norsk sølv - sigrid wegge tandberg

siG r i d W e G G e Ta n db e r G

Norsk sølvGullsmeder Gjennom 600 år

BergeN • Møre o g roMsdal TrøNdel ag • Nord-Norge

93675_norsk soelv_bd2_cs6_.indb 3 26/09/13 06.59

v

år dette andre bindet av Norsk Sølv – Norske gullsmeder gjennom 600 år foreligger, er det i realiteten satt en sluttstrek for et over 100 år

langt arbeid med å kartlegge gammelt norsk sølv. Til sammen er det rundt tusen sider med mesterbiografier, stempler og bilder i verket. sølvet står i en særstilling i vår kunsthistorie. ikke på noe annet felt kan man på samme måte bestemme både gjenstandenes opprinnelse og tidligere eierhistorie, men også få detaljerte opplys-ninger om personene som har laget disse gjenstandene, og om deres produksjon. norsk sølv er kvalitetsmessig fullt på høyde med våre nabolands sølvgjenstander, og fortjener således å vies betydelig oppmerksomhet.

den litteraturen som til nå har vært tilgjengelig for den delen av norge som dekkes i dette bindet, har vært Thv. Krohn-Hansen og robert Klosters bok om bergens gullsmedkunst fra 1957, og Krohn-Hansens bok om Trondheims gullsmedkunst fra 1963. Krohn-Hansens og Klosters bergensbok medtar 271 gullsmeder, mens Krohn-Hansens bok om Trondheim har 98.

dette bindet av Norsk sølv har et langt videre omfang. basert på både registreringene av norsk sølv på norsk Folkemuseum helt fra tidlig på 1900-tallet og en grun-dig gjennomgang av gjenstander i museer og ikke minst private samlinger, har forfatteren nå vært i stand til å eta-blere antallet gullsmeder i bergen til 340 og i Trondheim til 146. i tillegg er for første gang gullsmedene i byene i møre og romsdal og i nord-norge, samt en rekke gull-smeder i landdistriktene i Hordaland, sogn og Fjordane og Trøndelag for øvrig, beskrevet.

mange tidligere uidentifiserte gullsmeder har også nå blitt identifisert. av flere viktige nyvinninger her kan nevnes tidlige gullsmeder i Trondheim. mannen som tidligere er benevnt «meldalkalkens mester», er nå identifisert som albret lampe, og gullsmeden som har etterlatt seg et stort antall gjenstander og tidligere var kalt «Holckskjeens mester», er sikkert identifisert som arnt johansen. det kan også nevnes at en gullsmed som tidligere var antatt å arbeide i Trondheim, og var gitt nav-net «staurskjeens mester», nå er identifisert som Hans Henrichsen i molde, noe som gir kunnskap om at ek-

sporten av fisk og tømmer ga levevilkår for en gullsmed her på midten av 1650-tallet. alt i alt dekkes 610 norske gullsmeder mot 369 i tidligere litteratur, samtidig som bildematerialet er tredoblet. man har dekning for å kalle dette bindet av Norsk sølv et kvantesprang for sølvfors-kningen, også utover norges grenser.

det er derfor ikke bare de som er interessert i gam-melt norsk sølv, ansatte ved museer og samlere, men alle personer som er opptatt av vår kunst- og kulturhistorie som nå har stor grunn til å være takknemlige når dette verket foreligger. et verk det må være lov å hevde at ikke har sin make i andre land, og som vil bli stående som et førsteklasses og meget verdifullt opplysningsverk.

Først og fremst må det rettes en stor takk til sølv-foreningen 2000, dvs. nunne Høegh, erik F. lorentzen og Christen sveaas, som initierte arbeidet med Norsk Sølv, og som har stått for store deler av finansieringen. det må også rettes en stor takk til William Flatmo, Hen-rik jørgen Huitfeldt og nina sørlie for deres betydelige arbeid med verket. Videre må takkes øvrige bidragsytere: stiftelsen bergenssølvet, anders sveaas’ almennyttige Fond, lucy Høeghs stiftelse, leif Høeghs stiftelse, ove Høegh, stiftelsen Fritt ord, erling lorentzen, stiftelsen Thomas Fearnley, Heddy og nils astrup; Kavli Fondet, Trond mohn, abraham odfjell, Grieg Foundation og Tom steckmest.

For alle som setter pris på at verket Norsk Sølv nå er sluttført, er det tankevekkende at en så viktig og egent-lig nasjonal oppgave er gjennomført helt og holdent på privat initiativ og i stor grad gjennom privat finansiering. desto større grunn til å takke de som er nevnt ovenfor for det de har gjort.

Forfatteren av dette bindet, sigrid Wegge Tandberg, fortjener stor takk fra oss alle. arbeidet med å finne frem til opplysninger om gullsmedene og deres virksomhet i arkivene, og å spore tusenvis av gjenstander hos museer og private, er av en størrelse og kompleksitet det er van-skelig å forestille seg. nå er det gjennomført, og vi kan alle glede oss over resultatet.

Per Terje norheim, oslo, august 2013

N

Forord sølvForeNiNgeN 2000


VIMinneord erik F. Lorentzen

Erik F. Lorentzen begynte å samle eldre norsk sølv allerede på begynnelsen av 1960-tallet. Han bygde opp samlingen over mange år med hjelp både fra gode kon-takter i antikvitetshandelen og fra andre samlere. Min egen deltagelse i dette er i hovedsak begrenset til gode minner fra de tidlige samlerårene. Jeg bisto da med å av-fotografere en del av gjenstandene og fremkalte bildene i mørkerommet i kjelleren. Katalogiseringen fra denne tiden bærer for øvrig vitnesbyrd om at det var særlig to perioder hvor far aktivt ervervet gjenstander; først en lengre periode omkring 1970 og så, etter en pause, en tiårsperiode fra 1980-årene. Hvorfor denne pausen? Kanskje var det forretningsmannen som fordøyde det han hadde anskaffet og nøye vurderte den videre mar-kedsutviklingen. Eller var det samleren som tok en pust i bakken og et skritt tilbake for å beundre og nyte det han hadde oppnådd, og for å tenke gjennom sine videre ambisjoner.

Samlingen ble etter hvert ganske omfattende, den spente over forskjelligartede objekter fra skjeer og andre mindre gjenstander som dåser, drysser og beger til de store, mektige krus, og det er tydelig at han var svært kva-litetsbevisst som person. Fokuset hans var gjennomgåen-de på dokumenterbare gjenstander med høy kunstnerisk, håndverksmessig og historisk kvalitet. Slik oppnådde han en samling som kanskje var til inspirasjon for andre samlere også. Hans glede, og stolthet, over samlingen vis-tes ikke bare i det daglige, men også når bordet ble dekket med skjeer, krus og annet i godt selskap, det skapte alltid en ekstra feststemt ramme over måltidet. Samtidig evnet han å spre gleden over tradisjonsrikt norsk sølv videre, for sølvgjenstandene var også vel egnete gaver ved pas-sende anledninger i familien.

Sverre E. Lorentzen, Oslo, august 2013

in far, Erik F. Lorentzen, var en kunnskapsrik og ivrig samler av eldre norsk sølv. Som selve initiativtageren og én av tre stiftere av

Sølvforeningen 2000, ble han også en sentral støttespiller for fagmiljøet rundt eldre norsk sølv. Årsaken som etter hvert skulle lede ham til denne interessen, går nok i stor grad helt tilbake til ungdomsårene.

Han ble tidlig opptatt av formgiving og håndarbeidet med metaller, en livslang interesse som skulle komme til å bety mye for ham på ulike vis. Da krigen brøt ut var han i metallarbeiderlære på Aker, og det var nettopp det som ga ham muligheten til å få utreisetillatelse fra landet under påskudd av å skulle på et viktig sveisekurs i Gøteborg. I virkeligheten var målet å reise gjennom Russland til Little Norway i Canada hvor han i stedet ble flyver i luftforsvaret. Men interessen for metaller skulle vedvare og senere i livet hadde han stor glede av å støpe tallerkener i tinn på eget hjemmeverksted.

M

MInneord erIk F. Lorentzen

Jan Thomas Njerve, Portrett av Erik F. Lorentzen, malt 1991.

10 Tittelark og innledende sider.indd 6 27/09/13 12.06

1

Forord sølvforeningen 2000 V

minneord erik F. lorentzen Vi

Forord 5

GullsmedKunsTen Fra berGen 7

bergenslauget 27

Gullsmedbiografier med stemplerBergen 31 Hordaland 121 Sogn og Fjordane 124

Gjenstandstyper fra bergenKirkesølv 126 Drikkestell 131 Matservering 186 Kaffe- og teservering 205

Strøbøsser 220 Spisebestikk 225 Personlige gjenstander 242


2

GullsmedKunsTen Fra mØre oG romsdal 273

Gullsmedbiografier med stemplerÅlesund 282 Molde 287 Lille-Fosen/Christiansund/

Kristiansund 292 Møre og Romsdal 297

Gjenstandstyper fra møre og romsdalKirkesølv 301 Drikkestell 304 Serveringsutstyr 309

Spisebestikk 312 Personlige gjenstander 317


3

GullsmedKunsTen Fra TrondHeim oG

TrØndelaG 319

Trondheimslauget 342

Gullsmedbiografier med stemplerNidaros/Trondhjem/Trondheim 344 Orkdal med bygdene 382 Røros 383

Levanger med bygdene 384 Steinkjer med bygdene 385 Namsos med omland 387 Ukjente gullsmeder Trondheim/Trøndelag 389

Gjenstandstyper fra Trondheim og bygdeneKirkesølv 393 Drikkestell 400 Matservering 433 Strøbøsser 449 Kaffe- og

teservering 455 Praktfat og lysstell 465 Spisebestikk 471 Personlige gjenstander 486


4

Gullsmedbiografier med stemplerNordland 502 Troms 505 Finnmark 509

English Summary 511

Bumerker 518

Alfabetisk stempelregister 520

Uidentifiserte stempler 532

Forkortelser 534

Kilder 536

Gullsmedregister 540

GUllSmEdKUnStEn FrA nord-norGE 497

10 Tittelark og innledende sider.indd 4 27/09/13 12.05

5

en spesiell takk til fotograf anne lise reinsfeldt, til dokumentasjonsavdelingen, og kanskje mest av alt til konserveringsavdelingen som har funnet frem utallige gjenstander fra magasinene. en takk også til riksarkivet i oslo som foruten faglig hjelp også i en periode lot meg ha forskercelle på arkivet.

å fotografere sølvgjenstander er en utfordring. Kjell brustad har med stor faglig dyktighet gjort det mulig å gi boken et stort utvalg av illustrasjoner som alle viser gull-smedarbeidene på aller beste måte. det har vært et hyg-gelig samarbeid, og med hans ryddighet og fleksibilitet har det blitt mulig å improvisere og fotografere arbeider i kirker, museer og private hjem rundt i landet, foruten alle opptakene som er gjort i hans studio.

samlere og kjennere har gitt opplysninger og også oppmuntring. Gjennom dem har materialet blitt utvi-det, og dermed gitt grunnlag for sikrere konklusjoner om stempler og mestere. Colin Freebrey og niels erik salvesen vil jeg gjerne takke spesielt.

Per Terje norheim og Hans johan storesund har vært viktige for boken. med deres solide kunnskap om norsk gullsmedkunst har begge kunnet gi råd og innspill. i arbeidet med bergens-delen har vi hatt jevnlige møter og sammen gått gjennom problemer i kartleggingen av gullsmedhistorien. deres oppmuntring og støtte under-veis har vært avgjørende.

i perioder har arbeidet med boken krevet all tid, og spesielt min mann, jørgen, men også barn og hunder har vært tålmodige og latt meg prioritere denne oppgaven. det er jeg takknemlig for.

Til slutt en takk til sølvforeningen 2000 ved nunne Høegh, erik F. lorentzen og Christen sveaas som har gjort dette bokverket mulig, og som har gitt meg mulig-heten til å arbeide med denne spennende delen av vår kulturarv.

sigrid Wegge Tandberg, oslo juni 2013

et omfattende og komplisert bokprosjekt som dette har det vært til uvurderlig hjelp å få innspill og støtte fra mange hold. det vært en stor glede og

det har gitt trygghet å møte så mange som har vært po-sitive og interesserte i mitt arbeid.

museene rundt om i landet har vært imøtekommen-de og åpnet alle hvelv og montre slik at jeg har kunnet registrere stempler og gjenstander. sølvsøndagen i Trom-sø museum, arrangert for at publikum kunne komme med sine sølvgjenstander, må fremheves. også mange enkeltpersoner ved museene har gjort en ekstra innsats for å hjelpe. spesielt må Trond indahl ved Vestlandske Kunstindustrimuseum nevnes. Turen rundt moldefjor-den sammen med bjørn austigard fra romsdalsmuseet, vil ikke bli glemt. alle kirkene åpnet dørene for oss og viste frem kirkesølvet.

Kirkene har hele tiden vært hjelpsomme. Kanskje har oppmerksomhet rundt gjenstander man tidligere tok for gitt også økt interesse for menighetens historie. mange har kommet til museene for at alterkalker og oblatesker skulle bli fotografert til boken.

norsk Folkemuseums gullsmedarkiv har vært kjer-nen i dette bokverket. museet har vært behjelpelig på alle måter og latt meg arbeide fritt med materialet.

i

Forord

Armring av Jens Kahrs. Vk


6

Relikvieskrin fra St. Thomas kirke, Filefjell. Trolig laget av bergensmester på 1200-tallet. BM


7

gjennom et kredittsystem, og leverte korn fra Østersjø-landene i bytte mot fisk og pelsverk.

Hanseatene hadde sine egne håndverkere med seg, og blant dem også gullsmeder. Dette var fagfolk med høy kompetanse. Gullsmeder og håndverkere var underlagt et strengt system, der de enkelte handelshusene styrte deres arbeid og virke, og krevde full lydighet og tro-skap. Ansatte i handelshusene, men også gullsmeder og håndverkere, fikk ikke etablere seg i Bergen. De kom som ugifte til byen, hvor de så arbeidet en periode og la seg opp penger før de reiste tilbake til sin hjemby.

De tyske gullsmedene fortrengte etter hvert de få norske gullsmedene og etablerte seg også på deres tra-disjonelle område i byen. Fra slottsregnskapene går det frem at de fikk innpass på slottet. Der handlet de sølv, talg, voks og smør og fikk også oppdrag og leverte gull-

Gullsmedkunsten fra BerGen

Den eldre gullsmedkunsten fra Bergen har tradisjonelt stått i en særstilling i Norge. Det er flere bevarte gjenstander herfra, og det er også en større bredde i materialet enn andre steder i landet. I senmiddelalderen var Bergen landets, og også Nordens, største by. De hanseatiske gullsmedenes virke ga solid grunnlag

for håndverket og for gullsmedmiljøet. Utstrakt handel med utlandet gjorde sitt til at byen gjennom tidene ble sterkt påvirket av kulturelle impulser utenfra.

mkring 1070 ble byen anlagt som kongens admi-nistrative og kirkelige støttepunkt i vest. Den lå strategisk godt til der fisk, landets viktigste

handelsvare, ble byttet mot korn og salt når nordlands-farere og handelsfolk møttes. Kirken, med bispesete og klostre, var også et viktig grunnlag for bydannelsen i tidlig middelalder. Det var nettopp kirkens folk, sammen med de handlende, som så tidlig ga arbeid for lokale gullsmeder.

