noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk … · 2019-03-27 ·...

Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis

Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm

Unni Abrahamsen, Wendy Waalen, Guro Brodal & Hans Stabbetorp. NIBIO

Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019

Bakgrunn for forsøkene– NB! Hvete = vårhvete i disse undersøkelsene

– 2 typer forsøk:

1. Planterestene etter förfruktene er fjernet for først og fremst å undersøke virkningen på sjukdomssanering

2. Planterestene er pløyd ned. Det blir behandlet mot sjukdommer slik bonden har gjort på sitt skifte, for først og fremst undersøke virkningen av planterester på næringstilgang

For begge typer forsøk vil virkning av røtter på jordstruktur m.m. ha betydning


5 fastliggende forsøk :

4 år med resultater for virkning av förfrukter, avlinger ble målt i vårhvete året etter. Hveten ble behandlet med ulike doser fungicid ved varsel om behov

Ubehandlet, ½ dose, ¾ dose, 1/1 dose ved soppbekjempelse(Proline + Comet Pro)

1. Forsøksserie der en studerte virkningen av ulike forgrøderpå sjukdomsutvikling i hvete (2010-2014)


Hva er gjort i feltene

– Fjerning av halm/planterester

– Lett høstharving + vårharving

– Lik gjødsling til hveten, uavhengig av forgrøde

– Soppbekjempelse etter VIPS-varsel – avhengig av forgrøde. Det vil si at i noen av feltene/årene ble det behandlet noe seinere der det var andre förfrukter enn hvete

– Spesielt i 2011 var sjukdomsangrepene sterke


Eksempel på beregnet utvikling av angrep av bladflekker i vårhvete i VIPS (www.vips-landbruk.no)

I praksis kan beregningen av angrepsutvikling hos hvete med annen forgrøde enn hvete, kunne utsette «varsel» om behov for sjukdomsbekjempelse med rundt 10 dager


Har förfrukten betydning for angrep av bladflekksjukdommer i hvete?(Brunfläcksjuka og svartpricksjuka)

Ja – men værforholdene

betyr mer


Hva kan sjukdomssanering bety for avling?Ubehandlet hvete med

«gode förfrukter» har gitt avling på nivå med hvete etter hvete med full dose

soppbekjempelse. Kombinasjon av förfrukterog soppbekjempelse har

gitt ytterligere meravlinger

Meravlingene er størst i år med sterke

sjukdomsangrep

NB! I forsøkene var det bare ett år med

sjukdomssanerende forgrøder


Eks: Hvete etter erter og hvete etter hvete i 2011

3860 kg/ha65 % bladflekker





Ubehandlet 2 x 1/1 dose

Avling og sjukdomsangrep i forsøk med vårhvete etter ulike forgrøder (sammendrag 20 felt, 2011-2014, prosjekt «Integrerte tiltak»)

Forgrøde Fungicid Avling (kg/haa, rel.)

Bladflekksjukd. (%) seint i sesongen

Hvete - 4290 (100) 29

Havre - + 660 (115) 25

Raps/rybs - + 600 (114) 23

Erter - + 680 (116) 23

Hvete 1/1 dose 4950 (100) 12

Havre 1/1 dose + 660 (113) 8

Raps/rybs 1/1 dose + 560 (111) 6

Erter 1/1 dose + 670 (114) 6

Ca 15 % avlingsøkning i hvete (uten fungicidbehandling) med «gode förfrukter» i forhold til hvete som förfrukt.

