale pausetid kan benyttes p D-tjenester eller andre pauser. (5) Pausene er den tida p Blindern det ikke leses.

Endogene variable: P, D, t, W, L. Eksogene variable: T; K.

Modellen bygger p de vanlige forutsetninger fra konsumentteorien. Analysemetoden er komparativ statikk, imidlertid er det riktig ppeke at modellen umulig kan vre annet enn en strmningsmodell.

Av frykt for regne oss bort, vil vi n g over til lse modellen grafisk.

Utgangspunktet er at studenten tar sikte p karakteren 0, som kan betraktes som en avleda budsjettbetingelse. Hun maksimerer sin nytte, og havner i punktet (0,0), som representerer et nytteniv 0. Lsing av doen i 12. kommer som et sjokk inn i tilpasninga, og studentene m g lenger for konsumere D-tjenester (i beste fall til 11. etasje). Alts fr budsjettlinja her et skifta gitt ved stipla linje i diagrammet hvis studenten skal opprettholde samme karakterniv som tidligere. Hun vil n tilpasse seg i punktet (1,1) som representerer nyttenivet 1. Som en ser i diagrammet: 1 < 0. Dostengninga i 12. etasje har alts frt til et nyttetap.

P

D

U0

U1

P0

P1

D0D1

Hentet fra Observator nr. 5 1985Skrevet av: Aud Ebba Lie og Runa K. Sther

29

OM DOKPROBLEMATIKKObservator |2010|-03

Hva skjer s hvis studenten velger holde seg p samme nytteniv? Figuren viser at hun da m redusere kravet til karakter. Av likning (3) ser vi at dette frer til at W reduseres. En kan ikke se bort ifra at dette p sikt vil vre med p opprettholde kjnnsbestemte lnnsforskjeller.

Hvis ikke instituttet er villig til pne dametoalettet i 12. igjen, kunne en mulig ordning vre en kompensasjonsordning for de kvinnelige sos.k.studentene gitt ved:

= 1

0

1

1

( )

Et tilskudd k vil alts tilsvare tapet i livsinntekt ved at studenten opprettholder samme nytteniv i studietida etter stenginga.

Hva skjer s hvis det nye maksimeringsproblemet resulterer i noe s fatalt som en hjrnelsning? Figuren under viser tilpasninga til en student som etter sjokket velger bare konsumere andre pauser. P kort sikt er resultatet mulig, det vil det imidlertid ikke vre p lang sikt. Dessuten har vi her holdt de andre studentenes nytte utafor (eksterne virkninger). I et tilfelle med hjrnelsning kan denne forutsetninga ses p som svrt urimelig.

Dette er bare en skisse til en modell som belyser problemet lsinga av doen i 12. etasje reiser. P dette omrdet er det fortsatt mye uplyd mark. Dersom en gr noe utafor modellen, kan en tenke seg flgende konsekvenser: - Frre jenter sker seg til embedsstudiet, evt slutter etter 1. avd. - Sjukdom ved ekstremt lite bruk av D-tjenester (jfr. Hjrnelsning). - Jentene velger bli sittende p lesesalen i 2. etasje framfor f plass i 12. med det dette frer med seg av negative konsekvenser.

Nr det gjelder kartlegging av preferanser, utvikling i jenteandelen p studiet, eksterne effekter osv. m det vre interessante oppgaver ta fatt p bde for konometrikere og velferdsteoretikere p instituttet.

Vi tillater oss sprre hvor lenge det sosialkonomiske instituttet kan tillate seg vre p nyttemulighetsfronten. Vrt forslag til igjen oppn

paretooptimale tilstander i 12., er innfre betalings-WC. Prinsippet m vre at hver bruker betaler det det koster produsere D-tjenester. Konkret tenker vi oss klosettometer plassert i de aktuelle soner. P denne mten unngr en strengt tatt undvendige opphold p fasiliteten. (Var det rsaken til stenging i 12.?). Det sier seg sjl at ettersprselen er peak-loaded slik at det m opereres med differensierte takster.

