nordsjøløypa - hordaland fylkeskommune...nordsjøløypa over øyane selbjørn og stolmen er del av...

1
Nordsjøløypa Natur- og kultursti / Nature- and Culturepath / Natur- und Kulturpfad N n n lfa farvat at arv Alf lf vatn va EIN STEINSV EIN NSV STEI IN STE IK IK IK IK IK IK URR NATURR RR RR R URR NATUR E ESERVA ERVA SE RVA ESER RV A A R R R R Vindkjefte eften ten n ften t urub urub bo otnvatnet nv vat net ot ub ellet Rabbafjellet Rabbafjel Ra llet abb K Kve Kverna navatnet vat et et et Grasdal Grasd G ktornstølen aktornstølen Ha H to ak øl H Midtfjellet Midtfjell Mid llet ge ngetjørne net et Lange La etjørn an ge L ekkjarvik Bek Be Be B B Bekkjarviksundet �� ������ �� �� �� �� Nordsjøløypa over øyane Selbjørn og Stolmen er del av eit tursystem, med natur- og kulturstiar, langs kysten av Hordaland. Det er brusamband mellom dei to øyane. På Stolmen er det merkt Nordsjøløype mellom bygdene Kvalvåg, Årland og Våge. Ho går forbi både Øktervarden og husmannsplassen Samsonstykket. Løypa over Selbjørn er delt i to. Den eine løypa er strekninga Stolmabrua – Gauksheim. Ho er innom Steinevik Naturreservat, husmannsplassen på Hotvik og endar i bygda Gauksheim. Den andre løypa er strekninga Grasdal - Bekkjarvik. Bekkjarvik har i dag tettstadfunksjon for den sørvestre delen av Austevoll kommune. Løypa går via Kongsaellet, 185 m.o.h. Kongsaellet ligg strategisk til mellom anna den gamle kongsgarden på Fitjar, og kan ha vore ein del av Håkon den Gode sitt leidangssystem. Her ligg fleire gravrøyser frå bronsealderen. Mange stader langs løypene er det utsikt over landskap og hav. I utmarka beitar villsauen, men også andre dyr, som hjort, finn føde her. Villsauen har levd på norskekysten i meir enn tusen år, og er ein av dei eldste sauerasane i Nord-Europa. Han er ein god landskapspleiar og held lyngheiane i hevd. Innmarka i bygdene består av bøar, åkrar og gardstun. Innimellom ligg nyare bustadfelt og hagar. Bygningsmassen langs strandsona og sjøbruksmiljøa viser at fiskeria har vore viktig næring gjennom mange hundre år. Alt på 1600-talet var det handel og gjestgjevarstader i Bekkjarvik og Kvalvåg. Det har vore stasjonert både los og tollarar i Stolmavågen. Die Nordseeloipe über die Inseln Selbjørn und Stolmen ist Teil eines Wandernetzes mit Natur- und Kulturpfaden entlang der Küste von Hordaland. Die beiden Inseln sind durch eine Brücke verbunden. Auf Stolmen ist die Norseeloipe zwischen den Dörfern Kvalvåg, Årland und Våge markiert. Sie führt an dem Wegzeichen Øktervarden und dem Häuslerhof Samsonstykket vorbei. Die Loipe über Selbjørn ist zweigeteilt. Der erste Teil ist die Strecke Stolmabru – Gauksheim. Dabei kommen Sie auf dem Weg nach Gauksheim am Naturschutzgebiet Steinevik und dem Häuslerhof Hotvik vorbei. Der andere Teil ist die Strecke Grasdal – Bekkjarvik. Bekkjarvik ist heute Zentrum im südwestlichen Teil der Gemeinde Austevoll. Die Loipe führt dann weiter über Kongsaellet (185 m ü.d.M.). Dieser Höhenzug hat eine strategisch gute Lage zum alten Königshof auf Fitjar und war möglicherweise ein Teil des Heerfahrtsystems von Håkon dem Guten. Hier befinden sich mehrere Grabhügel aus der Bronzezeit. Von vielen Punkten entlang der Loipe blickt man über Landschaften und das Meer. Heidelandschaften liegen Wind und Wetter ausgesetzt zwischen den Felsen, Hügeln, Torfmooren und kunstvoll gestalteten Steinwällen. Es gibt die verschiedensten Vogelarten. Neben vielen anderen Tieren grasen hier Hirsche. Das Wildschaf, das seit mehr als tausend Jahren an der norwegischen Küste lebt, ist eine der ältesten Schafsrassen in Nord- Europa. Es ist ein sehr guter Landschaftspfleger und hält das Heidekraut kurz. Flure, Äcker und Höfe bilden die Dörfer. Dazwischen liegen neuere Wohnsiedlungen und Gärten. Die Gebäude entlang des Meeresufers, die Bootshäuser, Kaianlagen und Fabriken, zeigen, dass die Fischerei seit vielen Jahrhunderten ein wichtiger Erwerbszweig ist. Bereits im 17. Jh. gab es in Bekkjarvik und Kvalvåg Landhandel und Gasthöfe. In Stolmavågen sind bis heute Lotsen und Zollpersonal stationiert. GB D VIS RESPEKT OG OMTANKE FOR VERDIANE I LANDSKAPET, VÅR FELLES NATUR- OG KULTURARV HORDALAND FYLKESKOMMUNE OG AUSTEVOLL KOMMUNE Allemannsretten gjeld i utmark. Der kan du: • Ferdast fritt til fots og på ski Rasta og overnatta Ri eller sykla på stigar og vegar Bada, padla, ro og bruke seglbåt Plukka bær, sopp og blomar Fiska fritt etter saltvassfisk Hugs alltid på: • Ha hundar i band • Lat att grinda Tekst og redaksjon: Hordaland fylkeskommune; Kultur- og idrettsavdelinga v/ Kulturlandskapssenteret og Austevoll kommune Kjelde: Johan Tufteland, Bygdebøker Kart: Sverre Mo Teikningar: Kjersti Hjelmeland Foto: Austevoll