www.forskerforbundet.no

NOU 2006:19 Akademisk frihet - Individuelle

rettigheter og institusjonelle styringsbehov

kunnskap gir vekst

www.forskerforbundet.no

www.forskerforbundet.no

Bakgrunn

• Stortingets behandling av ny universitets - og høgskolelov våren 2005. Bad regjeringen følge opp saken

• Stortingsmelding om forskning 2005 - omtale av regjeringens syn så langt

• Oktober 2005: Utvalg oppnevnt av statsråd Kristin Clemet med frist til 1 oktober 2006. Ledet av fhv rektor ved Univ i Oslo, Arild Underdal

www.forskerforbundet.no

Mandatet (kortversjon)

•… Utvalget skal vurdere om lovhjemling av en individuell akademisk frihet er hensiktsmessig, og hvordan man eventuelt kan kodifisere og tydeliggjøre den i samsvar med anerkjente normer og dagens praksis, og innenfor rammen av den myndighet loven tillegger institusjonen selv…

•Vurderingen avgrenset til universiteter og høyskoler (~ institusjoner som faller inn under lov om universiteter og høyskoler)

•Konsekvensene av lovfesting må vurderes i forhold til tjenestemannslovgivning/arbeidsmiljølov .. og institusjonens styringsrett

•Bedt om å trekke inn Charter for Researchers og Code of Conduct

www.forskerforbundet.no

Begrepet akademisk frihet

•Samlebetegnelse på et sett nært beslektede ideer som har det til felles at de betoner tenkefrihet og ytringsfrihet som grunnleggende for søking etter sann (holdbar) kunnskap og forståelse

• Analoge betraktninger for kunstnerisk utviklingsarbeid

•Knyttes dels til den enkelte institusjon, dels til den enkelte ansatte

•Det presise innholdet knyttes til rollene som• forsker • lærer • formidler

www.forskerforbundet.no

Forskningens frihet – de tre hovedelementene

1.1. Frihet til å Frihet til å stille spørsmålstille spørsmål• Også ved det autoriteter anser som etablert kunnskap, og Også ved det autoriteter anser som etablert kunnskap, og

om saksforhold som det knytter seg sterke interesser eller om saksforhold som det knytter seg sterke interesser eller følelser tilfølelser til

2.2. Frihet til å Frihet til å velge materiale og metodevelge materiale og metode for å finne for å finne svar svar

• Mer presist: et Mer presist: et santsant eller eller holdbartholdbart svar svar

3. Frihet til å offentliggjøre forskningens resultater• Herunder også redegjøre for hvordan de er fremkommet

www.forskerforbundet.no

Frihetens begrunnelse og begrensninger

•Den akademiske frihet er begrunnet i – og begrenset av – virksomhetens konstituerende formål og grunnleggende prinsipper for vitenskapelig tenkning

•Forskeren er forpliktet av forskningens konstituerende formål: Å frembringe sann (holdbar) kunnskap og forståelse

•Forskeren er forpliktet til å følge anerkjente prinsipper for vitenskapelig tenkning

•Friheten er knyttet til kompetanse

•Dette er strenge krav, som berettiger tiltak både for å forebygge og korrigere svikt

•Men inngrepene kan ikke kreve at en forsker (lærer) skal gå på akkord med sin faglige overbevisning

www.forskerforbundet.no

Legitime begrensninger begrunnet i forskningsetikk og samfunnshensyn

•Forskningens frihet er begrenset av forskningsetiske normer for redelighet og god praksis

•Friheten er begrenset av hensyn til utenforstående som berøres direkte av undersøkelsen

• Også andre samfunnshensyn kan berettige restriksjoner

•Ansettelsesforholdet legger føringer med hensyn til fagfelt og arbeidsoppgaver

•Knapphet på viktige innsatsfaktorer – som tid og ressurser – begrenser mulighetene til å gjøre god bruk av friheten

• Både myndigheter og institusjoner har rett og plikt til å prioritere

www.forskerforbundet.no

Rettighet og mulighet

• Akademisk frihet som rettighet• Fravær av og vern mot

illegitim overstyring og illegitimt press

• Forankres i lovgivning, men må bekreftes gjennom daglig praksis

• Akademisk frihet som mulighetsrom• Reelle muligheter til å

nyttiggjøre seg formelle rettigheter i eget arbeid

• Avhenger av rammebetingelser som disponibel tid og tilgang på ressurser

• Viktig, men vanskeligere å regulere presist gjennom lov

www.forskerforbundet.no

Hvordan står det så til i dag?