De første gullsmedene fra Bergen nevnes i retter bøter fra begynnelsen av 1300-tallet. Hallgrim Gullsmed og Ogmund Asbjørnssøn skulle være probermestere og kontrollere pris og lødighet for gullsmedvarer. Den nye byloven fra 1276 bestemte hvor gullsmedene skulle bo og virke, og vi vet at Hallgrims sønn Torstein bodde på Skidagard ved Gullsmedstredet, som dette området ble kalt. Noen arbeider fra så tidlige mestere er hittil ikke sik-kert identifisert, men de store drikkehornene, de såkalte kongehornene, som nå er i samlinger i København, kan være laget av en av disse mesterne.

Hanseatene, 1350 til 1550Selv om byen var godt etablert som et handelssentrum, opplevde den økonomisk tilbakegang på 1300-tallet. Oslo hadde da overtatt som landets hovedstad, handelen gikk tilbake og svartedauden tok livet av mange borgere i Bergen.

Hanseatene klarte å utnytte byens svekkede stilling. De var økonomisk sterke, godt organisert og de etablerte seg som en fremmed koloni i Bergen. Etter hvert tok de over hele utenlandshandelen. Hanseatene festet nord-landshandelen, byens viktigste eksistensgrunnlag, til seg

O

Alterkalk og disk av ukjent hanseatermester, andre halvdel av 1400-tallet. MARIAKIRKEN


8BERgEN

Kalken har også det hanseatiske kontors våpen med den kronede tørrfisk støpt og påloddet utsiden av foten. Mens bumerket, og trolig også kontorets våpen på innsi-den, viser til mesteren, er det støpte våpenet et tegn på at dette var hanseatenes egen kirke og at kalken var donert av det hanseatiske kontor og kanskje også var deres eien-dom. Mariakirken hadde ytterligere to kalker, den eldste av disse har også det hanseatiske kontors våpen støpt og påloddet fotens utside, men ingen stempler. To eksis-terende patener, eller disker, har det hanseatiske våpen stemplet i ytterkant på undersiden. Stemplene er relativt store og er ikke mesterstempler, men viser heller til eier eller donator.

Bortsett fra de to alterkalkene er det mest begre som er bevart fra de hanseatiske gullsmedene, og bare én skje er registrert med det hanseatiske merket. Det er naturlig å tro at de tyske gullsmedene også har laget andre middelal-derarbeider, som drikkehorn, boller, belter og personlige småarbeider – relikviegjemmer, søljer og ringer.

Begeret, som i ettertid kalles et hanseaterbeger, skulle bli så godt etablert i den norske gullsmedkunsten at det ble laget i en mer stilisert form langt inn på 1800-tal-let. Begeret er gotisk i sin utgangsform og kjent fra det nordeuropeiske området fra 1400-tallet. Formen er slank og avsmalnende mot en profilert, utspent fotrand. På be-gerets øvre del er det påloddet et støpt belte av ranker, kanskje med frukt eller blomster. Senere ble dette foren-klet til et bånd og med påsatte masker eller klør for på-hengte ringer. Begerets nedre del var avdelt fra den øvre delen ved et tvunnet bånd. Noen av de eldste begrene var også laget slik at nedre del kunne løsnes fra den øvre begerdelen. Tre støpte figurer bærer begeret. Her er det rom for variasjoner. Føttene kan være figurer, som løver eller sittende englefigurer, men også kuler eller bjeller er registrert.

De hanseatiske gullsmedene har blitt en del av vår gullsmedhistorie. De tilførte stilimpulser fra Europa og var del av grunnlaget for en lokal gullsmedkunst. Etter en så lang periode med tette kulturelle bånd til det tyske området, finnes det også flere arbeider som er stemplet med tyske bymerker her i landet. Dette er arbeider som trolig ble importert og ikke laget i Bergen, men det kan også være laget av tyske gullsmeder med norsk tilknyt-ning. De kan ha arbeidet i landet utenfor det hanseatiske forbund eller i den korte perioden før lauget ble oppret-tet. Mest interessant er nok alterkalkene som ble laget for kirker langt inne i norske fjorder eller på avsidesliggende steder i nord, slik som kalken i Flåm kirke og gamle Gim-mestad kirke. Alterkalken til Røst kirke har en inskrip-sjon som viser at den har blitt gitt i takknemlighet fra hanseatiske handelsforbindelser.

smedarbeider. De tyske håndverkerne ble altså aksep-tert. Et tegn på dette var da biskopen i Bergen i 1497 ga håndverkerne et landområde ved Nonneseter, hvor de kunne holde sin tradisjonelle skytekonkurranse etter en tre-papegøye som var bundet fast til en stang.

Hvor mange gullsmeder det har vært til enhver tid er usikkert, men når man kommer frem til 1550-tallet var det fire gullsmedboder, hver med to gullsmeder og en dreng. Gjennom de omkring 200 årene hanseatiske gullsmeder arbeidet i Bergen sier det seg selv at det har vært mange gullsmednavn, men i dag er ikke mange kjent. Enkelte er nevnt i regnskaper og offentlige dokumenter i Bergen. Andre kjennes fra brev sendt fra Bergen til Lübeck der handelshusene klager over håndverkere, eller omvendt der håndverkere klager over sine strenge overordnede.

De hanseatiske gullsmedene i Bergen stemplet sine arbeider med sitt eget merke, den kronede tørrfisk. Det er usikkert hvor langt tilbake dette stempelet går. Ma-riakirkens eldste alterkalk har mesterstempel med form som et bumerke. Stempelet er slått to ganger under kal-kens fot, og der er også det hanseatiske kontors våpen og et skip inngravert. Mesteren er ukjent. Kalken er av Thor Kielland datert til 1400-tallets andre halvdel, og det er mulig at stempling med tørrfiskstempelet først ble tatt i bruk omkring 1500.

Hanseaterbeger av ukjent hanseatermester I. H. 15.5 cm. PE


gullsMEdKuNstEN fRA BERgEN9

avtalen ble undertegnet av tre hanseatiske gullsmeder, Carsten Smedicken, Hans Nyegevint og Otte Eckhoff, men nevner også gullsmeder fra Stranden, altså de nor-ske. Her forsøker myndighetene også å få kontroll over gullsmedhåndverket i Bergen. Så endelig, i 1558, får de tyske håndverkerne i byen valget mellom å ta borgerskap og underlegge seg norske lover eller å forlate byen. Av gullsmedene valgte noen å reise, men de fleste ble bo-ende. To gullsmeder, Johan Lampe og Johan Froijar, tok borgerskap som gullsmeder i byen samme år. Allerede noen få år senere, i 1568, dannes byens gullsmedlaug.

Av de elleve som er med på å danne det nye lauget har flere arbeidet som gullsmeder i byen før dette. Navnene viser at det er en sammensatt gruppe, men de tyske er i flertall. Det var også enkelte norske eller danske, slik som Knut Tostensen og Hans Simensen. Kanskje var det også flere frie mestere i byen før det ble ryddet i egne rekker. Elleve gullsmeder er uansett mange i en norsk by i sen middelalder, det sier noe om kundegrunnlaget og byens posisjon. Fra nå av blir det lettere å følge gullsmedene, de fører protokoll og borgerboken gir opplysninger om hvor de kommer fra. De hanseatiske gullsmedene hadde levd et påtvunget ungkarsliv, og etter hvert som også de tyske gullsmedene, og også andre håndverkere, kunne etablere seg i byen med familier, blir et håndverkermiljø

Det var også norske gullsmeder i Bergen i perioden da de tyske håndverkerne dominerte, men vi kjenner bare noen få navn. De var fortrengt fra sine tidligere bo-der i Øvregaten og holdt til på Strandsiden på motsatt side av Vågen. Arnfinn Brattsøn var rådmann i Bergen omkring 1379, den første gullsmed som var rådmann i en norsk by. Hans sønn Pål Arnfinnsønn var også gullsmed.

1500-tallet og renessansenPå 1500-tallet skjer det store omveltninger. Reforma-sjonen forandrer kirkens posisjon i byen og boktryk-kerkunsten endrer liv og kultur. I Bergen tar handelen seg opp, byen vokser, og et borgerskap trer frem. Nye innflyttere, blant dem også mange håndverkere fra Dan-mark, Skottland og fra nye deler av Tyskland, søker seg til byen – som nå bød på muligheter. Myndighetene tyr til stadig sterkere inngrep for å svekke hanseatene og å styrke bergensborgernes rettigheter. Hanseatene fikk ikke lenger automatisk fornyet alle sine privilegier og handelsrettigheter. Det var stadige konflikter mellom myndighetene og de hanseatiske håndverkerne, som nå ble pålagt å betale skatt i Norge. 28. april 1537 ble det slått fast i avtale at alle gullsmeder i Bergen skulle levere godt sølv inneholdende 14 lod 1 quintin. Denne

Lokkskål med støpte grep og renessansens båndornamentikk. Lokket fungerer som separat skål på kuleføtter. Laget av Jørgen Bleckman, trolig d.y. H. 14 cm. VK


10BERgEN

get var oppdatert internasjonalt. I disse tidlige årene da det bergenske gullsmedlauget var nytt, var det naturlig at påvirkningen fra Nord-Tyskland fremdeles var den viktigste. Dette viser seg spesielt i gjenstandene som ble produsert, eksempelvis er drikkekannene av samme type som vi finner der.

De eldste kannene er slanke, relativt små og lette. De står på et høyt, drevet fotstykke, gjerne med utdrevne bu-kler. En tvunnet snor markerer overgang mellom korpus og beholder. Hanken er også slank og svunget. Lokket er som foten oppdrevet, gjerne i flere nivåer, og dekor fra foten blir også ofte gjentatt i lokket. Disse tidlige kan-nene kan ha løse vedheng på hanken, og lokket er gjerne kronet med en profilert knapp. Samlet gir de tidlige kan-nene et stramt, regulert inntrykk. Dette ses også i den graverte dekoren som dekker øvre deler av korpus, som på de tidlige kannene kan bestå av stive bånd og ranker, symmetrisk oppbygget.

Renessansens beger er en videreføring av hanseater-begeret, som nå var godt etablert og populært. En annen type, rømberbegeret, utgjør en mindre gruppe og bare et lite antall er registrert. Disse begrene hadde sin opprin-nelse i romerske drikkeglass, og har klokkeformet kopp og rett stett.

igjen etablert i Bergen. Flere av de eldste ser sine sønner gjennom læretid og disse fører håndverket videre. Av de eldste ble to av Johan Lampes sønner gullsmeder, Win-deler i Bergen og Albret i Trondheim. Johan Froijars to sønner ble gullsmeder etter ham, og også Henrick Hoi-jers sønn Kort ble gullsmed.

Samtidig med det store skiftet som skjer for byens gullsmeder, skjer det også et skifte i gullsmedkunsten. Etter oppdagelsen av Amerika blir tilgangen til edle me-taller lettere og borgerskapet, sammen med en gryende embetsmannselite, overtar kirkens rolle som oppdrags-givere og ønsker varige praktgjenstander. Stilmessig skjer det også et skifte – fra gotikk til renessanse, og renessansens idealer vil nå også prege gullsmedarbei-dene. Fra tidlig renessanse er langt flere arbeider bevart fra Bergen enn fra andre steder i landet. Utvalget av gjenstander blir nå bredere, og drikkekanner, belter og skåler – foruten flere typer beger og skjeer – lages i det nye formspråket.

Det bergenske gullsmedmiljøet var langt fra isolert eller provinsielt. Byen som handelssentrum ga frem-mede impulser gjennom en tilstrømning av varer og besøk av mennesker utenfra. Gullsmedsvennenes vandreår sikret også, som i andre byer i landet, at fa-

Drikkekanne av Hans Threkill. H. 21 cm. VK Kuleskje av Giertt Frølich. L. 14.5 cm. PE


gullsMEdKuNstEN fRA BERgEN11

HøyrenessansenStilutviklingen mot høyrenessanse gir en oppmykning av det dekorative uttrykket i gullsmedkunsten. Nå blir dekoren friere, selv om skjemaet er det samme, og det gode håndverket vises i utsøkt gravert dekor. Disse end-ringene ses først og fremst på drikkekannene. Fremde-les sitter noe av den tidlige tyske ryddighet igjen, men gullsmedene tillater seg nå å blande inn elementer av frukt, blomster og figurer, og ranker og bånd er mykere. Kannens korpus er nå bredere og større og også tyngre. Lokket blir enklere og mer avflatet og får et åpent parti til inngraverte eiernavn eller alliansevåpen. Hanken blir tettere, og alle løse elementer forsvinner. Fotvulsten blir glatt og et støpt belte markerer nå ofte overgang mellom kanne og fot. Kannene får nå et tyngre uttrykk og har også en langt høyere vekt. En sammenlikning mellom drikkekannen til Hans Threkill fra omkring 1580 og An-ders Nielsens kanne fra omkring 1640 viser dette tydelig.

Hanseaterbegrene blir også etter hvert noe forenklet, bånd erstatter de støpte rankene og båndet ved mun-ningsranden blir borte. Med høyrenessansen opptrer også flere gjenstandstyper. Bortsett fra hanseaterbegrene blir arbeidene, slik som drikkekannene, tyngre og krever mer sølv. Tilgangen på sølv var nå bedre enn tidligere og i Bergen var det flere som hadde mulighet til å betale for tunge sølvbelter med panserkjeder og støpte plater, øre-skåler og terriner og ikke minst de nye drikkekannene.

Det var nå mange mestere i arbeid i byen. Noen har bare etterlatt seg enkeltarbeider, men det er også kjente mestere som har laget et stort antall arbeider, slik som Giertt Frølich, som ble mester i 1608 og Johan Schluter, som ble mester i 1615. Noe senere kommer andre store gullsmeder, som Jørgen Bleckman d.y. og Anders Niel-sen, som begge ble mestere i 1620, samt Wale Mestema-ker, som ble mester i 1631.