kommune / Fjellanger Widerøe Grafisk produksjon: Hordaland fylkeskommune; Kultur- og idrettsavdelinga v/ Kulturlandskapssenteret Trykk: Bergen Reklameatelier AS Vandringa tek utgangspunkt i Kvalvåg. Kvalvåg var kjent alt på 1600-talet som handelsstad. Turen gjennom utmarka startar ved Hestahølen, der hestane hadde drikkevasskjelde. Løypa går ned til nordsida av Stangelandsvatnet og vidare langs Mølnevikelva. Turen langs Nordsjøløypa på Stolmen Kvalvåg – Stolmavågen (ca. 4 km.) Her finst restar etter mylneverksemd. Nordsjøløypa held fram sørover gjennom utmarka eit stykke vest for Stangelandsvatnet. Sør for Stangelandsvatnet, kan du ta ein avstikkar oppå området ved Øktervarden. Dette er eit godt utsiktspunkt, og her ligg restar etter kulturminne frå siste verdskrigen, tyskarane hadde då vaktpostar på Stolmen. Løypa held fram i sørsørvestleg retning, langs myrar og små tjørn, før ho tar ein sving vest til Samsonstykket. Denne husmansplassen ligg eit stykke nord for Kyrkjevika, og her kan du sjå korleis ein mann har rydda seg grunn, og mura opp steingardar. Slike kulturminne finn du mange av i dette landskapet. Løypa går vidare søraustover til garden Årland, forbi Årland landhandel, og følgjer vegane og stigane langs sjøen til Stolmavågen der ein kan oppleva eit særmerkt sjøbruksmiljø. Våge og Stangeland i 1968. Ein molo har kome til seinare og gjer Stolmavågen til ei lun og god hamn. I Stolmavågen ligg eit sermerkt sjøbruksmiljø. Denne vågen var knytt til fiskeri og handel; kjend alt på 1600-talet. Gode år og innsatsvilje skapte eit miljø med handelshus, ishus, buer og naust. Losar og tollarar var stasjonert her. Dei deltok aktivt i losing og tollverksemd i Krossfjorden og Selbjørnsfjorden. Turen langs Nordsjøløypa på Selbjørn Stolmabrua – Gauksheim (ca. 7 km.) Gauksheim, 1962 Løypa går frå Grasdal oppover langs ellkammen, i nordleg retning. Oppe i sørhellinga, der landskapet flatar ut, tar løypa ein sving og følgjer kanten av myrane. Dette er for å unngå å koma inn i tett skog. Kongsadalen og Kongsaellet ligg no framføre deg i nordaust, og du kan følgje merkja løype opp mot Kongsaellet. Oppe på ellet er det vid utsikt i alle retningar. Her ligg fire røyser på rekkje og rad bortetter ellkammen. Dette er gravrøyser frå bronsealderen. Dei ligg høgt og fritt. Her kunne ein sjå utover og bli sett. Kongsaellet ligg strategisk i høve til mellom anna kongsgarden på Fitjar og kan ha vore ein del av Håkon den Gode sitt leidangssystem. Frå nordsida av Kongsaellet går løypa ned til tettstaden Bekkjarvik. Grasdal – Bekkjarvik (ca. 4 - 5 km.) Sauerasen har levd på norskekysten i meir enn tusen år, og er ein av dei eldste sauerasane i Nord- Europa. Villsauen – ein landskapspleiar Sanke- og ledegjerde for villsau, Hotvik Handels og gjestgjevarstader Kvalvåg på Stolmen Kvalvåg var først nemnd som handelsstad i 1655. Det eldste bustadhuset kalla ”Posten” er frå 1600-talet, men huset er ombygd fleire gonger seinare. Hamna låg godt til i høve til fiskeri og fiskeforedling. I vekevis kunne fiskarar liggja her og venta på silda. Her var handel med fiskevarer, korn, hamp, salt og tobakk. I Brennevinsbua, bygd på 1700-talet, kunne ein kjøpa sterkare saker. Her vart det laga tønner, salta og røykt fisk. I ein periode var her mottak av hummar som vart eksportert til England. Som dei fyrste i Hordaland sette dei i 1770-åra i gang med brugdefangst. Av levera kokte dei lyse som vart brukt i lampar. Bekkjarvik er ein gamal handels- og gjestgjevarstad. Slike hamner langs skipsleia var verdsette alt i eldre tid. Dei gode fangst- og fiskefelta like utanfor, gav grunnlaget for handel med fisk. Kanskje har det vore handels- og gjestgjevarstad i Bekkjarvik allereie i mellomalderen, men den fyrste borgaren vi høyrer om her, er Otto Slingermann frå Horn i Holland. Han fekk borgarskap i Bergen i 1614. I 1736 fekk Nathanael Mathiasson kongebrev på gjestgjevar- og handelsverksemd. Kongebrevet påla han visse plikter i høve til fiskarane og allmugen, og å halda husrom for dei reisande. I 1897 kjøpte Ole Halstensen handels- og gjestgjevarstaden. I åra som har gått sidan, har utviklinga skote fart. Då sønene til Ole; Hans og Anders tok over i 1909, kom butikk, dampskipskai og sjøbuer til bruk for salteri, tønneproduksjon og fiskemottak. Bekkjarvik i 1929, i bakgrunnen Kongsafjellet Bekkjarvik i 1999, med utsyn mot Fitjar Villsauen går ute heile året, og held lyngheiane i hevd. Paring og amming styrer dei sjølve. Lamma kjem rundt midten av april. I juni vert sauene samla for merking og klipping. På Selbjørn har villsauen overlevd fram til vår tid. Familien Halstensen eig framleis Bekkjarvik, med unnatak av gjestgjeveriet. Fiskeriverksemda