Norsk språkutviklingde siste 100 år

1900-2005

Sigrun Eckhoff

mars 2010

Norge

1905 – ut av union med Sverige

Utvikling av storindustri

– folk flyttet til byene Sterk

arbeiderbevegelse

1920-1930 økonomisk krise

Arbeidsledighet Langvarige

arbeidskonflikter 2. verdenskrig Gjenoppbygging

Språket 1900-1910

2 offisielle skriftspråk

1. Landsmål (senere nynorsk)

2. Det alminnelige bogsprog/Riksmaal (senere bokmål)

Landsmålet fikk sin første offisielle rettskriving i 1901

1907 – sidemålsstil innført i gymnaset

Sterk vekst for landsmålet. (I 1909 brukte 1300 skolekretser landsmål)

6 reformer

Vi deler inn språkutviklingen i 6 reformer:

1907 1917 1938 1959 1981 2005

Språksituasjonen i Norge var preget av språkregulering og stavingsreformer på hele 1900-tallet.

Drivkraften bak reformene var først og fremst å forene de to skriftspråkene til ett språk.

Samnorsktanken

Samnorsktanken var en stor og dristig idé, og den betydde mye for bokmålets overgang fra danske til norske former.

Perioden var preget av konflikter rundt reformene.

1907-reformen

Reformen representerer et endelig brudd med dansk, og tok hensyn til talespråket til overklassen i byene.

- Reformen slo igjennom, og det ble en stor seier for fornorskingstanken.

- Det ble en mer allmenn aksept av de endringene som ble vedtatt for bokmålet i 1907, (enn av de som fulgte senere i 1917 og 1938.)

1907 - endringer

- Eksempel på endringer:

1. Harde konsonanter i stedet for bløte: blød =bløt, gade = gate, løb = løp

2. Noen valgfrie former

3. Endringer i formverket, spesielt flertallsformene, eks. Heste = Hester, kastede = kastet

1917 - reformen

- Denne reformen tok utgangspunkt i et felles skriftspråk, norsk talemål skulle være normgrunnlaget. Komiteen som jobbet med språknormering tok for seg både riksmål og landsmål. Riksmål skulle radikaliseres, og landsmål modereres.

Reformen hadde gått ut over ”den dannede dagligtale”, konservative språkfolk mislikte reformen i 1917.

Reformen virket til en viss grad mot sin hensikt

Eksempler på endringer 1917Riksmål - obligatorisk

1. Det ble innført nye stedsnavn, Kristiania = Oslo (1925) Hitteren= Hitra

2. Diftong i flere dyrenavn (get = geit),3. Obligatoriske endringer i flertall ble: -er –

ene (Bakkene, ikke bakkerne, eplene, visene)

4. Aa = å, (Sirevaag ble Sirevåg)5. Infinitivsmerke At= å på begge mål

1917 – nye riksmålsformer forts.

1. Harde konsonanter ble mer gjennomført: tillid= tillit, bog=bok

2. Mer konsekvent bruk av dobbel konsonant i utlyd: tørr, bekk, rygg, takk

3. Innføring av ll og nn når norrønt og landsmål hadde slike: fuld=full, mand=mann

4. Særnorske ord: ku, molte, kje

1917 – valgfrie former

Flere valgfrie former ble vedtatt. Dette ga radikale og konservative former.

1. A-endinger i hunkjønnsord kunne valgfritt være bygda eller bygden,

2. Valgfrie former, radikale eller konservative.(Bru/bro, tru/tro, golvgulv),

1917 – endringer på landsmålobligatorisk

1. Vokalendringer: næpe= nepe, styvel=støvel, burt=bort, orsak=årsak

2. Fjernet stum d i en del ord: breid=brei, lid= li, heid=hei

3. Fjernet r foran n i en del substantiv: båtarne=båtene, bygderne=bygdene

Valgfrie former landsmål 1917

1. Svake hunkjønnsord kunne ha –e eller –a, dvs ei vise/ei visa

Nynorsk og bokmål

1929 : Stortinget vedtok nynorsk og bokmål for landsmål og riksmål/dansk-norsk.

I 1930-årene hadde Ap, V og Bondepartiet flertal. De ville ha sammenslåing av språkene. Nynorsken gikk fram. Mer tilnærming var ønsket. Hensynet til dialektene skulle veie tungt.

1938 – grundig reform

1938-reformen - Dette var en grundig reform som kjennetegnes av

rettskrivning. - Bakgrunnen for rettskrivningsreformen var at

mange gjennom 20-årene følte at reformen av 1917 var halvgjort arbeid.