• Akademisk frihet som rettighet• Må ansees som ulovfestet rett i Norge• Som ulovfestet rett har prinsippet

ikke et presist innhold, og bygger til dels også på et noe usikkert fundament • Bl.a. anerkjent praksis

• Iflg utvalget: illegitim overstyring ikke er noe stort problem i dag (??)

• Finland: loven fastslår individuelle rettigheter

• Sverige: forskningens (eller forskerens ?) frihet til fritt å velge problem , metode og publisering

• Danmark:; ” forsker fritt innenfor universitetets forskningsstrategiske rammer” –

• Island ?

• Akademisk frihet som mulighetsrom• Det er her forskerne møter de

største begrensningene• Flere utfordringer, knyttet til bl.a.:• Den politiske kontekst • Bl.a. sterk vektlegging av

kunnskapens bruksverdi• Styring gjennom ekstern

forskningsfinansiering• Selektiv tilgang på

forskningsmidler• Flere midlertidige stillinger• Interne reformer som styrker

universiteter og høyskoler som organisasjoner

• Nye lederroller

www.forskerforbundet.no

Tilstandsvurdering (forts.)

•Som ideal synes prinsippet om akademisk frihet å stå sterkt i vårt samfunn

• I praksis utfordres likevel denne friheten fra mange hold – ofte som utilsiktet bivirkning av endringer i viktige rammebetingelser

•Effekten av disse endringene er ikke entydig, og kunnskapsgrunnlaget er ennå for tynt til å trekke bastante konklusjoner

•Men usikkerheten i seg selv tilsier tiltak som kan styrke vernet av akademisk frihet

www.forskerforbundet.no

Forslag til ny lovbestemmelse (I)

•Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsnivå holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper

•Gjeldende bestemmelser om institusjonelt faglig selvstyre videreføres

www.forskerforbundet.no

Forslag til ny lovbestemmelse (II)

•Den som er tilsatt i stilling hvor forskning eller faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode […] innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale

•Den som er tilsatt i slik stilling […], har rett og plikt til å sørge for å offentliggjøre sine resultater, og stille det relevante forskningsgrunnlaget til rådighet i samsvar med god skikk og bruk på vedkommende fagområde

•Kan gis samtykke til utsatt offentliggjøring, på visse betingelser

•Den som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne, innenfor de rammer som institusjonen fastsetter

www.forskerforbundet.no

Hva med institusjoner med et særskilt faglig og verdimessig grunnlag?

•Utvalgets utgangspunkt er at prinsippet om akademisk frihet gjelder for alle universiteter og høyskoler

•Loven gir i dag den enkelte institusjon ”…rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov”

•Særlige begrensninger må være godt begrunnet i institusjonens faglige og verdimessige grunnlag, og ligge innenfor rammer som er skriftlig angitt og kjent og akseptert ved ansettelse. Begrunnelsesplikten påhviler institusjonen.

•Slike begrensninger vil primært gjelde undervisning og veiledning, i mindre utstrekning forskning

www.forskerforbundet.no

Oppfølging

• Positive høringsuttalelser

• Positive politiske signaler

• Ot.prp. Nr 67 (2006 -2007), lagt fram 1.juni 2007

• Følger opp utvalget med en justering som gjelder ”individuelle plikt” til offentliggjøring, formuleres mer generelt

• Innst. O nr 4 (2007-2008) fra KUF komiteen, 25 okt 2007

• Slutter seg til forslaget med en presisering som gjelder studentrollen og at faglig frihet i egen virksomhet og i undervisning bør presiseres i formålsparagrafen