er lagt om til havdrift med fullt moderne utstyrte havfiskebåtar. Bekkjarvik på Selbjørn Kvalvåg, 1966 «Pettershuset» er frå 1830- åra. På baksida ligg det gamle bakeriet. Inne i hagen ser me uthus, potetkjellar og løebygning frå 1892. Den største bygningen i hamneområdet er trelastlageret som vart bygd i 1890-åra. Kyrkja på Stolmen er frå 1892, og arkitekt var Hans Heinric Jess. Kyrkjestaden hadde alt frå mellomalderen vore på Møkster, difor vert kyrkja på Stolmen framleis kalla Møkster kyrkje. Gravplassen «Fredens dal» vart opparbeidd i samband med Koleraåret i 1849. Kaiane innover vågen vart bygde omkring 1900. Løypa startar frå parkeringsplassen ved Stolmabrua. Nordsjøløypa går gjennom utmarka, sørover i retning den smale landstripa mellom Alfarvik og Alfarvatnet, og forbi det vesle vatnet sør for Alfarvatn. Eit stykke sør for vatna ligg eit gamalt sankegjerde for villsau, bygd av stein. Utmarka, - lyngheia, er beitemark. Tidlegare sanka dei lyng til storfe frå utmarka, feet vart halde i hus om vinteren, men i sumarhalvåret gjekk også desse dyra i utmarka. I myrane tok folk torv til brensel, og ein kan framleis sjå restar etter torvtak i myrane. Frå sankegjerdet går løypa austover og er innom søre delen av Steinevik naturreservat. Naturreservatet har variert myr- og heivegetasjon, og eit rikt planteliv. Hjort, ørn, hubro og hoggorm er også observerte i området. Løypa held fram i austleg retning til sørenden av Raugavatnet, den raude fargen i berggrunnen her har gitt vatnet namn. Løypa går austover og i retning Furuellet. Men i staden for å gå opp på Furuellet, bøyer løypa sørover og ned Hotvikdalen. Du følgjer dalføret heilt til dei to husmannsplassane i Hotvik. Kring husmannsplassane er det eit heilt særprega og unikt kulturlandskap. I Kvernavika går løypa heilt nede ved stranda, og herfrå oppover i retning Kvernavatnet. Stien går på vestsida av elva, der det er restar etter fleire kvernhus. Her ligg dessutan ein heller der det seiest å ha vore utvunne myrmalm, og oppe ved vatnet har det også vore demning. Frå sørauststranda i Kvernavatnet går stien gjennom eit dalføre, og fylgjer ei gamal kraftline i retning Gauksheim. På Gauksheim er restar etter gamle og vakre kulturlandskap. e North Sea Coastal Trail across the islands of Selbjørn and Stolmen is part of a system of walks, including nature and culture trails, along the coast of Hordaland. ere is a bridge connecting the two islands. On Stolmen, the North Sea Coastal Trail is signposted between the communities of Kvalvåg, Årland and Våge. It passes both the Øktervarden viewpoint and the old cotter’s farm, Samsonstykket. e trail across Selbjørn is split into two. One section stretches from Stolmabrua bridge to Gauksheim. It passes through part of Steinevik Nature Reserve and the old cotter’s farm at Hotvik before ending up in the hamlet of Gauksheim. e other section of the trail is between Grasdal and Bekkjarvik. Nowadays, Bekkjarvik serves as the shopping and service centre for the south-western part of the municipality of Austevoll. e trail runs via Kongsaellet hill, 185 metres above sea level, which among other things is strategically positioned in relation to the old royal farm on Fitjar and which may have been part of King Håkon the Good’s system of naval service. ere are several Bronze Age burial mounds there. At many points along the trail there are good views of the surrounding landscape and the sea. e outlying land includes patches of heathland, lying windswept and open to the elements among rocky outcrops, hills, peat bogs and beautifully built drystone walls. Here, there are many different species of birds. Wild sheep graze the outlying fields, but other animals such as red deer also forage there. e wild sheep that have lived along the Norwegian coast for more than a thousand years belong to one of the oldest breeds of sheep in Northern Europe. ey represent an excellent way of tending the cultural landscape and preserving the heathlands. Around the villages the infields consist of meadows, fields and farmyards. ey are interspersed with more recent housing developments and gardens. e buildings lining the shore and the many buildings housing fishing-related activity show how fisheries have been an important industry for hundreds of years. Active trade was established and there were trading posts in Bekkjarvik and Kvalvåg as early as the 17th century. ere have been pilots and customs and excise officers stationed in Stolmavågen. Strandnellik Nordsjøløypa er ein del av EU-prosjektet NAVE-NORTRAIL, under programmet Interreg IIIB NORDSJØLØYPA : www.hordaland.no/kls/nl AUSTEVOLL KOMMUNE : www.austevoll.kommune.no