- I 1938 gikk en videre med sikte på språkforening, slagordet var ”ett norsk språk på norsk folkemåls grunn”.

- På grunn av mange grammatiske endringer vakte reformen voldsom motstand.

1938: Endringer i bokmål

Hunkjønnskategorien ble fast etablert med -a som artikkel, dels valgfritt, dels obligatorisk.

Intetkjønn flertall ble behandlet på samme måte, men færre ord fikk her -a obligatorisk. Sideformer/klammeformer ble også innført, diftong ble obligatorisk i enkelte ord.

1938-endringer, bokmål, spesifisert

1. Hovedformer og sideformer innført

2. Flere diftonger: stein

3. Enda flere harde konsonanter: skip, vitenskap

4. Flere –a: barna, beina, dyra

5. Mig, dig sig ble til meg, deg, seg.

Endringer på nynorsk 1938

1. Vokaler i,y,u skiftes med e,ø,o: millom=mellom, myrk=mørk, upp=opp

2. Bestemt form entall i hokjønnsord fikk –a: sola, gata, (soli ble godtatt som sideform)

3. Samme for inkjekjønnsord: husa (men husi lovlig sideform)

4. Samme med verb: funne hovedform (funni lovlig sideform)

Nynorsk i framgang

På 2 år gikk 900 flere skolekretser over til nynorsk særlig i Nord-Norge og Trøndelag (1938-1939)

På denne tid bruker 29.5% nynorsk i Norge, og steg til 34.1% i 1944

Endringer 1938

- Reformen innførte hovedformer, jamstilte former og sidestilte former. I preteritum av svake verb som tradisjonelt hadde -et, ble -a innført som obligatorisk i en gruppe ord, og gjort valgfri ved siden av -et i alle andre verb i denne klassen.

Hoppet --- Hoppa

Norsk etter 2. verdenskrig

- Under 2. verdenskrig var man opptatt av andre ting, men det ulmet under overflaten.

- I de første etterkrigsårene kom det skolebøker for alle fag med 1938-rettskrivning.

- Regjeringen var klar over at noe måtte gjøres etter all misnøye hos folket.

Språkstrid

- 1950-åra ble tiåret med den heftigste språkstrid i historien!

- Myndighetene ønsket derfor å få en språkform i lærebøkene som ikke i den grad irriterte store deler av folket.

Norsk språknemd 1951

Norsk språknemd ble opprettet 1951. Den skulle ha ansvaret for normeringen av språket foruten å drive vanlig språkrøkt.

30 medlemmer, 15 fra hver ”leir”.

Det som fra departementets side var tenkt som et tiltak for å dempe språkstriden, fikk den stikk motsatte virkning.

1951 – ny tellemåte

Stortinget vedtok at man skulle si: tjueen, tjueto, ikke en-ogtyve, to-ogtyve.

Mye motstand også mot dette, og begge tellemåter lever fortsatt side om side i 2010.

Bokbål

Foreldre reagerte mot de radikale rettskrivningsformene ved å samle skolebøker og lage bokbål utenfor Stortinget…De samlet 400 000 underskrifter mot samnorsk. (Foreldreforeningen mot samnorsk fikk økonomisk støtte fra konservative aviser). De protesterte mot Ap som ville ha samnorsk.

De nektet sine barn å skrive slik som staten krevde, rettet skolebøkene. De moderate formene vant terreng.

1950-2005

1. Økende motstand mot radikalisering og tilnærming

2. Forfattere mot tilnærming: ”Et korstog mot sproglapskausen” – Arnulf Øverland, Andre Bjerke, Sigurd Hoel

Foreldreaksjon mot samnorsk – resultat: konservative former gjeninnføres,

Oslo gjorde om på vedtak om 1938-rettskriving

Nynorsk-popularitet synker sakte

Språkråd

Læreboknormalen førte til en språkform midt mellom konservativt og radikalt bokmål/nynorsk.

I 1964 ble Vogt-komiteen opprettet, den skulle ta opp alle sider ved språket og språkbruken.

Språknemnda ble avskaffet, og et nytt språkorgan med navnet Norsk språkråd ble opprettet i 1972. De ville heller ha et råd som skulle foreta seg noe aktivt for å føre de to språkene nærmere hverandre.

Norsk språkråd

Tok over for Norsk Språknemnd i 1972 Ansvar for både nynorsk og bokmål Verne om kulturarv – skriftspråk og talemål

– Nyord, avløserord– Importord

Ble Språkrådet i 2005 Kjønnsord Norvagisering

Språkrådets arbeid

- Språkrådet gikk straks i gang med å revidere bokmålets rettskrivning.