Mest kjent er Lucas Anderssen Steen. Han viste sitt mesterstykke i 1619 og er nevnt i skriftlige kilder siste gang i 1675. Hans virketid spenner dermed over høy-renessanse og begynnende barokk. Han hadde et stort verksted og vi kan forestille oss et yrende liv av svenner og drenger i arbeid. Det ble laget et stort antall skjeer og, foruten kuleskjeene, også etter hvert alle de kjente typene, med en dominans av voluttskjeer og drueskjeer. I verkstedet ble det også laget drikkekanner, og hele 14 kanner er kjent med mesterens stempel. Videre også beg-re, rømere, kåser og sølvbelter, men også brudekroner. Lucas Steen er mesteren for den største drikkekannen fra renessansen som er kjent i Norge, kannen rommer over tre liter.

Første halvdel av 1600-tallet var en periode med ekspansjon og økonomisk vekst i Bergen. Man handlet

En større forandring skjedde for skjeene. Dette var sølvarbeid som flere hadde anledning til å skaffe seg, og det er naturlig at det er her utviklingen skjer. Mens de gotiske skjeene hadde et kort skaft og rundt skjeblad, er renessanseskjeene mer elegante i sin form, skaftet er lengre og bladet dråpeformet. I denne tidlige perioden er det kuleskjeene som dominerer i Bergen, enten med helt vridd skaft eller også et flatt parti ved skaftroten før det vridde partiet. Kulene var ofte glatte, men kunne varieres med forskjellig utsmykning. Kuleskjeene fra Bergen kan ha et inngravert IHS i skjebladet, som skil-ler dem ut. Det ble også laget en del skjeer der skaftets avslutning var formet som kjerubhoder, kalt kjerub-skjeer. Kroneskjeen, som tidligere hadde vært den do-minerende, ble beholdt, men fikk nå en mer tidstypisk langstrakt form.

Det er bevart arbeider som kan være laget i laugets aller første tid, men det har ennå ikke vært mulig å knytte alle stemplene til de kjente gullsmednavnene. En del av stemplene er bumerker som det er vanskelig å identifi-sere. Det er enklere der stempelet viser en bokstav, og det er fristende å gi Henrick Høyer ett av tre stempler med en enkel H. Reiner Reinertsens stempel er sannsynligvis R, og Jacob Meyboms stempel er trolig en M gjennombrutt av I. Avgjørende blir det likevel å studere gjenstanden for å bestemme når den er laget, og eventuelt lokale særtrekk som knytter den til Bergen. Identifikasjon av mester vil alltid være usikker så lenge det ikke er skriftlige kilder, som for eksempel kirkeregnskaper, som kan knytte mes-ter og stempel sammen.

Etter at et nytt håndverksmiljø har funnet sin form, opptrer gullsmeder som har etterlatt seg flere arbeider og tydelig har vært godt etablert. En av de første av disse er Hans Threkill, som tok borgerskap i 1578. Med hans stempel kjennes en drikkekanne og flere begre, foruten mange skjeer. To av hans hanseaterbegre har lokk, disse er de eneste av denne typen som er registrert fra Ber-gen. På mange av Threkills arbeider finner vi Bergens bymerke, og dette er blant de tidligst registrerte.

Både Harmen Boris og Rørich Gilligsen, som eta-blerte seg noe etter Threkill, blir av samtidige omtalt som velstående. De hadde verksted der etter hvert flere drenger og svenner ble utlært. Med Rørich Gillligsens stempel er det også bevart gjenstander som skiller seg ut. Han har laget et praktfat med utdrevne bukler, trolig ment å henge på en vegg og reflektere lys, og også sølv-beslag til treboller. Dette viser at mesterne av og til fikk utfolde seg med å lage andre gjenstander enn begre og skjeer. Kort Høyer og Michael Plumeion var også mes-tere før 1600 med stor produksjon av begre og skjeer og enkelte kanner.


48BERgEN

Det er mest sannsynlig at Jan Corneliszen ble utlært i farens verksted.

Kilder: BGl i; Borgerbok, K-HoK s. 60; Bøgh: Meddelelser s. 60; Grieg: Bergenske gullsmeder, s. 16. ArBeider:PE: 2 drikkekanner m/bymerke.

210 211

ulrich KniPPer, tok borgerskap som gullsmed i 1607, og i 1614 gir lauget støtte til hans begravelse.

Kilder: Borgerbok; BGl i; Grieg: Bergenske gullsmeder s. 16; Bøgh: Meddelelser s. 10; K-HoK s. 60.ArBeider: ingen kjent.

giertt frølich, læretid hos Rørich Gilligsen fra 1588 til 1597. Han skrev inn sin første læredreng i 1608, og tok borgerskap i 1610. Nevnes i laugsprotokollen siste gang i 1617 da han skriver inn sin siste læredreng.

Kilder: BGl i; K-HoK s. 61; Bøgh: Meddelelser s. 10; Borgerbok. ArBeider:MUSEER: Skje dat. 1617, NF; hanseaterbeger; kroneskje, kuleskje m/vridd skaft, do. m/delvis vridd skaft, 4 do. m/bymerke alle SB; kjerubskje, NK; kuleskje, V&A Mus., london.PE: drikkekanne m/bymerke; 2 hanseaterbeger, 3 kuleskjeer m/vridd skaft; 2 kuleskjeer m/delvis vridd skaft, do. dat. 1614, 10 do. m/bymerke; 3 kjerubskjeer m/bymerke.

212 213 214 215

Jens Michelsen, innskriver læredreng i laugsproto-kollen i 1610. Nevnt siste gang samme sted i 1620.

Kilder: BGl i; K-HoK s. 61.ArBeider:MUSEER: Kuleskje m/vridd skaft, gravert P i sirkel i skjebladet, SB.Skjetype er lagt til grunn for attribusjon. Stempelet kan forveksles med Hindrich Meyers stempel.

216 217

JesPer JesPersen PePPelBoM/PoPPelBoM, innskrevet som læredreng hos Kort Høyer i 1596 for 7 års læretid. Han tok borgerskap som gullsmed i 1612, og betaler for sitt mesterstykke samme år. Han skriver

også inngravert en separat H, som kan bety at Henrich-sen har arbeidet på kalken. Kalken har også stempler fra senere gullsmeder. Se Ålesund.

Kilder: BGl i; Guddal s. 40–43; BJ dale; K-HoK s. 60–61; Bøgh: Meddelelser s. 10; No. Herredags dombøker i, 4.r. tillegg; diplomsamlingen, net.utg.; Borgerbok; Bøgh: Haandverkere s. 79.ArBeider:MUSEER: Kuleskje m/delvis vridd skaft m/bymerke, SB.PE: 2 skråskjeer.

209

Jan/Johan corneliszen, læretid hos Cornelius Henrichsen som trolig var hans far, ble utskrevet til svenn i 1596. Han tok borgerskap som gullsmed i 1607. Han har ikke innskrevet læredrenger. Mottok støtte fra laugets fattigbøsse i 1632, i 1635 fikk enken støtte til hans begravelse.

En annen dreng med samme navn ble innskrevet hos Rørich Gilligsen i 1598, utskrevet som svenn i 1603.

Kjerubskje av Giertt Frølich. L. 16,7 cm. PE


gullsMEdBIOgRAfIER49

MUSEER: drikkekanne m/bymerke, voluttskje, kjerubskje, belte m/bymerke, alle BM; 4 skråskjeer, 2 drueskjeer, 2 kuleskjeer vridd skaft, kuleskje delvis vridd skaft, 2 do. m/bymerke, alle SB/VK.PE: 2 drikkekanner, do. m/bymerke; beger; 4 kuleskjeer, do. m/bymerke; 3 voluttskjeer; 2 skjeer m/skrått avsl. skaft, do. m/bymerke; 2 kjerubskjeer, 2 do. m/bymerke; 2 drueskjeer.

220 221 222

Jurgen lauriDtzen/laursen, f. i Assens, Danmark. Viste mesterstykke i 1615 og skrev inn første læredreng samme år. Han tok borgerskap i 1616. Ikke nevnt i laugsprotokollen etter 1616.

Kilder: BGl i; Borgerbok; Bøgh: Meddelelser s. 10; K-HoK s. 62. ArBeider: ingen kjent.

henrich tønnissen griis, f. i Bergen, og hadde sin læretid hos Michael Plumeion i 5 år fra fastelavens tid 1607. Han viste sitt mesterstykke i 1619, og tok borgerskap samme år. Han er nevnt to ganger i laugs-protokollen for å ha unnlatt å stemple arbeider som

inn læredrenger som mester allerede i 1611 og igjen i 1612, og nevnes videre i laugsprotokollen i 1613. I brev av 24. juli 1617 fra 11 gullsmeder i Bergen til slottsher-ren og øvrigheten i byen blir Peppelbom sammen med Tønnes Henrichsen anklaget for å ha drevet sitt håndverk blant bøndene, og også for mulig å arbeide i underlødig sølv. De svarte at de store gullsmedene i byen tok arbeidet fra andre gullsmeder og at de derfor måtte reise ut for å tjene til føden. Poppelbom oppholdt seg i 1617 hos soknepresten i Borgund og mulig også i 1618. Han er ikke funnet nevnt etter dette. Se Ålesund.

Kilder: BGl i; Guddal s. 40–43; BJ dale; K-HoK s. 22, 61; Bøgh: Meddelelser s. 10; No. Herredags dombøker i, 4 r. tillegg; diplomsamlingen, net. utg.; Borgerbok. ArBeider: ingen kjent.

Morten Danielsen, f. på Færøyene. Han viste sitt mesterstykke 5. august 1614 i Bergen og tok borgerskap samme år. Han skrev inn en læredreng i 1615 for 5 ½ år, men er ikke nevnt blant gullsmedene i 1620 og heller ikke i protokollen de påfølgende år.

Kilder: Borgerbok Bergen; BGl i; Bøgh: Meddelelser s. 10; K-HoK s. 61.ArBeider:PE: Kuleskje m/delvis vridd skaft; muslingskje.

218 219

Johan schluter/slytter, f. i Minden, Nordrhein-Westfalen, sønn av Harmen Boris´ søster Hille. Han kom trolig til Bergen som svenn, tok borgerskap som gullsmed i byen i 1615. Skrev inn læredrenger fra det påfølgende år, og var oldermann mellom 1623 og 1628. Han dør omkring 1629, nevnes som avdød når hustruen dette året søker om å fortsette drift av almen badstue i byen. Enken har også fortsatt verk-stedet i noen år. I 1633 hun skriver ut to læredrenger, og dette blir anmerket av oldermennene Anders Nielsen og Wale Mestemaker. Hun avslutter da trolig virksomheten.

Kilder: BGl i; Bøgh: Meddelelser s. 10, 43; K-HoK s. 61–62, Borgerbok; No. Herredags domb. 2r. Vi s. 97–99; No. riksreg. Vi s. 153; A. M. Wiesener: Forhold og personer i Bergen i tiden 1600–99, Bergen Historiske Forening: Skrifter nr. 43 s. 101, 127, 192, 205; Utst. kat. 1937; Bøje bd. 1 s. 90.ArBeider:KIRKER: Alterkalk dat. 1621 m/bymerke, Breim k. Nordfjord

Drikkekanne av Lucas Steen. H. 15,8 cm. OK


50BERgEN

arbeid som er registret er en drueskje fra 1666. Lucas gullsmed er funnet registrert i skattemanntall siste gang for 1675.

Kilder: BGl i; Borgerbok; Bøgh: Meddelelser s. 10; K-HoK s. 63–70; lensregnskaper Bergen; byregnskap Bergen; Sølvskatten s. 75–78.ArBeider:MUSEER: drikkekanne m/bymerke, kroneskje, drueskje, brudekrone, belte, alle NF; 2 drikkekanner m/bymerke, OK; drikkekanne m/bymerke, 2 kuleskjeer, drueskje dat. 1645, muslingskje, kjerubskje, belte m/bymerke, alle BM; drikkekanne, do. dat. 1637 m/bymerke, do. dat. 1652/1659 m/bymerke, beger, hanseaterbeger, 3 kroneskjeer, kuleskje, 2 do. m/bymerke, 5 kuleskjeer vridd skaft, 3 do. m/bymerke, 5 kuleskjeer delvis vridd skaft, do. m/bymerke, kuleskje rett skaft, 6 drueskjeer, do. dat. 1666, do. dat. 1696, do. m/bymerke, 2 muslingsskjeer, 7 voluttskjeer, 2 m/bymerke, skje voluttlikn. skaft, 3 skråskjeer, do. dat. 1656, skje svakt skrått avsl. skaft, kjerubskje, kartusjskje, alle SB/VK; skråskje, Stav.Mus.; 2 drikkekanner, kuleskje m/bymerke, alle NK; hanseaterbeger, røhsska Mus. Gøteborg.PE: 2 drikkekanner, 2 do. m/bymerke, do. dat. 1661 m/bymerke; 2 hanseaterbegre, 3 do. m/bymerke; rømer; kåse; skål på 3 føtter m/støpte grep; sølvlokk til stentøykrus; 3 kroneskjeer; 2 kuleskjeer m/vridd skaft, do. m/bymerke; 15 kuleskjeer m/delvis vridd skaft, do. dat. 1625, do. m/rasleringer på kule og skaft m/bymerke; kjerubskje, do. dat. 1635; 2 muslingskjeer; 4 skråskjeer, do. m/bymerke; 13 drueskjeer, do. dat. 1644; 10 voluttskjeer, do. dat. 1641, do. dat. 1648; brudekrone, belte m/panserkjede.

heller ikke hadde lovpålagt lødighet. Flere læredrenger er registrert, den siste er hans sønn Jahn Hindrichsen Griis som blir innskrevet for 3 års læretid i 1641.

Kilder: BGl i; Borgerbok; Bøgh: Meddelelser s. 10; K-HoK s. 62–63.ArBeider:MUSEER: drikkekanne dat. 1623, skråskje m/bymerke, SB.PE: Skje, rett avsluttet skaft m/bymerke.

223 224 225 226

lucas anDerssen steen, f. i Bergen, ble innskrevet for 4 ½ års læretid hos Giertt Frølich i 1608. Han viste mesterstykket 28. november 1619 og tok borgerskap året etter. Aktivt verksted med mange læredrenger og stor produksjon. Oldermann i flere perioder mellom 1623 og 1656 og nevnes ofte i laugsprotokollen. Økonomien var god, og hans hus og grunn ble vurdert til en meget høy sum, 700 Rd, i 1657. Han er nevnt i laugsprotokollen siste gang i 1658, og det senest daterte

Brudekrone av Lucas Steen. Detter er den eldste brudekronen kjent fra Bergen. Nf



PE: Øreskål dat. 1636; øreskål/kåse, do. m/bymerke; 3 kuleskjeer, do. dat. hhv. 1628, 1631, 1637, do. m/bymerke; 4 skjeer m/skrått avsl. skaft, do. m/bymerke; voluttskje; drueskje, do. dat. 1641; kjerubskje dat. 1652.

239 240 241

hinrich høyer D.y., viste sitt mesterstykke i 1621 og ble tatt inn i lauget. Han har ikke registrert læredrenger. Nevnes i laugsprotokollen siste gang i 1633.