Upload: others

Post on 31-Jan-2021

1 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

  • NordsjøløypaNatur- og kultursti / Nature- and Culturepath / Natur- und Kulturpfad

    N

    AlfarvatnAlfarvatnAlfarvatnAlfarvatnAlfarvatnAlfarvatnAlfarvatnAlfarvatnAlfarvatnAlfarvatn

    STEINSV

    STEINSV

    STEINSV

    STEINSV

    STEINSV

    STEINSV

    STEINSVIKIKIKIKIKIK

    NATURR

    NATURR

    NATURR

    NATURR

    NATURR

    NATURR

    NATURRESERVA

    ESERVA

    ESERVA

    ESERVA

    ESERVA

    ESERVA

    ESERVA

    ESERVA

    ESERVA

    NATURRESERVA

    NATURR

    NATURRESERVA

    NATURR

    VindkjeftenVindkjeftenVindkjeftenVindkjeftenVindkjeften

    FurubotnvatnetFurubotnvatnetFurubotnvatnetFurubotnvatnetFurubotnvatnetFurubotnvatnetFurubotnvatnetFurubotnvatnetFurubotnvatnetFurubotnvatnet

    RabbafjelletRabbafjelletRabbafjelletRabbafjelletRabbafjelletRabbafjellet

    KvernavatnetKvernavatnetKvernavatnetKvernavatnetKvernavatnetKvernavatnetKvernavatnetKvernavatnet

    GrasdalGrasdalGrasdalHaktornstølenHaktornstølenHaktornstølenHaktornstølenHaktornstølenHaktornstølenHaktornstølenHaktornstølenHaktornstølen

