nordområdesatsingen – framtiden for urfolk og helse i et grenseoverskridende perspektiv

Nordområdesatsingen – Framtiden for urfolk og helse i et grenseoverskridende perspektiv

- Av Sven-Roald Nystø

Spesialrådgiver, Árran

Foredrag på Helse Nord’s og Universitetet i Tromsø’s forskningskonferanse 01.- 02.11. 2006 i Tromsø

Tromsø 01.11. 2006 Nordområdene - Urfolk og helse - Sven-Roald Nystø

2

Nordområdene – Geografisk og mental orientering

To konkurrerende visjoner blant folk: Frontier versus HomelandFrontier – område med åpne, lett tilgjengelige

ressurser med plass for nye deltakere, der personlig frihet utvikles i forhold til nye åpne muligheter.

Homeland – vektlegger menneskelig økologi, kulturell pluralisme og tradisjonell økonomi


3

Frontier

Sørlige røtter, motivert i trangen til å utnytte naturressurser

Råvareuttak - industrialisering Forenklet og sektorisert samfunnssyn Sterk konjunktursvingende økonomi Sørge for leveranser av råvarer til sørlige

markeder


4

Hjemland

Opprinnelse i folk som bor, arbeider og har sin livsverden i nord - særlig blant urfolk

Tradisjonell livsstil - primærnæringer Forståelse for mangfold og kompleksitet i

demografi, kultur og økonomi Bærekraftig langsiktig økonomi Sirkumpolært samarbeid over landegrensene

i møtet med globale utfordringer


5

Nordområdene – Bakgrunn

Nordområdene – nye geopolitiske føringer: Fra militær konfrontasjon til internasjonalt samarbeid Framveksten av Barentshavet som ny energiprovins

- Energiforsyning som geopolitisk drivkraft – Norge i ”skvis” mellom EU, Russland og USA ?

Konkurranse om den arktiske sokkel – FN’s Hav-rettskonvensjon – Sokkelavgrensninger – Norge?


6

Nordområdene – Bakgrunn – Fortsettelse

Det geopolitiske trykket i nord øker - Norges suverenitet over ressursene er satt under press – Hva gjør vi ?

Det internasjonale samfunns forventninger om at Norge tar et hovedansvar for urfolksdimensjonen: Jf. landets tradisjoner i engasjement for globale menneskerettigheter, folkerettsstandarder, nasjonal lovgivning og andre tiltak for urfolk


7

Vi står overfor følgende trender i nordområdene/Arktis:

1. Nord møter nord Urfolkene som transnasjonale aktører

Samarbeider internt etter egne strukturer og etter formaliserte prosedyrer i forhold til FN og dels EU

Regionalt samarbeid over landegrensene

2. Regionbygging – Stater, regioner og akademia

3. Forholdet mellom Arktis og verden utenfor ”Frontier versus Homeland” – Konkurrerende visjoner ”Den nordlige dimensjon” – Sterk politikkfokus –

Undervurdert og liten kompetanse på dette i N-Norge


8

Den nordlige dimensjon Geografi og tiltak

Politisk begrep og politikkfokus både i EU og Canada, deretter i Norge og Russland:

The Second Northern Dimension Action Plan (2004 – 2006)


9

Den 2.handlinsplan for ND 2004-2006Fem prioriterte satsingsområder, herunder: Menneskelige ressurser, utd./forskn. og folkehelse;

– Tuberkolose, hiv/aids i NV-Russland, barn og unge– Sosiale faktorene bak helseproblemer, strukturell reform av

helsetjenesten i hele regionen

2005: ND partnerskap, Barents HIV/AIDS-program, metadatabase – Finansielle og andre problemer

Avløses i 2007 av et nytt felles rammeprogram, der:

EU, Island, Norge og Russland – likeverdige partnere Sosiale levekår og helsetjeneste (overførbare og livsstil-relaterte

sykdommer


10

Utfordringer i nordØkt energiuttak i Arktis – Olje og gass

Den menneskelige dimensjon: Kulturelt mangfold i Arktis – Mer enn 40 forskjellige folk, kulturer og språk – Over 30 urfolk – De fleste grupper i Russland

Klimaendringene som vil virke sterkt på: menneskenes levekår, spesielt urfolkene miljø og tilgjengelighet for menneskelige aktiviteter,

uttak av naturressurser og transport


11

Økt energiuttak i Arktis – Olje og gass I


12

Økt energiuttak i Arktis – Olje og gass II

2030 Visjon


13

Den menneskelig dimensjon IArktiske folk inndelt etter språkfamilier I (AHDR:47)


14

Den menneskelig dimensjon IIArktiske folk inndelt etter språkfamilier II (AHDR:47)


15

Den menneskelige dimensjon III Arktiske reindriftsfolk

3 mill reindeer, 100.000 reindeer herders 20 different arctic indigenous peoples group. About 4 mill km 2 grazing land