Fungicidbehandling ga tilleggseffekt på ca. 15%, forgrødeeffektenvar litt lavere ved fungicidbehandling


Uten soppbekjempelse

For-grøde

Avling kg/ha

Protein %

Hl-vekt kg

Opptatt N kg/ha

Hvete 4290 11,9 78,8 77

Havre + 660 + 0,1 + 0,2 + 12

Oljev. + 600 + 0,3 + 0,5 + 12

Erter + 680 + 0,4 0 +15

Med 1/1 dose soppbekjempingsmiddel

For-grøde

Avling kg/ha

Protein %

Hl-vekt kg

Opptatt N kg/ha

Hvete 4950 11,5 80,0 86

Havre + 660 0 + 0,2 + 11

Oljev. + 560 + 0,4 + 0,7 + 12

Erter + 670 + 0,4 + 0,5 + 14

Gjennomsnitt for 5 fastliggende forsøk i årene 2011-2014


Avling, årsvariasjon og gjennomsnittNB! Avling i kg/dekar

Røde tall – meravling i middel for gode forgrøder i forhold til hvete etter hvete

Meravlingene for «gode forgrøder» var på noenlunde samme nivå –uavhengig av behov for soppbekjemeplse.

Unntatt i 2014 med høye avlinger og lite sjukdommer


Hl-vekt årsvariasjon

Det er i de «vanskelige» årene både förfrukt og soppbekjempelse har stor betydning for Hl-vekt


2. Forsøk der planterestene er igjen på jordet

– NB! Dette er parvise sammenligninger – förfruktene er alle sammenlignet med hvete etter hvete, men ikke på samme sted.

– Det vil si at en i disse sammenligningene ikke kan sammenligne effekten av åkerbønne med oljevekster når det gjelder avling i kg/ha.

– Feltene er pløyd

– Hveten er behandlet mot sjukdommer – det vil si at dette er mer likt det en finner i praksis


Resultater fra vårhvete dyrket etter ulike förfrukter ( 2013-2017). Hveten er behandlet mot sjukdommer.

Foto: Unni Abrahamsen

Förfrukt Avling kg/ha

Protein %

Hl-vekt kg

1000-kornvekt g

Opptatt N kg/ha

Vann% v/høst

Hvete 5850 13,7 77,9 34,0 119 21,9

Havre + 170 - 0,2 + 0,7 + 0,7 + 1 - 0,4

Ant. felt 6

Hvete 5670 12,4 79,0 36,2 105 19,7

Rybs/raps + 560 + 0,4 + 0,9 + 1,6 + 13 + 0,6

Ant. felt 20


Resultater fra vårhvete dyrket etter ulike förfrukter ( 2013-2017). Hveten er behandlet mot sjukdommer.


Forgrøde Avling kg/ha

Protein %

Hl-vekt kg

1000-kornvekt g

Opptatt N kg/ha

Vann% v/høst

Hvete 6040 13,1 77,9 36,1 116 20,1

Erter + 170 + 0,1 + 0,5 + 1,2 + 3 + 0,1

Ant. felt 13

Hvete 6030 12,7 78,4 35,1 110 19,9

Åkerbønne + 820 + 0,3 + 0,6 + 1,2 + 17 + 0,8

Ant. felt 13


Betydning av planterester, sammenligning av de to forsøksseriene

2012 2013 2014 2015 2016

Felt der planterester er fjernet

Hvete etter hvete m/soppbekj. Kg/ha 4630 4220 6590

% meravling, olje- og belgvekst + 10 % + 17 % + 4 %

Meropptak kg N/ha + 12 + 13 + 8

ant felt 5 5 5

Felt der planterester er pløyd ned

Korn etter hvete m/soppbekj. Kg/ha 5210 6220 6850 4860

% meravling, olje- og belgvekst +28 % + 9 % + 11 % + 9 %

Meropptak kg N/ha +29 +15 +12 + 9

ant felt 4 3 10 8


BILDER FRA FORSØKSFELT

åkerbønne hvete erter



Ulike rotsystem

Effekten av røtter på jord og næringstilgang jobber vi med, resultatene er ikke klare ennå


Forsøk er forsøk –

finner vi igjen resultatene hos bonden?

Vi har hentet avlingsstatistikk fra norske gårdsbruk


Forsøk og statistiske data vil gi forskjellige svar

– Forsøk

– Sammenligninger under like betingelser

– Undersøker noen få faktorer

– Resultatene representative for større arealer?