Kilder: BGl i; Bøgh: Meddelelser s. 11; K-HoK s 74; byregnsk. Bergen.ArBeider: ingen kjent.

(hans) thoMas hiDtzer/hitzler, f. i Nürnberg. Viste sitt mesterstykke i Bergen i 1622 og tok borger-skap i 1624. Han skrev inn læredreng i 1624, og nevnes siste gang i laugsprotokollen i 1629.

Kilder: BGl i; Borgerbok Bergen; Bøgh: Meddelelser s. 11; K-HoK s. 74.ArBeider:PE: drikkekanne, 2 kjerubskjeer.

242 243

Jørgen BlecKMan D.y., sønn av gullsmed Jørgen Bleckman og hadde trolig sin læretid hos ham. Han viste sitt mesterstykke 12. april 1622. Tok han borger-skap i 1624, og da skrev han også inn den første av mange læredrenger. Han var oldermann fra 1632 til 1642. Hans navn nevnes jevnlig i lensregnskapene når han betaler grunnleie. For 1645 er han oppført i skattemanntall med hustru, tjenestepike og en dreng og betaler også eiendomsskatt for eiendom han leier ut. Hans siste læredreng utskrives til svenn i 1669, i 1683 begraves Jørgen Gullsmed til Korskirken, og det ringes i alle klokker.

Kilder: BGl i; Borgerbok; Bøgh: Meddelelser s. 11, 44; K-HoK s. 72–75; lensregnskap Bergen; Norheim: drikkekanner s. 31; kirkebok Korsk.ArBeider:ett stempel er knyttet til både Jørgen Bleckman d.e. (virksom fra 1594) og hans sønn. det kan synes som om Jørgen Bleckman d.e. brukte den rundere variant av dette stempelet.Arbeider som er etter datering er laget av Jørgen Bleckman d.y.:3 drikkekanner dat. hhv. 1651, 1658, 1662, kuleskje m/delvis vridd skaft dat. 1689.

227 228 229 230 231 232

233 234

Stempel 234: Tidlig stempel. registrert også sammen med stempel 229.

anDers nielsen, viste sitt mesterstykke 2. april 1620 og ble innskrevet i lauget. Han skriver inn læredrenger fra samme år. Antatt identisk med den Anders Nielsen fra Ålborg som tok borgerskap i byen i 1625. Han var oldermann i lauget i perioden fra 1637 til 1649. Mo-derat økonomi. Nevnes i laugsprotokollen siste gang i 1650. Han mottar erstatning etter at han mistet sitt hus under bybrannen i 1660. Hans sønn Niels Andersen sto i lære hos ham fra 1638 til 1643.

Kilder: BGl i; Borgerbok; Bøgh: Meddelelser s. 11, 44; K-HoK s. 70; lensregnskaper Bergen. ArBeider:MUSEER: drikkekanne m/bymerke, voluttskje, begge OK; kuleskje m/polygon kule, kuleskje delv. vridd skaft, kuleskje vridd skaft, 2 voluttskjeer, alle SB/VK; skråskje, NK.PE: 4 kuleskjeer m/vridd skaft, 6 kuleskjeer m/delvis vridd skaft; muslingskje m/bymerke; voluttskje m/bymerke; do. dat. 1628; kjerubskje; drueskje; skråskje.

235 236 237 238

Joen/Jonas anDersen, f. i Trondhjem. Han viste mesterstykke og ble innskrevet i lauget i Bergen 18. juni 1620, tok borgerskap måneden etter. Han hadde flere læredrenger og var oldermann i lauget fra 1628 til 1636. I skattemanntall for 1630 er han registrert med 1 dreng, og for 1645 registrert med tjenestepike og med husvær i stenkjeller. I 1657 er han oppført med moderat formue i skattetakseringen. Han nevnes siste gang i laugsprotokollen i 1661. Den store bybrannen i Bergen i 1640 skal ha startet i Jonas Gullsmeds hus.

Kilder: BGl i; Borgerbok; Bøgh: Meddelelser s. 11, 44; Bøgh: Bergenske gullsmeder s. 42; Hofnagels opptegnelser, N.Mag. ii s. 204; K-HoK s. 70–72; lensregnskaper Bergen; Utst.kat. 1968ArBeider:MUSEER: drikkekanne m/bymerke, voluttskje m/bymerke, OK; drikkekanne m/bymerke, do. dat. 1633, 3 kuleskjeer, do. m/bymerke, drueskje, 4 skråskjeer, alle SB/VK; kjerubskje m/bymerke, voluttskje, dat. 1653, BM; belte m/panserkjede, V&A Mus., london.


52BERgEN

christoPher rasMussen thilleManD, f. i Køben-havn. Han viste mesterstykke i Bergen 19. desember 1630 og tok borgerskap i januar 1635. Nevnes i laugs-protokollen siste gang i 1637.

Kilder: BGl i; Borgerbok; K-HoK s. 74; Bøgh: Meddelelser s. 11; Norheim: drikkekanner s. 54.ArBeider:PE: drikkekanne m/bymerke; hanseaterbeger; drueskje, muslingskje.

251 252

wale/wahle MesteMaKer/MestMacher, f. i Bremen. Han viste mesterstykke 1. mai 1631, men måtte betale bot til lauget for å ha fått hjelp av en svenn til arbeidet. Han tok borgerskap det påfølgende år. Skriver inn læredrenger fra 1634 og var oldermann i flere pe-rioder mellom 1642 og 1668. Han nevnes i skattelistene med moderat god økonomi og som eier av eget hus. De seneste registrerte arbeider er datert 1669.

Kilder: BGl i; Borgerbok; Bøgh: Meddelelser s. 11; K-HoK s. 76; lensregnskap Bergen; Utst. kat. 1968.

ArBeider Jørgen Bleckman d.e. og d.y:MUSEER: drikkekanne dat. 1697 (sek.), OK; drikkekanne, kuleskje m/delvis vridd skaft dat. 1602; skråskje, alle BM; drikkekanne, lokkskål m to flate grep, 3 kuleføtter på lokket m/bymerke, NK dep. VK; drikkekanne dat. 1658 m/bymerke, belte m/panserkjede, kuleskje m/delvis vridd skaft, voluttskje m/bymerke, skråskje, alle SB/VK.PE: drikkekanne, do. m/bymerke; 2 do. dat. hhv. 1651, 1662; øreskål m/2 flate ører; 4 kuleskjeer m/vridd skaft, do. dat. 1689; 3 kuleskjeer m/delvis vridd skaft, do. dat. 1689; 2 kjerubskjeer m/bymerke; 2 voluttskjeer; skråskje m/bymerke; muslingskje; 2 drueskjeer.

244 245 246 247 248 249

250

Joris lou, f. i Bergen. Tok borgerskap som gullsmed i 1625. Hadde i 1622 kontakt med lauget angående mesterprøve, men ikke nevnt i laugsprotokollen etter dette.

Kilder: BGl i; Borgerbok; K-HoK s. 77.ArBeider: ingen kjent.

Rømer av Wale Mestemaker. H. 8,4 cm. VK Drikkekanne av Hinrich Meyer. H. 23,5 cm. sB



PeDer Jørgensen, f. i Bogense, Danmark. Han er trolig den med dette navn som ble innskrevet som læredreng hos Jonas Andersen ved Mikkelsmesse i 1622 og skulle stå i lære i 5 år. Mesterstykket ble fremvist og godkjent i 13. desember 1637, og han tok borgerskap det påfølgende år. Det holdes skifte etter ham i mars 1641. Enken, Kirsten Nielsdatter Smed, giftet seg med gullsmed Jan Reimers. Reimers hadde vist mester-stykke samme år, og overtok verkstedet. Sønnen Jørgen Pedersen ble senere gullsmed, utlært hos sin stefar.

Kilder: BGl i; Borgerbok, Bøgh: Meddelelser s. 11, K-HoK s. 77, 110; Wiesener: reimers s. 15, 49.ArBeider: ingen kjent.

PeDer sørensen, får 31. januar 1640 laugets tillatelse til å gjøre sitt mesterstykke. Han er ikke nevnt etter dette, men han er oppført i laugsprotokollens innholds-fortegnelse over mestere.

Kilder: BGl iArBeider: ingen kjent.

gaBriel BerenDtzøn, f. i Sternberg ved Rostock, Tyskland. Han viste sitt mesterstykke 9. februar 1640, og tok borgerskap i mars 1642. I 1645 bodde han til leie ved Korskirken. Flere drenger i lære i verkstedet, den siste ble utskrevet i 1658. Han fikk etter hvert solid økonomi og var oldermann fra 1656 til 1662. Antagelig død omkring 1662. Enken Catharine la ned virksom-heten først i 1665, og svennen Claus Bylt skal ha drevet verkstedet i en tid etter mesterens død.

Kilder: Borgerbok; BGl i; Bøgh: Meddelelser s. 11, 12, 13; K-HoK s. 109; lensregnskap Bergen.

ArBeider:MUSEER: drueskje, do. dat. 1657, muslingskje, alle NF; kuleskje m/vridd skaft, FTG; 2 rømer m/bymerke, 5 drueskjeer, do. dat. 1668, do. dat. 1667 m/bymerke, do. dat. 1668 m/bymerke, 2 skråskjeer, 2 kuleskjeer m/vridd skaft, voluttskje, alle SB/VK; kuleskje m/vridd skaft, alle BM; kartusjskje m/bymerke, NK; kuleskje m/vridd skaft, NM, Stkh.; hanseaterbeger m/bymerke, Zorns Silversaml.; drueskje, Glasgow Art Galleries and Museum.PE: Miniatyr drikkekanne m/bymerke; drikkekanne, do. dat. 1647, do. dat. 1650 m/bymerke; 6 kuleskjeer, 2 do. m/vridd skaft, 5 do. m/vridd skaft m/bymerke; voluttskje, 3 do. m/bymerke; 10 drueskjeer, do. dat. 1668, 2 dat. 1669, 3 do. m / bymerke; 6 skråskjeer, do. m/bymerke.

253 254 255 256 257

hinrich Meyer, viste sitt mesterstykke 13. mars 1631, men måtte betale bot til lauget for å ha fått hjelp av en svenn til arbeidet. Ble innskrevet som borger i 1633, men uten opplysning om fødested. Han har ikke registrert læredrenger, og er nevnt i laugsprotokollen siste gang i 1638.

Kilder: BGl i; Bøgh: Meddelelser s. 11; Borgerbok; K-HoK s. 74–75; lensregnskap Bergen.ArBeider:MUSEER: drikkekanne, muslingskje, SB; drikkekanne m/bymerke, OK; drikkekanne, V&A Mus. london; kuleskje, Sheffield City Museum.PE: drikkekanne, do. dat. 1632 m/bymerke; rømer; voluttskje, do. m/bymerke; drueskje.

258 259 260

Johan hysing, f. i Bremen, kom til Bergen som svenn omkr. 1630 og tok borgerskap i 25. oktober 1632. Han kom i strid med lauget og ble idømt bot, men søkte om å få gjøre mesterstykke, dette ble vist for lauget 16. juni 1633. Han skrev inn sin eneste læredreng samme år, men nevnes jevnlig i laugsprotokollen. Svak økonomi. Død før 1648, året hustruen blir tilkjent et beløp fra laugets fattigkasse.

Kilder: BGl i; Borgerbok; Bøgh: Meddelelser s. 11; K-HoK s. 76; lensregnskap Bergen; Guddal s. 27. ArBeider:MUSEER: drikkekanne dat. 1639, miniatyr, VK.

261 Beger av Jan Reimers. H. 7,8 cm. PE


54BERgEN

Jan/Johan/Johannes h. reiMers, f. i Stralsund, Tyskland. Han viste sitt mesterstykke i februar 1641 og giftet seg samme år med enken etter gullsmed Peder Jørgensen og overtok dette verkstedet. Han tok borgerskap i byen i januar 1643. Nevnes jevnlig i laugsprotokollen og hadde flere læredrenger, blant dem sin stesønn og sine to sønner. Moderat til god økonomi. Kalles i regnskapene Johannes Gullsmed, signerer også IHR. Oldermann i lauget 1653–1662. 3. november 1670 ringes det i Mariakirken for avdøde Johan Gold schmied. Sønnene Peder og Johannes ble begge gullsmeder i Bergen.

Kilder: Borgerbok; BGl i; Bøgh: Meddelelser s. 45; K-HoK s. 110–115; A.M. Wiesener: reimers, s. 14–20; lensregnskap Bergen; kirkebok Mariak.ArBeider:KIRKER: Vinkanne m/bymerke, Mariak., Bergen; vinkanne Stavanger domk., nå tapt.; alterkalk dat. 1664, lysekloster kap.; do. dat. 1661, Strandebarm k., do. m/bymerke, Vereide k.; alterkalk, Osan k.MUSEER: Kuleskje, NF; drikkekanne dat. 1683 m/bymerke, beger, OK; laugspokal dat. 1661 m/bymerke, drikkekanne dat. 1654 m/bymerke, roseskje, alle BM; 2 drikkekanner, do. dat. 1648, 2 drikkekanner m/bymerke, do. dat. 1664, miniatyrkanne, hanseaterbeger dat. 1669, 2 drueskjeer, do. m/bymerke, do. dat. 1669 m/bymerke, skråskje, skje rett avkuttet skaft, do. dat. 1673 m/bymerke, alle SB/VK; drikkekanne dat. 1663, skje berg.barokk, NK.

ArBeider:MUSEER: Skje, m/to støpte fig. øv. på skaftet dat. 1650, NF.PE: Øreskål dat. 1641; 2 kuleskjeer m/vridd skaft, do. m/delvis vridd skaft; 3 drueskjeer, kjerubskje dat. 1651.

262 263

DaviD Dirichsen grot, f. i Bergen, eller mulig i Dragsund, Herøy, der faren Didrik Anderssen Grot drev handel. Hadde læretid hos Johan Schluter fra St. Hans 1626, og ble utskrevet av Schluters enke i 1633. Han viste mesterstykke før pinse i 1641, tok borgerskap i april 1642. Han bodde til leie med lav takst i 1645, og er nevnt i laugsprotokollen siste gang i 1652.

Kilder: Borgerbok; BGl i; BJ dale; Bøgh: Meddelelser s. 12; K-HoK s. 109; lensregnskap Bergen.ArBeider:PE: Skråskje m/bymerke; kuleskje.

264 265

Medaljong av Jan Reimers, datert 1653. Medaljongen er en gave fra gullsmeden til hans hustru Kirsten Smed og har hennes portrett på innsiden. Medaljongen har gått i arv til eldste sønn gjennom generasjonene, og er fremdeles i familiens eie.

Den har alle eiernes navn inngravert.



anthonJ gullsMeD, bodde til leie i byen i 1645 i et lavt taksert hus. Han er ikke funnet registrert ut over dette, han er ikke registrert med borgerskap som gullsmed og er heller ikke nevnt i laugsprotokollen.

