© CAPPELEN DAMM AS 2011

Forfatteren har fått støtte fra NFFO og Fritt Ord til å skrive denne boken.

ISBN 978-82-02-36254-6

1. utgave, 2. opplag 2012

Illustrasjoner: Kristian Hammerstad og Robin Snasen RengårdOmslagsdesign og sats: Robin Snasen Rengård

Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia, 2012

Fagkonsulent: Ivar Libæk

Foto:s. 6, 103, 108: Håkon Mosvold Larsen / Nobels Fredssenter

s. 8–9, 12, 20, 24, 41, 42, 47: The Nobel Foundations. 15, 18: Det svenske riksarkivet

s. 19: John Oxley Library, State Library of Queenslands. 21, 26–27, 29 (øverst), 35, 40, 43, 53, 57: The Nobel Foundation, Gabriel Hildebrand

s. 32: Carl Pietzners. 38: Kungliga biblioteket, Stockholm

s. 45: Gösta Flormans. 52: Det Norske Nobelinstitutt

s. 59: L. Shyamals. 61, 63, 77: Det norske Nobelinstitutt, Heidi Sofie Kvanvig

s. 66 (øverst): Ernest Rudes. 66 (nederst), 68-69: Ken Opprann

s. 70: plixi.coms. 71 (venstre): Grand Hotel

s. 72: © The Nobel Foundation 2010. Kunstner: Gro Fraas. Kalligraf: Inger Magnus. Fotoreproduksjon: Thomas Widerberg.

Bokbinder: Julius Johansen.s. 73: © The Nobel Foundation

s. 75: Det Hvite Hus / Pete Souzas. 77, 88: Deutsches Bundesarchiv

s. 79: Hans Jørn Storgaard Andersens. 84: Anders Beer Wilse

s. 83: Fridtjof Nansens. 95: Abernathy Family Photos

s. 96 (venstre): Marion S. Trikoskos. 99: Aftenposten

s. 104, 107: Den norske Burmakomités. 106: Scanpix

s. 110: Ulrich Stelzners. 111: Paul Mannix

s. 112, 115: Erlend Aas / Nobels Fredssenters. 116: Pete Souza, The Obama-Biden Transition Project

s. 119: Rick Scavettas. 129: Forum for utvikling og miljø

s. 130: Kjetil Rees. 138: Túrelio

s. 143: Inge Andersen / Nobels Fredssenter

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt

i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

5

Takk til:

Robin Snasen Rengård Kristian Baardsen

Ivar LibækØivind Stenersen

Asle SveenUlf Larsson

Det Norske NobelinstituttNobels Fredssenter

Den svenske Nobelstiftelsen Den norske Burmakomité

Skoleklasser ved Tveita og Trasop skoleOda Kringeland

Jon Ewo

Og sist, men viktigst, takk til min elskede Lars Ove.

Nobel_trykk_NY.indd 5 21.12.11 14.30

Dalai Lama på Nobels Fredssenter sammen med Nobelkomiteens sekretær Geir Lundestad.

7

Fredsprisen er den mest ærefulle pris et menneske eller en organisasjon kan få.

Når en ny vinner utropes, følger hele verden med. Alle vil vite hvem vinneren er, årets gullmedaljevinner i fredsarbeid.  Fredsprisen har blitt delt ut i over 100 år. Rundt 120 menn, kvinner og organisasjoner har mottatt Nobels fredspris. Ingen er like. Noen av vinnerne er forsiktige mennesker, andre høylytte, noen alvorlige, eller nesten sinte, mens andre igjen er fulle av humor og er lattermilde. De har arbeidet med forskjellige saker til forskjellige tider, og på forskjellige måter. Felles for dem alle er at de har arbeidet hardt, noen hele livet, for å gjøre verden fredeligere.

Historien om prisen startet da fredsprisens far, Alfred Nobel, ble født i Stockholm i 1833. Det hele begynte altså i Sverige, men fortsatte i Norge. Alfred bestemte at fredsprisen skulle deles ut av en norsk komité. I 1901 ble den første fredsprisen delt ut. En franskmann og en sveitser delte prisen. I dag finnes det fredsprisvinnere fra alle verdenshjørner.