Avslutningsvis: Vre varme tanker gr til de alltid oppofrende mannlige medstudenter som av rein solidaritet har vurdert gjre herredoen til en uni-do, der alle kan g. Det uheldige ved dette er kapasitetsproblemer. Langsiktige grensekostnader ved bygge ut D-tjenester ved instituttet vil vre et investeringskriterium for tilveiebringelse av en utvida kapasitet.

Vi spiller ballen over til instituttet, og imteser en snarlig velferdsforbedring.

P

D

U0

U1

Etter kompensasjon

P

D

U0

U2

D0

P0

P1

Observator |2010|-03EKSAMENSBESVARELSE

30

A-BESVARELSE I ECON3610 EKSAMENSOPPGAVEN ER HENTET FRA HSTEN 2009

Oppgave 1

a) Vi har at nytten som skal maksimeres er en funksjon av c1 og c2, og at nyttefunksjonen har

normale egenskaper. Med normale egenskaper mener vi her at den er overalt deriverbar i c1

og c2 og:

1> 0

2> 0

2

12< 0

2

22< 0

Positive deriverte betyr at nytten alltid er stigende i konsumer, og negative andrederiverte

betyr at nytten er avtagende, alts at jo mer man har av c1 eller c2, jo mindre verdsetter man

en marginal enhet.

De realkonomiske betingelsene for denne konomien er:

1) X = F(n1,v)

2) Y = G(n2)

3) X = c1

4) Y = c2+v

5) n1+n2 =

De endogene variablene her er x,y,v,c1,c2,n1,n2, og vi har fem ligninger, det vil si at en

samfunnsplanlegger har 2 frihetsgrader nr han/hun vil optimere nytten. Det vil si at det er

to strrelser en samfunnsplanlegger fritt kan bestemme. For optimere nytten i denne

konomien vil det si at samfunnsplanleggeren har en avveiing mellom allokering av

arbeidskraft i de to bedriftene, og en avveiing mellom hvor stor del av y som skal brukes

henholdsvis til konsum og som en innsatsfaktor.

Velger vi for eksempel bestemme strrelsene p n1 og v , og setter inn betingelse (1)-(5) i

nyttefunksjonen U(c1,c2) fr vi:

((1, ),( 1) ) = (, )

31

Observator |2010|-03 ECON3610

Optimerer vi nytten mhp. Disse, fr vi:

1=

1

1+

2

2(1) = 0

=

1

+

2(1) = 0

Flytter over det negative leddet:

1

1=

2

2

1

=

2

Den frste betingelsen sier at den nytten vi fr av konsumere de enhetene som kommer av

en marginal kning i n1, m vre lik den nytten vi fr av konsumere de enhetene som

kommer av en marginal kning i n2.

I krysset har vi optimal allokering; hadde vi vrt til venstre for krysset ville nytten av

arbeidskraft vrt strre i sektor en enn i sektor to, og vi ville ftt kt nytte av bevege oss

mot hyre. Og tilsvarende hvis vi hadde vrt til hyre for krysset.

Den andre betingelsen sier oss at nytten vi fr av konsumere en enhet av y-varen m vre

lik den nytten vi fr av konsumere de enhetene av x-varen som blir produsert av bruke y-

varen til ke innsatsfaktoren v med en enhet.

32

Observator |2010|-03EKSAMENSBESVARELSE

Her kan vi bruke samme resonnement som i stad for forklare at om nytten ikke hadde vrt

lik, ville vi ftt kt nytte ved endre forholdet mellom c2 og v.

Gjr vi om p disse optimumsbetingelsene fr vi:

12

=

21

=1

Det frste leddet er MSB-marginal substitusjonsbrk. Alts hvor mange enheter av c2 man er

villig til gi opp for ke c1 med 1 en