    MidtfjelletMidtfjelletMidtfjelletMidtfjellet

    LangetjørnetLangetjørnetLangetjørnetLangetjørnetLangetjørnetLangetjørnetLangetjørnetLangetjørnetLangetjørnetLangetjørnet

    BekkjarvikBekkjarvikBekkjarvikBekkjarvikBekkjarvikBekkjarvik

    Be k k j a r v i k s u n d e t

    ���������������������������

    ������������������������������������������������������������

    ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

    �����

    �����

    ������������������������������������

    ��������������������������������������������������������������������������������������������������������

    ����

    �����

    ��������������������

    ������������

    ���������

    � ��������� � ��� �

    �����������������������������������������

    �����������������������������������������������������

    ���������������������������������

    �����������������������������������������

    ��������������������������������������������

    �����������������

    �����������������������������������������������������������������������������������������������

    �����

    ��������

    �������������������������

    ��������������������

    ������������������������������������

    ������������������������������������������������������������������������������

    ���������������

    ���������������

    ����������

    Nordsjøløypa over øyane Selbjørn og Stolmen er del av eit tursystem, med natur- og kulturstiar, langs kysten av Hordaland. Det er brusamband mellom dei to øyane. På Stolmen er det merkt Nordsjøløype mellom bygdene Kvalvåg, Årland og Våge. Ho går forbi både Øktervarden og husmannsplassen Samsonstykket. Løypa over Selbjørn er delt i to. Den eine løypa er strekninga Stolmabrua – Gauksheim. Ho er innom Steinevik Naturreservat, husmannsplassen på Hotvik og endar i bygda Gauksheim. Den andre løypa er strekninga Grasdal - Bekkjarvik. Bekkjarvik har i dag tettstadfunksjon for den sørvestre delen av Austevoll kommune. Løypa går via Kongsa ellet, 185 m.o.h. Kongsa ellet ligg strategisk til mellom anna den gamle kongsgarden på Fitjar, og kan ha vore ein del av Håkon den Gode sitt leidangssystem. Her ligg fl eire gravrøyser frå bronsealderen.

    Mange stader langs løypene er det utsikt over landskap og hav. I utmarka beitar villsauen, men også andre dyr, som hjort, fi nn føde her. Villsauen har levd på norskekysten i meir enn tusen år, og er ein av dei eldste sauerasane i Nord-Europa. Han er ein god landskapspleiar og held lyngheiane i hevd. Innmarka i bygdene består av bøar, åkrar og gardstun. Innimellom ligg nyare bustadfelt og hagar. Bygningsmassen langs strandsona og sjøbruksmiljøa viser at fi skeria har vore viktig næring gjennom mange hundre år. Alt på 1600-talet var det handel og gjestgjevarstader i Bekkjarvik og Kvalvåg. Det har vore stasjonert både los og tollarar i Stolmavågen.

    Die Nordseeloipe über die Inseln Selbjørn und Stolmen ist Teil eines Wandernetzes mit Natur- und Kulturpfaden entlang der Küste von Hordaland. Die beiden Inseln sind durch eine Brücke verbunden. Auf Stolmen ist die Norseeloipe zwischen den Dörfern Kvalvåg, Årland und Våge markiert. Sie führt an dem Wegzeichen Øktervarden und dem Häuslerhof Samsonstykket vorbei. Die Loipe über Selbjørn ist zweigeteilt. Der erste Teil ist die Strecke Stolmabru – Gauksheim. Dabei kommen Sie auf dem Weg nach Gauksheim am Naturschutzgebiet Steinevik und dem Häuslerhof Hotvik vorbei. Der andere Teil ist die Strecke Grasdal – Bekkjarvik. Bekkjarvik ist heute Zentrum im südwestlichen Teil der Gemeinde Austevoll. Die Loipe führt dann weiter über Kongsa ellet (185 m ü.d.M.). Dieser Höhenzug hat eine strategisch gute Lage zum alten Königshof auf Fitjar und war möglicherweise ein Teil des Heerfahrtsystems von Håkon dem Guten. Hier befi nden sich mehrere Grabhügel aus der Bronzezeit.