Kilder: lensregnskap Bergen; K-HoK.ArBeider: ingen kjent.

christen christensen, f. i Bergen og viste sitt mes-terstykke 5. desember 1647. Han tok borgerskap i august 1648. Han er nevnt i laugsprotokollen siste gang i 1651.

Kilder: Borgerbok; BGl i; Bøgh: Meddelelser s. 12; K-HoK s. 115. ArBeider: ingen kjent.

wilM/williaM Jansen, læretid hos Jørgen Bleckman d.y. fra mai 1640 til 1644. Han var sønn av gullsmed Bleckmans søster. Viste sitt mesterstykke 2. juli 1648. Han hadde verv som prøvemester i lauget fra 1650, antagelig til 1656. I 1654 nevnes han i tvist om eiendomsrett til smuget ved hans hus, er også i 1657 oppført i skattemanntall med eget hus. Han er ikke funnet nevnt etter 1660, i 1686 bor enken fremdeles i deres hus i byen.

Kilder: BGl i; Bøgh: Meddelelser s. 12; K-HoK s. 115; lensregnskap Bergen; grunnbok Bergen 1686; No. Herredags dombøger 4r i, s. 95, 163.ArBeider:PE: drikkekanne dat. 1653 m/bymerke; drueskje, skråskje.

276 277

PE: 3 drikkekanner, 3 do. dat. hhv. 1658, 1669, 1689, 4 do. m/bymerke, 3 do. m/bymerke dat. hhv. 1653, 1664, 1670; lokkskål dat. 1656, m/støpte grep, granatepler som føtter på lokk og bolle; øreskål dat. 1655; 3 beger, do. hanseatertype; 5 drueskjeer, 3 do. m/bymerke; roseskje; muslingskje; skje berg.barokk; skje m/to støpte fig. øv. på skaftet, kartusjskje; eske m/lokk; skrin; portrettmedaljong dat. 1670.

266 267 268 269 270

271 272 273

arP DunKer, f. i Bremen og tok borgerskap som gullsmed i 1641. Han nevnes ikke blant gullsmedene og ikke funnet nevnt i laugsprotokollen, men arbeidet trolig som siselør og gravør. Skattelistene viser sterk økonomi, han omtales som avdød i 1656.

Kilder: Borgerbok; BGl i; K-HoK s. 77; lensregnskap Bergen.ArBeider: ingen kjent.

herMan wicKMan, f. i Halberstadt, Tyskland. Han viste sitt mesterstykke i Bergen 30. april 1643 og tok borgerskap som gullsmed 17. januar 1644. Bodde allerede i 1645 godt til leie med sin hustru, og i 1657 er han oppført som eier av eget hus. I 1658 skriver han ut sin siste læredreng, og han blir etter hvert dårligere økonomisk stillet. Må søke økonomisk støtte fra lauget til konens begravelse i 1688. Han er ikke funnet nevnt etter dette.

Kilder: Borgerbok; BGl i; Bøgh: Meddelelser s. 12; K-HoK s. 109, 110; lensregnskap Bergen; Kat. 1968.ArBeider:KIRKER: Alterkalk dat. 1655, Fjelberg k., Hordaland.MUSEER: Skreddersvennenes laugspokal, drikkekanne dat. 1650, kuleskje m/delvis vridd skaft, alle BM; eldre hanseaterbeger, sek. stpl., skråskje, kuleskje delvis vridd skaft, do. dat. 1654, alle SB/VK.PE: drikkekanne, do. dat. 1653; beger, dobbeltbeger dat. 1653, hanseaterbeger også m/eldre stempel; 2 øreskåler; lokkskål, lokket stemplet og datert 1649; 3 kuleskjeer m/vridd skaft; 2 kuleskjeer m/delvis vridd skaft, do. dat. 1652; 4 drueskjeer, do. dat. 1656; voluttskje; skråskje, do. dat. 1653.

274 275

Miniatyr drikkekanne av Oluff Jørgensen. H. 9,5 cm. BM


56BERgEN

mesterstykket 17. april 1653 og tok borgerskap i byen samme år. I 1657 er han oppført med egen gård og grunn samt annen formue, men led tap ved bybrannen i 1660 og mottok senere erstatning for dette. Begravet i Nykirken 14. september 1676.

Kilder: Borgerbok; BGl i; Bøgh: Meddelelser s. 12; K-HoK s. 115; byregnskap Bergen; kirkebok Nyk.ArBeider:MUSEER: drikkekanne m/bymerke, drueskje, begge SB.PE: drikkekanne m/bymerke dat. 1658, do. sek. dat. 1686; beger, drueskje, voluttskje, skråskje.

284 285 286

anDers lucassen steen, f. i Bergen, sønn av gullsmed Lucas Andersen Steen. Registrert læretid hos sin far fra 1647 til 1650. Han viste mesterstykke 4. juni 1655 og tok borgerskap som gullsmed i november 1657. Samme år nevnes han i skattelistene uten eget hus, men med noe formue. Han er ikke nevnt etter 1662. Han er heller ikke funnet registrert som avdød i byen, og kan ha flyttet ut av Bergen.

Kilder: Borgerbok; BGl i; Bøgh: Meddelelser s. 12; K-HoK s. 118; byregnskap Bergen.ArBeider:MUSEER: drueskje, BM; kuleskje, SB.PE: drikkekanne m/bymerke; drikkekanne, liten kantet; beger; kuleskje m/vridd skaft; 2 drueskjeer; 3 skjeer berg.barokk.

287 288 289 290 291 292

Johannes Danielsen hecKt, viste mesterstykke 3. august 1662, og samme år skrev han inn sin første læredreng. Nevnt i laugsprotokollen siste gang i 1666. Han er ikke funnet nevnt i andre skriftlige kilder.

Kilder: BGl i; Bøgh: Meddelelser s. 12; K-HoK s. 132.ArBeider:MUSEER: Skje m/bymerke, glatt skaft, rett avsluttet, SB.

293

anDers hansen, f. i Nykøbing på Falster, Danmark. Han skal ha stått læretid hos Anders Lucassen Steen, men brøt læreavtalen mot laugets regler og fortsatte

oluff Jørgensen, f. på gården Dragset i Innvik, Nordfjord. Hadde læreår hos Lucas Steen fra 1638 til 1644, og viste sitt mesterstykke 16. juni 1650. Han tok borgerskap i april 1651. Han var gift med Lucas Steens datter Emerentze. Økonomien var stabilt god og han hadde allerede i 1655 eget hus. Han hadde spesielt mange læredrenger og et aktivt verksted over en lang periode. Han var oldermann i lauget 1663–1666, og var probermester 1671–75. Død omkring 1700. Sønnene Michel Olsen og Jørgen Olsen, begge utlært i sin fars verksted, ble gullsmeder i Bergen.

Kilder: Borgerbok; BGl i; Jacob Aaland: «Nordfjord fraa gamle dagar til no», Sandane 1937, bind ii, 3, s. 43–45; Bøgh: Meddelelser s. 12, 45; K-HoK s. 115–118; pantebok Bergen; grunnbok Bergen 1686; lensregnskaper Bergen; grunnbok Bergen 1686.ArBeider:Stempel 1:KIRKER: Oblateske, soknebudskalk, Bergen domk.; kalk, «Søfarendes fattighus»; disk, dolstad k.; alterkalk og disk, Granvin k.; alterkalk og disk, Vats k.; alterkalk og disk, Utvik k.; alterkalk dat 1691, tidl. Guddal k. nå VK.MUSEER: Skje, NF; drikkekanne m/bymerke, skje berg.barokk, belte, alle BM; drikkekanne m/bymerke, do. dat. 1697, alterkalk, terrin stpl. også Jørgen Jæger, Trh., 2 beger, hanseatertype, rømer dat. 1637 mul. sek.stpl., 2 kuleskjeer delvis vridd skaft, skje m hjerteformet skaftavsl., skråskje, do. dat. 1652, 12 drueskjeer, 2 muslingskjeer, roseskje, alle SB/VK; drikkekanne, ÅB; kruslokk, Karmsund Folkemus.; rømer, tidl. Falk Simons Silversaml.; drikkekanne dat. 1652, skål m/to støpte grep, kuleføtter, begge V&A Mus., london.PE: 2 drikkekanner, 2 do. dat. hhv. 1654, 1673, 2 do. m/bymerke, do. dat. 1659 m/bymerke; lokkbeger m/bymerke; beger dat. 1678, do. hanseatertype m/bymerke; øreskål, skrin, hengslet i bakkant; eske; 5 kuleskjeer, do. dat. 1678; 2 skråskjeer; 2 muslingskjeer; drueskje, do. dat. 1694; 8 skjeer berg.barokk, do. dat. 1678; 6 roseskjeer; skje m/avrundet, oppbøyet skaft dat. 1678 m/bymerke; skje m/fliket skaftavsl.Stempel 2:MUSEER: Bolle m/to faste grep dat. 1669 og 1670 m/bymerke, VK.PE: Skråskje, drueskje.

278 279 280 281

Stempel 1

282 283

Stempel 2

christen hansen, f. i Bergen, ble innskrevet for 5 års læretid hos David Dirichsen Grot i 1643. Han viste


332Trondheim og Trøndelag

dom. Oppdragsgivere for gullsmedene ble familier som Hornemann, Møllmann, Schøller og Angell. Nå ble store trepaleer bygget og innredet og det var rom for en ny pynteglede. For gullsmedkunsten innebar dette et brudd med en sober og enkel stil og over i en svunget og leken uttrykksform. De rette knekkene ble myket opp i S-former, og sølvarbeidene ble etter hvert også ytterligere forskjønnet med drevne og graverte skjellformer, buer og blomster. Dette ble en tid med store gullsmednavn og mange flotte arbeider. En lokal spesialitet i denne ti-den var serveringsskjeer med en liten støpt figur og en slangeform loddet på skaftet, og gjerne muslingformet blad. Disse ble det laget mange av og de kalles gjerne «engleskjeer».

Jørgen Lemand er gullsmeden som står som en over-gangsfigur mellom regence og rokokko. Han var av byens egne, og hadde stått læretid hos Jens Pedersen Leth og Lauridts Dorenfeldt. I 1733 viste han sitt mesterstykke, en kaffekanne med underfat, og ble innskrevet som mester i lauget. I nesten femti år arbeidet han som gullsmed i byen, en skje datert 1778 er det seneste arbeidet som er registrert av ham. Han fikk stor betydning og kunne lære opp mange andre. Økonomien var god, og en opptelling viser at han laget 32 forskjellige gjenstandstyper til et sofistikert klientell. Han laget en stor gruppe rettknek-kede arbeider, slik som kaffekanner, temaskiner og drys-ser. Men han laget også arbeider uten dekor, i en nesten moderne form, slik den runde bollen med to helletuter er et godt eksempel på. Spennet blir derfor stort når han senere går over til rokokkoens så mye mer overlessede uttrykk. Gullsmedene i Trondheim holdt fast ved de rettknekkede arbeidene parallelt med at man arbeidet med nye rokokkoformer, og slik kan det være vanskelig å tidfeste en overgang fra en stilfase til en annen. Det var også slik at i denne overgangstiden hadde flere gull-smeder lang virketid. Nicolai Horstman, Jørgen Pedersen Rødberg, Jens Jacob Reimers, Jørgen Lemand og Johan Peter Rust dominerte miljøet over lang tid. Det var også enklere i drikkekannenes tid da så godt som alle arbeider hadde årstall inngravert og kunne plasseres i tid. De nye arbeidene ble sjelden datert.

I 1744 fikk Johan Peter Rust gjøre sitt mesterstykke, en kaffekanne med underfat, men allerede to år tidligere var han blitt utnevnt til byens første guardein. Johan Peter Rust skulle også bli en av gullsmedene som rådet lenge i Trondheim. Han fikk like lang virketid som Lemand, og var oldermann i over tyve år. Han har etterlatt seg mange arbeider og foruten å lage en stor mengde bysølv, var han blant de første gullsmedene som også laget ar-beider for et bondemarked. Dette var noe nytt. Med de etter hvert så spesialiserte sølvarbeidene for det forfinede

utelukkende for det borgerlige bordet; det var kaffekan-ner, boller til krem og sukker, strøbøsser, lysestaker og skrin, foruten skjeer og serveringssølv. I tillegg til dette kommer nå, og med disse gullsmedene, de første lukte-vannshus og snusdåser.

Jørgen Pedersen, som også tok navnet Rødberg, var sønn av Peder Jørgensen som var gullsmed i Bergen. Med lang virketid har han etterlatt seg mange gjenstan-der, og en mengde av disse i rettknekket stil. Enda flere gjenstander er bevart etter kollegaen Jens Jacob Reimers, som også var kommet fra Bergen etter utstått læretid der. Rødberg fikk nesten tredve år som gullsmed i Trondheim og Reimers nesten førti. Reimers giftet seg med Anders Borgs enke i 1729 og slik fikk han plass som gullsmed i Trondheim. Reimers ble en etablert borger med offent-lige verv og var også oldermann i lauget i en periode. Alle hans bevarte arbeider er gjort med rette knekk på korpus, og hans store produksjon spenner over alle tidens nye gjenstander.

Omkring 1750. RokokkoMed rokokkoen kunne man i Trondheim igjen hengi seg til gleden ved form og prakt som under barokken, og dette ble en ny storhetstid for byens gullsmedkunst. Tiden omkring 1750 var også en kulturell blomstringstid i Trondheim. De rike trondheimsborgerne eide skog og bergverk og dannet en glad og livsnytende overklasse som unnet seg all luksus. Dette var slekter som var kommet til byen på 1600-tallet og nå var eiendomsbe-sittere. De dannet en overklasse og likte å vise sin rik-

Sukkerskrin av Lauridts Dorenfeldt d.e. H. 8,7 cm. nk

60 Biografier trondheim.indd 332 26/09/13 10.12

333 gullsmedkunsTen Fra Trondheim og …

Tevannskjele med spritapparat av Jørgen Lemand. H. med hank 35 cm. Kjelen er laget i en overgangsstil der rette knekk i materiale ofte er eneste utsmykning. nk



Jens Peter Dorenfeldt var sammen med sin bror Peter Christian Dorenfeldt tredje generasjon gullsmeder. Den første var Peder Dorenfeldt, som var gullsmed i Stavan-ger. Hans sønn Lauridts kom til Trondheim i 1720. Av rokokkoens gullsmeder var det Jens Peter som fikk størst betydning. Han arbeidet lenge og har etterlatt seg mange arbeider. I motsetning til brødrene Rust ser det ut som om Dorenfeldtene arbeidet mest for byklientellet. Senere skulle også fjerde generasjon bli gullsmed, Laurits Do-renfeldt ble mester i 1791 og gikk inn i louiseize-perioden.