Men hvorfor ble fredsprisen til? Og hvordan? For å finne ut av det, må vi tilbake til Stockholm for nesten 200 år siden.

Kapitel 1

FREDSPRISENS FAR

11

Lille Alfred sitter på sengekanten. Han kjenner etter. Ingen hodepine, ikke vondt i magen. Det er ikke

vanlig. Endelig kan han jobbe uforstyrret. Huset er stille, alle sover. Men i Alfreds hode er det full aktivitet. Hvorfor faller ting nedover? Hele dagen har han lurt. Tenkt og tenkt og nesten gitt opp. Han får øye på boka nederst i haugen på gulvet. Kan Isaac Newton gi ham noe svar? Han leser og prøver å forstå de voksne ordene. Gleden brer seg i kroppen hans. Han har tenkt riktig. Han har på egen hånd skjønt at det må ha noe med usynlige krefter å gjøre. Endelig kan han legge hodet på puta. Likevel er det noe som forstyrrer ham. Enda et spørsmål svirrer rundt i hodet. Hva skjer hvis han blander salpetersyreog saltsyre?

Slik var Alfred fra han var liten til han døde. Han kjente alltid etter om han hadde vondt noe sted, og var ofte i dårlig humør. Samtidig jobbet hodet på høygir. For Alfred var det alltid noe å lure på. Alltid et svar å finne.

EN gANSkE SPESiELL gutt

Nobel_trykk_NY.indd 11 21.12.11 14.30

12

Alfred Nobel ble født i Stockholm i 1833. Faren het Immanuel og var oppfinner, med

spesiell interesse for alt som smalt. Moren het Andriette. Han hadde tre brødre. Robert, Ludvig og yngstemann Emil.

De første ni årene av Alfreds liv bor familien i Stockholm i en stusslig bygård. De har lite mat, og problemer med å betale husleia. Da Alfred er ni år, begynner faren endelig å tjene penger, i Russland. Familien flytter inn i et hus i St. Petersburg med både tjenere og lysekroner.

famiLien nOBeL

13

Brødrene Nobel går ikke på skole, men har egne lærere. Faren ønsker at sønnene skal bli oppfinnere som ham

selv. Derfor står fysikk og kjemi på timeplanen. De må også lære språk og historie og lese viktige bøker. De skulle bli dannede mennesker som kunne snakke om viktige saker med viktige folk.

Professor Zinin underviser Nobel-brødrene i fysikk og kjemi. I fysikktimene lærer guttene om naturen, universet og hvordan usynlige krefter dytter og drar i alle ting.

I kjemitimene spretter Alfred rundt i laboratoriet blant reagensrør og flasker. Her føler han seg hjemme. Hvordan forandrer stoffer seg? Og hvordan kan nye stoffer med helt andre egenskaper dannes? Med skjelvende hender gjør han som Zinin sier. Han holder et rør med et pulver over en flamme. Vil det skifte farge, eller bli en klump? Alfreds hjerne er som en svamp. Som 17-åring kan han mer om fysikk og kjemi enn de fleste. Han snakker svensk, russisk, tysk, fransk og engelsk flytende.

Smarting

Alfreds lærer, Nikolay Zinin, var en kjent kjemiker.

14

Hadde du spurt Alfred hva han ville bli når han ble stor, hadde han hatt problemer

med å svare. «Oppfinner!» ville faren brølt fra arbeidsrommet sitt. Men Alfred hadde nok hvisket: «Jeg tenker også litt på å bli dikter.»

Alfred ønsker å følge i farens fotspor, men er litt i tvil. Han er glad i å skrive. Derfor lurer han på om han vil bli dikter. Han rabler ord på ord, og leser voksne bøker for å lære å skrive som de store dikterne. Som 17-åring blir Alfred sendt ut i verden alene. I Paris får han enda mer undervisning i kjemi. Han reiser også til andre land i Europa, og til og med til Amerika. Da han kommer hjem, har han bestemt seg. Han vil bli oppfinner.

aLfredS drØmmer

Alfred elsket å skrive. Han skrev dikt og skuespill. Men han var en

langt bedre oppfinner enn forfatter.