    Von vielen Punkten entlang der Loipe blickt man über Landschaften und das Meer. Heidelandschaften liegen Wind und Wetter ausgesetzt zwischen den Felsen, Hügeln, Torfmooren und kunstvoll gestalteten Steinwällen. Es gibt die verschiedensten Vogelarten. Neben vielen anderen Tieren grasen hier Hirsche. Das Wildschaf, das seit mehr als tausend Jahren an der norwegischen Küste lebt, ist eine der ältesten Schafsrassen in Nord-Europa. Es ist ein sehr guter Landschaftspfl eger und hält das Heidekraut kurz. Flure, Äcker und Höfe bilden die Dörfer. Dazwischen liegen neuere Wohnsiedlungen und Gärten. Die Gebäude entlang des Meeresufers, die Bootshäuser, Kaianlagen und Fabriken, zeigen, dass die Fischerei seit vielen Jahrhunderten ein wichtiger Erwerbszweig ist. Bereits im 17. Jh. gab es in Bekkjarvik und Kvalvåg Landhandel und Gasthöfe. In Stolmavågen sind bis heute Lotsen und Zollpersonal stationiert.

    GB

    D

    VIS RESPEKT OG OMTANKE FOR VERDIANE I LANDSKAPET,VÅR FELLES NATUR- OG KULTURARV

    HORDALAND FYLKESKOMMUNE OG AUSTEVOLL KOMMUNE

    Allemannsretten gjeld i utmark. Der kan du:

    • Ferdast fritt til fots og på ski • Rasta og overnatta • Ri eller sykla på stigar og vegar • Bada, padla, ro og bruke seglbåt • Plukka bær, sopp og blomar • Fiska fritt etter saltvassfisk

    Hugs alltid på: • Ha hundar i band • Lat att grinda

    Tekst og redaksjon: Hordaland fylkeskommune; Kultur- og idrettsavdelinga v/ Kulturlandskapssenteret og Austevoll kommune

    Hordaland fylkeskommune; Kultur- og idrettsavdelinga v/ Kulturlandskapssenteret og Austevoll kommuneHordaland fylkeskommune; Kultur- og idrettsavdelinga

    Kjelde: Johan Tufteland, Bygdebøkerv/ Kulturlandskapssenteret og Austevoll kommuneJohan Tufteland, Bygdebøkerv/ Kulturlandskapssenteret og Austevoll kommune

    Kart:Kjelde:Kart:Kjelde:

    Sverre MoJohan Tufteland, BygdebøkerSverre MoJohan Tufteland, Bygdebøker

    Teikningar: Kjersti HjelmelandFoto:Teikningar:Foto:Teikningar:

    Austevoll kommune / Fjellanger WiderøeKjersti HjelmelandAustevoll kommune / Fjellanger WiderøeKjersti Hjelmeland

    Grafi sk produksjon: Hordaland fylkeskommune; Kultur- og idrettsavdelinga Austevoll kommune / Fjellanger Widerøe

    Grafi sk produksjon: Hordaland fylkeskommune; Kultur- og idrettsavdelinga Austevoll kommune / Fjellanger Widerøe

    v/ KulturlandskapssenteretGrafi sk produksjon: Hordaland fylkeskommune; Kultur- og idrettsavdelinga

    v/ KulturlandskapssenteretGrafi sk produksjon: Hordaland fylkeskommune; Kultur- og idrettsavdelinga

    Trykk: Bergen Reklameatelier ASv/ KulturlandskapssenteretBergen Reklameatelier ASv/ Kulturlandskapssenteret

    Vandringa tek utgangspunkt i Kvalvåg. Kvalvåg var kjent alt på 1600-talet som handelsstad. Turen gjennom utmarka startar ved Hestahølen, der hestane hadde drikkevasskjelde. Løypa går ned til nordsida av Stangelandsvatnet og vidare langs Mølnevikelva.

    Turen langs Nordsjøløypa på Stolmen Kvalvåg – Stolmavågen (ca. 4 km.)

    Her fi nst restar etter mylneverksemd. Nordsjøløypa held fram sørover gjennom utmarka eit stykke vest for Stangelandsvatnet. Sør for Stangelandsvatnet, kan du ta ein avstikkar oppå området ved Øktervarden. Dette er eit godt utsiktspunkt, og her ligg restar etter kulturminne frå siste verdskrigen, tyskarane hadde då vaktpostar på Stolmen. Løypa held fram i sørsørvestleg retning, langs myrar og små tjørn, før ho tar ein sving vest til Samsonstykket. Denne husmansplassen ligg eit stykke nord for Kyrkjevika, og her kan du sjå korleis ein mann har rydda seg grunn, og mura opp steingardar. Slike kulturminne fi nn du mange av i dette landskapet. Løypa går vidare søraustover til garden Årland, forbi Årland landhandel, og følgjer vegane og stigane langs sjøen til Stolmavågen der ein kan oppleva eit særmerkt sjøbruksmiljø.