En gullsmed som sto sentralt i rokokkoens gull-smedkunst i Trondheim var Thore Andreas Friis. Friis var født og utlært i byen. Mesteråret satt han i Bergen og kom tilbake til Trondheim i 1756. Hans produksjon domineres av staselige arbeider slik som tre temaski-ner med spritapparat, to terriner, tre lysestaker og en kandelaber, kaffekanne og smykkeskrin, mange med karakteristiske myke innsving. I tråd med tiden blir de

bymiljøet, ble det nå behov for en annen gruppe arbei-der som kunne selges på markeder og som var ment for kunder utenfor byen. Stadig flere bønder ble selveiere på denne tiden, og utgjorde etter hvert et nytt marked for gullsmedene. Johan Peter Rust laget kåser, tomlinger, kruslokk og også drikkekanner, som nå var gått ut av bruk i byen. Videre skjeer i gammel form slik som ku-leskjeer og barokkskjeer. Johan Peter Rusts bror Casper laget også arbeider for bondemarkedet, mange skjeer og hele seksten begre er registrert med hans stempel. Be-grene har en karakteristisk utforming med markant prik-ket kant i overkant og underkant og med stilisert gravert akantus. På en drikkekanne har han forsøkt å kombinere en gammel gjenstandstype med en moderne dekor og gitt den drevne rocailler og blomster fra rokokkoens formspråk. Samtidig har gullsmeden laget bysølv som kaffe- og tekanner, fløtemugger og sausenebb med rette og svungne knekk.

Terrin av Thore Andreas Friis. H. 22 cm. Terrinen er gitt myke innsving etter rokokkoens idealer. nk



Siden det utover på 1700-tallet ble slik at noen få gullsmeder dominerte miljøet over mange år, måtte an-dre gi tapt og reise fra byen. Michael Balle reiste tilbake til Nord-Trøndelag i 1719 etter bare tre år som mester i Trondheim, og var dermed den første som reiste. Fra omkring 1740 og fremover flyttet flere ut til distriktene og slo seg ned på bygdene. At det blir bofaste gullsmeder på bygdene må også ses i forbindelse med at det nettopp nå oppsto et skille mellom bysølv og bygdesølv, og at by-gullsmedene også begynner å lage sølvarbeider for et nytt marked. Av tidens gullsmeder forsvant Jacob Svane fra byens arkiver kort tid etter at han giftet seg med en gull-smedenke i byen. Jonas Michelsen Leth nevnes i Orkdal, Christian Fredrik Groth førte en omreisende tilværelse i flere år, og det samme gjorde Johan Fredrich Fischer. Simen Svane slo seg ned i Borgund, Jeremias Friis dro til Rogaland, Andreas Marcussen Friis bodde flere steder før han ble gravlagt i Orkdal, Christen Joensen Wallin endte i Møre og Romsdal og James Colban ble gravlagt i Grong. Trondheimsgullsmedene spredte seg altså rundt i byens omland, flere endte i Møre og Romsdal, men de fleste slo seg ned i trøndelagsbygdene. I en stilling for seg sto de som fikk bevilling til å arbeide som frimestere. Da kunne de virke som gullsmeder med laugets godkjen-nelse, men hadde ikke lov til å ta inn læredrenger eller svenner i verkstedet. Den første som søkte om denne po-sisjonen i trondheimslauget var Christian Fredrik Groth i 1745. I 1761 fikk Niels Jonasøn Agerberg lov til å kalle seg

etter hvert også pyntet med drevne blomsterdekorasjo-ner og får et tyngre preg. Videre har han laget mange boller i forskjellige utforminger. Nettopp boller eller skåler var populære gjenstander i denne perioden, og alle gullsmedene har laget disse i forskjellig utforming. Det var store og små boller til sukker, konfekt eller krem. Friis har også laget enkeltarbeider for bondemarkedet som kåser, staup, beger og en drikkekanne, og er således typisk for sin tid.

I en særstilling blant gullsmedene i Trondheim i denne tiden står Lucas Ovide. Han ble utskrevet som svenn av Søren Wissing i 1733 og reiste så til Tyskland, hvor han arbeidet i ni år. Tilbake i Trondheim satt han mesterår hos Jørgen Pedersen Rødberg og viste sitt mes-terstykke, et smykke og en ring, 20. desember 1743. Han arbeidet som gullsmed i byen i tyve år, men det er bare få gjenstander bevart av ham. I skiftet etter ham fremgår det at han hadde kjøpt smykkestener, så det er trolig at han arbeidet mest som juveler og var den som laget smykker til Trondheims borgerskap. Dette kan også forklare hvor-for så få sølvarbeider er bevart etter ham. Den graverte dekoren på snusdåsen han laget for familien på Tjøtta-godset viser hans fine håndarbeid. Foruten Ovide er det bare Johan Friedrich Fischer, opprinnelig fra København, men med mesterbrev fra Christiania, og som tok borger-skap i Trondheim i 1752, som kalles gullarbeider. Fischer slet økonomisk og reiste til slutt videre til Kristiansund og Christiania.

Snusdåse av Lucas Ovide. H. 2,5 cm., br. 7,5 cm. Pe



rokokkoens dekorative språk til en flatere og mer stilisert form i disse arbeidene.

1800-tallet. KlassisismeRokokkotiden ble en glansperiode for gullsmedkunsten i Trondheim. Gullsmedene fikk store og utfordrende opp-gaver. Det ble laget mange og relativt store gjenstander. Men mot slutten av 1700-tallet, med dårligere tider for byen, forsvant etter hvert disse oppdragene. Det ble da for det meste bestilt småarbeider som sukkerboller og sukkerdrysser, men aller mest serveringsskjeer, skjeer og teskjeer. Nå ble også en stor del av arbeidene laget for kunder utenfor byen og i en helt annen form. Over-gangen fra rokokko til louiseize kom relativt sent og gikk tregt i Trondheim, slik som Kelberlade og Møllers arbeider viser. Rokokkoen, som blomsterbarokken, var populær og ble beholdt lenge. Louiseize-stilen fikk ikke ordentlig fotfeste og det ble empiren, en strammere form for klassisistisk stil, som etter hvert ble den rådende og

frimester, tre år etter at han var utskrevet som svenn. Han flyttet kort tid etter til Innherad og senere til Levanger.

Det var gode år for handelen i Trondheim også fra 1770-tallet og fremover, tross krigene i Europa. Trelast-handelen nådde et toppunkt nettopp i disse årene og det var fremdeles til England og Irland eksporten gikk. Innlandshandelen var også viktig. Levangermarkedet ble etablert fra omkring 1730, og samlet folk fra store områder. Byen vokste med innflyttere fra distriktene, men også fra utlandet og da mest fra Flensburg og fra Jämtland.

Med Bernt C. Kelberlade ble rokokkoen brakt til ytterkanten av hva den kunne bære. Han var født og utlært i Trondheim og reiste som svenn til København, hvor han ble mester og også arbeidet i flere år. Med erfa-ring og impulser fra Kongens by annonserte han modig i Trondheims aviser i 1771 at han var hjemvendt og tok imot oppdrag. Dessverre skulle ikke byen og tiden ta så godt imot ham, og han slet økonomisk og måtte i en periode flytte ut. Likevel har han mer enn sine samti-dige laget store og flotte arbeider for byklientellet der alle tidens dekorative elementer ble benyttet til fulle. Kaffekannene har myke innsving og drevet dekor av blomster og rocailler, ofte tett dekkende hele kannen. Et karakteristisk trekk er en stor hengende blomstergren på hver side. I kandelaber briljerer han med lette og lekende blad- og blomsterformer. Han hadde Køben-havner-rokokkoen med seg og har videreutviklet denne til sin egen i en tid da den allerede var blitt umoderne i hovedstaden. Det er likevel i blomstene et spor av en ny stil og som kan leses som en overgang til louiseize. I enkelte sene arbeider har han også utelatt S-knekk og de typiske rokokkoelementene, og laget gjenstander i ren louiseize.

Engelbreth Møller var samtidig med Kelberlade og deres arbeider har mange likhetstrekk. Møller var født dansk, men hadde hele sin opplæring i Trondheim. Han varierer mellom en slags ekstrem rokokko og noe som nesten kan kalles blandingsstil, og videre så mot ren louiseize. Blant de registrerte arbeidene med Møllers stempel er også mange laget for bondemarkedet, slik som sko- og beltespenner, stettbegre og også en brudekrone. Dessuten laget han maljer og spenner til samekraver. Det samiske sølvet ble tradisjonelt også laget av bergensgull-smeder og svenske gullsmeder. Tidligere hadde Michael Balle og trolig også Marcus Brun laget de spesielle skje-ene som var ønsket av samiske kunder. Til denne grup-pen av gullsmeder, som begynte sitt virke i 1770-årene, hører også Mathias Berlin. Han laget mange gjenstander for bondemarkedet, slik som brudekroner, stettbeger, kå-ser og begre. I likhet med brødrene Rust har han omsatt

Kaffekanne av Engelbreth Møller. H. 31,2 cm. nk



Kåsene ble, som begrene, gitt stilisert dekor, de har grovt prikket øvre og nedre kant og ofte bare åpne, runde felt som pynt. Det ble også en ny popularitet for brudekro-ner, og det ble laget mange i begynnelsen av det nye år-hundret. Den eldste bevarte brudekronen fra Trøndelag ble laget av Adrian Bogarth på 1600-tallet, men den ble stående isolert frem til nyere tid. De typiske trønder-ske brudekronene er relativt smale og formet i en hel ring. De er oppklippet og har stiliserte akantusformer med prikkete og graverte detaljer og påhengte løv. Av draktsølv fra Trøndelag var bursøljene populære, og disse hadde mange hjulformede anheng. Hjertesøljer var også utbredt i Trøndelag, også disse med påhengte løv. Ellers ble det laget mange spenner både til sko og bukse, belter ble mest brukt av menn og har ikke gitt arbeid for gullsmedene.

Også nå var det enkelte store gullsmeder som preget håndverket, og familier som Møller, Dreier og Middel-thon var sentrale. Knud Møller var sønn av Engelbreth Møller, og ble mester i 1803 etter å ha vist sitt mes-

kom til å holde seg i lang tid i Trondheim. En egen lokal skjetype fra denne tiden, i ettertid kalt «trønderskje», ble veldig populær. Disse skjeene ble laget over hele Trøn-delag, både i godt sølv, men også mange i dårlig kvalitet. Skjeene har spiss skaftavslutning og prikket, gravert dekor med et skrått skriftfelt og enkle blomstergrener. Jens Widerøe Dahle arbeidet lenge i Trondheim og var oldermann i nesten tyve år. Han er blant de siste som fikk lage tekanner og kaffekanner, og hos ham var overgangen til klassisistisk stil gjennomført.

Så, omkring 1800, var det igjen et generasjonsskifte. Kelberlade, Møller og Berlin var borte og en ny gruppe gullsmeder kom til, og med disse også arbeider i en strengere empirestil. Likevel krysset også nå stilvari-antene hverandre. Av gullsmeder som laget mest for kundene i byen var Simon Cold, Anton Brun og Laurits Dorenfeld d.y.

Tørres Tiller og Mathias Berlin laget mange bonde-arbeider. Det ble laget en mengde begre og også mange kåser, en type som etter hvert ble en lokal spesialitet.

Kåse av Tørres Tiller. H. 6 cm. Denne type drikkebeger var utbredt i Trøndelag, kåsens dekor er også typisk. meldal BYgdemuseum



noen leide ut rom og andre drev gårdsdrift ved siden av forretningen i byen. Det var også tegnelærere og tannle-ger blant gullsmedene. I århundrets første del fikk flere bygder og småsteder egne gullsmeder. Mange, blant dem Ole Peter Kiempe, Rasmus Kvale, Johannes Nordahl og Faste Sakse Kjeldsberg, valgte å reise ut av Trondheim og bosatte seg på bygdene. I 1865 viser folketellingen at i Trondheim by satt Christopher Møller, Jacob Andreas Møller, Johan Schønning Middelthon, Martin Thyholdt og Lorents Næss som gullsmeder. I distriktene hadde Oppdal, Orkdal, Røros, Strinda, Levanger, Starbo, Stord, Snåsa og Namsos nå fått egne gullsmeder.

Særtrekk ved trondheimssølvSkal det trekkes frem særtrekk ved sølvarbeidene som er laget i Trondheim og Trøndelag, er det først og fremst 1600-tallets praktfat som utmerker seg. Disse voldsomt dekorerte fatene har vært med på å danne oppfatningen av trøndersk barokk som mer overdådig enn andre steder i landet. Det var mange tungt utsmyk-kede arbeider i denne tiden, og begre og kanner med gyllen bakgrunn finnes knapt andre steder. Gleden over form og utsmykning viser seg igjen i rokokkoen, som ble en ny storhetstid for byens gullsmedkunst, med mange og flotte arbeider og kjente gullsmednavn. Fra denne tiden kommer de såkalte engleskjeene, de helt spesielle serveringsskjeene. Dette er en type som likevel må deles med gullsmedene i Molde. Det har blitt laget veldig mange sølvboller eller -skåler i Trondheim, helt fra barokken og frem til tidlig 1800-tall. Bollene fra

terstykke, et sukkerspann. Han fikk en lang virketid; hele seksti år, og var oldermann i lauget i store deler av tiden. Hans sønn Christian Fredrik ble gullsmed-mester i 1842, og i 1870-årene var sønnesønnen Her-man i verkstedet som svenn. Slik kom denne familien til å få stor betydning for gullsmedhåndverket i byen i nyere tid. Benjamin Blostrup Drejer tok borgerskap i 1811 og skal ha arbeidet mye som juveler. Han strevde økonomisk i mange år. Sønnene Eilert Theodor og Bernhard Severin overtok farens verksted i 1843. Gott-lieb Middelthon ble gullsmedmester i byen i 1822 og hadde mange i verkstedet sitt. Blant disse også sønnen Johan Schønning Middelthon, som tok borgerskap i 1852. Senere ble hans sønner Christian og Johan også gullsmeder i Trondheim. For Kelberlade-familien gikk det ikke så godt etter Bernt Christopher Kelberlades død i 1798. Sønnen Andreas dro til København etter læretid hos faren. Han kom tilbake, men skal ha arbei-det rundt på bygdene og kom ikke til å gjøre noen kar-riere i Trondheim. Stesønnen Johan Neuman arbeidet en tid i verkstedet, men det ble etter hvert Trondheims første kvinnelige gullsmed som kom til å overta. Bernt Christopher Kelberlades datter Margareta fikk nemlig med laugets velsignelse arbeide som frimester fra 1802. Kelberlades yngre bror Johannes var også gullsmed, men kom etter hvert til å slite for å klare seg, og endte som svenn hos andre.

Mange nye gullsmeder forsøkte å etablere seg i Trond-heim på 1800-tallet, men for å klare seg måtte flere ty til binæringer ved siden av håndverket sitt. Mest nær-liggende var det å ta imot arbeid i andre metaller, men

Sukkerskål med skje av Faste Saxesen Kjeldsberg, datert 1823. Dette er trolig mesterstykket som gullsmeden viste dette året.