– Maskinstørrelse?

– Lite data på hele vekstskifter, ofte bare forgrødeefekt

– Statistiske data

– Alt henger sammen med alt

– Distrikt/klima

– Jordart

– Arrondering

– Kompetanse

– Kornareal

– Må ha store datamengder


Data fra SSB, antall bruk, areal og avling

– Data for årene 2006 – 2016, 11 år

– Produsenter som har drevet hele perioden

– Valgte vekster utgjør minst 80 % av arealet i drift

– < 2 hest, 10 fjørfe, 2 sau eller geit og ingen storfe eller svin i grupper som ikke skal ha dyr

1. Bygg

2. Bygg og hvete

3. Bygg, hvete og havre

4. Korn + oljevekster

5. Korn + erter/åkerbønne

6. Korn + >50 daa med grønnsaker eller poteter

7. Korn og eng + storfe – ikke andre dyr

8. Korn + gris eller fjørfe


– En del driver med andre kombinasjoner, f.eks, frøavl, mindre areal av potet…

– 11-års snitt, - en del arealer er ikke med i begynnelsen av perioden fordi de går ut som egne driftsenheter i løpet av perioden. Disse arealene kan bli med etter hvert som leiejord på andre enheter

Presenterer data fra data fra Østfold, Vestfold og Akershus (området der vi dyrker vårraps)

– For de 3 fylkene utgjør utvalget 35 % av arealet av korn- og oljevekster på landsbasis, og 73 % av arealet i de 3 fylkene


% av kornarealet med ulike vekster i de ulike

vekstfølgene, 3 fylker, for årene 2006-2016




9 % av arealet er oljevekster




5 % av arealet er belgvekster + 3 % oljev.


Avlinger/relative avlinger ved ulike vekstfølger, 3 fylker,

gjennomsnitt for 11 år

Vekstfølge Bygg Havre Vårhvete Høsthvete Rug/ rughvete

Bygg, havre, hvete 3860 4080 3930 5270 5170

Korn + oljevekster 111 107 106 117 109

Korn + erter/åkerb. 106 100 113 110 110

Gj.snittKorn

4170

110

108

Gjennomsnitt for korn – et gjennomsnitt av et vekstskifte med f.eks. oljevekster ca hvert 10. årMeravling hvete – kanskje mer en förfruktsverdiHavre vil normalt ikke dyrkes etter «gode förfrukter» i praksis


Hvem har oljevekster og erter/åkerbønne i vekstskiftet?

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

1 - 90 daa 90 - 275 daa 275 - 450 daa 450 - 900 daa 900 - 1800 daa >1800 daa

% a

v ko

rn-o

g o

ljevk

star

eal

Andel av olje- og belgvekster på ulike bruksstørrelser i Østfold/Vestfold/Akershus

% av "kornarealet" med oljevekster, Ø,V,A % av "kornarealet" med erter/åkerbønne, Ø,V,A


NB! Dekar

Avling og bruksstørrelse

Avlingene øker med bruksstørrelse

De største bruka har mer allsidig vekstskifte

Hva skyldes hva?

Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019NB! Dekar

Oppsummering, effekt av förfrukter

– Årsvariasjonen er stor, fra ingen effekt til 20 - 30 %. I gjennomsnitt har en oppnådd en meravling rundt 10 % under praktiske forhold (med soppbekjemping etter behov og planterester igjen på jordet), noe høyere proteininnhold og kornstørrelse.

– I tillegg har en hatt noe bedre utnyttelse av fungicidene på grunn av at en kunne sette inn bekjempelsen noe seinere.


Förfruktsverdi

• Avling

• Kvalitet

– Hl-vekt

– Protein

• Redusert bruk av

innsatsmidler

Takk for oppmerksomheten!


noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk … · 2019-03-27 ·...

Documents