    Våge og Stangeland i 1968. Ein molo har kome til seinare og gjer Stolmavågen til ei lun og god hamn. I Stolmavågen ligg eit sermerkt sjøbruksmiljø. Denne vågen var knytt til fi skeri og handel; kjend alt på 1600-talet. Gode år og innsatsvilje skapte eit miljø med handelshus, ishus, buer og naust. Losar og tollarar var stasjonert her. Dei deltok aktivt i losing og tollverksemd i Krossfjorden og Selbjørnsfjorden.

    Turen langs Nordsjøløypa på Selbjørn Stolmabrua – Gauksheim (ca. 7 km.)

    Gauksheim, 1962

    Løypa går frå Grasdal oppover langs ellkammen, i nordleg retning. Oppe i sørhellinga, der landskapet fl atar ut, tar løypa ein sving og følgjer kanten av myrane. Dette er for å unngå å koma inn i tett skog. Kongsadalen og Kongsa ellet ligg no framføre deg i nordaust, og du kan følgje merkja løype opp mot Kongsa ellet. Oppe på ellet er det vid utsikt i alle retningar. Her ligg fi re røyser på rekkje og rad bortetter ellkammen. Dette er gravrøyser frå bronsealderen. Dei ligg høgt og fritt. Her kunne ein sjå utover og bli sett.Kongsa ellet ligg strategisk i høve til mellom anna kongsgarden på Fitjar og kan ha vore ein del av Håkon den Gode sitt leidangssystem. Frå nordsida av Kongsa ellet går løypa ned til tettstaden Bekkjarvik.

    Grasdal – Bekkjarvik (ca. 4 - 5 km.)

    Sauerasen har levd på norskekysten i meir enn tusen år, og er ein av dei eldste sauerasane i Nord- Europa.

    Villsauen – ein landskapspleiar

    Sanke- og ledegjerde for villsau, Hotvik

    Handels og gjestgjevarstaderKvalvåg på Stolmen

    Kvalvåg var først nemnd som handelsstad i 1655. Det eldste bustadhuset kalla ”Posten” er frå 1600-talet, men huset er ombygd fl eire gonger seinare. Hamna låg godt til i høve til fi skeri og fi skeforedling. I vekevis kunne fi skarar liggja her og venta på silda. Her var handel med fi skevarer, korn, hamp, salt og tobakk. I Brennevinsbua, bygd på 1700-talet, kunne ein kjøpa sterkare saker. Her vart det laga tønner, salta og røykt fi sk. I ein periode var her mottak av hummar som vart eksportert til England. Som dei fyrste i Hordaland sette dei i 1770-åra i gang med brugdefangst. Av levera kokte dei lyse som vart brukt i lampar.

    Bekkjarvik er ein gamal handels- og gjestgjevarstad. Slike hamner langs skipsleia var verdsette alt i eldre tid. Dei gode fangst- og fi skefelta like utanfor, gav grunnlaget for handel med fi sk. Kanskje har det vore handels- og gjestgjevarstad i Bekkjarvik allereie i mellomalderen, men den fyrste borgaren vi høyrer om her, er Otto Slingermann frå Horn i Holland. Han fekk borgarskap i Bergen i 1614. I 1736 fekk Nathanael Mathiasson kongebrev på gjestgjevar- og handelsverksemd. Kongebrevet påla han visse plikter i høve til fi skarane og allmugen, og å halda husrom for dei reisande.I 1897 kjøpte Ole Halstensen handels- og gjestgjevarstaden. I åra som har gått sidan, har utviklinga skote fart. Då sønene til Ole; Hans og Anders tok over i 1909, kom butikk, dampskipskai og sjøbuer til bruk for salteri, tønneproduksjon og fi skemottak.

    Bekkjarvik i 1929, i bakgrunnen Kongsafjellet

    Bekkjarvik i 1999, med utsyn mot Fitjar

    Villsauen går ute heile året, og held lyngheiane i hevd. Paring og amming styrer dei sjølve. Lamma kjem rundt midten av april. I juni vert sauene samla for merking og klipping. På Selbjørn har villsauen overlevd fram til vår tid.

    Familien Halstensen eig framleis Bekkjarvik, med unnatak av gjestgjeveriet. Fiskeriverksemda er lagt om til havdrift med fullt moderne utstyrte havfi skebåtar.