H. 13,8 cm. nk

Brudekrone av Elias Thyholdt. nF



helt stedegen er den såkalte trondheimstypen barokkskje med bredt skaft med tretunget avslutning og to volutter. Utover på 1800-tallet oppsto igjen en egen trønderskje. Skjeen hadde utspring i empiren og ble laget over hele Trøndelag.

Det trønderske kirkesølvet er ganske nøkterne arbei-der i beskjeden størrelse og med lite variasjoner i form og uttrykk. Alterkalkene er enkle og lite dekorert, og slik vi ofte ser i norsk kirkesølv, konservative og relatert til tidligere former. Skulle det trekkes frem enkeltarbeider som representerer det beste fra trøndersk gullsmed-arbeid, må dette likevel bli de to store dåpsfatene som Erich Olsen og Søren Joensen laget til Nidaros dom-kirke og Vår Frue kirke midt på 1600-tallet, utført i en fast, men levende og frisk blomsterbarokk. Senere kan kanskje Kelberlade og Møllers kandelabre og lysestaker

– der de samme friske formene er overført til lekende og lett rokokko – være uttrykk for en annen kulturell blomstringstid i Trondheim.

1650-årene, som bare finnes her med støpte hanker og føtter og med skrå innsving, var de første. Senere kom boller i mange utførelser, med rette og myke knekk i korpus, med føtter eller bare på en liten stett, og med og uten hanker.

Det punslede begeret ble laget i hele landet fra midten av 1600-tallet, men i Trondheim ble det skapt spesielt mange av disse. Endel ble forgylt og gitt inngraverte vå-penskjold i de åpne feltene. Mattpunsling ble også brukt på enkelte drikkekanner, da på nedre del av korpus. Se-nere ble det ikke laget så mange tomlinger og stettbegre i Trøndelag, men for bondemarkedet ble det lenge formet kåser i en etter hvert stilisert form, som kan gjenkjennes som trønderske.

Av skjeene er det først den skråttavsluttede skjeen med to «ører» nede på skaftet som kan sies å være en spesialitet, ikke bare for byen, men for det nordenfjeld-ske. Av renessanseskjeer er også kartusjskjeen godt kjent fra Trondheim. Senere ble roseskjeen også populær, men

Serveringsskje, «engleskje», av Jens Peter Dorenfeldt, datert 1785, L. skaft

14 cm. nk

Dåpsfat av Søren Joensen, datert 1694. Fatet ble laget for lagmann Peter Dreyer og hustru Anna Catharina von Stich. Diam. 59.9 cm. VÅr Frue kirke



niels Jonasøn agerberg/aageberg, f. omkring 1737. Innskrevet som læredreng hos Nicolai Horstmand 23. februar 1752 og utskrevet til svenn av Horstmands enke 20. april 1761, læretiden var avsluttet i 1758. Kongelig bevilling som frimester 1. mai 1761, kunne dermed arbeide som gullsmed men uten drenger eller svenner. Forlot trolig byen i 1763 etter å ha solgt sitt hus. Begravet i Skogn 11. desember 1791, 54 år gml. Se Levanger.

Kilder: TGl; Brodahl ii s. 248–251; byregnskaper Trh.; kirkebok domk. Trh.; SAT; kirkebok Skogn k.; K-H s. 190.ArBeider: Se levanger.

1657 1658 1659

bernt CHristoPHer Kelberlade, døpt 30. april 1732 i Trh. Læretid hos Jørgen Lemand fra 1. april 1746 til samme dag i 1753. Svenn i Kbh. i 1758, innskrevet som mester samme sted 25. april 1763. Flere større arbeider kjent fra tiden i Danmark. Var tilbake i Trh. i 1771, og annonserte da sine tjenester som gullsmed i Trondhjems Adresseavis. Flyttet fra byen i 1775 og slo seg ned i Hustad, Inderøy hvor han også virket som gullsmed. Flyttet tilbake til Trh. og kjøpte hus i byen i 1777. Innskrevet som mester i lauget i byen først i 1791

hos Lucas Ovide 1. september 1756, men ikke funnet registrert som mester eller som borger. Tiltalt for, og innrømmet, tidligere bønhaseri i 1757. Tiltalt for ulov-lig brennevinssalg i 1760. Oppført som gullsmedsvenn i skattemanntall 1762–74. Person med samme navn nevnt i Borgund, MoR i 1770-årene, men dette er trolig gullsmedens sønn. Begravet i Trh. desember 1779.

Kilder: Brodahl ii s. 234; TGl; byregnskaper Trh.; rådstueprot. Trh.; kirkebok domk. Trh.; SAT; ragnar Øverlid: Borgund og Giske, s. 398, 593; kirkebok Vår Frue k., Trh.ArBeider:MUSEER: Skje, NF.PE: Skje, 2 teskjeer.

1647 1648

Peter CHristian dorenfeldt, f. omkring 1728 i Trh., sønn av gullsmed Lauridts Dorenfeldt d.e. Utskrevet av sin far 31. mars 1749 etter 6 års læretid hos ham. Innskrevet for mesterår hos sin bror Jens Peter Doren-feldt 1. september 1756. Fremstilte seg for magistraten i byen 26. februar 1759 og ble innvilget borgerskap som gullsmed etter å ha vist sitt mesterstykke som allerede var godkjent av lauget. Nevnt i offentlige dokumenter som boende i byen frem til sin død. Begravet 3. januar 1772, 43 år gammel.

Kilder: Kirkebok Vår Frue k., Trh; TGl; rådstueprotokoll Trh.; byregnskaper Trh.; Brodahl ii s. 206–211; K-H s. 193; GG; Hist.udst.; SAT. ArBeider:MUSEER: 2 skjeer, spenne, alle NF; tevannskjele m/spritapparat, sukkerskål på fot, begge OK; sukkerdrysse, kanelbøsse, pepperbøsse, 2 saltkar, luktevannshus, alle NK; barokkskje dat. 1758, STF.PE: drikkekanne; brett til plat-de-ménage; fat; skrin; tobakksdåse; beger; 2 sukkerskåler på fot; sukkerdrysse; grøtskje dat. 1839; kremskje; suppeøse; sukkerklype; sauseøse; 2 skjeer, 2 do. m/fiolinformet skaft dat. 1770, 4 do. m/fiolinformet skaft dat. 1770 m/bymerke, guardeinstpl, månedsmerke, 7 do.; 6 dessertskjeer; 14 teskjeer; luktevannshus.

1649 1650 1651 1652

1653 1654 1655 1656

Stempel 1649: Stempelet har skjoldform.

nk71luktevannshus.jpgluktevannshus av Peter Christian dorenfeldt, virksom 1759–72. H. 6,5 cm. NKnk73luktevannshus.jpgluktevannshus av Peter Christian dorenfeldt, virksom 1759–72. H. 6,7 cm.2Hasle10_skje.jpgSkje med fiolinskaft av Peter Christian doren-feldt, datert 1770. l. 19,2 cm. Pe

PCD

Luktevannshus av Peter Christian Dorenfeldt. H. 6,5 cm. nk


gullsmedBiograFier365

JoHannes Kelberlade, døpt 29. mars 1740 i Trh., yngre bror av Bernt Christopher Kelberlade. Innskrevet hos Jørgen Lemand for 8 års læretid fra 16. mai 1752, innskrevet i laugsprotokollen 7. mai 1766 for mesterår hos samme etter å ha tjent som svenn i verkstedet i seks år. Fikk begynne på sitt mesterstykke 30. september 1768. Tok borgerskap som gullsmed 7. november 1768, og ble innskrevet som mester i laugets protokoll 1. februar 1769. Offentlige verv og god økonomi de første ti årene deretter, men senere vanskeligere. Ikke i skattemanntall i byen etter 1778. Registrert i folketel-lingen i 1801 som svenn hos gullsmed Jacob Berg i Trh. Begravet 19. august 1803 i Trh.

Kilder: Kirkebok domk. Trh.; TGl; rådstueprot.Trh.; byregnskaper Trh.; Brodahl iii s. 30–33; Brodahl kirkesølv; folketell. 1801; K-H s. 180; GG.ArBeider:KIRKER: Alterkalk leksvik k.; sognebudsett dat. 1775, Tiller k.MUSEER: 2 skjeer dat. 1772, NF; mugge, OK; brudekrone, skje dat. 1775, begge NK; skje, Sandv. Saml.PE: 2 kaffekanner; tekanne; fat; kandelaber; bolle dat. 1774, bolle på føtter, do. dat. 1772; tedåse; sukkerdrysse; luktevannshus; tomling; serveringsskje; 5 skjeer, do. dat. 1772; 2 teskjeer dat. 1776.

1670 1671 1672 1673

Stempel 1672, 1673: Attribusjon usikker. registrert på skjeer og brudekrone.

Jørgen bredal, f. i 1739. Nevnt som gullsmedsvenn da han fikk døpt et barn i Stjørdalen i 1775. Bodde senere på gården Sørkiil i Stjørdalen og kalles gullsmed. Døde i 1807.

Kilder: SAT; folketell. 1801.ArBeider: ingen kjent.

engelbretH Knudsen Møller, f. omkring 1743 i Århus, Danmark. Læretid hos Thore Andreas Friis i Trh. i 6 år fra 1. august 1757, arbeidet så 6 år i samme verksted som svenn. Søkte i 1768 tillatelse til å arbeide som mester uten mesterår og mesterstykke, noe som ble avslått av lauget og offentlige myndigheter. Satt mesterår hos Jens Peter Dorenfeldt fra februar 1769 og fikk gjøre sitt mesterstykke året etter. Borgerskap 2. april 1770. Oldermann fra 1. august 1777 til 2. mai 1797. Aktivt verksted med flere læredrenger. Overlot gård og forretning til sin sønn Knut i 1802, flyttet selv til Verdalen. Begravet 15. september 1812 i Trh. Sønnen Knud Møller ble gullsmed.

etter å ha fremvist borgerbrev fra København. Sønnen Andreas hans eneste registrerte læredreng, men datter og stesønn ble også utlært hos ham. Stor produksjon, men trang økonomi og døde fattig. Begravet 25. sep-tember 1798. Verkstedet fortsatte først med stesønnen Johan Neuman som svenn. Fra 1802 arbeider datteren Margareta som frimester. Sønnen Andreas også gullsmed. Se Steinkjer.

Kilder: Kirkebok domkrk.; TGl; KGBA; Bøje i, s. 166; arkiv Adresseavisen, Trh.; Brodahl ii, s. 11–30; kirkebok inderøy k.; byregnskaper Trh.; rådstueprot. Trh.; kirkebok Vår Frue k., Trh.; K-H, s. 163; Hist.udst.; GG. ArBeider:MUSEER: Sukkerklype, 2 skjeer dat. 1786, 4 teskjeer, alle NF; kaffekanne m/bystpl., guardeinstpl og månedsmerke, 2 do., brett på stett, alle OK; kandelaber, 2 boller på føtter m/støpte grep, sukkerklype, suppeøse, do. dat. 1782, strøskje, skje alle NK.PE: 2 kaffekanner; terrin; 2 kandelabre; 2 lysestaker; 2 pokaler; beger, do. dat. 1795; 3 skåler på 3 føtter, 2 do. dat hhv. 1782 og 1787; 4 boller på 3 føtter m/hanker; sausenebb; fløtemugge; 3 tedåser; 3 strøbøsser; saltkar; 7 suppeøser, do dat. 1785; 4 strøskjeer, fløteskje dat. 1785, do dat. 1786, sauseskje; tesil; sukkerklype; 2 fiskespader; serveringsskje dat. 1786; 16 skjeer, 2 do. stpl. også CK, do. m/bymerke, guardeinstpl. og månedsstpl., do. dat. 1786; 3 teskjeer.

1660 1661

1662 1663 1664 1665

1666 1667 1668 1669

Stempel 1666, 1667, 1668 og 1669: Fra Københavntiden.

Bernt Christopher Kelberlades annonse i Adresseavisa i 1771.



nils nordløW, f. i Sverige. Fikk 19. oktober 1775 laugets tillatelse til å sitte sitt mesterår hos gullsmed Kelberlade. Pålagt å vise sitt lærebrev. Ikke funnet nevnt etter dette.

Kilder: TGl.ArBeider: ingen kjent.

MatHias JoHansen berlin, døpt 23. september 1747 i Trh., sønn av organist og brannmajor Johan Daniel Berlin. Læretid hos Jørgen Lemand fra 17. mars 1766 til samme dag 1772. Arbeidet fire år hos samme mester som svenn før han ble innskrevet for mesterår samme sted 14. november 1776. Borgerskap 8. desember 1777 og innskrevet som mester i lauget 14. juli 1778. G.m. Jo-han Peter Olsen Rusts datter. Gullsmeden var mye syk og ba i 1789 stiftamtmannen pålegge oldermannen å skaffe ham en mestersvenn for å avlaste arbeidet. Niels Hammer arbeidet som svenn i verkstedet , trolig fra denne tid. Solid økonomi og offentige verv. Begravet 16. februar 1798. Enken døde året etter.

Kilder: Kirkebok domk. Trh.; TGl; rådstueprotokoll Trh.; Brodahl ii s. 63–74; kirkebok Vår Frue k., Trh.; K-H s. 190; Hist.udst.ArBeider:MUSEER: Brudekrone, 2 stettbeger, skje dat. 1803, alle NF; brett til plat-de-ménage, brudekrone, kaffekanne, tevannsbeholder m/bymerke, guardeinstpl. og månedsmerke, sukkerdrysse, 2 beger dat. hhv. 1795 og 1797, fiskespade dat. 1798, strøskje, kåse, alle NK; kåse, FTT.PE: 2 boller på føtter, do. m/hanker; 2 beger; punsjøse; 2 fiskespader, do. dat. 1792; skje dat. 1794, 6 do. i etui.