16Five Models Project Sea Ice Extent for Mid-SeptemberFive Models Project Sea Ice Extent for Mid-September

GFDL Simulation Projects 50%

Reduction by 2050

GFDL Simulation Projects 50%

Reduction by 2050


17

Indigenous Communities across the Arctic were Observing

Treeline is moving north into formerly treeless areas bushes and willows are getting bigger and taller

Vegetation/ Land

Water levels are lowerLakes/ Rivers/

There is less sea ice and it is thinner in winter

Later freeze-up and earlier break-up Ocean/ Sea Ice

Less snow than in the past

Snow disappears earlier

Rain/ Snow

More persistent clouds

More warm weather

Warmer winters in all the regions

More extreme weather

conditions in last 10-20 years

Atmosphere/ Weather/

Winds

ObservationsParameters

Indigenous Communities across the Arctic were ObservingIndigenous Communities across the Arctic were Observing


18

Northern Sea Route is 45% Shorter than through the Suez Canal

The ACIA models projects that the

current navigation season of 20-30

days per year will increase to 3-6 months/yr by 2080, with one

model indicating an ice-free

summer by 2040

Northern Sea Route is 45% Shorter than through the Suez Canal

The ACIA models projects that the

current navigation season of 20-30

days per year will increase to 3-6 months/yr by 2080, with one

model indicating an ice-free

summer by 2040


19

These shifts are governed by (1) changes in oceanic temperatures, (2) salinity, (3) nutrients, (4) changing patterns in North Atlantic Deep Water formation, and (5) interspecies interactions.

Climate driven

changes in marine

ecosystems.


20

Hvordan skal vi møte disse utfordringene – Og hvilke?

Geopolitiske, store industriambisjoner, klimaendringer, miljø, ressursforvaltning, næringsutvikling og den menneskelige dimensjon:

Demografi, urfolksrettigheter, kultur og samfunn Arbeid, helse, levekår og kjønn Utdanning, forskning, kompetanse Politikkutvikling, demokrati, institusjoner

Dvs. nordområdeutfordringene


21

Framtiden i nord – Også urfolk

Økonomisk, miljømessig og politisk sikkerhet er nøkkelkomponent til sosial velferd – Gjelder alle mennesker – Også urfolk:

Våre samfunn står overfor store framtidige endringer, uansett om vi forbereder oss eller ikke

Den menneskelige dimensjon er hittil undervurdert og underkommunisert i nordområdearbeidet

Etterslep i politikkfokus og strukturelle endringer på dette i nord – Politikerne snakker om det de kan fra før → Svarer kun delvis på morgendagens utfordringer → Ungdom og fagfolk forlater nord


22

Framtiden - Helseutfordringer

12.int. kongress for sirkumpolar helse i 2003 - Helse:

Mental, fysisk og sosial velferd, og ikke bare fravær av sykdom og ulike helsesvakheter → kulturell og sosial praksis blir nødvendige tilleggsfaktorer

Helse og velvære i Arktis - Tre drivende trender:1: Økte problemer mht. mental helse, rus, vold og selvmord, men

lokalt engasjement → mindre selvmord

2: Økt deltakelse lokalt i helseforskning – tradisjonell mat 3: Bruk av ny teknologi viktig for helsestell og service

AHRD (Arctic Human Development Report) 2004: www.svs.is


23

Organisatoriske samiske håndgrep

Árran (Tysfjord), Internasjonalt reindriftssenter, Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, Nordisk Samisk Institutt, Samisk Høgskole (alle Kautokeino) og Samisk næringssenter (Tana) har inngått en avtale om samarbeid og nettverk for nordområdearbeid:

Samle kompetanse for i fellesskap å møte nordområdeut-fordringer – samtidig egne spesialområder

Árran er nettverkets koordinator

Prosjekt i Arve Johnsens ”Barents 2020” - Nr.10: ”Ressursene i nord og urfolk” – Nettverket prosjektleder


24

Samiske institusjoners nordområde-nettverk – Prinsipiell plattform - Urfolk

Bli integrert som en tverrsektoriell dimensjon - Omtales særskilt om nødvendig – Sentrale elementer er likeverd, partnerskap og likestilling mellom kjønn

Tradisjonelle kunnskaper integreres i kunnskapsutvikling og forvaltning – Redusere konsekvenser av – og øke tilpasningskapasitet for samfunnsendringer - Klima

Tilrettelegge – Urfolkene selv ut fra egne vurderinger kan gjøre nytte av de muligheter framtidig industri gir, samtidig som tradisjonelle næringer, kulturer, språk og samfunn sikres og utvikles på en bærekraftig måte

Utvinningsindustrien utvikler egne urfolksstandarder som en del av selskapenes samfunnsmessige forpliktelser (Corporate Social Responsibilities)

nordområdesatsingen – framtiden for urfolk og helse i et grenseoverskridende perspektiv

Documents