    Bekkjarvik på Selbjørn

    Kvalvåg, 1966

    «Pettershuset» er frå 1830-åra. På baksida ligg det gamle bakeriet. Inne i hagen ser me uthus, potetkjellar og løebygning frå 1892. Den største bygningen i hamneområdet er trelastlageret som vart bygd i 1890-åra. Kyrkja på Stolmen er frå 1892, og arkitekt var Hans Heinric Jess. Kyrkjestaden hadde alt frå mellomalderen vore på Møkster, difor vert kyrkja på Stolmen framleis kalla Møkster kyrkje. Gravplassen «Fredens dal» vart opparbeidd i samband med Koleraåret i 1849.Kaiane innover vågen vart bygde omkring 1900.

    Løypa startar frå parkeringsplassen ved Stolmabrua. Nordsjøløypa går gjennom utmarka, sørover i retning den smale landstripa mellom Alfarvik og Alfarvatnet, og forbi det vesle vatnet sør for Alfarvatn. Eit stykke sør for vatna ligg eit gamalt sankegjerde for villsau, bygd av stein. Utmarka, - lyngheia, er beitemark. Tidlegare sanka dei lyng til storfe frå utmarka, feet vart halde i hus om vinteren, men i sumarhalvåret gjekk også desse dyra i utmarka. I myrane tok folk torv til brensel, og ein kan framleis sjå restar etter torvtak i myrane. Frå sankegjerdet går løypa austover og er innom søre delen av Steinevik naturreservat. Naturreservatet har variert myr- og heivegetasjon, og eit rikt planteliv. Hjort, ørn, hubro og hoggorm er også observerte i området. Løypa held fram i austleg retning til sørenden av Raugavatnet, den raude fargen i berggrunnen her har gitt vatnet namn. Løypa går austover og i retning Furu ellet. Men i staden for å gå opp på Furu ellet, bøyer løypa sørover og ned Hotvikdalen. Du følgjer dalføret heilt til dei to husmannsplassane i Hotvik. Kring husmannsplassane er det eit heilt særprega og unikt kulturlandskap.I Kvernavika går løypa heilt nede ved stranda, og herfrå oppover i retning Kvernavatnet. Stien går på vestsida av elva, der det er restar etter fl eire kvernhus. Her ligg dessutan ein heller der det seiest å ha vore utvunne myrmalm, og oppe ved vatnet har det også vore demning. Frå sørauststranda i Kvernavatnet går stien gjennom eit dalføre, og fylgjer ei gamal kraftline i retning Gauksheim. På Gauksheim er restar etter gamle og vakre kulturlandskap.

    e North Sea Coastal Trail across the islands of Selbjørn and Stolmen is part of a system of walks, including nature and culture trails, along the coast of Hordaland. ere is a bridge connecting the two islands. On Stolmen, the North Sea Coastal Trail is signposted between the communities of Kvalvåg, Årland and Våge. It passes both the Øktervarden viewpoint and the old cotter’s farm, Samsonstykket. e trail across Selbjørn is split into two. One section stretches from Stolmabrua bridge to Gauksheim. It passes through part of Steinevik Nature Reserve and the old cotter’s farm at Hotvik before ending up in the hamlet of Gauksheim. e other section of the trail is between Grasdal and Bekkjarvik. Nowadays, Bekkjarvik serves as the shopping and service centre for the south-western part of the municipality of Austevoll. e trail runs via Kongsa ellet hill, 185 metres above sea level, which among other things is strategically positioned in relation to the old royal farm on Fitjar and which may have been part of King Håkon the Good’s system of naval service. ere are several Bronze Age burial mounds there.

    At many points along the trail there are good views of the surrounding landscape and the sea. e outlying land includes patches of heathland, lying windswept and open to the elements among rocky outcrops, hills, peat bogs and beautifully built drystone walls. Here, there are many diff erent species of birds. Wild sheep graze the outlying fi elds, but other animals such as red deer also forage there. e wild sheep that have lived along the Norwegian coast for more than a thousand years belong to one of the oldest breeds of sheep in Northern Europe. ey represent an excellent way of tending the cultural landscape and preserving the heathlands. Around the villages the infi elds consist of meadows, fi elds and farmyards. ey are interspersed with more recent housing developments and gardens. e buildings lining the shore and the many buildings housing fi shing-related activity show how fi sheries have been an important industry for hundreds of years. Active trade was established and there were trading posts in Bekkjarvik and Kvalvåg as early as the 17th century. ere have been pilots and customs and excise offi cers stationed in Stolmavågen.

    Strandnellik

    Nordsjøløypa er ein del av EU-prosjektetNAVE-NORTRAIL, under programmet Interreg IIIB

    NORDSJØLØYPA: www.hordaland.no/kls/nl

    AUSTEVOLL KOMMUNE: www.austevoll .kommune.no

    Terne