- Tre grammatiske kategorier hadde vært sentrale i 50-årenes språkstrid: hunkjønnsbøyningen, intetkjønn flertall og preteritum av svake verb.

Likestillingsformer

1970 Ønsker å likestille kjønnene Bruk av kjønnsnøytrale ord Formann – forkvinne? ->leder -erske, -inne Person… Embetsmann ->embetsperson

Moderasjon

Bokmålsseksjonen i rådet vedtok i april 1972 at elevene ikke skulle få feil for å bruke tradisjonelle former, for eksempel gaten, dyrene, bygget istedenfor gata, dyra, bygde (som var obligatoriske etter 1938). Endringsforslagene ble behandlet i Stortinget i 1981.

1981

Kun bokmålsreform – skulle rette seg etter ”det dannede talemålet” i samtiden

Brudd med tilnærmingspolitikk Gamle sideformer ble sidestilt igjen – eks.

mel, bro, frem ble OK. Lov med -en-endelser også i hunkjønnsord:

eks. jenten

Eksempler på endringer 1981:

Sterke verb som historisk hadde au i bokmål preteritum, får isteden øy, for eksempel brøyt og skøyt vsa. brøt og skjøt (braut og skaut går ut av bokmål).

En del svake verb får omregulering av endelsene -a, -et og -de/-te.

Tallordet syv blir godkjent igjen (men ikke tyve og tredve ).

Fra siste del av 1990-åra har det igjen foregått systematisk arbeid med rettskrivningen.

2005 -reformen

I 2005 ble det bestemt at nynorsk og bokmål skal være adskilte språk.

Et viktig formål med reformen i 2005 har vært å innskrenke antallet valgfrie former og fjerne lite brukte former for å gjøre rettskrivningen enklere.

Ungdom og språk

Muntlig utvikling blant ungdom Sammenfall av –kj lyden og sj-lyden Allerede i 1940 ble det merket at dette kunne

være et problem for 2.klassinger i Osloskolen, men utviklingen har gått mye fortere de siste 15-20 år.

Sammenblandingen skjer i alle de store byene i Norge: Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand.

Vanskelige lyder?

Artikulasjonsmessig ligger lydene nær hverandre – blandes lett

Få språk skiller mellom disse lydene Innvandrere klarer ikke å skille (kebabnorsk) Noe av det siste som kommer i barns språkutvikling Kj-lyden forekommer i få ord – blir sårbar, sj-lyden

vinner – kino/sjino kjede/skjede Byfenomen – særlig blant ungdom – markerer

gruppetilhørighet Klarer ungdom å høre forskjellen?

Å verne om språket

Avløse importord:– Motemolo– Eks. Catwalk– Idemyldring– Brainstorm

Norvagisering:– Importord får norsk skrivemåte– Juice -> jus– 2005-reform– Service -> sørvis

NÅ:

I motsetning til målet om samling -> to forskjellige skriftspråk

Radikalt bokmål er som tilnærmet talemål Nynorsk har blitt mer likt bokmål – skal skilles mer

igjen Språkrådet har skapt større bevissthet om å verne

språk Engelsk og teknologisk påvirkning Dansken visket bort Striden ga økt kunnskap om norsk språk

2008: Kraftig oppsving av dialekt

SMS: Mye dialekt, forkortelser, symboler, særlig brukt av jenter. Symboler gjør ting mer personlig, knytter sammen.

SMS: Man varierer språket etter hvem man skriver til, sosiolekt eller dialekt. SMS fra barn er 8 år gamle – MYE dialekt og fonologisk skrivemåte

FJESBOK: (Årets ord 2007) mindre dialekt – de som skriver er fra 16-17 års alder

(Kilde ”Språkteigen” 28.01.08)

Hvor går norsk språk??

Viktig at ungdom er språkbevisst Viktig å ikke bruke for mange engelske ord

innblandet i norsk Viktig å lære små barn korrekt norsk Viktig å LESE litteratur og aviser

Kilder

Almenningen, Olaf mfl. 2002. Språk og samfunn gjennom tusen år. Universitetsforlaget

Lomheim, Sylfest. 2007. Språkreisa. Damm forlag. Dahl, Berit Helene mfl. 2008. Grip teksten. vg3, Aschehoug, Eckhoff, Sigrun (red) 2008. Norskprotokollen. 3aab TVS Kolberg Jansson, Benthe mfl. 2008. Tema. vg3, Samlaget Røskeland, Marianne mfl. 2008. Panorama. vg3, Gyldendal,