1679 1680

1681 1682 1683 1684

Jens Widerøe daHle, f. omkring 1749 i Molde. Læretid hos Thore Andreas Friis med kontraktstid 6 år fra juli 1767. Utskrevet 1. november 1777 av Friis’ enke, hadde da arbeidet i verkstedet som svenn etter fullført læretid. Tok borgerskap som gullsmed 31. august 1778 etter å ha vist sitt mesterstykke, en kaffekanne, som ble godkjent av laugsmestrene. Innskrevet som mester i laugsprotokollen først 15. september 1791, men hadde da allerede registrert dreng i verkstedet. Oldermann fra 2. mai 1797 til 20. april 1814. Faste Saxesen Kjeldsberg overtok verkstedet omkring 1824. Begravet 16. desem-

Kilder: TGl; Brodahl iii s. 33–63; rådstueprot. Trh.; kirkebok Vår Frue k., Trh.; byregnskaper Trh.; folketell. 1801; Brodahl kirkesølv; SAT; Hist.udst.; K-H s. 168.ArBeider:KIRKER: Alterkalk og oblateske, Vår Frue k., Trh.MUSEER: Beger, 2 skjeer, 2 do. dat. hhv. 1772 og 1777, 3 teskjeer, spenner på krave for samekvinne, alle NF; sukkeklype, oppsats, begge OK; 2 spenner, UO; kaffekanne m/bymerke guardeinstpl. og månedsstpl., kandelaber, sukkerdrysse, kremskje, skje dat. 1786, spenner på krave for samekvinne, 2 sett knespenner, alle NK; brudekrone, STF; kåse, BM; spenne, TM.; 2 spenner, Nord.Mus, Sthm.; 2 spenner Västerbotten läns Mus.PE: Krydderoppsats; lysestake; 6 boller på føtter, do. dat. 1813; sukkerskål m/sukkerklype; 2 tedåser; 2 kåser; beger; beger på stett; sukkerdrysse; 2 saltkar dat. 1791; nøsteholder; suppeøse dat. 1794; kremskje; fiskespade m/bymerke og månedsstpl.; strøskje; 3 skjeer, 5 do. dat. hhv.1782, 1788, 1792 og 1800; brudekrone; spenner på krave.

1674

1675 1676 1677 1678

Sukkerdrysse av Engelbreth Møller. H. 19 cm. Pe



først 15. september 1791 etter å ha vist sitt mesterstykke, en sukkerbøsse. Borgerskap 19. september s.å. Solid økonomi og flere offentlige verv. Flyttet til Mosvik, N.Trl., høsten 1820 og døde der 20. september 1824.

Kilder: Kirkebok Vår Frue k., Trh.; TGl; Brodahl iii, s. 85–95; rådstueprotokoll Trh.; folketell. 1801; byregnsk. Trh.; kirkebok domk. Trh.; kirkebok Mosvik k.; Brodahl kirkesølv; GG; Hist.udst.; K-H s. 186–187; KoGj.ArBeider:KIRKER: Alterkalk dat. 1793, lønset kpl.; alterkalk, Vik k. Namdalen; disk, Meldal k.; disk dat. 1805, Tolga k.MUSEER: Suppeøse, strøskje, skje, 2 do. dat. hhv. 1795 og 1800, 8 teskjeer, alle NF; fløtemugge, OK; 2 serveringsskjeer dat. hhv. 1796 og 1849, 4 skjeer dat. hhv. 1792, 1799, 1803 og 1807, teskje, alle NK; fiskespade dat. 1798, ÅB.PE: Sukkerkopp m/lokk m/guardeinstpl., bymerke og månedsmerke; sukkerdrysse; tomling; fiskespade; kakespade; strøskje; sauseskje; 2 serveringsskjeer; 2 suppeøser, do. m/bymerke og guardeinstpl., do. dat. 1803; gaffel; 6 skjeer, 12 do. dat. 1791, 2 do. dat. hhv. 1793 og 1794; 4 teskjeer, 4 do. dat. 1785; halskjede i gull.

1694 1695 1696 1697

1698 1699 1700 1701

tHeodorius/tørres tiller, f. omkring 1766 i Trh. Læretid hos Johan Peter Rust fra 27. august 1781 til samme dag i 1787. Arbeidet som svenn hos Rust og Mathias Berlin, satt mesterår hos Rust fra 15. september 1791. Innskrevet i laugsprotokollen som mester 14. februar 1793 etter å ha vist sitt mesterstykke, en kaf-fekanne. Borgerskap 25. februar samme år. Oldermann fra 2. oktober 1834 til sin død. Varierende økonomi. Verksted med flere svenner og drenger. Sønnen Ole Teodorius Tiller utskrevet til svenn 29. september 1814. Døde brått 30. juni 1838.

ftt12kåse.jpgKåse av Tørres Tiller, virksom 1793–1838. H. 6 cm. MeldAl BYGdeMUSeUMnk57brudekrone.jpgNBrudekrone av Tørres Tiller, virksom 1793–1838. NK

ber 1828, 79 år gml. Også nevnt som Jens Widerøe og en gang som Jens Christophersen Widerøe.

Kilder: TGl; rådstueprot. Trh.; kirkebøker Vår Frue k. og domk. Trh.; folketell. 1801; Brodahl iii s. 74–85; Brodahl kirkesølv; Hist.udst.; GG; KoGj.; K-H s. 176.ArBeider:KIRKER: Alterkalk dat. 1807, Vuku k.; alterkalk, Selbu k.; alterkalk Vevelstad k.MUSEER: Kruslokk, punsjøse, fiskespade dat. 1803, kniv, kniv og gaffel, kniv/gaffel/skje, 5 skjeer, do. dat. 1810, 6 teskjeer, halsknapp, alle NF; tekanne, kåse, suppeøse, 3 skjeer, do. m/bystpl. dat. 1810, do. dat. 1835, bursølje, alle NK; skje dat. 1783, Glåmdalsmus.; spenne, TM.PE: Tekanne; kaffekanne; sukkekopp m/skål; 2 boller m/føtter; tedåse og sukkerboks dat. 1809; eske dat. 1795; sausenebb; punsjøse m/bymerke; 2 fiskespader, do. dat. 1803; 2 suppeøser, 2 do. dat. hhv. 1762 og 1810; 3 strøskjeer; 2 kremskjeer, do. dat. 1856; 7 skjeer, 3 do. dat. hhv. 1795, 1810 og 1812, do. m/lødighetstpl.; 3 teskjeer, do. dat. 1786; luktevannshus; kåse dat. 1793, do. dat. 1795; spenner til krave for samekvinne.

Stempel nummer 1693 og 1694 er under tvil tillagt Jens Widerøe dahle. registrerte arbeider med dette stempelet har form og utførelse som knytter dem til Trøndelag og er utført i mesterens virketid. Arbeider med dette stempelet: 2 kåser dat. 1793 og 1795, strøskje m/fiolinskaft og bøyet tungeavslutning dat. 1821, skje m/fiolinskaft dat. 1783.

1685 1686 1687 1688 1689

1690 1691 1692

Stempel 1687 og 1688: Attribusjon usikker.

fridriCH CHristian HeCtor, f. omkring 1754. Nevnt i byen som gullsmedsvenn fra 1775, senere kalt juveler og vurderingsmann. Død 22. februar 1828.

Kilder: Brodahl iii s. 256–268; SAT; folketell. 1801; kirkebok domk. Trh.ArBeider:MUSEER: Skje, NF.

1693

laurits/lars dorenfeldt d.y., f. 1755 i Trh. Læretid hos sin far, Jens Peter Larsen Dorenfeldt fra 6. april 1772 til samme dag i 1777. Arbeidet i farens verksted og nevnt der i 1786, drev antagelig verkstedet også etter farens død i 1788. Innskrevet som mester i lauget

Tobakksdåse av Laurits Dorenfeldt d.y. H. 2,1cm., br. 18,8 cm. Pe



Kilder: TGl; folketell. 1801; Brodahl iii s. 268.ArBeider:MUSEER: 3 luktevannshus, NK.; luktevannshus FTG,PE: luktevannshus.

1707 1708

ole Jensen HalCK/HolCK, f. i Trh. 1754. Læretid hos Johan Peter Olsen Rust fra januar 1769 og utskrevet til svenn 8. januar 1776 av mesteren. Slo seg senere ned i Bergen hvor han ble frimester fra 1791. Se Bergen.

Kilder: TGl; Brodahl iii s. 270.ArBeider: ingen kjent fra Trh.

JaCob berg, f. i 1764 i Sunndalen, MoR. Trolig iden-tisk med Jacob Kaaberg som ble innskrevet som lære-dreng for 7 år hos Jens Widerøe Dahle 1. januar 1779 og utskrevet som svenn 27. desember 1784. 15. september 1791 ble Jacob Berg innskrevet i laugsprotokollen for mesterår hos Jens Widerøe Dahle. Han ble innskrevet som mester i lauget 14. september 1796 etter å ha vist sitt mesterstykke, en sukker strøbøsse, og tok borger-skap 19. september samme år. Johannes Kelberlade arbeidet i verkstedet som svenn omkring 1801. Han var

Kilder: TGl; rådstueprot. Trh.; Brodahl iii, s. 95–113; folketell. 1801; kirkebok lade k. (Strinda); Brodahl kirkesølv; K-H s. 198; Hist.udst.ArBeider:KIRKER: Alterkalk dat. 1802, rødven k., Mor; disk, Henning k.; disk lønseth kpl.; kalvariefremst på messehagl, Øksendal k.; alterkalk, Hustad k., Mor.MUSEER: 2 beger, do. dat 1830, kåse, 6 skjeer, skospenner, alle NF; brudekrone, kåse, beger dat. 1795, sukkerklype, alle NK; kåse, Meldal Bygdemus.; stettbeger, urlenke, knapper, alle VMT; kåse, Zorns Silversaml.PE: drikkekanne, 3 do. dat. hhv. 1686 (omarb.), 1795 og 1799; 6 beger, do. dat 1799; stettbeger; 11 kåser, do. dat. 1815; 3 suppeøser; 2 sukkerklyper; serveringsskje; punsjøse; 4 skjeer; brudekrone; spenne; hekte; knapp.

1702 1703 1704 1705 1706

CHristian basbøl (Kaasbøl) giever/giæver, f. omkring 1768. Læretid hos Engelbreth Møller fra 1. januar 1778, utskrevet som svenn 1. januar 1787. Var reist fra byen i 1788. Tilbake i Trh. i 1799 og kjøpte da verktøy etter Mathias Berlin. Dømt til straff for ubetalt gjeld i 1801, kalles gullsmed i folketellingen samme år. Ikke funnet registrert etter dette.

Brudekrone av Tørres Tiller. Trønderkrone med smal ring, 11, 4 cm. nk



Arbeidet deretter som svenn i byen, nevnt også som markedshandler. Mesterår hos Jens Widerøe Dahle fra 1. oktober 1798 og innskrevet som mester i lauget 30. juli 1799 etter å ha vist sitt mesterstykke, et suk-kerspann. Borgerskap 5. august samme år. Vanskelig økonomi. Ikke nevnt i byen etter 1812.

Kilder: Kirkebok Kvernes k.; TGl; SAT; kirkebok Vår Frue k., Trh.; rådstueprot. Trh.; byregnsk. Trh.; folketell. 1801; Brodahl iii s. 127–135; K-H s. 159; GG.ArBeider:MUSEER: 2 skjeer, skjeskaft, begge NF; teskje, STF; understell til porselensoppsats, kåse, begge NK.PE: 2 beger; strøskje; tomling; skje dat. 1804.

1719 1720

Margareta soPHia WitH Kelberlade, døpt 17. ja-nuar 1775 på Inderøy N.Trl., datter av gullsmed Bernt Christopher Kelberlade. Opplært i gullsmedhåndverket av sin far og arbeidet i hans verksted sammen med svennen Johan Neuman etter hans død. Søkte i 1802 Magistraten om tillatelse til å arbeide som frimester; lauget støttet henne, og søknaden ble innfridd. Begravet 22. juli 1825. Skiftet etter henne viste et godt overskudd.

Kilder: Kirkebok Hustad k., inderøy; folketelling 1801; byregnskaper Trh.; Adresseavisa Trh.; Brodahl iii, s. 22–30; kirkebok Vår Frue k., Trh.ArBeider:KIRKER: Alterkalk og disk dat. 1805, oblateske dat. 1806, Nes k., Hedemark.MUSEER: Sukkerklype, skje, 2 teskjeer, alle NF; kruslokk, Sandv. Saml.; 6 skjeer, NK.PE: Suppeøse; 7 skjeer; teskje.

1721 1722

andreas Kelberlade, døpt 14. mai 1776 på Inderøya, N.Trl., sønn av gullsmed Bernt Christopher Kelberlade. Læretid hos sin far fra 17. mai 1786 til samme dag 1793. Borgerskap i Kbh. i 1798, borgerskap i Fr.stad senere samme år. I folketelling 1801 registrert under sin mor i Trh., men som bortreist. Arbeidet trolig utenfor Trh.; anklaget i 1817 i Oppdal for å ha arbeidet i underlødig sølv. Skulle da oppholde seg i Sunndalen og hadde sommeren før vært i Gubrandsdalen. Samme sted opplyses at han stemplet gjenstandene med K. Begravet

oldermann fra 20. april 1814. Død 1. april 1817 etter lang tids sykdom.

Kilder: Kirkebok Sunndal k., Mor; TGl; rådstueprot. Trh.; folketell. 1801; kirkebok Vår Frue k., Trh.; Hist.udst.; Brodahl iii, s. 113–121; K-H s. 178.ArBeider:MUSEER: 2 skjeer, NF; beger, NK; 5 teskjeer m/lødighetstpl., luktevannshus, begge VMT.PE: 3 kåser; stativ for vokskjerte; stettbeger; fiskespade; strøskje dat. 1811; fløteskje m/bymerke, 2 skjeer, 2 teskjeer dat. 1807.

1709 1710 1711 1712

siMon CHristian Cold, f. i 1770 i Trh. Læretid hos Engelbreth Møller fra 1. april 1786 til 3. januar 1792. Mesterår hos Laurits Dorenfeldt fra 10. februar 1796 og innskrevet i lauget som mester 2. mai 1797. Borgerskap 8. mai samme år. Flyttet til Ørlandet omkring 1809, døde der 19. mai 1823.

Kilder: Kirkebok Bakke k.; TGl; rådstueprot. Trh.; folketell. 1801; kirkebok Vår Frue k. Trh.; byregnsk. Trh.; Brodahl iii, s. 121–127; kirkebok Ørland k.; K-H, s. 195.ArBeider:MUSEER: Brudekrone, stettbeger, 6 skjeer, teskje, 1 do. dat. 1800 m/bymerke og guardeinstpl., alle NF; sukkerspann m/strøskje, NK; 3 teskjeer, AAM.PE: drikkekanne dat. 1798 og 1820; fat; sukkerspann; kruslokk; 2 beger; strøbøsse; suppeøse; sauseøse; serveringsskje; skje; 2 teskjeer.

1713 1714

1715 1716 1717 1718

Claus/Klas augustinussen Jæger/gieger, lære-tid hos Johan Peter Olsen Rust fra januar 1767 til januar 1777; utskrevet til svenn 29. januar 1777. Borgerskap som juveler i Kbh. 30. august 1797. Døde i 1800.

Kilder: TGl; Bøje i, s. 203. ArBeider: ingen kjent.

antHon Hannibal brun, døpt 2. august 1758 i Kvernes, MoR. Læretid hos Jørgen Lemand i Trh. fra 23. juni 1772, siste del av læretiden hos Engelbreth Møller som også skrev ham ut til svenn 26. mai 1780.


norsk sølv - sigrid wegge tandberg

Documents